Horneland - Fagnemnda - Introduksjon 2012-05-09 - Helse Bergen

Fagnemnda
for sjøfolk som er hyrenektet av helseomsyn
Alf Magne Horneland
Leder av fagnemnda

Hva er hensikten med helseundersøkelsen?
§ 1 Formål
Forskriften skal sikre at arbeidstakerne er
helsemessig skikket til tjeneste om bord og ikke
utgjør en fare for andre eller for sikker drift av
fartøyet.
– Det er IKKE et formål i dagens forskrift å ta vare på
sjømannens egen helse for hans egen del!
– Dette handler om ren seleksjon

Inkluderende arbeidsliv
• Vakker – og riktig - tanke
• Men det finnes ikke noe i det regelverket
sjømannslegen er satt til å forvalte om
rehabilitering, arbeidstrening etc.
• IA-tankegang er motsatt av seleksjonstankegang
• Ikke gå på akkord med sikkerheten fordi du
skal unngå sykemelding...

Fagnemndas sammensetning - §16
• 3 medlemmer
– Leder/Lege – Alf Magne Horneland
– Sjøfartsdirektoratet – Underdir.Rune Vikse
– Representanten fra fagforbund med kompetanse i
forhold til den stillingsgruppe arbeidstakeren
tilhører
• Sjøoffisersforbundet
• Maskinistforbundet
• Sjømannsforbundet.

Fagnemndas kompetanse - §17
• Fagnemnda skal
– påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
– Fagnemnda kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye
omstendigheter.
• Fagnemnda kan
– sette særlige begrensninger og vilkår for utstedelse av helseerklæring.
– Fagnemnda kan selv treffe vedtak i saken, eller sende saken tilbake til
sjømannslegen til helt eller delvis ny behandling.
• Vedtak truffet av fagnemnda kan ikke påklages videre.

KLAGE - § 18
• Det er BARE sjømannen som har rett til å klage
• Fristen for å klage er 3 måneder
• Klagen fremsettes for sjømannslegen
• Sjømannslegen kan oppheve eller endre vedtaket
• Hvis sjømannslegen ikke finner grunn til å ta klagen
til følge, sendes klagebegjæring med utfyllende
opplysninger til Sjøfartsdir.

Fravik - § 19
• Det er BARE sjømannen som er søknadsberettiget!
• Frist: 3 måneder
• Søknad om fravik fremsettes for sjømannslegen
• Sjømannslegen
– skal foreta de undersøkelser som søknaden gir grunn til
– oversende søknaden med utfyllende opplysninger til
Sjøfartsdirektoratet
• som forbereder saken for fagnemnda.
• Sjømannslege i utlandet sender søknad om fravik til
Sjøfartsdirektoratet gjennom utenriks fagstasjon.

Utsatt iverksetting - § 20
• Gjelder bare arbeidstakere som allerede er i jobb
– kan tillates å fortsette
• i samme tjeneste
• eller mindre krevende tjeneste
• inntil klagen eller søknad om fravik er avgjort,
– når
• rederi eller skipets fører gir skriftlig samtykke til sjømannslegen,
• og sjømannslegen finner at arbeidstakers helsetilstand ikke medfører fare
for andre eller for sikker drift av fartøyet.
• Perioden kan ikke skal overstige 6 måneder.
• Sjømannslegen skal underrette Sjøfartsdirektoratet om utsatt
iverksetting av vedtaket.

• Klage:
Klage eller fravik?
– Klage på saksbehandlingen
– Uenighet om praktisering av regler/skjønn
• Søknad om fravik:
– Når man, på tross av at det er riktig å nekte
helseerklæring, mener seg frisk nok til gjøre
tjeneste, og derfor av individuelle grunner vil søke
fravik.

Sak til fagnemnda:
• ALLE relevante dokumenter:
– Kopi av Udyktighetserklæring
– Kopi av Helseerklæring
– Sjømannens klage/søknad om fravik
– Sjømannslegens medisinske opplysninger
– Epikriser/erklæringer og lignende fra fastleger,
spesialister, sykehusavdelinger

Sjømannslegens utredning
• Redegjør for tilstander og deres forløp
• Stilling/funksjon om bord?
– Brovakt? Sikkerhetsfunksjon? Annet?
– Beskriv arbeidsoppgaver
• Fartøystype
• Bemanning
• Fartsområde

Sjømannslegens utredning
• Generell risikovurdering
– Epidemiologi
• Hvilken risiko er det for slike sykdomsgrupper i et
tidsperspektiv på max to år framover?

Sjømannlegens utredning
• Sjømannens individuelle medisinske tilstand
– Utredning
– Progresjon – prognose?
– Kontroller – hos hvem, hvor og hvor ofte
– Tiltak – behandling - utredning
– Funksjonsnivå
• Ordinære arbeidsoppgaver
• Nødprosedyrer
– Vurdering av sikkerhetsrisikoen ved å innvilge fravik
– Anbefale eller frarå at fravik blir gitt
– Foreslå begrensninger, dersom anbefaling blir gitt

Hvordan vurdere risiko?
• Sannsynlighet for
– risiko som følge av redusert funksjonsnivå
• vanlige arbeidsoppgaver og nødssituasjoner
– forverrelse av sykdom
– akutt anfall
– behov for behandling om bord/medevac/deviasjon
– risiko ved behandling (Marevan)
– behov for kontroller (Marevan)
– følge hvis mister medisiner/hjelpemidler
• spesielt nødssituasjoner

Bestått sikkerhetskurs?
• Gjennomført alle enkeltøvelser eller fått fritak
for noe?
• Bestått alle enkelt-tester – eller godvillig fått
en underskrift?
• ”Behøver papir på gjennomført kurs”
• Funksjonsnivå kan ikke baseres på anamnese
alene!
– Trapper – tredemølle – løping – svømming -
komparentopplysninger

Skrekkeksempel
Sjømannen har forhøyet BMI
ikke opplyst vekt, høyde, BMI
Sjømannslegen innvilger utsatt iverksettelse ”i påvente av
fagnemndas behandling”
Ingen begrunnelse for hvorfor
Ingen skriv fra rederi eller skipsfører
Ingen opplysning om stilling om bord
Ingen opplysning om fartsområde eller skipstype
Ingen utfyllende medisinske opplysninger
Ikke klage/søknad fra sjømannen
HVORFOR skal fagnemnda innvilge fravik?
HVORDAN skal fagnemnda vurdere sikkerhetsrisikoen?

600
500
400
300
200
100
0
Diagnosefordeling i Fagnemnda
2003-2009
I = Innvilgede saker
A = Avslåtte saker
I A I A I A I A I A I A I A
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

2003 2004
2005 2006 2007 2008 2009
I A I A I A I A I A I A I A
Generelt 1 1 1
1.a Avstandssyn, fargesyn, synsfelt 15 3 45 1 50 1 33 3 27 27 16 5
1.b Krav til undersøkelsesmetode
1.c Undersøkelseshyppighet
1.d U.s. fargesyn i tvilstilfelle
1.a Hørsel, arbeidstakere med brovakt 3 75 21 1 18 1 10 9 9
1.b Hørsel, arb.t. med sikkerhetsfunksjon 21 2 7 4 1 3 1
1.c U.s.meteode for B1a og B1b 4
1.d Hørsel, øvrige arbeidstakere 1 1 3
1.e Undersøkelsesmetode B1d
1.f Høreapparat
1.g U.s. hørsel i tvilstilfeller
1.1 Meniere 1
1.2 Glaukom
1.3 Katarakt
2.1 Hypertensjon 1 1 5 1 1 3 3 2 6 3
2.2 Koronarsykdom 3 1 4 4 3 2 5 3 5 5 2
2.3 Arytmier 4 1 1 1 1 4 2 1 3 1 3 1
2.4 Perifere karsykd 2 1 2 3
3.1 KOLS 7 2 1 1
3.2 Søvnapne 1 1
4.1 Epilepsi 1 3 1 1 3 5 2 4 5 3 3
4.1.2 Epilepsi anfallsfri 5 år
4.2 Paralyser med neds. funksj.evne 3 1 1 1
4.3 Deg.lidelser - fys.dysfunksjon 1 1 2 1 2 1 7 2 2 1 2
4.3.1 Deg.lidelser - kogn.dysfunksjon 1
4.4 Balanseorganene 1
4.5 Smertetilstander 1
5.1 Psykoser 2 3 2 4 3 2 1 1 2
5.2 Nevrotiske tilst. (manif./beh./dysf.) 1 1 2 1 3 1 6 6 1 7
5.2.1 Nevrotiske tilst. (velbeh./tilpasset) 1 1 2 2
5.3 Personlighetsforstyrrelse 2 1 3 1 4 2 3
5.4. Degenerative lidelser (alzh. m.m.) 1
5.5. Rusmisbr. - rusfri et år 2 3 2 2 2 1 1 3
5.5.1 Rusmisbr. - ikke akt.misbr.) 3 1 2
6.1 Bet.akt.revm. og deg.sykd 2 2 1
6.2 Kroniske smertetilst. musk.skj. 1 2 1 1
7.1 Ulcus sykdom (aktiv)
7.2 Enteritter og kolitter
7.3 Lever, gallev. buskpyttkjertel
7.4 Beh.tr. hernie
8.1 Diabetes mellitus 8 9 4 1 2 1 2 4
8.2 Sympt.giv. endokrin sykd. 1 1 1
8.3 Alvorlig adipositas BMI > 35 84 2 62 4 37 45 17 42 1 26 1
8.3.1 Adipositas BMI > 30 1 1 1 1 7 1
9.1 Red.alm.tilst. og/eller smittefare 1
10.1 Hematuri - ikke utredet
10.2 Nyrestein - symptomgivende 1 1
10.3 Obstr. med ufullst. blæretømming
10.4 Nefritt/nefrose med neds. nyref. 2
11.1 Kron. og residiv. hudsykd. 1 2 1
11.2 Alvorl. allergiske reaksjoner
12.1 Anemier - symptomgivende
12.2. Koagulasjonsforstyrrelser 1
12.3. Blodsykdommer - antikoagulantia 9 1 2 3 1 9 1 5 1 7 1 10
13.1 Ikke helbredet 3 1 3 2 1 1 3 2
13.2 Ansees helbredet 1 1
14 Pågående medikamentell beh 2 2 3 1 5 6 3
SUM INNVILGET 143 16 251 146 161 109 142 105
SUM AVSLÅTT 16 25 15 16 11 5 20

Rusmiddelmisbruk (ikke aktuell…
Rusmiddelbruk (rusfri 1 år)
Degenerative lidelser
Personligh.forstyrr.
Nevrotiske tilstander
Nevroser
Psykoer
Smertetilstander
Balanseorganene
Encephalopathier, red.kogn.
Degenerative nevr. Lidelser
Paralyser
Epilepsi, - anf - beh 5 år
Epilepsi
Søvnapne
KOLS
Perifere karsykdommer
Arytmier
Koronarsykdom
Hypertensjon
Katarakt
Glaukom
Meniere
HØRSEL
FARGESYN
SYN
Saker 2009
0 2 4 6 8 10
Pågående medikamentell behandling
Kreftsykdom som ansees som…
Kreftsykdom som ikke ansees…
Blodsykdommer
Koagulasjonsforstyrrelser
Anemier
Alvorlige allergiske reaksjoner
Hudsykdommer
Nefritt/nefrose
Obstruksjon med uffulst.…
Nyrestein
Hematuri
Infeksjonssykdom
Adipositas NMI > 30
Alvorlig adipositas BMI >35
Hypo/hyperthyreose og andre…
Diab.mell (dårlig regulert med risiko…
Diabetes mell (velreg uten…
Behandlingstrengende hernia
Sykdom i lever, galleveier og…
Entereitter og kolitter
Ulcus (aktiv)
Kroniske smertetilstander i…
Betennelsesaktige revmatiske sykd…
0 2 4 6 8 10 12

Hvem blir nektet? 01.09-11.11.09
Fargesyn 5
2.2 Coronarsykdom 2
2.3 Arytmier 1
4.1 Epilepsi 3
4.2 Paralyser 1
4.3 Degenerative nevrologiske lidelser 1
6.2 Kroniske smertetilstander i muskler og skjelett 1
8.1 Diabetes mellitus 2
10.4 Nefritt 1
13.1 Kreftsykdom som ikke er helbredet 1
14 Pågående medikamentell behandling 1

En liten kursendring i fagnemnda
• Før 1.9.2009: 99% av alle søknader
innvilget
• Etter 1.9.2009 75% av alle søknader
innvilget

Ventetid?
• Ved tilstrekkelig opplyste saker:
• Avgjørelse innen 14 dager fra fagnemnda mottar saken.
• Restanse pr 05.05.2010:
– 6 saker venter på utfyllende opplysninger
– 4 saker er klare til nemndbehandling

Et par eksempler

Sjømannslegen:
Sjømann med redusert fargesyn
• Søkeren har drevet med fiske med egen sjark siden 1996, med 1-3
manns besetning. Båten er < 15 m og fisker i en sone inntil max 35
nautiske mil. Søkeren har tatt kystskipperutdannelse/kurs, men ikke
bestått farvesynstest. Han klarer kun 2 av 15 tavler på Ishiharas test.
Forøvrig fyller han kravene for navigatører.
• Fiskeskippersertifikat klasse C: 10,67 m-15,0 m og

Øyelegen:
Sjømann med redusert fargesyn
• Han har en moderat rød/grønn deficit på Ohkuma'si isokromatiske
test, svarer riktig på Giles-Archer Aviation model lanternetest med
en liten tendens mot grønt med blå-grønne farger. Med Freeman
lanternetest samme tendens, men mer usikker her. Han har ingen
problemer med noen signalfarger. Øyelegen konkluderer med
rød/grønn-deficit av moderat grad, litt problemer med å tolke
blågrønne farger, som imidlertid ikke er typiske lanternefarger.
Klarer feilfritt en av to forskjellige lanternetester. Øyelegen vil ikke
anse det som en risiko i hans yrke dersom han får dispensasjon for å
utføre brovakttjeneste.

Fagnemnda:
Gen. risikovurdering - fargesyn
• Redusert fargesyn kan være en sikkerhetsrisiko for arbeidstakere ombord på skip, spesielt i navigasjons- og utkikksfunksjon.
• Det er mange grader av redusert fargesyn, og det er utviklet mange ulike tester for undersøkelse av fargesynet.
Det foreligger idag ikke konsensus om alle sider ved valg av fargesynstester, gjennomføring av disse, tolking av
resultatene, og hvilke krav som skal stilles til personer som skal ha navigasjons- eller utkikksfunksjon.
• Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip definerer normalt fargesyn som bestått Ishiharas test når
denne er utført etter anvisningene. Ved ikke bestått Ishiharas test vil en lanternetest som bestås kunne bekrefte
tilstrekkelig fargesyn til at man kan innvilge fravik fra kravene til fargesyn.
• Testsituasjonen på et legekontor eller i en øyeavdleing vil ikke alltid være sammenlignbar med de dårlige
siktbetingelsens som ofte kan gjelde til sjøs, forårsaket av dårlige siktforhold (regn, snø, tåke, uvær), motlys (lys fra
land, skipstrafikk og installasjoner offshore), avstand til lys som skal tolkes (fyr, lykter, lanterner) og styrken på slike
lys.
• I slike situasjoner kan selv en liten fargesvakhet medføre risiko for at lyssignal blir feiltolket. Det er derfor viktig at
lanternetester gjennomføres med ulike lysstyrker, for å illudere siktforholdene til sjøs, og dette faktum tilsier også
en relativ streng vurdering av restresultatene.
• Mange personer som ikke består screening-tester består likevel lanternetest. Motsatt finnes det også tilfeller der
personer som består scrreening-tester ikke består lanternetesten. Dette kompliserer bildet.
• Etter forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip er lanternetesten overordnet Ishiharas test, og
sjømenn som består Ishiharas test kommer vanligvis ikke til lanternetest.
• Når sjømannen ikke består Ishiharas test, har han etter forskriften ikke normalt fargesyn. Dersom lanternetesten
deretter bestås, kan det innvilges fravik. Men lanternetestene er å oppfatte som kritiske tester, og fravik vil
normalt ikke kunne innvilges dersom lanternetesten ikke bestås uten anmerkninger.

Fagnemnda:
Individuell vurdering - fargesyn
• Fagnemnda viser til de betraktninger som er gjort
under den generelle sikkerhetsvurderingen.
Utgangspunktet er at han klarer kun 2 av 15
plansjer på Ishiharas fargesynstest, hvilket tilsier
et klart redusert fargesyn. Fra øyelegens
vurdering framgår det at han ikke klarer hverken
Giles-Archer eller Freeman lanternetest uten
anmerkninger. For den første anføres at det er en
liten tendens mot grønt med blå-grønne farger,
og for den siste anføres at han er "mer usikker".
Fagnemnda finner derfor at han ikke har et
tilstrekkelig fargesyn til at fravik kan innvilges.

FOR 2003-05-09 nr 687
Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på
norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger
§ 4-3, trettende ledd:
Fritidsbåtskippersertifikat med gyldighet til å være fører av fritidsbåt hvis største lengde er 15 meter
eller mer tilkommer den som har fylt 18 år og har:
• a)erklæring på tilfredsstillende syn, fargesans og hørsel fra allmennpraktiserende lege hvor:
1. krav til synsevnen skal være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidig. Dersom optisk
korreksjon er nødvendig for å oppnå denne synsstyrke, plikter vedkommende å bruke slik korreksjon
under virksomhet som skipsfører. Dersom synsstyrken på ett øye er mindre enn 0,05 må synsstyrken
på det andre øyet være minst 0,6, eventuelt med optisk korreksjon. Synsfeltet må være normalt på
minst ett øye; og
2. krav til normalt fargesyn undersøkt med Ishivaras tavler eller likeverdig test; og
3. krav til hørsel der det ikke skal foreligge større hørseltap enn 40 dB ved frekvensene 500-2000 Hz og
60 dB ved 3000-4000 Hz. Normal hørsel ved bruk av høreapparat kan aksepteres.
4. Ved sykdom eller annen helsesvikt kan utstedelse av fritidsbåtskippersertifikat nektes etter en konkret
vurdering i det enkelte tilfelle dersom helsetilstanden medfører en økt risiko for egen eller andres
sikkerhet.
§ 4-2, syvende ledd:
• Fiskeskippersertifikat klasse C tilkommer den som har:
• a)fylt 18 år; og b)erklæring på tilfredsstillende syn, fargesans og hørsel i henhold til kravene i § 4-2
trettende ledd; og …

Sjømannslegens vurdering:
Paranoid psykose
• NN er kjent på legekontoret fra 1991, og har stort sett hele tiden
fram til nå fornyet sine helseattester ved dette kontoret. Det har
ikke tidligere vært helsemessige problemer av betydning. Han har
arbeid i vel 20 år for samme rederi, og er nå overstyrmann på
kjemikalietanker som går world-wide.
• Sommeren 2009 utviklet han relativt akutt en tilstand med
paranoide vrangforestillinger i forbindelse med søvnproblemer. Han
ble sykeavmønstret og sendt hjem, hvor han raskt fikk kyndig
psykiatrisk behandling og kontroll over symptomene.
• Ved undersøkelse hos sjømannslegen den 13. januar 2010 gav
sjømannen et helt adekvat psykisk inntrykk, uten depresjon eller
psykotisk tankeinnhold. Sjømannslegen anbefaler på basis av sin
samtale med NN og ut fra vedlagt dokumentasjon at søknaden
innvilges.

Spesialistopplysninger:
Paranoid psykose
• Helse Førde, NN psykiatrisenter / Overlege XX har 25.01.2010 gitt følgende opplysninger:
• Psykiateren opplyser at det er mulig at sjømannen hadde en lett grad av vrangforestillinger i 1982 i
forbindelse med høyt stress. Dette gikk over av seg selv. Han har ellers vært psykisk frisk, og har
ikke tidligere hatt kontakt med behandlingsapparatet.
• I forbindelse med søvnmangel mai/juni 2009 utviklet han akutt paranoide vrangforestillinger og
hadde tanker om at en annen skipsoffiser sto bak et komplott rettet mot ham. Han var da til sjøs
mellom Brasil og Europa. På grunn av de paranoide vrangforestillingene ble han satt i land i Las
Palmas på Kanariøyene og fløy hjem til Norge.
• Han ble undersøkt av psykiateren første gang 20.07.2009. Det ble konstatert vrangforestillinger av
vesentlig paranoid natur, som han hadde en viss innsikt i. Han var klar over at han var syk. Han tok
imot og gjennomførte all behandling som avtalt. Han ble behandlet med Olanzapin, seinere Fontex
på grunn av en moderat depressiv episode i november 2009. Den 15.01.2010 ble behandlingen
avsluttet. Han skal bruke Zyprexa 7,5 mg (antipsykotisk medisin) fram til juni/juli 2020 og deretter
Xyprexa 5 mg som tilbakefallsprofylakse ut 2010, hvoretter medisinering er planlagt seponert.
Fontex-behandlingen (antidepressiv medisin) skal kontinueres ut juni 2010. Han har fått resept på
Imovane 7,5 mg (sovemedisin - gruppe B-preparat) som han skal bruke dersom han mister søvnen.
• Psykiaterenoppfatter dette som en akutt paranoid psykose med en påfølgende depresjon. Den
paranoide psykosen ble utløst av stress og søvnløshet. Psykiateren tror at NN har god prognose, og
tilrår at han igjen får lov til å reise til sjøs som styrmann.

Uttalelse fra rederiet:
Paranoid psykose
• YY rederi har avgitt uttalelse datert
14.01.2010, hvorfra resymeres:
• Rederiet opplyser at han vurderes som en
ressurs for YY. Han har utført arbeidet sitt
utmerket og er godt likt blant sine kollegaer.
Rederiet er klar over behandlingen han nå har
gått gjennom, og ønsker ham velkommen
tilbake til rederiet når han er ferdigbehandlet.

Fagnemnda:
Generell risikovurdering – paranoid psykose
• Paranoid psykose er en absolutt kontraindikasjon for all tjeneste ombord, også om
sykdommen tilsynelatende er i full remisjon eller behandles med medikamenter. Dette
henger sammen med at det er betydelig større risiko for nye hendelser hos en person
som har hatt en slik hendelse, selv om man blir medisinert.
• Forløpet av paranoide psykoser kan være av vekslende intensitet, men sykdommen må
regnes som kronisk. Ulike typer fysiske og psykiske belastninger samt endringer i
døgnrytme og daglige rutiner kan føre til tilbakefall.
• Det finnes få studier av prognosen ved paranoid psykose (Birkeland SF. Paranoia. Ugeskr
Læger 2007; 169: 3566-70).
• Et norsk materiale viste at av 26 pasienter med paranoia, hadde 13 uendret paranoia
etter 14 år, mens åtte hadde fått schizofreni (Retterstol N, Opgjordsmoen S. Differences
in diagnosis and long-term course and outcome between monosymptomatic and other
delusional disorders. Psychopathology 1994; 27: 240-6).
• En annen studie fant at seks pasienter med paranoia hadde uendret funksjonsevne åtte
år senere (Jørgensen P. Forløbet af vrangforestillinger [disp]. Århus: Aarhus Universitet,
Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, 1999).
• Det skal derfor svært mye til for at fravik kan innvilges i slike tilfeller.

Individuell risikovurdering:
Paranoid psykose
• Det foreligger ikke noen individuell
risikovurdering i forhold til stilling,
arbeidsoppgaver, fartøystype, fartsområde fra
sjømannslegen eller psykiateren.
• Denne hendelsen har avslørt en sårbarhet ved
overbelastning eller søvnmangel.
• Det er ikke nærmere kartlagt om han er sårbar
for andre typer påkjenninger.

Fagnemnda:
Vurdering – paranoid psykose
• Samtalebehandlingen og kontakt med psykiatritjenesten er
avsluttet 15.01.2010.
• Medikamentell behandling er ikke avsluttet. Det skal fortsatt skje en
viss avtrapning av Zyprexa ut 2010, og Fontex planlegges seponert i
juli måned 2010. Han forutsettes å fortsette med Imovane ved
behov i tilfelle han skulle få søvnvansker. Dette kan virke
forebyggende på utløsning av et eventuelt nytt psykotisk tilfelle.
• Det gjenstår imidlertid å se hva som skjer når Zyprexa trappes ned,
når Fontex seponeres, og når Zyprexa omsider seponeres.
• Observasjonstiden er svært kort, slik at det hefter stor usikkerhet
ved den prognostiske vurderingen fra psykiateren.
• Fagnemnda finner at det i denne situasjonen vil være alt for
risikabelt å sette ham til tjeneste ombord, og finner ikke å kunne
innvilge søknaden.