02.05.2013 Views

Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening

Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening

Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

”Foruten musikkorpset Union deltok fire av<br />

byens sangkor i konserten. Mens Arbeidernes<br />

Sangforening<br />

foretrakk ”Wein, Weib und<br />

Gesang” ga Håndverker<strong>sangforening</strong>en<br />

til<br />

beste<br />

”Hill deg elskte<br />

fedreland” og<br />

Handelstandens Sangforening ”Fjorden, vår<br />

fjord”<br />

mens Sangkoret ”Harpen” avsluttet med<br />

”Gud signe Norigs land”<br />

Hvorfor Arbeidernes Sangforening valgte<br />

denne sang, er ikke godt å si, men de syntes vel<br />

det var en fin sang og at det var en de kunne på<br />

den tiden. En må vel kunne si at det ikke passet<br />

å synge om ”Piker, vin og sang” ved en så<br />

viktig hendelse for vår landsdel. Legg merke<br />

til<br />

reporterens<br />

bemerkning – ”foretrakk”.<br />

Polonese<br />

Dette er en liten fortelling fra virkeligheten som Edvard<br />

Næset fortalte.<br />

Det er lett å gå i en slik felle, og noen vil<br />

kanskje mene at vi gjorde det da vi sang på<br />

Håndverkerforeningens<br />

årlige svennebrev-<br />

utdeling.<br />

Tradisjonelt har vi brukt en gammel<br />

håndverkersang<br />

samt en seriøs sang fra vårt<br />

repertoar. Denne gang ble det andre sanger, og<br />

det ble også bestemt at vi skulle synge tre<br />

nummer, og den tredje vi satte opp var ”Love<br />

me tender”.<br />

Vi<br />

har vel råd til å koste på oss litt selvkritikk<br />

ved å mene at den sangen ikke går naturlig inn<br />

i den høytidelige handling det er for en<br />

ungdom å motta sitt svennebrev eller fagbrev.<br />

La oss derfor tenke oss at reporteren fra<br />

Aftenposten i 1938, Haugstøl, skulle ha gitt en<br />

beskrivelse av vår opptreden, så kunne det<br />

<strong>Kristiansands</strong> Håndverkerforening og <strong>Kristiansands</strong><br />

<strong>Haandverker</strong><br />

Sangforening feiret<br />

sitt 125-års jubileum i ”Klubben”. Det var en stilig<br />

fest<br />

med mange inviterte prominente<br />

gjester. Antrekket var galla, og på damene var det mange fine kjoler å se. Dessverre<br />

var<br />

det to pluss to som hadde like kjoler. Den ene av de første to tok det så alvorlig at hun<br />

gikk hjem etter middagen. Den ene av de to andre var min kone. Hun brydde seg ikke så<br />

mye om det, og hun var ikke imot å lede polonesen<br />

da vi ble spurt om det.<br />

Riktignok har jeg vært med på det flere ganger,<br />

men aldri<br />

før ledet polonesen. Likevel<br />

sa jeg meg villig. Reidar Jonassen stilte opp bak<br />

meg, og det var betryggende. Reidar<br />

hadde deltatt i dansekonkurranser og førte seg fint på g ulvet. Vi kom greit gjennom<br />

polonesen med de variasjoner som vi var enige<br />

om. Senere svingte vi oss i dansen og<br />

min kone i samme kjole som kona til en kjent<br />

murmester.<br />

kanskje ha blitt slik: Der sto et mannskor<br />

bestående av sangere med tilsynelatende lang<br />

erfaring.<br />

De satte seg i respekt med sangene<br />

” Rett som ørnen stiger” og ”No livnar det i<br />

lundar”,<br />

men kunne ikke la være å fri til den<br />

ungdommelige forsamling ved å la ”Love me<br />

tender” gli inn mellom de to andre sangene<br />

som et umerkelig slengkyss.<br />

82

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!