Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi

10
samme periode som Benton et al’s undersøkelse
(1990 tallet). Tallene fra Guthmans
undersøkelse er fra en senere periode (2000
tallet) og kan ha fanget opp en økning i den
psykiske belastningen hos studenter. Den
viktigste ulikheten mellom undersøkelsene er
imidlertid i de metodene som er brukt i
datainnsamlingen. Argumentene mot ”økning”
er kjent fra annen forskning på omfang av
psykiske belastninger: En savner ”objektive”
og psykometriske data, målemetodenes
validitet og reliabilitet er ikke undersøkt, og de
kliniske data er ikke kommet fram via uavhengig
observasjon. Argumentene for ”økning” er
også kjent fra annen forskning i psykisk
helsefeltet: Kliniske inntrykk gjort av en som
kjenner klienten må være gyldige, og komme
som tillegg til ”objektive” data som er samlet
utenom den kontekst der kontakten og
behandlingen foregår.
I spørsmålet om økt psykisk helsebelastning
hos studenter er det likevel viktig å merke seg
at rapporter fra rådgivningssentre ikke kan
brukes som representative data for omfang og
intensitet i studenters psykiske helsebelastninger.
Økningen i antall henvendelser til behandlingssentre
for studenter kan henge sammen
med at tersklene for å be om hjelp er blitt
lavere og at behandlingstilbudet kan ha blitt
mer omfattende, men også at antallet studenter
med omfattende plager har blitt flere.
Behandlerne som har rapportert kan ha risikert
å ha gått i ”den kliniske fellen”. Sammenholdt
med de andre typer data som foreligger, er det
likevel sannsynlig at rapportene fra rådgivningssentrene
kan speile en generell forverring
i studenters psykiske helse de senere år.
Undersøkelser av eventuell økning av psykiske
belastninger hos studenter som søker hjelp fra
studenthelsetjenester i Norge, er foreløpig lite
undersøkt ved norske utdanningsinstitusjoner.
Statusrapporter for periodene 2002 – 2004 og
2005 – 2006 fra Studenthelsetjenesten ved
Universitetet i Oslo viser imidlertid at det har
vært en økning i antall pasienter og konsultasjoner
ved psykiatrisk/psykologisk seksjon i
den første perioden, mens det har vært en ut -
flatning og delvis nedgang den siste perioden.
I 2001 ble 897 personer tilbudt time. Tallene
for 2004 og 2006 var 1215 og 1211. Antall
konsultasjoner var hhv 4403, 5126 og 4834.
De viktigste henvendelsesgrunner var depresjon
og angst. Antallet studenter med angst
viste en økende tendens fra 2003 til 2007.
Innlegg Innlegg
Er studenters psykiske
belast ninger mer omfattende enn
hos sammenlignbare grupper?
En av de største undersøkelsene som til nå er
publisert er gjort i Canada på 7526 bachelorstudenter
fra 16 universiteter (Adlaf, Gliksman,
Demers & Newton-Taylor, 2001). Tredve
prosent av studentene skåret over en terskelverdi
på GHQ 12 for klinisk signifikant belastning
(case score) i form av belastende psykiske
symptomer (angst og depresjon) og tydelige
vanskeligheter i dagliglivet. Sammenlignet med
befolkningen i Canada er andelen som har en
klinisk signifikant belastning nær det dobbelte i
studentgruppen. Lignende funn er gjort i flere
undersøkelser i England.
I Norge har Nerdrum, Rustøen og Rønnestad
(2006; 2009) undersøkt 1750 bachelorstudenter
med samme metode som forskerne i
Canada (GHQ 12). Studentene ble undersøkt
ved studiestart ved Høgskolen i Oslo. Ca 20 %
av studentene rapporterte psykiske belastninger
tilsvarende klinisk signifikant belastning
ved studiestart. Dette er tilsvarende det en
finner i normalbefolkningen i Norge og en
betydelig lavere andel sammenlignet med de
nordamerikanske og de engelske studentene.
Undersøkelsen i Oslo omfatter også målinger
av psykiske belastninger ved studieslutt. Det
er særlig to studentgrupper i denne undersøkelsen
som får en forverret psykisk helse
gjennom utdanningene. Mens både sykepleierstudenter
og lærerstudenter begynte sin
utdanning med psykiske helsebelastninger
tilsvarende andre studentgrupper i undersøkelsen
(ca én av fem scorer case), ble deres
psykiske helse forverret betydelig mer enn for
studenter fra andre utdanninger (eks fysioterapeuter
og ergoterapeuter) og lå på samme nivå
som er funnet i Canada og England (ca én av
tre scorer over terskelverdien). Det er særlig
angstrelaterte plager som å føle seg under
konstant press og å ligge våken på grunn av
bekymringer, som økte tydelig mer hos disse
to gruppene enn hos andre studentgrupper.
Sammenlignbare mål (GHQ 12) for psykiske
belastninger ved studiestart og fem år ut i
studiet finnes fra en studie av tannlegestuden-
ter i England, Nord-Irland, Finland og
Nederland (Gorter et al, 2008). Treogtredve
prosent skåret over case skår ved studiestart,
mens den psykiske belastningen ble funnet hos
44 % av studentene fem år ut i studiet. Hos
disse studentene ble det også funnet en klar
økning i graden av utbrenthet. Også disse
tallene ligger klart høyere enn i normalbefolkningen
i det respektive land.
Ved Studentsamskipnaden i Trondheim ble det
i 2007 undersøkt 1092 (av et representativt
utvalg på 3327) studenters psykisk helse med
måleinstrumentet Hospital Anxiety and
Depression Scale (HADS). Funnene går i
samme retning når gjelder angst som det ble
rapportert ved undersøkelsene i Oslo, men i en
annen retning når det gjelder depresjon. Bare
seks prosent av studentene i Trøndelag
rapporterte depressive symptomer, men ca 20
% rapporterte angst, slik dette blir målt med
HADS. Tilsvarende tall for normalbefolkningen
i Norge er hhv. 10.1 % og 13.3 %.
Det er imidlertid medisinstudenter og sykepleierstudenter
som har vært mest i fokus for
hvordan det går med deres psykiske helse i
løpet av utdanningen. Det er også for disse
gruppene det er gjort mest for å studere
årsaker til psykiske helsebelastninger. Allerede
i 1986 fant Tore Gude at norske medisinerstudenters
selvrapporterte behov for hjelp med
psykiske belastninger var hyppigere enn hos
andre studentgrupper. Tredve prosent av
medisinerstudentene rapporterte at de hadde
behov for hjelp med psykiske belastninger.
Tyssen et al (2004) fant en moderat, men
stigende grad (fra 11 % til 17 %) av rapporterte
behov for hjelp med psykiske problemer
studietiden.
Internasjonalt er den mest omfattende og
grundige review av undersøkelser av medisinerstudenters
psykiske helse gjort av Dyrbye
et al (2006). Metodene som er brukt tilfredsstiller
strenge krav til validitet, reliabilitet og til
bruk av standardiserte undersøkelsesmetoder.
Etter å ha vurdert 40 publiserte studier av
studenter i USA og Canada konkluderer hun
med sikkerhet at tiden som medisinstudent er
preget av betydelig psykologisk distress, og
forts. neste side
11