"1"4.3- — -r—das-vir -re

L0NDON-RADI'
"6"n; ' "1"4.3- —
FRA KIRKBERONTEN. Al/e iandots liojale" bispor og nrestor - dvs. , alle prostor og predikantor
som står tilsluttet forroderpartiot fikk fdr et par dager siden tilsondt
fØlgende skrivelse fra sokneprest Blessing Dahlo til undortegnelse og snaxlig rotur‘:
Elessing Oahlo gjør oppmerksom Då at sakon må behandles strengt konfidensielt, og at
on forsinkot ekspodisjon lett vil kunne føro til at vodkommonde prests navn illo kommer
mod på det origineleksomplar som det er meningen å sende ministerprosidenten
Ministerprosidonten 1
Utkast konfidensiett
Undertegnode bispor og prester som lojalt samarbeider med det nye styre, vil
gjerno tjeno Gud og det norsku folk i full samfølelse mod Nasjonalsosialismons prbgram
og ytc vårt til at on ny og bedre tid må opprinm fer vårt folk og vår k5rke.
Dot er I full tillit til at Do, hr. Ministerpresident, verdsetter vår innsats og
forstår vår kamp st vi med disso linjor tillater oss å peko nå visse vansker som vl
vil bo hr. Ministirprosidointen hjelpo oss mod få fjornet oller iallfall lumpet på.
Uten derved å ha bundet hver enkelt av underskriverno mcd hansyr til ordlyden
ellor deteljer driskor vi i hovedsaken å samle oss om følgonde:
Ad: Hirkesdkningeh. Det har vrert vårt håp at våre moningsfellor villo stdtto
opp om vere gudstjon'ester og anåre møter. Dotte har da også tildels vmrt tilfelle, og
det ur vi takkmmlige for. På sine steder merkes on jevn stigning i kirkesdkningen
vsd vårc gudstjenestcr. Man i det storgbg hele tatt taler de flesto av oss sdndag etSer
søndag for muget få tilhørere, helt nad til bare ct nar, oller endog ingen, bortsett
fra kirkens betalte funksjonmrer. Messofall på grunn av dårlig frammøte har vi dog
unngå, da dct ville skape sensasjon. Intet )r mer: bgnet til å skade vår bevegclso
enn abt her påtalte forhold. Bevegolsen trarrEi:c -r—dasvir
-re om den
var proget av likegyldighet overfor relifgdonen. Og vårt programs religiensparagraf sor
ut snm en tom frase for de floste, soim nm det baro er om å gtdre å slå politisk mynt
på kristendommon. Flere prester har hatt alvorlig nervepåkjenning for denne saks skyld,
og har måttet ta under overVeielse om do skullo slutte som prester. Oct viktigste for
ess er imicllertid ikko hensynot til prestene; mun hensynet til folket. Skal Norge avkristnos
innenfra, hjempor vi forgjeves mot bolsjovismen og plutokratiots materialismo.
tillator-bes ddrfor å foreslå-at &15--tr-a rtkåledsl r-e-å blix_honstillot partiorganisasjonene
å gjøro hva de kan for acbfrivillighetens vei å slutte opp tia gudstjenostene
i dot ho/e. Uor kan det solvsagt bli tale mu-tvang. Men likesom mdtoplikt
gjdros gjelcknde innon nertiatheidet, må dot klargjdros et kristendommens grunnvardior
må vornos ikhe bare i ord, men syså i handling, og at particts 22 forplikter partimedlommone
likosom do andre paragrafor. År stor betydning cr her de ledende personlighoters
oksompol, - Vi tror ikhc våre moningsfellor (irMindre religidst interuSsort enn
andro. ton da de er i mindretall, kommnr don avhristning som i longero tid har funnet
sted i korge, her ldth,Jra t5l syne. Vårt folk er, som helhet betraktet, dussverre blitt
mor eller mindro avvendt med å holligholde søndagen, eg heri håpct vi den nye tid ville
ectis en bedring, idet nå mnr enn før ansvarsfølelse, solidaritet, offervilje og andre
idealer stilles opp som livsnorm i full overensstemmelse mk.:d kristerdomiens ånd og Exu.
Vod loderkurser innen partiet og i. våre litterseri partiorganer bdr roligionens grunnleggendo
betydning for folkelivot uttrykkolig fremheves. 1r står kristno menn kvinner.gjerne
til tjonesto gjennom foredrag og artikler.
2 Ad: Sportslivet (Av plasshensyn utelater vi dette avsnitt)
Vi er klar over og hakknemlig f'or at NS, gjennom pertiprograat og ellsrs, stiller
seg sympatisk overfor kristendnmmen o anorkjenn r'kirkon som et ny-1;tig og viktig
statsformål, hvilket bl.a. kommer til uttrykk gjennom de betydolige statcbidrag kirken.nyter
godt av.
Vi cgså oppmerksomme på at NS ikke som parti er satt til å drive r:ligids propaganda
og at kristre og ikkekristne ront partimossig må stå likostilidt etter religdonsfr5hstens
prinsipp V1 er onn vidore oppm,ricsomme på at våre meninsefellors tid
ukens løp, men vel neppo søndag formiddag, er sterkt opptatt med partianliggender.
Men vi er bengo for at hvis kristendommon ikku, gjennom sin positive livstro og sin
strongc moral, får vcsre dct lys .rg salt 5 samfundut, soa bare denne åndsmakt
kan fle,
da vil, allcurat som i de gaalc: partier, rnaterialisme, egoismo, mangel på offervilje,
porsonlig orgjerrighot mor og mor prege også NS, rg selve vår bovegelse vil i så fall
_gå sin indre oppløsning-i møte. Selv d,n bcsto statskonst står maktosløs der hvor
folkets liirstro ng moral svikter.
Forvics h om -t hr, Ministorpresidenton fullt ut vil forstå at dunne h;rivendlse
or diktert ev kjsirlight til vårt folk og tre på den nye tids nolitishe og sosiale idealer,
stiller vi oss villig til tjeniste mud du evnorog krefter Gud har betrodd oss.
Vi scr i Føreron dit av Gud utvalto rddskap til å lde vårt folk fram i den rohte lei
on vanskolig men også forhåpningsfull nibrottstid. Gud volsigne Fdreren i Hoil eg ssel.

P-day la ITEbeh P..Vir.f,P)
.n. som 1151 hurrcp rhA: hriisT'h flyy sn T T'ST pny, t vår s. rUg,
Obsroaneen, hvor
var.vansiolig å
d-t opated stdan braedso
cbscrv...ra n.:25ia'iHTL: real
[::.)-1
ho.ter:ch.
o v-,LiYflidlertj.d
t retLs1ee fly har
t.-1 ,
lapt ut
o':. dst
minor i
fievAdtlityJ farvann., Fra b3F;5, o- 735101:335 -..2.vn..:s ld fhy. D_scuton ih.,-Vcot brj.tis1;:..:
fly i n 4.,-;angrep,ovor at stOrt .IT.XO fleb hom,rxhihas»:51 i hordfrauhriko, 2,1.-.
ezia og NodSrland To fiondbliga fly blov skatt ned :;v;:x-f un dlyp/ass i NOPOr1and.
Spitfi rb::; sbbjt nbd tro-tvsks jb.g.rfloy OSTJ_ frankr-SL- Woon fs fiundtliflo fly viste
si.gOy er krii.r3S-b-.EST,Lall. EniCHTSS li..:'idkih fSGST tISI. chidion: 5r.1E,;sd._,darbcid3rJn-i Dhily
Mail s'7r1.-var:-RuhromradJt
f-,2. alle Tysklands milit.:mildcr
bndsr Cdaloioasnds Lngrcp 0 c)/1 ub.orol'_,p; virkobj_ng
stirt..,,',, ri,:;hbLhd :.:Yhti 1. -.4.»; atd til i sRliLle rsbisrvsr
av kri~teriell og .aå sihJa d,15 dirJhth, fra OcIrhli .11 d_o forshjclliLc fren-
4:er. På (LT:linG mton fke bombingrado a yi.(5:31i*: ;21ir *.i*r.dnF. 1), d,n militsn si.tuasjorin.
j. 11 t--el: l-ri..:..'h±orr,shrr.c,ht hclim:r i -[,-,Th 2't.hmkesting iitup', Inn n1. de
rilliprtJ bomb-Hiays voljp...owu ult-Igksaft cT.-, d„, -,7-r.hhclf.,,Jt,:: r.om:-:1LiJI: dc -',:k..; jag.rfly
n&r dc rOl tri, kPorrn cr mot d.iri, ht., :h,4,rily stY ov,r-Dor 11 hrulonur nå hv,J1±,
bcr.lborly 11. an ck:J.1 angriPu, GP.',. lij.r d.,!,-, da holv, 2 , TI. t'OTSW.SjOrl T.SC;t 1:). - 5) beadocfly hnr
don op vlr'aiitng som ot sv-rrt.i'dn-rnh:;ndc nhv.2o 003' diti ._;.£ umuliP;.a. still.: hov. ,:p
mot, - I Londonavisono Rjunp:id i ..2,isse cl.a.,,,r fotor:tairhur Eiv- dh,n n-,2-3L„. licbotypo som
-rho tyckci boh,masfrincr 'canter rpO o7,..r L-,i,:aand, Dot or on lih r.. 2 H..bolabc, 9 Loamsr
lang, som edn chflplosjonun wh-i:iTer I sviL“).ht:r bm-bront prt Ft:rrs,_, SOT. acvnfarulor,
Disso brn hhnskjc skado ei-filbchrC, 11.7[1:nr.b. m.L.I, ckt, ,r v=lhili å forctå hyordan do
kan h:-. ..t.0-n v5.rialing ,m7. '_ndustihLallo gth, 8';Hvor D.,: lr. u.0,,
hidderii,vområdet. I »Liddclh.r.i, HortshVt.i. .i.t. hl1Lrt.1 flyaf-cosn oino anarop met
S-loi-lia,
aissi fla
'bh- iad.i.ILUni7.a. fra Nordnfanamndor
cr blw- lhmft hct. flatt Jil j,gF-.M- .:-‘
at: jrnhhilvL0:1,tok
utfertd J.11.jr
; 0 h1vLow11":5-dut -.-
)th: Cy r.hoLyHor, odnrs-
„og natr vij tokt.)r, Britisho jpf,r.±1: fevut.s:It. bu Thin, Eoldox,-,Jr 7,1,g.:2,9r1h.v.._H,s,Ingon
alldortb /lo: Sa7n09,. 1 dal'vo J.):..ii chl_dag ht-sr flyrd,r,scrA-Ocrbihi Gg CL1.2u.:nia. (-: , .
øst-SicIlia benbueL 1315s 'earrobasn-:1,bb ea Pantlloacia andyber ut italihnsrno eftoro
./nt aiT st.cro hcngdr-Eorsyning.T:r orr, utst. r.: rikir: irLLmoT-1.111(1.1„r .?m ferskj..)Illg
typu stod arJ.ccrt i underjcadtals hangraa. og, var flg:Idig 1 Pulft, brukb.±.r :itn,i,^:t -
.D0r vTar-Qtoro lu.gra ov mat, nflluhtt:'on ct, lijusir or, runcry cdcicr til: flbimosjror soa
unnu ijcbtc vor -rh-,.k?Tct uh.av .*hs.n.), ±71-a hi2h.rh ri,:id.Js ;;:t din alliortc eVL_:rlcmhhnd
har stbnctarhoinan m 11um T;,,,-71:..in. (7 fr/r1r,.:,1.=11.ft.,11 .o å hindr.2 hr
sivc)r utdfra Diria og Palosttho. t:...... ilytio/a, hvor d..-A, ,,:' ,..n ELD.Sst; aysLon.
Rusaland. TiJOtcr k1 aft160. el...anu;r.Jc -o t.s,-,, 2.hibhddslifith.r bah fro-rlun hi-iTrop rus-
--57.Eli5iTo..13,3f.* Orol i d...7.T,slys Der Som y-rt aMbo virnomahot amd Mesonsdb, na DO Ina.
nordat for Crol. Tyoke forah.ao pa a ‘innd 4.311h02:_i -Lhnt. . stilliHR,v:r 12. (Rennd front
blev sfltt tii.1-0 m,dsvhih0 tiir, for fienihrt.:bn slor t-:-.Hh flpoid=atruljo- blcv solity
tot opmytstbcfor Roebov .
pot aerihanskc -:!_nforaasjons'ateo I dnsbdrboton :daeo sdndt ut on rsnajrolsad
_for hvorlsdon dan nazistiske cherflnaam h3.r ov-ort, ±chtroll,.:11 obsr ell industri i
hsl. furona. Dens contriri or lidihboserk .yorboan herang. Loamoc bodaift har trongt
asig inyb bo9a hayrt dnesty hmarE:da n.c 17131 3sLasbni,21 I .fumapa, i gruD)flrift., vtipen - eg
cLaskiniamtri og sPdpsvorfter... Do latrrIkb cg Injbk-easncymk/a blbme b,:shtt, slo
ilsrmann G7Iring-vdrkono uniler simf, 'orm vibrflgats tIongind=rHkenba.en.r i dc to ldnd,
og L I L S ir 0:,:r,å, lnL 1 bhhIxdsc:h,L0 D.rt 87,vmL. bvr fl_h_...,tt alT. i Poidn, Jugoslbv1d,
Romania, iaranlerika og o1r1JiT'cirt. 1irTiD,adc-P,,s-i-hp--1 for CT,ring,---7,-h-=. har .212..c . stcdor
fulgt i da tmsh: oroodrs s,gor, I ho:r. 1,,,.nd 1-1E..,r Ihm5crhY':. gi',-,t I'Llm vcd sivh:n av sig
'til bcir.. :c. firrwor soffi nar finauelert -Lipartaot fivi ift8 an...
. Pavcn . . . . .. .. telor, ... _ _
cylaforswJih;;
Tyskarne har
l'inc-dag
"A_ 26
akyndt
tvilt: rh,yin til ...rh.2.0v,r,, 7..rd,,h3. ,,,niur,' 21J a,,i1 blOST 1-);?.,"c“.frt hv-
OC)9 arbLdbao gam von lbeadbet baa anafraalic banbtr av Ita1.5.:.
sig a lau:,,a i Esia,cd. c.r, !.i!.3g.?,70 a7 -aaiaL-1 scfl br forfLlsba,t og fr,ir
inn'sryhi-t , ..v at 0077111 7rigr ..2t }ic):;:. -u:Lis:ccn, l'i oplcirh_r ch th-1 itvon 1,sycivi.lb`ir Jno ur
vanoksligo for alic sdsibao ut.Thlt:. Thvhnd A-bidcrnj hr iLkto rIc cri,,s€o som.
forlanc.rSiCisfling oR rbforbaomb, Pan odaamite mst 2,:loPs Drofotbr mJa DIanIvrk
- av falsJm b,:ch-±,Jr om hvor stora.,-..:cV. d_t .cc,h,J,:: bil.h. "7-., :. 0r. 'qvard= rh,J1(1,_,rw idr.
cr svinabundot til statoaltalisyran, ur*H.,.:1-5h9....1, oT. dbn 1. vIJ:hhjnA..1o..,6å sm.c,vittigh(..t.Lm
og gj,,,Sr aoholAsons tj:. on -u.h7ro al...iis.w. -.±r., .ost ad trcncer er njcnreisning
og leonsoliaoring, I ST SLTS LOT L {,:lio indiTld,_:t. 7:L,1V, .).vh,.sh.,IR mr str-ttcns
vilio, bkaldb nbryb voore stabcns hliarb ..i. ti-yg;2:o clio 1::v. v.A. tryr*r (), .:, hj.lor.Ah.n.issjoncr.
Vu do..)n som glbmmsr at ndmjcndme ommheTd ca botianoYe av at nfle fai sin liko-
- ligo dol av godono.
Dot fjSrad `i.ston. I StillshayMbraer biarrbrambie
12).--j-r1)",h.ro "s"73:f3; dr51-2,1hndj.: 1-Ostrov:2-r oo .3
anderrahosObsh
20-r,nonlaabsisips
ebafft ytbbrligoro

DEN N-ASJOALf, ARB.IDSINESATS
INCEN MEIDE S2G TIL NOEN SLAGS REGISTSCSRING, INGEj MA MOTE FRAM ETTER
INNKALLELSE, DET VRRE TIL ARBEIDSHONTOR ELLER bEGEUNDERSØKELS3,-TIL AVREISESTED
ELLER ARBEIDSFLASS.
benne parole står fast. Don nasjonale arbeidsinnsats er i sin helhet
blokert, da den ex et svinaelforetakende, beregnet på å innrullere bole befolkningen
for tyske militære formål og.desorgandsere vår hjemmefront ved i
størst mulig utstrekning å flytte om på befolkningen.
Selv on ran bldr utekrevot direkte til skogbruk eller landbruk, kan man
dklre stole på det, for dette er bare et ledd i hele mobiliseringsplanen.
Inddlortid or det et alminnelig utbredt ønske å hjelpe til med matauk og
tednozst. Vi vil derfon gjøre oppmerksom på at parolen vedrørende arbeidSmobiliseringen
ikke er til hinder for at denenkelte kan gjøre sin innsats for
å oke landets forsyninger på personlig initiativ ved å søke arbeide i landbruk
eller skogbruk ved direkte henvendelse til arbeidsgivere på landet. Skriv i
så fall straks - eller helst når du blir innkalt- til Arbeidsformidlingen at
du av .samvittighetegranner ikke kan ha noe ned den nasjonale arbeidsinnsats å
gjøre, men at du for å gjøre din innsats for folkets forsyning personlig har
skaffet deg nyttig arbeide på nærmere angitt sted eller at du har gjort opptak
til dettn. Derved gjor du den innsats du evner for landet, og makthavernes
sludder om hasjonal arbeidsinnsats kommer i den rette belysning.
Dettg or i overensstemmelse med den stilling son bøndene inntar til all
tvangsutskrevet arbeidshjelp. Denne tar nsmlig ingen norske bønder imot, mens
de derinot ner enn gjerne tar imet all frivillig hjelp.-
VORGES BØNDER OG DEN NASJONALE ARBEIDSINNSATS.
Da innregistreringen skulle foretas., het det at denne arbeidsinnsats skulle
skje til hjeln for jordbruket, skogbruket o.l. for å sikre vårt lands forsyninger
og derned folkets framtid. Etterhvent er det blitt klart at de'aller
fleste sem innkalles.sendos i tysk arbsidstjeneste, til aels i tyske uniformer
oz under tysk kammando. En del er også sendt utenlands. Noen av de utskrevne
er under foregivende av å få en særlig behageldg jdbb blitt sendt til Svelvik
og innrdllert i Organisation.Speer. De er veritable fanger i en tysk militærleir
bak niggtrådsnerring og ekserserer'under tysk kommando til militærtjeneste
enten nå ostfronten, eller mot våre egne on det skulle bli invasjon. "Den
nasjonale arbeidsinnsats er blitt til militær hjelpetjeneste og til dels militærmobilisering.
Vårt kirkestyre harda egså rettet en henvendelse til"ministeroresident"
quisling i -denne anledning. Svaret herpå er fengsling av kirkeledelsens
to første menn, professor Nallesby og Ludvig Hope.
Det er klart at angen lenger må etterkniams denne arbeidsinnkalling eller
mobildsering. Dot som her har hendt er noe av det alvorligste som har inntruffet
siden 5. april 194o. Det avdekker ubarmhjertig våre makthaveres brutale
legnmetoder og svikaktige franferd.
ARBEIDSPJENSTE FOR JE;NTER. I 17 - 18 ARS ALDEREN.
Santidig med utskrivn-Lneen til den såkalte nasjonale arbeidsinnsats utskrives
nå en hel del jenter til arbeidstjeneste, Det gjelder dog hittil bare
jenter som i år fyller 18 år. Uttrykket arbeidotjeneste skal således dekke over
at det er on spesiell form for ungdonstjeneste.
Atten hnter det at det skal bli til hjelp for jordbruket, som så sårt trenger
arbeidshjelp. Om så skulle skje, at en del herav virkelig ble stillet til
jordbrnkets disposisjon, så er i alle fall hovedhensikten å ffi de unge jenter
inr under NE-konmandt og påvirkning. Tjenesten skal henlogges til leirer under

NS-befal. iTürvi tarker på det brutala dv±k i forbindelse med dan nasjonale
arbeidsim.nsats ka(;: har i minyie tiltahot i vinter for å skrive ut unge kontordamar
til tjoneste i La tyske Sbldatarbarker 9 el har vi grunn til å frykte
for at disse unc,:e jentor i dot vesontligsto er tiltenkt annen arboidstjenoste
enn-til for jordbruket. 'Det ur derfor klart e.)6 inf;an foreldre kan la
sinc dotre moto til denno arboidstjenoste.
13R5K LinsT-2, A13:,:IDSLEIR22. FOR SaOLZUNGDO.M.
"Aftonposten', for 8/4 inneholdt ot referat cv on tale av ungdomsfylkingsfører
E.J.Rustad, hvorav framgår at det i sommer skal organiseres en landtjenesto
for skoleungdom. Fordi den norske bonde trenger alI den hjelp han kan
få, skal NSUF anlegge et nett av lcirer ut over hele landet. Disse leirene
or bestamt for gutter i 12- 18 års alderen og jenter son er 12 - 21 Ar. Oppholcbt-i
leirene skal vare nins+ 1 måned. Disse leirene står under ledelse
av NS ungdomsfylking og er altså intet mindre enn uforfclsket ungdomstjeneste
hvis hovedhensikt det er å få ungdommen inn Under nazistisk påvirkning. Det
er klart at foreldre ikke for sin samvittighets skyld kan sende sine barn ut
i disse leirer. De må bekjempes son all annen ungdomstjeneste.
DU bonde, vil kanskje si etter å ha lest dettu at alt dette barører ikke
mine barn eller mino folk i det hele tctt. For don nasjonale arbeidsinns~
vedkommende er nå likevel ikke dette så opplagt. Hittil er jordbruket holdt
utenfor registreringen og utskrivningun, men det har også vert tilfelle med
statsfunksjonpreno. I disse dager skal imidlertid disse registreres, og noen
er allerede utskrovet. Neste gang: kan dot vare din tur. Vi skal nemlig være
klar ovcr at det er okkupasjonsmakton som først og fremst skal ha nytte av denne
arbeidsinnsats. Din arbeidskraft or trenet og dorfor langt mera nyttig.
En dag må du være forberedt på at dine folk, ja kanskje du selv blir utskrovet,
(manga bønder på Jaren og andre steder har allerade opplevet det) og i stedet
får du tildolt deg tvangsutskrevet arbeidshjelp-fra byene.
Men bortsett herfra så må vi bønder na.ta standpunkt til all denno talen
om hjelpen til jordbruket der blir benyttet som lokkemat. I ly av mangelen pd
arbeidshjelp i jordbruket og skogbruket, drivor Våre makthflvere den mest brutale
svindel med vårt folk. Konsekvensun herav kcn bare bli at vi frabor oss
enhver form for tvangsutskrevet arbeidshjelp. Vi vil ikke.lenger tjena som
lokkonat, og det sk a l våro makthavere, og ikke minst de som tvangsutskrives
vite. De skal derfor ikko bli ført bak lyset av oss.
Skulle vi bønder framtidig varo villig tii å tu mot slik arbeidshjelp,
opprettholdes med vår hjelp grunnlaget for det avik eller den svindel som vi
er vitne til at våre makthavere driver med v2rt folk.
ING2N NORSK BONDE KAN DERFOR TA MOT DENNE TVANGSUTSKREVNE ARBEIDSHJELP.
I MOTSATT FALL GJØR EAN LAKEITJ2NESTE FOR NS OG LANDETS FIENDER.
,nrsr vVv vvv

VI STAR SAMLET - 71 MTYR.J.KICE 2RAM!
---------- ----------------
Den 31, mai var ca. 40e mann beordret til å mete ved Wahl Skole i Oslo for å
sendes til Tromsø, hver de var pålagt arbeide ved tysk artilleriregiment. De var
opprinnelig innkalt, til mai . me n da bare 65 av de 400 møtte, ble frammøtet'utsatt
til den 31, mai. Fra en.som var til stede på Wahl Skole har Vi fått følgende
opplysninger:
"Jeg kem til Wahl Skole ved lo-tiden.- Ca, 6-8 personer var 'da frammøtt. To
hadde mott fram allerede den 26.maL. De andre hadde fått dagen i forveien
om.å møte reiseklare den 51, innen kl- 12, Unn1atelse-av frammøte tille medføre
straff. Den ene av karene fortalte at har haddeHhatt en samtale med direktør
Guldberg i. Arbeidsdirektoratet. Han hadde klippet ut Lipeestads tale om den nasjonale
arbeidsinnsRts, hvori ministeren presiserte Rt utskriyningen bare tok-sikte på
å fremme, norske interesser, i første rekke landbruk og skoebtuk. Denne tale hadde
han gammen med sin innkalielsesordre, hvor det sto Rt hP r skulle sendes til "Die
Wehrmacht, Artilleriregiment„ Tromsø", gitt til direktør Guldberg og spurt hva som
var løgn av dette. Direktøren svarte da at det Lippestad hadde sagt i sin tale var
bortfalt nå: Det var oppstått en ny situasjon ide-Ltyskerne hadde overtatt hele
arbeidsrekvireringenn "Tyskerne gir oss ingen opplysninger lenger, de bare meddeler
oss hvor mange mann de treneer der og der, og vi får da ingen befatning med det hele
annot enn at vi ekspederer innkallelsesordrene;Vi er altså ikke annet enn et eks:podisjonskontor"
uttalte direkter Guldberg.
En annen av de-frabhôtte-fortalte -at han var gårdsarbeider i Lier og således
fullt beskjeftdget i jordbruket. Han nadde henvist til dette e på arbeidskontoret,
men det ble ikke.tatt hensyn til det, idet man opplyste at tyskernes krav kom i
første rekke. -
Etterbvert var det møtt opp.en del flere, og jeg gikk inn-i gymnastikksalen .
hvor-de frammøtt e ble mottatt. Ved et bord satt 4 nordmenn,- samt 2tyske offiserer.
Jeg satte meg ved enden av bordet for å høre bedre. Det er typisk for det rot som
hersket der at jeg kunne sitte:der i nesten 2 timpr uten at noen hadde noe å.bemerke
til det. Bohandlingen var helt summarisk, legeattester.blo konsekvent lagttil
side uten å bli.tatt hensyn til, (avreisen skulle finne sted neste morgen, så
det var ikke tid til noen ytterligere legekontroll) spørsmål og anker som de forskjellige
kom med, ble uten videre avvist.
Da kl. var vel 12, ble dot foretatt opprop. Den norske funksjonmr som foretok
dette, begynte med å si følgende: "Jeg viI'at alle som er til stede her skal være
på det rene med at alt det Som skjer her foregår ettor tysk ordre. Vi norske som
sitter her er innkalt tiI dette arbeide på.samme måte som dere er innkalt. Jeg
ber dere om ikke å gjøre det vanskeligere for oss en strengt tatt nødvendig," Derpå
gikk han i gang med å rope opp etter de listene-han hadde. -Dct vidte seg da'at
av de ca. 5oo navn som ble ropt opp, var 71 til stede.
Derpå ga tyskerne ardre til at-skolens område skulle sperres og at ingen måtte
forlate dette. Man skulle overnatte på skolen, og avroisen skulle foregå neste dag.
jeg tok meg en runde oe'snakket med de forskjellige. Det var menn i alle aldre
og av forskje1lige yrker, fra 18-åringer til menn med grått hår. Svært mange var
i tVil om hva.de skulle gjøre. De fleste angret på at do ikke hadde fulgt oppfordringen
til ikke å møte og var yttarst.nedtrykt over å ha meldt seg, da de så
hvop mange .som ikke hadde møtt fram. Selv om 71 frammøtte av 5oo er et godt resultat,
så"er det dog 71 for meget.. Lignende gode resultater.foreligger også fra andre
steder.hvor folk er innkalt til tysk tjeneste.
TIL VÅRE POLITIFOLK.
Fra tysk side er det blitt opplyst at de sdw ikke møter fram vil bli hentet
av politiet. Om detto er gjort noen steder, vites ennå ikke, men det er imidlertid
ting som tyder på at dette vil bli forsøkt på samme måte som jødene i sin tid ble
hentet. MEN DENNE GANG VENTER VI AT VÅRE POLITIFOLK ST.1.Pt FAST OG NEKTER Å UTFØRE
EN ORDRE SOM DE VET ER ULOVLIG.OG SOM MA STRIDE MOT ENHVER NORSK POLITIMANNS SAM-
VITTIGHET. MAN HAR RETT OG PLIKT TIL Å NEKTE Å UTFORE EN SÅDAN ORDRE. FOR DEM
SOM DENNE GANG IKKE STÅR PAST, FINNES DET INGEN UNDSKYLDNING
GERLIG BLI Å SØKE INDEN FORREDERNES REKKER.
- DE MA SENERE UVE-

TIL VARR JURISTIR.
Hvis det skullb forekomme tilfeller hvor nordmenn blir satt under tiltale ved
norsk domstol for ikko å ha etterkommet påbud om å møte fram til arbeide for tyskerne,
og en advokat blir overdratt aktoratet i en-slik sak, må Lan meddele statsadV0katen
at han vil prosedere på og nedlegge påstand om frifinnelse. Kan advokaten
ikke føre aktoratet på'denne betingelse, må han avslå å overta det, . og det uten
hensyn til om han er fast ansatt eller konstituert som aktor.
Den som blir forsvarer i slike saker, plikter i sin prosodure også å ta opp og
Tåvise at den lov eller forordning som påberopes som hjemmel for straffebUdet, er
i strid med folkeretten og Haagerkonvensjonen
VAR PAROIE ER FREMDEIES: INGEN MA MELDE SEG TIL NOEN SLAGS REGIS=ING.
INGEN MA MØTE FRAM ETTER INNKALLELSE, DET VÆRE TIL ARBEIDSKONTOR ELL LEGI:UNDER-
SGKELSE, TIL AVREISESTED ELLER ARTEIDSPLASS.
Denne parole står faat, Den nasjonale arbeidsinnsats er i sin helhet blokkort,
de: den er et svindelleretakende, beregnet på-å innrullere helebefolkningen for tyske
militære formål og dessorganisere vår hjemmefront ved i størsf mulig utstrekning å
flytte om på befolkningen.
vvv vVv vvv
PREKTIGE NORDMENN HVIS ARBELDSKRAFT ibDRELANDET BEEØVER,
Under overskriften "Präktiga norrmån" var førbrytare" skriver svenske aviser:
"Den jorska radion har gjort ett stort propagandanummer av sju norrmdn vilka
på sin tid flydde till Sverge, men nu återvånt till Norge igen. De presenterades
i radioutsändningen som "pit.ktiga karlar med en fläckfri vandel, fackkunnigt folk
vars goda arbetskraft fäderneslandet i høgsta grad behøver".
Det verkliga førhållandet år emellertid att flera av de sju norrmånnen dr førbrytare
eller arbetsskygga individer, vilka vållat myndigheterna store svårigheter
under.vistelsen i Sverige. En del av dem har sålunda rymt från sina arbetsplatser
och uppført sig så illa att de måste placeras i tvångsførläggningar. Två av dem
dømdes till två månaders fängelsestraff før førfalskningar och utvisades från Sverige
den 15. april i år, varfør de alltså icke återvände till Norge av egen ønskan,"
Disse prektige karer vil sikkert snart finne seg vel tilrette i "den nasjonale
arbeidsinnsats" hvortil vi håper "myndighetene" belønner dem med iltelegrafisk innkallelse.
'
vvv vVv vvv
TREFF DERES FORHOLDSREGLER I 2IDE.
Hvis noen av en eller annen grunn må Torlate landet, husk da at etter 15. mai
1943 skal et mannlig familiemedlem arrosteres som gissel. Rekkefolge: sønner, fedre,
brødre. Aldersgrense 16 til 60 år. - Videre vil såvel savnedes som ektefelles formue
bli beslaglagt. Er svanede under 21 år, skal også formuen til de oppdragelsesberettigede
(foreldrbne) beslaglegges.
Ta følgende forholdsregler: Verdipapirer bør gis sådan påtegning: Dette .v.erdipapir
tilhører N.N. adresse, og er ikkg omsetlig uten egenhendig transporteåtegning
av N.N. Transport gølge fUllmakt er ikke gyldig. - Panteobligasjoner, akajer,gjelds ,
brev m.y? lvdende ma navn, vil kunne kreves-tilbake uten videre. Maleriergie
nende pategning mea tusj eå baksiden av lerrettet, eller deponeres hos bekjente.
Løsøre forøvrig, som solvtøy, snykker, lintøy, bøker o.l. fordeles blant venner
bekjente. Bankbøker blir av bankene på forlangende forsynt,med påtegning om at inn-
skuddene bare kan disponeres av innskyterne personlig. Banken er . _da
ansvarlig for
utbetaling til andre. Betal gjeld. Ujem kontanter.
Livspoliser sikres best ved å foreta en ugjenkallelig oppnevnelse av en begunstigetdog
ikke ektafel1bn. Selskapene er ansvarlige om de foretar utbetalinger
strid Med forsikringsvil_arene.
"MUntlige fordringer" vil debitor ikke kunne betale med befriende virkning . for
seg hvis han har eller vil kunne antas a ha hatt kjenskap til formuesbeslaget,
Fast eiendom er dat unødvendig å foreta seg noe med, da den uten videre kan
tas igjen av rotte eier.etter krigen.
Matvarer og rasjoneringskor gis bort til trengende.
vvv vVv vvv

VI VIL Let er skrevet i LondoLi.' "Invasjonen begynner kanskje som c.t
lite strandhugg, som den tilsynelatende ubetydelige affæren ved Lampedusap men da
sr det bare borspissen sam gjdr det fUrste merket, for å gi feste for ot grovere
bor, som i sin tur renser opp for sprengladningen. Evis de allierteer besluttet på
å foreta an-invasjon, så er.de.også beredt til don.hensynslbse kraftinnsats som behbves
for st forsUkut.ska]...ha noen mening. Hvis ann i Berlin og. Doma gj6r'seg noen
.forustil1ing on noe i sti. mad Dieppe eller-LamPedusa, så er det holt sikkert on
farlig,villfarelse, men det tror mat selvfdlgelig.bare propegandaen".
VIVE Lk JRANU.' De Goulle sa i Algerkringke.S.teron den 15. junit "Oyeblikket
er kommet dadefransko styrker ved de mektige allierta arnoers.sids skal rykke det
forpints FrPnkrike bi:t for bit ut nv,aksens undertrykkeIse. I rrankrike er dot fUrste
okkuporte land son har befridd on deLav sitt forritorium. Vi. skal Vise ess verdige
vårt fedrelandp som aldri har gitt opp-kampenn,
AKEENS SIGNan. jtand. Vblkiseher Beohaehtsr har et pinsubwISkap til det
tyske folk, og man får di at datpå sin vis gir uttrykk .for en slags""oppstandelse".
lyder slik:- "Det må krevoe av hby og lav at do holder]indEn og matut oppe. En
del partimedlommer-tier når-de bbr tale, . eT dådlUse når do hurde gripe inn og tier
p.g.a, feighet eller bekvemnelighot når det Spres rYkter som undergraVer
ten, Dsom gjör-deter forredere. De som opphissor må avsldres. De som skjeller og
klagermå tales tilwette. MotsotningeneMi utjeVnas. De tvilendes.not nå styrkes.
Partiots nedlemmar må bekjoane oged-når.det kreves mot for kgjdre det:- Det.er ingenlunde
lott å Være partinedlem, men-det er hddveedig å viso En holdning sam ikke
står 1 motsetning til anskuelsene, hvis man vil unngå å bli. foraktet".
Frankfurter Zeitung minner.am Fradrik don Store,"semt ogsa.1 .de---nb.rrkeste stunder
holdt stand ned tapyertHhjerte og 1kke lot Seg kaste blind-til jorden aV de hardesto
slag. Manse kIager ovei at maktog.ånd i.donne tid'har skilt lagl.St ånden or
blitt maktld.s og-meken Uton and", skr1vor avisen.. Det må man sUvar-et uventet klart
blikk for voldsovansoliets negetive karakter. Avisen klager også over at tyskerne
lider av dårlig hundr. Det har vært issenesatt eh'nel "ndflignetskampanje" 1 tysk
presse i den siete Dessuton blir herrefolket beint om at,"dat:er-pregot av un
darlig egoiame, son bere kan helbredes ved hj'ertets'dannalso". Det er vi også_enig
ITLLIk."-Fra Ttalia'harn sitt flore -etterratninSer fdtp. som Viser atr livet sunnalig
ikke er enkeltp-og at forholdene OT svmrt-lite"cen amore", UYndighetene skjulor
slottes ikke at .stillingen for 'tiden or alvOrlig. De'ytrer Dog tvert imot temmalig
åponnjortig, for å få alle og.onhvor til å fUle.hver nbdvendig det er å setto
alt inn på dat sne måt, å besoiro fiendon. Et nyt hoyis.fordenne,innetilling
er en appe11-som sokrotæren i det faseistitkc; Soorza,har rettet til
lini om 4 foreta nye Strango'teknisko 3 bkonotalsko-os moralsku forholdsregler for
å bke italienernes disiplin.' Den.er på forhånd jernhard? mon Scorza anhoder on tokniokkontroll
for å fjorne alle administrative organer som ikke er ahsolutt pålitclige,
forenkl det byråkratieke årbeid os få.industrien og jordbruket til å produsore
naksimum på et mininun'av tid. Deseutonvil han ha dkenondsk kontrell med siitrtebarson,
både mod selsura og kjdc era, Vidare orklrer har at man ma kontrollere hotellar,
r3stanntor, motohus oto., os ou nddvandig stenge dem for å få has på onhver
som ved tankuldse utgifter og unddvendig luksus viser rinseakt for den elvor11.situasjon.
I Giornale d'Italia or Gayda uts ettf3r "alleson ikke kan forsvare sitt
r;pphold i Italia". Det härer til don moralske dtsiplin at disse sks1 utvises. Utvisiingen
av utlendingor Skal "notvirke den fordervellgo propagandaen, og bidra til en
ed.hjertot italionsk krigsinnSatsu. Som mau ser, stemningon er darlig idot Italia
går inn i sitt 4. krigsår,
EWITSULLIG SIGNLLIST. Bondepartists siste parlanentariske fdrer, Jens Hundseid
gikk over til N-S hdsten 19400 Nå foredkor han å ordne retrotten. Eanholdt en
moget.skarp taLa på Buskerud fylkostings siste mdto. Han kritisorto nat statabearende
pertiet kraftig fordi det ikke holdt seg til progrannet, mon laget korrupsjon og rot
kommunene. Det ser ut til at han forsdkor å skaffa seg on posisjon blant bbndene
. ved un skarp kritikk av landbruksminister Frothein. ba Hundseid gikk inn i S trodde
mange at dGt var fordi han fryktet . hovn-fra sin gamle-personligo fiønde, quisling..
Hundseid var nonlig statsminister 1 don bondepartiresjoringen Som auislin€var
forsvLrsminister 1, og SCJM han bls hivd ut av. .For Uvris or det diverse intrigar
lendbruksdeptets höyere snirklor, Lnudbruksdlrektdr Thomlo tumler nad intriger not
Frethein, og ekspedisjonssjof Grinde metarbeider Thomle og forsöker å holde seg inne
med tyokerns. Han streber nemlig etter å bli landbruksdiruktdr selv.
vvv vVv vvv

VORMVARSCiER.
Nå er snart ligningen ordnet. De små itallenake dyene syd for Sicilia er samtidge
på briternes hender. Flyplasser og havner på Sicilla og Sardinle er bembet i-
.2tykker. Industricentrene ar angrepet i Tyskland og Italia. ForhandlIngene i Ankara
:r anart aveluttet. efle planer er sikkert gjennomtenkte og gjeneemlekuterte. Forbeer
elsene er vlssellg teutfot I Ue detaljer. Alt glkk jcei lås i Aleeka, og dog
-lirelå der et oreanisasjonsprOblem av fantastisk vanekelighet. De smninnbilte seg
at engelskmenn og amerikanerne lkke kan organIsere, er blitt tatt ut av den vlikareleen.
bEr åe allierte setter igang sitt angrep mot Neurepa, kommer dette også til å
eseee gjennortenkt oe forberedt i mdnste detalj.
Alle de hmrtatte folkventer utålmodig på at befrielsene time skel slå. De er
ferdige til å reise seg mot sine undertrykkere. Så hatet smn tyekerne har greidd å
gjöre seg nå, er det aldri för lykkes noe folk å bli. hitler sa i 1933 til det tyske
foik: -Dere må Imee å hate. Tysklands fiender har hert det, Vi har Imat det. De hære
tatte folk kopmer til å tilf5ye den tyske krigsaakt alt det avbrekk som står i deres
Makt den dag befrielsesteoppene står på fastlandet, og kampe- mot undertrykkerne ikke
lenger er håplbs. i tale iorsoningens ordeer nyttelbst. Ddsse hmrtatte land eleforue
rettet og plaget så meget at de breneer av hevnlyst. Tenk bare på en ting: Renrettelsen
av gisler! Husk at tusen Mennesker ble myrdet som hevn for attentatet på Heydrich.
To byer ble jevnet ned joreen. Husk forsdkene på å etrydde det jediske folk! Det er
blod og tårer smn roper fru jorden om hevn, Reek Rotterdam og Varsjavas ödeleggelso,
bombingen av de norske byene, loo.000 barns sultedbd i Hellas! Tror noen for alvor
et de hevnfblelsor som disse gjerninger har vMkt kan besvorees? Tror noen at de smm
'ear eært utsatt for gestapos mishandling I fengsler og konsentrasjonsleirer - eller
.30M har sett sine nermeste utsatt for det - tror noen at de er ferdig til å tilgl?
41drl! Gjongjeldelson er uundgåelig. "Inutll da raee nått blod SQ31 en stenet elv".
Fiat justitia!
De uedertrykte og forurettede teller dagex og timer til invasjonenpå fastlandot,
Er de alene ont å. vente på befrielsens stund? Tro hvordan det italienske folk stiller
seg? De styrende fesbistkretser roper ivrig på strengere forholdsregeer mot dem som
har i sinne å oppgi kampen, som uundrer de styrende sin hjelp. "Folket har ikke innsett
situapjonens alvor", heter det. Gud vet mn ikke det italienske foik vil bllse
briterne og amerikanerne som sine befriere, hilse dem som befriere fra det tyske ak
og fra det regime som har bragt lendet så meget eulykke.
Og i Tyskland? NasIsteno har aldri lagt SkInh på at de holder opposisjonen mot
uede med vold. De har spesielie tropper for å hindre misnbye i å kommo
til utbrudd. De pastår at noe nytt 1918 skal ikke inntreefe. at dette viser at de er
'ong beviust at de Ikke har folkets brede lag bak seg lenger. Hvis de hadde det, så
:-.e-Lövde de ikke å stille SS troppor på den indre fronten.
Er ligningon ordnet? Da kommer nok snart 1bsningen. De ukjendte störrelser blir
kjente. Vordon går i sponning. Det fdrate lynnedslaget kommor til å utl3ag et uvær
somverden aldri har opplevet maken til.
Vir egen stilling or klar, velsignet og befriendo klar. Vi vil cfre alt når bredsiden
engang skal legges til, og vi har fått noe annet enntDrre never å sldss med.
Etterpå vil vi gjöre opp med alt det pakket sen går under NS fanene, all stbvIetrame
pen og sebylerampen med Rainsmerke i sine Judasfjes. Veggelus må utryddest Tyskerne
snakker vi ikke om i denne forbinnelse, De vil få hva de trenger av våre rektige allierte.
Den sak er også klar.
Vi blir bleke ved tanken på hvor lite det var son skilte hitlers lynkrig fru den
store sukseesen. Vi blår rdde av sinesbevegelse ved tankenpå at den onda skjebne ble
avverget. "Gud være lovet, snaren brast"!
Stormverslene heises over Eurepa. Vi hileer dee med glede! Vi vil uten å nble
eg uten frykt gå den vei sem er merket med Churchills stolte ord da krigen brbt ut:
eved, bloe, terer - og seier.
" Dbe over hitler! Deid over nesi! Ded over cuisling!
LEV3 DET FRI NORIaEl!
v-v-v vVo v-ve