Last ned pdf av programkatalogen. - Cinemateket USF
Last ned pdf av programkatalogen. - Cinemateket USF
Last ned pdf av programkatalogen. - Cinemateket USF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
42<br />
kLassisk kinosommer • søndagsmatiné<br />
PeRSONA<br />
ONSDAG 12. JUNI KL. 19.00<br />
tORSDAG 13. JUNI KL. 21.00<br />
SØNDAG 16. JUNI KL. 13.00<br />
Persona.<br />
Regi og manus: Ingmar Bergman.<br />
Sverige 1966.<br />
Foto: Sven Nykvist. Musikk: Lars-Johan<br />
Werle. Medv.: Liv Ullmann, Bibi<br />
Andersson, Margaretha Krook, Gunnar<br />
Björnstrand og Jörgen Lindström.<br />
Utleie: NB. Svensk tale, norske<br />
undertekser. 35mm, s/hv, 1 t 21 min.<br />
«Jeg mener i dag at jeg i persona har nådd så langt jeg kan nå».<br />
Persona er et resultat <strong>av</strong> – og en konklusjon på – Bergmans dyptgripende kunstneriske<br />
og personlige krise i forbindelse med hans stilling som teatersjef på Dramaten<br />
i perioden 1963-66. «Jeg har en eller annen gang erklært at Persona reddet mitt liv.<br />
Det er ingen overdrivelse. Hadde jeg ikke orket å lage den, hadde jeg sannsynligvis vært<br />
slått ut for godt», sa Bergman.<br />
Analogt med sin egen kunstneriske isolasjon, lar Bergman skuespilleren Elisabeth<br />
Vogler forkaste enhver rolle. Trett <strong>av</strong> løgner, hykleri og skinnliv, <strong>av</strong>viser hun<br />
sin egen stemme – hun vil jo ikke være usann. På sykehuset, og senere på hennes<br />
leges sommersted, blir hun tatt hånd om <strong>av</strong> en alminnelig ung kvinne, sykepleieren<br />
Alma. Stilt overfor Elisabeths taushet erfarer Alma en sjelelig oppvåkning. Hun blir<br />
oppmerksom på kløften mellom sine naive forestillinger om livet og sine handlinger.<br />
Et morbid forvandlingsspill settes igang mellom de to kvinnene, et spill som<br />
dels er en intellektuell lek med identiteter, og dels er erotisk ladet.<br />
Persona utmerker seg ved dens ukonvensjonelle formspråk. Som Godard så ofte<br />
har gjort, <strong>av</strong>slører Bergman i Persona filmmediets iboende manipulasjonskraft.<br />
Filmens oppbygning mot det psykologiske klimaks, hvor Elisabeth og Almas<br />
personligheter glir over i hverandre, foregripes tematisk i filmens nærmest surrealistiske<br />
anslag. Tilsvarende forsterkes Personas syntese <strong>av</strong> imaginasjon og analyse<br />
ved Sven Nykvists veksling mellom mørke, drømmeaktige sekvenser og skarpt<br />
<strong>av</strong>teg<strong>ned</strong>e nære og ultranære bilder <strong>av</strong> de to kvinnenes ansikter. olep/red.<br />
kLassisk kinosommer<br />
CLOSe UP<br />
regissøren lyver!<br />
ONSDAG 12. JUNI KL. 21.00<br />
tORSDAG 13. JUNI KL. 19.00<br />
Namayeh Nazdik.<br />
Regi og manus: Abbas Kiarostami.<br />
Iran 1990.<br />
Foto: Ali Reza Zarrindast. Medv.:<br />
Mohsen Makhmalbaf, Abolfazl<br />
Ahankhah, Mehrdad Ahankhah,<br />
Hossain Farazmandm m.fl. Utleie:<br />
NB. Persisk tale, norske undertekster.<br />
35mm, farger, 1 t 30 min.<br />
Filmentusiasten Hossain Sabazian utgir seg en dag for å være den iranske mesterregissøren<br />
Mohsen Makhmalbaf, og klarer å overbevise en teheransk middelklassefamilie<br />
til å tro på løgnen. Motivert like mye <strong>av</strong> ønsket om å være enn annen som de<br />
små pengesummene han svindler til seg, innynder Sabazian seg i familien som på<br />
sin side villig lar seg bedra i håp om bli filmkjendiser. Ikke bare er denne historen<br />
helt sann, men i Close Up har alle de involverte blitt samlet for å spille seg selv i en<br />
film om disse hendelsene.<br />
Abbas Kiarostami leste om svindelen og ble så fascinert at han fikk tillatelse<br />
<strong>av</strong> styresmaktene til å filme rettssaken. Dette ble begynnelsen på en sjangersprengende<br />
fortelling som alternerer mellom dokumentaropptak <strong>av</strong> Sebazians rettssak<br />
og innspilte scener regissert <strong>av</strong> Kiarostami.<br />
I forsøk på å forklare motivasjonen til Sabazians lette omgang med sannheten,<br />
balanserer Kiarostami en kompleks rekke sammenvevde fortellinger som<br />
utforsker skillet mellom fiksjon og dokumentar, fasade og virkelighet, sannhet og<br />
løgn. Close Up er intelligent, kvass, vittig og fullstendig oppslukende, og kulminerer<br />
med filmhistoriens mest fantastiske metaøyeblikk når den ekte og falske<br />
Makhmalbaf endelig møter hverandre. Erlend Rydning/red.
Change language