1991:2 - Universitetet i Bergen

JFS EDB-SENTER 

--- MANISTISK FORSKNING 

CWPVTWW;m 

ms

Vi beklager! Ikke Ann A forsd ar vi tror noen mister naites0vnen fordi 

Humonisliske Data nok en gang kommer i gammelt format. Men likevel. 

Vi har arkidet en tid med A legge om til en annen og ForhApentlig 

mer tiltglende form. men delte arbeidet er forelapig lagt p4 is. Grunnen 

er at det skjer enda st~m omlegginger i selve Senteret akkurat n4, og 

disse omleggingene vil nok ogs% berbre HD. 

Senteret vil fra 1. januar neste Ar bli owerfgrt til Universiteiet i 

Bergen, som en avdeling under Srifielsen Uniwrsitcisforskning Bergen 

(UNWOB). Grunnen er at RAdet For humanisiisk forskning ikke lenger 

ser seg i stand til A finansiere tjenesten fullt ut. I følge den avtalen 

som en inngatt mellom UiB og NAVF, vil RHF i en ti-4rs periode 

finansiere de nasjonale delene av Senterets virksomhet - samarbeidsnetiverk. 

informasjonsarbeid. kurs. forskerutdanning, konsulentjenester 

og programutvikling. I tillegg vil UiB "tilfare ressurser og oppd~ag" 

tilsvarende et visst antafl Arsverk. Akkurat hva denne delen av virksomheten 

vil kst4 av, er enn8 ikke avkIari. Sentcret vil ogsA skifte 

navn, til Humanistisk Datasenter, som forkortes til, ja nettopp - HD. 

Senteret vil ogsa fA et nytt faglig rad med fem medlemmer, der RHF 

og HF-fakultetet, UiB vil ha to representanier hver, og en representant 

blir oppnevnt av Universitetsdirektøren. Dette ridet vil forhapentlig tre 

i funksjon i lapei av oktober/november, slik at vi kan begynne 3 legge 

planer for Senterets virksomhet fremover. I neste nummer av HD haper 

vi A kunne presentere det omorganiserte Senterets masetning og faglige 

oppgaver. 

I denne situasjonen har vi valgt A videreftare det "gamle" Humanistiske 

Dura, slik at vi eventuelt legger om til et nyil blad fra Arsskiftet. Vi 

er lei for ikke A holde det vi lovet, men p4 den annen side er vi svært 

glad for at Senterets nasjonale virksomhel vil bli videreført. Slik ri ser 

det, vil det i tiden som kommer, bli srme behov enn noen gang for 

et kompetent fagorgan som innen et vidt forgrent informasjons- og 

samarbeidsnett ogsA kan ha nasjonale koordinerende funksjoner. 

I dette nummer av Humanisli~ke Dara er del viet mye plass til tre 

store samarbeidsprosjekt. to norske. innen museumsfag og musikk. og 

et nordisk om ei etekuonisk nettverk. Her er ogsd mye om tekst og 

tekstanalyse, deriblant tre rapporter om ny programvare og en oversiktsartikkel 

av en av nestorene i humanistisk edb - Susan Hockey, 

Oxford Text Archive. 

God lesning!

HUMANISTISKE DATA 

utgis nw NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Harald Htlifagresgt. 31. 

Boks 53 - Universitetet, N-51123 Bergen. Tlf: + 47 (015 212954/55/56. Fax: + 

47 (0)5 322656. E-post: FAFKN@NOBERGEN.E ARN 

RcdnkcJoncrid: Jostein H. Hauge, Knut Hofland Ame tindebjcrg. Kje11 Morland 

(red.), Espen C. Ore, gystcui Rcigem. 

Abonncmcnt: Abonnementspriser for 1991 er h 70,- Tor enkeltpersoner, kr 140.- 

for institusjoncr/firmaer (3 nr. pr- Ar). Gratis for abonnenter urenfor Norden. 

OM DETTE NUMMER 

-- p 

Mcdnrbcfderc ba Senteret: Signe M de Sonne, Eli Schilbrcd og Pcr Vcstb~stad. 

RedaksJonen ncslettct 23. september. 

Forsldcbfldc: Utsnitt nv heskc i San Pierno-kirken i 'Itscnnia. Itniin: Engden 

som stiger opp mot RimmcIcn i f~lge med Kristus er malt av cn ukjent kunsmcr 

en gnng mcllom 1125 og 1150. Dette bildct er skannct inn fra dias og girt en 

mosnikkeffekt vcd Edb-senteret, Universitetet i Bergen. Lec om kunsttiistoriske 

stilstudier ved hjelp av cdb. og om kaniernnscn "Dct digitole bildc" i dette 

nurnrncr nv ND. 

Satc. Xerox Ventura Publisher. 

Trykk: Bergen Trykk ns. 

NAVFs EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING 

ble opprettet av Norges alhcnnviimskapcligc forshingsrfid i 1972. Sentc~ct 

skal arbeide pil nasjonal back for bruk au edb i de humanistiske fagcnc. 

Scntrale oppgaver er edb-tjenester (veiledning og betalte oppdrag) og programog 

metodeutvikling. Senierct holder kurs. scrninar eg konferanser om bruk nv edb 

i humanisriske hg. Inforrnnsjonstjcncstenc omfnttcr ogsh en rnpportscrie, hrsmelding 

og ~Iektronisk infomnsjonsformidling. 

Scntcrct er sekrctnrint og operativt edb-argnn for Internationnl Computer 

Archivc oEMadcrn English (ICAME) ag utgir tidsskriftetICAME Journal. Scntcrct 

drivcr ogsil cn inrormasjonstjeneste for humanisriske forskningsprosjcktcr og cn 

offentlig tilgjcngclig forskningsdatabasc. 

INFORMA TION ON HUMANISTISKE DATA 

Humanistiske Data is published 3 times a ycnr by thc Norwcgian Computhg 

Ccntre fos the Hunimities. Editor: Kjell Morland. The journal is frec of chwgc 

io subscribcrs outside Norway. Denmark. and Sweden, We print chott consributions 

of all kinds. and welcome lengthy articlcs for considmairon.

c INNHOLD 

ARTIKLER 

Information Technology and the Humanities: The user's perspective . 

Susan Hockey ................................................ 5 

NANSEN.prosjektet . Konservering av og edb-tilgang 

til Fridtjof Nansens bildearkiv . Svanhild Aabg .................. 15 

Komiteinnstilling om et kompetansesenter for museer i Norge ....... 24 

Multimedier pa museer. biblioteker og arkiver . 

Peter Olaf Looms ........................................... 32 

Et humanistisk netværk . Jbrgen Burchardt ....................... 46 

Komiteinnstilling om et norsk musikkteknologisk senter ........... 51 

Fonetisk uanskripsjon i HyperCard . Signe Marie Sanne ............ 61 

Et konkordans-program som hjelpemiddel i litteraturforskning 

. 

og litteraturundervisning Kjell Morland ....................... 70 

Living with the Guidelines . The first TE1 European 

Workshop Oxford University Computing Service 

1-2 July 1991 . DonaldA . Spaeth .............................. 81 

COLLATE . A new Program for Interactive Collation of 

. 

large Manuscript Traditions Peter M.W. Robinson .............. 86 

RUTH . A Concordance-based Text Encoding 

Program . Øystein Reigem .................................... 89 

Fra stil til algoritme . Noen refleksjoner omkring et 

forskningsprosjekt . Britt Kroepelien .......................... 100 

RAPPORTER 

INSAM . B~karorganisasjon kring informasjonssystem i svenske 

museum . Per Vestbbstad .................................... 116 

Nasjonalt seminar om tekstkoding Øystein Reigem ............... 120 

. 

Brukarmøte om datateknologi i musea Gran 18-19.9. 1991 ........ 123 

Moltimedieseminar ved universitetene ........................... 125 

Presentasjon av multimedialab'en ved USIT . Ingvil Hovig ......... 128 

.

ANMELDELSER 

Konferanser ................................................. 133 

Kon fesansekalender ........................................... 144 

Konferanserapport ............................................ 150 

BokanmeldeIser. ............................................. 153 

American Heritage Electronic Dictionary and Language 

Master . Louis Janus ........................................ 164 

NyttnummeravOLUFE:S:91 .................................. 172 

Publikasjoner knyttet til IT-arbeid i museer 

og samlinger ....................... . .................... 175 

Fra postkassen ............................................... 177 

SUMMARIES E 82

INFORMATION TECHNOLOGY 

AND THE HUMANITIES: THE 

USER'S BERSPECTZVE 

Susan Hockey 

1, THE NATURE OF HUMANITIES RESEARCH 

Humanities reseatch is mostty concemed with intcrpretations of source 

material and challengiag those fnretpretations. The source material may 

be primary sourcos e.g. literature (prose, poerry or drama), warks of 

art such as paintings, scuIptures, museum artefacts or musical works, 

and historical documenis such as charters, correspondence, poIilical 

papers, inscnptions, coins, papyri. It may be secondary sources such 

as publishad intcrprctations and analyses, or bibliographies and reference 

toals. Output from the sescarch process is in Lhc form of articles and 

monographc. which themselves form input to further research ar teaching. 

Thc vaditional humanities scholar works done. His or her research 

proceeds faster in rhc vacation whcn therc is no teaching. Rojects can 

take as Iong as 20 years and funds are normaIly only needed for travel 

to visil libraries and museums. Therc is not rnuch use fot equipment. 

since much of the work relies on intuition rather than scientific cxpc- 

rimentation. It can be argued that this method of working has not 

changed much for centuries, but the inlroduction of informalion tech- 

nology to scholarship in the humanities is beginning ro change modes 

of working but is not withaut problcms. 

2. THE INTRODUCTION OF INFORMATION TECHNOLOGY 

The earliest computer applications in the humanities were built on 

software for databases and for text retrieval, which were used for 

various typcs oh arralysis of source material. Thecc applications date 

back to the late 1950's and. although there were substanrial irnprovcrnents 

in working conditions, he basic applications remained the same ror 

HUMANJSIISKE DATA 2:91 5

two decades. It was not until the mival of wordpmcessing in the early 

1980's that computing became rnilch mote widespread. Wordprocessing 

is a good way of getting peoplc interested in computing, but it is not 

specific to the humanities and it is not appropriate to discuss it much 

further here. 

A similar point can also be made about electronic rnaif. It facilitates 

the reservch process in that it enables rapid correspondence, or the 

circulation of information to groups of pcopIe, as well as collaborative 

writing. Bulletin boards and electronic discussion groups have flourishcd 

recently ad it Is not diificult to spend al1 day reading thern. The buIletin 

board approach where the user has to Iog on to it ta look for infomation 

is better for information which wiEl nor change for some time. but not 

so good for quick quesrions and answers. It requires the information 

to be well-organized, as well as an casy way of getting printoul or 

maiiing information to recipient, and frequent updating. The discussion 

groups approach such as BITNET 'lists'. ar digesrs such as HUMANIST, 

ANSAX-L, IOUDAIOS, PHILOS-L etc, which use electronic mai1 LO 

distribute to al1 rnembers of Uie group, are bctter for quick questions, 

the rapid dissemination of information, and discussion of itcms. 

Wordprocessing and electronic mil, the information technology ap- 

plicarians sharcd by all disclplines. facilitate things which are mcillary 

to scholarship. Here I wanl to concentsale on the use of informaiion 

technology as a tml in the humanities both for recearch and, ta a 

lesser extent. in teaching. This irnposes an intellectual rigour, which 

can be alien to the humanities scholar's way of working. However ir 

forces thc schofar to think out more clearly the objectivcs of the 

research and how to achievc hose objec~ives. It aIso forcos the scholar 

to make decisions which in more traditional ways of warking would 

be put off to much nearer the end of the project. If they are the right 

decisions, the project will proceed reasonably wcll. If thcy are ~he 

wmng ones, it can take a long drne to put them right. 

3. TEXT-BASED APPLICATIONS 

In the area of text-based subjects, miditionai applications were based 

on concordances and text retrievai. In this case the basic source material 

is the text itself and fewer decisions arc requircd on what to put into 

the computer. Decisions may need to be made on choosing an cdition, 

sampling the text and encoding the text, but the basic rnatcrial is fairly 

clear at the start. The method of storing the text initially is also fairly 

clcar. It musL be input as a sequential text file. 

Concordances and text relrieval applieations can be used to advantage 

for stylistic analyscs, critical edi tions, and lexical studies. but they look

at text only at the Etvel of the graphic word and satisfy the needs of 

researchers in only a very simple way. There is a need for more 

sophistieated software to incorporate Iemmatization @utting words under 

their dfctionary hcadings), pusing, and sernantic analysis in order to 

provide the kind of text retrieval which users need. 

Currenr research in compuhtional linguistics is concentrating on these 

problerns and systems are being developed which use a morphoIogica1 

analyser, a parser and a machine-readable dictionary as mls in the 

retrieval process. Thesc dictionaries or Icxical databases are often derived 

starting from a prioted dictionary which is then resrnictured to reflect 

the sernantic relationships bctween words, hyponyms, synonyms etc. 

Printed diclionarics tend ta concenuate on unusual usage of words. The 

Iexical database is often augrnented wilh information about the more 

comrnon usagcs by further information derived from language corpora. 

Most work in this area is concenuating on the requisemenls of the 

so-called "anguage industries' applications of modcrn prose text, e-g. 

language understanding systems, intelligent wordprocessors, language 

teaching systems. Literaq and oiher schaIarly texts arc more difficult 

to handle because of historical language, unusual usage, variant spellings, 

meraphors and possibly dcIiberate ambiguity, but experiments are already 

being conducted to tackle them in this way. 

4. DATABASE A PPLICATIONS 

TradiSional applications in histary, archacology, art history and related 

subjecls have been in databases and statistical analyser,. In many of 

these applications it is less clear what the source material is and how 

to identify and organize it within the computer. The development of 

compuling in hese subjects was harnpered by the inadequacy of early 

database software which began with the 'flat file' model of one table 

or rnatnx, which was necessary because of tape-only sequential sterage. 

Many historians and archacologisl fell that the computer was not for 

them as lhey were nor able to model their data elfectively within the 

one tablc stnicture. Methods of handling missing information werc also 

difficult as was Lhe ned for much variable Iengfh data which had to 

be fitted into data models which allowed only fixed lengih fields. 

The intraduction of stnictured dalabases on the nelwork, hierarchic, 

or relatienal modcls folIowing the increased usage OF disk-based sierage, 

permitted more flexibIe modelling of the data, but requircd the scholar 

lo spend some considetable time working nut an entity made1 for data, 

often using rems and concepts wiih which he or she wac not fmiIiar. 

Most sttuctured dalabase software. e-g. DBASE, INFORMIX. TNGRES, 

ORACLE is naw based on the relation model, in which it is not 

HUMANISTISKE DATA M 1 7

gattieularly easy to rnodel humanides infomation. Time most be spent 

on designing the database so hat the links betweert the tablcs are built 

ap efficientiy and effectively. It is really necessary to know the rela- 

tionships between the elements in the dam in order ta design Lhe 

daiabase effectively. bul most humanities data is pur into a computer 

in order to determine these rclntionships. Fuhemore, most standard 

database software is not designed for handling large amounts of variable 

length material, or for alphabetical sorting of texls in a variety of 

languages, or for dealing with non-siandard dales, or for currency which 

is not decimd in form, or for different spelIings of the same narne. 

All these types of material are found in rhe humanides and need to 

be catered for. 

It is dso true thnt, particuIarly in a smaller project such as hat done 

for a PhD, the design of a stnictured database can take up ioo much 

time and not enough time is then lefi to do a thorough analysis and 

interpretation of the results. Designing the database Forces the reseatcher 

to look more closely at the source material and is really the essence 

of the research. However it is not a publication or a ihesis, and time 

spent on this does not caunt for nny crcdit. 

5. PACKAEED PRODUCTS 

Most humanities scholars begin appIy ing computers te rtieir research 

by using siandard packaged sofiware. This provides resulis very quickly 

once the data has been loadcd, bul I would question whether they are 

always the answers to Lhe right questions. Often the data has been 

made to fit the sof~ware raher than ~he approach of the software fitting 

Ihe data. Browsing s text data file can offin give the scholar ideas for 

more specific questionc, but hc or she may then find [hat it is not 

possibIe to formulute the exact quesrion wilhin the constraints of the 

sofrware. Thost: programs which do allow a natural language interface 

to the tetneval procccs usually spend more time analysing the request 

[han doing the search. 

Packaged eIectronic publications which nre now on the rnarket consist 

eiher of the data only, or Ihe data with software. In the case where 

the data only is provided, e.g. the Thesaurus Linguae Graecae, the user 

has to write his or her own programs. This gives complete flexibility, 

but is of course harder far the beginncr. When data is packaged wirh 

the software, as is more normal, it is easier ro use for the beginncr, 

but it pre-supposes all the qucstions which the user might want to ask 

and can thus soon becarne inflexibIe. I would argue that many of the 

pnckaged producm on the rnarket do not really satisfy the academic 

needs 01 schoIars in the humanisies and that there is a real need for 

8 HUMANISIISKE DATA 29 1

considerably more scholarIy input to the design of many packaged 

products. 

6. HYPERTEXT 

We have seen hat traditional computing techniques such as text retrieval 

and databases can pose problems in rnadeEling and analysing humanities 

data in the way which schoIars want. What about the newer rechniques, 

and in particular hypertext and multimedia about which much has been 

said and written recently. The linking of isolatcd but related dam into 

an associativc wcb of information could havc considerabIe potential for 

modeIling humanities data, but is it just 'hypc'? Its popularity in the 

humanities is possibly due to the fact Lhat it seerns to aIlow rhe storage 

and manipulation of data wilhout the absorute sigour imposed by database 

packages. It enablcs bolh primary and secondary material to bc presentcd 

rogether and accompanied by irnages and sound and is hus seen to 

providc a bettes way of modelling humanities information. 

However. in many ways more care needs to be taken in designing 

a hypertext system, sirnply because i~ is so flexibIe. Hypestext is aften 

used synanyrnously with Hypercard on the Macintosh camputer, which 

is the mos1 widely used hypertext program sirnply because it comes 

with the Macintosh and mns on a basic configuralion. I have read or 

head many papers on the topic of using Nypercard in the humanities, 

but in onIy few of thcrn have I heard any delailcd realistie assessment 

of its capabilities. It seems t~ me Lhnt it is good fos chowing Lhings, 

but not for manipulating hein. Many lypes of work in the humanities 

need manipulation, such as seaching or sorting. It is Pimited In the 

data models which ir can handle easily and can thus give a false 

irnpression of the capabililies of hypertext for modelling data. Neithcr 

does it easily record the user's navigation path - wirh the recult [hat 

the user 'gcts lost in hyperspace'. However, as the Perseus project 

based on Harvard shows, Hypercaril can bc used wiih gmt success 

when a well designed system is built on tap of it. 

At the other end of the spectnim, Intemedia provides a vast rmge 

of hyportcxt facilities - and consequentIy necdc a very powerful machine 

to run. In Britain a numbcr of humanities hypertexts have been set up 

using Guide, which was originally developed at the University of Kent. 

Guide runs on PCs and Macintoshes and seerns to provide an effec~ive 

intermediate solution. Southampton Universily has been conducting a 

very interesting experimcnl in the usc of multimedia in history using 

software devclopcd in the computer science department. Thcir most 

rccent presenurion on the Mounzbatten papers includes sound as weEl 

as pho~ographs and, of course, tcx~ 

HUMANISTTSKE DATA 291 9

At Oxford we are planning to conduct a detliiled evaluation of the 

use of hypenext and multimedia for research and teaching in the 

humanities, concentrating on the users' perspeclive. We wi11 100k at 

issues such as: 

1. Whar happens when the user (researcher or student) reachec the 

end of the links, that is he or she navigates ai1 the material which 

is provided, ahen wants to find out more? How readily do they 

then movc to more traditional meihods of enquiry, ide. ptinted 

books and journaIs7 

2. A hypertext system often contains one person's interpretation of a 

Iiterary text. or other data. Other interprehtions may be different. 

Can a hypertext intetpretation be easily compared with one or more 

published in more mditional foms? Or does the medium influence 

the users' PccepDnce of the inierpreurion? 

3. Hypertext really onIy provides a one-way flow of information. It 

can be argued hat books do this too, but because of the availability 

of so much interacrive software - even simple drill and practice 

programs - Lhere is sorne expectation that the computer should 

aIways provide interaction. In a hypertext system, how easiIy can 

the user interact and add his or her own interpretation to the data? 

As a one-way fiow of information it is mote dynamic than a book, 

but does it really provide what people have come lo expect from 

a computer? 

4. Screen design is really crucial for hypertext systems which mix 

text and graphics. The standard Macintosh has a small screen; It 

provides o lot of easy to use fecilities for changing fonts etc. 

which can tempt the beginner inta what has bccome known as 

'fonritisy, using toe many fonts to design somethimg which is too 

difficult to read or fellow rhrough. Largcr syncms like Intermedia 

allow many windows supcrirnposed on each other and agun fie 

screen can very rapidly bacome cluttered and diificult to interpret 

without careful design. What are the ideal characteriskics of screcn 

design, bearing in mind the type af rnatcrial which is bcing 

presented? 

5. Most importantly, what arc zhc capabilisies of hypertext sysrems 

for modeIling the complexities of humanitles data? On ihe face of 

i4 hypertext docs secm to provide a way forward for modelling 

humanities data, since it does not impose such rigid structurc on 

the dala. It makes the software fit the data and cmtcs an interactivc 

environment for exploration of Lhe dala. But can it really provide 

all the navigation path which scholars need withaut confusing 

them at Lhc same time? 

HUMANISIISKE DATA 291

At present we are loaking at twe aseas in literary research as examples 

of hypertext. In literary criticisrn, traditional scholms have become 

increasingly critical of quantitative studies, based on concordances. Thcy 

argue hat there is little enpirical basis for these studies and thar they 

can ofien Iead to attempts to solve 'non-problems" or at least they 

cannot be related te traditional criticisrn. A project at Oxford is modelling 

the Victorian multiplat aovel as e hyperkxh using Dickens' Little Dorril 

as an example, the theory king tfrat the narrative produres of the 

Victorian novelist are very sirnilar to the suuctures of a hypertext. 

Studying the novel as a hypertext advances the thcoretic understanding 

of how multi-sequential narrntive works and hcIps to unravel the 

proliferating strands of hhe novel. 

A second area which we are looking at, is the hypertext clectronic 

critical edition. Traditional cri tical editions provide only one version 

oi ihe text with foomotes and cornrnenmry. An electronic edirioa as a 

hypertext can provide rnirltiplc versions of the text, image representation 

of rnanuscripts, comrnenmy etc., plus retricval and browsing 1001s to 

nid the study of the text. 

These projecis are experimenhl at present. It will be interesting to 

see how far they can go tawards achieving their objectives in a way 

which satisfies the academic requirements of the discipline. 

7. COLUBORATIVE PROJECTS 

The introduction of information technology has affected the humanities 

research in mothet way. It has made possible much largcr and co1- 

laborative projecrs. These need activities which can be new to the 

individual humanities scholar: management and organization. writing 

grant proposals, handling the budgct. applications for more money once 

the project has started. sharing work belween a number of people, 

writing reports, kecping up publicity whilst developing the projecr. I 

have hcard some of hese management activities described as not bcing 

'scholarship', the irnplicatian being that they are inferior to rcsearch. 

There docs seem to be a lear [hat embarking an a large project will 

mean no more "research'. 

Coilabomtion can be at more han one ieve1: between several people 

in one arganization or between several organizations and the more 

pcople rherc are involved in a projecl, the greater the ned For solid 

ground niles on which it will operate. 

One major area of collaboratian in the humanilies Is the consttuction 

of very large databases. Here standardization of the data is very important 

for use in the current project. and so that data is re-usable for other 

futurc requirements, some of which may not yet be determined, and 

HuMANICTISKE DATA 291 11

also for mcrging wish data produced elscwhere as pari of another 

project. The definition of data standards can dse benefit the smallcr 

individual project as time will not have LO be spent on bis. 

8. THE TEXT ENCODING INITIATIVE AND SGML 

One major international collabotative project with which I am involved 

is the Text Encoding Initiative o, sponcored by ae Association for 

Computers and the Humanilies (ACH), the Association for Computationd 

Linguistics (ACL) and the Association for Literary and Linguistic 

Cornputing (ALLC). which has funding from the National Endowmcnt 

for the Humanities, the Comrnission of Lhe European Comrnunities and 

the MeiIon Foundation. This project is addrescing the quesrion of 

shndardization of data fornam and in partieular is preparing guidelines 

for the preparation and interchange of texIs in machine-readabIc form. 

both for scholarly texts in the humanities and fos the so-caIled 'language 

industries~pplications. 

The project began with a planning conference in November 1987 at 

which all present agrced hat the existing sizuation af many different 

encoding schcmcs in use was chaos and hai there was a need fot one 

multi-purpose and extensible scheme which can be appIied ta all texrs. 

The TE1 now has groups of people working in different areas to Iook 

at characteristics of tex& in hose areas. For examp1e rhe text representatian 

group is Iooking at physical characteristicc of text, character 

sets (the TE1 provides a rncchanisrn fot uscr-defincd sek], the logical 

stnicture of texts, cri tical apparatus, hypertext. and languagc corpora. 

The text analysis and inkrpretation group is looking at morphology, 

syntax, phonology and othcs form3 of linguistic analysfs (with a mechanism 

to incert different anaIyscs which are not dependent on any 

linguistic theory), as well as literary analysis and the interpretation of 

historical documcnts. A further group on text documentation is working 

on meihods Tor documentation of machine-readable data files, to include 

not only the bibliographic infomalion for the source material bur also 

what is encoded in the file. 

The Text Encoding Initiative is using the Standard Generalized Markup 

Language (SGML), which is itsdf an international standard, whkh 

provides a synlacric frlirnewark for markup codes (tags) within a 

machine-readabtc text. SGML is bnscd on the principle of 'descriptive' 

iather han 'prescriptive' markup, so that the text is encoded in such 

a way that it can be reuscd for many purposes. SGML encodes the 

logical stnrcture of the text and each appIication program uses the tags 

for a spcciiic purpose. 

12 RUMANJSSISKE DATA 291

The TE1 has now cornpleted three years of i& projected four-year 

developrnent work. The first draft version of the TEI guidelines was 

made avaiIab1e in summer 1990 and the final version will be available 

in summer 1992. There is still some way to ga for the provision of 

adequatc software for handling SGML-encodcd text on the rnachines 

which humanities scholars normall y uce (PCs and Macintoshes), bul the 

acceptance of the TET'S guidelines by the academic community will be 

largely duc to the fact that SGML cornes nearer than my other encoding 

scheme to solving Lhe intelfcctual probIcrns posed by cornplex schcilarIy 

texts. Since it provides a means of describing the text, SGIVn, also 

aIlowc the scholar 10 delet unril later the definition or rclationships 

bctwecn eIements in the data and also the selection of my particular 

application program An SGML encoded text can bc converted lo n 

hypertext, or a daubase or any othes format, bul it is much less easy 

to move from another format. to SGML. 

9. COPYRIGHT ISSUES AND MACHINE-READABLE DATA 

Most schelars cmbarking on a computer-based project in literature will 

come up against copyrighl issues concerning machine-readable texts, 

parBcuIarly now that pubIishers are entering the market w ilh electronic 

texts. Up til1 naw the distribution of eIecwonic texLs has operaled in 

a rathcr 'ad hoc' anarchic fashion. Various organizarions Iike the Oxford 

Text Archive have set up repositories of machine-readable texts, the 

aim being to try to ensure that Lhe labour of preparing a rnachine-teadable 

text is not duplicated. The copyright status of many tcxtc in machinereadable 

form is unclear. Publishers aeed to prolec~ [tieir inlerests, yet 

many scholars feel that software and dala on diskette is expensive to 

buy, but very cheap and easy to copy. The problem is compounded by 

the fact that the law is dirfereni in different countrfcs, ycl it is so 

=sy ro transfer tcxts all ovcr the world via networks. 

Therc is als0 a marked reluctrince on the part of scholars to ask ror 

copyright pcrmission to enker a tcxt, either because they believe they 

will not get pennission, or because thcy do not want to gel involved 

in legal issues, or because Ihey have heatd from another source that 

permission may not bi: gran~cd. The resuIr of this is oficn le cnicr an 

cdition which is out af copyright and which øay not have scholarly 

authority, thus giving rise to inferior work. I believe that tcxi analysis 

cornputing has now rcacbcd the suge where it must establish proper 

guidcIincs on hew lo handle clcctronic texls including caialoguing and 

copyrighi issues. 

HUMANISTISKE DATA 291 13

1 O. ACADEMIC ACCEPTABILITY 

The use of technology also has implications for career prospects. But 

how does one rneasure electronic pub1icarions against Kaditional ones? 

Is the cornpilation of a database a publication? I think it is fair to say 

even now hat cornputing is marginai in the humanities. I would like 

to see it become much more central and that mcans that it mus1 be 

acceptable academically. The value of computer-based work must be 

recognized and it must be shown ta have sea1 relevante for the 

furtherance of scholarship in its discipline area. We are much further 

ahead now with the development of computing techniques. 1 would like 

ta find ways of ensuring that these techniques are used for high quaIity 

acadernic research and hat they conrinue to be enhancd. This implies 

much more input from users in defining what it is that they wani ro 

do, which in turn implies more coIlaboration between the deveIopers 

of software and scholars in the humanities. In this way academic 

standards in the usc of information technology in the hurnanities wiII 

continuc to bc raised. 

Susan Hockey has been active in humanities computing for 22 years, 

Id of which have becn at Ogord University wiih responsibility for the 

Oxford Concordance Program (OCPJ, rypeserring ond general humuniiies 

compufing faciliries. Her mosl recenl pusition ai Oxford was Project 

Head of rhc OfJce for Humanities Comrnunicalion and Direaor of the 

Compulers in Teaching Jniriative (CTI) Cenrre for Texsual Srudies. She 

was elecred ro a Fellowship ar St Cross College, Ojord in 1979. She 

is rhe author of IWO books and over 25 arficles on humaniries c~mputing. 

She became Chairman of ~he Associarion for Lilerary and Linguistic 

Campuring (ALLC) in 1984 and is cilrrenrly also Chair of fhc Sleering 

Comrnittee of rlie Texl Encoding Initiarive. In suminer 1991 she was 

appeinted Direcfor of rhe new US National Center for Machine-ReadabEe 

Texrs in rhe Humanilies, which is sponsored by Rutgers and Princelon 

Universities, and rakes up her posilion there on 7 Ocrober 1991. 

This artfcfe is a reprint of a presenlation given at the NORDTNFO 

Symposium on CulruraE Heritage and Humanitiex Research in the Lighr 

of New Technology, Copenhagen, 7-9 Junc 1991. 

HUMANISTISKE DATA 291

KONSERVERING A V OG EDB-TILGANG TIL 

FRIDTJOF NANSENS BILDEARKIV 

Svanhild AQ~Ø 

I prosjektet Konservering av og edb-tilgang li2 Fridtjof Nonsens bildearkiv 

ved Universiieisbiblioteker i Oslo (UBO) er oppbygging av en bildedambase 

et sentralt element. Nansen-FoLografienc &res tilgjengelige fra 

dataskjermen, mens originalene bevares for ettertida. Til registrering og 

gjenfinning beny ltec HyperCard-appf ikasjonen Folohfac. Målet er el 

brukervennlig gjenfinningssystcm basert pa en kombinasjon av tekst og 

bilder. De digitaliserte bildene kornprimeres og lagres på en overskrivbar 

optisk plate. Prosjektet har en totalramme pA ca 900.000 kroner fordelt 

over tre Ar og er hovedsakelig eksternt finansiert. Prosjektet skal vare 

sluttfart vhen 1992. 

Universitetsbibliotekal i Oslo, landets stbrsic bibliotek, har i tillegg til 

bØker, srn8trykk og tidsskri her (4,2 millioner enheter pr. 1. T -90) ogsa 

store samlinger av annet materiale: manuskripter, rnusikalicr, mikroror- 

mer, grafisk og kartografisk materiale, fotografier mm. 

BilIcdsarnlingen er en egen særsamIing innenfor bibliotekets Norske 

avdeling, og den bes& av flcre hundre tusen bilder i form ar fotografier, 

stikk, litografier etc. Dct meste av materialet er pomcltcr og topografiske 

bilder, man samIingen omfattcr ogsa et betydeIig anla11 bilder av 

historiske hendelser og genrebilder. Dessuten er det egne samlinger 

knyttet til noen av Norges mest kjente personer, b1.a. Ibsen, Bj@rnson 

- og Fridtjof Nansen. 

NANSEN-SA MLTNGEN 

Nansen-samlingen er blant de viktigste og mest brukte fotosamlingene 

i biblioteket. Den bestar av ca 8000 fotografier, trykk og tegninger. og 

HUMANISIZSKE DATA 291 15

inneholder det største og mest omfattende illu~msjonsrnate~ialet om og 

av Fridtjof Nansen. Nansen var opptatt av A utnytte fotografiets muligheter, 

som jo pa hans rid var et relarivt nytt medium, og det tekniske 

og fotohistoriske kommer godt fram i samlingen. Den viser også hvor 

bevisst han brukte fotografi som dokumentasjonsrnetode. Han var opptatt 

av A formidle resultatene sine. og allerede etter Fram-ferden brukte han 

lysbilder pA foredragsreiser. 

Hovedmengden av bildene er gitt biblioteket som gaver: fra Nansens 

senn, Odd Nansen, fra Der Norske Videnskaps-Akademi, William Helland-Hansen 

og Marit Greve. 

Bildene dekker hendelser fra hele Fridtjof Nansens liv. Her er barndomsbilder 

og helt personlige farnilebilder, her cr fotografier som 

dokumenterer hans mangesidigc vitenskapelige innsats, eneslfiende bilder 

fra ekspedisjoner - Gr~nIands ferden 1888-89 og Fram-ferden 1893-46 

kan følges gjennom fo~ogratier og tegninger, og reisen ~1 SvaIbard i 

1911 er ogsA dekker. Her finnes uerstatdige ~yeblikksbilder fra uten- 

Iandsbesgk i hans humanitare arbeid, rystende bilder som viser den 

skrikende hungcrsnpiden i Russland i I921 og oppbyggingen av RUSSlandshjelpen, 

og det mer langsiktige hjelpeprrigrammet for Amcnia i 

1925. Hes er biIdcr som viser Nansens politiske og diplomatiske virksomhet, 

fra hans arbeid som sendemann for Folkeforbundel til hans 

besak hos den engelske kongefamilien. Hans kunstneriske aktivitel er 

også bevart: over 200 tegninger av Fridtjof Nansen selv finnes i 

samlingen. 

Dette unike materialet er naturlig nok srert etterspurt. Nansen-samlingen 

får tallrike henvendelser fra forskere, forlagsfolk og journalister 

i inn- og utland og fra publikum generelt. I de naermeste Arene vil det 

finne sld flere starre begivenheter som ganske sikkert vil IEcrdoble 

interessen - 70-hs-jubileet for tildelingen av Nobels fredspris i 1992, 

100-års-jubileet for den f~rste Fram-ferden i 1993 og OL i Lillehammer 

i 1994. Disse begivenhetene gir en enesaende mulighet til A belyse 

Fridtjof Nansens innsats bade som vitenskapsmann, idrettsmann, politiker 

og humanist. 

FOTOGRAFIER X FARE 

Tilstanden for detle unike materialet var alarmerende. Flere av fotagra- 

Gene vas paført alvorlige skader under ekspedisjonenene. De bar tydelig 

preg av å vare frakter i skipssekker eg kister under de raffeste forhold. 

Andre deler av biIdcrnaterialet var skadd pga. syreholdig papir og 

Arelang oppbevaring under dhlige forhold. 

Bare en del av samlingen var delvis ordnet og tilgjengelig, mens 

mange verdifulle Nansen-bilder la stuet bort i esker og kartonger bare 

16 HUMANISTTSKE DATA 291

grovsortert og uten katalog. Kun en brøkdel: av materialet var oppbevart 

i arkivholdbare konvolusler, mens resten la ubeskyttet eller i syreholdig, 

skadelig emballasje. Uidentifiserte fotografiet var nedsuvet og utsatt 

for videre nedbrytning. Den tiIgjengelige delen av samlingen ble oppbevart 

i vanlig romtemperatur. Ikke minst skadet sdve bruken av dette 

materialat bildene. Det har heIe tida vart en stor sØkning til Nansensamlingen. 

og forskere og andre brukere har bIadd i og arbeidet med 

selve originalene - og demed paført dem mekanisk slitasje. 

Denne farIige situasjonen blc avdekket etter en ornfattcnde undersØkelse 

av tilstanden i de fotohistoriske samlingene, som UB0 fikk gjennomført 

i 1988. (1) Det ble umiddcIbart s19~ nIarrn: en redningsaksjon var 

nØdvendig for A kunne bcvarc denne kulturskatten for framtida og 

samsidig @kr: dlgjengelighelcn til den og bruken av den i dag. En 

detaljert handlingsplan for en redningsaksjon ble utarbeidel, offenlligheten 

ble oricntcrt gjennom flerc presseoppslag og cn rckkc mulige sponsorer 

ble kontaktet - for bibIiokket har selv alifor sm% ressurser i forhold 

til oppgrtvenes omfang. 

NANSEN-PROSJEKTE T 

Mat denne bakgrunnen ble Nansen-prosjektet startet. En matte umiddelbart 

mØle den rilsynelalende motsigelsen: konservering, restaurering 

og konstant oppbevaring i et klirnaregulcrt sikringsmagasin - i motsetning 

til god liigjengelighet il bildene og stor bruk av dem; oppbevaring og 

sikring av dcttc malcridct ror framtida - i molsetning til aktiv uknytreIse 

av del i dag. 

Behovet for A konservcrc originalene, dvs. hindre videre kjemisk og 

mekanisk nedbrytning, og for A restaurere og spesialbehandle de mest 

skadde bildene, ei Apenbart, og dct cr hclL pikrevd A spare originalmareridet 

for pakjenningen fm stor etterspørsel. Samddig Ønskcr biblioteket 

A dare dcnne bildesamlingen lettere tilgjengelig, A Icggc til 

rette fot en bilde breiere og dypere presentasjon av Nansens liv og 

virke. hans rolle i nyere norsk historie og hans internasjonale bctydning 

- og slik ~ k bruken e av samlingen. 

NY TEKNOLOGI 

Ved å ta i bruk ny teknologi, ved A bygge opp en bildedatabase vil 

vi Dare Nanmn-samlingen bclydclig lettere tilgjengelig for alle bruker- 

grupper - ulen at del unike originalmaterialet utsettes for slitasje. 

UB0 hm lang erfaring med oppbygging og drift av bibliografiske 

databaser og Ønsker n9 9 ulvidc kompetanscn til bildedatabaser og andre 

HUMMSIISKE DATA 291 17

nultimediaapp~fkssjoner. Dette kan være av interesse ogsa for andre av 

spesialsamlingene vhe som inneholder ikke-boklig materiale. 

Arbeidet er organisert som et tverrfaglig prosjekt. Prosjektgruppa har 

kompetanse innenfor fagomradene informasjonsteknalogi. bibIiotek og 

konservering. 

Prosjektets form81 er todett. Fos det fØrste vil vi konservere originalene 

og dermed gj0re det mulig for framtidige generasjoner A bli kjent med 

arkivets innhold. For det annet vil vi gke tilgjengeligheten til bildene. 

Enhver direkte bruk utsetter originalmaterialet for mekaniske skader. 

Men ved hjelp av ny tcknoIogi og oppbygging av eril biIdedataba~e, vil 

cn bade lette gjenfinningen i arkivet betydcIig og gi brukerne nye 

farskningsmuligheter, samiidig som originalene spares for slitasje. Målet 

er !I lage en bildedatabase mcd er brukervennlig gjenfianingssystcm 

basert på en kombinasjon av tekst og bilde. 

FASER 

Arbeidet er inndelt i tre faser: 

1. Sortering, opptelling og budsjeUcring 

2. Rensing, katalogisering, klassifisering, scanning og edb-registrering 

3. Restaurering og lagring 

I tillegg kommer en fjerde fase som ikke omfattes av dette prosjektet: 

- reprofotografering og duplisering. 

Prosjektet skal vzre avsluttet pr. april 1992. 

I fase 1 (november 1989-apri1 1990) ble hele det aktuelle materialet 

gjennomgdtt og grovsortert etter materialtype, emner og honologi. 

Samlingen inneholder 8463 enheter. 84 % av materialet er fotografier. 

fordelt på to tredeler positiver og en tredel negativer. Dc resterende 

16 % best5 av pravetrykk, egne tegninger, andre kunstverk og andre 

arkivdia. Deretter ble bildenc finsortert, motivene kort beskrevet og 

daten, og negativene skiIt ut. De flcste negativene fra Nansens ekspe- 

disjoner hat fått en referanse til de eksisterende positivene. I denne 

prosessen ble ødeIagte og syreholdige omslag fjernet og fotografiene 

lagt i atkivholdbar cmbaIIasje, Bildene var n& gudl tilrettelagt for fase 2. 

Den Mrste fasen var avgjørende for beregning av ressursbehovene 

for det videre arbeidet (fase 2 og 33. Prosjektet fikk en totalramme på 

vel kr, 990 000 fordelt ovcr tre Ar, Prosjekter er i all hovedsak eksternt 

finansiert, med flere mindre bidrag {2), en betydeIig rabatt fra Apple 

Computers til utstyr og oljeseIskapet TUTAL Norge a.s. som hoved- 

sponsor. 

HUMANISTISKE DATA 2:91

Arbeider besk av mange tidkrevende enkeltoperasjoner fØr edb-se- 

gistering og innscanning kan foretas: 

- valg av bilder til databasen 

- arkivering, bAde av originalnegativene og bildene som ikke ras 

med i databasen, i tillegg dl de utvalgte fotografiene 

- identifisering 

- datering 

- emnebeslaivelse/klass tfikasjon 

De tre siste punktene innebærer bruk av biografier og andre skriftlige 

kilder for h bestemme den historiske bakgninnen for bildene. Påskrifter, 

stempelmerker 0.1. pA mange ulike språk, b1.a. russisk, kan være viktig 

kildcmateriale og mA oversettes. Stor vekt legges p& a identifisere flest 

mulig av personene pa fotografiene og supplere databasen med primære 

biografiske opplysninger om dem. Dette arbeidet er tidhevende, men 

av avdgrende betydning ior d sikre et slutrresultat av hØy kvalitet. 

a) Hvert bilde klassifiseres innenfor falgende faste emnegrupper: 

1. Portretter 

2. Privatliv 

a. Fridtjof Nansen 

b. Familie 

C. Andre 

a. Fridtjof Nansen 

b. Familie 

c. Andie 

d. Boliger 

3. Ekspedisjoner og reiser a. Vestisen 1882 

b. GrØnland 1388-1889 

c. Nordpolen 1893-1896 

d. Island 19 1 1 

e. SvaIbard 1912 

f. Sibir 1913 

4. Utdanning og forskning a. Zoologi 

b. PoIarforskning 

C. Havforskningsferder 

HUMANI~KE DATA 291

5. Politikk a. Unionsopplosningen 

b. Diplomati 

c. Folkeforbundet 

d. Amcrikaovcsenskomsten 

e. Partipolitikk 

f. Forsvarssaken 

6. Hurnanitcr virksomhet a. HungersnØd 

b. Krigsfanger 

c. Flyklriinger 

d. Nødhjelp 

e. Nansenpass 

7. Friluftsliv a. Skisport 

b. Jakt og fiske 

c. Fottirer 

8. GenerelIe emneområder 

b) Dessuten gis hvert bilde en mer detaljert m~ii~bcskrivclsc. med frie 

ord. 

Registreringsskjemaet, som utfyllcs fot hvert eneste bilde, inneholder 

dessuten fdlgende Tell av interesse for en slutlbruker av bildedatabasen: 

fotograf, tid og sted, og en gjenfinningskode. I ti1Iegg registreres dam 

som er av interesse for bibIioiekets ansatte og andre spcsielt interessettc: 

giver, informant, konserveringstilsiandm publiscringsdam og evt. andre 

opplysninger om hvert bilde. 

Den ferdige basen vil ha to s~kcskjermbildcr og to frarnvisningsfor- 

rnalcr. Det ene settet lages for publikum generelt, og vil gi en oversiktlig 

presentasjon av sbkcmulighetene og dererter en klar framvisning for 

hvert funn au dc sentrale tekstfeltene pluss et "minibilde". Brukcrcn 

skal mcd et taskokk kunne veksle mellom dcnne tckstprescntasjencn 

og en framvisning av selve bildet, og der skal ogsi vzre mulig 9 bla 

i bare bildene. Det andre sctrct av søkeskjermbilde og framvisningsforrnal 

vil bli skrcddcrsydd For pcrsonaIct i Billedsamlingen og andre spesinlister. 

UTSTYR 

Prosjektet har til ddighet en rniddcls plattform fra Apple's Multimedia 

Senter, som inneholder: 

HUMArIrSlTSKB DATA 191

- 1 Macintosh Iifx 8/80 

- 2 13 tommers fargeskjermer 

- 2 utvidet tastatur mlmus 

- 1 AppIe scanner 

- 2 AppIe CD spiller 

- 1 AppIe LaseWriter IINTX 

- 2 Macintosh videokort 8*24GC 

Scanneren er oppgradert til 8-bits, fra 16 ti! 256 @toner (Abaron). 

Dette er ngdvendig fordi originalfotografiene er gamle og den fototekniske 

kvaliteten, som kontrast og skarphet, er lav, og fordi 16 gratoner ikke 

er nok til gi cn god gjenkjenneIse av bildene. 

PROGRAMVARE 

Til registrering og gjenfinning av 34000 besre biIdene tar vi utgangs- 

punkt i en HyperCard-applikasjon. ForoMac. og de digitalisene biIdene 

lagres optisk. FotoMac cr utviklet ved NAVFs edb-senler for humanisiisk 

forskning, i samarbeid med Unversilctet i Bergen og Sekrelariatei for 

fotoregislrering, og et tidligere ommlt i Humnistiske data (3). 

Søketida viste seg A bli es problem etterhvert som antallet registre- 

ringskort og bilder økte. HyperCards enkle mekanismer for s~king 

(sekvensielt søk etter ett og ert ord i stakken), der seikctida cr lineicrr 

avhengig av sakcme~gden, ga ved 1000 registrene kort ofte en s~ketid 

på flere minutter - noe som selvf@fgelig ikke er akseptabelt. For A 

oppna en forbedret søketid har vi foretatt en indeksering ved hjelp av 

programmet HyperKRS fra KnawIedgeSct Corp, Dette programmet glenn- 

omlsper alle kortene i en HyperCard-stakk og laget en indeks over aIle 

ord. Ved hjdp av et økep program kan vi finne fram til et eller fIere 

kora ved A seke i indeksen. S@keprosessen er vel 60 ganger raskere 

enn den mer tradisjonelle s0kemcloden. SØketida er Iogariunisk avhengig 

av anlall kort i HyperCard-stakken. HyperKRS tillater også boolsk 

seking. 

Nansen-prosjektet omfatter digitaliseringfinnscanning av 34000 bilder 

vha. en Macinrosh datamaskin og scanner. Bilder i maskinlesbar form, 

i motseming til tekst, tar som kjent svzlt mye Eagringsplass. Plassbehovet 

aker eksplosivt når bildene scannes inn med h ~ oppløsningsgrnd, y 

men 

HUMAMSITSKE DATA 291 21

kvaIiteten pA ei reprodusert bilde er en funksjon b1.a. av graden av 

oppløsning. 

Vi har eksperimentert med ulike opplØsningsgrader for A vurdere 

hvordan vi skal balansere kravet til kvalitet med behovet for A holde 

lagringsmengdcn under konttall. Her har ri ogsa vurdert ulike kernpri- 

rneringsverkw y. 

VAr konkIusjon er at st~rstedclen av fotografiene, 90 %. scannes inn 

med en oppl~sning pi 75 dpi (gir maksimal "dataskjerm-kvalitet'", men 

ikke "trykksak-kvalitet"), mens de mest verdifulle og etterspurte bildene 

scannes inn med en oppIasning p3 150 dgi, og kan dermed brukes 

direkle i en trykkeprosess (som opererer med opp til 150 dpi gråtone- 

gjengivelse). 

Da vi hadde scannet inn 450 fotografier med oppldsning 75 dpi og 

noen fA bilder med hØyere opplØsnirig, kunne vi ans18 det totale behovet 

for lagringsplass til 2.2 GBytes - hvis biIdcne ikke kamprimeres. Med 

dagens 1agringsteknoIogi vil delte kreve en investering som ligger utenfor 

prosjektets rammer og agsd gjØre handkringen av de digitaliserte bildene 

svzrt tung. For A unnga disse problemene cdnsker vi A ta i bruk teknologi 

for komprimering, 

Vi har vurdert ulike kompresjonsteknikker og -verktØy. 1 vurderingen 

la vi vekt på fØlgende krav: 

- informasjonstapet ved komprimering/ dekomprimering rna vxre 

akseptabelt 

- komprimcringsgraden rna være SA stor at de komprimerte bildene 

flir plass pA en optisk plate (6OOMBytes) 

- biIdekomprcsjonen m8 baseres pa en standardisert metode 

- komprirnering/dekomprimering mil forega raskt 

- produket rna kunne integreres med de andre verktflyene som 

brukes i prosjcklet 

Vi har valgt 8 prave ut QuickTime (JPEG) fra AppIe Computers. 

Dette er en utvidelse av Macintosh operativsystem for å giørt: bilder 

og nnirnasjoner Ictt tilgjengelig For et vilkblig Macintosh-program. og 

vil lett kunne tilpasses FotoMac. QuickTime gjbr det enkelt A veksle 

mellom srn9bildes (plassert pB et kort sammen med teksten) og de 

korresponderende bilder i full mfEIestokk. Programmet finnes pr dato 

(august 1991) bare i alfa-versjon, SA det er enn8 for tidlig 4 si om 

dcttc blir vårt endelig kornpresjonsvalg. Forel~pig lagres de ukomprimerte 

bildene pa optisk plate(r). 

22 HUMANISTEKE DATA 2:91

Lagring og sikkerhetskopiering 

Nansen-prosjektet har flere lagringsbehov: 

- lagring av komprimerte bildet (600 MBytes) 

- sikkerhetskopiering av de komprimerte bildene (606 MBytes) 

- lagrhg av de ukomprimerte bildene (2.2 GBytes) 

Kornprimeringsteknologien er i rivende utvikling, og om noen 4r vil 

det kanskje komme produkter som er bedre enn dagens. Ved A ta vare 

pa de digitaliserte bildene fØr komprimering, vil det være mulig A dra 

nytte av ny teknologi uten A miltte gj~rc inn-scanningen pA nytt. 

- distsibusjonlsalg av dcn ferdige Nansen-bildedatabasen til andre 

institusjoner og brukergrupper (600 MI3ytes) 

Vi har vurdert flere iøsningsalternaiiver, og konkludert med at prosjektets 

behov kan dekkes med en 5 114" magneto-optisk overskrivbas 

disk. Den kan brukes bade til den ferdige biIdedatabasen, til jevnIig 

sikkerhetskopiering under arbeidet og til lagring av de ukomprimerte 

bildene. Denne løsningen er ogsA det rimeligste alternativet. 

At den ferdige basen lagres pA en overskrivba. plate, er vesentlig. 

Nansen-samlingen vil stadig vidercutvikIes og utvides. og nye unders~kelser 

og forskningsrcsultatcr vil etterhvert gj~re det nødvendig med 

endringer eg tillegg, ogsA i bildedatabasen. 

Vht Nansen-prosjekt skal vzre fu1Iført i april 1992, og bildedalabasen 

vil lette bruken av samIingen som vi regnet med vil Øke i forbindelse 

med 100-Arsjubileet for Fram-ferden i I993 og OL i 1994. 

NOTER 

1) Denne undets~kelsen ble eksternt finansert. Bidragsytere var Norges 

forogrqfforbrrnd, Kodak Norge as., Srortingsarkivet og Riksbiblio- 

rekrjenesfen. Resulraset er publisert i "UBO. Rapport 1989:S. Kon- 

scrvcringstilstandm i de fotohistoriske samlinger". 

2) Justisdepart~lemen(ei, MiljØverndepartemenm, Fram-komiteen, Nansen- 

fondet og Elcan Partners hm alle bidratt til finansicingen av prosjektet. 

3) Se Espen Ores artikler "Fotomac" i HD 1-90 og 'ForoMac videreut- 

viklcs" i HD 1-91. 

Svanhild Aab# er ammantiensis ved Planavdelingen, Universiteubiblio- 

fckel i Oslo. 


KOMITEINNSTILLING OM ET 

KOMPETANSESENTER FOR 

MUSEER I NORGE 

I 1987 rok styret for Norske Kunsr- og Kuliurfiis!oriske Museer - NKKM - 

opp tanken om il emblere et felles kornperansesentcr for de kunst- og 

kulturhistoriske museene. Det bIe dcn gang lagt szrlig vekt pA behovene 

innen edb, wrnenkIatur og sarnsidsdokumenmsjon. 

For A konkreiiscre og uivikle disse planene videre sØkte styrcl i 

NKKM hbsten 1990 Kirke- og Kulturdeportementet om midIet ti1 at 

forprosjekt For 4 utrede planene narmcrc. Som forutsetning for departementets 

bevilgning ble NKKM bedt am A vurdere behovcr for et slikt 

kompetansesenter i e[ bredere anlagt perspektiv - et senker som kunne 

betjene hele musaumssektoren. 

Innstillingen In~rifuft for museumsutvikling. El komperansesenter for 

museer i Norge ble oversendt Kulturdepartementet i juni i k. 

Nedenfor blir det gitt en orientering om hovedinnholdet i innstillingen. 

l HVA ER ET KOMPETANSESENTER? 

- Benevnelsen kompetansesenter brukes i dag om en rekke institu- 

sjoner i ulike scktorer av samfunnet og på ulike nivaer. Dc har 

ofte et tverrfaglig preg. Felles for de fleste er at de utvikler, 

innhenter og distribuerer kunnskap ag gjerne driver veiledning. 

De har ofte en tredelt funksjon: 3 veilede, informere og koordinere. 

- MAlet for et nasjonalt kornpetansescntcr for museene i Norge er 

& tjene som et redskap for d heve kvalireren pd museumsarbeidet. 

- Ulviklingsarbeid, veiledning, Iriformaxjon og koordinering I sen- 

tereu regi sknl utløse mer eg kvaIirativt bcdre faglig arbeid ved 

museene. 

- Der er særlig viktig A etiibIerc grunnIeggende standarder for 

museene og 9 øke profesjonaliteten. 

24 HUMANI~SKE DATA 291

- Et hovedprinsipp bgr vzere A skape Iøsninger som kan bidra til 

d konsolidere og samordne SagrniIjØeiene, slik u de kan oppna 

tilstrekkelig styrke, bredde og kvalitet. 

- Nettverk og tverrfagIighet er nøkkelord For er slikt senter. 

3 RESSURSER OG BEHOV 

- Behovet for faglig kompetanseutvikling og -utveksting og tilret- 

telagte tilbud er stori ved de fleste museer i Norge. Den kom- 

petansen som fins, er spredt pb mange institusjoner. Mange museer 

har utviklet spisskompetanse pl spesidfeIt Mangelen pB organisert 

samarbeid fØrer imidlertid ti1 liten kontakt mcIlorn museene, og 

dermed til begrenset kunnskapsutveksling. 

- Moderne teknologi i dag har redusert betydningen av fysisk 

avstand. Med tilknytning li1 nasjonale databaser kan arbeidssitua- 

sjonen ved de mindre museene endres radikaIt, samtidig som det 

vi1 Apnes nye muligheter for forskning og distribusjon av tilgjen- 

gelig kunnskap. 

- I en tid da det stilles stadig stgrre hav til prtifesjonaIltet pa nær 

sagt alle ornrAder innen rnuseurnsfcltef er det hensiktsmessig A 

skape samarbeidsstrukturer og fA i stand nasjonale feIlcslØsninger 

som kan Føre til en generell kvoliiativ hevning av museumsarbeidet 

- med det rna A styrke den enkelte institusjon. 

- Det er hensiktsmessig A ta utgangspunkt i de fellesløsninger som 

alt er etablert, og som museene selv har tatt opp dennom sine 

organisasjoner. Det rna være viktig 3 koordinere og samordne 

denne virksomheten for d oppna optimale resultater ag utnyttelse 

av ressursene, 

4 ET NASJQNALT KOMPETANSESENTER SOM 

VIRKEMIDDEL FOR MUSEUMSFAGWG STYRKfNG 

- Det er en viktig nasjond oppgave A sØke 1Øsninge.r pa museenes 

og der museumsfaglige personalets spesielle behov og problemer 

i arbeidet med A ta vare pa. urtorcke og formidk landets natur- 

og kul turarv. 

- Det bar være en statlig oppgave A legge grunnen for et faglig 

forsvarlig nivb pa dette arbeidet. Det es sAlcdcs bchov for tilfreds- 

stillende faglig kompetanse hos fagpersonalet, pa linje med rc- 

gianaIe hØyskoler, helsevesen, m.v. 

- FelIes minstestandard amfarter videre faglige tilbud og tjenester. 

Bvtnruelle Iasninger på problemet med faglig isolasjan og Økre 

krav til kvalitet og proiesjonaliiet m4 sØkes innen rammen av 

HUMANT~KE DATA 291 25

det eksisterende deaenmliserte og institusjonelt oppdelte museurns- 

vesen. Alle museumstyper bØr inkIuderes. 

- Ut fra slike Frrav bar det satses pa et pluralistisk rnuseumstilbud. 

Museumsfeltet ber sees i ei landsdekkende perspekriv. 

5 HOVEDARBEIDSOMRADER FOR ET NASJONALT 

KOMPETAMESENTER 

- Det er viktig at tiltakene som settes i verk, kan komme hele 

museumssekloren til gode. Felles fos alIe museumstyper er det 

museologiske fagfeltet. Gjennom 9. lase viktige oppgaver av museo- 

Iogisk art, kan kompetansesenteret best bidra til en nidhevning for 

hele det norske museumsvesenet. 

- Et nasjonalt kompetansesenter bØr fgrst og fremt vzre en forsk- 

ningsinitierende instirusjon som kan bidra til al museene pcrfek- 

sjoneres og stimuleres pa mange omrader - mer enn 9 vxre en 

sen teknisk fellestjenesre. 

I utviklingsoppgaver 

- Moderne infoimsjonsleknologi - særlig innen ornrddet multimedia 

- Apner store muligheter for A gisre rnuscurnsmaterialet mer 

tilgjengelig. Det 8pner scg ogsd nye muligheter i formidlingsar- 

beidet: b1.a. bearbeiding, lagring og IormidIing av lyd, bilde og 

filmlvideo. Etablering av nasjonale databaser vil ha en klart positiv 

effekt p& forskningsvirksomhcLcn. Del vil i starre grad verc mulig 

b ta opp probfemstillinger og perspektiv nv mer landsomfattende 

karakter. 

- Nomenklarurarbeidet er et arbeidsfelt der det er behov for kon- 

tinuerlig arbeidsinnsats. og som ingen institusjon alene kan pAta 

seg ansvaret for. A utvikle standardisert nomenklatur og regicmtur 

er derfor en viktig nasjonal oppgave. Det dreier seg om rilgjen- 

geliggiøring, kIassifikasjon av data og a fremme sammenlignende 

forskning. Det skal bade vzre en termbank og en en Imdsom- 

fatEnde databank som er tilgjengelig for forskning og mer utadrcttct 

formidlingsarbeid. 

- Dokumentasjon - innsamling - bevaring: Innenfor samtidsdoku- 

mentasJon er det nadvendig A vurdere en nasjonal samordning for 

innsamling. Det er behov for A utvikle forskningsstrategier eg 

forskningsplaner for denne delen av historien. Ikke minst er det 

viktig å fremme og utvikle mer bevisste hoIdainger til bevaring: 

(l) forebyggende, (2) rutiner pA bevaring, (3) konservering og 

(4) restaurering. 

26 HUMMSTISKE DATA 291

- Dct er behov for % videreutvikle sikringsmeroder ved landets 

museer. Det tryggingsarbeidet som alt er i gang, bØr følges opp 

ved: k 

- evaluere landsplanen for museumssiknng 

- utrede behovet for og utvikling av bedret tyverisking 

- ti1 enhver tid v~re h jour med internasjonal forskning 

- utvikle og tilpasse nye sihingstiltak til de norske behov. 

Sikringsarbeidet m8 følges opp gjennom A skaffe tilpassede 

og gode oppbevarings-, magasin- og ulstillingsforhoId. 

- Det bør satses videre p& utvikling av nye formidlingsformer. Det 

er b1.a. behov for A sette inn felles tiltak som dekker hele 

formidIingsfeItez - ikke bare utsLilIinger. Kunnskapsfurrnidling ved 

museene rna i dagens samfunn spiIle pA et langt videre medie- 

register enn tidligere. Ny infomasjons~eknologi vil matto innga 

som integrerte deler av utstillinger m.v. 

I1 Informasjon og rddgivnimg 

Museumssektoren representerer til sammen stor og bred fagkompemse 

pb mange felt. Denne felleskompetansen kan usnytles 

bedre dersom den sees i større sammenheng cnn den enkelte 

institusjon og region. Ved A skaffe oversikt over denne fagkompetansen 

og deres spesiaIoms5der, kan en legge forholdene til 

rette for byttetjenester museene i melIom og muligens sierskilte 

hospitantordninger. Koordinering, veiledning og informasjon vi1 

derfor inngA som hovedoppgaver ved et kompetansesenter. 

Et rna1 for museene er rilgang til og utveksling av informasjon 

om gjenstandssamlinges rn.v., urvikle nasjonale databaser og elektroniske 

oppslagstavlcr. Til dette arbeidet mngs et nasjonalt koordinerende 

organ. 

Det vil fortsarr ogsA være behov for en genere11 radgivning 

innenfor omrdder edb. De kurs- og servicefunksjoner som NAVFs 

edb-senter for t~iumonislisk forskning til i dag har utført p% ferdig 

utviklet programvare, kan overtas av et kompetansesenier. Det ril 

for fremtiden vare aktrielt il skille mer direkte mellom utviklingsstrbcid 

og drifts- og støtrefunksjoner rettel mor det enkelte museum. 

Dokumenrosjon - herunder ogsb samtidsdokumentasjon - krever, 

i trllegg til forsknings- og utviklingsarbeid, koordinering museene 

imellom for A n& ut over det regionnle niva. Dokurnentasjansoppgaver 

bar koordineres bedm i landsrnAiestokk. Hvert enkelt 

museums arbeidsfelt kan dermed lestere sees i stØrre sammenheng. 

Arkiv og bibliotek: Det ber innledes nærmere samarbeid med 


eksisterende institusjoner som arbeider innen dette feltet, og man 

bØr ta i bruk standardiserte systemer som kan ga inn i nasjonale 

og internasjonale bibIiotekkonvensjoner. 

- Mweumhdndboka utmØr etter hvert et tilbud om en felles plattform 

for praktisk museumarbeid, som aIle museer kan benytte seg av. 

Dette arbeidet rna fortsette. Elektronisk tilgjengeliggj~~ng kan 

vare aktuelt i fremtiden. 

- Det er behov for omfartende kurs- og informasjonsvirhamhet om 

sikringssp~rsmdl. Det vil være naturlig - bilde ressursmessig og 

faglig - at sikringsarbeidet samordnes. 

- Nasjonale standarder er forebyggende konservering. Gjennom formulene 

standarder vil planlegging og gjennomføring av byggeog 

restaureringsprosjekter fA klare krav og notrncr som vil være 

til hjeIp i arbeidet. 

- Senterets koordinatorfunksjon bØr omfatte kartlegging av uldonningsbehov 

og ulike praksis- eller h~spiteringsordninger i inn- og 

utland. Koordinering av eksisterende kursvirksomhet kan til en 

viss grad vare ~nskelig. Sentaret bør ogsb seIv la initiativ ti1 3 

gjennornfdre kurs innenfor aktuelle fagomrader. 

- Kursvirksomhet: De faglige rnuscurnsmcdarbeidernc bØr fA en 

generel1 opplaring i museologi som kan høyne yrkcslorst9elsen 

og være en inspirasjon Li1 nye innfalIsvinkler. Der bar være 

senterets oppgave 5 drive slik oppkring og etterutdanning. Del 

kan ogsa vare aktuelt å knytte seg til alliansepartnere i tilgrensende 

arbeidslel t. 

- Internasjonale konrakler: Er kompetansesenter b~r medvirke til 

bedre tiIrettelegging av inlernasjonal utveksling: utveksling gjennom 

kulturavtaler og forskningsprogrammer og utnylte eksisterende 

ordninger. 

- Konsulentarbeid: Det er fortsatt aktuelt d utfere konsuIentoppdrag 

bslde for det offentlige og for andre ins~itusjoner. Senterets utrederoppgave 

vil begrense seg til faglige spØrsmål. 

- Av andre emrader hvor senteret kan ta p9 seg en koordinator-, 

informasjons- og veiledningsfunksjon, kan nevnes: 

* Dokumentasjon av museumslitteratur 

* Tradisjonsbevaring 

* Produktkompetanse 

* Publiserings- og forlagsvirksomhet 

* Utveksling av byttetjenester 

* Museumsstatistikk 

* FomidIing/vandreulstillinger 

HUMANETISKE DATA 291

6 FORUTSETNINGER FOR ET NORSK 

KOMPETANSESENTER 

- Til sammen finnes det en meget betydelig kompetanse p4 en 

rekke omrader innen norsk museumssektor. Et senter er ikke el 

rna i seg selv, men et virkemiddel for A urllse denne kompetansen 

bedre. Gjennom oversikt og koordinering skal senteret knyuc 

denne kompetansen sammen og i stØrrc grad gjere den tilgjengelig 

for hele mu~eumsvesenet 

- Det utviklings- og profesjoaaliseringsarbeid sum museumsmedar- 

beiderne driver glennom sine egne museumsorganisasjoner danner 

et utgangspunkt for et slikt senter. Unødig parallel1 virksomhet 

og rcssursøding bør unngås. 

- Den frivillige innsatsen og brukerstyringen i organisasjonene er 

en arbeidsmodel1 som bØr overfØres til et kornpctansescnter. 

7 VALG AV NORSK MODELL 

- Ut fra et kompetansesenters viktigste oppgaver: koordinering og 

kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og konsulentvirks- 

omhet, er det mest ~jenlig med en sekretariats- eller insrilirfr-modell. 

- Brukerstyrt modell: Det kan vzre en styrke A knytte an til 

museenes egne organisasjoner. Senteret vil oppfattes som deres 

eget senter som skal ljene aIle. Det vil kunne bygge videre pa 

det som har vært utviklet over lang sid og som har vist seg A 

vzre Funksjons- og levedyktig. 

- Ved brukersiyrt modell er det lettere å Fange opp behov og Ønsker. 

8 ORGANISERING 

- Det er bade enklere og biIligere A byggc ut eksisterende institu- 

sjoner og ordninger enn i opprette noe helt nytt. En vil derfor 

ForesIA at kompetansenlerel samIokalisorcs og tar del i infrastruk- 

turen ved NKKMs sekretariat. Det er behov for retningslinjer for 

drifkn og klart definerte styringsorganer. 

- Tre modeller Tor styrinpsstruktur er vurdert: 

Modell J: I en oppstartingsfase kan instituttet betjene bare de 

kunst- og kulturhistoriske museene. Deretter bygges ut mot modell 

'I 

L. 

Modell 2: Begge de to hovedorganisasjenene fAr ansvar for sty- 

ringen av inskituttet. Helc museumsektoren kan nyte godt av 

senterets tjenester. 

HUMATdlSI1SKE DATA 291

Modell 3: Dersom museumsorganicasjonene igjen samles i et felIes 

museumsforbund. har fellesorganisasjonen ansvar for senteret. 

Styringsstrukrur: Senteret bØr ha et styre med representanter fra 

organisasjonsstyrene, eller valgt av disse. 1 styrer kan eventuelt 

ogs8 sitte representanes fra staten. 

Lokulisering: Instituttet samlokaIiseres med NRKMs sekrcmriat 

og tar del i sekretariatcts infrastruktur. 

- Instituttets bemanning rna ha et slikt niva og omfang at den kan 

dekke er bredere felt enn det organisasjencne hai maktet gjennom 

frivillig arbeid og enkcltprosjckler. 

- FØlgcndc nye stillingskategoricr regnes som en minimumsbeman- 

ning: 

Til i~lvikllngsoppgaver: 

I forsknings- eller instituttleder 

1 forsker I innen edb 

Min. 3 stipendiater innen strategiske utviklingsomr8der 

Til informasjons- og veiledningoppgaver: 

f edb-konsulent 

I dokumentarist 

2 muscologiskc veilcdcre 

1 informasjonskonsulent 

2 kontormedarbeidere 

- Staten har det finansielle ansvaret for disse landsdekkendc tiltakene. 

- (I) Kompctansesenteret rår egen post pa statsbudsjettet. KuItur- 

departementer. 

(11) Siatcn opprettet et fond - Statens Museumfond - hvor 

avkastningen brukcs til stipendiatcr, frikj~p av ansatte til forsk- 

ningsprosjckter, forskningsreiser m.v. 

- Et kompetansesenter opprettes som et nasjonalt senter for utvikling 

av muscensvcscnct i Norge. 

- Senteret organiseres som et instirutt. 

30 HUMANISIISKE DATA E91

- Senteret EAr navnet Institutt for museumsutvikling. 

- Trinnvis igangsetting: fra l. januar 1992. 

- Instituttet organiseres i f~rste 

fase etter modell 1, med dmftelser 

om utvidelse mot mode11 2 eller 3. 

- Instiruttet samlokaliseres og har felles infrastruktur med NKKMs 

sekretariat. 

- Instituttet kommer inn som en egen post pa statsbudsjettet. 

- Staten oppretter et museumsfond - Statens Museumsfond - for A 

finansiere rnnseumsstipcnd og frikjbp av museumsansatte, forskningsreiser 

0.1. 

Kontokrperson: Else Espeland, Norske Kunsr- og Kuburhis1oriske Mureer, 

UJlevdlsvn. JJ, N-0165 Oslo. Tlf: + 47 2 20 IQ 02. Fu: c 47 2 11 

23 37. 

HUMANMTSKR DATA 291

MULTIIMEDIER PÅ MUSEER, 

BIBLIOTEKER OG ARKIVER 

Peter Olaf Looms 

Indlag ved Dansk Datuforeningens konference "Multimedie 

- nutidens IØsning" 28. maj J991 

Ordet multimedier bruges her om skermbaserede iniomadonssystcmcr, 

der btuger tckst, tal, lyd. billeder elIer levcnde billeder. NAr det gælder 

billeder - især levende billeder - er der sudig uleiste problemer af 

teknisk og økonomisk ar1 for de kan integreres i større infomations- 

systemer. Multimedier har varet anvendt pa museer og biblioteker siden 

1977 - ogsA pA de danske museer og biblioteker. Mcd utgangspunkt i 

tre cases - Nationalmusect, Der Kongelige Bibliotek, Telecorn Denmark 

- kan man finde Iailles træk i deres anvendeIse af rnullimedicr, som 

omfatter bevaring, formidling, teknologi og økonarni. Afslutningsvis 

orienteres der om det norske projekt "Ny teknolagi til bevaring og 

formidling av primarkilder" og dder drages konklusioner om anvendelsen 

al mul rimedier pA museer, bi bIiotcker og arkiver. 

INTRODUKTION - MULTIMEDIER 

Multimedier er dt af tidens modeord, som har nzsten SA mange konnotationer 

som Foredragsholdere! I mil indl~g anvcndcs ordet "multimedier" 

om systemer, hvor infomationer i form d tekst og tal, billede, 

lyd eller levende billeder fremtrader pi en skerm. I visse zilfzlde er 

del en computer skrerm, i andre er det en TV-skzrm, hvor datadelen 

stort set er skjult for brugeren. 

Denne konfcrence tager udgangspunkt i det automatiscrede kontor og 

overvcjelser omkring en overgang ti1 "det papirløse kontor1'. SSlænge 

man arbejdcr med tckst, ra1 og lyd er del i aag ingen starre tekniske 


problemer. Datam~ngderne for tekst- og statistikfiler er overkommcfige 

(fx 1 KB pr. tekstside) eller 2630 gange starre, hvis der er lale om 

skannedc tekster. Udfordringen ligger pA det organisaroriske plan. 

Men nk dct gælder billeder - iszr lovende billeder - er der stadig 

ul~ste problemer af teknisk og Økonomisk art far de kan integreres i 

stgirre informationssyslemer. 

Da museer - og til en viss grad biblioteker og arkiver - forvalter 

store billedemængder, kan vi bruke tendenserne der som rettesnor for 

den integrerede anvendelse af billeder pA andre omrader. Men fØrst 

noget om digitale billeder... 

HVORFOR ER BILLEDER SA PROBLEMATISKE? - EN 

KORT ORIENTERING OM DIGITALE BILLEDER 

Det kan være svært at tale det samme sprog, nh mm drØfter krav til 

billeder, fordi de samme udtryk '"1 h~jlopI0seligt billede" brukes af 

edb-vcrdenen og den grafiske branche til as beshive vidt forskellige 

ting. Nh der skal mzffes et valg omkring elektronisk lagring al billcdcr 

må vi først have et sarnrnenligningsgrundlag, fx et dias1. 

Kodachrome M har en kornstØrsclse som muliggØr en oplØsning pA 

ca. 100 linier pr. mm. undct ideelle Iysforhold, d.v.s. at man i mikroskop 

kan skelnc I00 sorte streger fra hinanden pa den angivac plads. 

For elektroniske billeder, gzlder noget ander nk der rales om linier; 

TV-systemets ca. 520 akkive linier er nemlig bade sorte og hvide linier, 

d.v.s. her vil man kun kunne skelne 260 vandrette sorte streger fra 

hinanden pa et helt billede, hvor der vil kunne skelnes 2400 vandrette 

sorte suenger pi et 24 x 36 mm dias. Dias'et er derfor epIØsningsmassigt 

ca. 9 gange sd godt som et W-stillbillcde. Et elektronisk biIlede ska1 

altsa have 4800 akrive linier for ai opnA samme opløsningsevnc som 

et dias. 

Hvis et TV-billede skal lagres digitalt med et tilsvarende antal far- 

venuancer, fomdsættes det at farveoptgsningen fastsættes til 8 bit (256 

muligheder) pr. sample. Farven dannes ud fra de 3 grundfarver. hvilket 

giver 256 x 256 x 256 = 16.78 miIlion forskellige farvekornbinationcr. 

Et TV-billede med 520 aktive Iinier, som hver kan defineres om 720 

punkter eIler pixels vil hermed optage i~lgende plads i et Iager: 

3 x 520 x 720 = 1.123.200 byte = ca. 1.1. MB. 

1 Dette afsnit stammer fra Peter Jessen DR-TAA, Peter boms DRIVE, 

"Omkring digital lagring af biIlcder"@ DR november 1989, som 

kan fAs fra DRIVE. 


Digidisering af videosignaler farelages ved hjælp al et "grabber" 

eller videodigitaIisefingskort. DRIVE'S Mocintosh system med et sbdant 

digitaliseringskort (Nuvista) giver en filstØrrelse uden kompressien pa 

1,l - 1.3 MB'. Den digitale version af originalbilledet skabes i seaIrid 

11/25 sekund) men tagcr mindst 1 l sekunder at lagre pa fx cn harddisk 

pi mnd af den langsommelige busstnrktur pA de fleste PC'ere. 

Et skannet billede med samme oplgsning som et dias (og stadigv~k 

med farveopløsningen på 8 billpixeVprimætfarve) vil derimod optage 

pladsen: 2 x 3 x 2.4 x 3.6 = ca. 50 MB. (2 x. fordi dobbelt SA mange 

linicr i et elektroniske billede cr pAkrævet, for at opnA samme sttego- 

pløsning i el dias. jfr. ovenfor). SammenIigningsgmndIager, et dias, er 

kraliletsmæssigt temmelig suvemnt og narrncst uapnAeligt, hvis man 

på nuværende tidspunkt sbgcr elektroniskl: billedlagrings alternativer. 

Konklusionen er, at man m3 vsre omhyggelig med først at defincrc 

krav ti1 bilIedkvalitctcn og billedets ridere anvendelse indcn man Wrkr 

et valg om multimedier. Og da netop museer har erfaringer pA omradet, 

bbr vi se nzmere den aktuelle situation. 

MULTIMEDIER PA DANSKE MUSEER OG BIBLIOTEKER 

Skærmbascrede multimedier blev anvendt for farste gang i 1977 i 

forbindelse med vidcopladens Iancering. Som det vil frerngd af oversigten 

p4 side 11 bmges multimediet i dag p4 flere hundrede museer og 

bibliorcker verden over3 - også i Danmark. Udover publikums-formidling 

som "Danmarks Frihedskamp 1940-45" pa Frihcdsrnuseet, "Danske Fu- 

gle" pa ZooIogisk Museum og flere andre sysiemer under forberedelse 

pa Nationalmuseet, i Ribe, pi Vikingcskibsrnuscelt i Moesgaard, er der 

ogsA mlc om egentiige biIIeddarabassr. I enkelle tilfzlde (The National 

GalIery of Art, Washington, Louvre. Musbc d'Orsay, samt Biblietheque 

Nationde, Paris) udgiver man rnultirncdicproduklcr, som giver indtzgter 

p9 linie med b@ger, postkorr og dias. 

2 Vi kan vælge al komprimere biIledet fØr det lagres. Hvis vi vil 

genskabc samtlige informationer i billedet ("less-free compressfon") 

Ix ved hjzlp af Lempel-Ziv-Wckh algoritmen kan vi reduccre 

data-mangdcn med faktor 2. Men hvis billedct kun skal vises pd 

cn skærm. og ikke skal gares ti1 genstand for billedbchandIing kan 

vi v~lgc andre kompressians-sysremer: CCITT gruppe 4 (faktor 

4-51, ISO's JPEG (faktor 40) eller ISO's WEG standard for levende 

biiieder (optil faktor 150). 

3 Binder, Roberta H. Videodiscs in Museums - a Project and Resource 

Directory published by Future Sysrems Ind., FaIls Church VA. USA, 

January 1988. En nu udgave udkornrner i IØpcr af sommeren 1991.

MULTIMEDIER - TRE CAJES FRA DANMARK 

Multimedier ph Narionalmusecl er blevet taget i brug i forbindelse med 

musccts madcrniseringsplaner, som omfatter save1 bygninger som museets 

forsknings- og fonnidlingsaktiviteter. 

En af de centrale oppgaver har bcrdrt museets genstandssamlinger. 

Indtil 1980'erne var museets ca, 1 rnilIion genstande registreret i gamle 

protokoller eI1er p& arkivkort. De fleste genstande var opbevaret p4 

depoter - i praksis utilgængelige fot savel forskere som publikum. 

Moderniseringsplanen har indtil videre medr~rt, at de eksfsterende registranter 

Fra 4. afdeling (E~nagrafisk SamIing) er blevet revideret og 

overf@rl til edb, Samtlige genstande er blevet undersdgt, sikkerhedsfotograferet 

og pakkct ncd, for derefter at blive kØrt p4 depot indtil 

opbygningen irerdigg@rcs i 1992. Under ledelse a1 Nationalmuseets 

Dokumentationsenhed er ca. 120.000 genstandsbilledet blevet overf~rt 

til videoplader. som bruges sammen med den reviderede registrant pA 

edb som en slags elektronisk katrilog, Fot første gang er det muligt 

for museumsinspektØrer - og siden forskere og bcs~gende - at se 

samtlige genstaride fra 4. afdcl ing. Indf~relsen af ny informationsteknologi 

åbncr rnuIighcden for organisatoriskc zndringer hes museet. 

PA formidlingssidcn b ~ nzvnes r informarionssystemet om Danmarks 

Frihcdskarnp 1940-45, som er baseret på uddrag fra genstandsregistreringen 

og levende billeder fra arkiverne. Systemet blev indviet pA 

Frihedsmuseet i april 1990 Tor at markere 50-Arsdagen for den tyske 

besatlelse. Museets gæcter fh lejlighcd til at orientere sig om frihedskampen 

i et rnultirncdie opslngsværk, som indeholder 9 video-sekvenser 

samt over 11.000 fotos, gensandsbilIedcr og arkivalier lagret pa kn 

videoplate. Med mere end et L p9 bagen har der været leiIighed li1 

at vurdere, om sygcmct lever op til de forventninger. der blev stillet 

ved dets premiere. 

Men Frihedsmuseets fonnidling er ikke begranset til et informationssystem 

i Churchill-parken. Videopladen med ledsagende materialer scclges 

til uddaanelsesinsti~utioner i sarnarbejde med Danmarks Radies Forlag, 

og bruges i dag pa skoler i Danmark og Norge, samt på universitekr 

og forskningsinstitotioner i England, Italien og Australien. Der er allerede 

eksempler pa, at denne decentraIe anvendelse af pIaden har medfØn 

rcrtelser af fejlagtigc informationer og spontane bidrag med ny viden 

om besattelsen. Dermed har man forbedret aamfundets adgang ilil museets 

samlinger og samlidig skabt bedre muligheder ror at inddragc befolkningen 

i det lgbende forskningsarbejde. 

4 Henrik Lundbak and Tine Wanning "lnieraktiv vidco - cr det 

pengene vrcid?". Danske Museer, maj 199 1, side 20-22. 

H U M ~ S KDATA E 291 35

En anden case er Det Kongelige Bibliotek i idbenhavn, som forbercder 

etableringen af en nationai biIledbase i samarbejde med Danmarks 

Etadios. Overordnet set s& Det Kongelige Bibliotek som national 

forvalter af uhyre billedmængder, ikke rnindsr af fotografiske samlinger. 

hvis bevarings-tilstand ofte er endda meget skrpibelig og onder hva- 

rings-forhold som ikke i enhver henseende kan tiIgodese sikringen af 

disse enesdende kultum~rdier. Meget store dele af disse samlinger er 

desuden svzrt sitg;engcIige, fordi de er modtaget som donalioner stort 

set uregisirerede og usorterede. Billedsamlingen omfatter ultimo 1990 

ca. ID millioner enheder, primert af dokumentarisk tilsnitt, men ogsA 

med betydelige samlinger af kunstfotografier. Hovedparten er fotografiske 

negativer og positiver. BilledsarnIingen er delt op i en lang mkkc 

hoved- og særsamlinger. 

Billedsam lingen anvendes flittigt aF forskere, slægts- og lokaihistori- 

kerc, forlag, museumsfolk, lærere, fotografer og mange andre grupper 

i Danmark og i udlandet. Billederne fra samlingen figurerer sAlcdcs i 

nresten enhver historisk bog utgiwet i Danmark og bruges dcrudover 

intensivt ved b1.a. udstiIlingcr og fjernsy nsudsendeiscr~ 

Billederne dakker alEc omrader og emner inden far Danmarks historie. 

Desudcn omfatter samlingen betydelige mængder af billeder med til- 

svarende indhold fra udlandet, og dens tilblivelseshistorle afspejlcs 

samtidig Iandets kontaktmønsrer med omverden. 

Den aktuelle situation er langtfra idecf. Der er tre typer af bhcrcr 

for udnyttclsen ar billederne. Den første er geografisk: Billederne er 

som unica kun tilgangeiige p3 Slotsholrnen, og en del af samlingerne 

er i eksterne depoter pga. pladsrnangel. 

Den andre barriere er ressourccr: Adgangen til samlingerne hver 

personlige tilstedeværelse i BiIledsamlingens abningstid. da det er per- 

sonalet, der finder biIleder frem efter de emner. brugeren Ønsker belyst. 

Arbcjdet gennemfares under snævse pIadsforhold. Brugeren et til stede 

i selve BilIcdsamlingen under dctte arbejde, mod dcraf fØlgende krav 

ril overvågning. Der forctagcs ca. 60.000 s8danne ckspeditioner Arligl. 

Den tredje barriere er selve sagningen i bilIederne. Sbgningen sker 

samling ror samling. og i vidt omfang ved gcnnembladning af origi- 

nalbilledeme selv. For en lang rzkke af samlingeme findes ikke en 

egentiig kalalogindgsng. Dette arbejde rager naturligvis lang tid, og en 

rzkke samlinger er i dag i praksis utilgaengeligc pga. anbringelse i 

depot eller den manglende registrering. 

5 Dette afsnit er baseret pa dokumenter fra en arbejdsgnippe fra Det 

Kongelige Bibliotek, Danmarks Radio og Nationalmusel under ledelse 

af Erland Kolding NieIsen (KB) og udscndclscstcdor Palle Mogenscn 

(DR) 

36 HUMANISTISKE 'DATA 291

Under Danmarks Radios arbejde mmed udviklingspsosjektet SiULLEQ 

om Grønland, et elektronisk multimedie og opslagsværk, udgivet pa en 

videoplade og CD-ROM, forhandledes en aftalc med Det Kongelige 

Bibliotek om brugen af mange tusinde bilIeder og kort fra bibliotekets 

gbnlandssamlinger, som et enestknde bidrag til direkte anvendeIse i 

dette store elektroniske vierk om GrØnland. 

Med udgangspunkt i denne opgave formulerede Det Kongelige Bibliotek 

tanken om etablering af en national dansk billedbase med 

anvendelse al den moderne teknologi, som vi i DRIVE utvikler btugen 

af. Vor¢ fx!Iles internationale undersØgelser siden har til fulde visk at 

tilsvarende store, nationale satsninger på billedbaser for lmngst har set 

dagens lys i mange lande. Medcns en ansØgning om finansieringen af 

pilatfasen er under behandling, fortsætter man med en vurdering af en 

ændret bcvarings- og formidlingspraksis baseret pA fors~g hos DRIVE 

og Der Kongelige Bibliotek. 

Tilgængelighedcn af B illedsamlingen vil kun kunne Øges afgØrende 

gennem bruk af den moderne informationsteknoIogi. I første omgang 

ankes der pA en elektronisk biIIedbase distribuert p& videoplader cllcr 

andre optiske lagringsmcdier og - pA længere sigt - bredbandmettet. 

Da Det Kongelige Bibliotek bar et fangsigtet bevaringsbcnsyn at tage, 

er det vigtigt at arbydet baseres pa fremgangsrnAdcr, medier og formater, 

der kan sikre samlingen Iangt ind i det nask hrhundrcde. Bland1 de 

vigtigste valg at træffe er, om man skal bruge film som et mellommedie, 

elEer om man ska1 erstatte nogle eIler samtlige billeder med digitale 

versioner med en opløsning svarende ti! 35 mm fiIrn, 

Fremstillingen aE en elektronisk billedbase bestående a€ kopier af 

billederne og tilherende tekstoplysninger om hvert enkelt vil medføre 

en fysisk adskillelse af billedsamfingerne og arbejdet med sggning i og 

udvælgeIse af billeder. E~ablering af standarder for registrering af fx 

IckstopIysninger om det enkelte billede, vil lette overgangen til en 

moderne infarmationst¢knologi hoc alle andre danske bilIedsarnIinger. 

Herved overvindes da geografiske barriere, og havet om personlig 

tilstcdcvarclse pA Slotcholmen vil falde borL Samlingens materialer vil 

kunne gdres s~gbar i hcle Danmark og i praksis over hele kloden. 

Iigesorn billedkapier til de fleste formal vil kunne frernstilIec overalt. 

Ressourceforbmget ved produktionen af en eleklronisk billedbase 

opvejes aF flere forhold: Formindsket slid pa originalbillederne, frigørelse 

fra nddvendighedcn af, at der er personale ril ddighed ved billedsprgning 

og til overvhgning, og dermed en forØgelse af knpacitet samt kralirativc 

og kvantitative forbedringer i brugernes sogning i billederne. 

En sadan billedbase ved Den Nationale Billedbase vi1 Abne for helt 

nye anvendelser af billedmaterialei i fx det nye dansk leksikon og 

samtidig forbedre mulighederne for at vise dansk historie. kultur-, natur- 


6 

og sarnfundsforhold udenfor landets gramser . 

En tredie cose stammer fra Telecom Denmark i Thttup. I eftedret 

1990 indledte Telelaboraroriet arbejdet med at etablere et biledarkiv 

med historiske billeder om telekomrnunikationens udv ikl ing i Danmark. 

En piIotfase er under forberedelse. Med utgangspunkt i el repr;esentalivt 

udsnit p4 1-2.000 biIleder vil man undersØge Arsvzrk- og ressourceforbmgct 

i forbindelse med fremtagning, registrering samt konservering af 

denne billedm~ngde. P% basis af delte arbejde samt prduktion af en 

eller flere prototyper vil man udarbejde arbejdspIancn samt budget far 

etableringen af hovedprojektet. Billedbasen er fØrst og fremmest &akt 

til intern brug, men man overvejer muligheden for anvende materialet 

i museumssammen hæng samt at udgive multimedieprodukter ti1 underrisningsbrug. 

FÆLUS TRÆK 

Der er en række frclles trak hes de tre or~anisationcr, 

* bevaring, 

* formidling, 

* teknologi samt 

* Økonomi. 

Hvad bevaring angår 

* har offentlige museer, biblioteker og arkiver i princippet en 

forpligtelse Li1 opbcvaring i ubestemt tid. BilIedmassen er fortrinsvis 

al historisk tilsnit, dvs. tilgangen er lille. 

* brugen af billeddatabaser muliggør en fysisk adskiIlelse af onginalmaterialet 

og arbejdet med sogning i og udvelgelse af billcdcr 

* denne adskilidse medfører en ncdsat slithge pa originalmaterialet 

* digiml lagring af billeder er ikke realistisk pA kort sigt, nb man 

~nskor at erstatte originalbilleder, pga. starrelsen på det digitale 

biIlede, mangel pa biIlcdfilslandarder samt begrznsninger i dataoverf~relseshastighodcr. 

I dag er det kun realistisk. hvor billedet 

i forvejen er digiult (satellirbilleder, scanncdc ranigenbillcder af 

kunsrvzrker) eller n9r der er brug for bilEedbehandIing i konserverings~jerned 

(scanaede biIleder af sorl-hvidc glaspIader). 

* pa offentfigc billcdbaser - men ikke nØdvcndigvis hos privale - 

bmger man el rnellcmrncdie som 35 mm fiIm (Nationalrnuscct) 

35 mm cinc film (Malrna Museer) eller 70 mm cinc film (Rana, 

Norge). Originalmaterialet ovcr&rcs til fiIrn, og det er dette medie, 

som overfdres Li1 enten vidcoplader eller a digitalt medie. Mef- 

6 For nmmere informationer henvises der til overbibliotekar ErIand 

Nielsen pA Det Kongelige Bibliotek. 

38 HUMANISI?SKE DATA 2:91

lemrnediet frysetørres og opbevares for siden ar blive bnigt, nk 

et ny katalogmedie mges i brug. 

* pA kort sigl har LaserDisc videopladen eller indspilbare analoge 

plader en mkke fortrin fremfor digitale plader, hvis TV-billed- 

kvaliteten er tilstrækkelig. 

Hvad formidling angår 

* har personalet for f0rste gang adgang til det samlede materialet 

via et elektronisk katalog. FP i tiden var materialet opkvaret 

pA flere depoter. og der kunne gA dage - ikke minutter - med 

at ops~ge noget bestemt. 

* forskere og interesserede besegende pi museer kan arbejde uden 

tilsyn med biIledbascn. Dermed frigØres arbejdskraft fra avervag- 

ningsopgaver som kan bruges til radgivning af brugre. 

* Produkler baseret pA biI1edbasen ellcr delmangder derfra kan 

bruges i udstilIingsarbejde eller h n indga i udgivelser. Desuden 

er der sjalden1 problemer med rertigheder 

* Indferelsen af multimedier medfører organisatoriske æridringer, fx. 

Frihedsrnusects projeki. Der er derfor nadvendigt at dr~fte de 

mulige konsekvenser med de irnplicerede medarbejdere. Hvis fo- 

randringen aptattes som et hjzlp til at forbedre arbejdsmiljvict og 

ikke blot en rationaliseringsgevinst for ledeIsen, har den bedre 

chanccr for at blive accepreret og udfm. 

Hvad teknologien angdr 

* er det i dag for dyrt at opkvare billcdes i et centralt digitnlt 

lager. med mindre man kun har brug for billedet i forbindelse 

med katalogfunktionen i en reduceret oplØsning eller stØrreIse. 

For riden er de hurtigste IØsninger baseret p3 centrale tekstdatabaser 

samt decentrnle bilIedIagre, hvor man bruger LaserDisc videopladcn 

eller indspilbare analoge plader 

* kompressions-standard fra IS0 sammen med faldende transrnis- 

sionsornkostninger vil gare det attraktivt at indfØre en ccntral 

moder bomet fra billeder, som skal bruges i den grafiske industri. 

Hvad flkonornien anghr 

* er det fremtagaing, klargaring og registrering, dcr er omkostnings- 

krævende i slp)m mulrimedieprojekter. Teknologiens andel al 

budgetter faider. jo fierc billeder der er tale om. 

HVILKE KONKLUSJONER KAN VIDRAGE? 

Projektet "Ny teknologi til bevaring og formidling av primærkilder" i 

Norge er interessant i denne sammenhæng. Det blev gennemfgirt af 

H U M ~ S KDATA E 291 39

medarbejdere fra Riksantikvarembedet, Riksarkivet. RiksbibEiotektjenes- 

ten, to museet og NAVFs edb-senter for humanistisk forskning sommeren 

1987 og afsIuttcdes med udgivelse at cn rapport i november 1989. 

Prsjektets hovedkonklusioner, hvad bilIeder angk, vvar: 

"For gjenstands- og bildemateriale er det ikke primært kildematerialets 

beskaffenbed, men formailet med lagringen. som 

ri1 avgj~re hvilke krav rna stilles ti1 gjengivelseskvaliteten." 

"Sikring og bevaring av bildemateriale krever en gjengivelses- 

kvaliset som det er teknisk mulig A oppnå, men som i dag 

neppe er mulig A realisere ved bruk av optisk lagringsieknologi 

p9 store kildcsericr inncnfor akseptable Økonomiske rammct. 

Det anbefales derfor at bildesamlingene Iortscitcr dagens 

praksis med registrering og overføring til film for slike 

fomAl." 

"For gjenkjenningsformA1 kan derimot bildesystemer bascrs 

pa... optisk lagring gi praktjskc og rimelige alternativer til 

andrr: ncknikkcr. som f.eks. biIdesysicmcr." 

"Generelt anbefales videre at en satser på såkalre induskisundarder 

og en koordinering av systernl~sninges for sektorcn 

som helhet. Spesic11 gjcIder dcitc srandxder for regisrrcring 

av rcrcransedata og bildclagringslormaaer". 

GENNEMGANG AF UDVALGTE OPTISKE 

UGRINGSMEDIER OG DERES ANVENDELSE 

Optiske Ingringsinedier til produktlon og massedistribrrsjon 

I dag es der kun Et optisk rncdie. som cr blevet en konsurnvarc, Cornpact 

Disc - Digital Audio (CD-DA). Der er solgt omkring 45 millioner 

afspillere pA verdensplan (16 millioner alcne i t 988). Salget af CD-pIadcr 

passerede en million ekscmplarer i 1990. 1 visse rnarkcdcr har CD'en 

overhalcr grammofonpladcn som det fØrcnde disrributionsrncdic til mu- 

sikk. 

1 forbindelse med inkraktive multimedie databaser af mere almcn 

karakter er der i dag kun lo udbredte disvibutionsrnedict udover diskcttcn: 

LasesDisc, en analog video-pladc, og CD-ROM, ct digitalt medie til 

tekster. 

LaserDisc er stadig uovcrtruffcn, nk del gadder levende billeder og 

hurtig access (c2 sekunder) til tusindvis af billcdcr. Praduktions-proccsscn 

cr gennemprØvet og billig i forhold til digitale sysicmer. CD-ROM Iavct 

40 HUMANISTISKE DATA 291

efter IS0 9660 tilbyder en datafagrrngsstandard, der kan bruges til 

distribusjon af tekst, og som kan anvendes sammen med flere opera- 

tivsyslemer. 

I IØpet af E991 kammer der en afkiaring p4 andre rnassedistributions- 

medier, primært Cornpact Disc Interactive (CD-I) fra PhiIips og Sony, 

CDTV fra Comrnodore Compu~rs, CD-ROM eaiended aichitecture (CD- 

ROM-XA) fra Philips, Sony og Microsoft, og Digital Video Interactive 

IDVI} fra htel. 

Nk det gælder datafangst og den interne anvendelse af optiske disks 

har skrivbare digitale optiske plader (digital WORM) fundel nicher i 

medieproduktioocn og i arkivsystemer (lagring af dokumenter, rØntgen- 

og satellitbilleder}. Siden august 1989 er der komrnct analoge pladctyper, 

der rilbyder en biIled- ag lydkvalitet, som er lige sA god som dc bedste 

video-bhdsyslemer pA TV-sutioner. 

Sletbare digitale pladetyper er i brug, og suppIeres i 1991 med 

sletbare videoplader, dog kun dl professionel brug i farste omgang. 

OVERSIGT OVER DILLEDBASER LAGRET PA OPTISKE MEDIER HOS 

BIBLIOTEKER, ARKIVER, MUSEER OG GALLERIER. 

InstftusJon Medle 

National: Library ef Canada LV 

hbIic Archives of Canada YD 

BibiiorhGque interuniversitaire 

Sainte-Cenev iEve (Paris) LV 

Bibliothbque Nationale (Paris) LV 

Cenue Georges Pompidou: 

Bibliothique d'infomation {Paris) LV 

MBdiathbque, Citb des Sciences 

et de I'Industrie (Paris) LV 

RLgie Autonome des Transports 

Parisiem: Centre Documeniaire (Paris) LV+DRAW 

University College DubIin: 

Architecture t Planning Library LY 

Biblloteca Nazionalc Irdiana CD-ROM 

Fototeca Nazionale (Roma) LV+CD-ROM 

Koninklijke Bibliotheek (Haag) LV 

Gravcs Medical Audiovisnal 

Library (Chelmsford. England) LV 

Image Bank (London) LV 

Library of Congmss Washington DC) LV 

Per lode 

1981-83 

1978-80 

HUMANISTISKE DATA E91 41

Library of Congress mashingion DC) LVKD-DA 

Massachusetts Instimte of Technology: 

Rotch Eibrary (Cambridge. MA) LV 

National Agricultural Li brary 

Iseltsville, MD) LV 

National: AgriculhitaI Library 

(Belisville, MD) LV 

National Agricultural Libraty 

(Beltsville, MD} DR AW 

National Library of Medicine 

(Bcthcsda. MD) LV 

N~tiond Library of Medicine 

(Bcthcsda. MD) LV 

Canada 

Canadian Muscum of Livilization 

(Ottawa) DRAW 1983- 

Danmark 

Nationaimuseet (Kpbenhavn) 

Etnografisk Samling 

Frihedsmuseet 

Dokumen~ationsenhed 

Zoologisk Museum 

Moesghd 

Vikingski bsmuseum 

Under forberedelse pk flcre lokale 

museer 

Centre National des Artes Plastiques 

(Paris) LV 

Citb des Sciences et dc 1'Tndustrie 

(Paris) LV 

Collections Albert Kahn 

(Bou1ogne)Hi-defini tion LV 

Mus& de l'nstitut du Monde Arabe 

(Paris) LV 

Muse, d'Qrsay (Paris) LV 

Mus& du Louvre (Paris) LV 

LY + digital 

LY 

LV + digital 

LV 

LV? 

LV 

(Fx Ribe) 

42 HUMANISIISKE DATA E91

Music Rhbndpins (arenoble) LV 

Union Franqaise des Ans du 

Costurne (Paris) LV 

GaIleria Spada (Roma) LV I986 

National Museum of Ethnology dig. WORM 

(Osaka) LV 

Mexico 

Amparo Museo, Puebla CD-I 1991 

Nederland 

Koninklijke Kabinet van 

Schildcrijen Mnuritshius (Haag) LV 198'7 

Maritiem Museum "Prins Hendrik" 

(Rotterdam) LV 1984-86 

Norge 

Norsk teknisk Museum (Oslo) LV 

Portugal 

Centro da Arie Modema (Li~boa) 

Sch weiz 

Schweizische Kunst und 

Kulrurdatenbank (Bern) 1988 

Ccntm de Arte Reina Sofia. 

(Madrid) LV 

Modema Museet (Stockholm) 

Malm6 Musecr LV 

Srorbritannien 

Bank of EngIand Museum(London) LV 1988 

British Museum - Museum of 

Mankind (London) LV 

HUMANI~SKE DATA 291 43

British Museam - Nanual History 

Museum (London) LV 

British Museum - Geological 

Museum (Londan) LV 

European Vtsuai Art Centte 

(Ipswich) various 

Imperid WBI Museum (London) LY 

Livepol Museum LY 

Museum of the Moving hage 

(London) LV 

National Museum of Photography. 

Film and Television (Bradford) LV 

NalionaI Watcrways Muscum 

(Gloucester) LV 

Science Museum (London) LV 

Tate Gallery (Liverpool) LV 

Taiwan 

NationaI Museum of Natural Scicnces 

(Taiehung) LV 1988- 89 

Tyskland 

BMW Museum (Munchcn) LV 

Resso Bianco CoIlecUon 

(Aschaffenburg) LV 

Hamburger Kunsthalle (Hamburg) ? 

USA 

Tntcrnational Museum of 

Photography (Rochcstcr. NY) LV 1981 

J. Paul Cciiy Muscum 

(Santa Monica, CA) LV 1984-86 

Metropalitm Muccum of Art 

(Ncw York) LV 1983 

Museum of Finc Ark 

(Boston, MA) LV 1980 

Muscurn of Modem Art 

(New York) LV 1988-89 

National Air and Space Museum 

(Washington.DC) LV 1983- 

44 HVMANI~SKE DATA 291

National Gallesy of An 

(Washington.DC) LV 

Smithsonian LV, CD-ROM, CD-I 

University of Cnlifomii at 

Berkeley: (Univereity Art Museum) dig.WORM 

University of Wisconsin-Madison 

Helen L. Allen Textilc Collectian LV 

Hertil kommer ca. 100 museer i landets delstater 

Kunsihistorischcs Museum (Wicn) LV 

Museum Indusmielle Arbeieswelr 

(Steyr) LV 

Museum ~sterreichiccher KuIiur 

Dept of Anthiopology (Eisenstadi) LV 

Peter Olaf Coom, Danmarks Radio, DRIVE, Isbnds Brygge 81, DK-2300 

K#benhawn S, Danmark. TFfr e 45 39 66 12 33 (pause) 688416885, 

Fax: C 45 31 95 31 10 

HUMPINISTISKE DATA 291

ET HUMANISTISK NETVÆRK 

Nu skal humanister til at kommunikere via edb. men deres nclværk 

skal opbygges efter deres behov og pA deres premisser. Her presenteres 

et initiativ for etablering af et elektronisk kommunikationssystcrn inden 

for humaniora. 

Tidcn er moden til at humanister ogsa skal udnytte informations- 

teknologien. Vi er kommet scnt i gang i forhold ti! de ickniske 

videnskaber for ikke al Lale om banker, forsiktingssclskaber ag andre 

kornmercielle foretagcndcr. 

Det tekniske edb-udstyr er ertcrhhden blcvet sd ydedygiigt og billigt. 

at selv vi fattige humanictcr kan vxre med at bmge det. I dag arbcjdcr 

forskerne og mange s~uderende med edb. Vi har en temina1 p% vores 

institution eller har seIv anskaffet os en PC-er. Herved har vi overvundet 

frygten for edb, har lrert at bruge cornputcre og har set sedskabcts 

rnuIighedcr. 

Men det bmges niesten kun til tekstbehnndling. Al =re og respekt 

for computere som avancerede skrivernackincr; f0rst nAi de koblcs 

sammen, kan man til fulde udnytte deres potenliala OgsA det er mu1igt 

i dag. Hvis maskinesne ikke aI1crcde er LiIkoblct et netvzerk, vi1 de for 

B hundrede kroncr kunne blive koblet til telefonneltet. Alle Forudsei- 

ninger for at bruge edb til komrnunikation er ti1 slede. 

Vi har derfor fundel iidspunktet inde ti1 at elablere et nctverk inden 

fos humaniora. Begtebet nenvmrk dzkker i nutidig sprogbrug bdde de 

usynlige forbindeIser af sacial art, som binder mennesker sammen, og 

fysiske ledninger mellem computere. Vorcs ord dakker begge betydninger: 

Ved hjzlp ai det lekniskc nctvzrk vil vi styrke det menneskelige. 

MSlct er at styrke det faglige sarnarbejde. Forskcrc med fæIIes 

interesser skal bringes sammen, eg andre kan lære af deres erfaringer. 

Redskabet cr det elekfroniske nctvacrk, den elektroniske inhrmations- 

tjcncste eller hvad man nu vil kalde det nye mediet, Dct vil bla. 

om fatle 

- bibliografisk database 

- kon fcrence 

- clckronisk post 

- nyhedstjcncsie 

HUMANI~SKE DATA 291

- faktabaser 

- artikIer 

- anmeldelser 

- bibIiogMske nyheder 

Den interesserede vil om T# dr have et effektivt redskaai red handen. 

Ved skrivebordet kan han via computer udnyue en enonn fond af viden 

eller komme i kontakt med Iigesindede ude i verden. 

Han vil kunne falge med i den labende debat omkring bestemte 

emner; nye Mger vil blive annonceret og anmeldt; seminarer og konferencer 

blive annonceret, de przesenterede papirer vi1 vrere Zilgamgelige 

og referater fra diskussionerne kan læses straks. Det er lige som i et 

"almindeligt" tidsskri [t, men opl ysni ngeme er bare meget hurtigere 

tilgzngelige. 

Hvis man selv skal forske. kan man søge i bibliografiske databaser 

og andre kataloger, fA facts fra vidensdalabaser m.v. N h man f4r de 

fatste foreIøbige resultater, kan de blive præsentesel. Umiddelbarr kan 

man f6 respons fra andre facskerc, som maske befinder sig mange 

kilometre vrek men som hw Iæst indlægget og kornmenteret det. 

Man kan Iynhurtigt gennern netværket komme i forbindeIse med 

Eigesindede. Via adresscfortcgnelser kan man finde personer med interesse 

i samme emne. Via apsIagstavIer kan cfterfysninger sendes ud og 

elektronisk post bn bringe brevc og manuskripter frem og tilbage med 

lysets hastighed. 

Det er valgt al etablere et netvzrk, som dækker omrAdat "kulturhistorie". 

Det orniatter issr universitetsfaget "iolkelivslorskning" (som i 

nogle lande er delt i folkloristik og einoIogi). Her findec i forvejen et 

vel udbygget samarbejde, Ved siden af forskningen ved univcrsitcterne. 

findcs forskning pa mange museer og arkiver. 

Gennem edb vil disse omrader blive bragt sammen i et positivt 

samarbejde. Formidling af forskningen er hevedsagen, men ogsa faglige 

foreninger kan benytte nctvsrkct til: deres organisatoriske arbejde. 

Netvarket skal ikke alene vEre en kommunikarionskanal. Det skal 

og4 indeholde en praktisk del, hvori man kan lge opIysninger. Det 

verc sig bibli~~skc opIysninger - meget godt bibliografisk arbejde 

findes allerede pa digital form og kan relativt let gØres tilgsngelfgt. 

Til1 ige kan der findes nyhedsinfomation om seminarer, semi narpapirer 

etc. Ikke kun forskerne, men ogsa pressen, bibliolcker og andre udcnforstaende 

vil kunne drage nytie af del. 

Netværket skal opbygges med el net i hvert land. De nationale ner skal 


desuden arbejde sammen. De skal udveksle oplysninger en gang i 

døgnet. sa informationer er dugfriske. Derved vil der vzre en international 

del af generel interesse og en national del med oplysninger af nationaI 

interesse. 

Vi har valgt at starle inden for Norden, men i princippct kan netvzerket 

udvides til at orniatte forskerne i resten af verdenen. 

Indholdet i netvzcrket vil bIive leveret af mange forskellige dellagere, 

Alle brugere kan deltage med diskussionsindl~g. artikler, anmeldelser 

0.1. Pc største faste leverendører vil dog bIive dc smre indrutioncr. 

Deres bibIiografiske arbejdcr vil blive gjort tilgzngelige. og de faglige 

Foreninger kan rneddcle om alle aklivitetcr af inieresse. TilIigc skal der 

være en lukket intern deI, som foreningerne kan benytte i dcres interne 

arbejde. 

Netvz~rket shl ledes af brugerne. Dct er dem, der skai udfome 

systemet med cn ansvarIig redaktion tEl at redigcre stoffet. Desudcn 

skal der vrere organisarioner, som garanterer far diilen gennem okonorniske 

bidrag. 

I in formationssam fundet vil problemet ikke være ar f4 information, 

men tvaertimod at undg4 den. Princippes bag netverkcts drift er, at alt 

materiale skal redigeres. Sloffet skal vurderes, forkortcs og gØres brug- 

bart. Registre skaI hjalpe til, at man ikke bIivcr overl~sset mcd 

oplysninger, men at man fAr pracis de informasioner. man Ønsker. 

Med andre ord skal der vxre en Fast og effektiv redaktion. 

TEKNIK 

Netvarket skal være tElgængeIigt for alle, som hat en computer tilsluttet 

et nciværk eller som via et modem kommunikercr via teIefonnettcr. 

For de mere teknisk orien~erede kan oplyses, at der udelukkende vi1 

vzre el tegnbasem systcrn. Flocre bilIeder cr dcsvzrre fremtidsønsker 

i vores omr9de. Sysicmet skal undersrøtte gsngse formater som ANS1 

og VT100. Kommunikationen skal foreg8 ved 9.600 bps med datakom- 

pression. Netvarket skal udgA fra en centra1 computer. som skaI vare 

tilgsngclig gennem univcssilctsnetværkene eller via en nlrnindclig tele- 

lonlinie ri1 en teminalscrver ved de stare net. 

I øjeblikkct arbejdes der ud fra en rnodel. hvor netværket Gndes 

opfagt på en billig 486 PC-er. Logisk set vil netværket dog fungere 

som adskilte nationale nctverk samt et klles inlernationalt. 

ETABLERINGEN 

Ifølge plancrnc skal netværket opbygges gennem en 3-Arig pilotfase. 

Det cr meget fornurtigt at lade det forlØbe over flere Ar, for sclvorn 


dre baser 

Nationel redelrtlon 

stort sec alle potentielle deltagere allerede i dag benytter computere til 

tekstbehandling al., vil de5 vare år, F Ø ~ flerdlet kan kommunikere. 

I det forsle år skar den organisatoriske og bkonomiske basis etableres. 

Derefter skal man findc ud aF hvorledes systemet skal opbygges, del 

tekniske udstyr anskaffes og software programmeres. 

I det andet Ar skal informationstjenesren szttes i gang - de redaktionelle 

rutiner ska1 fasilsgges og opIysningcr lzcgges ind hvorefter kommunikationen 

kan begyndc. 

Eftcr pilotprojekteu 3. ai skal systemet justeres, og den endelige 

drifi kan for alvor begynde. 

HUMANI~SKE DATA 2.91 49

De nordiske smarbejdsorganisationer NIF (Nordiska Instirurer for 

Folkdiktning) og NEFA (Nordisk Etnologisk Folkloristisk Arbejdsgruppe) 

vil fra starlen indgd i neivzrket sammen med en Tang rakke nationale 

organisationer og institutioner. Desuden vil Nordisk Bibliografl for 

Folkeliv$orshre !@bende blive lagt ind i en bibliogmfisk base samtidig 

med at de tidligere airgange, som foreIigger i digital form fra 1983, vil 

blive indfgrt. Tidsskriftet Nord Nytr, nordisk tidsskrift for folkelivsforskning, 

vi1 stille udstyr og sin redaktionelle organisation til rfidighcd ved 

netv~rkets start. 

Netværket kan bygge pi de mange erfaringer, som inden teknik og 

handel er blevet indhøstet. AIligeveI er der mange nye idter. som vil 

blive afpr~vet for første gang. 

Den elektroniske tjeneste vil være derfor ikke alene viere et farsØgsprojekt 

med inrormaUonsteknologi inden for en humanistisk disciplin, 

men i det hele bgct omfatter det forsdg med nye arbejdsformer. 

Forstileligt kan en faglige disciplin alene ikke drckke udgiitcrne ri1 at 

opbygge en sadanne rjcnesle. Heldigvis er udviklingsarbejdet ved det 

foreløbige arbejde blevet st~ttet Økonomisk af Nordinfo Eige som NAVFs 

edb-senler far humanisfisk forskning har hjulpet godt ti1 med teknisk 

radgivning. 

Projektet vil starte efierkct 1991. L@bende vil vi give meddelelse 

em arbejdets forIØb lige som det er meningen, ar de samlede erfaringer 

til sin tid skal gives videre til aIle, som vil arbejde pa lignende milde. 

Det er ikke uden problemer ar opbygge edb-systemer, hvor dct er 

brugetne seIv, som bestemmer og deltager i systemets opbygning. Derfor 

er det rart, as man kan bygge pa andres positive og negative erfaringer 

- hcIst skulle man selv undgil de negative. 

Selvom vi har Het god støtte til arbejdet indtit videre, er vi kIar 

over, at det bliver med smA midler at vi skal arbejde fremover. Humaniora 

har altid vzret el low budger ornrAde, og det er det agsA, nAr kommunikationsteknoIogien 

nrr skal indfØres. Derfor er man meget velkommen 

ti1 at kontakte os. hvis man mener at kunne yde stØtte. 

Kontakt: Nordisk Kultw rhistorisk Netvzr k, Nyborgvej 13, DK-5750 

Ringe. 

NOTE En dybetegfiende behandling af emnet findcs i artikIen Commilnicotion 

Network for Reseorchers Wilhin the Humanities. som vil 

blive publiceret i Nordindfonytt. 

JØrgen Burc hardt er ansat ved Faaborg kullurhil~loriske Museer, Faa borg. 

er redakter af Nord Nyrr og koordinator ved opbygningen af Nordisk 

Kulsurhisforisk Neivrerk. 

50 HUMANI~KE DATA 291

KOMITEINNSTILLING- OM ET 

NORSK MUSIKKTEKNOLOGISK 

SENTER 

Gruppen for opprettelse av er nasjonalt musikkteknologisk senter melder 

nA at en revidert innstilling om saken i var er sendt ti1 Kullurdepartementer 

og Kirke-, urdannings- og forskningsdeparremen~et. 

Komiteen, som ble nedsatt p9 et nasjonalt brukermøte i 1989 (jfr. 

Humanistiske Data 1-90). har bearbeidet de planurkast som allerede pa 

den tid var umbeidet av det musikkvitenskapelige rnilj8 ved Universiterer 

i Oslo og Norsk Komponislfarening. 

Gruppen har besatt ar: 

- Arvid Vollsnes, Universitetet i Oslo, formann 

- Mars Claesson, Norges Musikkhbgskole 

- Per Harald Jacobsen, USIT, Universiltetet i Oslo 

- Geir Johnson, NAVF-stipendiat 

- Cecilie Ore, Norsk Komponistforening 

- Jan Tro, NTH 

- Rolf Wallin, Norsk Komponistforening 

I det siste har ogs5 Niels Eskild Johansen fra Nordnorsk Musikkonservatorium, 

Troms@, delmtt. 

Nedenfor fØlger et redigert sammendrag av de viktigste punktene i 

innstiIIingen: 

Det elektroakustiske mediet hm i vår tid f9tt en global gjennomslagskraft. 

Det inngh i dag som en naturlig og vesentlig del i de forskjelligste 

musikk- og kunstmilj@er, fra pop, rock og jazz til kunsmusikk og endog 

folkemusikken. Med elektro-~knstisk forstl vi som oftest at en elIet 

flere komponenter i lydbildet stammer fra en elektrisk eller elektronisk 

kilde. 

Det vi i det yfre s~slig legger merke til, er utviklingen av den store 

flora av nye elektroniske instrurnenlcr og hjelpemidler som i nkselercrcnde 

tempo cr dukket opp i markedet og p9 konsertpodiene. De er blitt en 

nesten uunnvarlig del av musikklivet (i bred forstand), enten det gjclder 

en lommedisko-maskin, et elekuonisk orgel, en tromrnemaskin, synthesizer 

elIer en avansen datamaskin. 

HUMANI~SKE DATA 51

Men denne teknologien stiller oss overfor nye utfordringer av estetisk. 

vilenskapeIig og sosial karakter. 

- Komposisjon: Komponistens arbeidssituasjon har bliu drastisk 

forandret i de siste tretti dr som følge av den teknologiske 

utviklingen. Dette har ogsA rnediØrt en stcrk utvikling av det 

kunnsknpsfeltct som komponister rna besitte. 

- Forskning: Parallelt med tradisjonell musilrkvitenskapelig forsk- 

ning har det i samme periode blitt utviklet nye forskningsgrener 

innenfor musikkfelt preget av en naturvi tenskapelig interesse for 

musikk og av psykoakustisk forskning. 

- Pedagogikk: Vi mA innramme at verken skoleverket eller de 

instilusjonene som utdanner lærere helt har klart A henge med i 

denne utvikIingen. Det er for stor innebygget treghet I den etabIerte 

pedagogikken. De posilive sidene ved denne utviklingen blir ikke 

utnyitet i skoleverket. Ungdommen pi sin side griper entusiastisk 

disse nye mulighetene. Mange ser ut til 4 ha et naturlig og 

ubesvaret forhold ti1 denne nye teknologien - de komponerer og 

arrangerer sin musikk med utgangspunkt i disse hjelpemidlene. I 

bade rockemiljØet og andre miljoer synes der nA 5 vokse fram 

nye kraftige musikkulturer fm denne grasrota. 

- Kommunikasjan: Den nye teknoIagjcn gjbr det mulig A ha tilgang 

Li1 samme kunnskapsfelt fra hvor som helst i Iandct. Den muliggjør 

ogsa en typc kommunikasjon som nrer sagt er ideell for et land 

med store avstander og lav befolkningstetthet. 

Denne nye teknologien bringer oss et potensiale som rna utnytles pil 

best mulig rnCltc. men den skiller oss samtidig overfor nye store utfor- 

dringer. 

Det er viktig raskt A komme i forkant av denne rivende utviklingen, 

kunne vite nok om den til at vi kan ta et standpunkt til hvordan den 

vi1 virke inn p& vAt musikksamfunn, - og motsatt - hvordan rnusikk- 

samfunnet vil reagere på den, - og pArirkc utviklingen. Detle har ogsil 

mye med kulturplanbgging og kuImrpoIitikk 2 gjØre. Det gjelder å f9 

tait vare pil var nasjonale egenart innen ct kulturelt felt som kanskje 

mer enn noe annet er styrt av kommersielle krefter utenfor vart eget 

land. Området er dominert av japanske produsenter ar Icknisk utstyr 

og amerikanske programmer. Der er disse kreftene som bestemmer det 

meste av den tekniske (og dermed indirekte den estetiske og sosiale) 

ulvi kIingen innen musikkfeltet over nesten hele verden. 

Som et lite land bØr vi forhindre at de med kun teknisk bakgrunn, 

konsiruktgrer av datautstyr og programmerere, ut fra sitt utgangspunkt, 

sin kulturelle bakgrunn og forsdelse (eltcr mangel pA sadan) gjennom 

sine ferdige produkter fdr lov til - direkte eiler indirekte - 9 dominere 

52 HUM~STISKE DATA 291

utviklingen av vår musikk. 

Norsk musikalsk og kunstnerisk kompetanse må i sterkere grad komme 

til uttrykk gjennom produkter og programvare vi omgir oss med. Vi 

bØr se til at v h kritiske holdninger fAr ukvikle seg og la var egenart, 

ballasten fra v31 musikalske arv og tradisjon, fA bryne seg mot der 

beste utenfra i et gnistrende og fruktbart mØtc. Vi har kompetanse innen 

disse viktige omrAdene. Men den er i dag svert spredt. 

I tiIIegg ri1 den kulturpolitiske siden har vi ogsa en Økonomisk side, 

både privat8konomisk og samfunncøkonornisk. Norge er vel det eneste 

land i Europa (kanskje med unntak av Albania) som ikke har et studio 

for komponister som vil komponere elektro-akustisk. 

For A oppnil de beste resultater, er det viksig A samordne alle kreftene 

i hele landet ved A opprette et nasjonalt senter for musikkteknologi. 

Ved A smie de spredte fagområdene, vil vi i dag kunne skape et miljØ 

med et sterkt polensiale som kan drive et vitalt senier. Investeringene 

i ulstyr, kunnskaper (ideer), tid og mennesker er sa store at de knapt 

er gjennomførbare i vht lille land om man ikke tenker pA et fclIes 

nasjonalt senter for musikkteknologi. Dettc kan best skje i det 'Worgesncu 

for musikkteknologi" som vi her skisserer. 

ET NASJONALT SENTER FOR MUSIKKTEKNOLOGI 

I, Mdbettirtg 

- Et norsk senter for musikkteknologi vil samle den totale norske 

ekspertise innen ny rnusikkteknoiogi. Nettverket er da pA den ene 

side den fysiske linjetilknytning hver enkelt del har med de Øvrige 

deler. Det er samtidig et ressursnettverk hvor smre datamengder 

og rnaskinressurscr skal vare tilgjengelige som lellesmssurser. 

Men nettverket er i sum ogsA organisasjonen. som besitter den 

samIede kompetansen fordi hele den spredte norske ekspertisen 

skal inkl uderes. 

- Et norsk senter for mnsikkteknologi vil fungere som koordinator 

for det norske kunnskapsnettvcrk av forsknings- og utdanningsin- 

stitusjoner tilknyttet musikk. 

- Et norsk senter for musikkteknologi vil fA en helt sentral plass 

i skapingen av norsk samtidsmusikk. Det skal representere det 

oprimale av tilgjengelig teknoIogi, og med arbeidsmuligheter som 

komponister her til lands ikke har halt tidligere. 

- Et norsk scntw for musikkteknologi vil forske i omrAdet mellom 

musikken og den nye teknologien. Forskningen rundt digila1 sig- 

nalbehandling er blant dc mest utfordrende feltene innen infor- 

matikk i dag, ettersom sanntidssyntese av lyd innebærer utregning 


av store dammengder pr. sekund. 

- Et norsk senter for musikkteknologi vil TA betydelige oppgaver 

innenfor pedagogikk. Ved siden ar den undervisningen som skjer 

ved de ordinzcre institusjonene, bdr Senteret drive spesiell epp- 

læring av yrkestilknyttede brukere ved kortere kurser (f.eks, etter- 

utdannelse for pedagoger ved de hagre usdanningsinstitusjoner, 

komponister, ulØvere. informatikere). 

2. Senterefs virksornhe# 

Komposisjon 

FØIgende kompasitoriske aktiviteter vil vsre aktuelle ved senteret: 

a. Ren elektro-akustisk komposisjon for Iydbhd. med eIler uten mu- 

siker(e). 

b. Interaktiv komposisjon, kornposisjonsprosesser styrt i sanntid. enten 

av komponisten selv eller av en utovende musiker. Dette er et nytt 

og viktig fe1 t innen den efekiro-akustiske utvikling som henger 

sammen med datamaskinenes okende kapasitet. Nye utfordringer og 

muligheter har oppstatt i forholdet mellom komponistlrnusiker og 

tekno1ogi. Dette har fAtt store konsekvenser når dct gjelder fornyeIsen 

av den tradisjonelle konsertforum. 

c. Utvikling av programvare ti1 bruk innen maskin-stØttet instrumental 

komposisjon. 

d. Utvikling av notasjonssystemer for instrumental- (notasjon) og elek- 

tro-akustisk musikk (grafisk notasjon). 

e. Det vil ogs8 være viktig for senteret 4 oppmuntre ti1 samarbeid 

p8 tvers av kunstartenes grenser. Det ril vzre særlig interessant A 

samarbeide med andre elektroniske media som f.eks. video, laser 

etc. Universitetet i Oslo har allerede i sitt vedtak om opprettelse 

av en Oslo-node forutsatt et samarbeid med Institutt for medier og 

kommunikasjon og det nye multimediasenteret som opprettes i 

tilkn y ming til Universiteters Sentrale Informasjonsteknologi - Tje- 

neste (USIT). 

Forskning 

Det ril være behov far ulike typer forskning knyttet til det musikk- 

teknoIogiske senteret. 

a. Forskning knyttet til programvare: 

Utvikling av nye programmer og kunnskapssystemer, redskaper for 

analyse og syntese, bedre brukeromgivelser for A tilrettelegge com- 

putcmusikksysterner for nye brukere. 

b. Forskning knyttet til utstyr: 

54 HUMANISIISKE DATA 291

Teknisk forskning med henblikk p& A utvikle nye instrumenter eller 

Iydsystemer. lydgenerering. 

c. Generell forskning: 

Her tenkes forskning knyttet til de kunstneriske rcsnltatene og til 

persepsjon (herunder akustisk forskning) og tradisjonell rnusikk- 

vitenskapelig forskning (ogsd forskning i musikkens teknologihis- 

torie). 

Pedagogisk virksomhet og formidling 

1. Service-funksjon 

a. Senteret vil ha en viktig oppgave i pedagogisk evaluering og 

utprdving av ny programvare. maskin-utrustning og insuurnenter 

som kommer. 

b. Samtidig mb senteret foreta den nØdvendige tilpassing (ogsa av 

brukergscnsesnitt) og oversettelse av utenlandsk programvare. ut- 

arbeide nye norske bruksanvisninger osv. 

C. Det et naturlig at senteret oppretter og vedIikeho1der en databank 

hvor ulik programvare er tilgjengelig for alle i nertverket. 

d. Senteret vi1 ogsb kunnc engasjere seg i utvikIingcn av helt ny 

musikkpedagogikk og undcrvisningsformcr som til nA har vzrt 

lite påakiet i Norge. 

2, Undervisning 

Senteret rna bilde sentralt og lokaIt foresta en del undervisning 

e. Ord intere kompetansegivende kurs innen uni vershets- og hogsko- 

lesystemet. kurs som formelt ligger under den enkelte undervis- 

ningsinstitusjon. 

b. Ulike former for ikke-kompetansegivende undervisning for lrcrere 

som alIerede er i hØgskoIene, litrere i skoleverket, komponister 

og utøvere. 

Undervisningen skal kunne legges opp av senterets ansatte, men okt 

vit selve timene gjennomF0res av annet personell. gjerne personell 

knyriet til en av de andre inslitusjonene i nettverket. 

3. Formidling 

I tillegg til denne direkte pedagogiske virksomheten har sentret ogsb 

SormidlingsforplikteEses. Sentret ni5 kunne formidle komposisjoner som 

lages vcd sentret, og også selv delta aktivt for A fA disse framført 

f-cks. pB konserter og i mediene. 

Nettverkene kan utnyttes til fiernkonserier og simultankonserter. Sam- 

men med utpivere, kunstnere fra andre amrdder, kunstskoIer og multi- 

rncdiascntra rna sentret arbeide med utprøving av nye konsertformer. 

HUMANJSTISKE DATA 291 55

Nasjonalt nettverk 

Senteret er som nevnt tenkt som en enhet hvor nettverkstanken er det 

sentrale. Samspillet mellom fellesressursene i en senkal kjerne og 

satellittene er av avgjØrende betydning, og sentret kan bare fungere i 

den grad det fysiske nettverket er funksjonelt. 

O 

Fellesressurs 

I 

Berga 

I nettverk I 

r] betegner inst. som kan vzn funksjonelle straks 

)) betegner inst som kan vere funksjonelle senere 


Senteret vil ha en klar distrikisproril ettersom kunnskapene vil nyte 

fritt i systemet. Det vil vrere en stor grad av tverrfaglighet bbde i det 

kunstneriske, forskningsmessige og i det pedagogiske. Indirekte vil 

senteret omfatte alle og alt innen de involverte institusjoner, rn.a.0. hele 

den brede kompeunse innen omradene som finnes i Norge. Her er vi 

helt p9 linje med (og endog litt mer omfavnende enn} de tanker som 

er dert gjeldende for det saalte Norgesnetlet. 

I nettverket (i bade fysisk og opcraiiw forstand) formidles alle typer 

forespørsler, meningsutveksling, prosjektplmer og informasjoner. For de 

Reste oppgaver blir det helt likegyldig hvor hvert enkelt ledd (brukeren) 

rent fysisk mbtte belinne seg. 

Nettstruktur 

Nettverket rna ilkn nyttes ett eller flere lydstridioer hvor spesielle felles- 

ressurser (dataanlegg og programvare) kan utvikIes og samles. Disse 

kan samvirke med alle satellittene (nodene), som kan ha mindre avansert 

utstyr fordi de urnytrer fellesressurscne. 

Det er en forutsetning og cl. lokalt ansvar at hver node (satellitt) 

skal ha en minimumsutrustning. 

Nk vi snakker om ett nettverk, md dette oppfattes organisatorisk. 

Rent fysisk rnb vi i dag tenke oss tre nettverk utfra hvilke funksjoner 

disse skal ha. Det enkleste, som kan vzre operativt straks. er informo- 

sjonsnettverke t. 

MIDI-nerlet er høyhastighetsnett, hvor egentlig alt fra informasjons- 

nettet kan utf~res. I tilIegg kan det benyttes til direkte averbring av 

f-eks. MIDI-dala, som er informasjon melIom digitak instrumenter eIler 

mellom instrumenter og damaskin (populart sagt: spilIeinformasjon). 

LYD-nertet er et bredbandsnert som kan være i drirt ved noen noder 

om ett til to Ar. Dette kan ogsa utføre alle funksjoner i de andre 

nettene. Men det riktigste er her at Iyd kan overidres i sann tid. 

In ternasjonal kontakt 

Senteret vil W en helt sentral plass i skapingen av norsk sarnddsmusikk. 

Det skal representere det optimale av tilgjengelig teknologi, med ar- 

bcidsmuIighcter som komponister, forskere og pedagoger ikke har hatt 

her ti1 Iands tidligere. Men far at dette senteret skal kunne opprettholde 

en sIik plass, er det viktig at det gis rammebetingelser for fornyelser 

av utviklingsmuligheter, og samtidig at kunnskapsnivAet ved senteret 

styrkes ved at man bevisst knytter seg til etablerte sentre i andre land. 

HUMANI~SKE DATA E91 57

Nettverket 

Nettverket skai ivareta de nasjannle forpliktelsene og fellesfunksjonene. 

Netmket er organisert som en frittsaende stiftelse. Nettverket bes& 

av en rekke nodertsatellitter som hver for seg hn ha en egen lekal 

styringsgruppe og eget budsjett. 

StifteIsen skal selv drive et havedstudio hvor det tunge fellesutstyret 

er plassert og hvor brukerne kan komme og fA utfart spesielt krevende 

produksjoner. 

I prinsippet er deltagelse i nettverket flpent for alle sam har mulighet 

til tilknytning, ogsi privatpersoner, og som bar en av nettverkets 

oppgaver som hovedbeskjeftigelse. RAdet godkjenner nye noder eller 

de1 [agere. 

De mest aktuelle deltagerne er: 

- Institusjoner (universiteter, hggskoler, kcrerutdanningsrAd, forsk- 

ningsrAd KulturrAdet og andre organer, Norsk Musikkinformasjon, 

Henie-Onstad StifteIse, FUNN-senm etc.) 

- Foreninger (Norsk komponistforening, MCEM, Ny Musikk 0.1) 

Betingelsene for A delta er: 

- Institusjonen er tilknyttet nettverket 

- Institusjonen m3 selv vere villig til å yte noe, ta p& seg forpliktelser 

innen det forskningsmessige, kunstneriske eller pedagogiske 

- Institusjonen rna allokere en ansvarlig person for å drive satellitten 

etter den feIlesskapstanken som ligger ti1 gmnn for nettverket 

Hevedstudio 

Det forutsettes at et hovedstudio Iegges sammen med Oslo-naden og 

at det opprettes et lokalt styrende organ med representanter for de 

største brukermiljfdene. 

5. Personale 

Selv om nettverket skal drives fra satellitlene, er man nødt til 4 ha 

minimum ue stillinger i hovedstudio for A ivarela både drift og admi- 

nistrasjon av studio og; h fh utfm viktige sentrale nettverksfunksjoner: 

I. LederESfudiosjer 

Har ansvar for senterets kunstneriske og faglige profil. Leder forskningen 

ved senteret. 

58 HUMANI~KE DATA 291

2. Overingenitr 

Er ansvarlig for senterets tekniske innredninger, herunder vedlikehold 

og oppdatering av urstyr. Assisterer komponister og andre bsukcre i 

studio. 

3. Overingeniflrhnformat iker 

Er ansvarlig for senterets digitale innredninger, herunder vedlikehold 

og oppdntering av utstyr. 

6, Beliggenhet 

Hovedstudio for et nasjonat senter for musikktekno1ogi rna legges der 

hvor dc fleste brukerne er. Nertverket m9 rnufiggldre tilgangen til 

senterets ressurser for brukere som har sin hovedarbeidsplass andre 

steder. I tillegg vil senteret stille ~konomiske ressurser til rådighet for 

brukere fra andre steder i landet, for kurs, prosjekter eller ferdigstilling 

av arbeid. 

Det var bred enighei pA brukemgtet i 1990 om at et hovedstudio 

bØr lokaliseres til Oslo. Denne løsningen vil mre den mest @konomiske 

og vil tilfredsstille havene til oppbyggingen av bredest mulig laglig 

ekspertise til beste for hele nettverket kombinert rncd tilgjengcIighet 

for brukerne. 

Universitetet i Osto har nå vedtatt A bidra med lokaler og den 

infrastnrktur som er n~dvendig for et hovedstudio i Oslo-omrilder. 

Universitetet i Oslo vil ogsb ta ansvar for drirten av en slik node og 

stiller sin ekspertise innen teknologi og musikk ril disposisjon fos der 

nasjonale nettet. 

I samarbeid med spesialister på b1.a. datautstyr og Tydutstyr har vi fått 

satt opp et budsjett for etablering og drift slik gruppen ser situasjonen 

i dag. 

Samlede atgifter teknisk utstyr 

Totalsum for teknisk utctyr: kr. 7.714.302 

HUMANISISKH DATA 2:91

8. Økonomi 

Med 3 ansatte vil trolig de blige utgiftene 1992-93 se slik ut: 

Farste to Ar (pr. b): 

LØnnsutgifter 

Driftsutgifter 

Ordinær drift, fm 1994 og senere k 

Driftsutgifter 

Avskrivinger og fornyelser 

Totalt 

P. Finansiering 

Norsk Kulrursdd har bevilget 1,8 mill. kr. til oppstartingen, og det er 

ogsa beviIget en ferelapig statte pb b, 150.000 fra Komponistenes 

Vcderlog-fond. I tillegg har Universitetet I Oslo (Mat.nat,fakulfet og 

Hist.jii.fokulrer) taLt ansvar for Oslo-delen. 

Det er søkt am Mig stgtte fra begge depanementene da dette er et 

nasjonalt prosjekt. og fordi det er vanskelig A f4 til en tutal enighet 

om stØtrebelØp nk 17 institusjoner skal forhandle om fordeling. 


FONETISK TRANSKRIPS JON 

HYPERCARD 

Signe Marie Sanne 

SPESIALTEGN OG TASTATUR 

Ved Romansk Institutt, Avd. B - Iuliensk p$ Univcrsitciet i Bergen 

har studentene i vbscrnestcret utpravd ct opple~g jeg har laget for 

øvelse i fonetisk transkripsjon. Pragrammct er mrbeidet i HyperCard 

og er ment som et supplerncnt 111 den ordinære fonclikkundervisningen. 

Utgangspunktet for programmet er ~ranskripsjon av italienske enkel kord, 

og det er i alt 10 ~vclscr som hvcr inncholdcr 17-28 ord. Øvelscnc 

fØlger til en viss grad progrcsjoncn i Gunver Skyttes lærebok Iraliensk 

fonerik. I opplegget inng9r ogsA 34 skjcrrnbildcr med Foncricke regler. 

Studenten starter programmer og vclgcr Øvelsen han skal arbeide med. 

PA selve Øvelsesskjemcn (Fig, 1) dukker det førsle iwienske ordet opp 

i en tamme Øverst. I enkclte spdkprogtarnmct hvor dct inngh spesialtegn, 

som f.eks. IPA (International Plioneiical Alpliaber) eller russiske bokstaver, 

rna studenten fØrsl Ircrc seg & bcny tie spesielle tristcrlhstckornbinasjones 

for A kunne skrive tcgn Sam ikke finnes p3 ustaturet. Derte 

gjøres som rcgcl ved at dcl dclcs UL en pappskive med tcgning av 

tastaturet. Studenlen rna f~rst konsuIlere skiven Tor 9 finne et bcstcmt 

legn, og SA rnA han finne pIasscringen pa tastaLureL Dette utglØr da en 

tung terskel 8 komme ovcr for sludcn~cn og kan bidra til rarstcrking 

av "daraskrekken" ti1 studenter som ikke har erfiirjng med edb. For A 

slippc et slikt probIcm hm jcg derfor plasscm "pappskiven" med mine 

JPA-tegn p9 skjcrmcn, slik al studenten kIikkcr pA zegncs isredenfor å 

skrive det. 

Programmet går ut p$ 3 oppplvc rcrdighct i fonelisk transksipsjon (i 

rnotserning til en fonematisk), og alIe Legn som skal brukes i uanskripsjonen 

er plassert pA skjermen. Delle inkluderer lengdetegn for 

vokaler [ : 1, stavelsesgrense [ - 1, hovcdwykk [ ' I og dessulen alle 

variantene av nasalfonemene. I rilIcgg finner vi de to asylIabiske 

varianlene [ j ] og [ w 1, samt alle de italienske fonemcne slik de er

definert i Skyttes bok med 21 konsonantfonemei og 7 vokalfonemer. 

De eneste tegnene jeg ikke har tart med pA skjermen, er de to 

hakeparentesene som rammes inn frnerisk transkripsjon. Til gjengjeld 

skrivet programmet disse ur automatisk nhr studenten skriver den farste 

og den siste lyden i ordet. 

De asylIabiske variantene voldte meg litt hodebry. Skytle definerer 

dem som acyllabiske (dvs. ikke stavelsesdannende) varianter av vokalfanemenene 

/ i / og / u /, eg maten A markere dette fonetisk er med 

an halvbue orer selve bokstrivener I r 1 og E i J. ImidIertid fant jeg 

ikke disse tegnene i noen av de PA-fontene jeg sjekket, slik at jeg 

endte mcd bruke de vanlige tegnene [ j l og [ w J. Dette døres for 

~vrig ogsa i lzreboken studentene benytler pfi begynnerkurset v3rt 

Figur J . 

ØVELSENE 

Det er tre forskjellige milter A utnytte programmet. Hvis programmet 

brukes som supplement til vare forelesninger, er det naturlig for studenlen 

d sme med selve øvelsene. 

NAr studenten har klikket pa et tegn. vi1 det alliid bli uthevet 

62 HUMANISIZSKE DATA 231

(highIighted), slik at studentens siste valg ~ynliggi~res. Hvis dette tegriet 

er der riktige, fAr studenten se et Iile felt med RIKTIG p3 skjcrmen 

en kort stund fØr tegnet plasseres i nederste ramme (ved sidcn av 

TRANSKRIPSJON:). Her bygges transkripsjonen opp med ett tegn av 

gangen. Svarer studenten feiI. fSlr han feedback med GALT ct lite 

~yeblikk pb skjermen. Dct er ikke lagt inn noen sperre pil antall feilsldtle 

forsøk, så studenten kan i teorien prove ut alle tegnene om Ønskelig. 

Men ener noen forsØk ril studenten sannsynligvis ty til knappen nederst 

til venswe p& skjermen som heter TEGNET SKRIVES - og programmet 

slaiver ut legnet. 

Slik kan han arbeide seg gjennom order, enten ved A skrive tegnet 

selv (dvs. klikke p4 det) clles la progammet skrive det ur (dvs. etter 

at han har klikket pa TEGNET SKRIVES). 

Nh hele rranskripsjoncn av et ord er skrevet ut, klikkcs studenten 

pa knappen for NESTE EKSEMPEL og starter med farsle tegn i neste 

ord. Under skriving m det enkelte ord, vil det orte dukke opp en ny 

knapp. nemlig REGEL-knappen. I eksernp1e.t p9 Fig. 1 vil REGEL-knappen 

vise seg ved 5 av dc ialt l0 tegnene C a pr 3:-pri-o I, Reglene som 

angis vil vscre l) forklaring om Apen h-Iyd I 3 ] i trykksterk stavelse. 

2) forklaring om lang vokallyd i Apen, trykksterk stavelse [ : 1, 3) 

slavelsesgrense I - ] foran mura cum Iiquido [ pr 1, 4) forklaring om 

stavelsesgrense rnelIom i og o som her dannes hiaius, og endeIig 5) 

forklaring om lukker h-lyd [ o l, i trykksvak. stavelse. 

NAr jeg ovenfor sier at REGEL-knappen vil vise seg ved et tegn, 

trenger det en presisering: Det er farst n91 tegnet er havnet pa sin 

riktige plassering i rranskripsjonssarnmen at REGEL-knappen dukker 

opp. Detbe har jeg gjort for at studenten skal bli tvunget til A prøve 

sine egne kunnskapor fØr han leser den fonetiske regelen. 

Nk srudenten har klikket pb REGEL-knappen og studert skjermen 

med dcn angjeldende regelen, vil en TiLBAKE-knapp fØrc ham rilbake 

i Øvelsen til forsØk pa neste tegn i ordei, 

Nk hele transkripsjonen av ordet er byggeL opp, kammer der et nyit 

felt frem med poengoversikt Her angis antall riktige svar ved første 

IorsØk: Hvis studenten hat prøvd seg p9 5 ord som tilsammen inneholder 

35 tegn, kan han i.cks. ha klart T9 riktige av 35. Men dct er ogsa 

mulig & stanse midt i ct ord og gB videre til nesle, cIlcr d. hoppe over 

et ord nAr som hclct. Poengsummen vil da fremdeles vise 35. mens 

poengsummen for anta11 riktige svar naturIig nok vi1 vzre betydeIig 

lavere. 

PROGRAMMET SOM SELVSTUDIUM 

Av og til far institultct studenter utenfra som ikke har anledning til 3

følge fonetikkforelesningene, og ogsa for dem er fonetikkprogrammet 

ar nytte. Det vil da være naturlig A gA gjennom alle fonetikkreglene 

CØst, før de prØver seg pA Øvelsene. PA skjermen som tilbyr valg av 

de Li Øvelsene, er det i tillegg ti1 alle knappene som fØrer ril Øvelsene. 

Figur 2. 

låpen og lukket stavelsel. 

Eksempler: bene [b€:-ne1 

certo LtJ~r-toI 

en knapp som heter FONETISKE REGLER? Ved h klikke pa den vil 

studenten komme rett inn i den første regelen. Øverst pa skjermen til 

hayre vil en pil mot høyre (Right arrow i HyperLard-terminologien) 

Egre til neste skjerm (med regel nr. 2). N4 dukker det ogsA opp en pil 

mot venstre, som farer tilbake til fomige regel. Slik kan studenten bla 

seg frem og tilbake gjennom alle de 34 reglene og studere dem grundig 

f ~ han i gh 1 ~ s pA Øvelse E. Fig. 2 viser et eksempel hentet fra en 

av de 34 reglene. 

HYPERTEKST 

Her i fonetikkreglene ser vi eksempler pA en enkel hypertekst. En 

hypertekst er kort fortalt endel kkster som er utstyrt med en rekke 

krysskoblinger, slik nt de kan leses i viIkArlig rekkefØIge. Som utgangs- 

64 NUMA~SKE DATA 291

punkt har man en kst hvor dcr finnes noder. En node er et punkt i 

cn tekst som fører over til cn ny tekst. Noden mil markeres slik at 

studenten forstar at det her er en kobling (link) orer til en ny tekst. 

En node kan f.eks. vaere en dcI av en fortl~pende tekst, eller den kan 

vEre friitstaendc. På Fig. 2 har jeg benyttcr meg av to forskjellige 

typer noder: Midt I dcn fortløpende tcksren har jeg laget en ramme 

rundr ordene dpen og lukket ssavelse. Ved A klikke p3 denne nodcn 

f~res studenten over ril en skjerm med derinisjon av Apne og takkete 

snveIset. Samme type node finncr vi ogs8 nederst pa skjermen ved 

1 e t og t o I. Min mfile 4 markere denne rype node har vart meger 

eksplisitt. nemlig med en ramme rundl (og noen ganger med uthevet 

skrift i tilIegg). Andrc vclgcr A bare bruke uthevet skrift eller store 

bokstaver. En mate kan ogsa vare 9 markere noden med et spesiallegn 

som * eller # plassert rett foran oglcllcr bak. 

0verst p4 Fig. 2 sees ekscmplcr p3 en frillstbcndc node, nemlig 

knappen med kobling over il fremmedord. Dcn forklaringen som da 

dukker opp vil anga de samme Iydcr, ~cmlig Bpcn c-lyd og Apen LI-lyd 

brukt i hcrnmcdord. Dcssulen kan de lo piIenc til forrige og ti1 nesle 

regel (Righr arrow og Lefr aorrow), samt TILB AKE-knappcn tilbake iil 

øvclsen, ogs8 oppfatles som rriltstacnde nadcr. 

Alle de 34 skjcrmbiIdcnc inneholder noder av en eller annen art. 

Dette har jeg implemenrert som en ekstra hjeIp ror studcntcn. Hvis han 

ikke husker en definisjon eIlcr vi1 ha forklaring pil noe som lorekommer 

i en tckst, vil han elter et raskt musekIikk kunne studere relevant 

tilleggsinformasjon. Ncttopp denne muligheren li1 å kunne "sla opp" i 

en forklaring clIer definisjon, er en av de urniddelbatr iorstAclige 

gcvinstcr ved en hypcrtckst, noe jeg mener utcn mi1 vil bidra vesentlig 

til laringsclfckten. 

GRENSESNITT 

Maten skjermbildcl presenterer seg for brukcrcn, deri inkludert anlall 

knapper med ralgaltcrnativcr og Icltcr med tekst, cr av stØrsle viktighet. 

VArc studenler brukcr 6 Maciniosh PlusfSE maskiner som HFs edb-sek- 

sjon velvilligst har stilt til disposisjon for oss. Alle disse maskinene 

har den vanlige lille Macintosh-skjermen. Et fØrste hensyn har da vari 

9 ikke fylle skjermen med Tor meget Eckst ctlcr for mange knapper, 

men samtidig skal skrifist~rrclscn vrcre slik al man ikke rna anstrenge 

seg fot 4 lese det som smr skrevel p9 skjermen. (Fig. 2 gir ikke et 

hcIt realislisk bilde av skjermen p4 grunn av manglende samsvar mcIlorn 

fonter i datamaskinen og skriveren.) 

Nk jeg ovenfor har snakket om knapper, er de i HypcrCard-programmer 

av forskjellige typer. Dcr cr mulig 9 ha cn iullstendig usynlig knapp

som plasseres over en tekst, et ord dler en tegning. Der er ogs8 mulig 

il bare vise navnet pA knappen (som vi selv gir den) i en runding eller 

i en frkant i en hvilken som helst størreIse. Mange PIyperCard-programmer 

benyttet seg av symboler (ikoner) som finnes i HyperCardbiblioteker 

og som vi fritt kan forsyne oss av. Imidlertid et det et 

ganske stort utvalg av ikoner. eg forskjellige pmgsamutviklere bruker 

dem selvf@lgelig forskjellig i sine programmer. Ikonene er derfor p4 

ingen mate entydige, og brukeren rna lrcre seg betydningen av hvert 

av dem. For A gj~re bruken av programmet lettere, og kanskje ogsi 

med tanke pa studenter som bruker del ti1 selvstudium. har jeg i dette 

programmet valgt enda en mulighet, nemIig h vise navnet pA de fleste 

knappene i tillegg til ikonet, noe som se1vføIgelig stjeler plass pa 

skjermen. Jeg kunne pa skjermen pd Fig. 1 ha brukt bare navnet på 

knappene (uten ikon), men da ville det ikke vært noen sarlig forskjell 

p4 disse knappene og rammene med "ITALENSK ORD:", "TRAN- 

SKRIPSJON:" og "KIikk pi4 ett tegn ar gangen!" 

Ellers finnes det i programmet et visst antal1 andre knapper som jeg 

anser som uunnværlige. Dette gjelder en TILBAKE-knapp som fra 

enhver regelskjerm farer tilbake ti1 øvetscn. til nøyaktig der punkt 

studenm forlot den. Man ska1 ikke forvente at en bruker skal kunne 

alle fasitsvarene, og derfor er en hjelpeknapp, TEGNET SKRIVES, 

alltid for handen nh studenten sth fxr. Det gjelder dessuten en NESTE 

EKSEUPEL-knapp som ogs9 alltid er tilstede og som studenten kan 

bruke hvis han ønsker A hoppc over enkelie ord for gtl videre til 

arbeid med de ordene han trenger 8 øve seg pa. Det er ogsA mulig p9 

et hvilket sam heIst tidspunkt 3 avslutte arbeidet med en @veIse og 

velge en ny ~velse ved A klikke pA OVELSESVALG-knappen, eller a 

gi3 ut av programmet med AVSLUTT-knappen. 

IPA-FELT 

Siden deUe er et progmm som bide bruker vanlige fontcr og en SA 

spesiell font som IPA, vi1 jeg &re rede fos noen av mine egne 

erfaringer under utviklingen av programmet. 

Dataene ble skreve1 for seg i en egen bakgrunn, se Fig. 3. Enkeltordene 

og den tilsvarende fonetiske transkripsjoncn (= fasil) ble skrevet inn i 

de to Øversle bakgsunnsleltene. Bakgrunnen inneholder 4 felt og har 

10 kort som tilsvarer antall avelser. For oversikdighctens skyId har jeg 

under innskrivingen markert hver linje med et iorrl~pcnde ta11 fra f og 

oppover. Fonten for Feltet med den fonetiske trnnskripsjonen er satt til 

IPA, slik at jeg ser del rikiige skrilrbildet (om enn i en noe mindre 

fontstgrrelse). Pussig nok finnes del ikke UII i IPA, sIik ar jeg i 

fasitfelter bare har skrevet en s for il markere hver linje. 

66 HUMM~SKE DATA 291

Figur 3. 

For 11 av tegnene mftue jcg bruke SHIm-knapp, tilvalgsknapp. eller 

andre spesialkombinasjoner. Eeks. I tc l matte skrives inn som 6, og 

[ J11 ble innskrevet som en kombinasjon av SHIFT + Tilvalg + bokstaven 

i. Jeg mArte benylte mcg av en "pappskive" for disse tegncne under 

innskrivingen, og studenlene kunne bcnytsc seg av det samme hvis jeg 

i programmet hadde lagt opp sil ~astaiurbruk istedenfor bruk av musen. 

Men som sagt ovenfor synes jeg ikkc at studenten skal belasles med 

det. 

Feltet med den fonetiske transkripsjonen pA selve ØveIscsskjerrnen er 

også sart til IPA, slik at nbyaktig det samme som stAr i fasitfeltet 

kommer frem i forst~rret utgave dcr. 

PA Fig. 1 ligger alle de fonetiske tegnene som knappcr. Selve tegnai 

er egentlig navnet pi den enkelte knapp som vises pA grunn av avmerking 

av VIS NAVN i "Knapp-infoM-vinduet. N k det gjelder de 11 spesial- 

tegnene jeg nevnte ovenfor, m9 de i den lille rammen for "Knapp-navn" 

skrives inn pa samme mate. som i fasitfelter, aFtsS E-eks. & for ts. Men 

til forskjell fra iasitreltet vil rarnrncn vise k, noe som kan virke 

forvirrende. Selve knappcnc viser seIvf@lgeIig IPA-lcgnene. A selle 

AUMAMSTISK E DATA 291 67

fonten for knappenavnene gjøres ved hjelp av meldingsboksen i Hyper- 

Card. Der satle jeg og& srønelsen ril 24 og stilen til BOLD (set the 

textfonz of btn x to IPA, set the textsize of btn x to 24, set the textstyle 

of btn x to bold). 

Nbr studenten klikker pB en knapp, trer knappesknptet (on rnouseup) 

i funksjon, og skriptet leser inn navnet pA knappen i en variabel. 

Innholdet i variabelen sammenholdes SA med data i fasitieftet. f ~ r 

studenten fh tilbakemelding om det er riktig eller galt tegn. 

REFERANSE TIL FONETISKE REGLER 

PA darakortene p4 Fig. 3 finner vi også et tredje og et fjerde felt. 

Felm nederst ti1 venstrc inneholder tall med tegnhenvisninger, nærmere 

bestemt til ved hvilke tegn i det enkelte ord REGEL-knappen skal 

vises. Ser vi f-eks. i 3. linje, vil det fgrste bllet vzre henvisning til 

ordets nummer i avelsen (3). Jeg har her ogsi rØyd til en svart runding 

for a skille dette f8rste taIIet fra de resterende pil linjen mens jeg 

arbeider med innskrivingen. Tallene pa 3. linje sier at REGEL-knappen 

skal vises ved 3., 4., 6.. lo., Il. og 13. tegn. 

I fellet nederst til hsyre vil tallene etter det farste tallet (ordnummeret) 

rzre idcntifikasjonsnr. pa kortet (card id) hvor den tilsvarende regelen 

finnes. Ser vi på nytt i 3. linje, vi1 nå det første tallet vcerc 6906. 

Detle vil si ar nAr studenten under arbeidet med 3. ord (risalire) er 

ferdig med 3. tegn (sl, JA dukker REGEL-knappen frem. Klikker han 

på den, vises skjermen rncd regel om intervokalisk s, nemlig kortet 

med identicikasjonsnr. 6906. NAr sadenien arbeider videre med 3. ord 

i Øvelsen, vil REGEL-knappen dukke frem allcrcde ved neste tegn (4.) 

og denne gang ha kobling til kort nr. 15472 osv. 

OVERFØRINGSVERDI TIL ANDRE SPRÅK 

Man ser na hvordan dette programmet meget Ictt kan gjØres om til et 

forfatkrvriiskrøy for fonetisk transkripsjon i andre sprilk ogsil. Det som 

rna forandres er tegnknappene pA Øvelscsskjcrrnen, som mil lpa ass es 

antall fonemer og varianler i angjeldende sprAk. Dataene skrives inn i 

de fire feltene jeg har beskrevet ovenfor og det lages et visst antall 

regler ... 

Hvorvidt reglene knyttes sammen med krysskoblinger, er opp til den 

enkeIte A avgjøre. Men noe av det ferslc man lmer i HyperCard (uten 

A kunne programmering) er A lage knapper som Mres til andre steder 

i kortbanken!

VIDERE ARBEID 

PA sikt anskr jeg A implementere en mer generell opplæringsdel i 

programmer. Denne delen skal gigre utslrakt bnik av tegninger (av 

ansikt og taleorganet) supplert mcd vokal- og kansonantdiagram mer. Da 

vil det være lett anckneliggjØre hvor i taleorganene artikuIasjonsstedet 

er. Det er muIig A rise hvilke klassifikasjonskrilerier vi bruker for 

enkeltlydene, hva som er distinktive trekk osv. I tillegg til 3 lage detle 

som et rent opplæringsprogram (tirtorial} kan der Iegges inn tester, og 

her finner jeg det pA sin pIass A supplere med lyd, noe som enkelt 'lar 

seg &re ved hjclp av MacRecorder. En iesz kan f.eks. g4 ur pA at 

studenten først hØrcr cn lyd, og sa skal kIikke p4 en tegning for 

nØyakiig a vise ortikulasjonsstedet. 

I tilIegg vil jeg enkelt kunne knytte noe av dette til Øvelsene i den 

nAvzrende versjonen av programmet. Tar vi for oss Fig. I, kan en ny 

knapp her være kobling til en tegning av artikulasjonsstcdet. PA tegningen 

kan der impIerncntcses en knapp med ullale av lyden, og enda en knapp 

som gir tiPleggsopplysninger i forn av klassiiik~jonskriterier og dis- 

tinktive trekk. 

Som en siste utvidelse av programmet er det aktuelt A legge inn Iyd 

for alle ordene. Det drcicr seg ialt om ca. 220 ord. Med en relativt 

god mlekvalitet vil dcit pr. idag kreve noksa stor plass pa harddisken, 

s% her vil det nak larine seg A vente noen Sr, til harddiskcncs kapasitet 

har YO~SI enda mer, 

HUMANIS~ZCKE DATA 291

ET KONKORDANS-PROGRAM 

SOM HJELPEMIDDEL I 

LITTERATURFORSKNING OG 

LITTERATUR UNDERVISNING 

Stadig mer litteratur kommer ni i elektroniske utgaver, Primærmaterialet 

for likteraturstudier er dermed tilgjengelig i datamaskineI1 form, men 

edb-basem metoder har likevel ikke fatt noen stor utbredelse i arbeidet 

med litteratur. Dette er ncppe noen tilkldighet. A lese, appIere. forsta 

og tolke - som er kjernen i alt arbeid med litteratur - er helt 

vesrrnsrorskjellig fra datcmaskinens funksjonsmAter. 

Elektroniske utgaver av litterme tekster og program for tekstanalyse 

kan likevel bli gode hjelpemidler ved Iitteraturtolkning og i lilteraturundervisning. 

Men her er det nødvendig 8 skille mellom to mater 4 

bruke teksien pa. Den brste giennomlesningen av en tekst, er en 

opplcveIses- og innlevelsesprosess rettet mot teksten som helhet, og her 

er en god gammeldags bok fremstilt etter Gutenberg-metoden bedre enn 

en elektronisk tekst. Men når larere eller studenter ska1 systematisere 

litteraturopplevelsen, finne tilbake til de viktige detaIjene og bygge opp 

en argumcntrekke, kan en elektronisk tekst og et edb-program gi verdiid1 

hjclp. 

F~rst n& det cr vanlig for litteraturforskere il benytte edb-metoder i 

sitt grunnlagcarbeid med tekster, bade i forskning og presentasjon, vil 

vi fA se hvilke muligheter som fakisk ligger I h anvende datamaskinen 

p4 Eitierære tekster. Jeg vil i det f~lgendc bare peke pa noen felt der 

adb-baserte metoder vil gi klar gevinst i arbeidet med litteratur. 

Jeg skal vise noen eksempler pb tekstanalyse og -presenmsjon ved 

hjelp av konkordnnsprogrammet TACT, som er utviklet ved Toronto 

University og distribueres fritt. {Se Knut Hofland, "TACT. Et program 

for indeksering og s~king i tekst", HD nr 1-91, for en samlet presentasjon 

og vurdering av programmet.)

Et konkordansprogram systematiserer teksten som ordrekker. Det finner 

alle forekomster av de ard, uttrykk eller grammatiske konstruksjoner 

som brukeren definerer. Dct kan dermed benyttes til dike typer syste- 

matisering av teksten, som tematisk undersØkclser, stilstudier. far A 

finne rim eller alliterasjon, osv. 

På der aller enkIeste nivA av tekstanalyse kan et konkordanspiogram 

benyttes for 3 s6ke - og finne - alle forekomster av sentrale ord eller 

ordsammensti1Iinger i teksten. Vi har vel alle vAre metoder for A finne 

frem til de viktige tekstpassasjene - fra A huske hvor de hfinnei seg 

i teksten, via notater i margen og esel~rer til notatblokk ved siden 

undcr lesingen. Disse rnetodcne er rimelig gode, men de fleste som har 

skrevet en forelesning eller en artikkel har nok likeve1 opplevd 4 bruke 

verdifull tid p9 8 lete etter bestemte tekststeder. og kanskje ikke alltid 

med hell. Når man arbeider mcd et storr tekstmateriale, vil en elektronisk 

tekst og er søkeprogram være en god støtie i arbeidet. Og nAr lekst- 

materialet blir ston nok, vil det vare utenkelig A bearbeide det uten 

datamaskinc11 sMtte. 

Bmkercn kan ogsa bestemme hvor stor del av ordets eller uttrykkets 

kontekst som skal us med i den videre analysen, og det es denne 

funksjonen jeg vil konsentrere meg om i det fØIgende. tittemturforskerens 

interesse gjelder ordene som meningsbzrende elementer og ordenes bruk 

og betydning, i kontekst. 

Jeg vil her se p3 hvilke konkkster et slikt program kan bygge opp. 

med noen eksempler fra ibsens Et dukkehjem. Ibscn benytter sjelden 

spesifikke ord eIIcr uttrykk for 4 beskrive følelser eller relasjoner mellam 

personene han skaper. Hans mesterlige utirykksevne Iigger farst og 

fremst i at han bygger opp konteksier som fortetter og presiserer 

meningsinnholder i dagligdagse ard og utbykk. 

Kan sa et edb-program fange opp noe av denne vcvcn av sprAkIig 

spenning rncllorn personene i skuespilIet? La oss sc p% mulighetene Fot 

A systematisere elcmenler i teksten. Ibsen lar personene i Er dukkehjem 

bruke en rekke dyremetaforer: TorvaId kal lcr Nora sin l~rkefugl, men 

ogsA due og ekorn. 

La oss se p3 alle forekomster av slike dyrernetriforer i skuespillet. 

Ved hjelp av progrmrne& "Rule"-funksjon. kan man foreta et slikk sak. 

Regelen i dctte tilSeIlet er: 

.*hgI.* , .*ekorn.* , .*due.* , .*Iærke.* 

I TACT betyr "." ethvcrt tegn, og "*" betyr i hvilket som helst antall. 

Delte sflket gir følgende lis~e: 

due (1) 

*duer (3) 


due~jne (I) 

*vinduer (2) 

ekorn (l) 

ekorne (1) 

ekornen (2) 

ekornet (2) 

fugle (1) 

lsrkefugl {l 1 

Iærkefuglen (6) 

Izrker (1) 

sangfugl (5) 

sangtærke (2) 

sanglærken (l) 

spilIefug1 (l) 

spillcfugle (l) 

spillefugl (1) 

spillefuglen (2) 

spØgefugl (1) 

Disse ordene er hentet fra ordlisten. N& teksten indeksetes, blir det 

laget en liste over alle ord med antall forekomster, markert som 

posisjoner i teksten. Men datamaskinen er nibØnnhØslig logisk: verbformen 

duer og vinduer er ogsa kommet med i listen. Disse ordene tas ut av 

listen manuelt fØr man bearbeidet den videre. 

NAr vi SA gh videre med denne Iisten, og fh stilt opp en "index" 

over alIe 31 forekomstene sentrert i en konkkst pa en linje, vil den 

fremkomme p3 skjermen omtrent slik: ("Omvent" fordi skjermbildet i 

TACT gir mer informasjon enn denne lis~en som er importera inn i 

WordPerfecc). 

due (l) 

(3 355 HELMER) jeg holdc dig som cn jagct >due, jeg 1 har I&ct rcddct 

dueejne (I) 

(2 319 HELMER) slE; ikke disse forskrrmie >dueØjne. Det et ja altsammen 

ekorn (1) 

(2 315 NORA) [HELMER] Hvis nu din lille =kom bad dig rigtig 

ekome (1) 

(I 276 NORA) mange udgifter vi Izrkcr og zckorne har, Torvald, I 

ekornen (2) 

(1 275 HELMER) med vingerne. Hvad? Sth >ekornen der og; sumuler. 

(2 215 NORA) dct er. I [NORA). [HELMER] >Ekornen skulde !#be omkring 

72 HLMAN~SI~SKE DATA 2:PI

ekornet (2) 

(1 273 WELMER) I {HELMER}. VORAI Er det >ekornet, som nunslercr der? 

(1 273 HELMER) I {HELMER]. WORA] Nkr kom >ekornet hjem71 1 S274 I 

SugIe (1) 

(1 276 HELMER) INORA] Hvad er det de >hgle kaldes, som &tid 

lsrkefugl (1) 

(2 335 HELMER) Var nu min egen liUe >l~rkcfugl, som I du plejer. 

lærkefuglen (6) 

(1 273 HELMER) værelse). PRA] Er del >lerkefuglen, som kvidrcr I 

(2 315 NORA) dc~ da. t {NORA]. [HELMER] >Lcrkehglen skulde kvidre i 

(2 315 HELMER) VORAI A hva4 dct gØr jo >lacrkeluglcn alligcvel. I 

(2 336 HELMER) Mcn hvor blir si lille >lærkefuglcn I ai? I (NORA] 

(2 336 NORA) hbnc nrmc). [HEIMER] Her er >lzrkefugIcn! I IK3 1 15337 

(3 345 HELMER) pnndcn). [NORA] Nu talcr >larkcfuglen, som I om den 

Isrker (l} 

(1 276 NORA] I hvor mmgc udgif~cr vi >lrcrkcr og ekorne har. 

sangfugl (5) 

(1 305 HELMER) Det ml aldrig min lille xnngfugl g@re I mcre. En 

(1 305 HECMER) sangrugl garc I mcrc. En >sangfugl mi havc rcnt ncb at 

(1 308 HELMER) du min velsignede lille I >sangfugl. I 1 (2: han gh 

(3 351 HELMER) Godnat. du min lillc >sangfugl. I Sov godt, Nora. 

(3 355 HELMER) du min lille forskremte 1 >smgfugl. Hvil du dig trygt 

sanglnxke (2) 

(1 277 HECMER} som du er, min sade lille >sanglerke. I Men her; der 

(3 362 NORA) akkurat som far din lillc >sanglsrkc, I din dukkc. som 

sanglarken (1 ) 

(I 275 HELMER) SA, SA: nu skd ikkc lille >sangIerken I henge med 

spillcfugl (I ) 

(1 276 HELMER) I er ror en mnnd at holde >r;pillcfugI. I (NORA). 

spillcfuglc (I) 

(l 276 NORA) I {NORA]. [HELMER] Ja ja. >spillefugle; jeg ved det 

spillefuglen (2) 

(1 274 HELMER) de[ dcr? Har nu lillc 1 >spillefuglen været ude og 

(1 276 HELMER) I armen om hcndcs liv.) >Spillefuglen cr s~d; mrni den 

spagefug1 If 

(3 346 HELMER) det sige? Du Icger nok >sp~gefugI 1 med mig. lille 

Avsender av replikken er markert slik: {HELMER}, mottaker sIik: 

HUMANISTISKE DATA 2:91 73

&ELMER], ved begynnelsen av hver repIikk og i tillegg vises akt, 

linje og avsender slik: (3 346 HELMER) far hver forekomst. 

Fm denne listen ser vi at dyrememforene, fra drre og lerkefugl via 

spilEeJuglen som sl~ser med penger, til spdgefuglen som avviser ekte- 

maken~ tilnærmelser, bane benyttes mellom ektefellene, og oftesri av 

Torvald. Nora benytter gjerne dike bilder om seg selv nAr hun vil 

oppn8 noe av Torvald. 

La oss se pa enda ett skjermbilde, generert i "Collocaten-funksjonen. 

Nedenfor ser vi en oppstilling som viser konteksten for listen med 

dyremetaforer. Konteksten er her definert som fem ord pA hver side av 

den enkelte forekomst. (Det sentrale ordet et uzcIatt. unntatt der hvor 

kontekstene overlapper hverandre.) Disse ordene er ordneL statistisk: Av 

skuespillets totalt 24.267 ord, har vi fatt en "miniw-liste pa 275, der 

antallet forekomster i mini-listen er sammenliknet med det torale aniall 

forekomster i skuespillet: 

lille 

forslmemre 

panden 

akkurat 

alfepige 

ekorne 

fajelig 

hvil 

kvidre 

kvidrer 

lærker 

næb 

*-- 

ikke 

P$ 

at 

de 

jeg 

Collocate 

Freq 

12 

2 

2 

1 

1 

l 

1 

1 

1 

1 

i 

I 

Mini: 275 Toa: 24267 

TYPE 

Freq 

36 


Her er bare tatt med de 10 ordene med hayest og de 5 med lavest 

2-score av de 275 forekomstene. 2-scoten cr regnet ut pA grunnlag av 

totalt antall ord i skuespillet, antall ord i mini-ordlisten, og ordets antall 

forekomster i hver av de to liskne: HØy Z-score betegner overrepresentasjon 

i mini-lislen i forhold itil totalen, lav 2-score underrepreseniasjon. 

Skjermbildet gir mer informasjon enn det som fremkommer her - 

blant annet vil det vise avsender og posisjon for hver enkelt forekomst. 

De ordene vi merker oss, er forlengelsene av fuglcrncrriforcn (kvidre. 

nmb), eller de er beskrivelser av Nora (lille, fgjelig, ~$4. Torvald 

benytter lille 10 ganger, Nora to. Hun kaller seg hans alfepige. og hun 

lover A være fdjelig. 

Tosvald benytter dyremetaforene for A beskrive Nora som likn og 

medgi~rlig, IcttIivet og uberenksom, og kanskje ogs4 For A mildne 

bebreidelsene han retter mol henne. Nora aksepterer disse betegncEscnc 

bare delvis, selv om hun nok gås inn i en rolle som passer med disse 

bildene. NAr hun kallet seg selv larkefugl. gjØr hun det ofte Tor A 

oppnil noe. eller som cn gjentakelse av Torvalds betegnelse pa henne. 

Deue kan vi se vcd A utvide konteksten for ordet Tra En linje til fem, 

i den såkaIte KWIC-indeksen: 

lærkefugl (1) 

[STUEPIGEN] Og lidt makroner, Helene, mange, - for en gangs skyld. 

{HELMER] (Lager hcndes handcr}. [NORA] SA, sil, sa; ikke denne 

opskrzmtc vildhed. Vzr nu min egen lille lærkefugl. som du plejer. 

{NORA). [HELMER] A ja, det skal jeg nok. Men ga ind såf~nge; 

IRANKI og 

Izrkefuglen (6) 

(2: nynner igen idel hun gAr hen ril bordet ~ilhøjre.) 

[HELMER} (inde i sit vxrelse). [NORA] Er det Iaxkcfuglen. som 

kvidrer derude? 

{NORA) (iizrd med at abne nogle af pakkesne). [HELMER] Ja. det 

er dct. 

(1 273 HELMER) 

[NORA}. [HELMER] L~rkeiuglen skulde kvidre i aIIe sluerne, bade 

højt og lav^ - 

(HELMER}. [NORA] d hvad, del gØr jo lrerkefuglen allligevel. 

[NORA]. [HELMER] Jeg skulde Iege aliepige og danse for dig i 

rnåncskinnct, Torvald. 

(2 315 HELMER)

næste midnat Da er Tarantellaen ude. Fireogtyve og syv? Enogtredive 

timer at leve i. 

[HELMER] (i dam tiihøjre). WORA] Men hvor blir SA Lille licrkefuglen ai? 

(NORA] ( i ham med Abne ame). -1 Ha a kkefuglen! 


mig at vi ikke blev Iængere. 

(NORA]. WLMER] A. det er alting ngtigf hvad du gør. 

[HELMER] (kysser hende p& panden). [NORA] Nu taler Iærkefuglen, 

som om den var et menneske. Men lagde du mærke til. hvor lystig 

Rank var iaften? 


Iærker (1) 

*kan. Men du kan slet ikke. 

(NORA] (nynner og smiler stille fornøjet). [HELMER] Hm. du skulde 

bare vide. hvor mange udgifter vi lærker og ekorne har, Torvald. 

(HELMERJ. [NORA] Du er en besynderlig liden en. Ganske som din 

fader var. Du er om dig pA alle kanter for at gøre 

(l 276 NORA) 

sanglærke (2) 

IS277 

[HELMERJ. FORA] Og jeg vilde ikke ønske dig anderledes, end 

netop stiledes. som du er, min søde lille sanglærke. Men hør; der falder 

mig noget ind. Du ser SA - SA - hvad skal jeg kalde det? - SA fordægtig 

ud idag - 

(l 277 HELMER) 

men for, hvad du selv var udsat for, og da hele faren 

var forbi, - da var det for dig, som om slet ingen ting 

var sket Jeg var akkurat som før din lille sanglærke. 

din dukke. som du herefter skulde bære dobbelt varligt 

pA hænderne, siden den var SA skør og skrøbelig. (rejser 

(3 362 NORA) 

(Av plasshensyn er her bare tatt med 8 av de 31 forekomstene.) 

Nora har egentlig en helt annen oppfatning av seg selv enn Torvald 

har av henne. Hun har gjort noe hun er stolt av. Hun maktet A skaffe 

penger til Italia-reisen som berget Torvalds helse - rett nok ved A 

forfalske farens underskrift NA strever hun med A betale lånet tilbake 

uten at Torvald skal fA vite hvor "arven" egentlig kom fra. 

Torvald pA sin side har ingen anelse om den egentlige årsaken til at 

Nora alltid bruker si mange penger. Han betegner det A oppta 19n som 

umoralsk, og han omtaler Krogstad, som er deml for A ha forfalsket

en underskrift, som et moralsk fordervet vesen - uten vite at det 

han sier ogs8 rammer Nora. 

Det er spesielt ett uttrykk som viser Noms reaksjon p3 ar omgivelsene 

oppfatter henne som barnslig og uskyldig. og hennes pengetransaksjon 

som moralsk forkastelig. Hun kaster med nakken i selvhevdeIse: 

nakken (4) 

{LINDE] (srniEende). INORA] NA, Herregud, dcn smule hhdrirbejde 

og sAdant noget -. Du er et bam, Norn. 

{NORA} (kaster pa nakken og g8r henover gulvet). [LiNDE] Det skulde 

du ikke sige sA overlegent. 

{LINDE). [NORA] SA? 

(1 284 NORA) 

/LINDE). [NORA] Nej, en kone kan jo ikke line uden sin mands 

samty kkc. 

(NORA) (kaster ga nakken). LINDE] A, ch det er en kone, som har 

en smule forremingsdygtighed, - en kone, som ForsrAr at bzre sig lidt 

klogt ad, sa - 

(l 286 NORA) 

(2: Han hilser og gk ud genncm forstucn.) 

{NORA] (cn stund eftertaenksomt; kaster med nakken). [NORA] A 

hvad! - 

At ville gare mig bange! SA enfoldig er jeg da ikke. 

(giver sig ifaerd med at Iagge børnenes iøj samrncn; holdcr snart op.) 

(l 304 NORA) 

{NORA] (bleg af tædse1). [NORA] Fordarve mine smA børn -! Forgifte 

hjemmet? (kort ophold; hun haver nakken.] Dette er ikke sandt. Dette 

er aldrig i evighed sandt. 

IK2 

(l 308 NORA) 

Den siste listen jcg vil vise, gjelder et s~k pA ordet vidunderlig. 

Dctte ordet benyttes av Nora, og oftest der samtalene dreier seg om 

penger, reisemuligheter, eller d leve - temaer som inngk i assosiasjonssfzren 

omkring hennes uIovlige pengetransaksjon. Det substantivem 

uttrykket det vidunderlige benyttes helt klart om forhoIdet meIlarn 

eklefellene, og spesieIt om hvordan Nora bade frykter en avsløring av 

hvordan hun skaffet penger, og samtidig haper at Torvald vil vise seg 

4 vzre stor nok som menneske til % akseptere handlingen slik hun 

oppratter den: 

HUMANI~SKH DATA 291

vidunderIigt (4) 

mndelige udkomme. e sandt; det er en sior nydelse ai mnke pa? 

{NORA]. [HELMER] 9 , det er vidunderligt! 

{HELMER]. [NORA] Kan du huske forrige jul? Hele tre uger i forvejen 

Iukked du dig hver aften inde ti1 langt over 

(l 278 NORA) 

eg det er hovedsagen. Men det er dog godt at de knebne tider er forbi. 

{NORA]. [HELMER] Ja. det er rigtignok vidunderligr. 

{HELMER), [NORA] Nu behgrer kkc jeg at sidde her alene og kede 

mig; og du behøver ikke at plage dine velsignede Øjne 

(1 278 NORA) 

pris pa det! Og krik, sa kommer snart vhn med stor blA Iuft. SA 

kan vi kanske fA rejse Iidl. Jeg krin kanske fA se havet igen. b ja, ja, 

det er rigtignok vidunderIigt nr Ieve og være lykkelig! 

IS290 

(1 289 NORA) 

vidunderlig (3) 

og dine smA skære fine hander - 

[NORA) (klapper i hamderne). [HELMER] Nej, ikke sand4 Torvald, 

der behØvcs ikke Iænger? b, hvor det er vidunderlig dejligl at hbrc! 

(tager ham under armen.) Nu ska1 jeg sige dig, hvorledes jeg havde 

tænkt, vi skulde indrette os, Torvald. 

(l 278 NORA) 

IS282 

kan du tro. Ivar var netop f0dt dengang. Men afsted matte vi naturligvis. 

A, del var en vidunderlig dejlig rejse. Og den frelste Torvalds liv. Men 

den kosted sv&rt mang penge, Kristine. 

(I 282 NORA) 

IS283 

sunde, og jeg ogs0. (springer op og klapper i hænderne.) A Gud. A 

Gud, Kristine, det er dog vidunderlig dejIigt at leve og være lykkelig! 

- - A, men det cr dog afskyligt af mig -; jeg taler jo bure om mine 

egne sager. 

(l 283 NORA) 

vidunderlige (9) 

{NORA]. [LINDE] A, hvor skulde du kunne forsta det? Det er jo dct 

vidunderlige, som nu vil: ske. 

[LINDE]. [NORA] Det vidunderliga? 

{NORA]. [LINDE] Ja, det vidunderIige. Men det er sa forfaxdeligt, 

Kristine, - del *rna ikke ske, ikke for nogen pris i 

(2 331 LINDE) 

78 HUMANISTISKE DALA 291

{NORA]. [LMDEI Det skulde du ladet være. Du skal ingenting forhindre. 

Det er dog igrunden en jubel. dette her. at g& og vente pA det 

vidunderli~e. 

[LiNDE}. [NORA] Hvad er det, du venLer pa? 

(NORA). [LINDE] A det kan ikke du forsa. GA ind til dem; nu 

(2 336 NORA) 

jeg bar forspildt din karlighed? 

(NORA}. [HELMER] Ja. det kan jeg godt. Det var iaften, da det 

vidunderlige ikke kom; for da sa jeg, al du ikke var den mand, jeg 

havde tarnkt mig. 

[HELMER]. [NORA] Forklar dig nøjere; jeg begribcr dig ikke. 

(3 361 NORA) 

ikke ddao til hverdags. SA br~d delte knusende ind over mig; og da 

var jeg sa usvigeIig viss pa: nu kommer det vidunderlige. Da Krogstads 

brev Iå derude. - aldrig faldt det mig med en lanke ind, at du kunde 

ville b~je dig under dette rncnncskes vilkår. Jeg var så 

(3 361 NORA) 

offer af dig? Nej. der forsiat sig. Men hvad vilde mine forsikringer 

galde ligeover for dine? - *Det var det vidunderIige, som jeg gik og 

håbcd pA i rædscl. Og for at hindre *det, var det at jeg vilde ende 

mit liv. 

{HELMER}. FORA] Jcg skulde gIadelig arbcjde nzcttcr og dage for 

(3 362 NORA) 

vidunderligste (3) 

[HELMER}. [NORA] Nora, - kan jeg aldrig blive mere end cn fremmed 

for dig? 

(NORA} (tagcr sin vads~k). [HELMER] Ak, Torvafd, da mitte det 

vidunderIigsle ske. - 

(HELMER). INORA] Nzvn mig dctle vidunderligstel 

(3 3364 NORA) 

NORA) 

{HELMER). INORA] Nævn mig dette vidunderIigslc! 

{NORA]. [HELMER] Da matte bade du og jeg torvandle os salcdes 

at -. A, TorvnId, jeg tior ikke lznger pa nogct ridunderligt. 

{HELMER]. [NORA] Men jeg vil u;e på det. N~vn der! Forvandle os 

sAledcs at -? 

(3 364 NORA) 

(Denne listen cr noe forkorict, og jeg har her endret rekkefølgen ved 

å stille vindunderligt øverst). 

Listen viser ar uttrykket der vidunderlige er knytfer li1 Nons forestilUng 

HUMANISITCKE DATA 291 79

om avs1øring og aksepr - at Torvald skal akseptere henne som menneske 

og ikke base som lerkefugl. Nora kjemper for A bli akseptert som den 

hun er, med bade inteIligcns og fØle1ser. Mcn i skuespillets siste scene 

er bildel pA Noras selvhevdeEse, at hun hevcr nakken. brukt ar Torvald 

i en helt nnnen betydning: 

hos mig. 

(HELMER]. NORA] Og nk vi sa skal gi, og jeg lzgger schavlet om 

dine fine ungdomsfulde skuldre, - om denne vidunderlige nnkkebjning, 

- da foresrillcr jeg mig at du er min unge brud, at vi netop kommer 

fra vielsen, 


Jeg bar tatt denne forekomsten av vidunderlig ut av listen ovenfor. 

I denne scenen beskriver Torvald hvordan hen hor beundret Nora pa 

avstand gjennom hele Testen, og forestilt seg at hun er hans hemmelige 

forlovede. NAr de sil skal gå, legger han sjaIet om denne vidunderlige 

nakkebØjning. for 4 bringe henne hjem til redet og ektesengen. Her et 

Noras ordbruk og biIdet pB hennes sclvhcvdelse reversert. Det Helrncr 

betegnes som vidunderlig er nakkebgiynifigen. Han forventer at hun skal 

underkaste seg som en hustru - og ikke minst en forskremt lrerkefugl 

- bør. Men Nora forlater ham i sledet. 

Dette er en kort skisse orer konflikt og sprakbmk i Ei dukkehjem. 

Hensikten har ikke vrert A gi noen ultØrnmende beskrivelse hverkcn av 

skuespillet eller av hva et konkordansprogram kan benyttes til. Jeg 

hAper imidlertid A ha vist at det red hjclp av et slikt program er mulig 

d systematisere clcrnenter i teksten pA en slik rnSk at det kan benyttes 

i Iitteraturforskning og litteraturundesvisning. 

De eksemplene jeg har hcnret fra Et dukkehjem viser bare noen 

sentrale elementer i skuespillet, og gir dermed en avgrenset teIkning. 

En slik selektiv nærlesing av skuespillet rna selvsagt settes i sammenheng 

med tekslen som helhet, cnkn vcd ar listene ulvides til 3 ornratte starre 

deler av teksten, eller ved A vende tilbake til hele teksten - boken. 

(Artikkelen er et sammendrag av en presentasjon under et seminar 

om multimedia pA Universitet i Oslo 16.9.-91). 

HUMIZNESSISKE DATA 291

LIVING WITH THE 

GUIDELINES 

THE FIRST TE1 EUROPEAN WORKSHOP 

OXFORD UNIVERSITY CQMPUTING 

SERVICE 1-2 JULY 1991 

Donald A, Spaeth 

The first European workshop of ihe TEX; Encoding Initiative (TE0 was 

held in Oxford on 1-2 July 1991. The 'FEI is an international eKort 

to develop and disscminare guidelines for encoding and exchanging 

rnachine-readable sexrs. The first phase of the TE1 was compIeted by 

the publication of the Guidelines frir the Encoding and Inlerchange of 

Machine-Readoble Terls (1990), and several Working Commiuees, Working 

Gmupc and Affiliated Projec~s are now expanding and sefining 

rhese guidelines. 

The two-day workshop was attended by fifty people fram fourteen 

counuies, of whom thc largest nurnber were from Britain. Not surprisingly, 

linguisrics and languagc studies were the best-represented subject 

aseas, but by no means the only ones. The workshop was taught by 

the E I Co-Edi tors, Lou Burnord and Michael Sperberg-McQueen, and 

by Elaine Brennon (Brown), Harry Gaylord (Groningen) and Lerry 

Langendoen (Arizona). The speakers had obviousiy worked very hard, 

and rtie two days went without hitch. 

Thc workshop incIuded a neatly-baIanccd mixture of group discussions, 

lectures on technical issues and sofiware dernonsirations and practicals. 

It opened wilh a warm-up session, Why Tog Texis?. The group looked 

at the workshop's core tcxt. portions from Mary Robinson 's 'Thoughts 

on the Condition of Women'(l799), both in its original printed format 

and as keyed in by the Brown Wornen" Writers Praject and marked 

up by Michael Sperberg-McQueen. The task was to identify texrual 

elements which shouId bc marked up, and this raised a number of 

issues. These was some disagreemenb bclween hose who believed erery 

HUMANISSISKE DATA E91 81

dcscriptive variarion should be encoded. including the breadth of venical 

Tines and whether Ieft or right quotes were uscd, and those who did 

not. Joy Jenkyns {Oxford) pointed out that typogsaphy could bold clues 

to interpretation, for example, the similarily berween a long 's' and an 

'f' rnight point to a sight-rhyme between 'wise' and 'wife'. Jeremy 

Clear (OWP), tongue fmly in cheek, dcployed the 'reductici ad absurdum' 

arpment hat we should mark-up an upper-case 'I' as 'a vertical line 

with two serifs'. (In the elosing session an Tuesday, John Dawson 

(Cambridge) suggested that only elerncnts which were co be ptocessed 

by computer needed tagging, and there was geneml agreemcnt hat it 

would be desirable to accompany documents with digital irnages of Lhc 

original). 

We relurned to group discussion of tagging after lunch, in a session 

entitled Texiual Anarchy: The Chailenge for iIte Ta. Lou Burnard had 

chosen exampIes of texts fram hose held in the Oxford Text Archivc 

and had atternpted to replace the tagging schemc used in the original 

with TE1 tags; the exampIes came from the Paston Letters, a blues 

lyic and BmwuIf. Our task was to match ihe features tagged in Lhe 

two vcrsions; extra points were awarded for obseniing elernents which 

had been marked up incomctly or which the TE1 could not mark up. 

The session did an excellent job of pointing out why the TE1 is 

necessary, since each example used its own idiosyncratic scheme, alt- 

hough eweryone was mo cmbarrassed to admit to having scored the 

most poinrs! 

The TE1 technical prcsentations includcd rcviews of basic SGML and 

TE1 concepts and an exposition of adviinced TE1 features. The reviews 

were ovcrIy brief and schematic, containing nothing that was new for 

readers of Draft 1 of the TE1 Guidelines (TE1 Pl) whiIc effering 

iasufficient guidance for novices; the mixed experience of tiie audience 

made it difficult to judge the right lcvcl for lhcse scssions. Terry 

Langendoen's paper on advanced features explored tcchniques for en- 

coding linguistic feature structures and for abbrevialing verbose cading 

by defining &ousnnds of entices. 

I hund particuIarIy useiul the nnalogy he drew between feature 

structurcs and relational database tables, since as an historian P aeed 

techniques for marking up record stsuctures in text, and the techniques 

he was describing (and sti11 developiog) cIearIy had applications oulside 

lhe field of Iinguistics. 

Thc practical sessions answered the comrnon complaint that there is 

liltle software for preparing and analysing TEI-conformant tcxls. Lou 

Burnard briefly ourlined the software choices and the issues ro be 

considered in choosing soiiware, disringuishing betwecn Parsers, Edirors, 

Filters, Formoliers and Rerrieval Sysrems. Twe scssions, Uscs for Tagged 

82 HUh4hNISTTSKE DATA 2:g l

Tex& and a TE1 Users' Forum, demonstrated examples of several of 

these types of software. FiIters or mnsducers provide a rneans of 

converting other systems of tags into SGML or vice versa. Examples 

included a Nora Bene program which converted SGML Lags into NB 

formatting; KEDIT rnacros converiing SGML lags inb COCOA iags 

For anaIysis with micro-OCP: and the B-O:40am Text follows Transducer. 

Filters are useful for converting ahady-ingged text ints TEL-conformant 

text bul for new texts SGML editors have Lhe advantage of validating 

texts automatically as they are tagged, Two hands-on practicals gave 

us the opportunity la try out two editorlparsers, Mark-It @OS) and 

Aufhor EdEtor (Macintosh), and wc saw how the fatter enabied SGML 

tags to be uscd as stylesheers Eo produce formattcd output. On the 

rerrieval. side, we saw a simple SPITBOL program produce a list of 

all proper narnes in the core Robinson text as wc11 as a prototype of 

the Oxford Textua1 Analysis System under devclopmcnt by OUP. Afso 

on show were: Coilate, a program for collating, variant versions of 

manuscripts, which aow rakes TEI-tagged text as input or output; and 

RUTH, an editor which allows ~he uscr to tag texts using a KWIC 

concordance. The Users' Forum included reports on the forthcoming 

Chadwyck-Healy CD-ROM database of English poehy, to be dictributed 

with EI-markup; and the Wiitgensfein Arehives, which is developing 

its own dislinctly non-EI markup and-analysis soltware. 

The workshop closed with a ulk by Michael Spcrbcrg-McQueen on 

TEI-conformance and a genera1 discussion on the TE1 and the workshop 

itsell. Michael Sperberg-McQuesn drew a distinction between the different 

iormats in which textua1 daa might bc hcld: at dam capture, 

fot a specific application, as stored on a local computer, and for 

interchange. Ideally, text should be held in a singIe format which can 

be undcrslood by many applications nther thaa in a different format 

for each application. In a change from the Guidelines, he announced 

;har the TET wouId in future distinguish betwcen EI-conformance - 

restricted to SGML brit aiiowing all local charactcrs - and TEI-interchange 

format - using the subsct of ASCII defincd in the Guidelines. 

He outiined several desiderata for software, including minimal tag 

rcdundancy, dtowing nttributes to be used 10 diflcrentiak variants of 

a mg, and selative dispIay, so hat the user can turn off sclected tags 

or elements for viewing. 

In she final session, participan~ expresscd concern about the cost 

and cornplexity of marking up text with SGML. It was clairncd thai 

rhe costs or data definition, data enby (including training), and storage. 

particularly given the vcrbosily of SGML, put is beyond the reach of 

many publishcrs and ptojects, and pcrhaps a11 bul large government- 

Funded projccts. In expressing conccrn about compIexity. it was clear 


€hat a number of participants were daunted by the prospect of wading 

through the Guidelines and SGML manuals. Several participants argued 

that cornpendia were nded which identificd tags relerwt te each 

subject area, although Michael Sperberg-McQueen said that it was too 

earIy to prepare these since the TE1 was still under developrnent. 

These anxieties about TE1 markup suggest that future werkshops must 

devoie more time to the practical issues of developing Pocurneni Type 

Definitions (DTDs) and marking up texts from participanrs' own research. 

One person observed that we had not examined Document Type Defi- 

nitions aIthough we had been told that that they wcre a cmcia1 part 

of a TEI-conformant text, not Icast because they docurnent the tags 

used. In fact. the booklet 'An Introduction to TE1 Tagging' which was 

given to al1 thosc attending, provides a suitabIy gentle introduction to 

tagging, as we11 as a sample DTD used to mark up the Robinson core 

LexL However, even this DTD, described as 'a sirnplified TE1 document 

type description', is eight pages long nnd includes 85 element tags. 

Perhaps future workshops should use this more explicitly as a workbook 

in a practical session replacing one ar mare of the software sessions. 

Training of this sort is crucial if TEI recommendations are to be foHow 

widel y. 

Running a workshop for an audience mixed both in discipline and 

experience is difficult. The use of Robinson as a core text was an 

effective device, but there was always the risk (particularly in the 

opening session) that peoplc would think hat this laid down what musl 

be marked up for TEI-confomance. On the conrrary, each scholar wiII 

only mark up the eIernents which be or she wishes to study. This is 

why it is impomt for workshop participants to be given an opportunity 

to lag their own texts under supervision. 

This raises the broader question of how prescriptive the TE1 should 

be. While somc participants expressed concem mat the TE1 was too 

prescriptive, others pointed out hat users could develop their own 

idiasyncratic atcributes, once again creating an obsrncle ro frec intet- 

change of data. Should the TE1 (wiih help from subject-specific working 

parries) develop increasingly detailed descriptions of document types 

and tags (including cven subjecl-specific DTDs) which al1 scholars will 

use? Or should scholars be leit fra m devel09 Iheir own tags and 

DTDs based upon their research needs. wilh SGMZ-confomance pro- 

viding a mechanism far documentation and thereiore erising exchange? 

Thc latter approach is of particular relevante for su'bjecrs relalively 

new to text-based analysis, cuch as history. but TEI cornpendia and 

iraining will be needcd. 

I found the TE1 Workshop both enjoyable and stimularing. Il is hard 

to see how much more could have been packed into two tich days, 

84 HUMANISTISKE DATA E91

which included a reception given by the CTI Centre for Tema1 Studies 

and an evening punting on the River Cherwell! I was pleased to see 

that the SGML and TEI c~mrnunities are so heallhy, and hope hat this 

wiI1 be only the first of many TE1 workshops in Eurape. 

Donald A. Spacih. Compusers in Teaching Initintive Centre for History 

with Archaeoiogy and Art History, University of Glasgow, I Universisy 

Gardens, Glo~gow G128QQ, UK, 


A NEW PROGRAM FOR INTERACTZVE 

COLLATION OF LARGE MANUSCRIPT 

TRADITIOIVS 

Peter M.W. Robirtson 

Version I of Caliare. a new program I have written with be ditficutties 

of medieval vemacuIar traditions in rnind, is now available. CoIlate 

aims to help scholars in the preparation of a critical edition based an 

many souzces. It can colllate sirnuItaneously up to n hundred tcxts. It 

can deal with richly marked-up tex& (wilh special matment for ditorial 

comrnents ernbcddcd in the text, locatian marken, editorial expansions 

and separate colladon of punctuation). It providcs powerful facilities 

to allow ihe scholar LO tailor the collation and it can output in many 

different iormats. 

The design of Cellate was based on my experience of collating 

forty-six rnanuscripts of the two neo-Eddic Old Norse poems Grdugaldr 

and Ej6lsvinnsmdl. Collate works interactivcly with the callation being 

written to a window as Lhe scholar watches. The seholar may intervene 

at nny point to aIter the co1lation. using eithcr of the tools "Set Variant" 

or '"egularisen. "Set Variant" allows the scholar to over-nile the coIlation 

offered by Coilate and impose his own coIlatbn, even wriling a variant 

that does not appcar in the sources into rhe collation. Collare includes 

a particularly powerful regularisation facility, derivcd from my smggies 

with the bighly individual orthographies and spelling systems of Icelandic 

scribec. "Rcgularisen enables che schoIar to inlervene to regularise any 

word or phrase in any source at any poinr. Thc rcgularisarion can be 

se[ for a particular word at every point in every source, or for that 

word oniy at that place in har source, or various olhcr combinazions. 

Collate will record all variants set and cvcry rcgularisalian made and 

remember them next time it runs, The schotar can adjust the collation 

in oiher ways, swilching the base text, suppressing agreernenls with 

the base text and colIating punc~uation tokens separately, 

Some idea of how Collale works can be seen from the iolIowing 

screen: 

86 HUMAM~SKE DATA t91

Hete blgqnnefi 1 Omltted Dd El 

Hare ... BaTSe 1 Omitfed €ni La 

Nere, one sees in the top window the coIlation of len manuscripts 

of Chaucer's Wijk of Bath's Prolagrre in Collaie"~ default. format: that 

is, each word of the master (in, this case, the Hcngwrt manusctipt) is 

folIowcd by the variants on that word, with all rhe rnmuscripts which 

have that variant listed. BeIow the output window is a "control bar", 

Litied here "Collation from 'chaucer"'. This contains various buttons 

("resurnen, "stop", "set variant", etc), which pemit the scholar te 

intervene in and control the collatien. On the right. rhe 'Tollate" menu 

has k n pulled down, and the "Parameters" submenu selmlcd. Through 

this, the schoIar can change the master, sec ai1 Lhe sigils Tor manuscripts 

which agree with the mastcr, have punctutition collaked separately, etc. 

The othcr submenus under the "Collare" mcnu permit yet other conuols 

over the collarioa; the orher mcnus provide furlher useful scholarly 

facilities. 

Beside the defauli fornar shown in this window, Ihe coflalion may 

be output in various critical appasatus forms (including several formals 

recomrnendcd by the Texr Encoding Iniriative). or scholars may dictate 

lheir own format. Through an interface LO the EDMAC rnacros, developed 

by John hvagnino 06 Brandeis University and Dominik Wujastyk of 

the Wellcorne Institute for the production of complex critical editions 

HUMAMmSKE DATA 2:91 87

with the typesetting language Tex, editions wih up to fire levefs of 

apparatus can be created direct from the output of ColIate. The EDIVZAC 

rnacros and an implemcniation of Tex (OzTeX) are providcd with the 

program. 

Thc length of tex& Collate can process is Iimited only by the storage 

capacity of the computer. The only requirement is that the text be 

divided into blocks containing no more han 32766 words each. Collate 

works on botti prosc and vcrse and has been tested successruIly on 

texis in many languages (including Malay, Sanskrit, Lalin, Middle 

English and Old Norse). Since its release in March 1991 over a hundred 

copies of the program have bcen dislributed to scholars in come fifteen 

counlries. 

A ser of Guideliaes for Transcription, pravided with the program, 

explains the format transcriplion files should have, so thal ihey can be 

processed by Collate. The lranscription filcs must bc pIain ASCII files 

and can be prepared on any computer. A simple word-processor, Tran- 

scribe, is also provided wilh Collate: thic includes various iunctions 

specidly designed to help transcriplion. 

ColIate has been developed as part of ihe Cornputers and Manuscripls 

Projcct, funded for threc years from Es1 Scptcmbcr 1989 by the Lc- 

verhalme Trust al the Oxford University Computing Service with support 

from Apple Computer. The Project Dircctor is Prefessor Malcolm Goddcn. 

Collate 1.0 runs only on Macintosh computers (CIassic or highet) 

and requires onc megabyte of rnemory to operate. It is very unlikcly 

that the program wilI be ported across ta any other operating system 

due to iis full use of ihc Macintosh interface. A hard disc is recomrnendcd. 

11 is now available from the Cornputers and Mnnuscripl~ Projcct, Oxford 

University Computing Service, 13 Banbury Road, Oxiord 0x2 6NN, 

UK. Email PETERR@UK,AC.OX.VAX. A charge of £20,00 UK, $40.00 

US. is made to cover distribution costs. DocumcnLation, sample files, 

Transcribe (vcrsion 1.12) and the OzTeX irnplemenlation of Tex Tor 

the Macintosh, trigcber with Che EDMAC macros, are als0 provided. 

A demonsiration disc of the program is also avaiIablc, free from thc 

Lhis address: Dr. Peter M.W. Robinsen, Research OSficer, Computers 

and Manuscripts Project, Oxford University Computing Service, 13 

Banbury Road, Oxford 0x2 6NN. UK. 

Peter M.W. Robinsan is Research Oflcer for rhe Compurers ond Manuscriprs 

Projecr within Ihe Oxford University Camputing Service. /fe 

is choir of the Tarlua1 Criticism working group of ~he Tex1 Encoding 

Initintive, has ediied Old Norse poeric leris, and is ilte developer of 

Collare, a computer prqram widely used in callation of variant texe. 

88 H U M ~ ~ SDATA K H 291

RUTH 

A CONCORDANCE-BASED TEXT ENCODING 

PROGRAM 

Øystein Relgern 

TEXT ENCODING 

In many mas of research. especially in the humanities, there is a aeed 

to analyse kxts. Where large and complex texts are involvcd. ane 

would like to use the computer for hat purpose. Some computer analyses 

can be made on the basis of the text itself, but in many cases this 

pIaces too heavy a burden on the analysis 1001s - the computer programs. 

E-g. a program hat wcre to rneasure the degree of irony in a Iiterary 

text would have to be very intelligent indeed. The sotution to this 

problem is ta code the texrs prior 10 the analysis. i.e to mark or "mgn 

the various text elements relevant to the study. The codes or marks or 

tags should ceniain the necessary information charocterizing the semantics 

and morphopiogy of the elements. 

Within the humanities the need for text encoding has received a lot 

of attention lately, especially through the internationaI Text Encoding 

Initiative (TE0 project. The ned for coding ariscs not enly when texts 

are te be anaIysed, bur also when texts are ta be exchanged between 

researchers, institutions or pmjecls. TE1 base their secommcndations on 

ihc Slandard Generolired Markup Langtlage (SGML), and so the TE1 

recomrnendatjons spcdfy a cornprehensive encoding of various text 

features from the overal1 sfnicture down to minute details. For more 

information on TE1 and SGML see the article The Text Eneoding 

Iniiielive: A Progress Repon by Lou Barnord, OxFord University Cornputing 

Service, in Humanistiske Data 3-90: ~he report Living with Guidelines, 

from thc European TE1 Workshop in Oxford 1-2 July by Donald 

Spaeth in this issue; and the forthcoming report (in Norwegian) horn 

a seminar on text encoding arranged in Bergen 21-22 June by be 

Norwegian Computing Centre for the Humoniries (NCCH) and Lhe 

Wirigensrein Archives in Bergen. 


Other areas with a marked (no pun inlended) interest in text encoding, 

are the publishing industry and those concerned with the transmission 

of elcctronic documents @DI). SGML offers portability and device and 

program independencc. 

ENCODING PROGRAMS 

Coding can be done manually, bul there is obviously a great need for 

programs helping the nser in the process, bob programs contoming 

to SGML (md TEI), and othcrs {like RUTH). Still there arc rather Tew 

SGML-confornant programs for encoding/editing, and also fcw SGML- 

conformant programs for other purposes Iike filtering, formatting, re- 

trieval and analysis of encoded texts. 

RUTH 

RUTH is an intwactivc text encoding program. RUTH reads an uncoded 

(or partidly coded) text file, permits the user ta add, delete or alter 

cades, and finally writes the caded texs to another file. 

RUTH doec not conform to SGML or TEI. The main difference is 

thai RUTH does not handle the full range of features hund in the 

SGML standard or E I secommendations. RUTH can be used to encodc 

"short" clcments like wwords and expressions. and also poinis in ihe 

text. 

The interrace of RUTH is based on a KWIC concordance. which 

makes the program suitablc fat same purposes. and obviomly unsuitable 

for others. 

RUTH is not an acronym. The program is named after its first user 

- Xurh Vatvedt Fjeld, at the Deportmen1 of Norwegian Lexicography 

at the University of Oslo. RUTH was developed te assist Fjeld in her 

task of encoding law texts for readability studies. Fjdd works with 

computer analysis of Norwegian Law language in a projecs supported 

by the Norwegian Computing Cenue for the Humrnities (NCCH) and 

rwo departmenrs at the Oslo University - Deponment of Norwegian 

Lexicography and the Research lnsliiute for Computers ond Law. RUTH 

was written wirh a broader range of applications in rnind. however. 

The program is written by the author of lhc artiele - Øyslcin Reigem, 

at the NCCH. 

The foIlowing is a description of the main features of the program. 

advsntages and limitations, and there is alsa a discussion of possible 

enhancemenls. The author would Iike to make contact wiLh patential 

uscrs, and will alca happily accept suggestions for rnodifications. 

90 HUMANiI1CKE DATA 291

TECHNKAL INFO 

- RUTH mns under DOS. RUTH does not run under Windows. 

RAM reqnirernancs are unknown as yet. Disk requirements: tcm- 

porary files need a Iot of disk space. 

- RUTH is writren in Turbo PascaI 6.0 (bul not OOP - object 

oriented programming). The program also uses u out in es from 

Borland's Database Toolbox 4.0 and Turba Power's Turbo Pro- 

ressional 5.1 1. 

- Interface: menns, windows, nrrow keys; no mouse. 

CHARA CTERTSTTCS AND LIMITATIONS 

RUTH was designed with the fotlowing characteristics and limitations: 

- Conc~rdance~based interface: The program displays the text as 

a KWIC concordance ordered by word and right context (see any 

illusmation). In such a concordance, identica1 or simiIar words 

and expressions will be grouped together. The program is therefore 

suited to cncode words and expressions, as long as the occumnces 

most often should be coded the same way. Encoding "Iong" 

clcments like scntences rnay be difficult or impossible. 

The KWIC is scrollable both veiticalIy and horizontally (horizontally 

Iimited to about 250 charactcrs on either side of khc kcyword). 

(When a code is added, deleted or altered, all occurrences in the 

display are updated.) 

Cotnrnent: The des~gn of rhe program, files and internal srructures 

does not exclude furrher enhancements in the form of an additional 

word processor sype interface. Such an inteiface might for example 

ollow longer elernenu to be encoded. 

- Static text: The text is supposed te be static. No changec can 

be made to the text iltself. Only codes kan be added, deleted or 

altered. 

Cornment: This is a more fundamental characrerisric qf rhe pro- 

gram. For the program lo be able ro handle a dynamic rexr in 

addition to codes, large parfs of the program as well as data 

nrucrures and files would liave la be redesigned. 

- Redefinable code strncture: The stniclwe of the codes is read 

from 3 uscr-defined file. 

(Different code sek rnay be uscd for input, screen and output. 

The program may thererorc also be used for simple code con- 

versions.) 

HUMAN~S~SKB DATA 291

- No linguistic knowledge; very liftle knowledge of the internat 

strncture of the codes: In these respects the program is fairly 

stupid. See code variants. 

Commenl: One might consider special vcrsions of rhe program 

wirh e.g. iinguilrric knowledge in a separat module. A general 

solvrion may be horder to develop. 

Types OF codes: 

Area ar point codes: Two main zypes of codes are allowed - 

codes for conlinuous m s like words and expressions and codes 

for points in the text (Le. points with no extension). Boin& may 

at present only bc defined irnrncdintely b ihc left of words. 

Commeni: Further enlioncements moy alEuw discantinuou~ areos, 

such as expressions wirh cmbedded words or dauses, and the 

encoding of arbitrary areas and points. 

Code variants: Both area and point codes may have variants 

with different representations: 

- different tag open and close 

- different sbings starting the tag itself 

- varying degree of showing the lag. 

Eg. codcs for word may have the form word or 

rtag>wordo or word and codes for expressions rhe forn 

clag>word word word or word word wordcE>. 

Maaouvering - word, line, page, jump: As all times one word 

in the concordance wiII be highlighted. This is the currcnt word 

- the word to be coded if the oser presses the proper kcy. The 

highlighting can be moved horizontaily word by word. and ver- 

ticalIy Iine by line or page by page. The user can alse jump 

directfy to another keyword or retrace the most recent moves. 

Camment: The user m y jump directly $0 any keyword. In [hat 

evenr, rhc keyword must be keyed in. A possible enhancemeni 

mighr be to allow the user ro jump lo the word highlighfed. The 

possibilily o/ jumping 60 the firsl occurrence of tite nexf or 

previous keyword would alro be useful. 

Encoding of expressions: One can encode sequences of wards 

(~g. expressians) by extending the highlighting to cover more 

than one word horizontnlly beforc pressing the key for encoding. 

Sec illusiration 1. 

Commenr: A passible enhoncement of rhe program may allow 

encoding disconrinuous expressions. 

- Encoding of more than one occurrewe of areas or points: 


Sirnilarly, by extending the highfighting vertically, one cm encode 

sevcral occumences of words, expressions or points, All occurrences 

wilI be given the same code. See illustration 2. 

Commenr: A possible enhaneernenr of the program m y aiiow 

encoding in discontinuous sequences of lines. 

utter happiness. 

.. .* After what 

ed the floor. He 

sat down. tie 

ly attentive. It 

eoccupled. and 1 t 

to decide on what 

him, and his mind 

h shack. She had 

See-lng Heather be came t 

seemed an undue period o 

seemed compl e t el y unawa r 

seemed preoccupf ed, as t 

seemed that he was liste 

seerned that the rSnging 

seemed te be the best wa 

seemed to melt away -Into 

seen Dan, or rather the 

Ellustrution I. RUTH display$ the text os a KWIC concwrdance. (The itlusirafion 

oniy shows a detail of the RWTH hWIC screen. See the encading exemple ut the 

end of the arficlefor full screen imoges (illusfrolions 3-71.) 

- Horizontal scrolliag: The scrcen is horixontalIy scrollable 254 

characters on either side of the KWIC keywoid (starting point 

of keyword, to be precise). 

- Encoding not restricted to concordnnce keywordc: Areas or 

points to be coded need not contain or be near the KWIC keyword, 

This means that single occurrences of eIemcnLs can be encoded 

when encountered - without Lhe user having ta jump io mother 

kcyword. Anothes patential advantage is ihe coding of elcrnents 

hat nre grouped by a keyword not contained in the element. 

- Encoding restricted ta "sbarl" elemeafs: Elements ta be coded 

must at least be partially inside the display line limit. 

- Suggested codes: Areas: The program always suggests a tag based 

upon (ise. consisting mainly of) the word or expression thnt is 

to be encoded. This is sui~ble for codcs containing Iernrna. Both 

areas and paints: The program suggesss d1 codes already used 

for the element. If, for instance, three occmences of the same 

word are highlighted, and one of rhem already has a code, this 

HUMANISTEKE DATA 2:91 93

L - czusir 

0 W V).r-Dm m 

aaharn~ 3~ 

C rmr3 m m + 

aua air m 

L I m zcici L 

m n w u . c 4 F 

C E lr U Q J W L 

@ 3 1 0 O W C i E o 

m ~ w m m 

QJ C O L E S o 0 

U L 1 E(U?L 

umVI,-a mat 

a n h m m r zc 

c Pv3 mm* 

aua m c cci 

L I Q C i I W ~ & C i ~ 

m r i a u c e r r 

C C r U Q ) W L 

5 clou=!An E o 

m aim mm 

w c O LCC 

zrnua~u E 

m 

m'Pu'PaP m 

EuIPIDmQI 

c 

.rEEEEE 

m t u a m m a 

(UaaaQEu m 

VIVIVIVIW1.v1 V) 

.Cia PI*r*Jwuu rnsrwmr m E m 

vl J= C -r C 

e r P . w 

-OciZEw E 

CLL arn~lvir 

-00 > 0.ru-J 

=+o *.r C 

ar~r ccrw a 

m u r t 5 C iiiri-o 

C O eiyF cr 

aJ'Cr* P.0 ro LI 

L ci3Q.J O 

CU -*J+ iu UTJ .c 

C1 m ri Evr

code will be among the suggestions. Se aiso code pick lists. 

- Code pick lists: During the coding process the program rernembers 

the codes set by the user. The program maintains two lists, one 

for area codes and one for point codes. The user rnay select 

codes From these lists. See iilustration 7. 

Commeni: The pick lisi mechanism is fairly primitive. Among 

possible enhancemenrs are: The possibilio of editing the Iisrs, ro 

save lists, to access previausly saved iists. to occess user-defined 

lists, ro handle lisis of unlimired Iengths, etc. 

- Not limited to bierarchical encoding: The program allows over- 

lapping non-hierarchical codes. 

- Tightlly nested or aeighbonring codes: The program allows the 

same area to be encodcd with several tightly nested codes, or 

the same point with severd codes. 

- Input may be partialIy encoded: The program accepts input 

texts hat are already coded. This allows a text to be encoded 

in more han one pass. 

It rnay also be used b speed up the proccss of encoding, by 

cambining an uacoded and a coded text, If the same elements 

occut in the two files, the pregram may suggesi codes hund in 

the coded part of tiie text (see suggested codcs). Specially prepared 

coded texts rnight aiso be considered, e.g. lists of encadcd words 

and expressions, whose sole purpose ase to provide codes to be 

suggested by the program. Such lists might be crindensed versions 

of coded texts. The program cannot prepare such lists, however. 

Commenr: This mighr be used ro give the program a simple form 

of learning capabilily. Enhancements may be necessary ro provide 

the required funnionality. e.g. the possibility of moking parts of 

rhe input rex1 staric (so rhot the coded text parts cannot be 

al tered). 

- Input syntax check: The proBarn checks the input for syntax 

etrors (partially encoded input text). 

Cornmenr: Not good enouglt now: sbw, not robust and does not 

recover from errors of any severity. Coding of erroneous input 

sliodd probably nor be allowcd, but errors should nor abort ~hc 

synfar checking proeess. The process mighr be spceded up wlilt 

a /inile state automalon. 

- Seve and restore: The result (the encaded text) may at any lime 

be saved to files and restored from thcse files. (These files are 

not text files like the ordinary output file.) 

HUMANI~SKE DATA 2:91 95

- Online help: Help is plannd bur not irnplemented - just a few 

prolotype windows. The help function wilI be context-sensitivt. 

The help information will contain cross-references. 

- Ne undo function. The user may save the result at any time, 

however (see save and rcstore). 

POSSIBLE ENHANCEMENTS 

Some possible enhancernents to the program have ai~ady been mentioned. 

Others are: 

- Different orderings of the concordance: The KWIC is now 

erdered by keyword and right context, disregarding case and 

diacritics, and treating the separamrs betwccn the words as one 

space. 

Tn some cases one might want other options, such as: 

- stop words, Le. words that should be excluded as keywozds, 

or pIus words. i.c. the only words to be used as keywords 

- reverse alphabetical order, sorting by left context. or sorting 

by altcmating right and Ieft contcxt words 

- definition of othet character set orderings, multipl e characters, 

etc 

- ordering by substrings of words, e.g. end merphemes From a 

plus Iist. (Then the KWIC is not really a KWIC my more.) 

- Several orderings at once: If different orderings were possible, 

one might even want to switch between arderings during one 

coding proccss. (Tcchnicnlly, this is a fairly simple enhancement.) 

- More "precise" coding: In order to dlow precise encoding of 

other dernents khan words, expressions and points immediately 

lo the left of words, it might be userul to be able to adjust - 

character by character or code by codc - the area or point 10 

be encoded. 

- Restrictions: The possibility of enforcing rcstrictions like hier- 

archical encoding onIy. 

A STMPLE ENCODING EXAMPLE 

HUMANI~SKE DATA 291

Illustroiion 3. The screen (for an uncaded iexi) may luok like this. A word, e.g 

around the rop of ~he screen, will be highligltred. The highlighfing can be moved 

Irom line to line and from word to WOF~ with the arrow kys, like a cursor. On, 

can also jump directly to a certain keyword in the KWIC roncordance. One ca1 

hen exlend (ar shrink} the highlighting to coilrain o11 the words and lines one woni 

io encode (wilh the same code). 

:c of thcn. ihcn he beamed on 

!y stil lnerr. deadly portentl 

:C iudlble Tron the kltchen. And 

? on and on. Stunnad and sh;ken. 

$0 to bad nnw. Good nlght. 

$to same dtprce of eonrclousnesr. 

py. ar firsts-af-dunc should be. 

:n the ridlo uant daud aoain. and 

,12y iround the rom. He rlippad 

jnwlnut to ulsit Dan it nnce: but 

:crazy and Incohsront jarvon. As 

jrliwd. Anyuhert that Heather and 

:he ltvlngroom, where Heather and 

Ilad to make th~558Tv~S It home. 

lccn workfng out. It occurred to 

ilriurly on thelr m. Heather and 

itnp seats sama ~aws behlnd hirn. 

d Half an hour Tater Heather and 

1 rultched It on. Heather HeRabb 

Qlsts at hypnotlc trance. To kis 

%c1 lnlna fora of Heather. whn ras 

and Heathcr In turn wlth an exprersion 

awakened iarly and sultched on the rad 

could ree thit as Heathcr rctovetcd he 

dreu i ,glass of wstcr and wcnt back to 

drnva Hsathar to her nsarby apartmant 

found hlmselr slumped In i chilr tryl 

got out the car and triverred the San 

had no sfomach for brsak+art. It 

heartily on tha back. and thtn sat d8 

Inilsted thit thty flrst rhould dlacu 

lookid it hlm hls wuth suddsnly snapp 

mlpht Iook the# found reflecttons OI O 

stood aghast at hlr cntrsncc. He came 

switchad on Dan's puuerful. world-wlde 

that thlr may not have baen entfrely a 

trted to rakt theruelves at home. Ste 

was ba~lnnlng to flnd the rtaraotyped, 

uere st$ll trylnp to shake-off the las 

lar on the couch, her body uncanforfab 

stlll rathnr rtuporour pirceptlons. tha woi-1 

stlll repeatlna In ilno-sonpr ".. . I u ll1 n 

Illusrrarian 4. Here the user has highlighled all occurrences of the keyword 

"Sieve". The words do not have io be idenrical, as in rhis example; neither is 

encoding restricied to the KWSC keyworcis. 

HUMANISTEKE DATA 291

livtngroon. uhern Haathar and 

d En make thamselves at hone. 

n Harklnu out. It otcurrad to 

pot nut the car and traversed the sam 

had no rtomach for breakfast. It 

hsartlly an the back. and thcn sat do 

insistsd that they flrrt should dlscu 

looked it hin hlr wuth xuddenly snapp 

i--..... r-il.ri.in.Y.ii-,.-~~ . 

Illustration 5. The user presses rlre proper key(s), o small window pops up, ond she 

writes lite kode (in ihis example "NAME"). 

phem. Then ha bniimed on StiwiCIHWE> ind Heather in turn uith an axp 

6$lncss. deadly oortentl Jteve iwiktned carlv and suftchcd .. .. on . 1 

bla from thi-kitchin. And Sttvi rould 5.. thi't is-Hiathir rico 

d on. Stunnad and ~h!karr. StavaCIMWE> drau a glis; of water and rent 

bed non. Good nlwht. Steve drove Hcather tn her nearby ap 

e dagrse of conic7ourncsa. Steve that this miy n& have been en 

on thalr om. Heither and Stivi

Illutration 7. ThisJTnol illitslrafion sttows a code pick Iist, one of ille meclzunisms 

for making the encoding process more eSficieni. The program remembers all codes 

given during an encoding sessian, and the user may select codes from the pick list 

in stead of keying them in. J 

HUMANMTSKE DATA 2.91

FRA STIL TIL ALGORITME 

NOEN REFLEKS JONER OMKRING ET 

FORSKNrNGSPROS JEKT 

Britt Kroepelien 

INNLEDNING 

Elektronisk bildebehnndling er idag Hitt en stor utfordring til oss som 

daglig beveger oss i biIdenes verden. Vi aner store perspektiver, men 

har samtidig følelsen av A kaste oss inn i en fremmedartet, nzrmest 

utilgjengeIig verden. Dertil kummer at elektronisk bildebehandling i seg 

selv er et diffust begrep og omfatter alt fra den enkleste form for 

manipulering, f.eks. retusjering av et foto pA skjermen, til avansert 

dekomponering og endring av det minste bildeelement (pixel). 

Mulighetene for manipulasjon er f~rst og fremst betinget av metoden 

som benyttes ved innlesning av bildet til datamaskinen, aIts3 hvorvidt 

bildene er lagret etter analoge eller digitale konverieringsprinsipper, dvs. 

om de cr Ingret som Faktiske bilder ved en analog leknologi som leser 

og konvcrtcrer videosignder, eller om de lagres digitalt som en maaise 

av rcne talI. 

A naioge konverteringsprinsipper 

For kunsthistorikeren et begge teknologiene interessante. En viktig del 

av det kunsthistoriske studiet gAr ut på A &re studentene fortrolige 

med et stort og omfattende bildemateriale, og i den sammenheng er 

analoge videoplater med bilder og film av største betydning. 

Siore museer som Louvre, National: Gallery i Washington, Galleri 

Spada i Romn, for bare b nevne noen, har lagt sine samlinger inn pa 

vidcoplater. Det finnes ogsb plater om kjente kunstnere som Leonardo. 

Rubens, Van Gogh rn.fl. 

PA videoplaten Iigger det lagret bilder, film og tekstinformasjon som 

rnegct hurtig kan hentes frem p4 dataskjermen fra en videoplatespiIIer. 

Vcd hjelp av enkel programvare kan opplysningene tas frem og kryss- 

100 Hv~~iursns~~ DATA 291 

.

kombineres slik at videoplaten kan fungere bade som bildebank og 

informativt arkiv. 

Kunsthistorisk institutt ved Universitetet i Bergen har idag et lysbildearkiv 

på ca. 50.000 bilder, og tar vi i betraktning at en videoplate 

kan lagre et tilsvarende anta11 bare p& &n side, sier det seg selv nt det 

ikke skal si mange videoplater til ror A gi studentene tilgang til ct 

enormt biIdernaterif e. 

Likeledes er vi opptatt av A presentere billedkunst, skuIptur og 

arkitektur pa en mest mulig fengslende rnAte. og her synes optisk 

1agringsteknoIogi A vare l~fterik. Denne teknologien, som ogsa kalles 

mullirncdiatcknologi, gjør integrert lagring og presentasjon av tekst. tall, 

lyd, bilde og film mulig. Den har nok vxrt tilgjengehg i flere h, men 

den har til dels v~rt kostbar og komplisert A utnytte. Idag er situasjonen 

endret, og det er skjedd en omfattende stnndardisering som igjen har 

ført til at teknologien er blitt rimeligere. Den befinner seg n9 innenfor 

Økonomiske rammer som er realiserbare for akademiske forsknings- og 

undervisningsinstitusjoner. 

I begge disse sammenhenger s& forelbbig den analoge teknologien 

sentralt. men utviklingen skjer så raskt at det ikke er lett 9 forutsi 

morgendagens teknologiske oppfinnelser. 

Digitale kon verteringsprinsipper 

NAr det gjelder vk forskningssituasjon er forholdet derimot et annet. 

Her kommer f~rst og fremst den digitale metoden i betraktning, for i 

dette tilfelle skal vi bruke dararnaskinen til !! hjelpe oss til 9 "se" - 

den skal observere der hvor øynene ellers ikke strekker til, dvs. fungere 

som et forskningsvcrktØy. 

Innenfor den naturvitenskapelige verden har denne type bildebehandfing, 

gjerne kalt bildeprosessering, forlengst etablert seg som ct viktig 

redskap. Særlig har forskning innen romfart og medisin satset mye pB 

8 utnytte teknologien, noe som ikke bare har ført forskningen betydelige 

skritt fremover, men som ogs8 i stor grad har bidratt til å hØyne 

kvaliteten pa forskningsresulmtene. 

Men avansert bildcprosessesing krevet store ressurser. Det er kostbast 

fordi der &enger stor datrikraft, samtidig som det også fonrtsettcr 

matematisk kompetanse i utviklingsfasen. Derfor er det ikke tilfeldig 

at de kunst-og kul rur historiske prosjektene som hittil har vzrt gjennornfgrt, 

stort sett er blitt ledet av fysikere erler matematikere. og stottet 

over et generost statsbudsjett. 

Ved Kunsthistorisk institutt, Universitetet i Bergen, satser vi på A 

utforske teknologien ved i praksis å anvende den på et konkret kunsthistorisk 

materiale. Dette h8per vi vil fare til to ting: 1) at vi løser 

HUM~~SIZSKE DATA 291 101

et faglig problem, og 2) at ri gjennom erfaring utdyper v2lr forstaelse 

for hvorledes teknologien virker. slik at vi senere kan ta fatt på andre 

faglige oppgaver ved hjelp av ny teknologi. 

I vårt arbeid har vi valgt A unders~ke sri1 og stilbegrepers betydning 

for den kunsthistoriske forskningspraksis, og som analysemateriafe vil 

vi konsentrere oppmerksomheten om en avgrenset periode i middelal- 

deren. Grunnen til at vi nettopp valgte 4 angripe et stilistisk problem, 

er fØrst og fremst ar stilforskningen generelt sth sentralt både for 

kunsthistorien som vitenskap og i den kunsthistoriske forskningspraksis. 

DEN KUNSTHISTORISKE DELEN AV PROSJEKTET 

Kunsth bto risk forskningspraksis 

Stare deler av middelalderens kunst et anonym, dvs. at ri ikke vet 

hvor og når den er laget, og hvem den bIe skapt av. NAr vi i ettertid 

skal forsØke A datere et slikt materide, er det vanlig 9 samrnenIigne 

det med verk som er sikkert datert for a se om det finnes stilistiske 

likheistrekk. Sammenlignende ailanalyser kan ofre vEre den eneste 

nøkkelen vi har til datering. 

En slik stilanalyse vil vmligvis vektlegge fØlgende aspekter ved 

kunstverket: 1) formelementer eller -motiver, 2) formrelasjoner og 3) 

de relasjoner mellom formene og fagene som man ofte kaIIer bildets 

"uttrykk"'. 

Material-, teknikk- og motivbruk kan ogsd vere karakteristiske mkk 

ved enkelte verk, men de er vanligvis ikke SA viktige som de formelle 

og kvalliative, 

Ut fra dette kan vi si at vi snakker om stil i de tilfellene hvor vi 

kan forfølge en bestemt form, et bestemt element, en cmegen kvalitet 

eller et knrakteristisk uttrykk gjennom flere verk av en enkelt kunstner 

e1Ier en gruppe kunstnere. Ved A observere en viss form for regelmessighet 

i slike trekk aver en viss tid, lar det seg giflre 4 finne frem til stilistiske 

likhetstrekk som vi SA legger til grunn n& vi f~retar sammenIigninger 

mellom datert og ikke-daten materiale fra samme periode. 

Som nevnt ovenfor, omfatter en stilbeskrivelse tre forhold: de sent 

formde (konfigurale) srilirekk - relasjonene dem imellom - og "altrykker", 

det visuelt kvalitative (de visuelle stiltrekk). Med tanke pA % 

utnytte datamaskinens kapasitet i forbindelse med stilanalysen, er det 

nddvendig A stille spØrsm81 om det er en forutsetning at alle 3 aspektene 

rna vare representert for at vi skal oppn8 et paitelig stilbildc, eller 

om det er tilsuekkelig med bare I og 2. Dette er gjenstand for bred 

diskusjon blant forskerne. 

For A f% frem hva denne diskusjonen gjeIder, og den er sentral i 

102 HUMMSKE DATA 291 

-

forhold til utnyttelse av datateknologien, rna vi se Iitt npemere p9 

forskjellen mellom de konfigurale og de visuelle likhetstrekkene. 

De konfigumle ~Sdcene dreier seg om konhete former eller kanfigu- 

rasjaner som kan tegnes opp. Eksempler pA dette er drapeformer, 

trekantet, spirakr osv. (fig. 1). Slike konfigurale stilwekk behflver ikke 

vEre identiske fm verk til verk, men det er viktig at de har a) samme 

grunnform, b) inngb i samme type konstcIlasjoner, og c) Iorekornrner 

i de samme kontekster, f. eks. pil albuer, knær, rundt magen osv.. Med 

andre ord - at de danner menstre som kan sammenlignes pA flere 

njvAer. 

Figure 1. Eksempler pd mansier. 

HUMANETISKE DATA 2:91

Et viktig spørsm81 i vår sammenheng vil være hvorvidt slike trekk 

kan tjene som hjeIpemidde1 for datering og aitnbusjon. Er disse kon- 

figurasjonene E.eks. signaturtrekk som peker tiIbake p% en persan? Med 

signaturtrekk menet vi da de trekk i ct bilde eller en skulptur som 

peker mol en kunstner uten hnns vilende og vilje, I sAlaIP må de 

betraktes som resuItater av hendelser og ikke som bevisste, intensjonale 

handIinger. Dette setter visse grenser for hvilke trekk som kan kalles 

signaturlrekk - for hvis kunstneren seIv er oppmerksom p5 dem, vil 

de falle utenfor denne kategorien. 

Vi mA derfor konkludere med at signalurtrckkene er knytret Li1 den 

individuelle stil, og forursetter en skapende prosess hvor handlinger og 

hendelser. bevisste eIIer ubevisste faktorer, inngår, PA den mStcn er 

trekkene subjektrivhengige. 

Et spØrsm91 bIir dermed presserende i vår sammenheng: hvorvidt 

begrepet signaturtrekk m% reserveres for den individuelle stil, og derfor 

ikke kan brukes om f.eks. lokal- eller periodestiler. PA bakgrunn av 

den definisjonen vi anvendte ovenfor, synes det som om det ikke kan 

anvendes p4 gmppenivg. Og da mb vi isledenfor stille spørsrnAlez - 

finnes det agsb pA gruppenivil (Iokal- og periodeniv9) trekk som viser 

en slags familielikhet med signaturtrekkene? 

Ser vi p9 oppleringen av malere og bilIedhuggere Tar 1700, dvs. før 

Kunstinstitusjonen ble elablert og før Kunstakadcrnicne bIe vanlige rundt 

ca. 1750, var det karakteristisk at den foregikk pil verkstedet som en 

praktisk innbveIse av rutiner. Man larte A rive farger gjennom 9 vzre 

med A rive farger, dvs. at det ikke ble plass til den distanse til 

handlingen som en teoretisk refleksjon forutsetter. Man lærte vcd å 

handIe. Dette gjaldt ikke bare for dcn milten man rev Farger og preparerte 

lerreter pa, men ogsd p4 det maletekniske omrilde. Man ble sosialisert 

inn i en bestemt praksis - inn i en spesiell mite 9 arbeide pa. HeIe 

innl~ringsprosessen gikk ut pa B innØve og oppØvc bestemte mfiter 9 

male p9 inntil de litt elter lit1 salt i hbnden, og ble til rutiner. Poenget 

er at en slik opplrering - og det gjelder mye av opplæringen også i 

dag - førte til at man kunne handle hurtig og sikkert selv om oppgaven 

var vanskefig og intrikat, s9. lenge den holdt seg innenfor det omrAde 

man behersket. Rutinen gir dcn fordel at man kan handle mer eller 

mindre automatisk, alts8 uren A tenke over hva man &r. 

Rutinen &r maleren profesjonell - og med den som trygg basis kan 

han g?I videre og erobre nytt terreng ved 8 modifisere, variere og 

transformere de innarbeidede rutinene, om oppdrnget skulle kreve det. 

Likevel lå rutinen hele tiden bak eller under som et subsaat han ikke 

behøvde A reflektere over fordi det var gmnnIaget for alt annet. 

Denne rutinen som var innavet i verkstedene, var ikke individuelt 

betinget - den var en frukt av en sosial praksis som var feIles for 

104 HUMANISITSKE DATA 291

mange malere. SpØrsrnaEet er da - kan de stiltrekk som ligger til grunn 

for rutinen og som finnes igjen i verk fra flere forskjellige hender. 

ogsa gis betegnelsen signaturhekk? Det er ihvedall helt sikkert ah det 

ikke kan dreie seg om signaturtrekk i samme forstand som de individuelle, 

fordi de ikkc rØper noen personIighet. Likefullt kan man si at ailtrekkcne 

er rcsultar av automatiserte, rutinerte og derfor i en viss forstand 

ikke-bevisste handlinger. Og sIik sett har do visse farniIielikhcter med 

de individuclIc signalurtrekk uten p& noen milte A vare identiske mcd 

dem. 

ForskjeIIen er fmst og fremst at disse trekkene opprinnelig var 

produkter av intensjonale handlinger - av originalt skapende prosesser. 

Av en eller annen grunn ble nettopp disse trekkene sosiaIL akseptert 

og fikk verdi som foremkne utrrykksformer. Slik fikk de slntus som 

pxadigmer og fØrst da det skjedde, kunne dc bli til rutinerte handlinger 

i et oppl~ringsprogram. Utgangspunktet og opprinnelsen for de indivi- 

duelt betingede signaturtrekk og de stilwekk vi nå snakker om, et derfor 

helt forskjellige, men don status de siste har nh de f~rst er blitt 

kanvensjonaIiserle. er ikkc sserlig rorskjelIige fra de individuelle signa- 

turtrekk. Vi kan derfor kalle dem konvensjon el^ bestemte signarurtrekk, 

altsa signaturtrekk som viser tilbake til en rutinemessig og automatisert 

handlcmilk. som ble innøvet p9 er verksted og reflekterer en lokalitetc 

eller gruppes spesifikke, men utematiserte verdier. Dette innebærer at 

det CF trckk som: 

a) gAr igjen i en rekke verk, og 

b) hele riden vil kunne varieres og modifiseres, men ikke oppgis SA 

Icnge gruppens verdier og smak er den samme. 

I middelalderen var det ganske vanlig at flere verksteder hadde relativt 

sett like stilidiomer. og nL det var tilfelIc, var stilkonvensjonene spredt 

over stare amrader. PA denne maten kunne en lokalitetsstil bli til en 

omrAdcsli1. Og varte den over lengre tid, kunne den utvikle sog tit en 

pcriodes til. I slike ilf feller vil endringer, modifikasjoner og variasjoner 

vare noe forskjellige innenfor dct området disse verkstedene dekket. 

En ny mester i et verksted kunne forandre stiIkonvensjonene og føre 

til at visse innabcidede frcmsti11 ingsmbter ble oppgitt og n yc introdusert. 

Mcn det var likevel sjelden tale om bmdd, ettersom de innarbeidede 

uekkene ikke rar sa Eetie A komme fra, noe som skyldtes at de var 

innarbeidede og satt i Øyne og fingre. Derfor gjorde de seg i en 

overgangsperiode nesten alltid gjeldende under og ved siden av de nye. 

Slik oppsto blandings- og overgangsformer. noe middelalderens kunsthistorie 

kan vise mange eksempler pa, f-eks. pA Veslportalen i Chames, 

Hcr kan man i en del av figurene se hvordan billedhuggere fra Toii- 

Iouse-distriktet Eors~kte A lage draperier i en bugundisk multilineraisme, 

HUMANISTISKE DATA 291 l05

uten B kunne løsrive seg hell fra den innarbeidede taulousiske dobbelt- 

folden. 

Visuelle likhetstrekk 

De visueIle mkkene et adskillig mer kompliserte enn de konfigurale. 

Her dreier det seg ikke lenger om enkelttrekk som er addert sammen 

til et gjenkjennbart rnØnster, men om en lang rekke trekk som enkel~vis 

er uten betydning, men som tilsnmmen danner et spesifikt uttrykk. Dctte 

utrykket Iar seg ikke risse ned pA en tegneblokk eIler hente inn i et 

gjenkjennelig rnØnster. Bare Øyet kan registrere den særegne uttrykkskvalitet 

som her kommer frem og bare gyei kan kjenne den i~en nh 

det stØter pa den i er annet verk. Grunnen er at de enkelte elementene 

i seg selv er insignifikante og ikke kan summeres opp ril et mønster 

- det er helheten som skaper uttrykket, og denne helheten Inr seg ikke 

beskrive. NAr vi likevel kan gjenkjenne den. skyIdes det cn spesieI1 

kunnskapsforrn som Ludvig Wi ttgenstein kaller fos(rolighetskunnskap; 

en kunnsknp som man for det farste ikke knn lese seg til fordi dcn 

opparbeides gjennom langvarig perseptuell trening, og som for det andre 

er taus, dvs. at den ikke lar seg artikulere eIler verbalisere heft ut. 

Bare den som er blitt fortrolig med ulike stilurtrykk, knn registrere og 

gjenkjenne de visueIle stiltrekkene, og det gjelder selv om det dreier 

seg om de aller fineste og vireste kombinasjoner. Det cr dette som 

karakteriserer connaisseuren: han kan lukte seg frem til riktig sted og 

lid for et verk, uten helt B kunne begrunne eller argumentere for det. 

Forholdet mettom de konflgarale og de visuelle 

likhetstrekkene 

Et resultat av slike analyser vil bli fglgende: I alle stilanalyser som er 

foretatt ander det vi kan kalle et mcr logisk-empiristisk vitenskapsdope, 

er de visuelle frekk eliminerr, mens de konfigurale er opphØyet til de 

eneste, eksisterende stiltrekk. PA den milten kan analysen utformes som 

en rekke kontrollerbare pastander, og vi kan relativt enkeli fastsl8 om 

konfigurasjon A Iigner konfigurasjon B. 

Dermed kan man uuorme pastander som lar seg verifisere eller 

falsifisere - noe som gj~r stiIanalysen mer vitenskapelig forsvarlig. 

Dctte fordi en logisk-empiristisk vitenskapsteori krever at man forholder 

seg utelukkende til påstandskunnskapene. hvis stiIanalysen skal ha karakter 

av vitenskap. Den fortrolighetskunnskap som alene kan registrere 

de visuelle stiltrckkene, vil derfor innenfor ct slikt vi tenskapspnrndigme 

bli forkastet. 

For ytkrligere A vitenskapeliggiØre stilanalysen, har man i likhet med 

106 H U M ~ ~ DATA K E 291

f.eks. den amerikanske forskeren Th. Monro (%tyle in the arts. A 

Merhod of Stylistic Analysis", Jamd of Aestcthics, 5 (1946147). s. 

128-l%), satt opp Eterier for hvor mange konfigurale signaturtrekk 

som m9 vare like for at to verk skal kunne sies A tilhØre samme miljb 

og dermed ogs8 samme tid. 

Et spørsmg1 reiser seg i denne forbindelse: Er alle signaturtrekk 

konfigusale slik de mer logisk-empirisliske stilanalytikere mener? Hvis 

det es tilfelle, betyr det at de visuelle trekkene ikke spiller noen rolle. 

Nk delte spørsmA1et er viktig, cr det fordi det hm relevans for 

bruken av datateknologi. Det er nemlig mer sannsynlig at datateknologien 

kan hanskes med konfigurale trekk enn med de visuelle. Og er der 

riktig, vi1 den, i likhet med den mer logisk-empiristiske stilrorskning. 

være med A "vitenskapeliggjØre" stilanalysen. 

Dette kan avgjort beeaktes som en farlig tendens, fordi det kan bety 

at kunsthistorien tilpasser seg datafeknalogiens premisser, selv om det 

gAr pa bekostning av den erfaring vi har opparbeidet oss som kunst- 

historikere. Denne erfaring tilsier nemlig at de visuelle trekk er viktige. 

Dette cr antagelig mer vesenllig pB det individuelle stilnivaet enn pA 

gruppestilniv&et, slik vi viste ovenfor. For 9. undersake dette. rna vi se 

p% det samme materiale pA nytt, men nA ut fra en ny synsvinkel. Vi 

skal ikke bare som ovenfor telle opp de visuelle og de konfigumle 

rrekkene som anvendes, men undersgke om det er tilstrekkelig 9 operere 

med de konfigurnle signaturtrekk fot A fastsld om to verk tilhører samme 

periode eller samme tid. For det er jo muIig at de visueIle trekkene 

egentlig ikke tilfaret stilanalysen noe i det hele tatt - at de pSi en m8Le 

bare kompliserer analysen med ungdvendige uekk, fordi vi faktisk kan 

avgjØre problemet ulelukkende ved hjelp av de konfiguraIe. 

Verk A 

med egenskapen8 

a,b,c,d,e, etc, 

og 

A, B, C, D, etc. 

Egenskapene med liten bokstav er konfigurale - de med store er visuelle. 

. Vi km sette dette opp slik: 

Hvis vi kan etablere en overbevisende Iikhet mellom de to verkene 

A og B bare pfi grunn av de konfigurale !rekkene, vil det vzre 

HUMANISSJSKE DATA 291 107 

Verk B 

med eg6 

b, c, 8, c 

og 

C, D, E,

unadvendig å operere med de visuelle i tillegg. Ikke minst fordi de 

visuelle trekkene er meget vanskelige S hanskes med. 

To viktig artikler og b~ker tar imidlertid opp detie problemet og 

reiser berettiget tvi1 om det faktisk lar seg gjØre A etablere en gyldig 

stil-likhet bme p8 basis av de konfigurde trekkene. Del gjelder Wolheims 

artikkel om MorelIi (On Art and the Mind. Essays and Lectures, Lond. 

1973. s. 188f.) og Turner og Dodwells bok (Reichenau reconsidered, 

Warburg Hist. Surv. 11, Lond. 1965) I følge disse forfatterne er det 

egcnllig de visuelle trekkene som styrer sammenligningsprosessen. Det 

er primært p8 bakgrunn av disse trekkene at gyldige sIutninger foretas. 

Morelli hadde trenet opp sine Øyne dl A bIi usedvanlig treffsikre med 

hensyn til attribusjon og datering av 1400-talIets fiorentinske kunst. 

Derfor har han sil ofte rett i sine slutninger. Men meloden hans, som 

helt og holdent bygger pil de konfigurde vekkene, er i følge Wollheims 

mening ikke logisk holdbar. Haddc MorelIi ensidig holdt seg ti1 sin 

egen vitenskapelige metode, ville ikke hans attribusjoner vært d stole 

pa. Hans mange treffsikre resultatet fremkommer ikke pA grunn av 

metoden. men p9 mss av den. 

Turner og Dodwcll viser derimot hvordan etableringen av et omfattende 

scriprorium i Reichennu-klosteret, basert utelukkende pa stiIsnrnrnenIig- 

ninger, iØrte inn p9 et feibpor fordi man ensidig brukte de "vitenska- 

pelige" konfigurale trekkene. og lukket Øynene for de visueIle forskjellene 

som faktisk eksisterte rnel1orn de verk som blc sammenlignet. Konfiguralt 

sett fant man imidIertid store overensstemmelser, selv om blikket ikke 

kunne bekrefte likhetene. 

Kort sagt - Turner, Dodwell og Wolheim hevder at altior mange 

forskere er blitt ledet pa gale veier ved at d¢ blindt har stolt pA at de 

"vi tcnskapelige" konfigurale trekkene var de viktigste. 

Det som m& klargieres far vi g& over ti1 den da~ateknologiske 

behandling, er hvilken status de visucIle og konfigurafe trekkene har i 

de enkelic stilanalysene. Fire muligheter Spner seg: 

a) at de konfigurale stiltrekkene er de avgiflrende, 

b) at det i virkeligheten er de visuelle trekkene som styrer analysene, 

c) at det veksler - enkelte ganger er de konfigurale tilstrekkelig, mens 

andre ganger m9 de visuelle tas med og et sogar overordnet, og 

d) at det er samspilfet mellom de visuelle og de konfigurale som er 

viktige. 

I tillegg kommer et femte spØrsmå1 inn, nemlig om forhoIdet mellom 

de konfigurale og visuelle trekkene er det samme pil de individuelle 

og de konvensjoneIt-betingede signaturtrekks to nivaer. PA det siste 

spørsmfil er det mulig A komne med et tentativt svar, nemlig at Forholdet 

kanskje ikke er helt symmetrisk - at de visuelle trekk spiller sfQrre 

108 F~UMAMSTISKE DATA 291

Figur 2 og figur 3 viser to 

bilder med relaiivt like 

skjemaliseringer pd 

draperiene 

oyr. fig. 11. 

HUMNiTISIISKE DATA 291 109

olle pd individnivdei enn på konvensjonsnivder. 

Delte henger sammen med at mens de individuelIe signaturvekkene 

går tilbake pA det vi ovenfor kalte hendelser, har de konvensjoneltberingtde 

signaturtrekkene sitt opphav i bevisst utarbeidede former som 

etrcrhverl b1e konvensjonaIisert og innarbeidet som rutine. Dette rna 

naturligvis undersØkcs ved hjelp ar de analysene vi allerede har foretatt 

ovenfor, men det vilIe vzre underlig om det ikke fantes en forskjell 

pil derte punktet. I tilfelle har dette en rekke viktige konsekvenser for 

bruken av dataleknologi p4 gruppe-nivået. 

Derfor f~lger det av seg selv at det neste problem som rna undersØkes 

cr de to iorskjelIige signaturtrekks forhold ni[ datateknologien. 

Del kunsth hloriske undersØkelsesmateriaIeL 

Som anaIysernateriale har vi valgt sentralitalienske rresker og miniatyrer 

i perioden 1100 - 1300. Fm dette meget omfattende materialet skal vi 

velge noen fA eksempler som alle har &n ting felles, nemlig en bestemt 

skjematisering av foldelØpene. Det er nettopp slike skjematiseringer, 

dvs. de former som oppstAr når foldene draperos ti1 et bestemt manslei, 

som blir brukt i stilforskningen som et middeI til datering og attribuering. 

Se figur 2 og 3. 

Fremgangsmalen vi tenker oss er fglgende: 1) brst A analysere og 

isolere der enkeIte rnanster, dernest 2) definere rnbnsterets form (det 

leksiografiske nivA), for deretter 3) A beskrive fomons plassering (det 

syntaktiske niv8) og til slutt 4) transportere disse opplysningene ti1 en 

bildefrnønstergjenkjenningsdatabase for sortering og krysspeiling. 

DEN I3ATATEKNISKE SIDEN AV PROSJEKTET 

Som nevnt innledningsvis er bildeprosessering forlengst tatt i bruk pA 

flere omrader med den fpifge at det allerede er utviklet forskjellig 

programvare til disse formAl. Ved IBM Bergen ScienriJc Centre (BSC) 

har en gruppe forskere utviklet el system for automatisk lesning av 

kart, et mønsterglenkjenningspc~gram~ som gjenfinnes i kartet beslemte 

former og rnØnstre. Derte ligger nar opp til våre kravspesifikasjoner 

og Kunsthistorisk institutt har av den gmnn inngAtt et samarbeide med 

BSC am A tiIrettelegge progrmrutiner for vht materiale, og dernest 

bidra til A utvikle et komplett kunslhistorisk system. 

FØr BSCs system kan kjares pA det kunsthistoriske materidet, mi 

vhe bilder fØrst omformes til en sormvitt strektegning (fig. 4). Og 

det krever omfattende bearbeidelse hvis vi ikke skal miste viktig 

informasjon i bildet. St~rstedelan av vårt rnnteriale er opprinnelig i 

farger. og det har vist seg i praksis at nk man konverterer et poly- 

110 RLMANKITSKE DATA 2:91

kromatisk bilde el et monohmatisk, 

forsvinner vital informasjon underveis. 

Vi har derfor funnet der pmcvet 9 

bearbeidet det polykrome bildet pi en 

mbte som i størst mulig utstrekning 

tar vare pA Iinjcr og former. Men det 

er vanskeIigere A arbeide med farger, 

fordi en klart definert linje i et far- 

gebilde ikke nbdvendigvis er en klart 

definert linje i talltabeIlen. En tydelig 

markert linje i et maieri vil stort sett 

alltid variere i fargenyanser slik at 

den pa ett sted kan fortone seg f-eks. 

som en ren rad farge. mens den pi 

et annet sted kan virke mer r~dbnin- 

aktig, uten at vi mister oppleveIscn 

av cn sammenhengende linje. Her har 

øynene definitivt en fordel fremfor 

maskinen, som m4 Forholde seg til 

tallforholdene. Og maskinen vil miste 

sammenhengen i Iinjestrilkluren hvis 

differansen mellem tallene er altfor 

store. 

Som allerede omtalt er et digitalt 

bilde bare en matrise av tall, fig. 5, 

og ei gråtonebilde vil derfor være rep- 

reseateri som en todimensjonal tabell. 

Hvert la11 tilsvarer et lite kvadratisk 

omrade i bildet, og tallet (pixclverdien) 

' 

Figure 

angir gratonenivdet i dette omrAdet. 

Minimumsverdien for en pixel er vanligvis 

0. mens maksimumsverdien vil vEre avhengig av hvor mange 

nivaer vi ~nsker A lagre. Blir pixlene lagret som en byte (8 bits), kan 

vi registrere 256 grfltoneverdier i bildet, og det betyr at maksimumsverdien 

settes til 255, som gir verdien O for sort og verdien 255 for 

hvit. 

Et fargebilde kan sees pil som tre grAtonebilder. Ved digitalisering 

blir det registrert tre verdier far hver pixel, og den røde, granne og 

b1A verdien avleses i hvert kvadrat. Verdiene lagres p4 separate filer 

(oftest kalt rnultiple bånd) og tilsammen gir dc den opprinnelige fargen 

i bildet. fig. 6. Forandrer vi fargeverdien i et av bhdene, vil dette 

influere pA bilder som helhet uren at vi kan kontrollere rcsuItlitet fØr 

vi ser det pi skjermen. Det kan kon nevnes at det ogs& finnes system 

HUMANISTISKE DATA 2:9I 11 1

Figur 5. Ei analogt bilde (ril venstre) og et digitalisert bilde (fil &yre). 

Figur 6. 

rl---]7 

l 

\ 

\ 

\ 

\ I 

\ 

I 

\ I 

RED X i BLLE \ 

I 

GREEN RGB BILDE 

112 HUMANETISKE DATh 2:91

Figur 8. Klass$ser~ bilde for 

filirering. 

Figur 7. Klassifisert bilde med 7 

klasser (urgangsbiIdef er linemri). 

NUMANISTISKE DATA 291 113

som bygger p& andre prinsipper, deriblant MS, som med utgangspunkt 

i de innleste RGB-verdiene, avleser og beregner fargens innensiret 

(intensity), fargene (hue) og fargenes meining (saturarion) i hvert kvadrat. 

MAlet er, som nevnt, ¢n sort/hvit svektegning i likhet med fig. 4, 

hvor linjer og rnØnsm k r klart og tydelig frem. For 5 oppni dette 

rna biIder bearbeides på flere mfiter. 

F~SL rna det filfreres, dernest mA det inndeles, segmenteres, i meningsfulle 

omrfidcr, tilsvarende formen p4 mbnsteret. 

I begge disse tilfelle vil vi i prosjektei forsØke A tilpasse ailcredt 

eksisterende rnctodcr, 

Filtrering - forbedrhg 

Filtrering er en fellesbetegnelse far ulike metoder som på den ene siden 

aksentuerer bestemte egenskaper ved bildet, ag på den andre siden 

fjcrner uregelmessigheter og forstyrrelser i form av "stØy" som gjerne 

oppstk undcr digitaliscringsprosessen. Det et ikke mulig B g3 i detaIj 

her, men det kan nevnes at bare en meget enkel fillreringsrutine som 

f.cks. helt Ijerner en av fargene @lh/rØd/grØnn) i bildet, farer til en 

dramatisk endring av selve bildet, 

En forbedringsmetode, som ogsa bør nevnes, fordi den har vist seg 

interessant i vAr sammenheng, er en s hlt fargeutjevningsmetodc, som 

gbr ut p4 A "strekke" fargen, dvs. A utvide fargcspektercl i biIdet. Hvis 

f.eks. fargespekteret i et bildet viser verdier som Iigger mcliorn 50 og 

100, kan disse "strekkes" til istedet A omfatte 256 verdier. Programmet 

setrer verdien 50 til O, og verdien 100 til 255. På denne m&t¢n blir 

fargene jevnere fordelt og lagt mer nyansert, med den fØlge ar linjene 

ofte trer klarere frem. 

Segmentering 

Ved segmentering ("klassihering") blir bildet delt inn i ornrAder, i 

sAkalte klasser. Ogd her er det utviklet ulike metoder basert pil for- 

skjellige prinsipper, men Forebbig er de fleste utviklet for gåtonebilder. 

Vi har impIementert noen, b1.a. viser fig.7 og 8, to ikke hels veIlykkedc 

forsak. Des har vist seg A være et problem I gi en matematisk definisjon 

pA en "kant". Når det gjelder et fargebilde har dette sammenheng med 

at linjene ofte er usammenhengende som en fØlge av de divergerende 

fqeverdiene i linjestrukturen som jeg hat nevnt tidligere. Men problemet 

gjelder ogsd for grhonebilder, for hvis vi sier at en kant er en forandring 

i grAtonenivAet, vil vi likevel E& uekte kanter pa grunn av stØy i biIdet. 

En annen mulighet vi1 være A ta utgangspunkt i den enkelte pixel 

og definere kantene utfra denne. Da vil en kant være sammensatt av 

114 HUMAMWEKE DATA 241

de pixlene som utgjør grensene mellom ornddene, og bli definert etter 

pixclverdien. Det ex denne definisjonen som ligger ti1 grunn for en 

gruppe segrnenteringsmetoder, som kalIes tersklingsmetoder, og som har 

vist scg A vzte mer stabile overfor st~y enn andre segmenterings-metoder. 

TerskIingsrnetodene har, ti1 Ionkjel1 Sta de iles~c scgmenterings-metodene. 

utviklet metoder for bilde enkle og rnuItipfe bhd og det betyr 

at ri kan utnytte teknikkene bilde ved fargesystemet RGB eg andre 

system som f.eks. IHS. 

Vi har eksperimentert med flere tersklingsmetoder, men hittil har alle 

avslørt betydelige svakheter. 

Det rna gjensa til en senere artikkel h gjØre mer detaljert rede for 

de mange ulike teknikker og metoder det her er snakk om og samtidig 

utdype algorimene bak dem. 

Prosjektet er enn8 ikke avsluttet, derfor kan vi ikke pA det nåvarende 

tidspunkt komme med en samlet konklusjon. Det vi har fowbkt her. er 

bare !i fA frem noen av de problemer som vi har stØtt pa. bade innenfor 

kunsthistotiens sri1forskning og innenfor datateknologien, og ikke minst 

nb det gjelder A fcdre dem sammen. 

Brirt Kroepelien er forsker-NAVF ved Kunsrhislorisk institutt, Universi- 

telel i Bergen. 

HUMANISITSKE DATA D91

RAPPORTER 

BRUKARORGANISASJON KRING 

INFORMASJONSSYSTEM I SVENSKE 

MUSEUM 

Per VestbØstad 

Ein heller fersk svensk museumsorganisasjon kallar seg INSAM - Pnformations~sfem 

i samverkan vid svenska museer. Organisasjonen har base 

pa Nordiska museet i Stockholm og har kring 70 medlerncmuscum pr 

1/7-91. SA langt har TNSAM teke opp arbeid p9 tre felt: Utdanning, 

datakomrnuniknsjon og databasestandardisering, Eg skal gA grundigare 

inn på del siste emnet, men fØrst nemna lill om verksemda elles. 

ARLEG BRUKARMØTE 

Eit årleg brukasmote skal gje informasjon om og have til drøfta 

aktuelIe tiltak. Det fØrste brukarmøtet vart halde i S~ockhoIm 10.-12. 

apri1 i Ar. FØrsle dagen presenterte dei eit utkast til felIes databasernodcll, 

SWETERM. Andre dagen drøfta dei policy-dokumentet Museerna som 

informations- och kiinnskapskdlla, mcdan tredje dagen var sea av ri1 

demonstrasjonar av cit rilals museumssystem som er under utvikling 

eller i aktiv bruk kringom p% svenske museum. 

Arbeidsfiret 199 1/92 skal konsentrerast om standardkurs for å auka 

forståinga for del infomasjonknolgie kan til føra museumsverksemda. 


Kursa skal innrcttast mot ulike brukargmppar. Samstundes planlegg dei 

kursdagar og seminar for edb-spesiaIistane om databaseforming, neirverk 

og datakommunikasjon. Likeeins planlegg dei leiarseminar med vekt p% 

strategiske tema. 

SWETERM - UTKAST TIL NY DATABASESTRUKTUR 

Eit utkast til databasernodell som skal dekkja olle materialtypar som 

musea handterar, vart lagt fram på INSAM-møtet i april. Framlegget 

var skrive p9 engelsk for 9 kunna brukast i det internasjonaEe samarbeidet 

innan for museumsorganisasjonen ICOM sin komite for musikkinstrurncnl-museum 

(LIMLIM). Denne museumstypen er utpeka ti1 9 vera 

prevegruppe for bruk av informasjonsteknologi innanfor ICOM. Dct vert 

rapportert om at Swetem vekte stor interesse da dct vart presentert pA 

eit CIDOC-møte i København i juni. (CIDOC er dokurnenlasjonsgruppn 

i TCOM.) 

FrarnIegget byggjer pa ein anal ysc av grunnleggjande informasjonsaspekt 

ved kulturhistorisk kjc~cldcmateriale, og grunntesen er at all informasjon 

kan ordnast i fire kategoriar - alt elter kva for eit av 

falgjande spØrsmAI dei er svar p9: kva?, kven?, kvar? og kva tid?. Ein 

datapost har siiIeis berre fire feit Eit som held greie pA kva type 

informasjon det gjeld, eit som held greie p9 namn, eit som heId greie 

pA stader og eit som heId greie p9 hendingar som knyter seg ti1 dette 

aspektet ved registreringsobjeklcr. Mcn til gjengjeld veng cin då dn 

post i databasen for kvart feIt i ein tradisjonell databasepost. For A 

halda greie p3 alIe postar som til saman ulgjcr informasjonen om 

rcgistrcringsobjektet &d. ein museumsgjensland), mngst det ein eigen. 

overordna dalripost-type. 

Ein slik databasestruktur gjcr det lettare h registrera mange ulike 

typar objekt i samt: databasen. MSlsetjinga her er paralleI1 til NKKMgrosjektct 

Museene som kunnskapsbanker. nemleg A gie h~ve til 9 sØkja 

p3 tvers av kulturhistoriske kjeldetypar. Når folk er p9 jak1 erter 

opplysningar om ein person, ein gard eller ei verksemd skal dei finna 

alt rclcvant materiale. anten dct er foto, dokument, lydbandopptak, film 

eller gjenstandar, i eiz og same s~k. Tradisjonelt har ein matta gjera 

ein søkeoperasjon for kvar kjeldetype. 

IKKJE SAMS DATMASESYSTEM 

Om nokon no skulle tni at svenske museum er i ferd med A satsa p9 

eit og same databasesystem, sa er dette langt fr4 dei faktiske tiIhøva. 

TenkjemAten aust far Kj~Ien et heilt kltut at kvart museum rna ha sitt 

srcrcigne databaseprogram. Dci har ikkje planar om a senmalisera pro- 


gramutvikling og -vedlikehald, slik me har gjort det her til lands. Dette 

kan ein m.a. aj9 av at arbeidsgruppa attom Swetem, samstundes som 

dei lanserar cin standardrnodell for databaseutforminga, har teke initiativ 

til at denne modellen vert implementert i fleirc ulike databaseprogram. 

Under dcrnonstrasjonanc pA INSAM-m~tct i april vart det såIeis vist 

databasar som bygde p9 Sweterm-modellen bide i DolaRex, Dbase, 

Infornzix og Advanced Reveialion. Eg har vanskar med A sjå at denne 

måien å standardisera pA kan gje dci einskilde rnusea nokon stor 

rasjenaliserings- elIer kostnadsgevinst. P& lengre sikt vil rett nok ein 

standardisert databasemodell ge fordelar når det gjeld datautveksIing. 

særleg internasjonalt, men eg et i tvil om kor stor trongcn for slik 

datautveksling eigentleg er. 

SVENSKE MUSEUM REVIDERER OUTLINE OF 

CULTURAL MATERIAL 

Kulturhistoriske museum bade i Norge og Sverige har etter kvart leke 

i bruk Ourline of Cul!ural Malerial, ei1 generell antropologisk klassi- 

Aseringssystern far kulturytringar f~rstc gong utgjeve av Institute far 

Human Relation, New Heaven, Connecticut i 1938. Mange har likevel 

meint at OUC pB fleire omrade var for ~enercI1 og trong revisjon og 

utbygging. ~tgievaren hat sjdv revidert ouc 5 gonger - siste -utg~v.vc 

cr frå 1987. 

FØrste svenske utgAva kom tidleg pA 1970-triIet, men f~rst pA eit 

mØte i juni 1990 vedtok dei svenske kulturhistoriske musea at OCM 

skulle vera gjeldande, felles klassifiseringssystem for db typar kultuihistorisk 

materiale: Gjenstandar, foto, skriftleg og munnleg arkivmateriale. 

film og video. Dei nedsette då ogs% ei gruppe s~m skulle koma 

med framlegg til revisjonar. Klacsifihsjonssektretarnre Krislina Landdol 

ved Nordiska Museet orienterte om rcvisjonsarbeidct pa det fØrste hfege 

rngtet i INSAM. Arbeidsgruppa skal senda framIegget ut pA hØyring i 

mai, og dei ventar S ha endeleg svensk versjon klar mot slutten av årcf. 

GJENNOMGRIPANDE REVISJONAR 

Gruppa kjem med framlegg om gjennomgripande endringar pi visse 

punkt. Dei vil m.a. 

- slk i hop visse hovudgmpper 

- endra namn pA nokre undergrupper 

- byta ut frnmande fenomen med meir hcirnlege (produksjon av 

annanas, kaffi og mais vil dei byta med "jordgubbar, hallon och 

vinbar") 

118 HUM~SKE DATA k91

- tona ned visse fine oppdelingar som er lite brukt, t.d. under 

sIektskap 

- sctja inn nye kategoriar. SA som 217 Arkiv, 218 Bibliotek og 219 

Museer 

- leggja einskilde kategoriar inn under andre: Smykkeproduksjon 

vert Iagt inn under Metallarbeid og Reklame under Salsarbeid. 

- innfØra eit nytt niva av underkategoriar. dei vi1 aItsA ta i bruk 

eit 4. siffer. 

Kontaktperson for prosjektgruppa er klassifikarionssekrct0rare Kristina 

Landdal, Nordiska muscet, DjurgdrdsvGgen 6 - 16, Sl15 21 STOCKHOLM. 

Tlft -i- 46 8-666 46 00. 

HUMMS~SKE DATA 291

NASJONALT SEMINAR OM 

TEKSTKODING 

Øystein Reigern 

T& -0 & 

-24 -d 4 b 

- 4 -u(. 

b*34 Of 

Y * 1 

b 

L- * 

NAVFs edb-senter for humanisiisk 

forskning ag Wittgensteinarkivei 

ved Universiletet 

i Bergen arrangerte et nasjonalt 

seminar om tekstkoding 

i Bcrgen 20-21. juni 1991. 

-74 -d * 44 

.. 34 

- 71e 

D ~ lu~lc L navnet pa scminurot 

var Koding ou moskinleselige 

r Y' uksterforedb-l&rieronalyse 

Y 

op presentasjon. 

** j c= r I del fcirste foredraget ga 

It' 4 * *' Erik Noggurn fra Naggum Sofh 

srce3e * t * wnre i Oslo en inkrodukgon 

n .r, .a a r 

ti1 Standard Ceneralized Morr*'4 

e L. # L a r v ' kup Longuage (SGML). Han 

'-lcm Q b * Y i startet med en kort sammen- 

Sml& a P+ likning med andre markup- 

G = spr3k som TEX. ag beskrev 

w'a \ile a deretter oppbyggingen av 

-j4 d es Is' SGML med alle de viktigste 

Src4'Jch wei'-sO es elementene, slik som DOC- 

$ ~ ~451 ch wde. w1 e es Isf TYPE, ELEMENT, ATTLI ST, 

Src4,lch wel-~. wie es ENTITY, osv. Han diskuterle 

forholdet mellom dcskriptiu og preskriptiv koding, og så SGMLs store 

styrke i bruk p4 sLore tekstsamlinger og korpora. Han mente at SGML 

nå kommer med stor tyngde, og al det vil vzre rimelige applikasjoner 

i markeder om ct par Ars tid. 

Naggurn ga ogsa en de1 nyttige referanser. Hen mente det ikke fantes 

noen gode beskrivelser fi starte med for den som skulle arbeide med 

SGML, men anbefalte The SGML Hundbaok av Cliarles F Goldfarb 

1 20 HUM~SIISKE DATA 291

(forfatteren av SGML-standarden). Det finnes en SGML brukergruppe 

i Norge, som kan niles: gjennom Tonc Irene Sondahl, USIT, Universiietet 

i Oslo, postboks 1059, 0316 Oslo, og det finnes en undergruppe for 

hypertekst. FOT dem som var interessert i hyperteksl tiIbØd Naggum 

seg A kopiere og sende ut en beskrivelse av en mulig kommende 

SGML-kompatibel shndmd for hypertekst, Hytime. En institusjon som 

har god informasjon om SGML. og som fungerer som et c1e;uinghousc 

for SGML-informasjon generelt, er Gruphic Communic~tion Association, 

JO0 Dangefleld, 4th Floor, Alexandria, VA 22214-2386, USA; rlf + l 

703 519 5187. 

Claus Huifeidi fra Wittgensteinarkivet ga en presentasjon av Text 

Encoding Initiative WI). Huitfeldt er medlem av en av TEIs undergrupper. 

(Se Lou Burnards artikkel om TE1 i HD 3:90.) 

Christian-Emil Smith Ore presenterte Dokurnentasjonsprosjektet ved 

Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, Foredragcts undertitlel 

var "Erfaringer fra bruk av SGML og "SGMZ-aktig" programvare 

p3 ordboksmateriale". (Se ogsll HD 1:91.) 

Claus Huiffeldt kom sa tilbake med annen hatt p9, i et foredrag kalt 

"Mufri-Element Code System (MECS), kodesystem 06 programvarc under 

utvikling ved Wittgensteinarkivet vcd Univcrsi tetet i Bergen"'. MECS 

har vzrt undcr utvikIing lenge, og har gjennomgbta flere revisjoner (og 

en navneendring). MECS er ikke kompatibelt med SGML og TEIs 

anbefalinger, men ved Witrgens~einarkivei har en av SIerc grunner funnet 

det forrn9lstjenIig med et cget system, SGML er pseskriptiv, mens en 

i kodingen av Wittgensteinmaterialet arbeider deskriptivt. Matcrialct 

inneholder ogs8 struklurcs som vanskelig lar seg beskrive i SGML pS 

en cnkcl mate. 

Jarle Ebeling fra Norsk Termbank, Universitetet i Bergen, var neste 

mann ut med "Koding i terminologisk arbeid" - en presentasjon av 

formater brukt i praktisk teminologiarbeid ved Norsk Termbank. Ved 

Termbanken har en hatt ulike formater for organisasjon av terminologisk 

materiale opp gjennom tidene, og det nyeste formatet viIle uten problemer 

kunne konverteres til SGML. Ebcling hadde selv skrevet en DTD 

(Documcnt Type Description) for materialet og prøvd SGML-programvare 

på der. Han SA SGML som egnet for terminologiarbeid. Med SGML 

kan en kode bhde mikrostruktur, dvs i hver ordboksinnførse1 internt, 

og makiostnrktur, dvs relasjoner mellom de ulike termene. TcrminoIogiarbaid 

er ogsA preskriptivl. 

Stipendiat Rulh Vatvedt Æjeld ved Institutt For Nordistikk og Litteraturvitenskap, 

Avdeling for leksikografi, Universitetet i Oslo, beskrev i 

sitt foredrag "Om koding av lovtekster for lesbarhetsanalysen det arbeid 

hun har gjort i prosjektet Edb og lovsprAk, som er ct samarbeidsprosjekt 

mellom NAVFs edb-senter far humanistisk forskning, Institutt for rett- 

HUMAMSTISKE DATA 291 121

sinformatikk, Universitetet i Oslo, og hennes eget institutt. 

Øystein Reigem fra NAVFs edb-senter for humrnidsk forskning pre- 

senterte RUTH - ct program for konkordansbasert merking av tekst. 

RUTH er utviklet i forbindelse med prosjektet Edb og lovspr&. ag er 

beskrevet annensteds i derte nummeret av HD. 

Fjeld arbeider med manuell lekstkoding, og RUTH er et interaktivt 

verktØy som er ment A efiektivisere prosessen. Serninardellakenie gikk 

glipp av en beskrivelse av en tredje nngrepsvinkal - automatisk koding. 

FjeIds assisteni, hovedfagstudent Krislin Hagen (n3 ansatt ved instituttet), 

som skuIle holde et foredrag nettopp om dette cmnet, var forhindret 

fra A komme. Vi nevner det her likevel. da det kan ha interesse for 

leserne. Hagen har i sitt arbeid med lesbarhetsanalyse benyttel Bcnny 

Broddas Beta for en automatisk koding av reIcvante morfologiske og 

syntaktiske eIementer, og et eget Pascal-program for en etterfØlgende 

opptelling og analyse. (Benny Brodda er ansatt red Institutionen fer 

Lingvistik, Stockholms Univcrsiictct. Beta er et produkt videreutvikIet 

over Iengre tid. Bsodda ferdigstiller for tiden dokumentasjonen av 

PC-versjonen av Beta.) 

Førstelektor Oddvar Johan Jensen ved Norsk Laretakaderni, Bergen, 

ga Foredraget "Strukturering og koding av hisroriske tekster. Erfaringer 

ira nrbeidet med et katekismeprosjekt". Jensen studerer den dansk/norske 

katekismetradisjon, og har satt i gang et langsiktig prosjekt der det 

skal tilrctteIegges en rekke tekster, som bade har en indre struktur, og 

som henviser til hverandre (bibelhenvisninger). Jensen har ti1 nA benyttet 

programmer som WordCruncher, TACT og AskSam. Han SA det som en 

naturlig videreutvikling A kode i samsvar med TEI-anbefalingene, og 

ogsa kode for synkronisering av parallelle leksler. 

Knul Hoflond fra NAVFs edb-senter for humanistisk forskning fikk 

;eren av il avslutte seminaret med foredraget "Tekstanalyseprogram brukt 

p?i kode1 materiale - WordCruncher, TACT, m.fl. Kodepresjekter ved 

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning". 

I Iøpet av seminaret ble det ogs8 amngert "Apent hus" med demon- 

strasjoner ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, Wittgen- 

steinarkivet og Norsk Termbank. 

Tolalt deltok i underkant av 30 personer pA seminaret. 

HUMANISIISKE DATA 291

DATATEKNOLOGI I MUSEA 

GRAN 18-19.9.1991 

NAVFs edb-senler for humanistisk forsking utarbeidde i 1985-1986 i 

samarbeid med avdelingsleiar Jon Birger Østby, Norsk Folkemuseum. 

eit datasystem for Coto- og gjenstandsregistrering. Systemet rar bygd 

p% DATAFLEX og er nA instaIlert ved kring 90 norske kunst- og 

kulturhistoriske museum, og fotosamlingar. 

1990 fekk Norske kunst- og kuImrhistoriske museer (NKKM) stØtte 

fr4 Norsk KulturrSd til utvikling av programvare for museum. De[ er 

oppretta ei styringsgruppe for prosjekrel med sekretariatsleiar Roger 

Erlandsen, Oslo, som formann. 

NAVFs edb-senter for humanistisk forsking har Qtt i oppgave 3 ulfara 

arbeidet i prosjektet, som har titteIen "Museene sam kunnskapsbanker 

- ulvikling av daleteknologi". 

Arbeidet i prosjektet smta haustcn 1991. 

I prosjektet vil ein med bakgrunn i rØynslene SA langt vidarcutvikle 

edb-opplegga for rnusea, meIlom anna sIik at alle typar primarkjcIder 

som rnusea forvaltar, kan dokumenterast i det same systemer. Del er 

ogsA cit mål A integrera bruk av bildcdatabasar i programsystemet. 

Arbeidet skal rerc ferdig ved utgangen av 1992. 

Som cin lekk i arbeidet med prosjektet har NAVFs edb-senter for 

humanistisk forsking skipa eit mgre for sentrale og typiske brukarar av 

dagens databaseprogram for fota- og gjenstandsregiswcring. MØtcb var 

også meint d vera det første i ein serie mcd ArIcgc brukarmaie kring 

temaet "in fornasjonsteknotogi i musca". 

Brrikarmøtct 18-19.9. varL halde i forkant av NKKMs sitt ArsmØle 

p% Gran p3 Hadeland (19-22.9). Eit 20-&Is sentraIeltypiske edb-brukarar 

frA museums- og arkivsektoren var represenlerte p9 mølct. 

HovudmAlet med møtet var A presenrera planane fos urvikling av ny 

programvare, og å fA reaksjonar pi desse frA mynde brukarar. MØtet 

var ogsa eit høve til meiningsutveksling brukarane imellom. Prosjckr- 

planen og utkast til kravspesifikasjonar var utsendt pA fØsehand. Dci 

forelpipigc resullata av ei mndsp~rjing til alle som har fAtt insullert 

dei noverande databasepragrarnma. vart 6g lagt fram på mØtet. 


Under programposten "MiljØa informerern. informerte brukarane om 

in fomasjonsteknoIogiskc [il tak p9 lokalplanet, FØlgjande tema, som 

samla stor interesse fØrste dagen, vart tekne opp som gruppearbeid 

andre dagen: "Museum og arkiv", "Brukarfunksjonnr" og "Darriregismring 

av kunstverk", 

1 lØpct av hauslen vil det mellom anna tiIi ukitbeidd ein spesifikasjon 

av alle relevanle datatyper og ulfØrt testarbeid med ein rekkje databa- 

sesystem med grunnlag i den kravspesifikasjonen som er sett opp. 

HUMIWISIISKE DATA 2:9I

MULTIMEDIESEMINAR VED 

UNNERSITETENE 

I løpet av året har NAVFs edb-senter for humanis~isk forskning i 

samarbeid med de historisk-filosofiske fakillrerenes edb-seksjoner gjenn- 

omfart fire seminar om multimedier i undcrvisning og forskning ved 

universitetene i Trond hcim, Troms@. Bergen og Oslo. Seminarene blc 

avviklet pa disse dagene: 

- UNIT-AVH 22-23. apri1 

- UiTØ, Inslilutt for sprAk og litteratur. 25-26. april 

- UiB, 26,juni 

- UiO. 16-17. septcmber. 

Scrninarenc har hatt noen felles elcrncntcr: Espen Ore, NAVFs edbscnler 

har presenleri mul~imedictcknoIogiens grunnIag - mulighctenc for 

9 digitalisere lyd og bilder, og for A kombinere Iagringsmedier (Iaserplater 

og CD) mcd dc unike styringsmuIighelene som datamaskinen gir. I 

Lillegg har det blitt dcrnonsmert diverse utstyr og en lang rekke applikasjoner. 

Det har ogsa vært lagt inn ud til at dcltakcme kunne CA prøve en 

del av utstyret, til diskusjoner omkring tekniske IØsningcr, og til generel1 

diskusjon omkring bruken av multimedia i forskning og undervisning. 

Scrninarcne har vzrt arrangert i nzrt samarbeid med de lokale 

cdb-rnilj~ene, og med et stort innslag av faglig eksperlise fra dc cnkclte 

miljprcnc. RcsuILatel ble derlor i praksis fire nok& r~rskjclligc arrangement. 

PA neste side er gjcngitt programmet for seminaret ved UiO. 

Hensikten med seminarene var A demonsuere multimcdieteknologien 

og vise nocn av de mulighetene den gir innen forskning, presenrasjon 

og undervisning - til andre enn dem som allerede arbeider i dette 

feltet. Dcttc ville kanskjc bidra til % styrke de lokale cdb-miIjØenc. Og 

oppslutningen om arrangerneniene fra W-miIjØene var stort seu god. I 

Trondheim var seminarromrnct fullt bcgge dager, med opp mot 40 

dcltakcre. Ved UiTb var det rnelIom 5 og 12 delltakere. Ved UiB var 

deltakerantnlIet ca 30. Ved UiO var det rnel1orn 20 og 30 personer 


tilstede i enkelte sesjoner, men iilsammcn var kanskjc de^ dobbelle 

antall mennesker innom mngemcntct. Men hvor mye disse seminarene 

eventuelt har bidratt ti1 3 øke interessen for edb-anvendelse i humaniora, 

cr seIvsagt vanskelig A avgj~se. 

En oppf~lging av disse seminmene kunne være et arbeidsseminar 

f.eks. mcd sikte p9 A legge inn bilder og video på cn Paserdisk, og å 

utvikIe slyringsvektby. NAVFs edb-senter vil gjerne vzre med på å 

arangere cn slik workshop, dcrsam inlcressen cr ils stede. 

MULTIMEDIARTEKNOLOGI I HUMANISTISKE FAG 

SEMINAR OG DEMONSTRASJONER, HF, UiO, 16-17 sept. 

1991 

Seminaret vi1 prescnterc ulike anvendelser av multimediateknologi 

og gi et oversyn over noe nv det arbeid som Eorcgk pA dette fel- 

ict bilde red NAVR edb-scntcr for humanistisk iorskning i Bergen, 

og Iokalt i OsIa. I tilIegg ti1 presentasjonene er der satt av tid iil 

demonstrasjoner og proving av utstyr og programvare. 

ARRANCØRER: 

NAVFs edb-scntcr for humanishsk forskning 

ILF, AvdeIing Tor humanistisk inforrnaiikk 

MANDAG 16.9, Seminarrom 1, Sophus Bugges hus 

1 0.00-1 O. I5 Kjell Morland, NAVFs edb-senter: Introduksjon 

10.15-1 1 .O0 Espen S. Ore. NAVFs edb-senler: Hypertekst, hypermedia 

og rnultimcdiar En introduksjon 

l f,I5-12.00 Bernt Stokstad, Munchmuseet: Den interaktive Edvard 

Munch: Munchmuseek Hy perCard-prosjekt 

12.00-1 3.15 Lunsj/Demonstrasjoner (inkl. Beethoven eg Mozart på 

interaktiv CD og videoplate) 

126 HuMmSKE DATA 29 1

13.15-14.00 Espen S. Ore, NAVFs edb-senter: TEKST OG BILDE: 

To eksempler pA systemer for lagring og interakriv bruk 

av tekst og bilde: Fotornac - et digitalt bildearkiv og 

Perseus, antikkens kulaur pA CD og video 

14.15-15.00 Kjell Morand. NAVFs edb-senter: Litteraturstudiet i den 

clekimniske Ibsen 

15.1 5-16.00 Christian-Emil Ore, UiO: Multimedia i dokumentasjons- 

prosjektet ved UiO: Status og perspektiver 

16.00-17.00 Demonstrasjoner og prØving av prograrnmer/utsiyr 

TiRSDAG 17.9, Seminarrom 21, Niels Treschows hus 

I Q. 1 5-1 1 .O0 Svanhild Aabd, Universitetsbiblioteket: Det elektroniske 

Nansen-fotoarkiv: En presentasjan av UBs Nansen- 

prosjekt 

11 -15-12.00 Signe Marie Sanne, UiB: Interaktiv video i italiensk- 

undervisningen 

12.25-13.00 Ingvild Hovig, USIT Multimediasenlcrct ved Universitetet 

i Oslo: En presentasjon 

14.OC)-Z6.QO Demonstrasjoner. NB! Idvingsrorn for Avd. for humanis- 

tiske informatikk, 1 etg. NT 


PRESENTAS JON AV 

MULTIMEDIALAB'EN VED USIT 

USIT - VN~VERSITE TETS SENTRALE TNFORMASJONSTJENESTBR 

UNIVERSITETET I OSLO 

"When I falk aboui Mrilrimedia in rela~ion ta eompules 

technology, I tkink of diflerenr media connectable to a 

computer. Medio delivering informalian rexulring in 

diflerenr furms of represenfation and media receiving 

information for presentalion. I think of sofiware for 

manipulaling differenr represenlotion forms in frie 

computer, in regraied and simu ltaneously. " 

KORT BESKRIVELSE 

PA USIT - Universitc(ers Sentrale InformasjunsTjenester ved Universireret 

i Oslo har vi knyttet vbr virksomhet innenfor det omrade som betegnes 

som Multimedia, til et medielaboratorium. Medialab'en er et sentralt 

samlingspunkt for aktiviteter. reknologi og kunnskap innenfor mul~irnedia. 

Gjennom Medialab'cn og aktivitetene som defineres i rnultimedia-programmet 

er rnAlseuingen 

- å giøre multimedia-teknologien tilgjengelig p3 USIT 

- å bruke rnu1tErnedia-teknologien gjennom aklivizctene 

- A ~ k kunnskapen e 

om mullimcdia-teknologien 

- d formidle kunnskapen om mulrimedia-teknologien 

- 9 gigre multimedia-teknologien anvendbar for brukere, 

A KTWTETER 

Medialab'en ska1 være et sentralt samlingspunkt for aktiviteter innenfor 

multimedia og aktivitetene shl bruke multimedia-teknologi. 

U~viklingsavdelingen har foruten MuItimcdiaprograrnmet (leder av 

Ingvil Hovig), proDmmcr Tar fjcrnundcsvisning (Per Helmersen) og 

1 28 HUMAM~SKE DATA 2:9 I

Elektronisk kataloginlormasjon verje Bakka). Aktivitetene i rnultimediaprogrammet 

utglgr 3 årsverk fordclt pS. 9 personer og knn p . oppsum- ~ 

rnercs som følger: 

Mulrimediu-kon feransesystemer: 

En av USIT's grunnpilarer er de kommunikasjonstjcnester vi kan tilby, 

og en applikasjon vi underst~ttcr er konferanssesysrerner. MultimediareknoIogi, 

samt hØy hastighets nettverk, Spner nye muligheter for konferansesystemer 

og systemer innenfor kategorien "Computer Supported 

Coaperative Work*' (CSCW). I økende grad kan sarinrids-systemer rea- 

Iiscres, Produkter, prototyper og konsepter som utnyttcr og illustrerer 

muIrirnedia-teknologien er p3 markeder og vi studerer ulike aspekter 

ved A prove dem ul og sammenligne dem. 

Multimedia-meldingsformidling: 

En rype kommunikasjons~jcnsler vi ogsA understØlter er meldingsJormid- 

(ing (elektronisk post). Mangc forskjclrige postsyslemer er i bruk i dag. 

men aIlc er beregnet pA formidling av tcksrlig infornasjon, sarnlidig 

som bchovct for utveksling av andre represcnlasjonsformcr er sterkt 

erkende. Gjennom denne aktivireten lar vi sikre ptl 9 bygge opp et 

prototyp Unix-basert multimedia-miIj0, med mulighet for mulrimedia- 

mddingsformidling. Vi ser p4 muIige elerncnter for bAde editering og 

posth Andterings- funksjonal itet. 

Datamaskinen som verkUy for kreative uttrykk: Mhlet med aktiviteten 

er A cvalucrc mulighckcr og begrensninger ved bruk av datamaskiner 

for A skape visuelle uttrykk. Ved hjelp av passende programvare og 

samarbeid med en gruppe kunstnere samles erfaring. ProblernomrAder 

som farger, presentasjon og grenscsniltt us i bemaktning. 

Digitale bilder - kommunikasjon og lagring: 

For 9 IØse problemer i forbindelse med lagring og gjenfinning i store 

mengder digitale bilder ved sykchus, deltar vi i et samarbeidde med 

RikshospitalellSyscan Techn. om utvikling av PACS. Sy stcrnct hØster 

digitale bilder fra bildedannende kildeanlegg (CT og MR), for lagring 

og gjenfinning i et heterogent damett, og en versjon av systemet cr 

i daglig bruk ved MR avd. pa RH. USIT jobber særskilt innenfor de 

delakliviteter i prosjekter som omfatter damett, kommunikasjon og 

kompresjon av bilder. 

CD-ROM-ijenester og Userdisk teknologi: 

I samarbeid med UB ~nsker vi 4 etablere CD-ROM-baserte tilbud, både 

HUMANISTISKE DATA 291 l29

for s~k i biblioteket og via nettverk. Vi prØver ut faserplate-teknologi 

for ulike anvendclscsomdder. 

"Courseware" for KJ 100 - begynnerkurs i Kjemi ved UiQ: MuIiiMedia 

teknologi Apner for nye perspektiver på fjernundervisning og dataswttet 

laring som undervisningsformer. Aktiviteten tas sikt pa 9 utvikIe Multimedia-bascrt 

undervisningsmaterieil for innføringskurs i Kjemi, KJ 100. 

Deltc er tenkt som et pilotprosjekt og showcase for bruk av MuItirnedia 

ti1 ?! presentere latingsmareriel1. Aktiviteten innebscrer ogsd en sarnmenligning 

av verktøy for A lage "courseware". 

Deltagelse i CoTech: Coopcrative-Technology ansees som et stort og 

voksende anvendelsesområde for multimedia-teknologi. CoTech er et 

COST prosjekt som skal bedre rnulighctcn for samarbeid mellom eksisterende, 

uavhengig finansierte forskningsaktivi reter i Europa. Dette 

gjØres ved at reiseutgirkcr til rn0ter dekkes for deltagerene i arbeidsnippene. 

Vi dclbr i tre ulike arbcidsgmppcr. ved Stcin Myrseth, KjeII 

!&e Bringsnid og Ingvil Hovig. Kjell Age Bringsrud. leder for Uiviklingsavdelingen 

ved USIT, er norsk kaordinator Tor dette internasjona1e 

intialiv. 

UTSTYR 

Medialab'en er et sentralt snmtingspunkt for teknologi innenfor multi- 

media. Og gjor multimedia-Lcknologien (ilgjengelig p& USIT 

Maskinkonfigurasjonene p& labben omfatter Unix, Mac og PC (MSDOS). 

Tilkoplet spcsialukstyr gjør dct mulig A lage produkter som involverer 

vidco, tale, anirnasjon, CD-ROM-infarnasjon, fargebiIder og mye mer. 

UNIX: 

Vi har tre Unix-baserte maskiner lokalisert pA Lab'en. En NEXT maskin, 

en Sony NEWS maskin og en SUN tjenermaskin. Gjennom neitvcrket 

kan vi aksessere utallige andre ressurser som tjenemaskiner, skrivere, 

fotosetter. slidcskrivcr, scanner osv. 

Var Unix-basem NEXT maskin har optisk lagringsenhet for lesing 

og skriving, harddisk, mikrofon, hgytalere, laserskriver og DSP, og er 

knyttet mot Inlemet gjennom Universitelets lokaIe nettverk. Dcnne 

maskinen iIlusUerer hvordan Fremtidens maskin kan komme ti1 9 se ut 

ved levering fra forhandIer, med ulike inlerfaccr integrert eg egen 

prosessor for å handtere lyd. Dette intiodusercr frihet for bruker når 

data skal fanges, representeres, manipuleres og presenteres, 

Maskinvare: Matorola 68030 CPU, floating point unit, DSP, 8Mb 

RAM, Mcga Pixel Display 17" 1120x832~2, 256 Mb Optical Drive, 

330 Mb Harddisk. 400 dpi laserskriver, Bose h~ytalcre. 

Programvare: Writenow, Eramemaker, Digita1 Librarian, Quotations, 

Webster, MuItiMedia Mai1 (incl. voicemail), X window.

SONY har gitl oss i gave en maskin fra den unix baserte news sericn 

Maskinvare: NWS 1750, 17" Colot Display: W-516 

Programvare: Public Dornain programvare fra Bil fedGehandlingsIa- 

boratoriet ved Institutt for I, UiO. Inkluderer mer enn 200 nitiner og 

60 programmer for bildebehandIing og XShow for fremvisning. Konfe- 

ranscsyslerner som Andrew, SUPERKOM, Slate etc. er akscsserbare fra 

tjenere p% denne maskinen. 

MAC: 

Som Apple Multimedirrsenter har vi kjØpt utstyr li1 sterkt reduserte 

priser og har wc Macintosh konfigurasjoner. Vi har to scannere tilkoplet, 

en av dem for sconning av fargebilder. Vi har programvare ror rnanipulasjon 

av bilder og for karaktcrgjenkjcnning (OCR). 

Vi har cl spesic111 videokort som gi~r det rnuIig A digitalisere bilder 

fra vidcofilm, produsere videolilm fra animasjon eller slideshow. eIler 

A putte graiisk overlay pA eksisterende vidco. 

Vi har CD-ROM-spillere tilkoplet som gir aksess nil de enorme 

datamengder tilgjengelig pA CD-ROM. Laserdiskspiller er ogsa rilkopict. 

Det finnes utstyr for digiwlisering og behandling av lyd. 

Gjennom nettverket har mm tilgang til Ixgelascr, slideskriver eIler 

fotescttcr. 

Vi har også er vidt spekter av programvare tilgjengelig for gencrcring 

og manipulering av ulike reprcsenrasjonsformer. For eksempel animasjon, 

3D solide modelIer, vekloriserte tegninger etc. 

Maskinvare: 2 x Macintosh IIfx 4/80, 2 x 13" farge monitor. 2 x 

Ethernek, 2 x AppEe CD-spillct, 2 x Videokort 8 * 24GC, Mac IIx 8Mb 

RAM, HOMb hnrddisk. Høyopplbmingsfargemonitor (RaslerUps), Calor- 

Space IIFX desktop vidcokork, Agfa Focus 600dpi scanner , Fargcscanncs 

Tra Microtck., Sony laserdisksspilIer, videospillere, videoknmera, TVmonitor. 

Programvare: Accutext, Omnipage, MacraMind Director, MacroMind 

Accelcrator, ImageStudio, Adobc Illustrator, Adobe Shmlinc, Aldus 

Frehand, MaeDrnw, Swivel, Fullpaint, Supcrpajat, MacPajnt, FjxelPaint, 

Photoshop, Image, NCSA Image, VisionLab, Giffcr, McVicw Plus, Microstatien, 

SoundEdit, Hyperseund, Aurhorwpre Professional, Maple og 

andre kompresjonsprogrammer. CD-ROM- og lasetplater. 

MSSDOS: 

Vi har ta MSDOS -konfigurasjoner. En er dedikert ti2 bibl iotekstjencster 

og har tilkoplct CD-ROM-spilles med plass for 6 CD-ROM plater. Den 

andre har [ramegrabber-kort og pragramvarebibIiotek for bildebehandling. 

Akscss til sentrale ressurser gjennom Ethernei. 

Msskinvare: IBM PC AT med Enhanced Color Display and IBM PC 

XT Modcl 286 med Enhmccd Color Display, Nec MultiSync 76-

1401P3ED Fargemonitor. Imaging Technology Serie 100 board. FG- 100- 

AT, Panasonic NVE12 Video Casette Recordcr VHS, Hihchi VM-5OOE 

Video Casette Recorder, CD-ROM spiller for 6 CD-ROMplater. 

Programvare: C, PascaI, Ernacs, Tcpip, Microsoft Windaws, Taotbox 

100, interactive interface for FG-100 board. Itex I00 - Routine library. 

Image Proccssing demonstration Program (utviklet ved USIT MediaIab) 

ANNET UTSTYR: 

Vi har vanlige ressurser som Unix-tjencmaskiner tilgjengelig med ulik 

programvare, ekslra diskplass og bhdctasjaner. Alle maskiner pa Me- 

dialab'cn er koplet til Elhcrnet. Videokamen, videospillere, TV-monitor, 

CD-ROM-spillere, vidcodiskspilIer, laserskrivere. fargelaser, stideskriver 

med RIP, fotosetter. 

Vi har ogsA eget videokanferanse utstyr (en 2 Mb bildekoder fm 

Philips) og en ISDN bildetelefon (64 Kb Pictrire codec TV VAD64JlI). 

(ISDN ncttvcrk og 2Mb link er tilgjengelig pA hbben samt at kabelnett 

cr under planlegging). 

Vi søker A holde utstyret SA "up to dateu som mulig innenfor vhe 

budsje~mmmcr, eg mØte de krav aktiviteten stiller. Fremtidige anskaf- 

felser er planlagt a vzre stillvideokamera, hbndskrirlgjenkjcnner. digi- 

taIiseringspenn. 

H~ANISFISKE DATA 291

ANMELDELSER - 

KONFERANSER 

"DET DIGITALE BILDE: ESTETISKE FAG OG 

Bergen dirfirt Hotel 17-29 oklobes 1991 

Digitaliserte bilder gir store muligheter for lagring, analyse og publikumsvennIig 

presentasjon av stillbilder og video, og nyere datateknologi 

VA dette icltct gir hbykvalitcts biIde~icn~ivcIse. Teknologien kan anvendes 

innen en rekke fagamrfidcr, som kunst- og kulturhistorie, tilmstudier, 

teater og drama. pedagogikk. rnuscwmsfag. bibIioteks- og dokumenrasjonsscktoren 

og grafisk industri. 

Konferansen mr sikte på A vise hvor langt teknologien er utviklet 

innen digial bildebehandling idag. Noen ar verdens ledende eksperter 

vil vise i foredrag og demonsbasjoner hvordan teknologien er anvendt 

i praktiske prosjekt, mens noen av foredragene vil presentere pagaende 

utviklingsarbeid innen avansert bildebehandling. 

Blant fagene som er representert, ligger hovedvekten pi kunst- og 

kulturhistorie og museumsfag, men der vil. ogsa bli vist eksempler pa 

filmanalyse, pedagogiske anvendelser og hildedambaser. 

Flere av prosjektene som presenteres er nasjonale og internasjonale 

sarnarbcidsprosjckt der flere fagornrAdor er involvert. Det vil ogsa bli 

dcmonslrert system som bcny ttcs ved norske museer og samlinger. 

Konferanseprogcamrnes er gjengitt nedenfor. 

ARRANGØRER: 

INSTUTT, UNIVERS~T~ I BERGEN 

NAVFs EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FQRSIIlJING 

IBM BERGEN SCIENTIFIC CENTRE. 

KUNS~ESTQRI~K 


TORSDAG 17. OKTOBER 

09.00-12.30 REGISTRERING 

-12.30 LUNSJ 

PROGRAM 

12.30-12.45 Apning vldirektør Jostein H. Hauge, NAVFs edb-senter 

for humanistisk forskning 

12.45- 23.15 ProFessor Gunnar Danbolt, Kunsthistorisk institutt, 

Universi tetet i Bergen: Kimt og formidling og ny 

teknologi 

13.1 5-14. I5 Professor Ching-chih Chen, Sirnmons College, 

Boston: Muldmedia Developments of PROJECT 

EMPEROR-I: From Inferactive Videodisc ro 

inieracrive Multimedia, from Analog to Digital - 

Talking from Expesience 

1445-1 5.30 Dr. Kirk Martinez, History of Art Department, 

Birkbeck College, London: The VASARI Project: High 

Quality Imaging Direchy From Painting 

15.30-16.15 Professor Bj~rn S$renssen, Institutt ror drama, film 

og tentes, Universi tetet i Trondheim: Interaktiv video 

som hjelpemiddel i film- og m edienndervisning 

16.30-1 8.30 DEMONSTRASJONER 

FREDAG 18. OKTOBER 

09.00-09.30 Forsker-NAVF Britt Kroepelien, Kunsthistorisk 

institutt, Univcrsitelet i Bergen: Stilanalyse ved 

hjelp av edb 

09.30-1 0.00 Avdelingsleder Rune EspeIid, IBM Bergen Scientific 

Centre: Bildebehandling og mpnster~enkjenningsum 

hjelpemiddel ved stilanalyse 

10.30-11.15 Drs. Carlo Bui, Mario Milazzo, Cristina Sironi, 

Xstituto di Pisica, Milano: Image Processing 

Applied to Infrared Reflectographies of Paintings 

11.15-12.00 Dr. Ying L. Yao, IBM Researcb, New York: 

A TDI-CCD Colorimetric Scanner ond its Applicatiom 

134 NUMANISITSKE DATA 291

-73.30 LUNSJ 

13.30-14.15 Fbrstekonsulent Espen S. Ore, NAVFs edb-senter 

for humanistisk forskning: Digitale bilder fra foto 

og video 

14.15-15.00 Dr. Wim Jansen, Det Apne universitet, Nederland: 

Towards a Flexible Learning Environrnenr in Art 

History Education 

15.30-16.1 5 Elektroingenisr Dag Bergman, Institutionen for 

egyptologi, Uppsala Universitet: Hypermedio-prosjekt 

i egyprisk og peruviansk kulrurlristorie 

LØRDAG 19. OKTOBER 

09.00-09.45 Direklflr Christian Lahanier, Direetion des Musees 

de Frnnce: NARCISSE - Network of Art Research 

Computer hage Systems in Europe 

10.15-11 .O0 Faunding Directot Susan Stedman, Museum Education 

Concortium, New York: Tnteractive Multimedia for 

Museum Education in the United States 

Henvendelser kan rettes tiI: 

enten: Kati SØrstrØmmen / Kjell Mortand. NAVFs edb-senter 

for humanistisk forskning. Postboks 53 Universitetet, 

eller: 

N-5027 Bergen. TIT: -i. 47 5 21 29 54/35/56. 

Fax: + 47 5 32 26 56. 

Britr Ksoepelien, HØ~ teknologisenteret i Bergen. 

TIE + 47 5 54 42 28. 


NORDISK KONFERANSE OM FOTOGRAFI: 

FOTOGRAFI SOM MEDIUM - MIDDEL - MAL, 

Rica Park Botel, SandeSjord 15-17. november 1991 

Mens ternact for den forrige konferansen var bcvaring og registrering, 

cr det vern og bruk av fo~ografict som er tema Ter Srcls konrcransc. 

Norsk kulrurrbd har bevilget midlcr for utxbeidcIse av cn verneplan 

for lotosamlinger i Norge, og dcnnc vi1 foreligge til konfcransen. Det 

vi1 ogsA bli ram opp spØrsmbl omkring fortohistariske museer. 

Scnlralc emner pA konieranscn vi1 ellers vzrc bruak av fortografier 

i dokumcntasjjon, i publikasjancr, i film og utstilling, og fotografiet som 

formidler og som selvstendig uttrykk rncd egenverdi. 

Konferansen mr sikle pA d n9 alle som arbeider rncd fotografi i arkiv, 

rnuscurn og bibliotek cllcr i andre sammenhenger. og som er spesielt 

intercsserl i bevaring og bruk av fotograli. 

12-00 LUNCH 

PROG RAM 

Fredag 15. november 

1 3 .O0 Konferansen Apncs, Museumdirekt@r Knut Berg, Norsk Kultur- 

rdd 

FOTOGRAFIET SOM MEDIUM 

13.15 Foto og film som speilbilde av historien 

Professor Sdren KjQrup, Roskilde Universiierssenter 

14.00 Foiografiets egenverdi 

136 HUMANI~KE DATA 2:91

15.00 Hvem eier fotografiene? 

Konservaror Jon Birger Ønby, Norsk Folkemuseum 

15.20 Fota - gjenstand. Motsetning eller samvirke? 

Sripendiar Oddlaug Reiakvarn. Universiteiel i Bergen 

15.45 Nasjonal Verneplan for fotosamlinger, Sekretariofsleder Ro- 

ger Erlandsen. Sekretariatel for fotoregistrering 

17.00 Verneplanaspekt - teknisk kompetanse 

Medielaboraioriet ved nasjonalbibliorekavdelinga i Rono 

18.00 Elektronisk lagring og distribusjon av tekst og bilde 

F~rsrekonsulenr Espen S. Ore NAVFs Edb-seafcr for humanis- 

iisk forskning 

29.30 MIDDAG 

21 .O0 Kveldsforedrag, Leif Preus, Preus Foromuseurn 

LØRDAG 16. november 

FOTOGRAFIET SOM MIDDEL 

09.00 Diskusjon om forslaget til nasjonal verneplan for fotosamlingcr 

Paneldebatt, Ordstyrer: Konservator Jon Birger Øslby 

I panelet: 

- Fprstearkivar Sofie Rogstad, Norsk Pressehisiorisk Arkiv 

- Rtksbibiotekar Bendik Rugaas, Riksbibliotektjenesleri 

- Sjefskonservator Liv Hilde Boe, hfarsk Folkemuseum 

-Fotograf Jac. Brun 

- Sekrelariatsleder Roger Erlandsen, Sekretarialet for 

- fo~oregis~rerirtg 

- Vegard Skuseth Halvorsen, leder i Norsk Foiohistosisk 

-Forening 

12-00 LUNCH 

13.30 FoEegrafiet som historisk kiIde 

Prolessor Knut Helle. Universiterer i Bergen 

14.00 Fotografiet - kulisse eller egenverdi? F#rslekonservaros 

Anna Helene Tobiassen, Universireler i Oslo 

HUMANI~KE DATA 291

14.30 Kunstnerisk fotografi 

15.30 "Bilcte fri Hå" F@rsfearkivor Lisober Risa, Sralsarkiuar i Sta- 

vanger 

16.00 "Svart pa vitt1Yroduccnr jan Bergman, Sveriges Television 

16.30 Foredrag. Direklar John Ciampa, Arnerican Video Inssirure, 

Rarhester Inst. of Technology 

19.30 MIDDAG 

S0NDA.G 17. novembero 

FOTOGRAFIET SOM MAL 

9.00 Om FiaIands fotografiske museum, 

Museumsdirekt#r Risva Tdhiinen, Suomen vafoknvalaifeen m useo 

9.45 Fotografiske museer i USA 

Bibliotekar Solveig Greve, Universitersbibliorekef i Bergen 

10.15 Behovet for et nasjonalt museum for fotograh 

Museumsdirekt@r Kri ut Berg 

12.1 5 Majonal Koordinering 

Sekrerariatsleder Rager Erlandsen 

1 1.45 Apen diskusjon 

12.45 Oppsummering 

Museumdirektlr Knut Berg 

13.00 LUNCH 

ARRANGØRER: 

NORSK KULTURRAD 

NORSKE KUNST- OG KULTURHISTORISKE MUSEER - mm 

SEKRETARIATET FOR FOTOREGISTRERING 

NAVFs EDB-SENTER FOR HUMANSITISK FORCWIiING 

Pdme Iding bnes 15. oktober, 

til PLUSreiser A/$. Postboks 946 5001 Bergen. 

Kontaktperson Marianne Stenhaug 

K U M ~ KDATA E 291

NORDISKE DATALINGVISTIKKDAGER VED 

UNIVERSITETET I BERGEN 28-30.11 .l991 

De Nordiske dalalingvistikk 1991 blir arrangert ved Det historisk filoso- 

fiske fakultet ved Universitetet i Bergen 28-30. november 199 I. 

MSlsettingen for konferansen er bringe frem det som skjer av 

interessant forskning innen nordisk datalingvistikk. Konferansen er den 

nordiske varianten av COLING, som er verdenskonferansen, og Confe- 

rence of rhe European Chaprer of the Association for Computatiunn1 

Lingnistics. som er den europeiske konferansen. Alle disse tre typer 

konferanser avhoIdes annethvert h. 

Programmet for Arm konferanse er gjengiit pa de neste sidene. I 

tilIegg li1 foredragene vil det bli gitt en rekke demonstrasjoner.

Arranggrer: 

Edb-rniljgene ved Det historisk-fiIosofiske fakultet ved Univ. i Bergen 

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning 

(som også fungerer som sekretariat). 

Kontaktpersoner er: 

Amnauensis Ivar Urne, Nordisk institutt, Univeristet i Bergen, 

iØrsteamanuensis Roald Skarsten, Det WFs edb-seksjon, UiB, 

professor Helge J. Dyvik og professorstipendiat Torbjørn Nordghd, 

Institutt for fonetikk og lingvistikk, UiB, 

systemsjef Kaut Hoff and, NAVFs edb-senter far humanistisk forskning. 

PROGRAM 

. . . . . . - 

Torsdag 28. november 

Fm kl. 10.00 Registrering i Studentsenteret, Nygårdsheyden 

11.45 - 12.45 Lunsj 

13.00 - 13.15 Konferansen dpnes 

(i Auditorium A. Sydneshaugen skole) 

13.15 - 13.55 

B ente Maegaard: Sprogteknol~gi 

Auditorium A Auditorium C 

14.00 - 14.40 

Lrus Ahrcnberg [og S tefan 

S vedbergl : Konceptuell 

iextrepresenrasiort f dr flersprdkig 

generering oc h Gvessii'Itning 

15.15 - 15.55 

BjØrn Beskowr 

Unifierings baserad tranuer 

14.00 - 14.40 

Benny Brodda: Generaliserad 

boolsk sb;rcning i dokument- 

s8kningesystem 

15.15 - 15.55 

Yvonne Cederholrn, Martin 

Gellerstam, Rudolf Rydstdt, 

Christian Sjogreen: Sprdkbankens 

lexikaliske dalabas 


16.00 - 16.40 16.00 - 16.40 

Gudrun Magnusdotiir: Problems CIaus Huisfeldt: Merking, presen- 

in the Perceprion of whar a tasjua og analyse av komplekse 

Macliine Translatioa System is? teksclige primærkilder 

18.15 - 20.00 

Dr. Joseph Pentheroudakis: What are the Limitalions for Developrneni 

of Macftine Translation Systems? 

(i Auditorium A) 

Fredag 29. november 

09.00 - 09.40 

Helge J. Dyvik: Lingrristies and Machine Translarion 

(i Auditorium A) 

09.45 - 10.25 

Harri Jappinen: SITRA 

KIELIKONE Machirr e Translarion 

System 

10.30 - 11.10 

Gregers Koch: Discourse 

Regresentarion Theory and 

Data Flow 

11.30 - 12-45 Lunsj 

13.00 - 13.40 

Jan Tore Lønning: 

Compufatioiral Semantics - 

Lambda Tertns or Fearuse 

Structures 

13-45 - 14.25 

Margrethe H. MØller og 

Ellen Christoffersen: 

Overslenelse of NP'er fra tysk 

til dansk 

RUMANISTISKE DATA 291 

09.45 - 10.25 

Benny Brodda og Gunnar Eriksson: 

Olika r~gar ril fiYrb&ttrad 

trbYfdngd vid do ksrmenfs~Sktzing 

10.30 - 11.10 

Yvonne Cederholm, Mmin 

Gellersm, Gudrun Magnusdoztir: 

Lesikaliska databaser - bes Iutssf~Yd 

fSr kunskapsi rrr kturerimg 

l 

13.00 - 13.40 

Dieter Hubcr og Per Hedelin: 

Elt srenskt uttalslexikorr 

13.45 - 14-25 

Gunnar Eriksson: 

En homografseparotor baserad pd 

sannulikhet

15.00 - 15.40 

Jargcn VilIadsen: Anaphoru and 

Intentionality in Classical Logic 

15.45 - 16.25 

Annc~e 0stling: Swedish Cure 

Vocnbulary for Machine 

Translolion 

LØrdag 30. november 

15.00 - 15.40 

Anna SAgvall Hein: The Caverage 

of a Morghological Analyzer based 

on "Svensk ordbok" 

15.45 - 16.25 

Peter Molb~k Hansen og 

Ebbe Spang-Hanssen: Syntaks og 

prosadi i et dansk tekst-til-laIesys- 

lem 

09.00 - 09.40 

Magnar Brekke og Roald Skmstcn: Integratiiig Syntag- 

Operational Machine Transldiion: lion in a Dictionary 

Where Do we Meer the Wall? Sgeec h Applicatior~s 

09.45 - 10.25 

Eva Wikhalm: 

~vers&rtni~tgs?ri 0th maskinb'versEttrring 

11.00 - 11.40 

Torbjørn NardgSrd: 

On Determinisiti and Ambigiguity 

11.45 - 12.25 

Adams Bodomo: 

A Vnificaiion Gramrnar of 

Serial Verb Consiruclions 

09.45 - 10.25 

Anna Kalve Lysne: 

Fonetikk pi! PC; hjelp eller 

belasttting for frlologen? 

11.00 - 11.40 

Chrisuan-Emil Ore: En felles 

leksikografisk database for norsk 

11.45 - 12.25 

Øystein Reigcm: RUTH - 

et konkordansbnsert program for 

I te kslkoding 

Deltakeravgift: kr 500.- som dekker konferansernatcriell og lunsj torsdag 

og fredag. DelhkcravgiTten rna betales til postgirokonto 0802 3384567 

cllcr bankgirokonto 3625.88.53657 senest 15. oktober for at pAmeldingen 

ska1 uzre gyldig. Ennbeblingen bes merket med navn og "damlingvis- 

iikk-91". 

Horcllbestil Iing skjer gjennom konferansesekretariaret, men hver enkelt 

bekler sits opphold direkle ril horellet. 

BANKETT i Schøtsluenc på Bryggen i Bergen fredag 29. november 

k1.19.45 koster kr 385.- (betales ved phelding) 


f \ 

.................................................................................... 

Nordiske dataIingvixtikkdager I Bergen 28~30. november 

1991 

Jeg dnsker A delta i konferansen 

Jeg ~nsker ogsa A delta i banketten 

Hotcllbestilling (kryss av fot Ønsket priskIasse) 

enkeltrom mcd frokost: pr døgn 350 / 450 / 600 

dobbeluom med frokost: pr dbgn 225 1 300 / 400 (pris pr 

person) 

Navn: .................................................................................................... 

Institusjon: ............................... . ................................................. 

Adresse: ................................................................................................. 

E-mail: ................................................................................................. 

Tlf: ...................,... ................................................................................ 

Fax: 

.................................................................................................... 

PBmeIding til: 

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, 

Postboks 53, Universiteter, 

N-5027 Bergen 

Tlf: + 47 5 21 29 55. Fax: -k 47 5 32 26 56 

E-rnaiI: dakling-91@navf-edb-h.uib.no 

i 

HUMANISIISKE DATA 291 

Påmelding innen 15. oktober 1991

KONFERANSEKALENDER 

Redaksjonen kan vtcre behjelpelig med mer informasjon om de fleste 

av arrangementene som er nevnt nedenfor. 

Y Llerligece opplysninger finncs dessuten i den elektroniske meldings- 

rjcnesten som kan RAS med brcv til NAVFSERV@NORA.NAVF-EDB- 

H.UIB.NO og SEND KONFERANSER KONF som eneste linje i brcv. 

NOVEMBER 

3 4 CIMI, Computer In terchange of Museum Information, Santa 

Monica. CA, USA. Informasjon: John Pcrkins, CIMT Projccl 

Manager, 5659 Mcrkel St, Halifax, NS, B3K 2J1, Canada. 

Tlf: + 1 902 454 4077. Fax: + 1 902 453 6153. 

5-6 Executive Conferente on the Puture of Optical Image and 

Daln Systems. San Franciso, CA, USA. Informalion: Rolhchifd 

ConsuItants, 256 Laguna Honda Blvd,, San Frrinciso, CA 94116- 

1495., USA. Tlf: + 1415 681 3700. Fax: + 1415 681 3732. 

5-7 Document Imaging '91. The Annua1 IMC Conferencc and Ex- 

hibilion. Bsussels, BcIgium. Information: Inlernational Infonation 

Managcmcnr Congress. 

1 1-15 COMDEX. Las Vegas, Nevada. Infomalion: The Interface Group, 

300 First Ave., Nccdharn, MA 02194. USA. TIf: c 1 617 449 

6600. 

13-15 International Symposium on Artificial IntelIigence Applicatioas 

in Inform~tics. Cancun, Mexico. Informasjon: Hugo Terashima, 

Centro de In retigencia Artificial, ITESM. Ave. Eugenio Garzn 

Sada 2501, Col.Tecnologico CP. 64849 Moierrey, N.L. Mexico. 

T1C + 52 83 58-2000. Fa: + 52 83 58-1400. E-mail: ISAl@tecmtyvrn 

(bitneti eller ISA!@ tecm1yvm.m ty.itesm.mxX 

144 HUMANICTISKE DALA 291

15-17 Nordisk konferanse om fatografi. Fotografi medium - middel 

- mål. Rica Park Holel, Sandefjord. Informasjon: NKKMs sek- 

tariat, UUevSlsveien 11. OL65 Oslo. Tit: + 47 2 201402, Fax: + 47 

2 112337. 

15-17 Means to ends: Progress in develaping and evaluating systems 

for end-users. Conference. Library and Information Research 

Group. Information: Sacha Shaw, The Library, Gafdsmiths' College, 

University of London SE 14 6NW., UK. Tlf: -I- 44 081 692 7171. 

Ext. 2172. 

19-20Document Image Processing Systems: whnt can they do for 

your orgiinisation? Two day caurse. Information: Cim tech, Hat- 

field Polytechnic, College Lane. Hatfield, Herts. AL 10 9AB.. 

UK. TI^; + 44 707 279691. 

19-20 NIK'91. Norsk informatikkonferanse 1991, Scandic Hotel, Trond- 

heim. Informasjon: NIK'9 1 v/ Institutt for Datateknikk og TcIe- 

marikk. O.S. Bragslads plass 2, 7034 Trondheim-NTH. Fax: i 

47 7 59 44 66. 

19-21 Microfilrn showcase U91. Exhibition. Novotel, London. Infor- 

mation: Themeprint Ltd,. 65 Winchester Drive, Burbage. Leics. 

LE 10 2BA., UK. TlF: + 44 203 382 328. 

20-22 Protext V, "Multimedia in Acticin". Fifth internationa1 protext 

conference, Centre Europan Kirchberg, Luxembourg. Information: 

Eurobrokers, P.O. Box 2761, L1027 Luxembourg. Tlf: -b 352 

439097. Fm: c 352 432903. 

20-22 Nordiskt Multimedia Forum, Konferensens Utsikten, Ny nflsharnn, 

Sverige. Informasjon: Infologics AB JAvicom, Box 91, S- l 91 22. 

SoIlentuna. Tlf: .t. 46 8 92 20 00. Fax: + 46 8 96 08 46. 

27-29 T&I Europe. Technolgy & Issues Conference. The Mont Cervin 

Hotel, Zerrnatt, S wilzerland. Macworld Comrnunnications, Inc. 

501 Secoad Street, San Francisco, California 94107, USA. Infor- 

mation: Evenrs Manager, Tlf: + 1 415 978 3233. Fax: + 1 415 

442 0766. 

28-30Nordiske DataIingvistikkdager, Universitetet i Bergen. Arrmg- 

Ører: FagmiIjØer ved HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen og 

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Informasjon: NAVFs 

edb-senter For humanistisk forskning, Postboks 53, Universitetet,

N-5027 Bergen. TIf: + 47 5 212954/55/56. Fax: -k 47 5 322656. 

E-rnail: dataling-9 l@navf-edb-h.uib.no. 

DESEMBER 

3-6 Third Symposium SociaI Comrnunication, Sanriago de Cuba. 

Informasjon: Eloina Miyares BemUdez, Secretaria Ejccutiva De- 

Icgacibn Territoria1 ACC, Avda. Manduley No. 308, csq. 13, 

Aptdo. 4065. Vista Alegre, Saniago de Cuba. CP 90400. Tlf: c 

53 4-145814-2787/4-2209f4-2760. 

9-1 1 Docament Xmsge Automation, Sheraton Washington Aotel, Was- 

hington, DC, USA. Information: Mcckles Conferencc Management, 

11 Ferry Lane West, Westport. CT 06880. TIE + 1 203 226 6967. 

10-12 15th International Online Tnformntion Meeting, ConferenceEx- 

hibition, London. Information: Learned Informatian, Woodside, 

Hinksey Hill, Oxford, 0x1 5AU. UK. TIk -i. 44 865 730 275. 

Fax: + 44 865 736 354. Contrict: Jean Mulligan. 

12 Mass Storage Technology, Sheraton Washington, DC, USA. In- 

formation: MeckIer Conference Management, I t Ferry Lane West, 

Westport, CT 06880., USA. T1t C 1 203 226 6967. Fax: + 1 

203 454 5840. 

12-1 3 The CHArt 1991 Canference (theme: CD-ROM). The Courtituld 

Institute. The Strand. London. Information: Robert SenecnE, Li- 

brarian, Goldsmih College, London. UK. Tit + 44 81 692 7171 

15-18Hypertext '91 Conference, San Antonio, Texas. Informasjon: 

General Chair John J. Leggett, Hypertext '91 Conference, Hy- 

pertext Research Lab, Deparment of Computer Science, Texas 

A&M University, CalIege Station, TX 77843 USA. Tlf: + 1 409 

845 0298. Fax: + 1 409 847 8578. E-rnail: Ieggett@bush.tamu.edu. 

16-1 8 Computers and Teaching in the Humanities Conference: CATH 

'91. University of Durham. MicheIe Palmer, CTI Centre for 

Textual Studies and Office for Humaniries Comrnunication, Oxford 

University Computing Service, 13 Banbury Road, Oxford 0x2 

6NN, UK. TIE + 44 0865 273221. 


Februar 

18-20 Coapu ters in Libraries International, Sixth annua1 conference 

and exhibition corering CD-ROM, Expert Systems, LAM, school, 

commercial and industrial libraries. Nowotel, London. Information: 

Meckler Con ference Management, 11 Ferry Lane West, Westport, 

CT 068XO., USA. TIt t. 1 203 226 6967. Fax: i- 1 203 454 

5840. 

23-25 2nd European Canvention for Libraries and Tnformation Ser- 

viceslDutch Online and Optical Information Exhibition. (Cercle 

des B ibIioth2ques Europ&ennes/NedbooWjohart van Halm, Amster- 

dam). Vi har dessverre ikke fullstendig adresse. 

MARS 

IQ-F27TH International ConTerence and Exposition on Multimedin 

and CD-ROM, Moscone Center, San Francisco, USA. Information: 

Cahncrs Expasition Group, 999 Summer St.. P.O. Box 3833. 

smiard, CT 06905. nr: + 1 203 9~~0000. ES^: + I 203 352 8445. 

I 1-1 8 Hanaver Fair CeBIT-92. information: Hanover Fairs USA. P.O. 

Box 7066, 103 Carnegic Center, Princeton, NJ, USA. TIT: + 1 

609 987 1202. 

27-29 Computer Applications and Quantitntive Methods in Archaeo- 

legy. International conference, University of Aarhus, Denmark. 

INformation: Torsten Madsen, Institutte of prehistotic Archaeology, 

MoesgArd. DK-8270, Højbjerg. T1F: -i- 45 86 27 24 33. Fm: + 

45 86 27 23 78. E-mail:farktm@aau.dk. 

APRIL 

1-3 3rd Conference on Applied Natural Language Processing, Tren- 

to, ItaIia. Informasjon: TuIIio Grazioli/OIivicro Stock. I.R.S.T. 

38050 Povo (Trenio), Italia. Tlf: + 39 461 814444. Fax: + 39 

461 8 10851, E-rnaiI: interne@irst.it. 

5-9 ALLC-ACH 1992, Christ Church, Oxford, England. Informasjon: 

ALLC-ACH92, Centrc for Humanities Cornputing. OxCord Uni- 

versity Cernpiiring Service, 13 Banbiiry Road, Oxford, 0x2 6NN. 


Tlf: + 44 0865 273200. Fax: + 44 0865 273275. E-mail: ALL- 

CACH@VAX.OX.AC.UK. 

7-10 EP '92. International Conference on Electronic Publishing Docu- 

ment Manipulation and Typography, Lausanne. Informasjon: EP92, 

Swiss FederaI Institute of Technology, IN Ecubiens, CH-1015 

Lausanne, Sveits. Tlf: + 41 2169 32575. Fax: + 41 2169 35263. 

E-rnail: ep92@eIdi.epfi.ch. 

21-23 The Third Nordic ConSerence on Text Comprehension in Man 

and Machine. LinklSping, Swcden. Information: Lars Ahrenberg, 

Department of Computer and Information Science, Linkoping 

University, $58 1 83, Linkllping. 

Mai 

19-21 I&D 92 "Teknologi och kompetens" #:de Nordiska konferncsen 

rur Information och Dokumcntalion, Helsingborg. Informaiion: 

Bibl. chef Erik HeImer, Kabi Pharrnacia AB, Box 941, S-251 09 

Hclsingborg, Sverige. TIi: + 46 42 104230. Fax: i- 46 42 104096. 

Conference and Tutorin1 on Opticnl Disk Image Manngement 

Systems Washington. DC.. USA. Informatian: Rothchild Cansult- 

ants. 256 Lrtguna Honda Blvd.. San Franciso, CA 94116-1496., 

USA. TIT: -i- I 415 681 3700. Fax: + 1 415 681 3732. 

24 OIS Document Management, Ninth annual confcrenct: and ex- 

hibitlon devoted io end-user applications. Wernbley Con ference 

Centre, London, UK. Information: MeckIcr Con Fercncc Manage- 

ment, 11 Ferry Lane West, Westport. CT 06880., USA. Tlf: + 1 

203 226 6967. Faxr + l 203 454 5840. 

Study Mission to U.S. ODIDMS end User Sites. Information: 

Rothchild Consultants. 256 Laguna Honda Blvd., San Franciso, 

CA 94116-1496.. USA. Tlf: + I 415 681 3700. Fax: + 1 415 

681 3732. 

22-25 AIIM Show and Exposition, Anaheim Conveniion Center, Ana- 

heim, CA, USA. Information: Association for Inromation and 

Image Management, 1100 Waync Ave., Silever Spring MD 20910., 

USA. TIf: + 1 301 587 8202. 

14 8 HUMAE~~SKE DATA 291

29-3 ECOOP'92, The Sixth European Confescnce on Object-Oriented 

Programming, Utretch, the Netherlands, Information: Gert Florijn, 

Software Engineering Research Centre - SERC. P.O. Box 424, 

3500 AR Utrecht, the Nethcrlands. Tlf: + 31 30 322640. Fax: + 

3 1 30 341249. E-rnail: ecoop92@serc.nl 

JULI 

23-28 COLING-92. Fourtcenth International Conference on Computa- 

tional Linguistics. Nantcs, Frankrike. Informasjon: Prof. A. Zam- 

polli, Universita di Pisa, ILC, via della Faggiola 32, 1-56100 

Pisa, Italia. Tlf: + 39 50 560481. Fm: + 39 50 589055. 

28-30 Optical Drive, Media, Subsystern Markets, with tutorial. San 

Francisco, CA. USA: Information: Rolhchild Consulsantc. 256 

Laguna Honda Blvd.. San Franciso. CA 941 16-1496,, USA. TE 

+ 1 415 681 3700. Fax: + 1 415 681 3732. 

31-7 Study Mission to U.S. Opticnl Drive, Media Jukebox Manufac- 

rurers. Information: Rothchild Consultanis, 256 Laguna Handa 

BIvd., San Franciso, CA 94116-1496., USA. TIf: + 1 415 681 

3700. Fax: + 1 415 681 3732. 

AUGUST 

9-1 4 XVth International Congress of Linguists, Quebec City, Canada. 

Informasjon: CIL92, Department de Langues et Linguistique. Uni- 

versite Laval. Quebcc City. (Que.), GIK 7P4, Canada. Tif: + I 

VALVM 1 (bitnet). 

SEPTEMBER 

14-1 6 IMC Documen t Irnaging 92, Conference & Exhibi tion. hterna- 

iional Congress Center Berlin. Information: IMC Document Ima- 

ging 92, 345 WoodcIiff Drive, Fairport, New York 14450 USA. 

Tlf: + 1 716 383 8330. Fax: + 1 716 383 8442. Telex: 6714921 

IMC UW, 

14-16 DATA STOR AGE '92, Fairmant Hotel, San Jose. California, 

USA. Information: Cnrtlidge & Associates, i 101 South Winchester 

Blvd., Suite M259, San Jose, CA 95128, USA. Tlf: 4 1 408 554 

6644. 

DATA SHOW '92, Tokyo International Fair Gmunds. Harumi, 

Tokyo, Japan. 

HUMANISIISKE DATA 291 149

KONFERANSERAPPORT 

CURRENT RESE.4RCI.I 

QOCUMENTATION 

PKOCEEDINGS OF IMERNATIOSi\L SE5IINAR 

ill Ber$cn 7-9 Fcbiunry IVPI 

,#I1 hIl.IFI.l RMnll%C PLLIII IIY1111 Ill lltllll I 

,t=;! CV"Wtt ,,,mm,s,.,r#n7x,v,. i ,3#,,%,. u,. 

III,,TY.,",,.~pl 711,hYllil.. .I,,. ~",irs.rni 

Current Research Documentation: Proceedings of Insernationai Semi- 

nar, Bergen 7-9 February 1991 

En dokumentasjonstjenestt for pagaende forskning kan sammenliknes 

med et oppslagsverk - med den forskjell at den ajourføres rutinemessig. 

Slike tjenester benyttes av både forskere, politikere og administrative 

organer, og kan derved gi bedre utnyttelse av forskningsresursene. 

Dette internasjonale seminaret om forskningsdokumentasjon ble ar- 

rangert i Bergen av NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, med 

støtle fra FSUs utvalg for prosjektinformasjon. Rapporten fra dette 

seminaret viser at dokumentasjonstjcnestene over hele Europa sliter med 

mange felles problem, men ogsi at de har stor vilje ril 9 finne felles 

IØsninger gjennom samarbeid. 

EF har nylig utarbeidet en standard for registrering av forskning 

(CERIF). som ni anbefales overfor alle medlemsland. Det var bred 

enighet pA seminaret om at malet bGi være A kunne utveksle forsk- 

ningsinforrnasjonen effektivt over landegrensene. Men dagens tjenester 

er oftest bygd opp for A tjene nasjonale interesser, og standardisering 

bru vist seg å vsre et lang og tung prosess. 

150 HUMANISiICKE DATA 291

Rapporten fra dette seminaret foreligger nå og koster 165,- pluss 

porto og ekspedisjonsomkostninger. Den kan bestilles fra NAVFs edb- 

senter så langt opplaget rekker. CERIF-manualen kan bestilles samtidig. 

og vil bli oversendt uten ytterligere omkosminger. 

Innholdsfortegnelsen for rapporten er gjengitt nedenfor. 

Contents 

Opening address Jostein H. Hauge ............................... . 9 

Recommendation from the Commission of the European 

Communities to the Member States conceming 

Harmonisation within the Community of Research 

and Technological Development Databases 

IR. PerrylFilippo Pandolfi .................................... 11 

EXIRPTS, EXchange of Information on Research 

ProjecTS Helena Fernholm .................................... 19 

EXIRPTS (Part 11): the ENID Protocol and the Research 

Documentation Management at CNR 

G. Bordogna and F. Naldi .................................... .25 

Establishment of a National Research Database - 

the Danish Approach Birgit Pedersen .......................... .39 

The Role of NORDINFO in Standardization of Current 

Research Documentation Maria v. Hertzen ..................... .45 

The Norwegian Situation. The Needs for National 

Collahoration Ivar Gubberud. Jostein H. Hauge, Unni Scefher ..... .55 

The Research Register of the Technical Research Centre 

of Finland, with Special Emphasis on the Collection 

of Data Pirjo Sutela ......................................... .71 

A Policy for a Harmonized Information System for R & D 

in France: Research Units. Ongoing Research Projects: 

The Demands and Needs for Science and Technology of 

the French Ministry of Research and Technology 

M. Choukroun .............................................. .81 

Research Documentation in UK: Prohlems and 

Opponunities Keith G Jeffery ................................. .83 

Collection and Retrieval of Scientific Information in 

Flanders - the IWETO-databases Martin RuebenslJ. Strubbe ...... .97 

The Czechoslovak Information Structure and Online Services 

Vera Jirdkovd ............................................. .l07 

RTD-Results (PROTEAS) Madeleine Campbell .................. .I13 

Experience with Existing Research Databases in Germany 

and Outlook for a Possible Future European Network of Research 

Databases H. Behrens ....................................... .l23 


AvailabiIity. End-user Seasch Performance. and the Quality of 

Information; or, How Baron Von MUnchhausen Tries te 

Square the Informa~ion Circle. Strategies for the Nineties 

Johan van de Walle and Auke van Dijk ........................ ,141 

Program ............................... . ................... .l50 

H U M ~ ~ DATA ~ K291 E

BOKANMELDELSER 

CONCORDANCES IN THE CUSSROOM: A RESOURCE 

BOOK FOR TEACHERS 

Chric Tribble and Glyn Jones, Concordancec in the Classroom: A 

resource book for leachers. Longman 1990. 95 sider. £7.50. 

Som tilelen sier, er dette en bok der Izrere kan finne praktiske eksempler 

p5 bruk av konkordanslister i undervisningen, og den viser at slike 

lister kan vzre cr godt hjeIperniddel. Forfatterne skriver: "Et konkor- 

danspiogram lar deg se mØnstre som finnes i naturlig spr8k ved A 

gruppere teksten p9 en slik milte at mønstrene trer kIart fram"'. Hvilke 

mØnstre lareten bnsker A fokusere pfi, vil avhenge av fag og under- 

visningsnivd der konkordanslistene ska1 benyttes. 

Boken gir flest eksempler på bruk av konkordanslister i analyse av 

språkbruk, bade av morsrn$l og irernrncdspr&k. Den viscr ogsil hvordan 

de kan benyttes til A styrke clcvcncs ordfodd. og som hjelpemiddel 

ved analyse av korte litteraiire iekstcr. 

Rent praktisk er det flere mater A benytte konkordansIister pi. Listene 

kan enten kopieres og dcIes ut i klassen. eller elevene kan slippe til 

ved dataskjermen, med tildelte oppgaver eller oppgaver de selv lager, 

og SA analysere resultatene. 

De fleste eksemplene i boken kan overfØres direkte til norske klas- 

serom, for eksempel i fremmedspr&undervisningen. Med et representativt 

rekstutvalg som viser moderne bruk av cpdket, (Tribble og Jones 

diskuterer begreper "representativ"), kan elevene selv vurdere eksempIer 

pA hvordan spriiket brukes, og arbeide seg frem mot regler for bruken 

av ord og konsWuksjoner. 

Eksemplene i boken er naturlig nok pfi engelsk: En utskrift av et 

sØk p& said og rold. kan vise forskjeller i s¢tningskonstruksjon ved 

bruk av disse ordene i indirekte taIe. 

En elevoppgave kan da være systematisere forskjellene i sprfiklige 

konstruksjoner: Hvilken type ord fØIger vanligvis etter rold? - etter 

said? Er del mulig A lage en regel for nk loid skal brukes? - nAr 

said skal brukes? 

HUMANI~KE DATA 291 153

Denne induktive metoden der elevene beveger seg fra praktiske 

eksempler mot A forme preskriptive regler, kan vare et godt supplement 

ti1 andre undervisningsmetoder i sprAklære. 

Slikt materide gir ogs% grunnleg for skriftlige eller muntlige Øvelser, 

som 3 gjme om semingene fra indirekte (He sriid thor he rhought .... osv,) 

til direkre tale. 

Materialet kan benyttes til A styrke vokabularet, f.eks ved at heren 

erstatter det sentrale ordet i en kortere elIet lengre liste med xxxx, og 

lar devene finne frem til riktig ord. 

Boken er en grei innfØring i hvordan konkordanser kan benyttes i 

klasserommet nettopp fordi forfatterne gir SA mange praktiske eksempler 

på hva som kan gjøres - straks læreren har kommet over to hindere: 

det ene er A skaffe ti1 veie maskinleseIig, indeksert tekstmateriale, og 

det andre er A ;inskaffe ec konkordansprogram. Kanskje i omvendt 

rekke TØlge. 

Baken inneholder imidlertid bade anvisninger pA hvordan man selv 

kan lage begge deler, og pa hvordan man kan anskaffe noe av det som 

er kommersielt tilgjengelig. Forfatterne innleder med 8 gi en beskxivelsc 

ar innsamling og indeksering av tekster, eg ender med d gi nøyaktige 

anvisninger pA hvordan man enten kan lage sine egne konkordanspro- 

grammer i WordPerfect 5.0 eller Microsoft WORD ved hjelp av malm- 

funksjonene i disse programmene, eller ved A programmere i BASIC. 

Boken fortdler ogsb hvor man kan henvende seg for 4 fA mer 

informasjon, eIler for A fA tilgang til maskinleselige tekster. 

HUMANITIES AND THE COMPUTER: NEW DIRECTIONS 

David S. Miall (ed.), Humanities and the Computer: New Direcfions, 

Clarendon Press, Oxford, 1990. 

Denne artikkelsamlingea bygger p# foredrag holdt under konferansen 

Compnters and Teaehing in the Humanities i Southampton i 1988 (CATH 

88), som hadde den usfordrende undertitden Redefining the Humanilies. 

De fleste artikkne presenterer nyutviklet programvare og aktuelle edb- 

prosjekt ved universiteter i Storbritannia. mens noen artikler diskuterer 

prinsipielt de: endringene som har skjedd innen undervisning og forskning 

i humaniora som en fØIge av bruken av datamaskiner, og reiser sppirsmAIet 

em humaniora m9 "redefineres". Jeg vil komme tilbake til deue spørs- 

m3et. 

154 H~ANISIZSKE DATA 291

Prosjektartiklene beskriver anvendelser, tiIdels i stor m~lesmkk. av kjcntc 

edb-metoder: databaser, konkordans- og srikeprogram, ag multimediateknologi, 

herunder hypertekst I tillegg til å beknve anvendelsen, gir disse 

artiklene en ganske balansert evaluering av prosjektene og omtaler 

studentenes og Iarernes erfaringer og reaksjoner. 

To artikler av John M. Slain og David A. Banrz beskriver hypcrtcxtappIikasjoner 

for undervisning og forskning i SA ulike fag som poesi 

og medisin. 

Sirran IIockey el al. beskriver The Oxford Text Searching System, som 

gir studentene ved universitetet adgang ril en stor feIles tekstbase. Ulike 

lyper søk i denne basen bIir etlerhvert integrert i undervisningen i 

mange fag. 

Felicity Rash beskriver et selvstudieprogram i rniddeIaIdertysk utvikIct 

ved Universi~y of London. 

RA. Young beskriver hvordan et programrneringskurs i Prolog er integrert 

i logikkundcrvisningen for viderekomne rilosofistudcnter ved Dundee 

University. 

Der er tilsvarende artikler om undervisning i historie, formingsfag. 

arkeologi og musikk. 

Det et Apenbart at anvendelsen av edb i humaniora har skapt nye 

tekniske muligheter innen forskning og undervisning, og tildels betydelig 

bedre arbeidsbetingelser. PA denne bakgrunnen reiser noen av artiklene 

de^ prinsipielle sp~rsrnalet om forholdet rnciicim humaniora og edb-anvendelseledb-metoder. 

Datamaskinen er ulviklet av clcksroingeniØrcr og 

malemalikcrc, og spØrsmåIet er om humanistene kan benytte den som 

noe mer cnn et teknisk hjclperniddcl: Vil edb-bruken endre humaniora. 

eIler vil humanistene endre datamaskinen, red A pavirke den videre 

utviklingen. 

I innledningskapitlet giØr Mioll et forsak p4 A avgrense og besknve 

"humanities computing" som en fremtidig disiplin med egne paradigmer, 

der humanistenes fors~eIsesmodeller og mdter A tolke sitt materiale pfi, 

er inkorporert i maskinen. Han peker pa der arbeidet som skjer Tor 11 

utvikle dammaskiner som kan arbeide etter ulike Iogikker - "fuzzy "-logikk 

for a tolke usihe data, modal logikk og sannsynlighetsberegning* og i 

tillegg vzre kunnskapsbaseste, slik at de kan "lese" ulike typer materiale 

og foresl% toIkninger. Han mener at vi vi1 kunne få "knowledge bascd 

systems [which wiII] begin to model Humaniries work erfectively". 

Mialls indireku: konklusjon blir likevel at damaskinen idag kun er el 

teknisk hjelpemiddel - som vel kan benytres i arbeidet med A legge 

grunnlagei for tolkning av humanistisk materiale, men hvis funksjonsmåter 

er fremmede fat humanistenes verdibaserie tolkningsarbeid. 

Problemet er selvsagt at maskinen ennA (?) ikke kan "lese" en tekst 

eller noe annet materiale. Den kan kjenne igjen eIementcnc rent mekanisk, 


og kan bearbeide data for en humanist, men ikke som en humanist. 

Bruk av edb i humanvitenskapene hai etterhvert fØrt til endringer i 

humrnistenes arbeidsmetoder. Den mest iØyneiallende forandringen s9 

langt er kanskje bruken av tekstbehandIing - at det er blitt enkIere 9 

produsere og publisere aitikler og bØker. 

En annen endring er utviklingen av edb-baserte Iæremidler for selv- 

studium eller ai1 støtra for tradisjonel1 undervisning. En tredje Iigger i 

oppbyggingen av elektroniske nettverk og databaser og bruk av kvan- 

titative metoder for systematisering og bearbeiding av data - i stadig 

starre mengder. Alt dette er i ferd med A gjØre sitt inntog i humaniora, 

men ingen av disse metodene eller anvendelsene er seregne for huma- 

niora. Et mulig fjerde trinn kan bIi utviklingen av nye maskin- og 

programvarer i en ny vi tenskapsgren, "humanities computing", slik Miall 

antyder. Men det ligger enn5 et stykke inn i fremtiden. 

Noen mer fundamentale endringer er kanskje likevel kommet i kjøl- 

vannet av edb-basene metoder i humaniora. I en artikkel kalt Videodiscs 

ond rlre Poliiics of Knowiedge viser Roger Martlew hvordan en Apnere 

tilgang til materialet, i detre tilfelle arkeologisk billedmateriale, gir 

studentene større frihet til 2 prpive egne hypoteser mot grunnlagsmaterialet 

og reduserer foreleserens mulighet til A styre tolkningene. Martlew 

omtaler denne teknologiens inntog i engelske skoletradisjoner, men vi 

ser det sammc skje i andre undervisningsrniljØ. Bruken av edb-baserte 

hjelpemidler i undervisningen fører ofte til at larcrens roIle forandres 

i retning av A tilrettelegge materiale og skape situnsjonet for laring, 

og bort fra det A forelese. Derte har falt sammen i tid med mdre 

demokratiske. dcscncraliserende tendenser i skoleverket, men noe av 

denne tendensen skyldes kanskje heIt enkelt teknologien, slik Martlew 

hevder. 

Denne boken, pa samme mase som konferansen den springer ut fra, 

hadde til hensikt A vurdere forhoider mellom edb-anvendelser og hu- 

maniora. Den gir ingen entydige svar pA hva som er mSIet for edb- 

anvendelser i humaniora, eller om humaniora er moden for en redefi- 

nering. Et slikt arbeid vilIe kanskje kreve en annen form enn en 

artikkelsamling. men boken reiser i aIlc fall mange interessante spbrsmhl, 

som hurnnnvitenskapene vil matte ta stilling til i hene som kommer. 


THE HUMANITIES COMPUTING YEARBOOK 1989-90: A 

COMPREHENSIVE GUIDE TO SOFTWARE AND OTHER 

RES0 URCES 

Ian Lancashire (cd.). The Humanities Computing Yearbook 1989-90: 

A Comprehensive Guide to Sofiwore ond other Resoirrces. Clarcndon 

Press, 1991 

Som navnet tilsier, skulle denne katalogen egendig ha utkommet hvert 

Ar. Og den er ment 4 skulle omfatte alt det som skjer pA edb i humaniora. 

Den har imidlertid nå vokst til en murstein p9 701 sider. Arbeidet med 

dalainnsamlingen til denne utgaven tok til i 1988, og boken skulle ha 

kommer ut i 1990. At deme bokprosjektet har blitt $9 mye stgrre enn 

antatt. kan vore ct tcgn pi Økende bruk av edb i humaniora. 

Bokcn er delt i tre hoveddeler: 

* En oversikt over lilteratur og prodirkter fordelt pA disipliner, der 

hrarwal Longuages and tiferalure er desidert starste seksjon 

* En oversikt over verktøy og meaoder: Bibliograpliic Darabases: 

Online and CD-ROM, Ediiing and Publishing, Text Analysis ... 

* En oversikt orel tilgjengelige ressurser: Bibliografier, Elektroniske 

tekster, OCR, "Pcople and PIaces" 

I iillegg er det ct index pA litt over 100 sider - der det er benyttet 

en enda mindre skrifttype enn den vi finner i hovedteksten. Alt i alt 

et oppkomme ar informasjon, og ordnet sIik at det er lett 8 orientere 

seg. 

Pi grunn av bokens lange tiIblivelsestid er naturligvis ikke alt stoffet 

like dagsaktuelt. Del et likevel interessant A se bredden i det arbeidet 

som gjbres pa fcItct. og A se hvem som har arbeidet med hva de siste 

Arene. 

H U M ~ S KDATA E 291

MULTIMEDIA 

Vi har [Att inn lo bøker om et vmskelig emne, skrevet av to herrer 

med vanskelige navn, nemlig Dan Dyrli Daatland red Stavanger L=- 

rerhggskole og Erling Maartmann-Moe ved Norsk Regnesentral. Emnet 

er mul~imedia, noe stim faklisk ogsl2 er titlelen pb begge bekene. 

MULTIMEDIA: OM BRUKEN AV INTERAKTTV VIDEO, 

HYPERTEKST, OPTISKE PUTER OG OPTISKE MEDIER 

I PEDAGOGISK SAMMENHENG 

Dan Dyrli Daatland. MuItimedia: Om bruken av interakdv video, hyper- 

rekst, optiske plaler og opriske medier i pedagagisk sammenheng. 

RAdet ror videregilendc opplaring. 1991. 

Daatiands bok har undertitlelen Om bruken av interaktiv video. hyperieksl. 

optiske plater og optiske medier i pedagogisk sammenheng. Boken har 

ogsb den mer prosaiske betegnelsen RVO publikasjon 901-91, og med 

RVO (Radet for videreg9ende oppIzring) som utgiver, skj~nner en at 

det her dreiet seg om en bok retier mot skoleverket og lrererstanden. 

Daailand introduserer mulrimedh ved 4 beskrive tre prosjekter - 

Nalurens Iius i Srockhalm, Domesday-prosjektet og EcoDisc. Han ror- 

kIarer SA de viktigste begrep slik som interaklivitet, multimedia og 

op~iske plater. Et teknologisk kapittel forteller kort om maskin- og 

programvare. Delte kommer Daadand tilbake sil i et kapittel der han 

beskriver ulike konfigurasjoner for interaktiv video (med Laservision), 

men fØrst har boken kapitler om henhoIdsvis det norske brukermiljøet 

og internasjonale trender i applikasjoner. 

Så føIgcr et kapittel om de pedagogiske sidene ved multimedia. 

Daatland beskriver hvilken gevinst den nye teknologien kan gi, for han 

ser pA de praktiske og økonomiske sidene med A ta teknologien i bruk 

i skolen i dag. Han beskriver ogsA muligheter og eksisterende applikn- 

sjoner i ulike fag. Det siste ordinare kapitiet, som er det lengste. er 

viet praktiske erfaringer med interaktiv multimedia i skolen, nzcrmcre 

bestemt prosjekter i Odense kommune, Ole Vig videregilende skole og 

Fylkesskolesjefen i Rogaland. Aller sist er en liste over aktueIle miljØer. 

Vi synes boken gir en grei innfØring og tror den har ¢n rikkig vinkling 

og vektlegging for det publikum den et beregnet far. Den er praktisk 

158 HUMIWI~SKE DATA 291

ettet p3 den maten at den beskriver en rekke konkrete applikasjoner, 

prosjekter, og produkter. Vi i NAVFs edb-senter for humanistisk iorskning 

cr nakurlig nok ikke gIade for at vi står oppfgrl med feilaktig adresse 

i adresselisten, men med litt godvilje fra postverket. kommer nok posten 

fram for dem som praver seg med den varianten. P9 plussiden noterer 

vi at Daatlands multimediebok bare koster kr 30. og at den har to 

sjarmerende illustrasjoner tegnet av anmelderen (selvskrytt er velskryil). 

M ULTIMEDIA 

- - 

Erling Maartmann-Moe. Mal timedia. Universitetsforlaget AS 1991. 

Maartrnmn-Moes bok er langt mer grundig, noe som kanskje passer for 

en bok utgitt pa Universitetsforlaget. Den er mer multi i og med at 

den fordypet seg i hver eneste informasjonstype og er innom hver eneste 

teknologiske h k og hk. ER styrke med boken er at den ogsA tar opp 

komrnunikasjonssidcn. Mange ril kunne synes den er for teknisk, og 

vil savne mer ornmIe av anvendelser og kanskje spesielt noe om design 

og pedagogikk. Bokcn h vcr imidlertid ikke omfatiende datakunnskaper 

av leseren. I tilIegg til det som hittil er sagt om vekdeggingcn av 

stoffet, kan det nevnets at forfatteren i stor grad unngår % omtiile 

konkrete produkter. 

Maartmann-Moe starter ogd sin bok med en beskrivelse av dike 

prosjekter og anvendelsesornr9der, etter en avklarende innledning der 

han b1.a gir en las definisjon av hva multimedia er. Etter dette g9r han 

10s pa ulike inf~rmasjonstyper - lyd. video og grafikklanirnasjon. Han 

karakteriserer de ulike rypene, beskriver hvordan de handleres i data- 

maskinsammenheng. hvilke krav de stiller til data- eller videosystemet 

(f.eks plasskrav) og hvilke muligheter teknologien rilbyr (f.eks fotorca- 

Iisriske modclIer av datalagrele objekter). Maartmann-Moe vier ogsA 

mye av disse kapitlene t.iI en beskrivelse og forklaring av de mange 

formater som benyttes (f.eks PAL vs NTSC for vidcosignal). 

Nesre kapittel: er en innfaring i temaer optiske plater, med beskrivelse 

av virkemilte, kapasitet og ulike typer bmk. CD-familien har silt eget 

kapittel, og her dekkes alt fra den vanlige lyd-CD'en til nye formater 

HUMM~SKE DATA 291 1 59

som DVI, CD-I, CDTV og Photo CD. SA fØIger et kapittel om interaktiv 

vidm - prinsipper, ulike utstyrsplattformer, forfatterverktby. produksjon 

ag design. men ogs8 slike tema som alternativer til Laservision (ut 

over nye medlemmer i CD-familien) og interaktiv video i nettverk. 

Etter dette følger et kapittel om digitalisering av video og biIder. 

Maartmann-Moe forteller b1.a om de funksjoner som uIike videokort 

kan tilby, slik som overlay, genlock, framegrab og effekter. I dette 

kapittelet finner vi ogsa stoff om kompresjon av digitale bilder, bade 

stillbilder og levende. (Kapitlet hgser pa pa mange mater tematisk 

sammen med de tidIigere kapitlene om lyd, video og graiildc.) 

I kapitlet med det humoristiske navnet N& nettene bIir brede (Ma- 

armann-Moe kan vare ganske åndfull) tar forfatteren oss ut over det 

vi ofte ellers finnet i litteratur am multimedia. Han forklarer ulike 

grunnleggende egenskaper ved datanett &r han diskuterer hvilke muIig- 

herer og begrensninger nettverksteknologien har i muI timediasammenheng. 

Avslutningsvis i kapirlet illustreres en del frrimtidsvisjoner med tenkte 

scenarier b1.a lagt til en framtidig kontorarbcidspIass. 

Hypertekst og hypermedia tas opp i et kapittel om nye måter 9 

organisere informasjon. Her omtriles ogsd bcslekrede emner som går p4 

strukturering og koding av informasjon (ODA, SGML. BLOB'er). Neste 

kapitre1 er vier grensesnitt, bade dagens og framtidige. Forfatteren er 

innom b1.a virtuell virkelighet, sy stemer hvor flere sanser er involvert, 

ble og hAndskrirt. samt mulighetene ny teknologi kan gi fysisk funk- 

sjonshemmede. I det siste kapirlet, som er kalt Mot den globaIe Iandsby? 

viser han hvordan arbeid og dagIigliv vil forandre seg gjennom b1.a 

dataswctet gruppesamarbeid, elektronisk publisering og sammensmelting 

av TV- og datateknologi. 

Bakerst i boken er bide ordliste, litteraturliste og stikkordregister. 

Maartmann-Moes multimediabok cr velskrevet, grundig, interessant og 

tankevekkende. Dct er en teknolog som har skrevet den, men en ieknolog 

med omfattende kunnskaper, god oversikt og vyer. 

HUM~RSKE DATA 2:91

ARTS & HUMANITIES CITATIQN INDEX PA CD 

Dcrle viklige bibliografiske referanseverket dekker humanistiske lag i 

vid rorstand. 1400 tidsskrikr bIir indeksert og ogsa baker er tatt med. 

Om kor^ tid vil A & HCI ogstl vrere tilgjengelig p3 CD-ROM. 

SØkcmulighckcne er mange; forfatternavn, omtalte personer, korpomja- 

ner, sponsorer, geografiske navn etc. Utgiverne fremheves likevel sØk 

på crnne- eller nØkkelord som særlig nyttig. Ved slike sØk kan man 

ogs9 f9 listet opp beslcktcte ord, slik at man kan utvide eller forandre 

sbket. 

Det er planlagt arlige utgivelser og i tillegg kumulerte utgaver hvert 

femte Ar. Prisen vil vare ca $ 5000.- pr Ar. 

Utgiver er: IS1 - Institute for Scientific Infomalion, Adresse: 3501 

Markct Slreet. Philadelphia, PA 19 104 U.S.A. 

Informasjon og bestilling. atm.: George Zajdel 

ELEKTRONISKE UTGIVELSER FRA OXFORD 

ELECTRONIC PUBLISHING 

WILLIAM SHAKESPEARE, THE COMPLETE WORKS 

Oxford University Press utga i I986 Shakespeares samlede verker i 

moderne engelsk sprAkdrakt, pb basis ar nye sLudier av de eldste felio- 

og kvarlo-utgavene. Dette arbeidet bIe utfan ved hjelp av moderne 

tekstbehandling, og gav som bi-produkt en elektronisk versjon av alle 

Leksicne. 

Denne utgis n4 pa diskett (ti 33" eller tyve 5,25") for IBM-kompatible 

maskiner. Hele utgaven krever 7MB pa harddisk. og søkeprogrammet 

krever minimum 512K RAM. Tekstene er koder, indeksert og formatert 

for Micro-OCP (mikromaskin-versjon av Oxford Concordance Program). 

som selges separat. 

Den brosjyren vi har fatt i hende. oppgir ikke pris. 


BUME, TREATISE (BOOKS r-iIrj AND ENQUIRIES 

LOCKE, AN ESSAP CONCERNING HUMAN 

UNDERSTANDINC 

Disse filosofiske hovedverkene leveres i ASCIi-format pil disketter (3,s" 

eller 5.25") i MSPOS- eller Macintosh-versjoner. Tekstene er indeksert 

og kodet for 4 benyttes sammen med s~keprogramrnet Micro-OCP. 

Prisen er oppgitt ti1 US$95 pr setL .i. US315 i forsendelse. 

PUNLAGTE UTGIVELSER 1 DENNE SERIEN: 

- The Complete Works of Jane Austen 

- Thc Poetica1 Works of William Wordsworth 

- The Poetica1 Works of Samuel Taylor Colcridge 

- The CornpIeLe Paems OF John Milaon 

Fot bestilling eller informasjon, henv.: Janet CaIdwell, Electreaic Pu- 

blishing, Oxford University Press, Wal lon Street, Oxford 0x2 6DP, 

UK. 

ET (LITE) ELEKTRONISK BIBLIOTEK 

The Eiiglish Poetsy Full-Text Database, Chodwyck-HenIey, 

Cum bridge, Alexandria, Paris, Madrid. 

Denne rekstdatabasen es er et av de produktene mange har ventet pa. 

Den innehoIder n11 poesi skrevet av 1.350 engelske diktere fra perioden 

6UO til 1900, og vil bli tilgjengefig pA 4 CD-ROM eller magnetb9nd. 

Utgivelsen vil skje i Be deler mellom mars 1992 og mars 1994, 

Blant redaktØrene finner vi blant andre Prof. John Barnard, Univ. of 

Lecds og Lou Burnard, Oxford Text Aschive. 

MAIet har vzrt h utgi en sb fulbicndig database over engelsk poesi 

fra denne perioden som praktisk rnuIig. Utgangspunktet for fosfatterIjsten 

er The New Cambridge Bibliograplty of Englisli Lileroture. Alle diktere 

under genren Poelry er tatt med, og likedan alle som er listel opp under 

andre genrer, men med kryssreferanse ti1 poesi. Databasen vil derior 

inneholde alle dikt av Shakespeare, Emily BrontE og Aphra Behn. Videre 

har redaktørene vzrt generøse med A inkludere barnevers, dikt som er

skrevet f#r 1900 men utgitt etler (slik ar Gerard Manley Hopkins' dikt 

kommer med) og dikt pfi cngetsk av vdisiske. irske og skotske diktere 

(som E.eks. Robert Bums). 

Likevel er det vanskelig A Forestille seg at en sIik dalabase kan bli 

kompIett. For 9 ta hensyn til detre, er basen organisert slik at den 

enkel^ kan oppdateres med nye tekster, f.ekc. etterhvert som litteraturforskere 

retter oppmerksomheten mot diktere som ikke har fAtL sin 

rettmessige anerkjennelse. Litteratushistorien inneholder mange slike eksempler. 

En elekrronisk utgave gir jo muligheter for oppdatering som 

mykte ulgaver ikke har. 

Tekstene er indeksert, og kodet, f.eks sIik at titlene er merket som 

titler. I en slik database vil det være mulig A sØke frem og lese hele 

diktet, eller en bestemt verselinje. Man kan s~ke i hele basen eller i 

dikt fra bestemte perioder for nøkkelord, ordsammenstilt inger osv. Den 

vil tillate boolske $Øk (og/eEler/og ikke), og søk etter ord i en viss 

narhet av hverandre. 

I prinsippet kan denne databasen erstatte deler av et fagbibliotek. Bet 

prirnzre markedet vil vsre institusjoner, og databasen kan gj~res tilgjengelig 

over nettverk og benyttes sværi fritt. 

Del er bare el aber ved denne utgivelsen - priscn. Ved fl betale p3 

forskudd kan man slippe med £ 22.000. Dersom man bemler nilr settet 

er tilgjengeIig komplett, er den FuIEe prisen stipulert til £ 30.000. Seg 

er redd de t ligger litt over budsjettkapasiteten til de fleste engelskseksjoner 

ved norske universiteter eller høgskoler. 


ELECTRONIC DICTIONARY 

AND LANGUAGE MASTER 

Louis Janus 

The American Heritagc Elecrronic Dictionary (AHED) and Language 

Moster &M) are disk-based software pucksges har can help writcrs of 

EngIish. Boh offer on-line definilions of thousands of English words, 

usage nolcs &out many of these words, hyphenation points, and a 

thesaunis for finding synonyms. AHED goes beyond these modules. 

orfering several other interesting and useful functions. For this review 

I used the Macintosh versions, although both AHED and LM are also 

available far a variety of othcr computers and operating systems. 

LM comes to the user on three double donsity Mac diskettes, while 

AHED takes up iour disketres. Installation on my hard disk was 

suaighuorward and problem-frec for both packages. Once stored an the 

hard disk, LM occupies 1.7 KB and AKED 3 KB. Both ore Desk 

Accessories, which means that they are avaiIabIe as pop-up windows 

from any application. On the screen, thcrc are no big surprises, nothidg 

fancy. Generally, one types a word in lhe encry box, clicks the rnouse 

on a "lookupn bunon, and the information is displayed in e scroIling 

iield, 

Both packages keep wack of prcvious searches, allciwing one 10 

backtrack. Also both make it easy to hop between the defining dictionary 

and the thesaurus. so that the user can First gcr a literal definition of 

a word and then see other words with sirnilar rncanings. Another 

fearure that simpliiics Lhe scarch for le mot just is the ability to 

double-ciick on a word cithcr in the definition or in the synonym 

choice, and cause that word lo be loaked up. For exampIc, I Iooked 

up circle and got as pm of the definilion 'closcd symrnetrica1 curve.' 

I hen cIicked the rnouse on symmetrical and got its definilion Yregularity 

and bafance in the arrangement of parts.' This kind of easy meandering 

hrough the Englich lexicon would be profihble and enjayaible for both 

nalive and non-nadvc BngIish speakers. 

164 HUMrWISTISKE DATA 291

The dictionaries bosh give grammatical informadon, listing a word's 

part (or parts) of specch, and other related foms of the words. For 

cxampIe, a word Iike "ox' lis& 'boxes," the plural of the noun and 

for the verb the following foms: 'boxed; boxed; boxing; box' (in LM). 

The AHED is slightly more frugal, only listing noun plurals when they 

are irregular. (Plurals are given for 'deet' and 'mtiuse' but not 'fawn' 

and "rat'. The plural for *house' epperirs, not for its unusual spelling, 

bul apparentfy fos iis irregular pronuncia2ion.) Verbs show past tcnse, 

past paniciple, present participlc and present tease. (See figure 1 for 

sampte screens of djctionary definitions.) 

In general the definitions are rerse but accurate. Sense groups are 

separaied and numbesed, so that for the verb 'give' we see the following 

in LM: 

Dictionary: write r] 

A sample defin5ionJrom AHED, 

Dictlonary 

wriie I -1 [Help...] 

write (rTt1 

rketz7 wrote (rBt), writlten (rT t'n), wri trin!, wri tes. 

1. Te form Ilettem, symbol c, or cheraciers) on B surface wit h an 

implement such as B pen w pencil. 

2 To f om by I nccribing the comct l ett ers, symbol s, or words oT: 

WU~E /& 31~tm" 

[meraUTUS l[ nesaurur... r1 b 

Ne~t: 

... 

A sample definition from LM. 

1: put inro the possession or keeping of anather 

HUMiWLmSKE DATA 291 

0 

-.I 

I 

, 

LAI d &et U~PWK 9 

@l Di~iinnery O Thesaurus Ulebstefs Electmnic Olctlnnary 

urr rent:[ uiritel Clriglnel: write 

wrtte 

vffm wrate; wflt+ten; wrIt+ing: WrlteS 

1 : form letten or words on B suriace 

2 : form the lelters or the words o1 (as on peper) :J /j 

3 : make up and sat down for others te read 

4 : write a letter to 0 

I. 

l i 

O 

- 

1:

2: pay 

J: perfonn 

4: consribute or donate 

5: produce 

6 uuer 

7: yield to force, strain, or pressuse 

For the same verb, AHED gives sixceen major sense groops, and for 

each, it offers a sample use: Fot example sense 6 of 'give' is "te 

produce" with the following illustrative sentonce: "This cow gives ihree 

gallons of mifk per day." 

Both dictionaries include phrases in their definitions, especiatly phrasal 

verbs like 'give up' or 'make over.' Idioms like 'kick the bucket' get 

scanL attention in AHED, but even less in LM. AWED's definitions 

include usage labels, informing ihe user if a term is informal, slang, 

regional, or obsoletc. LM's promotiond information ~Iaims [hat the 

dictionary conmins definitions for more than 80,000 words. AHED 

clairns ovm 116,000 words. Bul nurnbers don't mean much if the word 

you want to find is not lisred. AHED does nor list geographica1 names 

(like Norway or America, Oslo or Washington). It does list mythological 

beings, like Zeus and Jupiter (both the planet and the Greek god). 

Odin is listed, brit not Thor. LM lacks both Thor ond Odin. Zeus is 

unknown, and Jupiter is only the planet. 

Geographicd terrns are fnirly numerous, however, in LM. T found 

major cities in Europe and Arnerica. national and state capimls, monntain 

ranges (Rockies. Alps). Scme given names are included in LM (Susan. 

Lynn, Jack, Fred) as are a few farnily names (Jones, Smith, Nichols). 

AHED nvoids personal narncs allagether. 

Coverage of abbreviations is fairly comprehensive als0 in LM. which 

lists U.S. states' abbreviations (but not Canadian provinces). Arnong 

other abbreviations. one finds ASAP (as soon as possible), R,S.V.P. 

(please respond) and SASE (self addressed stamped envelope). None 

of these is listed in AHED. 

If a ward is typed in and is not recognized, bolh proBams suggest 

alternatives, When 1 typed 'hk' instead of "e' AHED suggested five 

possibIe target words ZincIuding 'the'). LM produced 12 possibilities, 

but "the' was not included. 

AHED's dictionary offers more than definitiens, asage notes, and 

gsarnmatical information. These additiens rnay make AHED a more 

attractive choice for many uscrs. For each word, the uset sees how the 

wotd is pronounced. While far from a scientific. phonoIogical repre- 

sentation, the hints can be very hcIpful. Figure 2 shows how AWED 

represents the pronunciatian for 'woman' and 'women,' In addition, 

166 WUMAMSFISKE DATA 2:91

:n: 

Ilictionary: woman r 

m 

wom*an (wErn0an) 

nou/x plural: worn+en (w'irn'in). 

1. AR adul t tem~le human being. 

2. Women collectivel y; wcrnanklnd. 

3. Femintne qualf ty or aspect; wornenliness. 

4. A femele seniant. 

5. A mistress; paramaur. 

[s DFd English WPX/?IHII!LI 

[-] [ Thes~ums... -1 

Fig~re 2. AHED's pronunciaiion of 'wornnn' and 'women'. 

[a, 

piiGig 

- 

date r1 

Figure 3, Usage note for 'dato'. 

piq [Help...] 

da+ta (da'ta, dzt'a, ds'ta) b 

p/um/ fIDU?I 

1. Information, especlallr(l infomatlon orgenized for annlysis 

or decf sion-mak1 ny. 

2. Nurnerical informetion suiteble for computer processing. 

3. Plural er deturn Isense l). 

[Latin, plural af ddtunl, soomethlng glven C past participle of Jsr'~: .i, 

11 1 

to give.1 

Usage Hote: is the plural form of dst&fn and tmditionally 

-11' 

8' . 

takesa pluret verb: TT1~~~7d~~uclmin~0n~--/us~v~.ltfsnow 

widely i:'? 

L 

used als0 with a sfngular verb: T/?lsdata is Inccf?c/m/l*~. 0 

[m] ( T~ESBUTUS... 

concise etymologics are provided for most words. Figuw 3 shows the 

I-kIMIWISIICKE DATA 291 167 

'I 

. 

,I '! 

I: , 

I;' 

, , 

-1 E

derivational information for 'data' as weI1 as a usnge note about the 

acceptance now of 'dota' as a singular noun. 

LM allows one ra use be '?' wiId card, standing for any singb 

character in dicticinasy look-ups, When I asked for '?ho?' I got the 

following words: ahoy. chop. chow, shod. shoe, shoo, shop, shot, show, 

whorn, whop. There is no way lo request an unspecified nrrrnbcr of 

unknown chnracters, so one could not request all words of any length 

that end in -ence or -ance. AHED's wildcard feature is a separate 

program, which I will describe below. 

LM's dictionary offers the choice of inserting the current Itarget word 

in an open appIication, by clicking an the 'replace' butron. To accomplish 

this in AHED, one needs to use the srandard cut ond paste opcratians. 

LM nlso allows the user to cut and paste entire definitions, or part of 

a definition into an open application. AHED lirnits the copy function 

to ona word at most, and some of the information in a dehition (like 

the proriunciation guide or etymoIogy) is not copyabie. 

Both packages offer thesauruses (or ?hcsauri,' as noted in the dictionarics). 

In same fairly random tests, LM suggcsts morc words Ihan 

AHED. For 'friendly,' AHED suggests 18 altesnntives (in feur scnse 

groups) while LM lisk 55 words and phiases. Among hose, hawever, 

are antonyms and contrastive werds (like bellicose, bel ligerent, combative, 

con tentious. pugnacious, quarrefsome, antipalhetic, hostile, suspicious, 

uncooperative) us wc11 as related words like empathic. syrnpathetic, 

understanding, accordanr, agreeing. concordant, frictianless. 

harmonlous, pacilic, pcaccablc, and peaceful. Park of specch are given 

for each sense gmup listcd in the thesauruses as well as khe dictionaries. 

LM claims to psovide 470,000 true synonyms for 40,000 entries; AHED 

advertises that it offers more than 500,000 synonyms. 

IE the user enters a word that the thesaurus doesn't recognizc, AHED 

merely beeps. As a separate ctep, one may Ihen click on the dictionary 

button, and have Phe word Iooked up. AHED then suggexts correct 

speIlings. LM's thesaurus gives immediate feedback if a word is not 

found, automatically suggesling alternatives. Surprisingly, the LM's 

dictionary and thesaurus use different look-up algorithms for resolving 

misspellings. The dictionary, for example, figured out I was trying to 

write 'serious' when I typed 'senou.' The thesaunis was stumped. 

The dictionary and thesaunis modules are as fm as LM gacs. The 

deiinitions are cIear and helprul. The thcsaurus is cerlainly large enough 

for most purposes. AHED torges ahrad with three aher u~ililies: 

WildCard, Anagram, and SearchText. 

WildCard extcnds LM's wildcard searching of the headwords in the 

dicrionary by dlowing T?' to sund for any one charactcr and "*' to 

stand far any number of characters, from none to 32, including spaces. 

168 HUMANISETSKE DATA 291

If onc enters '?at' in WiIdCard's en0 box, 12 words are returned in 

rhe scrotlable window. Thesa indude 'bal, cat, eat. fat. hat. mat, oat, 

gat, rat, sat, U t h d "at.' '??atm finds words like 'beat, boat, gnat,, 

kyat' and 'that.' The '?' wildcard can appear within a word @g.. 'g??t* 

returns 'gait, geEt. gent. gift ...g out, grit.') or at the end of a ward (e.g., 

'be?' returns 'be-, bed, bee, beg. bcthnd %eyy'}. 

The other wildcard symbol. '*' perfornis sirnilarly. although more 

slowly since more combinations must be evaluated. IF, for example you 

wanted a list of a11 EngIish words that end in 'ust.' you would type 

'"ust' and get words ranging from 'adjust, antitrust, august' to kawdusl. 

unjust, upper cmst' and 'wanderlust.' The list also incfudes a phrascs 

'bile the dust,' and 'in trust,' An unfortunale lirnitation of the program 

reslncts the number of found words to 150. There does not appear to 

bo any way to continue the list with different words on a sccond pass, 

for example. Nor is there any way to save the list, say in a separate 

file, far future considerntien. 

As in the oher programs, one can select a wasd from the list. and 

click an the 'dictionary' button to gct the definition of that word 

withaut reiyping it. 

Anagram offers words that use the same letters as khe target word. 

For exampfe if one enters 'stop' in the entty box. ihe following are 

rctnrned: opts, post, pots. spot. siap, and tops. Here Anagram shows 

words [hal use all the letters of the target word, One can adjust the 

number of letters ta select words that use fewer han ihe total, also, 

While Anagram is interesting, it is not a feature that P find myself 

using very often. 

The final module of AHED, SearchText, is the most inventive and 

creatire of Ihe group. For many people, it rnay be enough reason to 

considor buying and keeping AHED on one's hard disk. It does sornelhing 

a prinled diclianary cannot do, and thus extends the usefulncss of 

computers beyond merely the convenient. 

SearchText nllows the user to make queries of the definizions and 

other infomation in the micles nsing 'and, or* and 'noz' Entering 

"tree' in the entry bcix returns all dictionq ensries hat mention 'tree.' 

Many hits =e names or dcscriptions of pa, of trees (acacia, acorn, 

ailanthus, annud ring, arborvime, bark...). 'Roman AND god' retunis 

twelve Roman gods' names or descriptive terms (Bacchus, faun, Janus, 

Jupiter...). "~ermanic AND Ianguage' retarns Danish, Dutch, EngIish, 

Norwegian, Old Nerse. Saxon and Swedish' among othcrs, (The dktionmy 

apparently dues not know about Faroese or Frisian.) 

In SearchText, the user can include other types of information in 

querying thc dictionary's articles. One can request a11 articles that have 

"slang' as a usage label, for example. some of which are shown in

- 

kri= = = 

I SearchTe~t'": RNQ slang r] 

RND slang 

/I 

[Help...] 

AHED's 150 word limit on hits in searching is also a severe resfriction. 

When searching for various types of usage labcfs using SearchText, it 

would be convenient to ask for specific words or phrascs mentioned 

as part of that labcl. For exarnple, I would like te search For all words 

with "Old Narse" as the etymology. The best I can do now is scarch 

ior a11 words hat contain an etymology (of any sort) and the words 

"Old Norsc" anywhere in the definition. 

Somc definitions have rough edges or programming flaws. Under 

WildCard far 'happen*' I saw the word 'happenchance," which seemcd 

like an odd EngIish word to me. DoubIe clicking on this word in Ihe 

scrolling field rnoves ro the normal. word 'happenshncc,' with no 

mention of 'happenchance.' The same occurs when one lypes 'happcn- 

chance' direcily into Ihe entry box of the dictionary. 

For somc reason. whcn I type in 'movable,' I get the definition of 

'mobile' iollowed by the definiiian of 'move.' Typing 'rnoveable,' 

howevcr. appropriately gives the definihn of 'rnovebwlth both 'movable' 

and 'moveable' as adjectives. 

The choice of which words to include in a dictionary in any format 

is always debatable. Taboo wards and offensive curse words are non- 

existent in both AHED and LM. AHED lists 'ain't' with the warning 

that it is non-srnndnrd and still not unacceplable in standard usage. The 

saying 'Ain'r ain't in the dictionary,' holds true for LM. Bolh dictionaries 

lis1 the verb "rientate,' nlthough most good writers and editors would 

insisi on using 'oricnt' instead. 

Fusther enhancernents might include batch spell checkers. As she 

programs now are marketed, if the entry word is misspelled, the uset 

is given a choke of allowable spellings. This belps the user spell a 

specific word while writing. However, this approach cannot substirnte 

ror a spell checker that checks an e nb document at once. 

Additionally, I would hope hat die producers of hese programs wiI1 

expand to cover fareign language dictionarics, either with multi-Ianguage 

or single fanguage Iook-ups. Foreign users especialIy would look forward 

to the addition of sound, if not for each word, at least snmples of 

each voweI and consonant used in the pronunciation guide5 in AHED. 

The American Heritage Electsonic Dictionary is publichcd by Houghton 

Mifilin, One Memorial Drive, Cambridge, AdA 02142, Its list price is 

$90. Language Master is published by Franklin Software, 35E1 NE 

22nd Avenuc,. Fr Lauderdale, FL 33308. Its Iist price is $8Q. 

Louis Janus leaches in the Department of Scandinavian Ssudies, The 

University of Minnesota, 200 Folwell Hall, 9 Pleasont St. SE. Minnea- 

polis, MN 55455, USA. Tlf: + l 66121822-I015 (h). 6121625-9887 (w). 

E-mail: jonus@ux.acs.umn .edu.

NYTT NUMMER AV OLUFF 

OLUFF er en interessegruppe organisert av NAVFs edb-senter for 

humanistisk forskning red Universitekt i Bergen. Interessegruppens 

fulIe navn er Interessegruppe for opsisk lagringsteknologi i undervisning. 

forskning og formidling. Siden opprettelsen i 1988 har interessefeltet 

blitt utvidet ti1 A omfatte multimedia, fjernundervisning, OCR, m.m. 

Medlemmer av OLUFE får ved innmelding tilsendt en urskrift av 

medlemsregisterer. ag fAr på den maien en oversikt over de andre 

medlemmene, med en kort beskrivelse av deres interesser, prosjekter 

og produkter. Tre ganger i let f%r medlemmene tilsendt et meldingsbIad. 

Medlemmene kan også bruke inleressegruppen ti1 selv A informere andre 

medlcmmer, enten ved en presentasjon i rneldingsbIadet, elIer via med- 

lernsregisteret. 

OLUFFs primære rnAlgrupp¢ er universitets- og h~ysko1emiijØene i 

Norge og gvrige humanistiske fag- og forskningsinstitusjoner, som arkiv, 

museer og bibliotek. Derfor vil OLUFE legge særlig vekt p& anvendelser 

innenfor kulturhistorisk dokumentasjon. språkfag og undervisning. Men 

medlemskap er Apen1 for alle. uavhengig av fag- og institusjons til kny^- 

ning, og i dag har gruppen et stort antall medlemmer utenfor humaniora. 

Derfor dekkes også andre anvendeIsesornrAder. 

Avhengig av om man es ansatt i en kommersiell bedrift eller om 

man er en person med tilknytning ril universitet eller annen oifenrlig 

virksomhet, koster et &smedlemskap enten kr 400 elIer kr 125. Ønsker 

dr! også A bli medlem. ring, fax, skriv eller send e-post dl redaksjonen, 

sil fAr du tilsendl innmeldingsskjema. 

Redaktgrene av OLUFF og Humanistiske Data samarbeider, og som 

OLUFF-medlem er du velkommen med bidrag ti1 begge publikasjoner. 

StofK ar rent teknisk kwakter passet best i OLUFF. 

Redaksjonens adresse er: 

OLUFF 

NAVFs edb-seatet for humanistisk forskning 

Postboks 53 Universitetet 

N4027 Bergen 

Tir.: + 47 5 212954155156. Fax: + 47 5 322656 

Nettadr.: FAFOR@NOBERGEN.EARN (bruker: Øystein Reigem) 

Partacom (UiO): Espen S. Ore 

172 H~ANISTISKE DATA 291

INNHOLD I OLUFF nr . 2:91 

Grieg-prosjektet ved Bergen offentlige Bibliotek Moderne teknologi 

dpner derene til Giieg.materialet. Cdie A . Bufenschm ............ 5 

Phatography and Image Databasec 

hrs Kaan-Rasmussen and Grcfen U . Lursen .................... 9 

Ulike aktiviteter i skjærtnpspunktel kunstmuseum/muItimedia 

i England. EEC og USA. Qsteim Relgem ..................... 15 

European Visua1 Aris Centre (EVACI .................. 15 

rnM ....................................... 15 

Copyright ................................... 16 

Sbndarder ................................... 17 

MicsoGallery ................................. 17 

................................... 

ICHiM '91 l S 

MAGE ..................................... 19 

Oversikt over prosjekter i ITEIMaatabasen .............. 79 

Computers and the History of Art. =art. Øystein Rdgem .......... 22 

VASARI-prusjektet 22 

.............................. 

Australian National GaUq ........................ 23 . 

Mart ...................................... 24 

htemktiv video i Teleutstillingen i Norsk Tebisk Museum. 

Anne CoIberg ....................................... 24 

Flercancebasert operatarkommunikasjon. Tone Ødemd ............. 28 

IVIF-NYTT ....................................... 30 

Nytt for spesielinteressegnippen i interaktiv video. Signe Marie Canne . . 30 

NyttfraUSA ................................. 30 

Nytt fra England ............................... 32 

Dokumenthhdtering ................................. 33 

Docment Image ProceccIng, Kenneth Tornbs ................... 33 

Multimeclia dokumenthdndtering . Med eksempler h 

Ornega.prosjektet. Mord VoK ............................ 38 

Object Orientation - New Concepts in User Interfacec. Marek VoEC ..... 46 

Svensk Infomattom- och Mikrografiorganisa tion (SIMO} .......... 56 

Beyond reasonable doubt - issues behind the use of compuierized 

domments as evindence in a court of law. Kenneth Tombs .......... 58

l 

Medlemmene informerer ............................... 61 

. 

............................ 

Tekno Viten AS. Lars E Berg 61 I 

Produkter - teknologi ................................ 62 

OIS IMC 91 Document haging. Øystein Reigm ................ 62 

Plexus;XDP .................................... 62 

Maxtor; Maxoptlx ................................ 63 

Kodak; Photo CD ................................ 63 

IQ Imagedata; digltalt papir ......................... 66 

heflape: optisk band ............................. 67 

Creo; optisk bhd ................................ 67 

Fleksible opHske disker; BOSCO; IOMEGA ................ 69 

HoIogmfiske merkelapper for Identlfhsjon av deler 

og produkter ................................... 69 

MARS ....................................... 69 

Hemhelighet ................................... 70 

Omtech; CIGED ................................. 30 

MecWa ...................................... 71 

IMC 71 

......................................... 

...................................... 

...................................... 

Citech 71 

UKAIIM 73 

OCR-cyctemet Optopus. 0ystein ReEgern ...................... 73 

Vad CD17 ....................................... 81 

~ultimdia og datanett. Terje Grimstad og Erring Mnnrhnann-Mw ...... 83 

Konferanserapport .................................. B9 

Elechnic Books Multimedia Reference Works: 

Proceedfng of the Bergen Confesence 21-23 November l990 ......... 89 

................................ 

Konferanser - seminar 90 

Innmeldings/Endringcckjema ............................ 94 


PUBLIKAS JONER KNYTTET 

TIL IT-ARBEID 1 MUSEER 

OG SAMLINGER 

Fra Museum Documentation Associalion CMDA) i England har vi fAtt 

en oversikt over publikasjaner knyttet til it-arbeid i museer og samlinger 

De mest sentrale synes å være: 

Anglo-American earaloguing rules. Michael Goman & Paul W. Winkler 

(ed.). Second edilion, 1988 revision. An essential updating of the 

1978 edition of AACRTI. Rcrnains the definitive bibliographic caa- 

Ioguing rules, London: Library Association. 1988. xxv, 667 p. ISBN 

O 85365 598 7 (Paperback version}. £19. 

Archives and museum dara models ond dicrionaries, (Archives and 

Museum Informatics Technical Reporl, JO.) David Bearman. Esseniid 

reading for anyone involved in designing or pIanning new automated 

museum documenmtion systems. Baised on the author's extensive 

expcrience and on an analysis of exisdng sousces, including Ihe 

MDA and CHIN standards. Acts as an inlraduction to hese sources 

and as a guide to the bencfits and technical aspects of dau modelling. 

Pitlsburgh, Pa.: Archives and Museum Infomatics, 1990. 100p. £26. 

Art and Arcliisecture rhesaurus. Toni Petersen. One of the greatect 

museum docurnentntion initiatives of the 1980s wns this Getty Art 

History Information Program groject LO deveIop a cornprehensive 

vocabulary for art and architecture. Currently includcs 47,000 terms 

in 23 separate hierarchies or hesa au ri. Oxrord: Oxford University 

Press, 1990. 1087p. ISBN O I9 506403 8. £205. 

Capisalization of date in the Paris sysrem, Canadian Heritage Information 

Network. A practical standards guide to the use of capital letters in 

museum records. Although primarily addressed at CHIN userc, of 

general Tnterest ro all documentation specidists. Tncludes English 

and Fr~nch versfons. Ottawa: CHW. 1989. 15+19 p. No ISBN. £2. 

1990 Direcsary of software for archives and museums (Archives and 

Museums Informolics Technicd Repori, 12.1, compiled by Lynn Cox 

and David Bearman. Second edition, greatly expanded, of a com- 

prehensive directory of archive and museum software packages, with 

a prearnbIe discussion. PitLsburgh, Pa.: Archives and Museum Infor- 

matics, 1990, 196p. £26. 

HUMANMYSKE DATA 291

Evaluaring computer catalogaing syslem. A guide for film archivists, 

Roger Smith for tbe FIAF Catalaguing Comrnission. AIthough airned 

at film archivists, of equal interest to specialists conccrned wirh the 

auternation of general museum collections. Includes two main sections: 

a description of cornpulcr technology and a guide to questions to 

direct at system suppIiers. Brussels: Federaiion Internarionale des 

Aichivcs du Film, 1989. 35 p. No ISBN. £18. 

IMAGE '9. The inrernational meesing on museums and art galleries 

itnage darabases (Proceedings of the first IMAGE meeting in London, 

May 1989, on a11 aspeets of the use 01 image databases in museums. 

London: IMAGE, 1990. 114p. ISBN O 9516 3116 O 1. £43. 

SNIC: Report on data processing projecfs in asf, Laura Conti, Deborah 

Wilde, Urnberio Parrini and Marilyn Schmitt (cdilors), Successor to 

the Census report, reports on resuIts of a survey comrnissioned by 

Getty AHIP and Scuola Normale Superiore on art history computerisation. 

Pisa: Scuola Nomale Superiore, 1958. TWO VOIS, xiii, 645p. 

and lllp. No ISBN. Price to be confrned. 

Terminology for museums (procecdings of the Secand Annual Conference 

of the Museum Docurnentation Association. Cnmbridge, England, 

September 1988). Includes a wide diversity of reports about terrnino- 

Iogy initiatives and plans from an internadonal, national, institutionai 

and subject-bascd perspective. Source list and extensive bibliography. 

Cambridge: MDA, 1990, xiv, 625p ISEN 0 905963 62 8. £50. 

Facrs and arrefacis: how lo dorument o museum collection. At last. an 

understandable guide to docurnentation practice, including a basic 

* description of the procedures to be folIowed by a museum. The 

guidelines conform to the MGC's Regismition requirerncnts. OF 

Interest to volunteers, honorary curators, general ciirators and specialisrs. 

Available April 1991. ISBN O 905963 79 2. £5.95. 

The MWA DATA Standard. Substantially revised ond exlended, this new 

edition of the MDA Data Standard includes dctails of the fields 

used within systems such as the MDA cards and MODES. Now incorporates 

a detailed Data Dictionary with guidance on the use of each 

fieId, terminology sources, etc. An essenlial authority whsn desjgning 

a new syskm. Available Mmh 1991. ISBN O 905963 74 1. £45. 

WHO is using WHAT sofrwarefor docrrmentafion WHERE. A publication 

to help museums choose software for their do~umentation necds by 

putting them in contact with UK museum suppliers and users. 

AvaiIatiIe MarchlApril 1991. ISBN O 905963 78 4. £5.95. 

Publikasjonene kan bestilles ved hendvendelse iil: MDA Book Service, 

347 Cherry Hinfon Rood, Cambridge CBl 4DH, England. Tlf: c x 

223 242848. Fax: + x 233 213575, 


FRA POSTKASSEN 

Vi har mottatt tre brev som vi gjerne vil dele med våre lesere. Avsenderne 

Ønsker kontakt med andre CagrniIj~cr, og vi tror vi hjelper dem best 

ved A videreformidle adressene og noe av deres egenpresentasjon. 

Dct første brevet er ad ulike omveier kommet fra Leningrad, de ta 

Bvrige pr e-mail: 

Gsoup of Multi-LinguaI Compating 

Institute of Oriental Studies in the USSR Academy OF Sciences 

(Leningrad Dranch) 

Wc weuld like to inform you about the activities in Lhc field of 

eompuierisation oi Oricnlzil studics at the Inslitule oJ Oriental Studies 

in che USSR Academy of Sciences (Leningrad Btanch). 

The Group of Multi-Lingual Cornputing or the Tnstitute was organized 

in ApriI, 1990. Head of the Group is Dr. Efim A. Rezvan (Qur'anic 

srudies). Dr. Valeriy V. Pashin is the Group expert on Far Eastern 

CodicoIogical research. Our main expersts on software produclion are 

Alexander Tilov (analyst) and Irina Tikhonovo (cxperience in word 

processing and dalabase). 

In the near future our IBM PS wilI be connected with the "Saber" 

computer of the Leningrad Institute for Iniormatics and Autornation, 

We shalI also obtain the possibility to cooperaLe with the computer 

nets or Europe and the United States through the stations in Vienna 

and San Francisco. 

Since our Institute passesses one of the largest collections of Oriental 

HUMAN~~SKE DATA 291 E77

MSS not only in the USSR. bul in Europe, our activities are primarily 

cancerned with the study of MSS. We are planning to produce computer 

based cataiogues of our colIections hoping to use scanner to reproduce 

incipit and cxipit ar rhe MSS. In 1991 we hope to produce ~he dnta 

bast: on Qur'anic MSS from Leningrad colleclions (Dr. Rezvan) and 

the data base on Japanese MSS, incunabula and block-printed books 

fram Soviet colleclions (Dr. Kabanov). wc also bcgan warking out a 

program of graphic recognition, which might be used in the anaiysis 

and reproduciian of the MSS. The autornatization of cornparison of iIhe 

MSS will help to soIve the tnsk of cridcal edirians. 

Wc also began to prepare an expen ssystem far the Arabic and oher 

Muslim MSS. The knowledge base of the expert system wiII accurnulntc 

the enperience nnd codicoIogica1 data gnthered by several wcll-known 

schoIars such as Prof Akimushin, Prof. KKhalidov, Dr. Valeriy Poshin. 

Prof. Srrltanov, who are working at aur Institute. 

We are planning to conduct some spccial rescarch in different fields, 

proposed by individua1 scholars, among them somt ideas of the appIication 

of computer rnethods in Qur'anic studies. Dr. Rezvan's papcr 

on ihis subject was presented at the Conference on Bilingual Compuring 

in Arabic and English (univ. of Cambridge, 5-7 September, 1990). 

The members of the Group starred the preparation of the book 

"Computer for Scholars", based mainIy on the malerial of Orienral 

studies. Wc plan to linish it ti11 the cnd of 1991. We rhink it ro be 

rnainly the practical guide in tch ocean of hardware and software 

produclion. It will givc also L!I~ cxarnplcs oh solving the variaus kind 

of probIems connec~cd with ~he usc of PC in Oriental studies. In ir 

we wc pIanning aEso to discuss the results obtained now in the field. 

Therc wi1I be published 100.000 copies of the book. suppIied with 

flappy with demo files of various programs. tf you, your colIeagues 

or some hard- or software cornpnnies in yaur country are interested in 

adverlising their products by means of our book, we can do it in a 

way you or they want. 

In two rnonths we'll finish rhe english-Russian darabase on Soviel 

coI1ections of Oriental MSS. epgraphics and docurnents. IL wiIl contain 

statistica1 and bibIiographical information. notes on teh bvel of the 

descriptions and studies devoted to the collections, adresses of he 

instisukes and Iibrarics, etc. 

Thte are als0 some orher plans, which are now under claboraLion. 

Hope for cooperation. 

Our LcIex: (64) 121320 + Nauka SU 

F~x: 007-812-2184 172 

Tel. office: 31 1-80-60 

Leningrad, I9 I 065, Dvortzovaya nab. 18. 

HUMANISTTSKE DATA 291

ART COM ELECTRONIC NETWORK 

By Carl Eugene Loefler and 

slre Arr Corn Graup 

Arr Com Elecironic Nerwot-k (ACENj, an online project dedicated to 

the interface of contemporasy art and new comrnunication technoIogies, 

was launched in 1986. ACEN feaiures clectronic data bases, bulletin 

boards, interactive electronic =E galleries, virtual museums, and the 

clectronic shopping rnalf. The electronic edition of Art Com rnagazinc. 

as wc11 as pubIicalions and projects initinted by other cultural organizations 

and individuaIs, can atso be accessed. Conccived by Art Corn 

Exccurivc Dirccior, Carl Eugene Loefles (cel@well.sf.ca.us) and nrrist 

Fred Truck (fj@ wcIl.sf.ca.us), the ACEN project grew out of organixational 

activity of the 70s, which in part ernbraced slo-scan video and 

personal computer data exchanges. In 1979, Loeffi er organized the 

seminal event "Artist Use of TeIecommunications," which was held at 

the San Francisco Museum of Modem Arr. and eslliblished Lwo-way 

slo-scan and computer Iinks with m centets in Australia, Canada, 

Europe. Japan, and points in the United States. The experience of bcing 

virtunlIy connec ted with such a geagraphicalIy dispersed comrnuniry 

formcd ~ hc desire to establish a durarional network for global connectivity. 

Tlie Art Com group investigated systems and options, and in 1985 we 

rcceivcd an invitalien from Lhe WhoIe Earth 'Lecuonic Link (WELL) 

to conduct activity as ACEN on ~heir system. Suddenly ACEN was 

granled a host computer, operating programs, multi-user access, billing, 

rnaintenancc, and long range telecamrnunication cmiers - a drem come 

true, 

The ACEN project was a new experience far us, requiring some staff 

to lmrn UNIX programming and data base management. With the 

addilional contribution of siaif rnernbers Anna Couey and Dariene Tung, 

ACEN officiaIly went online in the Spring of 1986. ACEN is consistenfly 

one of thc most pepular conferences available on the WELL, receiving 

pthousands of visitors a month. Over the yenrs, we have learned how 

to encourage participation and adrninister an online service. Loelfler 

explains,"The quality of an online service resides in the ptrLticipation 

of on actirc userbase, not dara." In the beginning. the Art Corn group 

invested time in generating data, now we work Lo encourage uscrs to 

participarc in cscating drita producing projects and experiences. ACEN 

is largely shaped by its growing userbase. 

We are now exploring decenWaIized teleconferenciag and reccntly 

slarled aIt.artcom, a USENET news group. The advantage of USENET 

is access. Users access a local USENET node, and long diatance carrier 

chargcs are circurnvented. Art Corn initiated the USENET project to 

HUMMSTISKE DATA 291 179

provide easy, low cost connectivity with a growing userbase localed 

outsidc of the United States. The alt.ancom news group is aIso available 

for Lhe global distribution of culrural online projecis launchcd by Art 

Corn or the alt.artcom userbase. Loeffler explains, "we've learned a lot 

about conncctivity. We worked hard, but werc lucky, too. We'vc been 

entrusted with a global network and is should be shared." 

Art Com founder Car1 Eugene Loeffler was recently appointed a 

FelIow to the STUDIO for Creative Inquiry, Carnegic Mellon University 

(CMU), whexe he is responsible for connectivity projects - ASCII text 

cxchange, ISDN and grnphic exchnnges, and experiments in cyberspace 

netwarks. He presentIy is forming an international grid of participants 

and conceives of altartcorn as the coordinating network. 

The ACEN project is available on the Whole Earth Xectronic Link 

(WELL), and is distriliuted in Lhc Uniied Siatcs by PC Pursuit, and 

internationally by CornpuServe Packet Network. WELL access (4 15) 

332-6106, modem. The USENET news group alt.artcorn is available 

inLernaLionally at most local nodes, ask your local sysop to receive 

altatcom. 

For further information contact: Art Com, POB-193123 Rincon Annex, 

Snn Francisco, Ca, 94119-3123. (415) 431-7524 Voice, or e-mai1 

nr tcomtv@well.sf.ca.us. 

From Dr Joseph Raben 

"You will be interested to know thaL I am starting up a moderated 

conferencc on Bitnet, to be ealled SCHOLAR. It has bwn fundcd for 

two years by the Mellon Foundation, and will disseminate hard news 

aboul worldwidc activities in languagc proccssing, incruding literary, 

linguistic and editorial applications. 

As for contcnt, my idms so far indude 

- tables of contents with absmcts for journals like CRum and 

Machine Translation 

- listings of databases, software, bibliography. etc. for the generai 

iield of textual studies (Iiterary, linguislic. editonal. etc.) 

- rcviews or soitware, books, CD-ROMs - a11 relatad, of coursc: 

to his pmticular field 

- rejoinders and rebuttaIs to any of the above iterns 

- anneuncernents of canferences and calls for papers 

- anything else useiu1 that we can think of. 

The important principle is that this witl be a moderated conference; 

nothing wi11 go up on it without editorial approval. 

180 HWANI~SKE DATA 291

How it will develop over the two yearc for which T have funding. 

I cannot predict: CHurn started as a newsletter. What I do know is 

hat a dedicated advisory council can be of tremcndous help, and I 

hope you will join rne in this effort. I need suggestions about appropriate 

contents, means of rcaching the potential audience, lists of bookas and 

software to review, copies of articles to be abstracted, information about 

fotthcoming neetings, and anything else of this nature that wiI1 make 

SCHOLAR inta the useful service it can become. 

My Bitnet address is now qrqc@cunyvm, or on Internet qrqc,eu- 

nyvrn.cuny.edu. Please let rne how whethor you wish LO parlticipate in 

this venture and what ideas you have on what should go into it. 

HUhlANMBKE: DATA 291 

Joe Raben

SUMMARIES -... , , 

NANSEN-PROSJEKTET 

KONSERVERING AV OG EDB-TILGANG TIL FRIDTJOF 

NANSENS BILDEARKIV 

THE NANSEN PROJECT 

CONSERVATION OF AND COMPUTER ACCESS TO THE 

FRIDTJOF NANSEN PICTURE COLLECTION 

The purpose of ihis project is to buiId a database of some 34.000 

digitizcd pictures, making the Nansen collection availablc to thc users 

whilc sti11 preserving the originals for posterity. Regismation and search 

in the database are Iacilitated through FotoMac, a Hypercatd application. 

The project wiI1 be completed by the spring of 1992 and cost a total 

of npprox. NOK 900.000. 

The Nansen collection is one of the most widely used sections of 

the Picturc Collection at Lhe Oslo University Library. Is conmins some 

8,000 photogrnphs, prints and drawings of or by Fridtjof Nansen. Thc 

pictures cover all pmts of Nansen's adventurous iife - his POIPT 

expedirions, his humanitarian effort for starving Russians in the earIy 

1920'5 and his later politica1 and diplornatic career. Nansen made 

conscious use of ph~tography for dacumenwtion, and the collection is 

sherefosc also a source ol information an the technicaI deveIoprnent of 

phorography. 

This material is in high dernand by researchers, writess, jomaIist 

and by the general public, which naturally leads ta wcar and tear. The 

Picture CoIleclion has acquired the Nansen material through a number 

of donations. and the material has neves been completcly registered or 

prepared for storage and use. When the pmjecr was initialed, the 

colIection was in need of restomtion. Some pictures were obviously 

damaged already during the expeditions they rccord, where condilions 

were hardly the best for dclicate phographic material, Others were 

darnaged from contact with acidic paper and years of staragc under 

inferior conditions. In addition comes the strain on the material from 


people searching khrough the originals for illustratioa material fos 

exhibirions or publications. 

On this bnckground ihe aim of the project is to preserve the material 

- while also providing casier access. The University Library has much 

experjence in building databases, and in Lhis case the eIectronic regi- 

skarion "cards" pemit access also to Lhe digitized pictures they carry 

information about. Hawerer, there are many practical and rechnicai 

detailc to consider in a picture base of this size. 

HyperCard searches sequentially, card by cnrd through the stack, and 

as mote piclures were regislered. the search time increased. To speed 

ap he search, extsa software (HyperKRS from KnowledgeSet Corp) 

was installcd to create an index of all words in the HyperCard stacks. 

which can now be searchcd 60 limes faster than originaIIy. 

The scanner had to be upgraded to recognize 256 grey tones, a 

degrce of solution made necessary by Lhe qudity of the pictures. 

Decisions also had to bc made regarding the future use of the digitized 

pictures. Most of the pictures wiIl be scanned with a solution of 75 

points per inch. which provides maximal computer screen solulion, and 

only some 3400 of the most sought-after ilerns will be scanncd wilh 

150 poinis per inch. to give acceptable quality for some printing 

purposes. This distinction has been made in order to reducc the need 

for stornge capacity - since digitized pictures represent a lot of infor- 

mation, and the higher the soIution, the more information. Withour 

some form of compression the totaf picture collectlon will demand 2.2 

GBytes of storage capacity. The djgi~ized pictures are at present stored 

on aptica1 disks. 

2.2 GByles is an impracticable arnount of information to handle, so 

for prac tical purposes the information will be compressed, presumabl y 

LO about 600 MBytes, to be distributed Lo user points on a 5.25" 

mngneto-optical disk. Compression and decompression inevi tabl y means 

losing some information. Cornpression techniqucs. however, are rapidly 

improving, and therefore the uncompressed digitized pictures will be 

stored so thar they may be compressed with irnproved iechniques and 

rcduced loss of information at a Inter stage. 

KOMITEINNSTILLING OM ET KOMPETANSESENTER 

FOR MUSEER I NORGE 

REPORT ON A COMPETENCE CEICrTRE FOR 

NORWEGIAN MUSEUMS 

En 1987 the Boatd of the Association 05 Norwegian Museums for Art 

and SociaI Hisrory (NKKTVI) raised the idca of establishing a joint 

HUMANISL]:SKE DATA 291 183

ccnire of competence for the membcr institutions. The centre wouId 

work within the Fieldc of cornpu~erizarion, nornenclature and the documentation 

of lhc present time. 

In ~he auturnn of 1990 Lhc board of NKKM applied lo rhc Ministry 

of Chureh and Culture for funding for a pilot project to work out the 

plans for such a centre. Thc Minisiry asked for a report on ihc demand 

for such a centre for the entirc fieId of Norwegian rniuscums. This 

report, entidcd Inairute for Museum Develupmenr: a Comperencr Centre 

for Norwegian Museums. was presented to the Minisq of Culiure in 

June 1991. 

The repon says hat Norwegian museum staffs possess considcrable 

competence, and [hat many museums have highly specinlized skills. 

Howcvcr, there is no organized cooperation, and therefore small cxchange 

of information. The establishment of a competence centrc would rnniniy 

be a mcans to make more erficienr use oi the existings competcncc. 

By coerdinating eifork and disseminating information and compctence, 

Lhe ccnrrc would hclp avoid unnecessary duplicalion of developrnen~ 

work, while at rhe same time drawing on the compelence and skilIs 

found in the individual museums. The centre should assisr ~he museums 

in developing practicai solutions which may help consolidale and coordinatc 

the professional milieus in order to strenglhcn thcir capacity. 

The report recommeds that rIie centre be established in Oslo, making 

use of the facilities aIready found at the Sectetariat of NKKM. It 

sugges~s Lhat fie Centrc would need a minimum of 5 cmployees for 

devclopment work and 7 employees for in ionnation and consuItant 

work, and that the ccntre shouId be Financcd by rhc Norwegian State. 

The centrc shouId be started by 1 January 1992. 

The report discusses various orgnnisational rnodcls. One of Lhese 

would be lo star1 by servicing the NKKM member ins~irurions, and 

hen ncgoriarions could be apencd about Lhe inclusion of ohcr lypcs 

of Norwegian museums. 

MULTIMEDIER PA MUSEER, BIBLIOTEKER OG ARKTVER 

MULTIMEDIA IN MUSEUMS, LIBRARIES AND ARCHWES 

This artide presents multimedia applications in usc al three institutions 

in Denmark. Thc nuthor dclincs multimedia as screen-based information 

syslcrns making use of text, numbers, sound, piciures and living video, 

Pictures are irnportanr, bul they are also problcma~ic to handle, and 

therefore the aulhor tums to the museums to see whal thcir cxpcrience 

is with Iarge quantities of digitized picturcs. 

The NntionaI Museum is ane of the institutions that employs multimedia 


technology for various purposes. Onc applicatian concerns the museum's 

collections of objccts. 1 million objecu wcre registercd in grotocoIs or 

on cards, and thc registered objects wcre safely skored away in depok: 

in pracrice inarcessible to borh scsearch~rs and museum personneI. By 

updating thc catnlogues on computer, and storing pictures of the objects 

on vidco disks. khe museum has created an effective organisational tool, 

as wc11 as a good source of information for sesearch. 

As an exampIe of a multimedia information system. the author points 

to the National Museum's product on the Danish Liberation SLsuggIe 

1940-45. which consists of 11,000 phatographs and nine video sequences 

stored on a video disk, and a computer control system to guide the 

vicwcr to exactly the material of choice. This video disk has bccn on 

the market for more han a year, and is sold to a number of schools 

in Scandinavia and ta rcsertrch institutions in mmy parts of the world. 

People have objected to sorne of the iniormatien presetned, and actually 

corrected the "official" vcrsions of the evenrs. 

Thc RoyJ Library in Copenhagcn is planning a national picture 

database in cooperation with Danmarks Radio: the purpose is lo register 

and make accessibIc large colIections of pictures - about 10,000,000 

ilerns - which at present are diBicult to access: they are found in just 

one Iocadon, Slolsholmen, and can be viewed only during opening 

hours and under ~hs auspices of a museum consultant. An average of 

60,000 such visitors are guided through relevant collections every year, 

which naturally drawc heavily on the resources of the museum. Besidcs, 

searching, in this case rneans Icafing through the miginals, provided 

they are available and registered. 

In this situation a database of digitized pictures stored on same 

opticaI storage medium will faciIitate easy access, quick and ellicient 

searches - and geography is no hindrance. 

The thitd case is kaken from Telccorn Denmark in Tåstrup. which is 

developing a database OF historical picturcs showing the developmcnt 

of teIe-communications in Denmark. 

These cases share cornmon concems for conservation, disaeminntion, 

technology and ecanomy. 

New technology rnay definitdy reduce the wear and kar on the 

original pholographic material through the creation of compupter registess 

with digjlized copies. Some kind of permanent siorage for rhe original 

material will sti11 have to be round. 

Dissemination is very weI1 catered for by the new technology: it 

may givc the museum personne1 a new, complete overview over the 

colIecLions, and visitors rnay freely search the entire picture base. 

Technology: Ar present data bases of high-soIution data bases are 

very expensive. The best solutions seem to be centtal information data 

HUMANISIISKE DATA 2:91 IS5

ases and decentralized pictum bases - the pictures stored on laser 

disks. 

The mos1 cxpensive element in creating picture data bases is still 

preparing and registering the pictures, i.e, the manual labour. The 

technologicd investmenr takes a smaIlcr proportion of the budger the 

higher the number of picrures to be entered. 

ET HUMANISTISK NETVÆRK 

A HUMANIST NETWQRK 

A Scandinavian CuIture-historical Network is now bcing established 

under Lhe coordination of the auhor. This network will center around 

the ficlds of erhnology and folkIow, where there is already an extensive 

Scandinavian cooperation. The comrnunicative basis wiEl be national 

nctworks, which will be made to function togebet as a means of 

professional comrnunication within Scandinavia. NaturalIy, there will 

also be acccss to the large international nerworks. 

The nelwork will provide a nurnber of sewices: acccss to bibIiographic 

database, conference, elettonic mai1 scrvice, ncws. factual databases, 

nrlicles, rcvicws and bibliographic news. In the information society, rhc 

problem is not to gct access m information: the problcm is rarher to 

avoid the unnecessasy information. Hence, the material on the nerwork 

wiII be edited. abbreviated and regisiered such that the individual user 

may get just the amount of infomation he desires. This service will 

be providcd by the editorial staff of Nord Nytt (the Scandinavian 

pcriodical for eihnology). 

The main sources of material wil1 be the larger instirutions. bul Ihc 

network wiII be open to a11 users. Two organisations far Scandinavian 

cooperation, The Nordic institute of Folk Literature and the Nordic 

Work Group far Elhnology and FolkIore, wilE participatc from the star^, 

and Scandinavian Bibliograplty of Elhnology will be made aceessible 

from an early point. 

During the first year of the project, starhg this fall, the organisation 

and financia1 basis wi21 be eslablished and the practical arrangement 

for rnacbinery and software will be worked out. The work planned for 

the sccond year includes working out edirorial raulines and accessing 

the databases. After that the network will basicdly bc operational. The 

pilot projecr will run for one additiond year, and the network wiI1 

then be evaluatcd before a decision is made abous pcmcnent operation. 

A more cornplcte presentation of the plans can be found in the article 

Camrnunicarion Network for researchers Wirhin rhe Humanities, ro be 

published in Nordinfonytt. 

186 H U M ~ KDATA E 291

KOMITEINNSTILLING OM ET NORSK 

MUSIKKTEKNOLOGISK SENTER 

A NORWEGIAN CENTRE FOR MUSIC TECHNOLOGY 

In the spring of 1991 the committee for the establishment of a Norwegian 

cenrre for music technology presented a revised report to the Ministry 

of Culiure and to the Minise of Church, Education and Research. The 

comrnillee has been chaired by Arvid Vollsncs, Unive~sity of Oslo. 

Modem eIectro-acoustic technology has become an integrated part of 

the currenl music scene, making up a natural and important part of 

practically all types of modcrn music. 

What we see on the surrace is Ihe use of a wide range of new 

elecmnic instrurnents and auxiliaries appearing in the market and on 

slage. Hewever, the technology alsa represents a fundamenla1 challenge 

- nestheticnlly, professionall y and socially: 

Cornposerc of all kinds of music are today making us¢ of the new 

technology, bur they have not had professional training, and necd the 

opportuniry to lem more about Phe technologicd possibilitios. 

There is a profcssionaI interest in doing reasearch in this typc of 

music and in psycho-acoustics, The pedagogical element needs to be 

strengthened. At present interested young people know more about it 

than teachers and pedagogical institutions. Finally, this is a field where 

modem comrnunication technology may make an important contribution. 

since elcctmnic music may be accessed via nctworks regardIess of 

distances. 

There is a large porential in this technology, which should be exploitcd 

fully. to the advantnge of all music rnilieus in Norway. The centre 

would coordinating Norwegian expertise and competence in order to 

take charge of the expansive development and to partake in deciding 

how it shauld influence the music milieus. 

Norwegian musical and artistic competence need to be strengthened 

in order to preserve national characteristics. Norway may welI be the 

only European country which does not have a single dedicated studio 

for composers who wish to work wiih electro-acoustic technology. 

In order to achieve the best results it is importank to invcst in 

equipmcnt and develop knowledge and ideas. A Norwegian centrc for 

music technology would draw on Norwegian expertise in modem music 

technology, organize courses and education, coordinate a Norwegian 

nctwork of kaowIedge and help creatc Norwegian contemporary music. 

The committee proposes that the centre be esiablished in Oslo, to 

facilitate the cooperate with 0th centres that are concerned with new 

information technofogy. The proposed centre should have a minimum 

HUM~STISKE DATA 291 187

of three empIoyees, and the committee recommends thas the Norwegian 

government takes econorn ic responsibil ity for the enterprise. 

ET KONKORDANS-PROGRAM SOM HJELPEMIDDEL I 

LITTERATURFORSKNING OG 

LITTERATUR UNDERVISNING 

CONCORDANCES AND LITTERATURE 

In this articfe the author discusses the use of concordances for research 

and teaching of literary texts. Literary siudies make 1css use of computer-based 

melhods than many ohes disciplines wilhin the humanities. 

The article suggem that this may be due lo the fact that the computer 

is ill suited as a medium in the primary process of rcading, experiencing 

and interpreting lilerary texrs. 

Howcver. the author maintains that the computer rnay be of hclp in 

the secondary work of literary interpretation. When teacher or student 

is to synthecize rhe literary experience and organisc the elemcnts of 

~he text in order to argue for a specifrc inlerpreution, concordancing 

software will find ALL ciccurrences of key ierms, and will make it 

easier to subsmntiate a specific rcading. 

The article is based on work done with TACT, an indexing and 

concordance program developed at Toran~o University, and an electronic 

edition of the works of Henrik Ibsen. 

The arricle presents rhc results of a few searches in A Doll's House, 

showing how hese rnay be used in order te systcmatize ithernes and 

present a reading of the play. For an uliderstanding of the whole, one 

is still dependendent on reading the complete text, And for that purpose, 

the author adrnits, the old-fashioned book is still a mort: efficient 

medium. 

A Doll's House is rathet a short text: the authar suggests ttiat the 

method would be even more appropriate, when applied to more extensive 

malerial. 

HuMM~KE DATA 291

RAPPORTER UTGITT F.O.M. 1988 

RAPPORT NR. 44. Claus Huiifeldl and Viggo Rossvcer: The Norwegian 

Wittgensfein Praject Report 1988. Ociober 1989. ISBN 82-7283-052-3 

Price NOK 150. 

. . 

RAPPORT NR. 46. Claus Huitfeddt: Ny teknologi li1 bevaring og formidling 

I ov primmrkilder. Oktober 1989. ISBN 82-7283-055-8 Pris kr 150. 

! RAPPORT NR. 47. Arsmclding 1989. NAVFs edb-senter for humanistisk 

I 

b forskning. ISBN 82-7283-056-6 Gratis. 

b 

RAPPORT NR. 48. Konferanseroppari "Edb & kunslfag", Bergen. Sep- 

tember 1990. ISBN 82-7283-057-4 Pris kr. 100. 

RAPPORT NR. 49. OCR - teknologi for innlesing av humanistisk 

kildemaleriale. Sratus for optisk tegngienkjenning i dag, September 1990. 

ISBN 82-7283-058-2 Pris kr. 60. 

RAPPORT NR. 50. Signe Marie Sanne: AskSam - et databaseprogram 

med mye atidt. September 1990. ISBN 82-7283-059-0 Pris kr. 60. 

RAPPORT NR. 51. Elecrronic Book - Multimedia Ref~rence Works: 

Proceedings of the Bergen Confemnce 21 - 23 November 1990. ISBN 

82-72834 Price NOK 175 + postage. 

RAPPORT NR. 52. Åsmwiding 1990. NAVFs edb-senter for humanistisk 

forskning. ISBN 82-7283-061 -2 Gratis. 

RAPPORT NR. 53. Stig Welinder: Humana and Artifacu, An essay on 

sypology, complexity aand multi-dimensional stalistics in 19ch and 20th 

century archaeology. June 1991. ISBN 82-7283-062-0 Price NOK kr. 

1 10 + postage. 

RAPPORT NR. 54. Currenl Researe h Decmntion. Proceedings of 

Intermarional Seminar in Bergen 7-9 February 1991. ISBN 82-7283-063-9 

Price NOK 165 -+ postage.

ISSN 0800-6792 

I DETTE NUMMER: 

- Om museu'msfag 

- Norsk Musikkteknologisk senter 

- Programvare for faglig behandling av tekst 

RETURADRESSE: 

NAVFs edb-senter for krunanistisk forskning, Baks 53 - Universiretet, 

N-5027 Bergen

1991:2 - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?