Årgang 17. Nr 1. 2011 - Institutt for Psykoterapi

14
reiseBreV fra neW YorK
Arne Andreas Døske
I november 2010 fikk jeg anledning til å dra
tilbake til New York på besøk til The William
Alanson White Institute (WAWI) for tredje
gang. Flere av Instituttets medlemmer har
flere ganger besøkt WAWI, og vi har en lang
tradisjon med å hente lærekrefter og foredragsholdere
derifra.
Min første kontakt med WAWI var gjennom
et samarbeid med Tor Jakob Sandvik og Jon
Morgan Stokkeland. Sammen tok vi kontakt
med Carola Mann som er æresmedlem ved
vårt Institutt. Hun hjalp oss å komme i kontakt
med daværende direktør ved WAWI, Joerg
Bose, og nå avdøde John Fiscalini. Sammen
med Institutt for Psykoterapi og Psykiatrisk
klinikk Helse Stavanger, arrangerte vi et
vellykket to dagers seminar i Stavanger.
I 2007 var jeg med på fellesturen som vårt
institutt arrangerte. Den reisen har tidligere
vært omtalt her i Bulletinen. Etter denne turen
tok jeg på nytt kontakt med Carola Mann.
Hun hjalp meg igjen med å komme i kontakt
med flere som er tilknyttet WAWI. Våren 2009
var jeg tilbake i New York. Den gangen med
avtaler om samtaler med Edgar Levenson,
Joerg Bose, Sandra Beuchler, Ira Moses og
Carola Mann. I disse samtalene hadde jeg
forberedt teoretiske spørsmål og veiledninger
på mitt eget pasientarbeid. I tillegg var jeg
invitert til å delta på WAWI sitt faste ”Case
conference” på tirsdager klokken 10.00. Her
møter en rekke av som er tilknyttet WAWI og
drøfter en fremlagt problemstilling koblet til
en behandling. Denne turen var til stor glede
og en enorm inspirasjon i eget arbeid.
Dermed var det bare å planlegge for en ny
reise, og etter ett års forarbeid satte jeg meg
på flyet fra Haugesund en tidlig fredags
morgen i november. Denne gangen skulle jeg
både reise for eget utbytte, men også på
oppdrag for Instituttet. Jeg hadde i løpet av
2010 opprettet kontakt med Lewis Aron, med
tanke på en veiledningssesjon mens jeg var i
New York. Det viste seg imidlertid at han også
var i tankene til jubileumskomiteen som
hovedforedragsholder i forbindelse med vårt
50 års jubileum i 2012. Dermed endte jeg opp
med en middagsavtale med Lewis Aron. I
til legg hadde jeg planlagt møter med Sandra
Beuchler, Philip Bromberg, Joerg Bose og
Darlene Ehrenberg. Jeg var også invitert til
å delta på Mark Blechners forelesning: Seven
phallasies of Psychoanalysis. I tillegg hadde
jeg om representant for vårt eget institutt,
avtale med nåværende direktør ved WAWI,
Jay Kwawer.
Med spenning og forventningsglede landet
jeg i New York i nydelig høstvær. Været på den
tiden i New York kan være svært skiftende, fra
isende vind til behagelig norsk sommertemperatur.
De gangene jeg har vært i New York
har jeg overnattet på et lite Inn på Amsterdam
avenue som er både praktisk og rimelig til New
York å være. Det ligger på Upper West side
bare få minutters gange fra WAWI. To kvartaler
unna ligger muligheten åpen for fantastiske
løpeturer i Central Park. Det er også enkelt å
bruke undergrunnen som er en utrolig effektiv
måte å ta seg rundt New York.
Det var en spesiell helg jeg ankom New York
denne gang. Overalt var det skilt og andre
påminninger om at løpet New York Marathon
var denne søndagen. Da søndagen kom, var
deler av parken avstengt grunnet sikkerhetstiltak
i forbindelse med løpet. Det var fantastisk
å stå å se på og ta del i den stemningen
som preget byen, og rope ”heia” til flere norske
løpere. Det ble dessverre ikke deltakelse for
egen del denne gangen, men kanskje ved en
annen anledning.
Noe med det fine når jeg reiser til New York er
at det tar noen dager å venne seg til den nye
døgnrytmen. Så da klokken var åtte mandags
morgen hadde jeg allerede vært ute på en lenger
tur i Central Park og var klar til å spise frokost
på en typisk ”American Diner” like om hjørnet.
Innlegg Innlegg
Dette er en kafé som både brukes av turister
og New Yorkere. Dermed kan man når man
reiser alene slik som jeg, sitte og observere
og småprate med andre som spiser sin frokost
ute. Det gir et lite inntrykk hvordan det kan
være for noen å bo i denne byen. Etter hvert
som dagene gikk og betjeningen kjente meg
igjen, ble jeg mottatt med hyggelige hilsener
og god service. Det er alltid hyggelig i en by
hvor det er rikelig anledning til å kjenne seg
fremmedgjort.
Over en ekstra kopp kaffe forberedte jeg meg
for dagens veiledning med Philip Bromberg.
Jeg hadde vært på mail med han det siste
året. Bakgrunnen var at jeg hadde lest hans
bok Awakening the dreamer- Clinical Journeys
(Bromberg, 2006). Han var i sine mailer svært
positiv til å møte meg. Han hadde sendt meg
tre artikler som jeg hadde lest på forhånd. Ps!
Her er det bar å sjekke ut PEPWeb for å finne
mye spennende. Jeg var ute i god tid, turen
på tvers av Central Park til kontoret hans på
Upper east side gikk raskere en jeg hadde
trodd. Jeg gikk inn i bygningen som var en
smal mursteinsbygning med et lite kunstgalleri
i førsteetasje.
Kontoret til Bromberg så ut som en liten
leilighet, dog ikke preget av det samme
oppussingshysteriet som vi ser i Norge. Etter
kort venting ble jeg tatt imot og invitert med
inn på kontoret. Jeg fikk sitte i det som
åpenbart var pasientstolen. Det var en noe
uvant stolarrangering. Vi satt rett ovenfor
hverandre kun atskilt av en fotskammel. Jeg
hadde på forhånd sendt han en transkribert
timereferat fra en av mine pågående behandlinger.
Det hadde selvsagt ikke blitt en så god
time som jeg hadde håpet på, men lot det stå
til. Da han tok opp papirene hadde han en
rekke kommentarer flere steder. Disse var
knyttet til steder hvor det var mulig å spore
dissossiative prosesser. Vi fikk også tid til å
drøfte hans perspektiv på terapeutens
subjektivitet og teknisk bruk av denne. Her
har Bromberg utviklet et klart og til dels eget
perspektiv, se for eksempel kap. 7 i hans bok
fra 2006 (Bromberg, 2006). En time går fort,
og ikke lenge etterpå stod jeg full av inntrykk
ute i Manhattans gater igjen.
Senere samme dag hadde jeg avtale med
Sandra Beuchler på hennes kontor på Upper
West. Hun er kjent for sine to bøker Clinical
forts. neste side
15