Kapittel 1.pdf

vannet måtte pumpes bort. Den første som løste
problemet med å pumpe vann opp av gruvene
ved hjelp av en dampmaskin, var Thomas
Newcomen i 1712. Energikilden var kull, som
selvsagt var billig og lett tilgjengelig i en kullgruve.
I 1763 fikk skotten James Watt i oppgave
å reparere en av Newcomens maskiner, og i
1784 kunne han ta ut patent på en dampmaskin
som var sterkt forbedret. Det var denne maskinen
som i 1785 begynte å drive spinnemaskiner.
Ved begynnelsen av 1800­tallet dunket og
gikk det nesten 300 dampmaskiner i Storbritannia,
de fleste i tekstilindustrien. Dampmaskinen
ble senere brukt til å drive de første
lokomotivene, og på de store havene måtte
seilskipene vike plassen for dampdrevne båter.
De første fabrikkene
Tekstilproduksjonen ble fra 1770­årene
samlet i store fabrikkbygninger. Produksjo­
nen foregikk i store haller med maskiner,
råstoffer og flere hundre arbeidere, de fleste
barn. Maskinene ble drevet av vannkraft, og
fabrikken måtte derfor plasseres nær en elv
med fall.
For eierne gav det mange fordeler å organisere
arbeidet i en fabrikk. Når alle arbeiderne
ble samlet under ett tak, kunne eierne ha
større kontroll med produksjonen. De kunne
overvåke at det ble arbeidet hardt og lenge, og
de kunne kontrollere at ingen av arbeiderne
stjal råvarer. Resultatet var at profitten økte
for eierne. Eksempelet viser de viktigste
poengene ved den industrielle revolusjonen:
Arbeidsplassen ble flyttet fra hjemmene på
landsbygda til fabrikker i byene, og muligheten
til å tjene penger økte.
Etter at James Watts dampmaskin kom i bruk
i tekstilproduksjonen i 1785, var det ikke lenger
nødvendig å plassere fabrikkene ved en elv.
DEn inDustriELLE rEvoLusjonEn
KapittEL 1
17
Thomas Allom
(1804–1872):
Maskinvevstol
Gravering fra 1835.