NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER - NTNU

R
− γ S ⋅ E ≥ 0
γ
og
R
R
= − γ ⋅ E ≥ 0
γ
M S
R
Dimensjoneringsgrunnlag
er den enkleste måten å beskrive dimensjoneringskriteriet på i et format med partielle
sikkerhetsfaktorer. Ved å introdusere flere enn to faktorer så kan mer komplekse
sammenhenger oppstå.
Å bestemme dimensjonerende størrelse for en variabel faktor, dvs verdien som skal
anvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer, er en totrinns prosess. Først
bestemmes typiske verdier for de variable faktorene. Disse betegnes formelt som
karakteristiske verdier, f.eks. henholdsvis Rk og Sk. Disse verdiene kan ses på som en gitt
fraktil av den variable når denne betraktes som en tilfeldig variabel. Dernest oppnås
dimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividert
med en partiell faktor. Hvis partsialfaktorene ≥ 1 oppnås sikker dimensjonering vanligvis
ved å multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorene,
dvs Rd = Rk/ γR og Ed = γS · Ek.
Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor, (F),
betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fra
en. Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige. Ved den tradisjonelle
deterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gitte
kjente verdier. Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen en
kjent verdi E. Så hvis F > 1 betyr dette at ulikheten R > E. Ved å foreskrive en
sikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye større enn 1 så vil en sikker dimensjonering oppnås.
Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnærming bety at både R og E kan
ha en vid rekke verdier. Dette kan forklares som om belastningen har faste, men ukjente
verdier. Det samme gjelder for M. Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil således
representere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet, dvs styrken
(motstanden) er Rd = Rk/ γR og belastningen er Ed = γS · Ek. Ulikheten er kvantifisert ved
verdiene for partsialfaktorene. Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorer,
men bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for brudd
blir tilstrekkelig liten. Denne tolkningen når det gjelder anvendelse av partielle
sikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer må gjøres på en slik måte at fysisk
umulige dimensjoneringsverdier unngås.
3.4 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER
(3.2)
(3.3)
Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger størrelsen på partsialfaktorene av hvilken
grensetilstand beregningene skal utføres for.
Nordisk Håndbok - Armert jord og fyllinger 39