Fortid nr 3 2012

More documents

Recommendations

Info

28 <strong>Fortid</strong> 3/12 han var tvunget til selv å lære opp arbeidere. Han måtte skape en arbeidsstyrke hvis ferdigheter var begrenset til et smalere felt enn vanlig, gitt spesialiseringen. Hos Wedgwood ble ikke fagkunnskap nødvendigvis utslettet, men den ble sterkt begrenset i sitt uttrykk, til én oppgave, hvor den kunne øke. Det er viktig å legge merke til at det var Wedgwood som kontrollerte produksjonen av fagkunnskap, og han trengte arbeidere som var villige til å bli opplært på hans betingelser. Han brukte deler av det gamle lærlingssystemet, men formet det etter egne behov. For eksempel forlangte han at arbeidere gjennomgikk mer enn én opplæring når endringer i etterspørselen krevde nye kunnskaper. Ny opplæring måtte for eksempel til, for å kunne mestre en ny stil eller kvalitet. Wedgwood investerte mye i omskolering av erfarne arbeidere og i opplæring av nyansatte, hvorav mange var unge kvinner (kvinner utgjorde 25% av arbeidsstokken i 1790). På denne måten ble de økonomiske og sosiale sidene ved opplæring radikalt forandret og denne forandringen var intimt knyttet til utviklingen av et ledelse- eller managementsystem. Arbeidsdisiplin Ikke bare måtte arbeiderne bli opplært på nytt, men de måtte også være villige til å arbeide på nye måter, der kontrollen over utføringen av arbeidet og over hvor lenge man skulle arbeide i økende grad lå i hendene til arbeidsgiver. Å arbeide på Etruria betød, for de fleste, å få ukentlig lønn heller, enn som tidligere, å få betalt pr stykk produsert. Lønnssystemet var tett knyttet til sentraliseringen av produksjonsledelsen. Hvordan påvirket lønnssystemet effektiviteten? Den økte arbeidsdelingen hos Wedgwood hadde gjort det lettere å spesifisere arbeidsutgiftene mer presist og lettere å kjøpe nøyaktig den mengden arbeid som var påkrevet. 19 Dette ledet til at produksjonskostnadene gikk ned både i stykk- og tidslønnsystem. På Etruria utviklet arbeidsdelingen seg i hierarkisk retning, der ukelønningene i 1790-årene gikk fra 1 til 42 shillings. For å kunne høste fordelene av dette systemet var det påkrevet å få kontroll over punktlighet, arbeidstid og -intensitet: det måtte sikres at folk kom på jobb, ble der og arbeidet hardt mens de var der. En rekke tiltak ble iverksatt. For å sikre at arbeiderne møtte opp på arbeid om morgenen ble det ringt med bjeller; første advarsel kom et kvarter før det var tilstrekkelig lyst til å kunne se arbeidet. Frokostpausen ble ringt inn klokken halv ni, og klokken ni ble det ringt for å få arbeiderne tilbake til jobb. Siste bjelle ble ringt ved arbeidsdagens slutt, da det ikke var lyst nok til å se arbeidet. Arbeidsdagens lengde ble fastsatt av Wedgwood, heller enn av arbeiderne selv, og han brukte også lønnssystemet for å få etablert det vi oppfatter som en vanlig arbeidsdag. Han ansatte en clerk som han instruerte som følger: “Those who come later than the hour appointed should be noticed, and if after repeated marks of disapprobation they do not come in due time, an account of the time they are deficient in should be taken, & so much of their wages stopt as the time comes to.” 20 Dernest omdefinerte Wedgwood arbeid, og tvang gjennom sin definisjon av hvilket innhold og karakter det skulle ha. Han tillot ikke at arbeiderne vandret omkring etter egen vilje, fra én oppgave til en annen slik det var vanlig før i leirvare-bransjen. De var opplært til én oppgave og den måtte de holde seg til. For å tvinge gjennom dette nye arbeidsregimet utviklet Wedgwood gradvis et tredelt disiplinsystem. Først et sett meget detaljerte skrevne regler og tekniske retningslinjer for hvordan arbeidet skulle utføres som dekket arbeidsmetoder, hvordan materiale skulle behandles, renslighet, vedlikehold, rydding, fjerning av avfall, osv. Han innførte et straffe- og bøtesystem som dekket feilaktig arbeid, utilbørlig oppførsel, fravær, m.m. Den strengeste straffen var naturligvis å bli oppsagt. For mindre forseelser eller feil ble arbeiderne oftest straffet med fastlagte lønnstrekk. Videre innførte Wedgwood tilsynsordninger, med formenn og inspektører som gikk omkring i fabrikken, sjekket at folk arbeidet, forsikret at arbeidstempoet ikke var for lavt, tok notater hvis noe var galt, og rapporterte alt som ikke var som det skulle. Til slutt må nevnes at hele produksjonssystemet var innlemmet i et nytt anlegg, som var tilrettelagt for transport og effektiv bruk av materiale, og der de ulike arbeidsoppgavene var organisert i rekkefølge og i adskilte rom i samsvar med den nye arbeidsdelingen. I korte trekk kan sies: Wedgwood sentraliserte produksjonen og etablerte et nytt arbeids- og produksjonssystem. Dette systemet var basert på arbeidsdeling; på nye rekrutterings- og opplæringsmetoder; og på ny arbeidsdisiplin. Det var Wedgwood som hadde fått kontrollen over disse områdene, og ikke lenger den individuelle arbeider. Wedgwood – et representativt tilfelle? Er nå dette tilfellet et representativt tilfelle, eller et særtilfelle? Wedgwood er med rette et berømt tilfelle, fordi det innlemmer mange av de temaene som er forbundet med industriell transformasjon, spesielt rollen til den energiske, drevne, og besluttsomme entreprenør med langsiktige målsettinger. Derimot viser eksempelet også meget tydelig hvordan rene ledelses- og organisatoriske endringer – i all hovedsak rettet mot arbeidets innhold, tempo og varighet – resulterte i økt produktmengde og økt produktivitet, synkende kostnader og strukturendringer i bransjen. Det ville være feil å si at Wedgwood var typisk. Han var en pionér og hans klare målsetting og raske gjennomføring var uvanlig, men den samme typen endring bredde seg. Etter en tid så vi forandringen i flere bransjer og i mange land. I England og Frankrike kan vi vise til Sir Robert Peel og Christophe-Philippe Oberkampf, to vellykkede entreprenører som produserte trykkede tekstiler, men som ikke stod helt uten sidestykke. Chapman og Chassagne
Fabrikkarbeidere 1909 Kilde: Wikimedia Commons (PD) skriver: Both were martinets who used their considerable organising powers in rural areas to create a corps of disciplined and loyal workers, officers, NCOs, men, women and juveniles, all inured to the system. Contemporaries like Arkwright, Wedgwood and Marshall in England, and Richard-Lenoir, Koechlin and Perrier in France, may have had an equal reputation, but none ruled with greater personal authority. 21 Denne ”autoriteten” ble brukt til å tvinge gjennom nye arbeidsmåter. Det er derfor absolutt rimelig å hevde at den fundamentale økonomiske endringen på det sene 1700- og tidlige 1800-tallet i Europa var endringen i organiseringen av og kontrollen over arbeid på bedriftsnivå. På tema 29 Konsekvenser Denne store historiske omveltningen fikk to viktige konsekvenser. På den ene siden ledet den direkte til økonomisk vekst. På den andre siden ble det skapt et produksjonssystem som åpnet for flere teknologiske endringer. For entreprenøren var det et relativt kort steg fra å ha endret den tekniske arbeidsdelingen og tatt kontrollen over arbeidet til å forsøke å endre verktøyet og arbeidsutstyret. Med andre ord, å forsøke å innovere arbeidsredskapene. Å forandre arbeidets natur i bedriften var den viktigste forutsetningen for at teknisk innovasjon skulle kunne skje. Men hvorfor og hvordan? La oss gå tilbake til de spørsmålene som ble stilt innledningsvis. Hva var forholdet mellom industrialisering, teknologisk endring og arbeid? Hva var det ved Europa som fremmet teknologisk endring, og hvordan kan vi forklare den økonomiske veksten som kom når hardware-innovasjoner og mekanisering var så begrenset? En langvarig prosess hvorved arbeidsgiveren gradvis tok kontrollen over
Page 1 and 2: Historiestudentenes tidsskrift, UiO
Page 3: INNHOLD 05 06 Leder Aslak Kittelsen
Page 6 and 7: 6 Fortid 3/12 Intervju med Hilde Sa
Page 8 and 9: 8 Fortid 3/12 tenker jeg da at det
Page 10 and 11: 10 Fortid 3/12 Hallingdal på 1840-
Page 13 and 14: Den store utestengingen Politiske b
Page 15 and 16: occupied by displays of anger in a
Page 17 and 18: medvirkning i kroningen av kong Sve
Page 19 and 20: Synd som handlingsinnsnevring i Nor
Page 21 and 22: fordømmelse». Dessutan skulle kyr
Page 23 and 24: luksusvarebruk kunne kritiserast st
Page 25 and 26: Revolusjonen av arbeid Et viktig te
Page 27: teknikk - det som ble brukt av mask
Page 31 and 32: Noter 1 Forfatter takker Erlend Haa
Page 33 and 34: misjonen, selv om den gjerne ville
Page 35 and 36: Kapitel 1. O m l ø s g j æ n g e
Page 37 and 38: kan sies å ha overtatt etter ”fa
Page 39 and 40: Tvangsarbeidssaker i Norsk Retstien
Page 41 and 42: appell- og kontrollinstanser. Bruk
Page 43 and 44: gang dømte den tiltalte Mellin for
Page 45 and 46: En Historie om to "bekiendte Nat-Fr
Page 47 and 48: Christiania Tukthus. Foto: Væring,
Page 49 and 50: Der det var få lovlige utveier var
Page 51 and 52: gikk fra å være en bred anklage s
Page 53 and 54: Den kulturelle innesperringen i Sov
Page 55 and 56: gikk heller ikke ustraffet. Paradok
Page 57 and 58: Der Untergang En innføring i fotba
Page 59 and 60: sammen med at sjansene for å tape
Page 61 and 62: viktig i byens representative rolle
Page 63 and 64: Noter 1 Og med fotballhistorie mene
Page 65 and 66: Keiser Karl Vs samtid og hans påvi
Page 67 and 68: var “ekte” Habsburgere. Dette f
Page 69 and 70: til Dorothea trakk han ikke tilbake
Page 71 and 72: Noter 1 Ladewig Petersen, “Norges
Page 73 and 74: Å danse om musikk - fra Palestrina
Page 75 and 76: Bortenfor Shakespeare og Hollywood
Page 77 and 78: Historien om verdens hovedstad New
Page 79 and 80:
Dem det skar seg for De dødsdømte
Page 81 and 82:
Slipp løs din indre general Kampen
Page 84:
Forfatterinstruks Redaksjonen ønsk
show all

Fortid nr 3 2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?