For Harstad Nr. 4 2011 - 12. årgang - kiha.no

De engelske styrkene som deltok under
krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde
mange falne, hovedsakelig marinesoldater.
For landstyrkene kom de fleste tapene som
et resultat av angrep fra tyske bombefly,
ikke som en følge av landkrigen mot
tyskerne. En av dem som mistet livet i et
av disse bombeangrepene var major Vivian
Vandeleur Gilbart-Denham. Han har fått
sitt siste hvilested på Harstad Gravlund.
Et bombeoffer
Av Harald Isachsen
De engelske styrkene som deltok under
krigen i Nord-Norge i april-mai 1940 hadde
mange falne, hovedsakelig marinesoldater.
For landstyrkene kom de fleste tapene som
et resultat av angrep fra tyske bombefly, ikke
som en følge av landkrigen mot tyskerne.
En av dem som mistet livet i et av disse
bombeangrepene var major Vivian Vandeleur
Gilbart-Denham. Han har fått sitt siste
hvilested på Harstad Gravlund.
Major Gilbart-Denham var sjef for et av
kompaniene i 1.bataljon Irish Guards. I midten
av mai gikk krigføringen syd i Nordland
fylke dårlig, både for de engelske og norske
avdelingene som prøvde å stoppe en tysk
divisjon på 6000 mann. Denne divisjonen
var på vei nordover for å komme sine hardt
pressede landsmenn i Narvik-området til
unnsetning.
Gilbart-Denhams bataljon ble 10-12 mai
trukket ut fra Bogen området og tatt til
Harstad via Evenskjer. Her gikk de 14.mai om
bord i det store polske troppetransportskipet
Chrobry som skulle ta bataljonen til Bodø
som forsterkninger til fronten i Nordland. Natt
til den 15. mai var skipet i Vestfjorden og her
ble det bombet av et tysk fly og satt i brann.
Flyet var av typen Henkel 111 og ble ført av
Hauptmann Kowalski i X Fligerkorps som
opererte ut fra flyplasser i Sør-Norge. En av
bombene Kowalski slapp mot Chrobry traff
midtskips og gjorde stor skade.
Bomben traff det området på skipet
hvor offiserene var forlagt. Den drepte
bataljonsjefen, nestkommanderende og tre
av fem kompanisjefer i bataljonen fra Irish
Guards. Gilbart-Denham var hardt såret. Alle
fra Irish Guards måtte evakuere skipet og
ble tatt tilbake til Harstad om bord i de to
jagerne HMS Stork og HMS Wolverine .
Harstad var på det tidspunkt blant annet
forsyningsbase for alle de allierte styrkene.
Den sterkt skadde Gilbart-Denham ble lagt
inn på Harstad sykehus. Det var en miserabel
Et bombeoffer
utseende gjeng soldater som gikk i land på kaia
i Harstad, og det var mer enn en innbygger i
byen som sperret opp øynene da soldater kledd
i blanding av natt-tøy og uniformseffekter kom
marsjerende opp Storgata til Arbeidersamfunnet
som var deres velferdssenter. De hadde forlatt
skipet i stort hastverk, uten å få med seg klær
og andre eiendeler. En av dem var den unge
kapteinen Gordon Watson som nu var eldste
offiser i Irish Guards. Han gikk i land kun kledd i
silkepysjamas, lett genser og slippers på beina.
På kaia fikk han beskjed av general Auchinleck
om at nu var han bataljonssjef for Irish Guards.
Gilbart-Denham overlevde ikke sine store skader
og døde 27. mai 1940, 35 år gammel. Han ble
gravlagt på den delen av Harstad Gravlund som
var tatt i bruk som gravplass for de allierte. Etter
krigen ønsket familien følgende inskripsjon på
hans gravstøtte (fritt oversatt). Han døde for
vårt åsyn men lever i våre tanker
Den tyske flygeren overlevde krigen. Som
gammel mann besøkte han Nord-Norge og Røde
Kors Krigsminnemuseum i Narvik og fortalt om
bombingen som senket Chrobry .
Teksten er et utdrag fra boken “Harstad 1940 – 45” kapitelet
“Harstad som alliert base”.
Du glemmes ei, men fra jord
er du kommet og til jord skal
du bli.
Årene går og tiårene blir tilbakelagt i en fjern
fortid. Den gravsteinen som engang var et
minnested for kjær familie, har ikke lenger
noen som husker de gravlagte, og til jord er de
blitt. Steinen står til forfall, den har på en måte
gjort sin jobb.
Kontrasten mellom historie og nåtid er
slående. Noe kulturhistorie har man plikt til å
bevare i form av gamle gravminner, men langt
fra alt.
Ny bruk av gammelt
gravområde.
Fredly kirkegård har vært utvidet i mange
omganger siden den ble tatt i bruk i 1932.
For vel et år siden var alt opparbeidet areal
brukt og videre utvidelse utsatt på grunn av
at de disponible myrområdene vil bli dyre å
opparbeide pr grav. Harstad kirkelige fellesråd
har en plan som i fremtiden kan gi 380 nye
graver på Fredly. Inntil videre finkjemmes de
7
Kirkebladet for Harstad - 4/2011
Denne gravsteinen er en av flere til minne om
de britiske soldatene som er gravlagt på Harstad
gravlund.
eldste gravfeltene etter graver som ikke er
festet lenger, og som er klar for gjenbruk. Disse
områdene består også av tørr grusjord, som er
god kirkegårdsjord.
Vi som arbeider med tilrettelegging av
gravplasser håper befolkningen ser dette som
en mulighet for fornuftig ressursbruk. Vårt mål
er å kontinuerlig ha tilgang på enkle kistegraver
og urnegraver på kirkegårdene.