Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening
Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening
Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Foruten musikkorpset Union deltok fire av<br />
byens sangkor i konserten. Mens Arbeidernes<br />
Sangforening<br />
foretrakk ”Wein, Weib und<br />
Gesang” ga Håndverker<strong>sangforening</strong>en<br />
til<br />
beste<br />
”Hill deg elskte<br />
fedreland” og<br />
Handelstandens Sangforening ”Fjorden, vår<br />
fjord”<br />
mens Sangkoret ”Harpen” avsluttet med<br />
”Gud signe Norigs land”<br />
Hvorfor Arbeidernes Sangforening valgte<br />
denne sang, er ikke godt å si, men de syntes vel<br />
det var en fin sang og at det var en de kunne på<br />
den tiden. En må vel kunne si at det ikke passet<br />
å synge om ”Piker, vin og sang” ved en så<br />
viktig hendelse for vår landsdel. Legg merke<br />
til<br />
reporterens<br />
bemerkning – ”foretrakk”.<br />
Polonese<br />
Dette er en liten fortelling fra virkeligheten som Edvard<br />
Næset fortalte.<br />
Det er lett å gå i en slik felle, og noen vil<br />
kanskje mene at vi gjorde det da vi sang på<br />
Håndverkerforeningens<br />
årlige svennebrev-<br />
utdeling.<br />
Tradisjonelt har vi brukt en gammel<br />
håndverkersang<br />
samt en seriøs sang fra vårt<br />
repertoar. Denne gang ble det andre sanger, og<br />
det ble også bestemt at vi skulle synge tre<br />
nummer, og den tredje vi satte opp var ”Love<br />
me tender”.<br />
Vi<br />
har vel råd til å koste på oss litt selvkritikk<br />
ved å mene at den sangen ikke går naturlig inn<br />
i den høytidelige handling det er for en<br />
ungdom å motta sitt svennebrev eller fagbrev.<br />
La oss derfor tenke oss at reporteren fra<br />
Aftenposten i 1938, Haugstøl, skulle ha gitt en<br />
beskrivelse av vår opptreden, så kunne det<br />
<strong>Kristiansands</strong> Håndverkerforening og <strong>Kristiansands</strong><br />
<strong>Haandverker</strong><br />
Sangforening feiret<br />
sitt 125-års jubileum i ”Klubben”. Det var en stilig<br />
fest<br />
med mange inviterte prominente<br />
gjester. Antrekket var galla, og på damene var det mange fine kjoler å se. Dessverre<br />
var<br />
det to pluss to som hadde like kjoler. Den ene av de første to tok det så alvorlig at hun<br />
gikk hjem etter middagen. Den ene av de to andre var min kone. Hun brydde seg ikke så<br />
mye om det, og hun var ikke imot å lede polonesen<br />
da vi ble spurt om det.<br />
Riktignok har jeg vært med på det flere ganger,<br />
men aldri<br />
før ledet polonesen. Likevel<br />
sa jeg meg villig. Reidar Jonassen stilte opp bak<br />
meg, og det var betryggende. Reidar<br />
hadde deltatt i dansekonkurranser og førte seg fint på g ulvet. Vi kom greit gjennom<br />
polonesen med de variasjoner som vi var enige<br />
om. Senere svingte vi oss i dansen og<br />
min kone i samme kjole som kona til en kjent<br />
murmester.<br />
kanskje ha blitt slik: Der sto et mannskor<br />
bestående av sangere med tilsynelatende lang<br />
erfaring.<br />
De satte seg i respekt med sangene<br />
” Rett som ørnen stiger” og ”No livnar det i<br />
lundar”,<br />
men kunne ikke la være å fri til den<br />
ungdommelige forsamling ved å la ”Love me<br />
tender” gli inn mellom de to andre sangene<br />
som et umerkelig slengkyss.<br />
82