12.05.2013 Views

Fortid nr 3 2012

Fortid nr 3 2012

Fortid nr 3 2012

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

20 <strong>Fortid</strong> 3/12<br />

eksempel valdelege handlingar med gjerrigskap. På den<br />

andre sida skulle kyrkja ifølgje Norske Lov forfølgja nett<br />

den type handlingar som «sædvanlig Rettergang ikke saa<br />

beqvemmeligt er at afskaffe». Den formelle utvidinga av<br />

syndeomgrepet må sjåast i samanheng med det, denne<br />

omfatta handlingar hos innbyggjarane som styresmakta<br />

ikkje ønskja, men som var lite konkrete og difor<br />

vanskeleg å forby. Når Sjusterneprestane, ei gruppe norske<br />

tidlegpietistar, skreiv bønneskriv til kongen i 1714 var det<br />

då òg denne typen synder dei tok opp, medan dei ikkje<br />

nemnte alvorlegare gjerningar som drap og incest med<br />

eit ord. Handlingane som vart lagt til i 1687 var typiske<br />

sånne som virka negativt inn på allmennsosiale forhold,<br />

og utvidinga ga prestane fullmakt til å tukta svært mange<br />

forhold som lova ikkje forbøy.<br />

Synd i forkynninga<br />

Om synd delvis var eit innarbeidd sosialt konsept, fekk<br />

dette dynamisk input via presten sine ord. Gjennom<br />

gjentakande kyrkjehandlingar vart det ikkje berre slått<br />

fast kva som var syndig framferd, kyrkjegjengarane fekk<br />

òg høyra kor gjennomførd syndige dei var, jamfør det<br />

ovanfornemnde bønekonseptet. Fleire av lovpåboda retta<br />

mot prestane gjekk då òg nett ut på at dei skulle åtvara mot<br />

syndige forhold. At folk faktisk trudde på og underkasta<br />

seg bodskapen var nærmast essensielt for ein vellukka<br />

kyrkjedisiplin, som elles måtte ha blitt førd med hardare<br />

fysisk makt enn det presten i verkelegheita rådde over.<br />

Syndige handlingar var i den dansk-norske ortodoksien,<br />

som var det rådande teologiske synet ved byrjinga av<br />

1700-talet, formidla som eit alvorleg kollektivt problem.<br />

Det heile var grunna i Paulus’ brev til efesarane 5,27 –<br />

om at ein måtte halda kyrkja «utan den minste flekk eller<br />

rynke». Tanken var at den som synda gjorde Gud vreid<br />

og drog straff over heile samfunnet. Krig, ulukker og uår<br />

vart difor formidla som direkte konsekvensar av slike<br />

handlingar. Dette synet vart utfordra av nye teologiske<br />

tendensar i løpet av hundreåret.<br />

Den pietistiske retninga av lutherdomen, som for alvor<br />

braut gjennom her til lands frå 1730-talet av, kom til å<br />

vektlegga den individuelle karakteren, til fordel for den<br />

dei kollektive syndetilstanden i ortodoksien. Samstundes<br />

vart fokuset på synd meir perifert i forkynninga i løpet<br />

av 1700-talet. Ikkje at fenomenet forsvann, men det vart<br />

sjeldnare berande bodskap. Det er sjølvsagd grovkutta,<br />

og kjem an på korleis ein delar inn perioden. At dei<br />

ulike teologiske retningane formidla synda på ulik måte<br />

gjorde òg den statskyrkjelege forkynninga av synda meir<br />

mangsidig. Kva syndefortolking ein møtte avhang difor i<br />

større grad av kva prest ein hadde.<br />

Nedbygginga og reorienteringa av synda samanfall delvis<br />

med ein lang fredsperiode, noko som bidrog til å gjera<br />

Adam og Eva jages ut av Edens hage av Gustave Dorè<br />

Kilde: Wikimedia Commons. (PD)<br />

Guds straff mindre aktuell. Ved ulike nasjonale katastrofar<br />

og militære trefningar kunne temaet motiverast igjen.<br />

Fullt ut rehabilitert i forkynninga vart ho likevel<br />

ikkje. Ved brannen på Christianborg i 1794 oppmoda<br />

bededagsplakaten til å leggja vekt på Guds straff mot<br />

synda, men i større grad enn ved tidlegare nasjonale<br />

markeringar vart Guds miskunn og nasjonal harmoni<br />

tematisert. 4<br />

Den teologiske forståinga av synda utvikla seg såleis mykje<br />

gjennom 1700-talet. Samstundes hadde kyrkja distinkte<br />

oppgåver knytt til handsaminga av synda i samfunnet.<br />

Gjennom straffhandlingar mot folk som hadde synda skulle<br />

kyrkja nemleg syta for at bodskapen frå predikantane ikkje<br />

berre vart tomt preik. Desse var klårt definerte i lovverket<br />

og ein del av prestane sine oppgåver som embetsmenn i<br />

det dansk-norske eineveldet.<br />

Tukt i lovverk<br />

Gjennom det som gjerne blir kalla kyrkjedisiplinen eller<br />

-tukta forfølgde kyrkja menneske som utretta lastefulle<br />

handlingar. Sentralt i kyrkjeordinansen frå 1537 var<br />

nektinga av nattverd for såkalla «åbenlyse Laster» som<br />

«fortørner kirken», jamfør definisjonen ovanfornemnd. 5<br />

Dei to første kyrkjeordinansane etter reformasjonen tok<br />

likevel først og fremst for seg korleis ein syndar kunne<br />

forlika seg med Gud og lokalsamfunnet. Det var viktig at<br />

syndaren ikkje «forvandle kirkens moderlige ris til en evig

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!