Blyttia_200501_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200501_skjer.. - Universitetet i Oslo
Blyttia_200501_skjer.. - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Blyttia</strong> 63(1), 2005<br />
BLYTTIA<br />
NORGES BOTANISKE ANNALER<br />
Niels Gregers Ingvald Wulfsberg (1847–1888)<br />
– en norsk mosepionér<br />
Innledning<br />
På slutten av 1800-tallet hadde norsk moseforskning<br />
en påtakelig oppblomstring. Denne foregikk<br />
blant en krets amatører, hovedsakelig leger, som<br />
vokste frem omkring overlege Frantz Caspar Kiær<br />
(1835–1893) i Christiania. Han hadde muligens<br />
fått sin moseinteresse fra M. N. Blytt, hvis forelesninger<br />
han kan ha hørt som medisinerstudent da<br />
han tok embedseksamen i 1863, året etter Blytt<br />
døde. Blytt var faktisk også en ivrig bryolog, og<br />
samarbeidet med W. Ph. Schimper, en av hovedmennene<br />
bak storverket «Bryologia Europaea».<br />
Av Kiærs mange medarbeidere er det vel Niels<br />
Bryhn (1854–1916) som er mest kjent i dag, kanskje<br />
først og fremst pga. den moseslekt som er<br />
oppkalt etter ham, Bryhnia Kindb. Imidlertid var<br />
det en annen Niels som var tidligst ute, nemlig<br />
den nå nesten bortglemte legen med det lange<br />
navnet Niels Gregers Ingvald Wulfsberg (figur 1).<br />
Personalia<br />
N.G.I. Wulfsberg var født i Christiania 1847. Hans<br />
foreldre var John Collett Wulfsberg (1817–1888)<br />
og hans hustru Thora, som også var hans kusine,<br />
da de var barn av brødrene Niels (1775–1852) og<br />
Gregers W. Wulfsberg (1780–1846). Den første<br />
var kjent som arkivar og publisist (Morgenbladets<br />
grunnlegger), den andre som politiker, Eidsvolls-<br />
Per M. Jørgensen<br />
Jørgensen, P.M. 2005: Niels Gregers Ingvald Wulfsberg (1847–1888) – en norsk mosepionér.<br />
<strong>Blyttia</strong> 63: 27-31.<br />
On a Norwegian mosspioneer.<br />
Wulfsberg, a medical doctor by profession – though he had a doctoral degree in pharmacology from<br />
Göttingen (on Holarrhena africana), is one of the pioneers in Norwegian bryology. He is aptly remembered,<br />
though, in two bryophyte names: Heterocladium wulfsbergii and Lepidozia wulfsbergii (= pearsonii),<br />
species mainly found in western Norway, a region whose links to the British Isles he discovered. For<br />
example, he was the first one to find and record Campylopus schwarzii and Glypholecia daviesii in this part<br />
of the world. He had the bad fortune of contracting a deadly disease when about 40, and died prematurely<br />
at sea on his way home from a recreation stay in Algeria.<br />
Per M. Jørgensen, Biologisk institutt, Allégt. 41, NO-5007 Bergen.<br />
mann og stortingsmann. Så han hadde litt å slekte<br />
på, han som ble oppkalt etter dem begge. Familien<br />
flyttet til Røros i 1856 der faren ble sorenskriver<br />
(han ble senere, i 1874, byskriver i Bergen), men<br />
likevel tok Niels artium ved Nissen skole i Christiania<br />
i 1864. Han fortsatte direkte med medisinerstudium,<br />
og ble cand. med. i desember 1873. Året<br />
etter blir han konstituert som distriktslege i Ytre<br />
Hardanger. I mellomtiden hadde han også rukket<br />
å ta reserveoffisereksamen (1870), og tjenestegjorde<br />
samtidig som sekondløytnant i Landværnet<br />
i Bergens Infanteribrigade, der han senere (i 1876)<br />
ble premierløytnant. Etter dette utviklet han sine<br />
botaniske kunnskaper i planteanatomi og –mikroskopi<br />
ved Univ. i Lund (1874–75). Deretter ble han<br />
konstituert som distriktslege i Lærdal og senere i<br />
indre Sunnfjord. Så bar det til utlandet igjen for<br />
flere studier, først til Paris og deretter Göttingen,<br />
der han i 1880 tok doktorgraden i farmakologi på<br />
et arbeide om det vestafrikanske «febertreet» Holarrhenia<br />
africana DC. (figur 2). I Göttingen var han<br />
også assistent ved det farmakologiske instituttet..1878–1882<br />
var han adjunktstipendiat i farmakologi<br />
ved <strong>Universitetet</strong> i Christiania. Fra 1882 av<br />
gikk han tilbake i legegjerningen, først som overlege<br />
ved Diakonissehuset der han hadde hospitert<br />
i en kort tid under studietiden, og der også F. C.<br />
Kiær var virksom (siden 1868), for å ende som<br />
kompanikirurg (en ønskestilling for ham, se ne-<br />
27