Sterna, bind 11 nr 4 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Myrsnipa var den vanligste småvaderen og ble sett i et maksimalt
antall av 119 individer i Sola sjp i september. Generelt er
rnyrsnipa den mest tallrike vadefuglen under hpsttrekket på JXren,
noe som f.eks. fremgår av Sømmes (1972) undersØkelser ved
Bpraunen. Det samme gjelder for Revtangen hvor imidlertid flokkene
kan komme opp i flere tusen individer (Bernhoft-Osa 1967).
Hettemåken var den vanligste av måkefuglene i Sola sjgområdet
i hele perioden, men den avtok i hyppighet utover høsten
(Fig. 5). Av måkefuglene hekket fiskemåke og makrellterne inne
på Sola flystasjon. På gressarealene inne på flystasjonsområdet var
spesielt påmåke, fiskemåke og hettemåke tallrike, mens svartbak
og sildemåke opptrådte i langt mindre antall.
Ved siden av tjelden, som kommer til Jæren allerede i februar/
mars (Bernhoft-Osa 1967), raster lappspove, sandlo, polarsnipc og
stokkand i omridet bide vår og hpst (Fig. 6, 7). Resultatene i
fig. 4-7 viser at trekktoppene som begynner i juli varierer for de
enkelte artene og medfgrer at det totale antall fugl holder seg
relativt konstant over en lengre tidsperiode i denne lokaliteten.
I Sola sjp var trekktoppene i 1971 hos arter som tjeld og rødstilk i
juli, sandlo og tundralo i august, polarsnipe, lappspove og myrsnipe i
september og stokkand i oktober. Vipa hadde to relativt markerte
trekktopper i juli og september. (Fig. 4, 6, 7). Ser en høsttrekket
under ett, strekker det seg fra juli til ut i oktober/november.
Resultatene for myrsnipe (Fig. 7) med et trekk gjennom Sola sj@
fra juli til inn i oktober, stemmer overens med det som blir fremlagt
av Norrevang (195 5). Resultatene for sandlo fra Bod@ 1970
(Møllen, upubl.) skiller seg ut ved en noe senere trekktopp (september)
enn på Sola i 1971 (august), ellers stemmer resultatene
for spesielt myrsnipe og dvergsnipe godt overens med denne
undersgkelsen. Slike variasjoner i trekktoppene fra år til dr er
vanlige og skyldes trolig f~rst og fremst variasjoner i de klimatiske
faktorene.
Sola sjp synes ut fra artssammensetningen og individantallet å
vzre et sekundzrt trekkområde uten spesielle konsentrasjoner av
fugl. Resultatene fra Sola s j stemmer ~ bra overens med de fra
Giske (ved Alesund) fra 1971. Der var imidlertid antallet av
dvergsnipe, myrsnipe og brushane i 1971 bare 10% av antallet i
1970 (Folkestad, pcrs. medd.). Dette ved siden av beliggenheten