Kapittel 1.pdf

More documents

Recommendations

Info

vannet måtte pumpes bort. Den første som løste problemet med å pumpe vann opp av gruvene ved hjelp av en dampmaskin, var Thomas Newcomen i 1712. Energikilden var kull, som selvsagt var billig og lett tilgjengelig i en kullgruve. I 1763 fikk skotten James Watt i oppgave å reparere en av Newcomens maskiner, og i 1784 kunne han ta ut patent på en dampmaskin som var sterkt forbedret. Det var denne maskinen som i 1785 begynte å drive spinnemaskiner. Ved begynnelsen av 1800tallet dunket og gikk det nesten 300 dampmaskiner i Storbritannia, de fleste i tekstilindustrien. Dampmaskinen ble senere brukt til å drive de første lokomotivene, og på de store havene måtte seilskipene vike plassen for dampdrevne båter. De første fabrikkene Tekstilproduksjonen ble fra 1770årene samlet i store fabrikkbygninger. Produksjo nen foregikk i store haller med maskiner, råstoffer og flere hundre arbeidere, de fleste barn. Maskinene ble drevet av vannkraft, og fabrikken måtte derfor plasseres nær en elv med fall. For eierne gav det mange fordeler å organisere arbeidet i en fabrikk. Når alle arbeiderne ble samlet under ett tak, kunne eierne ha større kontroll med produksjonen. De kunne overvåke at det ble arbeidet hardt og lenge, og de kunne kontrollere at ingen av arbeiderne stjal råvarer. Resultatet var at profitten økte for eierne. Eksempelet viser de viktigste poengene ved den industrielle revolusjonen: Arbeidsplassen ble flyttet fra hjemmene på landsbygda til fabrikker i byene, og muligheten til å tjene penger økte. Etter at James Watts dampmaskin kom i bruk i tekstilproduksjonen i 1785, var det ikke lenger nødvendig å plassere fabrikkene ved en elv. DEn inDustriELLE rEvoLusjonEn KapittEL 1 17 Thomas Allom (1804–1872): Maskinvevstol Gravering fra 1835.
Debra Hardesty: Klokker Vannhjul fra Hama i Syria Vannhjulet ligger ved elva Orontes og ble laget av romerne på 100- eller 200-tallet e.Kr. store oppfinnelser Menneskene har gjennom hele sin historie funnet forbedringer i måten å utføre arbeid på. Men sjelden har disse forbedringene forandret samfunnet så sterkt som overgangen til maskiner og fabrikker gjorde i Storbritannia fra 1760-årene og framover. Det er likevel viktig å være klar over at 18 DEL 1 inDustri og DEmoKrati lenge før den industrielle revolusjonen gjorde menneskene utallige tekniske forbedringer, som hver på sin måte forandret livsvilkårene. Vannhjulet ble oppfunnet for minst 2000 år siden og har vært brukt til mange slags arbeidsoppgaver, for eksempel til å sage tømmer, male korn, stampe tøy og bearbeide metall. Vannhjulet erstattet slitsomt og kjedelig arbeid som ofte ble utført av slaver, hester og okser. Et middels vannhjul kunne yte like mye som 40 personer, og når det først var bygd, hadde en nærmest gratis energi. De første menneskene målte tid ved å observere soloppgang og sol-nedgang. For et par tusen år siden begynte mennesker i Asia og Nord-Afrika å bruke solur og vannur. I Europa nord for Alpene fungerte slike tidsmålere dårlig. Det kunne gå ukevis uten at sola viste seg, og vannet frøs om vinteren. Det var derfor et stort framskritt da det mekaniske urverket ble funnet opp på slutten av 1200-tallet. På 1700-tallet gjorde klokkekunsten store framskritt, og de mekaniske klokkene ble stadig mindre og mer presise. Allerede på 800-tallet e.Kr. ble det i Kina trykt bilder, tekst og papirpenger ved hjelp av hele, utskårne treplater, men det var i Europa den moderne trykkekunsten ble utviklet. Når det skulle trykkes større tekster i store opplag, måtte en kunne sette sammen hele sider med løse typer (bokstaver) av metall, som kunne brukes flere ganger. Det ble ikke mulig før på 1440-tallet, da Johann Gutenberg (1397–1468) og medarbeiderne hans klarte å lage en innretning til støping av løse typer. Gutenberg kunne trykke 300 store sider per dag, eller like mye som en skriver kunne klare å skrive ned på ett år. I år 1500 var det trykkerier i 12 europeiske land. 35 000 forskjellige bøker ble trykt i til sammen 10–15 millioner eksemplar. Før år 1600 hadde europeerne trykt ca. 150 000 bøker i alt, eller 100–200 millioner eksemplar. Det er derfor åpenbart at trykkekunsten fikk avgjørende betydning for kunnskapsnivået, nysgjerrigheten og mulighetene til å spre informasjon i det europeiske samfunnet.
Page 1 and 2: kapittel 1 Rekonstruksjon av en av
Page 3: Forleggersystemet Forleggersystemet
Page 7 and 8: 20 For å få ned transportkostnade
Page 9 and 10: Britene prøvde likevel ikke å fre

Kapittel 1.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?