Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi

18
minneord
lars THorgaard 1947 – 2010
Eivind Haga og Jon Morgan Stokkeland
Fra en fylt Risskov kirke tok vi sammen med
familie, venner og kolleger den 10.09.10
avskjed med psykiater Lars Thorgaard. Han
døde av en aggressiv kreftlidelse, knapt 63 år
gammel. Et enestående medmenneske og en
god kollega og kjær venn er her ikke mer.
Lars Thorgaard var enebarn fra Esbjerg, studerte
medisin i Århus og reiste umiddelbart etter
embetseksamen til Oslo for å bli psykiater.
Under ISPS – kongressen i Oslo 1975 møtte han
for første gang professor Gaetano Benedetti
fra Basel. Hans foredrag ”gjorde et uudsletteligt
indtryk på mig”. Enda mer betatt ble Lars
da Benedetti samtalte med ham på tomannshånd
om veier for en fremtidig psykiater- og
psykoterapeutkarriere. Dermed var to livslange
vennskap etablert; med ”Psykosepsykoterapihøvdingen”
og med Norge.
Etter spesialistutdannelsen i psykiatri drev han
først praksis i Odense før han i 1991 ble
overlege ved Psykoterapeutisk avdeling E,
Psykiatrisk Hospital i Århus. Her var han særlig
engasjert i psykoterapiutdannelse og supervisjon
av yngre psykiatere. Da den psykoterapeutiske
avdeling ble nedlagt, reiste Lars til
Herning hvor han i 2008 opprettet Center for
Relationsbehandlig, Mestring og Miljøterapi.
Da hadde han gjennom de foregående år hatt
et nært samarbeide med det psykoterapeutiske
og miljøterapeutiske forskningsmiljøet i
Stavanger. Dette avspeiles i Lars Thorgaards
fembindsverk ”Relations behandling i Psykiatrien”
fra 2006.
Lars Thorgaard har hatt stor betydning for
psykoterapien i Danmark, som igangsetter og
inspirator på mange nivåer. Han var medstifter
av Dansk Selskab for Psykoanalytisk Psykoterapi
(DSPP) og deres årlige supervisorseminarer.
Gjennom flere tiår inviterte han gjeste
lærere fra Institutt for psykoterapi til sine danske
prosjekter. Likeså ble han etter hvert en
avholdt og inspirerende lærer og veileder ved
en rekke seminarer i Norge. Noe av det som
kjennetegnet Lars og som inspirerte mange
av oss, var hans evne til konsentrert oppmerksomhet
og et intenst engasjement. I arbeide
med de sykeste pasientene så han alltid håp
i håpløsheten.
Betydningen av den medmenneskelige relasjon
sto i sentrum for hans liv og virke. Dette viste
han først og fremst i sitt virke som terapeut og
som veileder, men også i kollegiale og sosiale
sammenhenger. Enebarnet viste en forbilledlig
respekt og omtanke for egen familie og fulgte
ivrig med i barn og barnebarns liv og utvikling.
Sammen med sin kjære Lisbeth praktiserte de
”open house” for mange av oss tilreisende.
Tapet av Lars Thorgaard er smertelig for
mange av oss. Størst er det nok for familien.
Derfor er de nærmest i våre tanker, når vi
lyser fred over Lars' minne.
Innlegg Innlegg
minneord
alBerTa szaliTa 1910-2010
Tor Jakob Sandvik
Dr. Alberta Szalita døde 20. november 2010 i
USA. Den 20. februar samme år feiret hun sin
hundre års fødselsdag. I den anledning ble hun
omtalt her i Bulletinen.
Alberta Szalita er kjent som en av New Yorks
mest innflytelsesrike psykoanalytikere, både
som kliniker og teoretiker. Hun var tilknyttet
Columbia University og The William Alanson
White Institute som lærer, veileder og
læreanalytiker.
Hun var født i daværende Ukraina, som senere
ble polsk. Hun var medisinsk utdannet i
Warszawa i 1936 og arbeidet tolv år som lege
innenfor et stort erfaringsområde. Mens hun
var bortreist på en medisinsk konferanse, ble
hele hennes familie utslettet i Holocoust.
I 1948 påbegynte hun psykoanalytisk utdanning
i Paris. Kort etter fikk hun et stipend til
USA. Hun arbeidet ved Chestnut Lodge fra
1949-1953, bl.a. under veiledning av Frieda
Fromm Reichmnann. Der konsentrerte hun seg
særlig om behandlingen av schizofrene. Da
Fromm-Reichmann døde i 1957, ble hun bedt
om å overta kandidatundervisningen ved The
William Alanson White Institute etter henne.
Alberta Szalita har en legendarisk posisjon
innenfor sitt miljø. Hun hadde en evne til å
være direkte og klar, som gjorde at selv alvorlig
psykotiske pasienter kunne føle seg trygge på
henne. Hun var lettfattelig i sine teoretiske
formuleringer, hun hadde en åpen og integrerende
tilnærming i sin måte å forstå på, og
som person var hun omsorgsfull og sjenerøs
ut over det vanlige.
I tillegg til det psykoanalytiske miljøet i NY, var
hun engasjert i utviklingen av psykoterapi og
psykoanalyse i Norge og i Israel. Hun var en
dedikert norgesvenn og hadde omfattende
kjennskap til norsk litteratur. Hun hjalp til
under etableringen av Institutt for psykoterapi
i 1962, hvor hun også deltok under
åpningsfesten.
Alberta Szalita har hatt stor betydning for det
norske, psykoanalytisk orienterte psykoterapimiljøet
i hele sin bredde. Hun har vært gjeste -
lærer siden begynnelsen av 1960- tallet. I
perioder har hun vært særlig aktiv i forhold
til Norsk Psykoanalytisk Institutt og Norsk
Psykiatrisk Forening, hvor hun begge steder
var æresmedlem.
De som har møtt henne, vil huske henne. De
som har vært så heldige å bli kjent med henne
gjennom mange år på hennes norgesbesøk,
er privilegerte. For de som Alberta Szalita bare
er et navn, er det mulig å bli kjent med henne
gjennom de publikasjonene som finnes av
henne og om henne. Det vil berike dem, og
det minne som er om henne.
19