OsloStudenten

OsloStudenten 

Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 4, mai/juni 2007. 3. årgang 

Hvem er best? 

Oslostudenten har testet 

høgskolen og universitetet 

opp mot hverandre. 

SIDE 11-13 

Kebabsøl er skyld i 

en enorm rotteplage på 

høgskolen. 

SIDE 4 

I sommer skal avdelingene 

på høgskolen flyttes om. 

Christian Trampe-Ewert 

forteller deg hvor du kan 

havne. SIDE 6-7 

Ingen stripping og 

alkoholpress. Fadderne 

på Sykepleierutdanningen 

legger i år om fadderordningen. 

SIDE 8 

RASER MOT 

EKSAMENS- 

muntlig eksamen 

og én skriftlig prøve 

danner grunnlaget for 60 

studiepoeng på andreåret 

FORMENÉn 

på barnevernspedagogene. 

Det får studentene til å 

rase. SIDE 9 

Vi har åpnet i P 35! 

Kom innom for mange 

gode åpningstilbud!

2 leder Oslostudenten nummer 4-2007 

Oslostudenten nummer 4-2007 

debatt 3 

Faddertiden er ikke en fylletid 

I dEttE NummEREt av Oslostudenten kan du lese at 

faddersjefen på sykepleierutdanningen, en utdanning 

som tradisjonelt sett har hatt rykte på seg for å være en 

av de mest fuktige utdanningene under fadderukene, nå 

vil jobbe for mer edruelig velkomst til nye førsteklassinger. 

fAddERsjEf sARAh sætER sier hun har fått tilbakemeldinger 

fra studenter om at de ikke liker det store alkoholpresset 

som foregår under fadderukene. Flere mer 

Oslostudenten 

www.oslostudenten.no 

Postadresse: Oslostudenten, Høgskolen i Oslo, 

Postboks 4 St. Olavs Plass, 0130 Oslo 

Oslostudenten er en avis av og for studenter ved Høgskolen i Oslo. Oslostudenten er partipolitisk 

uavhengig, og vil drive kritisk og uavhengig journalistikk. Oslostudenten jobber etter Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å 

kontakte redaksjonen. 

Tips oss! tips@oslostudenten.no. Ønsker du å annonsere? annonse@oslostudenten.no. Debatt- og 

kronikkinnlegg sendes amund@oslostudenten.no 

eller mindre uheldige episoder med studenter som føler 

seg tvunget til å strippe, har heller ikke gjort fadderfeiringen 

fri for dumme feilskjær. 

huN NEvNER Også problemet med faddere, som melder 

seg til frivillig tjeneste kun for å ha et påskudd for å 

feste i to uker. Mange nye studenter føler dette som lite 

behagelig, da fadderne ofte grupperer seg og tar kontroll 

over feiringen. 

NY BUTIKK: Penelope åpnet ny butikk på P35 i slutten av april. Her fra åpningsfesten. Fra venstre Pauliina Typpi (daglig leder Penelope), Sherin Andreassen, 

Elisabeth Rotevatn, Fredrik Arneberg, Vegard J. Jæger, Anita Solberg, Ingrid Rasten og Gunnhild Orten. FOTO: Erik Brandsborg. 

Ansvarlig redaktør 

Amund Trellevik 

amund@oslostudenten.no 

41 44 05 65 

Nyhetsredaktør 

Kristian Mykleset (konst.) 

47 61 96 27 

Kulturredaktør 

Ole-Tommy Pedersen 

oletommy@oslostudenten.no 

93 61 11 07 

vI mENER bEvIssthEtEN til faddersjef Sarah Sæter er 

sunn. Det er dumt at enkelte faddere bruker faddertiden 

til å feste. Det er enda mer synd at de bruker faddertiden 

til å utøve drikkepress overfor andre personer. Tatt i 

betraktning at sykepleierutdanningen er den avdelingen 

på høgskolen med flest minoritetsstudenter, kommer tiltakene 

ikke en dag for tidlig. 

Korrekturansvarlig 

Herman Prein Moestue 

herman@oslostudenten.no 

90 80 45 59 

Redaksjonen dette nummer: 

Erik Brandsborg, Martin Wright, William Graham, Tonje Finvold 

Lacher, Cecilie Aslagsen, Eirik Borud, Henning Carr Ekroll, Herman 

Prein Moestue, Hanne Danielsen, Trine Saugestad Hatlem, Knut 

Eirik Braaten. 

– Vi passer fortsatt på 

dine rettigheter 

EttER At LANdsmøtEt til Studentenes 

Landsforbund (StL) stemte mot en 

sammenslåing med Norsk Studentunion 

(NSU), spekuleres det i om de to 

nasjonale studentorganisasjonene står 

midt i en tillitskrise og uten respekt 

blant studentene. Studentene undrer 

også på om vi har noen som helst gjennomslagskraft. 

LANdEts studENtER har hatt og har 

valgt å fortsette med to nasjonale organisasjoner 

som skal tale deres sak. Studentenes 

Landsforbund er åpen for alle 

studenter, men representerer i dag høgskolestudentene. 

Norsk Studentunion 

representerer studentene ved universitetene 

og de vitenskapelige høgskolene. 

I fjOR vEdtOK både NSU sitt landsting, 

og StL sitt landsmøte at organisasjonene 

skulle se på mulighetene til 

å slå seg sammen. Det ble satt ned et 

forhandlingsutvalg med representanter 

fra begge organisasjonene som etter ett 

år la fram forslag til struktur til en ny 

studentorganisasjon. NSU sitt lands- 

ting i mars sa ja til å slå seg sammen 

med StL med 2/3 flertall. StL sitt landsmøte 

i april måtte ha 3/4 flertall, men 

oppnådde ikke dette og stemte mot en 

sammenslåing, slik at studentene fortsatt 

er delt i to organisasjoner. Ett av 

hovedargumentene til at StL sa nei, 

var at man ikke var fornøyd med forhandlingsresultatet 

og den nye organisasjonen. 

Det var altså ikke tillitten til 

Studentenes Landsforbund man satte 

spørsmålstegn ved. 

sELv mEd mANgE gode argumenter 

for én samlet studentorganisasjon, tror 

jeg at studentene fortsatt er godt tjent 

med to. StL har levd side om side med 

NSU i 11 år og har utviklet seg til en 

stor og slagkraftig studentorganisasjon. 

Våre medlemmer opplever at StL tar 

vare på deres faglige interesser og rettigheter. 

Våre fagspesifikke råd er representert 

i sentrale nasjonale fagråd, 

og i alle møter og fora argumenterer vi 

for større satsning på høgskolesektoren, 

det være seg midler til forskerrekruttering, 

kompetanseheving eller krav til 

ILLUSTRASJON: Cecilie C. Ø. Aslagsen 

utdanningene og en mer studentaktiv 

undervisning. 

I vELfERdssAKER sOm økt studiestøtte 

og flere studentboliger samarbeider 

StL og NSU tett, og fronter kravene 

til Djupedal & co. Der vi er enige 

vil vi også i fremtiden stå sammen og 

vise det med all mulig tydelighet. StL 

lover at vi skal fortsette å arbeide opp 

mot myndighetene for at studentenes 

interesser skal bli ivaretatt. Vi skal 

fortsatt vandre rundt i Stortingets korridorer 

og argumentere for studentenes 

synspunkter til aktuelle politikere, og 

vi skal fortsette å rope høyt, og gjerne 

i kor med NSU når ikke departementet 

og andre politikere leverer i utdanningsrelaterte 

saker. 

studENtENEs LANdsfORbuNd skal 

fortsette å kjempe for dine faglige og 

velferdsmessige rettigheter. Vi taler din 

sak- og vi blir hørt! 

Katrine Elida Aaland 

Leder i Studentenes Landsforbund 

Fem på 

Frydenlund 

Hvilke dyr ønsker du å se 

mindre av på høgskolen? 

Mette Tollefsrud 

Studieleder, førskolelærer 

– Jeg ønsker alle dyr velkommen. Ja, bortsett 

fra de små med spisse tenner. 

Jo-Einar Jansen 

Førskolelærer 

– På grunn av tidligere erfaring vil jeg si måker. 

Det er fristende for mange av dem å legge 

igjen en klatt på hodet mitt. Særlig når det er 

nypolert. 

Anders Os 

Allmennlærer 

– Lesehester, fordi de gir meg så utrolig dårlig 

samvittighet. Dessuten er det ikke bra for ryggen 

å bære på så mange bøker 

Roger Os 

Allmennlærer 

– Brilleslanger, nærmere begrunnelse trengs 

ikke. Men de frekke småfuglene er nesten det 

verste. De er uredde og spiser av lunsjen min. 

Lars Erik Kyllingstad 

Allmennlærer 

– Kontorrotter. Fordi at de hører hjemme på 

kontoret, ikke ute i frisk luft.

4 nyhet Oslostudenten nummer 4-2007 


nyhet 5 

Rottene florerer på høgskolen 

– Kebab har skylden, sier driftsjefen 

Store mengder rottegift skal ta knekken på alle 

rottene på høgskolen. Samtidig langer driftsjef 

Knut Arne Butteberg ut en sint pekefinger mot 

kebabsølerne på campus. 

TEKST: Amund Trellevik 

FRYDENLUND: KLP Eiendom, 

som eier bygningene på høgskoleområdet, 

har nå sett seg nødt 

til å plassere ut rottegift over 

hele campus-området. Problemet 

med rotter ble for stort. 

Kebabrestene ligger strødd. 

Det er luksus for rotter. 

Måker fem dager i uken 

Hadde det vært opp til driftsjef 

Knut Arne Butteberg i KLP Eiendom 

hadde ikke kebabsjappene 

eksistert rundt høgskoleområdet. 

– Vi merker godt at både rottene 

og kebabsjappene er her. 

Vi er ute fem dager i uken og 

måker søppel og gris. Den ene 

 

 

 

 

kebabsjappen har sin egen ryddehjelp, 

men det er langt fra 

nok, sier Butteberg til Oslostudenten. 

Rottegift 

Problemet med rotter på området 

ble så stort i fjor sommer at 

man måtte sette ut flere feller 

med rottegift. 

– Folk kommer fra hele byen 

for å spise. Vi kan heller ikke 

jage folk fra området, men vi 

ser helst at folk rydder opp etter 

seg. Slik det er nå forer kebabene 

opp rottene, sier han. 

Det er imidlertid ikke bare 

rotter som skaper hodepine for 

driftstekniker Butteberg. Duer 

og måker skaper like mye kvalme: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SVINESTI: Kebab har skylden for rotteplagen på høgskolen, sier driftsjef Knut Arne Butteberg. FOTO: Martin Lerberg Fossum. 

– Folk er ikke klar over problemene 

vi får når de mater duene. 

De drar med seg mye sykdommer, 

men gjør også skade 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

på bygningene, sier Butteberg 

som håper kebabsultne studenter 

ikke kaster maten i Bislettbekken 

neste gang de har fått 

nok. 

n amund.trellevik@stud.jbi.hio.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Dette krysset 

er veldig farlig 

Rissom Mikel vitne til nestenulykker hver dag 

Fotgjengerovergangen 

ved Høgskolens 

hovedinngang er ikke 

trygg, mener Rissom 

Mikel, som driver 

Pilestredet Cafe og 

Lunchbar. Daglig 

opplever han nestenulykker 

like utenfor 

vinduet. 

TEKST OG FOTO: 

Henning Carr Ekroll 

FRYDENLUND: – For noen 

dager siden sto det en bil helt 

opp til veggen her. Den hadde 

svingt opp for å unngå trikken, 

forteller Mikel. Han mener 

krysset mellom Parkveien og 

Pilestedet – og spesielt fotgjengerovergangen 

ved Penelope 

– er svært farlig. 

Dårlig asfalt 

– Studenter og syklister kommer 

brått ut fra hovedinngangen 

– og bilistene er ikke 

oppmerksomme på dem. Det 

fører til farlige situasjoner 

med voldsomme oppbremsinger, 

forklarer han. 

Mikel påpeker også at den 

dårlige asfalten i overgangen 

skaper vanskeligheter. Flere 

ganger har han vært vitne til 

at syklister og motorsyklister 

faller, mens trikken kommer 

like bak. 

I oktober i fjor ble to personer 

påkjørt av trikken like ved 

holdeplassen ved høgskolen. 

Statistikk fra Samferdselsetaten 

i Oslo viser at det har vært 

en rekke ulykker i Pilestredetstrekningen 

langs skolen de 

siste årene – og området ved 

trikkeholdeplassen og fotgjengerovergangen 

ved Penelope 

er mest utsatt. 

– Skikkelig skilting 

Karl Arne Hollingsholm i 

Samferdselsetaten sier at 

krysset mellom Parkveien 

og Pilestredet er oppført som 

HAR DU VISDOMSTENNER SOM TANNLEGEN HAR SAGT DU BØR FJERNE? 

Vi trenger pasienter som vil bli med i kliniske forsøk etter fjerning av 

visdomstenner. Selve visdomstannfjerningen foregår på vanlig måte. 

Forsøkene skjer først når lokalbedøvelsen er gått ut. 

Vi undersøker hvordan smerte etter slike operasjoner oppstår og kan 

endres med legemidler. Til dette trenger vi over litt tid flere hundre 

kvinner/menn mellom 18 - 30 år av kaukasisk opprinnelse, som er 

absolutt friske og som ikke benytter noen faste legemidler (unntatt 

antikonsepsjonsmidel for kvinner). 

Er du interessert i å være med, send e-post til: pasientodont@gmail.com 

Ansvarlig: Seksjon for odontologisk farmakologi og farmakoterapi 

IKO, Det odontologiske fakultet.Universitetet i Oslo 

ulykkespunkt i kommunens 

handlingsplan for trafikksikkerhet, 

og at de vil vurdere om 

det skal iverksettes tiltak for å 

bedre sikkerheten. 

Oppmerksomme 

Rissom Mikel tror skikkelig 

skiltning ville lost en del av 

problemet. 

– Slik det er nå virker det 

ikke som om alle registrerer at 

det er en fotgjengerovergang 

her. Og med så mange som går 

og sykler over her, kan dette 

bli veldig farlig. 

Veggen og porten ved Høg- 

skolens inngang gjør at det er 

dårlig sikt for trafikanter som 

kommer fra sentrum. Oslo 

sporveier oppfordrer studentene 

til å være oppmerksomme 

når de kommer ut av skolens 

område. 

n henningc.ekroll@stud.jbi.hio.no 

«Slik det er nå virker det ikke som om alle registrerer at det er en fotgjengerovergang 

her. Og med så mange som går og sykler over her, kan dette bli veldig farlig» 

Rissom Mikel 

SER DET HVER DAG: Studenter utsettes for fare hver dag ved å krysse gaten ved hovedinngangen på Høgskolen i Oslo. 

Restaurant-eier Rissom Mikel ser det hver dag. 

– Surt 

Heller ikke i revidert 

nasjonalbudsjett ble 

det gjort plass til byggestart 

på patologibygget. 

TEKST: William E. Graham 

FRYDENLUND: Aksjonen før 

påske fikk ikke patologibygget 

inn i statsbudsjettet. Leder i 

Studentparlamentet (SP), Vegard 

Jæger, er skuffet. 

– Det er surt å se at antall år 

frem til man kan flytte inn i et 

nyoppusset patologibygg stadig 

skyves fremover. 

Samtidig er han oppgitt over 

tvetydige signaler fra politikerne. 

– Det er jo rart at de ikke 

prioriterer patologibygget når 

Bjarne Håkon Hanssen og Erik 

Solheim tidligere i vår gikk ut 

og sa at man trenger over 100 

000 nye hender i helse og omsorg 

i løpet av de neste ti årene, 

sier Jæger oppgitt. 

Bra med engasjement 

Revidert statsbudsjett betyr status 

quo for patologibygget som 

fremdeles står som nummer to 

på den nasjonale byggelisten. 

Foran står nytt odontologibygg 

ved Universitetet i Bergen. 

Imidlertid kan kutt i andre 

utbyggingsprosjekter, blant annet 

ved Universitetet i Oslo, føre 

til at patologibygget blir skjøvet 

enda lenger inn i fremtiden. Likevel 

mener Jæger at aksjonen 

i mars var vellykket. 

– Aksjonen var en bra ting å 

ha gjennomført. Engasjementet 

rundt den er noe vi kan vise til 

når vi møter politikere, mener 

han. 

– Hvordan jobber dere videre 

for patologibygget? 

– Vi må holde jernet varmt, 

både ved å legge press på politikere 

og få medieoppslag, sier 

Jæger, som allerede har hatt 

møter med flere sentralt plasserte 

politikere. 

Revidert statsbudsjett forøvrig 

videreførte mye av kunnskapsminister 

Øystein Djupedals 

etter hvert så berømte og 

utskjelte hvileskjær. Verken 

nye stipendiatstillinger eller 

tilskudd til studentboliger i regi 

av OAS fikk plass i budsjettet. 

Jæger er skuffet. 

– Spesielt studentboliger er 

kritisk for oss. Vi har allerede 

lav dekningsgrad, og neste sommer 

vil det forsvinne over 200 

hybelenheter fordi en leiekontrakt 

med Oslo Kommune går 

ut, sier Jæger. 

Kunnskapsdepartementet 

har ikke svart på Oslostudentenes 

henvendelser. 

n williame.graham@stud.jbi.hio.no



nyhet 7 

Høgskolens Stlinntog 

n Studentene Kari Marte Bjerke 

(HF), Ida Nord (IU), Ingrid Rasten 

(SAM), Silje Naustvik (SU) 

og Kristine Pettersen (SAM) 

er alle valgt inn i Studentenes 

landsforbunds arbeidsgrupper 

under årsmøtet siste helgen i 

april, skriver Studentparlamentet 

på sine hjemmesider. 

Kari Marte Bjerke og Ida 

Nord ble valgt inn i velferdskomiteen, 

Ingrid Rasten ble valgt 

inn i profesjonsråd for helse- og 

sosialfag, Silje Naustvik ble 

valgt inn i internasjonal komité, 

og Kristine Pettersen ble valgt 

inn i profesjonsrådet for økonomisk 

og administrative fag. 

Komiteene jobber generelt 

med fagpolitikk innen for sine 

områder, men profesjonsrådene 

jobber med spesifikke utdanninger. 

– Dette er imponerende, og vi 

går mot en periode der HiO er 

eksepsjonelt godt representert 

i Studentenes Landsforbund, 

uttaler Vegard J. Jæger, Leder 

for Studentparlamentet på Høgskolen 

i Oslo. 

Studentparlamentet 

vil ha deg 

n På forsamlingsmøte den 5. 

juni skal det velges studentrepresentanter 

til læringsmiljøutvalget, 

studieutvalget, klagenemda 

og skikkethetsnemda. 

Alle er sentrale organer ved 

HiO og viktige arenaer for oss 

som studenter, skriver Studentparlamentet 

på sine hjemmesider. 

Studieutvalget skal avlaste 

HiO-styret i spørsmål som 

gjelder studier og studieadministrasjon 

ved HiO. LMU har 

som mål å initiere og følge opp 

viktige prinsipielle saker som 

angår studentenes fysiske, psykososiale 

og velferdsmessige 

forhold. Klagenemda behandler 

klager fra studenter som gjelder 

alle forhold rundt eksamen. 

Funksjonstiden for alle vervene 

er fra august til august. 

Eksamensklage 

førte ikke fram 

n Sivilombudsmannen har vedtatt 

å ikke ta klagen fra studentene 

ved SAM om eksamensrotet 

i fjor høst til følge. Dermed 

blir karakteren fra den nyoppsatte 

eksamen stående. Oslostudenten 

skrev i nummer 2 i 

år om rotet med eksamen ved 

avdelingen. Ved en feil ble deler 

av løsningsforslaget til eksamensoppgaven 

lagt ut på nett, 

og HiOs klagenemd besluttet at 

deloppgaven i mappeeksamen 

måtte avlegges på nytt. Sivilombudsmannen 

har i vedtaket sitt 

ingen innvendinger mot dette. 

– Nytt flyttekaos kan 

ødelegge studiemiljøet 

I sommer får flere av høgskolens 

utdanninger et nytt sted 

å bo. Studentrådene krysser 

fingrene for at ingen studenter 

kommer til en byggeplass ved 

studiestart til høsten. 

TEKST OG FOTO: Herman Prein Moestue 

FRYDENLUND: Når høgskolestudentene rømmer 

fra høgskolen i juni, starter arbeidet med 

å samle flere av utdanningene som hittil har 

vært spredt rundt på campus. 

Tanken bak flyttingen er å bedre studiesituasjonen 

for studentene, og å gjøre om de 

mange spesialrommene på skolen til fellesrom. 

Men med en arbeidsperiode på knappe 

sju uker – fra 18. juni til 5. august – er det 

flere av studentrådene som rynker på nesa. 

– Sju uker midt i ferieavviklingen … det høres 

optimistisk ut, sier studentråd Christian 

Ness Bjerke for helsefag. 

Kan ødelegge studiemiljøet 

– Det er grunn til å være på vakt, sier Vegard 

Jæger, leder for Studentparlamentet. 

Han synes det ville vært uheldig dersom 

flyttingen ikke er ferdig før semesterstart 14. 

august, og viser til alle utsettelsene i Pilestredet 

35, der ingeniørstudentene først til høsten 

flytter inn. 

– Vi ble fortalt på forhånd at P35 skulle stå 

ferdig i januar, men det skjedde jo ikke. Det 

samme blir sagt nå, sier Jæger. 

Vegger skal rives ned, ventilasjonsanlegg 

skal oppgraderes, nytt læringssenter skal 

bygges, og studenter og ansatte skal flyttes. 

Med alle utsettelsene i Pilestredet 35 friskt 

i minne mener studentrepresentantene det 

ikke skal mye til før det skjer utsettelser. 

Har ingen kriseplan 

Ingen av utdanningene Oslostudenten 

har snakket med, har 

en plan B dersom flyttingen ikke 

blir ferdig til semesterstart. 

FRYDENLUND: – Vi regner med at det går 

bra, sier Aslaug Hafskjold, avdelingsdirektør 

ved helsefag, om flyttingen. 

Hun stoler på at de entreprenørene som 

høgskolen har valgt, gjør jobben ferdig i tide. 

Heller ikke avdeling for journalistikk, bi- 

– Mange studenter har en trang studiehverdag, 

og jeg er veldig positiv til at mange 

studenter vil få det bedre. Men det er kanskje 

noe optimistisk å tro at man blir ferdig til 5. 

august, sier Elise Dawn Conradi, studentråd 

og studentenes tillitsvalgt i styringsgruppa 

for flytteprosessen. 

– Det verste som kan skje, er at byggingen 

fortsatt pågår når vi starter til høsten. Det 

kan ødelegge studiemiljøet, legger hun til. 

Holder akkurat 

Men studentene kan ta det med ro, mener 

Christian Trampe-Ewert, driftsansvarlig for 

flytteprosessen ved høgskolen. 

– Ifølge entreprenørene skal det holde akkurat. 

Vi har valgt entreprenører som kan 

jobbe i sommerferien, og vi setter inn mange 

folk. Uansett om de må jobbe døgnet rundt, 

skal vi klare å bli ferdige. 

– Men erfaringene med Pilestredet 35 tyder 

på det motsatte? 

– De endringene vi gjør, skjer i eksisterende 

bygningsmasse. Det er krevende, men det kan 

ikke sammenliknes med Pilestredet 35. 

Trampe-Ewert har bedt de to entreprenørselskapene 

som skal utføre jobben, om å 

vurdere hvor lang tid de kommer til å bruke. 

Selskapene har også måttet garantere for at 

de har alle leveranser på plass når de starter 

byggingen. 

Går alt etter planen, skal altså byggearbeidet 

være ferdig i løpet av den første uka av 

august, to uker før semesterstart. 

– Vi er forsiktig med å bygge mer enn det 

vi klarer. Vi har lært av erfaringene med Pilestredet 

35, og har bestilt alle leveranser i 

forveien, sier han. 

Flytteprosessen skal gå over to år, i to etapper. 

Andre etappe er neste sommer – i 2008. 

n hermanp.moestue@stud.jbi.hio.no 

«Vi ble fortalt at P35 skulle stå ferdig i januar.» 

Vegard Jæger, leder i Studentparlamentet 

bliotek- og informasjonsfag (JBI) har tenkt på 

hva de vil gjøre hvis bygningsarbeidere fortsatt 

står og hamrer når studentene kommer 

til høsten. 

– Du satte meg på en idé om at vi kanskje 

bør ha en kriseplan, sier avdelingsdirektør 

Trine Sofie Mathiesen. 

– Men det er ikke så mye som skal gjøres for 

JBIs vedkommende. Jeg tror det skal mye til 

før ting skjærer seg. Det måtte i så fall vært 

en streik, legger hun til. 

n hermanp.moestue@stud.jbi.hio.no 

Fakta den store 

flytteprosessen 

n Flere utdanninger på HiO blir i 

sommer samlet på ett sted. 

n Tanken er å bedre studentenes 

studiesituasjon samt å utnytte større 

arealer ved blant annet å gjøre om 

spesialrom til fellesrom. 

n Alle lærerutdanningene samles i 

Anne Sæthnes hus (P52). 

n Helsefagstudentene vil fortsatt 

være spredd ut på tre bygninger: 

Katti Anker Møllers hus (P50), 

Elisabeth Lampes hus (P44) og Eva 

Balkes hus (P48). 

n Journalist- og bibliotekarstudentene 

flytter sammen i Eva Balkes 

hus (P48). 

n Entreprenørene som står for flyttingen, 

er Hande AS og Dimensjon 

AS. Styret ved HiO har godkjent 

en kostnadsramme på 37 millioner 

kroner for flytteprosessen. 

BLIR FERDIG: – Vi har fått garanti om at entreprenørene 

blir ferdige i løpet av første uke av 

august, sier Christian Trampe-Ewert, driftansvarlig 

for flytteprosessen ved HiO.



nyhet 9 

Skal strippingen til livs 

SU-studenter skal revolusjonere fadderukene 

Det er alt for mye 

fokus på stripping og 

alkohol i fadderukene, 

mener faddersjef 

Sarah Sæter på sykepleierutdanningen. 



FRYDENLUND: Derfor tar nå 

Sarah, Lise Marie Storeli, Maria 

Strand og de 70 andre fadderne 

på sykepleierutdanningen grep 

for å gjøre fadderopplegget mer 

spiselig. 

– Mange av studentene har 

gitt beskjed om at de ikke synes 

det er kult at det er så mye alkoholfokus 

på mange av aktivitetene 

i fadderukene. 

– Har et ansvar 

Fjorårets rebusløp førte også 

med seg frivillig, «tvungen» 

stripping. 

– Du er ny student, kjenner 

ingen, kanskje litt alkoholpåvirket 

og får beskjed om at laget 

ditt kan få flere poeng om du 

kler av deg, hva skjer da? Mange 

har angret på at de gjorde 

det i fjor. Vi skal derfor luke ut 

slike ufyselige ting fra årets fadderopplegg, 

sier Sæter. 

Mange av fadderaktivitetene 

kommer til å være absolutt alkoholfrie, 

sier Sæter: 

n Parkdag med ballspill. 

n Kinokveld på skolen. 

n Øytur med bading og soling. 

SU håper å nå breiere. 

– Mange av studentene på SU 

er personer med minoritetsbak- 

Parlamentsledelsen 

åpner ny valgperiode 

med å dele ut penger 

til studentvelferd. 

TEKST: Ole-Tommy Pedersen- 

FOTO: Henning Carr Ekroll 

Vegard Jæger og Gunnhild Orten 

stilte som eneste kandidatpar 

da forsamlingen i Studentparlamentet 

skulle velge ny 

ledelse i slutten av april - og ble 

følgelig gjenvalgt som leder og 

nestleder. 

Studentkultur er et av Studentparlamentetssatsingsområder 

for det neste skoleåret, og 

på møtet vedtok de å bruke 300 

IKKE STRIPPING: Lise Marie Storlei (21), faddersjef Sarah Sæter (20) og Maria Strand (21) skal i august ønske over 400 sykepleierstudenter velkommen til Høgskolen i 

Oslo. Stripping i fadderukene er definitivt fjernet. 

grunn, som ikke er vant til samme 

måte å feste på som etniske 

nordmenn. Vi har et ansvar for 

å ta vare på de også, å inkludere 

dem i studiet fra første 

dagen. 

Et sted mellom 60 og 70 SUfaddere 

skal i år ta imot rundt 

400 nye studenter. Tidligere 

år har fadderne ved SU-utdanningen 

på Høgskolen i Oslo 

vært kjent som festløvene mer 

Deler ut 300 000 

000 kroner på kulturtiltak for 

studentene. 

– Disse skal gå til tiltak som 

medfører økt engasjement og 

aktivitet på Høgskolen i Oslo, 

sier Jæger, som nå ønsker både 

forslag og konkrete søknader 

fra studenter og foreninger. 

Penger til UKA 

I etterkant av møtet har parlamentet 

bevilget 130 000 av 

disse kronene til driftstøtte til 

Høgskoleuka i høst (se egen sak 

side 14). 

– Vi gir penger til investeringer 

i utstyr eller andre ting 

som gir bedre studentmiljø på 

lang sikt, og som baserer seg på 

frivillig arbeidskraft fra studentene. 

enn andre, noe Sæter ikke er 

spesielt stolt over. 

– Mange har hatt en oppfatning 

om at dette er en stor fest 

for fadderne. Det er feil. Vi 

skal ha fokus på å ta vare på 

de nye studentene, sier hun. 

– Kunstig feiring 

Studentparlamentsleder Vegard 

Jæger applauderer tiltaket. 

– Vi har lenge etterlyst alko- 

Den plutselige pengebruken 

er også et 

taktisk grep fra Studentparlamentet. 

– Dette er oppsparte 

midler som det ikke 

er noe poeng for oss å 

ruge på, da de for eksempel 

gjør det vanskelig 

å argumentere 

overfor høgskolen at vi 

trenger mer tilskudd. 

I sin valgtale nevnte 

Orten spesielt den 

høye oppslutningen 

under styre- og forsamlingsvalget 

i november 

som et høydepunkt i 

året som gikk. De to slo også 

fast at arbeidet med integrering 

av internasjonale studenter, 

holfrie alternativer i fadderukene. 

Vi kan ikke avskaffe alkoholen, 

det vil bli en kunstig 

feiring, men vi oppfordrer alle 

faddersjefene på avdelingene 

om å ha et litt mindre fokus på 

alkohol, sier han. 


samt bedre tilrettelegging for 

studentforeningene er noe de 

må jobbe bedre med neste skoleår 

- og at aksjonen for Patolo- 

– Passer ikke med 

informasjon 

Forårets fadderkickoff ble en stor 

fest. Studentparlamentsleder Vegard 

Jæger innrømmer nå at kombinasjonen 

kick off og informasjon ikke passer 

sammen. – Vi har innsett at kick off 

bør reindyrkes som fest. Det passer 

ikke å komme med informasjon om 

studietilbud og slikt da, sier Jæger. 

Han opplyser at fadderne vil få samme 

informasjonen som tidligere år, men på 

en annen måte i en annen setting. 

VALGT: Vegard Jæger (fra venstre) og Gunnhild Orten ble som eneste kandidatpar gjenvalgt 

som leder og nestleder i Studentparlamentet. På forsamlingsmøtet 24. april ble også Elisabeth 

Rotevatn (til høyre), Anna Wergeland (som hadde gått da bildet ble tatt) og Vegard Jæger valgt 

inn som representanter til Studentenes landsstyre. Også på bildet: nyvalgt vararepresentant 

Marte Bjerke. 

gibygget skal fortsette med full 

styrke. 

n ole-tommy.pedersen@stud.jbi.hio.no 

60 studiepoeng 

på én eksamen 

Barnevernspedagoger er rasende på ekamensform 

– Det er helt tullete at hele karakteren vår 

baserer seg på én skriftlig prøve og én muntlig 

eksamen, sier barnevernspedagogstudent Tine 

Grødahl. 



FRYDENLUND: Det brygger opp 

til bråk før muntlig eksamen for 

andreårstudentene på barnevernspedagoglinjen. 

Stridens kjerne dreier seg 

om grunnlaget for karaktersettingen. 

Mens utdanningen gir 

en samlet karakter for skriftlig 

og munnlig eksamen, basert på 

pensum fra begge to semestrene, 

ønsker studentene å bli vurdert 

i flere eksamener. 

– Føler oss snytt 

I realiteten betyr dagens eksamensvariant 

at karakteren for 

60 studiepoengs pensum – over 

4000 sider litteratur – blir basert 

på én muntlig prøve. 

– Det er mange i klassen som 

ble rasende da de oppdaget 

hvordan karakteren vår settes. 

Før jul brukte vi tre måneder på 

å lage en 70 sider lang oppgave. 

Den blir ikke engang vurdert 

som grunnlag for karakteren. 

Vi føler oss snytt, sier Tine Grødahl. 

For selv om studentene har 

laget tre skriftlige oppgaver, er 

det bare én som blir tatt med 

i vurderingen. Karakteren på 

muntlig eksamen blir slått 

sammen med karakteren på 

oppgaven, som danner totalkarakteren. 

Studentene reagerer også på 

at de ikke får opplyst karakteren 

på det skriftlige arbeidet 

før de skal opp i muntlig eksamen. 

– Vi vet jo ikke hvordan vi ligger 

an og hva vi bør lese mer på 

før muntlig prøve. Vi har ikke 

noe grunnlag for å vite om vi 

har forstått pensum, sier Hilde 

Warvik. 

– Jeg vet ikke hva slags praksis 

som er vanlig, men hvordan 

skal man kunne klage på den 

skriftlige karakteren i ettertid 

hvis man ikke vet hva slags 

karakter man har fått, sier Grødahl. 

– Seiler gjennom studiet 

Studentene er også skuffet over 

at det ikke er flere eksamener i 

løpet av året. 

– Vi har hatt fem forskjellige 

emner med 10 fag på to 

semester, men hele karakterer 

baseres på en 20 minutter lang 

muntlig prøve, samt en 8 sider 

lang oppgave. Det kan nesten 

virke som skolen tar for lett på 

undervisningen, sier Grødahl. 

Flere hevder at de seiler gjennom 

studiet, uten å løfte en 

finger, noe som ikke samsvarer 

med det ansvar som hviler på 

en ferdigutdannet barnevernspedagog. 

– Skolen burde hatt større 

interesse av å kontrollere at vi 

faktisk lærer det vi skal. Det er 

noe vi også ønsker, sier studentene. 


RASER MOT EKSAMENSFORM: 60 

studiepoeng karaktersettes ved hjelp 

av en muntlig eksamen og en skriftlig 

oppgave. Nå reagerer fra venstre My 

Pham, Tine Grødahl, Tina Sneltvedt 

Marklund, Stine Marion Jøssand, Lene 

Andersen, Camilla Kvister, Lena Kaasa, 

Monica Bredesen, Siri Lundene, Kristine 

Undesseter, Ifrah Abdi Mohammed og 

Hilde Warvik. 

– Det er for sent å komme med dette nå 

FRYDENLUND: Kullansvarlig Vidar Hjelmtveit er ikke 

sikker på at alle studentene er misfornøyd med denne 

måten å sette karakteren på. Samtidig mener han at 

studentene faktisk ikke har rett å klage på eksamensformen. 

– Det må faktisk forventes at studenter setter seg inn 

i eksamensreglementet til utdanningen de frivillig har 

valgt å gå på. At vi vurderer karakteren på denne må- 

ten står klart og tydelig i reglene på utdanningen. 

– Studentene klager over at 70 siders oppgave ikke er 

en del av karaktergrunnlaget? 

– Det er faktisk for sent å komme med det nå. Reglene 

er vedtatt, moralen blir at studentene må engasjere 

seg i studentpolitikk for å få forandringer. 

– Kan du skjønne at noen har ønske om å vite den 

skriftlige karakterer før de skal opp til muntlig, for å 

vite hvordan de ligger an? 

– Nei, det skjønner jeg egentlig ikke. Isolert sett kan 

jeg forstå at det hadde vært greit for noen å fått vite karakteren 

på forhånd, men ikke i denne sammenhengen 

her, sier Hjelmtveit til Oslostudenten. 

n amund.trellevik@stud.jbi.hio.no

10 magasin Oslostudenten nummer 4-2007 


magasin 11 

Torturdom 

ryster 

høgskolen 

– Dette er en tragedie og 

kom som et sjokk, sier 

studieleder Lars Gule om 

den tidligere SEFIA-forskeren 

som er dømt for 

grov mishandling av sin 

kone. 

TEKST: Knut E. Braaten 

OSLO: Den 33 år gamle mannen, 

som blant annet har undervist i likestilling 

og forsket på mikrokredtitt, 

er dømt for å ha hengt sin egen 

kone opp i taket etter beina og/eller 

armene, slått og sparket henne, og 

ha tatt kvelertak på henne. «Fornærmede 

er blitt utsatt for massiv 

og torturlignende mishandling», heter 

det i dommen. Kona ble hentet 

hjem som tenåringsbrud fra Bangladesh 

og skal ha blitt holdt innesperret 

i parets leilighet i Oslo. 

– Dette er en meget alvorlig sak 

som åpenbart har rystet oss, sier 

Lars Gule som selv var vitne i rettsaken 

mot 33-åringen. 

Politiet fattet mistanke mot den 

respekterte forskeren etter en boligbrann 

i ekteparets nabooppgang 

i fjor. Mens resten av nabolaget evakuerte, 

satt den unge kona igjen i 

parets leilighet med klar ordre om å 

holde seg innendørs. 

Gule forstår at man lurer på om 

fagmiljøet på SEIFA la merke til 

noe mistenkelig med den dømte forskeren 

da han var ansatt. 

– Jeg festet meg ikke ved noe. Det 

er en vesentlig forskjell på det og 

omgås noen kollegialt og det å leve 

tett innpå noen, avslutter Gule. 

Etter domsavsigelse sa mannen 

at han respekterte rettens avgjørelse, 

men at han anså dommen var 

urettferdig. 

– Dere stoler mer på henne enn på 

meg. 

Ektemannen hevder at kona fant 

på historien for å få opphold i Norge, 

men ble ikke trodd av retten. 

Mannen ble dømt til fengsel i to 

år og tre måneder. 

n knute.braaten@stud.jbi.hio.no 

RYSENDE: Lars Gule. 

KOKKEN JOHN: Den blide kokken John Riley skal slutte i Annas spiseri. Fra høsten av blir han kjøkkensjef på Kolvereid fjordhotell i Kolvereid. 

Fra burger til 

alá carte 

John Riley (38) slutter i Annas spiseri for å bli kjøkkensjef på Kolvereid fjordhotell 

30 mil nord for Trondheim. – Jeg blir nødt til å lære meg et nytt språk, 

sier briten, som ikke forstår trøndersk. 

TEKST: Kristian Mykleset 

FOTO: Henrik Omtvedt Jenssen 

FRYDENLUND: Kolvereid reklamerer 

med at de er Norges minste by. John er 

usikker på hva som venter så langt nord, 

men håper på britisk vær med mye regn 

og vind. 

Penger og utfordringer 

– Jeg tror det blir som å komme til et helt 

nytt land. Tre og en halv time i bil nordover 

fra Værnes er ikke akkurat småtteri. 

Jeg har vært der oppe og kikka, og 

det var ikke mye å se. Jeg gikk gjennom 

storgata, og så var byen slutt, sier John 

og smiler. 

John kom flyttet fra England til Norge i 

1997. Ved Rica hotell på Sjølyst traff han 

Pelle Larsen som var sjef på kjøkkenet 

der. Da hotellet ble lagt ned, flyttet Pelle 

til OAS og Annas spiseri ved Høgskolen. 

John fulgte med. Også denne gangen er 

det Larsen grunnen til at John flytter på 

seg. 

– Pelle har kjøpt hotellet der oppe, og 

ga meg tilbud om å bli kjøkkensjef. Vi 

kjenner hverandre godt, og jobber veldig 

bra sammen. Jeg har planer om å reise 

tilbake til England om et års tid. Nå får 

jeg muligheten til å tjene opp litt penger 

før jeg reiser hjem, forteller han. 

Vil save studentene 

Minnene fra HiO er mange, så John gleder 

seg ikke til å slutte i Annas. Spesielt 

vil han savne den gode kontakten han 

har studentene. Noen bedre enn andre. 

Kjæresten sin traff han over disk i kantina. 

– Hun var student her ett år, er fransk, 

og bor nå i Paris. Avstanden er stor, men 

vi har holdt sammen i to og et halvt år, 

så jeg tror ikke vi vil ta skade av at det 

blir noen ekstra titalls mil, sier John. 

– Du vet, jeg er brite, og vi er trofaste 

folk. Det gjelder både i forhold til jobb og 

privatliv. Pelle trodde på meg og ga meg 

jobb etter kun tre uker i Norge. Da han 

nå spurte meg om å bli kjøkkensjefen 

hans, så sier jeg selvfølgelig ja til det. 

John går en ny kjøkkentilværelse i 

møte. Fra å masseprodusere viltboller og 

rosenkål, skal han nå servere gjestene 

nøye utvalgte retter fra alá carte-meny. 

Fish’n chips og helstekt gris 

– Kvaliteten på maten her i Annas spiseri 

er veldig bra, men det blir jo noe annet 

når en skal lage én og én porsjon. Her er 

vi avhengig av fryste råvarer. Der oppe 

kan jeg ha mer ferske ting på kjøkkenet. 

En ting jeg i alle fall skal ha på menyen 

er fish’n chips, gliser han. 

– Du savner tydeligvis England. Hvordan 

blir det å flytte tilbake dit om et års 

tid? 

– Det gleder jeg meg veldig til. Da skal 

jeg og kjæresten min flytte sammen, og 

kanskje stifte en liten familie. Jeg har 

som mål å starte opp en cateringbedrift 

med barbeque som spesialitet, så kan 

jeg invitere alle de norske vennene mine 

på helstekt gris. Det blir snadder, sier 

John. 

n kristiang.mykleset@stud.jbi.hio.no 

«Jeg har som mål å starte opp en cateringbedrift med barbeque som spesialitet, så 

kan jeg invitere alle de norske vennene mine på helstekt gris» 

John Riley 

Hvem er best? 

Oslostudenten har sammenlignet høgskolen med universitetet. 

BLINDERN: I kantina på Samfunnsvitenskapelig fakultet 

(SV) møter vi studentene Torstein Norendal og Harriet 

Toft, som går på master i statsvitenskap, og Kim 

Kantardjiev, som er historiestudent på bachelornivå. De 

filosoferer rundt blinderntilværelsen over dagens lakserett. 

– Det verste er at det er så stort. Man kan risikere å 

surre rundt med sine egne ting i en evighet. Det er vanskelig 

å komme seg vekk herfra, sier Torstein. 

Harriet er enig i at man fort kan bli litt borte på Blindern. 

– Det er dårlig kommunikasjon mellom professorer og 

studenter, man blir bare én av mange, sier hun. 

Hun trekker også frem de lange, triste korridorene opp- 

over i etasjene som noe av det mest deprimerende med 

universitetet. 

– By i byen 

Men de har mange lovord om stedet også. 

– Blindern er som en liten by i byen. Man har alt man 

trenger her, sier Torstein. 

– Dessuten er det mye bra chicks. 

Kim trekker frem at matautomatene kan by på muffins 

som er laget av en viss Oatley Spunkmeyer. 

– Det er jo et fantastisk navn. Dessuten er de saftige og 

gode. Noe som i og for seg er skremmende, siden de ligger 

i maskinene i ukevis, sier han. 

Han påpeker også at det alltid er en åpen pub ett eller 

annet sted, forutsatt at det nærmer seg kvelden. 

– Dere slår nok HiO på åpne ølkraner, medgir vi. 

– Men dere har jo Evergreen rett nedi gata, skyter Torstein 

inn. Alle er enige i at det kan være et lite substitutt 

for manglende studentpubflora på HiO. 

– Blindern er skjellsord 

– Jeg føler at HiO har en ”edge” på at dere ikke er så 

”Blindern”, fastslår Kim. 

– Er det positivt eller negativt? 

– Tja, Blindern er jo et skjellsord for de som ikke går 

der. Vi liker det godt, men andre gjør ikke det. Mange forbinder 

det med for mye sofaraddiser og palestinaskjerf. 

Harriet påpeker at det er lett å se hvem som kommer 

fra de forskjellige fakultetene, ettersom hvordan de kler 

seg. SV går for å være mest bertete. 

– Bortsett fra de som studerer sosialantropologi, de er 

litt utenfor SV-stilen. 

– Men noe av det beste med Blindern, er jo at man kan 

studere små og litt rare fag, sier Harriet, som nå lærer 

seg persisk. 

Det minner Kim på at han må komme i gang med en 

oppgave om vertikal integrering i tysk bomullsindustri 

på slutten av 1800-tallet. 

Pelsvagina på HF 

Vi føler det er på tide å bringe den gule kajakken som har 

stått i kantina på HiO en stund inn i intervjuet. 

– Har dere hatt noen kajakker i deres kantiner? 

Gjengen rundt bordet uttrykker fascinasjon og forundring 

over fenomenet. 

– Jeg har aldri hørt om den kajakken, men nå ble jeg 

ganske misunnelig, utbryter Harriet. 

Men Kim aner råd for å forsvare Blinderns ære: 

Vi har den store pelsvaginaen i gangen på Historiskfilosofisk 

fakultet, sier han. 

– Det er kanskje ikke like kult som en gul kajakk, men 

fy faen så ekkelt. De har tatt den bort en stund, til rensing, 

men nå er den tilbake. Det er et stort pluss for oss 

her oppe.



magasin 13 

HØGSKOLEN: Revy. UNIVERSITETET: Kunst. 

UNIVERSITETET: Kunst. 

Vi tar studenthverdagen seriøst. På en useriøs måte. 

TEKST OG FOTO: Hanne Danielsen og Trine 

Saugestad Hatlen 

BLINDERN/FRYDENLUND: I februar trykket 

Aftenposten Aften noen artikler der de sammenlignet 

tilbudene fra SiO til universitetsstudentene 

med tilbudet fra OAS til høgskolestudentene. 

Her sammenlignet de blant annet treningstilbud, 

semesteravgift, legetilbud og botilbud. 

Det er kanskje ingen bombe for de av oss som 

har fulgt med litt at OAS gikk på en smell i så 

måte. 

UNIVERSITETET: Toalett. 

Uoffisiell test 

Men studentvelferd handler ikke bare om bolig 

og trening. Det handler også om de små, tilsynelatende 

trivielle tingene vi møter på hver 

dag. Oslostudenten nekter å tro at høgskolen 

kan være så mye dårligere enn sin storebror på 

alle felter. Derfor har vi laget en liten, uoffisiell 

test der vi tar for oss de nære tingene i studenthverdagen. 

Ting du kanskje ikke reflekterer så 

mye over, men som likevel er akk så viktige for 

at hjulene skal gå rundt. 

Kvantitativ materiale 

Siden vi ikke går på universitetet, vet vi ikke 

så mye om kvantitativ metode og representative 

utvalg. Derfor har vi valgt å basere testen 

på subjektive inntrykk, impulser, følelser 

og kvinnelig intuisjon. Det foreligger også noe 

kvalitativt datamateriale i form av intervjuer 

med tilfeldige blindernstudenter, samt fotos. 

n hanne.danielsen@stud.jbi.hio.no 

n trines.hatlem@stud.jbi.hio.no 

Ex. Phil og Ex. Faktoren 

”Forberedende”, som de gamle pleier å si, er 

noe av det som skiller UiO mest fra HiO. Mens 

de leser om antikkens filosofer, kjører vi rett på 

sak. Og det er kanskje like greit. På Blindern gir 

det nemlig seg utslag i dårlige interne referanse-spøker 

som å skrive «Ga» foran damer 

på damedoen. Da får man «Gadamer», en 

tysk filosof som er best kjent for å ha utvidet 

hermeneutikken gjennom sitt verk «Wahrheit 

und Methode» i 1960. 

Dom 

HiO får null på Ex. Phil og Ex. Fac-faktoren, 

men på grunn av de negative konnotasjonene 

knyttet til denne faktoren, vrenger skalaen seg 

slik at null, altså HiO, vinner. 

Doskriblerifaktoren 

For å vite hva som rører seg i grasrota, er det 

intet forum som er så rett fra levra som doveggene. 

Her ser man hva studentene virkelig 

tenker og føler, og ikke bare hva de gulper opp 

i semesteroppgaver og studentundersøkelser. 

Høgskolen 

Lite schwung over veggene. Mange er 

kritthvite. En fryd for renholdspersonalet, 

selvfølgelig. Men veldig kjedelig for doantropologer 

på feltreise. Det kan ha å gjøre med 

streitingfaktoren som allerede er nevnt, eller 

bare et mindre formidlerbehov. La oss håpe på 

det første. 

Universitetet 

Her er det alt fra dyptgående fagdebatter, til 

de sedvanlige tissetegningene og vulgære 

diktene. Det er også plass til små filosofiske 

tankerekker, som denne: «Trenger vel ikke 

å være så utrolig smart for å komme inn her, 

akkurat», med svaret: «Kommer vel an på 

hvor du går.» Akkurat. Vi lot oss også sjarmere 

av tegningen av «Bæsjeoppmuntrer’n» ved 

Historisk-filosofisk fakultet. 

Dom 

UiO seirer overlegent i doforumet. Men-men. 

Det er helt greit, merker vi. 

Fontenefaktoren 

Rennende vann er en fryd for øyet og gir ro i sjelen. 

Når vi vet at øynene er sjelens speil, blir det med ett 

veldig tydelig at en læringsinstitusjon må ha vann, og 

mye av det, i umiddelbar nærhet. 

Høgskolen 

Her har noen vært herlig frekke, og laget en egen 

bekk som renner gjennom høgskoleområdet. Bislettbekken 

er en feiende flott liten bekk, som vekker 

engasjement på godt og vondt (jamfør bislettbekkdebatten 

som har herjet i de siste utgavene av 

Oslostudenten). 

Universitetet 

Kjører klassisk stil, med fontener og lite fiksfakseri. 

Mye vann i omløp, og gode muligheter til å plaske litt 

med føttene en varm sommerdag. Eller eventuelt dra 

en «Anita Ekberg» i La Dolce Vita og bade i fontenen 

for å vise medstudenter ved Institutt for medier og 

kommunikasjon at du har filmreferansene i orden. 

Dom 

Muligheter for rafting og andekos vipper i HiOs favør, 

selv om vi gjerne skulle hatt bedre bademuligheter. 

Forunderlige fag-faktoren 

Som student kommer man ofte i identitetskriser 

der man begynner å tvile på om man egentlig 

har valgt riktig vei, om det er dette man vil bli, og 

ikke minst om utdanningen er verdt det stadig 

voksende beløpet hos Lånekassen. På slike dager 

er det viktig at lærestedet tilbyr andre studier som 

er enda mer susete og dusete enn det du selv går 

på. Dermed kan du sammenligne deg med disse 

studentene og føle at du er målrettet og fornuftig 

og har ditt på det tørre. 

Høgskolen 

Høgskolen stiller opp med forunderligheter, som 

master i det samiske håndverket Duodji, med 

«duodjiteori og duodjifilosofi» som ett av fire 

faglige hovedområder. Halvårsstudiet i maskespill 

kan også virke litt snodig, og lover «kontinuerlig 

trening i spill med ulike typer masker.» 

Universitetet 

Her stiller UiO sterkt. De kan skilte med emner 

som «Reiser og steder i fransk litteratur», «Villaarkitektur 

og havekunst i Italia i renessansen» 

og «Motiv- og temastudium: Litteraturens blikk 

– blikkets litteratur». 

Dom 

På HiO må man se seg hakket mindre loka enn 

sin motstander. På HiO hører de rare emnene 

stort sett inn under lærerutdanningen. På den 

måten blir alt egentlig veldig logisk. UiO vinner. 

Ko-ko-faktoren 

Her er det ikke så mye mer å si, enn at UiO drar 

på med seieren med en gang. Få steder møter 

man så mange ko-ko mennesker på en gang. 

I løpet av en liten pause i kantina på samfunnsvitenskapelig 

fakultet, åpenbarte det seg 

flere universitetsoriginaler. En gammel, herdet 

mann i satte seg ned for å knerte en halvliter 

øl (Frydenlund) og helle den i et medbrakt pappkrus 

som det stod «kaffe» på. Flaskemannen, 

som sykler rundt og henter flasker i lesesal 

og uteområder i tide og utide, akkompagnert 

av en høy mumling, er også en klassiker. Det 

samme er mannen som bodde i søppelhaugen 

ved Blindern t-banestasjon, som det fortsatt går 

gjetord om. Generelt mye gamle folk med mye 

rart å melde. 

Dom 

HiO er for streit, rett og slett. UiO vinner. 

Studentavisfaktoren 

Ethvert studiested med respekt for seg selv 

har en avis drevet kun av studentenes kløkt 

og innsatsvilje. 

Høgskolen 

Oslostudenten kommer ut sånn cirka 

månedlig, men akkurat når er ofte litt diffust. 

Dette bidrar til et overraskelsesmoment 

som mange av høgskolens studenter setter 

pris på. Journalistene skriver ulønnet (med 

unntak av redaktøren, som snart skal få noen 

penger). 

Flotte nye stativer i blank stål. 

Universitetet 

Universitas kommer ut 34 ganger i året, og 

er dermed et hestehode foran OsloStudenten 

hva hyppighet angår. Det er Norges største 

studentavis, og har fostret mange journalister 

i landets store aviser. De røde, skitne 

avisstativene deres er likevel ikke like fine og 

blanke som Oslostudentens. 

Dom 

Dette er en veldig vanskelig avgjørelse, og 

hvem skal man da vende seg til, om ikke Vær 

Varsom-plakaten. I paragraf 2.3 står det å 

lese: «Vis åpenhet om forhold som kan påvirke 

redaksjonelle medarbeideres habilitet.» 

Her merker vi at habiliteten er ute og kjøre, 

og lar derfor la denne faktoren ligge. 

Forkortelsesfaktoren 

Det er vanskelig å komme utenom at navn er 

noe langt mer enn en merkelapp, det sier noe 

om identiteten vår, jamfør Aftenpostens daglige 

navnespalte. I dette henseende er også kallenavn, 

eller «slæng», på folkemunne, viktig. Dette gjelder 

også læringsinstitusjoner som HiO og UiO. Og 

spørsmålet som melder seg er: hvilken forkortelse 

funker best? 

Høgskolen 

Lettest å si, flyter fint, og kunne lett vært et ord, 

spesielt på Stord-dialekt. 

Universitetet 

På grunn av at man har samlet sammen tre 

vokaler i én forkortelse kan det fort bli flaut og 

ubehagelig å uttale dette ordet. Likevel skal de 

ha pluss for at det er et lett, og ganske morsomt, 

ord å taste på tastaturet, siden bokstavene står på 

rad. Akkurat som «ert». UiO, UiO, UiO… 

Dom 

Muntlig kommunikasjon trumfer skriftlig kommunikasjon: 

HiO vinner. 

Fremmedelementfaktoren 

Studenthverdagen kan fort bli ensformig. Hver 

dag er den samme tralten. Etter noen år med 

studier går man nærmest i blinde. Derfor er 

det viktig at læringsinstitusjonene kjenner sitt 

ansvar og vet å tre inn i studentmiljøet med 

oppsiktsvekkende fremmedelementer, som 

river studenten ut av hverdagsrutinene på 

campus. 

Høgskolen 

Har i år vært særdeles flinke på dette området, 

og dro skikkelig på ved å sette en stor, gul 

kajakk midt i selveste Annas spiseri, aka. 

«kantina», et par måneder i vinter. 

Universitetet 

Vi registrerer et sørgelig fravær av kajakker i 

universitetets kantiner. Trist og flaut. Derimot 

får de poeng for artig speilinstallasjon midt på 

Fredrikkeplassen, med navn «Studentspeilet». 

For en blindernstudent er det nok mye å 

reflektere over her, med henblikk på spørsmål 

om forholdet mellom fiksjon og virkelighet, 

individ og samfunn. 

Dom 

Speiltingen innbyr til refleksjon over speilets 

refleksjoner. Det blir veldig meta, men det er 

sånn de liker det på Blindern. Det er likevel få 

ting som slår den gule kajakken. Spennende og 

uventet fra kantinehold. HiO seiler inn til seier. 

Resultat 

Høgskolen i Oslo vinner 4-3. Ædda - Bædda.

14 kultur Oslostudenten nummer 4-2007 


kultur 15 

Styrelederen slår tilbake 

– Kulturredaktøren vet ikke hva vi gjør på Samfunnet 

100 000 kroner i underskudd og et ødelagt 

teknisk anlegg førte Samfunnet ned i en 

bølgedal. Styrelederen lover sterke forbedringer. 

TEKST: Martin Wright 

FRYDENLUND: Oslostudentens 

kulturredaktør gikk i forrige 

nummer av avisen hardt ut mot 

Samfunnets kulturelle og sosiale 

tilbud. Nå kommer svar på tiltale. 

Stort underskudd 

– Ole-Tommy Pedersen vet ikke 

hva vi gjør på Samfunnet, sier 

styreleder Kristoffer Kvinge til 

Oslostudenten. Pedersen etterlyste 

konserter, filmvisning, 

debatter og teater. Kvinge framhever 

filmkveldene og framtidige 

planer. 

Styrelederen hevder at Pedersen 

har gjort dårlig forarbeid og 

vinklet kommentaren som om 

Samfunnet ikke har gjort noe 

som helst det seneste året. Han 

påpeker at styret har prøvd å få 

Samfunnet til å bli et attraktivt 

sted igjen, men at et underskudd 

på 100 000 kroner er årsaken til 

at tilbudet ikke har vært mer allsidig. 

Stort lån og ny spritbar 

Kvinge overtok som styreleder 

i mai 2006. Hovedoppgaven har 

vært å gjøre Samfunnet lønnsomt, 

men like etter jul ble det 

tekniske anlegget ødelagt. Det 

kostet Samfunnet 35 000 kroner 

og én måneds arbeid. Første 

skritt mot bedre tider var et lån 

på 50 000 kroner fra Studentparlamentet 

og en ny spritbar, som 

ble bygget på frivillig basis. 

– Vi har brukt det siste året på 

å skape en stødig og trygg økonomisk 

styring. Når man er nede, 

må man gjøre noe for å komme 

opp igjen, utdyper Kvinge. 

Det er først nå på vårparten at 

styret begynner å se at den øko- 

nomiske trenden er snudd, og 

planene for høsten er emning. 

– Vi prøvde å starte opp et 

dansekurs etter påske, men ingen 

studenter møtte opp, svarer 

Kvinge. 

Dansekurs og stand-up 

Han innrømmer at tiden fra påske 

til St. Hans er en vanskelig tid 

å drive Samfunnet, da studentene 

er opptatt med eksamen, men 

planen er å arrangere salsakurs 

til høsten. Samfunnet vil også 

prøve å få til en studentkveld én 

gang i måneden utelukkende for 

HiO-studenter. Ellers ligger både 

store og små konserter og standup 

på idéplanet. Hvilke artister 

er foreløpig usikkert. 

25. april fikk Samfunnet et nytt 

styre, nå med ti medlemmer. En 

del av dem som ble valgt inn i fjor 

trakk seg på grunn av idrett og 

jobb, og dermed ble det et større 

arbeidspress på de resterende 

styremedlemmer. 

Også lav alkoholfaktor 

Samfunnets styre er klar over at 

det må være et tilbud også for de 

studenter som ikke kun er opptatt 

av høyt alkoholkonsum. Bortsett 

fra dansekurset er jam-kvelder 

en av planene for høsten. Da kan 

musikalske studenter bruke scenen 

på Samfunnet til å spille og 

synge sammen. 

– Vi har allerede filmkvelder, 

men vil også prøve å starte med 

blant annet jam-kvelder etter 

pubquizen. Det går også på hva 

studentene ønsker, sier Kvinge. 

n martin.wright@stud.jbi.hio.no 

Høgskoleuka på egne bein 

FRYDENLUND: Høgskoleuka er opprettet 

som en egen stiftelse for å unngå at 

Samfunnet må lide et økonomisk tap 

ved et eventuelt underskudd, når den i 

år skal arrangeres den tredje uken etter 

studiestart. 

– Det er et tett samarbeid mellom 

Høgskoleuka, Samfunnet og Studentparlamentet, 

men vi har bevisst skilt 

Høgskoleuka fra Samfunnet for å gjøre 

det mer økonomisk forsvarlig, sier bookingansvarlig 

Fredrik Nilsen til Oslostudenten. 

– En meget fornuftig avgjørelse, kommenterer 

Gunnhild Orten, nestleder i 

Studentparlamentet. Hun påpeker fordelen 

med at ved et eventuelt underskudd, 

vil ikke det gå utover Samfunnets eget 

tilbud. 

Dermed behøver ikke Samfunnet å stå 

som kausjonist, slik tilfellet var i fjor. 

Samfunnet vil i år stå for ølservering og 

vakthold. Høgskoleuka skal arrangeres 

på frivillig basis ved at de som vil være 

med tar kontakt med arrangøren. 

Høgskoleuka vil prøve å satse bredere 

TAR NOE SELVKRITIKK: Men styreleder på Samfunnet, Kristoffer Kvinge, mener mye ac kritikken fra Oslostudentens 

kulturredaktør er ufortjent. FOTO: Amund Trellevik. 

enn tidligere år. Universitetet på Blindern 

har i mange år hatt bokkvelder og 

fagdebatter på sitt tilsvarende arrangement. 

Nå vil Høgskoleuka tilby noe liknende 

for HiO-studentene, og håper at 

det kan bli en smaksprøve på hva Samfunnet 

kan gi av kulturarrangementer 

resten av studieåret. 

– Blindern er kommet mye lengre enn 

oss, og vi har savnet å ha bokkvelder og 

fagdebatter, forklarer Nilsen. 

n martin.wright@stud.jbi.hio.no 

FORNUFTIG: Gunnhild Orten. 

Filmsjefen 

Fra dansk svart humor til klassikere i svarthvitt. 

Mandager snurres Carl Fredrik Lødding 

film på Samfunnet. Han vises filmer du sikkert 

vil like, men som du aldri har sett. 

DU VET IKKE HVA DU FÅR SE: Annenhver uke viser Carl Fredrik Lødding bra film på 

Samfunnet. 

TEKST: Tonje Finvold Lacher 

FOTO: Erik Fosheim Brandsborg 

FRYDENLUND: – Jeg er glad i film 

og synes film generelt er interessant, 

svarer Carl Fredrik Lødding 

på spørsmål om hvorfor han tok 

initiativ til filmkvelder på Samfunnet. 

32-åringen studerer bibliotekfag 

på siste året. 

Filmkultur 

– Høgskolen har jo ikke prioritert 

kulturelle aktiviteter og jeg ville at 

det skulle skje mer her på skolen, 

forklarer han. 

Høgskolen er blitt kritisert for 

at de har for få kulturelle arrangementer. 

Studentene trekker heller 

opp mot Blindern der tilbudene er 

mer etablerte, Samfunnet har til 

nå vært mest kjent for torsdagskveldene 

og quizen. Nå satser de 

også på film. 

Foreløpig er rommet tomt. Bortsett 

fra en projektor og et lerret tyder 

lite på at det skal vises film her om 

en times tid. 

Troll i eske 

– Vi bærer alltid sofaer og stoler 

inn hit, jeg skal bare sjekke at alt 

utstyret er i orden, sier Carl Fredrik. 

Filmvisningen foregår etter troll 

i eske-prinsippet, publikum vet 

ikke hva de får før de er der. 

– Jeg viser stort sett filmer jeg 

har sett og som jeg har lyst til å se 

igjen, forklarer Carl Fredrik. 

– Så det er ingen Hollywoodblockbustere 

som vises? 

– Nei, vi viser bra filmer som 

alle kan like, men som ikke er like 

tilgjengelige og som mange derfor 

har gått glipp av. Men en må jo 

se an publikumet, fortsetter Carl 

Fredrik. 

Dårlig reklame 

Foreløpig har interessen for filmkvelden 

vært ganske laber, kun 

5-10 stykker har funnet veien til 

Samfunnet på mandagskveldene. 

Carl Fredrik innrømmer at reklamen 

for kveldene nok har vært 

ganske dårlig. Nå håper han at bedre 

promotering ved høstens studiestart 

skal føre til fult hus. 

– Jeg håper ryktene om filmkveldene 

sprer seg når vi starter opp 

igjen i august/september. 

Jeg har fått med et par til som 

skal være med å arrangere dette, 

for det er mye jobb for en person, 

men planen er absolutt å fortsette 

å vise film, sier Carl Fredrik. 

n tonjef.lacher@stud.jbi.hio.no 

Overlevde UKA i år også 

Tromsøstudentenekan se fornøyde tilbake på to uker med et veldig variert program i 

UKA. I motsetning til Høgskoleuka ved høgskolen, går UKA i Tromsø med overskudd. 

Programmet i år var variert med bl.a. bokbad med Jo Nesbø og Helene Uri og flere 

store konserter. Nå vil festivalledelsen vurdere å arrangere UKA i Tromsø hvert år, 

skriver studentavisen Utropia. 

På boligjakt? 

Flytt inn i løpet av juni og 

juli, og unngå køen i august! 

Søk nå!



magasin 17 

Raftelaget går digitalt 

Facebook skal gjøre Bislettbekken kjent for verden 

Gjengen bak Bislettbekken 

ekstremraftlag 

har oppdaget internettet. 

TEKST: Amund Trellevik 

BISLETTBEKKEN: Og nå vil 

de bruke internett for alt det er 

verdt for å få informasjon om 

Bislettbekken ut til folket. 

– Foreløpig har vi bare fem 

medlemmer på Facebook-gruppen 

vår. Men vi satser på å få 

flere nye medlemmer i ukene 

som kommer. Vi har et håp om 

at flere skal lære om bekkens 

fortreffelighet og det vi gjør, sier 

ekstremraftelagleder Vidar Holum 

til Oslostudenten. 

De siste måneders Facebookskandaler, 

der arbeidsgivere 

har fått sparken for å ha brukt 

for mye tid på nettsiden, skremmer 

ikke Holum. 

– Vi er ikke redd dette vil sette 

oss i et dårlig lys i forhold til 

arbeidsgiver. 

– Rektor? 

– Ja. Han har vært hyggelig 

til nå. 

Stor pågang 

I løpet av sommeren skal Bislettbekken 

Ekstremraftelag 

gjennomføre flere arrangementer. 

Men både dato og innhold 

er fremdeles strengt hemmelig, 

i god raftlelag-ånd. 

– Vi har en relativt stor pågang 

av folk som vil være med, 

både ansatte på høgskolen og 

andre. Men vi er relativt skeptisk 

til alle som vil være med, 

FAKSIMILE: Facebook-gruppen til raftelaget. 

RAFTING: Vidar Holum tar i bruk internetts muligheter for å gjøre Bislettbekken mer kjent for folket. Her avbildet i forbindelse med lansering av ideen med å drive kajakkraftig 

i bekken tidligere i år. 

sett i lys av alle lederstrider og 

internt bråk i norske idrettslag- 

og forbund for tiden, sier Holum. 

Sommerens store utfordring 

dreier seg om et av lagets medlemmer 

som slutter i stillingen 

på høgskolen. Det er foreløpig 

ingen paragrafer i raftelagets 

reglement som regulerer medlemskap 

utenfor høgskolen og 

Holum tror dette spørsmålet 

blir det store stridstema på neste 

styremøte. 

Konflikter 

Etter det Oslostudenten erfarer, 

skal raftelaget være delt i 

flere klikker, som er tydelig uenige 

om hvilken linje raftelaget 

legger seg på. 

De siste ukene har tre ender 

funnet veien til Bislettbekken. 

Raftelagslederen mener dette 

er et bevis på at bekken er en 

allsidig bekk. 

– Vi er positive til et allsidig 

dyreliv i Bislettbekken, men er 

samtidig på vakt og klar over 

faren for fugleinfluensa. Derfor 

må vi ta våre forholdsregler. 

Han er samtidig klar over at 

internett er en boble som kan 

sprekke. Derfor er raftelaget 

obs på at de kan være nødt til å 

skifte strategi. 

– Hvis det viser seg at Facebook 

er feil kanal for å nå ut til 

folket, må vi legge om. 

– Hva vil det bety i praksis? 

– Det vil bety at vi må tilbake 

til det papirbaserte medium, 

med alle ulempene det medfører. 


ENDER KOSER SEG: En flokk på tre ender har de siste ukene tatt tilhold i Bislettbekken. 

Raftelaget er imidlertid obs på faren for fugleinfluensa. 

En smule 

dyr? 

Annas spiseri 

Pris: 25 kroner 

Vekt: 150 gram 

Pålegg: 

Ost, skinke, salat, paprika, agurk 

KILOPRIS: 

166 KRONER 

Prisforskjellen på disse 

bagettene er forsvinnende 

liten. Det er ikke størrelsen. 

BAGUETTESTERE: Eirik Borud og Henning 

Carr Ekroll 

BAGUETTFOTO: Henning Carr Ekroll 

BAGUETTEST: Annas spiseri på Høgskolen 

må se seg kraftig slått av konkurrenten 

like utenfor skoleporten, Pilestredet kafé 

og lunch bar. Selv uten at vi regner med at 

sistnevnte har mer variert pålegg og tilbyr 

større mengde grønnsaker på sine bagetter, 

er Pilestredet kafé og lunchbar en soleklar 

vinner: En kilopris på 133 kroner er hele 33 

kroner under høgskolens tilbud. 

Lager krydder selv 

– Det er bedre å selge mange baguetter til 

en lav pris, enn å selge færre dyre. Studenter 

må få lave priser. Da kommer de igjen 

hver dag, sier Rissom Tesfamichael (34), 

mannen bak vinnergodbiten. 

– Jeg har jobbet som kokk på forskjellige 

restauranter i tolv år, så jeg vet hvordan 

man lager ordentlig mat, gliser han. 

Tesfamichael har drevet Pilestredet kafé 

og lunchbar i snart to år. Det daglige bagettsalget 

varierer fra 70 til 120 stykker, 

alt etter hvor mange sultne studenter som 

passerer. Tunfisk- og kyllingbaguetten er de 

mest populære. 

– Ingen andre har nemlig det krydderet 

jeg bruker, så de klarer ikke å lage like 

gode bagetter. Hemmeligheten er at jeg lager 

krydderet selv, avslører bagettselgeren 

overfor Oslostudenten. 

– Kan bli bedre 

Avdelingssjef for OAS’ spisesteder, Guri 

Skansen, forklarer at de prioriterer merkevarer 

og kvalitetsprodukter i sortimentet 

sitt, og at prisene derfor kan bli litt høyere 

enn hos konkurrentene. 

– Vi må ha en forsvarlig drift. Vi kan ikke 

kjøpe inn fra billige leverandører som leverer 

med slitne varebiler, sier hun. 

Skansen påpeker at de ikke kan holde seg 

oppdatert på alle andre spisesteders priser. 

– Vi ikke springe Bislett rundt for å lete 

etter billigere bagetter. Vi er mer opptatt av 

å tilby studentene et godt helhetlig tilbud 

– og vi ser for eksempel at varmmat blir mer 

populært, sier hun. 

Skansen innrømmer likevel at produktene 

ikke bør være mye dyrere enn de er nå. 

– Studenter skal ha billig mat, og vi kan alltid 

bli bedre, erkjenner hun. 

n eirik.borud@stud.jbi.hio.no 

n henningc.ekroll@stud.jbi.hio.no 

Pilestredet kafé og 

lunchbar 

Pris: 33 kroner 

Vekt: 250 gram 

Pålegg: Ost, skinke, salat, tomat, agurk, mais. 

KILOPRIS: 

133 KRONER



kultur 19 

Computer- 

fri magi 

Maps 

«We Can Create» 

9/10 

Det er sjelden det slippes mesterverk. I mangel 

på et bedre ord er det nettopp det Maps’ 

debut, «We Can Create», er: et mesterverk. 

James Chapman, det vil si Maps, har lagd en 

magisk indierockplate helt uten bruk av computere 

- spilt inn på 16 kanaler i hans soverom 

i Northamptonshire i England (bare det i 

seg selv lover bra). 

FIre år har det tatt å realisere prosjektet, 

og med seg på laget har Maps de anerkjente 

produsentene Valgier Sigurdsson (Bonnie 

‘Prince’ Billy, Björk) og Ken Thomas (Sigur 

Ros, Hope Of The States). 

Los Plantronics 

«Rancho Notorious» 

8/10 

Det spiller liten trille hvor mange 

Tex Mex dinner kits som forsvinner 

fra hyllene til Rema 1000, 

eller hvor mange kule mariachilåter 

Quentin Tarantino bruker 

i filmene sine: Mexico-inspirert 

surfrock vil neppe få noe stort 

marked her til lands. Dette gjør 

at band som Los Plantronics etter 

ti år med kritikerroste skiver og 

drivende energiske konserter fortsatt 

lusker rundt i underskogen. 

Forhåpentligvis kan denne skiva 

gjøre noe med det. 

oslobanDet spiller rock som 

henter sin inspirasjon fra 1950- 

1960-tallets amerikanske rockabilly, 

og har en vidåpen grenseovergang 

til Mexico. Her sitter 

gitarhelter som Link Wray og 

Dick Dale i førersetet, mens tequilaen 

sørger for drivstoffet og 

de cruisende Ennio Morricone-inspirerte 

«ville vesten»-melodiene 

utgjør den eneste synlige koblingen 

mot Europa. For dette bandet 

har The Beatles ikke hatt noen 

Resultatet er en svært ambisiøs plate helt 

utenom det vanlige. Med sitt vidstrakte og 

episke lydbilde spores påvirkning fra den 

elektroniske musikken til Basic Channel og 

Carl Craig, låtskriverkunsten til Postal Service, 

Flaming Lips og Grandaddy og det euforiske 

landskapet til Sigur Ros og My Bloody 

Valentine. Referanser til tross, dette er en 

høyst original og imponerende musikalsk 

smeltedigel. Lydbildet og detaljrikdommen 

er enorm og det uten en eneste computer. 

Makeløst. 

HøyDepunktene kommer som en perler 

på en snor, fra åpningssporet «So Low, 

So High» med sin raffinerte instrumentering 

og slække vokal, til den herlig oppbygde avskjedslåta 

«When You Leave». «Liquid Sky» 

utmerker seg. Låta bruker litt tid på å synke 

inn, men når det utsøkte refrenget kommer 

Så mye mer enn taco 

verdens ting å si. Los Plantronics 

har pakket inn en usedvanlig 

kruttsterk blanding av rockabilly, 

skitten blues, country og spanske 

rytmer på «Rancho Notorious’» 40 

minutter. 

åpnIngslåta «gooD tImes» 

er egentlig noe misvisende 

i forhold til resten av albumet, og 

lurer deg til å tro at du hører på et 

middelmådig bluesrock-band. 

Men det er i det flamenco-rytmene 

løftes opp av en hissig blåserekke 

i andrelåta «Bobby Peru» 

at man skjønner hva dette bandet 

står for. Instrumentallåta er et galopperende 

soundtrack til en cowboy-duell 

– som en Morricone-låt 

med fuzzpedalen i bånn. 

«rancHo notorIous» er i 

hovedsak en instrumentalplate, 

hvor den syngende trommisen 

bare slipper til med historier om 

fyll og faenskap på fire-fem låter. 

Allikvel er drivet i låtene, de episke 

gitarriffene, den Bo Diddleyaktige 

trommehamringa og blåserekka 

fengende nok til at man 

aldri tar seg i å savne noen vokal. 

Bandet behersker sjangeren til 

fingerspissene, og vet å putte inn 

akkurat de rette elementene som 

gjør produksjonen spenstig. Det 

finnes mange band som har gjort 

dette før dem, men takket være et 

fengende driv i låtene, humor og 

gode melodier, er de langt unna å 

havne i hørt-det-før-båsen. Referansene 

er tydelige som heroinsprengte 

blodårer, men føles likevel 

ikke påtatte. 

blant De FIre coverlåtene 

på skiva, er det psykedelia-klassikeren 

«You’re Gonna Miss Me» 

(av norgesaktuelle Roky Erickson) 

og «The Good, The Bad & 

The Ugly» Los Plantronics tilfører 

mest. Førstnevnte har fått en 

illsint punk-innpakning alá The 

Stooges, og versjonen tittellåta fra 

Eastwood-filmen fra 1966 oppsummerer 

alt bandet står for, og setter 

et verdig punktum for albumet. 

Åpningslåta, et par andre små 

dødpunkter og en litt unødvendig 

Ramones-cover til tross: «Rancho 

Notorious» bør bli stående som et 

av høydepunktene når musikkåret 

2007 oppsummeres. 


fester det seg et bredt smil rundt munnen. 

Forførerisk låtskriverkunst på høyden med 

det aller beste innen indierocken. Genialt i 

sin enkelhet. «Elouise» er en annen skikkelig 

killer, en storslått electronica-låt som Sigur 

Ros sikkert skulle ønske de hadde skrevet. 

Det som imidlertid imponerer mest med «We 

Can Create» er helheten og Chapmans kompromissløse 

tilnærming til materialet – hans 

evne til å la låtene utvikle seg på sine egne 

premisser. Her virker ingenting tilfeldig eller 

stressende. Maps har klart kunststykke 

å skape en organisk plate som langt på vei 

er «feilfri». 

Dette er utvIlsomt en av årets debuter. 

En perle som vokser ved hver gjennomlytting. 

Det skal bli spennende å følge James 

Chapman framover. 

Knut Eirik Braaten 

Monomen 

«Monomen LP» 

7/10 

19-åringene fra Sørumsand har en del 

å leve opp til når de etter to år med 

hype skal gi ut debutskiva. Inspirasjonen 

henter de hovedsaklig fra britisk 

70-80-talls pop og rock, samt tysk elektronica 

og kraut-rock. Kvartetten skjuler 

ikke akkurat referansene, men er 

langt fra noen kopimaskin. «Monomen 

LP» har mindre gitar og trommer enn 

tidligere utgivelser, og er mer i retning 

av en elektronica-plate. De har grep om 

både dansbare beats, catchy låtskriving 

og pompøse utsvevinger, og skiva 

har også flere elementer av Kraftwerks 

minimalistiske eleganse. De har et modent 

uttrykk både musikalsk og gjennom 

vokalist Kristian Rangnes. Men 

iblant blir Monomen litt for overmodige, 

og svever i litt for mange minutter. 

Men tross litt regiproblemer, er debuten 

godkjent så det griner etter, og vi 

venter allerede i spenning på hva disse 

gutta kan komme opp med i framtida. 


Crowded House 

«Time On Earth» 

6/10 

Crowded House kom til verden i 

Melbourne i 1985, og hadde sin første 

globale superhit med låta «Don’t 

Dream It’s Over» (1987). Det neste 

tiåret fulgte hits som «Weather 

With You», «It’s Only Natural» og 

«Into Temptation». I 1996 takket 

Neil Finn & co. for seg, men nå er 

de gjenforent. 

«Time On Earth» er en hyllest til 

bandets opprinnelige trommis Paul 

Hester, som døde i 2005 under tragiske 

omstendigheter. Plata er et 

bunnsolid stykke arbeid, men tross 

store produsentnavn og gjesteopptredner 

fra tidligere Smiths-medlem 

Johnny Marr, er helhetsinntrykket 

ganske forutsigbart og kjedelig. De 

gode poplåtene glimrer med sitt 

fravær, og Crowded House mestrer 

ikke helt det mer introspektive de 

forsøker seg på her. 

Men både «Don’t Stop Now» 

og «Silent House» er sterke låter. 

Sistnevnte er platas beste. Den 

dystre sangen er co-skrevet av Finn 

sammen med Dixie Chicks, og er 

også å finne på Dixie Chicks sitt album 

«Taking The Long Way». 

«Time On Earth» er en ålreit og 

småfin popskive. Men med mindre 

du er fan, ta heller en titt på bandets 

backkatalog. 

Knut Eirik Braaten 

The Chemical Brothers 

«We Are the Night» 

8/10 

Chemical Brothers har vist seg å 

være bemerkelsesverdig overlevelsesdyktige 

bidragsytere til klubbscenen. 

Med sin sjette skive, «We 

are the night», markerer de at de 

ikke har intensjoner om å slippe 

taket helt ennå. Som alltid, er det 

en god gjeng med gjesteartister med 

når gutta spiller opp til dans. Både 

Midlake-frontmann Tim Smith, Ali 

Love, Fat Lip og Willy Mason kommer 

på besøk. Spennet i bidragsytere, 

alt fra hiphop til singer-songwriters 

og deppeband, viser duoens 

evner til å inkorporere uvante stilarter 

i sin musikk. 

Å få med de unge jyplingene i 

Klaxons på laget på låta «All rights 

reversed», er nok et sjakktrekk. Det 

viser at raveseniorene i The Chemical 

Brothers ikke henger igjen i acid 

house-bølgen på nittitallet, men 

evner å oppdatere musikken og innlemme 

nykommere i sitt univers. 

Den første singelen, «Do It Again», 

kommer sikkert til å få mang en 

klubbkid til å svinge ekstra raskt 

med glowsticksene. Duoen smører 

vanligvis tykt på med lag på lag av 

samples og sjangre. Men her prøver 

de seg på en mer minimalistisk produksjon, 

kombinert med en poppete 

vokal. Brillefint. Det spørs likevel 

om ikke den nye skiva mangler en 

like stor hit som elektro-indisk-hiphop-hybriden 

«Galvanize» fra 2005. 

Men det skal vi ikke holde mot dem. 

Disse tolv låtene kommer til å akkompagnere 

mye tansen und trinken 

utover sommeren. 

Hanne Danielsen 

Ensom, tosom 

I lIvet tIl en stakkars single jente er 

det aldri rolig. Ta romjulen for eksempel. 

Jeg og min venninne Maria var møkklei 

av å tilbringe time etter time i selskap 

med en eller annen tragedie vi hadde blitt 

spleiset med. Derfor bestemte vi oss for å 

lage et vanntett nyttårsforsett: innen året 

er omme skulle vi være lykkelige eiere av 

hver vår mann. (eller gutt) Jeg prøvde å 

ta det rolig, bortsett fra når Maria og jeg 

hadde våre svært gravalvorlige (og høylytte, 

samt sprutrøde og ribbeinverkende) 

samtaler. Maria kom svært så fornøyd 

på jobben en lørdag, dunket den spretne, 

lille stumpen sin inn i min og sa: Nyttårsforsettet 

mitt er unnagjort. Tror du ikke 

hun tok affære på selveste nyttårsaften? 

På slaget tolv grep den lille divaen fatt i 

en krøllhårete guttebass, tok på seg sin 

mest bestemte mine og sa: Du var kjekk. 

Kom her nå. Vi skal kline! Hvorpå den lille 

søtnosen på bare 23 ikke turte noe annet 

stakkars. 

vel, klInIngs ble til rotings, rotings 

ble til tafsing og etter en lang periode med 

bare tafsing, fikk hun lokket ham i fella. 

Og der satt han. Gutter fikser tydeligvis 

ikke å holde seg til en. Denne lille hormonbomben 

av en, ja, hva skal jeg si, mindreårig, 

begynte å rive og slite. På samme tid, 

kom en søt kløe inn i denne frøknas liv. En 

1600 TALLS TEATER GJENOPPSTOD FRA DE DØDE: Skuelystne på Frydenlund 

fikk med seg den gamle teatersjangeren comedia el arte da skuespillerne Simen 

Hovd, Maren Ingeborg Hvamstad og Peter Lunga spilte den gamle italienske 

formen for friteater hvor karakterene styrer spillests gang. Skuelyst publikum så ut 

til å more seg over komedien til tross for at regnet falt etter hvert. FOTO: Henrik 

Omtvedt Jenssen. 

kjekk 21 åring bestemte seg for å dra frem 

mannen i seg og sjekke meg opp. Desperat 

etter å ikke våkne alene hver eneste søndag, 

heiv jeg alle mine moralprekener og 

strenge kjøreregler over bord. Dette virket 

da både fint og flott. Begge snuppene hadde 

fikset seg både parttime lover og kjæreste. 

O’ lykke, o’ velstand. Camilla syntes 

vi var blitt litt kjedelige og bestemte seg 

for å tromme sammen til fest. På veien 

hjem etter en forferdelig fuktig kveld på 

byen, glemte hun vibratoren sin i drosjen. 

Det ble Drama opp, ned og i mente av 

to grunner 1 hva sier du til taxisentralen 

hvis du har glemt din gull og sortbelagte 

vibrator i taxien? De kom jo aldri til å tro 

på at det var den bursdagsgaven det faktisk 

var (vi later som i hvert fall) 2. hun 

ville aldri i verden skilles fra den. Så etter 

at en sprutrød Camilla hentet frem superkvinnen 

i seg og ringte ned og sa at ”jeg 

har glemt noe i taxien” og ”ja det er min 

vibrator”, fikk hun den tilbake. Alle lo av 

henne og en fyr viftet med den ut av vinduet 

på sentralen. 

mIDt mellom vIbratoren og min 

utrolige 21 åring, ble den umodne apa av 

en krølltopp litt for glad i andre jenter. 

Men det hindret han ikke i å ta en svipptur 

oppom Maria etter å ha dele seng med 

en annen snuppelure et par timer før. Maria 

fikk følgende sms: Spør kjæresten din 

hva han og Lise gjorde forrige lørdag? Hun 

spurte, og heiv han på dør. Han begynte 

å angre stakkars. Så det kom et klissvått 

og kleint brev i postkassen. Dessverre for 

Maria, var ikke denne mannen noen poet. 

For å si det sånn, overlesset språk har fått 

en ny mening. ”Jeg fordømmer mine handlinger 

og de handlingene jeg har begått.” 

Du er så utrolig, jeg kan aldri tilgi meg 

selv for det jeg har gjort mot deg. ”Sukk, 

er det ikke til å grine av? Jeg kunne formlig 

kjenne snørr og lattertårer presse på 

da vi hadde høytlesning i et hjørne på jobben. 

Med vilje så klart. Vi håpet jo at noen 

skulle høre den lille talen. Hun fortalte at 

fyren ikke gadd å spandere et frimerke en 

gang, men hadde egenhendig lusket seg 

rundt hushjørnet og lagt det der selv. 

på Dette tIDspunktet bestemte min 

21 åring seg for å kaste loss. Han skulle ut 

på tokt igjen, slik disse ungsauene gjør før 

de av og til slår seg til ro. Jeg sørget over 

tapet av førsteklasses sex. Hvem er vinneren 

her? Vel, Camilla klarte å ødelegge 

vibratoren sin, etter at den ble pakket ned 

i boden etter den pinlige hendelsen. Hun 

er nå i tosomhet med sin nye ”venn”, Rolf. 

Anne Victoria Frogner Bøen 

Hvem får 

hekke med 

Anda? 

Det pågår en intens 

forplantningskamp på 

Høgskolen i Oslo. To 

herrer i grønt og hvitt 

jakter daglig på uskyldige 

Anda for å vinne 

hennes møydom. 

TEKST: Kristian Mykleset 

FRYDENLUND: Oslostudenten har 

mottatt en rekke tips om virile tilstander 

på campus. Enkelte som 

har kontakten redaksjonen har 

satt både kaffe og baguette i halsen 

i sjokk over åpenlys vralting på 

skolens brostein. 

Kjetil og Ketil 

Det er i Bislettbekken endene møtes. 

De tre fuglene har i følge studentavisas 

kilder innvandret fra 

St. Hanshaugen. Målet var havet, 

men trivelig kebabsøl og krokus 

fikk fuglene til å bli. I tillegg til 

anda Anda er det brødrene Kjetil 

og Ketil Stokkand som nå har inntatt 

bekken. De skal ha rent rulleblad. 

Nebbete kommentar 

Oslostudenten har forsøkt å få den 

lille flokken til å kommentere HiOstudentenes 

sterke reaksjoner på 

ivrig sexlyst og akt. Men med en 

gang vi har nærmet oss med blokk 

og kamera, har de ikke gjort annet 

enn å bruse med fjærene og 

å opptre nebbete. Sent en kveld i 

forrige uke fikk vi derimot en kort 

kommentar fra den eldste av de to 

stokkendene. 

– Vi må jo få oss noe før hun legger 

seg på eggene og ruger en måned, 

kvekket Ketil, og tok en dukkert. 

Økt vakthold 

Høgskoleledelsen har nå satt i 

gang strakstiltak med tanke på 

horden av fuglekikkere som er 

ventet å innvadere skolen i løpet 

av den kommende uken. 

Høgskoledirektør Åsulv Frøysnes 

sier til Oslostudenten at de 

vil øke vaktholdet på campus, og 

at det vil finansierers ved å innskrenke 

åpningstidene på skolen. 

Fra OAS meldes det at de mer enn 

gjerne setter andestek på menyen i 

Annas spiseri. 

n kristiang.mykleset@stud.jbi.hio.no



Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 6, august/september 2006. 2. årgang 

Samfunnetleder 

Kristoffer Kvinge har i hele 

sommer jobbet på spreng 

med å få på plass den nye 

spritbaren på Samfunnet. 

SIDE 22 

Jazzklubben Jazzid 

starter opp igjen etter ferien 

og kan i høst tilby et variert 

og spennende program. 

SIDE 17 

St. Hanshaugen studentby 

og de andre studenthjemmene 

til OAS opplever 

rekordpågang av boløse 

studenter. Nå er alt fullt. 

SIDE 5 

 

 

 

 

Magnus Namork og Anne Liv Tresselt er begge begynt på Høgskolens nye årsstudium 

innen økonomi og ledelse. Poengsnitt for å komme inn? Minst 64,6! SIDE 6-7 

Studentboliger Hytter 

Støtte ved sykdom og skader 

Trening Studentbarnehager 

Psykolog & rådgivning Kurs 

Spisesteder Bokhandel mm 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 1, januar/februar 2007. 3. årgang 

Anita Solberg er gjenvalgt 

som styreleder i OAS. Som 

tredjeårsstudent vet hun 

godt hvor skoen trykker. 

SIDE 18 

Om en drøy måned åpner 

Pauliina Typpi og Penelope 

høgskoleområdets fjerde 

bokhandel - et område som 

nå blir karakterisert som 

bokhandlernes Balkan. 

Hvem vinner krigen? 

SIDE 15-17 

Radiografstudentene 

ble lovet sikker jobb da de 

startet utdanningen for tre år 

siden. Nå venter et liv som 

arbeidsledig. 

SIDE 12-13 

Dette fatet kostet nesten 

33.000 kroner og står nå 

innelåst på skolens styrerom. 

Studentparlamentet raser. 

SIDE 4 

 

(02.01.07-28.02.07) 

SKANDALE- 

BYGGET 

Les mer på www.oas.no 

 

- OAS sponser deg med kr 400 

Les mer på 

www.oas.no 

For to uker siden yttet 

ere hundre studenter 

inn på en byggeplass. 

– Manglene går utover 

undervisningen, klager 

ere studenter og 

lærere. 

SIDE 6-7 og 8 

Oxigeno kr 1400,- 

Friskis & Svettis kr 1100,- 

Treningshuset Turnhallen kr 1700,- 

Studentidretten kr 1550,- 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 7, oktober 2006. 2. årgang 

Øl-rekord Ølet fl ommet ut 

av kranene på Samfunnet 

i semesterstartsukene. Det 

gir penger i en tom kasse. 

SIDE 4 

Hørselshemmede Anja 

studerer journalistikk. Det 

har ingen hørselshemmede 

gjort før henne. 

SIDE 10 

Djupedals drøm 

- Vet sjefen for Norges 

universiteter og høgskoler 

egentlig hvordan det er å 

være student?, skriver vår 

kommentator. 

SIDE 9 

Bøker til Ecuador 

Anne Aagaard tar ett års 

pause fra studiene for å dele 

ut bøker til barn i Ecuador. 

SIDE 13 

«ALLE» VIL 

LEGGE NED 

SEFIA 

... men Lars Gule 

nekter å gi opp 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 2, mars 2007. 3. årgang 

Sissel Østberg er eneste 

kandidat til rektorstillingen 

ved Høgskolen i Oslo - og 

blir skolens første kvinnelige 

rektor når hun tiltrer 1. 

august. 

SIDE 6 

En rekke teaterstykker 

settes opp på høgskolen i 

mars - HiO-revyen «Oslo 

Shitty» og dramalinjas 

eksamensoppsetninger. 

SIDE 12-13 

Skål. Oslostudentens 

utsendte tilbragte en 

torsdagskveld i tafsernes 

hule - Samfunnet. 

SIDE 15-17 

Stor ståhei for ingenting, 

mener Oslostudentens 

anmelder om The 

Supremes-musikalen 

«Dreamgirls». 

SIDE 19 

TVUNGET TIL 

NY EKSAMEN 

Penelope Bokhandel har 

MAMMUTSALG 

5.-17. mars 

Kom innom nå og forhåndsbestill! 

Ariane Peters og Ina 

Charlotte Karlsen måtte ta 

om igjen eksamen i Stats- 

og forvaltningsrett - fordi 

høgskolen ga feil oppgave. 

SIDE 5 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 8, november 2006. 2. årgang 

STUDENTER MÅ FLYTTES TIL 

SOGN VGS. OG ULLEVÅL SYKEHUS 

Studér i utlandet 

Kom og møt 40 universiteter og colleges fra hele verden og hør hva de kan tilby DEG som vil studere i utlandet. 

17.-18. november, kl. 11-17 

RADISSON SAS SC ANDINAVIA HOTEL 

HOLBERGSGATE 30 · 0166 OSLO 

Neste Oslostudenten kommer ut 10. august. Artikler, stoff og annonser må være oss i hende innen 25. juli. 

Forvirret foran 

parlamentsvalget? 

Oslostudenten hjelper deg. 

SIDE 8-9 

En student som søkte seg 

til Høgskolen i Oslo, er dømt 

for å ha forfalsket vitnemålet 

sitt. 

SIDE 11 

SEFIA legger seg fl at 

for kritikken: Nå lover 

senterleder Ingrid Denk mer 

forskning. 

SIDE 12 

Tre studenter ved 

høgskolen er de første til å 

lage en nettside for folk med 

spiseforstyrrelser. 

SIDE 6 

GRATIS 

INNGANG! 

SKULLE VÆRT FERDIG TIL 

VÅRENS SEMESTERSTART. 

NÅ ER BYGGET INNTIL 

FIRE MÅNEDER 

FORSINKET 

NORDENS STØRSTE UTDANNEL SESMESSE 

KUN FOR INTERNASJONALE UTDANNELSER 

Sjekk www.study-abroad.no 

– eller SMS til +45 4078 0083 : 

Skriv ”EWBO” og få mer 

informasjon. 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 3, mars/april 2007. 3. årgang 

Ullevål sykehus sier 

nei til egen blodbank på 

høgskolen. Studentlaget til 

Røde Kors er skuffet over 

sykehusets negative svar. 

SIDE 12 

Styremedlem i OAS, 

Fredrik Arneberg, mener 

Fyrhuset ikke tjener 

penger på å innskrenke 

åpningstidene, men skyter 

seg selv i foten. 

SIDE 8 

Svidd pizza og fest 

gir beborne ved St. 

Hanshaugen studenthus 

og brannvesenet mye 

unødvendig bry. I fjor ble det 

meldt 59 falske alarmer. 

SIDE 5 

Oslostudenten tester 22 

kopper kaffe for å gi deg en 

guide til aroma, smak og en 

god opplevelse. 

SIDE 13-15 

HJEMMESEIER FOR 

HØGSKOLEREVYEN: 

TREDOBLET 

BILLETT- 

SALGET 

Gjengen bak årets 

høgskolerevy har 

all grunn til å 

smile. I løpet av 

fem forestillinger 

solgte de over 700 

billetter. 

SIDE 22-23 

 

Vi åpner i P35 i april. Mange gode åpningstilbud! 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 9, desember 2006. 2. årgang 

Over 20 prosent 

av studentene ved 

Høgskolen i Oslo stemte 

ved parlamentsvalget i 

november. Det er ny rekord. 

SIDE 10 

Høgskolens eneste 

askebeger står utenfor 

inngangene der det er 

røyking forbudt. 

SIDE 8 

Oslostudentens egen 

sexspaltist Anne Victoria 

Frogner Bøen snakker ut om 

sitt forhold til kjærlighet og 

sex... 

SIDE 12 

Oslostudenten fi kk et eksklusivt møte 

med fredsprisvinner Muhammad Yunus 

– Dere studenter 

må kjempe mot 

fattigdomSIDE 4 

 

 


Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 4, mai/juni 2007. 3. årgang 

Hvem er best? 

Oslostudenten har testet 

høgskolen og universitetet 

opp mot hverandre. 

SIDE 11-13 

Kebabsøl er skyld i 

en enorm rotteplage på 

høgskolen. 

SIDE 4 

I sommer skal avdelingene 

på høgskolen flyttes om. 

Christian Trampe-Ewert 

forteller deg hvor du kan 

havne. SIDE 6-7 

Ingen stripping og 

alkoholpress. Fadderne 

på Sykepleierutdanningen 

legger i år om fadderordningen. 

SIDE 8 

RASER MOT 

EKSAMENS- 

FORMEN 

Vi har åpnet i P 35! 

Kom innom for mange 

gode åpningstilbud! 

Én muntlig eksamen 

og én skriftlig prøve 

danner grunnlaget for 60 

studiepoeng på andreåret 

på barnevernspedagogene. 

Det får studentene til å 

rase. SIDE 9

OsloStudenten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?