NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER - NTNU
NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER - NTNU
NORDISK HÅNDBOK ARMERT JORD OG FYLLINGER - NTNU
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
R<br />
− γ S ⋅ E ≥ 0<br />
γ<br />
og<br />
R<br />
R<br />
= − γ ⋅ E ≥ 0<br />
γ<br />
M S<br />
R<br />
Dimensjoneringsgrunnlag<br />
er den enkleste måten å beskrive dimensjoneringskriteriet på i et format med partielle<br />
sikkerhetsfaktorer. Ved å introdusere flere enn to faktorer så kan mer komplekse<br />
sammenhenger oppstå.<br />
Å bestemme dimensjonerende størrelse for en variabel faktor, dvs verdien som skal<br />
anvendes for dimensjoneringen ved bruk av partielle faktorer, er en totrinns prosess. Først<br />
bestemmes typiske verdier for de variable faktorene. Disse betegnes formelt som<br />
karakteristiske verdier, f.eks. henholdsvis Rk og Sk. Disse verdiene kan ses på som en gitt<br />
fraktil av den variable når denne betraktes som en tilfeldig variabel. Dernest oppnås<br />
dimensjonerende verdi for den variable fra karakteristisk verdi multiplisert eller dividert<br />
med en partiell faktor. Hvis partsialfaktorene ≥ 1 oppnås sikker dimensjonering vanligvis<br />
ved å multiplisere belastningsvariable og dividere styrkevariable med partsialfaktorene,<br />
dvs Rd = Rk/ γR og Ed = γS · Ek.<br />
Formelt kan tradisjonell dimensjoneringsmetode med bruk av global sikkerhetsfaktor, (F),<br />
betraktes som en forenklet prosedyre med alle partielle sikkerhetsfaktorer = 1 bortsett fra<br />
en. Filosofisk sett er metodene imidlertid helt forskjellige. Ved den tradisjonelle<br />
deterministiske metoden er belastningen og styrken (motstanden) representert med gitte<br />
kjente verdier. Det betyr at styrken (motstanden) er en kjent verdi R og belastningen en<br />
kjent verdi E. Så hvis F > 1 betyr dette at ulikheten R > E. Ved å foreskrive en<br />
sikkerhetsfaktor tilstrekkelig mye større enn 1 så vil en sikker dimensjonering oppnås.<br />
Med partielle sikkerhetsfaktorer vil en probabilistisk tilnærming bety at både R og E kan<br />
ha en vid rekke verdier. Dette kan forklares som om belastningen har faste, men ukjente<br />
verdier. Det samme gjelder for M. Verdiene som benyttes ved dimensjoneringen vil således<br />
representere en mulig kombinasjon med tilstrekkelig lav sannsynlighet, dvs styrken<br />
(motstanden) er Rd = Rk/ γR og belastningen er Ed = γS · Ek. Ulikheten er kvantifisert ved<br />
verdiene for partsialfaktorene. Likheten M = 0 kan aksepteres ved bruk av partsialfaktorer,<br />
men bare knyttet til den sjeldne kombinasjonen av Rd og Ed hvor sannsynligheten for brudd<br />
blir tilstrekkelig liten. Denne tolkningen når det gjelder anvendelse av partielle<br />
sikkerhetsfaktorer betyr at valg av partielle faktorer må gjøres på en slik måte at fysisk<br />
umulige dimensjoneringsverdier unngås.<br />
3.4 ANVENDELSE AV PARTIELLE FAKTORER<br />
(3.2)<br />
(3.3)<br />
Ut fra det som er skrevet ovenfor avhenger størrelsen på partsialfaktorene av hvilken<br />
grensetilstand beregningene skal utføres for.<br />
Nordisk Håndbok - Armert jord og fyllinger 39