NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER - NTNU

Materialer og materialprøving
Nødvendige parametere som må bestemmes for geosyntetisk armering er vurdert i EN
13251 med tanke på CE-merking. CE-merket og tilhørende dokumentasjon gir sertifiserte
verdier (95 % konfidens grense) for f.eks. strekkstyrke og last-deformasjonsegenskaper. I
henhold til denne standarden så skal sertifiserte verdier vedrørende levetid og økologiske
forhold for den armerte jordkonstruksjonen baseres på kryp under strekk (og strekkbrudd)
som gitt i EN ISO 13431, for skader påført under anlegg som gitt i ISO 10722-1 og
samvirke mellom fylling og armering som gitt i EN ISO 12957-1.
Forhold vedrørende varighet (biologiske eller kjemiske angrep) skal bestemmes i henhold
til EN 12225, EN 14030, EN 12447 og EN 13438 og motstand mot forvitring i henhold til
ENV 12224.
HOLDBARHETSKRITERIER FOR GEOSYNTETER
Geosynteter kan fungere i midlertidige konstruksjoner eller de kan bidra temporært inntil
konsolidering av undergrunnsmaterialene er oppnådd. Langtidsbruk utgjør imidlertid
hovedanvendelsen og derfor er bestandighet et viktig krav og sertifiserte verdier må oppgis
for egenskaper som vist nedenfor.
• Motstand mot forvitring (EN 12224: 2000)
Produkter som utildekket eksponeres for lys og produkter som blir liggende uten
overdekning av jord i noen tid skal undersøkes gjennom forsøk med kunstig
forvitring. Forsøket akselereres ved å utsette materialet for UV-lys bestråling med
gitt strålespektrum og regnvann med økt temperatur. Etter forsøket bestemmes tap
av strekkstyrke (i %) i forhold til opprinnelig strekkstyrke.
• Motstand mot mikrobiologisk nedbrytning (EN 12225: 2000)
Sopp og bakterier som lever i jord kan angripe polymeriske materialer benyttet som
geosynteter. I forsøket dekkes produktet av biologisk aktiv jord og etter en tid
bestemmes gjenværende materialstyrke.
• Motstand mot syrer og basiske vesker (sorteringsforsøk) (EN 14030: 2001)
Av mulige kjemiske angrepsformer så ble to valgt for akselererte sorteringsforsøk
for å vurdere motstand mot hydrolyse for polyestere og motstand mot termisk
oksidasjon for polyolefiner. Resultatet av forsøkene gir en indikasjon på virkninger
i syreholdige og basiske miljøer, men er ikke egnet til å bestemme
langtidsvirkningene på produktene.
• Motstand mot hydrolyse (EN 12447: 2001)
Hydrolyse av polyestere er den motsatte virkning av krystalliseringsprosesser og
betyr at vannmolekyler eller deler av disse knyttes til polyestermolekylene. Ekstern
hydrolyse ved basiske angrep forekommer også ved lave temperaturer, intern
hydrolyse i nøytrale miljøer er relevant ved høye temperaturer. Ved forsøkene er
produkter holdt nedsenket i vesker for inntil 90 dager hvoretter gjenværende styrke-
og deformasjonsegenskaper er målt.
Nordisk Håndbok - Armert jord og fyllinger 17