Identitet som livslang transformasjon - Erik Eriksons ... - Arve Mathisen

skaper til andre mennesker, til verden og til seg selv. Det handler om å utvikle en solidaritet og
en evne til å ofre eller inngå kompromisser. Dette er i følge Erikson nødvendig når mennesker
med ulik bakgrunn må sammenveve sine vaner og forme et felles miljø.
Ekte intimitet krever at man går inn i relasjoner på en åpen og omsorgsfull måte, og at man er
villig til å dele de mest personlige aspekter av seg med andre. Intimiteten krever også moralsk
styrke til å leve opp til sine forpliktelser. ‘… the intimacy now at stake is the capacity to commit
oneself to concrete affiliations which may call for significant sacrifices and compromises.
(Erikson 1963:263)
Det motsatte av intimitet er for Erikson isolasjon. Isolasjon viser seg ved at det i første rekke
oppstår stereotype og formaliserte forhold, ofte med en ensidig fokus på seksualitet eller makt. I
slike situasjoner er det i følge Erikson fare for regresjon tilbake til ungdomsårenes
identitetskonflikt.
I spennet mellom isolasjon og intimitet vil den unge voksne kunne bygge videre på sin identitet.
Dette skjer i en årelang erfaringsutvikling hvor nærhet og avstand, hengivelse og maktbruk,
ømhet og drift vil utprøves og gjennomleves. Erikson betoner eksplisitt at den evnen som
dypere sett utvikles i dette stadiet er kjærlighet.
6.3.2 Generativitet
Generativitet er for Erikson et meget omfattende begrep som går ut over betydningen av
produktivitet eller kreativitet. Det handler om evnen og viljen til å ta et overordnet ansvar. Han
omtaler det blant annet slik: ‘... the spirit of adulthood which the Hindus call "the maintenance
of the world"‘ (Erikson 1997:66) I første rekke knytter Erikson generativitet til ønsket om å bli
foreldre og føre slekten videre, men peker på at det også innebærer å skape ‘... new products
and new ideas, including a kind of self-generation concerned with further identity
development.’ (Erikson 1997:67).
Generativitetens utvikling innebærer evnen til å lede andre og være et eksempel for de som er
yngre. Antitesen er stagnasjon og overdreven avvisning av andre. Stagnasjonen og avvisning vil
i tråd med Eriksons analyse føre til en regresjon der den voksne kan falle tilbake til en
narsissistisk selvopptatthet. Erikson påpeker at avvisning kan forstås både som en nødvendig
grensesetting og som destruktiv sjåvinisme eller rasisme. For å kunne ta ansvar og være
omsorgsfull, må dette skje innenfor visse grenser, men dersom avgrensingen blir for
dominerende, oppstår perverterte tolkninger av ‘de andre’ som fiender eller ødeleggere. De
fruktbare evnene som kan utvikles i dette livsstadiet er toleranse, omsorg og produktiv
skaperevne.
14