663 Matre ombr - Statsbygg

10
Skulptur:
May Bente Aronsen
Kunstnerisk utsmykking
Havforskningsinstituttets havbruksstasjon
på Matre ligger ved E 39 som er nordvestlandets
hovedferdselslinje, 90 min kjøring
nordvest for Bergen.
Stasjonen som ble etablert i 1971, er et internasjonalt
forskningssenter med hovedområde
knyttet til forskning på laks i alle stadier.
Havbruksstasjonen også kalt senter for
havbruk, skal utføre forvaltningsrettet forskning
så vel som grunnleggende og næringsrettet
forskning. Stasjonen har ved siden av
oppgradering av opprinnelig bygningsmasse,
blitt opprustet gjennom tilbygg, som har
utvidet og styrket forskningsdriften med
tekniske spesialrom og laboratorier. Disse er
tilgjengelig hovedsakelig for institusjonens
egne fagfolk fra inn- og utland. Pr. i dag er
det 32 arbeidsplasser ved institusjonen, i
tillegg kommer besøkende forskere og brukere
fra blant annet Fiskeridirektoratets
Ernæringsinstituttet, Universitetet i Bergen,
Norsk Institutt for Vannforskning og utenlandske
samarbeidspartnere knyttet til store
EU-prosjekter.
Strandstedet Matre ligger lokalisert mellom
bratte fjell innerst i Masfjorden, noe som gir
stor nedbørsmengde hele året og ingen sol om
vinteren. Stedet ligger på flatene rundt elva
med litt beboelse opp i liene, og kan sees som
en scene hvor restene av det gamle sandtaket
danner amfi. Stasjonen ligger svært sentralt
plassert geografisk og visuelt både for fastboende,
besøkende og forbipasserende. Valg
av kunst har søkt å gi alle disse tre gruppene
utbytte av kunsten.
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har
hatt ansvaret for utsmykkingen av Matre
Havbruksstasjon, med en budsjettramme på
kr 700.000. Selve bygningen er utformet med
en forholdsvis lukket karakter, og adgangen
til bygningen er begrenset til personalet ved
havbruksstasjonen. Det ble derfor tidlig klart
at en kunstnerisk utsmykking i tilknytning
til prosjektet burde etableres i form av et
utendørs tiltak. Utsmykkingsutvalget
besluttet å invitere fire kunstnere til en
åpen idékonkurranse.
Oppdraget ble tildelt kunstneren May Bente
Aronsen med en skulptur bestående av 60
aluminiumslameller. Skulpturen er en
3,5 m x 7 m x 0,70 m (HxLxD) bølget vegg.
Kunstnerens egne stikkord for utformingen
har vært kretsløp, tidevann og bevegelse.
I juryens uttalelse kan leses:
”Skulpturen har et gjennomarbeidet abstrakt
formspråk av høy kvalitet og kan, men ikke
nødvendigvis, oppfattes i tråd med virksomheten.
Den har en enkel og solid material- og
konstruksjonsform som selv i sin soliditet
ikke oppleves statisk. Skulpturens endringer
med hensyn til åpen/lukket form ettersom en
beveger seg forbi, gjør at den stadig synes å
være i forandring.”
Etter en del diskusjon om plassering er
skulpturen i dag plassert ved inngangen til
det nye laboratoriebygningen hvor den står
nedfelt i rullesteiner. Hensikten er å ”hilse”
velkommen til besøkende og ansatte ved
stasjonen.
May Bente Aronsen er kjent for sine tredimensjonale
flater i tykk filt eller transparent
syntetduk. Formspråket er stramt og
enkelt, og gjør bruk av repetisjonens styrke.
Arbeidenes skala gir betrakteren en god
mulighet til å se dem fra flere vinkler. Dette
gir dem dybde, perspektiv og bevegelse, samt
stadig nye uttrykk og opplevelser for betrakteren.
I utsmykkingen på forskningsstasjonen
har hun overført disse kvalitetene til en
skulpturell vegg i tykke aluminiumsplater,
samtidig som hun har beholdt den vibrerende
kvaliteten som er blitt hennes umiskjennelige
signatur.