ekteskap – eller bare gode venner? - Kristiansund kommune

Recommendations

Info

EKTESKAP – ELLER BARE GODE VENNER? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing __________________________________________________________________________________________ 2 BAKTEPPET: GENERALISTKOMMUNEN OG KOMMUNESTRUKTUREN UNDER PRESS Historiske endringer Kommuneinndelingen i Norge har vært i stadig forandring etter innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Gjennom ulike perioder har det skjedd både delinger 1 , sammenslåinger og grensereguleringer. Antall kommuner har vekslet mellom 392 og 747 Tabell 1.1 gir en sammenfattet oversikt over endringene fram til 2002: Tabell 2.1: Endringer i kommunestrukturen 1838 – 2002 År Netto endring i antall Antall kommuner i alt per 1.1. 1838 392 1930 355 747 1957 -3 744 1967 -290 454 1974 -11 443 1978 11 454 1994 -19 435 2002 -1 434 Kilde: St.meld. nr. 31 (2000 -2001) Kommune, fylke og stat – en bedre oppgavefordeling Scheikomiteen og Buvikutvalgene Etter kommuneinndelingsreformen på 1960-tallet (Scheikomiteen) har det skjedd endringer i kommuneinndelingen to ganger: Midt på 70-tallet ble 10 tidligere sammensluttede kommuner delt etter behandling i Stortinget. Etter de to Buvikutvalgene (1988 og 1992/94) ble det foretatt sammenslåinger i åtte inneklemte byområder. I 1988 gjennomgikk Larvik, Tønsberg og Horten tilsvarende utvidelser. I 1992 skjedde det samme i Sarpsborg, Hamar, Arendal og Hammerfest. Fra 1. januar 1994 var kommunesammenslåingen i Fredrikstad en realitet. 1 Historisk er det ulike grunner til kommunedelinger. Bakgrunnen for at kommuner som ble sammenslått på 60tallet, seinere igjen er blitt delt, knytter seg blant annet til en opplevelse av at etableringen av en større kommune løste noen, men skapte andre utfordringer. På forespørsel opplyser for eksempel nåværende ordfører i Hole kommune i Buskerud at Hole bidro med god økonomi/inntekter i forbindelse med sammenslåingen med Ringerrike. Holeinnbyggerne opplevde imidlertid ikke at dette medførte kommunale investeringer i deres del av kommunen. På denne bakgrunn vokste det fram et politisk engasjement som medførte ”skilsmisse” mellom Hole og Ringerike. __________________________________________________________________________________________ Side 6 av 148
EKTESKAP – ELLER BARE GODE VENNER? Fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing __________________________________________________________________________________________ Nye kommuner etter 2000 Ingen fasitsvar 1. januar 2002 ble Re kommune etablert som et resultat av en frivillig sammenslåing av kommunene Ramnes og Våle i Vestfold fylke. Fra 2002 er det dermed 434 kommuner i Norge. 17. februar 2003 anbefalte et flertall av innbyggerne i Vindafjord og Ølen i Rogaland fylke, en sammenslåing mellom de to kommunene. På dette grunnlaget fattet kommunestyrene vedtak om en sammenslåing fra og med 1. januar 2006. Navnet på den nye kommunen blir Vindafjord. Også i Bjarkøy og Harstad anbefaler innbyggerne gjennom hhv. folkeavstemning og folkemøter, en sammenslåing av kommunene. Kommunestyrene avventer imidlertid sin behandling til etter at Stortinget har fattet vedtak om Bjarkøyforbindelsen. Sentrale og lokale krav og forventninger til kommunene som demokratiske organ, tjenesteprodusenter og lokale utviklingsaktører, har vært viktige drivkrefter i debatter om og endringer i kommunestrukturen. Det finnes ikke et allmenngyldig ”fasitsvar” på hvor stor en kommune bør være for å kunne løse de oppgaver som kommunene har ansvar for. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – har spørsmål om endringer i kommunestrukturen alltid vært møtt med stort engasjement og ofte også med stor lokal motstand. 2.1 Statlige forventninger til kommunene og kommunestrukturen Regjerings mål for kommuneinndelingen I takt med økte krav og overføring av nye oppgaver til kommunene, rettes det et sterkere fokus mot sammenhengen mellom kommunal oppgaveløsning og kommunestørrelse: I St.meld. nr. 31 (2000 – 2001) ”Kommune, fylke og stat – en bedre oppgavefordeling” skisserer Regjeringen følgende mål for kommuneinndelingen: ”En styrket generalistkommune. Kommunene bør ha forutsetninger i form av kompetanse, kapasitet og økonomi for å tilby et likverdig og samordnet tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Bedre regional utvikling. Kommunene bør bidra til en bærekraftig lokal og regional utvikling. Kommuneinndelingen bør sikre bedre samordning av fysisk planlegging, arealdisponeringer og miljøvernoppgaver i områder som bør ses i sammenheng. Et reelt og meningsfylt lokaldemokrati. Inndelingen bør legge til rette for god folkevalgt styring og folks muligheter til å delta i og påvirke lokalpolitikken. Det bør være et godt geografisk samsvar mellom innbyggernes bruk av kommunale tjenester og deres lokalpolitiske innflytelse. __________________________________________________________________________________________ Side 7 av 148
Page 1 and 2: EKTESKAP - ELLER BARE GODE VENNER?
Page 3 and 4: 8 REKRUTTERING OG FAGKOMPETANSE ...
Page 5: EKTESKAP - ELLER BARE GODE VENNER?
Page 17 and 18: DEL 2 DAGENS KOMMUNER OG PROBLEMSTI
Page 57 and 58:
EKTESKAP - ELLER BARE GODE VENNER?
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
DEL 3 SAMLET VURDERING: FORDELER OG
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
show all

ekteskap – eller bare gode venner? - Kristiansund kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?