Fiskeridirektaren

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 

49-42 - Nr, 2 

Beretning avgitt av utvalgsfsrmannen 

Anderssen-Strand. (Avsluttet av fru 

Ruth Anderssen-Strand og sppsy ns- 

betjent Hans Strøm). 

Utgitt av 

Fiskeridirektaren 

3943 

I kommisjon hos Cammermeyerc Bokhandel 

Oslo

lilaterialet til denne beretning er kommet 

i stand p5 samme måte som tictligere under 

Anderssen-Strands leilelse. Xleri enkeite av- 

sizitl hadde ikke fått cin endelige ~ltformning 

cla t~tvalgsformannen d@de Hans hustru Ruth 

Anderssen-Strand, som i 22 år var sin manns 

medarbeider, og oppsynsbetjent Hans Strøm 

har sammen avluttet beretnningen. 

Innholdsfortegnelsen står på side 136 

p-pp- -- 

- -- - p 

A.C John Griegs Boktrykkeri, Bergen

Utvalgsformann Anders Anderssen-Strand. 

IS. mars 1881-28. september 1942. 

Da utvalgsformann Anderssen-Strand døde i september 1942, 

var han midt oppe i arbeidet med å avslutte Lofotberetningen for 

sesongen 1942. I og med denne beretning har han redigert og selv 

skrevet vesentlige deler av Lofotberetningen i 25 sesonger. 

??@r Ran ble utvalgsformann, hadde han vært i Lofotoppsynets 

tjeneste siden 189" Han var således knyttet til fiskeriadministrasjonen 

1 45 år. 

Når Iofotstatistikken lenge Iladde orct for å være den mest p&litelige 

del av fiskeristatistjkker-i, så skyldes dette f@rst og fremst det 

interesserte og iherdige arbeid som ~nderssen-Grand har nedlagt, 

lilen det er ikke bare tallene i Lofotberetningela sona interesserer. 

Reie beretningen Ilar vnrt gjennomsyret av utvalgsfor~x~aiiilens leveilde

interesse for driften og for de problemer som rilser seg i forbindelse 

med denne. 

En av Anderssen-Strands venner skrev blant annet falgende 

minneord i )>Fiskaren

i. uffentlige foranstaltninger. 

(Ved Irst oppsynssjef, list. politimester T. RA~ISTAD). 

- 

Oppsynet. 

Oppcynet trådte i kraft den 30. januar i alle vær. På det tidspunkt 

var irriidlertid ikke alle stillinger i oppsynet besatt, da en stor del av 

det tidligere personale sviktet eller var forhindret fra å konime. Saledei 

uteble 4 av de tidligere betjenter. I alt måtte 15 nye mannskaper tas 

inn i landoppsynet. 

Tross nye byrder i år ble lagt på peisonalet, har oppsynstjenesten 

fungert nmeget tilfredsstillende. 

Oppsynsbetjenten i Raftsundet bestyrte som tidligere Kmstadfjordens 

oppsynsdistrikt med underbetjenter i Kje~y og Rinrjy. Oppsynsbetjenten 

i Reine bestyrte Sund oppsynsdistrikt med underbetjenter 

i Sund og Nusfjord. Stasjonene Brettesnes, Hopen, Ure og 

Mortsund ble bestyrt av underbetjenter som tidligere år. Der fiirigerte 

som tidligere 11 oppsynsbetjenter, 8 underbetjenter og 24 assistenter. 

Tjenestetiden var gjennomsnittlig for oppsynsbetjenter, underbetjenter 

og assistenter henholdsvis 80, 80 og 73 dager. 

Oppsynet ble hevet den 18. april og ble i Vest-Lofoten avlctst av 

et oppsyn etter lov om saltvannsfiskeriene for Nordland og Trornk, 

av 3. august 1897 nr. 4. 

Med hensyn til sjboppsynet var det i år vacskelig 2 skaffe båter. 

Normalt har tjenestegjort 8 skøyter, men i år var det ikke mulig 5 skaffe 

mer enn 5, nemlig ))Liv)Nordtind«, ~)Vesterliein~encc, )>RigelGudru~m 

itilarie((. Utvalgsformannen måtte overlates )>Rigel(( som befordriagsbåt. 

Skøytene ble stasjonert etterlivert som det ble bruk for dem. Da drift.forholdene 

var særlig gode og ingen sterk sammenstimling av f$kere 

på begrensete felter, maktet de 5 båter å utfare oppsynstjenesterz på 

havet. Skøytene ble avklarert i tiden 13-20. april og hadde da en 

gjennomsnitlig tjenestetid av 59 dager. 

01n oppsynspersonalet henvises til onzstående tabell l. 

j \

Tabell $, 

Bppsynsperseripsr%& m. BP* 

øy og Skjoldv~r 

2 assistenter 

2 assistenter 

--

1 kontrollen deltok 9 kontrollører, som tiltrådte tjenesten i tiden. 

30. januar til 12. februar. De ble beordret til bestemte stasjoner og 

seinere plasert etter behovet. De gode driftsforliold på havet og det 

rolige vnr betinget at bløggingen kirnde bli godt gjenriomført. Jfen 

på deli annen side var det ofte mangel på nxmnskaper på fiskebåtene 

med clen f~lge at det kunde bli vanskelig å få fiiken bløgget, særlig 

dersom stram elle1 vind var sterk. Det var stor mangel på landarbeidere 

over Iielc Lofoten, og på enkelte steder måtte fiskerne selv veie opp 

fisken >om de solgte. Den manglende arbeidikraft måtte selvfølgelig 

influere på beliandlinger1 i land og dette skapte ogtå vanskeligheter for 

koiztrollareile --- Imidlertid øket iwantumet av iset fisk i forhold tii 

ifjor, og dette ikapte en del lettelser for fiskekjaperrie, da ialtfiskprodukijc?nen 

for ekbe~~zpei krever mer arbeidshjelp. Xiorttrolloreize hadde 

heikjcd orn å. gj~re hva de kunde for å holde kvaliteten oppe og samtidig 

for\nke å få den forbedret. Påtakelig sltrrv og etterlatenhet fra fiskernes 

side iiied hensyn til bløgging eller med produksjonen på fiskekjeipernes 

itland skulde påtale-,. Dette ble også gjort, og i itei heie er det grrinn 

til 2 tro at fitkekj~perne etterhvert får mer og mer foritåelse av at 

det er nadvendigc ;I. lioirgrne kvaliteten. 

Blaggingen. 

Gnder årets fiske har Statens Ferskfiskkontroll. i mange vær hatt 

deinonstrasjo~ier for de inteieiserte om behandlinger1 av ferskfisk, og 

har deri~nder og4 påvist nødvendigheten av bl~gginger~. Det er grunn 

til å tro at disie deri~oizstrasjoner har vakt interesse og vil bære frtrkter 

i framtiden. - Aled hensyn til bløggingen er det framlei3 slik at det 

lett oppstår etterlaterihet 11år fiskerne vet at kontrolløren ikke er i vnret. 

Som uttalt foran, har nok dette en sammenheng med at fiykeskoytene 

ofte flar vzrt d%rlig bemanilet, men enno mer at fi~kekjoperne synes 

å ha liten interesse av om fisken er bløgget eller ikke. Såvidt rneg 

bekjent koiiimer det aldri til uttrykk på fiskeiecilene at det er bløgget 

fisk som er solgt og til dril lavere pris som clette betinger. Jeg regner 

med at det erino vil ta lang tid for det er seivfølgelig for fiskerne å foreta 

bløgging. Ikje blil det n~dvendig å få det innforlivet gjennom 

fiskerifagskolcn. Alle fiskeinteresserte vil da forstå a t Lofoten, som 

har det beste råstoff, også burde ha det beste produkt og at ubløgget 

fisk i prodilksjonen bare skader våre markeder i utlandet. Samtidig 

niåtte fiskekjbpernc også finne det selvfølgelig å hindre at ublggget 

fisk cller vare av ringere kvalitet sendes ut av landet.

Sløyningen er gjennomf~rt. L mange vatir :,tår imidlertiti fiskerne 

og sløyer på kaien, m.ed den fdge at renlioldet blir dårlig og fisken 

etter slgyningen. blir liggende i dynger på kaien, ofte nieci avfall etter 

sløyningen som underlag. Det er få helt tidsmessige fiskebruk i Lofoten, 

og på en rekke steder foregår prodriltsjonen av saltfisk i salteron? rned 

enkle vegger, slik at fisken fryser før clen tar salt. Kaiene e- ofte 

små og skrøpelige og gir ikke plass for en velorganisert fiskeproclriksjon. 

Dessuten kan man se store Irariger av gilano på kaiene, son1 ikke blir 

skaffet av veien, men ligger der og surne:. Målet for fiskeproduksjonen 

må være at den foregår mest mulig bakteriefritt, men når arbeidet 

foregår ved siden av disse sure dynger, er det klart at fisken lett tar 

skade av dette naboskap. Sonz påpekt i fjorårets beretnirig, nå man 

komme derhen at det kreves offentlig godkjennelse på fiskebrukene, 

og i sammenheng deraried at de som driver fiskepioduksjon, må ha 

offeiitlig tillatelse. Før kommer en ikke over i betryggende fornzer- 

for produksjonen. 

Denne kontroll ble som tidligere iitført av bløgg.ingskontrolløiene. 

Dessriten hadde Statens Ferskfiskkontroll, under ledelse av incpektmr 

GRAHL, også noen kontrollører i arbeid. Statens ferskfiskkontroll 

arbeidet spesielt med å lette vanskelighetene med avskipningen av 

ferskfisken. Det viste seg allerede i slutten av januar at store kvanta 

ferskfisk til innenlandsk forbruk hopet seg opp på kaiene da skipsronm 

manglet. Skjønt varet var kalt og forsåvidt gunstig, hindret det ikke 

at en god del fisk tok skade, dels også ødelagt. 

Disse vanskeligheter var forutsett, og Forsyningsdepartementet 

fikk i slutten av januar organisert ferskfiskkontorer, som skulde kjøpe opp 

feiskfisk til innenlandsk forbruk og transpoitere den sydover. I midten 

av februar var organisasjonen ferdig, og transporten kunde begynne. 

Det ble leiet en rekke kuttere, som u~nderlzolclt trafikken sydoler. 

26. februar kom loven om omsetning av ferskfisk m. v. for innen- 

landsk forbruk, som faktisk monopoliserte innenlandsomsetningen av 

ferskfisk til Syd-Norge, idet det ble forbrrdt andre enn den som er god- 

kjent av Forsyningsdepartementet å kjøpe eller på annen måte fra 

fisker erverve fisk til innenlandsk forbruk som fersk vare. Det viste 

seg imidlertid mange steder vanskelig for Forsyningsdepartementets 

båter å kunne avta all fisken, spesielt i mars måned, da fisket var mest 

intenst, men stort sett må en kunne si at ferskfiskomsetningen var 

fordelaktig ordnet og så godt gjennomført som forlioldene tillot.

Av Lofotkvantumet ble 2'7.345 to1111 iset, ilet vil si litt over en 

trecljedei av fangstmengden. De gjeldende forskrifter orn beliandling 

og tilvirkning av fisk tok Litt Ilensyn til denne viktige pro duks jo^^, og 

spesielle forskrifter om behndlingen av ferskfisken var i vinter under 

utarbeidelse. Imidlertid bie de fgrst lovfestet ved Hanclelsdeparte~ne~~tc~ts 

fororclning av 31. mars 1942, på et sa seint tidspunkt at de ikke fikk 

noen betydning for Lofotfisket 1942. 

Statens Ferskfiskkontroll. innkalte til 12. april cle fleste av bl~ggings- 

kontroll~rene til gjennomgåelse av de nye forskrifter og instruksjons- 

kurser på kaiene for å vise forskriftene i praksis. Forskriftene betyr- et 

stort framskritt 0111 det enn blir vanskelig å kunne kreve deni frillt 

gjennomf~rt så lenge krigen varer. 

Med hensyn til kontrollvirksomheten fantes en rekke mangler vet1 

produksjonen som i det vesentlige kan f~rc-s tilbake til mangelen p% 

arbeiclskraft. Ofte var det for lite is i kassene eller det var brukt sile 

istedenfor is for lettvinthets skyld. 

I år som ifjor manglet stropper p2 fiskekassene, og disse kiiiide 

derfor ikke belzandles så pent som kasser med stropper. Dessuten var 

det stadig å iaktta at en masse slinter fulgte fisken i kassene og at 

vaskingen av fisken hadcte vrert så dårlig at det var tydelig å iaktta 

blod på fisken som kom fra >)skyllevannet((. 

For overtredelse av forskriftene om behandling, tilvirkning mect 

videre av fisk og fiskeprodukter er utferdiget 25 forelegg, hvorav 19 

etter 5 1, 1 etter 5 6 og 5 etter 5 9. Av disse er 4 forelegg etter 2, 1 

etter $ 6 og 4 etter 9 ikke vedtatt. De øvrige er vedtatt og betalt. 

Qppsynets utgifter. 

Til oppsyn og retts~leie medgikk i terminen 1941-42 kr. 161.32535 

mot i de to foregående terminer kr. 164.958,46 og kr. 145.599,41. 

Ttlegram- og telefonutgifter utgjorde kr. 13.147,13 mot i de to 

foregående år kr. 26.740,98 og kr. 19.439,98. 

Til sjøoppsynet medgikk kr. 47.007,70 mot i de to foregående 5r 

kr. 49.607,73 og kr. 40.842,15. 

O~nkostningtne i de hele fordeler seg således: 

1. Lønninger ..................................... kr. 64.467,49 

2. Kontorutgifter ................................. s 1.928,16 

3. Reiseutgifter .................................... w 

4. Telegran;- og telefonutgifter ...................... k> 

6.607,34 

13.147,13 

5. Xateriell ........................................ 

6. Forskjellig ...................................... 

7. Tjenestefrimerker ................................ 

48.855,62 

25.187,36 

1.132,15 

Tilsammen kr. 161.325,55

i omstående tabel 2 er oppført antallet av vedtatte og idømte 

bøter, samt de til protokolls førte private saker for hvert av de siste 

5 år. 

Der ble i år beliandlet 383 straffesaker. Forelegg ble utferdiget 

i 368 saker, hvorav av oppsynssjefen 10, oppsynsbetjen ten i Raf~suridet 

3, oppsynsbetjerkten i Skrova 17, Kabelvåg 151, Henningsvær 32, 

Stamsund 60, Ballstad 37, Sørvågen 50, Vnrmy 5 og Køst 3. 

Av årets forelegg er 347 vedtatt, '3 behandlet av rettera og 26 utitår 

til behandling rlecte år. 

53 forkynte, men ikke vedtatte forelegg ble i lienholcl til itraffeprosesiloverts 

§ 377, 4 innbrakt for retten uten tiltalebeclutrzing. Heri 

er også iberegnet utsatte saker fra ifjor. Av cliist. ble 11 avgjort vecl 

doniiellelic, 1 ved frifinnelie, 19 forelegg ble vedtatt før sakens fremme 

i retten, 4 ble henlagt og 18 utstår til behandling neste år. 

Av de innkomne anmeldelser ble 4 henlagt. Der ble videre beliandlet 

opptatt etterforikning og liknende i 33 sakcr fra andre distrikter Ile11 

sanilete sum av forelagte og idcmte bøter iitgjorcte kr. 3/.960,00. 

Bøtene har minsket i antall, men steget i sum. Minskingen i bøtenei 

antall vilde ha vært meget starre Iivis ikke økningen i forseelser mot 

utrors- og trekningsbestemmelse~~e hadde vzrt så stor som tilfelle 

beklageligvis er. Denne oknirig har særlig vært merkbar for Henningsvcer, 

Hopen, Ballstad og Sorvågen. Grunnen antas delvis å vnre den ut 

foreløpig vedtekt angående morgen- og aftensignal først ble kunngjort 

omkring 17. februar. En rekke av diise overtredelser var da allerede 

begått, idet bestenirnelsene trådte i kraft 5. februar og clet tok viclere 

atskillig tid fgr man fikk den inriarbeielet Medvirkencte hertil var at 

Sjøoppsynet liom for icint i sving, og tilsynimanr~sinstitusjoner~ virket 

heller ikke fra først av så godt scm fortitsatt, idet en rekke tilsynsnienn 

av forskjellige grunner kviet seg for A gå til annieldelse. Da anmeldelwrie 

for disic. overtreclelier endelig begynte å str@mme inn, måtte der i& 

av preventive grunner anvendes temmelig boye bøter. Okningen i 

bøtenes sun1 hengcr for en del sammen med dette forlioltl. Forovrig 

viser statistikken jevnt over en gledelig nedgang i forseelieiie5 antall. 

De fleste forseel\er, iåvel mot havdelingil~estemmelsene soni mot 

signalbestemmelser;e, forekon1 i Øst-Lofoter,. Dette lienger sarnilicn 

med at det vesentligste garnfiske foregikk for Ckt-Lofoteil, og livor de 

forskjellige særhav også er mest trange. 

Flmytg arn var svmrt lite anvenclt, veientlig på grunn av at mangelen 

på tilgang av erstatningsvarer for redskaper var liten, og frykten for 

brukstap ved denne driftsmåte hindret derfor slik drift.

Tabell 2. 

Forseelsenes art 

Herav var følgende for: 

Drevet fiske uten båtmerke eller uten anniel- 

Bagiiner dør 12. mars eller fiske med not eller 

11gn. redskap, Eofott. 5 17 .............. 

Overtredelse av havneforskriftene, Lofotl. 3 24 

Overtredelse av handelslovgivningen, - luk- 

Bruk av ujustert vektiodd 1 a 14', L922 . . 

Straffelovens 5 324.. ...................... 

Straffelovens § 339, 2 .....................

Bøtenes storrelse var gjennomgl~encte forhøyet, hvilket iladde >In 

grunn i god fortjeneste og tildeli det fcrhold at en effektiv inngripen 

tenlmelig seint kunde iverkiettes, Iivilket som ovenfor anf~rt, ni';clvcndiggjorde 

at inngrepene ble tilsvarende kraftige. 

llerkingen av redskapene var dårlig gjennoi~~før-t. Forscelier ble 

ikke påtalt. 

Ordenen på land var overalt meget god. Av de forikjellige oppiynibetjenters 

inilberetninger kan utledes: 

1 I>er r112 like oter for tiliynsinennene, coin fra fisketi begyiinelie 

ikal påse opprettholdt orderi p.2 havet, ytterligere iriniklerpes dere3 

plikter og det an5var cle utietter seg for veci pliktfo~sammelier 

2 Sj~oppbynet må startes betydelig tidligere cnn liva tilfelle v'inligviz 

hai vært, og det m5 vatre intakt over hele Lofoten, ilrk at der I 

Sjøoppsynet irtet svakt punkt finnes, hvor overtredelser uten 

nevneverdig risiko kan begåes. 

Lofotfisket var i år ikke berort av krigsbegivenhetene, bortsett 

fra tilfellet i Reine mellom jul og nyttår, som naturligvis foranlediget 

ikke så liten forstyrrelse, men disse vanskeligheter ble etterhvert over- 

vtinnet . 

Dommerens virksomhet i 1942. 

Sorenskriveren i Lofoten har fungert som fiskedommer. 

Uet ble behandlet 11 strajfesaker mot i alt 12 personer, hvorav I I 

ble domfelt og 1 frifunnet. Av sakene angikk 8 saker Lofotlovens 5 16 a 

(havdeling), 1 sak Lofotlovens 9 16 c og f (opphold på fiskefeltet etter 

aftensignal og for sein setting) og 2 saker forskrifter om behacdling 

511 fi~k (bruk av gammelt salt og unnlatelse av bleigging). 

Uer ble behandlet 6 sivile saker hvorav 4 ble pådømt, 1 avgjort veci 

voldgift og 1 fraiailt. Av de pådømte saker angikk 3 saker erstatning 

for skxde ved kollisjon og 1 sak erstatning for brukstap. 

Agnomsetningen. 

1 år var forsyningen av agn et av de overskyggende sporsmå1 under 

fisket. Tilgangen på frossen stor- og vårsild var knapp og tilfeldig. 

Storsildfisket slo feil og det ble liten tid for å fryse vårsild og bringe 

dert til Lofoten. Dessuten var det mangel på fryserom og vanskelig 

3 skaffe skipsrom for transporten nordover. Tilgangen på skjell ble 

itleget knapp, kanskje ikke engang 30 0/, av det normale. For % bøte p2 

skjellmangelen, ble tilført en del reker1) som viste seg å være utmerket 

agn, om den i vinter ikke slo helt igjennoin hos fiskerne. Flere forsmk 

viste iallfall at den hadde god fiskeevne. 

1) Se rapport s. 120 fra Finn Devolcl om dette.

Agnsitirasjonen i vinter viste at ciet ~rnder krigssituasjoneri er 

n~clvenclig at forsyliingen med agn blir undergitt en sentral Ieclelse, 

for ekseinpel oppsynssjefen eller utvalgsformannen. Denne 1115 ha 

myndighet til å treffe nødvendige disposisjoner om tildeling av agil. 

Samticlig vil lian da få fullt overblikk over agnsituasjonen og gjbre 

overslag over hva som kreves av tilførsler og hjelpe til at disse koinmer 

frarn. 

I begynnelsen av fiiket var agnforiyningen så fortvilet at det var 

grunn til å vente en katastrofe for line- og jukiafisket. De private 

firmaer som drev agnomietning i Lofoten, korn sent i drift og fikk 

små forsyninger. 

Byrden falt således på S!1, Fiskernes Agnforsyning i Svolvzr. 

Dette selskap hadde irnidlerticl ikke ved begynnelsen av fisket forretnings~nessig 

ledelse og heller ikke båter til clisposisjon for transport 

av agn sj7clfra. Helciigvis begynte et silclefiskc i Tjellsundet. Fiskernes 

Agnforsyning kunde kj~pe inn clerfra, og Sa været var kaIdt, kunde 

fers!;sild brukes som agn selv en god tid etter at den var tatt opp av 

sjøtn. Det var inidlerticl så vanskelig å få silden transportert til fiskeværene 

at ei1 oppsynsbyte måtte gjøre flere turer. 

Handelsdepartementets forski-ifter orr, agnomsetningen av 22. desenzber 

1939 hadde også sin store betydning under årets fiske for å hindre 

at tilfeldige folk drev agnomsetning. Forskriftene medfører at utglidninger 

i omsetningen, hindres og at denne skjcr i betryggende former 

ved bestemmelsene om at agnforhandlerne må stille garanti for tilbakebetaling 

av forskudd, likesom ingen får bevilling riten å ha tilstrekkelig 

fagkunnskap. 

Imidlertid lot det seg i vinter ikke hindre på grunn av agnknappheteri 

at clet ble betalt overpriser på agn og at skjell ad skjulte veger kom i 

fisker~ies hender til høye priser. Det er nevnt inntil kr. 200,00 pr. dunk. 

Knapplieten - særlig på skjell gjorde at det var vanskelig 5 finne 

kildene, cla ingen vilcle opplyse hvem som drev den iilovlige omsetning, 

av frykt for ikke å få agn. 

Telegraf og telefon. 

Personalet ved disse stasjoner ble forsterket med inntil 30 funk- 

sjonærer, fordelt på 56 faste og 1 feltstasjon. 

Ved 9 av de faste stasjoner var det telegrafdrift hele året, ved 

1 telegrafdrift i fisketiden og telefondrift resten av året og ved de 

øvrige 46 utelukkende telefondrift. Tied nevnte feltstasjon var det 

likeså utelukkende telefondrift. 

Det ble i år ekspedert 104 925 telegrammer og 321 724 telefon- 

samtaler, henholdsvis '1187 mindre og 71 888 mer enn i fjor.

Tabell 3. 

Ekspederte tcalefo~sanztaler under Lofotfisket 8942, 

Januar 

Stasjon - 

tg. / Inng. 

i l 

Balstad ....... 

Borgvær ...... 

Brettesnes .... 

Bøstad ........ 

Digermulen. ... 

Erilistad ...... 

Fredvang. ..... 

Gimsøysand . . 

Gullvik Molla . 

Elarnn~y ...... 

Helle, Lofotodd. 

Hellvågan ..... 

Eienningsvcer . . 

Holandshamn. . 

Hopen, Vågan 

Horn i Valberg 

Novsund ...... 

Kabelvåg, ..... 

Kangerurda ... 

Kjeay ......... 

Kleppstad .... 

Krystad ...... 

Laukvik i Lofot. 

Laupstad i Lofoten. 

....... 

Laknes i Lofot. 

Lyngvær i Lof. 

Malnes ........ 

Mortsund. ..... 

Mølnarodden . . 

Nusfjord ...... 

Ramberg i Lof. 

Reine i Lof. ... 

Rinøyvåg. .... 

Risvzr i Lof.. . 

Røst .......... 

Sakrisøy ...... 

Skrova. ....... 

Slåttholmen ... 

Stamsund ..... 

Steine i Eofot. 

Storfjell. ...... 

Februar 

P- 

tg. I Inng. 

l 

Mars 

Utg. , Inng. 

April 

Utg. Inng. 

I 

Tils.

Sund i Bubsn 

TabeII 4. 

Brettesnes . . . . 

Bøstad . '. . . . . . . 

Ekspederte telegrammer under Lofotfisket 1942.

Kisvaer i Lof.. . 

Slåttholmen . . 

Steine i Lof . . 

Øksneshamn. .

Tabell 5. 

Oppgave over telegsamksrrespondansen under Lofatfisket 

å de siste 18 år,

Il. Fiskerne, deres farkoster og redskaper samt 

Ankomst, avreise og flytting under fisket. 

Årets Lofotfislte var den treclje skreifiskesesong på rad som skulde 

avvikles undcr de radende, usikre kriseforliold. Ser e11 på årcts del- 

takelse i fisket får en et interessant og levende inntrykk av fiskernes 

tilpasningsevne tinder de forskjellige forhold. Dcltakelsen i 1941 var 

rreget av ubesluttsomliet. Fiskerne lradde da vanskelig for å testemme 

seg om de skulde våge å delta i fisket, der var frykt for at der kuiide 

oppstå mangel på ctriftsolje, redskaper, agn og proviant -- alt sammen 

betenkeligheter sona førte til seint frammøte og sterkt redusert deltaker- 

antall. I år var situasjorien gariske annerledes preget av plan og be- 

slrrttsoml~et - fisltcrne 11.adde begynt å finne sin tilpasning. Det var 

slutt med å ligge halve sesongen lieime og )>se tiden aiicc. ~rallimøtet 

ti' de faste rorvær skjedde således betydelig tidligere i Sr. Også mange 

av de fiskere som Ilolcit seg borte i fjor fant i år atter tilhalie til Lofot- 

liavet, og totalbelegget øket i år nied 169 b3ter og 1.276 mann. 

Det kvantirative utbytte av J,ofotfisket i år n15 betegnes som 

meget tilfredsstillende, idet det lå temmelig nzr opp til det særdeles 

gode resitltat i 1941. Når fisket under de særlige driftsiorliolS som jo 

alltid mer eller mindre vil vzre tilstede urider en Itrisesituasjon, kuncle 

avvikles på en så tilfrtdsstillende niåte og med så gunstige sluttresultat, 

så har dette for er1 ikke ubetydelig del sin grunn i de gode, rolige vzr- 

forhold x:ed liten strømsetning soni preget Iiele sesongen. Disse h~ve- 

lige naturforliold ga anledning til full utnyttelse a.v fiskeforekomstene. 

Også de ganske s~iaå båtene fikk del-ved gode driftsl-etingelser riied 

niarige sjøva'rsdage~. Til det oppnådde resultat medvirket likeledes at 

driftsforlioldene også i år var roinrlaelige, så ei1 unngikk clen fra før 

kjente »overbefolknirig

kunde hemme driften. Ser en iri~idlertid det hele Lofotfiske ulidel t:tt, 

ble forstyrrelsen av fisket på g .uni-, av kulden ikke nevneverdig. 

Son1 allerede nevnt in~fant fiskcrne seg tidligere til Lofoten i år 

enn som tilfellet var forrige vinter. ,4v tabell 1.2 framgår det at ved 

første ukeopptelli~lg dert 6. februar var allerede innmeldt 445 båter og 

1891 mann. I den påfølgende .rike steg belegget raskt og liadde ved 

neste opptelling den 13. februar nådd 981 båter og 4035 mann. Ved 

slutten av februar måned hadde 11.485 fiskere meldt seg for oppsynet 

til deltakelse i fisket. Da det alt på denne tid tegnet til å bli en gocl 

fiskesesong, fortsatte tilstrømninger, av fiskere fremdeles. Belegget 

fortsatte derfor å stige til det omkring 27. ~izai-s var på cket høyeste 

med 4.229 båter og 16.359 mann. Belegget var jevnt forckelt Ove1 Lofotvzrene 

fra øst til vest. Også i år viste belegget liteii bevegelighet. De 

fleste ble i ro og drev fisket i sine faste vær hele sesongen. Dette gjslclt 

sarlig for nattlillefiskernes vedkommende og liadde sin naturlige grunn 

i at linefiskerne, som driver fisket fra små sjøldragcre, er avliengig av 

husrom på land. Det faller derfor uhovelig for linefiskerne å skifte 

rorvær. Fra omkring slutten av februar forekom atskillig tilflytting 

til Ost-Lofoten av garnskøyter som vilde nyttiggjøre seg cle rike torskeforekomster- 

på strekningen I

Som vanlig var hyrene atskillig varierende, men Iå gjerrnomgående 

pkt betydelig høyere nivå enn i fjor grunnet liten tilgang på hyrefolk. 

Bior vante leiekarer betaltes det således liyrer fra 600 til 900 kroner, 

unntakelsesvis endog opp til 1000 kroner for sesongen - mest almin~~elig 

val hyren 800 kroner. For uøvete folk betaltes hyrer fra 400 til 500 kroner 

For alle gjalt at dertil kom tillegg av vanlige nati'ralier. 

Vanskeligheten sned å skaffe leiekarer førte til at det i vinter ble 

hyret folk på ukebnn, idet enkelte vel kunde feste seg for eln kortere 

tid, men vilde ikke binde seg for hele sesongen. Denne ukelmm varierte 

fra 60 til 80 kroner, mest alminnelig 70 kroner Sådan forhyring kan 

selvsagt gripes til .tom en ren nødutvei, men innekrer i selve syqtemet 

så mange tisilikerlzets~z~omzenter for en jevn og sikker drift at den ingen 

framtid kan eller bør ha for seg. 

1 samme forhold son, leiekarsantailet asrtol: steg antallet av prosentfiskere. 

For fiskeriet som helhet betraktet er dette en fordel, idet prosen 

tfiskerne er direkte irzteresiert i et størst mulig nettoutbytte av 

sesongen - I nrotsetning til det deprimerende leiekar~syste~. Prosentsatsen 

varierte i ar mellom 30 og 45 % av brutto fangst, mest aimimieilg 

35 x. Dette ga prosentfrskerne meget bra vinter lotte^ på Z 300 t11 

1 400 kroner. Enlirelte sk@ytep,iere betalte en prosentsats fra 50 til 65 0/ , 

men i dicse tilfelle deltok prosentfiskeren i de vanlige lagutgifter. Nettoutbyttet 

å dicse tilfelle kunde stile scg 1 omtrent camme forhold

Belegget~ variasjon og fiskernes 9.jemstavrr og hsipkamåte. 

Følgende tabell viser båtantaiket og dets prosentvise størrelse ved 

begynnelsen og midten av hver måned, samt ved fiskets nær frnei- 

stående avslutning i de siste 5 år. 

Tabelb 7. 

Tid 

Februar, begynnelsen. . 

midten . . . . . . 

Mars, begynnelsen . . . . 

- midten. . . . . . . . . . 

- slutten .......... 

April, sl. av lste uke. 

-))- 2nenuke. 

->>- 3dje uke. 

-s- 4de uke. 

Antall båter tilstede 

Tabell 8. Piskerantall fordelt etter bruksart. 

Tabell 9. Fortegnelse over de 1 Lofoten den 22, mars $942 for- 

samlede fiskere og farkoster, fordelt på hjemsted og bruksarr. 

Sogn og Fjordane

Garn 

Osen ................... 

Roan .................. 

Stoksund .............. 

Afjord ................. 

Jøssuncl ........... . ... 

Nes ................... 

Nord-f'rr3ya ...... 

Stadsbygd. ....... 

Sør-Trøndelag fylke 1 

I 

Flatanger .............. 

Naerøy ................ 

Vikna .................. 

Leka ................ 

11 1 2 

Bindal ................ 

Tjøtta. ................. 

Vefsn .................. 

Leirfjord .............. 

Herøy ................. 

Nordvik ...... 

Dønnes .............. 

Nesna ............... 

Hemnes ............... 

Kr~rgen ................ - I - 

Sør-Rana .............. - - 

Nord-Rana ............. - 

- -

Garn Line 

Kvæfjord. ........ 

Trondenes ........ 

Sandtorg. ........ 

Skånland. ........ 

Harstad .......... 

Bjarkøy .......... 

Torsken .......... 

Tronde:ies sorensk 

i l 

Ibestad ................. 

Gratangen .............. 

Andmja ................ 

Astafjord. .............. 

Salangen ............... 

Lavangen .............. - - 

Eiillesøy ................ 

Tromsøysund ........... 

Tromsø. ................ 

Balsfjord ............... 

-\ilalangen. .............. 

Lenvik ................. 

l I

Båter 1938 , 1939 1940 1 1911 1541 

Pr. garnbåt ........... 1,50 1 5,44 5 5 , 5.86 5.97 i 6.03 3613 

linebåt ............. 3>44 3,44 5 391 404 1 4,13 &,44 

R dypsagnbåt .......... 2,ii 3 5 2 , ?y0 2 42 2,73

Antall biiter og fiskere tilstede å de enkelte deler rav Lofoten ved 

hver ukes slutning B $942, 

(G = garnbater, L = linebåter, J r; juksebater, S - wm, F - Sisliercj 

Tabell 12, 

iilnsy ........ 

Risvær 

........ 

Brettesnes .... 

Skrova ........ 

Svolvær ...... 

Hopen ........ 

en coin endte

Tabell 12 (forts.). 

LJre ........... 

Baistad 

....... 

Sund. ......... 

Mei:~e ......... 

\'zri-y 

........ 

Rost .......... 

Uken som endte

Ved fisberikonsulent MAGNAR e). KRISSENSEN. 

Fsrsek med sundfisksnusrevead og andre notredskaper, 

Avdøde utvalgsformann under Lofotfisket, lensmann ANDERSSEN- 

STRAND, var en utrettelig forkjemper for bedringen av driftsforholdene 

under skreifisket i Lofoten, og han slo tidlig til lyd for forsøk med nye 

redskap nzed tanke på en omlegging av driften nied henblikk på en 

minsking av de store reciskaps- og agnutgifter og derav følgende merinntekt 

for fiskerne. 

Det var også ANDERSSEN-STRAND son1 fikk i oppdrag å foreta adrninistreringen 

av forsøksfartøyene uiider forsøksdrifteiz i fjor, og han 

utferdiget de n~ldvendige vedtekter. 

Som kjent kan der no med ekkoloddetc hjelp registreres forekomster 

av fisk og sild, og ved. fiskerikonsulent OSCAR SUNDS observasjoner av 

skreiforekomstene i Lofoten er det påvist at fiskestimene (fiskefloaj 

der kan ba en betydelig utstrekning, tetthet og tykkelse. 

Disse observasjoner synes å gi fangstbetingelser for et notredskap 

under Lofotfisket, og det forhold at skreien under gytingen, synes å 

ha forholdsvis liten egenbevegelse, skrilde skape mt~ligbeter for rni~~dre 

n@ter som fanger etter synkenotprinsippet. 

Fiskeridirektoratet leiet å fjor M/K )>HuselandHavly{( av Ibestad med 5 mann, 

førzs HILXAR DYRSTAD, til å gjøre forsøk i Lofoten med andre redskap 

enn de som vanligvis anvendes under skreifisket. 

Som før nevnt ble forsøksfartøyene adnahåstrert av utvalgsforinannen, 

og fiskerilaonsulent M. O. KRISTENSEN fulgte med fartøyene 

som direktoratets observatør og for å bistå med forsøkene. 

De redskap som en spesielt hadde tenkt seg anvendelige under 

Lofotfisket, var vanlig rundfisksnurrevad, vanlig synkenot og $o ved 

direktoratet etter kaptein E. I

I

de to undre fartøyene. Redskapet henger no på høykant i sjøen. Det 

senkes samtidig fra de to fartøy hvor i mellom redskapet er strukket, 

og vektene (kan, variere fra l0 "c1 50 kg) i hvert hjørne vi? bidra til at 

redskapet synker Liurtlg og til at redskapet vil innta en horisontal 

stilling under fiskefloet når alle fartøy har stukket ut like mye p& 

sine armer. På. hver av telnene er der benslet snurperinger med 2 fvr. 

mellornrorn, Snurpeiinen er todelt og festet til svivier i. det ene av noteris 

bjørner, På tegningen sees livordan snrrspelinen er festet tål clerz ene 

arni og hvordaiz noten kan snnrpes etter at den er hevet opp i vannflaten. 

Noten kan også snurpes nede i sj~en om det skalde være ønikc21ig. 

Den todelte snurpejine forlenges da opp til bovedfart~pt 14, 

Når noten. er snurpet, kan de tre aiidre bater la g2 sine arnrcr og 

fritt drive med Juksa i påvente av et nytt kast. Noten tommes ved 

hjelp av notposen, P, som er forsynt med snurpebånd og en stropp. 

Skulde Fangsten bli for stor for et enkelt fartøy, kan laghåtene urcn 

vanskelighet ta sin del vecl % hive notposen inn. 

Fig. C anskueliggjør den av HJAI,MAR JER'SEK forarbeidete not. 

Dette redskap er beregnet på å benyttes for to fartøy, opprinnelig soxn 

slepenot. Forsøksredskapet hadde dimensjonene ca. 17 x 25 kr. 

Redskapet strekkes fi-drst mellom de to fart~y og ved hjelp av 

vektene, V, senkes det ned "cil den for~nskete dybde, Dybden bestemmes 

av lengden på det til de 3 fløyt-blåser festete taug og kan variere, C. etter 

som en finner fiskefloens dybde 1 sjøen, enten ved hjelp av ekkolodd 

eller juks. Etter at redskapet er strukket mellom fartøyene går disse 

ut sine armer 100-200 fvr. eller mer etter behov i nærmest parallelle 

kurser, Når redskapet er sunket ned, andøver fartøyene lått fram, og 

innhivingen kan foregå. Fartøyenes armer er festet til en hanefot på 

hver side av redskapet, som i utgangsstilling henger vertikalt i sj~en 

Opprinnelig var hanefotens øverste del kortere (ca. 3 fvr.) eim deri 

underste del, men under forsøkene ble det omvendte forhold funnet å 

være vel så bra, idet undertelnen da kom lengere fram og der p5 denne 

måte ble mer buan i noten, som også i det vesentligste fanget etter 

synkenot- eller hovprinsippet under en stor del av de utførte forsok. 

Etter at begge fart~y har Irevet inn sine armer bringes halzefoten 

ved hjelp av en hiveline over fra det ene fast8y til det annet sådledei at 

redskapet kan lines inn på e"tart8y og fangsten tas omborcl der. 

Fig. D anskueliggjør cbe forsøk som ble gjort med pelagisk snurrevad. 

Ved hjelp av blåser forsynt med taug ble redskapet fløytet i den 

dybde fisken sto. Snurrevadets armer, som ble hengende fritt i sj~en 

løp imidlertid hurtig sammen når irznhivitrgen begynte, og snurrevadets

fangstevne (fangetid) ble selvfølgelig Siteen. For~& med å fløyte armene 

å blåser viste at snurrevadet da kuride holdes åpent å litt lengere tid. 

Forsøkene 1 1942 må betraktes som begynnelsen til en forsøksdrift 

som det etter de oppnådde resultater skulde være grunn tål å fortsette 

med så snart forholdene tillater det. 

Resultatet i Q942 må forøvrig sees p& bakgrunn av at en, szrlig 

av hensyn til den forsyningsmessige betydning av det pågående osdin~re 

fiske, var henvist til å drive forsøkene utenom de steder hvor fiske- 

forekomstene var de beste, bortsett fra enkelte trekk, 

Skal imidlertid en forsøksdrift kunne danne grunnlaget for be- 

dømmelsen av spørsmålet av muligheten for og henslk"ccmessigheten 

av en omlegging av driftsmåten uatder Lofotfisket, er det nok nød- 

vendig å finne fram til en ordning som muliggjør at framtidige forsøk 

kan foregå på felter hvor det es fiskeforekomster som byr alminnelig 

gode driftsforhold for de no brukte redskaper. Ellers vil en vanskelig 

kunne få et brukbart sammenligningsgrp1nn1ag. 

Etterfølgende utdrag av dagboken gir naermere redegjørelse for de 

enkelte forsøk som ble utført med de forskjellige redskap. 

Utdrag av dagbok vedrørende forsøksdriften. 

Fredag 27. februar avgikk )>Huseland

vi arbeidet, -ratenom Lofotsesongen har vært drevet med snusrevad, 

men da formentlig litt lenger sør hvor der no sto andre redskaper. 

Neste dag ble hele dagen benyttet til loddinger på feltet Henr-iingsvær-Mohohen 

uten å finne felt hvor det kunde være tale om å bruke. 

Litt sydvest for første fossøksfelt sør for Henningsvær ble der funnet 

gode bunnforhold på loddet uten at en fikk anledning til 5 gjøre provesett 

på grunn av andre utestående redskaper, Gikk så til Raftsundkjeften 

ved Brettesnes, hvor loddeskudåene viste god bunn og gjorde 

et sett fra Floviken mot Vesthallen. Fikk noten fram et stykke, Inen 

ble så fast. Ingen fangst av torsk. Juksebåter dro endt1 fisk i bakkekanten. 

Gikk til Stamsund hvor Mil( havly ly« var arikommet. Koiifererte 

med føreren p& >)Havly

i noten var lite sterkt og hadde lett for å wme. Påfølgende dag var 

de t landligge, 

Fredag 6. mars, Dårlig va31, HøUa ved Melletubakken. Der ble 

gjort 2 sett unda været men ingen fangst. Da værforholdene var då~lige, 

gikk fartøyene inn tål Svolvær hvor JEKSEN foretok en del forandringer 

med noten. Således ble snurpeanorhingen tatt vekk og noten bIe 

stumpet, det vil si den fikk en lengde 25 fvr. og dybden 1'7 fm. istedenfor- 

før det omvendte. Det ble også montert korkefløyt: midt på telrzen. 

Neste dag ble det gjort 3 sett. For S komme bort fra d andøve med 

kadøpne, ble noten hevet inn like etter at den var sunket ned. Forste 

trekk fangst l97 torsk, annet treltk 2.5 ror&, tredje "Lel& 4 torsk. I 

disse trekk fanget noten nzainest etier cy?rl

le som vanlig senket ned på høykant, men istedenfor de 2 hjelpeiartøy 

ble noten opphengt etter en blåse i hvert av de 2 øverste ører nwd 2 

armer til hvert fartøy, 'Tauet til grunnen hvor synkeloddet var festet, 

var 10 fvr. tengre og ble ført frfram til baugen på hvert fartøy for å få 

mst mulig åpning på noten. Første trekk ingen fangst. Gikk så over 

til Kabelvågbakken i utkant av juksaflåten. Gjorde et trekk med 

samme fremgangsmåte som føl beskrevet, Fangst 19 stk. torsk. Neste 

trekk Ulgen fangst. Ved denne fremgangsmåte rned et tau på baugen 

og et akterut på hvert fartøy, viste det seg vanskelig å manøvrere de 

to fartøyer. Dette vilde gjøre seg enno mer gjeldende under mindre 

gunstige værfo~hold. Da notens nettpose, som var 20 m lang, aasåes 

vare unødvendig lang, ble det besluttet å ta ut 70 masker. Notens 

dimensjoner var 40 x 40 m. Neste dag dårlig værforhold. Avsøkte 

feltet Tiølla med Juks uten å finne brukbar forekomst. Gikk inn i 

Ostnesfjorden for om mulig & finne forekomster for forsøk med vanlig 

sgnke~lot. Begge fartøy avsøkte fjorden rned juksa uten resultat, 

Fredag 13. mars landligge. Lørdag 14. mars måtte ligge i oljekø 

hele formiddagen, smøreolje ikke å oppdri\/r. Besluttet å gå til S"cmsund 

for å få tak I s-rnøreoljt. Gjorde et sett med synkeposen i Icabelvåg- 

bakken. Ingen fangst. Det viste seg å ha vzert tørn i posen således 

at noten var lukket. 

itilandag 96. mars var JENSEN ferdig rned påsno~iterlngea av nett- 

posen og noten ble tatt ombord i ):Kaviy(( igjen. Fartøyene gi& til 

feltet ved Moholmen og nuten ble satt sum vanlig, hev rett opp. Det 

var en del fisk å notposen. Posen ble delt og i første hiv var det 30 torsk, 

under neste hiv var det noe kluss med bommen og snurpebåndet, fiske- 

posen gikk av idet posen skulde hives over reklten og fisken, gikk tapt. 

Det viste seg ut aioten vas sevetnoe så der var sannsynligvis gått tapt 

en del fisk under Imhivriingen av noten. Påfriskende østlig bris, Da 

det vålde ta tid å leparere noten og gambåtene var begynt å sette p5 

feltet ble der ikke høve trl å gj~re flere sett. Gikk til Cvclvær for å 

konferere med 2 oppsy~isskøyter som ved Oppsynssjefens velvilje var 

utlovet til assistanse med synleposen. Neste dag ble der gjort 5 sett 

med JENSEKS not pi Hølla. Fangst 0, 2, '7; L, 1 stk. torsk. AUe trekk 

gikk greit. 

Onsdag 18. mars ble ICabelv%gbakken, Skrovbakken og Helletubakken 

avsøkt uten å fhe h~ve til å sette noten. Forsøk med juks 

ga Ikke nevneverdig resultat. 

Torsdag 19. mars på feltet ved Moholmen. Lofothoven ble montert 

og gjort klar til forsøk. )>Havly(( drev forsøk med Juks, 5 n. mil sar for 

Nenningsvzr ble der gjort forsøk med hoven. Det gikk greit med å 

sette redskaper som ble senket ned til 70 fvr, dyp. ImluvKlgen gikk

også. sd,beregnet. Da hoven var oppe, viste det seg imidlertid at 

res;-rner:som holder lirovera utspent, var knekket på midten således at 

hoven' var lukket. Disse ra, som var 8 m lange, var forarbeidet av 

lialvaanen tommers stålrør og forsynt med forsterkning og avstiver- 

stag til midten. Dette uhell kan muligens skyldes at det ved dette høve 

var en' del. slingrkg. Det antas at disse mr, orn de skulde gjøres til- 

strekkelig sterke for å kunne tåle enhver påkjenning under slingring, 

ril I% s5danne dimensjoner at redskapet blir tungvint å håntere på 

mindre fartøyer. Det sklilde dog la seg gjøre å foreta forandringer .med 

redskapet derlien at redskapet kan brukes uten rzr i åpen sjø. I smul 

sjø og innelukket farvann ansees det dog sannsynlig at systeniet er 

arivendbart. Forsøkene med den av JENSEN forarbeidete not, syntes 

% Iza gitt så pass lovende resultater at en mente det burde fortsettes. 

På asterteigen ble det gjort 2 forsøk med noten. Samme frerngangs- 

måte som tidligere. Fangst 116 og 68 torsk. Det er verdt å nevne at 

disse trekli ble gjort så seint på dagen at miirket muligens kunde ha 

sin in~zvirkning på resultatet. Det ble ogs& fisket godt på snik på nevnte 

sted. Ved disse to trekk var underste arm av lianefoten på hver side 

av noten 3 fv. kortere, mens der under de foregående forsøli hadde 

vzrt det omvendte forlzold. Ved dexine framgangsmåte antas noten å 

4% c11 riler skrå stilliaig 1 sjrilen under opphivingen. Iltsettingen av annet 

bruk på feltet trmuliggjorde flere forsøk. 

De yåf~lgende dager var det dårlig vnrforlzold og landligge. Både 

ntw~lgsformannen og ~rxdertegncde gjorde forsøk på å skaffe annen 

aisistanse til å gjøre forsak med synkeposen uten at det lyktes. Da en 

muligens enda bare ktinde regne med uken 23. til 28. mars for aiisamling 

xv fisk i Ost-Lofoten, ble forsøkene med den av M. JENSEX forarbeidete 

not avsluttet. Den gjenvcerende tid skillde vies forsøli med pelagisk 

snurtevad (på fløyt) og fortsatte forsok med synkeposeil fra 2 fartoy. 

De forsoli som ble utf~rt med synkeposen fra to fartøy, ble utført 

som tidligere, dog med den forandring at detbhle montert en glasskule 

på hver av de 10 sniixperingcr på Fiverste teine. Begge armer til Irver 

side av noten ble a~brakt i samme rrill på hekken av fartøyene. Der 

ble gjort forsøk med å hive inn først 10 fv. på grumitauet og så jevnt 

på begge tati (armer). Deretter 15 fm. p5 grunnen og så Jevnt 135 begge 

armr,'og eiidelig først 20 fvr. på gnlnnen så jevnt på begge tau ti11 

dcr var 50 fvi. igjen og så ble der skienset på grlinnen inntil begge 

armer var jevne. En fikk inntrylal; av at denne siste framgangsmåte 

ga de jevneste resziltater. Der ble således tatt 33, 12, 39, 20, 13 og 10 

torsk. Antallet pr. trekli kan formentlig ha sin årsak å at fiskeforrkhstene 

var anindre tette enn tidligere i sesongen. 

, Forsøkene med pelagisk snurrevad ble utført med en av SJOKG

forarbeldete ruridfisknot, Franagan-måten var den carrarne som vecl 

vanlig snusrevadsdrift, dog med den forskjell at noteen ble holdt oppe 

l den forønskete dybde ved hjelp av 2 Måser og tau. Disse tau ble i 

fgrste trekk festet et på Iiver side 2 fvr. fra åpningen av fiskeposen. 

Der ble benyttet 300 fvr. armer under forsakene. Fafzgst eut torsk. H 

neste trekk ble tauene til blåsene festet: ytterligere 2 fvr. ut ifra åpningen 

til fiskeposen. Samme lengde på armene, Fangst 2 torsk. Neste trekk 

med samme framgangsmåte ga Jartgsi 1 torsk. 

Kontroll mcd tiden fra innhivingen begynte til noten var lukket, 

viste at noten fanget å tiøyden 3-4 minutter. Det viste seg at armene, 

som under settingen var sunket ned på dypt varm til å begynne med, 

dro noten og fløyteblåsene ned. For å forhindre dette ble der gjort 

forsøk med å fløyte armene i samme dybde som noten. For å oppnå 

dette ble der 1 den største bue på, hver arm anbrakt en snurpering, 

hvorigjennosn armen kunde løpe. Snuveringen var festet til et l0 kilos 

lodd som igjen var festettil et iletau mcd blåse, Ved kontroll med 

tiden viste det seg at noten .(red denne frarnga.ngsmåte kunde holdes 

oppe i 7-8 minutter. 

Disse trekk synes å kulule tyde på at det skulde la seg gjøre å 

fange fisk etter dette syslem orn en kulide anvende en not av tilstrekkelige 

dimensjoner, Noten antas å anåtte vzre 10-15 fvr. dyp og av samme 

lengde som et vanfig snu.t-revad, 30-40 fvs. Ved hjelp av tyngre Iodcl 

og flere blåser kan forn~entlig armerie holdes i en passende dybde og 

azoten vilde holde seg åpen i lengre tid og dermed f5 øket fangstevne. 

Tiden tillot ikke videre eksperimentering med demle 111etode. 

Der ble gjort et enkelt trekk med vanlig snurrevad p5 feltet kloss oppunder 

Moliol~nen. Fangst en toi sk. 

Da sesongen var lztllgt framskreden og forekomstene av torsk formentlig 

vilde bli mer spredtetter pgske, ansås det lite herisiktsmessig 

A holde brggc fartøy å drift lengree. Ela lyadde dessuteil fått gjort de 

forsak som kunde gjpres ~iaeci de redslcaper Iavo~til der krevdes 2 fartøy. 

M/K )>Hat ly

Tirs&ag 7, april ble et felt ved Anstad opploddet og åer ble gjort 

2 trekk i østlig retning fra Yttertuv fplykt med 360 fvr. Bsrmer gå 

ca, 60 m vann. Disse to trekk ble gjort om folmiddagen og ga fangst 

7 og 8 torsk samt noen xødsgett2r. Da det er alminnelig oppfatning 

blant snurrevadfiske~e at det fanges bedre med torsk i skumringen og 

om natten, ble der gjort el trekk p& samme felt M. 18. Fangst 31 torsk. 

Dette trekk synes å bekrefte det som er sagt foran. Da dette felt var 

noe begrenset på grunn av utestående redskaper, gikk fartøyet til 

Sørvågen for % få med før nevnte G, NILSEN som kjentmann under 

neste dags drift. 

Onsdag 8. ap~il gikk fartøyet fra S~rrvågen med G. NILUEN som 

kjentmarin ombord. Hele det vaalfige snurrevadfelt ble avsøkt etter 

NILSENS anvisning uten at det lyktes å finne plass hvor noten kuaide 

settes da der overalt sto aaaadre redskaper. Opprinraelig var dette felt 

av ganske liten utstrekning, men fiskerne har under driften rensket 

feltet ved å bringe oppfisket sten bort. På denne nzåten er det altså 

gjennom noen år Lykkes å skape et såvidt stort felt. Feltet kan formentlig 

ytterligere utvides 1-inder vedvarende drift. Etter NILSENS 

sigelade er her angjeldende felt )>Bakken(( en god fiskeplass, idet fisken 

under sig vestover støter oppunder her før den forlater Lofoten. Vanligvis 

drives der Brlig snurrevacbfiske på dette felt av innbyggerne i 

Moskenes, men denne drift innstilles når Lofotoppcpet settes. 

Da det imidlertid som før nevnt, vas uråd å kome til på grrinrt 

av annet bruk, ble det ikke gjort fors~k på det egelitllge felt. Etter 

NILSENS anvisning gikk fartøyet til et feit ved Svarvene ved Mosken. 

Der ble gjort 3 sett utover kveldingerr med fangst av 4, 3, og i5 torsk 

og en del hyse og flyndre. Dette felt er imidlertid ilyndrefelt og der 

drives vanligvis ikke med rtandfisknot her. NILSEN opplyste videre at 

der syd for dette felt er flere felt av temmelig stor utstrekning. Disse 

felt kan muligens med fordel utnyttes av snurrevadfiskere under Lofotsesongen. 

Angjeldende dag sto der linebruk der. Da en anså det lite 

formålstjenlig å gjwre flere foss& med sriurrevad på dette fel.t, gikk 

fartayet til Sørvågen med NILSES og deretter til Stamsund for å avslutte 

forsøkene for denne sesong, 

Av loranstående trtdrag skulde det gå fram at bunnforholdene i 

Midt-Lofoten fra Stamsund og østover til IZaftsrandkjeften, bortsett fra 

tidligere kjente sans felt ikke gir betingelser for drift med snurrevad. 

Snurrevaddrift son1 ny driftsmetode under Lofotsesongen 1 her nevnte 

områder synes således å falle bolt. Etter de foretatte undersøkelses 

synes det samme å være tilfelle for strekningen Stamsuad--Sørvågen, 

skjajønt en holder det ikke for usannsynlig at der på denne strekning med

tiden kan opparbeides felt av betydning. Buiinforholdene synes ~tn~hic: 

her å være av sådan beskaffenhet, og de foretatte undersøkelser pr5 

denne strekning ansees ikke tilstrekkelige til å gi noe bestemt grunrb2a.g 

for den motsatte antagelse. For strekningen Sørvågen og vestover 

derimot gir de allerede kjente snurrevadfelt betingelser og virkeomrlicle 

for et ikke uvesentlig antall fartøy. Det er også sannsynlig at feltene 

ber ved bearbeidelse kan utvides betraktelig. Det er alminnelig opp- 

fatning blant fiskerne at skreien på sin vandring fra Lofoten stater 

oppunder her før den forlater de vanlige felt. Selv om de garil- og I~i;e- 

fangster som blir gjort her, ikke synes store sist i sesongen, er (let ikLe 

utelukket at en overgang til snurrevaddrift vil kunne øke cangiteile 

betydelig. 

En lzavdeling med overgang til sriurrevaddrift for øye mått- 

rnentlig nødvendiggjøre det skritt å gi snurrevadfiskerne adgang til ra 

drifte utover den vanlige aftensignaltid om driften sktilde gi vesentlig 

bedre utbytte. Som nevnt å joumalrrtdraget er det alminnelig opp- 

fatning at snurrevadet gir de beste fangster av torsk i skymingen cy 

om natten. De forsøk som ble gjort vest for Sørvågen, synes ogsa .. 

støtte denne oppfatning. 

Forsøkene med den av I-I. JEXCEX omarbeidete not ga fangit av 

P lor- 

opptil 227 torsk i et enkelt trekk som med innøvet mannskap på to 

fartøy formerattig kan foretas p5 34-4 time, gir utsikter til å krmrit- 

frambringe et redikap som nned lordel kail utnyttes av to fartuy Ervnr 

fiskeforekomstene er tette. 

Da en ikke hadde ekkolodd til sin rådighet for registrering at- 

fiskeforekomstene, lar det seg ikke gjore % fastsl$ denne nots og synke- 

posens effektivitet I forhold til hverandre. Disse to redskaper ble For- 

søkt ved forskjellige høve og under forskjelligartete forhold. 

Det kan heller ikke uttales noe bestemt om det enkelte reflzkclp 

effektivitet i forhold til tilstedeværende niengde av fisk. 

Redskapene virker vesentlig etter synkenotprinsippet, der 50r1.i 

velkjent er meget effektivt: hvor der er tette fiskeforekomster. Som 

tidligere nevnt, forutsetter synkeposens mest effektive drift, drift fra 

4 fartøy. Som anført i journalutdraget, lyktes det ikke (utover en dag) 

å skaffe assistanse. Redskapet vil i likhet med først ?nevnte not naecb 

fordel kunne anvendes av ct lag av juksehåter. 

Etter de observasjoner som er gjort tidligere år ved hjelp av ekko- 

lodd, kan fiskeforekomstene, da spesielt for områdene Hølla-Hops- 

teigen vme av stor tetthet og her vil da et pelagisk notredskap for- 

mentlig vise betydelige fordeler framfor andre redskaper. Det er verdt 

å nevne at iangsten med de her omtalte forsøksredskaper ble tatt ned 

til 60 fvr. dyp.

A 

bofothåv. 

Redskapet senkes ned på høykarit.

Klar til innhivkg

111. Redskapet i fangststilling nede i sjøen. 

TV. Redskapet er hevet opp og bringes Idar av skutesiden 

ved å svinge ut bommene.

Redskapet er bragt inil til slrutesiden.

Syn kepose 

Redskapet senkes ned på hoykant.

Redskapet i fangststilkg.

Redskapet i havflaten. 

Fiskeposen tømmes

Ill. Rorbuer, sanitærforhold og fiskerilaegetjenesten. 

Rorbuer. 

Rorbusparcinålet har gjennom en årrekke vært meget aktuelt og 

vil uten tvil fortsette å være det enno i lang tid framover. Det viser 

seg nemlig at endog med vår tids moderne, motordrevne fiskefarkoster 

er behoret for husrom på land framleis tilstede. Flåten består som 

kjent for en ztor del av mindre eller helt små motorbåter, hvor der ikke 

er tilstrekkelig plais til mannskapets uriderbringelte ombord, Iikesoin 

heller ikke dekket avgir plass nok til arbeid xnecl fisken, røkting av 

redskapene m. v. Alle småbåtfiskerne såvel cle der driver fra nijnctre 

inotorb%ter som robåtfiskerne er således avhengig av l~usrom på land. 

Da småbaifiikerne utgjør en meget betydelig ile1 av caet samlete fi5kerbelegg 

p% Lofoten, blir rorbuspørsmålet en sak av samfiinnsrnesiig 

betydning, idet clet influerer på selve muligl-ieten for å kunne delta i 

fiske t. 

En tid stocl rorbubyggingen i forhold til behovet i de aller fleste 

lofotvnr . Interessen for såvel nybygg som vedlikeholci slappet imidlertid 

av omkring århunclreikiftet uiider den begynte motorisering av fiskcrflåten. 

Lssenei var cba at liver fisker skulde kunne bo omborcl i sin egen 

fiskerbat og folge fiskestimen i~nder clens sig langs Lofotveggeil. Det 

i~xitraff også på denne tid en serie ciårlige fisltevintrer med avtakencle 

tilstrølltizzing av alinue. Dissc Iorliold tilsa~zime~ gjorde vcereierne 

betenkelig ior nye byggetiliak, likesom det lieller ikke ble lønrisomt å 

gå tål kostbare reparasjoner av eldre brrer. Rorbuene kom da jevnt 

over i en periode av forfall som riied vekslende tempo stort sett har fortsatt 

til de seineste år. Det ble også i denne tid i ganske stor utstrekning 

avhendet rorbuer til privatfolk som benyttet dem til andre formål. 

Således sank antallet av brukbare rorbuer jevnt og sikkert inntil rorbilmangelen 

no er blitt ikke så lite av et problein. Ikke bare de mindre 

båtcr, anen også særlig storgarnskøytene er avliengig av buron? på land. 

Derved er et langsiktig framtidig behov for rosbuea fastslått. I erkjen-

neIse av sakens samft~naismessige betydning Xiar staten gitt stønad til 

rorbubyggingen, enten ved bygging av nye, tidsmessige rorbuer for 

statsmidlei. eller ved nedskrivningsbidrag. 

Under de no rådende ekstraordinnre forholcl med liten tilgang på 

byggematerialer må en regne nied en fortsatt stagnering av rorbubyggirigen. 

En kan vel regne rned at material~nailgelei vil veclvare en tiil 

endog etter krigens slutt. Imidlerticl meldes clet fra flere lofotvzr at 

det fins flere ganile, dårlig vedliltefioldte rorbuer som i sin nuvnrende 

stand er lite skikket til beboelse, nien som fiskerne dog som en iiøclsforanstaltning 

benytter under inntredende mangel på husroni ved stmrre 

tilflytting til været. Det vilde bety en ganske stor besparelse av byggematerialer 

om en. i stedet for nybygg foretok reparasjon av disse garnle 

t~mmerbuene og gjorcle dem beboelige. Det er ctårlig okononli % la clisse 

gamle buene forfalle lielt; så de til slutt bare har bre~iselvsrdi. Ved 

siden htrav måtte nybygging av ticis~xiessige buer fortsette i den trtstlekiling 

det var gjørlig. En nay e gjennomarbeidet plan for såclan reliarasjon 

for Lofoteri og med reparasjonsbitirag av staten vil sikkert vise at en 

i~ied rirneljge oinkosti~inger vilcle oppnå store resultatei- til rnotarbeidelse 

av rorbumsngelen. Saken påkaller rien største interesse, da clet enno 

er et godt stykke igjen !il rorbubehovet er clekket. På grunn av at cleltakelsen 

i Lofotfisket også i år lå langt under clet ~iormale, ble rorbuiilangelen 

mindre følelig. Forlroldet vil dog på ny bli aktuelt 115r norinale 

tider inn trer. 

Tabell 14, hvortil henvises, viser rorbubebyggelseri i cle forskjellige 

fiskevær i Lofoten, Vær~y og Røst. Av tabellen franigår at det no kari 

sltaffes husroin til i alt 16.318 mann, mens taliet i 1941 var 16.119 og i 

1.940 16.150. Som ei1 ser er det for tiden en iallfall nzidlerticlig stagnasjon 

i cedgangen. Årsaken hertil m& i-økes i de seinei-e års gode utbytte av 

1,ofotfisltet solli Ilar gjort en øket byggevirksomliet 11;rilig. Skrrlde de 

gainle buete giunnet de råcleiicle vansltelige forhold få lov til fortsatt 

å forfalle, vil en 111ed cleli storste sannsynlighet rnåtte se ei1 ny og mket 

riedgang i In&. I denne forbi~lclelse kan i første rekke nevnes fis1cevr;oret 

Skrova, hvor clet i vinter framleis var rorbilmange;. Dette varret eier 

flere av de foran nevnte gamle huene, hvor det er langt fra sai-ritært 

forsvarlig å tiuce mennesker. For inidleitidig å avbøte del? år%isse husmangel 

å dette vEr, måtte en itomme noe på veg ved at staten yter 

bidrag til reparasjoil av de gamle buene inntil forholcterle atter glil ilin 

i normalt spor som tillater nybygging og moderniseriiig i større utstrekning. 

En viser for~vrig til hva utvalgsformannen l-tar uttalt i slrrtten av 

sin beretning om rorbuer for 1941.

Tabell 14. 

Fiskevær 

Rinøy .................. 

Sund med øyer .......... 

Antall rorbuer og losjihus P 1942. 

Sanitærforhold, 

Fra cnlieltc var berettes o:n ganikc gccle rcnsligfietsforholcl i og 

orilkring rorbrlcxle, for andre væl kar? foiho!ctet være milidre bra. Stoi t 

iett ei clcr dog i Iqet av de siste 10 år alcl;illig framgang å spcre pi 

oii~iuclet, 03 der viiec en våkiielitlt forit5el.c bBdc fia fiskcrncs og fr,t 

rorbueiernes sidc for noclvencligheteri av ile sanitære krav. Avgjort 

best er clen innenclors rciislighet i de buer I-ivor det er høve til å holdt> 

kvinnelige kokker. Omkring rorbuene cr ren~ligf~ettn best der hvor bueiic

ligger nær til kai eller til sj~en, Idet urensligliet og avfall etter agning 

In. v. da lettere kan bringes bort. I enkelte buer av gammel tyye, hvor 

blant annet vindu mangler i ))bildørayke- 

hui. Det ble holdt 3 kontordager og foretatt 3 sykebesbk. 

Skrova. I. fiskerilæge: clistriktslæge O. Trætteberg, Våga.~, i tiden 

1. februar til 15. Inarb 1942. 

'sunnhetstilstanden blant fiskerne var meget god. Ingen alvorlige 

sykdommer eller ulykker. 

Tilsarnmen ble 23 pasienter belraridlet. 

6 kontorclager i Skrova. og 4 sykebesmk. 

11. fiskerilæge: cli5triktslæge Otto Andresen, Steigen, i tiden 19. Inarb 

til 1. april 1942. 

Sun-rihetstilstailcien blant fiskerne var meget god. Ingen epidemier. 

En del sforkjalelse(i og verkefingre uten alvorlig forlop. I tilfelle av 

knuterosen. 

Ingen alvorlige ulykker. 

Intet d~dsfall.

Drikkeva~nrforsyningen er slett. 1 nærheten av >)statsbrønnen

Av pleurittene var de 2 ikke-tuberkralose. Forøvi-ig ble det belraridlet 

mange fiskere lidende av fordøyeisessykdomnrer (clyspepsi) hvilket for 

en del antas å skyldes de vanskelige era-ririgsforf~oltl. I tilfelle av 

bløctende mavesår. 

Tilsammeil ble 269 pasientei- beli-andlet, lrvorav 40 i!i.~i.l;igt på 

sykehus. 

Bet ble holdt 2 koi~~to~clager p?i ICrille. 172 konstiltasjoner. Koritor 

og veri.tevaerelce p% (lette sted lider :,,v vesentlige riza,nglei- og cr iizeget 

primitive. 

Kniie2vn"g sylze?~z~s: Sykelluset var i drift i titlen 24. januar til 3. 

mai 19.1.2. Betje~iiig : 2 sykepleierslter, 1 kjøkke~3.bestyi-erim, 1 kjøkkeripitie, 

2 andre pllier sci,ri~t 1 visergritt. I ?,It ble laer beh;l,~.cllet 72 pasieriter 

med tilsan~men 1398 liggedager. Det vrir rneget vansltelig ?L skaffe (le 

.- 

ngdven.ciigc merrgtler melk, egg, lij@tt og fisk. / pa.;ientcr tlficlr:, Ii.erav 

1 fisker. 

Si~n~~ltet~tilit~~~~de~a 

hlalzt fiskerne var ettel foilioldene usedv,&i?lig 

god I~igen epiclem~er Belegget v fiikere v,lr i dl meget lavere emz 

ellei i 

For uten megev )>forkj f le li ett tilcleli mecl koriilil~kaijolicr, T ar clet 

mange tilfelle av vcrltefi~igre og lymfnlzgrt Desiiten ble det konitatert 

98 tilfelle av brokk Mange av fiikerne var rrtiatt for skader r år, tilclelc 

a\ ~lvorlig art I fiiker ble clrept under loismg nv en .altbåt, en annen. 

brakk ))nakkeri

Sfasnszrnd: Pisker rlæge : kommtuleluige Sig~r,rcl FIytlal, Stcilizsr~nd 

Si1nnheti;tilsta11clen blapt fiskerne var i %r meget god. Ingen epiclemier 

av alvorlig art. Forkjolel.eiiykdommer, akutte mavekatari, 

verkeikgre og lynifclngit var cie lryppigst forekolmerzde iykdommcr 

Av zlvorlige iykcioiniiier ble kon\tate~t: 

3 tilfelle av blindtarmbetenclelie og 2 rnecl Ernpyelim. Pleiree ble 

%endt ti1 Gr3,vcEsl kykel11t5. I tilfelle av floritl Irri?gt.ttab~rkuloie, 1 tilfelle 

av pleuritt, 7 trlfeiler av krripm lungcbetenilel~e, 2 trlfeller av btgynnende 

skl6rbuk 

En TO-årig fiikci- fikk i-i je~liet ~r~tclse og r ~lil~c~?ibrucld ed at 

ialtiekk falt ned -fri!. itor i-io).de og icv hol11 ox*eieildi. ForcJVl-ig 1vgv11 

alvorlige irlykkei-. 

Fiikerc~i meil iloiitl Iri~~getubelkrrloie tl,~clc ctter Ito~t tidi sykelele 

Eller* ictet ciøcl~fr~ll bl2pL fi.kei r-ie i hr. 

ITndcr Iiele \riOJigell foieliom jeviliig tilfelle ,I v ei1 epiclemllrk~c~?cle 

,],kutt gaitroenterit Det Iie~ldte .iXletZei ?t hele bStI?g nzåtte til ie??g, 

Ernærilig*foilioltlere 11;lr va t va~lili~lige, mc11 hle ovizjulpet for 

er, (1~1 vecl at fibkcrne brakte mecl ieg rikelig rv poteter heiiizefr;? 

, >. 

I ~liaiiiri-ier~ ble l $2 paiicnteter Itei-b~x~cllet Her av ble 20 p;~>~c;rlti.i 

innla gt på sykestue Lxgelijelpen ble yclet (tel- pd kontor i Sta,miu?itl, 

Steine, Ule og Moriitirtd (p& (1' to iistnevnte iteder ved 1 i~kcntlig 

kolator-dag), cleli ved 7 lel7gere iykebei~k (i alt 16). Det hencltc 'av og 

til 2,t l~gert. ikke kupcle komme fr2m p% grur-i~t av uvzer. Vfgrile f~k 

itaclig igle11 og ordentlige broytebiler fir~ri-es ikke. Dessuten vegiet 

fisker~e seg for d \ky\ie læger-! idet desi. ilag5 turer tok for la,~g tid og 

var for dårlig betalt. 

Sykestzte~z L Stautsulzd ble og4 i år tatt i bruk. Den frir-te tid 

dispo~~erte niar? km over sykestueais 1. etasje, da 2. etasje vzr r~kvirc'st 

av tyskere, som inzicllertid reide derfra medio zliars. 

Er~z~eri~g\forbolclene var vanskelige, men pasientene fikk hba tit: 

behøvet. 

Van,~iforigniagea~ var dårlig, dels på gru1111 av kulden, dels forcli 

brønnen gikk tom. Varinet ilå åtte derfor kjores fra HartvAgen Det er 

derfor l-telt r?oclt-eridig at clerr nye plal~lagte va~nleclning blir lagt inareit 

mulig. 

Det ble i r1.t ~n;llla&g 17 pasieiiter mecl tilsar~i~~~en 190 liggtd7,gei 

Av belegget liadde 7 krupos luagebete~delse, flere ondartete xcrkefi~gre, 

l-br lieiyke og in flueilsa sand 1 beribrndd og l hjer nery\tehc 

Hertil ca. 200 ikiftr~ger.

Tabell 15. 

Sykdom 

Tyfus ................................. 

Encephalit ............................ 

Poliomyelitt, akutt ................... 

Skarlagensfeber. .......... . ......... 

Meslinger ............................. 

Difteri ................................ 

Rosen ................................ 

Kikhoste .............................. 

Influensa ............................. 

I,argmgit, akutt bronkitt .............. 

Bronchopneumoni ................... 

Lungebetennelse, krupøs.. ............. 

Pleurit .............................. 

Tuberkulose i lungene ................ 

Tuberkulose i andre organer.. ......... 

Giktfeber ............................. 

Gastroenterit, akutt ................... 

Skabb ............................... 

Syfilis. ................................ 

Gonorrhoe og uretrit .................. 

Rude hunder ......................... 

Angina lacunaris ...................... 

Hepatitis epidemica .................. 

Impeligocontagiosa ................... 

Hjerne- og ryggmargsykdommer ....... 

Nervesykdommer ...................... 

Sinnssykdommer ..................... 

Nervøse sykdommer ................... 

Hjertesykdommer ..................... 

Bronkitt, kronisk ..................... 

Astma .............................. 

Mavesår - gastritt.. .................. 

Tarmsykdommer, kroniske ............ 

Appendicit ............................ 

Tarmslyng .......................... 

Leversykdommer ...................... 

Nyresykdommer ...................... 

Blodsykdommer ...................... 

Stoffskiftesylrdon~mer ................. 

Reumatiske sykdommer .............. 

Hudsykdommer ...................... 

Vulnerasjoner ......................... 

Benbrudd ........................... 

Ulcerasjoner ........................... 

Luksasjoner ......................... 

Ben- og leddsykdommer.. ............. 

Støt og forvridninger.. ............... 

Seneskjedebetennelse .................. 

Lymfangit ............................ 

Panaritlum ............................ 

Druknjng ........................... 

Forbrenning. ................ . ....... 

Forfrysning ........................... 

I Sum 

-p.- 

I 

Behandlet i

Lofotfisket 1942.

'l'nbell T5 (forts.). 

Sykdom 

Oyet~sykdornmer ...................... 

@resylrdommer ....................... 

Nesesykdommer ...................... 

Svulster, godartede .................. 

Svulster, ondartede. . 

Brokk ........... 

Atidre syItdomrner . . 

Tannuttrelrisiiig . . 

ICirurgislie operasjone 

iji~lsii~ii: l3sk1:rilxge: distrikklage Clir. GrimsgArci, 13nlts!ies. 

~1~ll,n~retstils.t:~~21,dej1~ blnntfisltei lze Iiar v2e1.t t ilfret] sstillc?~.(k t il 

tross foi- r?t lages~k;r->.iagen i ;r v;l,r dobbelt SR stor som i fjor. Det \-::r 

nlnr1,gl: tilfelle av skebb og ,:"kutt m:!ve- og tailizl~r?tarr. Foravrig 

ir?ntr:i,fl (let ikke noen tilfeller 2.v epidemisk sykt101.iz. Iv.gen tilfelle :,.v 

trzberkulose, ingen alvorlig iilj/kke, intet dødsfall. 

14rikkevannforsy~~~ir.ge;n er ciårljg og v8.r sikkert en zv Iiovedårsake11.e 

til cle talli-ile, tilclels svmc tilfeller au altutt inavetarilik.r?.t;!rr 

for hvillten bare en brokclel. s~rkte lage. 

17iskevxret m.asi.gler bacl tilgjexlgeljg for fiskerne, hilket lagc!~ 

finner beklagelig. 

, .. 

lils;~.rnnztn 458 lionsnltasjoner og sykebescjk, samt en del skiftiil.ger 

ilt fort av sykepleiersken. 8 pzsie~iter ble i!~,~lagt i sykehils. 

Fjrlkeslagen påpeker n~clvepiligliete~~ ?,v tilfredsstillen,cle clrikkev?!uiforsj~,isig 

og bad for fiskerne. 

.Ci/lrtZ og iVusfjord. Fiskerilage: distriktslxge Leif Bergli, Flakstacl. 

Srii~~~~~etstilst~~~,de~~ 

bk.11t fislterne har vcert nieget god. 

Det ver en del tilfelle av c?kiltt nizve-t;irmk7,t;irrh og fork,v verkefi~zgre co111 iiiest opptok lagens tid. Ingen. 

:xlvorlige iily kker , intet dli;clsfall. 

Rorbuene er fremileles overbefolket, kolcle og ,trekkfulle, spesielt 

i Sund. Hvis rorbirelie ikke blir utbedret overensstemmepcle med cle 

hygieniske krav, vil helserådet m5tte gripe 

l

I Si~ncl Ira,r va?lxaforij.rringeh x~ært .rraz~skrlig, idet vatlnleclni,7ger1e 

isos iitykker tidlig på vintereri. 

I Sund er det behov for e;rt. sykestue, i5 aneget mer Fon rorbuezic 

~lrke er egnet for sykdom og Ilvor det ligger 2 nianrt i liver Roy. Air 

den tidligere fiskerilxge er deri gamle skolebyg~zing foreslått innredet 

til sykestue vår den nye ikole står ferdig, hvilket a,nbefa,les. 

Tiliammen ble 86 pa.iic.viter belia,ndlet, hvorav 3 ble inzllsgt i 

sjrkehus. 

Reilre. Fiskerilæge: clistriktilzge Leif Bergh, 13uksnes. 

Simnhe tstils"c,nden blant fislierne lias vzrt meget god. 

Flertallet av cie son2 s&te lnge led. av skatt mave-taarlnknta~ og 

forkjolelse. Eli rekke asv cle syke s~kte ikke lxge, men nøyet seg med 

å kjøpe meclisin. P& Sør-Vggen forekoln 3 .tilfeller av hepatitis epidcmica. 

For~vrjg ili.iltra,ff inge;~l epidem.ier. 

Av rorbuene er det en del gode og en ctel dnrlige. 

Silsalll~neii ble 88 pasic~itei- heha~icllet. Det ble rinder periocien 

Iloldt en kontordag pr. like. i Reine og p5 Car-Vågen. 

Fra heste år bør ansettes egen fiskerilage på Reine. 

Vicr~y og Rust. Fiskerilæge iliitriktslzege Kr Folsland. 

Su!~~hetitilsta,~iclen 

blant fiikerne var gocl i år. Det forekcrn i~1gt.11 

alvorlig epidenisyltclon~. Av alvorlige iykdommer ble konstatert: 

2 tilfeller av krupøs lirngebetenclelse, 1 tilfelle av smittsom limgetubel-- 

kiiloce, 1 tilfelle av nyretuberkulose.

Dessuten forekona mange tilfelle av akutt mavetarmkatarr og en 

del tilfelle aav skabb. Ingen alvorlige ulykker. Intet d~dsfall. 

Ernæringsforholdene var va,nskelige naed følelig mangel på smor 

(margarin), melk, ost og poteter. 

Vannforsyningen er ikke tilfredsstillende og vannverksaken bør av 

den grunn fremmes snarest mulig. 

Rorbuene er tildels i dåilig forfatning. Forholdene var best i de 

buer som hadde kvinnelig hjelp. 

Det mangler bad 1 begge fiskevær. Så snart vamdorsyningen er 

tilfredsstillende ordnet, brrir det i hvert fall bygges bad i Varøy. 

Tilsammen ble 163 pasienter behandlet, hvorav 5 pasienter ble 

innlagt i sykestuen (i alt 24 liggedager). 

Tabell 16. 

p --p -- 

Døde under L~fotfisket 1942. 

Sykdom 1 sum 1 Alder Hjemstavn 

l 

l 

Lungetuberkulose .............. 

Hjertesykdom .............. 

1 

2 1 43 &r Hol i Lofoten 

34 . I Skjervøy 

Andre hjerne- og ryggmargscykd. -- i 52 ,, 

-- 

Tysfjord, Vceray 

4 1 - 

-1- 

-

JV. Havneforholdene og vannforsyningen. 

Havneforholdene. 

Til bruk for Lofotberetningen for 1940 avga havnedirektdren en 

kortere meddelelse om hva der fra havnevesenets og det offentliges side 

var foretatt for å imøtekomme de forskjellige foreliggende havnekrav 

fra fiskev~rene i Lofoten. Da en gikk ilt fra at det fortsatt vilcle være 

av stor interesse å få rned i Lofotberetningen alt som knytter seg til 

de spørsrnål det her gjelder, ble det også i 1941 rettet henvendelse til 

havneclirektøren om å iitarbeide liknende ~izecldelelse som året f@r til 

bruk for Lofotberetningen for 1941. På clenne henvendelse meddelte 

imidlertid havnedirektgren i skriv av 25. oktober 1941 at Ilan ))ikke 

finner å kunne offentliggjsre i Lofotberetningen noe om de planer og 

havnebygg i fiskevairene i Lofoten som er under overveielse((. 

Også i år ble det av utvalgsformannen av samnie hensyn som 

tidligere rettet henvendelse til havnedirektøren om en liknende medclelelse 

sorn i 1940 om hva der fra havnevesenets side var gjort for å 

imøtekomme de foreliggende havnekrav fra Lofotvcerene, idet det var 

hensikten å inrita meddelelsen i nzrva'rende Lofotberetning. På denne 

henvenrlelse meddelte imidlertid Iiavneclirekt@ren i skriv av 13. oktober 

1942 at )>forholdene i år med hensyn til offentliggjørelse av havnevesenets 

planer ikke er forandret. Jeg viser derfor til mitt skriv av 

25. oktober 1941 hvortil jeg intet liar å tilføyes. Som fdlge herav ser 

en seg heller ikke i år istand til å gi nzrmere opplysninger om hva cler 

fra det offentliges side alites foretatt for å imoteliomme de mange 

berettigede krav om liavnearbeider og en bedre vannforsyning. 

Derimot inntas i år som vanlig de foreliggende liavnekrav fra cle 

forskjellige fiskevær, bygget på cle rapporter som er mottatt fra oppsynsbetjentene. 

Kjeny. 

Det gamle krav om oppmudring og utbedring av havnen i Kjeoy 

gjenta

Kismr: 

Kravet om molo ~xellom Bortercfya og store Engla er påkrevet. 

Det er også påkrevet 5 få en støtte p5 Borterøygrunnen. Det er en 

grunn på knapt ei1 meter, og den er farlig for seilasen som den er no. 

Brettesnes: 

X-Iavneforholclene for Brettesnes må sies å vzre gocle. For Spon- 

vikens vedkommende tør en henvise til krav som er fremsatt tidligere 

år og som enno ikke er etterkommet. 

Siirova: 

&loloeil over Sjåholmsundet ble ikke helt ferdig ifjor på grur-rn av 

nrangel på arbeidere. Dog ble sundet Avictt dekket at moloen allerede i 

vinter viste seg å gjøre god nytte, idet havnen ble betraktelig roligere enn 

tidligere år. I forbindelie med dette gjentar er1 påny betydningen av 

er1 oppmudring i Dmlviliområclet, i% litt større fiikefartgyer kan få 

plass cler og komme opp til de derliggende fiikebruk. Der er i clet forløpne 

år intet foretatt til gjennornførelie av den gjennom vzret påtetilkte 

r)fiiltevzrsvei

Forøvrig artbefales på det beste forslaget o111 å stenge wkrapieiaorn de før orratalte 

foranstaltninger for Kjeøy og Skotnes bør gjenno~nfbres. 

Movf s?,?zd: 

;lilidt i >>Stableiu

kallen

Riso.aff: 

Med he~lsyn til vannforsyningen for dette vær så ble det i beret- 

ningen for ifjor nøyaktig påpekt hvordan alt burde legges an for å 6% 

en frostfri ledning fra brønnen ned til sjøen. Tilsynet med vannanlegget 

er dårlig fremdeles. 

Kabelvåg: 

Ned. hensyn til vannforsyriiiigeii for Storvågen og Olsnes er intet 

blitt foretatt. 

I viliter var det riktig galt på grunn av cten sterke og langvarige 

kulde. I brønnen var til tider så pass at en fikk nkaffevatlz,irrter mecl frost og kulde, så blir det ikke son1 i år 

fritt for vann en.no inens storparten av fiskerne er tilstede. Vanns~rsnålet 

er så viktig at det 111% vises den aller stm-ste oppmerksomhet. 

Sta~nstb?zd: 

Vai1nforiyningifor11olcIe11e er uforandret siden jfjor, idet rørled- 

~ziiigeri fra Lillevanl-iet, hvorfra været vil få sin vannforsyning, enno

are er ført fmn? til Eartvågext, meiis det øvrige av været fremcleles 

får sin vannforsyriing fra flere små kummer, delvis private og delvis 

t ilh@re~lile fylke t. 

Disse kummer ha,r i kolde vintre lett for å fryse, og forholdet blir 

cl? at vaet praktisk talt blir i~teil vann. Som forholdet var å vinter 

rnetl Iatigvarig og streng kulcle, bevirket dette at noen av clisse vannkummer 

frøs så cte solin bor i ilectre del av vxr-et måtte helt opp til 

Bakervilten for å hente vann. Xår da s2lecles bårle cle på land og skøyter 

og fartriig p5 lxavneri skiilile hente sitt daglige vannbehov fra vannposteri 

i Baltervilta, ble beskattningen fra. denne vannlilirnilien så sterk at iict 

ble ulloldbart i lengilen. 

Noen ordentlig I~~s~iiiig av vannsp~rsnlålet i Stamsuncl blir det 

ikke før det påbegynte vannverk er helt iltbygget og inan vil anbefale 

på det sterkeste at s5 skjer så snart som mulig. 

Sfezne: 

Vannforsyningen her r'oreg%r fra sm% brønner som lett forurenses 

med ,211 slags skitt som overvannet fører med seg og derved forurenser 

drikkevannet. I vinter var og,å disse brønner froiset så befolkningen 

delvis måtte hente drikkevann fra 0vre-Steine. Her må gjøres noe for 

å få vannforsyningsipfirirmålet i bedre og mer sanitzr itancl. 

UY~: 

Vannfoibyningzn her er ineget slett. Behovet: må dekkes fra en 

liteil bekk ca 200 m fra ilis kaien eller også fra små såkalte abrønner)), 

riminere betegnet noen zmS l~.uller gravet i sneen eller jorden for å 

sa~nle opp overflatevann Fra clisse Iix~ller hentei der så vann I alle 

ilags bøtter og kar, mer eller mirzdre rene. Dette ivineriet var clet 

ønskelig om [let no it~~ricle vcere slutt med Fartøj-er, føringsbåter og 

Iiskefarkoster p5 havnen kali vanskelig skaffe ieg vann i Ure, illen 

må gå andre steder for å fylle vann. 

No sltal planene for riytt vannverk vrere I orclen, og man må clerfor 

lienstille til myncfighete~ie at bygningen blir påskyndet, iå vannfor- 

iyiiingen km foregå p5 en lettere og mere sanit=r 111åte enn hittil 

Ballstad: 

Vannforsyningen i Ballstacl distrikt må betegnes sorn meget slett. 

Iculcien har jo szrpreget clenne vinter og som fdge derav fr~s de fleste 

vannledninger tidlig på vinteren. Behovet, som clelvis dekkes fra brønrier 

på Ballstad~y, strakk ikke til så mange av farkostene måtte til andre 

vzr for å få sin vat~nforsyning.

~klovisfind: 

Mortsund er også vanskelig stillet mecl hensyn til vannforsy~.iingen. 

Steclet har ert offentlig brønn med ledning og en liten avtapnings- 

stender. Arbeidet med dette anlegg xnå ha vært clårlig utført, idet 

ledningen fryser til selv under liten frost. Brønnen mangler opphalings- 

pøs, og resultatet er at alle benytter hver sin bøtte i brønnen, forholcl 

som no ikke bør eksistere lenger. Forlioldene Iiar lenge vnrt påklaget, 

men fortsetter som fmr. Brønnanleggene i distriktet må bli utvidet 

betraktelig med solide ledninger. 

På iViortstriidholnei er ikke brukbart drikkevann, og Buvika, som 

utgjør en del av fiskeværet Xortsund, må ogsil få sitt brannalilegg i 

nærmeste framtid. 

Sztnd: 

Vannleclningen i været Sund frøs til tidlig på vinteren, så den 

stedlige befolkning og fiskerne var henvist til cmå branner med dårlig 

varm stmrsteclelen av vinteren. 

På M~lierodden var vannverket i orden hele vinteren, og dette var 

til stor støtte for vannforsyningen - først og fremst for fiskefarkostene. 

Reilz,e og Hamnøy: 

Vannverket på Reine virket også i vinter helt rrtinerket og dekket 

vannbehovet fullt ut. De rutegående skip så vel som fraktfurtøye~e 

fylte i vinter vann på Reine, da det ellers mange steder var vanskelig 

ned vannforsyningen. 

Vannforsyningen for Hamnmy, som ble berart i fjorårets beretning, 

er fremdeles uløst. Spørsmålet ont vann til Harnnøy er ikke så enkelt 

å Idse. Et vann som det kan bli sp~rsmål om å legge vannledning fraligger 

et godt stykke uilna, og lennet mellom vannet og Hamnoy består 

av fast grunnfjell. Fagfolk fra havnevesenet skal ha antydet at sp@rsmålet 

kai1 1ø.ses i forbindelse med Lofotveien såfremt. trasseen oin Hamnøy 

blir valgt. Det er cla formentlig hensikten å legge vannledningen ned i 

veglegemet under bygningen av vegen. 

Varmy : 

Vannforholdene er rent elendige, snrlig for Venes og Røstnesvåg. 

Slik som forholdene har vært de tre siste vintre kan clet ikke fortsette. 

Fiskerne blir nødt til å flytte til andre vær. Trandaxnperiene kan også 

bli n~clt til å innstille driften på grunn av vannxnangel. Det er no kartlagt 

vannledning ined oppdemning i Rømdalexl, men cbet vil bli kostbart 

og vil kreve mange år far en vannledning derfra kan være ferdigbygget.

Ledningen fra Røstnesvåg til br~nnen ved Gullakslen ble h@sten 1941 

utbedret, men den sterke frost å vinter stanset all tilførsel %or praktisk 

talt hele vinteren. Fiskerne er klar over at det vann som hentes rundt 

omkring er sundhetsskadelig. 

Rost: 

De krav som flere ganger tidligere er gjort i Lofotberetningen om 

bygging og reparasjon av statsbrønnene på Røst, snå no gjennomføres. 

Det er uforsvarlig å ha det gående lenger på samme måte, spesielt da 

nzed brønnen på Kalvøy. Vannkummen p% Svinøy er vistnok lekk, 

cla den under fisket var ganske tom for bann. Alle brønner må ~tter- 

sees og renses, og der hvor innhegning mangler, også innhegnes. Det 

er ganske uforsvarlig slik som det no er med brønnene. De m% renses.

Va Fiskens og biproduktenes avsetning. 

Tilvirkningen, kjajøpefartayene og landkjaperne, 

Tilvirkningen gikk også i år goclt fra hånden uten å by på sairlige 

vanskeligheter. Den vedholdende kulde, som i år pregeflrele sesongen, 

kunde til sine tider virke noe sjerzerencle for tilvirkningen. En meget 

velkomnien dispensaijon av hengingsforbudet under fidrste delen av 

vinteren, avb~tet dog i h ~y grad de skadelige f~lger. Det vedholdende 

frostvær sjenerte delvii ogiå avtakingen av fiskehoder, idet det p& de 

Irardeste fl-ostclager kunde fryse sal-ilrnen endel dunger- ay dette biprodukt, 

som midlertidig var henlagt omkring på fiskekaiene. XO~XI flkonomiske 

fcilger av nevneverdig betydning for årets totalutbjltte avitedkom dog 

ikke disse tilfeller. En må Irer ta i betraktning at uixdeii avviklirigeil av 

så stort apparat som Lofotfisket, kan en eller to særlig heldige vnrdager 

virke atskillig forstyrrende på hele sarnspillet. Etter-sporzelen etter såvel 

fisk som biprodukter var god, og det er ikkc fra noe vu'r berettet om 

at fiskerne hadde vanskeligheter med å finne avtakere i iine respektive 

rorvær. Når avtaket gilik så bra fra hånden som ikjedcl, så må dette å 

farite rekke tilikrive, de mange rnoclerne, tidsmessige landkj~pei-bruk 

som det rzo etter hvert er blitt mange av i flere fiskevzr. Ser en hen til 

at tilvirkningen i år foregikk med stort sett det sarnme kjaperantall 

som ifjor og 11led bare et ganske ubetydelig lavere totalkvantilrn fisk, 

s5 skjønner en at det hele lar kunnet avviklei uten at det har knirket 

noe szrlig på rioen kant. Dette får en et gansltr besteint i~mtryltk av 

når en ier at det i år ble tilvirket 27,3 rnillio~ler kg fer5k fisk til eksport 

i iset tilstancl. Dette er noe mer en dobbelt av fjorårets parti av samme 

tilvirkning~m,"itc, som var 13,4 millio~~es kilo. Dertil kommer iå tilvirkning 

av 1,5 millioner kilo til filet. Disse tilvirkningsmåter er oarrstendelige 

og krever stor arbeidshjelp. Alle de nevnte faglige og 

tilhøve tatt i betraktning blir dog summen av det hele at Lofo 

1942 ble avviklet på en Ilelt tilfredsstillende måte. 

Antallet av frarnm~tte kj~pefart~yer var i år da belegget bar p5 

det høyeste 115, nzot ifjor 100. Ilen omstendighet at kj~pefartø~ne i

1941 søkte Lofoten i sterktredusert antall ga ikke sæl-lig iiåp om ut det 

i år kunde ventes noen bedring på dette område. At økningzn i Kr, 

tross de forskjellige vansker en krigstid meclfører, allikevel bie så pass 

respektabel som tilfellet ble, er illustrerende for folkets tradisjonsbunclethet 

til Lofotfisliet. Delvis medvirket vel også de gocle resultater av fjorårets 

fiske til å lokke tilbake endel av deri1 som da holclt seg borte. 

Belegget av fart~yer var størst i Skrova, Svolvær og Henningsvær 

mecl et fartøyantall på henliolclsvis 12, 45 og 3.1, herav var Svolvzr 

en overlegen nr. 1. Forøvrig var fartøyene spredt 1 sterkt varierentle 

antall over Lofotvnrene. I enkelte vEr møtte ingen kjøpefartmyer, således 

i Kjeøy, Kabelvåg, Mortsund, Nusfjord og Røst, og i noen andre 

vær var bare ett eller to fartøyer møtt fram. Fartøyenes ankomsttid 

til Lofoten var stort sett som i fjor. Bevegelsen av fartøybelegget framgår 

av tabell 17 i nærværende avsilitt. 

På grunn av tllvirkningsforlioldene, herunder clen sterke økning i 

tilvirkningen av fersk, iset fisk, var det ikke alltid lett for kjøpefartøyene 

å oppnå full last på sine respektive kjøpesteder. Flere måtte derfor 

seile til andre vcer for å komplettere lasten. Denne fraflytting foregikk 

særlig fra værene I

Risvar: 

Da fisket satte inn sist i februar, så clet ut ion1 cler skulde inritreffe 

kjøpermangel. De fleste landkjfipcre anla sin procluksjon vecentlig på 

runclfiskproduksjon, og da forburlet mot ileiigning stod ved magt , ble 

faridkj~pernes kapasitet svnrt liten. Irnidlertåd kom cler flere kjope- 

fartøyer, i alt 7 stykker. Etter en 8 dagers tict gikk 4 kj~pe-fart~yer 

vestover, da de syatei de fikk for lite fisk. 

De tre kjøpefartøyer som var igjen fikk full last. Dertil var det 

flere tilreisende oppkjøpere, son1 kom for å kjøpe fisk. 

Det hårde vær rnecl frost og østlig virrd volclte mange vsr-iikelig- 

heter med å proctusere fisken. ScerJig var det vanskelig for kjøpefartøye~ie, 

da fisken frøs etter hvert coin den ble kastet p& dekket, og derfor måtte 

kjøperne i de dager ta minst inulige kvanta. 

Det eneste produkt som manglet avsetning var Iloclene, O~nkriilg 

halvparten av hodene ble kastet på sjøen grrrlzriet mangel på avsetning. 

Sl'zrovn: 

Avsetilingeil av fisk og biproclrikter var Ilelt tilfredsstillende miår 

unntas avsetiiingen av guanoen, så som hoder og rygger, der av og 

til matte kastes på sjøen, da cier ikke var avtakere nok. 

Svo2z)~r: 

Avsetniilgen av såvel fisken som biproduktene gikk greit og lett 

hele vinteren. Det var ingen vanskeligheter med å få avsatt rle partier 

som daglig ble bragt i land. 

Antallet av kjøpefartøyer var her f vinter 42. Lrtndkji>pernes antall 

var 34. Alle landkjøperne drev for clet meste eksport, men enkelte 

drev også ned salting til klippfisk. 

Kabelvåg: 

Til tross for at det ingen kjøpefartøyer var i vzret greide de l4 

landkj~pere å avta fisken. Enkelte dager tiilder det største fiske måtte 

delvis garnfarkoster med de største fangster gå til Svolvær for levering. 

Halvparten av det oppfiskete kvaiitum ble iset for eksport. 

Det måtte styrtes endel. fiskehoder på sj~en, da hodekjøpenle ikke 

klarte å arbeide unna. 

Hopen: 

Det forekom ingen vanskeligheter med avsetning av fisk og bipro- 

dukter, liår unntas at endel rygger måtte styrtes på grunn av liten 

arbeidshjelp.

Der var 8 landkjøpere, hvorav 3 med helt moderne bruk med ganske 

stor kapasitet. 

11 kjøpefartøyer var stasjonert I distriktet, men endel av disse 

kom så seint, at de måtte forlate v~rkne uten å få full kst. 

Ne~zni~zgsvar: 

Det stasjonerte gjennom hele sesongen bare 16 kjøpefartøyer i 

distriktet. Høyeste samtidige belegg var 12 fartøyer. Fartøyene kom 

også i åi seint. Den 18. februar var der bare et fartøy kommet ti1 stede. 

Totalbelegget gjeilr-iom vinteren sammenholdt med cle to foregående 

år viser en nedgang med 17 i 1941 og 10 i 1940. 

Ingen av de stasjonerte kjøpefartøyer kjøpte last. Det viste seg 

omtrent helt umulig for dem å få fisk til salting. Med 5 øres forskjell 

på prisen for fisk til ising og salting ble mesteparten av fisken levert 

til eksport, og av cten grunn fikk fartoyene som bare saltet, lite eller 

ingen fisk. Som et eksempel kan nevnes at et kjøpefartøy fra Kristiansund 

som hver eileste vinter i over 20 år har stasjonert i Re~mirigsvarr 

og livert år har kjøpt to og litt på clen t~edje last, i år måtte flytte til 

et arinet vær etter å ha ligget i 14 dager uten å få en fisk. 

Antall landkjøpere var i &r noe høyere enn tidligere. I alt var det 61. 

Fisken oppnådde god avsetning på første hånd. Prisene var gode, 

og kjøperne var interessert i å avta både fisken og bjprodiiktene. 

Stanzsz~~id: 

Al~setningen av såvel fisken som biproduktene foregikk hele sesongel? 

tilfredsstilleilde, bortsett fra noen tilfeller, hvor enkelte kjøpere ikke kunde 

ta inlot fisk på grunn av o:nIcgning av saltfisk, og at de i øyeblikket 

var fri foi- salt. Disse vu~lsker forckoin dog ikke etter 16. ~i?ars, da 

dispensasjon fra Iie~ignirigsforbuclet ble gitt. 

Der stasjo~zerte i viriter 16 lalidkj~pere, og til B begynne med 3 

kjøpefartøj-er, mei1 etter 20, mars &edes kjøpefartøyenes antall til 

13 en ukes tid, Ilvoretter ilet avtok, idet flere gikk vestover, da de på 

langt nær var full-lastet. 

Foruten salting og liengiling var det i år Idgt mere ari på ising er-ili 

før og likedan fileteriilg, Det var således ct bruk som uteltikkende 

kjøpte fisk til skjzring as filet, Båcle til ising og filet var prisen høyere 

enn til salting, så det var således stor rift blant fiskerne om å få levere 

til disse tilvirkiliilgsgrupper. 

Som nytt ledd i biproduktenes rekke kan nevnes, at det i år også 

kjøptes icelje, som IAe betalt med 10 nre literen,

Ballstad: 

Tilvirknii~igen og avsetningen har uilder hele sesongen ikke voldt 

noen vanske!igheter. Antallet av Iandkj~pere var det samme som va~ilig, 

likesom det til stadighet var kj~pefartoyer i vceret, Alle var avtakere 

av biproduktene. Været har også flere faste sainlere av lever og rogn, 

som gjør det lettvint for fiskerne ?i bli av med biprodriktene. 

Leveren ble dampet etter hvcrt av stedets danaperier. Av landkjøpere 

hadde været på det hgyeste 3'3 og 9 kjopefast~yer. 

Stmd. 

Avsetiih~gsforholdene var gode rinder hele sesongen. 14 kj~pere 

var tilstede, og da fisket for~vrig var skralt, gikk alt knirkefritt. 

Reine: 

De stedlige landkjøpere var og4 i v~ilter hovedavtakerne av den 

fangst som ble bragt i land. Stort sctt kan man si at avsetningen asfisk 

og fiskeprodukter var tilfredsstilieiide. I siste halvdel av februar 

var det eridel vanskeligheter for fiskenlc ]ned salg ai- fisken. Dette hadclt. 

sin årsak i, at det var forbud uiot I~erlging al- fisken, men også i clet 

forllold at Cle fleste kjøpere manglet flekkele og saltere først i sesongen, 

delvis også salt. Dette rettet dog snart pheg, cla cler kom kjøpefartøj~er 

til distriktet. Det ble iset en hel clel fisk i vintereiis løp. Denne fisk 

gikk så å si utelukkende med motor-fraktfart~yw. Det ble ikke skåret 

filet i dette distrikt i vinter. Det var kr111 et EStall av fiskere som tilvirket 

endel av sin egen fangst den siste clel av sesongen ved henging 

på hjell. 

De slste dager av februar kam cler eridel kjbpcfart~yer til distriktct 

fra Aust- og Mellonl-Lofoten. Tre av disse fartciyer saltet last på en å 

2 liker. Fart~yene reiste så attti- austover i midten av mars. I slrttten 

av mars og begynnelsen av april flyttet flere fartøyer atter vestover. 

Således var belegget av fartuyer på det hnye>tc den 2. april med 12 

fartoyer. Det var dog vanskelig for disse X $a kjopt fislr, da det no var 

sterk koriki~rranse om lijøpet, Når det var isere til stede, tok disse all 

fisken, ellers kj~pte landkj@pereii hoi hs-cr ai- de båtlag coin de haclde 

1 huserie. Det var således P

men sterk kirlde, og hei~gningsforbudeL samt far liten arbeidshjelp 

bevirket vanskeligheter nied å få fisken solgt. J denne tid ble en tlel 

frosset fisk tilvirket. Flere iiskekjøpere fikk da clispensasjon fra heng- 

ningsforbudet samtidig sani fisket tok av, og etter clen tid foregikk 

avsetningen meget tiIfredsstj2lende. På ilrrtten kom der flere kjøpe- 

fartøyer både for salting og ising. 

Biproduktene ble uncler Ilele seiongen avsatt tilfredsstillende. 

Vcevoy i 

Det var 23 kjbperc, og i midten av mars kol11 1 kjøpefartqr. Det faste 

belegg hadde ingen vunskeligheter ined å få avsatt sine fai~g~ter. Tilstrømning 

av fiskere fra andre vrc-r var dct ikke i år. Fl-ostværet hindret 

driften litt, og det var til gagn for kj~perne, som derved fikk h@ve til 

5 fjerne hoder og delvis overliggende fisk. Ostenvind og frost virket 

sjenerende far tilvirkerne. Fisket var jevnt godt, særlig for yttersiden. 

Ferskfiskforsendelsene gjorde også sitt til at tilvirkerne hadde lettere 

for å ta imot større mengder fisk. Det var delvis knapt om arbeid>hjelp. 

Avsetningen var itort sett meget tilfredsstillende. 

R&: 

All tilvirkning av fisk og biprodukter foregikk kuil ved de faste 

landkj~pere. Avsetnii~geii av såvel fisken som biprocluktene foregikk 

helt tilfredsstillencle. I mars ble tilvirkningen sjenert noen dager av 

sterk kulde, men da belegget var lite i forhold ti7 tilvirkerne, ble fangsten 

tilvirket så snart at det ikke ble noen nevneverdig frossen fisk. Der 

tilvirkedes i år mere enn foregående år til eksport. Hvis danipskipsfor- 

bindelsen hadde vært bedre, liadde nok eksporten vært større. Hoved- 

kvantumet gikk dog som vanlig til salting og fiengning. Noen fiskere 

hengte i slutten av sesongen eller i xiiars en del av fangsten til ruildfisk- 

produksjon. 

Det var daglig avtakere av biprodukter. Det oppstocl således ikke 

noen vanskeligheter med avsetningen.

I l l l i l i i l i i i l l l 1 i l l 

~o --o-~- 

6~~bior- -+am~cmn rm omn) 

mmmmmmm mmmmmmm mm mmm 

ocqonmo-o- ~ -~mai~-o- 

0000000 0 ,o~W~m~~O~o- -0- 0-m-- 

Oa60008 

'QWWWWWW ocnanooo 

wmmnwtnQ rna mm oem( wv.n 

mmmmmmm r6m-v?cim*m.m" 

O-~?W.-V?'? 

r-mU,QIDI.m 

NNNNNNN 

m. m" 

r-'o 

N N 

oo*'W~n-~m- ~o~O~*-o*~o- m-- yw-m, 

r.mmWu2I.m WOOQWhW r-W mww 

NNNNNNN N W N N N N N NN NNN 

- - - - - 

l 

o-qcyo-~~m-m~ rnmo-++rio- LO-~ q 

mnmtn'~r.m ~ ~ G U J ~ ~ 2 KI Q g 

NNNNNNN NNMNNNN 

. . . . . . .cd . .e>.: :: - .m-, -. 

.*... ..... : :3 : :,s . . . :ha>&: 

. . . . . . .> 

: 

...... '"l :3 : ; ;g.;so q . 

b4 .......a, ..U] .' iALeP7 : : 

... 

. . : :'daam 

!i . . . - : . : . : . : ~ ~ " - m . : .aa,aog'; : -i- % o 

3 : : 

.. :3 :. .m*+ . $2 m~ . . 

m 

.d : : . , .,,?$X M$ :a ' 

b h$j~(l@A(:i-'O$ . s-.%p2".6, 

$23 :$"-r?% 3 $ 2 2% 

.g.%., a, h o d o vi a> + d 2 0'; 12S.q; pd m 

&wgrnmmwX x"ZLeP7zw i%$ +!x 

-

Nzrmere opplysninger om de i Lofoten den 22. mars 1942 

t~lsteievlgresnde kj~pefartoyer, 

Tabell 10.

Fiskesppkj~pese på land til stede 

Tabell 20. 

tiinøy: 

Fra Lødingen . . . . . . . 7 

Hadsel.. . . . . .. . . 1 

Iait 8 

kije~y: 

Fra Lødingen . . . . . . . 1 

s Bergen.. . . . . . . . . 1 

Ialt 2 

Risvær og 

Raftsundet: 

Fra Vågan . . . . . . . . . . 32 

o Lødingen . . . . . 2 

P Harstad . . . . . . . . 1 

Ialt 15 

B rettesnes: 

Fra Vågan . . . , . . . . . . 5 

s Sortland . ,. ... , . l 

Ialt 6 

Skrova: 

Fra Bergen . . . . . . . . . 2 

i\lesund.. . . . . . . . 1 

I) Kristiansund N. . I 

o Lurøy . . . . . . . . . . 1 

)> Bodin . . ..... ,. 2 

I) Hamarøy . . . . . . l 

1, Vagan . . .. . . . ., 9 

u Salangen.. . . . . . . 1 

-- 

Ialt 18 

Svolvær: 

Fra Bergen . . . . . . . . . I 

v volde . . . . . . . . . . l 

u Alesund ... . . . .. 4 

s Kristiansund N.. l 

I) Trondheim . . . . . . 2 

s Svolvær . .. . . . . . 14 

P; Flakstad.. . . . . . . 1 

r) Bø i Vesterålen.. J 

n Øksnes . . . . . . . . . 2 

B Harstad . .. . . . . . 2 

B Lenvik . . . . . . . . . l 

Ialt 34 

Kabelvåg: 

Fra Vågan . . . . . . . . . . 10 

r) Sortland . . . . . . . . 1 

a Sandtorg . . . , . .. I 

o Bjarkøy ........ I 

s Narvik., . . . . . -- . . . 1 

Ialt 14 

Hopen, Kalle, 

Mrsnesvili og Ørsvåg: 

Fra Vågan . . . . . . . . . . 8 

Ialt 8 

Henningsvær: 

Fra Bergen.. . . . . . . . . 4 

I> Alesund . . . . . . . . 3 

h Kristiansund N. . 3 

)) Trondheim . . . . . . 2 

>> Trom-ø . . . . . . , . . 1 

I> Harstad.. . . . . . . . l 

1) Vardø; . . . . , . . . . 1 

k) Hareide . . . . .. . . I 

Maløy . . . . . . . . . . l 

Saltdal,. . . . .. . . . l 

!> Skjerstad . . . . . . . l 

u Hamargy . . . . . . . 1 

1 Vågan . . . . . . . . . . 27 

1) Valberg.. . . . . . . . 3 

li Borge.. . . . . . . . . . 5 

s Gimsøy . . . . . . . . . 1 

Hadsel.. . . . . . . . . 2 

11 Sandtorg.. . ... . . 2 

Ialt 60 

Stamsund og 

Steine: 

Fra Mol . . . . . . . . . . . . 15 

P Oslo . . . . . . . . . . . . 1 

-- 

Ialt 16 

Ure: 

Fra Mol.. . . . . . . . . . . . 3 

...-p 

Ialt 3 

Mortsund: 

Fra Bergen.. . . . . . . . . 1 

1) Hol.. . . . . . . . . . . . 9 

) B r y 

. . . . . 1 

Ialt 11 

mars 1942. 

Balstad: 

Fra Trondheim. . . . . . 1 

B Vega.. . . . . . . . . . . 1 

i} Tjøtta .. . . .. . . . . 1 

u Bodin . . . . . . . . .. 1 

)> Buksnes ......... 33 

Ialt 37 

Nusfjord: 

Fra Flakstad.. . . . . . . 6 

Iait 6 

Sund: 

Fra Vevelstad.. . . . . . 

x Ctarnnes . . . . . . . . I 

Flakstad . . . . . . . . 12 

-. - 

Ialt 14 

Reine og Hamiiøy: 

Fra Flakstad.. . . . . . . 1 

o Moskenes ..... . 10 

Ialt 11 

Sørvågen: 

Fra Vågan . . . . . . . . . 1 

u Moskenes . . . . . . . 15 

Ialt 16 

Værøy: 

Fra Bodø . . . . . . . . . . . 4- 

v Vega . . . . . . . . . . . 1 

i> V~røy . . . . . . . . . . 21 

Ialt 23 

Røst: 

Fra Røst ........... l.0 

a Bergen.. . . . . . . . . I 

u Kvæfjord . . . . . . . I 

u Gilcleskål.. . . . . . . 1 

Iait 1 

Således tilsari~men 

i hele Lofoten 315. 

I

Gjennomsnittspris angitt kilovis for s1~yd fisk 69266---l442 

(Øre pr. kg.) 

Tabell %I. 

1929 ........................ 103 1936 .......................... 122 

1930 .......................... 113 1937 ........................ 128 

2931 .......................... 11,4 1938 .......................... 13,2 

1932 .......................... 7,O 1939 .......................... 13,1 

1933 .......................... 9,0 1940 .......................... 14,O 

1934 ......................... 10,7 1911 .......................... 22'8 

1935 ........................ 12,O 1942 ......................... 266 

p-.-p--ppppp ~ 

p-----.-...---p P- 

ALL salg av fisk foregår på vekt 

Tilstedeverende trandamperier på land og ornbord i fartøyer 

Tabell 22. d Lofoten den 22. mars 1942, 

Risvær: 

--~-~ p...-pp 

Svolvær: 

Kabelvåg: 

Fra Vågan .............. 

Brettesnes: i 

Fra Vagan ........... .! 1 --- 1 1 - 

-- h 

Ialt 4 4 i -

Ialt 9 i 9 / - 

Stamsund: 

Fra Oslo .............. 1 - 

-Mortsund: 

Fra Bergen ............ 

Balstad: 

Fra Osio.. ............. 

Bergen ............ 

B Ålesund ............ 

b Bodø 1 - 

.............. - 

.......... 

.............. 

B Buksnes 4 B Røst 3 i - 

--- 

Ialt 8 7 

- -- 

Tilstede fait 76 trandamperier, hvorav på land 77 og ombord 

i fart~yer 1.

Kabelvåg: 

Vinteren må vel sies å ha vært en godværsvinter, iclet der sjelden 

forekom sydlige kulinger. Austavind og nordost i forbindelse med den 

sterke kulde var nokså generende, men forårsaket intet avbrekk i fisket 

for garnog linefiskerne. Juksefiskerne måtte enkelte dager ligge i 

land på grunn av kiilclen i forbinclelse med frisk noidost. 

Hope?z: 

Sesongen in3 sies å ha vært begunstiget av gode vlerIorliolc1. Juksa 

fiskerne ble riktignok en ticl i mars hinclret noen dager i sin bcclrift av 

sterk kulde med frisk nordostlig vind. For garnog jrrlilafiskerilc for- 

årsaket dette jntet avbrekk i fisket. Strømforholdei~e var forliolcisvii 

rolige. 

Hevmi%gsva~: 

Under årets fiske var vindretniiigcn fremherskeiide obthig eller nor& 

østlig, til dels stiv kuling med frost og snekov. Enkelte ganger et sprang 

over på vest og sydvestkariten med kuling, og så tilbake igjen til ~ s t 

og nord. Gjennom hele sesongen var det 3 hele lanciliggeclagcr. Av 

delvise landliggedager var det ialt 6, men dessuten var været av den 

art, at juksaskøytene med fangstbåter mange dager lå på land. 

Strømsettingen var tildels nokså sterk, og som følge av det samt 

knappheten på bruk, ble fløytgarn ikke brukt i større utstrekning 

Noe nevneverdig brukstap forekom ikke. 

Stamsund: 

Bortsett fra en usedvanlig hård og kold vinter var været allikevel 

stort sett bra for fiskeribedriften. Det var under sesongen sjelden 

landligge på grunn av uvær, unntatt noen dager cia juksaskøytene 

)>tok landligge

Sztnd og Reine. 

Værforholclene under vinterens Lofotfiske var stort sett gode. 

Kulde og østlig vind gjorde dog at driften til enkelte tider var hård, 

n~en det var lite av uvnr som bevirket landligge. 

I vinterens l ~ var p det atskillig nedbør av sne. Omkring midten 

av februar var det regil og sludd et par dager, og dette satte snemassene 

sammen og lettet trafikken iaridværts. 20. mars var det også en kort 

regnpcriode, men ellers var det koldt vær. 

En del av mars måned var trafikken på Reine havn sterkt hindret 

av is. Isda~iilelsen bevirket at en del av fiskerne ikke kom seg til og 

fra sine rorbiler, men ~zzåtte flytte sitt utstyr til cte isfrie deler av Iiavrxa. 

Det skal være meget lenge siden ut det har vnrt såpass langvarig og 

kraftig iscla~lnelse innen ciette havneområcle. 

Stromfoi-holclene var stort sett gunstige. Brukstap eller andre 

ekstraorclinnre forhold forekoril ikke under driften. 

S~vvZgelz : 

Vinteren rnå betegnes som ei1 godværsvinter med hovedsakelig 

~stlig vind. Kulden var nokså sjenereilde for bedriften, især for juksabåtene, 

men værst for tilvirkingen. 

Str~mforholdene var stort sett gode, så brukstapet var av den 

grunn forholdsvis lite. 

Varfly : 

Strømforholdene i vinter var gunstige, men frostvær og østeilvind 

virket - særlig i inars måned - sjenerende og tildels slik at fiskerne 

tok laridligge. Brukstapet var lite. 

R0st: 

Været var omskiftende i sesongeil med sterk kulde og ikke rioe 

særlig gunstig for drift. Der var fIere kulingcr fra vest og nord coin 

hindret driften da fisket vesentlig foregikk for yttersiden. Dertil sterk 

strøinsetning, som forårsaket skre redskapstap. Dell herskeiide lave 

temperatur haclcle også siri innflytelse på fisket, så det ble neppe det 

resultat sorii det kunde 11a blitt om temperaturen haclcle vært h8yere.

Oppgave over hele og delvise avzssdager frsa fiskets begynnelse 

til dets avslutning f 1942, 

TabeU 23, 

Antall tsekningsdager i hvert fiskevzr ander oppsynstiden. 

R = hele, D - delvise, S = i alt.

Antall aj~vaersdager d åsene 1938-3942. 

Tabell 25. l 

Antall personer omkommet under fisket i de siste 10 Ai..

Måte: 

Anta%% av båtforlis og havarier, spesifisert etter måte 

og båttype. 

Båttype: 

Nordlandsbåter: 

Fembøring ................ 

Spissbåt .................. 

Båtjolle ...................... 

Skibsbåt ...................... 

Dory .......................... 

Sneseilbåt .................... 

Motorslrøy te ................. 

Tabell 28. 

Luftens temperatur i Stamsund 11942 (celsiusgrader). 

Uken som endte 

Februar 4 ........ 

- 11 ........ 

- l8 ........ 

25 ........ 

Mars 4 ........ 

- Il .*.*.... 

- 18 ........ 

- 25 ........ 

April 1 ........ 

1 

Gjennomsnitt 

av I 

middagstemperatur 

l 

Gjennomsnitt 

av 

' 

1 høieste 

døgnets noterte 

laveste temp. temperatur 

l 

laveste 

noterte 

l

Luftens middeiitemperatur m. v, ved middagstid i Stamsund. 

Tabell 29. 

Tidsrom 1938 1939 1 

1940 

1911 1 

Forlis, havarier og ulykker under fisket. 

1912 

Tross de gode værforhold inntraff der dog 2 havariulykker under 

titovelseil av årets Lofotfiske. Begge disse tilfeller forekom i Nenningsvcer. 

Det ene havari inntraff den 13. mars under utseiling fra havna 

orn morgeni3n, En motorkutter fra Lyngen fikk nemlig sprengt motorens 

topplokk idet den passerte skjceret ))Brødrene((. På grunn av farten 

rente skøyten opp på skjæret, hvor den fikk slått hull. i siden og sank. 

Det var stiv ost kuling. Skøyteri. ble total vrak. -ilotoreis ble tatt opp 

ved dykkerhjelp. Den viste seg å være helt i orden. Skøytemannskapet 

berget seg opp på skjæret og ingen omkoin, men en del av deres utstyr 

gikk tapt. Skogrten var assurert, men lavt, og eieren led et~betydelig 

tapbåde ved det ~naterielle tap av skøyten og veil å bli satt ut av drift 

så tidlig i sesongen, 

Det andre havaritilfelle inntraff deil 18. april, idet en skayte fra 

Vågan, likeledes ulider utseiling fra havna i Heliningsvær, fikk nzotorstopp 

grunnet feil ved oljetilf~rselen og drev opp p% T~ardtangskjærene 

like i~tcafor Henningsvær fyrlykt. Skøyten fikk hull i bunnen og sank 

på ca. 25 favner vann. Været var stilt og fint, rnen det var noe dønning 

Hele mannskapet ble berget. Skøyten var ikke assurert. 

Den materielle skade ved disse to tilfeller var clog de eneste ulykker 

som i år inntraff på Lofothavet. Begge skyltes uberegnelig motorskade 

og var ikke folge av eller sto i forbindelse mecl uvzr eller med uvøren 

seilas. 

Derimot opplevet en i vinter det enestående tilfelle at ingen mennesker 

omkom, hverkeii under fiskets utøvelse på hav eller i havn, heller 

ikke under reiser til eller fra fisket. Det er såvidt vites første gang i 

manns minne det har hendt at ikke en eneste Lofotsøkende er omkommet 

enten under veis eller under selve utøvelsen av fisket.

Tabell 30. 

VI. Tilreisende og næringsdrivende, 

(E(J@pefartoyes Ikke innbefattet), 

Beskjeftigelse

VI%. Været og bedriften. 

Forlis, havarier og ulykker under fisket, 

Landliggedagev på gvu?%n av v~ret i tiden 31. januar tid 

18. april i' 942. 

Tabell 31. 

Januar .................. 

Februar ................ 

Mars .................... 

April l. ........... 

Av tabell 31, jfr. tabell 25, framgår det at aiitallet av ij~værs- 

dager under Lofotfisket holclt seg på hmycle ined forrige års driftsctager, 

Sjøvnrsdagenes antall var sålecles for Aust-Lofoten: I januar 1, febrilar 

22, mars 25 og april 13, mot henholdsvis ifjor 2, 22, 25 og 14. For 

Vest-Lofoten i januar 1, februar 23, mars 25 og april 13, not ifjor heil- 

I-toldsvis 2, 22, 25 og 14. 

Om årets fiske ikke foregikk under fullt så ideelle værforliold sor11 

forrige vinter, må sesongen allikevel betegnes suni en reil goclværs- 

vinter. Viiiclret~iirlgefi tioldt yeg så å si koiistaizt fi-a ost, svingenclib 

tellom om nordost og sydost. Bare i korte blaff kunde dcii $15 over til 

vest eller syclvest for så igjen å gå over til ost. 

Med austavirzdeii fulgte kaldvær. Dette ble i%IecIcs i år meget ved- 

holricncle, og det berettes fra de fleste fiskevær at clrii lave tcrrzperatur 

virkct noe sjenerende på driften ute på feltet og likeså til ei1 viss grail 

på. tilvirkiiige~i på laizcl. Som vanlig under kulcleperiocter var det særlig 

j~iltsefisket som ble Iiiriclret, idet denne bruksmåte med niindre gunstig

esultat kan utøves når iemperattiren synker vesentlig under tzulpuriktet. 

1 de fleste vær riotertes således enkelte fa~dliggedager grunnet kuldell, 

uten at dette dog skyldtes 1iva3r. 

Også i vinter forekom et ganske betydelig snafall, og sncitnassene 

var en tid til ikke liten hinder for framkomsten på land, således sjenertes 

for en clel transporten av fisken fra fiskebrukene til hjellene rundt om. 

Et regrivær omkring midten av februar satte dog sriømassene sammen, 

så forholdet ble vesentlig bedret. 

Sesongens varighet var i år fra 31. jatirtar til 18. apri!, i alt 78 dager, 

derav 13 lielligclager, altså igjen 63 clriftsclager. Av tabell 27 franigår 

at sj@.ira3rsctagenes antall varierte for cle forskjellige fiskevær fra 46 til 

65, lavest i Rinøy mccl 46 og Iiøyest i Hopen med 65. 

Strømforl-iolclezie var inege t giinstig for hele sesongen. Endog i 

Vær~y, hvor en vanlig er utsatt for sjerierencle str@rnsetting, var det 

rolige str~n~forholci mccl små redskapstap og reclusert slitasje. En 

unntakelse i clette forliolcl danner dog Røst, hvor fisket foregikk vesentlig 

på yttersiden. Str~msettingen var her tildels sterk, og det forekom en 

del. redskapstap, særlig på linebruk. Men stort sett var strømforholdene 

så rolige under hele sesongen at driften ikke sjenertes noe og forekoinstene 

kunde utnyttes lielt. 

Fra etternevnte oppsyrisdistriktei- er mottatt na'rn-irre rapport om 

værfor2-ioldene, hvorav hitsettes: 

Kanstadflorden og Rajtsii~zdet: 

Været var sist i februar og i forste halvdel av mars til stor hincler 

for bedriften. Det satte inn med syclost kuling og frost, som varte 

fjorten dager i trckk. Szrlig gikk det ut over juksafolket, som mest 

drifter på småbåt. De ble liggencle på land i clagevis, men5 line- og 

garnfiskerne holdt clriften gående. Sådant vzr har djrlig innflytelse 

på fiskeresultatet sirpa, ,elv orn clet ikke direkte forårsaker lanclliggc. 

Skrova: 

Været holdt seg meget koldt mesteparten av vintereri. Dette i 

forbindelse med sterk ostlig vind hindret i ikke uvesentlig gracl driften, 

szrlig for juksafiskernes vedkomrnencle. 

,Svoivar: 

Værforholdene var u~icler hele sesongen begunstiget av østlig vind 

med lav temperatur, slik at garnog linefiskerne fikk drive normalt. 

I omtrent hele mars niånecl var kulden til noeri gene for juksefiskerne, 

dog uten at man kan si at den forårsaket rioe avbrekk i fisket.

Vlil. Fiskets gang m. v. 

(Ved Utvalgsformann AXDERSSEN-STRAXD). 

Gkentlige oversikter ved l-iver ukes slutt. 

Utbytte og tilvirkning samt fangstens fordeling 

i statistikk og omtale. 

Redskapstap og slitasje. Agnforsyningen, 

Sesongens ukeoversikter: 

l. og 2. dvi/tsz~ke, avgitt 14. febvuar. 

Sesongens to første offisielle driftsuker siden Lofotoppsynets start 

den 31. januar er :lo avviklet. Deltakelsen i forsøksdriften liar vært 

meget liten i hele denne tid, spesielt da i fdrste driftsuke, hvor der kun 

Fra den første offisielle driftsuke som tok til den 2. ds. ble forswksdriften 

litt utvidet, og de fleste vær deltok i denne. Bet viste seg herunder 

at fisken Iiadde innfunnet seg nesten over ait. Således var utbyttet for- 

Skrova særlig bra flere ukedager, likeså for Svolvær og Henningsvzr, 

ja, endog inne på Austnesfjorden bragte driften et pent resultat. 

For Vestlofoten var det sæl-lig Ballstad som ledet med jevne fangster. 

Der er imidlertid grunn til å anta at fiskeforekonistene østpå spesielt 

på Skrovafeltet dreier seg om lokale dotter, som er presset østover av 

sildeforekonister på feltet, slik at der ikke kaii. regiles med noe vedvarende 

fiske fgr etter njre ilinsig seinere. Derimot ser det ut til at 

innsiget for rnicltre Lofoten, szrlig da for Ballstaclfeltet er av mere 

stabil og onifattencle karakter. For Vær~y og R~st mangler man sikre 

fiskeriielclinger på grunn av linjefeil, men etter cle siste unclerliånclsopplysninger 

skal fisket lis vært bra siste uke, særlig for Vzrøy, hvor 

gjennomsnittsfatigstene på nattliner for innersiclen har holdt seg i 500 kilo 

og på yttersiclen det dobbelte. Fisken sltal virre niager på clisse felt. 

I innevarencle uke har clriiteri vært noe mere onifattencle enn tidligere 

cia b5tbelegget no er aket en clel i alle vær. Deltakelsen er dog fremdeles 

liten, idet ktln 985 båter og 3.850 mann er kornmet seg i clrift. 

Iinicllcrtid har ciette be1:gg som el- spreclt nokså jevnt ovt:r hele 

Lofotr n, Vær~y og Rost drevet et forliolc'svis ori~fatteridc fors~ksfiske, 

slik at ganske store ciliråcler er blitt unclers~lit. Enskjønt været på 

grunn av frest Ilar still< t seg lite icleelt, har ukens clrift dog; godtgjort 

at fisltetyngcie av betyclniqg har innfunnet scg så å si på alle felt fra 

R~st til Ingels~y vecl Brettesnes. Ctbyttet Se enltelte ukedager må i 

betraktning av tidspunktet i sesongen betegnes som tilfredsstillende 

nesten over alt. Ostpå iiar Skrova ledet med garnfangster på opp til 

3.400 kilo, men også cle som er korninet opp fra feltet på strekxliiige~i 

HenningsværskaSlen--Iiabe1~7ågbaklren har oppnådd fordelaktige resul-. 

tater. Også for midtre Lofoter1 har ukens cirift artet seg bra, sxrlig da 

for Stanisund, livol- gariifailgstene har holelt seg oppe i 3.000 kilo, men 

foi- nattliner noe mindre, nemlig 500 kilo. Sa~nticlig liar nattlineririften 

fra Ballstacl til Solrvågeri bragt p5 lanc! cxn iklrc høye så jevne frtngstei . 

Fra Rost ~i~angler ogcå underretning for clenne ulte. For Værsy skal 

fisket lia bcclret seg et ter cle siste untlerhåncbsmelclingcr. Driften @sten for 

Brettesnes Ilar ~ært helt iivesentlig også eienne uke, slik at (ler eilno 

intet kan sies oni fiskeforekomstene på disse felt. 

Sel- riran hele ukens rlrirt i san~iiienheng, kan det fastsl2es at lovencle 

fiskeirinsig Iiar fu~inet sted fra liast i vest til Brettesnes i ~ st. 

Mecl hensyn til omfanget av elen fir;ltetyngcle soii~ ha,r nielclt seg 

kan clct selvsagt enno intet bestemt sies, men det er sannsynlig at rilari 

står overfor en lovende sesong. 

Ukers fiskeparti utgjø) 846 tonn.

3. di.i,ifsz~ke, avgitt 20. jebrz5ar. 

Avvilite uke har vært begur>stiget av et sjeldent godt vær nri: d syc!lig 

blis, rolig sjø og en temperatur omkring 3 varniegrader j forbindelse 

mect litt regn. Alle virkedager har flåten clerfor hatt anledning til å 

llolde seg på feltet for hele Lofoten. 

Den del av farkostene som er kommet seg i drift liar således arbeidet 

under scierlig heldige forhold, og det har derfor vzrt mulig å drive på 

alle de felt mari erfaringsniessig setter m.est lit til. Driften har dog 

ikke vært så omfattende son1 Ønskelig, men allikevel så vidt grundig, 

at det har vært mulig å fastslå, at fiskeforekomstene under innsig ni& 

betegnes son; betydelige. Mclciingene fra VzrØy og Røst ha.r grunnet 

linjebrudd væ~t uregelmessige, men de rapporter som er innløpet forteller 

om gode fiskrforekomster både på innersiden og på yttersiden, 

således opp til 4.200, jevnt 1.900 kg p% garn på Røst rnaliclug og opp 

til 1.800 kg onsdag. Fcr Værcfyc forskjellige felt har ilkens dagsfangster 

ogca vært meget bra. Også for cle forskjellige srzr fra Sørvågen og opp 

til Skrova kar ukens drift stillet seg lovende. Derniecl er det kjent at 

fisket yng cle av bet ydriing Iiar innfunnet seg på hele denne strekning 

fra Røst til Skrova. Det dreier seg enno om forpatruljene, idet hovedinnsiget 

ennc? ikke er nåclci fram til fangstfeltene. Det er verd å n-lerke 

seg at forekctrtlsterie er plasert på det utstrakte felt fra Rsst til Skrova. 

Dette skultie tyde på at temperaturforholdene i sjben. gjennomgående 

er giinstige på store clcler av feltet. Det ser forel~pig ut som om 

forholdene på Noholmområclet skitldc, ligge særlig gunstig an fos nye 

innsig. Fisket har nemlig på dette felt. cdenne rike vccrt meget bra med 

fangster på opp til 3.500 kilo, jevrlt 1.400 på garn og på liner almin.nclig 

900. OgsA for Stamsund har uke11 gitt gode resultater med økning av 

utbyttet fra clag til dag. Sålecles gikk garnfangstene tcrsdak opp til 

4.200 kg, jevnt 1.900, for natt1ir;er henlioldsvis 1.440 og 540 kg. 

Driften for alle Vestlofotvær iias også gitt tilfredsstillencle restlltater 

så å si daglig, for eksempel for S~rvggen, ila riattliner ga opp til 1.300 kg, 

jevrit SGO pr. båt. For Keine var resultatet samme dag på liner 1.600 

og 950 kg, Ballstad 1.400 og 800, inens garn saiixne steds bragte enrro 

bedre resultater, nemlig opp til 1..700, jevnt 1.250 kg. 

Fisken st%r nesten over alt langt ut fra land, spesielt på Ctamsiind-. 

feltet, hvor driften innover Olan ga det beste resriltatet de siste dager. 

Tyngden opptrer i~nicllerticl. nesten over alt særlig på midtre Lofoten 

og @stover ciottvis, noe som kai: skrive seg fra sild i sjaeil. 

Forresten er det jo en vanlig foreteelse at fiskeinnsigerre til å begyiiiie 

med opptrer cfottvis. Det har nemlig i uken vist seg at deler av en 

garnlenke eller en linesetting fisker godt> mens det er dårlig eller miiiclre 

pa andre strekninger.

Fra Brettesn.es til lianstadfjorden bar utbyttet av fisket vært 

avesen.tlig helt til midten av uken, men de aller siste dager har innsig 

også no innfunnet seg for Iianstadfjorden, hvor driften torsdag og freilag 

stillet seg meget tilfredsstillencle. På den måte har hele Lofotfeltet fra 

liøst til Kanstadfjorden fått gocb føling med fiskeinnsiget. 

Det kan imidlertid i øyebliklret intet hustemt sies on hvor ciet 

egentlig store hovedinnsig kommer til å plasere seg ullder gytnings- 

prosessen. Men der er ting som tycler på at Wstlofoten i all fall i f~rste 

omgang også denne sesong vil bli skueplassen for hovecldriften. 

I løpet av uken bar tilstrømningen av fiskere fortsatt jevnt, slik 

at der no cteltar 7.114 rixaun fra 1.890 bater. Dette betyr en forøkel~e 

i uken på 3.624 maian og 945 båter, som er omkring 1.000 mann mere 

enn på tilsvarende tidspunkt ifjor. Det et- erzno en hel del farkoster 

på tur til Lofoten slik at man kan regne med at man kanskje i år 

kommer opp i fjorårets belegg. 

Fiskepartiet har øket ganske pent, idet ukefangsten utgjør 3.312 tonn. 

4. drijtsz~ke, avgitt 28. jebrztnv. 

Fullt sj~vær liar vært notert daglig i alle fiskevær hele avvikte 

uke, men været kan dog ikke betegnes som belt ideelt som følge av litt 

generade frost, som fremdeles vedvarer. 

Med den tilstrømniing av fiskere som i uken har funnet sted kan 

man no si at driften er kommet i full gang over alt, slik at det alle ukedager 

har foregått en omfattende drift med de vanlige redskaper fra 

Røst til ICanstadfjorclen. På samme tid har driften vært regelmessig 

underholdt på yttersiden av Lofoten, Vær~y og Røst. 

Resilltatene av denne drift må under hensyntagen ti4 det østlige 

og kolde vær betegnes som ganske tilfredsstillende over hele distriktet. 

På strekningen fra Ure til Ingrlsøy ved Raftsundgapet har uken bragt 

nye og sannsynligvis rike fiskeinnsig. 

De beste fangster har i uken vært tatt på garn på feltene mellom 

Stamsund og Skrova, hvor flere noterte sjøva'r på 6 og 7.000 kilo, jevnt 

over 2.400. Nattlinedriften stillet seg cterimot ujevnere og med atskillig 

mindre fangster, mens juksedriften brakte dagsfangstene opp i 2.000 kg, 

jevnt 800. Fisket på nevnte felt ilar holdt seg omtrent som anført hele 

uken ined clen vanlige variasjon i fangstrnengdene fra dag til annen. 

I uken har fislietyngden seget @stover og henimot Raftsrrndgapet, 

hvor det no etter alt å dømme står atskillige forekoinster, som kanskje 

seinere vil søke il111 mot Digermulen. 

De forekomster soin i forrige oversikt ble notert tilstede inne p5 

selve Kanstadfjorden har i uken avtatt sterkt, og det er sannsynlig 

at tyngden her har søkt et annet lamliggende felt i sildestimer. Også

av den grunn er det mest sannsyniig at de nevnte forekoni5ter var av 

mere lokal karaktcr, hvilket også framgår av at utbyttet av driften 

hele uken har vært utilfredsstillende for Kanstadfjordciistriktet. 

Driften på feltet langs hele midtre Lofoten bar i hele uken stort 

sett gitt et ganske bra utbytte fra dag til dag. Store fangster er ikke 

brakt på land, men sjaværene har vnrt jevnt pene, særlig på garn, 

opp til 2.200 kilo. Også for alle Vestlofotvær Ilar driften både på garn 

og liner brakt økete fangster daglig. Det er således fisketyngde å øket 

omfang tilstede fra K@it helt opp til Raftsundet. Inzidlertid antas, 

at hovedinnsiget sol11 ikal \ette det rette preg på hele clriften enno ikke 

er nådct fram til Lofotfeltene, men tyngden kan formentlig ikke Tære 

iaiigt ilniza no. 

Xeget tycler på, at den del av Ostlofotfeltet som allerede har god 

føling med fisketyngdeil kanskje også vil id hovedinniiget i femte 

omgang. De nærtiireste clager vil silikert gi svaret. 

Fiskeforekornsteil står enno langt fra land nesten på alle felt, 

men dog nærmere enn i forrige uke. 

Fisken er alminnelig stor og holder vanlig vekt, men leverholdigheteri. 

er mindre og fettproienten lavere, slik at damptranpartiet i år vil bli 

forholdsvis mindre enn vanlig. 

Ukens fangstutbytte må i betraktning av båtbeleggets størrelie 

betegnes som ganske godt, da det er brakt på land 7.992 tonn fisk. 

5. driftszike, avgitt 6. n%avs. 

Da man no står midt oppe i høysesongen av årets Lofotfiske, vil 

det ganske sikkert ha sin interesse nærmere å merke seg hvordan fisket 

og bedriften har utviklet seg for den del av sesongen som allerede er 

forløpet. 

Man så seg istand til allerede på et tidlig tidspunkt å meddele at 

utsiktene for en lovende sesong var tilstede i år, en formodning som 

ble bygget på den forsøksdrift som ble iverksatt på yttersiden av 

Lofoten, delvis også for Værøy og Røst ved midten av januar. Denne 

drift ga meget fordelaktig utbytte til sine tider. Eksempelvis kan 

nevnes at garnfangstelle for Laukvik omkring den 20. i måneden gikk 

opp til 9.000 kilo og for Røst til vel 6.000, Ilkesoin fangstene på cle 

øvrige felt i de str@k det her gjelder stillet seg både jevne og pene. Del- 

takelsen i dette forberedende fiske var ikke stol-, liren resultatene for 

(le som drev yttersidefeltene var så vidt gode at der var begrunnet 

håp om at rike fiskeforekomster var under innsig til Lofotfeltene. Det 

gikk da heller ikke mange dager innen driverne på. innersiden av Lofoten 

fikk cten første føling ined fiskeinnsigene. For\øksdriften på innersiden 

tok iriaidlertid sent til, slik at kun få forsøkte feltene f@r henimot siste

uke av januar. Disse forsøli foregikk for det meste for Vestlofotværene, 

spesielt da for Ballstatl. Utbyttet av dette fiske var stadig oppmuntrende. 

De første dager av februar ble også forsøksdriften iverksatt både 

for midtre Lofoten og for flere Mstlofotvær, spesielt da for Henningsvær, 

Svolvzr og Skrova. Driften for disse vær ga samme svar som vestenfor, 

nemlig det at fiskeir~nsig også hadde frinnet sted østpå. Som vanlig 

for denne tid av sesongen stillet fangstene seg mindre, men de var i 

all fall store nok til å konstatere et lovende innsig som ga håp om at 

også dette Lofotfiske vilde gi tilfredsstillende resultater både for fiskerne 

og for næringens menn for~vrig. 

I løpet av første driftsuke i februar sluttet flere fiskere seg til, 

noen for hvert vær, slik at liele feltet fra Røst til Skrova ble gjenstand 

for forsøksdrift. Det viste seg da at fiskeinnsig hadde funnet sted på 

hele denne strekning, enskjønt tyngden da var minclre. 

Den påfølgende uke -- clen annen driftsuke - ble driften overalt 

iiier onifatteilcle, idet belegget både av fastboende fiskere og fremmede 

gket en elel, nien var dog fremdeles forholdsvis lite mot hva det pleier 

å være. Imidlertid var cteltakelsen såvidt bra at store områder av de 

vanlige felt ble forsokt. Til tross for at omtrent liele uken var preget 

al- frost og således ikke ideelt, ble det ciog ytterligere fastslått at 

fisketyngden fra Røst til Ingelsay ved nye innsig liaclde øket i omfang, 

særlig på strekningen Stamsrrnd-Skrova, 1ir.o~ sistnevnte vær ledet 

med garnfangster på 3.400 kilo, og ikke sxrlig langt etter lå clriverne 

fra Henningsvær, Icabelvåg og Svolværfeltet. Også for midtre Lofoten 

~ket utbyttet fint nevnte uke med Stamsund som lecler med garnfangster 

på 3.000 kilo. For T'estlofoten ga nattlineclriften ikke høyt, men jevnt 

pent utbytte. Ukens endelige resultat nå betegnes sorn meget tilfreclsstilleride, 

også såvidt skjfinnes liva de sanilete fangstinengder angår. 

Den tredje driftsuke var begunstiget av et godt vær alle virke- 

(lager med sydlig bris og siizul sj. og endog noen varrinegrader. 

Med den økning i belegget som uken brakte, ble driften etter hvert 

mer o~lifattencle overalt for alle redskapsa.1-ter, og resultatene av driften 

stillet seg fortsatt loventle, særlig for Moliohiifeltets veclkornniende, 

Irvor clagsfangstene gjennonigående var bra, ofte opp til 3.500 kilo, 

jevnt omkring 1.400. Ogs% for Sta~-iicuncl ble akete fangster notert fra 

dag til clag, nemlig opp til 2.400 kilo, jevnt 1..900 på garn. For Vestlofoteri 

øket likeledes utbyttet og for Værøy og R~st gikli rr~eldiilgene 

ul på bedre fangster. 

Kye og fyldigere innsig av fisk har således funnet sted i løpet av 

nevnte ctriftsuke og iiinebærer løfter om en god sesong. 

Den fjerde clriftsuke, som avsluttet den 28. februar, brakte mer 

stabilitet i fiskeforel;onlstene og skapte en fastere og mer omfattende

cfrlftsfront for alle fiskevær. Fiskeforekomstene øket nemlig pent 

overalt fru dag til clag gjennom hele denne uke, likeso~n deltakelsen 

såvidt skjørines også vokste atskillig. Etter de sneldiilger som er mottatt 

har fisket yngden øket meget på feltene fra Stamsund og Molrolrnområctet 

mecl sj~vær på 6-7.000 kilo, jevnt over 2.400. Alen også

Vestlofotfeltene, slik at hovedinnsiget ikke kan ventes vestover fdr 

tyngden er på vestsig qeinere I sesongen. 

Hva deltakelsen i fisket angår ser det etter r~relsen på fiskefeltet 

og omkring i havnene ut til at belegget iå rroeniunde svarer til fjorårets 

på tilsv~encle tidcpunkt, og det samme kan vel kazskje også sies om 

fangstutbyttet [le forslijellige uker. 

6. drzftszike, avgztt 73. mars. 

I oversikten for forrige lørdag, iom omfattet sesongens f8rite 

driftsuker, antydet man at innevzrende uke sai~nsynligvis vilde bringe 

nye innsig av fisk til feltet og således betinge okete fangstmengder, 

spesielt for de værs vedkommende som støter opp nzot Molzolmornrådet. 

Etter de driftsresultater son1 cleiine uke kan påvise er no antagelse11 

fullt bekreftet. 

Forholdet er imidlertid det at resultatene på langt nær dog ikke 

har svart til cie forventninger som situasjonen omkring fisket tidligere 

og særlig da i forrige uke i virkeligheten betinget, men dette tiltross 

kan man formentlig gå ut fra av de gjennomsnittsfangster som er brakt 

på land i løpet av uken at ukens fiskekvantum i hvert fall ikke kan 

ligge under hva tilsvarende uke ifjor ga som resultat. 

Driftsforholdene i uken må nemlig betegnes som ugunstige, idet 

værforholdene som følge av frost og sydostlig frisk vind har nedsatt 

effektiviteten i driften ganske betydelig og på den måte redusert dagsfangstene 

for den enkelte. 

Mandag ble driften åpnet med klarvær, frost og frisk sydost. Garnog 

nattlinedriften ble avviklet noenlunde normalt, mens juksefiskerne 

arbeidet under mindre gode forhold. Tirsdag og onsdag øket kulden 

til f 12 grader, mens vinden løyet av, Begge disse dager ga dog et 

meget godt fangstutbytte nesten overalt, men spesielt da på Moholmfeltet. 

Torsdag og fredag ~ket sydosten til liten kuling med vedvarende 

streng kulde slik at kun delvis sjøvær ble notert nesten overalt. 

Det sier seg selv at værforholdene i uken ikke kunde betinge et fangstutbytte 

utover det vanlige de seinere år. 

Ukens drift har dog fastslått at fiskeforekomster på flere felt, 

særlig da på den del som ligger ovenfor og østenfor Vestskallen utenfor 

Henriingsvær og østover over Orsnesegga mot Skrovnesen helt fram 

til Høllaterskelen er fornyet ganske betydelig de siste dager. Man kan 

derfor no gå ut fra at det største og avgjørende hovedinnsig er kommet 

fram ti1 gyteplassene, og at tyngden er meget omfattende. Hovedtyngden 

har no og særlig i denne uke konsentrert seg on1 det foran 

beskrevne felt, som støter mot Høllaterskelen, hvor der etter foretatte 

målinger befinner seg et forholdsvis tykt vannlag med temperatur på

omkring 5,s varmegrader, som skt~lcle passe uncler gytningsproies\eii~ 

Det er \åledes grunn ril å regne nled den mulighet at fisketyngden blir 

~tåerzde pi. dette feit under gytningen, altså en tid viclcre framover 

Meldingene fra vzret orn fisket tie enkelte ukedager går ut pB 

båcle \tore og jevne fangster for Mstlofoterz, særlig cia har ij~v~rene 

vært ,tare fra Skrova til Henning\vær, nenilig på garn ira SvoIvnr opp 

til 13 000, jevnt 4.000 kilo. De ~vrige vær astp9 ligger heller ikke 

ize~rrcs-erclig uncler i fangstnzengcle. liiiiketyngden er i alminnelighet å 

flsine pd 40-50 favner vann, og cien later til å være meget rik p2 de 

nevnte felter. Det mi ckrfor Irer regnei med et fortiatt godt tiske 

viclere fr,~niover i sesongen. 

Ben iiikety~igcte ion1 h:tr ccikt oito~~pr i svd av Skrova, har for det 

vesentlig~te itoppet opp på feltet for Brettesnes og Risvcer, hvor driften 

har gitt okete fangster hele uken, og der er liåp orn fortiatt godt fi&e 

på dette ~tr~k. Dcriniot har de lovencle utsikter på selve Kanstadfjorciei~ 

fra forrige uke skuffet de siste dager. og clet later til at en stor 

ctel av tyngden no inå være å finne lenger ve5t på feltet. Noen oppiving 

i fisket her er ikke sannsynlig. 

For midtre Lofoten har fangstmeizgdene hoidt seg jevnt pene i 

uken og omtrent i carnme hoyde som foregående. På liknende måte 

har clriften stillet seg for Vestlofotværene. På hele strekningen Stamsund-Lofotodden 

antas fiskeforekomsteile ikke å ha vært fornyet i 

ukens løp, rnen den tyngde som er tilitede, antas å betinge et fortsatt 

lønnsomt fiske for de fleste vær. 

For Værøy er fisketyngden fremdeles tilstede i omfang som før, 

og der regnes ined fortsatt godt fiske. K~stfeltet har beller ikke skizffet 

i riken, idet fisket fremdeles er tilfredsstillende. 

Etter den situasjon som foran ei skisser t omkring fisket idag kan der 

ganske sikkert regnes med særlig gode fangstmuligheter for resten av 

iesongen, iåfremt værforholdene stiller seg alminnelig gunstige, slik at 

også dette års Lofotfi~ke kan gi et godt sluttresultat. 

7. dvi/;jisz~ke, avgitt 27. nzars. 

Driften på Idofothavet har hele uken igjennom foregått uncier 

høytrykk for alle rcdskapsarter og for alle fiskevær. 

Værforholdene har imidlertid de 3 fgrste ukedager lagt en berydelig 

clernper på clriften, spesielt da for jukse og snik. astenvind og streng 

kulde gjorde det vanskelig for de sistnevnte redskapsarter å få full 

nytte av fiskeforekomstene, da det som kjent alltid er hårdt og vanskelig 

A drive med jukse hele dagen under sånne værforhold. Iinidlerticb for- 

andret været seg onsclag og torsdag hadde Inan varmegrader og sydvest 

med regn. I

Gam- og nattlinedriften har så noenlunde gått sin gang den fIjrste 

del av uken med store og jevne fangster, sxirlig på cle felt coin støter 

opp mot filoholnioilirådet. 

Etter hva [ler berettes fra cle forskjellige srzr omkring i Lofoteiil, 

antas ukens resultat å stille seg meget tilfretlsstillende mecl ukefangst 

son1 kanskje endog overstiger resultatene som foregående uke bralite. 

Omkring i fiskevrerene, særlig da i 0stlofoten utvikler der seg no 

daglig stor trafikk og virksoinhet, noe som skulde tyile på at belegget 

fortsatt har ~lket. 3len det er- vel rimelig ut man kanskje no er på Mydepunktet 

i sesongen hva deltakelsen angår. Stc4rrelsen kjeliner man jo 

ikke, men det skulde antas at den i hvert fall m2 være minst like så 

stor som ifjor på clisse tider. 

Fisketyngden har i denn.e ilke holdt seg temmelig konstant p5 

feltet melloin Vestskallen og Skrovnesen, livor der uforandret og fremdeles 

står en stor fisketyngde. Driften på dette felt har hele riken gitt 

nieget tilfredsstillende resultater og spesielt har garndriften vist seg 

fordelaktig mecl dagsfangster som er kommet opp i 10.000, jevnt 6.000 kilo. 

Samtidig har juksedriften på clette felt til tross for frostværet vært 

nokså bra. Nattlinedriften har likeledes gitt jevne og gode sjøvær for 

alle vedkominende vær som har benyttet feltet. 

Den fisketyngde det her gjelder har forlengst stoppet opp i sitt 

sig øst mot overgangen til Hdlla, slik at forhåpningene fra fdr om H~llafiske 

og kanskje fordelaktig drift i Austnesfjorden må ansees for bortfalt. 

Der kan regnes med at den fisketyngde som det lier gjelder, blir 

stående på Riloholmområdet også kommende uke, hvis intet ekstraordinert 

skulde inntreffe. Fiskerne kan derfor ganske sikkert regne 

med lønnsom drift pi?. dette felt enno en tid framover. Rognen er jo 

som inan +et rnet;e$ gytt no, men det er jo ikke sikkert at tyngden 

enilo siger ut av feltet for det, da der fremdeles er stort islett med fisk 

som enno er god på rognen. 

forekom ste^^ på innersiden av Skrova mot Brettesnes og Risværfeltet 

har gjennom hele uken så langt værforholrlene har tillatt det 

stillet seg fordelaktig, slik at utbyttet omtrent daglig har vært ganske 

godt. Også på dette felt kan regnes med fortsatt fiske en kortere tid 

frarnover. 

Derimot har de spreclte fiskeforekomster som har vzrt tilstede på 

I

pHiskeforekomstenes bevegelse på flere felt. Således har utbyttet ck 

siste dager etter væromslaget overalt i midtre Lofoten og i Vestlofot- 

værene øket ganske betraktelig på de forskjellige felt, og det er cn 

alminnelig oppfatning at fisketyngden sannsynligvis har samlet seg 

tettere fra Mebotn og innover feltet. 

Sjøvnrene på nattliner li:^ overalt vestpå de siste dager stillet seg 

jevne og forholdsvis høye- noe som gjeider hele strekningen fra Sør- 

vågen til Stamsund. Julisedriften har også tatt seg opp på dette felt. 

Iniidlertid opph.ol6er omtrent h.ele Lofotens garnflåte seg på i\iloholin- 

feltet østpå, og clet samnie kan en vel også si om jukseflåteli. Av den 

grunn kan der intet sies orn resultatene i Vestlofotvnrene for disse to 

bruksarters vedkomrnencle, cla deltakelsen som nevnt har vært liten. 

For t:a.røy og Røst har fangstene øket og stiller seg fortsatt nleget 

tilfredss'cillencie. 

Situaijonen omkring fiskets gang har ikke forandret ,eg særlig 

meget i lopet av innevnrende uke. Driften liar også i derine uke artet 

seg meget grundig og omfattende for hele Lofoten, spesielt da på streknirigen 

Skrova--Lofotodden, hvor deltakelsen i fisket har vært forholdsvis 

it or. 

Arbeidet på feltet har bekreftet formodningen om at fisketyngden 

østpå nnrmere betegnet 3foiiolmområdet, i uken i hvert fall for en betydelig 

del har s~kt vestover. Derfor har de enkelte sjfiværsdager på de 

forskjellige redskaper stillet seg mer ujevne på de astlige felt enn tidligere, 

likesom toppfangstene er gått betydelig ned. Der må således kommende 

uke regnes med ytterligere og kanskje betydelig reduksjon av de rike 

fiskeforekomster på Sloholmfeltet fra tidligere i vinter, slik at titbyttet 

av driften heretter formentlig vil stille seg ytterligere i avtagende. 

Når fisketyngden etter endt gytning f~rst er begynt å trekke vestover, 

må der regnes ~iied at hovedforeko~asten på de ~stlige felt etter hvert 

sterkt avtar i omfang. 

Videre lrar forekornstene for Kanstadfjordeil tatt så sterkt av i 

uken at I~nnsom drift Ireretter er usannsynlig. Dagsfangstene for 

Risvær-Bretteines feltet har likeledei tatt av ei1 del, men Irer ctår 

iIo517, altlikevel fremdeles overfor tilstecieværelsert. av en fisketyngcle der 

sannsyrrligvis forctelaktig kan iitnyttes også i komnleride uke. 

hlIeldingene fra værene i midtre Lofoten og for Vestlofoten gnr rrt 

på en jevnt pen ~kning av (lagsfangstene for både garn og nattliner de 

enkelte &joværsdager, noe om gjelder hele riken, inen5 utbyttet for jiikie 

og snik ikke har oket tili.i~arende, men nærmest lrar stillet seg utilfrecl5stillende. 

Fisketyngden på hele strekningen fra Stamsiiiid til Å har

&et betydelig i omfang denne alte. Det dreier seg her ioin det vil 

skjbriiles, ikke om nye fiskeinnsig, men derimot endel forikyrning av 

fisketyngden fra de bstlige felter til Vestlofotområciet. 

Den del av fisketyngden som no ex uncler vestsig, Isar arbeidet ieg 

vestover j et forholdsvii langsomt tempo og har ennvidere fulgt de 

vanlige felt noe sønnenfor Nebotnfeltet, hvilket alt skulcle innebnre 

mulighetene for en sesong i hvert fall for T7estlofotvarene av en vanlig 

utstrekning. Der kan sålecles regnes med en lpnnsorn drift på clen strekriing 

det her gjelder videre framover. For Væroy og Kost har utbyttet 

i det siste avtatt litt ,men driften er dog fortsatt meget lonnsom. 

Været har i ukens l ~ ikke p stillet seg ideelt, men driften har dog 

stort sett overalt foregått uten særlige vansker. 

Deltakelsen i fisket antas å ha hatt det sanime omfang i denne 

som i forrige uke, noe som under hensyntagen til ukens fangstresultater 

skulde betinge en liknende ukefangst som de foregående to uker. Riktignok 

har storfangstene på de østlige felt uteblitt denne uken, men til 

gjengjeld har så de daglige sjøvær for inidtre Lofoten og Vestlofotværene 

øket særdeles godt for garn og nattliner, noe som formentlig 

skulde oppveie de manglende storfangster ost fra. 

Utbyttet hittil, såvel det kvantitative som økonomiske, anta? 

etter den oversikt man har å stille seg meget godt, og hvis bedriften 

no fortsatt blir tilgodesett mecl tilstrekkelige driftsmidler, vil cansynligvis 

den overveiende del av fiskerbefolkningen mot sedvane ikke 

avslutte til påske, Inen fortsette driften videre frarnover, og i såfall 

vil det endelige utbytte av vinteren kanskje kornrne til å slå fjorårets 

~kononziske rekord. 

Q. driflsuke, avgitt 4. april. 

Påskeuken har medført at driften kun omfatter de tre forste ukedager, 

og disse ble avviklet under gunstige vær- og str~mforhold med 

fangstresultater som nå betegne? som ganske tilfredsstiller,de neiteli 

overalt fra Risvær i ~ stil t Vnro-ly i vest, spesielt da for nattliner. Ukeni 

drift har således bevist at den rike fisketyngde fra tidligere i se.;ongen 

fremdeles oppholder seg på feltet. 

Gytningsprose4sen er no overalt avzluttet, og fisitetyzgclen er SOIII 

nevnt i forrige oversikt, under raik vestgående. Forekomstene opptrer 

no derfor mer usamrnenlrengende og dottvis over hele feltet, hvilket 

har medført Iner ujevne fangster enn tidligere på vinteren, men frem- 

deles har driften stillet seg fordelaktig for alle redskapsarter og på den 

måte brakt en rikefangst på 8.803 tonn. 

Garndriften har imidlertid gitt sterkt avtagende resultater cle siste 

dager nesten overalt, men enkelte båter sorn har truffet heldig til, har

fått gode sjwvzr for flere vær både @st- som vestpå. De ujevne fangster 

for garn som uken har brakt i forbindelse med manglende anlednlng 

til nødvendig fornyelse av redskapene, har medført at mange garn- 

fiskere avsluttet driften onsdag i uken og reiste hjem, slik at ktrn en 

liten del av garnbelegget fortsetter etter påske. 

De tilfredsstillende resultater som nattlinedrifteil har gitt nesten 

overalt de siste dager, vil sa~insynligvis bevirke at linefiskerne for en 

ikke liten del vil fortsette etter påske, men utstrekningen av deltakelsen 

er avhengig av regelmessige forsyninger av agn. En rekke linefiskere 

avsluttet imidlertid onsdag på grunn av agnmangel og knappe for- 

syninger av redskapsutstyr og levnetsmidler. 

På østre del av Moholmfeltet står fremdeles igjen en ikke liten 

fisketyngde som har vært godt utnyttet de siste dager av nattliner og 

jukse, og det kan tenkes at driften her også etter påske kan stille seg 

lannsom. En liknende situasjon er tilstede for Raftsundfeltet, hvor 

en del av fisketyngden fremdeles opptrer etter at hovedforekomsten der 

som p; Moholmfeltet har s?kt vestover. 

Driften for midtre Lofoten har gitt gode resultater i ukens løp, men 

overalt lier har man daglig konstatert fisken i vestsig. Det nå derfor 

her regnes mecl sterkt avtakende fangster etter påske. Sjøværene i 

Vestlofotvaerene har derirnot delvis Bket, og det er sannsynlig at den 

fortsatte drift kominende uke vi1 stille seg lannsom. Det samme kan 

sies om situasjonen for S'ærøy, delvis også for Røst forutsatt tilgang 

på driftsmidler. 

15. drijiszrke, avgift 11. april. 

Den del av fiskerflåten som har fortsatt driften i Lofoten i uken , 

etter påske, har arbeidet under særdeles gtznstige vzr- og strømforhold 

på alle felt over hele oppsynsdistriktet. 

Driften har inlidlertid ikke vært særlig omfattende, da nesten hele 

garnflåten avsluttet til påske, likesom en rekke både nattline- og juksefiskere 

saintidig forlot Lofoten etter avsluttet sesong. På den måte 

har deltakelsen i fisket vært forholdsvis liten hele uken igjennom, spesielt 

da i de ~stlige vær, hvor deltakelsen nærmest må betegnes som uvesentlig. 

De daglige sjøværsdager har imidlertid gitt forholdsvis tilfredsstillende 

resultater både for nattliner og jukse £ra Skrova i øst til VwBy 

i vest, ri~ens utbyttet for de garnbåter som fremdeles er i drift, har 

stillet seg mindre regningssvarende nesten for alle Selters vedkommende. 

Store deler av de rike fiskeforekomster som i år har innfunnet seg 

på de vanlige felt, har no forlatt Lofoten, rnen erino star der igjen driveverdig 

fisketyngde fra Ballstad til Vzr~y, sannsynligvis også for Reist,

som ganske sikkert kan utnyttes enno en ukes tid, kanskje lenger, 

spesielt da av nattlinefiskerne. 

I

etter 20. april må fortsette på yttersiclen av Lofoten, hvor muligl-ietene 

er størst. 

Hva endelig ukens fangstresultater angår, er det vanskelig å ha 

noen bestemt formening, men det antas at utbyttet ikke kan være 

tilfredsstillende scm følge av den store reduksjon i belegget som må 

Ila funnet sted i ukens l~p. De resultater som imidlertid hittil er oppnådd 

både kvarititativt og økonomisk, antas likevel å være meget 

tilfredsstillende for en stor del av Lofotfiskerne. 

7 l. df~ijtsuke, 

avgilt 78. april. 

Innevzrencle uke bar vært preget av liv og virksomhet nesten over 

alt omkring i værene, men som det vil skjønnes, er virksomheten no 

flyttet fra fiskerbåten p5 Vestfjordfeltet til rorbuene inne i værene, 

kaiene, butikkene og kontorene i land, livor der i disse clager har utfolciet 

seg ivrig arbeid med regnskap og oppgjør og Inange andre ting for d 

ordne opp etter sesongen. De to foregående uker har artet seg så noen- 

liznde på samrne måte, idet hjemfarten begynte 2 ta til allerede til 

påske og siden liar fortsatt daglig. De små rester av fiskerflåten som 

liar slått seg til ro over påske har no avslilttet denne uke og er på tar 

hjem. Som det herav vil skjønnes, er det for det meste innbyggerne 

som har holdt driften gående de siste dagene, og særlig er det for Vest- 

lofotværene at denne har foregått. Omfanget har imidlertid vært for- 

holdsvis lite, og man kan godt si, at det for en overveiende del kun er 

nattlinefiskerne sorn har holdt driften gående. Garnfiskerne har når 

bortsees fra unntakelsene, som tidligere meddelt allerede avsluttet 

sesongen. Det samme er tilfelle med juksa- og snikfiskerne, som praktisk 

talt over hele linjen har innstillet driften. 

De linefiskere av innbyggerne som fremdeles ligger igjen i Vest- 

lofotværene - spesielt da Sørvågen - avslutter for en stor del i disse 

dager, blant annet fordi leiekarene forlanger kontraktmessig avklarering 

20. ds. Når leiekarene går fra borde, blir bemanningen på de fleste båter 

så svak, at driften må innstilles for de vedkomniende båtlag. I de til- 

feller hvor fisket på clenne årstid er lønnsomt pleier linefiskerne sorn m2 

avklarere sine leiekarer å skipe seg sammen 2 båtlag, slik at (len ene båt 

legges stille. Det er mirlig at noen også i år ordner seg på cten måte. Man 

regner inlidlerticl nied at noen nattlinebåter, lijemmeli0rendc i Vest- 

lofotværene iår sorn vanlig vil fortiette driften en kortere ticl både p5 

innersiclen og yttersicten, såfremt det Itan qkaffes de fornøclne drifti- 

midler. 

På grunn av lite belegg har driften hele ilken vært meget beskjeden 

over alt, og man går derfor ut fra at ukens fangstresultat ikke kan være 

særlig stort. Fisketyngden har jo som man vet forlatt Lofoten for i år.

Xeri også denne gang kur enkelte fiskedotter skilt seg ut her og der fra 

hox7edforekomsten og forlenget oppholdet på feitet. Disse lokale små- 

forekomster er det sorn den beskjedne rest av Lofotflåten har lagt seg 

etter. Og det har lyktes nattlinefiskerne i Vestlofoten 2 holde seg 

såvidt frampå i uken at driften har stillet seg lønnsom. Fangstene har 

dog vært nokså ujevne og har sjelden nådd noen hbyde, noe som alltid 

forekommer om våren, når fisketyngden er på heimtur etter endt sesong. 

Også for Skrovbakken og på Hopsteigen has ukens beskjedne drift 

tildels gitt tilfredsstillende utbytte for de få som har truffet heldig til. 

Men fisketyngde av betydning er dog ikke lenger tilstede på disse felter. 

I det hele kan man vel no si at fisketyngden på alle felt liar s~kt 

bort, i hvert fall i så stor utstrekning, at de spredte småforekomster 

som fremcleles måtte vaire tilstede ikke vil gl noen lonnsorn basis for 

fortsatt drift. 

R'laii kan således regne med at Lofotfisket no er avsliittet. 

Fra oppsynsbetjentene foreligger det innberetning om fiskets gang 

i de forskjellige oppsynsdistrikter, hvorav hitsettes: 

Kanstadjjorde?~ oppsynsdlsfrikt. Kanstadjjordefz, Xinwy og Kjeuy. 

»Fisk ble formerket på juksa allerede fosste dagene av februar. 

10. februar var fangstene på juksa opp til 70 på cnbret, blanding av 

oppsigfisk og skrei. Høgfjorden stod da full av sild Seinere kom flere 

båter i drift, og fangstene på juksa var gode. 

20. februar fikk en nattlineskøyte 2.000 kg og en sinåskøyte med 

juksa 1.900. Fisken stod fra Rotvzr helt opp til Svensgam, men på 

grunn av at fisken kjbrte b sild var det vanskelig å få jevne fangster. 

I forste uken av mars var fisket jevnt godt på alle sorter bruk. 

Uer var utvilsomt en stor fisketyngde tilstede. Imidlertid satte kulde- 

perioden inn, og cfa tok fisket plutselig av. 

Omkring den 30. mars og iitover var fisket ubetydelig, og flere 

slnåbåter sluttet og reiste heim. De itørre garnbåter reiste vestover. 

Etter påske fortsatte heimefolket driften, og det ble cia gjort gode 

fangster på juksa, opp til 100 pr. more((. 

Rafiszt?zdet ufi$syursd~isiriizi: Rajtstl~zdet, X lsv~~ 

og ,SveLL!li~zge~c. 

)>De fgrste prøvesett som ble gjort i begynnelsen av februar viste 

at der var fisk tilstede, rilen fangstene var forholclsvis sinå. Juksebåtene 

fikk fisk over alt hvor de fisket. Fisken stod oppe i sjøen etter småsilda. 

I inidten av februar og utover fiskedes det godt på line, jevnt 

1.000 kg på småskøytene, men niindre fangster på garn. Fiskeri var 

b år svzrt mager, og det skixlde tyde på et godt linefiske. Fra fbrst i 

mars ble der gjort gode fangster også på garn, med toppfailgst på

7.000 kg den 10. mars. Det var da utvilsomt meget fisk tilstede fra 

Svellingen og vestover til Ingelsøy. Alt lå godt til rette for å skulde 

bli et storfiske. 

Inlidlertid satte clet inn mecl sydost kuling og frost, som hindret 

bedriften meget. Særlig gikk det utover juksafolket, som ble liggende 

i lancl. Fra siste delen av mars ble været bedre, og da ble der fisket 

godt både på garn og line, men på juksa ble det ikke noe szrlig. Juksafolket 

klaget over at fisken ikke vilde bite. 

Sist i mars tok fangstene av, og endel garnbåter reiste vestover. 

De fleste fremmede fiskere reiste heim til påske. 

Innbyggerne fortsatte driften etter påske og utover til oppsynet 

hevedes med godt resultat. De juksebåter soin lå over påske gjorde det 

bra, men for (le soilz reiste heim til påske ble resultatet nærmest slett. 

Utbyttet for garnog linefolket måtte sies å være godt. 

Distriktets fiskekvant~zm utgjorde 1~.764.000 kg

Da oppsynet sati-es, var Pungstene øket igjen, idet man på line fikk 

opp til 800 med et gjennommitt av 400 kg og på jrikse opp til 200 kg. 

Fisket beclrerles no etter hvert, iå fangstene omkring 20. februar var 

opp til 2.400, 1.400 og 1.400 for henlaoldsvis garn, line og jukse. 

Der fiskecles no jevnt bra hele fcbriiar ut, særlig på garn. 

Fra mars sporecles en ytterligere ~kning i fangstene ned opp til 

10.000 kg på garn og mecl et gjennomsnitt av 3.000 kg for liner opp til 

3.000 mecl et gjennomsnitt av 2.000 kg, og for juksa opp til 1.600 niecl 

et gjennomsnitt av 600 kg. 

Fra 25. mars kunde en merke noe avtaken i garnfangstene, og fra 

10. april betydelig nedgang i line- og juksefangstene, og ved o~psynets 

slutt var fisket lielt avsluttet. 

Til å begynne mecl foregikk fisket på feltet for Hopen for alle briiksarter. 

På dette felt formerkedes omkring 20. februar et rikt innsig av 

skrei. Av clette i~insig seg en betydelig del østover til østre garnhav og 

Fellesdistriktet. I I

Juksafisket ga også i denne tid bra utbytte, snen ikke i den ut- 

strekning som for garn og liner. Det er sannsynlig, at cien snrdeles 

sterke kulde virket uheldig for juksafisket. 

Etter 20. mars tok fisket endel av, elog mest på garn., hvorfor de 

fleste garnskøyter flyttet vestover til Stamsrrncl og Balstad og fisket 

framover til påske, hvor etter de avsluttet og reiste heim. Noen garn- 

båter som fortsatte fisltet på feltet for Hopen haclde clen 4. april fangster 

115 opp til 5.000 kg, som var tatt på østre garnhav, Inen noe nevneverdig 

garnfiske ble tiet clog ikke etter cleri tid. 

De fleste juksabåter samt endel linebåter avsluttet til påske og 

reiste I-ieii~i. En vesentlig grunn for elen tidlige avsltrtning var visstllok 

forsyningsvanskeligheter. 

Linedriften etter påske ga et ganske tilfreclsstillende utbytte helt 

fram til omkring 15. april, da fisket må betegnes som avsluttet. 

Fra først i mars til henimot slutten av samme måned var sikkert 

en sva'r fisketyngde tilstede for distriktet, men vestre garnhav skuffet 

i år. Det var på feltet fra linehavet til grensen mot Fellesdistriktet 

de beste fangster ble tatt, og da forekomsten av skrei var bra forclelt 

på hele dette felt fra egga oppover botn betinget dette bra driftsvilkår. 

Utbyttet for fiskerne må betegnes som meget godtFisket artet seg temmelig dårlig i begynnelsen av sesongen. De 

prøvesett som var gjort i januar måned ga bare ))kokfiskVett oppsynetc ikrafttreden den 33. januar var det gjort noen få 

prøvesett med nattliner med fangster fra 200--400 kg. Dette viste jo 

at skreien allerede var korramet.

Utover de f~rste 8 dagene av februar dreiet fangstene på nattliner 

seg fra 50-800 kg, men enno var det ingen ordinzr drift, bare noen få 

av innbyggerne var så smått begynt. 

Også i år syntes fiskerne å ta ciet rxlecl ro og se tiden an for de bega 

seg til Lofoten. I første tilgang var det kun innbyggerne som clriftet, 

men når clet led utover rniclten av februar begynte også de fremrnecle 

fiskere å innfinne seg, og driften tok etter livert til i mere ordinære 

fornier med de forskjellige hrriksarter. 

Bet viste seg at der var fisk tilstede, oni ikke altkurat i n«en ))tyngde((, 

n~en når garnene kom i cjoen, ble det tildels gjort pene fangster på opp 

til 8.000 kg. Omkring 20. februar var det et godt juksefiske for distriktet. 

.Jiikseskøyteiie hactde fangster på opp til 2.300 kg, men det var liare 

noen få som drev. 

Utover hele mars ~laånecl og like til over påske var det et jevnt 

godt fiske, særlig på garn. Det kunde således den 23. lnars noteres 

toppfangst på denne bruksart mect 11.500 kg og et gjennomsnitt på 

2.700 kg. 

Nattlinefiskerne hactde også i denne tiden tildels gode fangster. 

Den 18. mars ble det gjort toppfangst med 3.330 kg og 1.560 kg i gjennonlsnit 

t. 

Juksefisket som vesentlig ble drevet av småsk@yter og robåter 

ble jo i forhold deretter. 

Til påske sluttet de fleste fiskere, men de som fortsatte driften etter 

påske fikk enno pene fangster både på garn og nattliner. 

Ved oppsynets slutt stod der enno fisk på feltet for distriktet, oin 

eim i inindre utstrekning enn før på vinteren, men forskjellige forhold 

gjorde det lite niulig å fortsette driften. 

Også i år stod fisken til å begynne med langt inn over egga, men 

etter hvert som det led utover niot slutten av sesongen, seg den nærmere 

mot land. 

Det økonoiniske utbytte av fisket i år kan man nok ikke sidestille 

med fjorårets, men det må allikevel betegnes som tilfredsstillende, 

szrlig for garnfiskernes vedkornmende, tatt i betraktning den korte 

sesong det ble fos d sse. 

For linefiskerne ble også resultatet bra. For juksefiskernc ble clet 

clerimot forholclsvis m.indre, idet dette fiske mest ble drevet ined robåter 

og minclre motor fark oste^. 

Distriktets kvantum utgjorcte 8.125.000 kg, derav for Stamsund 

og Steine 6.025.000 kg og for Ure 2.100.000 kg.

Bdlstnd ofips~ltzsdzst~zki: Ba2sLad og ~tlo~tsztlf~17. 

De fgrite forsøk med linedrifteri. for inner- og ble foretatt 

i uken 17 -24.. janliar rileci fangster på opp til 1.450 kg og i ulieii 26 -- 

31. janirav rneci fangiter fra 500 til 2.040 og et gjennomsnitt av 000 kg 

skrei. 

Deli 31. januar kom 2 storgarnskøytel opp fra ytterircleri 111rc2 

fangstcr på henhold svi^ l 300 og l .400 kg. 

Da oppsynet ble satt, var clriften allerecic i full gang. 

Ved første opptellirig den 6. februar I-iadde været et fiskeparti på 

390 Q00 kg. Fiiket fortsatte rnect ganske gode fangster i hele februar 

både for garn og liner 

Fra 10. mar5 og riæriiieit pdføigeilde dager fraflyttet en clel garnskøyter 

distriktet, idet clet oppitoci. bedrc fiske 'or Q.ktlofotværene 

Derimot fortsatte fisket uforandret med jukse og liner. 

På grunn av olje~ituasjonen ble no også driften for yttesirden for 

clet meste avsluttet. 

Omkring 25. mark tiltok gar~lfangstene igjen, og det ble atskillig 

tilflytning av garnfarkoster. 

I uken før påske avslirttet de fleste jukseskøyter og reiste heim, 

mest skøyter fra Troins. I uken som endte Il. april avtok garnfisket 

sterkt, og de fleste garnfarkoster duttet no. 

Nattlinefisket fortsatte og ga fortsatt gode fangster helt til iltover 

at oppsynet tok slutt den 19. april 

Driftsresirltatet nå også i år betegnes som meget tilfrecliitillende, 

om enn noe mere ujevnt enn fjorårets. 

Distriktets samlete fiskekvantum utgjorde 9.915.000 kg, hvorav 

for Ballstad 7.745.000 kg og for Mortsund 2.170.000 kg.

I. tiden 2. janirar til 6. februar var det for yttersiden av Lofoten 

et rikt fiske både på garn og line. Været var imidlertid hårdt, og da 

forøvrig alle innseilingslykter i dette farlige farvann var slukket, gjorcle 

alt sitt til at fiskerne ikke fikk gjøre seg nytte av fiskeforekornsten der. 

Garndriften. for distriktet må nærrnest betegnes som feilslått. De 

prøvesett og fangstresultater en hadde fmrst i februar ga til resultat 

at alle garnbåtene gikk til Austlofoten. 

I påskehelgen - påsiieaften og 2. påskedag - ble ile starste fangster 

tatt på garn. Gjennomsnittsfangstene var da på ca. 2.000 til 2.800 kg. 

Etter påske avtok fangstrnengclei~ for garnene, driften ble etter hvert 

mindre lønnsom og ble avslirttet utover riliclten av april. 

Gjennomsiiittsfangsterie på line var i første halvdel av april fra 

500-700 kg. 

Distriktets fiskekvantum utgjorde 4.486.000 kg - hvorav for 

Sund 2.786.000 og for Nusfjord 1.700.000 kg.

Linefiskerne fortsatte med et ranglefiske ira 1500-600 kg helt 

til oppsynet ble hevet. 

Til tross for en beskjeden fisketyngde må det økonomiske utbytte 

av vinterens fiske betegnes som godt. For mange av garnbrukernes 

s~eciltommencle 1n2 det betegnes som meget tilfredsstillende. Fangst- 

litbyttet for garneaes vedkominende ble clog vesentlig tatt for Aust- 

lofotera. 

Di5triktets fiskekvantum utgjorde 4.069.000 kg.(< 

nDen 15. januar var det første forsnksfiske mei1 lirier på yttersiden 

~ilecl fangst på opp til 150 stk. Fangitene oket, og var den 22. januar 

oppe r 600 stk. Det var på sprutbelling og fersk inzåbild Sistnevnte var 

mager og dårlig agn. Derirnot var frosset srnåsilcl bedre. Fangstene 

varierte til slutten av januar fra 100 stk. til som nevnt 600, alminnelig 

290 300 stk. Fra 26. januar var fisket i full gang av mange skøyter 

både fra distriktet og av tilreisende. 

De forste fangster på innersiden var ca. 100 stk., nien fmst i februar 

f~kk flere skøyter pene fangster, som stod likt med yttersiden, dog i 

nlrninrieligl-tet ikke så store fangster som for ylterriclen 

N5r frosset storsild kom, steg fangstene, og yttersiden stod da 

betydelig over innersiden - som vanlig de siste år. Det var ikke garn- 

Eicke i år. En tilreisende skøyte sluttet og reiite ~stover. En skøyte 

fra stedet begynte ikke med garn, mei1 drev liner l-tele vinteren. En 

annen garnsk~yte fra stedet flyttet astover og drev hovedsaltelig der 

hele vinteren. Resultatet var som for gjennoilzsnittsfiiket på liner. 

Agnmangel seinere ut på vinteren bevirket delvis landligge. Til 

paske sluttet de fleste fremmede fiskere av andre grunner - izrlig 

rnatspørsxnålet . 

Sluttkvantummet for V~røy var 5.370 000 kg, solil illå betegnes 

?om et godt år hva fiskemengde angår. Fisken var magx. 

På yttersiclen var det stor fisketyngde Litt strom var der enkelte 

dager, og det hendte at bruket gikk tapt som frilge av meget flik på 

linen i noe sterk strøna, men str~mforlioldene var ,tort %ett gode,

Det ble en tid fran~over gjort gode fangiter av heinrnefi\kerne, før 

de tilreisende fiskera kom til været. 

Fisket for ytteriiden fortsatte til i midten av mars p2 iåvel garn 

som liner. Deretter bare noe i11incIre fangster omkring nriclte~i av april 

For innersiden ble cler sist i mars og først i april tatt noen fangster på 

liner, mens garnfangstene var ubetydelige. 

Vær og str~mforholii var mindre gunstig for drift, og det resillterte 

i starre redskapitap for linebrukerne. De tilreisende fiskere kom for 

seint til vzret og oppnådde således ikke det resultat son1 heimefiqkerne. 

Sluttresultatet pr. mannslott ble betydelig mindre enn foregående år. 

I alt ble det oppfisket i distriktet 1.252.000 kg.6 

Tilvirkning og utbytte. 

Sesongen ble i år avsluttet med et fiskeparti på 78.949 tonn, 

29.598 hl dampmedisintran, 23.969 hl saltet rogn, 23.482 hl. fersk 

rogn for hermetisering. 

Verdien av alle produkter tilsammen (også torskehodene) utgjør 

kr. 28.350.000,OO. Forøvrig henvises til tabell 36 herom. 

Av fiskepartiet ble 29.911 tonn saltet til klippfisk, 20.091 hengt til 

rundfisk, 27.345 eksportert fersk i iset tilstand, 1.504 anvendt til filet, 

og endelig 98 tonn tilvirket som rotskjær. 

Til guano ble anvendt 19.6 millioner torskehoder, mens 1 million 

sådanne medgikk til forbruk i Lofoten samt til heimsendelse i forskjellige 

~yemed. 

Som vanlig ble dessuten det øvrige fiskeavfall som rygger oppsamlet 

over alt for tørking til guano, likesom det også i vinter var endel fiskere 

av den stedlige befolkning som samlet opp hoder og rygger og tørket 

disse for seinere salg. 

Under sesongen sendte fiskerne også, i år heim ikke ubetydelige 

mengder hoder, likesom de ved heimreisen tar med seg så mange hoder 

som de kan plasere ombord i farkosten sin. Dette med å bringe heim 

hoder er gan~nlel tradisjon blant fiskerne fra herredene i Lofoten og 

fra de nærmest omliggende distrikter. De hoctene som bringes heim 

tørkes vel for endel til guano, men den overveiende del forbrukes heime 

som ))bumat

etter de innhentete opplysninger, at det i år er medg%tt p% denne post 

et liknende kvantum som i fjor, nemlig ca. 2y2 million kilo. Verdien 

av det således forbrukte kvantum fisk kan i år paisende settes til 

ca. kr. 675.000,00. 

Leverholclighcten hos fisken varierte i vinter temmelig meget. 

Gjei~nomsnittsleverholcligl~eten ble satt til 1.120 kg. fisk til hver 111 

lever. 1 1939, 1940 og 1941 var leverlioldiglieten gjennomsilittlig henlloldivis 

1.060, 1.050 og 1.170. Det framgår herav at deri i år lå noc 

over fjoråret. 

Fiskens rogn!rolc'igl-ict pr. 1.000 kg fick utgjorde i 1937 0,63, i 1938 

034, i 1939 0,622, i 1940 0,59, i 1941 0,63 og i åt O,6U. 

Beregningen er foretatt på den tid av sesongen da forokelsen av 

rognpartiet var ved å opph~re som følge av at fisken i stor utstrekning 

var ferdig rned gytingen. 

Gjennomsnittsutbytte i brutto pr. mann fra 1881-1942. 

Tabell 32. 

Ar 

I 

.... 

Stykker skrei 

I gjennomsnitt 1881-1890.. 

656 

1891-1900 ...... 732 

1901-1910 ...... 744 

1911-1920.. .... 716 

1921-1928 ...... 1155 

Gjennemsnittsutbyttet etter tabell 32 foran er beregnet etter 

fiskernes antall den 22. mars og som vanlig angitt i brutto. Når 

lottantallet beregnes på samme måte som fangstfordelingen skjer på, 

Øker lottantallet så meget, at bruttolotten på den enkelte reduseres 

tål det i nevnte tabell angitte bel~p. 

Agnforsyningen. 

Kroner 

Agnpriser og agnutgifter. 

Fratru kket 

båtslott reduseresbruttolotten 

til kroner 

l 

1 203 1 - 

Agnforsyningen foregikk stort sett tilfredsstillende gjennom sesongen 

og bare enkelte, kortcre tider var tilførslerie ikke så regelmessige som 

ønskelig. Agnmangel av alvorlig omfang forekom ikke, og for hele 

l 

183 

259 1 

- 

-- 

595 1 629 

Antall kilo 

1929-1938. .... 3283 1 488 380 

1939. ......................... 4469 677 

510 

1940 ........................... 4012 1 710 

530 

1941 ........................... 5760 1697 

1273 

1942 ......................... 4828 1 1730 

f 300

distriktet var det bare fra et par av de rniridre vzr Iivor det ble berettet 

om forbigående agnknapplret. 

Av agnsortene var frosset storsild også i år meget benyttet som 

nattlineagn, og denne agnsort var sorii vanlig meget etterspurt som 

det gode agn den er. Dessliten benyttedes også i stor utstrekning til 

nattlineagn fersk fetsild, som det var nokså jevn tilgang på. Av saltskjellagn 

var tilgarigen mindre tilfredsstillende. Cxtrlig for juksefisket 

nied snik vil det vnre av stor betydning oril dcnrie agnsort kan tilføres 

Lofotfisket i tilstrekkelig kvai~ta. 

Der ble også i år gjort er1 dcl forsøk med preparerte reker til natt- 

1ineagir.l Fors~ket ga et noe bedre resultat enn tidligere og i tleldigste 

tilfelle sto fangstresirltatet etter rekeagningen minst på liaycle nietl 

frosset storsild. Så spredt og eiikeltvis som forsøkene hittil er gjort, 

alil cbet dog vzre vaiisltelig på det nuværencle tidspun.!tt å uttale noe 

bestemt on1 rekenes frarnticlige verdi som nattli~ieagn. Saken er iiiiidlertid 

av så stor interesse at forsmltene bor fortsette. 

Mangt: fiskere hadde fot~vrig ~izedbrakt heirilefra agn til eget 

forbruk, sålectes saltslijell, sprrrtbilling, sprirtgor samt rund frosset sprut. 

Caitet ,sild ble anvendt bare i ubetydelig grad. Det finules grunn til 

også i ås å gjenta henstillingerz til fiskerne orn å dekke sitt agnhe11.o~ 

fra heimstedene i så stor i~.tstreltning som rnulig. Dette \:il sikre en 

jevnere clrift om agn:nang

Ralisundei opflsynsdisfiiht: 

Det ble hovedsakelig benyttet fersk silci i dette distrikt, salut 

en del spriit som fiskerne haclcle liggende på kjølelager. På clutten av 

fisket bruktes en del frossen sild og storsild. 

Forsyningen av agn var til enhver tid tilfredsstillei~cbe, men stor- 

sild var det mer vanskelig å få tak å. 

Skvavn o$$sygzsdisivikt: 

A4gnfoi-syni~~gen var å vi~ter noenlunde tilfreclsstillencle forsåvidt 

angår iinebruket, men for juksebruke-ts vedkommende meget lite tilfredsstillende 

så mange juksefislcere avsltittet fisket allerecle sist i rnars 

måned p% gi:unii av rnangel på skjellagn. 

Liilefiskerne benyttet for ctet meste fersk silci, men elet forekom 

også litt frosset storsild. Enkelte fiskere liailcle litt taliet sprutbelling 

rned seg til regulering av agnforsyningen.. 

Svolv~~~ o$psy~zsdis?i/ikt: 

For de liilebåter son1 liaclde stasjon i vxret, var tilgangen p$ agnsild 

og sprut noenlunde tilfredsstillende, men derimot va.r det vanskalik å 

skaffe til veie agnskjtll. 

Til agn ble benyttet tørket sprutbelling sanzt rund, frossen spriit. 

Ddvis også sprutgor. Av sild ubetydelig. 

Hovedsakelig ble benyttet saltet skjell, og der kunde tildels bli 

knapt om dette agn, så linesetningene måtte avkortes en del. 

Juksafiskerne manglet til dels skjell til snikfisket. 

Ho#en oppsynsdis2~ikt: 

Under de herskende forhold må agntilførseleri betegnes som ganske 

tilfredsstillende. Enkelte )>krisedøgn

Starvtsvnd o$$synsdzstv2kt: 

Agnforcyningen var i dette distrikt tilfredsstillende utover Irelt 

vinteren, idet agn av de forskjellige sorter fant jevn tilførsel etter 

behovet Kun noen dager i slutten av siste uke i sesongen var der agnmangel, 

og dette kom vel a7 at forhandlerne ikke vilde holde større 

lagre enn clet gikk unna, da meiteparten av linefiskerne da hadde avsluttet 

driften. 

Først i sesongen var det benyttet både ferik og frossen fetsild 

samt belling, som også var å få kjøpt, men som fiskerne i alminneligtiet 

hadde nied hjemmefra 

N5.r frossen storsilcd korn på markedet, ble denne som vanlig hovedagnet, 

da den hittil har vist seg å være ledende på agnniarkedet. Der 

ble også ut i sesongen brukt saltskjell. 

Son1 nytt agn ble der i noen utstrekning i år benyttet reke, både 

fersk og konservert Dette viste seg å være et særdeles fortrinlig agn, 

og av de få forsak som ble gjort med dette agn, viste det seg i mange 

tilfeller at clet endog overgikk frossen storsild Dertil var det meget 

drøyere og således billigere. Holder dette stikk, vil agnkontoen, \om 

for linefislierne alltid har vzrt h~y, bli redusert betydelig. 

Alle agnpriser var maksimalpriser, så den utidige jobbingen, sci-rlig 

da på agnskjell, er det no heldigvis slutt med. 

Balstad opfisy.izsdistrikt: 

Stort sett fungerte agnforsyningen tilfredsstillende gjennom hele 

sesongen for dette distrikt. I februar måned ble der for det meste 

benyttet fersk og frossen storsild fra fjordene nordpå. Når der i mars 

kom fersk storsild i handelen, ble denne benyttet såsant den var å få 

tak i. Noen dunker skjell ble også benyttet i slutten av fisket. 

Agnutgiftene ble i år noe høyere enn fjorårets, spesielt for de soxn 

begynte driften så tidlig i sesongen. 

Szmd o$$synsdzstrz kt : 

Alt fra fiskets begynnelse var det delvis agnrnangef. Szrlig merkbar 

var den i de fbrste og sic te dager av febriear. Flere båter måtte da gjare 

landligge grunnet agnmangel. Forøvrig var det under hele sesongen 

vanskelig å skaffe agn, og dette forårsaket sann tidligere nevnt, Band- 

ligge samt en reduksjon av bruksmengden 

Hertil kornnzer så at agnet tildels var av dårlig kvalitet, I flere 

tilfeller var det i frosne storsildkasser bedervet sild. Fersk sild var 

ggså en tid benyttet som agn. men også derine var stort sett av en 

dårlig kvalitet.

Reine a$$synsdistriht: 

Som forholdene Iå a11 for vinterens fiske, må tilførselen av agn 

betegnes som tilfr~dsstillen

Driftsresultatet bie bedre da storsilden kom i sjøen. Sprntbc-Iling 

var betalt med 23-24 ore pr. stk. Også for de øvrige ctgn\orter var 

prisene høyere. 

Gjenraomsnittspris på agn i hvert vær 1942 angitt i kroner 

pr. hektoliter. 

Tabell 33. 

Fiskevær 

Ririøy .................. 

Kjeøy ................... 

Risvær .................. 

Brettesnes .............. 

Skxova ................ 

Svolvær ................ 

Kabelvåg og Storvågen . . 

Hopen Kalle, Ørsnesvika 

og Ørsvåg ............. 

Henningsvær .......... 

Stamsund og Steine ..... 

Ure .................... 

Mortsund ................ 

Balstad og Kjeøy ....... 

Nusfjord .............. 

Sund, Nesland,RiIøllerodden 

Reine og Hamnøy ...... 

S@rvågen,Moskenes, Bogen, 

Tind og W.. .......... 

Værøy ................ 

Røst .................. 

- 

Forsøk med reker som agn. 

Av FINN DEVOLD. 

Rekefisket er av forholdsvis ny dato i Nord-Norge. Allerede ved 

århundreskiftet oppdaget professorene JOHAK HJORT og KNIPOWISSCII 

at den alminnelige dypvannsreke Pandalus borealis fantes i mengder 

ved den nord-norske kyst og i Barentshavet. 1 P924 oppdaget THOR 

IVERSEN at den også var meget tallrik på flere felter ved Spitsbergen. 

Utnyttelse av disse forekomster er først begynt for alvor i løpet av 

30-årene, og fant etter 1935 er der blitt fart i utnyttelsen. En rasjo-

ne11 utnyttelse av rekefeltene I. Nord-Norge og P Barentshavet vanskeliggjøres 

ved den store avstand til de gode markeder, og det er feltene 

å Skqerakk som hittil bar levert hovedkvanturmet av den reke som 

er blitt konsumert i Europa i de siste 10 år. Ved en rasjonell utnyttelse 

av de nordlige felter er der imidlertid liten tvil om at disse vil 

kunne stille fangstene fra de sydlige felter helt i skyggen. Hittil er det 

bare feltene innenfor skjærgården som tildets er utnyttet i. Nord-Norge, 

men der er betydelige utvid el ses mulig hete^ Således er størsteparten 

av den ytre Vestfjord et svært rekefelt etter eH~oloddet å dømrne. 

På Rastbanken og ut for Vesterålen er også store uforsøkte felter, men 

de stgrste finner en å Barentshavet. Finnmarksfjordene har også store 

rekefelter, men med unntakelse av Varanger og en kortere tid i Porsanger 

er disse felter cnno helt uberørte. 

Den vesentligste vanskelighet for utnyttelse av rekefeltene i Nord- 

Norge ligger å den store avstand fra de store konsi~rnsteder. Det er 

vanskelig å få rekene fram friske. Hermetisk nedlegging har vært forsøkt 

ppå forskjellige steder, men denne forlanger er) forholdsvis stor 

øvet stabb av arbeidere, så det er bare feltene å byenes umiddelbare 

nærhet som på denne måte har vzrt utnyttet. Fikk en innarbeidet 

rekene som et alminnelig benyttet agn av våre linefiskere, vilde en i 

agnforsyningen ha en stor avtaker. 

At dypvannsreken er et utmerket fiskeagn har lenge vzrt kjent. 

De11 benyttes således med fordel overfor en så kresen fisk som laksen. 

1 Oslofjorden har småreken lenge blitt benyttet som agn på snøre, 

og i Rogaland blir den i stor utstrekning benyttet av linefiskerne, på 

Møre benyttes den tildels som agn under hysefisket, og flere steder 

nordover kysten hvor der foregår rekefiske, foretrekker småfiskerne 

den fremfor annet agn. Under vårtorskefisket i Øst-Finnmark er den 

leilighetsvis benyttet med utmerket resultat, men det er enno langt 

igjen før en kan si at reker er et alminnelig kjent agn. 

Urider THOR IVERSENS fiskerlundersøkelser i Svalbardområdet er 

der flere ganger benyttet reker som agn. Under toktene sommeren 

1938 og 1939 lot fiskerikonsulenten utføre en rekke fiskeforsøk for å 

sammenlikne fangstene på reke- og på sildeegnet line. En del av linen 

ble egnet med friske reker og resten med frossen storsild. 1 alt ble der 

sommeren 1938 utført slike forsøk med 19 linestubber på tilsammen 

31.400 krok. Av disse ga: 

17200 krok med reker 2596 torsk eller 15,1 torsk pr. 100 angler. 

14200 krok med sild 1079 torsk eller 7,6 torsk pr. 100 angler. 

Rekene ga med andre ord nesten dobbelt så stor fangst som den jros~ze 

storsild.

Sommeren 1939 ble der utført liknende forsak med 5 Ilnestlabber, 

disse ga følgende fangst: 

3000 krok med reker 204 torsk eller 6,8 torsk pr. 100 angler. 

7600 krok med sild 381 torsk eller 5,0 torsk pr. 100 angler. 

Rekene ga også dette år bedre resultat enn den frosne storsild, 

men fisket var 1 det hele dårligere enn den foregående sorrimer. 

Ved nærmere undersøkelse av IVERSENS resultater framgår det 

at det første døgn etter rekene er fisket gir de dobbelt så stor fangst 

som frosne storsild. 1 annet døgn er forholdet mellom fangstcie på 

de to agnsortex 1,8 : 1 og i tredje døgn 1,2 : 1. Etter at rekene er mer 

enn tre døgn gamle er ikke rekeagnet lenger overlegelit i forhold til 

den frosne storsild. 

Summerer en alle IVERSENS fiskeforsak med rekeagn viser det seg 

at de rekene som blir benyttet første dmgn etter de er fisket, gir en 

gjennomsnittlig fangst av 12 torsk pr. 100 angler. I løpet av annet 

døgn gir de 11,8 torsk pr. 100 angler og tre døgn gammelt gir de bare 

7 torsk pr. 100 angler. Rekeagnet taper altså omtrent halvparten av 

$in fiskeevne i løpet av tre døgn. Rekene ble oppbevart i vanlige agnesker 

på is. 

De første forsøk med rekeagn under Lofotfisket ble så vidt en vet 

utført i 1940, Den første del av m.k. )>Joha$z Hiort

ga derfor undertegnede å oppdrag å utabeide en plan for arbeidet med 

reker som agn under Lofotfisket 1942. 

Planen gikk ut på at der av Fiskeridirektoratet skulde leies en 

reketr3ler med fullt utstyr, som uader Lofotfisket skulde fiske reker 

på feltene rundt Lofoten og distributre rekene gratis blant linefiskerne, 

mot at disse benyttet rekene som agn på sine liner sammen med andre 

agnsorter og ga oppgaver over fangstresultatet ved fiskets avslutning. 

Omkostningene ble beregnet til 6500 kroner. Planen ble tiltrått av 

Fiskeridirektøren og Departementet bevilget de nødvendige penger. 

Ved oppsyrissjef GISI~ES hjelp fikk vi leiet m.k. ~}Grai~znecc, skipper NILS 

A. FARSTAD. Fra Fiskeridirektoratet deltok foruten undertegnede også 

assistent ]BOCTRØ~\I da der også skulde utfnres en del hydrografiske 

undersøkelser under toktet. 

Rekene fiskedes på feltet i Norcl-Folla, hvor det viste seg å vaere betydelige 

mengder til stede. Rekene ble til å begynne med dels konservert 

i vannglass og dels levert linefiskerne ferske, men på grunn av at de 

konserverte reker frøs og det tok uforholdsmessig lang tid for linefiskerne 

å tine dem opp, gikk vi seinere over til å levere utelukkende ferske reker. 

Ved første utdeling, som ble foretatt i Kabelvåg, Henningsvaer og 

Stamsund, ble der fordelt ca. 400 biter reker til 40 h~vedsmenn. Høvedsmennene 

var lite lysten på å forsøke det nye agn, men ved de to neste 

tildelinger, henholdsvis 650 og 700 liter reker, var de ivrige etter å få 

dem på grunn av de vellykkete resultater de første forsøk hadde gitt. 

Dessverre er det bare et fåtall av fiskerne som fikk reker som har sendt 

inn fangstoppgave, så materialet for bedømmelse av rekeagnets fiskeevne 

i forhold til de andre agnsorter er ikke så stort som en kunde ønske. 

En sammenstilling av resultatene er gjengitt nedenfor: 

/ 

H~vedsrnam 

i 

I 1 Angler Antall, Iconsv. /~ntall/ Angler i~ntall 

reke torsk i reke I torsk sild torsk 

l 

Nils Hanssen N-10-AS. . . . . 

Oskar Storjosd T-208-TB . . . , 

Karl Markusen N - 14-§G. . . . 

Johan Sandvik N-46-'ESR . . . I 

Martin Edvardsen N---32-T . / 

A16 Asen N-6-NF .. . . . . . . . . I -- 

Sum 

i l I 

l l

Sammenlagt gir dette: 

Ferske reker, 1'5 torsk pr. 100 angler, 

Reker houtserveri å vannglass, 12,3 torsk pr. 1'00 angler. 

Frossen storsild, 9,0 torsk $r. 1'00 anglep.. 

Rekene er etter fnnbstres.uMatene å d ~mme betydelig bedre enn fyossen 

slorsild sow agn. De konserverte ~eker gzi. yloe dårligere fa-st enn de 

ferske. 

Enkelte forsmk gir betydelig bedre resultat enn det kommer fram 

av tabellen. OSKAR STORJORD fikk således 179 torsk på 700 angler 

belt friske reker, mens han p5 resten av linen, 1700 angler, som var 

egnet med frossen storsild, bare fikk 160 torsk. Dette gir henholdsvis 

26,4 og 9,4 torsk pr. 100 krok på reke og sild. JORAN S~ar;~v~rt fikk 

samme dag 45 torsk pr. 100 angler egnet med helt friske reker, meras 

han samtidig fikk 1.2,5 torsk pr. 100 anglfr egnet med frossen storsild. 

Vi lår med andre ord bekreftet det som framgikk av THOR IVERSENS 

forsmk, at rekene taper seg hurtig. 

Fra Henningsvær har vi mottatt rapport bare fra fire fiskere. 

JOHAN KARLSEN, A~stb~, gjorde et fors~k med 400 angler egnet 

med reker sammen med 1400 angler egnet med skjell. Fangstresultatet 

var 20 torsk på reke og 80 torsk på skjell, altså henholdsvis 5,0 og 5,7 

torsk pr. E00 angler. 

KARE BERG, N-393-7, fors~kte 100 angler egnet med reker sammen 

med 1400 angler egnet med skjell. Resultatet var 26 torsk p% de I00 

reke-egnede angler, mens skjellene ga 15,7 torsk pr. 100 angler. 

ANDERS ALMENDINGEN, N-44-AH, fors~kte på fire linesetninger 

tilsammen 600 reke-egnede angler sammen med 11-1-00 angler egnet 

med frossen storsild. Han fikk 12,5 torsk pr. 100 angler reke og I3 torsk 

pr. 100 angler sild. 

OVE ERIKSEN, N-19-V, fors~kte 75 angler reke og meddeler at hari 

på disse fikk flere torsk erin på de neste 75 som vas egnet med skjell. 

Rekene som ble levert å Henningsvcctr var alle minst 2 døgn gamle. 

Xa belvåg: 

Til tross for at der var en bel del la~vedsmenn som fikk reker B 

Kabelvåg og son forsøkte clisse med godt resultat, er det bare en heiveiasmann 

som har innsendt rapport om sine forsøk. Denne rapport er til 

gjengjeld meget innholdsrik, hvorfor den hitsettes i sin helhet et.

Rafiporl jt.a Johan Lin&% fisen, Vengsy, over jisieef orsøk $ned forsk jell-e 

agnsorter på Høla i Lofoten. Arttail dorsk. 

Agnsort Skjell 1 Reke I Spiutgor Akkar 

Pr. 50 angler . . . . , 42 1 35 1 31 

Pr. 100 angler.. . . 1 63 49 27 l 16 

- - . . . ~ 44 1 56 1 17 23 

-- 

/ Frossen 

' 21 11 

Etter herr LINDRUPSENS fangstresultater å dømme er altså skjeltagnet 

best, men rekene kommer som en god nummer to, deretter sprutgor, 

akkar og endelig frossen storsild. 

Herr LINDRUFSEN l-iar dessverre ikke anf~rt dato for sine forsøk, 

så det er umulig 2 avgjøre hvor gammel rekene var under de respektive 

foisak, rizen for flere av fors~kene må. rekene være relativt gamle, da 

han ble tildelt reker bare to ganger, nemlig 10. og 28. mars. 

Ser en alle forscfk under ett, får en meget god overefisstemmelse 

med THOR IITERSEYS forsok i svalbardfarvannet, og alt tyder på at rekene 

er betydelig bedre enn frossen storsild som agn for torsken, og muligens 

står fullt på hoyde med skjell, selv &t-Lofoten i slutten av sesongen. 

P~is: 

T~anligvis benyttes liner på ca. 3000 Itrok i Lofoten. En egning 

basert på prisene i 1912 kostet med skjell ca. 150 kroner, med frossen 

storsild 38,40 kroner og med reker 27,50 kroner. Rekene faller altså 

betydelig billigere. Benytter en førkrigspriser, 12 kroner for en kasse 

sild, 40 kroner for en dunk skjell og 60 ore pr. kg reke, vil egningen 

med skjell lroste 66,66 kroner, med frossen storsild 20 kroiler og med 

reker 9 kroner. 

Ved siden av å vzre betydelig billigere enn de andre agnsorter 

har rekene også den store fordel at de tar meget mindre plass. De veier 

således bare 117 av den tilsvarende agnmengde i sild. Videre opptar 

rekene emballasjen bare et par d~gn ved levering i fersk tilstand til 

fiskerne, så denne kan benyttes flere ganger under samme fiske, mens

en sildekasse eller en skjeildunk ikke kan benyttes mer enn en gang i 

løpet av sesongen. 

En rilempe ved rekene er ilnidlertid at de taper seg hurtig. Hittil. 

er ikke de konserveringsmåter en bar forsøkt så godt prøvet at en kari 

anbefale å gå over til konservering av reker for lagring av agn til sesongfiskeriene, 

men det ser ut som ved frysning av rekene, og oppbevaring 

i lav temperatur holder de seg godt. Dette vil bli prøvet under Lofotfisket 

1943. 

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke oppsynet under 

Lofotfisket for all hjelp og bistand de ydet oss under arbeidet med 

forsøkene, likeledes eksportar EINAR HENDRIKSEN, Henningsvær, for 

at han uten godtgjørelse påtok seg å dele ut rekene til fiskerne. Videre 

vil jeg takke de heivedcmenn som har sendt inn oppgavene over resultatene 

av fiskeforsøkene. 

Redskapstap og slitasje m. v. 

Av beretningens avsnitt VII. går det frarn at det under hele sesongen 

var rolige værforhold. Dertil kom de sjelden gunstige strømforhold. 

Disse ting i forening rnedfarte at både brukstapet og slitasjen ble rimelige 

i og for seg. På den annen side er en oppmerksom på at det gode vær 

med intens utnyttelse av fisket og med sjøvær omtrent hver dag slet 

ekstra på redskapene. De h~ye priser på redskapsutstyr spiller og4 inn. 

Disse omstendigheter gjør for redskapstapenes vedkommende, at selv 

om de er rimelige i og for seg, kommer en allikevel opp i ganske 

store beløp. 

I henhold til det innsamlete materiale, som er bearbeidet så omhyggelig 

som det har latt seg gjøre, kommer en til det resultat at det på 

posten Tapte Redskaper er medgått et beløp på tilsammen 261.560 kr. 

Dette beløp fordeler seg med 81.600 kr. for garnbruket, 162,780 kr. for 

linebruket og 17.180 for jlikse og snik. Dette svarer til en utgift på 

henholdsvis kr. 16,00, kr. 30,00 og kr. 3,00 for hver garn-, line- og 

jriksefisker. Okningen fra i fjor skyldes de h ~ye redskapspriser og det 

økete antall fiskere som deltok i årets sesong. 

Slitasjen må på grunnlag av det innsamlete materiale feires opp 

med ert totalsum på kr. 3.339.600. Denne sum fordeler seg nied 

2.475.000 kr. på garnbruket, 976.600 kr. på linebruket og 88.000 kr. 

på jukse og snik, hvilket svarer til en utgift av kr. 485,00, kr. 180,00 og 

kr. 15,OO for henholdsvis hver garn-, line- og juksefisker. Også deme

konto vises økning fra i fjor. Årsaken hertil er som for redskapstapet 

anfort dels de h~ye redskapspriser og dels også det st#rre fiskerbelegg. 

Om forholdene på området i etternevnte oppsynsdistrikter hitsettes 

Ilva der er innberettet fra oppsyrisstasjonene: 

I

Tabeg 34. Det Brllge utbytte 

av %åskg 

lever og tran. samt antallet av fiskere siden 1885 . 

Antall ;Oppfisket 

fiskere 'kvantum 

13 500 

18 600 

18 700 

13 300 

16 800 

13 900 

10 500 

15 100 

10 200 

11 700 

16 000 

14 400 

9 200 

6 l20 

7 O00 

12 100 

18 600 

13 100 

17 O12 

16 100 

21 900 

27 600 

35 600 

34 O00 

Tonn 

130 256 

127 200 

65 100 

105 101 

80 695 

87 166 

55 098 

52 766 

82 493 

89 605 

115 318 

94 293 

85 067 

250- 450 

200- 500 

200- 500 

250- 500 

280- 550 

270- 550 

400- 800 

500-1300 

570- 1000 

300- 720 

300- 700 

250- 450 

230- 440 

250- 500 

380 900 

700-4000 

500-1800 

370- 700 

260- 700 

280- 550 

230- 450 

250- 500 

300- 500 

330 . 800 

400- 750 

420 . 1000 

350- 900 

350- SCO 

300.. 530 

240- 600 

280- 700 

240- 650 

240- 550 

220- 700 

200- 500 

170- 370 

160- 450 

170 . 650 

210- 680 

250 . 1200 

220 . 1000 

Kg 

800-1600 

800 -1500 

850 . 1300 

700 1200 

650-1200 

680 . 1250 

500 1200 

700 -1250 

750-1400 

800 . 1400 

760-1409 

780-1250 

800-1250

Oppfisket kvantsarar skrei. nik-nedsvis fra 1929. 

Iabclf 35 . 

P- 

hr 

Lofotfiskets utbytte i ferdige produkter 9929 I942 .

l ,il)ell Si Ukentlige oppgaver over udbltte, 

Fci>ru~ir O 

- - 3 J 

20 

- 27 

Mars 6 

- P 3 

- 20 

- 27 

April 3 

- 10 

- 

- 17 

i-abell 38 

Fiskerne og litbyttees prosentvise fordeling 

p& de forskJeHlige redskaper. 

I 

Dypsagil 

-

tilvirkning og belegg i; 1942. 

i-eve; som il

Virite~-t?il 1x1- so111 l'oi-i:~~ i).t:\,~i~ [~~i~l~liciig 111-olig Ilvit v~ei- 06; itri 

i'oi-liol

i>i.iiiict s5. k si c~-rcrAileirtlt: rrte fisliefc1tt;t. 'Tiiflyt~lir~ge~i n\. frc:riznlede 

iiikei-c: iii??:i'. v;irp;~rtii:n lT;ii- ogs5 iil~(:tycbelig, srL in~zslaget av Ireii~rne(l 

i)rnl< \rirlaet ikkt Corstyrri:iidc utc pa. [el tet. 

Siit;~sjcil i~i-~tiei- virrtcrci~s ili-ilt vas Irelt nor-nl;~l. I )e li»jr:i-c 1:ecbskapsprisci- 

vil clog bevii-kc n.t vetllikelioldct ;tv I~riih-et vil lalle alslcillig dyrere 

CJIII. iidligcsc?. 

S(TTVL

lNNHOLI>CFOIC'~EGNEIISE. 

Side 

Offentlig? ior;iiistaltiiiriger ...................................... i 

I'islterne, tlercs i'arlt~stt~~ og i-c.clslial)cr saliit ;rlilitcIl(, sptri-siniil . ..... 1 S 

C)pl~sy~iq)crxj~i:~le ill. v. .................................... 

I:orsi:elsciies art. antall 'r~~ter . , . .................... . .... 

JXlispcclerte t11~l:ii1~'11 iiiiclcr 1,ofotfislret i ti? 

siste 10 ar 

1,eickarer ................................................ 

:\i-itall b%ter tilstcdc ............................ . ....... 

1;islrcraiitall fordelt cyttci- 11riiks;ri-t . ......................... 

Iiortegi~clsc t7vc.i- tlc i I,ofotcii (Ic~i 72. iii;ii-s 1047 i'oi-saiiilrtl~ 

lislicsre og f~irliostcr ........................................ 

li~tiiiaiiiisIutle uilcler J,ofotiiskc I042 ................................ 

~\irtall l

angitt i krorier ............................................ 7'7 

S;rbr-mei-e opj~l~rsiiiiigci- oni (le i I. ofotril tlcri 72 . mars 1942 tilsteclev:rrcncie 

lrjopefartrrycr ...................................... 7S 

I'islteoppkjo~wre 1% larirl tilstetle 22 . riiars 1942 . ............. 79 

(;jciinorns~littspris ;~iigitt Iiilovis 10 r slnycl fisk 1929.-l942 .... SO 

'filstet!cv;i.renc!c t~-;iiiclampericr pa lalid og o~~ibor(l i fartøyei- i 

I2oi'otcii ticii 27 . niars l942 ................................ SO 

O]~l>gavi: o\.cr- Iicle og tlclvisc iiv;r.rsdager 1'r;i iislrcts begyiiriclce til 

tiets nvslutiiiiig ............................................ 54 

. iiitall treliniiigsdagei- i hvert fiskevccr ~iritlcr ol~l~syr~stitieii .... X4- 

.i iitall sjo\~;r~l-sdagt:r i irerie 19.1s.-l042 .......... . ..... . X5 

..i iltall pcrsoric*r ori11;oiiinict iintler ficlret i

Fiskeridirektaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?