REA3005 Fysikk 2 Del 1 V10 - Udir.no
REA3005 Fysikk 2 Del 1 V10 - Udir.no
REA3005 Fysikk 2 Del 1 V10 - Udir.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Eksamen 03.06.2010<br />
<strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1<br />
Eksaminand: …………………………………………………………………………………………………………………<br />
Skole: …………………………………………………………......……………………………………………………………<br />
Ny<strong>no</strong>rsk/Bokmål
Ny<strong>no</strong>rsk<br />
Eksamensinformasjon<br />
Eksamenstid: <strong>Del</strong> 1 og del 2 skal delast ut samtidig ved eksamensstart.<br />
<strong>Del</strong> 1 skal leverast inn etter 2 timar.<br />
<strong>Del</strong> 2 skal leverast inn innan 5 timar.<br />
Først etter 2 timar, og etter at del 1 er levert, kan hjelpemiddel takast i bruk.<br />
Hjelpemiddel: <strong>Del</strong> 1: Skrivesaker, passar, linjal med centimetermål og vinkelmålar er<br />
tillatne.<br />
<strong>Del</strong> 2: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy<br />
som kan brukast til kommunikasjon.<br />
Bruk av kjelder: Alle kjelder som blir brukte til eksamen, skal førast opp på ein slik måte at<br />
lesaren kan finne fram til dei. Du må føre opp forfattar og fullstendig tittel på<br />
både lærebøker og annan litteratur.<br />
Dersom du har med deg utskrifter eller sitat frå nettsider, skal du føre opp<br />
fullstendig nettadresse og nedlastingsdato.<br />
Vedlegg: 1 Faktavedlegg – kan brukast på både del 1 og del 2 av eksamen<br />
2 Formelvedlegg – kan brukast på både del 1 og del 2 av eksamen<br />
Informasjon om<br />
oppgåva:<br />
Skriv svara for del 1 på oppgåvearka.<br />
Skriv svara for del 2 på vanlege svarark.<br />
Ved vurderinga tel del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %.<br />
I oppgåve 1 er det fleirvalsoppgåver med fire svaralternativ. Det er berre eitt<br />
riktig svaralternativ på kvar fleirvalsoppgåve. Set kryss i ringen ved det<br />
svaralternativet du meiner er riktig, sjå eksempelet nedanfor. Du blir ikkje<br />
trekt for feil svar. Det lønner seg derfor å krysse av sjølv om du er usikker på<br />
kva for eit svaralternativ som er riktig. Du kan berre setje eitt kryss.<br />
Eksempel:<br />
Eininga N er det same som<br />
m<br />
O A 2<br />
s<br />
kg m<br />
O B 2<br />
s<br />
O C<br />
2<br />
kg ms<br />
kg<br />
O D 2<br />
ms<br />
Dersom du meiner at svar B er korrekt, fyller du ut slik:<br />
kg m<br />
B 2<br />
s<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 2 av 32
Sensor vil leggje vekt på i kva grad du har nådd kompetansemåla i<br />
læreplanen.<br />
I samsvar med vurderingsrettleiinga er kompetansen delt opp slik:<br />
- fysiske fe<strong>no</strong>men og samanhengar<br />
- problemløysing<br />
- praktiske dugleikar<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 3 av 32
Oppgåve 1<br />
Fleirvalsoppgåver<br />
<strong>Del</strong> 1<br />
Skriv svara for del 1 på oppgåvearka.<br />
a) Tre identiske små metallkuler A, B og C ligg på same linje og har same ladning. B ligg midt<br />
mellom A og C.<br />
Summen av dei elektriske kreftene som verkar på B,<br />
O A har retning mot A<br />
O B har retning mot B<br />
O C har retning <strong>no</strong>rmalt på linja mellom A og C<br />
O D er null<br />
b) Korleis endrar den potensielle og den kinetiske energien seg for ein meteor som fell mot<br />
jordoverflata? Sjå bort frå luftmotstand.<br />
O A Den potensielle energien aukar, og den kinetiske energien aukar.<br />
O B Den potensielle energien aukar, og den kinetiske energien minkar.<br />
O C Den potensielle energien minkar, og den kinetiske energien aukar.<br />
O D Den potensielle energien minkar, og den kinetiske energien minkar.<br />
c) Jorda har masse M og radius R. Gravitasjonsfeltstyrken g i ei høgd h over jordoverflata er<br />
M<br />
O A g <br />
2<br />
( R h)<br />
M<br />
O B 2 2<br />
g<br />
R h<br />
<br />
O C g 2<br />
M<br />
R<br />
<br />
O D g <br />
2<br />
M<br />
h<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 4 av 32
d) Eit magnetfelt har magnetisk flukstettleik (feltstyrke) B. Den totale fluksen gjen<strong>no</strong>m ei<br />
sløyfe med areal A som finst i feltet, er alltid<br />
O A mindre enn eller lik BA<br />
O B større enn BA<br />
O C lik integralet av BA<br />
O D lik den deriverte av BA<br />
e) Ein leiar med lengd l = 0,1 m er plassert i eit magnetfelt. Magnetfeltet har flukstettleik<br />
B = 0,2 mT med retning <strong>no</strong>rmalt på leiaren. Sjå figuren. Leiaren kan gli langs to parallelle<br />
metallskinner. Skinnene og leiaren er ein del av ein slutta krins med total resistans<br />
R = 0,1 Ω.<br />
I løpet av tida t = 0,1 s skyv vi leiaren med konstant fart ei strekning s = 0,2 m mot høgre.<br />
Det vil då gå ein straum i krinsen som er<br />
O A 0,2 mA og har retning med urvisaren<br />
O B 0,2 mA og har retning mot urvisaren<br />
O C 0,4 mA og har retning med urvisaren<br />
O D 0,4 mA og har retning mot urvisaren<br />
f) Proton kjem inn i eit homogent magnetfelt. Protona har farten v med retning 90 grader på<br />
feltet. Ei magnetisk kraft F verkar på protona slik at dei går i ei sirkelbane med radius R.<br />
Korleis blir krafta F og radien R endra dersom magnetfeltet dei kjem inn i, er sterkare?<br />
O A F aukar, og R aukar.<br />
O B F aukar, og R minkar.<br />
O C F minkar, og R aukar.<br />
O D F minkar, og R minkar.<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 5 av 32
g) En kule blir skoten ut horisontalt frå eit gevær. Sjå bort frå luftmotstand. Kva for ein av<br />
figurane viser farten på kula i horisontal retning mens ho er i lufta?<br />
O A Figur 1<br />
O B Figur 2<br />
O C Figur 3<br />
O D Figur 4<br />
h) Ei kule blir skoten ut frå bakkenivået med utgangsfart v 0 . Utgangsfarten dannar 45 grader<br />
med horisontalplanet. Den største høgda kula når, er h 0 . Kula blir skoten ut på nytt med<br />
same vinkel og med utgangsfart<br />
blir <strong>no</strong><br />
2v 0 . Sjå bort frå luftmotstand. Den største høgda kula får,<br />
O A 0 h<br />
O B 2h0<br />
O C<br />
2<br />
h0<br />
O D 4h0<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 6 av 32
i) To ladde kuler A og B heng i to like lange masselause s<strong>no</strong>rer som vist på figuren.<br />
Vi veit då at<br />
O A kule A har større masse enn kule B<br />
O B kule A har mindre masse enn kule B<br />
O C kule A har større ladning enn kule B<br />
O D kule A har mindre ladning enn kule B<br />
j) Ei kule med masse m er festa i ei s<strong>no</strong>r med lengd l 1 . Den andre enden av s<strong>no</strong>ra er festa i<br />
eit stativ. Kula blir halden slik at s<strong>no</strong>ra er stram og horisontal. Kula blir sleppt og følgjer ein<br />
del av ei sirkelbane. Når kula passerer nedste punkt i sirkelbana, er s<strong>no</strong>rdraget S. Vi byter<br />
ut s<strong>no</strong>ra med ei s<strong>no</strong>r som har lengd l2 2l1<br />
, og slepper kula på same måte som før. Når<br />
kula passerer nedste punkt i sirkelbana, er s<strong>no</strong>rdraget<br />
O A<br />
O B<br />
S<br />
4<br />
S<br />
2<br />
O C S<br />
O D 2S<br />
k) Ein lyssterk galakse ligg mange lysår unna. Undervegs mot jorda passerer lyset ein<br />
himmellekam med ekstremt sterkt gravitasjonsfelt. Lyset frå galaksen har startfarten c 0 .<br />
Når det har passert himmellekamen, vil lyset frå galaksen<br />
O A vere bøygd av inn mot himmellekamen og ha fart lik c0<br />
O B vere bøygd av inn mot himmellekamen og ha fart mindre enn c0<br />
O C vere bøygd utover frå himmellekamen og ha fart lik c0<br />
O D vere bøygd utover frå himmellekamen og ha fart mindre enn c0<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 7 av 32
l) Eit elektron med fart større enn 0,1 c kjem inn i eit homogent magnetfelt. Den heiltrekte<br />
linja i figuren viser bana til elektronet slik ho ville ha blitt om vi reknar klassisk. Kva for ei av<br />
dei stipla banene viser den verkelege bana til elektronet?<br />
O A A<br />
O B B<br />
O C C<br />
O D D<br />
m) Kva for fe<strong>no</strong>men illustrerer figuren?<br />
Raske elektron mot metall<br />
O A røntgenstråling<br />
O B Compton-støyt<br />
O C fotoelektrisk effekt<br />
O D pardanning<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 8 av 32
n) Kva for fe<strong>no</strong>men illustrerer figuren?<br />
Foton som treffer eit fritt elektron<br />
O A røntgenstråling<br />
O B Compton-støyt<br />
O C fotoelektrisk effekt<br />
O D pardanning<br />
o) Når eit foton støyter mot eit fritt elektron, vil<br />
O A fotonet bli annihilert<br />
O B det bli danna eit fotonpar som er samanfiltra<br />
O C fotonet ha mindre energi etter kollisjonen enn før kollisjonen<br />
O D fotonet ha større energi etter kollisjonen enn før kollisjonen<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 9 av 32
p) Lausrivingsarbeidet for <strong>no</strong>kre metall er gitt i tabellen<br />
Metall Lausrivingsarbeid<br />
aJ<br />
kalium 0,368<br />
natrium 0,441<br />
sink 0,694<br />
Eit foton har ei bølgjelengd som akkurat kan gi fotoelektrisk effekt i kalium. Fotonet kan<br />
O A gi fotoelektrisk effekt i natrium og i sink<br />
O B gi fotoelektrisk effekt i natrium, men ikkje i sink<br />
O C gi fotoelektrisk effekt i sink, men ikkje i natrium<br />
O D gi fotoelektrisk effekt verken i sink eller i natrium<br />
q) Eit elektron er<br />
O A eit boson<br />
O B eit hadron<br />
O C ein kvark<br />
O D eit lepton<br />
r) Protonet er sett saman av tre kvarkar. Oppkvarken u har ladning +2/3 e. Nedkvarken d har<br />
ladning –1/3 e. Kvarksamansetninga i protonet er<br />
O A uuu<br />
O B uud<br />
O C udd<br />
O D ddd<br />
s) Ved betastråling blir eit nøytron omdanna til eit proton. Prosessen kan beskrivast ved<br />
reaksjonslikninga<br />
<br />
O A n p e <br />
O B<br />
+<br />
n p + e +<br />
<br />
<br />
<br />
O C n p e <br />
<br />
O D n p e <br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 10 av 32
t) Posisjonen målt i meter til ein partikkel som beveger seg i planet, kan beskrivast med<br />
parameterframstillinga<br />
x( t) 2t<br />
2<br />
y( t) t 4<br />
Akselerasjonen til partikkelen ved tida t = 3 s er<br />
O A<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
2<br />
0 m s<br />
2<br />
1 m s i y-retning<br />
2<br />
2 m s i x-retning<br />
2<br />
4 m s i x-retning<br />
u) Ein kloss med masse m er festa til ei fjør som igjen er festa til ein vegg. Fjøra er pressa<br />
saman og har potensiell energi E p .<br />
Vi slepper klossen. Den maksimale farten klossen kan få, er<br />
1<br />
O A p<br />
2 mE<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
1<br />
2 mE<br />
2Ep<br />
m<br />
E<br />
p<br />
2m<br />
2<br />
p<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 11 av 32
v) Ein stiv straumleiar heng fritt i to straumførande leidningar mellom polane på ein<br />
hesteskomagnet. Vi slår på straumen. Straumretninga er vist på figuren.<br />
Straumleiaren vil gå<br />
O A nedover mot S<br />
O B oppover mot N<br />
O C in<strong>no</strong>ver i hesteskomagneten<br />
O D ut frå hesteskomagneten<br />
w) To kuler A og B med masse A m og mB støyter saman i ein sentral støyt på eit horisontalt<br />
underlag. Farten til A før støyten er 3 m/s mot høgre, og farten til B før støyten er 2 m/s mot<br />
venstre. Like etter støyten får B farten 4 m/s mot høgre, mens A ligg i ro.<br />
mA<br />
Forholdet<br />
m er<br />
O A<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
B<br />
1<br />
2<br />
2<br />
1<br />
2<br />
3<br />
3<br />
2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 12 av 32
x) Eit lydsignal er ei sinusbølgje med periode T = 2,0 ms. Vi ønskjer å sample lyden for å gi<br />
han att. For at vi skal kunne gi att lydsignalet med riktig frekvens, må samplingsfrekvensen<br />
vere<br />
O A mindre enn 2 Hz<br />
O B mellom 2 Hz og 1000 Hz<br />
O C større enn 1000 Hz<br />
O D slik at bølgjelengda multiplisert med samplingsfrekvensen blir lik lydfarten i luft<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 13 av 32
Oppgåve 2<br />
Denne oppgåva dreiar seg om rørsle på skråplan.<br />
Ein kloss med masse m sklir utan friksjon nedover eit skråplan. Vinkelen (hellingsvinkelen)<br />
mellom skråplanet og horisontalplanet er .<br />
a) Teikn kreftene som verkar på klossen. Finn eit uttrykk for akselerasjonen til klossen.<br />
Vurder kor rimeleg uttrykket ditt er, ved å sjå på verdiar for akselerasjonen når 0<br />
, og<br />
<br />
når 90 .<br />
<br />
Klossen sklir <strong>no</strong> nedover eit anna skråplan der hellingsvinkelen er 0 90 . På klossen<br />
verkar det ei friksjonskraft R og ei <strong>no</strong>rmalkraft N frå underlaget.<br />
R<br />
I heile resten av oppgåva set vi at friksjonstalet er gitt ved .<br />
N<br />
b) Vis at akselerasjonen til klossen er gitt ved a g(sin cos )<br />
. Vil akselerasjonen bli<br />
den same dersom klossen sklir oppover i staden?<br />
Klossen sklir utan friksjon på eit horisontalt underlag og treffer ei elastisk fjør som er festa i ein<br />
vegg. Fjørkonstanten er k = 80 N/m, og farten på klossen er v = 2,0 m/s idet han treffer fjøra.<br />
Massen til klossen er m = 0,20 kg. Fjøra blir pressa saman ei strekning xmaks ved kollisjonen.<br />
2<br />
c) Vis ved integralrekning at den potensielle energien i fjøra er E 1 kx . Kor stor blir den<br />
2 maks<br />
maksimale samanpressinga xmaks av fjøra?<br />
To klossar, kvar med masse m, er samanbundne med ei masselaus s<strong>no</strong>r. Klossane er<br />
plasserte på eit skråplan med hellingsvinkel . Den fremste klossen sklir utan friksjon. Den<br />
bakarste sklir med friksjon, og friksjonstalet er .<br />
d) Finn eit uttrykk for s<strong>no</strong>rdraget mellom klossane mens dei sklir nedover skråplanet, uttrykt<br />
ved m, , g og .<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 14 av 32
Bokmål<br />
Eksamensinformasjon<br />
Eksamenstid: <strong>Del</strong> 1 og del 2 skal deles ut samtidig ved eksamensstart.<br />
<strong>Del</strong> 1 skal leveres inn etter 2 timer.<br />
<strong>Del</strong> 2 skal leveres inn innen 5 timer.<br />
Først etter 2 timer, og etter at del 1 er levert, kan hjelpemidler tas i bruk.<br />
Hjelpemidler: <strong>Del</strong> 1: Skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er<br />
tillatt.<br />
<strong>Del</strong> 2: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy<br />
som kan brukes til kommunikasjon.<br />
Bruk av kilder: Alle kilder som blir brukt til eksamen, skal oppgis på en slik måte at<br />
leseren kan finne fram til dem. Du må oppgi forfatter og fullstendig tittel<br />
på både lærebøker og annen litteratur.<br />
Dersom du har med deg utskrifter eller sitater fra nettsider, skal du oppgi<br />
fullstendig nettadresse og nedlastingsdato.<br />
Vedlegg: 1 Faktavedlegg – kan brukes på både del 1 og del 2 av eksamen<br />
2 Formelvedlegg – kan brukes på både del 1 og del 2 av eksamen<br />
Informasjon om<br />
oppgaven:<br />
Skriv svarene for del 1 på oppgavearkene.<br />
Skriv svarene for del 2 på vanlige svarark.<br />
Ved vurderingen teller del 1 omtrent 40 % og del 2 omtrent 60 %.<br />
I oppgave 1 er det flervalgsoppgaver med fire svaralternativer. Det er<br />
bare ett riktig svaralternativ på hver flervalgsoppgave. Sett kryss i ringen<br />
ved det svaralternativet du mener er riktig, se eksempelet nedenfor. Du<br />
blir ikke trukket for feil svar. Det lønner seg derfor å krysse av selv om du<br />
er usikker på hvilket svaralternativ som er riktig. Du kan bare sette ett<br />
kryss. Eksempel:<br />
Enheten N er det samme som<br />
m<br />
O A 2<br />
s<br />
kg m<br />
O B 2<br />
s<br />
O C<br />
2<br />
kg ms<br />
kg<br />
O D 2<br />
ms<br />
Hvis du mener at svar B er korrekt, krysser du av slik:<br />
kg m<br />
B 2<br />
s<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 15 av 32
Sensor vil legge vekt på i hvilken grad du har nådd<br />
kompetansemålene i læreplanen.<br />
I samsvar med vurderingsveiledningen er kompetansen delt opp slik:<br />
- fysiske fe<strong>no</strong>mener og sammenhenger<br />
- problemløsning<br />
- praktiske ferdigheter<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 16 av 32
Oppgave 1<br />
Flervalgsoppgaver<br />
<strong>Del</strong> 1<br />
Skriv svarene for del 1 på oppgavearkene.<br />
a) Tre identiske små metallkuler A, B og C befinner seg på samme linje og har samme ladning.<br />
B ligger midt mellom A og C.<br />
Summen av de elektriske kreftene som virker på B,<br />
O A har retning mot A<br />
O B har retning mot B<br />
O C har retning <strong>no</strong>rmalt på linjen mellom A og C<br />
O D er null<br />
b) Hvordan endrer den potensielle og den kinetiske energien seg for en meteor som faller mot<br />
jordoverflaten? Se bort fra luftmotstand.<br />
O A Den potensielle energien øker, og den kinetiske energien øker.<br />
O B Den potensielle energien øker, og den kinetiske energien minker.<br />
O C Den potensielle energien minker, og den kinetiske energien øker.<br />
O D Den potensielle energien minker, og den kinetiske energien minker.<br />
c) Jorda har masse M og radius R. Gravitasjonsfeltstyrken g i en høyde h over jordoverflaten er<br />
M<br />
O A g <br />
2<br />
( R h)<br />
M<br />
O B 2 2<br />
g<br />
R h<br />
<br />
O C g 2<br />
M<br />
R<br />
<br />
O D g <br />
2<br />
M<br />
h<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 17 av 32
d) Et magnetfelt har magnetisk flukstetthet (feltstyrke) B. Den totale fluksen gjen<strong>no</strong>m en<br />
sløyfe med areal A som befinner seg i feltet, er alltid<br />
O A mindre enn eller lik BA<br />
O B større enn BA<br />
O C lik integralet av BA<br />
O D lik den deriverte av BA<br />
e) En leder med lengde l = 0,1 m befinner seg i et magnetfelt. Magnetfeltet har flukstetthet<br />
B = 0,2 mT med retning <strong>no</strong>rmalt på lederen. Se figuren. Lederen kan gli langs to parallelle<br />
metallskinner. Skinnene og lederen er en del av en sluttet krets med total resistans<br />
R = 0,1 Ω.<br />
I løpet av tiden t = 0,1 s skyver vi lederen med konstant fart en strekning s = 0,2 m mot<br />
høyre. Det vil da gå en strøm i kretsen som er<br />
O A 0,2 mA og har retning med urviseren<br />
O B 0,2 mA og har retning mot urviseren<br />
O C 0,4 mA og har retning med urviseren<br />
O D 0,4 mA og har retning mot urviseren<br />
f) Protoner kommer inn i et homogent magnetfelt. Protonene har farten v med retning 90<br />
grader på feltet. En magnetisk kraft F virker på protonene slik at de går i en sirkelbane med<br />
radius R. Hvordan endres kraften F og radien R dersom magnetfeltet de kommer inn i, er<br />
sterkere?<br />
O A F øker, og R øker.<br />
O B F øker, og R minker.<br />
O C F minker, og R øker.<br />
O D F minker, og R minker.<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 18 av 32
g) En kule skytes ut horisontalt fra et gevær. Se bort fra luftmotstand. Hvilken av figurene<br />
viser kulas fart i horisontal retning mens den er i lufta?<br />
O A Figur 1<br />
O B Figur 2<br />
O C Figur 3<br />
O D Figur 4<br />
h) En kule blir skutt ut fra bakkenivå med utgangsfart v 0 . Utgangsfarten danner 45 grader<br />
med horisontalplanet. Kulas største høyde er h 0 . Kula blir skutt ut på nytt med samme<br />
vinkel og med utgangsfart 2v 0 . Se bort fra luftmotstand. Kulas største høyde blir nå<br />
O A 0 h<br />
O B 2h0<br />
O C<br />
2<br />
h0<br />
O D 4h0<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 19 av 32
i) To ladde kuler A og B henger i to like lange masseløse s<strong>no</strong>rer som vist på figuren.<br />
Vi vet da at<br />
O A kule A har større masse enn kule B<br />
O B kule A har mindre masse enn kule B<br />
O C kule A har større ladning enn kule B<br />
O D kule A har mindre ladning enn kule B<br />
j) En kule med masse m er festet i en s<strong>no</strong>r med lengde l 1 . Den andre enden av s<strong>no</strong>ren er<br />
festet i et stativ. Kula holdes slik at s<strong>no</strong>ren er stram og horisontal. Kula slippes og følger en<br />
del av en sirkelbane. Når kula passerer nederste punkt i sirkelbanen, er s<strong>no</strong>rdraget S. Vi<br />
bytter ut s<strong>no</strong>ren med en s<strong>no</strong>r som har lengde l2 2l1<br />
, og slipper kula på samme måte som<br />
før. Når kula passerer nederste punkt i sirkelbanen, er s<strong>no</strong>rdraget<br />
O A<br />
O B<br />
S<br />
4<br />
S<br />
2<br />
O C S<br />
O D 2S<br />
k) En lyssterk galakse befinner seg mange lysår unna. Underveis mot jorda passerer lyset et<br />
himmellegeme med et ekstremt sterkt gravitasjonsfelt. Lyset fra galaksen har startfarten c 0 .<br />
Når det har passert himmellegemet, vil lyset fra galaksen<br />
O A være bøyd av inn mot himmellegemet og ha fart lik c0<br />
O B være bøyd av inn mot himmellegemet og ha fart mindre enn c0<br />
O C være bøyd utover fra himmellegemet og ha fart lik c0<br />
O D være bøyd utover fra himmellegemet og ha fart mindre enn c0<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 20 av 32
l) Et elektron med fart større enn 0,1 c kommer inn i et homogent magnetfelt. Den heltrukne<br />
linjen i figuren viser banen til elektronet slik den ville ha blitt om vi regner klassisk. Hvilken<br />
av de stiplede banene viser den virkelige banen til elektronet?<br />
O A A<br />
O B B<br />
O C C<br />
O D D<br />
m) Hvilket fe<strong>no</strong>men illustrerer figuren?<br />
Hurtige elektroner mot metall<br />
O A røntgenstråling<br />
O B Compton-støt<br />
O C fotoelektrisk effekt<br />
O D pardanning<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 21 av 32
n) Hvilket fe<strong>no</strong>men illustrerer figuren?<br />
Fotoner som treffer et fritt elektron<br />
O A røntgenstråling<br />
O B Compton-støt<br />
O C fotoelektrisk effekt<br />
O D pardanning<br />
o) Når et foton støter mot et fritt elektron, vil<br />
O A fotonet bli annihilert<br />
O B det dannes et fotonpar som er sammenfiltret<br />
O C fotonet ha mindre energi etter kollisjonen enn før kollisjonen<br />
O D fotonet ha større energi etter kollisjonen enn før kollisjonen<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 22 av 32
p) Løsrivingsarbeidet for <strong>no</strong>en metaller er gitt i tabellen<br />
Metall Løsrivingsarbeid<br />
aJ<br />
kalium 0,368<br />
natrium 0,441<br />
sink 0,694<br />
Et foton har en bølgelengde som akkurat kan gi fotoelektrisk effekt i kalium. Fotonet kan<br />
O A gi fotoelektrisk effekt i natrium og i sink<br />
O B gi fotoelektrisk effekt i natrium, men ikke i sink<br />
O C gi fotoelektrisk effekt i sink, men ikke i natrium<br />
O D gi fotoelektrisk effekt verken i sink eller i natrium<br />
q) Et elektron er<br />
O A et boson<br />
O B et hadron<br />
O C en kvark<br />
O D et lepton<br />
r) Protonet består av tre kvarker. Oppkvarken u har ladning +2/3 e. Nedkvarken d har<br />
ladning –1/3 e. Kvarksammensetningen i protonet er<br />
O A uuu<br />
O B uud<br />
O C udd<br />
O D ddd<br />
s) Ved betastråling blir et nøytron omdannet til et proton. Prosessen kan beskrives ved<br />
reaksjonslikningen<br />
<br />
O A n p e <br />
O B<br />
+<br />
n p + e +<br />
<br />
<br />
<br />
O C n p e <br />
<br />
O D n p e <br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 23 av 32
t) Posisjonen målt i meter til en partikkel som beveger seg i planet, kan beskrives med<br />
parameterframstillingen<br />
x( t) 2t<br />
2<br />
y( t) t 4<br />
Akselerasjonen til partikkelen ved tiden t = 3 s er<br />
O A<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
2<br />
0 m s<br />
2<br />
1 m s i y-retning<br />
2<br />
2 m s i x-retning<br />
2<br />
4 m s i x-retning<br />
u) En kloss med masse m er festet til en fjær som igjen er festet til en vegg. Fjæra er presset<br />
sammen og har potensiell energi E p .<br />
Vi slipper klossen. Den maksimale farten klossen kan få, er<br />
1<br />
O A p<br />
2 mE<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
1<br />
2 mE<br />
2Ep<br />
m<br />
E<br />
p<br />
2m<br />
2<br />
p<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 24 av 32
v) En stiv strømleder henger fritt i to strømførende ledninger mellom polene på en<br />
hesteskomagnet. Vi slår på strømmen. Strømmens retning er angitt på figuren.<br />
Strømlederen vil bevege seg<br />
O A nedover mot S<br />
O B oppover mot N<br />
O C in<strong>no</strong>ver i hesteskomagneten<br />
O D ut fra hesteskomagneten<br />
w) To kuler A og B med masse A m og mB støter sammen i et sentralt støt på et horisontalt<br />
underlag. Farten til A før støtet er 3 m/s mot høyre, og farten til B før støtet er 2 m/s mot<br />
venstre. Like etter støtet får B farten 4 m/s mot høyre, mens A ligger i ro.<br />
mA<br />
Forholdet<br />
m er<br />
O A<br />
O B<br />
O C<br />
O D<br />
B<br />
1<br />
2<br />
2<br />
1<br />
2<br />
3<br />
3<br />
2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 25 av 32
x) Et lydsignal er en sinusbølge med periode T = 2,0 ms. Vi ønsker å sample lyden for å gjengi<br />
den. For å kunne gjengi lydsignalet med riktig frekvens, må samplingsfrekvensen være<br />
O A mindre enn 2 Hz<br />
O B mellom 2 Hz og 1000 Hz<br />
O C større enn 1000 Hz<br />
O D slik at bølgelengden multiplisert med samplingsfrekvensen blir lik lydfarten i luft<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 26 av 32
Oppgave 2<br />
Denne oppgaven dreier seg om bevegelse på skråplan.<br />
En kloss med masse m sklir uten friksjon nedover et skråplan. Vinkelen (hellingsvinkelen)<br />
mellom skråplanet og horisontalplanet er .<br />
a) Tegn kreftene som virker på klossen. Finn et uttrykk for akselerasjonen til klossen. Vurder<br />
rimeligheten i uttrykket ditt ved å se på verdier for akselerasjonen når 0<br />
<br />
, og 90 .<br />
<br />
Klossen sklir nå nedover et annet skråplan der hellingsvinkelen er 0 90 . På klossen<br />
virker det en friksjonskraft R og en <strong>no</strong>rmalkraft N fra underlaget.<br />
R<br />
I hele resten av oppgaven setter vi at friksjonstallet er gitt ved .<br />
N<br />
b) Vis at akselerasjonen til klossen er gitt ved a g(sin cos )<br />
. Vil akselerasjonen bli<br />
den samme dersom klossen sklir oppover i stedet?<br />
Klossen sklir uten friksjon på et horisontalt underlag og treffer en elastisk fjær som er festet i<br />
en vegg. Fjærkonstanten er k = 80 N/m, og klossens fart er v = 2,0 m/s idet den treffer fjæra.<br />
Massen til klossen er m = 0,20 kg. Fjæra presses sammen en strekning xmaks ved kollisjonen.<br />
2<br />
c) Vis ved integralregning at den potensielle energien i fjæra er E 1 kx . Hvor stor blir den<br />
2 maks<br />
maksimale sammenpressingen xmaks av fjæra?<br />
To klosser, hver med masse m, er sammenbundet med en masseløs s<strong>no</strong>r. Klossene er plassert<br />
på et skråplan med hellingsvinkel . Den fremste klossen sklir uten friksjon. Den bakerste<br />
sklir med friksjon, og friksjonstallet er .<br />
d) Finn et uttrykk for s<strong>no</strong>rdraget mellom klossene mens de sklir nedover skråplanet, uttrykt<br />
ved m, , g og .<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 27 av 32
Svarark, oppgåve 2 / oppgave 2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 28 av 32
Svarark, oppgåve 2 / oppgave 2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 29 av 32
Svarark, oppgåve 2 / oppgave 2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 30 av 32
Svarark, oppgåve 2 / oppgave 2<br />
Eksamen, <strong>REA3005</strong> <strong>Fysikk</strong> 2 <strong>Del</strong> 1 Side 31 av 32
Schweigaards gate 15<br />
Postboks 9359 Grønland<br />
0135 OSLO<br />
Telefon 23 30 12 00<br />
www.utdanningsdirektoratet.<strong>no</strong>