Klikk her! - Kristiansands Haandverker sangforening

Skåltaler
Torskeaften minst en gang i året, ble etter hvert
en tradisjon med lang ”ansiennitet” i
Sangforeningen. Det samme gjorde de korte
skåltaler.
Det rare var imidlertid at det var de samme
personer som hadde monopol på å si det samme
hver gang. Hans Hansen på andrebassen hadde
denne:” Fisken skal svømme! Skål”. Erling
Tønnesen hadde denne: ”Halestykket er det
beste, for det kom sist opp av sjøen. Skål!”
Sitater fra ”Sangerliv”
I sangrepertoaret omkring l850 var det som
rimelig kan være, tynt
med norske original-
komposisjoner.
Ettersom korbevegelsen vokste,
ble behovet for nye sanger stadig mer skrikende.
Komponistene søkte etter evne å dekke behovet.
Tilgangen økte stadig. I dag kan Norge rose seg
av en usedvanlig rik innenlandsk korlitteratur. I
l845 ga Behrens ut sine samlinger av
mannskornoter.
Med tiden skulle de komme til å omfatte 40
bind med ca. 700 nummer. Her finnes
utenlandsk stoff, bearbeidet
og forsynt med
utmerkede
norske oversettelser eller med nye
originaltekster av Behrens. En kan for eksempel
tenke på hans dikt ”Rett som ørnen stiger” - til
tone av Spohr. Den er blitt en av det syngende
Norges kjenningsmelodier.
Dessuten fins det i samlingen hans et rikholdig
norsk materiale. En rekke av vår mannskorlitteraturs
perler så dagens lys i ”Samling av
flerstemmige Sange”, ”Firstemmig
Mannssangbog”, ”Lette Mannskor” og hva de
nå
heter alle de bind han har gitt ut.
Sangerball i Arendal l859
Ikke alle gjorde like stor lykke hos det smukke
kjønn. I hvert fall er det en ganske bitter
undertone i denne beskrivelsen av ballet i
Arendal som Vinje ga noe senere i «Dølen»
(l9.
juni l859):
«Om Kvelden var Dansen og Laget i Bygarden.
Det var gildt, synd at segja annat, men varmt og
trongt, saa det er lettare at pløgja og saa enn at
væra
i slikt
Lag. Og dei ulukkelege
Sprikekjolane (Krinolinene)
- Damerne i
Arendal er likso gode
som i Hovudstaden. Jau,
eg skulle ikki anna tru. Det var ei Dame
som
siglde paa Skakke som Fuglen vengeskoten. Dei
voro for raude derinne desse Rosurne, men so
havde dei Vifter og Blomsterkranser i
Sylvklypur. Det glodde med Armbaand og
Blomst i Haaret – Det var Kjolar som Vaarsky.
Det er folk som vita at klæda sig. Men so kome
dei innaat og kanske maatte røda med Folk, som
ikki var høvelegt for Damer av slikt Stand. Dei
maa tvaa seg liksom sine kvite Handskar...
Men Songar - Festirne skulo føre dei ymse
Standi nærare isaman, og det er Songi som gjer
det, sagde ein Talar...»
Dette med damene er ikke
alltid like enkelt, ikke engang
for A. O. Vinje.
Våre damer
Tenoren nr. 9, 8. årgang, 9. november 1935.
Der er gang på gang kommet klager over at vi
sangere gjør for lite for eller
med våre damer,
kjærester eller annen tilfeldig forbindelse.
Da Tenoren alltid har lagt an på å skaffe sine
lesere et førstehånds kjennskap til materien, har
jeg tatt et lynintervju med forskjellige sangerdamer
eller damer som står sangerne nær.
43