27.04.2013 Views

Moderne skip - WWF

Moderne skip - WWF

Moderne skip - WWF

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet<br />

<strong>Moderne</strong> <strong>skip</strong><br />

1. uTgave - Mai 2008<br />

StyringSSyStemer: BallaStvann: gaSSdrevet laSteSkip:<br />

Optimal belastning<br />

forlenger levetid<br />

Med 400 <strong>skip</strong><br />

og borerigger i bestilling<br />

som blir levert over de<br />

neste tre årene, vil det<br />

være behov for 9 000<br />

nye sjøfolk innen få år.<br />

vi ønsker å rekruttere så<br />

mange som<br />

mulig fra norge.<br />

Jørn Th Prangerød, daglig<br />

leder MariTiMT ForuM.<br />

vedlikeHOld:<br />

a<br />

til B,<br />

via C?<br />

dårlig vær og<br />

sterk strøm<br />

fører til økt<br />

drivstofforbruk.<br />

direktekontakt<br />

mellom <strong>skip</strong> og<br />

meteorologer gjør<br />

det mulig å spare<br />

miljøet og kutte<br />

kostnader.<br />

ANNONSE<br />

gass gir<br />

elektrisk<br />

fremdrift<br />

Les mer side 8<br />

A Win-Win Solution.<br />

More on page 3.<br />

Rensing<br />

uten kjemikalier<br />

Betydelig<br />

miljøgevinst<br />

Les mer side 13 Les mer side 11 Les mer side 16 - 17<br />

Les mer<br />

side 6<br />

Les mer side 4<br />

Grønt lyn<br />

eartHraCe: konseptfartøyet earthrace setter<br />

verdensrekord for miljøet. målet er å seile rundt jorden på<br />

60 dager, for å vise at innovativ teknologi er fremtidens<br />

løsning, også for maritim bransje. i sommer kommer<br />

fartøyet til arendal.<br />

Les mer side 10-11<br />

ANNONSE


Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

Utfordringer ” Nesten<br />

Blått som havet...<br />

”Den mest miljøvennlige transportformen”, sier <strong>skip</strong>sfartsnæringen,<br />

og slår seg på brystet. Joda, det er riktig,<br />

det. - Sammenlignet med de fleste andre måter å transportere<br />

gods og varer på, kommer <strong>skip</strong> godt ut på grunn<br />

av frakt i store volum. Men det betyr ikke at <strong>skip</strong>sfart er<br />

miljøvennlig.<br />

For hvordan står det til med alt det blå på globusen? Fortsatt<br />

blått og fint? Eller kan det være riktig at havene og<br />

det som lever der, ikke er så friskt som det burde?<br />

Nesten halvparten av planetens blå områder er svært påvirket<br />

av menneskelig aktivitet, viser en studie publisert i det vitenskaplige<br />

magasinet Science. Forskere fra en rekke universiteter,<br />

organisasjoner og statlige instanser har laget en oversikt<br />

over menneskets innvirkning på havet, og sammenfattet ulike<br />

påvirkninger på marine økosystemer. Norskekysten og Nordsjøen<br />

er blant de områdene på kloden som er aller mest påvirket<br />

av menneskelig aktivitet. (Kilde: Stanford University,<br />

February 15 2008, ScienceDaily)<br />

FNs sjøfartsorganisasjon, IMO (International Maritime Organization)<br />

fastslår at de største truslene mot havmiljøet er<br />

forurensing, fremmede arter, overfiske og klimaendringer.<br />

Skipsfart bidrar til å øke truslene på alle disse områdene.<br />

Skipsfart har betydelig negativ påvirkning på det marine<br />

miljø gjennom drifts- og uhellsutslipp av olje og andre kjemikalier,<br />

spredning av fremmede arter via ballastvann og skrog,<br />

miljøgifter i bunnstoff, dumping av kloakk og søppel, og fra<br />

utslipp av klimagasser. Skipsfart bidrar også til overfiske gjennom<br />

deltakelse i transportkjeden av ulovlig fisk.<br />

De skremmende konse-<br />

10 prosent fartsreduksjon kan<br />

redusere utslippene av CO 2 med<br />

hele 23 prosent.<br />

kvensene vi står overfor<br />

som følge av klimaendringer<br />

og en varmere klode er<br />

etterhvert blitt allmennkunnskap.<br />

Men det er ikke<br />

bare atmosfæren som har problemer med å ta unna utslippene<br />

av klimagasser. Havet tar imot store mengder CO 2 , men på<br />

grunn av den store konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren er<br />

også havets evne til å ta imot redusert. Noe av dette omdannes<br />

til karbonsyre, og fører til surt hav. Det er dårlig nytt for alt<br />

liv som er avhengig av å danne skall og skjell, og kan få store<br />

konsekvenser for hele økosystemer i havet.<br />

Tank<strong>skip</strong>sorganisasjonen Intertanko anslår at CO 2 utslippene<br />

fra internasjonal <strong>skip</strong>sfart kommer fra et forbruk av<br />

fossile brennstoff på 1.200 millioner tonn årlig. Det tilsvarer<br />

mellom 3,5-5 prosent av globale CO 2 utslipp. I tillegg kom-<br />

An international digital marketplace<br />

for maritime information<br />

We provide the world’s leading channel for collecting<br />

and storing chart data, checking its quality and transmitting<br />

the information to users.<br />

halvparten av planetens blå områder<br />

er svært påvirket av menneskelig aktivitet ...<br />

mer selvsagt utslippene fra nasjonal innenriks <strong>skip</strong>sfart, ferger,<br />

fritidsbåter og fiskefartøy. Utslippene av partikler bidrar også<br />

til global oppvarming: sot, for eksempel, samles på is og snø,<br />

og reduserer refleksjonen av solstråler fra jorda. Skip slipper<br />

også ut mange andre gasser, og står for 14 prosent av de globale<br />

utslippene av nitrogenoksid, (NO x ) og 16 prosent av de<br />

globale svovelutslippene. Svovelutslipp til luft gir helseskader<br />

og bidrar til miljøskader som følge av forsuring av jordsmonn<br />

og overflatevann. Nitrogenoksid bidrar til sur nedbør og helseskadelig<br />

partikkelforurensing.<br />

I følge beregninger fra Det Norske Veritas er det fullt mulig<br />

å redusere CO 2 -utslippene fra <strong>skip</strong> betydelig og til og med<br />

veldig raskt. 10 prosent fartsreduksjon kan redusere utslippene<br />

av CO 2 med hele 23 prosent. I tillegg kan optimal skrogform og<br />

bedre framdriftssystemer bidra med 17-28 prosent reduksjon<br />

av CO 2 –utslipp. (Kilde: DNV Paper Series 2007-P004). Så hva<br />

venter dere på?<br />

Til alle dere flinke rederier, verft, utstyrsleverandører og petter-smart´er.<br />

Her er 14 utfordringer dere må løse, slik at dere<br />

blir grønne og havet blir blått:<br />

• Null utslipp til sjø; ikke søppel, kloakk, miljøgifter, urenset<br />

ballastvann, last eller bunkers<br />

• Minimerte utslipp til luft<br />

• Ingen tung bunkersolje<br />

• Planlegg rutene med hensyn til miljøsårbarhet<br />

• Optimalt fart i forhold til utslipp til luft<br />

• Ballastvannrensing ombord<br />

• Miljøvennlig skrogmaling<br />

• ”Selv-hjelp”-utstyr ombord for mindre oljesøl<br />

• Mannskapene må ha kunnskap om havmiljø og<br />

miljøpåvirkningen fra <strong>skip</strong>ets aktivitet<br />

• Skip med fart i polare strøk må ha isklasse<br />

• Miljø i fokus fra ”vugge til grav”<br />

• Dokumenter miljøpåvirkning og tiltak for å hindre<br />

miljøskade<br />

• Bidra til strenge krav<br />

• Vær bedre enn dere må!<br />

Skipsfartsrådgiver i <strong>WWF</strong><br />

Anne-Beth skrede<br />

YOUR DIGITAL MARITIME CHANNEL<br />

We succeed if you succeed<br />

Betong<br />

1. utgave mai 2008<br />

Adm. dir: Ståle Husby<br />

Redaksjonssjef:<br />

Petter T. Stocke-Nicolaisen<br />

Mai 2008<br />

Vi hjelper våre lesere til å lykkes<br />

Salgssjef: Theodor Sandegren<br />

Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke<br />

Design: anette lillestrand, Pion<br />

Prosjektleder for utgivelsen:<br />

henrik Sjølie<br />

Telefon: 22 59 30 22<br />

e-post:henrik.sjolie<br />

@mediaplanet.com<br />

distribuert med<br />

dagens næringsliv, mai 2008<br />

Trykk: dagblad-Trykk<br />

Mediaplanet er europas fremste<br />

leverandør av temaaviser<br />

i dags- og næringspresse.<br />

vi produserer både<br />

forbruker- og forretningsaviser.<br />

Telefon:<br />

22 59 30 25<br />

Faks: 22 59 30 01<br />

e-post:<br />

info.no@mediaplanet.com<br />

www.mediaplanet.no<br />

Vil du vise hva du er god for?<br />

Sjekk karriéremulighetene i norges<br />

mest innovative mediehus.<br />

www.mediaplanet.no/karriere<br />

www.ecc.as


Mai 2008<br />

www.sundheim-madison.no Photo: Harald Valderhaug, Channel Photography<br />

www.sundheim-madison.no Photo: Harald Valderhaug, Channel Photography<br />

www.abb.com/marine<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet<br />

A Win-Win Solution.<br />

Good for the environment.<br />

Good for the bottom line.<br />

With fuel prices and environmental demands<br />

at an all-time high, electric propulsion is now<br />

more attractive than ever before. Offering high<br />

fuel efficiency and low emissions, electric<br />

propulsion is today the technology of choice for an increasing<br />

number of vessel types, including LNGCarriers, Offshore Vessels,<br />

Icegoing Vessels, Cruise Ships, Ferries and Mega Yachts. ABB is the<br />

frontrunner in electric propulsion and is dedicated to creating<br />

more competitive, safer and cleaner vessel operations for our<br />

customers. Visit us at www.abb.com/marine<br />

Power and productivity<br />

for a better world TM


Stadig flere redere ønsker grønn profil<br />

gass og strøm<br />

driver Lng-<strong>skip</strong><br />

<strong>Moderne</strong> LNG-transport er blitt miljøvennlig. Skipene seiler på verdenshavene<br />

uten særlige utslipp av miljøgasser til vann og luft. Gass har erstattet tungolje<br />

som drivstoff.<br />

per LArs TonsTAd<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

<strong>Moderne</strong> LNG-transport er<br />

blitt miljøvennlig. Skipene<br />

seiler på verdenshavene<br />

uten særlige utslipp av miljøgasser<br />

til vann og luft. Gass har<br />

erstattet tungolje som drivstoff.<br />

Skrekkbildet for mange er gedigne<br />

tankbåter som forliser i sårbare<br />

områder med rikt fiske og variert<br />

dyreliv. Bilder av seig tungolje som<br />

dreper marint liv og skitner til vakker<br />

natur opprører folk.<br />

Den nye generasjonen LNG-<strong>skip</strong><br />

har en motorteknologi som møter<br />

dagens krav til minimale utslipp<br />

og lav risiko for forurensning ved<br />

ulykker.<br />

– Motorene kan både gå på tungolje<br />

og gass og produsere strøm til et<br />

elektrisk anlegg som driver propellene.<br />

I dag er prisen på olje høy, og<br />

de fleste vil velge gass som drivstoff.<br />

Rederne ønsker også å ha en positiv<br />

miljøprofil, sier teknisk leder Jan-<br />

Fredrik Hansen i den marine avdelingen<br />

i selskapet ABB. ABB leverte<br />

det første elektriske fremdriftsanlegget<br />

(dual fuel) til Gaz de France<br />

i 2003, og nå velger også norske redere<br />

denne modellen.<br />

Økt lng-produksjon LNG-<strong>skip</strong>ene<br />

frakter nedkjølt naturgass til kunder<br />

over hele verden. Rundt 150<br />

fartøyer er i drift. Produksjonen av<br />

LNG vil øke fra 110 millioner tonn i<br />

året til rundt 200 millioner tonn, og<br />

det vil være behov for mer enn 80<br />

nye LNG-fartøyer. Naturgass er en<br />

viktig energikilde, men mange av<br />

reservoarene ligger i avsides områder<br />

hvor transport gjennom rørledninger<br />

er umulig.<br />

Den første generasjonen av LNG<strong>skip</strong><br />

nærmer seg 25–30 år, og vil bli<br />

faset ut i løpet av kort tid. Ordrer<br />

på nybygg gjøres på løpende bånd,<br />

og nå er det motorer som kan gå på<br />

gass som er etterspurt.<br />

Skipsverftene leverer nå denne<br />

teknologien, som etter hvert er blitt<br />

like rimelig som tradisjonelle motorer<br />

drevet av dampturbiner og en<br />

blanding av tungolje og avgasser.<br />

Virkningsgraden på disse motorene<br />

har ligget på under 30 prosent.<br />

I dag er prisen på olje høy, og de fleste vil velge gass<br />

som drivstoff. Rederne ønsker også å ha en positiv<br />

miljøprofil...<br />

JAN-FrEdrik HANSEN, tEkNiSk lEdEr, MAriN AvdEliNg ABB<br />

Den nye teknologien oppnår en<br />

effekt på rundt 42 prosent. Det har<br />

også vist seg at <strong>skip</strong>ene er enklere<br />

å manøvrere, og farlige situasjoner<br />

kan lettere unngås når de går på<br />

gass- og elektromotorer. ABB har<br />

utviklet løsningen ved å kombinere<br />

egen unik teknologi med etablerte<br />

systemer på markedet.<br />

Små kraftverk Gassmotorene er<br />

følsomme for lastvariasjoner. Kraften<br />

kan ikke overføres direkte til<br />

propellene. Om bord i <strong>skip</strong>ene står<br />

et aggregat som generer strøm til<br />

fremdriften; egentlig er det et lite<br />

kraftverk som driver fartøyene.<br />

Kraftbehovet er 25–30 MW. Skipene<br />

holder en fart på 20 knop, og det<br />

er avgjørende for både lønnsomhet<br />

og logistikk at rutetider overholdes.<br />

– Det er stor trafikk på terminalene,<br />

lagringskapasiteten er begrenset<br />

og kundene skal ha gassen<br />

til avtalt tid. Pålitelighet er viktig.<br />

Det tok noe tid før den nye teknologien<br />

fikk gjennomslag, fordi rederne<br />

tvilte på påliteligheten. Nå er<br />

den ryddet unna, fremholder Jan-<br />

Fredrik Hansen.<br />

Mange av LNG-<strong>skip</strong>ene chartres<br />

for perioder på 25–30 år. Stabil forsyning<br />

er alfa og omega.<br />

Ønsker fleksibel teknologi Fem<br />

LNG-<strong>skip</strong> drives i dag av dual fuelmotorer,<br />

mens ca. 30 til er under<br />

Jan-Fredrik hansen,<br />

teknisk leder, Marin<br />

avdeling aBB.<br />

bygging. Teknologien er også mindre<br />

plasskrevende enn tradisjonelle<br />

motorer, slik at tankene for lagring<br />

av gass kan utvides. Det gir enda<br />

bedre økonomi for rederne.<br />

Hansen tror at rederne fortsatt<br />

Mai 2008<br />

lng-<strong>skip</strong>ene frakter nedkjølt naturgass til kunder over hele verden. rundt 150<br />

fartøyer er i drift.<br />

vil ønske en fleksibel teknologi, og<br />

ikke låse seg til gassdrift som eneste<br />

alternativ.<br />

– Utslippet av CO 2 blir kraftig<br />

redusert ved gassdrift, fordi innholdet<br />

av karbon er mindre i gass


Mai 2008<br />

enn i olje. Videre reduseres<br />

utslipp av nitrogen- og<br />

svovelgasser. I tillegg til miljøgevinsten,<br />

går også kostnadene<br />

til drivstoff ned fordi forbruket<br />

er mindre. Rederne er en konservativ<br />

gruppe, og det har tatt tid<br />

å vinne gehør for ny teknologi.<br />

Men nå erfarer mange at dette er<br />

fremtidens løsning. Ikke minst er<br />

det viktig at <strong>skip</strong>sverftene tilbyr<br />

tvers kommunikasjon<br />

en slik design på<br />

konkurransedyktige vilkår, påpeker<br />

Hansen.<br />

Supply<strong>skip</strong> med lng-tank – Er<br />

dette en teknologi som også kan<br />

overføres til annen <strong>skip</strong>sfart?<br />

– Elektrisk fremdrift av <strong>skip</strong> er<br />

ikke noe nytt. De fleste cruisefartøyer<br />

drives av elektromotorer.<br />

På Vestlandet er det også noen få<br />

supply<strong>skip</strong> med gassmotorer. De<br />

har en LNG-tank i fartøyet, og går<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet<br />

til land og fyller<br />

gass som drivstoff. Men ordinære<br />

frakt- og tankbåter vil nok fortsatt<br />

kjøre vanlig dieselmotor rett på<br />

propellen. De vil ikke ha så mye å<br />

tjene på å gå over til gass, bortsett<br />

fra miljøgevinsten, sier Hansen.<br />

Han tror at dagens teknologi<br />

er fremtidsrettet og godt utviklet.<br />

En standard er satt, og markedet<br />

har gitt positiv respons. Men forbedringer<br />

vil nok komme gradvis,<br />

og da er det snakk om at virkningsgraden<br />

vil gå opp med noen<br />

få prosent.<br />

Arendal 18. - 20. juli 2008<br />

Maling gir<br />

mindre forbruk<br />

av drivstoff<br />

Eksempel på uttesing av nye malingstyper iht nye regler. Ytterst til venstre gammel malingstype, mot høyre fire<br />

alternative malingtyper.<br />

FOtO: MAriNtEk<br />

per LArs TonsTAd<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

Skip kan nå behandles med<br />

kjemikalier som hindrer<br />

at vekster setter seg fast på<br />

skroget. Stoffet gjør også at vannmotstanden<br />

minker. Det gjør at forbruket<br />

av drivstoff blir mindre.<br />

Tidligere ble det brukt en type<br />

maling som inneholdt tungmetaller.<br />

Den var effektiv mot begroing,<br />

men også miljøfarlig. Derfor er den<br />

nå forbudt, og bransjen må utvikle<br />

alternativ behandling.<br />

– Begroing på <strong>skip</strong>ene er et stort<br />

problem. Når skroget er fullt av<br />

vekster, må <strong>skip</strong>et bruke mer drivstoff<br />

for å holde farten oppe. Hvert<br />

andre år kan det kanskje gå i dokk<br />

for å bli vasket rent, men dette er<br />

en tungvint og kostbar prosess,<br />

sier Kourosh Koushan, som leder<br />

avdelingen for <strong>skip</strong>steknologi ved<br />

MARINTEK.<br />

ny maling utvikles Han antyder at<br />

energiforbruket kan øke med mer<br />

enn 10 prosent når <strong>skip</strong>ssidene og<br />

baugen er begrodd. Mange selskaper<br />

utvikler nå ulike stoffer som<br />

skal være effektive mot begroing<br />

og samtidig minske friksjonen<br />

mellom skrog og vann.<br />

– Vi får ofte henvendelser fra<br />

selskaper som ønsker at vi skal<br />

teste produktene deres. Ikke alle<br />

stoffene er like effektive. Men det<br />

skjer en stor utvikling på dette<br />

området nå, sier Koushan.<br />

Han opplyser at også malingsprodusenter<br />

nå utvikler spesialmaling<br />

som skal hindre begroing<br />

på <strong>skip</strong>.<br />

– Det er opplagt et marked for<br />

slike produkter. Skip kan ikke gå<br />

i dokk for rengjøring for ofte,<br />

for det koster for mye. Derfor er<br />

bransjen på utkikk etter stoffer<br />

som enkelt kan forhindre at vekster<br />

gror fast på <strong>skip</strong>ssidene, sier<br />

Kourosh Koushan.<br />

Velkommen til Europas råeste offshore båtrace!<br />

www.ngpoffshore.com<br />

FOtO: ABB


Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

Innsatsen for å øke rekrutteringen til den maritime<br />

næringen gir resultater. Søknadene til maritim utdanning<br />

viser en sterkt økende tendens med 62 %<br />

flere søkere til høgskolene, og 35 % økning i søkningen<br />

til videregående skoler med maritime fag.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

maritime næringen<br />

har snudd en negativ<br />

-Den<br />

trend, og vi må fortsette<br />

på den veien, samtidig som vi<br />

sørger for at utdanningssystemet<br />

holder kompetansenivået oppe, sier<br />

Jørn Prangerød, daglig leder i Maritimt<br />

forum.<br />

Maritimt Forum har satt i gang<br />

kampanjen ”Ikke for alle – en utdanning<br />

du kommer langt med”<br />

for å snu en negativ spiral og øke<br />

rekrutteringen til maritim utdanning.<br />

Næringen står sammen om<br />

å rekruttere flere sjøfolk, da denne<br />

kompetansen også er nødvendig og<br />

etterspurt på land.<br />

Stort behov – Med 400 <strong>skip</strong> og borerigger<br />

i bestilling som blir levert<br />

over de neste tre årene, vil det være<br />

behov for 9 000 nye sjøfolk innen få<br />

år. Vi ønsker å rekruttere så mange<br />

som mulig fra Norge, vel vitende om<br />

at den internasjonale konkurransen<br />

om sjøfolk også er stor, sier Prangerød.<br />

For å lykkes i dette forehavendet,<br />

har innsatsen blitt konsentrert<br />

rundt ungdom. Det er når valget om<br />

en videre utdanningsvei skal tas at<br />

næringen må sette inn støtet.<br />

Life-saving Cranes Fenders Fi-Fi units Service<br />

Phone : +47 53 46 47 50<br />

P.O.Box 144, NO-5480 Husnes<br />

Norway<br />

E-mail: noreq@noreq.no<br />

www.noreq.no<br />

We succeed if you succeed<br />

Mai 2008<br />

Økt behov for rekruttering<br />

norges rederiforbund har etablert et traineprogram som retter seg mot høgskoleutdannede. nyansatte i ulike maritime virksomheter deltar i en 2-årig ordning der de blant annet møtes, bytter jobber og deler<br />

kunnskap og erfaringer for å oppnå bredest mulig erfaringsgrunnlag fra den maritime næringen.<br />

Jørn Prangerød, daglig<br />

leder i Maritimt<br />

forum.<br />

kampanjen – Vi har ønsket å vise<br />

hvilke muligheter som finnes innen<br />

maritim sektor. Næringen har derfor<br />

lagt opp til en aktiv tilstedeværelse<br />

ute i skolene for å informere og få<br />

ungdom til å besøke nettsiden til<br />

kampanjen for å vurdere om dette<br />

kan være noe for dem. Økningen i<br />

søknader viser at kampanjen har effekt,<br />

sier Prangerød.<br />

traineeordning Norges Rederiforbund<br />

har etablert et traineprogram<br />

som retter seg mot høgskoleutdannede.<br />

Nyansatte i ulike maritime<br />

virksomheter deltar i en 2-årig<br />

ordning der de blant annet møtes,<br />

bytter jobber og deler kunnskap<br />

og erfaringer for å oppnå bredest<br />

mulig erfaringsgrunnlag fra den<br />

maritime næringen.<br />

– Dette er en måte å sørge for å<br />

utvikle og opprettholde kunnskap<br />

innen hele næringsklyngen, mener<br />

Prangerød.<br />

kompetanse siden vikingtiden<br />

– Norge er den femte største sjøfartsnasjonen<br />

i verden. Vi er en moderne<br />

og høyteknologisk næring, og<br />

– Med 400 <strong>skip</strong> og borerigger i bestilling som blir<br />

levert over de neste tre årene, vil det være<br />

behov for 9 000 nye sjøfolk innen få år.<br />

dette er det viktig at vi både ivaretar<br />

med stadig kompetanseutvikling,<br />

men også at vi viser ungdommen at<br />

norsk maritim næring er noe å være<br />

stolt av, mener Prangerød.<br />

Norge møter konkurranse fra<br />

andre sjøfartsnasjoner som ønsker<br />

å kopiere Norges kompetanse uten<br />

helt å klare det.<br />

– Her ligger det generasjoner<br />

med kompetanse som de ikke har,<br />

JørN PrANgErød, dAglig lEdEr i MAritiMt FOruM.<br />

og som ikke kan kopieres over natta.<br />

Det er genuint i Norge at vi har<br />

høy kompetanse i alle ledd i verdikjeden,<br />

og at vi har alt, rederier,<br />

sjøfolk, verft, utstyr og verdensledende<br />

maritime tjenesteleverandører,<br />

Men dette må vi hele tiden<br />

sørge for å ivareta og videreutvikle.<br />

Da trenger vi ungdommen på laget,<br />

avslutter Prangerød.


Mai 2008<br />

siemens.no/marine<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet<br />

Kan et <strong>skip</strong> gå lengere om vi<br />

reduserer drivstofforbruket?<br />

Godt spørsmål. Lavere drivstofforbruk, redusert forurensning, mindre støy og vibrasjon<br />

samt større pålitelighet er utfordringer vi har løst, men <strong>skip</strong>snæringens visjon om nullutslipp<br />

utfordrer oss videre. I Siemens tror vi de gode løsningene starter med de gode spørsmålene<br />

og vår sterkeste drivkraft er lysten til å besvare de vanskelige spørsmålene med blant annet<br />

ny og forbedret teknologi. Siemens er ledende innen utvikling av dieselelektriske fremdriftsanlegg,<br />

integrert automasjon, thruster og propellstyring for <strong>skip</strong>.<br />

Som medlem i KystPatruljen Total<br />

er det alltid hjelp å få<br />

Medlemsfordeler:<br />

Assistanse på sjøen og i uthavn (i Norge og Sverige)<br />

<br />

<br />

<br />

Slep til nærmeste havn med veiforbindelse<br />

Assistanse ved driftsstans<br />

Dykkerassistanse ved driftsstans<br />

Assistanse mens du er i havn (i Norge, Sverige og Danmark)<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Starthjelp<br />

Pumping<br />

Nødfylling av drivstoff<br />

Hjemtransport av mannskap ved havari (inntil 7.500 kr)<br />

Ekspresslevering av deler og rekvisita i hele Norge<br />

Dykking utenom driftstans til medlemstakst<br />

Nyhet! I år får du totalrabatt på dine forsikringer hos If<br />

som medlem i KystPatruljen<br />

Motta 5. utgave av den 670 sider store havne guiden<br />

”Ferie og fritidshavner” med 600 norske, 75 svenske<br />

og 12 danske havneskisser.<br />

Meld deg inn på www.redningsselskapet.no/medlem<br />

eller ring 815 33 555


Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

Skipsaksjer opp<br />

per LArs TonsTAd<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

I<br />

dagens <strong>skip</strong>sfart har meteorologene<br />

et avgjørende ord<br />

når seilingsruter bestemmes.<br />

”Weather routing” tilbyr kapteiner<br />

og redere kontinuerlig rapportering<br />

om værprognoser og<br />

strømstatus, noe som gir det beste<br />

grunnlaget for å avgjøre hvor <strong>skip</strong>ene<br />

bør sette kursen. Det er ikke<br />

bare å se på kartet og peke ut den<br />

korteste kursen fra havn til havn.<br />

– Det er viktig å kunne sette en<br />

riktig hastighet, og holde den helt<br />

frem til anløpshavnen. Da er vi<br />

avhengige av stabilt og forutsigbart<br />

vær. I dag er det viktig å holde<br />

bunkersutgifter og utslipp nede,<br />

Shippingbørsen International<br />

Maritime Exchange opplever<br />

gode tider. I april omsatte børsen<br />

for hele fem milliarder dollar mer<br />

enn i samme måned i fjor. Handelen<br />

endte på 1,8 milliarder kroner.<br />

De gode tidene følges opp med<br />

stigende ratenivå. Bulkratene har<br />

steget kraftig i vår og krysset 10.000merket,<br />

melder Hegnar Online.<br />

Vær og strøm avgjør ofte <strong>skip</strong>sruter<br />

Vær og havstrømmer avgjør ofte hvilken rute et<br />

<strong>skip</strong> velger mellom de store verdenshavner. Den<br />

korteste veien mellom A og B er ikke alltid den billigste<br />

og mest fornuftige.<br />

påpeker Geir Fagerheim, leder for<br />

fleet management i rederiet Wilh.<br />

Wilhelmsens deleide datterselskap<br />

Wallenius Wilhelmsen Logistics.<br />

Rederiet har en flåte på 65 <strong>skip</strong><br />

som seiler mellom kontinentene.<br />

Høy presisjon Opp gjennom tidene<br />

har vær alltid påvirket ferdselen til<br />

havs. Tidligere tiders seilende lærte<br />

seg å tolke værtegn. Så kom mer<br />

eller mindre treffsikre værmeldinger.<br />

Britene utviklet på 1800-tallet<br />

de klassiske strømkartene, som<br />

lenge var gode hjelpemidler i navigeringen.<br />

I vår tid tilbyr en rekke selskaper<br />

meteorologitjenester og anbefaler<br />

seilingsruter på et kvalifisert<br />

grunnlag. Kvaliteten er blitt svært<br />

We succeed if you succeed<br />

Mai 2008<br />

Dyrt å seile korteste vei<br />

– Skipet gjør en mest økonomisk reise hvis det kan<br />

holde en bestemt fart, og ikke tvinges til å regulere<br />

farten ut fra skiftende vær og strømforhold.<br />

gEir FAgErHEiM, lEdEr FOr FlEEt MANAgEMENt, WAllENiuS WilHElMSEN lOgiSticS.<br />

Selger og kjøper<br />

Rederiet Odfjell har solgt det<br />

eldre kjemikalietank<strong>skip</strong>et<br />

”Bow Maastad” med en gevinst<br />

på tre millioner dollar. Samtidig<br />

setter rederiet to ny <strong>skip</strong> i drift,<br />

33.000 tonn-tankeren ”Bow Kiso” og<br />

19.900 tonn-tankeren ”Bow Cape”.<br />

Odfjell hadde økning av omsetning<br />

i første kvartal 2008, men forventningene<br />

i markedet var større<br />

god; 10-dagersvarslene har en høy<br />

presisjon, selv om de ennå er mest<br />

treffsikre de første dagene.<br />

Tettheten av observasjonspostert<br />

er blitt mye, mye større enn<br />

for få år siden. Overvåkningen er<br />

global. Regnekraften som behandler<br />

dataene har økt dramatisk. Til<br />

sammen gir det en rask og effektiv<br />

tjeneste, som rederiene i dag er<br />

avhengige av for å legge opp en<br />

økonomisk drift. Ofte bestemmes<br />

seilingsruten gjennom en dialog<br />

mellom kaptein og meteorolog.<br />

mye å spare Fagerheim forteller<br />

at det er mye å hente på å velge<br />

en rute som gir optimal fremdrift<br />

i forhold til bunkersbruk. Bare den<br />

stigende prisen på drivstoff tvinger<br />

frem en mer rasjonell drift enn<br />

tidligere.<br />

– Her snakker vi om innsparing<br />

på 5–7 prosent. Men det er vanskelig<br />

å måle besparelsen, fordi<br />

forholdene alltid skifter og aldri<br />

er helt sammenlignbare. Været er<br />

dynamisk, <strong>skip</strong> og last er ulik, personalets<br />

kvalifikasjoner og kapteinens<br />

erfaringer vil spille inn,<br />

fremholder Geir Fagerheim.<br />

Wilhelmsen handler værtjeneste<br />

fra en bestemt leverandør, og tjenesten<br />

er en integrert del av hele<br />

enn det selskapet klarte å innfri.<br />

Resultat før skatt var på ni millioner<br />

dollar, mens det var forventet 21 millioner.<br />

Sevan er også et selskap som er<br />

inne i en dårlig periode. Kvartalsregnskapet<br />

ble gjort opp med et resultat<br />

før skatt på minus 51 millioner<br />

dollar, mot minus 20,8 millioner<br />

dollar i fjor. Styret i selskapet me-<br />

flåtestyringen. I tillegg til at kapteiner<br />

gjør daglig nytte av tjenesten,<br />

lastes det automatisk ned data<br />

som gir operatører på land full<br />

oversikt over flåten og seilingsdagen.<br />

Trender registreres, søster<strong>skip</strong><br />

sammenlignes.<br />

mer ekstremvær – Skipet gjør en<br />

mest økonomisk reise hvis det<br />

kan holde en bestemt fart, og ikke<br />

tvinges til å regulere farten ut fra<br />

skiftende vær og strømforhold.<br />

Det nytter heller ikke å planlegge<br />

at en skal samle opp tid underveis.<br />

Vi må kunne stole på at vi<br />

skal ankomme på et gitt tidspunkt.<br />

Dagens kunder er også miljø- og<br />

samfunnsbevisste, og stiller krav<br />

om at utslippene må være så små<br />

som mulig, forteller Fagerheim.<br />

”Weather routing” blir også<br />

viktigere etter hvert som klimaet<br />

ner likevel fundamentet for driften<br />

er godt. Oljeprisene er høye, det er<br />

forventet et høyt aktivitetsnivå og<br />

flere kontrakter er forventet inngått<br />

i 2008. Styret ser derfor for seg en videre<br />

ekspansjon.<br />

det er ikke bare å se på kartet og peke ut den korteste kursen fra havn til havn.<br />

en rekke selskaper tilbyr meteorologitjenester og anbefaler seilingsruter på et<br />

kvalifisert grunnlag.<br />

FOtO: WAllENiuS WilHElMSEN lOgiSticS<br />

geir Fagerheim, leder, fleet<br />

management, Wallenius<br />

Wilhelmsen logistics.<br />

Skjermbilde av weatherroutingsystemet.<br />

ser ut til å endres. Det varsles mer<br />

ekstremvær i noen regioner, og<br />

i Nord-Atlanteren legger kraftige<br />

lavtrykk seg i kø fra høst til<br />

vår. Slike forhold er krevende for<br />

<strong>skip</strong>sførerne, og det er avgjørende<br />

at de har troverdige værrapporter<br />

som gjør det mulig å velge en rute<br />

som ikke forsinker ferden og samtidig<br />

holder utgifter og utslipp på<br />

et så lavt nivå som mulig.<br />

– Den meteorologiske tjenesten<br />

har gjort store fremskritt de<br />

siste fem årene. Fremover vil nok<br />

regnemaskinene bli enda kraftigere,<br />

slik at mengden av data<br />

og observasjoner kan behandles<br />

raskere og gi enda mer pålitelig<br />

informasjon. Når vær og klima<br />

endres, er heller ikke den enkelte<br />

kapteins erfaringer like relevant<br />

lenger, sier Geir Fagerheim.


Mai 2008<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet<br />

“After we converted<br />

to Jotun SeaQuantum,<br />

the speed increased<br />

and fuel consumption<br />

reduced”<br />

Customer statement<br />

the ultimate fuel saver<br />

Jotun A/S P.O. Box 2021, N-3248 Sandefjord, Norway tel:+47 33 45 70 00 fax:+47 33 45 79 00<br />

www.jotun.com


10 Mai 2008<br />

earthrace krysser verdenshavene på biodiesel<br />

Miljøsensasjon til<br />

båtrace i Arendal!<br />

Klarer denne båten å dra jorden rundt på 60 dager? et spektakulært syn og en miljøsensasjon er den i alle fall.<br />

Superraske Earthrace<br />

er en miljøsensasjon til<br />

havs! Båten pløyer bølgene<br />

på biodiesel, og er<br />

helt karbonnøytral. Og i<br />

sommer kommer den til<br />

Arendal.<br />

per LArs TonsTAd<br />

Demanding applications?<br />

We’ve seen them all.<br />

With a drive system from Hägglunds, you get compact,<br />

durable power - extremely well suited for heavy duty installations<br />

at sea. A full range of rugged motor types and wide<br />

range of accessories all with outstanding power capacity our<br />

offer takes you to new levels of productivity especially in<br />

deep sea applications. Let us know your demands.<br />

Hägglunds Drives AS, Kilengt. 2, 3117 Tønsberg, Tlf: +47 33 38 12 50, Fax: +47 33 38 12 80,<br />

E-mail: firmapost@no.hagglunds.com, www.hagglunds.com<br />

Our drive is your performance.<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

Når den klapper til kai, er<br />

håpet også at den har satt<br />

en fersk verdensrekord i å<br />

krysse verdenshavene. Målet er å<br />

dra jorden rundt på 60 dager. Rekordforsøket<br />

startet ut fra Valencia<br />

i Spania 27. april.<br />

Earthrace skal vises frem under<br />

Norwegian Grand Prix – båtsportens<br />

Formel 1 – i Arendal i juli.<br />

Båten i seg selv er et spektakulært<br />

syn; knapt noe fartøy ved norskekysten<br />

vil bli mer beundret, diskutert<br />

og fotografert i sommer.<br />

Men det er miljøperspektivet arrangørene<br />

av Norwegian Grand<br />

Prix ønsker å rette søkelyset på ved<br />

å invitere Earthrace til Sørlandet.<br />

– Vi vil vise motorprodusenter<br />

og alle andre at dette er fremtiden.<br />

Om få år bør racerbåtene gå på bioetanol.<br />

Vi tror også at bransjen nå<br />

er rede for en slik satsing, sier miljøansvarlig<br />

Svein Elgvin i Norwegian<br />

Grand Prix.<br />

idealistisk ektepar Earthrace er et<br />

eventyr som startet på New Zealand<br />

for noen år siden. Et ektepar<br />

levde det gode liv, men ønsket mer<br />

og mer å gjøre noe for miljøet. De<br />

levde og åndet for livet på sjøen. En<br />

idé ble født – de ville utvikle den<br />

første karbonnøytrale båten.<br />

Prosjektet kostet tid og penger.<br />

Ekteparet solgte alt de eide – satsingen<br />

ble en lidenskap og en livsstil.<br />

I dag er Earthrace et duvende<br />

bevis på at det nytter å satse. Etter<br />

verdensrekordforsøket og turen til<br />

Arendal, skal båten ut på en to år<br />

See us at ONS!<br />

O N L<br />

kOnkUr<br />

Vinn to week<br />

sommerens fet<br />

norWegiAn<br />

18. - 20. j<br />

www.mp


Mai 2008<br />

I N E<br />

ranSe<br />

endpass til<br />

este båtrace<br />

grAnd priX<br />

uli 2008<br />

on.no<br />

lang verdensomseiling. Den skal<br />

innom de store byene for å skape<br />

oppmerksomhet rundt behovet for<br />

å ta miljøutfordringen på alvor.<br />

Earthrace skal inspirere og vekke til<br />

debatt om vårt felles ansvar for å ta<br />

vare på miljøet.<br />

Noen vil kanskje innvende at det<br />

er paradoksalt å ta imot miljøbåten<br />

under et arrangement som er blitt<br />

utskjelt for å ikke bry seg om mil-<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11<br />

– Vi vil vise motorprodusenter og alle andre at<br />

dette er fremtiden. Om få år bør racerbåtene gå på<br />

bioetanol.<br />

SvEiN ElgviN, MilJøANSvArlig i NOrWEgiAN grANd Prix.<br />

jøhensyn. Det har vært kampanjer<br />

for å stoppe arrangementet, og motstanderne<br />

hevder at dette er verdens<br />

overklasse som boltrer seg i luksusfartøy<br />

som spyr ut miljøgifter.<br />

kjøper klimakvoter Miljøansvarlig<br />

Svein Elgvin mener at Earthrace og<br />

båtracet i Arendal passer sammen<br />

som hånd i hanske.<br />

– I år skal også sommerens vakreste<br />

eventyr på sørlandskysten<br />

bli kartbonnøytralt, forteller Elgvin.<br />

– Vi vil kjøpe FN-godkjente<br />

klimakvoter som tilsvarer utslippene<br />

som skjer under arrangementet.<br />

De fleste andre festivaler i landet<br />

vil forurense mer enn vår, sier<br />

Elgvin.<br />

Allerede i fjor satte Grand Prixarrangørene<br />

sammen et miljøregnskap,<br />

utregnet og kvalitetssikret av<br />

Det Norske Veritas. Regnskapet viste<br />

at det totale CO 2 -utslippet i løpet<br />

av weekenden var på 175 tonn.<br />

– Mange ble nok overrasket<br />

over at utslippet ikke var større. Vi<br />

kommer ikke unna at det brennes<br />

12 000 tonn bensin under konkurransen.<br />

Vi vil være redelige og<br />

troverdige, og presenterer derfor et<br />

totalt miljøregnskap. Med i oversikten<br />

er både konkurransen, transport<br />

til Arendal, innkvartering og publikumsreiser.<br />

I fjor maktet vi ikke å<br />

få med avfall i regnskapet. I år skal<br />

Veolia bistå med avfallshåndtering,<br />

slik at vi vil få et helt komplett<br />

regnskap. Vi regner likevel med at<br />

utslippet ikke blir på over 200 tonn<br />

CO 2 , opplyser Elgvin.<br />

arendal et forbilde Besøket av<br />

Earthrace er et bidrag til å styrke<br />

miljøprofilen ved Grand Prix-arrangementet.<br />

– Vårt arrangement står i en særstilling<br />

når det gjelder miljøhensyn<br />

innen båtrace. Vår konkurranse<br />

oppnår mest omtale nasjonalt og<br />

internasjonalt. Vi ønsker å være<br />

et eksempel for andre arrangører.<br />

Motorsport til havs har noen utfordringer.<br />

Skal idretten ha en fremtid,<br />

må den ta miljøproblemene<br />

på alvor, understreker Elgvin, som<br />

selv nylig har vært både i Dubai og<br />

Qatar for å snakke miljøsak.<br />

Elgvin tror at Earthraces ankomst<br />

til Arendal vil ta brodden av<br />

mye av kritikken mot Grand Prixstevnet,<br />

ved siden av miljøregnskapet<br />

som legges frem. Earthrace får<br />

den mest fornemme bryggeplassen<br />

i sørlandsbyen, og hit vil det garantert<br />

komme mange skuelystne.<br />

Visuelt er skroget helt spesielt. Det<br />

er spesialkonstruert for å kunne<br />

krysse opprørt hav i stor fart, og<br />

båten kan også gå under havoverflaten<br />

i noen sekunder. Båten går<br />

rett igjennom bølgene i stedet for<br />

å rulle med dem. Både nese og horn<br />

er nøye vekttilpasset slik at fartøyet<br />

blir mest mulig stabilt. Alle luftinntak<br />

sitter høyt slik at motor og<br />

mennesker ikke skal bli kvalt.<br />

Men det er teknologien som er<br />

mest spesiell, siden fartøyet går<br />

på biodiesel og er karbonnøytralt.<br />

Tester har vist at Earthrace kan gå<br />

halve jorden rundt (24 000 km) på<br />

én tank biodiesel ved 6 knops fart.<br />

Økes hastigheten til 25 knop, rekker<br />

den 3700 km på én tank.<br />

earthrace<br />

Lengde: 24 m (78 ft)<br />

Bredde: 6,80 m (23 ft)<br />

Dyptgående: 1,3 m (4 ft)<br />

Rekkevidde: 3000 nm<br />

(6000 km)<br />

Maks hastighet: 45 knop<br />

Drivstoff: B100 biodiesel<br />

(100 %)<br />

Tank: 10 000 liter<br />

Vekt: 10 tonn<br />

Konstruksjon:<br />

Karbon, kevlar<br />

kompositt<br />

THE NO. 1 MARINE SCREW COMPRESSOR<br />

TMC Smart Air ® frequency controlled compressors reduce<br />

energy consumption by at least 40 %. This means lower life<br />

cycle costs and substantial reductions in CO 2 emissions.<br />

www.tmc.no<br />

– de nye kravene tilsier at ballastvannet skal renses helt ned mot bakterienivå.<br />

dette har vist seg å være en mer komplisert oppgave enn først antatt.<br />

Haikende<br />

miljøtrussel<br />

Den tredje største forurensningen i havet skyldes<br />

ballastvann. Slik kommer et utall arter inn i fremmede<br />

økosystemer, der de ikke nødvendigvis møter<br />

noen naturlige fiender.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

er gjennom IMOkonvensjoneninn-<br />

–Det<br />

ført krav om at alle<br />

<strong>skip</strong> skal ha et rensesystem for<br />

ballastvann installert fra 2009 og<br />

innen 2016. Når dette skal skje, er<br />

avhengig av størrelse og om <strong>skip</strong>et<br />

er nytt eller gammelt, forteller<br />

Leif Erik Caspersen, sales manager<br />

i Oceansaver.<br />

rense ballastvann uten kjemikalier<br />

Et miljøvennlig alternativ er å<br />

bruke teknologi der rensingen skjer<br />

uten kjemikalier. Ved kavitasjon<br />

utløses store krefter. Kreftene er<br />

på over 1000 bar når boblene som<br />

skapes kollapser. Denne prosessen<br />

tar livet av mange arter.<br />

– Deretter tilsettes nitrogen i<br />

vannet, og i tillegg brukes en elektrisk<br />

prosess – en såkalt elektrodesinfeksjon,<br />

sier Caspersen.<br />

Stort omfang Et laste<strong>skip</strong> tilsvarende<br />

danskebåten i størrelse tar<br />

inn ca. 250 kubikkmeter vann i<br />

timen når det erstatter lasten med<br />

ballastvann. I løpet av de timene<br />

<strong>skip</strong>et losser, tas det inn nærmere<br />

2500 kubikkmeter (2 500 000 liter<br />

vann).<br />

– De nye kravene tilsier at ballastvannet<br />

skal renses helt ned mot<br />

bakterienivå. Dette har vist seg å<br />

være en mer komplisert oppgave<br />

enn først antatt. Nå er teknologien<br />

for å rense ballastvann imidlertid<br />

kommet så langt at det er mulig å<br />

tilby løsninger som fungerer, av-<br />

The no. 1 marine screw compressor


1 Mai 2008<br />

Vår nye onlineportal: www.mediaplanetonline.no<br />

Verdiskaping i oljesektoren:<br />

Krever innovasjonsvillighet<br />

– Petroleumssektoren er vårt lands fremste<br />

høyteknologiske kunnskapsindustri og er<br />

den største bidragsyter til vår velstand.<br />

Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro<br />

Det sier Ingvil Smines, sektoransvarlig Olje & Gass i Innovasjon<br />

Norge. Den fremtidige verdiskapingen innenfor<br />

olje- og gassektoren avhenger av hvor effektivt vi klarer<br />

å utnytte de gjenværende ressursene på norsk kontinentalsokkel,<br />

noe som krever blant annet vilje til produktutvikling og forskning<br />

på nye løsninger. Men lav tilgang på risikovillig kapital er en stor<br />

utfordring, sier Smines i sin kommentar på Mediaplanet Online.<br />

Les hennes ekspertkommentar på www.mpon.no<br />

Vil du bli vår ekspert?<br />

En du er person som har stor kompetanse innenfor et fagområde?<br />

Og kan tenke deg å skrive for oss? Vi er alltid på utkikk<br />

etter nye samarbeidspartnere.<br />

Ta kontakt på: erlend.lans.pedersen@mediaplanet.com<br />

Mediaplanet Online:<br />

We succeed if you succeed<br />

O N L I N E<br />

Skaper suksess<br />

Siden 2002 har Mediaplanet vokst til å bli Europas største<br />

leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres<br />

suksessformelen fra papir til nett.<br />

Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline.no,<br />

vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon,<br />

personal og ledelse, forretningsreiser og jus – på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, webtv-produksjoner<br />

og ekspertkommentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: ”We succeed if you succeed”.<br />

Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i<br />

din karrière.<br />

Et renere miljø for våre etterkommere<br />

er bare et tastetrykk unna ...<br />

MILJØ i praksis - ombord<br />

<br />

med å ta ansvar for miljøet.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

– miljøvennlig, raskt og enkelt.<br />

Global Enviro har agentur for<br />

ATLAS incinerators i Norge.<br />

Et renere miljø for våre<br />

etterkommere er bare et<br />

tastetrykk unna. Ta kontakt for<br />

<br />

Safeguarding the<br />

environment<br />

Global Enviro forsker, utvikler og<br />

bygger effektive løsninger lokalt,<br />

som ivaretar det globale miljøet<br />

og gir kundene våre bedre<br />

økonomi og arbeidsmiljø.<br />

Global Enviro er totalleverandør<br />

av miljøvernutstyr til <strong>skip</strong>sfl åten<br />

og tilbyr følgende:<br />

· Atlas Incinerators<br />

· Sewage Treatment Plant<br />

<br />

· Automatisk miljøvennlig system<br />

for matavfallshåndtering<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Har du en miljøutfordring? Vi er bare et tastetrykk unna.<br />

Reset, N-6740 Selje, Norway<br />

<br />

<br />

Tid er penger Derfor har<br />

Mediaplanet laget en oversiktlig<br />

nettportal, som det<br />

skal være raskt og enkelt å<br />

navigere seg gjennom.<br />

Når du kommer inn på<br />

Mediaplanet Online, får du<br />

først oversikt over det nyeste<br />

innholdet innenfor i privat<br />

investering, CSR, økonomi<br />

og innovasjon, personal og<br />

ledelse, forretningsreiser og<br />

jus. I menyen kan du klikke<br />

deg inn på de ulike temasidene<br />

våre.<br />

A til Å Reklamebyrå - www.atila.no I Foto: Anita Øygard


Mai 2008<br />

Morten hasås,<br />

vice President,<br />

Merchant<br />

automation<br />

i Kongsberg<br />

Maritime.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

som<br />

måler en rekke va-<br />

–Styringssystemer<br />

riabler, bidrar til beste<br />

kjøremønster og til å følge opp<br />

vedlikehold når det er nødvendig,<br />

sier Morten Hasås, Vice President,<br />

Merchant Automation i Kongsberg<br />

Maritime.<br />

Dette – i tillegg til å jobbe med å<br />

skape holdninger til kjøremønsteret<br />

til de som jobber om bord – mener<br />

Hasås er essensielt for å minimere<br />

drivstofforbruket, redusere slitasje<br />

og dermed forlenge fartøyets og<br />

maskineriets levetid.<br />

Baseline når nytt – Det lønner seg å<br />

sette en baseline når <strong>skip</strong>et er nytt,<br />

skroget er rent og maskinen er ny<br />

og optimalt justert. Da er det mulig<br />

å følge <strong>skip</strong>et og stille diagnoser<br />

underveis. Diagnoser kan stilles<br />

manuelt eller automatisk via beslutningstøttesystemer.<br />

Slike data<br />

kan brukes til å automatisk endre<br />

parametere i styringssystemet slik<br />

at man til enhver tid sikrer optimal<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1<br />

det som måles av styringsytement er blant annet propellpresisjon, drivstoffkvalitet og lagerslitasje. ved å følge utviklingen, er det mulig å gå inn og gjøre vedlikehold når det er nødvendig, og ikke etter et gitt<br />

antall timer.<br />

FOtO: ABB<br />

optimal belastning forlenger levetid<br />

Gjennom å belaste<br />

maskineriet riktig, ved<br />

å kjøre jevnt og ikke gi<br />

mer drivstoff enn maskineriet<br />

kan konsumere,<br />

skapes optimale forhold<br />

for lang levetid.<br />

drift, sier Hasås, som ser dette som<br />

en måte å øke bevisstheten om optimal<br />

kjøring på.<br />

Det som måles er blant annet<br />

propellpresisjon, drivstoffkvalitet<br />

og lagerslitasje. Ved å følge utviklingen,<br />

er det mulig å gå inn og<br />

gjøre vedlikehold når det er nødvendig,<br />

og ikke etter et gitt antall<br />

timer. – Unødvendig vedlikehold<br />

kan gi uønskede konsekvenser, mener<br />

Hasås.<br />

<br />

Holdninger om bord – Gjennom datasystemer<br />

med skjermbilder som <br />

samler informasjon, er det mulig å <br />

vise hva som kan gjøres for å trim-<br />

<br />

me <strong>skip</strong>et riktig. Systemene kan<br />

<br />

gi diagnoser og forslag til tiltak, i<br />

tillegg til at forbruksmønsteret vi- <br />

ses. Dette bidrar til å sette fokus på <br />

optimal operasjon av <strong>skip</strong>et. Det<br />

<br />

handler om å løfte bevisstheten, og<br />

få alle til å forholde seg til <strong>skip</strong>ets<br />

tilstand, mener Hasås. Samtidig er<br />

det også noe som skal skape lyst til<br />

å komme tilbake til slik det engang<br />

var.<br />

Har man samme type system på<br />

flere like <strong>skip</strong>, har man også muligheter<br />

til se hvilket <strong>skip</strong> som opererer<br />

best. Bevissthet rundt forbruket<br />

vil komme fartøyet til gode gjennom<br />

en lengre levetid.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

– Unødvendig<br />

vedlikehold kan gi<br />

uønskede konsekvenser<br />

MOrtEN HASåS, vicE PrESidENt,<br />

MErcHANt AutOMAtiON i<br />

kONgSBErg MAritiME.


1 Mai 2008<br />

Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

optimalisering<br />

av propulsjonssystemet<br />

Operasjonsprofil og krav til manøvrering, fleksibilitet, sikkerhet og<br />

driftsøkonomi bør avgjøre valg av propulsjonssystem.<br />

We succeed if you succeed<br />

azipod er et propulsjonssystem som gjør <strong>skip</strong>et mer manøvrerbart og gir økt fremdrift. disse egenskapene gjør at systemet er mye brukt på to typer <strong>skip</strong> – cruise<strong>skip</strong> og isgående fartøy.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

propulsjonssystemetoptimalise-<br />

–Dersom<br />

res mot operasjonsprofilen,<br />

gir det mindre forbruk i<br />

brensel – noe som igjen betyr kostnadseffektivisering<br />

og ivaretakelse<br />

av miljøet, sier Per Egil Vedlog, Design<br />

Manager i Rolls-Royce Merchant<br />

Ship.<br />

is og cruise Azipod er et propulsjonssystem<br />

som gjør <strong>skip</strong>et langt<br />

mer manøvrerbart og gir økt fremdrift<br />

i forhold til tradisjonelle systemer.<br />

Disse egenskapene gjør at systemet<br />

er mye brukt på to typer <strong>skip</strong><br />

– cruise<strong>skip</strong> og isgående fartøy.<br />

Manøvreringsstyrke og kraften til å<br />

ta seg frem i ismassene, som sikres<br />

av elektromotoren som sitter direk-<br />

Kvalitetsbevisste <strong>skip</strong>skonsulenter og verft som tenker totaløkonomi velger STICK-IT,<br />

det originale sveitsiske byggesystem for rekkverk i rustfritt stål.<br />

STICK-IT er en vedlikeholdsfri løsning i hele <strong>skip</strong>ets levetid.<br />

Klassisk eller moderne stil tilpasset interiørløsninger gjerne i kombinasjoner med tre og glass.<br />

Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS B.nr 185, 186 og 187<br />

te på propellakslingen, gir et mekanisk<br />

svært sterkt fremdriftsanlegg.<br />

Stillegående og plassreduserende<br />

egner den seg for cruise<strong>skip</strong>.<br />

– Azipod-en er roterbar 360<br />

grader, slik at fartøyet enkelt kan<br />

manøvreres i ulike retninger kun<br />

ved hjelp av hovedpropellene.<br />

Dette gjør at store, tunge fartøy<br />

bruker kortere tid på å manøvrere<br />

til og fra havner, og mindre drivstoff<br />

på manøvrering. De høyere<br />

investeringskostnadene tas igjen<br />

i mindre kraftforbruk og mindre<br />

drivstofforbruk, sier Jan Fredrik<br />

Hansen, Technology Manager<br />

LNG i ABB marine.<br />

www.stick-it.no/<br />

Per egil vedlog,<br />

design Manager<br />

i rolls-royce<br />

Merchant Ship.<br />

Postboks 48, 6201 Stranda • Tlf 70 26 13 10 • Fax 70 26 10 04<br />

tank, bulk, offshore, ro-ro og passasjer<br />

Azipull unit er et trekkende<br />

propellsystem, der propellen står<br />

foran undervannshuset. Propellen<br />

står dermed i et relativt uforstyrret<br />

strømningsbilde, noe som gir en<br />

bedre propulsjonsvirkningsgrad.<br />

Retningsstabiliteten i forhold til<br />

konvensjonelle azimuthing propulsjonssystem<br />

er bedre, og gir et<br />

løft i fremdriftsretningen.<br />

– Systemet er enkelt i forhold til<br />

installasjon, vedlikehold og operasjon,<br />

og gir en enklere skrogløsning<br />

med tanke på produksjon. Det kan<br />

installeres senere i utrustningsprosessen<br />

enn et konvensjonelt<br />

propulsjonssystem, sier Vedlog.<br />

Sikkerhet, fleksibilitet og manøvreregenskapene<br />

gjør at systemet<br />

egner seg til tank, bulk, offshore,<br />

ro-ro og passasjer – fartøytyper<br />

som har høy frekvens på havneanløp<br />

og opererer i kystnære strøk.<br />

– Azipod-en er roterbar 360 grader, slik at fartøyet<br />

enkelt kan manøvreres i ulike retninger kun ved hjelp<br />

av hovedpropellene. PEr Egil vEdlOg, dESigN MANAgEr i rOllS-rOYcE MErcHANt SHiP.<br />

Fordeler kontra konvensjonelle system<br />

Manøvrering, fleksibilitet og<br />

driftsøkonomiske fordeler faller<br />

positivt ut for propulsjonssystemene,<br />

som med deres potensial for<br />

optimisme tross nedgang<br />

Aker Yards leverte ikke så gode<br />

kvartalstall som forventet. Ekspertene<br />

holder likevel fast ved sin<br />

kjøpsanbefaling, ifølge Hegnar Online.<br />

Innsidere mener Aker Yards vil<br />

være den dominerende aksjen i<br />

Fosen Mek. Verksteder AS B.nr 74 og 75<br />

å optimaliseres mot operasjonsprofilen<br />

skaper økonomiske og miljømessige<br />

gevinster. De konvensjonelle<br />

systemene på sin side kan<br />

oppfattes som kjente og trygge.<br />

lang tid fremover. Det tar tid å snu<br />

virksomheten. Men oppløftende resultater<br />

i Cruise and Ferries gir gode<br />

signaler. Resultatene i den sektoren<br />

skaper tillit til at selskapet er på stø<br />

kurs, og det ofrventes en bedring i<br />

marginene også på andre felt.


Mai 2008<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1


1 Mai 2008<br />

KOLON | Foto: Odd Furenes | 082073<br />

Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

Ekspertpanel<br />

Driftssikkert<br />

og betydelig<br />

reduserte<br />

utslipp<br />

En reduksjon i utslipp av NOx og CO 2 på henholdsvis<br />

88 og 20 % i forhold til dieseldrift, taler sitt<br />

tydelige språk. Gassdrevne fartøy er et miljøvennlig<br />

alternativ.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

oljepriser og en<br />

klar målsetting om å bli<br />

–Stigende<br />

bedre på miljø, gjorde at<br />

vi for åtte år siden begynte å utvikle<br />

gassdrevne forsynings<strong>skip</strong>. Ressursregnskapet<br />

viste klart at olje på sikt<br />

ville bli dyrt, mens gass eksisterte i<br />

rikelig monn. Siden gass var et betydelig<br />

bedre miljøalternativ, ga det seg<br />

selv at vi ville satse i den retningen,<br />

forteller Kjell Sandaker, prosjektutvikler<br />

i Eidesvik Offshore ASA.<br />

Rederiet Eidesvik var første rederi i<br />

verden til å utvikle gassdrevne laste<strong>skip</strong>.<br />

Skipene benytter miljøvennlig<br />

teknologi som kutter utslippene betydelig<br />

i forhold til fartøy som bruker<br />

bunkersolje som drivstoff.<br />

erfaringer så langt – Vi har to gassdrevne<br />

<strong>skip</strong> i drift allerede, og vil<br />

sette det tredje i drift før jul i år.<br />

Erfaringene så langt har vært gode,<br />

sier Sandaker, som mener at driftssikkerheten<br />

har vist seg å være meget<br />

god. Viking Energy har nå vært<br />

Kjell Sandaker, prosjektutvikler<br />

i eidesvik<br />

offshore aSa.<br />

i drift i fem år.<br />

Motorene i <strong>skip</strong>ene er bygget etter<br />

”dual fuel”-prinsippet, hvilket vil<br />

si at de kan gå på enten diesel eller<br />

gass.<br />

– I gjennomsnitt har 97 % av energiomsetningen<br />

de siste to årene vært<br />

i gassdrift, og vi har ikke hatt teknisk<br />

off-hire på grunn av at det er et gassanlegg<br />

om bord. Dette er en svært<br />

overbevisende indikasjon på driftssikkerhet,<br />

mener Sandaker.<br />

pådriver for gass Rederiet Eidesvik<br />

jobber for å få mer gassdrift, og benytter<br />

ifølge Sandaker enhver anledning<br />

til å promotere denne saken.<br />

Myndighetene har signert Gøteborgprotokollen<br />

og forpliktet seg til å redusere<br />

utslippene av NOx.<br />

– På tross av dette, er myndighetene<br />

svært forsiktige med å stille krav<br />

Skipene benytter miljøvennlig teknologi som kutter utslippene betydelig i forhold til fartøy som bruker bunkersolje som<br />

drivstoff. På bildet ser vi viking Queen.<br />

FOtO:EidESvik<br />

til at det blir gjort noe med utslippene.<br />

Vi etterlyser mer ryggrad hos<br />

politikerne, og at de begynner å stille<br />

krav, sier Sandaker. Det kommer flere<br />

gassdrevne fartøyer etter hvert, men<br />

det har tatt lang tid.<br />

Gassdrift ligger godt til rette for<br />

ferjer. Noen er satt i drift, og flere<br />

prosjekter er godt i gang.<br />

– Den største utfordringen er den<br />

politiske viljen til å satse. Det er nok<br />

noen operative begrensninger i<br />

driftsmønsteret for gassdrevne fartøy<br />

i forhold til hvor man kan fylle driv-<br />

UNIKE DOKK- OG KAI-<br />

FASILITETER I STAVANGER<br />

GMC Maritime er etablert med to avdelinger –<br />

serviceavdeling på Kalhammaren og i Mekjarvik,<br />

mens dokkavdelingen ligger på Buøy. Her<br />

disponerer vi blant annet to tørrdokker på<br />

138 x 22,4 x 8,7 meter og 280 x 43 x 8,1 meter,<br />

en dypvannskai og tre kraner med over<br />

100 tonn løftekapasitet hver.<br />

GMC Maritime tilbyr blant annet:<br />

• Dokking<br />

• Reparasjoner<br />

• Vedlikehold<br />

• Modifikasjoner<br />

Vil du bli vår nye <strong>skip</strong>singeniør,<br />

prosjektleder eller operatør?<br />

Les mer om stillingene og hvorfor en jobb<br />

i GMC Maritime er en jobb for deg! www.gmc.no<br />

stoff. Men det kommer. Vil man, så<br />

får man det til, minner Sandaker om.<br />

gassnasjon Norge er i ferd med å bli<br />

en gassnasjon. Det skjer sakte, men<br />

sikkert en dreining vekk fra olje over<br />

mot gass. Sandaker mener at flere<br />

nå må ta tak i det potensialet som<br />

ligger i å drifte gassdrevne <strong>skip</strong>.<br />

We succeed if you succeed<br />

– Vi tror ikke at de fremtidige løsningene<br />

vil ha oljebasert drivstoff.<br />

Riktignok er det enkelte oppgaver<br />

disse båtene ikke egner seg til, men<br />

med de resultatene som legges for<br />

dagen, er det uforståelig at ikke næringen<br />

for øvrig er mer opptatt av å<br />

skaffe seg gassdrevne <strong>skip</strong>, avslutter<br />

Sandaker.<br />

– Vi tror ikke at de fremtidige løsningene vil ha<br />

oljebasert drivstoff.<br />

kJEll SANdAkEr, PrOSJEktutviklEr i EidESvik OFFSHOrE ASA.<br />

GMC-gruppen er et konsern som opererer innen<br />

virksomhetsområdene marine, offshore og shipping,<br />

og består av selskapene GMC Maritime AS, GMC<br />

Diesel AS, GMC Produkt AS, GMC HVAC AS, GMC<br />

Simteknikk AS, GMC Elektro AS og GMC Shipping AS.<br />

Konsernet har tilholdsted i Stavanger, med lokale<br />

eierinteresser og har i 2008 en forventet omsetning på<br />

800 MNOK fordelt på ca. 350 årsverk. GMC Maritime<br />

AS, som er det største selskapet i gruppen, har sin<br />

hovedoppdragsmengde innen service, reparasjon,<br />

dokking, klassing og modifikasjon av <strong>skip</strong>.<br />

GMC Maritime AS Dusavikveien 19,<br />

Postboks 4048 Tasta, 4092 Stavanger<br />

Telefon: 51 84 80 00 Faks: 51 84 80 99<br />

E-post: gmc.maritime@gmc.no www.gmc.no


Mai 2008<br />

Vår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1<br />

Miljøvennlig,<br />

kostnadseffektivt<br />

og sikrere<br />

Utvikling av skrog gir<br />

i dag løsninger som er<br />

både kostnadseffektive<br />

og miljøvennlige, samtidig<br />

som sikkerheten<br />

ivaretas. Målet er å redusere<br />

drivstofforbruket.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

jobber målrettet<br />

med et skrogutvi- –Vi<br />

klingsprosjekt for å<br />

oppnå mer energieffektive skrog,<br />

og mener at det er mulig å redusere<br />

drivstofforbruket med opptil 20 %<br />

for Offshore Service-fartøyer, sier<br />

Henning Borgen, Head of section<br />

hydrodynamics and stability i Aker<br />

Yards Project.<br />

Aker Yards gjør systematiske<br />

studier i samarbeid med MARIN-<br />

TEK om utvikling av nye skrogløsninger.<br />

løsninger gjennom forskning – Når<br />

effektivisering ønskes på ett hold,<br />

skaper man endringer på et annet.<br />

Utfordringen er å vite konsekvensene<br />

av endringene. Kostnadseffektive<br />

skrog og mindre<br />

drivstofforbruk gir konsekvenser<br />

for sjøegenskapene til <strong>skip</strong>et, sier<br />

Bjørn Ola Berge, forsker i MARIN-<br />

TEK.<br />

Kartlegging av konsekvenser<br />

som følge av optimalisering av<br />

drivstofforbruk, er derfor en viktig<br />

del av studiene som gjøres.<br />

– Tidligere var det viktigst med<br />

lastekapasitet, siden oljeselskapene<br />

ofte betalte drivstoffet. Kapasitet<br />

er fortsatt meget viktig, men miljøet<br />

har kommet i fokus, og teknologien<br />

viser resultater som gagner<br />

miljøet. Målet er derfor høyeffektive<br />

skrog som bruker mindre drivstoff<br />

per fraktet payload, sier Borgen.<br />

– Fartsøkningen gjør i tillegg<br />

skrogeffektivisering høyaktuelt. Vi<br />

er nede i en reduksjon på 10 % av<br />

drivstofforbruket, og vil gjennom<br />

skrogutviklingsprosjektet oppnå<br />

ytterligere reduksjon.<br />

Mastergradsstudium<br />

i Ingeniørfag<br />

Produkt- og systemdesign<br />

Studiet er spesielt rettet mot design av<br />

<strong>skip</strong>sutstyr og avanserte maritime systemer<br />

Trainee<br />

Studiet kan tas som deltidsstudie kombinert<br />

med trainee i industrien<br />

Søknadsfrist<br />

1. juni 2008<br />

Faglig infomasjon:<br />

Professor<br />

Hans Petter Hildre<br />

hh@hials.no<br />

HØGSKOLEN I ÅLESUND - www.hials.no<br />

miljøvennlig optimalisering Sjøegenskapene<br />

handler mye om hvordan<br />

menneskene om bord opplever<br />

båten, og hvordan den takler dårlig<br />

vær. Dersom båten beveger seg for<br />

mye, blir det vanskelig å jobbe om<br />

bord. For offshore-båter må man i<br />

tillegg ta hensyn til at det kan oppstå<br />

store belastninger på skroget i<br />

dårlig vær.<br />

– Topphastighet var tidligere ofte<br />

kontraktsfestet mellom <strong>skip</strong>sverft<br />

og rederi. En båt opererer imidlertid<br />

aldri i full hastighet, men noen<br />

We succeed if you succeed<br />

FOtO: AkEr YArdS<br />

Kostnadseffektive skrog og mindre drivstofforbruk gir konsekvenser for sjøegenskapene<br />

til <strong>skip</strong>et, sier Bjørn ola Berge, forsker i MarinTeK.<br />

knop lavere. Industrien har innsett<br />

at det er denne hastigheten båten<br />

må optimaliseres for, i tillegg til at<br />

værforhold hensyntas. Å ta hensyn<br />

til begge deler, er viktig når man<br />

skal redusere drivstofforbruk, sier<br />

Berge.<br />

Den optimale løsningen ligger i<br />

skjæringspunktet mellom sjøegenskaper,<br />

kostnadseffektivitet og sikkerhet.<br />

Kunnskap om disse temaene<br />

og hvordan de påvirker hverandre<br />

er vitale når målet er mer energieffektive<br />

skrog.<br />

For mer informasjon:<br />

www.hials.no<br />

70 16 12 00<br />

postmottak@hials.no


1 Mai 2008<br />

Sikkerhet<br />

til havs<br />

Frittfallende livbåter er mer effektive redningsmidler<br />

enn konvensjonelle livbåter. Hurtigere evakuering<br />

kan være avgjørende når krisen oppstår.<br />

Lene søAArd gLosLie<br />

redaksjonen@mediaplanet.com<br />

–I mannskapet raskt og ef-<br />

en krisesituasjon skal<br />

man kunne evakuere<br />

fektivt fra fartøyet. Frittfallende<br />

livbåter har vist seg mest effektive<br />

her. I tillegg til at det går raskere<br />

å komme seg på plass i en frittfallende<br />

livbåt, går evakueringen raskere.<br />

Konseptet går ut på å slippe<br />

livbåten ned fra en viss høyde, og<br />

bruke energien fra fallet til å drive<br />

livbåten vekk fra fartøyet, forteller<br />

Arild Lokøy, utviklingssjef i Umoe<br />

Schat-Harding.<br />

nyvinningsarbeid for sikkerhet FNs<br />

organ IMO har utviklet SOLAS, som<br />

er regelverket for sikkerhet til havs.<br />

Svakheter ved dette regelverket har<br />

bidratt til at OLF nå utvikler et eget<br />

regelverk med større fokus på sikkerhet<br />

for skader.<br />

– Grunnet svakheter ved eksisterende<br />

regelverk, spesielt knyttet til<br />

store bølger og store høyder, som<br />

Frittfallende i korte trekk<br />

blir spesielle ved oljeinstallasjoner,<br />

har OLF engasjert DNV for å skrive<br />

ny standard for norsk oljebransje,<br />

sier Lokøy.<br />

Lokøy imøteser det nye regelverket,<br />

som han mener vil gjøre det<br />

enklere for alle parter.<br />

Utvikler ny båt Parallelt med utviklingen<br />

av nytt regelverk, utvikler<br />

Umoe Schat-Harding en ny båt<br />

som skal tilfredsstille de nye reglene.<br />

Denne båten vil produseres i<br />

Norge, i tett nærhet til markedet.<br />

– De nye reglene vil sette spesielle<br />

krav til takstruktur og styrke i<br />

skroget. Sikkerheten innvendig i<br />

forhold til sete og belte er blitt særlig<br />

vektlagt. Utformingen av belter<br />

har det vært spesielt mye fokus på,<br />

og det er gode grunner til at beltene<br />

er som de er. Det er gjort tester med<br />

bilkollisjonsdukker for å avdekke<br />

sannsynligheten for blant annet<br />

nakkesleng, forteller Lokøy.<br />

Det gamle regelverket ga krav<br />

til akselerasjon, men ikke i samme<br />

grad til sikkerhet for folkene om<br />

bord i livbåten.<br />

Ved evakuering med konvensjonelle livbåter, må man foreta mange<br />

håndgrep og aksjoner før livbåten er frigjort og båten kan manøvrere<br />

bort fra <strong>skip</strong>et. Evakuering ved frittfallende livbåter innebærer<br />

få håndgrep før man er i sikker avstand fra <strong>skip</strong>et. Utformingen<br />

av skroget gjør at båten får et push fremover. For øvrig kan en<br />

frittfallende livbåt innebære mindre vedlikehold, siden én båt som<br />

oftest er nok.<br />

Konseptet går ut på å<br />

slippe livbåten ned fra en<br />

viss høyde, og bruke energien fra<br />

fallet til å drive livbåten vekk fra<br />

fartøyet...<br />

Arild lOkøY, utvikliNgSSJEF i uMOE ScHAt-HArdiNg.<br />

de første frittfallende livbåtene i norge ble produsert på slutten av 70-tallet – utviklet av norges Skipsforskningsinstitutt og<br />

produsert av harding.<br />

Hvorfor frittfallende? De første<br />

frittfallende livbåtene i Norge ble<br />

produsert på slutten av 70-tallet<br />

– utviklet av Norges Skipsforskningsinstitutt<br />

og produsert av<br />

Harding. I tillegg til en hurtigere<br />

evakuering, kan denne livbåten<br />

plasseres bak på båten. Dermed vil<br />

det kunne være nok med én livbåt,<br />

avhengig av antallet mennesker om<br />

bord i båten. Med konvensjonelle<br />

livbåter vil det være et krav at man<br />

har to – en til hver side av båten.<br />

– I bulk<strong>skip</strong> er det blitt et krav<br />

Din leverandør av alt innen Marine Evakuering System, MOB-båter, livbåter,<br />

redningsflåter, brann og sikkerhetsutstyr samt service på dette.<br />

Din sikkerhet er vår oppgave.<br />

BRUDE SAFETY AS<br />

N-6025 AALESUND, NORWAY<br />

+47 70 15 87 00<br />

WWW.BRUDE.NO OFFICE@BRUDE.NO<br />

om frittfallende livbåter, siden de<br />

går veldig fort ned når de først går<br />

ned. Cruise<strong>skip</strong> har derimot ikke tatt<br />

i bruk frittfallende livbåter. Dette<br />

har å gjøre med at personer som<br />

skal bruke en frittfallende livbåt bør<br />

være trent til dette, sier Lokøy.<br />

Seismikk for milliarder<br />

Seismikk vil få stadig mer betydning<br />

for olje- og gassvirksomheten.<br />

Årsaken er at teknologien forbedres<br />

slik at resultatene blir mer presise.<br />

Verdens tredje største seismikkselskap,<br />

Petroleum Geo-Services<br />

(PGS), har nettopp oppnådd en<br />

kontrakt verdt 1,3 milliarder kroner<br />

i Brasil, melder Hegnar Online. PGS<br />

skal skyte seismikk offshore for det<br />

statlige oljeselskapet Petrobas.<br />

Kaupthing mener dette bare er<br />

begynnelsen på en gulltid for<br />

seismikkselskapene. –Det er ikke<br />

spørsmål om nye milliardkontrakter<br />

vil bli inngått, det er kun spørsmål<br />

om når, mener analytikere i<br />

Kaupthing.<br />

Seismikk brukes nå også på land for<br />

å avdekke reservoarer i undergrunnen<br />

som er egnet for CO2-lagring.<br />

Slike undersøkelser er i gang blant<br />

annet på Svalbard.<br />

Såkalt 4 D-teknologi, firedimensjonale<br />

bilder, gir svært nøyaktige<br />

opplysninger om dybde og bredde<br />

på reservoarer.


Mai 2008<br />

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1<br />

Effi cient shipbuilding and repairs<br />

with no time wasted<br />

«We are proud of our long history as part of Norwegian coastal culture, which has given us a a stable and<br />

highly skilled workforce, who are always prepared to fulfi l our clients’ needs, ensuring quality throughout»<br />

Westcon focuses on fl exibility and precision in order to ensure<br />

that the yard is as effi cient as possible. Our fully-updated<br />

technical facilities, such as fl oating docks, deepwater quays,<br />

high payload cranes and state-of-the-art machinery, enable us<br />

to meet any challenge.<br />

HURTIGRUTEN POLARLYS<br />

FAR SPIRIT<br />

VIKING VISION<br />

Ship repairs<br />

• General ship repairs<br />

• Dry docking<br />

• Classifi cation<br />

• Conversions<br />

WESTCON YARD<br />

Shipbuilding<br />

• Customised vessels<br />

• LNG-fuelled vessels<br />

• Specialised offshore vessels<br />

• Seismic vessels<br />

• Fishing vessels<br />

West Contractors AS · NO-5582 Ølensvåg, Norway<br />

Tel: +47 53 77 50 00 · Fax: +47 53 77 50 01 · E-mail: westcon@westcon.no<br />

www.westcon.no<br />

Oktan Alfa • Photo: Westcon, Øyvind Sætre


0 Mai 2008

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!