Identitet som livslang transformasjon - Erik Eriksons ... - Arve Mathisen

feministisk hold har i hovedsak rettet seg mot manglende kjønnsmessig, etnisk og politisk
bevissthet, mens postmoderne kritikere har rettet oppmerksomheten mot det normative og
universelle i disse teoriene. Særlig har det blitt stilt spørsmålstegn ved identitetsbegrepets
humanistiske tilknytning og idéen om et ‘core self’.
Voksenalderens stadier i Eriksons utviklingsteori har blitt studert empirisk i ulike populasjoner i
forhold til kjønn, klasseforskjeller, geografisk tilhørighet osv.. En rekke forskningsprosjekter
har bekreftet relevansen av Eriksons grunnbegreper også i dag (se bl. a. Miner-Rubino, Winter
& Stewart 2004).
7. Daniel Levinson (1920-1994)
I 1978 publiserte Daniel Levinson The Seasons of a Mans Life. Boken ble umiddelbart en
bestselger og mottok så vel begeistrede omtaler som sterk kritikk. I følge Johan Fjord Jensen
(1996) er dette en av den amerikanske psykologiens mest velskrevne verk, mens Laurel W.
Richardson (1979), en samtidig anmelder, anbefalte at boken burde skrives helt om, avsnitt for
avsnitt, på grunn av sitt upresise og uvitenskapelige språk.
The Seasons presenterte resultatene av et forskningsprosjekt fra årene 1968-73, hvor et
forskerteam ved Yale University i USA gjennomførte 40 dybdeintervjuer med menn i alderen
35-45 år. 17 år senere ga Levinson ut The Seasons of a Womans Life (1996) der han hadde
gjennomført en tilsvarende undersøkelse basert på intervjuer av 45 kvinner.
Boken fra 1978 fikk raskt relativt stor vitenskaplig oppmerksomhet da det ble klart at her forelå
et pionerarbeid både når det gjaldt den vekselvise inndelingen mellom stabile perioder og
overgangsperioder gjennom livsløpet, og i forhold til å knytte bestemte alderstrinn til
utviklingsstadiene.
Levinsons forståelse av livsløpet var helhetlig og organisk i sin grunnorientering. ‘The life cycle
is an organic whole and each period contains all the others.’ (Levinson 1978:321) De enkelte
seasons innordnet seg rytmisk i helheten gjennom en vekselvis betoning enten på de
utfordringer samfunnet gir eller med hovedvekten på indre eksistensielle spørsmål. Til sammen
beskrev Levinson ni perioder eller stadier i den voksnes utvikling. Dette innebar en videre
differensiering i forhold til Erikson som for samme livsavsnitt kun hadde tre.
16