EN STJERNES LIV

FØDSELEN AV EN STJERNE
FRA STØV TIL STØV
Langt ute i universet, dypt inne i en kosmisk sky starter “fødselen” av en stjerne. Store mengder med støv og gasser
(hovedsakelig hydrogen og helium) som kondenserer som regndråper i en sky. I løpet av flere millioner av år greier
skyene og samle seg sammmen og lage klumper som er noe tettere.
Tyngdekrafter tvinger skyene til å tekke seg sammen. Selv om tyngdekraften er veldig svak, kan den virke sakte
men sikkert på atomer og støvkorn ute i verdensrommet. Når disse skyene blir riktig tette, blir de omdannet til en
virvlende malstrøm av stoff. I midten av denne malstrømmen dannes det en stor klump som stadig blir tettere og
varmere. I en stjernes utvikling har vi i dette stadiet en protostjerne.
En protostjerne er klump som inneholder høy konsentrasjon av støv og gass som er klat for å utvikle seg til en
stjerne. (1) Rundt protostjenen fortsetter stoffet å virvle og legger seg som en ring eller en skive. Når kjernen når
10 millioner °C frigjøres energi, ved at hydrogenkjerner fusjoneres til helium. Det betyr at hydrogenet omdannes
til helium i kjernen. Dette skjer på grunn av at varmen og trykket inne i kjernen er så stort at protoner binder
seg sammen. Kjernen til et hydrogen atom består av et enkelt proton. Det som skjer er at fire protoner kolliderer
og smelter sammen. to av disse protonene omdannes til nøytroner (nøytrale partikler). Disse to protonene og
nøytronene smaler seg sammen og blir helium. Dette gir stjernen energien som gjør at den fortsetter å lyse i flere
titalls millioner av år. (2) Nå er en stjerne født.
Når tempraturen er så høy og stiger over 10 milioner °C beveger atomene så raskt rundt at de kan smelle sammen
og lage nye atomer. Dette smellet skjer i så høy kraft og energi som vi kan sammenlikne med en menneske skapt
hydrogenbombe. Mens bombene er utbrent i brøkdeler av et sekund, holder en stjerne det gående i flere millioner
av år. (3) Med denne kraften blåser jetstråler av gass bort sky-ringen av røyk, gasser og støvkorn som virvler rundt
stjernen. Her kan gjenværende gass og støv danne mindre klumper som utvikler seg til planeter. Disse kan senere
gå i bane rundt stjernen ved hjelp av tyngdekraften dens.
(1) http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9328643 28.01.10
(2) Heather Couper, Nigel Henbest : Svarte hull, N.W Damm & Søn A.S, 2. opplag, 2006,
(3) Knut Jørgen Røed Ødegaard : Universt på 148 minutter, Aller Forlag, 1 utgave. Oslo 2007