Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening

Luftslott og mannskorsang – noen musikalske minner
Av Edvard Næset
Intet er i stand til å berøre våre følelser som
musikk, og alle som elsker musikk kan gjerne
spørre: ”Går det an å leve uten?” I mitt
barndomshjem fantes verken musikkinstrument,
radio eller grammofon, så vi måtte
ut for å høre musikk. Da Divisjonsmusikken
hadde sine middagskonserter i Børsparken,
startet marsjen gjennom byen ved Ekserserhuset
som var like ved der jeg bodde. Straks
jeg hørte trommenes oppslag, pilte jeg av sted
for å følge med til Børsparken.
I det strøk hvor jeg vanket, kunne det i
kveldingen strømme toner ut fra hus der de
dyrket levende musikk. Jeg lyttet misunnelig
og ønsket at jeg en gang kunne få være med på
noe slikt, eller tenk om jeg kunne få tak i den
lille fiolinen som hang i utstillingen hos
Gustav Pedersen i Henrik Wergelands gate.
Mitt første instrument kom nok fra Gustav
Pedersen, men det var ikke en fiolin. Det var et
munnspill som het ”På Sydpolen”. Senere fikk
jeg et som het ”Tango”, og det var større. Jeg
klarte å spille noen av slagerne. ”Flygervalsen”
var den jeg opptrådte med.
Da vi fikk krystallapparat og senere radio, var
det trekkspillmusikk som var mest populært i
gjengen. Gata var blåst når Akres Trio eller
Toralf Tollefsen var på programmet. Lokale
krefter som Walthers Trio likte vi også.
Edvard Næset, musikkelsker og mannkorsanger i 68 år.
26