Betongkonstruksjoner

NÆRINGSBYGG 

I S O L E R I N G 

SEPTEMBER 2001 

BYGG 

KATALOGDEL 4

2 

Næringsbygg 

I denne brosjyren tar vi for oss større bygg og 

deres konstruksjoner av mur, stål, betong eller tre. 

Du ser hvordan produktene virker og hvordan riktig 

valg av isolasjon påvirker resultatet i dag og i 

årene fremover. I brosjyrens tekniske del får du en 

gjennomgang av konstruksjonene og hvilke isolasjonsmaterialer 

vi anbefaler brukt. 

Isolering 

Den beste energien er den som ikke ble produsert. Den 

som ble igjen som urørt natur og brusende fossefall. 

Derfor er varmeisolasjonsprodukter en av samfunnets 

beste miljøinvesteringer. Isolering reduserer energiforbruket, 

sparer miljøet og øker komforten. Det kalde 

klimaet i Norge gjør at varmeisolering er blitt en 

svært viktig del av vår byggeteknikk. Allikevel bruker 

vi flere milliarder kroner til oppvarming. I et klima 

som vårt er det derfor meget gode grunner, både av 

hensyn til komfort, økonomi og samfunnets ressurser, 

til å varmeisolere våre bygninger ekstra godt. 

Isolasjonstykkelsene har økt i takt med økte krav 

til komfort og økte energipriser, noe som igjen har ført 

til stadig skjerping av forskriftskrav. 

Isolasjon 

Ordet isolasjon og verbet isolere har sin opprinnelse i 

det latinske ordet insula som betyr øy. Å isolere betyr 

egentlig å skille fra hverandre, som en øy skilt fra land. 

Varmeisoleringens mål er å skille et varmere og et 

kaldere klima fra hverandre, men denne avskillelsen 

kan aldri bli total. I en bygningskonstruksjon plassert 

mellom to ulike temperaturer vil det alltid foregå en 

varmetransport, men gjennom bruk av gode varmeisolasjonsmaterialer 

kan den varmemengde som 

unnslipper bygningen reduseres betraktelig. 

Glassull 

Hovedkomponentene, i både vanlig glass og i glassull 

er sand, soda og kalk. I vår produksjon benytter vi også 

en stor andel returglass. I smeltet tilstand ved rundt 

1400 o C blir glasset ført inn i en veldig hurtig roterende 

metallring, kalt spinner. Glasset spinnes ut gjennom 

hullene og formes til lange, tynne tråder. En varm luftstrøm 

drar fibrene ytterligere ut til en diameter på ca. 

0,005 mm, som tilsvarer 1/20-del av tykkelsen til et hårstrå. 

Glassullens karakteristiske gule farge kommer etter 

at bindemiddelet er herdet. Bindemiddelet binder de 

enkelte fibrene sammen i berøringspunktene og gir 

produktene gode mekaniske egenskaper. Glassull er 

svært elastisk og komprimeres opptil 75 % ved 

emballering. Produktet har dermed et adskilling 

mindre lagring- og transportvolum enn isolasjonsvolum. 

Isolasjonsevne 

Varmetransporten er avhengig av materialets varmekonduktivitet 

(også kalt varmeledningsevne). Isolasjon 

kan leveres i ulike isolasjonsklasser. Glavas sortiment 

spenner fra isolasjonsklasse 33 til 42, med varmekonduktivitet 

på henholdsvis 0,033 W/mK og 

0,042 W/mK.

Innhold 

Produkter 4 

Murkonstruksjoner 6 

Betongkonstruksjoner 10 

Stålkonstruksjoner 18 

Trekonstruksjoner 22 

Teori 26 

Forskrifter 31 

Brannisolering av stål 37 

Branntetting 38 

Pustende himling 39 

Tekniske installasjoner 40 

System himlinger 42 

Støydemping i industribygg 44 

Støydemping av maskiner 45 

Logistikk 46 

Miljø 49 

Dokumentasjon / internett 50 

Litteraturhenvisninger 51 

3

4 

Produkter 

Glava som totalleverandør 

Med produkter av mineralull og skumplast dekker vi de 

fleste bygningers totalbehov for isolering mot kulde, varme, 

støy, fukt og brann. 

Glassull 

Det benyttes glassull i gulv, innvendige vegger, yttervegger 

og takkonstruksjoner. Glassull har utmerkete egenskaper og 

trives med mur og stål, så vel som tre og betong, det er et 

allsidig materiale med bruks- og håndteringsegenskaper 

som overgår andre tilsvarende produkter. 

Transport og lageromkostninger er bragt ned til et minimum 

fordi produktet komprimeres til 1/4 av bruksvolumet ved 

pakking og leveres som storkolli på pall. 

Du kan velge glassullisolasjon i plater eller ruller, som 

konstruksjonstilpasset produkt eller som for eksempel 

Glavas spesialprodukter for lyddemping og akustisk regulering. 

Glassull skiller varme fra kulde og stillhet fra støy, er 

ubrennbar og opptar ikke fukt. 

Skumplast 

Skumplastproduktene omfatter både EPS, type Isolitt og 

XPS, type Styrofoam. Deres bruksområder er i bakken, i 

kjellergulv/vegger og i omvendte tak. De benyttes til telesikring 

av fundamenter og til varmeisolering rundt ringmurer, 

i støpte gulv, kjelleryttervegger, takterrasser, takhager, 

parkeringsdekker og lette tak der det er absolutt krav til tetthet, 

og hvor membranen må ligge beskyttet av isolasjonen. 

Vi anbefaler Styrofoam der det er et fuktig miljø eller trykkbelastninger, 

ellers kan Isolitt benyttes. 

Brannbeskyttelse 

Som brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner 

leverer Glava brannisolering som sikrer konstruksjonen i mer 

enn 4 timer. I vårt sortiment finnes også tetteprodukter som 

hindrer brannspredning i kanal, kabel og rørgjennomføringer. 

System himlinger 

Glavas dekorative himlingsplater er med på å skape et bedre 

arbeidsmiljø. Himlingsplatene vil i tillegg til å være dekorative 

og skjule rørføringer, ledninger og ventilasjonsanlegg 

også regulere akustikkforholdene i rommet. I vårt produktutvalg 

finnes løsninger for de fleste kontor- og arbeidslokaler. 

Glava forhandler Ecophons produkter i Norge.

Isolering av takkonstruksjon. 

Isolering av stålkassetter med Glava Stålstendermatte 

Styrofoam Isolitt, gulv på grunn 

Glava Murplate brukt i en diafragmavegg. 

Skillevegg isolert med Glava Stålstenderplate 

Produkter 

5

6 

Murkonstruksjoner 

Konstruksjoner av teglstein og lettklinkerblokker 

• Moderne varmeisolerte murverkskonstruksjoner gir 

bygg med en høy isolasjonsevne, varmekapasitet og 

lave utgifter til drift og vedlikehold. 

• Murte forblendinger vil slippe gjennom fukt ved 

langvarig slagregnpåkjenning. Glava Murplate er 

spesialbehandlet for å motstå denne fuktpåkjenningen. 

Platen er også stivere enn vanlig 

isolasjon og derfor lettere å montere i denne typen 

konstruksjoner. 

• Mineralull i kombinasjon med murverk gir god luftlydisolasjon 

og muligheter for akustisk regulering 

av lyd. 

• Glava er medlem av Mur-sentret som er murbransjens 

forsknings- og informasjonskontor. Se forøvrig 

Mur-sentrets hjemmesider: 

www.mur-sentret.no.

Teglforblendet bindingsverksvegg 

Bærende bindingsverksvegg med 1/2-steins forblendet teglvegg. 

I hulrommet benyttes Glava Murplate som er spesialbehandlet med 

tanke på å motstå fukt. Vindsperre, i form av en gipsplate, kan med 

fordel benyttes mellom stenderverksisolasjonen og Murplaten. 

Mellom isolasjon og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred 

luftspalte. Teglforblendingen festes til stenderverket med bindere 

med fall mot fasaden. Plastfolie med klemte skjøter legges 

sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien i tak. 

Murplate 

(kontinuerlig 

isolasjonssjikt) 

U-verdi [W/m2K] Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm] 

48 x 98 / 100 48 x 123 / 125 48 x 148 / 150 

tykkelse klasse A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39 

0 - 0,36 0,38 0,30 0,31 0,26 0,27 

50 36 0,23 0,24 0,21 0,22 0,18 0,19 

50 33 0,22 0,24 0,20 0,21 0,18 0,19 

70 36 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18 

70 33 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18 

100 36 0,18 0,18 0,16 0,16 0,15 0,15 

Brannmotstand REI 30 (B 30) 

Teglforblendet betongvegg 

Hulrommet i ytterveggen isoleres med Glava Murplate som er 

spesialbehandlet for å motstå fukt. Isolasjonen monteres omhyggelig 

slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon 

og yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftspalte. 

Bindere, 4 stk. pr. m2 , plasseres med fall mot teglforblendingen. 

Alle fuger fylles helt med mørtel, bortsett fra nederste skift, hvor 

hver 4. - 5. stående fuge skal være åpen for drenering / utlufting 

av eventuell fuktighet. Konstruksjonen har luftlydisolasjon R’ w > 60 

Isolasjons- U-verdi [W/m2K] tykkelse 

[mm] 

Isolasjonsklasse 

33 36 

50 0,50 0,53 

70 0,40 0,42 

100 0,31 0,33 

150 0,23 0,24 

170 0,21 0,22 

200 0,19 0,20 

Brann- 

motstand 

Avhengig av 

betongtykkelse og 

armeringsdybde 

Skallmurvegg 

Hulrommet i ytterveggen isoleres med Glava Murplate som er 

spesialbehandlet med tanke på å motstå fukt. Isolasjonen 

monteres slik at det ikke oppstår åpne skjøter. Mellom isolasjon og 

yttervange bør det være en 15 - 25 mm bred luftspalte. Bindere, 

4 stk. pr. m2 , plasseres med fall mot ytre vange. Alle fuger fylles 

helt med mørtel, bortsett fra nederste skift i ytre vange hvor hver 4. 

- 5. stående fuge skal være åpen for drenering / utlufting av eventuell 

fuktighet. 


Innvendig kledning 

Fuktsperre 

Trestender 

Glava Plate / Matte 

Vindsperre 

evt. Glava Murplate 

Binder m/ plastskive 

Luftespalte 

Teglforblending 

Fig. 1 

Betongvegg 

Glava Murplate 


Luftespalte 

Teglforblending 

Isolasjons- 

U-verdi [W/m2 K] 

tykkelse 

[mm] 


33 36 

Brannmotstand 

70 0,39 0,41 

Luftespalte 

100 

150 

0,30 

0,23 

0,32 

0,24 

REI 120 

(A 120) 

Teglsteinsvange 

170 0,20 0,22 

200 0,18 0,20 Fig. 3 

Fig. 2 




7

8 


Kledning 

Fuktsperre 

Glava Plate/Matte 

Trestender 

Binder m/skive 

Vindsperre 


Luftespalte 

Lettklinkerblokk 

Fig. 4 

Kledning 

Fuktsperre 

Trestender 



Fig. 5 

Kledning 

Fuktsperre 

Trestender 



250 mm 

Styrofoam/Isolitt 

Fig. 6 

Murplate 

(kontinuerlig 

U-verdi [W/m 

isolasjonssjikt) 

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39 

0 - 0,36 0,38 0,30 0,31 0,26 0,27 

50 36 0,23 0,24 0,21 0,22 0,18 0,19 

50 33 0,22 0,24 0,20 0,21 0,18 0,19 

70 36 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18 

70 33 0,21 0,21 0,18 0,19 0,17 0,18 

100 36 0,18 0,18 0,16 0,16 0,15 0,15 

2 Bindingsverksvegg forblendet med lettklinkerblokk 

Den bærende bindingsverksveggen er forblendet med lettklinkerblokker. 

I hulrommet benyttes Glava Murplate som er spesialbehandlet 

med tanke på å motstå fukt. Vindsperre, i form av en 

gipsplate, kan med fordel benyttes mellom stenderverksisolasjonen 

og Murplaten. Mellom isolasjon og yttervange bør det være fra 

15 til 25 mm bred luftspalte. Forblendingen festes til stenderverket 

med bindere med fall mot fasaden. Fuktsperre med klemte skjøter 

legges sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien i tak. 

K] 

Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm] 

48 x 98 / 100 48 x 123 / 125 48 x 148 / 150 

tykkelse klasse 


Lettklinkerblokk med innvendig isolering 

Yttervegg av strengmurt lettklinkerblokker som isoleres innvendig 

med Glava Plate /Matte. Utvendig pusses/overflatebehandles 

blokkene etter behov og ønske. Stenderverk settes opp innvendig 

med senteravstand c/c 600 mm og med 1-2 cm avstand fra muren, 

for å hindre fuktansamling mellom blokkene og treverket. 

Isolasjonen monteres helt inntil muren, og gjerne en strimmel 

isolasjon mellom treverket og muren. Innvendig monteres fuktsperre 

med klemte skjøter som overlapper fuktsperren i tak. 

U-verdi [W/m 2 K] 

Lettklinkerblokk Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm] 

tykkelse 

[mm] 

48 x 48 / 70 

A36 B 39 

36 x 98 / 120 

A36 B 39 

48 x 98 / 150 

A36 B 39 

150 0,37 0,39 0,26 0,28 0,22 0,23 

200 0,35 0,36 0,25 0,26 0,21 0,22 

Ved bruk av 250 mm blokk, 48 x 73 mm trestender og 100 mm A 36 vil gi: 

U-verdi = 0,28 W/mK 

Kjelleryttervegg av lettklinker 

Kjelleryttervegg av lettklinkerblokker isoleres innvendig med Glava 

Plate / Matte. Det anbefales at minimum 1/3 av isolasjonen legges 

utvendig, dette for å holde muren varmere og redusere evt. fuktproblemer. 

Fuktsperre benyttes kun ved liten oppfyllingshøyde 

(inntil halve vegg-høyden). Isolasjonen utvendig skal være en 

drensplate av skumplast, f.eks. Perimate DI. Ved tilbakefylling av 

drenerende masser kan Floormate benyttes. 

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 

Utv. + innv. 

[mm] 

50 + 0 0,38 0,40 0,35 0,37 0,30 0,31 

50 + 50 0,26 0,27 0,25 0,26 0,22 0,23 

50 + 70 0,23 0,24 0,22 0,23 0,20 0,21 

50 + 100 0,20 0,21 0,20 0,21 0,18 0,19 

80 + 70 0,19 0,20 0,19 0,20 0,17 0,18 

80 + 100 0,18 0,19 0,18 0,19 0,17 0,17 

2K] ved oppfyllingshøyde og utv. isolasjonskl.: 

0 meter 

33 36 

1 meter 

33 36 

2 meter 

33 36 

For innvendig isolasjon er λ = 0,036 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold 

av løsmasser. Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,1 W/m 2 K

Innvendig vegg i tegl 

Figuren viser en enkeltvange i tegl med ensidig isolert påforing med 

platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen både med og uten 

påforingen, og eventuelt med puss. For å oppnå god lydreduksjon skal 

stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 1 cm fra teglsteinsvangen. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Innvendig vegg av lettklinker 

Figuren viser en skillevegg av lettklinkerblokker med ensidig isolert 

påforing med platekledning. Tabellen under gjengir lydreduksjonen 

både med og uten påforingen, og med ensidig puss. For å oppnå god 

lydreduksjon skal stenderne plasseres uten fysisk kontakt minimum 

1 cm fra teglsteinsvangen. 

Isolasjonstykkelse 

[mm] 

Blokktykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

Brannmotstand 

0 100 40 

REI 120 (A 120) 

50 100 50 

50 150 52 REI 240 (A 240) 

100 100 52 REI 120 (A 120) 

Innvendig dobbeltvegg i tegl 

Konstruksjonen viser en innvendig dobbeltvegg i teglstein. Mellom 

vangene er det isolert med Glava Plate / Matte (evt. Murplate). 

Isolasjonsplatene monteres helt inntil hverandre (uten noe form for trestenderverk). 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Stendertykkelse 

[mm] 

Hulromstykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

50 50 ≥ 55 

100 100 ≥ 55 

Brann- 

motstand 

0 0 41 REI 90 (A 90) 

50 45 50 REI 120 (A 120) 

100 95 52 REI 120 (A 120) 

Brannmotstand 

REl 240 (A 240) 


13 mm gipsplate 

Stålstender 



Fig. 7 


Stålstender 


Puss 


Fig. 8 

Puss 




Fig. 9 

9

10 

Betongkonstruksjoner 

Betong og lettbetong 

konstruksjoner 

• Betong er et bygningsmateriale som har stor 

varmeledningsevne og det er derfor meget viktig å 

bryte eventuelle kuldebroer i konstruksjonene. 

Se side 25. 

• Ved motstøpsisolering skal det brukes trykkfast mine- 

ralullisolasjon (f.eks. støpeplate) eller skumplastisolasjon. 

Lydisolering av dekker 

• Valg av overgulv har avgjørende betydning på 

trinnlydisoleringen i tunge dekkekonstruksjoner. 

Velges en flytende gulvløsning reduseres spesielt 

trinnlyden betraktelig. 

• Byggeplank i lettklinkerbetong leveres uten poretettet 

overflatebehandling. Ved bruk av flytende gulv har det 

vært vanlig å poretette oversiden. Nyere målinger 

viser at lydisolasjonen forbedres ved å ha åpen 

struktur på oversiden og poretetting på undersiden. 

• Poretetting utføres med 2 lags sandsparkling. Ved 

denne utførelsen forbedres trinnlydnivået med 3-5 dB 

og luftlydisolasjonen med 1-3 dB for 200 mm 

byggeplank. Det presiseres at forbedringen gjelder 

for flytende gulv og uten anvendelse av 

himling på undersiden av byggeplanken. 

• Ved bruk av påstøp må det først legges ut plastfolie 

med godt omlegg slik at vannet ikke forsvinner ned i 

Glava Trinnlydplate. 

Isolering i grunnen 

• XPS – Styrofoam er en skumplastisolasjon med 

lukket cellestruktur som gir lavt fuktopptak og høy 

trykkstyrke. Produktet benyttes som frostsikring og 

isolering av fundamenter og ringmurer, isolering av 

gulv på grunn og kjelleryttervegger. 

• EPS – Isolitt har i de fleste tilfeller tilstrekkelige 

egenskaper (trykkfasthet, fuktopptak og lignende) 

i gulv på grunn løsninger. 

• Ved isolering under fundamenter og ringmurer må det 

brukes trykkfast isolasjon. Styrofoam finnes i ulike 

trykkfastheter, og hvilke som skal brukes må vurderes 

utifra hvor konsentrerte belasteningene er. 

• Ved isolering med store oppfyllingshøyder anbefales 

Perimate DI. Dette er en trykkfast Styrofoam plate 

med drensspor og duk. Platen tåler høyt jordtrykk 

og tilbakefylling av stedlige masser.

Oppforet tretak på betong 

Tretaket bygges vanligvis opp med sviller og stolper med dimensjon 

48 x 98 mm. Det legges ut ett lag Glava Plate / Matte i 50 mm 

tykkelse slik at platene fyller rommet mellom svillene. Deretter 

rulles det ut Glava Matte i ønsket tykkelse på tvers av det første 

laget. Hulrommet mellom stolpene fylles med strimler av glassull i 

tykkelse tilsvarende det andre laget. Horisontal avstivning ivaretas 

som regel av gesimsoppbygget eller f.eks. med skråbånd. 

Isolasjons- U-verdi [W/m2K] tykkelse 

[mm] 


A36 B 39 

200 0,18 0,19 

250 0,15 0,16 

300 0,12 0,13 

350 0,11 0,12 

U-verdien forutsetter bjelke 48 x 98 mm 

Brann- 

motstand 

Avhengig av 

betongdekkets 

tykkelse og 

armering 

Omvendte tak 

I det omvendte taket ligger membranen beskyttet under isolasjonen 

som vanligvis er dekket med singel, heller, betongstein eller 

betong. Dermed ligger membranen beskyttet mot temperatursvingninger, 

UV-stråling og mekanisk påvirkning. For at denne løsningen 

skal fungere tilfredsstillende må det brukes Styrofoam, som 

har en lukket cellestruktur. Isolasjonsklassen er avhengig av uttørkningsgruppe, 

utførelse og fuktopptak. Se forøvrig Styrofoambrosjyren 

Isolering av omvendte tak og byggdetaljblad 525.207. 

Isolasjons- 

U-verdi [W/m 

tykkelse 

[mm] 

120 0,28 0,30 0,32 

150 0,23 0,25 0,27 

180 0,20 0,21 0,23 

220 0,17 0,18 0,19 

250 0,15 0,16 0,17 

280 0,13 0,14 0,15 

2K] Isolasjonsklasse 

36 39 42 

Brann- 

motstand 

U-verdien gjelder for dekke av betong, for lettklinker vil U-verdien bli noe bedre, 

spesielt for små isolasjonstykkelser 

Betongvegg med innvendig påfôring 

Betongveggen isoleres innvendig Glava Plate / Matte. Stenderverk 

settes opp med 1-2 cm avstand fra betongveggen, for å hindre at 

fuktighet blir stående mellom trevirket og betongen. Isolasjonen 

kan monteres helt inntil betongen. Fuktsperre med klemte skjøter 

legges sammenhengende på innsiden av isolasjonen og med overlapp 

til fuktsperren i taket. Denne konstruksjonsoppbygningen må 

brukes med forsiktighet. Pga. den kalde innvendige betongoverflaten, 

kan det være stor fare for kondens. 


mellom stender 

og betong [mm] 

Avhengig av 

betongdekkets 

tykkelse og 

armering 

U-verdi [W/m2K] Bindingsverksdim. / Isolasjonstykkelse [mm] 

36 x 48 / 70 36 x 73 / 100 36 x 98 / 120 

(kontinuelig isolasjonssjikt) 

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39 

25 0,46 0,49 0,38 0,40 0,31 0,33 

50 0,35 0,37 0,29 0,31 0,25 0,27 

70 0,29 0,31 0,25 0,27 0,22 0,23 

100 0,23 0,25 0,21 0,22 0,18 0,20 

Brannmotstand se tab. side 17 


Lekter 

Sløyfer 

Underlagspapp 

Taktro 

Taksperre 

Stolpe 



Svill 

Betongdekke 

Fig. 10 

Overdekking 

Styrofoam 

Membran 

Betong m/fall 

Konstruksjonsbetong 

Fig. 11 

Kledning 

Fuktsperre 

Trestender 


Betongvegg 

Fig. 12 

11

12 


Utvendig kledning 

Utlektning 

Vindsperre 

Trestender 


Betongvegg 

Fig. 13 

Porebetong 

Trestender 


Fuktsperre 


Fig. 14 

Styrofoam / Isolitt 

Betong 

Trestender 


Fuktsperre 


Fig. 15 

Betongvegg med utvendig påfôring 

Stenderverket monteres helt inntil betongveggen med senteravstand 

c/c 600 mm. Mellom stenderverket monteres Glava 

Plate / Matte. Eventuelt kan det være en fordel at det påfores 

horisontalt utenpå stenderverket, og isoleres, slik at en hindrer det 

gjennomgående stenderverket. U-verdiene under er beregnet med 

vindsperre, gips e.l. Vindsperre av 12 mm porøs trefiberplate vil gi 

bedre U-verdi, spesielt ved små isolasjonstykkelser. 

Isolasjons- 

U-verdi [W/m 

tykkelse 

[mm] 

A36 B 39 A36 B 39 

0 2,87 2,87 2,87 2,87 

50 0,67 0,70 0,69 0,72 

70 0,48 0,51 0,50 0,53 

100 0,38 0,40 0,50 0,42 

125 0,32 0,33 0,33 0,35 

150 0,27 0,28 0,28 0,30 

170 0,25 0,26 0,26 0,27 

200 0,21 0,22 0,22 0,23 

2K] Bindingsverksbredde og isolasjonsklasse 

36 mm stender 48 mm stender 

Porebetong med innvendig påfôring 

Veggen av porebetong isoleres innvendig Glava Plate / Matte. 

Stenderverk settes opp med 1-2 cm avstand fra porebetongen, for 

å hindre at fuktighet blir stående mellom trevirket og betongen. 

Isolasjonen kan monteres helt inntil porebetongen, plasser gjerne 

en strimmel med isolasjon bak stenderverket. Fuktsperre med 

klemte skjøter legges sammenhengende på innsiden av isolasjonen 

med overlapp til fuktsperren i taket. 


[mm] 

U-verdi [W/m 

A36 B 39 A36 B 39 A36 B 39 

0 0,91 0,91 0,72 0,72 0,62 0,62 

50 0,42 0,43 0,37 0,38 0,34 0,35 

70 0,34 0,35 0,31 0,32 0,29 0,29 

100 0,28 0,29 0,25 0,26 0,24 0,24 

125 0,24 0,25 0,22 0,23 0,21 0,22 

150 0,21 0,22 0,20 0,20 0,19 0,19 

200 0,16 0,17 0,15 0,16 0,14 0,15 

2 150 mm 

K] 

Porebetongens blokktykkelse 

200 mm 240 mm 

Kjelleryttervegg av betong 

Det anbefales at min. 1/3 av isolasjonen legges utvendig, dette for 

å holde kjellerytterveggen varmere og dermed redusere faren for 

fuktproblemer. Fuktsperre benyttes kun i vegger med liten oppfyllingshøyde 

(inntil halve vegghøyden). Innvendig fuktsperre 

hindrer uttørking av byggfukt og frarådes ved stor oppfyllingshøyde. 

Isolasjonen utvendig skal være en drensplate av skumplast, 

f.eks. Perimate DI. Ved tilbakefylling av drenerende masser kan 

Floormate benyttes. 

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 

Utv. + innv. 

[mm] 

50 + 0 0,53 0,57 0,48 0,52 0,40 0,42 

50 + 70 0,28 0,29 0,27 0,26 0,25 0,23 

50 + 100 0,24 0,25 0,22 0,24 0,20 0,21 

80 + 70 0,24 0,25 0,23 0,24 0,20 0,21 

80 + 100 0,20 0,21 0,19 0,20 0,19 0,18 

100 + 50 0,23 0,24 0,22 0,23 0,20 0,21 

100 + 100 0,18 0,19 0,17 0,18 0,16 0,15 

2K] ved oppfyllingshøyde og utv. isolasjonskl.: 

0 meter 1 meter 2 meter 

33 36 33 36 33 36 

Tabellen viser to ulike isolasjonsklasser for utvendig isolasjon. For innvendig 

isolasjon er λ = 0,036 W/mK. U-verdien gjelder for grunnforhold av løsmasser. 

Ved fjell/berg vil vi få et tillegg i U-verdien på opptil 0,01 W/m 2 K

Betongdekke med flytende plategulv 

På betongdekket legges Glava Trinnlydplate i forbant og tett inntil 

hverandre. Dekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs 

veggene legges en lekt, 1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten som 

kant-avstivning. Med 5-10 mm avstand til vegg legges gulvgips- og 

gulvsponplater på trinnlydplatene. Gulvsponplatene limes godt i 

falsene. Som gulvbelegg brukes trinnlyddempende vinyl- og eller 

linoleumsbelegg med myk bakside. Tilsvarende lyddata kan 

oppnås ved å øke betongdekke til 200 mm, samtidig som vi fjerner 

gipsplaten, forutsatt at det benyttes 22 mm sponplate. 

Isolasjonstykkelse Lydisolasjon 

[mm] 

R’ w [dB] L’ n,w [dB] 

15 55 50 

Flytende gulvløsning med påstøp på betong 

Det avrettede betongdekket må børstes rent. Langs veggene 

legges en lekt, 1 - 2 mm tynnere enn trinnlydplaten som kantavstivning. 

Trinnlydplatene legges ut i forbandt og tett inntil hverandre. 

Deretter rulles det ut plastfolie, som teipes i skjøtene, for å 

hindre at vann fra støpen trenger ned i trinnlydplaten. Støpen skal 

ha en 5-10 mm spalte mot vegg, som senere skal fuges med elastisk 

fugemasse. På plastfolien legges en 50 - 80 mm armert 

påstøp. Som gulvbelegg benyttes trinnlyddempende vinyl- eller 

linoleumsbelegg med myk bakside. 

Isolasjonstykkelse LydIsolasjon 

[mm] 


15 60 51 

25 60 50 

Brann- 

motstand 

se tab. side 17 

Flytende gulvløsning med sparkelmasse på betong 

Trinnlydplater legges på underlaget. Skjevheter og sprang i underlaget 

grovavrettes. Mot vegger legges en lekt (1-2 mm tynnere enn 

trinnlydplaten) for å hindre nedbøyning. For å skille avrettingsmassen 

fra trinnlydplaten legges en fiberduk. Over fiberduken 

legges et armeringsnett av glassfiber. Mot vegger, søyler, rørgjennomføringer 

etc. legges en remse av EPS e.l. for å hindre 

flanketransmisjon. Sparkelmassen er selvutjevnende og krever kun 

en lett bearbeiding med stålsparkel. 


[mm] 


15 56 50 

25 56 50 

Brann- 

motstand 


Brann- 

motstand 



Gulvbelegg 

Gulvsponplate 

13 mm Gipsplate 

Glava Trinnlydplate 

180 mm betongdekke 

Fig. 16 

Sparkelmasse 

Glassfiberarmering 

Fiberduk 


200 mm betong 

Fig. 17 

Gulvbelegg 

Armert påstøp 

Plastfolie 


180 mm betongdekke 

Fig. 18 

13

14 


Gulvbelegg 

180 mm betong 

Trelekt 


Glava Lydreduksjonsbøyle 

2 lag 13 mm gipsplate 

Fig. 19 

Gulvbelegg 

Ribbeplate 


2 lag 13 mm gipsplate 

Fig. 20 

Parkett m/ parkettunderlag 

Gulvsponplate 


Hullbetongdekke 

Fig. 21 

Betongdekke med gulvbelegg og lydhimling 

På betongdekket legges et gulvbelegg med trinnlyddempende baksidebelegg. 

I underkant av betongdekket er det bygget opp en lydhimling 

bestående av Glava Lydreduksjonsbøyler (type D) med 

c/c 120 cm. I disse lydreduksjonsbøylene monteres trelekter på 

36 x 48 mm. To platelag, montert med forskutte skjøter, festes i trelektene. 

Etter at første platelag er lagt, fuges det ut mot tilstøtende 

vegger, med en elastisk fugemasse. 


[mm] 


50 58 51 

Ribbeplate 

Dekket avrettes hvis det ikke er plant, og børtes så rent. Lyddataene 

under gjelder for 40 mm platetykkelse med 40 mm armert 

påstøp for utjevning av overhøyder, lastefordeling og isolasjon. 

Brannmotstanden vil være avhenging av dekketykkelse og 

armeringsoverdekning. 


[mm] 


50 52 58 

Hullbetongdekke med flytende plategulv 

Hullbetongdekket børstes rent. Dekket må avrettes hvis det ikke er 

plant. Over legges Glava Trinnlydplate i forbant og tett inntil hverandre. 

Langs veggene legges det kantavstivning, i form av en lekt 

1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten. Over trinnlydplaten legges det 

en 22 mm gulvsponplate. 

Hulldekke- Isolasjons- Lydisolasjon 

tykkelse tykkelse 

[mm] [mm] 


200 15 53 53 

265 15 54 51 

Brann- 

motstand 


Brann- 

motstand 

se tekst over 

Brann- 

motstand 

REI 90 (A 90)

Flytende gulvløsning med påstøp på hullbetongdekke 

Hullbetongdekket må avrettes hvis det ikke er plant. Langs veggene 

legges det en lekt, 1 - 2 mm tynnere enn trinnlydplaten som 

en kantavstivning. Glava Trinnlydplate legges ut i forbant, tett inntil 

hverandre. For å hindre at vann trenger ned i trinnlydplaten legges 

det ut en plastfolie, hvor skjøtene teipes, og føres litt oppover veggen. 

Det legges så ut en armert påstøp i 50 - 80 mm tykkelse. Som 

gulvbelegg benyttes trinnlyddempende vinyl- eller linoleumsbelegg 

med myk bakside. 

Hulldekke- Isolasjons- Lydisolasjon 

tykkelse tykkelse 

[mm] [mm] 


200 15 57 52 

200 25 57 51 

265 15 59 50 

265 25 59 50 

Dekkeelementer av porebetong med flytende plategulv 

Dekke av porebetong settes sammen av prefabrikkerte elementer. 

Skjøtene fuges med lettflytende sementmørtel, og det avrettes om 

nødvendig. Langs veggene legges det en lekt, som en kantavstivning. 

Glava Trinnlydplate legges i forbandt og tett inntil hverandre. 

Kombinasjonen av gips- og sponplater over trinnlydplaten gir gode 

lydegenskaper samtidig som gulvet har gode mekaniske egenskaper. 

Brannmotstanden vil variere med dekketykkelse, lengde på 

elementet og elementtype. 60 minutters brannmotstand kan 

normalt oppnås for elementlengder på inntil 6 m for 240 og 300 mm 

dekketykkelse. For 150 mm tykkelse vil spennvidden gå fra i overkant 

av 3 til 4 m, avhengig av ønsket nyttelast. 


[mm] 


Brann- 

motstand 

15 52 58 se tekst over 

Dekke av lettklinkerelementer med flytende plategulv 

Lettklinkerbetongdekke med porøs, upusset overside og poretettet 

underside (2 lag sandsparkling). Langs vegger legges en lekt, 

1-2 mm tynnere enn trinnlydplaten, som kantavstivning. På dekket 

legges Glava Trinnlydplate i forbant, over resten av gulvflaten med 

overliggende trykkfordelende sjikt, her vist i form av en gips- og en 

sponplate. Lydreduksjonstallene forutsetter at det benyttes trinnlyddempende 

vinyl- eller linoleumsbelegg med myk bakside. 


[mm] 


15 55 52 

25 55 51 

Brann- 

motstand 

REI 90 (A 90) 

Brann- 

motstand 

REI 90 (A 90) 


Gulvbelegg 


Plastfolie 


Hullbetongdekke 

Fig. 22 

Gulvbelegg 

Gulvsponplate 



200 mm porebetong 

Fig. 23 

Gulvbelegg 

Gulvsponplate 



200 mm lettklinkerbetong 

Fig. 24 

15

16 



Plastfolie 

Isolitt / Styrofoam 

Drenerende underlag 

Fig. 25 

Påstøp 

Plastfolie 

Styrofoam 

Isolitt/Styrofam 


Fig. 26 

Undergulv 


Tilfarere 


Plastfolie 

Isolitt / Styrofoam 


Fig. 27 

Plate på mark 

Isolerte gulv lagt direkte på grunn er en fundamenteringsmåte som 

egner seg særlig godt på flatt terreng, hvor nivåforskjellene ikke er 

store. Betonggulvet støpes på et isolasjonslag av polystyren (Isolitt 

eller Styrofoam). Isolasjonen er da i forkant lagt på et avrettet 

drenerende underlag. For en situasjon med isolert ringmur se 

fig. 26. 

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 12 m og lengde/bredde-forhold 

= 1.5 


[mm] 

U-verdi [W/m2K] avh. av grunnforhold 

Bredde=12m Lengde=18m Bredde=30m Lengde=60m 

Leire Sand/grus Fjell Leire Sand/grus Fjell 

50 0,28 0,30 0,33 0,22 0,25 0,31 

80 0,23 0,25 0,28 0,19 0,21 0,25 

100 0,21 0,23 0,26 0,17 0,19 0,22 

120 0,19 0,20 0,22 0,16 0,17 0,20 

150 0,16 0,17 0,19 0,14 0,15 0,17 

180 0,15 0,15 0,17 0,12 0,13 0,15 

200 0,14 0,14 0,15 0,11 0,12 0,13 

U-verdiene forutsetter isolasjonsklasse 36 og 50 mm kuldebrobryter mellom 

påstøp og yttervegg, samt markisolasjon 

Gulv under terreng 

For gulv under terreng er det spesielt viktig med god drenering. 

Drenerende lag med tykkelse minst 150 mm legges ut og avrettes. 

Ved bløt grunn bør det legges en filterduk mellom grunnen og det 

drenerende laget. Dersom drenerende lag er av grus, må denne 

komprimeres godt for å unngå setninger. Polystyrenisolasjon i form 

av Styrofoam eller Isolitt legges ut over hele gulvflaten for å minske 

varmetapet og oppnå en behagelig gulvtemperatur. 

U-verdi er avhengig av grunnforhold og isolasjonstykkelse. Tabellen er beregnet 

for en bygning med bredde 12 m og lengde / bredde-forhold = 1.5. For andre typer 

bygninger se innledende tekst s. 28. 

Isolasjons- 

U-verdi [W/m 

tykkelse 

[mm] 

Leire Sand/grus Fjell Leire Sand/grus Fjell 

50 0,25 0,28 0,32 0,23 0,25 0,30 

100 0,19 0,21 0,24 0,18 0,19 0,23 

120 0,18 0,19 0,21 0,17 0,17 0,20 

150 0,15 0,16 0,18 0,14 0,15 0,17 

170 0,14 0,15 0,16 0,13 0,14 0,16 

200 0,12 0,13 0,15 0,11 0,12 0,14 

2K] avh. av grunnforhold 

1 m under terreng 2 m under terreng 

U-verdiene forutsetter isolasjonsklasse 36 og 50 mm kuldebrobryter mellom 

påstøp og yttervegg 

Tilfarergulv over polystyren 

Isolasjonslag av polystyren legges ut på et avrettet underlag av 

drenerende masser eller betong. Det monteres plastfolie, før en 

armert påstøp legges ut. Det isoleres mellom tilfarere (f.eks. 48 x 

98 mm), som monteres med c/c 600 mm. 

Tabellen er beregnet for en bygning med bredde 12 m og lengde / bredde-forhold 

= 1.5 

Isolasjonstykkelse U-verdi [W/m 2 K] avh. av grunnforhold 

[mm] 

Leire Sand og grus Fjell 

100 + 30 0,18 0,19 0,21 

100 + 40 0,17 0,18 0,20 

100 + 60 0,16 0,17 0,18 

100 + 80 0,15 0,15 0,17 

100 + 100 0,14 0,14 0,16 

100 + 120 0,13 0,14 0,15 

100 + 140 0,12 0,13 0,14 

U-verdiene forutsetter isolasjonklasse 36 for både glassull og skumplast

Brannmotstand til etasjeskillere og vegger av betong 

Tabellen under viser nødvendig tykkelse og armeringsoverdekning 

for plaststøpte etasjeskillere i betong for å tilfredstille ulike brannmotstander. 

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.321. Verdiene i parantes 

vil bli overstyrt av andre overdekningskrav (korrosjon, heft o.l). 

BrannDekke- Armeringsdybde (mm) 

motstandtykkelse (mm) 

A B C 

REI 30 60 (10) (10) (10) 

REI 60 80 20 (10) (15) 

REI 90 100 30 (15) 20 

REI 120 120 40 20 25 

REI 180 150 55 30 40 

REI 240 175 65 40 50 

A= enveisplate, B= toveisplate l/b ≤ 1,5 og C = toveisplate 1,5 ≤ l/b ≤ 2 

Tabellen under viser nødvendig veggtykkelse og armeringsdybde 

som er nødvendig for å tilfredstille antall minutter brannmotstand. 

Dataene er hentet fra NBI byggdetaljer 520.322 og gjelder for 

vegger med slankhet l k / t ≤ 25, hvor l k er knekklengde. 

Brannmotstand 

Veggtykkelse / armeringsdybde (mm) 

σc ≤ 0,15 fck σc ≤ 0,30 fck REI 30 120 / (10) 120 / (10) 

REI 60 120 / (15) 140 / 25 

REI 90 140 / 25 170 / 35 

REI 120 160 / 35 220 / 45 

REI 180 200 / 55 300 / 65 

REI 240 240 / 75 400 / 85 

σ c = betongspenning, f ck = betongens karakteristiske fasthet 


Overdekning 

Overdekning 

Fig. 28 

Fig. 29 

17

18 

Stålkonstruksjoner 


• I næringsbygg er det vanlig å bruke stålstendere ved 

bygging av innvendige skillevegger. Det brukes også 

en del stålstendere og i noen tilfeller stålkassetter i 

yttervegger. 

• Vi har derfor et stort utvalg av stålstenderisolasjon 

både i ruller og plater, med en bredde på 605 mm 

tilpasset stålstendere satt opp med c/c 600 mm. 

Produktene kan fås i enten isolasjonsklasse A 36 

eller i B 39. 

• Stål har høy varmeledningsevne. Ved bruk av stål i 

yttervegger anbefales det derfor å bruke slissede 

stålstendere. Det vil ellers kunne være vanskelig å 

oppnå tilstreklig god U-verdi i ytterveggskonstruksjonen. 

• I innvendige skillevegger har isolasjonen en meget 

viktig oppgave i å avdempe hulrommet. I praksis vil 

det være gunstig å benytte Glava Lydplate ved små 

isolasjonstykkelser (< 50 mm). Ved større isolasjonstykkelser 

vil Glava Stålstender Plate / Matte A 36/ 

B 39 ha like gode lydisolasjonsegenskaper. Alle våre 

brannog lydtester blir gjennomført med isolasjon i 

klasse B39 som er fullverdig når det gjelder brannog 

lydtekniske egenskaper, og utifra et økonomisk 

synspunkt vil det derfor være fordelaktig å bruke 

Glava Stålstender Plate / Matte B39. 

• Lufttetting av skillekonstruksjonen er meget viktig. 

Uansett hvor mange platelag som monteres i 

adskilte eller dobble stenderverk, vil lyden trenge i 

gjennom en konstruksjon som ikke er lufttett. I overgangen 

vegg/tak, vegg/vegg osv. bør det tapes og 

sparkles. Der to ulike materialer møtes brukes 

elastisk fugemasse. 

• Når det benyttes to eller flere platelag på samme 

side, monteres platelagene slik at skjøtene blir 

forskjøvet i forhold til hverandre (forskutte skjøter). 

For å oppnå gode lydisolerende egenskaper er det 

viktig at platelagene ikke limes sammen, bare 

skrus/stiftes. En sammenliming vil føre til at stivheten 

øker, noe som er lydmessig ugunstig.

Platekledt yttervegg med stålstendere 

Trelekter monteres utvendig på stålstenderne, og det isoleres med 

Glava Plate / Matte. Mellom stålstenderne isoleres det med Glava 

Stålstenderplate / - matte. Innvendig monteres fuktsperre med 

klemte skjøter, og med overlapping med fuktsperren i tak. 

Isolasjons- 

U-verdi Stender m/ slisser 

tykkelse 

[mm] 

Stender Antall 

u/slisser slisserader 

U-verdi 

[W/m 

0 + 150 0,44 8 0,28 

25 + 150 0,31 8 0,22 

50 + 150 0,24 8 0,19 

0 + 200 0,37 10 0,22 

25 + 200 0,27 10 0,18 

50 + 200 0,22 10 0,16 

2K] Brann- 

motstand 

EI 30 

(B 30) 

Det er regnet med Stålstenderplate / -matte A 36 og 0,7 mm godstykkelse på 

stender. Større godstykkelser gir vesentlig høyere U-verdi 

Yttervegg med stålkassetter 

Denne konstruksjonen benyttes ofte på bygg i lavere temperaturklasser, 

f. eks. lager, verksted eller landbruksbygg. Isolerte stålkassetter 

monteres mellom bærende søyler. Utvendig påfôring 

benyttes der det er behov for større isolasjonstykkelse. Stålplaten 

på innsiden av kasseten fungerer som fuktsperre. Vindsperre 

monteres som normalt på utsiden av isolasjonen. Det er regnet 

med kassettbredde 600 mm. 

Isolasjons- 

U-verdi [W/m 

tykkelse 

+ evt. 

påfôring 

[mm] A36 B 39 A36 B 39 

100 0,51 0,54 0,54 0,57 

100 + 50 0,32 0,34 0,33 0,35 

100 + 50 + 50 0,23 0,25 0,24 0,25 

150 0,35 0,38 0,38 0,40 

150 + 50 0,25 0,26 0,26 0,28 

150 + 50 + 50 0,20 0,21 0,20 0,21 

2K] Stålgodstykkelse og isolasjonsklasse 

0,7 mm 1,0 mm 

Verdiene gjelder ved bruk av vindsperre av papp eller 9 mm gipsplate. 

Ved bruk av 12 mm asfaltimpregnert trefiberplate som vindsperre kan U-verdiene 

reduseres med: 0,03 W/m 2 K for 100 mm stålkassett, 0,02 for 150 mm stålkassett, 

0,01 for stålkassetter med påfôring 

Sjaktvegg, stålstendere med ensidig platekledning 

Denne konstruksjonen benyttes der det er ønske eller bare mulighet 

for ensidig platekledning. Det kan for eksempel være en sjaktvegg 

e.l. Til stenderne skrues første platelag, med understøttelse 

for alle plateskjøter. Andre platelag forskyves ett stenderfelt i forhold 

til første platelag. Hvor det stilles krav til lyd- / varmeisolasjon, 

må veggen fylles helt eller delvis med Glava Plate / Matte. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Stendertykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

0 75 28 

100 95 34 

1 Forutsetter Gyproc Protect F eller bruk av Norgips Brannplate 

Brann- 

motstand 

El 30 / EI 60 1 



Vindsperre 


Stålstender 

Glava Stålstenderpl. 

Trelekt 

Fuktsperre 


Fig. 30 

Vindsperre 

Trelekt 


Glava Stålstenderpl./-matte 

Stålkassett 

Fig. 31 

Stålstender 



Fig. 32 

19

20 



Stålstender 

Glava Stålstenderplate / -matte 


Fig. 33 



Stålstender 



Fig. 34 



Stålstender 




Fig. 35 

Gjennomgående stålstendere med enkel platekledning 

Dette er den enkleste form for skilleveggkonstruksjon. Den benyttes 

i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon. 

Konstruksjonen er bygget opp av stålstendere med c/c 600 mm, 

isolert med Glava Stålstenderplate og kledd med ett lag 13 mm gipsplate 

på hver side. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Stender 

tykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

0 45 30 

50 45 36 

70 70 38 

100 95 40 

1 ved bruk av Gyproc Protect F 

2 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate 

Brann- 

motstand 

EI 30 / EI 60 1 

EI 30 / EI 60 2 

Gjennomgående stålstendere med 1 + 2 lag platekledning 

Denne konstruksjonen er asymetrisk. Konstruksjonen bygges opp 

av stålstendere med c/c 600 mm, isoleres med Glava Stålstenderplate 

og kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på den ene siden og 

kun ett platelag på den andre. Det benyttes elastisk tettelist mellom 

stendere og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatelagene monteres 

med forskutte skjøter. For å oppnå gode lydreduserende egenskaper 

er det viktig at gipsplatene ikke limes sammen, bare skrus. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Stender 

tykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R´ w [dB] 

50 70 43 

70 95 44 

100 125 50 

Brann- 

motstand 

El 30 / EI 60 1 

1 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate på siden med ett 

platelag 

Gjennomgående stålstendere med dobbel platekledning 

Denne konstruksjonen anvendes i bygninger der det ikke stilles 

strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av stålstendere 

med c/c 600 mm, isoleres med Glava Stålstenderplate og 

kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på hver side. Det benyttes 

elastisk tettelist mellom stendere og tilstøtende konstruksjoner. 

Gipsplatelagene monteres med forskutte skjøter. For å oppnå gode 

lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene ikke limes 

sammen, bare skrus. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Stender 

tykkelse 

[mm] 

Lydreduksjon 

R´ w [dB] 

50 45 40 

70 70 44 

100 95 46 


Brann- 

motstand 

El 60 / EI 120 1

Forskjøvet stålstenderverk med dobbel platekledning 

Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes en skillevegg med 

gode lydisolerende egenskaper. Bruk av forskjøvet stenderverk 

reduserer veggtykkelsen i forhold til dobbeltvegg. Konstruksjonen 

er bygget opp av to rekker stålstendere med c/c 600 mm plassert 

på felles bunn og toppsvill. Stenderrekken er forskjøvet 300 mm i 

forhold til hverandre. Det benyttes elastisk tettelist mellom stendere 

og tilstøtende konstruksjoner. Gipsplatene monteres med forskutte 

skjøter. For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig 

at gipsplatene ikke limes sammen, bare skrues. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 

Dobbelt stålstenderverk med dobbel platekledning 

Konstruksjonen benyttes der det stilles strenge krav til lydisolasjon, 

f.eks. skillevegg mellom to ulike boenheter. Konstruksjonen er en 

dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med stålstendere 

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, 

bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres med 

Glava Stålstenderplate i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 13 mm 

gips-plater på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter. 

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at 

gips-platene ikke limes sammen, bare skrues. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

Brann- 

motstand 

2 x 50 160 55 EI 60 

2 x 70 160 56 

EI 60 / EI 1201 2 x 100 210 59 

Dobbelt stålstenderverk med trippel platekledning 



dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med stålstendere 

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom stendere, 

bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres med 

Glava Stålstenderplate i to lag. Veggen kles inn med 3 lag gipsplater 

på hver side. Platelagene monteres med forskutte skjøter. For å 

oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene 

ikke limes sammen, bare skrues. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 



[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

50 95 48 

100 95 52 

120 120 54 

1 ved bruk av Gyproc Protect F eller Norgips Brannplate 

Lydreduksjon 

R’ w [dB] 

Brann- 

motstand 

2 x 50 160 60 EI 60 

2 x 70 160 60 EI 901 / EI 1202 1 ved bruk av Gypoc Normal, GN 

2 ved bruk av Gyproc Protect F i det ytterste laget 

Brann- 

motstand 

EI 60 / EI 120 1 




Stålstender 

Glava Stålstenderpl./-matte 



Fig. 36 



Stålstender 

Glava Stålstenderpl. / -matte 



Fig. 37 




Stålstender 

Glava Stålstenderpl. / -matte 




Fig. 38 

21

22 

Trekonstruksjoner 


• Da tre er et vanligere bygningsmateriale i boliger enn 

i næringsbygg, er brosjyren Boligisolering vesentlig 

mer omfattende på dette området. Vi har likevel valgt 

å ta med noen få klimakonstruksjoner i tre som benyttes 

i næringsbygg. 

• Innvendige lyd- og brannskillevegger i tre vil ha tilnærmet 

samme oppbygning som stålstenderveggene 

som er vist under stålkonstruksjoner på s. 

20 og 21 i denne brosjyren.

Tak med kaldt loft 

Det benyttes Glava Takstolplate og Glava Rafteplate. Rafteplate 

med impregnert kraftpapir sørger for fri åpning mot luftespalten 

i raftet. Ved bruk av Takstolplate får vi et kontinuerlig isolasjonssjikt 

over undergurten. Benyttes det ikke papirbelagt isolasjon, 

anbefaler vi at det legges en stripe (ca. 1 m) med f.eks. forhudningspapp 

langs raftet. Skal loftet benyttes til lagringsplass, må 

det lektes opp til samme høyde som isolasjonen før gulvbord 

/ plater legges ut. Fuktsperre monteres med overlapping på 

undersiden av sperrene. 

Isolasjons- Undergurt 

U-verdi [W/m2 tykkelse høyde 

K] 

36 mm bjelke 48 mm bjelke 

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39 

200 148 0,19 0,20 0,19 0,20 

250 123 0,15 0,16 0,15 0,16 

250 148 0,15 0,16 0,15 0,16 

275 123 0,13 0,13 0,14 0,15 

275 148 0,13 0,14 0,14 0,15 

300 148 0,12 0,13 0,13 0,14 

350 148 0,11 0,11 0,11 0,12 

Brannmotstand 

REI 15 (B 15) 

Skråtak med kombinert undertak og vindsperre 

Takkonstruksjon med undertak som er vindtett, vanntett og 

samtidig diffusjonsåpent. Det vil fungere som både undertak og 

vindsperre i ett. Luftesjiktet blir da direkte under tekningen av 

takstein eller plater. Sløyfene bør være høyere enn normalt, 

f.eks. 36 mm, for å sikre tillstrekkelig utlufting. Hele sperrehøyden 

fylles med glassull. En remse av plastfolie med overlapp 

henges over limtredrager før taksperrene monteres. Fuktsperre 

(0,15 mm) monteres på undersiden av sperrene, slik at folieskjøten 

overlappes 0,5 m inn over tak og vegg. 

Isolasjons- Sperre 

U-verdi [W/m2 tykkelse høyde 

K] 

36 mm sperre 48 mm sperre 

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39 

250 248 0,17 0,18 0,17 0,18 

275 273 0,15 0,16 0,16 0,17 

300 298 0,14 0,15 0,15 0,15 

325 323 0,13 0,14 0,14 0,14 

350 347 0,12 0,13 0,13 0,13 


1 Med 13 mm gipsplate innvendig og 9 mm gipsplate utvendig oppnås REI 30 

Yttervegg med gjennomgående stendere 

Til yttervegg benyttes stenderdimensjoner som gir plass til nødvendig 

isolasjonstykkelse. Utvendig monteres et vindsperresjikt på 

rull, gips eller en porøs trefiberplate. I værharde strøk kan det 

benyttes både plater og et rullprodukt. Plastfolie med klemte 

skjøter legges sammenhengende på veggen og overlapper plastfolien 

i tak. 

Isolasjons- Stender 

U-verdi [W/m2 tykkelse tykkelse 

K] 

36 mm stender 48 mm stender 

[mm] [mm] A36 B 39 A36 B 39 

150 148 0,27 0,28 0,28 0,29 

170 173 0,24 0,25 0,25 0,26 

200 198 0,21 0,22 0,22 0,23 

225 223 0,19 0,20 0,20 0,21 

Brannmotstand REI 30 / REI 60 1 

Beregnet med vindsperre av papp, gipsplater e.l. For vindsperre av 12 mm 

porøse trefiberplater gjelder: 

Stenderdim.: 148 og 173 mm: U-verdien reduseres med 0,02 W/m 2 K 

198 og 223 mm: U-verdien reduseres med 0,01 W/m 2 K 

1) Forutsetter 15 mm gipsplate innvendig og 9 mm utvendig 


Trelekt 

Sløyfer 

Undertak 

Himling 

Fuktsperre 

Glava Takstolplate 

Rafteplate 

Fig. 39 

Taktekking 

Taktro 

Lekter 

Undertak/ 

Vindsperre 


Taksperre 

Fuktsperre 

Himling 

Fig. 40 


Utlekting 

Vindsperre 

Trestender 


Fuktsperre 


Fig. 41 

23

24 


Sponplate / Gipsplate 

Trestender 


Sponplate / Gipsplate 

Fig. 42 



Trestender 




Fig. 43 


Trestender 



Fig. 44 

Gjennomgående trestendere med enkel platekledning 

Dette er den enkleste type av skilleveggkonstruksjon. Den benyttes 

i bygninger der det ikke stilles krav til lydisolasjon. 

Konstruksjonen er bygget opp av stendere med c/c 600 mm, isolert 

med Glava Plate / Matte og kledd med ett platelag på hver side. 

IsolasjonsStender- Lydreduksj. 

tykkelse 

[mm] 

tykkelse 

[mm] 

R’ w 

[dB] 

0 48 30 

50 48 36 

70 73 37 

100 98 39 

Sponplate 

12 mm 

Brannmotstand 

Gipsplate 

13 mm 

Spesialgips 

15 mm 

Gjennomgående trestendere med dobbel platekledning 


strenge krav til lydisolasjon. Konstruksjonen bygges opp av trestendere 

med c/c 600 mm, isoleres med Glava Plate / Matte og 

kles inn med 2 lag 13 mm gipsplater på hver side. 2. platelag 

monteres med forskutte skjøter. For å oppnå gode lydreduserende 

egenskaper er det viktig at platene ikke limes sammen, men bare 

skrus. 

Isolasjons- Stender- Lydreduksjon 

tykkelse 

[mm] 

tykkelse 

[mm] 

R’ w 

[dB] 

0 48 34 

50 48 40 

70 73 42 

100 98 44 

Brann- 

motstand 

Forskjøvet trestenderverk med enkel platekledning 


strenge krav til lydisolasjon. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer 

veggtykkelsen i forhold til en vanlig dobbeltvegg. 

Konstruksjonen er bygget opp av stendere min. 48 x 73 mm med 

c/c 300 mm plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn 

stenderne. Annenhver stender forskyves til hver plateside. Veggen 

er isolert med Glava Plate / Matte og kledd med ett lag 13 mm gipsplate 

på hver side. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 

EI 15 (B 15) 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

70 100 42 

100 120 44 

EI 30 (B 30) 

EI 60 (B 60) 

EI 30 (B 30) EI 30/REI 15 EI 60 (B 60) 

REI 30 (B 30) REI 301 (B 30) EI 60/REI 30 

1 ved å legge til et platelag til på den ene siden oppnås EI 60 

EI 60 (B 60) 

EI 60 / REI 30 

REI 601 (B 60) 

1 ved bruk av 12 mm sponplate + 13 mm gipsplate på hver side oppnås EI 60 

Brannmotstand 

EI 30 (B 30)

Forskjøvet trestenderverk med dobbel platekledning 

Denne konstruksjonen anvendes der det ønskes gode lydisolerende 

egenskaper. Bruk av forskjøvet stenderverk reduserer veggtykkelsen 

i forhold til en vanlig dobbeltvegg. Konstruksjonen er 

b y g g e t 

opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere med c/c 300 mm 

plassert på felles svill, som er min. 25 mm større enn stenderne. 

Annenhver stender forskyves til hver plateside. Veggen er isolert 

med Glava Plate / Matte og kledd med 2 lag 13 mm gipsplater på 

hver side. Gipsplatene monteres med forskutte skjøter. For å 

oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene 

ikke limes sammen, bare skrus. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

100 100 48 

140 148 52 

Brannmotstand 

Dobbelt trestenderverk med dobbel platekledning 



dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere 

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom 

stendere, bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres 

med Glava Plate / Matte i to lag. Veggen kles inn med 2 lag 13 

mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter. 

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene 

ikke limes sammen, bare skrus. Brannmotstanden oppnås 

med hel bunn- og toppsvill. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

El 60 / REI 30 

Brann- 

motstand 

2 x 50 170 52 EI 60 / REI 30 

2 x 70 170 55 EI 601 / REI 30 

70 + 100 190 58 EI 60 / REI 602 1 kan evt. benytte 12 + 16 mm sponplate på hver side 

2 ved bruk av Gyproc Normal, GN. 

Dobbelt trestenderverk med trippel platekledning 



dobbeltvegg. Den er bygget opp av to rekker med 48 x 73 mm trestendere 

med c/c 600 mm. For å unngå utilsiktet kontakt mellom 

stendere, bør avstanden mellom dem være 2-3 cm. Veggen isoleres 

med Glava Plate / Matte i to lag. Veggen kles inn med 3 lag 13 

mm gipsplater på hver side. Disse monteres med forskutte skjøter. 

For å oppnå gode lydreduserende egenskaper er det viktig at gipsplatene 

ikke limes sammen, bare skrus. Brannmotstanden oppnås 

med hel bunn- og toppsvill. 

Isolasjons- 

tykkelse 

[mm] 


[mm] 

Lydreduksjon 

R’ w 

[dB] 

140 170 60 

170 170 60 

Brann- 

motstand 

REI 60 




Trestender 




Fig. 45 



Trestender 




Fig. 46 



Trestender 





Fig. 47 

25

26 

Teori 

Litt varmeteori 

Varmetransport 

Glassullens viktigste oppgave er å 

minimalisere varmetapet gjennom 

en bygningskonstruksjon. Store 

varmetap gir høyt energiforbruk 

og er lite lønnsomt for den 

enkelte og samfunnet. Det er derfor 

helt nødvendig å benytte 

optimale isolasjonstykkelser og 

utføre jobben fagmessig. 

Forekommer det en temperaturforskjell mellom to sider av et 

materiale eller en konstruksjon, vil det alltid gå en varmetransport 

mot den siden med lavest temperatur. 

I bygningskontruksjoner vil denne varmetransporten i hovedsak 

skje gjennom tre transportformer: ledning, konveksjon 

(strømning) og stråling. 

92 mm 

100 mm 

100 mm 

108 mm 

333 mm 

417 mm 

611 mm 

670 mm 

1950 mm 

4730 mm 

Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,033 [W/m • K] 

Mineralull A 36 (glassull, steinull) λ = 0,036 [W/m • K] 

Skumplast, Ekspandert polystyren EPS λ = 0,036 [W/m • K] 

Mineralull B 39 (glassull, steinull) λ = 0,039 [W/m • K] 

Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m • K] 

Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m • K] 

Gips λ = 0,22 [W/m • K] 

Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m • K] 

Teglstein 

Betong 

Figuren viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt 

Varmekonduktivitet (λ) 

Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet 

(også kalt varmeledningsevne). Metall leder 

varme veldig godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. 

Gasser og væsker derimot har langt lavere 

varmekonduktivitet, noe som skyldes mindre molekyltetthet. 

Teoretisk framstilt vil varmekonduktiviteten være den varmemengde 

i Watt (W) som går igjennom et materiale med 

tykkelse 1 m, når vi har 1 oC temperaturforskjell på hver side 

av materialet. 

Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være avhengig 

av materialets struktur (poremengde, porestruktur og porefordeling) 

og dessuten av fuktinnhold og temperatur. Som en 

hovedregel kan en si at materialets varmeisolerende evne 

øker med økende porøsitet og temperatur, og synker ved 

økende fuktinnhold. 

Varmeisolasjonskontrollen er en frivillig ordning for 

isolasjonsprodukter. Godkjente materialer inndeles i 

isolasjonsklasser etter praktiske varmekonduktivitet. En liste 

over disse produktene finnes i Byggnormserien. Ved å bruke 

produkter som er med i Varmeisolasjonskontrollen er du 

sikker på at produktet holder det det lover. 

(hullstein) λ = 0,70 [W/m • K] 

λ = 1,7 [W/m • K]

Varmemotstand (R) 

Varmemotstanden (R) er definert som tykkelsen på materialsjiktet 

(d) dividert med materialets varmekonduktivitet (λ). For uhomogene 

konstruksjoner (sammensatte materialsjikt og stenderverk / 

isolasjon) må man ved teoretiske beregninger beregne to verdier, 

hvor den reelle verdien ligger et dted imellom disse grenseverdiene. 

Se brosjyren Boligisolering for hvordan dette beregnes. 

Varmeovergangsmotstand 

Luftsjiktet nærmest den indre og ytre overflate vil på grunn av 

friksjon motsette seg bevegelse. Denne motstanden kalles 

varmeovergangsmotstanden. Tallverdiene finnes i vår 

brosjyre Boligisolering og i NS-EN 6946. 

U-verdi 

Begrepet U-verdi eller varmegjennomgangskoeffisient, forteller 

hvor lett en byningsdel slipper gjennom varme. 

U-verdien angir hvor mye varmemengde som pr. tidsenhet 

(W) går i gjennom et areal på 1 m2 ved en temperaturforskjell 

på 1 oC mellom konstruksjonendelens to ytterflater. 

U-verdien er gitt ved U= 1/RT hvor RT er den totale varmemotstanden 

for konstruksjonen. For U-verdien finnes det 

også en korreksjonsfaktor ∆ U som tar hensyn til luftrom i 

isolasjonen mekaniske festeanordninger og/eller nedbør på 

omvendte tak. 

Kuldebroer 

En kuldebro er et begrenset felt i en konstruksjon som har 

vesentlig dårligere varmeisolasjon enn konstruksjonen forøvrig. 

Tilleggsvarmetap pga. kuldebroen skal tas med i 

beregningene av U-verdi og varmetap. 

Figuren til venstre viser et snitt gjennom en kuldebro. Det kan være et vertikalsnitt 

av yttervegg/etasjeskiller, eller et horisontalsnitt av yttervegg/ bærevegg. 

I figuren til høyre er kuldebroen redusert ved en utvendig isolering 

Det er viktig å redusere kuldebroer til et minimum. I ekstreme 

tilfeller kan varmetapet i kuldebroene være større enn det 

samlede varmetapet gjennom konstruksjonen forøvrig. 

Kuldebroer er derfor dårlig energiøkonomi. Merkostnaden for 

å unngå kuldebroer er som regel tjent inn i løpet av få år i form 

av reduserte oppvarmingskostnader. 

Ved beregning av U-verdi for konstruksjoner må det tas hensyn 

til eventuelle kuldebroer. Det kan benyttes en av følgende 

metoder: 

Teori 

Grovestimering – en metode utviklet av Nordisk komité for 

Bygningsbestemmelser. Metoden går ut på å klassifisere 

kuldebro etter gruppe, avhengig av utforming av konstruksjonsdetaljen 

inkludert eventuell kuldebrobryter og deretter 

finne en kuldebroverdi Y [W/mK]. 

Metoden står beskrevet i Vejledning i beregning av kuldebroer 

[1] og i NBI’s Byggdetaljblad 471.016 [2] 

Tabelloppslag i NBI’s Byggdetaljblad 471.017. Hvis det 

aktuelle detaljen finnes i tabelverket får man en nøyaktig 

kuldebroverdi uten beregning. Tabellene kan også brukes til 

å avlede kuldebroverdi for en liknende detalj i tabellen. Dette 

kan enten gjøres ved interpolasjon mellom tabellverdiene 

eller ved å finne en detalj i tabellen som man kan dokumentere 

har lik eller mindre varmemotstand enn den aktuelle 

detaljen. 

Manuell beregning. Baseres på NS-EN ISO 6946 som også 

brukes til å beregne varmemotstand for enkle sammensatte 

konstruksjoner. Beregningen går ut på å finne en øvre grense 

og en nedre grense for varmemotstand. Den virkelige varmemotstand 

vil da ligge mellom disse. Denne metoden deler 

konstruksjonen opp i homogene sjikt og felter og neglisjerer 

varmestrøm sideveis i materialene. For enkle konstruksjoner 

er differansen mellom grenseverdiene liten og virkelig varmemotstand 

kan med god nøyaktighet beregnes som middelverdi 

av de to grenseverdiene. Ved beregning av sterke 

kuldebroer vil grenseverdiene ligge langt fra hverandre og 

middelverdi vil da avvike fra den virkelige varmemotstanden. 

For konstruksjoner med kuldebrobryter vil imidlertid middelverdien 

ligge på den sikre siden og kan benyttes som verdi for 

den virkelige varmemotstand. 

Elektronisk beregning Ved hjelp av elementmetode kan man 

beregne varmestrømmer i konstruksjonen. Det lages en datamodell 

av konstruksjonen som det simuleres varmestrøm 

gjennom. Beregning etter elementmetoden kan utføres ved 

hjelp av ulike dataprogram og man bør kjenne til prinsippene 

i elementmetoden for å kunne tolke resultater på en korrekt 

måte. 

Økonomisk varmeisolering 

Økonomisk varmeisolasjon baserer seg på prinsippet der 

totalkostnadene, dvs. summen av byggekostnaden og oppvarmingskostnaden 

skal være minst mulig. En lavere 

U-verdi, dvs. økt isolasjonstykkelse, medfører at byggekostnaden 

øker men samtidig at oppvarmingskostnaden 

reduseres. 

27

Litt lydteori 

Det vi vanligvis mener med lyd er lydbølger i luft, som kan oppfattes 

av det menneskelige øret. Det er en form for energi som 

vibrerende legemer avgir. Lyd kan også bre seg i faste stoffer 

og kalles da strukturlyd. Støy er et subjektivt begrep, det defineres 

som all uønsket lyd. 

Lydreduksjonstall ( R’ w ) 

Lydreduksjonstallet beskriver en konstruksjons evne til å 

dempe lydnivået. Har vi f.eks. en lydkilde som sender ut 100 

dB i et rom, og lydnivået i naborommet måles til 45 dB, har 

lyden blitt dempet med 55 dB. Det vil si at konstruksjonens lydreduksjonstall 

er på 55 dB. 

Trinnlydnivå ( L ’ n,w ) 

Lydreduksjonstallet beskriver en etasjeskillers evne til å overføre 

lyd fra fottrinn, dunking o.l. Det er lydnivået i underliggende 

etasje som angis. Forenklet sett bestemmes tallet ved 

at en standardisert bankemaskin plasseres over etasjeskilleren 

og lydtrykknivå måles i rommet under. Jo lavere lydnivå 

man måler, desto bedre er konstruksjonens evne til å isolere 

mot trinnlyd. 

Praktisk lydisolering 

Det er platekledningen (egenskaper og antall), konstruksjonsoppbygningen 

(gjennomgående-, forskjøvet eller dobbelt 

stenderverk) og om hulrommet er avdempet med isolasjon 

som er avgjørende for lydreduksjonen. 

Platekledning 

Platekledningen bør være av et “dødt” materiale. For å øke 

lydreduksjonstallet kan det benyttes såkalte stråleminskende 

kledninger, som kjennetegnes ved at de er tynne og bøyelastiske. 

Enkeltkonstruksjoner 

Konstruksjoner med gjennomgående stenderverk fungerer 

som et kompakt svingesystem. Skal en slik konstruksjon gi 

god lydisolering, må den yte stor motstand mot å komme i 

svingninger, det vil si at kledningens flatemasse bør være 

stor. 

28 

Teori 

Glassulls evne til å absorbere lyd gir 

den de gode støydempende egenskapene. 

En lett platekledt isolert 

vegg kan gi like gode resultater som 

en massiv betongvegg. Mineralullens 

tyngde og romvekt har ingen 

betydning for absorbsjonsevnen og 

B 39-isolasjon er ofte mest økonomisk 

å bruke. 

Dobbeltkonstruksjon 

For at lette konstruksjoner skal oppnå best mulig lydisolerende 

egenskaper er det nødvendig med dobbelte 

konstruksjoner. Meningen er da at det ikke skal være noen 

mekanisk kontakt mellom de to sidene i konstruksjonen. Det 

vil si at den ene veggdelen skal svinge helt fritt og uavhengig 

av den andre. Dette oppnår man ved bruk av separate 

stendere og sviller. I slike konstruksjoner utnytter man glassullens 

høye porøsitet og utmerkede lydabsorpsjon. 

Isolasjonen 

Isolasjonen har en meget viktig oppgave i å avdempe 

hulrommet. Det er isolasjonsullens store overflate (mange 

små / tynne tråder) som gjør at deler av lyden absorberes. 

Lydenergien spises opp ved at luftpartiklene bremses ved 

strømning gjennom porene i isolasjonen. 

Fugetetting 

Lufttetting av konstruksjonen er meget viktig. Uansett hvor 

mange platelag som monteres i adskilte eller doble stenderverk, 

vil lyden trenge igjennom en konstruksjon som ikke er 

lufttett.

Litt brannteori 

Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne oppstå, 

krever at et brennbart materiale får tilstekkelig høy temperatur 

og samtidig har tilgang på nok oksygen (O 2). Alle disse tre 

faktorene må være oppfylt for at en brann skal starte og 

kunne opprettholdes: brennbart materiale, høy temperatur og 

oksygen. 

Brannforløp 

Brann kan deles inn i tre faser: 

• antenningsfasen 

• flammefasen 

• avkjølingsfasen 

I antenningsfasen sprer brannen seg fra antennelsesstedet 

via brennbare materiale gjennom flammespredning. 

Antenningsfasen vil i de fleste tilfeller være over i løpet av 5 

til 10 minutter. 

Flammefasen forutsetter for brannen får utvikle seg med 

tilstrekkelig tilgang på oksygen. Under forbrenningsprosessen 

forbrukes oksygen, og oksygeninnholdet i et lukket rom vil 

derfor synke. En rask tilførsel av luft (oksygen) kan da føre til 

at brannen utvikler seg eksplosjonsartet og går over i full 

brann. Full brann vil si at hele rommet fylles med flammer, og 

vi har fått det vi kaller overtenning. Synker oksygeninnholdet 

Temperatur 

Antenningsfasen 

Glassull tåler høye temperaturer 

og er ubrennbar. Når temperaturen 

kommer opp i glassullens 

smeltepunkt er bygningen forlengst 

overtent. Det er konstruksjonen 

som helhet som avgjør 

brannmotstanden. Teknisk forskrift 

og veiledning setter krav til 

både lyd- og brannisolering. 

Normalt er kravene til lydisolering 

så strenge at de med god margin 

fanger opp brannkravene. 

Flammefasen 

Figuren over viser fasene i et brannforløp 

Teori 

under ca. 10 % vil ikke forbrenningsprosessen kunne opprettholdes 

og brannen vil derfor dø ut. Det er dermed av 

avgjørende betydning at dører og vinduer holdes lukket under 

brann i et rom. 

Avkjølingsfasen starter når det ikke mer brennbart materiale 

igjen. Kull og rester av materialer gløder og ulmer, og temperaturen 

synker langsomt. 

Røykutvikling 

Det farligste under et brannforløp er ikke flammene og 

varmen, men derimot røykutviklingen. De fleste dødsfallene 

skjer på grunn av røykforgiftning allerede i antenningsfasen. 

Branntetting 

Det hjelper lite med brannklassifiserte konstruksjoner hvis det 

ellers i veggen er utette installasjonsgjennomføringer eller 

fuger. Et lite hull er nok til at røyk og gasser sprer seg. Vår 

spesialbrosjyre “Branntetting” vil hjelpe deg slik at du unngår 

de små hullene som ofte skaper de store brannene. 

Brannsikkerhet 

De enkelte konstruksjoners brannmotstand er faktisk ikke det 

som er mest avgjørende under et brannforløp. Brannspredningen 

skjer ikke gjennom selve veggen eller etasjeskilleren. 

Det hjelper lite å bygge selve brannskillet i EI 30 eller 

REIM 120, når det opptrer uheldige svakheter på detaljnivå, 

som ikke klarer å stoppe brannen tilsvarende lenge. 

Erfaringene viser at brannspredningen skjer i overganger 

mellom vegg/vegg, tak/vegg osv., via raftekasser, hjørneløsninger, 

svalganger, lufteluker og blant annet useksjonerte loft. 

For å kunne øke brannsikkerheten må vi først og fremst forbedre 

oss på detaljnivå, som er kjedens “svake ledd”. Her har 

planleggerne og de utøvende en meget viktig jobb å gjøre. 

Det er innsiktsfull prosjektering. Riktig teknisk og faglig utførelse, 

samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil 

være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et bygg. 

Valget av ubrennbart isolasjonsmateriale påvirker i de aller 

fleste tilfeller ikke brannsikkerheten. En påstand om det 

motsatte kan bidra til å gi folk en falsk trygghetsfølelse. 

Avkjølingsfasen 

29

30 

Teori 

Litt fuktteori 

Glassullen har utmerkede drenasjeegenskaper, 

er vannavvisende og 

absorberer hverken fukt eller lukt. 

Likevel kan vann under trykk trenge 

inn i isolasjonen på grunn av den åpne 

fiberstrukturen, men så snart vannet 

har tørket ut vil glassullen gjenvinne 

sine isolerende egenskaper. En riktig 

utført konstruksjon med glassull vil 

være trygg for fuktangrep. 

En bygningsdel tilføres fuktighet på ulike måter; gjennom nedbør, 

kondensering av vanndamp i luften, gjennom oppsugning 

av fuktighet fra grunnen (kapillærsugning) eller gjennom lekkasjer. 

I byggetiden tilføres også det vi kaller byggfukt, det vil 

si overskuddet i fuktinnholdet bygnings-materialene har ved 

monteringstidspunktet. I tillegg til dette vil også mye fuktighet 

dannes på grunn av de aktivitetene som skjer i bruksperioden. 

Fukt forårsaker en del problemer, men gjennom kunnskap om 

fuktvandring kan mange skader unngås. Det går utmerket å 

bygge et velisolert hus uten fare for fukt- og råteskader. 

Kondensering 

Luftfuktighet vil kondensere når damptrykket blir større enn 

luftens metningstrykk ved den aktuelle temperatur. 

Dersom varm luft med høy relativ fuktighet treffer en kald flate 

vil den kunne kondensere. 

Kondens vises da som dugg eller små dråper på den kalde 

flaten. 

Det vil alltid strømme fukt gjennom en konstruksjon fra den 

varme mot den kalde siden. Mengden av denne fukten er 

avhengig av bygningsmaterialenes diffusjonsmotstand og damptrykket 

som igjen er avhengig av temperatur og luftens relative 

fuktighet. 

For praktisk bruk i bygninger kan vi si at fukttransport alltid 

skjer fra varmere til kaldere omgivelser. Kontinuerlig fuktsperre 

må derfor plasseres på den varme siden (innersiden) 

av isolasjonen i vegger og tak. Den har til hensikt å hindre luftfuktigheten 

fra rommet i å trenge inn i konstruksjonen med 

kondens som mulig følge. 

Det er viktig at man om vinteren ikke begynner å varme opp 

bygningen under byggeprosessen før kontinuerlig fuktsperre 

er montert i vegger og tak. Oppvarmingen ville sette i gang 

fukttransport innenfra og ut gjennom konstruksjonen. 

Fuktigheten blir avkjølt på veien gjennom konstruksjonen og 

vil kondensere mot den kalde vindsperren på yttersiden av 

isolasjonen. 

Byggfukt 

Alle bygningsmaterialer har et visst fuktinnhold. De fleste av 

materialene har større fuktinnhold enn den framtidige likevektsfuktigheten. 

Dette fuktoverskuddet kalles byggfukt. Det 

er spesielt betong og mørtel, men også trevirke som har mye 

byggfukt. 

For betong og mur må det tillates uttørking før man eventuelt 

påfører tett belegg. 

Uttørkingen kan fremskyndes ved å la luften sirkulere 

gjennom en kondesavfukter plassert i rommet, eventuelt med 

noe tilskuddsvarme. 

Glassull og fukt 

Glassull er ikke hygroskopisk og kapillærsugende og kan 

derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Vann vil bare kunne 

trenge inn i glassull under påvirkning av f.eks. tyngdekraften. 

I konstruksjoner må glassull som utsettes for vann tørkes 

snarest mulig. Lukkede konstruksjoner som er utsatt for vann 

/ fuktighet må åpnes. Isolasjonen kan med fordel vippes ut i 

kantene, for å sikre raskere uttørking. Er konstruksjonen 

utsatt for forurenset vann, må isolasjonen skiftes ut.

Forskrifter 

Hva omfattes av forskriftene? 

• Teknisk forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 inneholder 

blant annet alle de materielle kravene til byggverk i form av 

funksjonskrav. Den Tekniske forskriften inneholder også 

krav til egenskaper, dokumentasjon og merking av byggeprodukter. 

Det er her vi blant annet finner kravene til 

varmeisolering. 

• Forskrift om saksbehandling og kontroll omfatter hvilke 

tiltak som er søknadspliktige eller meldepliktige. 

Forskriften omfatter også reglene for bygningskontroll,sanksjonsmelsene. 

reglene samt gebyrbestem- 

• Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett og 

Forskrift om sentral godkjenning stiller både generelle og 

spesielle krav til kompetanse hos foretak i de ulike godkjenningsområder, 

og beskriver forutsetningene for sentral 

og lokal godkjenning. 

Varmeisolering 

Det er et uttalt mål at byggevirksomheten tilrettelegges på en 

måte som fremmer bruk av energi- og miljøvennlige materialer. 

I forskriftsteksten pekes det på viktigheten av at materialer 

og metoder til bruk i byggverk er slik at miljøvennlige egenskaper 

vektlegges. En bygnings krav til energibruk kan tilfredstilles 

på tre ulike måter: 

• U-verdier: Forskriftene stiller krav til U-verdi (hvor stor 

varmegjennomgang som er tillatt) for hver enkel bygningsdel 

(tak, vegger, gulv og vindu). Ved å tilfredsstille 

hvert enkelt krav til U-verdi, vil kravet til energibruk 

i forskriften være oppfylt. Se tabell 1, der U-verdikravene 

er gjengitt. 

• Varmetapsramme: Varmetapsramme er det en del kjenner 

som omfordeling. Så lenge det samlede energitapet ikke 

øker, kan man omfordele isolasjonsevnen mellom bygningsdeler, 

dvs. at man kan redusere isolasjonen ett 

sted så lenge man øker den et annet sted. 

BYGNINGSDEL 

Forskrifter 

• Energiramme: Denne metoden krever en omfattende 

energiberegning, hvor man tar hensyn til “alle” varmetap 

og varmetilskudd som eksisterer for den aktuelle bygning, 

slik at man finner energiforbruket. Dette energiforbruket 

må være mindre enn en fastsatt verdi, energirammen, 

gjeldene for den aktuelle bygningskategori. For å finne det 

aktuelle energiforbruket må man ta hensyn til varmegjennomgangskoeffisienter, 

vindusareal og hvordan 

vinduene er orientert, solfaktor, avskjermingsfaktor, 

infiltrasjon, luftmengder, intervarmeforhold, evt. varmegjennvinner, 

driftstid og en del andre faktorer. Som 

nevnt tidligere: En meget omfattende beregning. 

Fra veiledningen henter vi følgende: ”Energibestemmelse er 

gitt uavhengig av stedets klima. Det kan derfor hende at 

bestemmelsene fører til over- eller underdimensjonering sett i 

forhold til det økonomisk optimale. Det anbefales imidlertid at 

bygninger i de kaldeste strøkene varmeisoleres utover forskriftskravene 

da det etter all sannsynlighet er privatøkonomisk 

lønnsomt”. 

Det stilles ikke energimessige krav til industribygninger hvor 

det er åpentbart at energitilskuddet fra prosesser dekker 

behovet. 

U-verdier (W/m 2 K) ved innetemperatur, T 

Yttervegger 1) 0,22 0,28 0,40 0,60 

Tak 

Gulv på grunn 0,15 0,20 0,30 0,60 

Gulv mot det fri 

Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,40 0,50 0,60 

Vinduer 2) og dører 1,6 2,0 2,5 3,0 

Glassvegger og glasstak 2,0 2,0 3,0 3,0 

1) Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U ≤ 0,8 

2) Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,0 for T ≥ 20 0 C 

Største, gjennomsnittlig U-verdi for ytre bygningsdeler (hentet fra Teknisk forskrift, 1997, §8-21) 

T ≥ 20 0 C 15 0 C ≤ T< 20 0 C 10 0 C ≤ T< 15 0 C 0 ≤ T< 10 0 C 

31

32 

Forskrifter 

Lydisolering 

Tallkravene for lydisolering som tidligere sto i Byggeforskrift 

1987 finnes nå i en Norsk Standard, NS 8175 - Lydforhold i 

bygninger. 

For å kunne tilfredsstille kravet må de aller fleste etasjeskillere 

bygges med en eller annen form for flytende gulvløsning. 

Dette gjelder såvel tunge etasjeskillere i betong, som lette trebjelkelag. 

I utgangspunktet er det imidlertid mer krevende å 

lydisolere lette konstruksjoner. 

Teknisk forskrift sier at bygning og / eller brukerområde som 

er del av bygning, skal beskyttes mot støy og vibrasjoner 

utenfra eller som oppstår ved forventet bruk av bygningen. 

Det skal legges særlig vekt på brukernes behov for tilfredsstillende 

lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon. 

Byggverk skal utføres slik at de beskytter brukerne i eller nær 

byggverket mot støy. 

Forskriften setter ikke krav til lydisolering mellom rommene 

innenfor samme boenhet / brukerområde. For å oppnå gode 

lydforhold, anbefales det likevel å lydisolere mellom de ulike 

rommene i et brukerområde. 

Aksepterte grenseverdier for luftlydisolasjon, trinnlydnivå, 

etterklangstid / lydabsorpsjon og lydnivå for forskjellige bygningskategorier 

er gitt i Norsk Standard NS 8175 Lydforhold i 

bygninger, lydklassifisering av ulike bygningstyper (lydklassestandarden). 

Grenseverdiene er gitt i fire klasser fra A til D. 

Hvis man legger veiledningen til grunn ved dokumentasjon, 

regner man at forskriften er tilfredsstilt ved bruk av klasse C. 

Her er ytelsesnivået gitt i standarden, og ikke i veiledningen. 

Tiltakshavere som ønsker bedre lydforhold kan velge en 

bedre klasse (A eller B). Ved rehabilitering / utbedring av 

eksisterende konstruksjoner bør man minimum tilstrebe å tilfredsstille 

klasse D. 

Krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå 

Teknisk forskrift stiller krav til at skille mellom brukerområder 

skal ha slike lydisolerende egenskaper at luftlydpåkjenning 

ved normal bruk i ett brukerområde ikke fører til vesentlig 

støyplage for brukere i annet brukerområde eller på omliggende 

arealer. Det innebærer ifølge veiledningen at der det 

stilles krav til luftlydisolasjon må skillekonstruksjonene 

beskytte mot overføring av luftbåren lyd. 

Bygninger skal utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og annen 

strukturoverført lyd i et brukerområde blir så dempet at det 

ikke “oppstår vesentlig støyplage for brukerne”. 

Målestørrelsen betegnes feltmålt veid lydreduksjonstall (R' w) 

for luftlydisolasjon og feltmålt veid normalisert trinnlydnivå 

(L' n,w), begge angis i dB. Tabellen på den andre siden viser 

klasse C for luftlydisolasjon (R' w) og trinnlydnivå (L' n,w) for en 

del av de mest sentrale kravene for ulike bygningskategorier. 

Dette er de ytelsesnivå konstruksjoner må tilfredsstille for at 

intensjonen i de nye forskriftskravene skal være oppfylt. 

Krav i forhold til utendørs støy 

Forskriften sier at en bygning skal oppføres slik at lydnivået 

fra lydkilder utendørs ikke skal hindre tilfredsstillende lydforhold 

både inne i bygningen og for utearealer avsatt for 

rekreasjon og lek. 

NS 8175 angir grenseverdier, som er avhengige av bygningstype, 

angitt ved målestørrelsene A-veid maksimalt lydtrykknivå, 

L A,max (natt), og / eller ekvivalent lydtrykknivå målt over et 

døgn, L A, eq, 24h. Dette innebærer at dersom man f.eks. har 

høyt utendørs støynivå, må ytterkonstruksjonene inkludert 

vinduer og eventuelle ventiler gi tilsvarende reduksjon som 

differansen mellom utendørs lydnivå og krav til innendørs lydnivå. 

For bygningstyper der det stilles krav til begge målestørrelsene, 

skal begge være tilfredsstilt. Hvis f.eks. utendørs 

veitrafikkstøy ved en bygning er målt til 65 dB over et døgn, 

må ytterkonstruksjonene (inkl. vinduer og ventiler) gi 35 dB 

(65 - 30) reduksjon for veitrafikkstøy.

Krav til lydisolering etter NS 8175, lydklasse C 

Type bruksrom 

Kontorer (I kontorlokaler er det ingen krav, men kun anbefalinger) 

1 ) Gjelder til boenhet fra næringsvirksomhet etc. 

2 ) Gjelder fra fellesgang o.l. 

3 ) Gjelder fra nærings- og servicevirksomhet o.l. 

Forskrifter 

RI w 

LI n,w 

(dB) Se fig. (dB) 

Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang uten dørforbindelse 37 fig. 33 63 

Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang med dørforbindelse 24 fig. 33 

Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse 44 fig. 34 58 2) 

Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse 34 fig. 33 

Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 fig. 35 

Mellom rom som foran og korridor med dørforbindelse 34 fig 33 

Skoler (Oppfylling av trinnlydnivå se side 13 - 15) 

Mellom klasserom og mellom klasserom og fellesarealer, samt mellom samtalerom 

og felles gang uten forbindelse 

48 fig. 35 63 

Mellom klasserom og fellesgang/korridor med dørforbindelse 34 fig. 33 

Til klasserom/oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom 58 

Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving o.l. og andre klasserom/fellesarealer 60 fig. 37 53 

Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dør 50 fig. 35 58 2) 

Barnehager og fritidshjem 

Mellom rom for søvn og hvile/samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer 

uten dørforbindelse 

48 fig. 35 58 

Mellom rom som nevnt foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse 34 fig. 33 63 2) 

Sykehus og pleieanstalter 

I sykehus mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. og 48 fig. 35 58 2) 

fellesarealer/trapperom 

I pleieanstalter mellom senge- eller beboerrom innbyrdes, samt mellom sengerom o.l. 52 fig. 35 58 2) 

og fellesarealer/trapperom 

Mellom senge- eller beboerrom, fellesrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet 60 fig. 37 53 3) 

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse med terskel 39 fig. 33/34 

Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter o.l. med dørforbindelse uten terskel 34 fig.33 

Overnattingssteder 

Mellom gjesterom innbyrdes og mellom gjesterom og fellesarealer/trapperom 52 fig. 35 58 

Mellom gjesterom og nærings- og servicevirksomhet, garasjer o.l. 60 fig. 37 53 3) 

Mellom gjesterom og trafikkert fellesgang/korridor med dørforbindelse 44 fig. 34 

Boliger 

Mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje o.l. 60 fig. 37 48 1) 

33

34 

Forskrifter 

Brann 

Brannmotstand 

Brannmotstanden til en konstruksjon angir sikkerhetsnivået, 

den inneholder en bokstavkombinasjon samt et tall som angir 

det antall minutter konstruksjonen skal motstå en brann. 

Det er mange ulike kriterierer som kan oppfylles, enten 

enkeltvis eller i kombinasjon, de mest brukte er: R, E, I og M. 

R = angir at konstruksjonen er bærende. 

E = for integritet/tetthet (dvs. ikke slippe igjennom 

gass o.l.) 

I = isolasjonsevne/temperaturstigning. 

M = angir evne til å motstå en gitt mekanisk 

påkjenning. 

Dette fører til at f. eks. en ikke-bærende vegg som skal stå i 

60 min. vil få betegnelsen EI 60. En seksjoneringsvegg som 

er bærende, avskillende og skal motstå mekanisk påkjenning 

vil dermed få f.eks. et REI-M 90-krav. En brannvegg skiller 

ulike bygninger, og har minst et REI-M 120-krav. En seksjoneringsvegg 

skiller internt i en bygning. De gamle betegnelsene 

f.eks. B 30 og A 60 vil etterhvert taes ut, når 

standarer som regulerer dette blir oppdatert. 

Krav til sikkerhet ved brann 

Teknisk forskrift sier at byggverk skal ha planløsning og utførelse 

som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer 

som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle 

verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. 

Veiledningen utdyper dette med at det må godtgjøres at har 

tilfredsstillende utførelse når det gjelder: 

• bæreevne og stabilitet 

• antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 

• tilrettelegging for slokking av brann 

• brannspredning mellom byggverk 

• sikkerhet ved rømning 

• tilgjengelighet for rednings- og slokkemannskap 

Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres 

på to måter: 

• ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte 

løsninger, f.eks. konstruksjoner som ved brannprøvning 

er dokumentert å tilfredsstille brannmotstand / ytelsesnivå 

gitt i veiledningen. 

• ved analyse og / eller beregninger som dokumenterer at 

sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. 

En branndimensjonering for å finne frem til brannmotstand for 

de ulike bygningsdeler, utføres på følgende måte: Først finner 

man aktuell risikoklasse (1 - 6) for bygget. Ut i fra risikoklasse 

og antall etasjer finner vi brannklassen. Ved å gå inn i et 

tabellverk, som man finner i veiledningen, finner man ut fra 

brannklassen hvilken brannmotstand de bærende og de 

avskillende konstruksjoner skal ha. Til slutt velger man 

konstruksjoner og løsninger som tilfredsstiller ytelsesnivåene 

for brannmotstand og overflater. 

Virksomhet 

Branndimensjonering 

Risikoklasse 

Veiledningen angir ikke hvordan bygningsdeler som vegger, 

etasjeskillere osv. skal dimensjoneres og utføres. Slike anvisninger 

finnes i standarder, Byggforskserien og ulike håndbøker. 

Risikoklasser 

Ut fra den risiko en brann kan innebære for skade på liv og 

helse, inndeles byggverk i risikoklasser (1 - 6) som legges til 

grunn for å bestemme bl.a. bygningens brannklasse. 

Risikoklasser for byggverk 

Branndimensjonering 

Ant. etg. 

Brannklasse 

Risikoklasse 

Bygningsdel 

Brannmotstand 

Skillende 

Bærende 

• Risikoklasse 1 : Garasje, driftsbygning, skur m.m. 

• Risikoklasse 2 : Industri, lager, kontor, parkeringshus 

(2 el. flere etg.) m.m. 

• Risikoklasse 3 : Barnehage, skole m.m. 

• Risikoklasse 4 : Bolig, internat, omsorgsbolig m.m. 

• Risikoklasse 5 : Salgs- og forsamlingslokale, 

idrettshall m.m. 

• Risikoklasse 6 : Sykehus og pleieanstalter, 

overnattingssted, fengsel m.m.

Brannklasser 

Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på 

liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles 

byggverk i fire ulike brannklasser. Byggverk i brannklasse 4, 

som er den strengeste, vil kreve egen fullstendig dokumentasjon 

av overensstemmelse med de enkelte kravene i forskriften, 

det er som regel ikke tilstrekkelig å følge veiledningen. 

Byggverk i brannklasse 1, 2 og 3 kan dokumenteres ved å bruke 

veiledningen, der man blant annet finner nødvendig brannmotstand 

for bærende og brannskillende konstruksjoner. 

Risiko 

klasse 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

Bygningers brannklasse 

BKL 1 

Antall etasjer 

1 2 3 og 4 5 og flere 

BKL 1 

BKL 2 

BKL 2 

BKL 3 

Brannklasser (BKL), hentet fra REN veiledning til Teknisk forskrift. Etasjehøyden 

er begrenset til ca. 3 m. Veiledningen viser noen unntak fra disse brannklassene 

Ytelsesnivå for bærende og skillende 

bygningsdeler 

I veiledningen finner vi at byggverk i brannklasse 1 og 2 skal 

bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er 

nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverk. 

Bærende hovedsystem i brannklasse 3 og 4 skal utføres 

slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne 

gjennom et fullstendig brannforløp. Dette skyldes blant annet 

at det kreves mer tid til rømning enn for bygninger i brannklasse 

1 og 2, og at det må tas spesielt hensyn til sikkerheten 

for rednings- og slokkemannskapene. Hvilket ytelsesnivå 

som er nødvendig for bærende og skillende bygningsdeler 

er vist i tabellene til høyre. 

Bygningsdel 

Bygningsdelers brannmotstand 

Forskrifter 

Brannklasse (BKL) 

1 2 3 

Bærende 

hovedsystem R 30 R 60 R 90 

Sekundære,bærende 

bygningsdeler, etasjeskillere R 30 R 60 R 60 

Trappeløp - R 30 R 30 

Bærende bygningsdel 

under øverste kjeller R 60 R 90 R 120 

Krav til bærende byggningsdelers brannmotstand ut i fra brannklasse. 

Hentet fra REN veiledning til Teknisk forskrift . Veiledningens fotnoter er 

ikke gjenngitt. 

Skillende 


Branncellebegrensende 

konstruksjon 

Bygningsdelers brannmotstand 

Brannklasse (BKL) 

1 2 3 

EI 30 EI 60 EI 60 

Bygn.del som omslutter 

trapperom, heissjakt, og EI 30 EI 60 EI 60 

inst.sjakter over fl. plan 

Heismaskinrom EI 60 EI 60 EI 60 

Fyrrom for sentralvarmeanl. 

eller varmluftsaggregat for EI 60 EI 60 EI 60 

fast brensel 

Nødvendig brannmotstand for bærende konstruksjoner i ulike brannklasser. 

Fotnotene i REN veiledning er ikke gjenngitt. 

35

36 

Forskrifter 

Brannspredning og røykspredning i byggverk 

Byggverk skal oppdeles i brannseksjoner og brannceller slik 

at brannog røykspredning inne i byggverket reduseres eller 

hindres. Maksimal størrelse på brannseksjoner og nødvendig 

brannmotstand er avhengig av branncellens spesifikke brannbelastning. 

Med unntak av enkelte salgslokaler og lager med 

mye brennbare varer og innredning, vil de fleste brannceller 

ha spesifikk brannbelastning under 400 MJ/m 2 . Det er viktig at 

seksjoneringsvegger utføres nøyaktig med hensyn til tilslutning 

til andre byningsdeler. En seksjoneringsvegg må i sin 

helhet bestå av ubrennbare materialer og motstå mekanisk 

påkjenning. 

Bygningens 

Seksjoneringsveggens brannmotstand 

avhengig av spesifikk brannbelastning 

brannklasse (MJ/m2 ) 

Under 400 400 - 600 Over 600 

1 REI-M 90 REI-M 120 REI-M 180 

2 og 3 REI-M 120 REI-M 180 REI-M 240 

Største bruttoareal (m2 Spesifikk 

brannbelastning 

) pr. etasje 

uten brannseksjonering 

(MJ/m Normalt 

Med brann- Sprinkler Brann- 

2 ) 

alarmanlegg anlegg ventilasjon 

over 400 800 1200 5000 uegnet 

50 - 400 1200 1800 10000 4000 

under 50 1800 2700 ubegrenset 10000 

Brannspredning mellom byggverk 

Mellom lave byggverk (møne- eller gesimshøyde under 9 m) 

skal det være minst 8 m innbyrdes avstand, eller at de delene 

som ligger nærmere, utføres med brannmotstand som branncellebegrensende 

konstruksjon. 

Konsekvensene ved brannspredning mellom høye bygninger 

vil normalt være større enn til lave bygninger. Høye byggverk 

(møne- eller gesimshøyde over 9 m) skal ha minst 

8m avstand til annet byggverk, eller de må skilles med brannmotstand 

som fremgår av tabellen under. 

Spesifikk 

brannbelastning Brannveggens nødvendige 

(MJ/m 2 ) brannmotstad 

inntil 400 REI-M 120 

400 - 600 REI-M 180 

600 - 800 REI-M 240 

Oppsummering 

Hovedintensjonen i brannforskriftene er å ivareta menneskers 

sikkerhet. Tragisk nok viser all erfaring at de aller fleste som 

omkommer i brannulykker, dør på grunn av røykforgiftning og 

ikke på grunn av at de er blitt direkte utsatt for flammer. 

Et menneske kan normalt ikke holde ut mer enn i 2 - 4 minutter 

i sterk røykutvikling. Tette gjennomføringer og røykvarslere 

er derfor kanskje de viktigste tiltak å iverksette for å unngå 

ulykker i den mest kritiske fasen av en brann. 

Endringene i plan- og bygningsloven og de nye tekniske forskriftene 

vil neppe få særlig innvirkning på brannsikkerheten 

dersom ikke byggebransjen (først og fremt planlegger og 

utførende) samtidig gjør jobben skikkelig. 

Det er innsiktsfull prosjektering, riktig teknisk og faglig utførelse, 

samt holdninger til forebyggende tiltak som er og vil 

være det som avgjør den totale brannsikkerheten i et bygg. 

Valget mellom ulike typer ubrennbart isolasjonsmateriale 

påvirker i de aller fleste tilfeller ikke brannsikkerheten. En 

påstand om det motsatte kan bidra til å gi folk en falsk trygghetsfølelse.

Brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner 

En stålkonstruksjon som utsettes for brann vil få en temperaturøkning. 

Den lastbærende evnen til konstruksjonen vil dermed 

bli redusert. For å beholde bæreevnen må stålkonstruksjonen 

brannbeskyttes. 

Ved dimensjonering av en stålkonstruksjon, må det tas hensyn 

til hvordan stålet varmes opp under påvirkning av brann, 

da fastheten i stålet reduseres ved økt temperatur. Med 

Isover FireProtect system begrenses temperaturøkningen på 

den bærende stålkonstruksjonen, og gjør dermed dette til et 

meget effektivt system. Med Isover FireProtect system kan 

bærende stålkonstruksjoner med brannmotstand opptil A 240 

sikres i mer enn 4 timer. 

Brannisolering av stål 

System Isover FireProtect er godkjent av Nemko Certification. 

Systemet består av spesialproduserte steinullplater som leveres 

i to ulike densiteter. Produktene velges utfra konstruksjonens 

krav til brannmotstand, krav til isolasjonstykkelse og mekanisk 

styrke. Platene festes med spesialskruer eller tradisjonelle 

sveisestifter. 

Se for øvrig våre nettsider: www.glava.no eller be om spesialbrosjyre 

Isover FireProtect for mer utfyllende informasjon. 

37

38 

Branntetting 

Tetting av åpninger i brannklassifiserte 


På de fleste større prosjekter bygges det konstruksjoner med 

krav til brannmotstand, enten som branncellebegrensende 

vegg eller etasjeskiller (EI 30, REI 30, EI 60, REI 60), seksjoneringsvegg 

(REI-M 90) eller brannvegg (REI-M 120). I noen 

tilfeller stilles det også krav til brannmotstand for tak. For å 

oppnå total brannsikkerhet er det viktig at brannklassifiserte 

bygningsdeler ikke har noen svake punkter som svekker konstruksjonens 

totale brannmotstand. 

Branntetting kan deles inn i fire områder: 

• Kanalgjennomføringer 

• Rørgjennomføringer 

• Kabelgjennomføringer 

• Fuger 

I Glava’s sortiment finnes produkter som kan ivareta de fleste 

oppgaver innen branntetting. Disse produktene er testet 

etter gjeldende prøvningstandarder hos anerkjente brannlaboratorier. 

Det er utarbeidet monteringsanvisninger som viser 

hvordan produktene skal brukes i forskjellige konstruksjoner / 

gjennomføringer. 

Produkter / utførelse 

Produktspektret omfatter støpbare masser, diverse fugemasser 

og fugeskum, tetteremser og spesielle mansjetter for 

plastrør. Branntetteproduktene monteres i veggen /dekket 

enten alene eller i kombinasjon med mineralull som bakstopp. 

På gjennomføringer vil det i de fleste tilfeller også være nødvendig 

med isolasjon på rør / kanal for å ivareta kravet om 

temperaturstigning. 

Krav til utførende 

Branntetting i konstruksjoner med brannmotstand til og med 

60 minutter kan utføres av den entreprenør som utfører 

gjennomføringen eller konstruksjonen. Dette kan være murer, 

snekker, ventilasjonsentreprenør, rørlegger osv. 

I brannskiller som har brannmotstand større enn 60 minutter 

eller der det er "høy grad av systemkompleksitet" skal branntettingsarbeide 

utføres av spesialfirma som innehar godkjenning 

for fagområde UTF.270.2 (utførelse av bygningsmessig 

brannsikring, tiltaksklasse 2). 

Utførende må kjenne til monteringsanvisning for produktet og 

følge denne slik at branntettingen virkelig oppnår den brannmotstand 

som kreves. 

Monteringsanvisningene finnes i vår brosjyre Branntetting, på 

våre nettsider: www.glava.no.

Pustende himling i potet- og gulrotlager 

Pustende himling er et system utviklet ved Norges 

Landbrukshøgskole, hvor konstruksjonen tjener som både 

som himling og luftinntak, ved at friskluften føres inn gjennom 

hele takflaten. I tillegg vil konstrusjonsprinsippet gi fordelaktige 

akustiske egenskaper. 

Ved hjelp av avtrekksvifter gis lagerrommet et undertrykk. 

Dette oppnår en ved å sløyfe plastfolie og himlingspanel og 

bare benytte en luftåpen tekstilduk under glassullen. 

Konstruksjonen over himlingen (dvs. tak, raft og gavlspiss) 

må være så åpen som mulig, og fortrinnsvis med åpent møne. 

Isolasjonen legges gjerne i to lag, et lag 200 mm plater 

mellom bjelkene og et lag 100 mm matte på tvers av bjelkene. 

Kostruksjonene som ligger nedenfor himlingen (dvs. gulv, 

vegger, dører og vinduer) må være så åpne som mulig for å 

forebygge falsk luft og overventilasjon i kulde og/eller vind. 

Også veggen bør isoleres godt. 

Med dette oppnås stabile klimaforhold, liten temperaturdifferanse 

mellom gulv og himling og minimale luftbevegelser. 

Dessuten reduseres varmetransmisjonstapet gjennom 

himlingen. Luften kommer inn med meget liten hastighet og 

ideelt fordelt over en stor flate. Konstruksjonen forvarmer inntaksluften. 

På den tid det tar for luften å komme igjennom 

glassullen har den nærmest oppnådd innetemperatur. 

Pustende himlinger gir et ventilasjonsanlegg uten kanaler, 

spjeld og regulator. Dette er en økonomisk fordel i tillegg til at 

himlingen er rimeligere å bygge enn konvensjonelle himlinger 

med trykkimpregnerte plater. Himlingen er dessuten 

kondensfri og det er av stor betydning i lagrene hvor den 

relative fuktigheten må ligge meget høyt. Uimpregnerte 

trematerialer vil raskt ta skade hvis de benyttes som 

innerkledning. 

Pustende himling 

Figuren viser konstruksjonsoppbygningen for en pustende himling 


Undergurt/Bjelkelag 

Plastfolieremse 

Lekt 

Netting 

Nedforing 

Tekstilduk 

Lekt 

Poteter og gulrøtter legges gjerne i 400 kg’s kasser som stables 

over hverandre i flere høyder. På grunn av kassestablene 

bør en sørge for luftblanding ved å henge plastslanger ned 

mellom kasserekkene. 25 mm Glava matte A 36 rulles ut på 

toppen av de øverste kassene for å flytte temperaturskillet til 

omgivelsene på oversiden av potetene. 

En enkel plan, enkle konstruksjoner, forenklet fundamentering, 

pustende himling og armert plastfolie som innvendig kledning i 

lageret, gir lave byggeomkostninger, men samtidig en rasjonell 

og driftsikker løsning. 

Det vises forøvrig til publikasjoner utgitt av Norges 

Landbrukshøgskole. 

39

Isolering av tekniske installasjoner 

Tekniske installasjoner i et bygg omfatter installasjoner som 

er nødvendige for driften av bygget, slike som ventilasjonsanlegg, 

varme- og kuldeanlegg, sanitæranlegg, etc. For å 

sikre effektiv og forsvarlig drift av disse anleggene velger vi å 

isolere enkeltkomponenter, rør og kanaler utifra termiske-, 

lydmessige- og/eller brannmessige hensyn. 

Isolering av ventilasjonskanaler 

Et ventilasjonsanlegg har forgreninger i form av kanaler som 

føres gjennom rom som ofte har ulik temperatur enn ventilasjonsluften. 

For å sikre god energiøkonomisering, isolerer vi ventilasjonskanaler 

som fører oppvarmet ventilasjonsluft gjennom 

kalde rom. I en del tilfeller vil det også være fare for kondens 

på innsiden av ventilasjonskanalen, dersom omgivelsene kjøler 

den varme ventilasjonslufta til under duggpunktstemperaturen. 

Utvendig isolering hindrer innvendig kondens samtidig 

som kanalveggen fungerer som dampsperre. 

Glava Lamellmatte er det ideelle produktet for termisk isolering 

av ventilasjonskanaler. Tverrstilte lameller festet til en 

solid glassfiberarmert alufolie gir produktet svært god trykkstyrke 

og en pen overflate. Lamellmatten er enkel å montere 

rundt sirkulære og rektangulære kanaler. 

40 

Tekniske installasjoner 

Glava Lamellmatte på spirokanal 

Der kald ventilasjonsluft føres gjennom oppvarmede rom er 

det stor fare for kondens på utsiden av kanalen. Her er det 

fordelaktig å benytte isolasjon med god diffusjonsmotstand i 

hele isolasjonstykkelsen. Glavaflex ® cellegummi er bygget Nå 

opp av elastomerer med stor diffusjonsmotstand som samtidig 

utgjør lukkede celler i materialet. Materialstrukturen 

hindrer langtids oppfuktning slik at de gode termiske egenskapene 

opprettholdes over tid. 

Støy fra ventilasjonsanlegg er et velkjent fenomen i bygninger. 

Slik støy, eller ’uønsket’ lyd kan begrenses vesentlig ved 

bruk av innvendig isolering av deler av kanalnettet, ved utvendig 

kanalisolering samt ved bruk av lydfeller. Lydfeller 

(eller lyddempere) er prefabrikerte enheter i ventilasjonsnettet 

med større tverrsnitt enn tilsluttede kanaler. Det benyttes lydabsorberende 

mineralull iform av innvendig kledning av 

enheten og/eller baffler slik at støyen ’spises opp’ gjennom 

lydfellen. 

Både innemiljø og brannsikkerhet stiller strenge krav til lyddempende 

isolasjonsmaterialer som skal benyttes innvendig i 

kanaler. 

Glava Lydfelleplate 2000 er plater av glassull belagt med sort 

glassfibervev på platens ene side. Produktet skal benyttes for 

innvendig isolering av lyddempere i kanalnett. 

Denne lydfelleplaten innehar godkjenning fra Norges byggforskningsinstitutt 

som innebærer at produktet har dokumenterte 

egenskaper når det gjelder lydabsorbsjon, sikkerhet mot 

brann, fibermedrivning og rengjøring. 

Lydfelle (Auranor) og Glava Lydfelleplate 2000 

Isolering av rør 

Rør med varmt forbruksvann isoleres utifra energiøkonomiske 

eller sikkerhetsmessige hensyn (overflatetemperatur). 

Kalde rør isoleres for å hindre overflatekondens samtidig som 

uønsket oppvarming av vannet forhindres. 

Andre rørinstallasjoner er gjerne knyttet til varme- og kuldeanlegg, 

hvor de samme hensyn som de ovennevnte ligger til 

grunn for isoleringen. 

Der det er fare for overflatekondens på kalde rør skal det 

isoleres med Glavaflex cellegummi. 

Glavaflex cellegummi 

Cellegummi kan også benyttes på varme rør, men utifra 

økonomiske hensyn er det ofte hensiktsmessig å benytte rørisolasjon 

av mineralull, fortrinnsvis Glava Rørskåler, på varme 

rør.

Glava Rørskål 

Væskeførende rør er en velkjent støykilde i bygg. Ved termisk 

isolering av rør, med bruk av Glava Rørskåler eller Glavaflex 

cellegummi, vil en samtidig effektivt dempe lydutstrålingen fra 

rør. 

Branntekniske krav til rør- og kanalisolasjon 

Veiledning til Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 

1997 stiller branntekniske krav til isolasjon som benyttes på 

rør og ventilasjonskanaler. Avhengig av hvilken brannklasse 

bygningen er i, om installasjonen befinner seg i en branncelle 

og om branncellen er en rømningsvei eller ikke, skal 

isolasjonen gjennom prøving og dokumentasjon oppfylle de 

ulike krav (brennbarhet, overflateklasse, rørisolasjonsklasse) 

som forskriftene setter ved det aktuelle bruksområdet. 

For mer informasjon om brannteknisk klassifisering og 

produktdokumentasjon for våre tekniske isolasjonsprodukter, 

se våre brosjyrer for industri/VVS- isolering. 

Isolering av tanker og beholdere 

Lagringsopplegg for varmtvann i bygninger skal iht. Teknisk 

forskrift isoleres for å ivareta energiøkonomiske hensyn. 

Glava isolasjonsull er velegnet for bruk i f.eks. varmtvannsberedere. 

Andre tanker og beholdere kan isoleres med Glava 

Lamellmatte eller med en av våre nettingmatter. 

Kaldtvannsbeholdere isoleres med Glavaflex cellegummi. 

Kjølebehovet kan dermed minimeres samtidig som en 

hindrer utvendig kondens. 

Isolering av tank, Glavaflex 

Tekniske installasjoner 

Gjennomføringer og branntetting 

Både ventilasjonsanlegg og sanitære anlegg har forgreninger 

i form av kanaler og rør som perforerer vegger og dekker som 

ofte har brannteknisk funksjon. 

Installasjoner som vann- og avløpsrør, elektriske ledninger og 

ventilasjonskanaler som føres gjennom brannklassifiserte 

bygningsdeler, må ha en slik utførelse at bygningsdelens 

brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. 

Utførelsen av en slik gjennomføring skal kunne dokumenteres 

ved prøving etter Norsk Standard. For å kunne oppfylle 

kriteriet over, er det ofte påkrevet å brannisolere kanalen eller 

røret en viss lengde på hver side av gjennomføringen, 

samtidig som utsparingen tettes med godkjent tetteprodukt. 

Glava har både isolasjonsprodukter og branntetteprodukter 

med dokumenterte løsninger for nettopp dette formålet. 

Gjennomføring kanal og rør 

Tekniske rom 

Driftsenhetene til tekniske installasjoner, slike som pumper, 

kjølemaskineri, aggregater etc. er som regel plassert i et eller 

flere tekniske rom i bygget. For å kunne beskytte brukerne de 

tilstøtende omgivelsene mot støy, må lydmessige hensyn 

ivaretas ved utformingen av tekniske rom. Dette innebærer 

bruk av ’flytende gulv’ og lydisolerende vegger og himlinger. 

Ved å benytte glassullprodukter fra Glava i slike bygningselementer, 

kan en ivareta gode lydmessige forhold i bygget. 

Teknisk rom 

Mer informasjon 

For mer utførlig behandling av de omtalte emner, vil vi 

henvise til vårt brosjyremateriell innenfor feltet industri/VVS 

isolasjon. De enkelte brosjyrer kan bestilles på våre internettsider 

eller fås tilsendt ved direkte henvendelse til Glava. 

41

42 

Systemhimlinger 

Himling i næringsbygg 

Himlingsplatene består av porøse materialer som tar opp lyd 

og som monteres i tak og evt. på vegg. Porøse plater av 

mineralull senker støynivået, reduserer etterklangstiden og 

forbedrer romakustikken. Rommets bruksformål er viktig å 

kartlegge for at de riktige "kravene" skal bli tilfredsstillt. 

For at mennesker skal kunne trives og yte mest mulig i sin 

daglige funksjon, må arbeidsmiljøet være tilfredsstillende med 

tanke på både lyd- og lysmiljø. I dagens Norge er det 20 000 

mennesker som er uføre på grunn av støyskader, og mange 

hørselskadde og svaksynte har behov for god akustikk for å 

kunne høre og oppfatte det som blir sagt. 

Glava himlingsplater benyttes hovedsaklig i nedforede himlinger, 

men kan også monteres rett i taket. 

Nedsenkede himlinger 

Himlingsplatene monteres i et opphengssystem av T-profiler. 

Det finnes forskjellige typer profiler, alt fra store markerte 

profiler, til opphengssystem der profilene er helt skult. Årsaken 

til at man bruker nedforede himlinger kan være at man 

ønsker å skjule tekniske installasjoner (som kanaler, rør og 

elektriske anlegg), redusere romhøyden og ikke minst bedre 

de akustiske forholdene. 

"Rett i taket", himling uten nedforing 

Det finnes en enkel og funksjonell løsning der platene monteres 

direkte i taket. På dennen måten kan en oppnå å få en ny 

dekorativ og lydabsorberende himling på kontoret, i trappeoppgangen 

eller møtelokalet. Monteringen gjøres enklest i 

trelekter, men spesielle festeløsninger gjør at platene eventuelt 

kan festes direkte i gips eller betong. 

Himlinger i yrkesbygg 

I kontorlandskap er det behov for lydabsorbenter som har en 

god absorpsjonsfaktor. For brukeren betyr trivsel, glede og en 

effektiv arbeidsplass svært mye, og dette oppnås ved en 

himling som gir optimale lyd- og lysforhold. Det er mineralullhimlinger 

som gir de beste resultatene når det gjelder lydabsorpsjon, 

men Glava leverer også våtpressede mineralfiberplater 

som et rimelig alternativ i enkle miljøer. 

Begge platetypene leveres med forskjellige overflater og 

farger. I institusjonsbygg gjelder i første rekke de samme forhold 

som i kontorbygg, men der det stilles spesielt strenge 

krav til lydegenskaper og akustiske forhold, leveres det spesialprodukter. 

Spesielt lydisolerende himlinger 

Glava leverer himlingsplater som kombinerer lydisolering og 

lydabsorpsjon. Disse er velegnet for å ta lydkrav mellom kontorer 

som er avskilt med systemvegger 

Buede himlinger 

Buede produkter kan skape eller oppta nivåforskjeller. Dette 

kan tilføre himlingen spennende arkitektoniske kvaliteter 

og/eller utnytte hele takhøyden i deler hvor dette er ønskelig. 

Himlinger med ekstra sterk overflate 

Himlinger med en meget sterk glassfibervev som kan brukes 

i mange type rom med høy belastning, som for eksempel 

idrettsbygg og skoler. 

Sorte himlinger 

Glava leverer sorte mineralullhimlinger som er særskilt 

beregnet til kinobygg, men kan også brukes i diskotek, nattklubber, 

restauranter, lydstudio med mer. Platene leveres 

med forskjellig tykkelse og kantutførelse 

Hygiene himlinger 

Det leveres spesialprodukter hvor det stilles høye krav til rengjøring 

eller renromsklassifisering for bruk i næringsmiddelindustrien, 

storkjøkken, sykehus, elektronikkindustri ol. Glavas 

hygiene sortiment består av et komplett system av lydabsorbenter, 

bæreprofiler, inspeksjonsluker, og belysning. 

Produktsortimentet tilfredstiller ulike krav, fra det helt enkle og 

opp til produkter som kan høytrykkspyles daglig.

Hyppige inspeksjoner 

Det leveres systemer med nedfellbare løsninger. Dette gir 

god tilgang til rommet over en nedsenket himling der det er 

behov for hyppige inspeksjoner. 

Garasjehimlinger 

Hovedformålet med en garasjehimling er som regel varmeisolering 

av overliggende rom. Sekundært vil det også gi en 

akustisk støydemping av garasjen. 

Himlingsplatene til dette formålet gir et vedlikeholdsfritt tak 

med enten ufarget- eller hvit glassfibervev. De festes mekanisk 

til underlaget eller henges i system under dekke, med 

tilleggsisolasjon av Glava Plate A 36. 

Tabellen under viser U-verdien ved forskjellige isolasjonstykkelser 

i garasjehimling. 

Total isolasjonstykkelse 

(mm) 

U-verdien i garasjehimling 

U-verdi 

(W/m 2 K) 

A36 B 39 

50 0,58 (kun Akuduk) 

50 + 50 0,33 0,34 

50 + 100 0,23 0,24 

50 + 150 0,18 0,19 

50 + 200 0,14 0,15 

50 + 250 0,12 0,13 

Lydabsorbenter 

Systemshimlinger 

Vi leverer sorte mineralull absorbenter innsveiset i plast eller 

med sort glassfibervev, til bruk som lydabsorbenter over spaltepanel, 

perforerte metallkassetter eller gipshimlinger. Vi leverer 

også veggabsorbenter i forskjelllig tykkelse og i ulike overflater. 

De kan leveres for innramming i tre eller metall, men 

også for skjult system. 

Våre himlinger og systemer oppfyller mange funksjoner, med 

rask montasje og prefabrikerte løsninger for "rent bygg" i 

byggeperioden, samtidig som produktene er miljøklassifiserte. 

I tillegg skaper de akustiske platene et godt lydmiljø. 

For mer informasjon viser vi til spesialbrosjyrer vedrørende 

himlinger, eller våre internettsider: www.glava.no. 

43

44 

Støydemping i industribygg 

Avskjerming / innbygging av støykilder 

Innbygging av støykilder kan benyttes som tiltak mot støy i 

industrilokaler, kontorlandskap eller andre steder der 

maskiner eller utstyr lager generende lyd. 

Størrelsen på innkapslingen må bestemmes ut i fra blant 

annet plassforhold, tilgjengelighet for inspeksjon og ønsket 

støydempning. 

Selve avskjermingen eller innkapslingen kan gjøres på ulike 

måter: 

1. Avskjerming av støykilden 

2. Innkapsling av støykilden 

3. Kontrollrom, "innbygging" av operatøren (ikke støykilden) 

Støyavskjærming kan utføres som skyvevegg med oppheng i takskinner eller 

med hjul som forenkler flyttingen. 

Avskjerming av støykilden 

Støykilden avskjermes ved å sette opp en skjerm mellom 

støykilden og mottakeren. For at en slik skjerm skal bli mest 

mulig effektiv, bør en ta hensyn til følgende: 

• Skjermen bør plasseres så nær støykilden som 

mulig. I noen tilfeller vil plassering nær mottakeren 

være et alternativ, men da vil et mye større areal ikke 

være lydavskjermet. 

• Lag den så høy som praktisk mulig. Skjermen må 

som et minimum være så høy at den bryter siktlinjen 

mellom lydkilde og mottaker. Den bør også være så 

bred at lydoverføringen rundt skjermen er ubetydelig 

i forhold til den lyden som går over skjermen. 

• Skjermen dekkes med et absorberende materiale, 

spesielt den siden som vender mot støykilden. 

• Hindre refleksjon fra tilstøtende flater. Reflekterende 

vegg- og takflater i nærheten av skjermen vil 

reflektere lyden. Disse flatene bør kles med et lyd - 

absorberende materiale. 

• Rommet bør ha mest mulig absorpsjon, spesielt i 

taket (se side 40 og 41 Akustiske himlinger). 

For ytterligere informasjon og beregning av skjermdempningen, 

se NBI byggdetaljblad G 421.423 

Innkapsling av støykilden 

Størrelsen på innkapslingen 

Innkapslingen bør tilpasses ut fra plassforhold, tilgjengelighet 

for inspeksjoner, nødvendig ventilasjonsmulighet o.l . 

Maskiner og liknende som blir innbygd, har i svært mange tilfeller 

behov for ventilasjon. Dette for å hindre overoppheting 

og andre driftsproblemer på grunn av for høye temperaturer. 

Oppbygning av innkapslingsvegg 

En vanlig oppbygning er en enkeltveggkonstruksjon der en 

har en åpen lydabsorberende konstruksjon mot lydkilden og 

en tett platekledning på den andre siden. På det tette platelaget 

kan det med fordel påføres et viskoelastisk dempebelegg, 

som fåes i selvklebende form eller for påstrykning / 

påsprøytning. På metallplater bør beleggets tykkelse være 

minst like stor som platetykkelsen. Lydabsorbenten bør være 

minimum 50 mm Glava Lydplate. Isolasjonen kan med fordel 

beskyttes med en utenforliggende duk (glassfiberduk, polyesterduk 

e.l. f.eks. Glava Lydfelleplate). Er det behov for 

mekanisk beskyttelse, kan man benytte spaltepanel, netting, 

strekkmetall eller perforerte plater (minimum 25 % perforering). 

Det tette platelaget bør være tyngst mulig, med et størst 

mulig forhold mellom E-modul og densitet. 

Figuren viser oppbygningen av en innkapslingsvegg 

Tett platelag 

Dempebelegg 


Stenderverk 

Duk 

Perforert kledning 

Ønskes bedre lyddempning bør det benyttes tette platelag på 

hver side. Du kan da bruke standard isolasjonsprodukter 

(A 36 eller B 39), som vil gi like god lydreduksjon når 

isolasjonstykkelsen er over 50 mm.

Støydemping av maskiner 

Lufttetting 

Utettheter reduserer lydisoleringsegenskapene betraktelig. 

Sørg for god tetting ved rør- og akselgjennomføringer, tilslutninger 

til andre bygningsdeler, mellom elementer og ved 

luker og dører. God fugetetting er derfor meget viktig for å 

oppnå optimal lyddempning. Det beste vil være elastisk fugemasse 

(f.eks. akrylmasse). 

For øvrig vises det til NBI byggdetaljblad 421.424 for ytterligere 

informasjon. 

Det kan være enkelt å sikre adkomst til maskin eller prosess for kontroll, 

service og vedlikehold 

Kontrollrom 

Lydisolerte rom benyttes der maskinoperatører og kontrollører 

må oppholde seg i støyende produksjonslokaler, eller de 

kan også brukes som hvilerom og små kontorer. Rommene 

bygges som helt separate konstruksjoner. 

Lydisolerte rom må ikke utelukke andre støyreduserende tiltak 

(f.eks. avskjerming og innbygging, regulering av etterklangstiden, 

utenfor kontrollrommet). 

Etterklangstiden i rommet bør være kortest mulig. Dette kan 

oppnås ved å benytte lydabsorberende overflater som 

himlingsplater som beskrevet under Systemhimlinger side 

42 og 43. 

Oppbygning 

Muligheten er mange i forhold til valg av materialer. Massive 

vegger kan bygges som vist på side 8 og 9. Lettvegger som 

vises på side 20 og 21 vil sannsynligvis være det enkleste, og 

det kan oppnås meget god lydreduksjon med dobbelt 

stenderverk med dobbel platekledning. 

Mineralull bør brukes som lydabsorberende materiale. Benytt 

vanlig bygningsisolasjon. Ved tykkelser over 5 cm kan B 39 

brukes, til fordel for A 36 pga. økonomiske hensyn, fordi dette 

gir et likeverdig lydmessig resultat. 

Sammenbygningsdetaljene må utføres nøyaktig slik at luftlekkasjer 

ikke oppstår. 

Se for øvrig NBI byggdetaljer 527.301. 

Støydemping av maskiner 

Ferdige systemer 

Det finnes også ferdige systemer som er beregnet til innbygging 

av ulike støykilder og til oppbygning av kontrollrom. 

Vibrasjonsdempning 

Maskiner overfører i de fleste tilfeller vibrasjonsenergi til 

fundament eller tilknyttede bygningsdeler. Vibrasjonene forplanter 

seg i bygningskroppen og som igjen avstråler støy. 

Når dette bidraget (som vi kaller strukturlyd) overgår eller er 

tilsvarende luftlydbidraget gjennom innkapslingen, vil innkapslingens 

dempningsvirkning reduseres. Strukturlydbidraget 

kan ved elastisk opplagring reduseres betrakelig. 

Dette er spesielt viktig der maskinen er tung (sett i forhold til 

underlaget) eller der hvor man har direkte mekanisk forbindelse 

med skillekonstruksjonen. 

Vibrasjonsisolering kan utføres ved hjelp av f.eks. stålfjærer 

eller gummibaserte isolatorer. Stålfjærer vil være en god 

løsning der hvor vibrasjonskilden har lave turtall. Den gummibaserte 

isolatoren er forøvrig den mest brukte, da gummi 

er meget godt egnet på grunn av stor indre dempning. Vær 

oppmerksom på at gummi blir stivere ved lavere temperatur, 

og dermed ikke fungere som ved normal romtemperatur. 

Neopren er det vanligste gummimaterialet i vibrasjonsisolatorer. 

For at materialet skal fungere vibrasjonsdempende 

må det ha deformasjonsmulighet ved lastpåvirkning. Derfor 

vil en tilfeldig valgt massiv gummimatte ikke være egnet. 

Riflede matter som lett deformeres vil dermed være mer 

vibrasjonsdempende. Se for øvrig NBI Byggdetaljblad A 

550.501. 

Innbygginger kan skreddersys med tak, vegger og gulv for mange bruksområder 

45

Logistikk 

Logistikk er et viktig arbeidsområde som stadig flere i byggebransjen 

ser verdien av å ivareta best mulig. Logistikk eller 

MA-kostnadene har hatt en tendens til å øke raskere enn 

produksjonskostnadene. Det ligger derfor stor besparelser i 

god planlegging, riktig innkjøp og fornuftig valg og håndtering 

av materialer. Ensidig fokusering på prisen på produktene gir 

raskt høyere totalkostnader. 

Innkjøpsprisen er bare toppen av isfjellet i forhold til de totale kostnadene. Ved 

valg av Glavas produkter vil de totale isolasjonskostnadene reduseres. 

Leveringer 

På byggeplassen losses og internhånteres store volumer og 

mengder med materialer på begrensede flater. Risikoen for 

skader ved internhåndteringen er stor. 

En leveranse som skal fungere skal oppfylle følgende krav: 

• Riktig produkt 

• Riktig mengde 

• Riktig tid 

• Riktig sted 

Den distribusjon som gir de laveste totalkostnadene er alltid 

den riktige. Problemet er å finne den riktige distribusjonsformen 

for ulike typer byggeprosjekter. Kravene på leveranser 

varierer kraftig, noe som medfører at det kan være vanskelig 

å avgjøre om materialene skal leveres direkte fra fabrikk eller 

via en byggevareforretning / grossist. 

Å levere materialer fra fabrikken til en byggevareforretning/grossist 

og siden videre til byggeplassen gir i 

mange tilfeller den beste totaløkonomien. Fordelene kan 

være muligheter for samlasting av flere typer byggematerialer 

som er merket pr. etasje, pr. leilighet o.s.v. Andre fordeler kan 

være bedre kontroll, bedre lagring, sikrere leveranser, mindre 

behov for lagringsplass på byggeplassen samt redusert risiko 

for tyveri. 

46 

Logistikk 

Produksjon 

Interessen for å rasjonalisere leveransene og håndteringen 

av materialer på byggeplassen er stor. I industribedrifter har 

man sett at det er mulig å oppnå betydelige besparelser på 

dette området. Sammenligninger mellom industribedrifter og 

byggeplasser viser at byggenæringen også kan oppnå store 

gevinster. Men utfordringene er stor. I en industribedrift kan 

sluttproduktet flyttes på, mens selve produksjonen er stasjonær. 

I byggenæringen er forholdet omvendt. Her må man 

opprette en industri på hver byggeplass hvor det ønskes et 

sluttprodukt. Og byggeplassen som en industribedrift endres 

fra dag til dag med ujevn materialtilførsel. Dette gjør hver byggeplass 

unik, samtidig som det er både dyrt og vanskelig å 

gjennomføre en automatisering av produksjonen. 

Konstruksjonstilpassede produkter fra Glava 

Det er stadig mer fokusering på produkter som er mest mulig 

konstruksjonstilpassede. Produkter som passer rett inn i 

konstruksjonen gir et minimum av kapp og spill og rasjonell 

montasje. 

B39 isolasjon brukes gjerne i innvendige vegger 

Glava Veggmatte er et eksempel på et standardprodukt som 

er eksakt tilpasset vanlig normal stenderhøyde. Produktet 

leveres ferdig tilpasset stenderhøyden både for innvendige og 

utvendige vegger. Glava Multi Matte er et alternativ til Glava 

Veggmatte for innvendige vegger og for isolering av yttervegger. 

Ved levering av ruller kan lengden tilpasses ønsket vegghøyde. 

Slike tilpassede spesiallengder krever minstekvantum 

og ofte tillegg i pris, men veies opp av redusert spill og rask 

montering. 

For innvendige vegger hvor det foreligger et lyd- og brannkrav 

velges ofte B 39 isolasjon. Glava har f.eks. et bredt spekter av 

stålstenderisolasjon i både plater og ruller hvor bruk av B 39 

isolasjon er mest kostnadsbesparende. 

Som et godt alternativ til ferdig konstruksjonstilpassede 

produkter og spesiallengder er bruk av Glava Skjærebord. 

Isolasjon som skal tilpasses og skjæres i spesielle format i 

større like mengder f.eks. over og under vindu i større bygg 

gir igjen redusert spill og rasjonell montasje ved bruk av Glava 

Skjærebord og Rulleholder og Glava ruller som isolasjonsvalg.

Komprimering 

Glava isolasjon komprimeres ved pakking. Produktene har 

dermed et mye lavere transport, håndterings- og lagringsvolum 

enn bruksvolum. For Glava ruller helt ned i 1/4 av 

bruksvolumet. Glava har mest isolasjon i pakkene og gir det 

laveste pakkeantallet på byggeplassen sammenlignet med 

annen mineralull. 

Håndteringssystemer – Glava Storkolli 

En viktig del av logistikken på byggeplassen er håndtering og 

mellomlagring av isolasjonsmaterialer. Isolasjon tar plass. 

Det er mye å tjene på rasjonell håndtering. Lossing av varer 

skal skje raskt og mellomlagringen skal gå smidig og ikke ta 

opp for mye plass. Interntransport til stedet hvor montering 

skal foregå eller til et nytt sted for mellomlagring skal gå fort 

og uten problemer. Glava Storkolli ivaretar disse behovene. 

Engangspallen på 1,2 m x 1,2 m med optimalt komprimerte 

produkter gir maksimalt innhold på pallen. Pallehøyde er 

ca. 2,45 m for både Glava Storkolli plater og Glava Storkolli 

ruller. Storkolli plater: 16 pk. pr. pall. Storkolli ruller: 24 pk. 

pr. pall. 

Glava Storkolli innebærer en rekke fordeler: 

Logistikk 

• Rasjonell og tidsbesparende lagring og håndtering. 

• Bedre orden og oversikt på byggeplassen. 

• Redusert svinn, spill og skade. 

• Værbestandig to trinn tetting som tåler midlertidig 

utelagring. 

Selve storkollikonseptet er bygd opp av moduler på fire 

enkeltpakker som holdes sammen ved hjelp av en plastbanderull. 

Glava Storkolli ruller består av 6 slike 4 pakninger. 

Byggeplassene opplever håndteringsmessige fordeler med 

selve 4 pakningen som når den tas fra pallen og “bikkes” bortover. 

47

48 

Logistikk 

Skjærebord 

Skjærebord blir for flere og flere et uunnværlig hjelpemiddel 

og arbeidsredskap på byggeplassen. Som bl.a. en del av 

HMS-arbeidet har flere entreprenører uttalt at skjærebord 

skal tas i bruk på alle byggeplasser. 

Fordeler med Glava Skjærebord: 

• Rask montering 

• Gir best mulig utnyttelse av isolasjonsmaterialet og minst 

mulig kapp og spill. 

• Best mulig isolasjonsresultat med rette, eksakte snitt. 

• God og riktig arbeidsstilling ved skjæring og kutting av 

isolasjonen. Imøtekommer HMS krav på byggeplassen. 

• Rent bygg. 

Glava Skjærebord er sammenleggbart og produsert i aluminium. 

Bordet veier lite og er lett å ta med seg. Ved bruk av 

rulleprodukter anvendes Glava Rulleholder. Bruk av rulleprodukter 

gir for øvrig maksimal utnyttelse av isolasjonsmaterialet, 

og gir et minimum av kapp og spill. Montert på bordet 

er også utfellbare vinger med målangivelse. Spesialkniv i 

herdet stål medfølger. 

Avfall på byggeplass 

Glava A/S har en enhetlig miljøprofil. Som en del av denne 

miljøprofilen arbeider vi for å redusere avfallet fra våre 

produkter på byggeplassen, likeledes hånderingen av dette. 

Returordning 

Byggeplassen kan gjøre en avtale med Glava A/S om retur av 

glassull avfall, såfremt dette er rent og tørt. Vi stiller svært 

strenge krav ved gjenvinning, da rent kapp benyttes i vår 

fremstilling av blåseull. Avfallet må være sortert i lukkete 

Glava Retursekker og ikke inneholde annet enn glassull. Det 

må ikke forekomme papir, plast, spiker, tre og liknende i 

returen, heller ikke belagte glassullplater. 

Avfallsreduksjon 

Avfall kan oppstå under isoleringsarbeidet eller når isolasjonen 

av ulike årsaker ødelegges. Produkter av glassull har 

heldigvis egenskaper som gjør at lite ender som avfall. 

Redusert kapp og spill 

• Konstruksjonstilpassete produkter, som for eksempel 

Glava Veggmatte. 

• Isolasjon i rullelengder tilpasset med riktig skjæreutstyr 

som Glava Skjærebord. 

• Glava Storkolli tar vare på isolasjonen. God emballering 

gir trygg transport og sikrere lagring og håndtering. 

Ansvarlige for innkjøp kan også gjøre sitt ved å bestille rett 

vare, til rett tid i rett mengde. 

Avfallshåndtering 

Glassull som avfall ansees ikke som noe problem på de 

fleste byggeplasser. Kapp og spill av glassull utgjør en liten 

vektprosent i forhold til det samlede avfall fra de ulike avfallsfraksjoner. 

I Nasjonal Handlingsplan for Bygg og Anleggsavfall er aspektet 

med avfall av isolasjons nedprioritet. Isolasjonsavfall har 

liten betydning sammenlignet med andre avfallsfraksjoner fra 

byggeplasser. Rapporten prioriterer tiltak på isolasjonsavfall på 

10ende og siste plass og uttrykker også tvil om det er miljømessig 

hensiktsmessig å ivareta dette avfallet. 

Når glassullavfall dumpes i containeren sammen med andre 

tyngre materialer klemmes det sammen og omfanget kan 

redusereres kraftig. Det er ikke kjent at mineralull og dermed 

glassull bidrar til forurensning ved deponering.

En miljøvennlig bygning er en godt isolert bygning 

Isolasjon er et av samfunnets viktigste miljøprodukter. 

Fremtiden krever at vi tar bedre vare på energien og forurenser 

mindre. Vårt felles ytre miljø er kanskje det viktigste av alt. 

God og riktig isolering kan kombinere egne personlige 

interesser og fordeler, som reduserte fyringsutgifter og stabil 

innetemperatur året rundt, med et felles mål som miljøvern. 

Energisparing 

Når isolasjonen er på plass i en bygningskonstruksjon spares 

den energien, som gikk med til produksjon, inn mange 

ganger iløpet av kort tid. Derfor har hele samfunnet, så vel 

som den enkelte, store fordeler av at alle bygninger er godt og 

riktig isolert. Energisparing betyr også at vi kan beholde mer 

ren urørt natur, som brusende fossefall og naturskjønne vassdrag. 

Drivhuseffekt 

Det finnes ulike oppfatninger om årsaken til vår tids klimaendringer. 

En del forskere mener å kunne påvise sammenheng 

mellom disse endringene og anvendelse av fossilt 

brensel. Forurensing, drivhuseffekt og andre uheldige sider 

ved bl.a. oppvarming av bygninger kan reduseres ved bruk av 

isolasjon, slik at man minsker fyringsbehovet. 

Glava isolasjon er en del av naturens kretsløp 

Fra glasskår til glassull. Glava produseres av en stor del av 

resirkulert glass. Glasset som kastes i igloene blir til førsteklasses 

isolasjon. På den måten blir våre produkter en del av 

det miljøvennlige kretsløpet. 

Miljø 

Miljøvennlig transport 

Glava isolasjon har kvaliteter som gjør det mulig å komprimere 

produktet ved pakking. Med en midlertidig reduksjon 

ned til 1/4 av bruksvolumet minskes transportbehovet kraftig. 

Det betyr at Glava gjør sitt for å redusere forurensingen langs 

våre veier. 

Lyd og støyforurensing 

Glava isolasjon har utmerkede, støyabsorberende egenskaper. 

I etasjeskillere og vegger benyttes glassull med de 

beste resultater. 

49

50 

Dokumentasjon / internett 

www.glava.no 

er adressen til mer kunnskap i byggebransjen. På våre nettsider 

finner du omfattende informasjon om isolasjon og isolasjonsprodukter 

av glassull, skumplast og cellegummi. 

Hvordan de fungerer i bygningskonstruksjoner, i bakken, i 

tekniske anlegg og i himlinger. Les om energisparing og støyreduksjon, 

om hvordan du isolerer mot brann og kondens, om 

forskrifter og teori med mer. Du kan velge mellom flere hundre 

sider som omhandler blant annet dette: 

• Produktdata og produktutvalg 

• Sertifiseringslisenser og godkjenninger 

• Dokumentasjon 

• Monteringsbeskrivelser 

• Bruksområder 

• Konstruksjonsløsninger 

• Beregningsprogrammer 

• Glava og Miljøet 

• HMS 

• Spørsmål og svar - de mest stilte spørsmål 

• Produktnytt 

• Linker og adresser 

• Brosjyrebank 

Sidene omhandler informasjon for den profesjonelle bruker 

innenfor produktområdene bygg, industri/VVS/VA og 

himlinger. 

Dokumentasjon 

Vi har samlet produktteknisk dokumentasjon for bygg i egen 

ringperm. Katalogen har løsbladsystem og følgende innhold: 

• Sertifikater 

• Tekniske produktdatablad, ubrennbarhet 

• Branngodkjennelser / lisenser og 

monteringsanvisninger 

• Lyddata og lydtekniske løsninger 

• HMS-datablad 

• Teknisk godkjennelser 

Katalogen kan du få ved å henvende deg til oss.

Varmeisolering 

• Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, kap. 

VIII Miljø og helse, § 8-2 Energibruk 

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 

1997, kap. VIII Miljø og helse, § 8-2 Energibruk 

• Byggforskserien Byggdetaljer, Norges byggforsknings- 

institutt 

• Byggforskserien Byggforvaltning, Norges byggforskningsinstitutt 

• Trehus, Håndbok 45; Byggforsk 1997 

• NS 3031 Varmeisolering; Beregning av bygningers 

energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon; 

1987 

• NS-EN ISO 6946 Bygningskomponenter og -elementer; 

Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient; 

Beregningsmetode; 1997 

• NS 8046 Varmeisolering - Bestemmelse av praktisk 

varmekonduktivitet for materialer 

• Varme- og klimateknikk, Grundbog; danvak; 1991 

• BRANN og LYD Konstruksjoner, Glava 1998 

• Enøk i bygninger; SINTEF mm. 1994 

Lydisolering 


VIII Miljø og helse, § 8-4 Lydforhold og vibrasjoner 

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygnings- 

loven 1997, kap. VIII Miljø og helse, § 8-4 Lydforhold 

og vibrasjoner 

• NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av 

ulike bygningstyper; 1997 


institutt 


• Trehus, Håndbok 45; Byggforsk 1997 

• Isoleringens inverkan på ljudisoleringen för lätte vägger 

och bjälkelag, Lunds Tekniska Högskola 1997 

Brannisolering 

Litteraturhenvisninger 


VII Personlig og materiell sikkerhet 

• REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygnings- 

loven 1997, kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 


institutt 


• NS 3904 Brannteknisk prøvning av bygnings- 

konstruksjoner; 1977 

• NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, 

bygningsdeler, kledninger og overflater; 1997 

• Gyproc Håndbok 1997 

• Prosjekteringsveiledning 2.1 og 2.2 fra Norgips 1998 

• BRANN og LYD Konstruksjoner, Glava 1998 

• BRANTETTING, Glava 1997 

• Brannfysikk fra teori til praksis, Guttorm Liebe, Norges 

brannskole 1995 

• Brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner, 

Glava 2000 

Generelt 

• BOLIGISOLERING, Glava 1999 

• NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger; 

1986 

• ISOLERING I BAKKEN med Styrofoam AVANSE , Glava 

1998 

• Forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling 

og kontroll 1997 

• Murkatalogen. 

• STYROFOAM, Løsninger 2000 

51

GLAVA A/S – OSLO 

Fridtjof Nansens vei 14 

Postboks 5017 Majorstua, 0301 Oslo 

Tlf. 22 93 17 00. Fax 22 93 17 77 

e-post: glava.oslo@glava.no 

Internett: www.glava.no 

Grønn ordrefax: 800 33 915 

MARKEDSFØRING, KUNDESERVICE, SALG 

Ny adresse i Oslo fra januar 2002 

Sandakerveien 24C, D11 

Postboks 4461 Nydalen, 0404 Oslo 

Tlf. 22 38 67 00 Fax 22 38 67 77 

e-post: glava.oslo@glava.no 

Internett: www.glava.no 


PRODUKSJON 

GLAVA A/S – ASKIM GLAVA A/S – STJØRDAL 

Nybråtvn. 2 Havneveien 14 

Postboks F, 1801 Askim 7500 Stjørdal 

Tlf. 69 81 84 00. Fax 69 81 84 78 Tlf. 74 83 18 00. Fax 74 83 18 11 

Avd.kontorer Tlf. Fax 

GLAVA – Stjørdal 74 83 18 00 74 83 18 22 


GLAVA – Bergen 55 29 05 00 55 29 05 12 

GLAVA – Stavanger 51 53 41 50 51 56 74 74 

GLAVA – Kristansand 38 10 71 00 38 10 71 01 

09. 01 15.000 Reclamo Grafisk Senter. Trykket på miljøpapir

Betongkonstruksjoner

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?