Identitet som livslang transformasjon - Erik Eriksons ... - Arve Mathisen

et konfliktfylt forhold til polariteter: fra spedbarnets tillit versus mistillit til alderdommens
integritet versus fortvilelse. Avgjørende momenter i denne utviklingen er de kriser som med
nødvendighet tilhører livsløpet. I følge Erikson står den voksne overfor viktige livsvalg som
kan føre til regresjon eller ‘forløsning’.
6.1 Krise
Sentralt i Eriksons teori står de psykososiale krisene som opptrer i forbindelse med hvert av
stadiene. Disse krisene gjenspeiler en konflikt i personlighetens relasjon til sin omverden.
Krisene er nødvendige hjelpemidler i den voksnes utviklingsprosess og innevarsler at
bearbeidelsen av et nytt livstema står for tur. I kriseperiodene er potensialet for vekst høyt, men
dette er også et tidsrom hvor personen er sårbar og preget av usikkerhet. Erikson kaller ved
flere anledninger disse krisene for normative. Normative kriser beskrives ham som mer
fruktbare sammenlignet med traumatiske eller nevrotiske kriser (Erikson 1959:116).
Erikson bruker ordet ‘krise’ i dets opprinnelige greske betydning 7 der betegnelsen uttrykte et
vendepunkt eller en forandring. Det ligger en risiko i å gå inn i en krise, utfallet er ikke sikkert,
ellers ville det ikke være en ekte krise, men først gjennom å sette noe på spill kan identiteten for
Erikson utdype og berike sin natur.
6.2 Identitet
Den moderne bruken av ordet identitet er i stor grad skapt av Erikson 8 . Dette ordet har vist seg
svært vanskelig å definere, og anvendes i en rekke ulike betydningsnyanser. Erikson knyttet
primært begrepet identitet til et utviklingsstadium i ungdomstiden. Fra å ha vært hengitt sine
nære omsorgspersoner i barndommen vil det unge mennesket etterhvert forme sin egen identitet
og derved forholde seg til sin sosiale omverden på en mer selvstendig måte. For en ungdom
betyr dette ’that one is developing a defined personality within a social reality which one
understands.’ (Erikson 1980:95). Erikson aksepterer ingen enkel formel for identitetsdannelsen
og beskriver utviklingen av identiteten som en meget kompleks og sammensatt hendelse. En
rekke ulike faktorer er integrert i denne prosessen: ’constitutional givens, idiosyncratic libidinal
needs, favored capacities, significant identifications, effective defenses, successful sublimations
and consistent roles.’ (Erikson 1980:74). Selv om Erikson også anerkjenner betydningen av det
bevisste ’jeget’ og av en ’eksistensiell identitet’ (Erikson 1980:73), gir han dette ingen
7 Krisis’ var opprinnelig et medisinsk uttrykk på gresk og betegnet vendepunktet i et sykdomsforløp. Kineserne
har to tegn for krise. Det ene betyr fare, det andre betyr mulighet. (Sugarman 1989:147)
8 Betegnelsen ’personlig identitet’ ble riktignok brukt innenfor den amerikanske pragmatismen så tidlig som 1890
av William James (James 1897), men da med en noen annen betydning: bevissthetens opplevelse av identitet i
forhold til ’the stream of conciousness’.
12