Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
26 <strong>Fortid</strong> 3/12<br />
arbeidsrelasjonene selv påvirket og formet den teknologiske<br />
utviklingen – tilsløres. Arbeiderne blir objekter for<br />
teknologiens virkninger heller enn subjekter som skaper<br />
og former den teknologiske utviklingen. To problemer<br />
oppstår: denne tilnærmingen gir ingen koherent forklaring<br />
på hvorfor teknologisk endring finner sted. Hvorfor kom<br />
teknologisk endring? Hva var det ved Europa som virket<br />
til at ny teknologi ble utviklet? Det andre problemet er at<br />
tilnærmingen overdriver hardware-aspektet av teknologi,<br />
av håndfaste innovasjoner i maskiner og utstyr. Mye<br />
av utstyret som ble brukt var faktisk videreutvikling og<br />
tilpasninger av teknikker som hadde vært i bruk i lang<br />
tid, og lite av det var ”revolusjonerende”. Veksten i antall<br />
sysselsatte i industri så heller ingen samtidig tilsvarende<br />
vekst i mekanisering. I 1841 i Storbritannia var den typiske<br />
arbeider ”not a machine operator in a factory but still a<br />
traditional craftsman or labourer”, mens “continental<br />
Europe had little mechanized industry to show” så sent<br />
som i 1850. 7 Industriarbeid var mange ting, og den<br />
mekaniserte fabrikken var bare én type organisering ved<br />
siden av hjemmeindustri, workshops, m.m.<br />
Argumentasjonene her er at det var en endring i<br />
organiseringen av produksjonen som muliggjorde<br />
industrialisering - endring av kontroll, ledelse, overoppsyn,<br />
arbeidsdeling, m.m. Et poeng er at endringen ikke bare<br />
skapte et fundament for ytterligere teknologiske endringer.<br />
Den var i seg selv teknologisk endring. Selv endringer i<br />
metode uten endringer av verktøy og utstyr bør anses som<br />
teknologisk endring. Så selv uten nevneverdig mekanisering<br />
av industri i Europa, og til tross for kontinuiteten med<br />
hensyn til teknikk, så foregikk det betydelig teknologisk<br />
endring i de europeiske samfunnene. Samtidig som den<br />
nye organiseringen av arbeidet utgjorde en teknologisk<br />
endring så muliggjorde den innovasjoner i teknisk utstyr;<br />
endring i arbeidets natur var en nødvendig forutsetning for<br />
akselerert teknologisk endring. Kort uttrykt: endring av<br />
arbeid var teknologisk endring. Og endringen av arbeidet<br />
ledet til ytterligere tekniske og teknologiske endringer.<br />
Hvilke endringer er det snakk om?<br />
Forandringer i produksjon og arbeid.<br />
Produksjon av gjenstander og varer begynte sakte å bli<br />
mekanisert i Storbritannia mot slutten av 1700-tallet.<br />
Resten av Europa fulgte etter, og fra 1840-årene var<br />
vest-Europa og store deler av øst-Europa på god vei<br />
mot en omfangsrik omlegging av produksjonen til<br />
mekanisert fabrikk-produksjon. Dette var en dramatisk<br />
endring, men denne dramatiske endringen har tilslørt<br />
en like dramatisk, men mindre håndfast, endring som<br />
gikk forut for mekanisering og fabrikkproduksjon: en<br />
langvarig, gjennomgripende og utbredt transformasjon av<br />
produksjonsmetoder, organisering og kontroll av arbeid.<br />
I før-industriell tid var teknologisk kunnskap i stor grad<br />
ensbetydende med fagkunnskap og de som hadde slik<br />
kunnskap kontrollerte produksjonen. Å kontrollere betyr<br />
i denne sammenheng å kunne bestemme arbeidsdagens<br />
lengde, arbeidets intensitet, rekkefølgen arbeidsoppgavene<br />
ble utført i, osv. Slik var det uansett om arbeiderne var<br />
ansatt individuelt, arbeidet i lag i ”workshops” eller på<br />
andre arbeidsplasser. Så hva slags arbeidssystem rådet når<br />
fagarbeiderne kontrollerte produksjonen? Den britiske<br />
historikeren E. P. Thompson argumenterte for noen titalls<br />
år siden for at det typiske arbeidsmønsteret i England<br />
vekslet mellom perioder med intenst arbeid og perioder<br />
med fritid. 8 Håndverkerne holdt et bedagelig tempo ved<br />
en arbeidsoppgaves begynnelse, for å øke hastigheten<br />
mot slutten av uken når produktet skulle leveres. Det var<br />
vanlig ikke å være på arbeid hele lørdag, søndag, mandag<br />
og en del av tirsdag, og å arbeide hele fredag natt. 9 I sin<br />
vurdering av hvor meget arbeid som faktisk ble utført<br />
foreslo Fernand Braudel at ”We might bear in mind<br />
Vauban’s calculation that the artisan worked 120 days per<br />
annum: holidays (there were plenty of these) and seasonal<br />
tasks swallowed up the rest of the year”. 10 Og dette gjaldt<br />
ikke bare folk i jordbruksdistriktene; at en arbeider<br />
kunne kontrollere sin egen arbeidsrytme når de arbeidet<br />
i sine egne hjem på landsbygda er innlysende, men<br />
arbeidsmønsteret var utbredt også i workshops, atelier og<br />
på andre arbeidsplasser. Her var arbeiderne oftest betalt<br />
per stykk, der et ferdig stykke arbeid ga en bestemt lønn.<br />
Her kom og gikk arbeiderne slik de selv ville og arbeidet<br />
var uregelmessig. Villerme gjorde oppmerksom på denne<br />
forskjellen mellom veving i workshops og i mekaniserte<br />
fabrikker i Frankrike: “As for the workshop, where work is<br />
performed by hand, as the looms work without the help<br />
of motive power, and as wages are paid by the piece or<br />
the aune, hours are more flexible than is the case in other<br />
establishments.” 11 I England, der spinnere som arbeidet i<br />
sine egne hjem med maskiner av typen jenny- eller mulemaskinen,<br />
skriver Mantoux at spinnerne “frequently spent<br />
two or three days in the week in idleness and drinking,<br />
while the children they employed were often waiting on<br />
them at the public houses, till they were disposed to go<br />
to their work; and when they did go they continued it<br />
sometimes almost night and day.” 12 I spinning, veving,<br />
leirvareproduksjon, gruvedrift og metallarbeid arbeidet<br />
arbeiderne så sjeldent på mandager at dagen ble omtalt<br />
som St Monday. Slik var det også i andre bransjer: fridager<br />
gikk under navn som St Crispin for skomakerne; St<br />
Clement blant smedene; og ull-karderne hadde helgenen<br />
St Blaise. Denne typen produksjonssystem hadde<br />
lett synlige ineffektive sider og opplagte åpninger for<br />
kostnadsreduksjoner og profittøkning. Men å forbedre<br />
systemet forutsatte at arbeidsgiver fant en måte hvorved<br />
han eller hun kunne kontrollere produksjonen - arbeidets<br />
intensitet og hvor lenge folk arbeidet.<br />
Vi vender nå blikket mot en bedrift der arbeidssystemet<br />
ble revolusjonert og fant sin moderne form. Det er viktig å<br />
legge merke til at dette skjedde uten betydelige endringer i
Change language