Last ned pdf av programkatalogen. - Cinemateket USF

kLassisk kinosommer
SPeIL
en nydelig og universelt erindret barndom
SØNDAG 16. JUNI KL. 19.00
tIRSDAG 18. JUNI KL. 21.15
Zerkalo.
Regi: Andrej tarkovskij.
Sovjetunionen 1974.
Manus: Andrej tarkovskij og
Aleksandr Misjarin. Foto: Georgij
Rerberg. Musikk: eduard Artemjev.
Medv.: Margarita terekhova, Filip
Jankovskij, Ignat Daniltsev, Anatolij
Solonitsjin m.fl. Utleie: NB. Russisk
tale, norske undertekster. 35mm,
s/hv og farger, 1 t 46 min.
Speil er Andrej Tarkovskijs selvbiografiske verk – et vitnesbyrd om den barndommen
og oppveksten som formet ham. Ikke i den forstand at den forteller historien
om hans liv; om det får vi vite svært lite. Snarere holder han, ut fra sine dypt
personlige opplevelser og minner, frem speilets refleksjoner til vår beskuelse:
Kan dere se det jeg ser? Kan dere oppleve det jeg opplever? Eller kanskje rettere:
Kan dere se? Kan dere oppleve? Det som er bortenfor det personlige, innenfor det
personlige, det som er felles for oss alle som mennesker.
Speil er som en intrikat mosaikk av scener fra fortiden og nåtiden til den
sentrale skikkelsen Aleksej, en Moskva-intellektuell. Han minnes sin barndom
både før, under og etter krigen, sitt forhold til moren og til farens sjeldne,
tilfeldige besøk. Aleksejs forhold til kona er brutt, og de er involvert i en bitter
diskusjon om deres sønn. Barnet som en gang ble oppdratt av sin enslige mor, er
selv blitt til en far som overlater sitt barn til kvinnen han har brutt med. Innvevd
i filmens subjektive fiksjon presenterer Tarkovskij dokumentariske scener –
hendelser som har vært dramatiske eller vesentlige for det russiske folk. Slik gir
han filmen et videre perspektiv enn det rent private. red./olep
kLassisk kinosommer
PLAYtIMe
Jacques tatis lille, gigantiske mesterverk
SØNDAG 16. JUNI KL. 21.00
tIRSDAG 18. JUNI KL. 19.00
Playtime.
Regi: Jacques tati.
Frankrike/Italia 1967.
Manus: Jacques tati, Jacques Legrange
og Art Buchwald. Foto: Jean Badal
og Andréas Winding. Musikk: James
Campbell og Francis Lemarque.
Medv.: Jaqcues tati, Barbara Dennek,
Georges Montant, Henri Piccoli
m.fl. Utleie: NB. Fransk tale, norske
undertekster. 35 mm, farger, 2 t 6 min.
Det er noe skrudd ambisiøst over dette prosjektet: Filmskaperen Jacques Tati
skulle lage en – på papiret – liten film om den hengslete og en smule fremmedgjorte
Monsieur Hulot. Filmen skulle i sin helhet foregå i en veldesignet skyskraper
i glass og betong, der Hulot forviller seg inn i alskens moderne design og
teknikk, og ikke har så lett for verken å takle omgivelsene eller forlate dem. Da
Tati fikk avslag på forespørselen om å få spille inn filmen på Charles de Gaulleflyplassen,
bygget han like godt en liten bydel i monumental glass- og betongdesign
utenfor Paris. I dette Tativille ble bygningene plassert på et skinnesystem
som gjorde at de kunne flyttes fra scene til scene. Det ble – for å si det mildt – en
rimelig dyr affære. Det som skulle være en liten film endte med å bli Frankrikes til
da dyreste produksjon noensinne.
Hvert bilde i filmen er både detaljrikt og fylt til randen av aktivitet, noe som
har fått mange kritikere til å hevde at filmen ikke bare må ses flere ganger, men
også fra ulike plasseringer i kinosalen. Resultatet har blitt en unik, latterlig
morsom og latterlig dyr film om en klumsete fyr, spilt av Tati selv, som plundrer
rundt i et moderne reisverk. På veien klarer han også å si noe vettugt om mennesket
og dets forhold til sine omgivelser. red.
43