For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang - kiha.no

More documents

Recommendations

Info

Kirkebladet for Harstad - 4/2011 Kreativ kirkefestival intervjuer Kristina og Silje har intervjua folk på gruppa for dans. Intervju med Helena Nora, Johanne Elisabeth og Lise-Marie: Hvorfor meldte du deg på KiFe? Helena Nora: Fordi det hørtes gøy og spennende ut! Johanne Elisabeth: Fordi noen i klassen skulle, og det hørtes spennende ut. Lise-Marie: Fordi noen i klassen skulle det, og jeg ville danse. Hvor ofte er du på gudstjeneste? Helena Nora: Nesten aldri, bare hvis det er noe spesielt. Johanne Elisabeth: Nesten aldri, kun når det er noe spesielt. Lise-Marie: Bare til konfirmasjon og til jul. Hva syns du har vært artigst på KiFe? Helena Nora: Å lære Hip Hop. Johanne Elisabeth: At vi lærer en dans. Lise-Marie: Å danse! Thea, Stine og Rebecca har intervjua folk på gruppa for band. Det er KiFe(kirkefestival), og vi jobber for harde livet. Danse-gruppa danser, sang– grupper synger, band–gruppa spiller og foto og avis–gruppa skriver og tar bilder. Så her er et intervju med band-gruppa: Hvorfor valgte du band? Iver: - Fordi jeg liker å spille gitar. Theodor: - Fordi jeg spiller i band fra før av. Hvilket instrument liker du best? Theodor: - EL – gitar. Andreas: - Trommer. Spiller dere noe på fritiden? Andreas: - Ja, jeg spiller trommer på fritiden. Hvorfor meldte du deg på KiFe? Haakon: -Hadde bare lyst til å prøve noe nytt. Tror du at dere blir ferdige før fremføring? Iver Koppen: - Ja, det tror jeg. How is it to job with the boys? Naxa: - It’s fun! Det er god stemning i band-gruppa. De øver til Gudstjenesten i Harstad kirke på søndag uke 46. De spiller på alle slags instrumenter, og har det gøy! Man ser at de hjelper hverandre og støtter hverandre. Så man skulle tro at de hadde kjent hverandre siden de var små! –Jeg tror dette blir et bra show, sier Thea etter å ha intervjuet bandmedlemmene. –Lærene er dyktige og flinke, og guttene lærer fort. Sangene blir lært på et svosj! Og de spiller kjempebra og fint, sier Rebecca. Minna Othilie, Matilde og Birgitte har intervjuet folk på gruppa for lyd og lys og på gruppa for Sang. Det er god stemning, masse glede og hard jobbing. Årets Kirkefestival ser ut til å bli en stor suksess! Med hele 54 påmeldte sjuendeklassinger, har vi mange kjempeflinke deltakere. Jeg tror søndagens gudstjeneste blir noe vi sent kommer til å glemme! Vi har intervjuet Mathias Sandvik Ellingsen fra Harstad og Sindre Roll Bruvoll fra Ibestad. Hvorfor meldte dere på sanggruppa? Fordi jeg synes det kjempegøy å synge, svarer Sindre. Jeg bare elsker å synge! Jeg bruker også å synge dusjen, sier Mathias med et smil om munnen. 10 Hva synes dere om at Marthe Valle er instruktør? Det er kjempeflott! Hun er kjempeflink å synge og leder gruppa godt, svarer de begge to. Hvilke sanger øver dere på? Vi øver på ”Fix You” med Coldplay og ”Gi meg handa di”, svarer de to guttene. Intervju med Marthe Valle Marthe Valle har kommet helt fra Bergen for å være instruktør på KiFe. Så jeg intervjuet X- Factor stjernen og sangerinnen. Hva synes du om å være instruktør på KiFe? Det er veldig gøy! Jeg storkoser meg, svarer Marthe Valle. Synes du det er fint å synge sammen med så unge deltakere? Først følte jeg meg veldig gammel! Men for det om er det kjempegøy! Jeg har vokst opp her i Harstad Kirka og vært med på arrangement siden jeg var 4-5 år, sier Marthe. Har noen av deltakerne kommentert på at du er kjendis og har deltatt i X-Factor? Ja, det er noen som har kommentert det. Og det var bare to på gruppa mi som ikke viste hvem jeg var, sier hun. Intervju med Stine Fjærli Jensen på lyd/ lys-gruppa: Hvorfor meldte du deg på lyd og lys-gruppa? –Fordi jeg ikke kunne danse fordi jeg har vridd et bein i den ene armen? Syns du det er interessant, og hvorfor? –Jeg syns det er interessant fordi jeg ser andre som jobber med det, og jeg syns det er fint. Er dette noe du har lyst til å jobbe med? –Jeg vet ikke helt. Hva syns du om å være den eneste jenta på gruppa? –Det er litt dumt, men det går bra. Skrevet av Birgitte, Mathilde og Minna.
Er dette virkelig virkelighet? Reisebrev fra Haiti Av Marie Fæster Tønnessen Hele to uker har gått siden vi, StudyAwaystudentene, kom til Haiti, og hjelp hvor fort tiden har gått. Dagene har vært og er innholdsrike fra a til å; helt upåklagelig. Vi har hørt på rørende, sterke og gode foredrag, møtt mange interessante enkeltpersoner og vært med på flotte turer, alt fra turer rundt i Port au Prince til hele kjøreturen sørover til Saint Louis du Sud. “Nothing prepares you” sa en journalist i en dokumentar om Haiti, og vedkommende hadde så absolutt rett i det. Bøker, avisartikler, nyheter, filmer og dokumentarer kan beskrive sitt fra ulike vinkler, men langt i fra alt. Inntrykkene jeg har fått etter kun noen dagers opphold er mange. De sterke inntrykkene startet allerede ved grenseovergangen, og siden da har det bare eksplodert med tanker, ideer og refleksjoner. Så, med dette reisebrevet, hvor i alle dager skal jeg begynne? Først, - hvorfor gjør møtet med dette landet så utrolig mange inntrykk? Vel, å svare på det kan ta en evighet, men jeg tenker at en av grunnene er at jeg spør meg selv hele tiden; er dette virkelig virkelighet? - et presidentpalass som står helt på skakke. - en ung mor med sin lille prinsesse på fanget, Her er jeg sammen med en liten jente, som mistet faren sin under jordskjelvet Reisebrev fra Haiti sittende på en bøtte utenfor sitt hjem, som består av en presenning fra USAID. - synet og stanken av søppel og ruiner som ligger strødd overalt. - det grå laget av støv og forurensning som er den luften som pustes inn og ut av flere millioner mennesker. - fullstappete biler med varer og mennesker som kjører på veier som er en evig hompetitten-vei. - unge gutter som desperat vil vaske bilen med en svart og støvete klut, mens bilen står i kø midt i det største trafikkaos. - alle familiene som bor i leirer, tett i tett, uten bl.a. rent vann og skikkelig toalett.. - studentene som betaler dyre skolepenger for å sitte med nedslitte bord og stoler ute i et telt for å høre på en forlesning med bakgrunnsstøy, og notere i skrivebøker fra unicef. - en guttunge som skjeler og har tydelig dårlig syn, bare sitter der midt i flyktningeleiren og bare ”ser”. - barna som leker med en liten politibil, uviten om hvor korrupt deres land er på alle mulige plan. ... Hva, hvorfor og hvordan er spørsmålene som surrer og svirrer rundt. Hvor er verdigheten? Hvor er rettferdigheten? De nevnte ”bildene” er kun noen få eksempler. Alle blikkene, situasjonene og synene som jeg har fått oppleve og erfare, røsker virkelig i hele følelsesregisteret - alt fra frustrasjon og sinne, til det største og beste; glede. Det som gjør sterkest inntrykk er møtene med fantastiske medmennesker som hilser høflig, smiler og ler. Det å se den livsgleden, er noe som noe uten tvil smitter og uttrykker tro, håp og at tiden går Her er vi i Down town - et veldig fattig område i Port au Prince 11 fremover. Kirkebladet for Harstad - 4/2011 Og det er nettopp fremtiden som teller, derfor er det en stor glede å få være med å se og å få være litt med på Prosjekt Haitis arbeid (StudyAway’s vertskap). Fokuset med utdannelse og arbeid er så ufattelig viktig og deres konkrete prosjekter er jeg (med flere) vitner til å se at gjør en forskjell, med bl.a.: - skoleglade barn som ellers ikke ville fått mulighet til å gå på skole. - mødre som får lære å lese og skrive etter arbeidstid. - opplæring og arbeid i bakeri og frisørsalong. - fritidstilbud med bl.a. film, fotball og kor. Jeg skulle gjerne delt alle inntrykkene, for jeg unner hver en nordmann å få se, lukte, høre og føle på dette landet, Haiti, som er et så mangfoldig land på godt og vondt. Og mens jeg er her har jeg øynene åpne, og jeg legger meg og våkner til at dette er virkelig virkelighet. Når jeg reiser herfra har jeg muligheten til å unngå å lese dette reisebrevet, legge fra meg aviseartikkelen, slå av dokumentaren på TV, eller skru av nyhetene på radioen. Jeg har en distanse og en valgmulighet, men Haiti er der og er fremdeles like virkelig.. Det er surrealistisk og rart å leve i en så kontrastfylt verden. Greit nok at det er sånn det er, men det betyr ikke at det trenger å være sånn. Tiden går og vi skal se fremover, sammen med haitierne. For vi lever da virkelig på samme klode, gjør vi ikke? Mer informasjon: www.prosjekthaiti.no
Page 1 and 2: Informasjon Kirkebladet For Harstad
Page 3 and 4: Vi ruster til fortsatt innsamling t
Page 5 and 6: Julepreken Wesenlund forts. Beklage
Page 7 and 8: De engelske styrkene som deltok und
Page 9: Kreativ kirkefestival forts. KiFe b
Page 13 and 14: De fleste har nok fått med seg at
Page 15 and 16: 28.08.2011 Mathilde Berg Karlsen 11

For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang - kiha.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?