Blyttia201301_INNMAT - Universitetet i Oslo

leksikon, og for villvokste dikt som er lik blommer på
en attgrodd åker. Det stemmer godt med økologien
til tiriltunge. Børli var ofte beskjeden på vegne av
egne dikt, men i de to sistnevnte diktene får han i
alle fall, gjennom å bruke tiriltunge, klart fram at det
er verdi i det han driver med, at det skinner.
Tepperot Potentilla erecta (figur 11) har lysende
gule blomster med fire kronblad, oftest med en
mørkere gul flekk innerst. De andre norske artene
i mureslekta har fem, slik vanlig er i rosefamilien
ellers. Tepperot er derfor lett å skille fra nærstående
arter. Den har nok også vært godt kjent blant folk
flest i Norge, siden den er en av de mest brukte
legeplanter vi har. Kanskje nummer to etter einer,
skriver Ove Arbo Høeg i «Planter og tradisjon»
(Høeg 1976). Navnet kan assosieres til et blomsterteppe,
men til tross for at arten ofte kan vokse i
tette tuer og bestander, har uttrykket teppe her en
annen opprinnelse. Den tjukke jordstengelen er rød
inni og ble brukt til sårbehandling og mot blødninger
(blodfarge mot blødning, ifølge signaturlæra) og
diaré. Denne stoppende effekten har gitt navnet
tepperot, teppe = å sette i en tapp, stoppe. Blodrot
og skjettrot er da også navn brukt i Norge. De fire
kronbladene danner et kors. Dette kan ha bidratt
til troen på de positive egenskapene til tepperot.
Ved siden av den lysende gule fargen som bidrar
til den vakre regnbuen på det fattige torpet, har
altså planten en rekke positive egenskaper som
kan symbolisere helbredelse for livets sår. Så vanlig
arten enn er; Børli nevner den bare i dette ene
diktet, «Villblommer».
Løvetann Taraxacum sect Ruderalia (figur 12).
Sjøl om de lysende juniengene med løvetann i
dag framstår som noe typisk norsk, ligger ikke den
storblomstra ugrasløvetannas ekspansjon så langt
tilbake i tid her til lands (Fægri 1960). Den er et
plagsomt ugress i eng og plen, men bare et hjerte
av stein forblir uberørt av ei blomstrende løvetanneng,
akkurat når vinteren virkelig har sluppet taket.
Vi har lekt med den og minnes den søtlige lukta
av splitta løvetannstilker som krølla seg i vann.
Vi minnes «fallskjermene» når vi blåste på den
modne fruktstanden og de odiøse lydene fra løvetannstengelklarinetten
som barn, og noen av oss
minnes den lette, blomsteraktige og honningprega
smaken av god løvetannvin fra ungdommen. For
Hans Børli er den i «Blåknapp og tiriltunge» først
og fremst en del av det vanlige og dagligdagse
språket, men uten at han sier det direkte, også en
del av det vakre, slik som de andre villblommene.
Arten nevnes bare her og i diktet «August» fra
samlinga «Isfuglen» (1970). I det siste diktet skriver
Blyttia 71(1), 2013
9
Børlis botanikk, del I. Villblommer og finnskjegg
Figur 9. Engtjæreblom Viscaria vulgaris hører til den røde delen
av den blomstrende regnbuen i bakkene ved Børen. Foto: TA.
Sticky catchfly Viscaria vulgaris belongs to the red section of the
flowering rainbow in the hills by Børen.
10
Figur 10. Tiriltunge Lotus corniculatus. Et gult…og oransje…
innslag i regnbuen. Foto: TA .
Bird’s foot trefoil Lotus corniculatus. A yellow…and orange…
section of the rainbow.
Blyttia201301_INNMAT 20130317.indd 35 3/17/2013 4:32:51 PM
35