17.07.2013 Views

“Bestem deg, er du homo eller muslim?” “Jeg er et menneske!” - NRK

“Bestem deg, er du homo eller muslim?” “Jeg er et menneske!” - NRK

“Bestem deg, er du homo eller muslim?” “Jeg er et menneske!” - NRK

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Sammendrag<br />

Identit<strong>et</strong>sforståelse som lesbisk, <strong>homo</strong>fil, bifil og <strong>muslim</strong> <strong>er</strong> en navigasjon og forhandling<br />

mellom språklige mots<strong>et</strong>ning<strong>er</strong> som blant ann<strong>et</strong> <strong>homo</strong>seksualit<strong>et</strong> og h<strong>et</strong><strong>er</strong>oseksualit<strong>et</strong>,<br />

femininit<strong>et</strong> og maskulinit<strong>et</strong>, identit<strong>et</strong> og handling, indivi<strong>du</strong>alisme og kollektivisme og ulike<br />

forståelsesramm<strong>er</strong> innenfor islam. I forhandlingene tar man i bruk ulike komponent<strong>er</strong> i<br />

kulturens tilgjengelige diskurs<strong>er</strong> og form<strong>er</strong> sin egen identit<strong>et</strong>sforståelse.<br />

D<strong>et</strong> empiriske mat<strong>er</strong>ial<strong>et</strong> består av dybdeint<strong>er</strong>vju<strong>er</strong> med tre kvinn<strong>er</strong> og fem menn.<br />

Informantene <strong>er</strong> i ald<strong>er</strong>en 20 til 35 år. D<strong>et</strong> teor<strong>et</strong>iske p<strong>er</strong>spektiv<strong>et</strong> i denne studien <strong>er</strong> inspir<strong>er</strong>t<br />

av que<strong>er</strong>-teori og int<strong>er</strong>seksjonalit<strong>et</strong> på den ene siden og Pi<strong>er</strong>re Bourdieus begrep<strong>er</strong> doxa og<br />

symbolsk vold på den andre. Judith Butl<strong>er</strong> <strong>er</strong> opptatt av hvordan historiske og kulturelt gitte<br />

norm<strong>er</strong> som komm<strong>er</strong> til uttrykk i språk<strong>et</strong>, tilbyr måt<strong>er</strong> å forstå seg selv på. Gjennom språkbruk<br />

utøves en regul<strong>er</strong>ende og disiplin<strong>er</strong>ende makt på subjekt<strong>et</strong>. Bourdieus begrep<strong>er</strong>, slik jeg<br />

forstår dem, belys<strong>er</strong> maktens objektive struktur<strong>er</strong> som ligg<strong>er</strong> d<strong>er</strong> forut for diskursene og<br />

nedfelles i individ<strong>et</strong>s kroppslige disposisjon<strong>er</strong> og kognitive skjema<strong>er</strong>. Å forstå seg selv<br />

gjennom de domin<strong>er</strong>endes blikk og definisjon av virkeligh<strong>et</strong>en virk<strong>er</strong> inn på fl<strong>er</strong>e livshistori<strong>er</strong>.<br />

Analysen <strong>er</strong> delt inn i fire analytiske tema<strong>er</strong>: 1) Kjønn og oppvekst, 2) Familie, sosialt<br />

n<strong>et</strong>tv<strong>er</strong>k og åpenh<strong>et</strong>, 3) Islam og <strong>homo</strong>seksualit<strong>et</strong> og 4) <strong>“Bestem</strong> <strong>deg</strong>, <strong>er</strong> <strong>du</strong> <strong>homo</strong> ell<strong>er</strong><br />

<strong>muslim</strong>?<strong>”</strong> <strong>“Jeg</strong> <strong>er</strong> <strong>et</strong> <strong>menneske</strong>!<strong>”</strong><br />

I <strong>muslim</strong>ske samfunn <strong>er</strong> den domin<strong>er</strong>ende forståelsen av <strong>homo</strong>seksualit<strong>et</strong> handling og<br />

ikke identit<strong>et</strong> slik som i vestlige og lib<strong>er</strong>ale samfunn. Homoseksuelle handling<strong>er</strong> <strong>er</strong> utbredt,<br />

men foregår i skjul. Jeg finn<strong>er</strong> at fl<strong>er</strong>e fortell<strong>er</strong> at handlingsdiskurs<strong>er</strong> ikke tilbød noen ord ell<strong>er</strong><br />

begrep<strong>er</strong> for en <strong>homo</strong>fil livsstil, men at de tilbød synlige intimit<strong>et</strong>spraksis<strong>er</strong>, særlig blant<br />

menn. D<strong>et</strong>te muliggjøres fordi disse samfunnene <strong>er</strong> preg<strong>et</strong> av kjønnssegreg<strong>er</strong>ing, strenge<br />

forbud mot sex før (h<strong>et</strong><strong>er</strong>o) ekteskap<strong>et</strong> og fravær av seksuelle identit<strong>et</strong>skategori<strong>er</strong> som<br />

h<strong>et</strong><strong>er</strong>o/<strong>homo</strong>. Sex mellom menn i skjul anses ikke som truende så lenge man inngår (h<strong>et</strong><strong>er</strong>o)<br />

ekteskap og før<strong>er</strong> slekten vid<strong>er</strong>e.<br />

Jeg finn<strong>er</strong> at informantene gjør kjønn i stor grad i takt med den h<strong>et</strong><strong>er</strong>oseksuelle<br />

matrisen, og at de på denne måten blir usynlige i d<strong>et</strong> h<strong>et</strong><strong>er</strong>onormative landskap<strong>et</strong>. Åpenh<strong>et</strong> om<br />

seksuell orient<strong>er</strong>ing skj<strong>er</strong> på forskjellige måt<strong>er</strong>. D<strong>et</strong> <strong>er</strong> kun <strong>et</strong> fåtall som har fortalt til<br />

omgivelsene at de <strong>er</strong> lesbisk, <strong>homo</strong>fil ell<strong>er</strong> bifil. Studien innehold<strong>er</strong> både sm<strong>er</strong>tefrie og<br />

sm<strong>er</strong>tefulle fortelling<strong>er</strong> om d<strong>et</strong> å forstå seg selv om lesbisk, <strong>homo</strong>fil og bifil med <strong>muslim</strong>sk<br />

bakgrunn. Noen føl<strong>er</strong> seg fundamentalt ann<strong>er</strong>ledes, mens andre ikke gjør d<strong>et</strong>. De sm<strong>er</strong>tefrie<br />

fortellingene <strong>er</strong> blant ann<strong>et</strong> preg<strong>et</strong> av en kritisk innstilling til seksuelle identit<strong>et</strong>skategori<strong>er</strong><br />

iii

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!