Skjervøy bygdebok I (1970)

, .
Sats og trykk
A.S ADRESSE A VISENS BOKTRYKKERI
Klisjeer
TRØNDER-KLISJE A.S
Bokbind
AKTIETR YKKERIET I TRONDHJEM
OPPLAG 1200 EKSPL.
TRONDHEIM 1970
Bygdeboknemnda
JOHANNES HANSEN, formann
PETTER MATHlASSEN
JOHN STEFFENSEN

sosialpolitikk. Det hal' vært en kjempende og arbeidende kirke, den har
bygget opp samfunnet og sveiset tre folkeslag sammen gjennom vanskelige
og tunge tidel'. Kirken var anfører i en målbevisst kamp, ført med
stOl' dyktighet av dens tjeltete, og den hal' vunnet seire som er fraperende
og sterkt oppløftende.
Jeg har sett det som min oppgave å gi et mest mulig allsidig bilde
av folkelivet og bygdemiljøet i dette samfunnet. De kulturelle, politiske
og sosiale strømninger i tiden, som er markert i rikshistorien, kan man
vanskelig finne igjen her i bygdene i eldre tider - de oppfattes nærmest
som dønninger i hordene og avsides steder fra storhavets bølger.
Det sosiale lag, knyttet til de forskjellige yrker eller virksomheter i et
bygdesamfunn sammensatt av bebygde øyer og horder, el' det som gir
historien liv og mening. Folkelivet og miljøet er derfor blitt hovedsaken.
Men alt kan ikke bli fortalt i ett bind, i en bok, det må skrives mer, og
Nord-Troms bygdel's historie er et aktivum av nokså særegen karakter,
der langt mer kan hentes både i arkiv og på det lokale plan.
Norges historie, eller rikshistorien, har egentlig lite å berette av
rent historiske opplysninger fra Nord-T/'oms. Det el' derfm' sæl'deles
viktig at muntlige overleveringer og tl'adisjoner - som dette distrikt
synes å væl'e rikt på - kunne bli tatt bedl'e val'e på før det blir for
sent. Det er også en bygde boks oppgave å oppfordre flere til å begynne
å minnes og skrive ned det de har hørt av eldre genetasjoner for å
kaste mer lys over denne landsdels lokalhistorie, og dermed gi et fyldigere
tilskudd til neste bind av bygdeboken. Men det ville være ønskelig
om denne boken også kunne virke som en utfol'dring til nabobygdene
om å ta fatt på sin lokalhistorie for å fylle ut mange tomrom og lite
belyste sider ved Nord-Ttoms histotie. Nordteisa og Kvænangen er her
trukket inn og skulle skape fornyet historisk interesse blant folket det,
og det er ønskelig om Lyngen og Kadsøy nå vil kjenne sin besøkelsestid
og følge opp det arbeid Skjetvøy kommune og bygdeboknemnd har
gjort opptaket til.
Maurits Fugelsøy.
Dette er Skjervøy
Skjervøy historie begynner ikke med de skrevne ord, men går tilbake
til steinalderen som i kyststrøkene ellers i landet. Steinalderfolket
levde her for 8000, kanskje 10000 år siden, noen forskere våger seg til
å sette grensen til 12000 år tilbake i tiden. Det som imidlertid skiller
Nord-Troms fra det øvrige kyststrøk i denne sammenheng er spørsmålet
om det var en norsk befolkning i steinalderen, eller om det var et
annet folkeslag som var bosatt her. Dette spørsmålet har forskerne ikke
kommet så langt med at de tør avgi en sikker uttalelse - de er
fremdeles på leting etter fastere holdepunkter og sikrere bevismateriell.
l Skjervøy er det gjort 50 oldfunn, av disse er ca. 30 steinalderfunn
- deriblant de usedvanlig rike funn på Havnnes - og ca. 10 funn fra
vikingetiden og tidlig middelalder. Knyttet til sagn eller overleveringer
er tre forlatte kirkesteder nevnt, men de skriver seg da fra kristen tid.
l tillegg til steinalderfunnene som er registrert av Tomsø Museum og
har fått sin plass der, kommer den store private samlingen på Havnnes
gård. Funnene i Skjervøy er fra 21 steder eller gårder, og fordeler seg
der igjen på en rekke lokaliteter.
På Sandvåg er det funnet skår av kleberstein som stammer fra et
bolleformet kar. Dette karet er fra jernalderen, tidfestet til ca. år 700,
og det vil si at det skriver seg fra samme tid som de berømte jernaldergravene
på Vannøy i Karlsøy . Tromsø Museums beskrivelse av skårfunnet
på Sandvåg skal man merke seg: «Ikke at jeg dermed har ment å
flytte den norske bosetnings grense fra før enkelte funn fra denne tid
nord (d.v.s. øst) for Vannøy, men det er i hvert fall et av de aller
nordligste vitnesbyrd om norsk bosetning før vikingetidens begynnelse,
ca. 800, og det er det absolutt første funn i hele Nord-Norge av et
kleberkar eldre enn Vikingetiden.»
Men fra disse gamle spor av bosetning står man overfor et langt
tidsavsnitt uten opplysninger om norsk befolkning i Nord-Troms og
11

adiosender som førte til at mange tyske båter ble senket. Til slutt ble
denne motstandsgruppen rullet opp og førte til at mange gode skjervøyinger
ble henrettet.
Løkøy oppgis til 36,08 kvkm og fjellene går opp i over 800 m.o.h.
Rygh mener at navnet kommer av at det vokste villøk her. Det er bare
stranden som kan bebygges og de eldste gårder ble betegnet som «gårder
i Løksundet» enten de var bygd på Arnøyeller Løkøysiden. I 1890
var det 26 beboelseshus med 172 innbyggere. Folketellingen for 1956
oppgir 189 og i 1964: 219 innbyggere. Løksund er forsvunnet som
gårdsnavn etter at det siste gang er nevnt i 1723. Det var et av de
tidligste bebygde stedene og finnes i dokumenter fra 1567, 1610 og
1614. Gården har fått navn av sundet som opprinnelig må antas å ha
vært Løkøsundet, eller kanskje formen Laukøysundet. Løk kan ha oppstått
av ordet Læks, dyp stillerennende strøm. Det kan være et søkt
eksempel å sitere Sigrid Undset: «Åen vider seg ut til en løk», men det
er nok det gamle ordet, lækr, bevart i en dialekt, som hun har benyttet
seg av i en av sine bøker.
Navnet Taskebyer sammensatt av to ord: taske og by. Taske kommer
pose som av form ligner en pose. Her er det formen av et landskap
det dreier seg om. By kommer av det gamle nflvn bø - gård, og
forklaringen på T askeby må da bli gården som ligger på en tange eller
odde av form som en pose.
En av gårdene på Hamneidet er i eldre matrikuler skrevet Havn og
det finnes også så sent som i 1870. En av gårdene ble i daglig tale kalt
Skomakereidet og er også inntatt i matrikulene under opplysningsrubrikken.
Det har ventelig vært gården Havn og fått sitt navn for at
en skomaker bodde der.
Et stort snøskred raste ut i Maursundet den 4. januar 1896. Det
traff John Nilsens hus på plassen Havnen. Alt gikk på sjøen og fem
mennesker omkom i snømassene og sjøen. Det lyktes å berge to barn
som ble gravd ut av snømassene nede i fjæren.
Andre snøskred som har krevd menneskeliv nevnes et som gikk i
Bjørvik i Kvænangen 30. januar 1895. Der ble alle hus med alt innbo
ført på sjøen og 11 mennesker omkom. Skredet gjorde så rent at selv
sylmurene ble sopt vekk.
En tragisk hendelse inntraff i Maursund i 1711 da en ung gutt ble
drept ved vådeskudd. Saken ble rullet opp i tinget på Rotsund 26. april
året etter. En ung dreng som het Gunnar Jonsen, 16 år gammel, sto
tiltalt. Han bodde hos sin stefar Ellef Knudsen, en husmann på Follesøy.
I juni måned skjøt han en ung gutt, Jens Nielsen, som var kommet
til Maursund for å tjene gode folk der. Gunnar Jonsen rodde en dag ut
20
på fiskeri på fjorden sammen med Daniel Danielsen som tjente hos Erik
Jonsen på Follesøy. Det var dårlig vær og det gikk ikke så bra med
fiskeriet. Så rodde de inn til Maursund og gikk inn i stuen til enken
Kirsten Andersen. De fant ikke folk der, men omsider kom de over
Andreas Akselsen som lå på benken og sov. De to guttene gikk inn i et
kammers, der la de seg og sovnet. Da de våknet gilde de ut på gårdsplassen,
så inn igjen. De fant fram en børse som Andreas Akselsen
eide. Nå så de også Jens Nielsen som lå på gulvet og sov. Gunnar fiklet
med børsen, han fylte på fengkrutt, spente hanen og løftet børsen.
Dermed gikk skuddet av og traff ham som lå og sov. Det skjedde av
vanvare, for Gunnar visste ikke at børsen var ladd. Han hadde aldri
før sett Jens Nielsen, sa han, og aldri talt med ham. Dommen lød på
20 lodd sølv som skulle betales til Jens Nielsens slektninger. Men da
Gunnar Jonsens foreldre var fattige folk og ikke kunne betale boten,
ble dommen omgjort til tre måneders fengsel. Daniel Danielsen ble
senere dømt til å stå i gapestokken fordi han avla falsk vidnesbyrd i
saken.
En tragedie av langt større omfang hendte på gården Sør-Rotsund i
1790 og 1791. Det var i Ove die Hysings tid på Rotsund, hun var enke
etter proprietær Johan Hysing. Om høsten 1790 reiste enkefruen til
København for å ordne med sine saker, kanskje mest i forbindelse med
sin store eiendom Skjervøygodset. Sølvtøyet og andre verdisaker grov
hun ned i kjelleren før hun reiste. Så kom der en dag to «farker» til
gården, Moses Samuelsen og Mildcel Hansen, de brøt seg inn i kjelleren
og tok sølvsakene. Da de ble overrasket av to kvinner på gården, Åsille
Ånensdatter og Karen Larsdatter, slo «farkene» de to kvinnene ihjel og
rømte sin vei. De for over fjellene til Nordreisen, og det fikk lensmannen
rede på, så de ble fakket og satt i arresten på Sør-Rotsund. De satt
der vinteren over, men 7. april 1791 lyktes det dem å bryte seg ut. De
fant økser som de ville verge seg med om noen oppdaget dem - og
riktig nok, tre menn var snart i basketak med tyvene. Det var Anders
Thoresen, Thomas Andersen og Jens Pedersen. Og fille tre ble hugget
ned og drept. De to stakk av fra gården, men friheten ble ikke lang.
De ble igjen fakket og satt i arresten. Moses Samuelsen døde i arresten
før dommen falt, men Mikkel Hansen ble henrettet 29. desember 1792
«på en holme i Rotsundet», heter det - og det måtte vel ha vært på
retterstedet Skogholmen.
Det sies for et gammelt ord at Havnnes var det frodigste stedet og
Maursund det luneste i Skjervøy. Det var nok sant - men sammenlig·
21

Utsikt fra Riksvei 50: Rotsund, Lyngen/jorden og Havnnes.
ningen hadde vel sin dypeste grunn i det konkurranseforhold som rådet,
for begge steder var det mektige og driftige

Et gammelt fotografi av Skjervøy som viser bebyggelsen der i 1880-årene.
Fotoets eie/', grosserer A. J. Jacobsen, Fredrikstad, døde høsten 1967, 88 ål'
gammel. Hans familie anmodet hr. Arne Stangebye om å gjennomgå hans
samling av fotog/'afier - og fant da dette som han elskverdigst oversendte
til Skjervøy kommune.
med langs fjordsidene og innover fastlandet. Høge og steile står kjempegigantene
på rad og rekke, de er både vakre og skremmende, forrevne
og værbitt, med tind og tårn. Og den fjellrekken man først
legger merke til enten man kommer nordover i leia, eller fra havet, er
Kvænangstindene. Slik skrev Rolf Nordhagen som reisende her:
«Jeg har mange ganger hatt anledning til å bereise fjorddistriktene
fra Salten og oppover til Hammerfest, og når man har sett alle disse
forrevne fjellpartier som snart ligner en råtten tanngard, snart sagbladet
eller haifiskkjever, så må man uvegerlig komme til det resultat at der
helt fra Bodø-trakten og opp til 0ksfjord-Sørøya i Vest-Finnmark har
eksistert utallige nunatakker. Særlig vil jeg fremheve Kvænangstindene,
hvor der opp trær en fantastisk «tårnskulptur». Når man betrakter
denne enestående tinderekke fra fjorden, ser det ut som om pinnaklene
hvert øyeblikk kan styrte i havet.»
Men Kvænangstindene står der fremdeles, som en sterk fjellborg
med tårn og spir fra utgammel tid. Og nå har disse tindene verdighet
28
Matlrneshalvøya med Haukøy og Meilal1d i bakgft/l1l1el1.
som herredsgrense mellom Skjervøy og Kvænangen. Andre grensefjell
er Trolldalstind (Tr.p.) og Storbukttind (Tr.p.). Like syd for Kvænangstindene
ligger et fjellparti Vaddisgaisak mellom Kvænangsfjorden
og Reisenfjorden. Den svenske botaniker Elfstrand fant der i 1927 et
stort antall Hieracium-arter som ikke forekommer andre steder i Skandinavia,
men som er meget nær beslektet, til dels identiske med visse
Hieracier i 0stkarpatene - Siebenburgen.
Den delen av Skjervøy herred som ligger på fastlandet, deles ved
Reisenfjorden i en vestre og en østre del. Her kan man av navn på
fjellene stralcs forestå at nordmenn ikke har hatt noen tilknytning i
tidligere tider. Den tYlme norske befollming hadde ikke bruk for dalene
og fjellene, de var fiskere og var lmyttet til sitt virke på øyene og
ytterst i fjordene, og gjorde seg nytte av de jordlappene de kunne
dyrke der ved siden av fiskeriene. Inne i landet var finnenes tilholdssted
og de hadde også gitt fjellene navn.
I den vestlige del ligger Rotsunddalen, som går i retning sydnord.
Det er et åpent og stort dalføre med terrasser og er skogIdedd.
Grensen mot Lyngen går sydvest for Rotsunddalen og der er det tre
fjelltopper: Storhaugen - det eneste med norsk navn - Sormevarre
29

I
I
I
I
I I
, I
, I
sin rett til å kreve skatt av finnene, som ikke var nordmenn og heller
ilcke bodde i det egentlige Norge, ble det hevdet. Den dansk-norske
konge forsvarte området som sitt skatteland og det ble kalt Kongens
skattelande. Alle tre riker krevde en tid finneskatt, så falt Russland fra
og Norge og Sverige innkrevet den i fellesskap, inntil også Sverige
trakk seg ut.
Malangengrensen trekkes frem igjen ved salget av kronens jordegods
etter reformasjonens innførelse 1537. Landet mellom Finnmarksgrensen
og Malangen ble forlenet til enken etter Vincent Lunge, senere
gift med Jens Sliid. Det kan også nevnes da lensinndelingen kom i
stand: Syd for Malangenfjorden ble Senjen len, nord for samme fjord
Troms len.
Ved inndelingen av landet i amter ble Troms lagt til Nordlands
amt. Ved forordning av 5. september 1787 ble Troms overflyttet til
Vardøhus amt, som fra da av fikk navnet Finnmarken amt. Så sent som
i 1835 var dette amts størrelse i kvadratkilometer ikke kjent. Ved lov
av 8. januar 1866 om deling av Filmmarken amt i to, ble Tromsø amt
opprettet av Senjen og Tromsø fogderi. Amtmannen over FilU1marken
bodde i Alta til 1813, da fikk han embetsbolig i Tromsø, som senere
ble overtatt av Tromsø amtmann. Fogdembetene ble nedlagt i 1894,
men fogdene som satt i stillinger fikk fortsette til oppnådd aldersgrense,
eller avgang ved død. Fogdembetene ble erstattet med politimesterdistrikter
og det ble opprettet særskilte amtskassererstillinger for
overtakelse av fogdregnskapene. Ved navneforendringen fra amt til
fylke i 1918 ble Tromsø amt kalt Troms fylke. Det er det 4. største av
landets fylker med areal 26081,64 kvkm. FilU1mark, Nordland og Hedmark
er større.
Tromsø politilnesterembete omfattet Tromsø sorenskriveri, som omfattet
Lenvik, Hillesøy, Balsfjord, Tromsøsundet. Malangen, Lyngen,
Karlsøy, Helgøy, Skjervøy, Nordreisen, Kvænangen og Målselv.
Også Trondhjems stift og bispedømme, som omfattet hele det
Nordenfjeldske, ble i 1803 delt. Det fraskilte Nordlandene oa Finmark
bispedømme fikk ved kongelig resolusjon 14. juni 1845 navn:t Tromsø
stift. Den første biskop i det nye bispedømme var nordlendingen Mathias
Bonsach Krogh, som bodde på gården Belsvåg i Alstahaua til sin
død i 1828. Den neste i embetet, biskop Kjerschow, bodde først på
gården Løb ved Bodø, men flyttet i 1832 til fast bispebolig i Tromsø.
V:ed lov av 23. mai 1952 opprettedes et nytt bispedømme av Troms og
F1Il11mark fylker, samt Svalbard, og ble kalt Nord-Hålogaland bispedømme
med bispesete i Tromsø. Den andre parten av det gamle bispedømme,
Sør-Hålogaland bispedømme, filek bispesete i Bodø.
40
I kommunal henseende har altså Skjervøy tilhørt Filmmark amt og
senere Tromsø amt og Troms fylke. (Det var i tiden før Formannskapsloven
det tilhørte Nordland amt. )
I kirkelig inndeling var Skjervøy, i likhet med Karlsøy, en del av
Tromsø sogneprestembete, ikke egne sogn, til det ble fraskilt og opprettet
et eget Skjervøy sogneprestembete og Skjervøy prestegjeld. Befolknil1gen
besto av tre folkeslag, filmer, nordmenn og kvener.
Kilder: Gerh. Schøning: Norges Historie. Rymbegla. Diplomatarium Norvegiqum,
VI, 1. Relation om Norge 1699. Norske Regnskaper og Jordbøker 1567.
41

I
I
I
i'
omtale dette flyktningefolk, før kvænene og nordmennene får sin omtale.
FINNENE
Fra historiske kilder er det klart at finnene var de første som
befolket og nyttiggjorde seg Nordkalotten - innen norsk område betraktet
de Finrunark som sitt land. Kong Håkon V søkte å hjelpe dette
flyktningefolk som var blitt forjaget fra sitt hjembnd et sted i Midt­
Europa. I en forordning i 1313 om finnene i Hålogaland, sies det at de
på flere måter ble forurettet. Kongen lovte i forordningen visse lettelser
i 20 år for de finner som ville motta kristendommen. Han påla sine
bestillingsmenn og erkebiskopens embedsmenn (åremennene ) «at
handle skånsomt med finnene, ikke med vrange ord avpresse dem gaver
og ikke øve vold og trykk mot dem, hvis de ikke ville utsette seg for at
idømmes streng straff.» Kongen ga også lover til opphjelp av finnenes
fortrykte kår.
Det er ofte blitt sagt og skrevet at finnene er en minoritetsgruppe i
vårt land. Det mest riktige er vel å si at de er et eget folkeslag, og at de
tallmessig er et lite folk, er sant. Historiske kilder kan ikke berette om
at det er gjort forsøk på å omskape finnene til nordmenn, heller ikke at
de har vært utsatt for noen form for diskriminering, sett ut fra skriftlige
kilder frem til 1900. Hva som videre er skjedd i vårt århundre kan
vel diskuteres, om det kan tales om diskriminering eller om det er gått
for langt i å la finnene få leve sitt eget liv og dermed kommet i utakt
med utviklingen og fremgangen i samfunnet. At finnene skulle ha lidd
overlast i noen form, eller med vitende og vilje lidd ondt på den øvrige
befolknings bekostning, synes utenkelig og uforenlig med norsk IYlme
og livssyn. Det ville ikke blitt tålt.
Selv ønsker finnene å bevare sin egenart, sin ic!('ntitet som folk. De
setter sin ære i å bevare sine gamle tradisjoner på norsk jord, i sin egen
kultur, i språk, i brukskunst og i klær. Vel å merke: tradisjoner fra sitt
folks tid på norsk jord gjennom mer enn et tusen år. Deres tilværelse
før den tid er en ukjent saga fordi den aldri ble skrevet. Derfor vet
dette folk lite om sin fortid og det mangler helt historiske tradisjoner,
bortsett fra levevis og enkle livsformer.
Det eldste skrift som omtaler finnene er forfattet av Tacitus i tiden
mellom ca. 58-117 efter Kristus. Han omtaler et prin1itivt folk i
Germania som han kaller finni, et vilt og fattig folkeferd. De eide ikke
våpen, de hadde ikke hester og heller ikke ordentlige boliger. De levde
av gress, brukte skinn til klær og lå på jorden. Det eneste de hadde til
å oppholde livet med var piler. Da de ilcke hadde jern, laget de pilespis-
44
ser av bein. På jakt gikk både menn og kvinner, begge gikk sammen og
hver forlangte sin del av byttet.
A vandre historiske kilder kan vises til Adam av Bremen, som i
1070 skrev: Haleigland (Helgeland-Hålogaland) er scritefinnenes
land, de ligger i de riphiske fjelde. Alle Norges beboere er meget
kristne, med unntagelse av dem som bor langt i nord ved oceanets kyst.
Også i 1190 nevnes i Historia Norvegiae et hedningefolk i de nordligste
strøk av landet: Til Norge grenser det en meget vild og øde
strekning, og der skiller landet fra hedningene. Dette øde land bebos av
finner og vilde dyr. De er meget gode jegere og har ingen faste boliger,
men bor i skinntelt som de tar med seg under flytningene.
Hvor finnene hadde sitt tidligere hjemland, har det vært fremsatt
flere gjetninger om. Det kan være gode grUlmer til å holde seg til hva
finlenderne - som også er et innflytterfolk på Nordkalotten - har å
si om sin herkomst. De har ved inngående forskning fastslått at Ungarn
var deres tidligere hjemland, og at de ble fordrevet derfra av et asiatisk
folkeslag. Da finnene (samene) er sterkt språklig beslektet med finlenderne,
er det sannsynlig at også dette folk har bodd i Midt-Europa, et
sted i nærheten av Ungarn. Det kan i hvert fall samsvare med historikeren
Tacitus' beskrivelse, der han omtaler det primitive folkeferd som
boende i Germania. I krigstider ble så dette folk fordrevet av de sterkere
og landflyktighetens lange år begynte, med vandringer nordover,
stadig jaget videre og forfulgt, til de siste overlevende - som en rest
av folket - nådde ubebodd land på Nordkalotten.
I alle historiske kilder, i de norske håndskrifter, i oldtiden og likeledes
i mellomalderen ved overleveringer fra latinske og greske forfattere,
kalles dette folk finner. Navnet finn er blitt forklart ut fra deres
levevis: Et vandrefolk, samlerfolle og sporjegere. På snøviddene oppe
ved Ishavet brukte de ski for å komme frem på og fikk navnet skridfinn.
Da de omsider lærte å temme reinsdyr og lærte å melke simlene,
tilegnet de seg etter hvert en hjord og da begynte de nomadelivet. De
flyttet da med hjorden fra vinterbeitene til sommerbeitene, og om høsten
tilbake til vinterbeitene. Sommerbeitene var ute på øyer eller i
fjordene. I det 19. århundre anså man en hjord på 600 dyr i en familie
som meget stor. En del finner drev også fiskeri i elv og vann, også i
fjordene, men ikke på havet. Av denne levevei fikk de navnet elvelapper
og sjøflimer, i motsetning til fjell-lapp eller fjellfinn.
Også i senere tid brukes navnet finn i alle håndskript, slik somf.
eks. i Trondhjems biskops arkiv fra 1600 og 1700-tallet. Det vil
derfor også her bli brukt, da navnet same først ble offisielt tatt i bruk i
vårt eget århundre.
45

,
,I I
I
, 'I'I[
il'
I
[
I
[
Da finnene ble spurt av misjonærene hva de selv kalte seg, svarte
de at de var sabmeladsjak (flertall). På spørsmål hva de kalte en finn,
svarte de: Sabmeladsj. Men hva var navnet på hele folket, finnene? De
svarte: Samek. Av dette ble så utledet navnet same. (Luleålappisk:
Saprne. Andre dialekter har sabme, da finnene har hatt vanskeligheter
med å skille mellom bokstavene b og p ) .
Navnet lapp forekommer først i det 12. århundre hos historikeren
Saxo Grammatiueus. I Finland ble navnet lappi tolket som «det i nord
liggende ennå ikke fast bebodde land». Stedsnavnet lappalainen betyr
villmark, eller ødemark, og lappene ville da si ødemarkens folle.
Svenskene begynte tidlig å kalle finnene i Norge for lapper for å
skille mellom disse og folket i Finland som de kalte finner. De kalte
selvsagt også sine egne filmer for lapp - og derav navnet Lappmarken.
For å unngå enhver forvirring og misforståelse må det være riktig i
denne fremstilling å kalle Finlands folk for finlendere, i motsetning til
våre finner.
Thomas von Westen hal' også delvis i sine brev brukt navnet lapp.
I ett av sine brev omtaler han i 1716 det norske folks mange synder:
«Men av alle disse er efter min mening ingen mere foragtelige for
finnene enn nordmendenes uforstandige hovmod mot lappene. De kaller
dem neppe andet enn hunder, hannhunder. Slår jeg deg finn ihjel, det
er ikke mere en om jeg slo en hund ihjel. Nordmend æter så nødig
med finner som jøder fordum med grekere. I kirkene må de ha sine
særskilte plasser, likesom de ikke vil fordra dem hverken på på jorden
eller i himmelen. » Her var von Westen virkelig inne på en form av
diskriminering - men man må ha klart for seg at von Westen var
meget krass i tale og skrift, og hans uttalelser må modereres ganske
meget for å stemme med de faktiske forhold. Det må også tas i betraktning
at det ikke val' noe merkelig i at nordmelm ikke følte seg vel i
samvær med finnene, som val' hedninger, i en så lite opplyst tid som
for 250 år siden. For en rettferdig bedømmelse om forholdet mellom
de to folkeslag, ville det være påkrevet å vite litt også om finnenes syn
på den norske befolkning, på norsk lynne, livsførsel og forhold til
kristendommen. Det vet vi absolutt ingenting om. Bare noen spredte
nedskrevne ord fra misjonærenes tid som gjengir enkelte finners uttalelse,
som at de kalte kirken i Tromsøsundet for en Satans synagoge og
en prest for en djevel i sort kjole. Men det ville være en forbryteles å
si at dette var hele finnefolkets syn. Disse uttalelsene kan da heller ikke
sies å være ordtak som hører kulturhistorien til, men tomt munnhell av
liten verdi.
Det oppsto også visse forvekslinger hos historikere når det gjaldt
46
finner og finlendere, og likeledes mellom finner og kvener. Således kan
man se at filmene (samene) i Finland og i det nordlige Sverige kaltes
kvener, det forekommer første gang i 1530 i Diplomatarium Norgevieum,
bind VIII, s. 623 .
Finnenes isolerte tilværelse val' en av årsakene til at de var et
hedningefolk helt frem til på 1700-tallet. Deres kjennskap til kristendommen
kom selvsagt med de første kirkene hel' nord, men direkte
opplæring og alvor i saken kom først ved misjonærvirksomhet fra ca.
1717, altså for 250 ål' siden. Skjervøy var et eget misjonsdistrikt,
Finnmarken ett, Karlsøy ett og Lyngen ett misjonsdistrikt. Samtidig ble
også misjoneringen blant finnene satt i gang i Lofoten og Vesterålen, i
Sør-Troms, i Saltens og Helgelands innbygder. Finnenes språk val' nok
i særlig grad en hindring for at virksomheten ikke kom i gang tidligere
- hvis det i det hele tatt el' grunn til å unnskylde forsømmelsen av å
bringe kristendommen til dette folk på et tidligere tidspunkt.
Finnenes språk, for å komme tilbake til det, hal' hatt mange dialekter.
Den finnmarkske dialekt taltes i Norge fra Sydvaranger til Ofotfjorden.
Den kan igjen deles i tre grupper og den mest utbredte av
disse taItes i Kautokeino, Alta, Talvik, Hammerfest, Loppa, Skjervøy,
Karlsøy og til dels i Lyngen, samt i Karesuanda i svenske lappmarken.
I 1589 var de kjente finnefjorder: Salangen, Vatsvik, Seter, Reisen,
Lokhelle og-Ljusbotten. Noe senere nevnes som finnefjorder i Tromsø
distrikt: Malangen, Katfjord, Ribby, Grunnfjord, Ulsfjord, Lyngen, Reisen,
Oksfjord og Kvænangen.
I en beskrivelse heter det at svenske lapper bodde i fjell-landet mot
Norges grense, «men nord om Tome Trask og på noen steder lenger
syd har de siden gammel tid gått over til Norge, til havlandet, og i
fjordene i Nord-Troms funnet nytt tilholdssted.» Sjøfinnene i Norge
gilde over til norsk næringsvei, som jordbruk og fiskeri, men de fulgte
ikke de norske fiskere ut på havet. De holdt seg snIedes bare til fjord·
fiskeriene, eller hjemmefiske.
I «Prestemanntallet» for 1864-66 er det inntatt en fortegnelse
over fastboende finner i prestegjeldet. I Reisen bodde 15 familier, i
Strømmen også 15 familier, i Burfjord 12 og i Oksfjord 9 familier.
Videre iRattevand 5, iRavelseid 3, Alten 3, ]ukelfjord 3, Spileren 2,
Spalmes 2 og Kapollen 2 familier. Tilsammen ble det 71 finnefamilier . .
Skattemalmtallet for 1666 oppgir for Nord-Reisen 14 sjøfinner. I et
skattemanntall for 1687 oppgis antallet skattende sjøfinner i Skjervø til
56, men ingen bodde i Skjervø sogn. De var bosatt slik: 25 i Kvænangen,
9 i Oksfjord, 12 i Reisen, 9 i Rotsund og 4 i Kåfjord. - Helgø
47

l'
hadde 63 finner, av disse bodde 27 i Lyngen, 20 i Ulsfjord, 6 i
Dåfjord, 3 i Skogsfjord og 7 i Ramfjord.
Fjellfinnene, eller flyttsamene som de ble kalt i nyere tid, betalte
skatt i Sverige. Selv om de beitet med alle sine reinsdyr i Norge om
sommeren, på fjellene eller ute på øyene, betalte de ingen skatt for det
her i landet. «De søkte ikke norske kirker eller misjonærer og de
kjente ikke norsk øvrighet, hverken verdslig eller geistlig», skrev major
P. Schnitler etter opplysninger han fikk av misjonær Anders Olsen i
Senjen. (Ved et vitneopptak av Schnitler i 1743 -'-- «Dokumenter angående
flyttlapper i prestegjeldene i Troms og Nordland». )
De fastboende finner i Norge betalte lenge skatt både til Russland,
Sverige og Norge. De tre riker gjorde krav på skatt av finnene, ingen
ville gi etter. Av tingsvitne for Vardøhus i 1625 sees at Niedens finner
ikke har gitt tiende til kongelig majestet av kronenes rettigheter av
laksefisket i Nieden elv, da russefogden forbød dem det.
Den såkalte finneskatt og ledingen til Norge var ikke like stor alle
steder. Det var også tale om full skatt og halv skatt. Fullskatten var 2
riksdaler for finnene i Kvænangen, Reisen og Skjervø til og med Lyngen
som da sognet til Skjervø. I Ulfsfjord, Ramfjord og ute på øyene
var den 1 Y1 rdl., og i Malangen bare 1 rdl. Ledningen ble betalt i
forhold til fullskatten, slik at de som betalte 2 rdl. i fullskatt måtte ut
med 14 mark fisk i leding, de som betalte 1 Vz rdl. i fullskatt betalte
1/2 pund eller 12 mark fisk i leding, de som hadde 1 eller bare 1/ 2
daler i fullskatt levert 8 mark fisk i leding.
I et tingsvitne fra 1615, underlagt regnskapene for 1613-14 angående
finneskatten i Troms, datert Bakkejordet 12 . juni for Hillesø og
Karlsø, datert 23. juni for Helgø og Eidet og 1. juli for Skjervø, ble
det forklart: At i Skjervø betaltes 2 daler, altså fullskatt, årlig til
kongelig majestet udi Danmark, gav 3 ort danske årlig til Russland og
Y1 daler årlig til Sverige. De som ikke betalte fullskatt betalte ikke
skatt til Russland og Sverige. Som det fremgår av disse opplysninger
var det finnene i Skjervø prestegjeld som var ilagt størst skatt, og var
de eneste i den tiden som betalte skatt til de tre riker.
Videre heter det: Etter den forrige svenske feide (krig) hadde
svenskene innkrevet både den svenske og russiske skatt, og fogden Nils
Svenske, eller Oruang, hadde tvunget finnene til å betale høyere skatt
enn tidligere i «alders tid», og fortsatte med det til den siste svenske
feide i 1611.
Sjøfinnene slapp ikke å betale finneskatten. Det de tidligere hadde
betalt til russen og til svensken, måtte de senere betale til den norske
krone som vil si til Kongen.
48
Ved forordning av 10. juni 1614 ble så den svenske og den russiske
skatt opphevet for godt. Finnledingen ble pålagt toll 1/ 2 våg fisk over
hele fogderiet, som ville si det gamle Tromsø len, eller fogderi, fra
Malangen til Finnmarks grense, også kalt det nordligste av Nordlandene.
Kongesagaenes fortellinger om finnefolket avslører mange merkelig
forhold. Da nordmenn på hærferd og røvertokter , eller på sine handelsferder
kom i kontakt med kristendommen, begynte Asalærens tro å bli
temmelig avblekt. På de barbariske røvertoktene vant nordmennene
over flere land og folk, de plyndret seg til gull - og rikdom også.
Men de som la ut på fredelig handelsferd til fremmede land vant velstand
og riledom på en helt annen måte, uten stort oppbud av krigere,
uten store slag med drap og mannefall. Odin og Tor som var krigernes
guder, ble mer og mer redusert, og det ble stort frafall blant det «jevne
follo>. En hærskare av store høvdinger ville ikke innse dette, men hold
fast ved sine gamle guder. Det gjorde de helt fram til generaloppgjøret
på Stiklestad - men da var det også forbi, for der møttes den gamle
og den nye tid til strid. Høvdingen Tore Hund, som feldte kong Olav
på Stiklestad, visste at hans eneste redning heretter var kristendommen.
Men han kunne ikke søke og finne den her i landet, han som var
helgenkongens banemann. Han reiste utenlands for å motta kristendommen
som en siste utvei.
Andre hadde hørt om finnene og begynte å søke etter en ny tro og
lære hos dem. Således fortelles det om Ingemund den gamle at han
søkte hjelp hos finnene for å finne igjen et bilde av guden Fræy som
han hadde mistet. Egentlig var det vel slik at han hadde mistet troen
på det gamle gudebildet. I Harald Hårfagres saga {ortelIes det om Haralds
sønn Erik Blodøks at han på tilbaketur fra en reise nord til
Finnmarken og Bjarmeland, traff en kvinne i en gamme, og det var den
vakreste kvinne han og hans menn hadde sett. Hun fortalte at hun het
Gunhild og hennes far var Ozurr Toti og bodde i Hålogaland. Nå
oppholdt hun seg her for å lære finnekunsten av de to klokeste finner
som bodde i Finnmark.
Leser man videre i de eldre norske historiske kilder, som f. eks. de
gamle norske lover, går det fram der at folk reiste til Finnmark for å få
opplæring i trolldom av finnene. Det var en underlig utvikling: Nordmennene
flyktet fra sin egen hedenskap og Asalæren til finnenes trolldom.
Selv om Olav Trygvasson, som gikk sterkt inn for kristendommen
og bygging av kirker, fortelles det i sagaen at da han kom tilbake til
4 - Skjervøy 49

[;;"';l' ..
jungen (en tredjepart) som erkebiskop Aslak fik a fru Elsebe med
hennar sona samtykt Narfua og Mattes.» (Hennes sønner het altså
Narve og Mattis). «ltem Sandøy som kom under kirken i utlegg aven
karl (mann) som slo sina kone i den tid herra Sven i Trums var prost,
og kona fødde et dødt barn av handaverkom hans.» (Sandøy, senere
Melkviken i Tromsøsundet ) .
«ltem gav Sigurd il' Sal' under Domkirken så mykit han åtte i Sælar·
øyne, da han gav var Paal Bjørnsson ner.» Sælarøyene ble vel senere
kalt Kvaløy. Hvem Sigurdir Sal' var, er det vanskelig å få rede på, men
Paal Biørnsson som var nede i Trondhjem med gavebrevet var nok
prest eller kannik ved kirken i Tromsøsundet.
Til slutt i denne oppregningen i jordeboken står det: «Item Rindarwatn.
Item Skogsfjord.» Disse stedene ligger på Ringvasøy.
Går man ennå et hundre år fram i tiden, til erkebiskop Olav Engelbrektsons
jordebok fra ca. 1530, finnes heller ikke der noen eiendommer
i Skjervøy som tilhørte erkebispestolen. I denne jordeboken er
det bare to eiendommer som betegnes som Sankt Olavs jorder i Trumsen.
Det var Håøyn og Sandswer. Av Sandswer var erkebispestolen eier
av 1 spand bygsel, mens hele Håøyn hørte erkebiskopen til og hver
boende mann betalte i avgift 1/2 landvåg.
Det er de kongelige skattebøker som gir de første opplysninger om
Skjervøy, og det fra tiden før Olav Engelbrektsons jordebok. En skatteliste
viser således at 89 nordmenn betalte skatt i Troms len for 1519.
Dessverre er ikke stedsnavn for deres bosted oppgitt, men i en annen
skatteliste, inntatt i Norske Regnskaper og Jordebøker, finner man
igjen noen av disse skattebetalerne et års tid senere enn så - 23
personer og der er tilføyd deres bosted. Av disse var en skattebetalende
nordmann på hvert av disse stedene: Hillesø, Håø eller Håjen, Hersø,
Sandø, Sandswær, Helgø, Vandvåg og Kvitnes. Videre var det 2 i
Skjervø og 4 i Torsvåg.
De to oppsitterne i Skjervø i den tiden kan det ikke gis nærmere
opplysninger om - man får bare være tilfreds med å få oppgitt kjente
stedsnavn i de tørre regnskapsbøkene. Men noen antydninger og gjetninger
kan man likevel gjøre, selv i et historisk verk når man gjør
oppmerksom på at det bare er antydninger. Det kan synes sannsynlig at
de personene bodde på Skjervøya, og det er også rimelig å sette dem i
forbindelse med finnehandelen. Kanskje var de fitmenes og skippernes
mellommenn.
Disse antagelser kan også knyttes til en liste over tienden, hvor to
skippere og to andre personer oppgis å stå i restanse for året 1522.
For Skjervø er oppført tre personer: Per Jemt, Willum Skott og Nils
56
Kven. Den første var altså fra Jemtland, Willum Skott var skottlender.
Det var et så betydelig beløp Willum Skott skulle betale i tiende, at
man må tro han var skipper på en handelsskute. Han kjøpte da opp
finnevarer, fisk , kobbe- og selskinn, dyreskinn av forskjellig slag, dun
og fugleegg, det vil si de mest alminnelige handelsvarer i den tiden. Per
Jemt og Nils kven var vel mellommenn i denne haldelen og man kan
uten videre si at de var de samme personer som ovenfor er omtalt uten
navn.
Den andre skipperen hadde sin havn i Løksundet og het Arne i
Trumsen, altså en oppkjøper som bodde i Tromsøsundet, eller på selve
Tromsøya.
Handelsskutene hadde trengt nordover i landet, og i deres kjølevalm
fulgte fiskerne med til fiskeværene, og en etter en ble fastboende
der. I de følgende 30 år skjedde det en eksplosiv fremrykning nordover
av nordmenn som bosatte seg, først på øyene og ytterst i fjordene, og
landet ble bygd langs hele kysten, til og med Finnn1ark, hvor det tidligere
bare var nordmenn som besetning ved Val'døhus festning fra
UOO-tallet. I en regnskapsbok for Bergenshus i 150 er innført de som
betalte kongens leding, eller krigsskatten. I Karlsø prestegjeld var det
15 oppsittere som betalte denne skatten og i Skjervøy var det 32
skattebetalende oppsittere. Det var en ganske sterk forskyvning av folket
nordover. Det samme bilde av folkefJytningen får man også aven
oppgave over tiendeskatten for Trumsen og Finnmark i 1567. Denne
viser at 93 personer betalte tiende i Finnn1ark, av disse var 44 nordmenn
og 49 sjøfitmer. Fjellfinnene var ikke ilagt tiende, de betalte
fremdeles fitmeskatten som fra gammel tid - det var også slik i
Skjervøy prestegjeld fremgår det av Kronens finneskatt av Trumsen
for 1567.
Det går klart frem at både Nord-Troms og Finmnark hadde en
ganske tynn norsk bosetning i denne tiden, de var landnåmsmenn nord i
landet. lledingsskatten for Skjervøy, som nevnt foran, viser at det
var 11 bebodde steder her i 1567. På Arnøy bodde 5 skattebetalende
menn på Arvik (Aarewiig), i Skiaavig 3, i Løksund (Laugsundet
) 5, på Haugsø (Hougø) 3, i Nickeby 3, på Watherø 3 og på
Foldisø 2. Videre var det også 2 oppsittere på '3kjervøya, likeså 2 i
Olderfjord og 2 i Grunefjord. Alle disse var bumenn, som vil si nordmenn,
og de bodde som man ser på øyene og i det ytre strøk av
prestegjeldet. Folket på Arnøya bodde til og med på yttersiden, ut mot
havet. I den norskbygde del av prestegjeldet bodde ingen finner.
At Skjervøy hadde større befolkning av nordmenn enn Karlsøy
fremgår også av oppgaven over Tienden av Trumsen i 1567. Hele
57

tienden for «Skjervøy og omliggende vær», som det er skrevet i skattelisten,
var 9 våg fisk, mens den for Karlsøy utgjorde 6 våg 1 pund fisk.
Hvor mange meooesker var det så i dette nordmannssamfunnet i
Skjervøy prestegjeld i 1567? Det har vært nokså aimilllielig å finne det
på en slump ved å gange antall hovedpersoner, det vil si de som betalte
skatt, med 4 - og da vil man få som svar at her bodde ca. 128
mennesker med stort og smått. De fleste av disse familiene bodde i den
første tid i sine rorbuer, som de etter hvert bygde til et rom eller to.
Trondhjems Reformats 1589, som beskrev de kirkelige forhold etter
reformasjonen, oppga antall bønder for de enkelte prestegjeld, eller
kirker. Det heter at til Skjervøy kirke søkte 40 bønder. Også i dette
tilfelle var det tale om hovedpersoner og man må omskrive tallet til 40
husstander eller familier. Det var bare 8 hovedpersoner .mer enn i
1567.
Det knytter seg selvsagt stor interesse til spørsmålet om hvilke
steder som var bebodd i 1589, til sammenligning med oppgaven i skattelisten
for 1567. Reformasten gir ikke slike opplysninger, men ved
gjeooomgåelse aven lang rekke skatte- og manntals-lister har det lykkes
å filllie samtlige 40. Det viser seg at bebyggelsen hadde spredt seg vidt
omkring i løpet av de 20 årene.
I Strømfjorden - som fra gammel tid var en forpost til Oksfjord
og Reisen - bodde 4 familier. På Valen, eller mer kjent som
Valan, i Kvænangen, hadde en familie bosatt seg. På Ravelseidet bodde
en familie, likeså en familie på Langslet. I Hammervik var en familie
bosatt - dette var en enslig og avsidesliggende gård i Lyngen som
tilhørte Skjervøy prestegjeld. Gården ble skyldsatt først i 1677. Videre
var to familier i Segelvik og likeså to i Olderfjord. På Nildceby var det
4 oppsittere, i Løksund 3, i Akkarfjord 2 og i Skjåvilcen 1. På store
Taskeby var det 3 beboere, mens Lille Taskeby lå øde, altså ingen
beboere. Store Follisø hadde to oppsittere, Lille Follisø 1, på Vorterø 3
og iGrunnfjord 2.På Meiland var det 2 beboere og på Haukøy var
det også 2. Nå var det kommet en beboer på Havnnes og en i Mour·
sund, eller riletigere Eidet ved Moursundet. På Skjervøya der det før
var 2 oppsittere, var det i denne tiden bare en. Det var ikke presten,
som en kanskje kunne tro, det var ikke prestegård her i den tiden.
Endelig oppgir skattelisten at det var to .husmelm på Valen (Valan) og
en husmann på Nilckeby.
Studerer man denne skattelisten nærmere er det interessant å legge
merke til folleeforskyvningen på Arnø og Løkø, sam ligger ut mot det
barske havet. I oppgaven fra 1567 bodde det 20 oppsittere på disse
øyene, derav 8 på yttersiden av Arnø på strekningen Årvik - Sjåvik. I
58
listen for 1589 finnes f. eks . ingen beboer på Årvik. Tar man så for
seg ledingsmanntallet for 1611-12, da det var 54 hovedpersoner i prestegjeldet,
bodde 12 på Arnø og Løkø, og av disse bare 2 på yttersiden
av Arnø.
Veksten i folketallet var meget svale Slik fortsatte det ut gjennom
1600-tallet. Til sine tider var stillstansen så påtagelig at man kunne
frykte for at en tilbakeflytting sørover igjen foregikk. Så kom en sterk
nedgang i folketallet, slik det gjenspeiler seg i listen for ledingskatten
i 1687, som oppgir for Skjervøy prestegjeld bare 31
skattemenn og 6 husmenn, tilsammen 37 hovedpersoner. Befolkningen
var da mindre enn 100 år tidligere.
Dette folketallet i Skjervø virker nesten skremmende når man i
samme skatteliste ser at Helgø sogn av Karlsø prestegjeld hadde 151
hovedpersoner, derav 117 skattemenn. De andre 34 vnr husmenn. Finnene
hadde i den tiden fullstendig «erobret» Lyngen og de trengte også
sterkt fram i de nordlige deler av Skjervø prestegjeld, altså i Reisen og
i Kvænangen.
I slutten av 1600-tallet var det en fremgangsrik tid med sterk vekst
i folketallet. Den norske befolkning ble fordoblet i løpet av 30-40 år
fram til 1700.
Man kan også følge den norske bosetning nordover etter de sparsomme
beretninger som finnes i vår historieskrivning. De tidligste pålitelige
opplysninger var de som hålogalendingen Othar ga til den engelske
konge i slutten av 800-tallet. Othar fortalte at han bodde nordligst
av alle nordmenn i landet. Han sa at han var meget rik på den slags
som folks rikdom bestod i, nemlig ville dyr, som han hadde temmet
- i alt 600 tamme, ukjøpte reinsdyr. Av disse var 6 lokkerein - ­
«sådalUle er meget kostbare,» sa han. Av Othars beretning har historikerne
kommet til at finnene var et jeger- og fangstfolk, til de av nordmelm
lærte å holde reinsdyrhjorder og å melke renen, slik de norske
nyttet seg av melken av ku og geit.
Nord-Troms var et ingenmannsland. Rymbegla omtaler Malangen
- og Finnmark, det store landområdet mellom disse steder ofres ikke
en setning, nevnes ikke med et ord. Det var ukjent land - IDvertfall
for andre enn finner og for røverbander. Man kan regne med at i den
tiden hadde filmene sine tamme reinshjorder som ble flyttet til fjordene
og øyene på sommerbeiter. Og røverbandene hadde sin ferdselsvei akkurat
her i flere hundreår, enten de kom gjennom Finnmark, over
Alteidet og til våre fjorder, og videre derfra sydover på herjing og
plyndring, eller de kom gjennom det nordlige Sverige og over fjellet til
Bardu og Lyngen. I disse innfallsportene for plyndringstogtene var det
59

i/
omtales at svensken Hindrik fra Kihlangi nylig hadde ryddet et nybygge
i Vuoksavagge på sydsiden av Kåfjorden.
Ellers har Grym lite å fortelle om innvandringen til Skjervøy prestegjeld.
I hans omfattende lister over innvandrere er bare i få tilfeller
nevnt stedet de flyttet til her i landet. I tidsrummet 1861-70 flyttet
hustru Anna Greta Persdotter Eriksson med 6 barn fra Sudjavaara til
Skjervøy, og søsteren Sofia Persdotter til Reisen. I tiden mellom 1881-
90 flyttet til Skjervøy Maria Josefina Naimakka fra Naimakka, og Anna
Margareta Valitalo fra Kuttainen. Til Reisen kom Eva Stina Raattamaa
fra Kuttainen, og Ella Tomma fra Rommavuoma. Men det vil nok
lykkes å finne mange flere når kirkebøkene blir undersøkt til neste bind
av bygdeboken skal skrives.
Antallet av kvener som ble boende her kan man finne i de skyldsetningsforretninger
som i 1723 ble holdt over eiendommene langs fjordene
i Skjervø og Lyngen prestegjeld. Det oppregnes som bosatt i
Kvænangen 2 kvener, i Reisen 6, i Lyngen 9 og i Ulsfjorden, eller
Sørfjorden, bare 1. Man kan sammenligne disse tall med det major
Schnitler skrev i 1743 om bebyggelsen i Skjervø prestegjeld, altså 20 år
etter den foran refererte skyldsetningsforretning. Om kvener skrev
han: «I Reisen hovedfjord er ingen nordmanns gårder, men alene 8
kveners som fra Torne lappmark er kommet. Deres gårder, som de til
dels selv har ryddet, til dels fått av norske sjøfinner. I Oksfjord er
ingen nordmatIDs men 2 kveners gårder, som har vært jorder som
finner har ryddet».
I major Schnitlers eksaminasjonsprotokoll om grensereguleringer i
Nord-Troms (Vol. XXIV) i 1743 gir han utførlige beretninger om
kvenene. Da Schnitler ofte oppholdt seg her, fikk han mange informasjoner
og kjente folk og forhold meget godt. · Hans beretninger vitner
om innlevelse, forståelse og intimt kjennskap til det han skrev om. At
han også var helt upartisk i vurderingen av de tre folkeslag som levde
her og upåvirket av fordommer, som han sikkert fikk høre mer enn
nok av, setter hans beskrivelser i en særstilling hV2 pålitelighet angår_
Dette er synspunkter som gir grunn til å gjengi en del av hans beretninger,
med noen få kommentarer av andre observatører,. som vil bli navngitt
etter hvert som de kommer inn i beskrivelsene ·
Schnitler skriver:
«Av bondegårder i Lyngenfjorden er kun 3 gamle nordmandsbondegårder,
de øvrige 42 skattejorder er oppryddet og beboes av kvenbønder
som er kommet fra Torne lappmark, eller av sjøfinner. Til Kvænangen
innflyttet våren 1743 fire familier fra Torne lappmark, etter
egne opgaver drevet dertil av hungersnød. I Balsfjord, Ulfsfjord, Lyn-
70
gens store fjord og dens innfjord Kåfjord, Reisen og Kvænangens fjorder
er i en 30 års tid, nemlig forrige langvarige og nu siste krig mellem
Sverige og Rusland, mangfoldige kvener og østlapper fra Torneland og
Lappmark kommet hit, da de undrømte for russen og nedsatte seg og
ryddet ved disse fjorder».
Krigstid i Sverige oppgir Schnitler som den første og viktigste
grunn til kvenenes i1Uwandring. Under den store nordiske krig herjet
russerne i 1711 og 1717 fryktelig i den nedre del av Tornedalen, «av
frygt for de svenske bønder som flyktet dit.» Som mer fredelige årsaker
til innvandringen nevner han de rike fiskerier i Lyngenfjorden, og
at folket i Enontekis lappesogn, det nordligste prestegjeld i Torne lappmark,
og fra Torne stad brukte å søke markedet i Lyngen og da ble
kjent med forholdene her. Om fiskerinne skriver Schnitler:
«Lyngenfjorden har vært fiskerik, og den gode fangst var årsak til
at så mange kvener - så kaldes bønderne i Torne lappmark - og
finner har ryddet og satt seg ned her ved fjordene. Om sommeren
kommer svenske bondefolk over Kjølen gående, ligger her sommeren
over og fisker sei i hundretall og reiser tilbake til Sverige om høsten,
uten lov av noen norsk mann, uten tiende derav eller skatt til Norge.
Ja, imot den norske øvrighets forbud, hvorved den norske bonde som
kunne solgt fisk til svensken, ikke noe salg får.»
At de som innvandret til Norge kom fra lappmarken nordenfor
den Botniske bukt sies uttrykkelig i redaktør Schanches brev til Missionskollegiet
i 1730. Antallet av de som innvandret var ubetydelig i
forhold til · befolkningen i landsdelen. Det kunne synes naturlig at deres
etterkommere, barna som vokste opp her, skulle «smelte sammen» med
de andre innbyggere, «som folk der enkeltvis setter seg ned i fremmede
land pleier å gjøre, men kvenene bor helst samlet på enkelte steder
hvor de vedlikeholder sprog og seder gje1Ulom generasjoner», skriver
Schnitler. - «Ja, endog for en del har de overført sprog og skikker på
sine norske naboer. Nordmennene hadde allerede i tidlige tider lært
dette folk å kjenne under navnet kvener og de kalte dem fremdeles så,
da de senere bosatte seg her i landet. At kvenene ikke lærer landets
sprog, kommer av at de har vanskelig for å lære norsk. På sine steder,
som i Skjervø, kU1Ule man se det særsyn at når en kvenpike ble inngift
i norsk familie, lærte hele slekten kvenkonens sprog, uten at hun kunne
lære norsk. Kvenene bygde også sine badstuer av samme innredning
som i hjemlandet. De kviner som flyttet i1Ul i det lR. århundre, bosatte
seg på steder som før var lite bebodd og ryddet tidligere unyttet jord.»
Kvenene ble godt mottatt i sitt nye hjemland. Nordmennene lærte
dem snart å kjenne som arbeidssomme og sparsomme folle. Amtmann
71

'Il'
'I
godta at dette var et barnesalg, så er det vel trolig at denne salgssummen,
en kanne brennevin, gikk til lappen for hans besvær med å føre
gutten på denne lange og uveisomme ferden til Norge. Det viktigste var
at disse barna kom til gode fosterforeldre, fikk mat og klær og vokste
opp, i stedet for kanskje å bukke under av underernæring, sult og
annen nød i hjemlandet. I tilknytning til Schøyens beretning, som også
Emil Grym tar med i sin bok, skriver han: Uppgifterna om barnehandelen
med Norge berør mest soknarna i Norrbotten. De norske uppgifterna
om handelen ar i många fall øverdrivna. Som allmant omdømme
kan sagas, att de svenska och finska fosterbarn behandlades val i
Norge. Man kunde ha kjøpt dem før några riksdaler, en ko eller ett par
geter, ett par tunnor mjøl eller ett par kannor brennvin, men man
behandlade dem inte som kreatur, och de væxte inte upp i traldom. En
del fick sig praktiga fosterhem och upptogs såsom gårdens barn. Då de
uppnått vuxen ålder, hade de sin fulla frihet, men i fosterhemmet ville
man behålla dem tills de gjort ratt før sin uppfostran.
Barnemigrasjonen från Tornedalen til Nord-Norge torde ha pågått
til slutet av 1800-talet. Der skal man merke seg et ord - nemlig
barnemigrasjonen. La det stå som et korrekt og menneskeverdig uttrykk
for disse hendelser i det på mange må ter så vanskelige 19. århundre
i svenske grensebygder.
SAMLIV MELLOM FOLKESLAGENE
Det er skrevet lite om de tre folkeslags omgang og fellesskap i eldre
tid. Kjente de tre folkeraser i det hele tatt trang til å forenes i et felles
samfunn og var de i stand til å forstå og respektere hverandres særtrekk
og tradisjoner i det daglige liv? Skulle alle omstille seg og danne
et helt nytt samfunnsmønster, eller skulle et rent norsk samfunn danne
mønsteret som også finner og kvener skulle godta og forme sin fremtid
etter?
Kirken og presteskapet hadde en klar linje: Finnene skulle vinnes
for kristendommen og læres til å leve et kristelig liv. De tre folkeslag
skulle samles i en kirke og en tro. Dermed var det klart at alle skulle
forenes i det norske samfunn - og noe annet ville være utenkelig.
For finner og nordmenn var det ikke så lett å leve sammen, ulike
tradisjoner. Derimot kunne kven og nordmenn gå bedre sammen, da
kvenene først kom hit i senere tid og fra et samfunn som ikke skilte
seg vesentlig fra det norske. De hadde også tidlig kommet i kontakt
med kristendommen og var et kristent folk.
78
I dette forhold hadde også den verdslige øvrighet et stort ansvar.
Lensherrer og fogdene hadde myndighet til å gripe inn i alle slags
forhold og kunne til sine tider gjennomføre tiltak som ikke tjente fellesskapet
og forståelsen mellom finner og nordme1m. I den tiden krangelen
mellom de svenske og norske fogder pågikk om retten til skattehevingen
i finnefjordene, ble filmene jaget fra øyene i Nord-Troms og
inn i fjordene, fordi den norske fogden ildce ville ha de svenske skatteoppkreverne
ute på øyene. Det går fram av et svensk klagebrev der de
norske fogder bebreides for å ha fordrevet sjølappene fra eiendom og
gammel hevd. Alle lapper, eller finner, ble den gang fordrevet fra
Skulgammen på Ringvatsøy og Reinøy, alle finner som bodde på Uløy
og Mornes i Skjervøy, ja til og med 8 finnefamilier i Reisenbotten ble
jaget hm i fjordene. (Norsk Rigsregistranter III,s 538.) Det sies også
klart og tydelig i lensregnskapene for 1608-1609, av lensherre Hartvig
Bille, som tmet finnene

Il'
J
. Det var vanskelig for nordmenn å vinne finnenes fulle fortrolighet.
Viktige trekk ved sin kultur holdt de hemmelig for fremmede, særlig
gjaldt det deres religion og gudsdyrkelse. Derfor lå det noe hemmelighetsfullt
over dette folk som sto i veien for å skape en åpen kontakt.
Misjonærene og Hnneskolemestrene fikk kjennskap til deres livsførsel
bare litt om litt i samliv med dem. Til å begynne med ble deres gudsdyrkelse
betraktet som trolldom, og for den norske befolkning kunne
det lett oppfattes slik. En befaling fra Christian IV i 1609 røper dette
syn på finnenes gudsdyrkelse. I befalingen het det at alle lapper som
overbevises om trolldom og nekter å slutte med det, skal miste livet
ved dom, og de som det føres klar mistanke mot for trolldoms utøvelse,
skal fOl'vises fra landet. I over 100 år hadde denne befaling sin
gyldighet, til man endelig innså at det var en annen vei man måtte gå
for å vinne dette naturfolket, nemlig ved misjonsarbeide å vinne dem
for kristendommen ocr dermed avvenne dem fra deres hedenske guder.
'"
Finnene dyrket sine guder, dels i bilder i tre og stein, bestemte tre,
berg, fjellformasjoner og vann. Som andre naturfolk dyrket de også
innbilte vesener, som gjerne kunne kalles ånder som det sier seg selv
var usynlige. På sine gudesteder som de kalte seita gikk de barbeint og
med blottet hode mens de ofret reinshorn og bein, sauskrotter og reinskalver.
Ingen nordmann hadde sett en slik seremoni, mee etter at kristendommen
brøt helt igjennom, var finnene mer villige til å fortelle
om sitt tidligere liv. Men det gikk lang tid hen før denne fortrolighet
kom i stand mellom finner og nordmenn. I den første tid da misjonærene
innviet dem i kristendommen og lærte dem om Gud den eneste og
at de ikke skulle ha fremmede guder, skjulte de sin religion og kunnskapen
om sine guder - for å beskytte dem og bevare deres vennskap.
Deres guder var ikke fremmede guder, men misjonærens Gud var fremmed
for dem.
Rosenvinge forteller i en beretning med tittelen «Noget om Nordlandene
især Saltens fogderi» som er offentliggjort i 5. årgang av Budstikken,
om hvordan finnenes avgudsofring ble utspionert og avslørt.
Når finnene om høsten flyttet fra sommerbeitene til fjellene, kjøpte de
av bøndene dyr som var svarte: Haner, katter, geiter, sauer og kyr.
Hos en bonde kjøpte en finn en svart ku for 12 daler i svenske spesier.
Mistanken om at disse svarte dyrene ble brukt til offerdyr var begynt å
bli nokså utpreget. Bonden fulgte et par dager samme vei som finnen
reiste med den svarte kua, og i en bergkløft fant han den, bundet og
bastet og holdt på å sulte ihjel. Mannen tok kua med seg hjem. Aret
etter solgte han den igjen til samme finn, som ikke hadde noen mistanke
- og bonden fant også den igjen, bundet i en berghule som et
80
-
stakkars offerdyr. Haner, katter og geiter ble også fUlmet slik og rester
av døde dyr. Så gilde det bud fra gård til gård om å slutte med å selge
slike dyr til finnene.
Hammonds Nordiske Missionshistorie forteller om flere av filmenes
guder, likeså professor Zetterstrøm (1821) . To av deres guder var
Jubmel og Pekel, som representerte det gode og det onde som lå i
bestandig strid. Videre tilbad, eller dyrket de crudene Ayeke tordencrub
''''
den, og Joulaherra, juleherren.
Einar Eriksen, Alteidet, hadde gjennom mange år samlet og skrevet
ned tradisjoner og overleveringer om samenes daglige liv på grunnlag
av samtaler med eldre samer. Dessverre kom denne verdifulle samlingen
bort under evakueringen i 1944. Men han husker en del av det han
hadde hørt, og han har skrevet om samenes offersteder, for inntagelse i
bygdeboken. .
Det er bevist, skriver han, at selv etter samenes (fjellappenes )
såkalte omvendelse til kristendommen, dyrket de fortsatt sine gamle
guder når de var nede ved kysten. De flyttet jo etter årstiden og var
derfor om vinteren i nærheten av sine respektive kirkesteder, Kautokeino
og Karasjokk. På gmnn av den store avstand mellom den nordre
ende for Karasjoksamene og den søndre enden av kysten for Kautokei.
nosamene, er det naturlig at de hadde flere offersteder eller «Seita'er».
For de fjellsamene som hadde sine sommerbeiter på kystoITu;ådene
og på øyene fra og med Kåfjord i Lyngen og til vestre del av Talvik
kommune, var steinguden «Simalango» det faste punkt. Simalango er
en naturlig dannet, frittstående steinformasjon, er. 80-90 meter over
hav:t oppe i fjellsiden, et par kilometer vestenfor selve gården Vassnes,
altsa mellom Vassnes og JøkeHjordklubben. Den har utseende aven
obelisk og er på et sted mellom 50 og 60 meter høy. Ganske imponerende
når man tenker på at den nede ved bakken neppe er mer enn 8 a
10 meter på hver side. Den er firkantet. Samene var nok oppe ved
selve «Guden» og tilbad denne i spesielt «vanskelige» spørsmål _ altså
når d.et riktig knep, f.eks . når de var ettersøkt av øvrigheten. Vanligvis
foreglkk gudedyrkelsen nede ved sjøen rett nedenfor der guden står.
Offersteinen kan påvises den dag i dag. Ved siden av denne offersteinen
står det også en annen steinformasjon, som ifølge overleveringene,
kalles «Pengetønna». Hvilke forbindelse det kunne være mellom denne
- og gudeofringen, er det så svake antydninger om aI det ikke skal berøres
nærmere.
Om gudedyrkelsen ved Simalango er det fortalt at det for 75 år
siden nede ved sjøen var levninger etter ofringene, men i den tiden
bosatte der seg en familie på stedet (Kubokta) og da ble alt fjernet
6 - Skjervøy
81

lighet ikke lenger vedkjenne seg at de er lapper, og således er vel ved
folketellingene rene lapper i stor utstrekning regnet som norske.
Blant nordmenn og kvener er motsetningene ikke så store, skriver
Qvigstad. De inngår lettere ekteskap med hverandre, men det er også i
dette forhold slik at flere norske menn enn kvinner gifter seg med
kvener.
Kvenene er vistnok gått opp i den norske befolkning, de tilhører jo
samme folkerase, germanerne, og sammensmeltingen kan derfor ikke
sies å være unaturlig. Derimot er tanken om en hel fornorskning av
finnene, som fremholdt av Qvigstad, ikke noe ønskemål. Det hevdes
stadig sterkere av finnene at de må bevare sin egenart som folk og rase,
bevare gode tradisjoner og skikker som hører dem til, mt"n likevel være
gode norske borgere.
Det som fremfor alt kom til å forene de tre folk, med tre fm·skjellige
språk, var kirkens og prestenes arbeid med å føre finnene fra
hedenskap til kristendommen. Kirken i Skjervø var en misjonskirke og
presten hadde til sin hjelp misjonærer og finneskolemestere til å undervise
de unge og rettlede de eldre. Det var kirken som viste vei, det var
kirken som gikk foran for å skape samfunnet. Kanskje var også kirken
den første bygning som var oppført her, foruten noen fiskebuer her og
der på øyene.
Kilder: Aslak Bolts jordebok. Olav Engelbrektsons jordebok. Rymbegla.
Norske Regnskaps jordebøker. I-Il-Ill. Norske Rigsregistranter, Ill-IV. Norske
lens regnskapsbøker 1548-67. Lensregnskapene 1608-09. Historia Norvegiae.
Diplomatarium Norvegicum VIII. Snorres kongesagaer. Amund Helland: Folk og
Land, Tromsø amt, I-IL Folketellingen for Skjervø 1702. Prøvematrikulen 1723.
Erik Bredal, brever i bispearkivet ang. misjonen blant finnene. B. Junghans: Mandtall
over finnealmuen i Skiærvø 1793 . E. H. Kaurin: Beskrivelse over Karlsø prestegjeld.
J. Qvigstad: Nationalitetene i Troms i ældre tid. Tomas von Westens brev
i bispearkivet. Peter Schnitler: Protokoller i Grensereguleringsarkivet (eksaminasjonsprotokoller
), 1743. Peter Schnitler: Dokumenter angående flyttsamene i prestegjeldene
i Troms og Nordland.
Svenske kilder: Svensk Uppslagsbok. Di.rektion over Lappmarkenes ecklasiastikverk,
handlingar Il. Landshovdingenes femårsberetningar 1861-1865, 1866 ·
1870. Emil Grym: Från Tornedalen til Nord-Norge.
84
Kirkene i Skjervøy
I Trondhjems Reformats av 1589 er Skjervøe kirke nevnt og omtales
slik: «Udi Skjervøen skal tjeneste skje hver helligdag aven kapellan,
der residerende. Kirken her var altå eldre enn fra Reformatsen, som
var en beskrivelse av nyordningen av den kirkelige - og geistlighetens
- tjeneste etter reformasjonen. Den eldste kjente kirkeklokke i Skjervøkil-ken
var merket med årstallet 1563, men heller ikke det gir holdepunkt
for kirkens alder, for den var bygget allerede i katolsk tid. Det
har man nemlig sikre bevis for, idet Universitetets oldsakssamling har
to helgenbiler utskårne i tre som har tilhørt Skjervø kirke, nemlig av
St. Anna og av St. Michael. Samlingen har også fra Skjervø kirke et
gammelt og æreværdig alterskap med utskårne bilder, men det er av
ukjent alder. Tromsø Museum har et lite Kristusbilde av tre og overtrukket
med fin pergament. Det er imidlertid fra etterreformatorisk tid,
idet man da begynte å skjære ut Kristusfigurer etter mønster av de
eldre utskjæringer i katolsk tid av helgenpersoner.
Kirken som omtales i Reformatsen var temmelig sikkert den første
kirke i Skjervøy og at den var bygget før 1539, da reformasjonen ble
gjerulOmført her i landet, men å finne bevis for hvor lenge kirken har
stått her i den katolske tid, har det hittil ikke lyktes å filme opplysninger
om. Da prestegjeldets navn har vært Skjervø og kirkens navn
Skjervø kirke, må man anta det som bevis for at den første kirken var
bygget på Skjervøya.
Men har i prestegjeldet har det - som i Karlsøy - en gang i tiden
vært flere kirker, eller kapell. Bare mirulene om disse kirkehus har
overlevet til vår tid, dels ved muntlige beretninger fra slekt til slekt,
dels ved påviselige rester av murer og kirkegårder. Jens Kraft nevner i
sitt topografiske verk at det har stått en kirke på Arnøya. L. Dietrichsen
skriver om den samme kirken i «Norges kirkebygninger»: Et sagn
sier at den første kirke stod på gården Arvile på Arnøen, hvor man har
85

kapell i fiskeværene. I delU1e lovs 1. bok 3. kapitel heter det således:
Findmarkens lavting holdes hvert tredje år udi hvert fiskevær. Det
skulle settes om sommeren til otte slett (kl.8) og om vinteren til ni
slett (kl. 9), efter at man havde ringt med ldokken som sedvanlig.
Christian V's regjeringstid var 1670-1699, men hans lov var bygget
på eldre lover og var således for en stor del tradisjonsbetont og pekte
bakover i tiden, til den tid da fiskeværene så å si var de eneste stedene
hvor øvrigheten kUlU1e samle det fiskende folle Det var sentrum i deres
tilværelse. Og derfor måtte også kirken komme dit. Fiskerne rodde
ikke lang vei fra fiskeværet til en kirke, men der de hadde sin arbeidsplass
måtte kirken komme til dem med sitt budskap.
I den katolske tid var det kanskje noen munker som gjorde tjeneste
i fiskeværets lille kapell. Når de samlet fiskerne om kvelden etter at de
kom inn fra havet og sang sin vespermesse, var det noe som angikk
deres daglige liv:
Te lucis ante terminum
Rerum creater poscimus
ut pro tua dementia
sis praelusul custodia.
Ord for denne hadde fiskerne fått disse linjer pugget og oversatt til
norsk for å kunne forstå det:
Før dagslyset svinner
ber vi deg verdens skaper
at du av din barmhjertighet
vil være fører og vokter.
Stud. arch. Håvard Dahl Bratrein har som assistent ved Tromsø
Museum, arkeologisk avdeling, foretatt en befaring av de stedene som
det er knyttet sagn til om tidligere kirker. Med hans tillatelse gjengis
her den beretning han skrev fra befaringen.
Hellnes. Området som ble befart begynner på bruket til Peder
Hansen (Strand), den nest innerste gård, og strekker seg over Sigfred
Milmlsens bruk og et inngjerdet engstykke uten hus innenfor dette,
videre et par hundre meter innover i utmarken mellom Hellnes og
Storelv. Her er mange tufter og flere av dem er meget tydelige, det
gjelder særlig en del av dem som ligger i utmarken, bl.a. korshusa. På
innmarka er tufter raserte ved jorddyrlming. Her er det tidligere funnet
flint, oppbygd hus med steinvegger, steinlagt gulv og åre midt på. Det
er funnet sverdskaft, to beinkammer og steingryter.
88
Korshus Il, to tufter størrelse 14 X 14 m og 10 X 10 m. De tyder
på annen anvendelse enn beboelseshus. Begge tuftene ligger N-S og ø­
V og høver godt i naturen og fjorden løper N-S. Korshus Il ligger i
bakkekanten ca. 4 m.o.h., ca. 14 m over flomålet. Den nederste del er
litt utydelig, men der ligger stein nedover hele bakken, som kan ha rast
ut. Huset har hatt tykke torvvegger med mye stein i, og murene er nå
opptil 2 m brei og opptil 60 cm djup. Total bredde 14 X 14 m.
Tilbygg A har meget svakt markerte vegger og er usikker. B er kraftig
markert med sylmur av stein som er smal og lite utflytende og må ha
vært trebygning.
Korshus I er litt mindre, ca. 10 X 10 m. Murene er lavere og
smalere med stein i, ca. 20-30 cm høge og 60 cm brede. Antas at det
har vært et trehus. Tilbygg B er meget tydelig merkert med sylmur av
stein. Tuft A har tydelig mur av stein og jord. Omkring tufta er der
rester aven torvmyr med stein i og er særlig tydelig mot øst, og synes
å ha hatt samme form som huset. Også korshus I er noe utydelig mot
sjøen. Midt i A ved korshus I blant trekullrester ca. 20 cm dypt er
rester av råtne trelag. Også i korshus Il ble fUlU1et _trekull og råtnet
tre.
Akkarvik. Kirknestinden tyder på at det er noe i sagnet om en
nedlagt kirke. Kirkneset stildcer ut i fjorden mellom Akkarvik og Langfjorden
og ligger rett under kirknestinden. Tufta ligger på en liten
lyngs lette ca 25 m opp fra flomålet, 1-2 m.o.h. Det er helt utenkelig
som kirkested. Nærmeste bebyggelse er 2 km utover mot Akkarvik.
Årviksand. Fortsatt lever tradisjonen her om en kirke og stedsnavnet
Kirketofta taler for det. Den ligger akkurat der Jentoft Kristiansens
hus står. På elvens østside, på begge sider av veien, er den gamle
gårdsgrunn fraflyttet for ca. 100 år siden (skrevet i 1958). Nå står det
flere hus der igjen. Over hele tuften er det et tykt lag trekull som viser
at det her har vært en stor brann. Heri lå en hel rund balcsthelle med
riflinger på begge sider og hull i midten, sant en hel klebergryte, men
begge er senere blitt knust.
Dahl Bratrein gir ingen konldusjoner eller :Il:tydninger om de i
tradisjonen nevnte kirker har eksistert. Arkeologene er forsiktige folk
som vil ha håndfaste og pålitelige funn å bygge på før de drar sikre
slutninger. Men Tromsø Museum og Dahl Bratrein er ære verd for at
de gamle kirkestedene er blitt undersøkt - så får vi andre kombinere
befaringsresultatet med de gamle sagn og fundere videre. Hvor
lenge kirken på Skjervøya hadde stått i katolsk tid, vet man ikke, men
det kunne neppe ha vært i svært lang tid, for Nord-Troms var tynt
befolket på 1500-tallet. I Reformatsen av 1589 8ppgis at 40 bønder
89

Dell gamle gravsteinen fra
kirkegården på Skjervøy.
Heggelund hadde således «kirkens prydelse" stadig i tankene. Han
fikk i 1678 malt et stort epitafium som ble opphengt i kirken. Det var
et portrettmaleri av ham selv, hans to hustruer og hans syv barn.
Nederst i et ornament står disse linjer malt:
Her over, under oc inder
hviler dydrige quinder,
samt nærværende acter at boe
dog hos Gud i evig roe,
ventendis dag oc stund.
Taflen bekostet Christen Hege1und
Gud til ære i dette teri1pel
andre i menigheden til excmpel
den 12. october 1678.
96
De «dydrige quinder» som omtales var Heggelunds første hustru
som da var død, og en datter som døde som barn. En av hans sønner,
sogneprest Anders Christensen Heggelund, forærte kirken en disk av
sølv til sognebud, datert 10. september 1690, da han ble reddet i
havsnød.
Men pryden inne i kirken stod vel i dårlig harmoni med folkelivet
utenfor. Kirken stod ute på en stor misjonsmark og av de tilreisende
som ofte søkte til Skjervøya for å drive byttehandel i stor stil, var det
hedninger i hopetall. At det til sine tider gikk villt for seg kan det
neppe være noen tvil om. Da Tomas von Westen som den øverste leder
av finnemisjonen besøkte prestegjeldet i 1716, kalte han Skjervøy for
Satans egen synagoge på grunn av all den ugudelighet som der var
utbredt, langt mere eIm i selve Finnmarken, skrev han. Fra Alta hadde
han sendt Skjervøs filmer bud om at de skulde møte ham ved kirken
den 9. august, men ingen kom. Om sommeren søkte hverken nordmenn
eller filmer til kirken, og de fisket på sabatten som på de andre dager.
Noen lå ute på fjorden og fisket da von Westen kom hit, dem «lod han
indfange som vilde katter», men de rømte sin vei igjen så snart de så
seg anledning til det. Fra Tromsøen prestegård skrev von Westen til de
residerende kapellaner på Karlsø og på Skjervø «eftertrykkelige brev og
forholdt dem deres plikter. Videre het det: «Men udi særdeleshed
sendte lector capellanen på Schiervøen nogle anmerkninger om finnenes
forskrækkelige brændevinsdrikken og om den nederdrægtige gevinst
som nogle landstryger av kræmmere dermed søgte for alterets åsyn på
sabattene, forlangende at det skulde oplæses fra predikestolen trende
søndager efter hinanden og ledsages av den mest alvorlige formaning.»
I Hammonds Missionshistorie omtales stedet da Rasmus Andersen
Schjelderup tiltråtte som residerende kapellan: «Schiervøen var på den
tid lidderlighedens sæde, som besynderligt blev øvet ved kirken selv
med alle vederstyggelige omstendigheter.»
Men om tilstandene ble malt temmelig trøstesløse i dette samfunnet,
så fortsatte klokkene i Skjervø kirke å ringe sammen til gudstjeneste
søndag etter søndag. Fra prekestolen fortsatte presten utleggelsen av
den hellige skrift og formante alle, enten de var bønder, fiskere eller
«landstrykere», til et bedre liv og kristelig levnet. Men kongen hadde
bestemt at kirken skulle strekke sin virksomhet enda lenger ut i folke­
_svermen. Thomas von Westens besøk var nemlig startsign:let for å sette
i verk den kongelige forordning om misjoneringen til finnenes omvendelse.
I det vidstrakte Skjervø prestegjeld bodde det mange finnefamilier,
som skulle veiledes fra mørke til lys, fra hedenskap til kristen tro.
De skulle forberedes til å bli innlemmet i menigheten på like fot med
7 - Skjervøy
97

anseelig messing lysekrone, foræret av borgeren Sr. Giævers i Morsund,
en slettere lysekrone, foræret av forhen avdøde Christen Heggelund, en
stor stake med lys armer, et messing døpefat, en slett predikestol, en
god altertavle bekostet av Christen Heggelund, på alteret en sølv kalk
og disk forgyldt indvendig, to store malm lysestaker og to små staker,
samt en messing lysesaks med stake dertil, to messeskjorter, en rød
plydses messehagl med krusifiks og to billeder samt et dødningehode,
alt av massivt sølv, givet av forhen avdøde Niels Erichsen."') Videre
forefindes en lerrets alterduk givet av Giævers, samt et alterklede av
blommet lerret, en baldyret pW1g med sølv klokke givet av forhen
avdøde Johan Brochs, samt en slettere og gammelt ditto. Endelig findes
ved predikestalen to messing lysestaker og et timeglass.
Hvad kirkens indkomster angår, da har den ikke videre enn tavlepenger
og for liks begravelse, og almuen har ikke været bebyrdet med
utgift eller arbeide.
Siden kirken står på et sumpigt sted, er det høylig fornødent at der
bekostes en dyp grøft på øvre side av kirkegården, på det at kirkegården
kan blive tør.
Dernest blev kirkestolen ,.".,) av provsten revidert og gjennemseet,
samt tavlepengene av kirkeblokken efterseet og befindes at kirken har i
beholdning summa 326 rdl.
Da kirkens tak behøver forbedring og nye pander pålegges, ansees
det for nødvendig at kirken forhøyes med et par omfar tømmer, så at
veggene kan bli litt høyere, ti ellers kan ikke bekvemmelig bygges lægter
( galleri) i kirken for at rømme almuen bedre, da kirken er vel liten nu
da almuens mengde har tiltaget.»
Sammenlignet med tidligere forhold hadde Skjervø blitt en stor
menighet, så kirken var i minste laget knapt 50 år etter at den var
bygd. Det syntes derfor å være en urimelig og uholdbar ordning at
Skjervø fremdeles skulle være et residerende kapellani til Tromsøen
prestegjeld. Provst Irgens i Tromsø var oppmerksom på dette og henvendte
seg til biskop Bang med anmodning om å få i stand en deling av
det store og alt for tungvindte Tromsøen prestegjeld. Det førte til et
kongelig resprilct som bestemte at Karlsø og Skjervø skulle fraskilles og
fra 18. januar 1776 utgjorde to frie sognekall, eller egne prestegjeld.
Fra samme tid ble de residerende kapellaner i Karlsø og Skjervø
sogneprester, og kapellkirkene fikk status som sognekirker.
,,) Christen Heggelunds svigersønn.
H) Kirkens regnskap.
102
Biskop M. F. Bang skrev fra visitasen 16. juni 1775:
«Denne bok over Sherføe kirkes indtegter og udgifter blev i min
nærværelse mig forevist, og da jeg beså dens (kirkens) nuværende
tilstand befindes nødvendig at der til dens konservation foretages med
aller snareste disse tven de ting: 1 Bordklædning og maling. 2 Dobbelt
bordlegning på taket i hvis mangel det ellers om føye tid vil nedråtne
Når disse tvende mest og høyest fornødne forbedringer er istandsatt,
kan de invendige ting til almuens nytte og bekvemmelighet begyndes,
alt eftersom kirkens indkomster og beholdninger det vil tillate. Jeg
formoder derfor og formaner samtlige almue denne deres sognekirke
gudeligen og sømmeligen at vedlikeholde, således som de med børn og
efterkommere føler akt derav at nyde ære og gavn, ligesom jeg gjør
mig forvisset at kirkens nuværende og følgende prester troligen med
deres gode råd og særlige ferd kommer menige mand til hjelp.»
Og det var mange ting biskopen hadde å sette fingeren på. Først og
fremst ville han fjerne det stygge skuret hvor kirkeklokkene var plasert.
Derfor måtte det bygges tårn på kirken. Videre påpekte han de
skader som var omtalt i besiktigelsen i 1770 og de måtte snarest utbedres.
Mer plass i kirken kunne bare skaffes ved å bygge lektere, eller
galleri. Nye kirkebenker, ny prekestol, ny bordkledning kirken rundt
utvendig var krav som måtte etterkommes. Det var således en lang
rekke reparasjoner og forbedringer som måtte til.
Og det skal sies til presten Johan Lorentz Burchard, til kirkevergen
og menighetens ros, at de utsatte ikke kirkesaken, men satte igang
arbeidet straks. Til Bergen ble det sendt bestilling på pandesten til
taket og på spiker. Tømmer ble lagt opp ved elven i Reisendalen, det
skulle bli bord og planleer som måtte tørke til brukbart material. I
1776 var arbeidet ved kirken i full gang og det gikk på i to år før alt
endelig ble ferdig.
Hva som ble utført går fram av de utbetalte beløp som ble oppført
i kirkeregnskapet. Snekkerne Schamfer og Jacob Erichsen fikk utbetalt
86 tdl. for bordldedningsarbeidet, oppsetting av galleriene og for
reparasjon av stoltadene, og ny prekestol. For kost og losji til de to
sneldcerne i 19 uket ble betalt 34 rdl. 5 ort 8 skilling. Maleren Holmberg
fikk 40 rdl. i atbeidspenger, og for kost og losji for ham i 16
dager ble betalt 2 rdl. Treverket på altertavlen ble også oppmalt. I
1777 ble takrytteren oppført og det ble bygget tårn, og så kunne
klokkene henges på plass. For 1000 pandesten fra Bergen ble betalt 11
rdl. 4 ort, så det ble forholdsvis rimelig å få på nytt tak.
103

106
Skjervøya omkring 1870.
Parti av Skjervøya, 1916.
sing lysekrone med denne inskripsjonen: «Denne krone er fot·æret
Guds Hus til ære av Hans Petter Giævers Martha Moursund anno
1757. Høiædle og Høiærværdige dog ter Fredrik Nannestad biskop over
Trondhjems stift». Benevnelsen Giævers Martha betydde at giveren var
Giævers hustru Martha. Den neste lysekrone var en 12-armet lysestake,
av messing og uten ornament, med følgende inskripsjon: «Ved sognepresten
hr. Jacob Schuttes opmuntring er denne krone til Guds ære og
Skiervø kirkens prydelse foræret av Josef Hansen, Thomas Henriksen,
Ole Olsen, Henrik Hansen og Johan Johansen 1784.» Den tredje
krone, eller «12 lampetter av bronset jern» som den ble beskrevet i
1887 da den ble kasert.
Ihvertfall var alle de gamle gjenstandene tilstede i kirken, det bevitnet
sogneprest Qvale og kirkesanger Christian Jørgensen i en forteg
nelse de satte opp 11. januar 1849. De nevner samtidig en ny kalk som
ble anskaffet i 1847, forarbeidet av gullsmed J. S. Friis, Tromsø.
I 1877 ble det påkrevet med en hovedreparasjon av kirken. Sogneprest
Daae har i kallsboken (i 1903) skrevet om det arbeid som ble
utført:
«l nevnte år undergas kirken en hovedreparasjon. Den fikk store
vinduer, de gamle gallerier rundt hele skipet og benkene ble fjernet.
Hvelv ble innlagt i kor og skip, et større tilbygg av bindingsverk ble
oppført mot vest og forbundet med kirken ved fløidører, og den ble utog
innvendig panelt og oljemalt. Nye og tidsmessige benker ble satt inn
og vestre kors av skipet og tilbygget forsynt med galleri. Den gamle
altertavlen, skjenket av Christen Michelsen Heggelund i 1664, ble innsendt
til Tromsø Museum og erstattet med en kopi ved C. Brun av
Guido Renis «Jesus på korset». Alterbordet med tilbehør fornyes eller
oppusedes, ny vinkande av plett anskaffet, kalken av sølv omarbeidet så
den ble større, brødeske og platel, begge av sølv oppusset, de to store
messingstakene, foræret kirken i 1785, forsølvedes og to nye plettstaker
ble anskaffet. Det fantes i kirken før 1878 tre gamle malerier på
tre, samt et gammelt skip. Disse ting ansås for værc!iløse for kirken
og solgtes i 1878 ved auksjon sammen med den gamle innretningen og
en del andre materialer. I 1878 flyttedes alle lik ut fra kjelleren og
nedsatt på kirkegården, intet bemerkeisesverdi funnet, kistene manglet
inskripsjon. »
Før denne hovedreparasjon var vinduene mindre og kirken hadde
åpen takstol. Galleriene og benkene som ble kastet ut var et hundre år
gamle. Prekestolen ble oppmalt, den hadde fem felt malerier med sce·
ner fra Jesu liv, og av de fire apostler. Et orgelharmonium ble kjøpt i
1878 og kostet 800 kroner, det ble pl as ert på galleriet. Med tilbygget
107

liv. Det kan være et godt eksempel å nevne hva den kjente fi1U1emisjonær,
sogneprest Nils J. Stockfleth skrev i forbindelse med sitt besøk i
Skjervøy i 1844:
«Fredag den 18. oktober kom undertegnede til Skjervø for at avholde
gudstj'eneste. Søndagen den 20. indfandt sig en t?llrik forsamling:
11 bmdevielser, 8 barnedåp og likeså mange indgangskoner og 340
communicanter.Ifølge menighetens a1U110dning avholdtes mandag finsk
og kvensk gudstjeneste, som likeledes ble tallrikt besøkt også av norske.
Undertegnede giver hele menigheten det hederligste vidnesbyrd for sin
oppførsel, såvel i som utenfor kirken og ingen uorden fandt sted, lIkeledes
bevidner undertegnede sin tilfredshet med kirkesanger Jørgensen.
Den orden som fandt sted under mitt opphold her geråder likeledes det
herværende handelshus til ære, ti uten den h:mdlendes medvirkei1
kunde en sådan orden ikke ha været overholdt.»
I stedet for å fortsette med denne side av kirkelivet, kan det være
på sin plass å gi en utførligere omtale av misjonsarbeidet.
Kilder: Trondbjems biskops arkiv, pakke nr. 248, 85 b, 87 b. Visitasberetninger
1770-90.
FRA MISJONSTIDEN I SKJERVØY
Den første misjonær i Skjervøy het Christopher Norman som ble
ansatt av Thomas von Westen i 1718. Hans virksomhet varte bare et
års tid, så ble han beskikket til residerende pastor i Bø i Vesterålen.
Williats Bing ble så misjonær i 1719. Han var sønn av rådmann Jens
Bing i Trondhjem. I 1722 ble han utnevnt til residerende pastor i
Nesset, men samme år utnevnt til sogneprest i Hassel mot å besørge 42
fi1U1efamiliers undervisning og skolehold. Så kom Søren Kildal til
Skjervøy i 1723 som misjonær. Han var en av de første av den kjente
Kildalslekten i Kristiansand stift, som kom til Nord-Norge. Etter fem
års tjeneste ble han avløst ' av Hans Kaurin. Det kan i denne forbindelse
vises til et brev, skrevet i september 1728:
«Eiler Hagemp, S. Saneta Theologia, Lektor og direktør over den
nordlandske Mission gjør kjent at han har antatt og ansatt den hederlige
mand Hans Hendrichsen Kaurin til at være missionarie og lærer i
Schierføens distrikt udi Tromsen - til at lære og predike Guds ord for
alle slags filUlefolk og lapper boende udi Schierføens distrikt, at katekisere
for dem i deres egne hus og deres forsamlingshus. at overtale dem
til sand omvendelse og sand gudsdyrkelse ut fra Bibelen, Luthers lille
chatekismo og den augsburgske confession.»
118
Misjonsvirksomheten blant finnene i Troms og Fi1U1mark fikk sin
begynnelse i et kongebrev, eller reskript av 19. september 1715, utgitt
av Fredrik den 5. Dette reskript var igjen bygget på instmks av 10.
desember 1714 til Missionskollegiet for hedningenes omvendelse i
Ostindien til også at sørge for finnenes omvendelse i Fin- og Lappmarken.
Ut fra dette ble så et collegium opprettet for det nordlandske og
finnmarkske misjonsvesen.
Det ble biskopen i Trondhjems stift som fikk i oppdrag å sette
denne omfattende virksomhet i gang og lede arbeidet på en vidstrakt
«misjonsmarlo> i vår nordligste landsdel. Fra denne bispestol hadde det
tidligere kommet både bønn og krav til kongen i København om hjelp
og støtte til fremme av kristendommens sak blant et fremmed innflytterfolk
på norsk jord. Biskop Erik Bredahl i Trondhjem hadde således fra
midten av 1600-tallet ledet det første arbeide for å kristne finnefolket,
og det uten noen som helst støtte fra det offentlige. Med stor iver gil

kede, hvorfor så meget mere hastede med reisen at finnene ikke skulde
bie efter mig, inviteret til bryllup, men lot min fornøie1se fare, og gav
ordre til mandskapet straks at holde sig ferdige. Men hvad ser jeg -
en stokk blind mann klager for mig at han var tilsagt i skyds, uagtet
han havde tilbudt at betale en mand for sig. Atter en ny filU1ehistorie,
men måtte tie og svelge. Reiste samme dag og kom, Gud være takket,
lykkelig og vel til Langstrand samme aften.
2. november. Kom til Baidarn. Skikkede bud til helligdagsvegteren
som har opsyn med at almuen ordentlig forsamles om helligdagene og
er den som tilsier skyds, fordret av ham en riksdaler til de fattige fordi
han havde sendt en blind mand til reiseskyds, men da han ikke vilde
betale, lovte jeg at anføre hans opførsel på sitt behørige sted. Endnu
var det ikke kommet nogen ungdom.
3. november. Likeledes ingen ungdom. Neste dag møtte fire unge
mennesker og en gammel kone som jeg overhørte i deres kristendom,
men innså nødvendigheten at anordne skolesett likesom i Reisen og
Oxfjorden.
5. november. Likeledes en del ungdom, meget skrøpelige, de som
var 16 og 17 år kunde ikke bokstavene, men en finn, navnlig Peder
Nilsen fra øen Nøkeln, havde 3 sønner, den ene 12 år kunde lese vel i
bok, og katekismus utenad fra begynnelsen til ende. Den annen, 11 år,
likeledes og enda mere ferdig, den tredje var 7 år, kunde stave godt og
utenad noen bud i katekismen. Om aftenen holdt bønn som sedvanlig .
. 7. november. Dominie XXII Trinit.: Predikede over dagens evangelium,
havde 5 communikanter, og efter tjenesten overhørte ungdommen.
8. november. Om morgenen Id. 8 reiste jeg fra Baidarn og ankom
aftenen kl. 9 Y2 til Skærføen.
9. november. Gjorde full avtale med sognepresten angående skolevesenets
indretning: 4 a 5 familier i hvert skolesett, på det at skolemesteren
desto snarere kunde gjennomgå sitt distrikt og lovede jeg ved
min hjemkomst til dets iverksettelse at forfatte en plan.
10. november gjorde sognepresten inndelingen for begge forsamlingshusene
i Kvænangen, og dagen derefter lavecle mig til at reise
hjem.
11. - 12. - 13. november, måtte ligge fast for storm og uveir.
Den 14. Lilceså og den 15. reiste hjem.
23. november. Forferdiget jeg en skoleinnstruks for Schærføe sogn
som skulde oplæses fra predikestolen så snart jeg kunde komme til
kirken - er som følger:
«J acob Parelius Skytte, sogneprest for Skærføe menighet, Christian
132
Olsen Missionarius ordinatus samme sted, gjør vitterlig: Ifølge den
kongelige anordning som angår skolevesenet på landet i kongeriket
Norge, på det skolemesteren snart og ordentlig kunde gjennemgå deres
distrikt og ungdommen få nøiaktig undervisning, så er til den ende
Skærføe sogn, hvad finner og kvæner angår,: Inndelt i missionsskolesett
som er 4-5 mand i Besirk, det er hos en av disse mend skal til en
viss dag og datum årlig holdes skole 8 eller 14 dager, alt efter stedets
beliggenhet, og når kravet fra denne anordnings begyndelse er omme:
Da forandres skolesettet at være hos en anden av utnevnte mend i
skoleindretningen, så at enhver drager byrden med hindanden: Erindres
herved.
1. Skolemesteren nyder og tækkes med finner og kvæners kost,
men ungdommen forsynes med kost av foreldrene.
2. Må foreldrene ikke blande sig udi skolemeterens arbeid og hver
da fortredelig handles, enten i ord eller gjerning, må vente en streng
irettesettelse eller og straff av fangehullet, alt efter sakens beskaffenhet.
3. Forser skolemesteren sig i lige eller andre tilfeller, da have vedkommende
sådant andragende for sognepresten eller missionarius. Men
klagen må være begrundet, hvis ikke; da have skade til gjengjeld, ti
skolemesteren må forsvares så lenge det er mulig.
4. Når skolemesteren skal reise i sitt embedes forretning, bør vedkommende
uvegerlig at skydse ham.
5. Bør skolemesteren til missionarius eller og til stedets sogneprest
indlevere en seddel for hvert skolesett, hvorledes ungdommen forfremmes
og hvordan foreldrene opfører sig: I manglende fald må han vente
lovlig at vorde anseet såfremt han i noegen måte befindes straffverdig,
eller spiller under dekke med foreldrene at børnene i deres undervisning
forsømmes .
Guds ære og hans kongelige majestets vilje opfyldelse bekjendtgjøres
herved offentlig at på den måte kan ungdommen fra 6 år adskillige
ganger om året få undervisning frem for tidligere, da det ikke kunde
skje mere enn 3 dager i et år, og somme tider 4 dager i 2 år, håper
altså enhver fornuftig kristen indser nytten herav. Til den ende skal en
gjennemtrukken bok indrettes, hvori skal indskrives skolemesterens forhold,
med tugt og opmuntring for ungdommen, så vel som foreldrene,
børnenes og skolemesterens forhold imot hinanden, hvilket til ydermere
- bekreftelse vi begge have underskrevet og forseglet.
Actum Skærføe den 23. november 1784.
]. Skytte Chr. Olsen»
133

viseklokker i Skjervøy å gi et beløp til bryllupsutstyr til prinsessene i
København, til tross for at det ble forlangt av embeds- og bestillingsmelU1.
Så ble også det nedskrevet for å vise hvilken stakkar han var -.
Sognepresten i Tromsø hadde biskopelige inntekter av sitt embede,
de residerende kapellaner derimot måtte nøye seg med svært fattigslige
og uvisse inntekter. Under ett er oppgitt en tid senere både de visse,
som vil si de sikre, og uvisse ilU1tekter i Senjen og Tromsø fogderi:
Skjervøy 200 riksdaler, Karlsøy 140 rdl. og Lyngen 126 rdl. I tillegg fikk
hver av disse prestene 100 rdl. av misjonsselskapet.
Endelig i 1780 ble det bestemt av prestetienden av Skjervøy, Karlsøy
og Lyngen skulle tilfalle stedets prester, mens kirketienden fremdeles
skulle utbetales til sognepresten i Tromsø. Til gjengjeld skulle han
vedlikeholde Tromsøen kirke, og det ble skrevet om den i 1780 at den
var så sterkt forfalt at den ble ansett for «å være den usleste trebygning
av alle hovedkirker i Trondhjems stift.»
Men om forholdene var dårlige og lønnen mager, ble presteembedene
mottat av prester som ble kalt til sin gjerning nord i landet Kanskje
var flere av dem unge menn som fikk så dårlig presteeksamen at de
fikk påskrevet sitt testamonium «kan få et ringe kald i Findmarken.»
Men de fleste viste seg dyktige og mange ble fremragende prester, som
minnes med aktelse og takknemlighet for troskap, flid og arbeidssomhet
i sine menigheter.
Erlandsen har i sin prestehistorie for det Nordenfjeldske Norge og
for Tromsø stift, oppført hr. Jacob som prest her, han er nevnt i 1611
og i 1630. Etter ham kom hr. Hendrkh, som er nevnt i 1630 og 1638.
Den neste prest var Søfren Jensen, som finnes omtalt i 1650 og i 1653
som residerende kapellan. Etter ham kom hr. Christen, som er omtalt i
1661. Hans ettermann i kallet var Cornelius Hansen, presten som i
1666 beklaget seg over at han ildce fikk ha hele Skjervøya for seg selv,
men måtte tåle å ha en handelsmann boende der. Han døde i kallet i
1695.
Mer kjent er Jørgen Christophersen Grus som i 1695 ble ordinert
til residerende kapellan i Skjerfø. Han ble gift med Maren Jørgensdatter
som var enke etter handelsmann Christen Mikkelsen Heggelund.
Samtidig overtok han også Skjervøy jekta som i årenes løp førte mer
velstand til prestegården enn den magre prestegasjen i dette kallet.
Folketellingen for 1702 viser at presten tok til seg enkens barn, som er
kalt prestens stebarn. Skattelistene for 1720 viser at han måtte betale
100 rdl. til krigs st yr, som ville si krigsskatt. Hr. Griis døde i 1724 og
hadde da vært prest her i 30 år.
Rasmus Andersen Schjelderup overtok kallet i 1724 og var prest
140
her i 33 år. Han har således den lengste tjenestetid av alle som har
vært prester i Skjervøy. Han var f. 1680 og var sønn av Anders Schjelderup,
visepastor til Trondenes. Rasmus Schjelderup ble residerende
pastor til Hillesøy, så residerende pastor i Torsken og kom derfra til
Skjervøy. Han var den første av prestene som for alvor tok seg av
misjonsarbeidet blant finnene og er omtalt med stor anerkjelU1else i
Hammonds misjonshistorie for sin gjerning i menigheten. Skjervøy
hadde fremdeles i den tid Schjelderup kom hit, et dårlig rykte på seg.
Således skildres stedet i misjonshistorien: «Schiervø var på den tid
liderlighedens sæte, som besynderlig blev øvet ved kirken selv, med alle
vederstyggelige omstendigheder.» Schjelderup viste seg som en velskikket
Guds ords lærer og førte sin menighet fremover til bedre og mer
hederlig omtale enn tidligere. Han reiste seg også et verdig minne da
han i de første år av sin prestetid var leder av byggingen av den nye
kirken.
Schjelderup var gift fem ganger. Hans første kone var Kirsten Augustinusdatter
Røg, den neste var Margrethe Peders datter Moursund
som døde i 1714. Han ble gift igjen med Karen Jørgensdatter i Trondhjem.
De hadde to sønner, den ene, Johan Peter Schjelderup, ble jektskipper.
Den fjerde konen het Anne Røg, og hans femte ekteskap var
med Martha Malene Johnsdatter Kiil. Av barn i fjerde ekteskap nevnes
Søren Schjelderup som var jegtskipper i Melbu og gift med Ingeborg
Margrethe Rasch, som var enke etter skipper Jens Bloch Giæver. Hun
omkom på sjøen og han ble gift annen gang med Sara Røst Grønbech
og tredje gang med Jonette Andrea Maursund.
Schjelderup døde i 1757 og var 78 år gammel. Da hadde han vært
prest tilsammen i 53 år, ble han kalt jubellærer ved sin død.
Cornelius Olsen Dons var først personell kapellan hos Schjelderup
fra 1751 og overtok embedet som residerende kapellan etter ham i
1757. Cornelius Dons var f. 1724 på Overselset i Ibestad og hans far
Ole Jacobsen var gårdbruker. Han var i syv år i Bergens skole og reiste
så i 1749 til Danmark for å ta teologisk eksamen. Men skuten led
skibbrudd og han, sammen med andre reisende vg mannskap, drev i
land på Jyllandskysten og hadde ikke annet enn klærne på kroppen. En
tid var han huslærer, til daværende rektor i Århus, magister Gerhard
Schøning, hjalp ham frem til teologisk eksamen i 175l.
Han forlot Skjervøy i 1769 og reiste tilbake til Danmark hvor han
døde i 1770 i Roskilde. Enken etter ham, Hedvig Marie, f. Brymann,
hadde stor formue og ble gift med løytnant Hans Casper Heide som
var fogd i Salten.
Johan Lorentz Burchard var den siste av prestene her som hadde
141

Fra en kirkebelg på Skjervøy 30. september 1906.
fornavnet Marcus. Han ble utnevnt i 1811, men overtok ikke embedet
før i 1812 og han fratrådte kallet i 1814 for å bosette seg i Danmark,
«sitt rette fedreland». Ved unionsoppløsningen mellom Norge og Danmark,
ble det utgitt en forordning om at de embedsmenn i Norge som
ikke ønsket å fortsette i sine embeder eller stillinger under den svenske
konge, ville bli løst fra sin embedsed. Sogneprest Nielsen var en av
dem som benyttet seg av det. Også misjonæren i Skjervøy tok konsekvensene
av dette og reiste til Danmark. Prestekallet var deretter vakant,
det vil si uten prest, i fire år til 1818.
Jens Florop Rasmussen overtok kallet i 1818. Han var sønn aven
skipper i Bergen og f. 1783. Allerede i 1822 ble han utnevnt til sogneprest
i Lerdal, men tok ikke imot denne ansettelsen. Han ble så utnevnt
til sogneprest i Tromsø i 1823 og ble året etter prost i dette
prostiet. Rasmussen var stortingsmann i 1830, og han døde i 1836 og
var da 53 år gammel. Han levde i to ekteskap, først med Christiane
Marie Androp fra Jylland, og annen gang gift med Albine Fredrikke
Kiil som var datter av handelsmann Anders Kiil i Dybvigen i Lyngen.
Simon Nikolai Kildal var så sogneprest her i ett år, 1823-24, da han
ble utnevnt til sogneprest i Trondenes. Det samme embede hadde både
hans far og bestefar hatt. Han var først personell kapellan i Trondenes
i 1822. Simon Kildal var f. 1796 og d. 1837. I årene 1827, 1828 og
1830 var han stortingsmann.
Skjervøy prestekall ble så igjen vakant i fire år, til ny sogneprest
kom i 1828. Det var Jens Schmidt, f. 1800. Han var gift med Johanne
148
Borop, f. 1797, som var datter av borgermester Andreas Borop på
Kongsberg. Han ble den første ordfører i Skjervøy forma1U1skap og
var prest her til 1844 da han overtok Helland prestekall i Christians
stift.
Andreas Andreassen Qvale ble utnevnt til sogneprest i Skjervøy i
1844, overtok embedet i 1845 og ble i 1867 forflyttet til Nordre Land.
Han skildres som en foll

finnelensmannen for at han drev mellomhandel med finnene, en slags
tuskehandel, og det hadde han ikke lov til, mente klokkeren. Sorenskriveren
og lagretten avsa dom på dette punkt i saken: Ingen måtte leg
finnelensmannen hindringer i veien for byttehandel med finnene. Den
videre avgjørelse verserte i tinget ett år og to år, og så endelig i 1719
ble et skriftlig forlik lest opp i tinget. Christopher Norrmand het mannen
som møtte og la fram papiret i retten, og forliket var skrevet av
selveste Thomas von Westen og presten hr. Grus i Skjervøy. Når en så
mektig og impulsiv herre som Thomas von \'{Testen hadde fått med
saken å bestilIe, kan man lett tenke seg at både klokkeren og finnelensmannen
hadde fått sine pass påskrevet og at de måtte krype på sine
kne. Det hadde ikke vært tid eller sted for akkordering - det var bare
å ta med forliket og oppføre seg som aktverdige menn i menigheten.
La slagsmålet stå for sitt verd, som eksempel på hva som kunne ske
en prekensøndag på Skjervøya, like utenfor Guds hus og prestens stuedør.
Men den vesentligste årsak til at denne hendelsen er tatt med her,
er den historiske interesse som knytter seg til vitnet Mogens Hansens
beretning - nemlig om noen av kirkestuene på Skjervøya.
Han fortalte at han gikk opp i stuen til Margrete Maria. Hun satt
da som enke etter Jens Nilsen som hadde gård og handel på Store
Taskeby. I ly av å ha en kirkestue, hadde han trukket en del av
handelen over til Skjærvøya. Kanskje våget han iklce å holde brygge og
pakkhus på land, men på fartøyet kunne ingen hindre ham å handle,
heller ikke i å drikke en kjøpeskål. Og han kunne møte og ta imot nye
kunder i sin kirkestue. Nå hadde enken blitt fastboende i kirkestuen
som hadde fått hennes navn: Margrete Maria-stuen på Skjervøya. Videre
nevnte Mogens at han gikk til Lars Bochs som var tjener hos
Nils Erichsen Skjærvøen. Bochs foreldre bodde nede på
Helgeland og han var nok handels svend hos Nils Erichsen. Så nevnes
Nils Erichsens stue - han finnes flere ganger omtalt med etternavnet
Skjervøen, men han var postbonde og bodde på Store Follesøy og drev
der også «litt handel på Bergen», heter det om ham i follcetellingen
1702. Som eier av kirkestue på Skjervøya tusket og handlet også han
her nål' det passet seg slik. I tingboken er han kalt Nils Eriksen på
Skjervøen, så han oppholdt seg nok lengre tid her enn på Taskeby.
Utskjenkning av brennevin hadde disse kremmerne ikke lov til å
drive på Skjervøya, og det var det viktigste for dem å passe seg for,
ellers ville de ganske fort blitt tatt ved vingebeinet og forvist fra øya
med sin handel. Men det var andre som sørget for å skaffe brennevin
til kirkehelgene på Skjervøya. Også om det kan man finne opplysninger
i Justisprotokollen. I Skjervøy ting i 1722 lot fogden føre Villas Bing
158
Eli kirkebelg på Skjen'øy i 1930-årelle. Mali ser en rekke av de
gamle kirk estuene.
som vitne om at kvener skapte forstyrrelse og uro da de nedkom i
dette tinglag medførende drikkendes varer som de solgte. Det førte til
stor uskilck, synd og ondskaps fornøyelse, og fogden leste forbud mot
-at noen fra Sverige kom til Skjervøy med brennevin og bondelensmannen
ble pålagt å ta seg av slike personer om de viste seg. Man merker
seg skilIet mellom kven og finn: Bondelensmannen skulle ta seg av
disse kvenene, det var ikke finnelensmannens sak.
Kirkestuenes tid er forbi. I norsk litteratur er kirkestuene på de
nordnorske kirkeøyene ikke nærmere omtalt. Det eneste er visstnok
Bernt Lie som i romanen «Mod Overmagt» omtaler bokens hovedperson,
presten Rømer, at han hadde vært til gjestebud i en av kirkestuene.
På et annet sted nevner han kirkestuene på nesset ved sjøen, på
Måsø kirkested.
Men eldre folk minnes mange av disse kirlcestuene del' de stod i rad
og rekke langs veien mot sjøen i Skjervøyvågen. Det nevnes ihvertfall
12 og navnene på disse var: Giæverstua, som var hvitmalt, Nygårds­
.stua, Taskebystua, Hellnesstua, Pankekjelstua, Oksfjordstua, Segelvikstua,
Simavågstua, Henningstua, Arvikstua, Kobberpollstua og Rotsundstua
som Mathiassen og Arild Bertelsen hadde ilag.
Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til
Skjervøy. De ble kalt Gaivoninga' og de fleste var sjøfinner med navn
159
I

På Store Taskeby bodde Jens Substitutt, som vil si viseldokkeren,
eller hjelpeklokkeren, så fremdeles var klokkeren ved hovedkirken i
Tromsø den virkelige klokker også her.
Bosetningen var i denne tiden etter manntallet:
På Skjervøya bodde presten og handelsmannen. I Segelvik var det
to oppsittere, i Olderfjorden også to. På Valan en oppsitter «som bruker
jord», og i Strømfjorden en oppsitter. På Meiland to oppsittere,
den ene en gårdmannsenke, og her var to husmenn. På Haukøy tre
oppsittere. Lille Taskeby ble, som nevnt foran, brukt av Christian Michelsen
Heggelund, han hadde også Hakstein - «dog presten mener
sig nærmest dertil. » Store Taskby var to bruk, likeledes Eidet (Hamnnes).
I Maursund var det tre brukere, den ene var enke. RaveIseidet
ble brukt aven mann og han hadde en husmann. Langslett hadde en
oppsitter. Store og Lille Follesøy var brukt av Clement Rasmussen
Oderup, en Bergens borger, også lensmann, og han bodde på Uløy, så
Follesøyene var bare underbruk. Vorterøy hadde to gårdmenn og en
husmann. På HavlU1es var det en gårdmann og en husmann. I Løksundet
var det tre gårder og en husmann. Nikkeby var delt mellom to
gårdmenn og der var det også en husmann.
Flere bebodde steder var det ildæ. Hvordan utvildingen gikk i de
nærmeste årene, går fram av matrikulen for 1667. Segelviken, som
hadde en materilmlskyld av 2 pund fisk, hadde vært to parter, nå var
det ene punds leie bukt av Bjørn Reiersen, mens den andre halvparten
var øde, - det var vel Heggelund som hadde forlatt den. Olderfjord
som noen år før hadde to oppsittere, hadde nå bare en i 1667. Valan
var fraflyttet og lå øde. På Meiland var det tre oppsittere, og på
Haukøy - her kalt Haugboe - var det fortsatt tre oppsittere. I
Strømfjorden var det fremdeles bare en oppsitter og to i Ok sf jorden.
Lille Taskebyer oppført med en oppsitter, Store Taskeby med to oppsittere,
Maursund med 4 og Ravelseid med 3 oppsittere. HavlU1es
hadde bare en beboer - husme1U1 ble ikke innført i matrikulen. Uløv
med Store Follesøy var drevet aven bonde. Vorterøy hadde to oppsi;tere
og likeledes to på Nikkeby. Til Grunnfjorden hadde igjen kommet
to bygselmenn. OmSjåviken på Arnøy heter det: «Ligger øde, mer enn
fem år, er et meget farligt land som ingen kan komme fra til havs
nogen måte. » Også Løksund lå øde, dollcet forarmet og er fraflyttet.»
Det skjedde ikke så store forandringer i tiden frem til 1702 da det
ble foretatt en folketelling igjen. Da det fremdeles bare var melU1ene
som ble oppført, kan det være rettest å kalle det et manntall. Hvis man
arbeider sammen dette manntallet og matrikulen for 1723, vil det gi
ganske utførlige opplysninger om forholdene i begynnelsen av 1700-
166
Parti fra Amøyhamll sett fra syd.
tallet. Tar man det nåværende Troms fyllce som utgangspunkt, viser
folketellingen at nordmenns og lappers (finner) bosetning besto av
3643 mannlige personer, derav var 464 lapper. Av lappene var 223
gårdbrukere, de andre var deres sønner og tjenere. I Skjervøy prestegjeld
var det 360 malU1lige innbyggere, av disse var 220 lapper. Det er
lave tall, men man skal legge merke til at den norske befollrning begynte
å nærme seg samme innbyggertall som i Helgøy og i Karlsøy. I
Helgøy var det 170 mannlige innbyggere, derav 21 lapper. Karlsøy
hadde 290 malU1lige innbyggere, av dem var 89 lapper.
I follcetellingen for 1702 oppgis iklæ så nøye hvem som var norske
og hvem som var finner, men da dette forhold kommer Harere frem i
matrikulen for 1723, kan de plukkes ut fra den. Antall gårder i Skjervøyer
oppgitt til 31 med 54 gårdme1U1. Av gårdene var 9 finnerydninger
med 18 oppsittere. I Nordreisen var oppgitt 9 gårder med 19
oppsittere, alle finner, i tillegg hertil var 4 kvenfamilier bosatt i Reisendalen.
I Kvænangen var det 21 gårder med 44 oppsittere, av disse
gårdene var 17 finnerydninger med 39 finner. Det viser at den norske
befolkning der bare var 5 gårdmenn.
Videre kan man komme fram til disse tall vedkommende finnene:
Av Skjervøy i Oksfjord 35 finner og en kven, i Rotsundfjorden 22
finner og i Kåfjord i Lyngen, som da tilhørte Skjervøy, 24 finner. I
Nordreisen nåværende herred var det 44 finner og en danske. I Strømfjorde!!
28 finner, i Badderfjorden 21 finner, i Burfjorden 19 finner og
167

i Spilderfjorden 10 finner. Tar man så for seg Kvænangen på samme
måte, vil man finne at det der var 93 finner, i Jøkelfjorden 6 finner og
iAltenfjorden 9 finner. Som et usikkerhetsmoment må man regne med
at det var flere kvener blandt finnene, og at finnene hadde unnlatt å
opplyse det. Kvenene var innflyttere og «fremmede follo> i motsetning
til filmene som hadde holdt til her i traktene i mange århundre. Norske
embedsmenn var ikke særlig glad i ilU1flyttere fra Sverige. Major
Schnitler har i en grenseprotokoll foretatt en sammenligning mellom
oppgavene i 1701 og i 1723 og om hvordan utviklingen hadde gått
videre fram til 1743. Det lyktes ham å «plukke opp» en del kvener.
Her er de tall han kommer frem til: I Nordreisen 19 sjøfinner, 7
bygdefilU1er og 5 kvener. I Oksfjorden i Skjervøy 11 bufinner og 2
kvener. I Kvænangen: 4 bufinner og 2 bygdelapper i Jøkulfjord og 5
bufinner på Spilderen. I lille Altenfjord 2 bufinner, i Burfjord 7 bu finner
og 5 bygdelapper. I Kvænangens hovedfjord 20 bufinner og 15
bygdelapper. Så blir spørsmålet om Schnitler hadde full dekning for
sine talloppgaver. Ved ransaking i arkivene har det lykkes å finne en
«Fortegnelse over finner i 1743» som er utarbeidet av misjonær Peder
Hind Krog i Astafjorden. Det viser seg for Skjervøy prestegjelds vedkommende
at han oppgir nøyaktig samme tall som Schnitler har i Dokument
I, 429 ff. Så her må det ha vært et samarbeid mellom de
to. Om kvenenes utbredelse finner man syv år senere, etter oppgave i
jordboken for Troms for 1750, at det var 4 kvenfamilier i Kvænangen,
6 i Nordreisen og 5 i Skjervøy etter nåværende herreder. I Lyngen var
det 18.
Men hvordan gikk det med stedene som ble fraflyttet på 1600tallet?
Justisprotokollen gir opplysninger om det, for alle nye bygselbrev
ble lest i bygdetinget, altså til1glyst. Det kom en bygsler igjen til
Løksundet i 1719, han het Einar Ambrosius, og han bygslet 2 pund
som hadde ligget øde. Også den ødeliggende part i NiH:eby ble samme
år befollcet igjen da Ellef Knudsen fikk bygsel. Samme år bygslet Anders
Jørgensen bruket Sjåvilcen, og samtidig med ham nevnes også
Søren Johnsen Sjåviken, så de bodde i lag der. Erik Jonsen flyttet i
1720 til Store Follesø, som «forhen hadde ligget øde.»
En nylagt jord var kaldt Spåkenes i 1721 - det vil si at stedet ble
lagt i landskyld for første gang det år og lagt under kongen. Derfor var
det fogden Anders Tønder som bygslet ut eiendommen til den første
oppsitteren, og han het Clemment Rasmussen.
Rotsund ble lagt i landskyld i 1712 og etter den tid matrikulert i to
168
Akkarvik sett fra fjellet mellom Langfjord og Arnøyhamn.
Fjelltoppell midt på bildet er Trolltind.
gårder: Nord-Rotsund og Sør-Rotsund, begge med en oppsitter og kongen
var eier. Nord-Rotsund var en tid tingsted for Skjervøy tinglag.
Matrikulen for 1723 - som vanligvis blir kalt prøvematrikulen -
omfatter 28 gårder i Skjervøy tinglag. Men av disse hører nr. 1, 2, 3,
4, 18 og 19 ikke til nåværende Skjervøy herred. Nr. 1-4 ligger i Kvænangen
og 18 og 19 til Kåfjord herred. Kongen var eier av 5 gårder i
Skjervøy, de hadde 7 gårdmenn, altså 7 bruk. De andre 17 gårdene
eide baron de Petersen i Holland. Her var ingen selveier i herredet.
Det er oppgitt bare ett borgerleie, som vil si handelssted, og det var
Maursund «som beseiles aven Trondhjems borger, samme leie forbliver
sådan der i tingstedet ikke findes flere leier.»
Fremdeles var det bare en oppsitter på noen av øyene, og bare en
gårdmalU1 på en gård, som altså ikke var delt i to eller flere bruk. Bare
en oppsitter var det således på Haukøy, Lille Taskeby, Eidet, Langslett,
Havnes, Lille Follesøy, Store Follesøy, på N1H:eby og i Grundfjorden.
Både Skjervøya og Lille Taskeby oppgis å være prestebolig. Begge
gårdene var leilendingsbruk med baron de Petersen som landrott. Lille
Taskeby var underbruk eller avls gård til prestegården.
De gårdene som i 1723 hadde to oppsittere, eller delt i to bruk,
var: Meiland, Store Taskeby, Maursund, Ravelseidet, Spalcens, Skjå-
169

innerst i fjordarmen Baddern som er en av de innerste forgreninger av
Kvænangfjorden. I 1702 bodde 13 familier i Badderfjorden, den ene,
som het Sjur Olsen, var finnelensmann og 73 år gammel. Som før
nevnt bodde Nils Nilsen Panche her, og for å nevne andre usedvanlige
navn - en som het Ole Nielsen Gute, og to brødre Anders og Jon
Quivesen.
Innflyttere som tok med seg navn fra sine hjemsteder er f.eks.
Brøskift - Brødreskift i Stadsbygd i Trøndelag. Brøskift ble først
skyldsatt i 1800 og iflg. Qvigstad oppryddet noen år tidligere. Kåsen
stammer fra en familie Kåsen som kom hit i proprietær Lyngs tid.
Kjækan er svært likt fjellnavnet Kjalkinn i Sunndal, Møre og Romsdal.
Nordbotten, som også har vært kalt Tamneslanne, har sin opprinnelse
fra Tamnes i Rørostraktene, mens Nordbotten er blitt daglignavn på
gården for å skille den fra gården Sørfjorden. Begge ligger i de innerste
bukter av Kvænangsbotten. Videre kan nevnes Rakkenes, som også er
et kjent navn på Vestlandet.
I Nordreisa er ingen gård kjent før matrikuleringen i 1723. Det var
da 9 gårder som ble skyldsatt. videre ble gjennom resten av hundreåret
skyldsatt to bruk, ett i 1779 og ett i 1788.
Gårdene som er oppført i matrikulen i 1723 var: Stornes, Storvik,
Kvennes, Nordkjosbotten, Kippernes, Elvenes, Tømmernes, Sokkelvik
og Bakkeby. Alle disse har landskapsnavn.
Stornes ligger på østsiden av Reisenfjorden innenfor et ganske stort
nes og Storvik passer også til landskapet. Kvennes ble i 1723 skrevet
Qwenneset. Rygh skriver at det hverken har med kven eller kvern å
gjøre. Et navn som ligner er Kvande i Surnadal, som uttales Kvenna og
komme av planten kvan.
Nordkjosbotten, Noertiosbotten i 1723. Reisenfjorden deler seg innerst
i to korte armer - Nordkjosen og Sørkjosen, på hver sin side av
Reisenelvens utløp.
Kippernes var i 1723 underbruk til Elvenes (gnr. 45): Elvenes
med Kippernesset. Kipper, en bøtker, tønnemaker, egentlig et tysk ord
som er tatt i bruk i nyere tid her i landet. Kippernes heter en gård i
Kornstad, Møe og Romsdal.
Tømmernes må antas å ha vært velteplass for tømmer som ble
utkjørt fra skogen, eller fløtet ned med elven som her slynger seg i en
skarp buktning. Selve neset er smalt.
I Sokkelvik, Suchelvig i 1723, tyder Rygh første stavelse som talespråkets
sukle, skvulpe. Men det er nærliggende å tro at det opprinnelig
har vært et kvensk navn som på norsk er blitt forvrengt og dermed
mistet sin mening.
176
Ut sikt /ra MouJ'/1esbolvøyo og innover Nordreisel1fiordel1.
Bakkeby, som også en gård i Malangen heter, er det samme som i
oldnorsk ble kalt Baldeebø. Endelsen -by ble brukt her i Nord-Troms
om en ansamling hus. Finnene med sin hjord og sitt sommertelt, kalte
også dette for by.
Disse eldste gårdene har sin historie tilbake til begynnelsen av
1700-tallet. Alle de andre nyere rydningsplasser, fikk navn som tilflyt
terne hadde med seg fra sine hjemsteder. Således er Tretten et kjent
gudbrandsdalsnavn. Men dette stedet har oo-så kvensk navn Runka og
"
kunne derfor tenkes å ha vært et kvensk bosted tidligere. Lyngmarken
fikk sitt navn fordi det var en part av proprietær Lyngs eiendom som
ikke var forpaktet eller brukt av bygsler. Det samme var nok også
tilfelle med Tomasjorden - kalt så etter proprietær Tomas Lyng. Også
den tidligere eier av godset, proprietær Hysing, har fått sitt navn knyttet
til en gård, Hysingjorden. Rektor Qvigstad gjorde således Rygh
oppmerksom på dette og i Norske gårdsnavne finnes et notat: «Etter
9vigstad er bevilling til rydding av stedet utstedt av proprietær Hysmg».
12 - Skjervøy
177

Spåkenes på grensen mellom Skiervøy og Kåfiord, med gården til den driftige
gårdbruker Jens Berg. I bakgrunnen en del av utøy og Lyngenalpene. Spåkenes
er i det siste kommet sterkt inn i bildet som småflyplass, idet flyplassutvalget
har ansett stedet som det beste og billigste alternativ for utbygging som
småflyplass.
strender og glenner - det var en naturens gave som kunne nyttes. Slik
Petter Dass skildrer fiskerens syn i enlde strofer:
Der inde ved landet er Enge og Skov
hvor Græsset opvokser til Kvægets Behov.
Men langt ude er 0er og Holmer-
og han fortsetter sin sang om fiskeren som bonde:
En fisker som ude ved Holmer mon bo
Hans levende Kvæg er en eneste Ko
som andet til Spisning ei nyder
end Tang og søvoksende Tarernes Blad
opvarmet i Grugge der kaldes Bumad.
Jorden lokket med det fine og frodige gras fra vår til høst. Det ble
ryddet vekk stein og stelt med hver liten flelde, og med tiden ble
spaden satt i jorden og grevet jevnet til en åkerlapp der poteter ble satt
og vokste i en kort sommertid. Små og litt større gårde!" lå der velstelte
182
og frodige mellom hump og hammer på øyene og langs strendene oppunder
fjellets sider.
Amtmann Harris skrev i 1850 at jordbruket h2.dde økt sterkt i de
senere år i Tromsø fogderi. Men jordbruk og fiskeri kolliderte ikke, de
var avhengig av hverandre. Han siterte i beretningen et ordtak fra
Senjen om «at den dyktigste jordbruker alminneligvis er den driftigste
fisker».
Leopold von Buch var opptatt av arbeidets fordeling på sjøen og på
land. I sin reisebeskrivelse i 1807 skrev han om dette:
«Fiskeri og agerbrug kan slet ikke forenes. Veiret var smugt og
sneen var smeltet på akrene, men folkene som skulle arbeide på den
var ildee der. Netop i den tid da agerbruget fordrer alle hender, kaller
kveiten og seifisket dem ut på havet - og kystene er øde som i
februar. Kveite og lange samler gjerne flere tusen mennesker i nærheten
av den lille øen Horden i Langø, vestlig for Hinnøen. Og seien
fører fiskeren sine to-tre eller flere mil ut på det åpne hav. Hvad der
skal gjøres på land, blir altså overlatt kun til dem der hverken har mot
til eller krefter til at forsøge sin lykke på havet. Men naturen har ilcke
fordømt dette land til evig at ligge ubebodd, som Spitsbergen og Grønlands
mosemarker. Hvor birk og asp vokser friskt og vakkert, der er
vel ildce menneskets flid helt forspilt. Man meddelte oss også at kornet
her i almindelighet blev modent og at det ikke fryser bort, men det
giver kun 4 fold i det høieste. Det må dog sikkert være meget her i en
ager som overlates nesten ganske til seg selv. Poteter modnes ikke
alltid, de blir for små. Også dette tilskriver man mere mangel på god
dyrket jord e1U1 på Himaet, og derfor måtte vel denne vanskelighet
kunne overvinnes.»
Leopold von Buch var neppe lenge nok her til å kunne bedømme
folleets levevei, og heller ileke betydningen av arbeidets fordeling mellom
land og sjø. Men hans ord gir et Hart bilde av de krav som ble
satt til bonde og fisker og det arbeidspress disse var utsatt for her i
Troms.
Flere av eldre tids prester i de typiske fiskeridistrikt - som Skjervøy
og Karlsøy - tok avgjort standpunkt for felles drift fiske-jordbruk.
Amtmann Buck summerte saken opp slilc: «Om et års fiskeri slår feil,
men årsveksten blir god, spores aldri den grad av mangel og på armod
blant folk som når høsten slår aldeses feil, om endog fiskeriet har vært
rett godt.»
Det var in1idlertid lokale variasjoner - og det spesielt i Finnmarks
amt, hvor det var befolkningsgrenser og «1culturgrenser». Den norske
bosetning hadde jordbruksdriftens trad,isjoner fra Hålogaland, kvenene
183

uten var det alt for kostbart å anskaffe garn, så nettoutbyttet ble lite
selv under godt fiske. Linefisket var mer lønnsomt, og med mindre
fiskemengde var det mer fordelaktig for fiskerne. Garn gikk ofte tapt i
stormende vær. Skaden ved garntap var likevel det minste, langt større
var skaden ved at bunnen ble uren av garnvalkene og all fisken på dem
som lå og råtnet, het det i klagebrevene. Stanken fra råtnet fisk fordrev
all levende fisk fra slike steder. Garnfanget fisk 'lar ikke så god kjøpmannsvare
som linefisk og ble dårligere betalt, for garnfisken ble tatt
død opp, mens linefisken ble trukket levende i båten. De som val'
kyndige kunne se forskjell på garnfisk og linefisk selv etter at den var
tørr og virket på hjellen. Garnfiskerne førte sine beskyldninger mot
linefiskerne: Når fisken kom inn fra havet var den feit og beit ikke på
angel ag agn. Først etter at den hadde gått en tid på bankene og blitt
magrere, tok den til takke med angnet og gikk på linekrokene. Den
feite fisken ble ikke fanget, det kunne bare skje ved gall1fiske. Også fra
linene falt det mye død fisk, den rev seg løs og kreperte av skadene
den ble påført av anglene. Denne striden var ikke en foreteelse bare i
Lofoten, eller lenger nordover langs kysten i Nordland og Troms. Den
var like bitter i Møre og Romsdal, og Stephensen forteller i sin bok
«Island i det 18de Aarhundrede» at de samme stridsspørsmål førte til
uenighet og splid blant fiskerne også på Island.
Hvem som hadde rett, ville ennå i lang tid stå uavgjort, skrev Blom
i 1827. Han våget seg til å spå at striden kanskje ville bli avgjort ved
«at et nyopfundet eller forbedret fiskeredskap vil slå begge de omtvistede
av marken». Men garn og line var oppfinnelser som hadde fremtiden
for seg og er i bruk inntil vår tid.
Det var også god anledning til hjemmefiske i Skjervøy og de betydeligste
fiskeslag var torsk, sei, kveite, lange og brosme. I månedene
februar-april deltok fiskere fra Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen
årlig i vinterfisket i Breivik på Sørøya. De hadde sine faste fiskesteder
der og var fisket særlig godt, kunne de bli der s1 lenge at de ble for
sene til å utruste for loddefisket. Det vanlige var likevel å gjøre seg i
stand til loddefisket. Det ble drevet med ottringer og 4 mann på båten.
Leopold von Buch skrev at lodden i de tre år 1799 til 1801 kom inn i
Lyngenfjorden, til Karlsøy og Skjervøy, hvor det var overfylt av fisk. I
de følgende år til 1807 var det derimot nesten ikke fangst å få.
Hjemmefiske foregikk fra Skjervøyværene, Løksund, Nikkeby,
Langnes og Skjervøya, og i Kvænangen fra Seglvik og Olderfjorden.
Skjervøy-fiskere drev også fiske ved Nord-Fugløy. Oppsittere langs Fugløysundet
drev skreifiske hjemmefra, således fra Sotnes, Pankekjeilen,
Arvik og Rækvik på Arnøya, og fra Gamvik og Jakobskjeila på østsi-
190
den av Fugløya. Fremmede fiskere deltok ikke der om vinteren, men
om sommeren derimot kunne det hende. Omtrent 20 båter rodde fiske
der fra Sotnes, Pankekjeila, Arvik og Rækvik. Løksund-fisket foregikk
i en halv mils avstand fra land og ble drevet fra en rekke steder: 40
båter fra Nygård, 6-8 båter fra Lyngsnes, 20 båter fra Hellnes, 20
båter fra Ramberget, Nikkeby og Langnes. Utror var det også fra
Moldforvil(, hvor det deltok 20 til 26 båter av fiskere fra Løksundet
før 1883, da det bygdes tilfluktsstø i Moldforvik, etter at anlegget ble
ferdig var det utror for 70 båter. Løksund-fisket ga utbytte på
400000-500000 stk. skrei, med 300 kroner i utbytte pr. mann. Det
var holdt for adskillig bedre enn Lofot-fisket når utrustningen til Lofoten
ble regnet med.
Sommer- og høstfiske foregikk i Skjervøy fra Løksund, Akkarfjord
og Skjervøya. I Kvænangen var det utror fra Seglvik, Skorpen, Alteidet
og Baddern. Notfiske foregikk særlig fra Skjervøya. Seiredskapene var
synkenot, dorg, drag og seikrok, men om høsten ble det brukt garn.
Seihugg var et enkelt redskap - en skarp krok, eller hake, festet til en
stang. Med den hugg de etter fisk i de store stimene som gikk i vannskorpen.
Skjervøy- og Karlsøy-fiskerne utmerket Seg som dugelige seihuggere.
Storbellaren Nord-Fugløy, sett innenfra
og tit mot åpningen.
191

Først seifiskeriene:
1891 ..... ... .. ............ kr.
1892 .. ........... ... ...... »
1893 .. .. . . ........ . ....... »
1894 ...................... »
1895 ......... . . .... ....... »
1896 ....... ..... .......... »
1897 ........... . .... ..... . »
Skreifisket i Skjervøy:
1891 448 fiskere,
1892 510 » 180 båter,
1893 530 » 205 »
1894 400 »
1895 500 » 180 »
1896 600 » 200 »
1897 600 » 200 »
Laks- og sjøørretfisket:
1891: kr. 840. 1892: kr.
1894: kr. 1000. 1895: kr.
85210
110200
115550
89700
87750
60120
66730
Tilsammen for 7 år kr. 615260
187 000
350000
500000
300000
320000
197000
180 000
900.
750.
Andre fiskerier i Skjervøy:
1891: kr. 41 100. 1892: kr. 35 500.
1894: kr. 35 900. 1895: h. 28800.
1897: kr. 27 400.
Skreifisket i Løksund:
1891: 270 fiskere - 96 000 shei.
1892: 510 fiskere - 350000 skrei.
stk., kr.
» »
» »
» »
» »
» »
» »
1893: kr.
1896: kr.
43270
73800
89300
52800
58200
39360
39330
250.
160.
1893: kr. 26 000.
1896: kr. 20 600.
For årene 1893-96 er l'ubl'ikkene ført med null.
1897: 165 fiskere - 40 000 shei.
Om Løksundfisket og ellers om fiskeriene også andre steder, har
Martinus Reiersen fortalt interessante trekk fra sin ungdom. I hans
beretning omtales også forlis og andre strabaser på havet, om utrustning
og om fiskernes kår i slutten av 1800 og begynnelsen av vårt
århundre. Det er en beretning av stor lokalhistorisk verdi og er gitt
plass i boken etter omtalen av fiskeriene.
204
r
Også Skjervø Tidende som utkom noen år, en håndshev avis, er et
interessant innslag i lokalhistorien og gir dagsferske opplysninger om
hendelser og aktuelle saleer i tiden. Det var en selvsagt ting at redaktøren
på Skjervøya også fulgte med i fiskets gang 0g kom således til å
skrive historie for ettertiden også på dette felt. ,
Om fiskeredskaper av forskjellig slag vet eldre folk at den første
sei snurpenoten , ble konstruert på Havnnes, antagelig omkring 1910.
Det var Johan Olsen, far til Olav Kløvnes, som den gang med sin båt
«Ceres» ville forsøke snurpenot i seifiske. Ideen kom visst fra Vesterålen.
Det var meningen å ha noten i to dorrier og den var skåret av
på midten og måtte lisses sammen hver gang det var aktuelt å kaste -
så det var tungvindte greier. Forsøket falt ikke heldig ut, man kan vel
si at det mislyktes, og så gikk det mange år før snurpenot igjen ble tatt
i bruk i seifisket. På Havnnes ble således snurpenøter anskaffet i 1930.
Samme høst brukte «Vega» snurpenoten som dragnot i Maursund og fisket
etter den tids for hold meget godt. I senere år fisket « Vega»,
eier Peder Hansen på Skogli i Olderdalen, stadig med seisnurpenot på
Gjessbåen og andre steder ute i havet. Senere hadde Havnnes flere
seisnurpenøter i bruk, men samtidig ble også mye eldre redskap nyttiggjort
ved ombygging for å unngå nyanskaffelser, noe som bare «etterpåklokskap»
kan kritisere. Følgen av dette var at resultatet for eieren
av disse moderne redskapene ikke ble så stort som det utvilsomt ville
ha blitt ved nyanskaffelser.
Sildenotbruk har Havnnes hatt helt fra Johannes Holmboe Giævers
tid. Han kom til Havnnes i 1886, men det er ikke sikre opplysninger
om han hadde sildenotbruk fra det første år han kom hit. Imidlertid
var han sin egen notmalill. Den gang tok man løs så snart det gilek
rykter om «sildesyner». Aksjonsradiusen var da ikke så stor, vesentlig
foregilck fisket i Rotsund, Nordreisen, Kåfjorden og i Storfjorden. Før
motoren kom i bruk, var man henvist til å ro eller i beste fall å seile,
og det var nok til at det ble for mye slit om man skulle ta ut på
langtur. Det ble den gang tatt sild til salting, fisket foregikk derfor
vesentlig om sommeren og høsten utover til jul, inntil silden ble så
mager at den ilcke passet for salting.
En tid hadde Havnnes en notmann fra Sigerfjord og Mathis Nilsen
var underbas. Da Sigerfjordingen sluttet, overtok Nilsen som bas. Senere
har Johan Nilsen, Jens Nilsen og Olaf Gundersen vært baser for
Havnnesbruket. Opprinnelig hørte en mindre jakt, «Stjerna», til notbruket.
Denne ble omkring 1910 sammen med endel av notbruket solgt
til notmann Karl Andreassen, Sigerfjord. Havnnes beholdt imidlertid Y

208
M/S «Saula» og M/S «Trondahl».
M/K «Polarl}'s».
ter til Skjervøy. De hadde full seilføring, men var bygd for hjelpemotor
som oftest var av typen Hein, Gideon eller Dan. Det var 4-takts-motorer
som var ganske driftsikre, men de laget et svært rabalder når de var i
gang.
Under den første verdenskrig 1914-1917 og i tiden etter krigen,
kom så de første fiskebåter som var bygd for motordrift og med redusert
seilføring. Mikael Mathiassen kjøpte i 1916 en 50 fots kutter,
«Polarlys». Den var kravelbygd på Rognan i Saltdalen og hadde en ,
tosylindret Alpha motor på 22 hk. Kutteren hadde storseil, fokk og
mesan som hjelpeseilføring, men de ble sjelden brukt. Ombord var det
plass til 12 mann i to lugarer. Det var en vakker båt og den sto som et
overbevisende eksempel på det veldige fremskritt som hadde foregått i
de siste 16 år som var gått siden århundreskiftet.
Etter 1920 begynte for alvor utskiftningen av de da sterkt nedslitte
4-takts-motorer som ble erstattet med større og kraftigere totakts motorer.
Bildene som er i1U1tatt her presenterer nettopp slike båter som
ovenfor er omtalt. Det første er av M/S «Saula» og M/S «Trondahl».
Bildet ble tatt i 1925 da båtene var på tur ut på Lofothavet, de
kappkjører her sine nyanskaffede motorer: «Saula» hadde en 30 hk
totakts Gideon og «Trondahl» en 35 hk Brunvoll. Disse båtene var
bygd i Salten i 1912 og hadde full seilføring og en mindre hjelpemotor
i den første tiden. Da de fikk innsatt sterkere motorer og ble påbygd
styrehus, ble samtidig ldyverbommen tatt bort - som man kan se på
bildet. Det andre bildet er av M/K «Polarlys». Den fikk skiftet ut den
gamle 4-takts Alpha med en Brunvoll 48 hk motor i 1927 og bildet ble
tatt i 1930 i Tjeldsundet, like nord for Lødingen, på hjemtur fra Lofoten.
Den første båten i Skjervøy som fikk innlagt elektrisk lys, var MK
«Saula» som monterte et slikt anlegg tidlig om høsten 1930. Samme
høst fikk M/S «Allianse» og M/S «Skartind» innlagt Nife lysanlegg
hos firma Helge Pedersen, Skjervøy. «Skartind»'s eier var Mikal Mathiassen,
som kjøpte den i 1929. Det fortelles at det var stor stas ombord
da det elektriske lyset ble slått på nyttårsaften 1930.
M/K «Skreien» var den første båten som filde radio og det var i
1934, «Skartind» var den neste i 1935. Radiotelefon kom ildce i bruk
. før etter siste krig, da kom også eldmloddet og flere andre nyttige
oppfinnelser.
Den første dieselmotor, en Scania Vabis, ble innsatt i «Skartind» i
1959. I de senere år har utskiftning til dieselmotorer gått med stormskritt
og antall hk øker stadig - fra begynnelsen av motoralderen da
14 - Skjervøy 209

den siste ære. Seks trauste og fullbefarne fiskere sto æresvakt ved
bautaen.
Høytideligheten begynte i Skjervøy kirke hvor biskop Monrad
Norderval holdt en gripende mi1Ulegudstjeneste. Biskopen var godt
kjent i Skjervøy og med forholdene der, og han var kjent av folket og
vunnet deres fortroelighet, for dette var hans første kall og sin tiltredelsespreken
hadde han holdt i Skorpen kapell. Biskopen tok utgangspunktet
for sin preken ut fra Johannes Apenbaring: «Og jeg så en ny
himmel og en ny jord -». Kirken var fylt til siste plass og mange som
ønsket å være med kunne ikke få plass i kirken.
Ute i parken ved bautaen ønsket Reidar Johansen, Simavåg, de
mange fremmøtte velkommen. 0yvin K. Giæver, som hadde vært drivkraften
i dette tiltaket, uttalte at bautaen måtte stå som et minne for
etterslekten om de som ga sitt liv på havet. Biskop Norderval kom i sin
tale inn på de særdrag som preget fiskerne i det daglige liv, deres
redelighet, hjelpsomhet og den evne de alltid har hatt til å slå seg
igje1Ulom i sitt virke. Hans Thommassen la ned krans fra Skjervøy
distriktsfiskarlag og Reidar Johansen leste navnene på de 212 omkomne
og overleverte bautaen i kommunens varetekt. Ordfører Lars Hallen
takket for at denne minnesteinen ble reist og uttalte at kommunen ville
ta vel vare på den og sørge for bekransing hver 17. mai. Han takket
også biskopen for at han kom for å delta i den minneverdige dagen.
Pårørende og innbudte var siden Skjervøy distriktsfiskarlags gjester ved
en middag i Fiskarheimen.
De som ytet økonomisk støtte til reising av bautaen var bygdens
mange fiskarlag, Skjervøy kommune, Skjervøy Sparebank, Norges Råfisklag,
husmorlagene i Akkarvik og Uløybukt og Skjervøy ungdomslag.
Blant de store private ytere var firma Joh. H. Giæver, Havnnes. De
som gjorde en spesiell innsats for saken var Johan Berg, Rotsund,
Peder Jakobsen, Uløybukt, Johs. Hansen, Hamneidet og Karl Angell,
Skorpa.
NOEN SPREDTE MINNER FRA MINE UNGDOMSAR
AV
MARTINUS REIERSEN
Arene straks før og etter hundreårs-skiftet, i seilbåtenes tid, var
fiskeri hovednæringsveien i Skjervøy herred.
Straks etter nyttår begynte Lauksundfisket. Det var bare linefiske
som ble drevet, med 4-manns eller 3-manns båter. Fisket slo delvis godt
til med lastede båter, vesentlig torsk, men også noe hyse. Torsk var
214
god salgsvare. Den ble flekket og saltet til klippfisk. Hysen var en god
og nærende fisk som ble frosset og tatt hjem til kokfisk. Den holdt seg
i lang tid om vinteren og smakte så godt med smeltet fåretalg at man
kunne spise seg fordervet.
Det var farefullt og hårdt å drive i Lauksund. Sydvesten raste ofte
ut sundet, så båtene måtte ligge i timevis nedenfor næringen og vente
på løye til å ro inn. Og stort bedre var det ikke når vinden kom fra
nordost, for da tårnet sjøen så voldsomt utfor sundet og på fiskefeltet
at det var livsfarlig å være der. Seil brukte man ikke under fisket, man
måtte stadig ro. Alle var kraftkarer og seige roere. Trass i denne strevsomme
og armodslige tilværelse i kulde og mørke, bevarte man sitt
jevne, lune humør. Som når de to høvedsmenn som var blitt arge på
hverandre for bare noe bagatellmessig. Så en dag rodde den ene båten
utover i godt vær, alle fire rodde, og møtte den andre båten som kom
roende innover. I den andre båten rodde tre karer og høvedsmannen
hamlet. Mens han satt og pratet til sine rorskarer om at når han kom
på land, skulle han ta stokk for stokk av den andre høvedsmannens bu
og lempe på sjøen, stanget båtene plutselig til hverandre med et kraftig
smell, stavn mot stavn. Feilen ble lagt på han som hamlet. Han undskyldte
seg med at han p.g.a. søvnløshet og tretthet ikke kunne se. Det
ble ikke gjort noe med dette, men fra denne dag var de to kamphaner
venner.
I januar 1906 var RIS «Colin Archer» stasjonert i Lauksund. En
natt var s. v.-en så sterk at skøyten måtte rømme stedet. Den krysset
hele natten på det åpne hav og bautet i grålysningen opp til Skjervøy.
Så vidt vites var dette første gang en redningsskøyte ankret opp på
Skjervøy havn. Reiersen var med og var eneste kjentmann og los den
lange, belgmørke og stormfulle vinternatten.
I slutten av januar seilte karene til Lofoten. Det var åttringer med
fire manss bestening. Men også småbåter med to eller tre mann fisket i
Lofoten. De slo seg gjerne til i Svolvær eller Stamsund. Ofte kunne det
gå godt, især når fisken sto nært land, og da kjøpte de pene og nyttige
ting med seg til glede for familien hjemme. Men det hendte også at
fisket slo feil. Da så det pjusket ut.
Man må minnes den gamle høvedsmann, Ole Monsen, og hans stesønn
Mikkel, i småbåt på Lofoten. Det var gått rent dårlig, - et par
kroner ved oppgjøret etter flere ukers tur og slit. I blikkstille vær ga
de seg på hjemtur. De rodde et par dager, var i land et sted og kjøpte
rømmekolle, og så å ro videre helt til Lyngen før de fikk seilgråe. De
kom hjem helt pengelens. Hjemkomstmåltidet om kvelden var varme
poteter og spekesild og en liten komme rømmekolle.
215

Et gruppebilde fra første året det var tvungen sløying av fisk i Lo/aten. Det
er «lrma» som selger fisk til Johansen, Stamsund, og ber presenteres mannskapet
på 4 dorier - fra venstre: Jens Berg, Karl Berg, Martin Leirbakk,
Ole Simollsen, Samuel Jobansen, Nils Arild, Astrup M atbisen, Aage Berg,
Harald Arild, Marinus Mikalsen og Johan Berg. De drev linefiske i Lofoten.
Men deres pågangsmot var ikke til å kue. De sturet noen dager, så
fikk de fatt i to karer, tok åttringen ut av naustet og rustet ut hos Th.
Kiil, Skjervøy. Han var mangen gang en god og kjærlig far for mange.
De seilte til Finnmark, - og nu gikk det ganske godt.
Lofotfisket var som regel avsluttet til påske. Over helgen dro de
fleste til Finnmark, og i førstningen av juni var torskefisket slutt. De
som ikke søkte til Lofoten, tok veien til Breivik og gjorde det stundom
godt. Mange reiste hjem til påske, sturet en ukes tid og seilte til forskjellige
vær i Finnmark. Seilasen fra sted til sted vinterstid bød ofte
på stor risiko. To ungdommer, Johan Reiersen som høvedsmann og
Anders, seilte fra Skjervøy til Breivik i januar måned med en stor
åttring. Det var godt gjort og må betegnes som et karsstykke.
En gang da hele flåten skulle hjem samtidig fra Breivik, fikk siste
båt ved et uhell slått hull i midtrommet. Den ble voldsomt lekk. Henrile
Reiersen var høvedsmam1, de øvrige var hans brødre Johannes og
Mikal og nabogutten Anders. De andre båtene var seilt avsted i frisk
216
nord bris. Da siste båt startet, hadde vinden frisket på med snøkav. Da
de nærmet seg Loppa var snøkavet så tett at de ikke så land. De holdt
da på yttersiden av Loppa og passerte tett ved Svartskjæret utfor Brynilden,
fortsatte vestover med liten seilføring. Her måtte vises stor
forsiktighet, - de hadde flere klør. Da de mente å ha passert Brynilden,
tok de ned å lyttet etter land. De hørte ikke noe og fortsatte ennu
en stund, - tok ned og styrte med bare masten unna været. Da revnet
skydekket, og de fikk øye på Veggen og Skjervøy-skjæret. Nå var veien
kjent. Kl. 2 om natten var de hjemme. Den samme båten med samme
mannskap ble overrasket av storm på Revsbotn nord for Hammerfest.
De var på vei nordover til vårfisket på Finnmark. V æret var fint fra
først av, og flere båter slo følge . Langt ute på Revsbotn stilnet vinden
av og kom plutselig fra nord. Årene føk av hustakene. Først forsøkte
de å seile til Rolvsøyhamn, men måtte fort oppgi det å sette U11na for
været mot Hammerfest. Flere båter var kommet nokså tett inn på
hverandre, også en skøyte. Da fiskerne så skøyten sa de: «Det er
framtidens farkost.» Men plutselig gikk skøyten rundt. En fembøring
seilte til hvelvet og fikk berget folket. Stormen raste nå med tett
snøfokk, - så alt forsvant. Båten med de firc ungdommene varde
eneste som hadde kompass. Med forsiktig seilføring satte de kurs for
Sørøysundet utfor Hammerfest. Her brukte de siste Ido. Bare en båt
fulgte dem. De andre båtene forsvant i snøkovet. Henrik var høvedsmann
og Johannes passet kompasset. Milcal og Anders var framfor
masten. Spenningen var stor. Ville de treffe Sørøysundet eller ville de
støte mot land? Tett snøkav hele veien. Kameratbåten tok ned seilet!
De gjorde det samme da de trodde den hadde fått en brekning. Det var
fort ordnet, og begge båtene for videre, og fikk snart se land på babord.
Det var Melkøya. De svingte til venstre, og der lå Hammerfest
rett foran. Da de tok ned, sto seilet i framrommet . Så iset var det.
Det gikk sørgelig med flere av de andre båtene. De styrte rett im1 i
fjellveggen. Den dagen ble det seks enker i Hammerfest. Neste dag seilte
disse fire ungdommene i frisk s.o. vind til Rolvsøyhamn. Ingen andre
båter fulgte med. De var skremt av gårdagens hendelser. I Rolvsøyhamn
lå Ole Hansen fra Kvænangen med sin åttring. Han spurte Joham1es
om han var redd da de rømte fra Revsbotn for uværet. Nei,
svarte gutten, for han mintes en drøm han hadde hatt natten før : han
og andre fiskere sto for Vår Herre, hver med sin kontrabok. Johannes
ble ropt fram. Vår Herre så i boken og sa da: «Du har litt til gode, du
kan gå.» Ole Hansen smattet på pipa og sa: «Den drømmen var ikke
til å ta feil av.» Båten de brukte var stor og gammel og lite pen. Den
hadde vært ute i mangen hård dyst. Den ble kaldt «Verdens ende».
217

Flere år etter, da disse karene hadde forlatt den og var gått over i annet
yrke, var dens dager talte. Den sto på land til fliing da en voldsom
vindrosse løftet den høyt i været og slengte den så kraftig i bakken at
den gikk i småbiter.
Mannen på nabogården hadde en åttring som var kolsvart. Den
hadde navnet «Den sorte død».
En søndag fonniddag kom en åttring seilende i spak vind fra Lauksund.
Adolf Jørgensen, Simavåg, så båten komme gjennem Skattørsundet
satte kursen for Haksteinsundet. På Kobbepollen ble den overrasket
aven «skalmling» fra nord, med tett snøfokk. Det var i slutten av
januar. Båten og follcene var fra Bakkeby i Nordreisa. Kulingen varte
bare noen timer, så stilnet den av, og været ble ganske godt. Dagen
etter giH: Adolf til Enes og fant der deler av båten og seilet. De hadde
brukt fire klør. Uer, hyse og forskjellige ting var også drevet i land,
men folkene var ikke å filme. Det ble aldri oppklart hvordan forliset
foregikle, - om de kullseilte på åpent hav, eller om de seilte mot land.
I slutten av mai måned var vårfisket i Finnmark slutt. Dette fisket
kaltes loddefisket. Det vil da si at man fisket den torsken som fulgte
med lodda. Med små nøter tok man nok lodde til agn, - mer hadde
man iklee bruk for. Karene reiste hjem og tok fatt på vårarbeidet.
Ikke lenge etter begynte Pomorhandelen. Russeskutene kom for å
kjøpe fisle De slo seg til på de fleste stedene i Finnmark og helt til
Vesterålen. I Skjervøy var gjerne flere fartøy samtidig. Laks kjøpte de
ikke, - den var for dyr, men ellers tok russen alle sorter fisk. Kveite
ble best betalt. Da det ikke nettopp var så god tilgang på fisk, ble
russeskutene, eller noen av de, liggende her hele sommeren. De ville ha
full last før de tok fatt på hjemveien. Språkvanskeligheten var ikke til
hinder for handelen. De forsto jo hva saken gjaldt. Som nå fiskeren
som snakket til russeren slik: «Gak pris seiga?» Helt stiv i språket var
ildee russeskipperen heller da han inviterte kjøpmannen ombord for
å drække te på russisk fasong». Nå gjaldt det å skaffe fisk som kunne
byttes med mel, for på den måten å samle vintE:rmel til huset. Det
lyktes for de aller fleste.
Den kjente høvedsmalm, Hemile Jensen, for ut til Gjessbåen. Men
dit var det langt og ikke uten fare og stor risiko. Han brukte den
samme åttringen og delvis det samme mannskapet som ved seilbragden
på Laksefjorden hin minnerike Skjærtorsdag. Det ble gjort flere turer i
den lyse årstid. De seilte ut mandag og kom opp lørdag med god fangst
tatt på line og jukse. Flinke og hardbalne karer var de og ga seg ikke
så lett.
218
Når høstmørket satte inn, kunne man ikke bruke åttringer, da var
det fembøringer som måtte til. Mikkel Korneliussen var ofte mann
ombord, også på fembøring og seilskøyte. Det var rent nifst å ligge så
langt til havs de mørke netter i utrygt vær og i åpen båt. Man fisket så
langt utover at man knapt kunne se Storhakstein i klarvær.
Også på hjemmefronten fisket man iherdig. I de årene var det mye
sei på grUlmene omkring Skjervøy.Den ble vesentlig tatt med søkkenot.
Til den minste nottype ble brukt fire 2-manns båter. Noten var
firkantet. Med disse små nøtene ble man nødt til å søke helt ut til
Skjervøybåen når det ikke var sei nærmere land, og det var ikke så
greit å skaffe folk, da voksne helst ville gå ut med de store bruk. En
gang var yngste skårungen 10 år. Han het Olav Reiersen, - en kvikk,
munter og kraftig gutt. Han rodde «i toft» med sin litt eldre bror, og
de to erstattet da en mann. To båter fra et annet sted, med to samer i
hver, var også der. De forsto seg ganske godt rå notfisket. Et par
hundre sei var tatt, men så ble seien «trollat». Den stoppet ved notøret
og forsvant. Senere kom den opp mellom de to norske båtene, og
seivøen seg sakte inn mot noten fulgt aven tett flokk krykkje med
liflig skrik.
Spenningen vokste. Da situasjonen vel var noe uvant for samene,
tok de til å sjabbe og prate seg i mellom og blandet sin røst med
fugleskriket på en slik måte at det hørtes ut som bulder fra en almen
verden. Seivøen gikk inn på noten, fugleskriket opphørte og samene
kunne sjabbe uforstyrret. Det ble et godt kast.
Skårungen, Olav, kmme etterpå fortelle at han forsto krykkja bedre
enn han forsto det språk samene brukte, nemlig samisk.
De største nøtene brukte åttringer med tre mann i hver. De fisket
ved Skjervøy-skjæret og Skervøy-båen.
En gang på ettersommeren inntraff en kraftig strid mellom notbåter
og en garnbåt. Garnbåten var fra Meiland og hadde nettopp truklcet
garnlenken på Skjervøy-båen da alle fire notbåtene nådde fram til båen.
Da man forsto at garnlenken skulle settes over grunnen, ble noten satt
rett foran garnbåten. Delme fortsatte imidlertid å sette etter sin bestemte
kurs, og kom da over et notøre (-hjørne) Men da ble det en
voldsom protest fra notfolket med kraftige trusler. Alle mann tordnet
og brølte noe rent forferdelig. De skulle skjære garnlenken så snart de
fikk den opp. Garnbåten lot lenken stå og seilte bort. Den var tung for
notfollcet å dra opp sammens med noten, men da gemyttene var falt til
ro, ble notarmen smuttet under garnlenken, - og man lot den gå ned
uten å skade den. Delme batalje, kalt «Sjøslaget», ble en medvirkende
219

I den tid var det ikke arbeidsledighet. Enhver voksen ungdom
skulle klare seg selv, og det gjorde de med glede. De s:1 på det som et
karsstykke. Vistnok kunne det være fattigslige kår i enkelte hjem, -
det er så, men med pågangsmot og godt humør greide man seg og var
tilfreds.
Disse karer jeg har fortalt om er tatt ut av den skare fiskere jeg
lærte å kje1me i mine ungdomsår. Det var også andre brave, staute
menn som ikke står tilbake for de nevnte, men som ikke er tatt med
fordi det ville føre for langt. En ting var imidlertid felles for alle, -
det lune, jevne humør. Deres standpunkt var: Friskt mot, gå-på-vilje og
godt humør. Det bidrar alltid til å sette farge på arbeidet, og da ordner
det seg nok. Sett i gang.
Det var i seilbåtenes tid. Fiskerflåten som besto utelukkende av
åttringer med fire mann ombord, lå innenfor Galgenes ved bunnen av
Kjøllefjord. Det var på vårparten, og da fisket hadde dabbet av i selve
Kjøllefjord, satte man bruket på Laksefjorden hvor fiskc-n sto. Da satte
uværet inn og varte i flere dager, så det var håpløst å drifte.
To båter hadde slått seg sammens som samfiskere. Skjærtorsdag
morgen var været noe bedre. De besluttet å forsøke å berge bruket, og
den ene åttringen ble bemannet med fem mann, tre fra den ene og to
fra kameratbåten, alle sjøvante karer, og alle fra Skjervøy. Den ene
båten var riktig stor, den andre av vanlig størrelse. De valgte den
minste, som var grundig prøvd i flere år og funnet å være en god
sjøbåt og ypperlig seiler.
Tidlig skjærtorsdags morgen gikk de ombord og seilte ut Kjøllefjord
i frisk sydost bris. Ingen annen båt fulgte dem. Været var ikke trygt,
men de lot det stå til. På Laksefjorden var vinden sterkere. Gatnlenken
fant de straks, masten ble lagt ned og de tok fatt på å dra. Vinden sto
rett ut fjorden. De merket seg at den innerst var fylt aven lys tåke, og
da det var mildt vårvær trodde de at luften var «desmer» (disig).
Men snart så de at det var rokk. Et sånt ubendig vær som nu falt
over dem, hadde ingen opplevd i åpen båt. En kort rådslagning, og de
besluttet å prøve å ta nærmeste næring. Høvedsmannen het Henrik
Jensen. Han kommanderte masten opp. Mikal Reiersen var halsekar og
nestkommanderende, og hans litt yngre bror Rikard hadde plass i bakrommet.
De to fra kammeratbåten var Johannes Konst og nabogutten
Per.
De «dudde» alt de kunne, bare en klo igjen til penta. Høvedsmannen
tok sydvesten av og satte seg på den slik det var hans skikk når
rett det knep. Han og Rikard halte opp seillappen.
222
Båten fikk god fart, den for mellom og over skavlene ettersom
høvedsmannen ville. Det gjaldt å gå klar de store brekningene. Bakromskaren
hadde en stri tøm med øsekaret for å holde båten lens, og når
høvedsmannen ropte: «Ta brasen» slapp han øsekaret, grep brasen og
firte den, for så å øse av alle krefter. Han fortalte at han var like
hendt enten han var over eller under vannet. Så voldsom var spenningen.
Slik basket båten fram i opprørt hav gjennom skumfokk og sjørøyk
som karene betegnet som askefokk. Vel nok var de sjøvante karer og
hardbalne fiskere, men maken til seilas hadde ingen vært med på. Velberget
nådde de Kjøllefjord-næringen, og nå overtok halsekaren ledelsen
forbi den. Her var tett med rykende, kolsvarte, kvasse vindrosser,
som ikk alle hadde samme retning. Han måtte passe godt på at det ikke
ble «bakrosse». Hans kommando «Varhold» ble gjentatt av høvedsmannen
for å gi til kjenne at han hadde forstått, og straks styrte båten til
le for å unngå bakslag.
Også på Kjøllefjord raste stormen vilt. Med fem klør på stikka
saumet de forbi Finnkirken og krysset innover fjord('11 i lange slag.
Da båten klappet til kai, smilte høvedsmannen og nikket sin stille
takk til kameratene for god innsats.
Det kunne mest være noen år senere at høvedsmannen rodde fiske
på småbåt i et lite fiskevær på Vest-Finnmark. Det hadde vært landligge
i tre uker, og stemningen var blitt temmelig dyster blandt fiskerne.
Men da det ble godt vær, sto torsk og lodde i massevis rett
inne ved land.
Så en søndag ettermiddag i sol og blikkstille bestemte han seg for å
ro å sette loddeegnet line, og sa til sin venn halsekaren som også var
der: «Riktignok lovte eg på Laksefjorden ikke å ro på søndag, men i
dag må eg gjøre det likevel.» Og sånn ble det. De er nå borte, disse
fem staute, modige karene. De har alt hvilt lenge i hver sin grav. Men
minnet om dem og deres seildåd hin skjærtorsdag har levet i den ungdomsflokk
som vokste opp sammen med dem og sto dem nær.
Slitsomt var det ofte å få tak i det nødvendige. På gården Sandvåg
var en av de mange barn blitt syk, og legen skulle hentes. Motoren var
ikke tatt i bruk, og telefon fantes ikke i bygden. Legen var i Rotsund.
Tidlig en morgen over nyttår dro vi tre brødre Mikal, Rikard og
jeg avsted i en sekstring. Vi måtte ro mot vind helt inn til Rotsundelv
og fikk der høre at legen hadde gjort seg ferdig og var dratt til Bakkeby.
To av oss gikk over dit. Den tredje ble igjen for å passe båten.
223

Fra det vide Sorslett med stor bebyggelse.
6000 riksdaler og etter hans død ble godset i 1771 overtatt av hans
bror kammerråd Alhert Hysing som var fogd i Salten. Bare et år senere
solgte han godset til sin svoger Andreas Røst og kjøpesummen var
7000 riksdaler. Men han var fra før en ruinert mann og kunne ildæ
bedre sine kår som godseier. Allerede i 1774 begynte han å realisere
godset ved å selge den søndre halvdelen til regimcntsfeltskjær Georg
Wasmuth. Han kjøpte også den andre halvdelen av Røsts arvinger i
1781. Men så ble det splid og strid igjen som forte til oppdeling av
godset i tre deler for å unngå langvarig og kostbar prosess.
Den endelige kontrakt var lmdertegnet 10. juni 1783 mellom Georg
Wasmuth, Hans Andreas Moursund og Johan Hysing på vegne av sin
far, kammerråd Albert Hysing. Den sydligste parten overtok Hans Moursund
og den gilde senere under navnet Moursundgodset. Det omfattet
eiendommene i Hillesø og Tromsø sogn, som ville si eiendommene i
Tromsøysundet, i Balsfjord og i Malangen. I 1804 ble det holdt auksjon
i Hans Moursunds dødsbo og det ble grosserer og major Christian
Ameln i Bergen som fikk tilslaget på godset for 10 050 riksdaler. Et
års tid senere overdro Ameln godset til avdødes sønn, Andreas Røst
Moursund. Det kan nevnes at godsets hovedgård i lang tid var Bentsjorden
i Tromsøsundet og i 1880 omfattet det 223 bruk.
226
GeorgWasmuth satt som eier av den mindre del av godset. I en
oppgave fra amtmannen heter det at hans gods omfattet eiendommene i
Karlsøy, Helgøy og Lyngen. Wasmuth overdro i 1788 godset til sin
sønn Ulrich Wedich Wasmuth og etter hans død satt enken Christiane
Margrethe, f. Rønneberg, med eiendommene. Hun ble gift med sorenskriverfullmektig
Rasmus Hagen. Godset ble da kalt det Hagenske jordegods.
Etter hans død ble 220 av godsets 380 bruk solgt tilleilendingene
i 1844 og de nærmeste år.
Den nordligste del bel kalt Lyngengodset, senere avkortet til Det
Lyngske gods, med Johan Hysing som eier. Det ble med tiden kalt
Skjervøygodset, og det er denne parten av baron de Petersens store
jordegods som særlig er av interesse i forbindelse med Skjervøy histone.
Skjervøygodset omfattet Skjervøy prestegjeld. det vil si all jord i
Skjervøy, Kåfjord, Nordreisen og Kvænangen samlet som et proprietærgods.
I utstrelming rakk det fra Brynilden ved Finnmarks grense til
Nordnes i Lyngen.
Proprietær Johan Hysing bodde på søndre Rotsund gård. Han var
gift med Ovida Fredrikke Kildal, datter av Michael Heggelund Kildal,
sogneprest bl.a. til Ibestad og prost i Senjen prosti, og hustru Anne
Normann som var datter av nordlandshandleren Christopher Evensen
og hustru Marit Midelfart.
Johan Hysing døde i 1787, bare 34 år gammel. Enken som da var
21 år, giftet seg med Thomas Andreas Lyng fra Verdal i 1793. De
bodde på Rotsund til 1804 da de flyttet over sundet til gården Havnnes.
Propritær Lyng døde i Verdal i 1817.
Gårdene i Skjervøygodset var bortforpaktet til leilendinger eller
bønder. Ved Hysings død var det 160 gårder med underbruk i Skjervøy
tinglag og 37 gårder med underbruk i Lyngen tinglag, som ville si i
Kåfjord.
Madam Lyng døde i 1848 uten livsarvinger og boet var oppgjort
først i 1854. Det ble forsøkt å selge ut godset gård for gård, men det
førte ikke til et resultat som arvingene var tilfreds med. Boets arvinger
var Lyngs to avdøde brødres barn og madam Lyngs avdøde bror og
søsters barn. Hele godset ble også forsøkt solgt og det ble gitt et bud
på 16000 spesidaler. Det var adskillig gunstigere enn det første forsøk,
salg av gårdene enkeltvis, som lød på et samlet bud 6568 spd, men
også 16000 spd måtte betraktes som et skambud. For å gjøre en lang
historie kort, kan det være nok å nevne at det ble reist en skiftesak av
boets arvinger, ledet av madam Lyngs brorsønn, høyesterettsadvokat
Daniel Kildal i Kristiania. Saken gikk helt til Høyesterett. Deretter
227

fremla stiftamtmann Harris og proprietær Drejer på vegne av et interessentskap
et bud på 19278 spesidaler for hele godset og det ble godtatt.
Dette interessentskapet fikk navnet «Foreningen tilleilændingsvæsenets
ophevelse i Skjervø». Godset ble så overtatt av interessentskapet
fra 1. januar 1851. Interessentene i selskapet var flg.: Stiftamtmann
Harris, verksbestyrer J. H. Thomas, gårdbruker J. S. Hallen, Havnnes,
prokurator Drejer, handelsmann J. Giævær, hfl11delsmann Dons, tollkasserer
Salicath, adjunkt Irgens, sakfører J. Holmboe og sogneprest
Qvale. Ved overtakelsen omfattet godset 510 bruk. Det oppgis således
ikke samme tall i de respektive kilder, men det kan bero på at sammenligningstallene
skriver seg fra forskjellige tider. Matrikulen for 1836, og
som vel lå til grunn ved madam Lyngs dødsbo, oppgir 380 bruk fordelt
på 160 gårder i Skjervøy tinglag, 113 bruk fotdelt på 37 gårder i
Lyngen. En tredje kilde oppgir samlet 473 bruk. Det får da stå sin
prøve hva som var det riktige antall bruk den gang.
En befaring av proprietærgodset forgikk i årene 1853 og 1854.
Madam Lyngs bruksfullmektig gjennom mange år, handelsmann Jens
Severin Hallen, utførte et stort arbeide ved å verdsette de enkelte
bruk, og disse takstene ble senere fulgt ved salget av gårdene. Leilendingene
kunne melde seg som kjøpere av gården de brukte når som
helst det passet for dem å betale kjøpesummen. I de fleste tilfeller
skjedde kjøpet ved årlig avdrag over et bestemt tidsrum. Det var få
som gilck: ut over ti års betalingtid.
Leilendingene viste stor interesse for å kjøpe sine bygselbruk. Om
det var noen direkte fordel i å kjøpe en gård fremfor å være leilending,
var det delte meninger om. Leilendingens bekymringsfrie kår hadde
folket vennet seg til gjennom generasjoner - å sette seg i gjeld ved å
oppta lån for å kjøpe gården sto som et skremsel for nokså mange.
Oppfylte leilendingen sin by,gselkontrakt og betalte sine årlige forpliktelser,
så satt han trygt på sin gård. Kom en leilending i gjeld til godseieren,
eller jorddrotten som han ble kalt i eldre tid, kunne oppsitteren
bli dømt til å fraflytte gården fra førstkomne vår. Han fikk da høste det
han hadde sådd og berge høyavlingen, og han fikk tid på seg til å ordne
opp i uføret og beholde gården. Kom en leilending i gjeld til en annen
enn sin jorddrott, satt han like trygt og kunne ikke sies opp eller
gården pantsettes. Alle krav måtte passere jorddrotten, og han overtok
som regel gjelden for å ordne opp med sin leilending. Det var en stor
fordel, for den andre motparten ville i de fleste tilfeller ha gått til
rettssak og dermed gjort mange til fant i hine tider.
De som var leilendinger under Lynggodset, eller Skjervøygodset,
hadde gode folk å gjøre med i kjent tid - det vil si i den tid Hysing,
228
Lyng og madam Lyng var eiere - og Foreningen tilleilendingsvesenets
opphevelse holdt seg til de gode tradisjoner i forholdet til leilendingene.
De eiendommer som ikke tilhørte baron de Petersens gods, er fort
regnet opp: I Skjervøy prestegjeld var det Rotsund nordre og søndre,
Skorpa og Spåkenes, som tilhørte staten. I Lyngen nåværende prestegjeld
var Djupvik, Koppangen og Jøvik fortsatt statens eiendom. I
Balsfjord var undtatt Selnes i Balsfjord, Ansnes og Forøy i Malangen
som tilhørte Tromsø prestekall, og Mestervik i Mfllangen som ble ansett
for å tilhøre staten.
De eiendommer som ikke kom med fra Skjervøygodset til Interessentskapet
var videre : Havnnes, og to eiendommer på Skjervøya, nemlig
handelsstedet Skjervøyberget som var solgt til Rasch i 1815, og
prestegården som madam Lyng solgte i 1825. Videre eiendommen
Djupvik som før var solgt.
Foreningens formål var gitt i navnet - å gjøre slutt på leilendingsvesenet
og selge ut hvert enkelt bruk til selveiere. Det var et dristig
foretagende, for det var ingen velstand blant folk å få gårdsmenn hadde
kjøpesummen for hånden til å betale sin leilendingsgård. Men de menn
som ordnet med kjøpet av godset var fremsynte og de var langt foran
sin tid, det viste de ved dette foretagende som var enestående den gang.
De hadde tillit til follcets dyktighet og tro på fremtiden. De hadde et
eksempel som mønster, nemlig koloniseringen av Målselvdalen og
Bardu, som ved offentlig hjelp var blitt befollcet i slutten av 1700 og
begynnelsen av 1800. Her lå forholdene bedre til rette - her skulle
saken ordnes som hjelp til selvhjelp. Det sto opp til den enkelte hvordan
dette ville gå, om det skulle lykkes eller mislykkes.
Staten kjøpte i 1866 betydelige skogstrekninger i Nordreisen og i
Kvænangen og det avlastet interessantskapet betraktelig økonomisk.
Salget av gårdene gikk også nokså raskt. Ved utgangen av 1864 hadde
selskapet solgt 261 bruk. Ved årskiftet 1877-78 var det ytterligere solgt
154 bruk og det var dermed 95 bruk igjen som ikke var avhendet. I
1883 var 64 bruk ennå ikke solgt. Etter amtmannens beretning for
femårene 1886-90 ble det i de årene solgt 19 bruk.
En fordel ved gårdkjøpene var at leilendingene selveide bygningene
på gårdene, og kjøpesummen ble derfor meget lavere enn ved kjøp
av både jord og hus. Jordprisen var også lav her i det nordlige av
. amtet. En smakebit på det fikk man da det ble holdt auksjon ' over
resten av proprietær Hagens gods. Handelsmann Knud Figenschow på
Kjosen i Lyngen kjøpte det fot 110 spd. Det var en strekning fra
Lyngsfjordbotten opp til riksgrensen 4 mil, ved sjøen en bredde på vel
en halv mil og utvidet oppover så eiendommen utgjorde mange kvadrat-
229

ligning kan nevnes at dette var kortere vekst- og modningstid enn for
korn ved Svartehavet.
Avkastningen var gjemlomsnitlig 5 fold, i et godt år som 1814 fikk
man 7 til 8 fold.
Selvforsyning av matkorn for et år var beregnet til 2 Yl tønne pr.
person. Et forholdsvis stort folkehus på 10 mennesker måtte altså ha 25
tønner, i et godt år var det da nødvendig å så 3-4 tømler på en slik
gård.
Om korndyrkingen i Lyngen skrev Leopald von Buch i 1807:
«Lyngen er et velsignet kornland, sier man i Tromsø. Visselig gjelder
det bare forholdsvis. Men hvem i syden hadde vel ventet å høre den
kornavl rost som man driver'på nesten 70 grader nord?»
Matrikul for 1667-68 for Tromsø fogderi oppgir husdyrholdet på
gårdene:
Seigelvigen 2 pund. Bjørn Reidersen bruker 1 p., det andre ligger
øde. Kan holde 4 kuer.
Olderfjord I var Kieldsen holder 2 kuer, 6 gieder.
Valen ligger øde, kan holde 4 kuer.
Meiland Oders Nielsen, 2 kuer, 6 smale. (sauer.) Ole Arnts, 2
kuer, 6 smale. Enken Merithe, 2 kuer, 6 smale.
Haugøen (Vargboe) Jens Henriksen, 3 kuer, 12 gieder.
Knud Pedersen, 2 kuer, 6 smale. Everns Pedersen, 2 kuer, 6 smale.
Strømfjord Ditlof Wrangel, 4 kuer, 6 smale.
Skiærvø bruges av den residerende kapellan, 4 kuer, 6 smale.
Lille Tasceby Kristen Michelsen, 4 kuer, 6 smale.
Store Tasceby Jens Jensen, 4 kuer, 9 smale. Karli Tyggesen, 4 kuer,
9 smale.
Maarsund. Enken Birgitte, 2 kuer, 4 smale. Oluf Ellingsen, 1 ku, 3
smale. John Nielsen, l ko, 3 smale. Freidrich Fridriksen, 3 kuer, 9
smale.
Rafveleid Enken Birgitte, 3 kuer, 9 smale.
Langslet Anders Søwrensen, 2 kuer, 6 smale.
Hamnes Laurits Nielsen, 6 kuer, 12 smale.
Uløe med Store Follesøe Clement Rasmussen, 6 kuer, 18 smale, 1
best.
. Worterøe Nils Fredriksen, 1 ko. Oluf Fredriksen, 1 ko.
Oxefjord Nils Fredriksen, 3 kuer, 9 smale. Oluf Fredriksen, 3 kuer,
9 smale.
Grundfjord Nils Fredriksen, 2 kuer, 9 smale. Oluf Fredril

så absolutt og definitiv påstand kan det være vanskelig å underskrive,
men det får stå som kommisjonens ord.
Biskop M. B. Krogh skrev i en visitasberetning 1806 om Skjervøy
prestegjeld: Her haves ingen kornsed undtagen i fjordene, f.eks . i Reisen,
på Mausund osv. hvor der og avles poteter. Som man ser stemte
ikke dette helt overens med rapporten fra kommisjonen i 1803.
I begynnelsen av 1800-tallet var de som bedømte jordbrukets muligheter
klar over at de ldimatiske forhold var den vesentlige hindring.
De som uttalte seg i offentlige rapporter var amtmenn, sorenskrivere
og prester, som hadde fått opplysninger fra fogder og lensmenn, og de
igjen hadde sitt kjennskap til saken fra jordbrukets fok - noen annen
fagkunnskap var det heller ikke. Det var ikke arbeidskraft nok til å
drive et sterkere jordbruk, uten at det ville gå ut over hovednæringen
fiskeriene. Rasjonaliseringsspørsmålet var enkel t: Jordbruket kunne
bare få den arbeidskraft fiskeriene kunne unnvære.
Men det var også flere detaljer som sto i veien for et effektivt
jordbruk. Fellesskapet mellom flere bruk under en gård, slik det var
før utskiftningen kom i gang, var bevis for et primitivt jordbruk.
Mange steder fantes det ilcke gjerdefang, buskapene filck gå sammen
over alt, eller de måtte gjetes, og åkrene kunne ikke gjeres inne for å
hindre dyretråkk og skadebeiting. I tillegg kom så at de eldre folk fra
slutten av 1700 var kommet i stor gjeld til kjøpmennene, og deres
redning for å få videre kreditt og varer på forskudd var å treffe lykken
i fiskeriene på havet. For fiskeren hadde lettest for å få forskudd hos
kjøpmannen.
Amtmann Blom skrev i en rapport i 1823 om jordbruket: «Over
alt mangler arbeidende hender, det er forgjeves at eierne vil dyrke sin
jord, for han kan ikke få folk til det. Vil man feste tjenestefok på den
betingelse at de ikl

1-
ringen av Kvitsjøen var virkelig en trusel for landsdelen, og dette
hadde virket inn på jordbruket. Og han fortsatte:
«Den betydelige utsed i 1855 er visstnok tildels derav foranlediget,
likesom befolkningen derigjennom er holdt en gavnlig vekkelse og påmindeise
om usildeerheten av at ha sin ager på sjøen (russehandelen og
russernelet ), og muligheten av at overleve de russiske melsekkers uteblivelse,
og om nødvendigheten av at omgåes sparsommelig med brødet
og så vidt skje kan at hente det av egen jord og spise det i sitt ansikts
sved.»
Men amtmannen refset også bøndene for deres gammeldagse drift av
jorden, og da særlig at de forsømte å gjødsle:« - som forhen i enkelte
kystdistrilet skal ha vært tilfeldet, at man glemte engens behov for
gjødningsstoffer, og flyttet de små, elendige fjøsbygninger bort fra tomten
når denne blir alt for ufremkommelig for den rundtom ophobede
møk og setter dem op igjen et stykke lenger borte, forsåvidt man ikke
foretrekker at styrte gjødselen i sjøen.»
Landhusholdningsselskapet for Senjen og Tromsø fogderi sendte
fortsatt hvert år ut agronomer for å undervise i jordbruk og fedrift. I
fem årene 1856-60 hadde de reist gjennom hele Tromsø fogderi, så å si
fra gård til gård, skrev amtmannen. De to siste somrene hadde Indredepartementet
sendt agronom Jensenius hit opp på statens bekostning og
han hadde holdt dyreskuer som ble vist stor interesse og fikk stor
tilslutning. I 1860 holdt han således dyreskuer om sommeren i to måneder
i trekk. J ensenius støttet de omreisende agronomers oppfordring
til gårdbrukerne om å holde mindre buskap i forhold til gårdenes avling.
Gårdbrukerne forsto godt at dette var riktig, men det var slett
ildee så greit å gjennomføre programmet, «for dersom de satte ned
dyreholdet, fikk de samtidig nedsatt aktelse i naboens og kjentes øyne,»
sa de. Prestisje og prestisjetap var en slem bøyg å slåss med også i den
tiden - kanskje nettopp i de tider.
Men det kunne ikke fortsettes med å fore stor budskap på tang.
tare og fiskeavfall. Det hadde ilcke så sjelden hendt at høylåven var
aldeles tom ved nyttårstider, og det var sjelden at kyrne kom ut på
beite til Sankthans.
I 1835 hadde Skjervøy 100 hester, 1500 storfe, 3800 småfe og 30
svin. Fatlandsbygdene holdt flere hester enn ute på øyene. Lyngen
hadde således samme år 155 hester, men de hadde mindre storfe, nemlig
900, og 2500 småfe. I Lyngen hadde de en særdeles god hesterase,
skrev fogd Jens Holmboe. Disse hestene var innført fra Østerdalen.
Men de filde dårlig stell om vinteren og det var ikke bra. I Bardudalen
derimot var folket vant med hester og stelte dem godt.
240
Kyrne i Nord-Troms var små og kollet, det var sjelden å se kyr
med horn. De ydet forholdsvis mye melk. Sauerasen var norsk, enkelte
steder var den blandet med engelsk eller spansk rase. Det var ildee noen
særlig ullsau, men hadde godt kjøtt. Kjøreokser var ikke alminnelige og
var brukt bare i Karasjok.
Dyrkingen av korn, poteter og eng ga etter forholdene et godt
utbytte. I gode år i amtet ble det avlet 8000 tonn korn og 6000 tonn
poteter, skrev amtmannen i 1835. Jens Krafts statistikk ti år tidligere,
altså i 1825, løs på 12000 tonn korn og 7760 tonn poteter. Variasjoner
i avling og utbytte var påviselig fra år til år, og i tillegg var
forskjellen ganske stor på god og mindre god jord. Det ble således
oppgitt avlinger fra 4 til 8 fold alt etter jordens beskaffenthet. Likeså i
dårlige år da de ringeste bruk fikk 2 fold og i de gode år da de heldigste
fikk 12 fold!
Variasjonen fra det ene år til det annet var typisk for 1830-tallet.
Arene 1830-31 var de beste, i 1832-33 led kornet derimot stor skade
av frost; og i 1834 som tegnet til å bli et av de aller beste kornår, kom
sneen tidlig og i mengder før innhøstingen så det ble berget en ringe
moden avling, skrevamtmalmen. Så kom 1835 som ble et middels godt
år, en del frostskade var det riktignok, men en lang og fin høst var
gunstig for innhøstingen. Det samme forhold gjaldt også for potet- og
høyavlingene. Den tidlige vinteren i 1834 førte til et uår for høyavlen,
med alt for lang inneforing og om våren 1835 omkom en mengde krøtter
av formange!.
På grunn av mistvekstår satte folket større lit til russehandelen.
Hvert år førte disse skuter rikelig av godt mel til kysten og prisen var
bytte i fisk. I 1890-årene var det meste av forsyningen russisk korn,
resten fikk de fra sørligere trakter - det var en gammel tradisjon å
hente mel i Bergen, slik Petter Dass skrev om det i slutten av 1600tallet:
De fleste forsyner sin' Huser med Mel,
som hentes fra Bergen en temmelig del,
så meget som Jægtene bærer.
Kornet som ble kjøpt derfra var rug, det var det dyreste og det
som egentlig ble kalt matkorn eller kornme!. Rug var det også russe­
. skutene førte hit til salg.
Dårlig kornår førte til at de fleste sådde mindre, og noen la til og
med åkrene igjen uten å så. Da tok fedriften seg opp, det ble mer
gjødsel og dermed sterkere drift og større høyavlinger. Gjødslingen av
de små åkerlappene kunne også gi større avling når året slo til igjen.
16 - Skjervøy
241

le mest dyrket i Oksfjord. På øyene ble det ikke så store avlinger.
Hagedyrking hadde de litt av på Havnnes og Rotsundelv, ellers bare få
som tok seg til med slikt.
En form for overflatedyrking var grindgåen. Når krøtterne ble tatt
hjem fra utmarken filde de gå i en innhengning sammensatt av grinder
så de kunne flyttes til flere områder på eiendommen. Der gild

jørkeskogen i ytre strøk. Ved kongelig resolusjon av 27. mai 1775
hadde det blitt bestemt at all bjørkeskog i Talvik skulle fredes, snart
etter fulgte også fredning i Reppafjord.
I 1830 var det 14 sager i Senjen og Tromsø fogderi og det ble
saget 358 tylvter tømmer årlig. Da foreningen til ophevele av leilendingsvesenet
var eier av Skjervøygodset ble det oppført et sagbruk ved
indre Strømmen. I Kvænangen var det tidligere ikke noe sagbruk
og i Nordreisen var det bare et sagbruk, på gården Elvevolden.
Skogene i disse herreder var langt fra skild{elig drevet. Det ble ansatt
skogfogd i Not'dreisen og Kvænangen i 1860-årene, men Foreningen
hadde ikke til hensikt å drive et rasjonelt skogvesen. Den var interessert
i å kvitte seg med skogen ved salg til staten. Etter en befaring i
Kvænangen og Not'dreisen almening i 1862 og 1863 ble staten tilbudt
skogene i Nordreisen for 13 000 spesidaler. Det forelå også tilbud på
salg av skogene i Kvænangen i 1864 uten noen bestemt salgssum. I
1886 gikk salget til staen i orden, og staten overtok skoggårdene i de
to herredene for 11 000 spesidaler. Statens skog kom til å omfatte
15 eiendommer i Not'dreisen og 7 eiendommer i Kvænangen. Reisenelven
gikk også med i salget.
Fredning av skogen i Troms var på tale i mange år fram til 1840-
45. Fra statens side ble det tatt forholdsregler for å spare skogen. Til
Finnmark ble det således i 1846-49 innført tømmer fra Russland, gjennomsnitlig
135 kubikkfot årlig. I femårsperioden 1846-50 ble videre
iIU1ført 43 637 tøIU1er steinkull, av dette skulle dampskipene ha sin
forsyning, og Vardøhus festning tilstrekkelig til husoppvarming, ved ble
det forbudt å bruke til det.
Opprettelse av offentlig skogoppsyn ble ay amtmaIU1en tatt opp
med Indredepartementet 14. januar 1855. Departementet ble bedt om å
skaffe den nødvendige forstmessige bistand til skogsakens undersøkelse
og til hensiktsmessig administrasjon. Dette var særlig aktuelt i Nordreien
hvor staten var skogeier. Det var furuskog i Nordfjorden og Skibotten
i Lyngen, i Reisen og i Kvænangen, og i Burfjord og Skjervøy.
Burfjordskogen var ildæ stor, men det ble levert derfra en del tømmer,
«så vel krumt som rett» til Tromsø skipsverft, og det var utmerket
materiale både i størrelse og godhet. Litt furuskog var det i Oksfjorddalen
og i Rotsunddalen. Bjørkeskog var det i Oksfjord, i Strømfjorden,
i Rotsunddalen og på sydsiden av Kågen, Uløy og på Skjervøya. Om
det ikke er tale om stor skog på alle disse stedene, så er løvskogen med
og gjør landskapet valdært, og skaper en vidunderlig kontrast til de
forrevne, nakne fjell med digre snøfonner fram over våren og fot'sommeren.
248
For å reise ny skog er det satt igang plantefelter. Skjervø og
Nordreisa sparebank har således plantefelt i Rotsund, Johs. H. Giæver
har plantefelt på Arnøy og Einar Jørgensens pbntefelt på Taskeby,
samt mindre plantefelt på flere steder. Den skogldedde del av Skjervøy
herred er ca. 200 kvkm. All skog i Skjervøy er fredet.
REINDRIFTEN
«Våren i de arktiske deler av Norge kan by på en lang rekke
strålende solskinnsdager, men likevel være så kald at pusten blir til grå
tåke og føttene ildæ etterlater seg noe spor i den hardpakkede snøen.
Isflak tumler nedover stride elver og stryk, og fjell i full vinterdragt
ruger over det tilfrosne landet. Slik en morgen i april 1967 drev reingjeteren
Johan Logje floldæn sin ut i Kågsundets isvann. Et stykke fra
land satt broren Aslak i en skrøpelig robåt med lederreinen i tau, mens
svogeren Isak Gaup hele tiden ringte med lederreinens bjelle for å få
resten av flokken, omkring et tusen dyr, ut i vannet og over til sommerbeitene
på Arnøy, to og en halv kilometer borte.
I vel 14 dager hadde disse tre karene drevet dyrene fra vinterbeitet
ved Kautokeino, 225 km lenger sørøst. Ferden hadde gått over svære
ensomme vidder, med brede daler og elver i flom . De hadde overnattet
og spist når det falt seg, og holdt flokken samlet ved hjelp av de 8 hundene
sine. Nå stolpret de siste av reinsdyrene innover Arnøys kjente
strender. Da alle tre karene var kommet over til den annen side av sundet
var hele reinsdriften allerede fremme på beitene oppe på øya.»
Slik begynner Laurence Elliotten attil{kel «Hos flyttsamene på
Arnøy» i magasinet Readers Digest. Han så siste etappe av sommer··
flyttingen fra vinterbeitene i vår tid, og på samme vis hadde det foregått
gjennom flere hundre år. Det er en naturens lov reinen følger når den
om våren forlater vinterbeitene i fjellet og setter avsted mot vår og
sommerbeitene i fjordene og ute på øyene.
Etter den lange og harde vinteren kommer våren til Finnmark og
de svenske finnebygger ved grensen. I april begynner vårværets susen
over vidden og en forventningsfull uro kommer over samene og i reinsflokkene.
Tiden for oppbrudd nærmer seg. Det er også kalvetid, men
bare noen timer etter at kalvene er født, drar simlene, eller vajorna
som svensksamene sier, avsted til kysten, og kalvene må følge med så
godt de kan. Reinsoksene dro avsted i forveien. Samefamiliene med
sine kjørerein med opp-pal{kede pulker, på svensk kalt ackjorna, følger
etter. I nyere tid er det vel snøscootere som brukes til transport og
befordring av gjeterne.
249

snøbart. Likeledes har Rapesvarreliene mot Stuoravuovdde gode og
utstrakte beiter. Den lave sterkningen fra Skartasvudbme over til Stuoravuovdde
er rike reinbeiter, det samme er tilfelle med Stuoravuovddes.
Denne strelming omfatter også Aralokta og Njarggavarre, et utstrakt og
sammenhengende reinbeiteland som har hatt opptil 8000 rein på beite.
Stuoravuovdde, Oksfjorddalen, eller Storskogen, danner grensen mellom
Nuovasnjargga og Favresordda-partiet i Skjervøy og Nordreisen,
grenser i vest mot Strømfjorden og Reisen. Denne strekning mellom
Oksfjorddalen i øst og Strømsfjorddalen i vest er særdeles fine reinbeiter.
Stuoravuovdde, Storskogen, er i den nederste del en sandmo som
strekker seg omtrent en mil opp gjennom dalen med furuskog, der var
beite for 3000 rein.
Corrovuobme-partiet i bunden av Kvænangfjorden hrr liten utstrekning
og sommerbeite for ikke mer enn 600 rein. Nabaspartiet i Kvænangen
og deler i Kautokeino har stor utstrekning, men sparsomt med
gras, men har rikelig reinlav vår og høst til erstatning. Nabar-partiet var
brukt av 1000 rein. Spalcamuotke-partiet i Kvænangen kalles det beite
som ligger mellom Alteidet og fylkesgrensen. Kjeikan og Kvænangfjorden
var gode beitemarker, men stedet var tett befolket på Kvænangfjordsiden.
Der var hamn for 2500 rein. Dusnjargga-partiet mellom Alteidet
og Jøkelfjord var «meget yndet» av finnene og her var 800 rein på beite.
Skalea-partiet, Boaeovuonmuotke-partiet, Dorskeouonvagge-partiet,
Selviknjargga-partiet nordøst i Kvænangen dannes vesentlig av Alnasujargga
som ligger i Troms fylke. Der var sparsomt med gras, men til
gjengjeld vokste det helt til topps. I dette området beitet 800 rein. I
Boaeovuonmuotke-partiet eller på Reinsfjordeidet mellom Reinsfjorden
og Olderfjorden, beitet 800 rein. Av øyer hvor det beiter rein var de
viktigste Uløy, Kågen og Arnøy.
BERGVERKSDRIFT
Engelskmannen John Crowe kom til Hammerfest og begynte der
som handelsmann. Ved siden av forretningen drev han på med mutinger
og kobberanvisninger i Kåfjorden i Alten en gang i 1820-årene.
Crowe søkte kontakt med engelske grubeselskaper, og et interessentskap
ble stiftet i England med formål å drive Kåfjord Kobberverk, og
driften begynte i 1826 med 10-12 mann. (Riksddende l11". 29 1829).
John Crowe fikk tittel av visekonsul - amtmannen kalte ham alltid
konsul Crowe. I begynnelsen foregikk driften i dagen, og ellers i liten
dybde.
256
Ved verkets opptakelse hadde Kåfjorden i en halv mils omkrets
ikke flere enn en finnefamilie, skrev amtmann Buek i en beretning i
1835. Men ved utgangen av 1834 var det 500 mennesker i området,
det var arbeidere ved verket og deres familier. Av disse var 240 eller
250 norske, de fleste var kommet fra Folldal i Kvikne og fra Røros -
altså vante bergverksfolk - 32 svensker, 220 finlenderer (kvener), 17
engelske, 2 russere og 3 tyskere.
En livlig byggevirksomhet hadde pågått. Det var oppført et stort
våningshus for verkets bestyrelse, skriver amtmannen, og der var bygget
verksteder, smier, pakkhus og maskinhus. For arbeiderne var det
oppført 72 bygninger, uthus og boder ikke medregnet. Ved verket var
det også bygget et møllebruk i 1834. Her var 7 hester, verket eide
noen, arbeiderne de andre, og det ble holdt 50 storfe og 80 småfe. Høy
måtte man delvis kjøpe i den første tiden.
Verket bygget skole for arbeidernes barn, og ved resolusjon av 23.
desember 1834 ble tillatt å oppføre et kapell som fikk 400 spd. i
bidrag av Oplysningsvesenets understøttelsesfond, mot refusjon i sin
tid fra Det nordlandske kirke- og skolefond. På kort tid ble det en liten
landsby her.
I 1834 ble også en smeltehytte ferdig og dermed begynte smeltingen
- før ble råmalmen eksportert til England. Utførselen var i 1827
oppgitt til litt over 50 tonn (32 engelske tonn), i 1828 475 tonn (296
engelske tonn) , i 1829 870 tonn (542 engelske tonn) , i 1830 830 tonn
og i 1831 var eksporten 900 norske tonn.
Da amtmann Harris skulle skrive femårsberetningen om amtet i
1841-45, ba han fogden i Alten om å skaffe ham opplysninger. Fogden
henvendte seg til bestyreren for Alten kobberverk, mr. Thomas, som
skrev beretningen om «Altens Kobberverk i Alten og ved Kvænangen
gruber i Skjervø»:
«Alten kobberverks bergverksdrift har ide siste 5 år vært noget
variabelt og kobberproduksjonen tillige flukturerende, og efter et ikke
ubetydligt tap har direksjonen i London besluttet for det første at
indskrenke verkets utgifter, indtil et nytt interessentskap er dannet med
forøket kapital for at utvide de nuværende forsøksarbeider ved de
forskjellige gruber, og efter de siste efterretninger kan man vente at
dette prosjekt vil snart bli istandbragt. En forening av Kvænangens
. nylig anlagte bergverk med Altens kobberverk har vært foreslått og er
nu under ventilasjon, og da ved det siste en kostbar og vel indrettet
smeltehytte til malmens foredling er oppbygget og oppførselen aven
hytte ved Kvænangen vil forvolde betydelig omkostninger, som ellers
kunde anvendes til stor fordel ved grubernes explorasjon, er denne
17 - Skjervøy 257

forening likeså ønskelig som gavnlig for distriktet. Siden siste indberetning
haver adskillige eksperimenter været gjort ved malmens foredling
så vel ved vaskningen som ved smeltingen, og i denne henseende har
flere tyske stødhærder været oppført ved pukværket, hvor de drives
med fordel i forening med de maskiner og indretninger, der allerede før
var oppført efter den engelske metode og efter sigende skal hine være
mere hensiktsmessige for fins lemmet malm, og denne for de grovere
arter. Ved smeltehytten have også betydelige summer været anvendt for
at sammenligne de forskjellige smelteprosesser i høiovner og flamovner,
og resultatet viser at hvor gavnlige de første kunne være med trekull,
er alligevel de siste mere fordelaktige med stenkull, på grunn av at man
dermed opnår en bedre skjærsten med ligeså ren slagg, hvilket også har
en betydelig virkning på de påfølgende prosesser, især ved sortkobbersmeltingen
og raffineringen.
Kobberet er tilvirket fOl'nemlig i plader og stenger og formedelst
dets seighet og andre gode egenskaper er det meget søkt og erholdes
almindeligen høi pris såvel på det franske som de belgiske tyske markeder.
Anmerkningsverdigt er det at i de siste 5 år ikke en mand er
omkommet ved skud i verkets gruber .
Verkets fremtidige utsigter have i den senere tid betydelig forbedret
seg og kunne nu siges at være lovende. Dets årlige kobberproduksjon
er noget avtaget, men dets utgifter er indslcrenket i forhold til dets
ressurser, og omendskjønt de sidste neppe ville overstige det halve av
hvad de ved siste inberetning beløp seg til, er de alligevel forholdsvis
anvendte til større fordel for arbeiderne på grund av det mindre utlegg
til oppførelsen aven mengde og kostbare indretninger som i hin periode
fant sted, følgelig er der større pengesirkulasjon blant arbeiderne i
forhold til verkets nuværende uttellinger.
Efter de mange betydelige utgifter der nødvendigvis have medgået
ved fuldførelsen av så mange kostbare og gavnlige indretninger ved
denne entreprise i en avsidesliggende, tynt befolket egn under utallige
vanskeligheter som allene den største utholdenhet kunne overvinne, må
eierne fortjene den største ros og enhver understøttelse og lethet, som
på nogen måte kan ydes dem, for at kunne gjøre det verk fordelaktig
for dem selv og til en varig velsignelse for hele distriktet».
En tabell viser at det var ansatt ved Alten Kobberverk i 1845: 12
oppsynsmenn, av arbeidere 164 menn, 105 kvinner og 104 barn, tilsammen
385 personer. 5398 skp. raffinert kobber ble smeltet ved verket
i 1841-45, 378 skp. ble forsmeltet for Kvænangen gruber i oppgjør for
Altens kobberverks vedkommende. All malm fra Kvænangen ble nemlig
forsmeltet i Alten som er oppgitt til 4314 skp. malm, eller 378 skp.
258
r
kobber. Grubernes antall skal være 2 eller 3 som verket hadde mutina
b
på og dessuten en del skjerp. Ved verket hadde det vært sysselsatt en
oppsynsmann og ca. 50 arbeidere.
Men planen om å slå Kvænangen gruber og Alten kobberverk sammen
til ett selskap gild( ikke i orden. Derimot ble det dannet et eget
interessentskap for Kvænangen gruber og driften fortsatte med temmelig
godt resultat. Fremdeles ble malmen smeltet 1 Alten kobberverks
ovner og kobberen utskipet til England. En ny arbeidsmetode ble tatt i
bruk som var kalt Tribute, den samme metode som bruktes i Cornwall.
Etter denne ordning fikk hver arbeider betaling etter malmens gehalt,
og det var ikke nødvendig med nye maskiner eUer innretninger, for
hver arbeider scheidet selv sin egen drevne malm. Smelteverket hadde
flammeovner og kobberen ble formet i stenger -- det ble kalt Ingots
- og kobberen hadde så gode egenskaper at verket hadde fått et bedre
marked, enn hva ellers hadde vært mulig.
Ved Kåfjorden verk var i 1846-1850 ialt 790 innbyggere. Av disse
var 419 kvener, 263 nordmenn, 71 svensker, 23 engelskme1m, 4 tyskere
og 3 russere. Det var et internasjonalt miljø og et mangespråklig
samfunn. I denne tiden var det faktisk flere innbyggere ved verket enn
det var tilsammen i Hammerfest, Vardø og Vadsø. Kvænangen gruber
hadde i samme femårsperiode utdrevet 2739 skippund malm som ble
foredlet til 244 skp. raffinert kobber.
Andre bedrifter ble også satt igang i dette driftige samfunn. Således
ble det før 1840 i Talvik startet en sepefabrikk. Bedriften fikk for lite
råvarer, talg, så produksjonen ble stort sett begrenset til en måneds
drift årlig, og da ble det fremstilt ca. 10000 pund stangsepe. I tilknytning
til denne fabrikken var det også et tranbrenneri som raffinerte fra
10 til 20 tonn årlig. Man kunne ha drevet i meget større stil, men
avsetningen av tran var vanskelig. Kalken til sepesyderiet berntes i
Talvik og stedet var vel forsynt med kalle En kornmølle og et garveri
ble også satt igang i Talvik.
Bestyrer Thomas ved Kåfjord verk fikk utmålt en temmelig stor
jordvei i tillegg til det område verket eide, skrev fogden i sin rapport
til amtmannen i 1854. «Thomas ansatte en agronom fra et sydligere
amt for å drive stort». Han forsøkte flere sorter gressfrø, forskjellige
slags gjødselsmidler og kjøpte nye landbruksmaskiner.
Bønderne fikk ved verket stor avtaker av landbruksvarer, som
smør, ost og kjøtt. For de nærmeste gårdsbruk var salg av melk to og
tre dager ukentlig også av betydning i et strøk med forholdsvis mange
familier av grubefolk. Finnene fikk levere skinn og kjøtt, og dusinvis
av kom ager gikk lett unn i salg, både til voksne og barn.
259

I Kvænangen og Nordreisen hadde båtbyggingen en god tid, med
adskillig arbeid også for Kvænangen gruber. Om sommeren ble malmen
fraktet i båter til smeltehytten i Kåfjord og en slik frakting rønte hart
på båtene. Om vinteren foregikk fraktingen med hester og rein landverts
over den høye og øde fjellstrekningen som skiller Kvænangen og
Alten. Det var et forferdelig blodslit, både for folk og trekkdyr. Men
det var neppe grunn til å misunne sliterne ved årene i de store malmprammene
fra Kvænangen til Kåfjord smeltehytter - det var nok gode
dager når de fikk «en seilings vind» til hjelp av og til.
I 1851 var 88 personer knyttet til gruvearbeidet i Kvænangen, og i
1855 var arbeidsstokken øket til 136 personer, av disse var 74 norske
_ de fleste fra Røros og Folldalen - og 6.2 kvener. Her var det da
fastskole, som vil se at det var bygd skolehus og alle varn under 12 år
som gikk ved denne skolen ble undervist på norsk. Noen sidespråkundervisning
var det imidlertid. Alten kobberverk hadde i 1850 12 større
eller mindre gruber og en del skjerp. Driftens overskudd de siste 10 år
var 53 000 spesidaler. Selskapets utlegg i løpet av 30 år var 2 100000
spd., av det hadde interessantene skutt inn 360 000 spd. Av verkets
inntekter de siste 10 år hadde interessentene blitt tilbakebetalt 95000
spd. Til lønninger og materialer hadde det medgått i 1846-50 240 061
spd. I 1851-55 252 103 spd. I 1857 kUlme amtmann Nannestad innberette
til departementet at Kvænangen gruber og Alten kobberverk var
slått sammen og ble drevet av samme selskap. Driften var fortsatt igang
i 1878, men den viste seg da lite løm1som. Likevel ble arbeidet holdt
igang til 1896 og noen år senere kom grubene under AlS Sulitjelma
som drev dem til 1910 da driften ble nedlagt som ulølmsom. Det ble
siste driftsåret, i 1909, utvUlmet 1242 tonn råmalm. Samme skjebne
fikk også Birtavarre kobbergruber som ble innstilt i 1920. Årsproduksjonen
var inntil 400 tonn kobber. Denne grubedriften hadde eget elektrisitetsverk
i Guollejok.
I det lille dalføre i indre og sørlige del av fjorden ved Baddern
ligaer det gamle Kvænangen kobberverk, som etter 83 års drift ble
utdrevet for malm og ansett som ulønnsom ved fortsatt drift. Men med
de moderne hjelpemidler man nå har i malmletingen, er det ikke umulig
at det kan finnes nye malmganger i tilknytning til de gamle grubene.
Som et eksempel på et slikt forhold, kan nevnes undersøkelsene i Rieppeområdet
i Nordreisa, hvor mineraler er registrert, og det ser ut til å
være en direkte fortsettelse av feltene i Vaddas. I de siste år har Staten
satset vel 30 millioner kroner, i det vesentlige i Nord-Norge, på malm·
leting. Arbeidet utføres av Norges Geologiske Undersøkelser.
I Finnmark, som er landets fremste fylke i grubedrift og malmut-
260
vinning, venter man ikke på det nåværende tidspunkt å gjøre nye funn
av drivverdige malmforekomster. Den magnetiske flyfotografering som
er utført i den senere tid, har ikke gitt løfter om nye fum1. Tidligere
malmfunn lover imidlertid godt: Når Bidiovagge-anlegget i Finnmark
kommer igang, vil det, sammen med den nye grubedriften i Tverrfjellet
på Hjerkinn og det nye JOlna i Nord-Trøndelag, gi en økning av den
årlige produksjon av metallisk kobber med omlag 50 prosent. Driften i
Bidiovagge antar man vil gi gull for vel en million kroner, ved siden av
kobberen, og driften i Repparfjord gir noe sølv i råmalmen. I Rieppeområdet
i Nordreisa ble det i 1968 satt igang diamantboringer og det
er klart at man ikke går igang med dypboringer uten i forveien å ha
visse forhåpninger om drivverdige funn. Det er kobbermalm som er
registrert også der.
Man har ennå ingen fullstendig oversikt over mineralforekomstene i
Nord-Norge, man de sakkyndige mener at det er all grunn til å anta at
det finnes og at disse må kartlegges.
I tilslutning til de nøkterne opplysninger fra amtmannsarkivet om
grubedriften, kan det være av interesse å ta med en del av den beretning
Emil Grym har skrevet om Kåfjord kobberverk og som alt
vesentlig er bygget på overleveringer fra eldre folk i Tornedalen.
Folk i Tornedalen som hadde arbeidet ved Kåfjordens kobberverk
- Kaavuonon koppaspruuki - eller ved malmbrytingen, kunne fortelle
at strandremsene ved Kåfjorden ble befolket avenstaka utfattige
fiskerlapper en gang på 1730-tallet. De hadde bodd i torvkåtor, som vil
si gammer, og livnærte seg av får og geitmelk og en del fiskeri. Så
tidlig som omkring 1750 visste de som bodde der at berg- og fjellslutninger
omkring den lille og dype viken som kaltes Kåfjord på mange
steder besto av glinsende steiner, som lå under et tynt jordlag. Ingen
hadde kjennskap til hva steinen inneholdt og folle med luumskaper på
området filde neppe kje1mskap til det, så oppdagelsene ble glemt. I
1825 fikk en lappkvi1me da hun på leting etter geitene i fjellet snåvet
og skrapet bort litt jord fra berghellen, se noe gulgrønt lyse fram.
Dette fortalte hun til en handelsmann i Talvik. I den tiden bodde to
engelskmenn, Crowe og W oodfall, som kjøpmenn i Fuglenes ved Hammerfest.
De fikk høre om den glinsende steinen i Kåfjordfjellene og ble
straks interessert i å undersøke saken. Crowe reiste vinteren 1826 til
England med steinprøver og undersøkelsene viste at de im1ehodt god
kobberkis. I England var man i den tiden meget interessert av alle nye
malmfunn og en bergmann fra Cornwall fulgte Crowe tilbake til Nord­
Norge for å undersøke fUlmstedet nærmere. På hjemreisen sørget
Crowe for mutingsbrev på området. Undersøkelsene på stedet første til
261

Handel og handelssteder
Forskeren og historikeren Gutorm Gjessing har skrevet at de norske
vikinger drev utstrakt handelsvirksomhet i fremmede land. Høvdinger
og storbønder i Hålogaland rustet ut sine skip for handelsferd over
Nordsjøen i tidlig vikingetid.
Men noen omfattende og mer målbevisst forskning har
ikke foregått på dette viktige område av vår eldre historie. Det kan
derfor være av interesse å se hva svenske forskere har kommet til, og
så treldce en sammenligning med Norge, som neppe sto i en ugunstigere
posisjon som handels- og sjøfartsnasjon i århundrer tilbake i tiden. Det
vil utvilsomt kaste mer lys også over norske forhold og kanskje også
forandre mange av de oppfatninger av vårt folk og land som tidligere
har vært beskrevet.
Svenske forskere har satset mer enn vi på å utforske eldre tiders
samkvem med fremmede land. Også engelske historikere har gitt verdifulle
bidrag, bl.a. til vilcingetidens historie. Historikeren J. Coole har
således kommet til at svenske krigere var i romersk tjeneste i tiden før
Kristi fødsel. Han anser det for trolig at noen av dem tjenestegjorde i
den romerske hær som invaderte England i det 1. århundre etter Kristus.
Det gjelder en av de tidligste forbindelser mellom Sverige og
England, hevder mr. Cook i en artikkel i London havnevesens tidsskrift,
som har utgitt et spesialnummer om den engelsk-svenske han·
delsforbindelse gjennom tidene. Cooks artilcke1 bygger bl.a. på materialer
som den svenske Londonambassaden har samlet og på et foredrag
som ambassadør Haggløf har holdt ved London universitet om handelen:
«Från Vibngerna til EFTA». Han understreket at det hadde forekommet
sjøfart og handel over Nordsjøen helt fra Bronsealderen, og
det styrker Gutorm Gjessings antakelse om norske haldelsferder i den
tiden. Det kan også nevnes at i Hull er man i gang med å restaurere en
trebåt som har ligget i gørmen i Humberflodens munning siden ca. 500
266
-
år før Kristus. Denne båten er av samme type som båtene på helleristningene
i Bohuslan. Det vitner 0111 sjøfart over Nordsjøen allerede i den
tiden. Men forskerne er kommet ennå lenger tilbake. Således har mr.
Cook påvist at barns ten fra østersjølandene ble importert i England
under romertiden. Men barnsten av samme slag som finnes ved østersjøen
var også blitt ført til England betydelig tidligere. I Ceddargrottene
har man således funnet østersjøbarnsten som har ligget i en haug
flintverktøy siden 2000 år før Kristus og som nå inntar en hedersplass
på Ceddarmuseet.
Det største svenske skipsfunn i England er enda mer sensasjonelt
enn bronsealderskipet i Hull - det gjelder Sutton Hooskipet S0111 ble
brukt ved begravelse aven konge omkring år 650, som vil si minst 150
år før vikingetiden begynte. I skipet, som ble funnet like før krigsutbruddet
i 1939, fant man de merkeligste svenske gullskatter. At det var
et svensk skip kunne også konstateres ved at det fins en lignende
båtgrav i Valsgarde i Uppsala. Kongen som var gravlagt i Sutton Hoo
hersket i sin tid over Nordfolk og var i slekt med Ynglingaatten i
Uppsala.
Likesom så mange andre historikere fremholder Cook at vikingene
fremfor alt var harldelsmenn. De vikinger som var ute på hærtokt,
røveri og plyndring var bare et fåtall og dreiet seg om spredte hendelser.
Dette syn må man godta også når det gjelder de norske vikinger -
våre kongesagaer er skrevet som heltesagaer og omtaler kriger- og røvertoktene.
De svenske vilcinger begynte med å eksportere jern til England
og grUlU1la dermed den store handel som senere ble av så stor
betydning for begge disse land. I bytte med jernet leverte England ull,
korn, smør og ost allerede i vikingetiden. Det viser at England da
hadde et overskuddjordbruk. Sveriges store eksportvare nummer to,
tømmer, bord og planker, begynte lang tid senere. Da England hugget
ut sine skoger, måtte det på 1500-tallet begynne å importere fra de
svenske skoger og sagbruk, først og fremst til sitt skipsbyggeri. Det er
kjent at denne handel begynte også på de norske kyster i samme tidsrom,
men her var også hollenderne store oppkjøpere av tømmer.
Allerede i vilcingetiden, og kanskje også tidligere, pågikk en engelsk
eksport til Sverige, det var salt som på vestkysten av Skåne ble brukt
til å salte sild, som så ble eksportert til England.
En annen engelsk «eksportvare» som Cook nevner, var kristendommen.
Han skriver om Sankt Sigfred og Sankt Steffan da de kom til
Sverige for å fullføre den misjonsgjerning som Knut den Store hadde
tatt initiativet til. Og Cook kommenterer: Engelske misjonærer var
årsak til at Sverige ikke ble dratt inn i den ortodokse kirkes sfære, til
267

tross for at Sverige hadde livlige forbindelser østover. Ellers skulle
kanskje den engelsk-svenske historie sett helt annerledes ut.
Det ble kanskje vel meget svensk historie, men i mangel av norsk
forskning på de britiske øyer, kan det anvendes på norske forhold til
belysning av eldre tider og som støtter Gjessings antakelse om
norsk skipsfart og hendelsferder over Nordsjøen meget langt tilbake i
tiden. De velstående og djerve høvdinger og storbønder i Hålogaland
var på vikingeferd - som handelsmenn.
Cooks omtale av de engelske skip som seilte til Sverige etter trevarer
på 1500-tallet, bekrefter at de Skandinaviske bnd i den tiden ble
trukket sterkt inn i europeisk skipsfart og handel. Da ble også de
utenlandske skuter tallrike på sin lange ferd til Nord-Norge, helt til
Finnmark - og de fortsatte derfra videre mot øst til Kvitsjøen. Disse
seilingene gjaldt kjøp av fisk på Norskekysten og tømmer og trelast fra
Murmansk og Arkangel.
Et sjøkart fra 1596 viser steder som utenlandske seilere besøkte i
Nord-Norge. Avstander mellom stedene og beliggenheten i forhold til
hverandre har karttegneren ikke vært så nøyaktig med - det var
anløpene som interesserte og som var det viktigste. Dette kartet som
det her henvises til, er laget av den berømte hollandske kartograf Lueas
]ansz Waghenaer og årstallet er 1596. Hollenderne var allerede i første
halvdel av 1500-tallet konunet igang med å lage sjøkart. De aller eldste
hollandske sjøkart vi kjenner til i vår tid, var dog ikke sjøkart i den
mening vi nå bruker, de var nærmest farvannsbeskrivelser, ofte forsynt
med tegninger av landfremtoninger og andre kjennemerker, slu-iver Kristian
Nissen i en artildeel «Hollendernes innsats i utformingen av de
eldste sjøkarter over Nordsjøen og Norges kyster,» i Bergens Sjøfartsmuseums
årshefte 1949. Disse eldste kartene viste ikke mer av norske
farvann enn angivelse av kursen fra Waleheren i Holland til Lindesnes
og Skudesnes. Nissen behandler videre i artikkelen en rekke lesekartbøker
og kommer så til omtalen av Wagenaer. ,', )
Den mest kjente av disse er «Enehuyser Zeeaertboeek inhoudende
(inneholdende) de gheheele Navigatie ende Sehipvaert vande Oostersehe
Noordtsehe Russehe Moseovitsehe Westersehe Middellandtsehe oft
Levantsehe ende voordere Zeevart». Den var utarbeidet «Door (av)
den ervaren Pilot oft (eller) StuermalUl Luens] ansen Wagenaer», som
var bosatt i Enekhuysen, men filde boken trykt i flere utgaver i Amsterdam.
Denne lesekartboken av Wagenaer har sikkert vært den beste,
fullstendig ste og pålitligste i sitt slag. Det er dog ikke denne som har
' ) Nissen skrev navnet uten h.
268

gitt hans navn en så fremtredende hedersplass i sjøkartenes historie.
Når han likefrem skapte epoke på dette område, skyldes det de to
virkelige sjøatlaser han utga: «Spieghel der Zeevaert» (1584-85) og
«Thresoor der Zee-Vaert» (1592). Førstnevnte, Sjøfarts speilet, rakk
for Norges vedkommende nordover omtrent til Trondheimsfjordens
munning. «Thresoor der Zee-Vaert», Sjøfartens skattekammer, er ileke
et slikt praktverk som Spieghel, men det hadde karter fra et meget
videre område. Og det som for oss er av særlig interesse er at det
bringer karter over den norske kyst videre nordover helt til FilU1marken,
ja til Kolahalvøya og Kvitsjøen helt til Arkangelsk. Inntil midten
av 1590-årene er Wagenaers karter i «Thresoor der Zee-Vaert» det
viktigste kartografiske uttrykk for den nye internasjonale trafikkled
som englenderne, etterfulgt av hollenderne, hadde åpnet til Kvitsjøen.
Så lange etter Nissens artikkel. - I «Norge i kart gjennom 400 år»,
utarbeidet av Sigurd Engelstad, gis følgende biografiske data om Waghenaer:
Lueas Jonszoon Waghenaer, hollandsk kartograf i siste halvdel
av det 16. århundre. Etter å ha vunnet seg ry som en erfaren skipper
og los, gikk han som den første i verden i gang med å utgi sjøkartatlas.
Videre nevnes de to kartverk som er omtalt foran og slutter slik: Disse
verker var epokegjørende på sjøkartografiens område, og navnet «Waghenaer»
var gjelU10m lange tider synonym på et godt sjøkart.
Kartet over Finmarehia er altså en del av Spieghel der Zee-Vaert,
eller om man heller vil si det nordligste kartblad. Det er usedvanlig fint
utført, med bl.a. illustrasjoner av skip under fule seil og et havuhyre.
Waghenaer hadde nok selv ført et slilet skip her på kysten og sett hval
som basket ute i havet. Den latinske tekst på kartet er: Nederst i
kartrammen til høyre (Hydrographiea): Beskrivelser over det nordligste
Norges kyst, hvori vises hvor man kan seile trygt, hvor man kan
kaste anker, og hvorledes man kan unngå grunner og skjær. Deretter
- følger samme tekst på hollandsk. Videre tekstene til illustrasjonene.
øverst - mann med stokk: (Pastorum) Kamp mellom gjeter og slanger.
Under bildet av jerv: (Rassamaka ) Dyret Rassamaka som er umettelig
i sin grådighet, letter magen ved å ldemme seg mellom to trær.
Under bildet av oteren som gir fisk til mannen: (Luter). Dyret oteren
læres opp til å fange fisk og gi den til kokken. Tekst under
to gående personer: (Modus) Slik bærer skogboerne hos russere og
moskovitter sine barn til dåpen. Merkelig nok brukte tegneren ikke
navnet finner om disse skogboerne, og det kan være et nyttig historisk
bevis for at finnene ildee var anerkjent som norske undersåtter på det
internasjonale plan i den tiden, men betraktet som russiske undersåtter.
Hollenderne kjente nok til de russiske skatteoppkrevere i det nordlige
269

Norge. - At det savnes tekst under illustrasjonen av det herskaplige
jaktselskapet nederst, kan så være, så flott kjøretøy hadde nok ingen på
disse trakter i slutten av 1500-tallet. Men fyrstelige personer og andre
storfolk hadde reist her som oppdagelsesreisende eller også som flyktninger,
og det er vel dette karttegneren mener å fortelle om.
I teksten heter det at kartet beskriver kysten av den nordligste del
av Norge, det begYlmer ved Malstrømmen eller Moskenesstrømmen og
videre nordover til Nordkapp, så videre mot øst til Kvitsjøen. På denne
lange strekningen er ilmskrevet alle de havner og reder (åpne havner),
alle klipper og fall som er der, heter det i beskrivelsen.
Navnet Schartewago er uriktig, hvis det da ikke er tødler over a'en
og at den lange gotiske t lilce godt kan være en f. I så fall kan navnet
leses Scharfewago, altså Skjervøyvågen. Stedets beliggenhet viser klart
at det er Skjervøy, og man kan se at posisjonen Sørøy - Skjervøy er
riktig, posisjonen stemmer også i forholdene nordover med Stabben,
. Hasvåg og Nordkapp. Også rekkefølgen av stedsnavnene sørfra stem·
mer med geografien, Ulmtatt Ansnes i Mallangen.
Malstrømmen, eller Moskenesstrømmen, var selvsagt regnet for farlig
for seillasen. Den er tegnet som en ringstrøm, men den flyter rolig i
motsetning til den frådede og voldsomme Saltstrømmen. Navnet salta
kan tyde en sterk og fossende strøm med farlige virvelstrømmer. Det
kan i samme forbindelse nevnes at Råsa er en utsatt strøm, men den er
«greiere» enn Salta, som også navnet skal tyde på.
Det første stedet som er anført er Værøy og øygruppene videre
nordover er riktig inntegnet. Avstandene i mil er noe forvirrende. Således
kommer Trompsont - Tromsøsundet - og Surrø - Sørøy alt for
nær hverandre. Et annet sted hvor kart og landskap ikke stemmer er
Murmansk, som viser alt for kort avstand fra Nordlcapp. Hele strekningen
Nordkapp - Kvitsjøen er misvisende. Sjøfarende trodde vel de
hadde Kvitsjøen innen rekkevidde, men det var nok adskillig lenger
seiling for å nå dit. Damenes er Domen fjell ved Varangerfjorden,
Hamoelberch er Hamningsberg og ligger ut mot havet. Matrorf er Matrosaur,
eller Makkur. Går man så forbi Norc1bpp ligger Magerøya
ganske riktig inntegnet, med Stabben på nordvestlige spiss på øya.
I indre led kan man begynne med Rollen i Ibestad. Så følger Lockstelle
som virker nokså ukjent, deretter Rodhel, som er Rødbergshavn,
og så Malangar (Mallangen), videre er det kjente navn som Santwar,
altså Sandvær, og så Wandvag, Vannvåg. Ansnes er som før nevnt
feilplasert da stedet ligger i Mallangen og ikke nærmest Skjervøy. Sandvær
og Vannvær var naturlig stopp for den tids større skip og det
neste stedet måtte være Skjervøy.
270
Sagaen forteller at kong Håkon den femte på 1300-tallet sa til sine
betrodde menn: Vi må ta oss av Hålogaland, for det ligger lengst
borte. Dette var det første forslag til en «utbyggingsplan» for Nord­
Norge, så langt nord som til Hålogaland. Men disse kongeord kunne
neppe gjelde bare dette strøk av Nordlandene, det måtte også være
tanken å ta med Troms og Finnmark. En begynnelse var allerede gjort
her ved at kirken på Trumsen ble bygget ca. 1240. Ilmenfor handelen
var det også tatt viktige skritt til forbedringer. Således hadde Erik
Magnussøn i 1294 gjort innskrenkninger i tyskernes handelsprivilegier,
så de ikke fikk seile lenger enn til Bergen. Folket i Nord-Norge skulle
selv frakte sine varer til Bergen, eller de bergenske kjøpmenn med sine
jekter kunne seile nordover for å kjøpe fisk, skinn, smør, spekk og
kjøtt og ellers alt de kunne komme over. Dermed var grunnen lagt for
den livlige trafikk og handel som ble betegnet som Nordlandsfarten
gjennom mange århundre mellom Bergen og Nord-Norge. Beskyttelsen
av denne innenlandske handel filmes gjentatt i Norges Gamle Lover,
som man antar ble gitt i Bergen den 1. juni 1302. Der het det at ingen
utenlandsk mann skulle føre eller sende sine varer nordenfor Bergen.
Dermed skulle Hanseatene hindres i sin sterke pågang til direkte å
underlegge seg all handel på Nordlandene. Det kunne neppe være noen
tvil om at Hanseatene i hvert fall ville ha lagt Lofotfisket under seg og
kjøpt rub og stub der. Retterboken av 1384 bestemte at folket i Finnmark
og Hålogaland skulle seile til Vågan i Lofoten med sin fisk og
andre varer, og kjøpmenn i Bergen skulle komme «og gjøre sitt kjøpestevne
der». Dette bl.a. for å unngå de russiske skatteoppkrevere, dernest
for å skape et nord-norsk handelssted.
De planer og mål Håkon V hadde med å bedre forholdene i Nord­
Norge kan ikke skimtes i historien på annet område elm i handelspolitikken
gjennom 1300-tallet. Det ble målbevisst tatt sikte på å bygge
opp en norsk handelsflåte for å føre våre varer ilmen landet og som
etter hvert også kunne føre til eksport på egen kjøl til fremmede land.
Men om dette hadde vært målet, så rakk man ikke langt i de 90 år d",
siste norske konger regjerte: Håkon V 1299-1319, Magnus Erikssøn
1319-1355, Håkon VI Magnussøn 1355-1380. Dermed var de norske
kongers sagaer slutt og Norge kom unde svensk og dansk overstyre,
. som førte til den langvarige forening med Danmark. I dansketiden ser
det ut til at de gamle norske lover ikke hadde noen virkning og utenlandske
handelsskip seilte på Nordlandene for il kjøpe opp all fisk de
kunne komme over.
Fra begYlmelsen av 1500 tiltok skipsfarten på kysten, helt nord til
271

FilU1ffiark, ganske betraktelig. Det nordlige Russland ble også trukket
ilUl i europeisk skipsfart og handel.
Regnskapsboken for Bergenhus oppgir tor 1518 antallet av FilUlmarks-farere
til 34 skip. Steder de besøkte er oppgitt for 15 skip: 5
lå i Ingøy, 5 i Gamvik, 1 i Vårvigen (Vardø) og 4 på Stabben (Stabbevær
). Stedsangivelse mangler således for de fleste.
I 1519 lå tre skuter ved Skjervøya. Den ene var skotsk og skipperen
het Willum Skot og han betalte ifølge Bergenshus lens regnskapsbok
5 lodd sølv i skipsskatt. Den andre skipper

Bergens borgere fritt for å handle med alle fremmede i Bergen. Det
skulle også stå nordlendingene fritt for å avhende sine varer til den
høyeste pris de kunne oppnå, men ved salg til tyskerne skulle de betale
fisLen innen tre dager fra mottagelsen.
Dette forbudet på handel i Nordlandene gjaldt !llle fremmede, men
først og fremst tyskerne på bryggen i Bergen. Under krigstiden fra
1563 til 1570, derfor kalt syvårskrigen, begynte de russiske kjøpmannskip
å besøke Finnmark og Troms. Det var selvsagt en velkommen
handelsforbindelse i krigens tid og melforsyningene fra russeskutene
kom vel med i en tid da sjøsperringene hindret handel på andre europeiske
markeder.
Fra 1681 ble all handel på Finnmark forpaktet av Bergens kjøpmannskap
for 200 riksdaler årlig. Det var den såkalte oktriohandelen
som i løpet av 100 år helt knekket Fi1Ulmark økonomisk. Nåværende
Tromsø amt tilhørte Nordlandene og kom således ikke inn under ok triohandelen,
men slapp likevel ikke aldeles fri for denne handels skadevirkninger.
JOl'bruket ved siden av fisket i Troms reddet dette distrikt
fra katastrofen.
Denne avhengighet fortsatte senere på andre måter. Folket i Nordlandene
var pliktige til å handle med Bergen og Trondhjem, helt til
bestemmelsen ble opphevet ved forordning av 20. oktober 1813. Om
denne tvangshandel skrev Leopold von Buch i 1807: «I virkeligheten
er det også Nordlands handelsmelm en nesten uovervumelig vanskelighet
å befri seg fra Bergensfarten. Det lyktes aldri den i spekulasjoner
lite øvede bergensfarer å komme i ren regning med mottageren i Bergen.
Nordlendingen står alltid i gjeld til ham og hver reise forøker
gjelden betydelig, i stedet for å forminske den. Herav kommer det
nesten uinnskrenkede despoti i Bergen over Nordlandene. Vil Nordlands
innbyggere rive seg løs, så fordrer bergenserne sin gamle gjeld og
Nordlrulds kjøpmenn er ødelagt. Men denne gjeld som aldri blir betalt,
er allerede for lenge siden blevet dekket ved bergensernes høye priser».
Bergens kjøpmenn beregnet seg alt for høy · pris på SUle varer som de
byttet mot fisken, og betalte alt for lav pris for fisken. Ved riktige
priser på både fisk og byttevarer gjennom flere hundre år, ville Nord­
Norge ha vært et rikt distrikt. Lignende forhold slet fiskerne på Nordmøre
med i værtvangstiden. Oppsynssjefen i Lofoten, Hj. Olsen, ble av
departementet pålagt å undersøke fiskeriforholdene på Nordmøre, særlig
i forbindelse med væreierne, og beregne hva fiskerne tapte på
tvangssalget til væreierne. Han kom til at bare for Grip fiskevær, med
gjennomsnitsfangst pr. garnbu i en fiskesesong var anslått til 45 store
hundre skrei, ga anslagsvis et tap pr. båtlag på 810 spesidaler! Forhol-
278
det mellom fisker i Nordlandene og kjøpmannen i Bergen var ikke så
galt og skjevt, men tar man i betraktning hvor mange båtlag, hvor
mange garnbuer her var som leverte fisk, kan det regnes med tap av
millioner av kroner i løpet av de siste 100 år før bergensprivilegiet ble
bragt til opphør.
Russehandelen ble forbudt flere ganger, men kom igang igjen i
stadig større omfang og varte helt frem til den første verdenskrig, da
den ble avbrudt. Denne handel foregikk i Filmmark og i Senjen og
Tromsø fogderi. De russiske fartøyene, som kaltes lodjer, kom om
sommeren for å bytte til seg fisk i makktiden da fisken ellers ikke var
en omsettelig vare. Russerne handlet sjelden med fiskerne, men kom til
borgerleiene - til de stedlige kjøpmenn - og der fikk fiskerne levert
SUl fisk. Russefartøyene førte gode varer og lasten besto av rugmel,
seilduk, lerret, hamp, IUler, tauverk og andre nødvendige ting til fiskeriutrustningen.
Byttevarer var fisk, ski1Ul og pelsverk. Fisken de byttet
til seg var både rå - eller uvirket - og tørket rotskjær, titling og
ellers mange sorter som ikke var god kjøpmannsvare for salg i Trondhjem
eller Bergen. Særlig i krigstid var handelen med russerne av stor
betydnulg. Mens engelske kryssere blokerte landet lenger sør, så korntilførselen
fra Danmark og andre europeiske land ble stoppet, fikk
Nord-Norge rikelig forsyning av godt mel og andre kolonialvarer på de
russiske lodjer. All fisk som ikke kunne føres til de europeiske markeder
tok russerne imot. Her fikle man tilførsel av nødvendige varer og
avsetnmg av fisken, og det var den viktigste årsak til at sult og nød
ikke rammet denne landsdel i krigens og blokadens tid.
Som før nevnt pågikk russehandelen til omkring 1914, så mange
av Skjervøys innbyggere kan minnes russeskipene. Men fra eldre tid er
også bevarte minner fra russehandelen, som f.eks. i Bloms Reisebeskri,
velser. Blom og R. Hagen, proprietær i Lyngen, gilde i 1825 ombord i
et russefartøy på Tromsø havn. De var i følge med den russiske konsul,
hr. Schanke, to reisende englendere, brødrene EVl'it, englenderen Brant
fra Bodø og noen av byens innvånere. Kapteinen tok vennlig inlOt dem
og viste følget rundt på skipet, og etterpå ble det traktert med fin
kUlesisk te, så fikk de madeira, konfekt og hvetebrød som var balet
ombord. Brødet var hvitt og velsmakende, skriver Blom. Til avskjed
var det sjampagne til alle marin. Under besøket kom også skipperne på
. de andre lodjene ombord for å u1Vitere gjestene, og de måtte ta imot
denne gjestfrihet og avlegge besøk på alle russeskipene som lå på havnen.
I alle kahytter kunne man se krusifikser og ett eller flere bilder av
russernes skysshelgen, St. Nicolaus, som var malt i den killesiske stil
med harde konturer og uten nyanser i skyggene. Denne skysshelgen
279

hadde ikke den beste plass ombord, skriver Blom. Manglet russerne
vind, eller blåste det for sterkt, ba de til helgenen om hjelp. Nyttet det
ikke med bønner, så fikk helgenbildet pryl til den gjorde godt vær eller
god bør. Alle beregninger skjedde ombord med regnebrett som besto av
sorte og hvite kuler som ble skjøvet fram og tilbake på messingtråder,
festet på et firkantet trebrett. Det vil altså si en kuleramme, og de
regnet både fort og riktig på denne måte, forteller Blom: «Det beviste
de ved adskillige prøver som de avla».
Om lodjene forteller Blom at de var bygget som de gamle danske
. galeaser og for det meste platgatbygget. De nyeste lodjene var bygget
«med bøyde halser under heldcen». De var bygget på kravelog var
meget sterke, særlig i bunnen. Russerne tok aldri norsk los ombord og
det hendte derfor ofte at de seilte på grunn. Blom forteller at han så en
lodje som under kryssing seilte på grunn i Tromsøsundet. Skipper og
mannskap tok det helt rolig, de gjorde seilene fast og gikk til køys for
å vente på at skuten skulle flyte av ved høyvann. Det gjorde den, og så
fortsatte de reisen som intet hadde hendt. «Lodjene hadde en ldosset
bygning, i sær under valU1, nesten uten kjøl og er derfor slette seilere ,
især under vinden, men skulle være makelige sjøfarere, uten hvilke
deres skrøpelige takelage umulig ville stå i svær sjøgang, som jevnlig
vanker i det hårde hav om Nordkapp og i mot Ishavet. Deres takelage
består av tre mastre og baugspryd, hvorpå er to råseil, nemlig på fokke
og stormasten, og en bommesan. Allting henger i og ved baugsprydet,
og man skulle derfor tro at dette var vel befestet, men intet mindre.
Dets hele befestning består i en santerning om stavntreet og en krog
som holder dets akterske ende til stavnen. Da nu fokkemasten ei står i
spor i bunden, men kun i en kloss på dekket og er befestet til stavnen
ved en jernhaspe, fokkestaget er befestet i baugsprydet og storstaget
akter i fokkemastens topp, så henger det hele av santerningen, og brekker
den så faller alt overbord. Storseilet er det største og vesentligste
seil, mens de to andre seil er små. Fokkens braser og buldiner føres i
blokker som er festet på en blindråe under baugsprydet. Seilene er av
meget lett duk, omtrent som den såkalte ravenduk, og noen skulle ha
seil av vadmel, men av dem så jeg ingen. Almindelig hadde de to
kahytter ved siden av hverandre, slile som de nordlandske jekter, nemlig
en for mannskapet og en for skipperen. De hadde en god kabys i
bakken, og delU1e er alltid forsynt med en muret bakerovn, hvori de
selv steker brød og koker deres kvas,' som er et slags øl kokt av malt
som ikke gjæres og smaker ildce ilde. Fortgang el' ei russernes sak, de
oppebier gjerne god vind og i ventetiden driver c1e handel på borgerleiene
og utenfor disse».
280
De russere som hadde seilt på Nord-Norge en tid, kunne gjøre seg
forståelig på et slags norsk, og delU1e russer-norske sjargon lærte også
enkelte nordmenn, så de kunne føre enkle samtaler. Blom forteller et
eksempel på dette: En russer traff i Tromsø hl'. Hagen fra Lyngen, de
var gamle bekjente, og russeren spurte Hagen hvor han bodde. Hvor
ligge ner? var russerens spørsmål. Hagen hadde bodd tre dager hos
Christensen og åtte dager hos madam Kildal, og hans svar lød slik: Tre
daga på Christensen ligge ner, og åtte daga på madam Kildalligge ner.
Og for russeren var det i orden, og han val' dermed vel underrettet,
skriver Blom .
Russerne som· reiste i Nordlandene var fra kystegnen om Kola og
Det hvite hav. De var alle kledt i sin nasjonaldrakt, lange kofter ellet
talarer, matrosenes av grått vadmel og skippernes for det meste av
grønt bommulsfløyel.
Blom ble betatt av russernes sang. De sang nål' de arbeidet og de
sang når de i godværskvelder rodde ute på sundet. Mange sang med
klar og kraftig stemme og de hadde et sikkert øre forsamidang. De
sang i mol for det meste i tofjerdedels takt. Jeg hørete flere ganger seks
til åtte matroser som sang, og det val' alltid firstemmig og med en så
sikker sans for harmoni. En deilig stille aften rodde 8 matroser, blant
dem den merkeligste sanger, skipper Paschen, opp og ned ad Tromsøsundet
og sang deres nasjonalsanger, og jeg vet aldri at noen musikk
har virket mer på meg enn denne, skriver Blom. DelU1e beskrivelse
vekker uvilkårlig minner om sangen vi hørte om kveldene fra de russi··
ske fangeleirene i okkupasjonsårene.
De som drev handel på Bergen med egen jekt tok en stor risiko,
hverken skute eller last kunne forsikres i de tider. Reisen var lang og
farlig, særlig over Vestfjorden, Folla, Hustavika og Stathavet. En vel
lykket Bergenstur betydde en formue, ved forlis var det ofte ruin og
fattigdom for jektens eier. I 1692 hente en ulykke på Stathavet da 16
nordlandsjekter forliste og mange melU1esker omkom. Presten Petter
Dass mistet også sin jekt den gang og han skreven vise om tragedien.
Som tiden gikk ble det stadig færre jekter i Nord-Norge. Det ble
også mangel på sjøkyndig mannskap. Leopold von Buch skrev om Bergensferden
fra Tromsø amt: I 1807 val' jægten i Skjervø ladet, men
den manglet mandskap og det val' heller intet mandskap at opdrive.
Endnu mindre en styrmand som måtte være nøie kjendt på disse klippefulle
200 mil til Bergen, hvis man ikke skulle utsette seg for den
største fare. Jægten kan nu ikke gå til Bergen, men må losse fisken ut
281

igjen, og den hele egn må gi avkall på provisioner og kornvarer som de
ventet med denne jægt fra Bergen. Styrmand mangler over alt i Nordland
og allerede mange fartøier er gått til grunde fordi man i mangel av
bedre (folk) har måttet nøie seg med uerfarne loser. Den jægt som her
tales om, Nordstjernen, var den nordligste og dertil den største av alle
de jægter som besøkte Bergen. Den lastet mer enn 8000 våger fisk (36
pund i hver våg), derfor mer enn mangen brig. Allikevel er den en
jægt med råseil, som visstnok trenger flere folk til at manøvreres, men
efter nordlendingenes mening gikk lettere og sikrere enn en jægt med
bomseil» .
Alle de fartøyer fra Trondhjem og Bergen, og fra sydligere strøk,
som seilte på Nord-Norge, var hovedsakelig slupper og skonnere, men
her nord ble de kalt bomseilere. Det var så vanlig at da en klokker
skrev inn i sin klokkerbok et dåpsbarn, føyde han til: Faderen en
bomseiler .
Retten til å holde jekt var innskrenket til en i hver bygd, det ble
kalt bygdefarrett og jekten kaltes bygdefarjekt.Nils Erichsen hadde
denne retten - han holdt bygdefar . En slik rettighet var knyttet til en
person som hadde betalt sitt borgerskap som jektskipper, eller ervervet
retten ved arv fra fal' til sønn, eller svigersønn, det siste var tilfelle
med Nils Eridlesen. En prest eller andre embedsmenn kunne også ha
jegtbruk, sWc med Skjervøy-presten, som overtok en jekt etter Heggelund,
men ved reskript av 6. mars 1789 falt denne prest- og embedsmannsretten
til jektbruk bort. Det var således langt mellom hver jekt,
da det i loven het at jekt iklce kunne holdes i hver fjord. Skjervøy
hadde sin Skjervøjekt, men Heggelund hadde ihvertfall to, og aller helst
tre. I Maursund var det senere jektbruk, så var det en jekt på Kvitneset
i Karlsøy, en på Gibostad i Lenvik, en i Kløven ved Tromsø, en i
Havnvik i Ibestad, en i Sand i Bjarkøy, en på Bodenes i Kvæfjord og
hele tre jekter i Trondenes, nemlig i Sørvik, Sandtorg og Elsnes.
Nordlandsjektene var bygget i Salten, Rana og Beiarn, noen få
jekter var kjøpt i bygdene ved Trondhjemsfjorden. De var bygget av
furuplanker og i forskjellig størrelse - de største var opptil 30 meter
lange, 9 meter brede og høyden 4 meter. Innredningen var ganske
enkel: Forrest i fartøyet var en lugar for mannskapet eller «seglingska··
ran'», akter var vengen som var kahytt for skipper og styrmann, der var
også plass for passasjerer. Fast dekk var det bar::: over lugar gg veng,
ellers var det åpent lasterom som ble dekket med løse flak av bord,
kalt flakan. I jektens oppstående stavn, som var 1 Y2 til 2 meter over
relingen, var fastgjort blokker og taljer til bogliner og stag. Talekelagen
var en stor mast, gjort av ett tre som ofte var vokst i Namdalen og
282
hentet derfra av båtbyggeriet. Den var festet i bUllnden av fartøyet i
kjølsvinet, som var en tykk stokk med uttakling for masteren så den
kunne holdes stødig, men den ble også støttet med opptil 6 vant, samt
av barduner og stag. Seilføringen til en storjekt var 12 meter bred og
16 meter høyt. Det besto av forseil og 4-5 bonnetter som var lidset
fast under hverandre til forseilets nederste kant. A minske seil skjedde
ved å ta inn en eller flere bOlmetter - rive dem som det heter på
fagspråket. Men i storm måtte man ofte ta hele seilet hm, det ble kalt å
lense med tørtaklan. I øverste kanten av seilet var hvert hjørne forsterket
med et firkantig stykke svart tøy av vadmel eller hårduk. Dette
utsatte sted på råens ender ble kalt rånokken. At dette sorte tøystykket
skulle være et sørgebånd for presten og dikteren Petter Dass, og tatt i
bruk etter hans død, er selvsagt bare en fabel som har gått på folkemunne
i lange tider.
Mange menn fikk fot'hyring på jektene og reiste den lange kyst
helt til Bergen. De fikk se den tids store handelsby med utenlandske
skip som lastet inn fisk for fjerne land - helt til Middelhavet skulle
noen. De fikle se de store bryggene og de staselige hus, travle forretningsfolk
og iherdige arbeidere på brygger og skipsdekk. De møtte et
friskt pust utenfra og kom i kontakt med kulturstrømninger fra den
store verden. Det ga opplysnhlg og en videre horisont, mengt hadde de
å fortelle fra ferden når de en dag kom hjem igjen. De hadde stiftet
bekjentskap med det store eventyret -.
Kjøpmannskutene kom nordover om våren, de fra Bergen og andre
fra Trondhjem. Men de største og de fleste var langveisfarende skip
og folle fra fremmede land. Dette samkvem med folle fra mange kanter
fikk en veldig betydning for kystens befolkning. Det gjaldt ikke bare
omsetningen av fisken som var en sikring av deres levevei, men det
bragte dem også opplysning og mer vidsyn enn hva det var mulig for
innlandsfollc i de tider. Sjøen var tidens store alfarvei.
Besetningen ombord var gjerne 10 mann, på de større jektene fra
12 mann, som ble kalt tolvkarsjegt, opptil 16 mann. Den som reiste
som mannskap på jekt ble kalt seglingskar . De største jektene kunne
laste opptil 9000 våg som svarer så omtrent riktig til 160 tonn, men de
mest vanlige jektene tok hm 4000 våger. Skipperen var nøye på hvordan
jekten ble lastet. Det tyngste godset skulle ned på bunnen: Tran-
. tønner, rogntønner og tjæretønner. Og dermed var det en selvfølge at
tørfisken kom øverst. Mangen gang seilte jekten avstecllastet høyt over
relingen, opptil 6 meter over - og relingen igjen bare meteren over
vannet. Flak var lagt ovenpå lasten som dekk, og bordflak, som var
kalt sideskott, reist på sidene for å beskytte mot sjødrev og regn.
283

I 1836 seilte 16 jekter som hørte hjemme i Tromsø distrikt til
Bergen med anslagsvis 60 000 våger fisk og fra 2000 til 3000 tonn tran
og et lignende parti rogn. Hva en jekt den gang kostet er ikke godt å si
- det er mulig man kan finne opplysning om det i de typiske jektbyggingsbygder.
I 1880- og 1890-årene derimot oppgis prisen for en jekt i
fullt utrustet stand fra 10 000 til 16000 kroner. Med litt hell kunne en
slik jekt vare i 20-30 år, da måtte den erstattes selv om den hadde
«overlevet» stormer og voldsomt hav. Men så ble det slutt med å
anskaffe ny jekter også gilde det lik at i året 1900 var det ingen jekt
igjen her i distriktet.
Borte var også de små idyllene da Trondhjemsjektene kom til
bestemt tid, hver til sitt distrilct, og lå der en måneds tid for å kjøpe
fisk, mens hele familien stelte ombord: Kona hjalp mannen med å ta
inn fisk og de minste barna lekte på dekk eller på stranden like ved.
Det kunne nok hende at en Trondhjemsuteligger hadde lekt som gutt
på oppkløperjektens dekk eller i land mange nordlandssomrer og senere
vært mannskap ombord før han ble betrodd å representere firmaet,
eller begYIU1e egen handel som uteliggerborger.
KjøpmelU1ene seilte til Bergen og Trondhjem med fisk og fiskeprodukter
og tilbake med alle slags handelsvarer til butikken. I 1845 var
det bare to kjøpmelU1 nord for Tromsø som drev denne handel på
Bergen. I den sydlige del av Senjen var det fortsatt mange kjøpmenn
som seilte til Bergen og hadde all sin handel der. Byene, som Tromsø
og Hammerfest, overtok etter hvert mer og mer av fiskehandelen. Bergenshandelen
var i sterk tilbakegang fra midten av forrige århundre og
den fortsatte dels av gammelvane, på avtaler med handelshuset fra
forrige eier eller på grunn av ilU1gåtte forpliktelser, da først og fremst
gjeld til Bergenskjøpmenn.
I 1760 var det 16 skippere og 8 bondehandlere - som vil si
landhandlere - i Tromsø fogderi. Av Trondhjems borgere var bare to
igjen. Går man så gjennom registrene for 1800 var det i Senjen og
Tromsø fogderi bare 3 borgere. Det var heller ilcke mer enn 6 jekteskippere
igjen. Handelsmenn hadde forsvunnet helt, i stedet var det 38
gjestegivere. Gjestegiveriene drev også handel og det er ikke vanskelig
å avgjøre hvilke av disse erverv som var mest omfattende og innbringende.
Det var landhandelen, som også bevises gjennom den utvilding
som foregikk på de største og viletigste av disse stedene. Helt klart
markerer disse plassene seg ut som handelssteder: Kvitnes, Gjøvik,
Kjasen, Lyngseidet, Rotsund, HavIU1es, Maursund, Skjervøy og Alteidet.
Både Rotsund og HavIU1es oppgis i 1784 som gjestegiversteder.
I 1770-årene ble de mange handelsstedene i Troms stillet .overfor
284
en ny situasjon. En handelsmann i Trondhjem, Peter Falch, foreslo
under den engelsk-amerilmnske krig 1756-1763 å opprette et handelskompani
i Trondhjem for å drive handel på Arkangel, og i den forbindelse
bygge et opplagssted for kot11magasin på Tromsøya. Dette ble
opptakten til kjøpstaden Tromsø. Myndighetene var oppmerksom på at
Troms manglet en kjøpstad. Så ble det aktuelt å skille Senjen og
Tromsø fogderi fra Nordland amt og lagt til Finnmarkens amt. Tromsø
skulle bli kjøpstaden for dette amtet. Da ble det liv blant nessekangene.
Alle satte seg opp imot byplanen. En kjøpstad i Tromsøsundet - det
måtte aldri skje! Så ble det skrevet brev til kongen i København. Ikke
fra et av handelsstedene her nord - de handlende reiste til Bergen for
å få skriverhjelp. For hele kjøpmannsstanden i Bergen var imot anleg
get aven Tromsø by. Brevet til kongen var datert Bergen 21. okt.
1786 og var underskrevet av 7 borgere, av dem var N. Giæver, gjestgiver
på Maursund i Skjervøy.
Stiftsamtmann Schonboe hadde fått rede på brevet som var sendt
og i en skrivelse til Canselliet i København understreket han at det
ikke var kjøpmennene i Troms som var motstandere aven Tromsø by,
men handelshusene i Bergen som ville beholde handelen i Nordlandene.
Sannheten var vel at handelshusene i Bergen og kjøpmennene i Troms
hadde felles interesser som de mente var truet dersom det ble en kjøpstad
og by i Tromsøsundet.
Men byen Tromsø ble grUlmlagt etter Christian VII's forordning
av 20. juni 1794. I den første tiden bodde der mellom 50 og 100
mennesker, de hadde skattefrihet de første 20 år. Kjøpmenn i Tromsø
fikk uinnskrenket rett til handel med befolkningen i Finnmark og enerett
til all utenrilcshandel i fogderiet. I 1840 hadde Tromsø en handelsflåte
på ca. 30 fartøyer. Handel, håndverk, fraktefart, fiske og fangst
gjorde i løpet av 50 år det mulig for mellom 2000 og 2500 mennesker
å bo i Tromsø. Det ble en driftig by som ilcke kom til å skade distriletet
- heller ikke bygdenes handelsmenn - men til fremgang og vekst
på alle felt i Troms.
Svenskehandelen hadde stor betydning for kjøpmannsstanden i
Troms og da særlig i Nord-Troms, eller det distrikt som ble kalt
Tromsø fogderi, og da med tyngden i Skjervøy prestegjeld. Et tydelig
bevis for det var følgene av Rentekammerets plakat i 1760 som satte
. forbud mot svenskenes handel i Skjervøy prestegjeld. Dermed måtte
alle mindre handelsmenn innstille. I hele Tromsø fogderi fant fogden
på sine tingreiser bare 8 bondehandlere og 16 skippere etter svenskehandelens
opphør.
For driftige menn var det spørsmål om å finne nye oppgaver og
285

andre muligheter. Kjøpmann og handelshus ble ombyttet til gjestgiver
og gjestgiversted, og i Skjervøy prestegjeld ble det med tiden 11
gjestgiverier. Bevillingen til å drive gjestgiveri kom for å bedre handelsforholdene,
men også for å bryte ned brennevinshandelen og hindre
drukkenskap. Gjestgiveriet måtte nødvendigvis være knyttet til handel,
bondehandel som det ble kalt, og med tiden landhandel. Vareutvalget
skulle være begrenset, men alt til livets opphold, samt klær og fiskeredskaper,
var å få kjøpt der. Likeså tjære, hamp, lin, jern, homle, tobakk
og piper, og endel øl som gjestgiveren hadde lov til å brygge. Gjestgiverienes
virksomhet - og forbud - var gitt i forordningen av 3. juli
1758 om krohold og rett til å brygge øl, men ikke brenne brennevin,
og til lov og forordning angående krohold på landet av 8. mars 1757,
samt om handel med visse varer, men forbud mot å handle med russer
og svensker etter forordningen av 5. september 1787. Brennevin måtte
kjøpes i byene i begrenset mengde. Russehandelen ble likevel ikke
knekket, den ble tillatt igjen ganske snart.
Brennevinshandelen kom således under streng kontroll. Prestene
skulle vurdere forholdene og komme med forslag om hvor store kvanta
de enkelte kjøpmeilll og gjesegivere skulle få lov til å omsette. Sogneprest
Schielderup tok stilling til spørsmålet for sitt prosti, og om Skjervøy
skrev han i 1786 at «ingen gjestgiver i Skjervø sogn, som har 5
av dette slags handlende og omtrent 200 familier som ei får forsyne seg
med brendevin fra kjøpstedene». Gjestgiverne i Skjervøy måtte derfor
få tillatelse til årlig å kjøpe 5 tønner brennevin. Av dette skulle 1 Yl
tønne forbeholdes handelsmannen, eller gjestgiveren til eget forbruk
- «for seg selv og hans folk» - og 3 Yl tønne kunne selges til almuen.
På Skjervøya var Hendrich Rasch gjestgiver fra 1799. I Rotsund
holdt proprietær Hysing gjestgiveri med bevilling fra 1784, og på
Havnnes hadde Thomas Lyng gjestgiveri, hans bevillingsbrev var
datert 28. juni 1804 og etter hans død fortsatte enken med gitt bevilling
10. juli 1818. I Maursund bodde Niels Giæver, jektskipper og
gjestgiver fra 1784, etter ham hadde Samuel Giæver stedet, med gjestgiverbevilling
11. mai 1812. I Olderfjorden var Hendrich Klæboe
gjestgiver fra 1807 og i Strømfjorden drev Johan Broch Schielderup
som gjestgiver og jektskipper fra 1784. Han var oppkalt etter Johan
Broch, en tysker som i 1720 flyttet til Dyrøya (Justisprotokoll I) og er
i kirkeboken oppført som fadder til Peter Albert Angells barn Birgitta i
1749. Hendrich Klæboe overtok gjestgiveriet i Strømfjorden i 1807 og
enken etter ham med bevilling i 1814. Valan hadde også vært gjestgiversted
fra 1784, med Johannes Michelsen som gjestgiver, og etter
ham hans enke fra 1807. Valan, Olaberget, med gjestgiveren Hans
286
Emaus som fikk bevillingsbrev 10. november 1798, og etter ham
overtok Michel Emaus med bevilling 2. januar 1806. På Alteidet var
Johan Petter Gamst gjestgiver fra 1784, senere drevet av enken fra
1807. Den neste innehaver der var Morten Gamst med bevillingsbrev
datert 24. mars 1810. Sørkjosen og Baddern var yngre gjestgiversteder.
Peder B. Lund hadde bevilling i Sørkjosen 14. mai 1833, og Johan
Rasch på Baddern med bevilling av 7. mars 1820. Flere av disse gjestgiveriene
var eldre handelssteder. Således var Hendrich Jensen Stabrun
kjøpmann på Valan i Kvænangen i tiden 1691 til 1733, da han flyttet til
Kviteberg. Stabrun var den første kjøpmann i Kvænangen. Hendrich
Klæboe er i kirkeboken kalt gjestgiver fra Strømfjorden i 1811, det tyder
på at han hadde nedlagt virksomheten i Olderfjorden da han overtok
gjestgiveriet i Strømfjorden. At gjestgiveren også var handelsmann
går frem av nevnte omtale i kirkeboken: Druknet på hjemreise fra
Lyngenmarkedet 3 personer som ikke fantes igjen: Gjestgiver og handlende
av Strømfjorden Hemile Klæboe, 47 år, hans sønn Johan Klæboe,
18 år, og skolemester Henrik Bull Stabrun av Vorterø, 47 år. På Valan
var det også en annen kjent beboer, nemlig Thomas Arild. Et skjøte
som ble tinglyst i 1717 viser at det hus han tidligere eide på Val an ble
overdratt til Sr. Permer Nilsen, ganske visst også en mann som hadde
planer om å drive handel. (Justisprotokoll I).
Den priviligerte handel som var knyttet til borgerskap i en kjøpstad,
som vil si en by i dansketiden, ble opphevet da Norge ble et
selvstendig rike. Men det gikk forholdsvis lang tid før nye lover ble
vedtatt på handelens område. Handelsstedene som var igang fortsatte
uten noen videre forandring. En opptegnelse fra 1807 viste at det var 6
handelssteder i Tromsøsundet, av disse var to fra 1784. I Karlsøy var
det 4 handelssteder. Videre var det 6 i Lyngen, det eldste handelsstedet
der var Jøvik og var kalt gjestgiveri og skipperleie, med Jørgen Brose
Krogh som hadde startet i 1784. På Lyngseidet nevnes Hans Klæboe
og på Kobbenes jektskipper og gjestgiver Hans Peder Figenschou.
Handelen ble også friere i fiskeværene ved lov av 9. august 1839.
I lovens paragraf 3 finnes blant handelsstedene i Tromsø fogderi bare
ett, nemlig Skjervøya. Loven av 26. mai 1866 bestemte at handelssteder
i Vesterålen, Senjen og Tromsø fogderi kUillle opprettes etter forslag
av amtsformannskapet og at vedkommende lov av kongen ble gjort
gjeldende. Ved kongelig resolusjon av 28. desember 1868 ble således
opprettet disse nye handelsstedene i Skjervøy prestegjeld: Seglvile, Skorpen,
Alteidet, Baddern, Løksund, Maursund og Akkarfjord. I 1876 ble
bevilling også gitt for Haukøy.
287

Amtmann Harris har i beretning til Indredepartementet i 1845
gitt en oversikt over handelen. AImuen avsatte fisk og fiskeprodukter
til kjøpstedene eller til nærmeste landhandler, men også til de Trondhjemske
frihandlere, skrev han. (Lov av 13. september 1830, pgrf. 71
Tuskehandel foregikk med fjellfinner som byttet reinskjøtt og skinn
mot fisk og vadmel.
Det var 52 handelssteder i Finnmark amt, av disse var 30 i Senjen
og Tromsø fogderi, i Alten 15, i Hammerfest 7 og i Øst-Finnmark 10.
I forhold til folketallet var det svært mange handelssteder, mente amtmannen,
men det berodde på de store fiskeriene og ikke på antall
innbyggere, og mange av de handlende drev sin forretning bare i fisketiden.
Som et eksempel nevnte amtmannen at det var 5 handelsmenn i
Hasvik sogn under Loppen prestegjeld - og der hadde det etter folketallet
vært nok med en. Men i fisketiden var det ikke for mange
handlende, for der var mange tilreisende fiskere. Så handelsmennene i
fiskeværene var helt nødvendige for å avta fisken, for å skaffe forsylunger
til fiskerne og holde rorbuer og hjellplass. Hjemmefiskeriene var
ikke så store for den enkelte fisker at han kUlme reise lang vei til
nærmeste by med fangsten, videre var det mange som ikke selv ville
tilvirke sin fangst, og derfor var det lettvint å ha en kjøpmann i nærheten,
der dagsfangsten kunne leveres og hvor det var folk til å ta seg av
tilvirkningen. Og kjøpmannen var godt forsynt med dagligvarer, ofte
måtte han forskudtere utrustning til fiskerne, og de aller fleste av hans
kunder var avhengig av å få varer på kreditt i tider da været hindret
fisket.
Markedene ble opprettet ved lov og hvert enkelt marked fastsatt
til sted og tid ved kongelig resolusjon i overensstemmelse med den gitt
lov. Således ble ved kogl. res. 30. august 1873 bestemt at det skulle
holdes to markeder i Skjervøy prestegjeld, nemlig på gården Kvennes i
Reisen og i Kvænangsbotten. Men resolusjonen ble tilbakekalt i 1876
og begge disse markedene opphevet. I eldre tid hadde det vært marked
både i Nordreisen og i Kvænangen. Sclmitler omtaler i 1743 Strømfjorden
i Reisenfjorden og han nevner i den forbindelse «det kvenmarked
som i februar skulle holdes der, men på grunn av uvær kom hverken
kven eller finn ned til dette Reisens marked». Videre skriver han: «Om
vinteren holdes lappemarked i Reisenbotten 4 uker før jul, og kvenmarked
4 uker efter jul, likesom i Lyngenfjorden, da de svenske Tome
stads borgere i kieredster nedlwmmer». Og det samme sier han også
om et marked i Kvænangen: «Om kyndelsmess tid kommer tornebyggere
her ned til marked i denne Kvænangen fjord, i lappenes kiered-
288
sten> . Markedet i Lyngenfjorden ble holdt i november, således nevnes
markedet i Skibotten som et stort marked. I den senere tid, etter at
markedet er opphørt, har læstadianerne fortsatt tradisjonen ved å holde
et stort religiøst stevne i Skibotten hver sommer.
Den finske forfatter Samuli Paulaharju har i sin bok «Ruijan Suomalaisia»,
som i et kapitel forteller om Nordreisa og et annet handler
om Lyngen, utførlig skrevet om Lyngenmarkedet. Boken blir nå oversatt
og utgitt på svensk, bekostet av Nordisk Råds Kulturfond. Finnlenderne
kalte handelsmannen Alfred Rasch i Lyngen for Vanhas-Raska
- gammel-Rasch. Hans datter Antonia Rasch kalte de Vanhan-Raska,
og han legger til : Nu Heikki Seppiilii hustru. (1928) Fra novembermarkedet
i Lyngen i 1840 forteller forfatteren bl.a.:
En liten same kom inn til handelsmann Rasch, han var kledd i en
utslitt gammel fralde med et bånd som belte, og spurte om å få sove i
huset. Rasch tok ham i beltet og kastet ham ut i natten. Du skal bli
kastet ut på samme måte, sa samen - som viste seg å være den kjente
A. Fjellner fra svensk lappland. Du har alltid kastet meg ut av døra,
men du skal ikke filme dør når du blir kasta ut i natta - og så skal du
også være under åpen himmel. Dermed gikk han til de andre markedsfolkene.
Han satte i en kraftig joik, tok tre tresponer i hånden mellom
fingrene, kastet den første over Rasch-huset og sa: Du skal ikke gjøre
ende på folk. Så kastet han andre sponen samme vei og sa: Du skal
ikke komme med uveir. Og da han kastet den tredje sponen over taket,
ropte han høyt: Det kommer storm, men det skal bli nokka igjen av
huset. Og stormen kom, på selveste juledags morgen. Det stormet så
det hørtes som en forskrekkelig larm fra skogen, som av mange reinraider
som for forbi så jorda skalv. Det var grytidlig morgen og folket
hos Rasch sov. Sydøsten raste langs fjorden, strauk etter stranda, og
med ett snudde den og kvelvet Rasch-huset helt ned til grunnmuren og
kastet det inn i skogen. Rasch og hans folk kom ikke ut gjennom en
,dør, men ble kastet ut i natta, som samen hadde sagt, men ingen ble
skadd, og det hadde han også sagt. Mye av det som var i huset, av innbo
og varer, var også uskadd, noe skulle det bli igjen hadde samen sagt.
Og Vanha Raska, han bygde et nytt hus, større og gildere enn det
som sto der før . .
SKJERVØY HANDELSSTED
Christen Michelsen Heggelund, en danske, grunnla handelsstedet
på Skjervøya og tok opp konkurransen med fiskeoppkjøperne på innenlandske
og utenlandske skip i distriktet. Han festet som bygsler lille
Taskeby og fikk innpass i Seglviken, så han hadde nok i tankene å
19 - Skjervøy 289

legge under seg det meste av handelen i prestegjeldet og holde andre
mulige uteliggerborgere borte fra sitt kongerike. Og konge ble han, i
sagn og overleveringer er han blitt kalt Skjervøykongen.
Heggelund var født i Ebeltoft på Jylland og ble Bergens borger
15. august 1661. Han hadde da sett seg ut Skjervøy-distriktet som
handelssted og han var sikkert godt kjent her alt da. Han bosatte seg
først i Segelvik hos bonden Bjørn og finnes i folketellingen oppført
der som «Husmand Christen Michelsen, Bergens Borger». Fra ·samme
tid bygslet han som nevnt gården lille Taskeby, der han «brukte all
jord», selvsagt med leide tjenestefolk . .
Da hr. Christen kom som ny prest til Skjervøy i 1661 , fikk Heggelund
av ham tillatelse til å bosette seg på Skjervøya og begynte
handel der. Det var selvsagt at han hadde utsett kirkestedet som sin
handelsplass. Nå kan man ikke ta dette som et heldig sammentreff. At
Heggelund og den nye presten kom hit samtidig var ingen tilfeldighet,
de to hadde nok akkedert om saken i København, hvor hr. Christen
måtte hente sitt kongelige ansettelsesbrev. Man kan nok regne med at
presten forlangte å få visse fordeler og godtgjørelser for å gi Heggelund
«indpass på øen» ---' som en senere prest uttalte seg - og at han påla
handelsmannen bestemte forpliktelser. Det er således sannsynlig at han
måtte yte sin støtte til bygging av ny kirke. Oppgaven over kirkens
inventar viser at han også forærte kostbare ting til kirken, således
skaffet han ny altertavle, til tross for at kirken hadde en prektig altertavle
fra før, og han bekostet nye lysekroner. Dette er tydelige tegn på
at Heggelund også var en kirkelig interessert mann. At en «minnetavle»
om ham, et Epitafium, fikk plass i kirken, taler for at han sto i
en særstilling til kirken - kanskje som kirkens byggherre - er ganske
sikkert. Det var vanligvis bare prestene som fikk sitt Epitafium opphengt
i en kirke - og ikke en handelsmann.
Det er antatt at Heggelund begynte byggingen av sitt handelssted
på Skjervøberget, eller i Skjervøvågen som det den gang ble kalt, allerede
i 1662. Først bygde han sjøhusene nede ved flomålet: Naust og
redskapshus, pakkhus og sjøbrygge. Men det gikk heller ikke lang tid
før hovedbygningen på handelsstedet ble bygget og den ble stående like
ved kirken. En dørhelle som i senere tid er funnet på tomten er
innhugget årstallet 1662. Et gårdstun ble anlagt, det var nødvendig for
å komme lettvint mellom bygningene som oppførtes etter hvert: Bryggerhus,
stabbur, ildshus, rullebod, sengestuer for tjenere, kirkebesøkende
og andre reisende, skjenkestue med rom for tilreisende fiskere og
de som kom med byttevarer til handelsstedet, bårdstue for baking og
klæsvask, smie og snekkerbod. Dette var alt forholdsvis små bygninger
290
- noe annet var det da borgs tuen ble tømret opp. En stor og ruvende
bygning, også kalt herberge eller losjihus for bedre folle. Det ble ialt
oppført 25 bygninger, viser opptegnelsen i Heggelunds bo etter hans
død, så det ble nok bygget hus i flere år fremover i hans første tid.
At finnehandelen var viktig på Skjervøya, viser den ting at det ble
bygget 4 finneboder og et finnestabbur til dette bruk. For fiskere ble
bygget 5 fiskerboder. Heggelund hadde ikke bare handel, men også
gårdsbruk, så det ble bygget fjøs , løer, og småfehus. Han leide Haksten
av presten og skaffet for derfra og brukte øya til sommerbeite.
Da handelsstedet var reist, så Skjervøya ut som en liten kirkeby.
Det ble en opplevelse å reise dit på kirkesøndager. Folk vandret omkring,
forbi naust og pakkhus, hus av mange slag og inn på tunet med
handelsmannens store våningsbygninger, med rader av vinduer, dobbeltdør
med blankpusset lås og slå. Og de som opplevde den nåde å
komme innenfor ytterdøren, inn i den store gangen med bjelkevegger
og bred trapp til almen etasje, fikk se en rikmanns hus. Over døren tl
venstre blaffet i mørketiden lysene i de blankpjssede holdere. Langs
veggene hang reiseldær til stasbruk og til sjøreise, foret med skinn. De
store stuene sto avstengt vinters tid undtagen i julehelgen. Det var for
dyrt å fyre og holde varme over alt i det store huset. Dørene til
stasstuene ble åpnet bare ved festlige anledninger når gjester, ofte langveisfarende,
var på besøk. Da ble lysene i lysekronene tent og gnistret i
glissprismer, kanderlabene på veggene lyste opp og peisilden skjen i
blank kobber.
Skjervøya ble et stort handelssted i Heggelunds tid. Han drev også
Bergenshandel med egen jekt, den ble om høsten satt opp på Jektneset,
et sted som minner om jektiden dagen idag. Også balaststeinen ligger
der fremdeles, store som mannsløft. Landskapet er slik at balaststeinene
kunne skyves på lemmer fra bakken og ut til jektsiden. De andre
båtene Heggelund haddde var en fembøring, en ottring, to seksringer
og fem færingsbåter.
Presten hadde selvsagt fordeler av handelsmannen. Der kunne han
skaffe seg de varer han til daglig behøvde og der kunne han lettvint få
omsette sin tiendefisk, som var en del av hans geistlige lønn. Også når
biskop eller prost kom for å holde visitas, kunne presten gi de høye
herrer et herskapelig opphold hos handelsmannen.
Men det ble ikke bare fred og gode dager på Skjervøya for Christen
Heggelund. Det kom atter en ny prest til prestegjeldet - det var
Cornelius Hansen, og han og Heggelund ble litt etter hvert bitre fiender.
Presten kom i stor gjeld hos kjøpmannen, heter det, uten at årsaken
nevnes. Men grunnen til det kunne neppe være noen annen en at
291

presten fastholdt og gjorde krav på de samme fordeler som hans formann,
hr. Christen, oppebar i sin prestetid, og at Heggelund på sin side
ikke ville gå med på det. Slik må man se det stridige og bitre forhold
mellom de to, som overleveringene beretter om. Petter Dass hørte også
rykter fra Skjervøy om de to herrenes stridigheter og ga det videre til
ettertiden i dette verset :
At presten utredning hos kræmmeren tog
og var halmem skyldig en hoben.
Når bonden en skilling på alteret gav
stod kræmmeren ferdig og tog den derav.
Helt bokstavelig behøver man iH:e å oppfatte dette. Petter Dass
var prest, dikter og historiker, men han var også humorist som kunne
slå den litt respektløse tonen an når det passet slik. Man kan regne
med at Heggelund var kirkens regnskapsfører, det var neppe noen
annen som kunne utføre det, og likeså sikkert var han prestens medhjelper
- det ville være merkelig om han ikke var det - og hans
plass i kirken under gudstjenesten var i koret. Den dagen det var
ofring under gudstjenesten til presten, var det også den dagen for
halldelsmannen da han kunne kreve å få en del av sitt tilgodehavende
av presten.
Av de få overleveringene om Heggelund i hans siste levetid synes
det å fremgå at han var blitt en sykelig malm, en tussling som gikk i
«barndommen», og når han sto ved alteret i kirken for å holde oppsyn
med dem som la offerskillingene på alteret, kunne han nok se litt
merkelig ut. En almen berettning om ham, at hall om nettene i sommertiden
gikk nede i fjæren og strøk med hendene over båtene, gir et
bilde aven litt tomsete mann, søvnløs og ensom, med minnene fra
forrige tider som det viktigste livsinnhold. Det fortelles at presten en
natt gild\: ned til ham, talte med ham og fild

Parti fra Maursund.
til med de1U1e handelen: Arne Larsen finn, 34 år, og Aslach Hendrichsen
fi1U1, 40 år i 1702. Men bre1U1evinshandelen var det omtrent slutt
med - det kunne ikke presten opprettholde da han hadde lovet både
biskop og prost å få en slutt på den i lange tider så omstridte sak om
fylleri og slagsmål på kirkestedet. Det hjalp imidlertid ikke så meget,
for andre handlende tok sitt mon igjen på det område. Det var disse
småkremmerne Thomas von Westen skjeldte ut under sitt besøk i
Skjervøy. Heggelunds handel gikk stadig tilbake og presten Griis var
nærmest ruinert da han døde i 1724. Nils Erichsen flyttet til Skjervøya
og holdt handelshusets drift gående i noen år. Senere drev mange, som
før omtalt, handel i kirkestuer nærmest som filialer til sine handelsssted
på forskjellige steder.
Da Griis døde fikk enken Maren Jørgensdatter bo hos sin datter
A1U1e og svigersø1U1en Nils Erichsen, men så døde også de og presteenken
flyttet til Alteidet, hvor hun levde i ytterste fattigdom, og for at
hun ilcke skulle omkomme i sin nød, forbarmet presten Schjelderup seg
over helme så hun fikk leve i prestegården sine siste leveår.
Av de mindre handelsstedene i denne tiden var Store Taskeby, hvor
Jens Nilsen «brukte handel og kredit fra Bergen og stod seg temmelig
vel». På Vorterøy handlet Rasmus Olsen «som kreditertes fra Bergen
og var i slette forhold». Ole Sørensen på Langslett hadde også sitt
296
opphold fra Bergen, altså finansiert av et Bergens-firma, og levde i slette
vilkår, og enken etter ham fortsatte handelen en tid. Om Henrik Jonsen
på Haukøy, som ble klat Henrik på Øen, heter det at han hentet
sitt utkomme fra Bergen og strevet under slette vilkår. Alle disse var
Bergens uteliggere, eller kort sagt mellomhandlere for bergenske handelshus
og det gir et tydelig bilde av hvor sterkt de handlende var
avhengig av Bergens kjøpmenn.
Mange flere kan nevnes, som Nils Andersen Moursund fra Trondhjem
som fikk borgerskap som uteligger i Skjervøy i 1712. Videre
Hans Petter Giæver, han var født i Senjen og tok borgerskapsbrev 20.
april 1750 som uteliggerborger på handelsstedet Maursund. Etter Nils
Moursund overtok hans sønn Anders Nilsen Maursund stedet som uteliggerborger
med borgerskap i 1746 og han løste også borgerskap som
skipper på sin jekt «Susanna» i 1748. Maursund ble da både handelsleie
og skipperleie. Hans Petter Gievære solgte sin gård Vebbestad i Kvæfjord
i 1771 til Ole Hveding. Hans far var handelsborger Tarald Andreas
Giæver. Vebbestad hadde tidligere vært familien Raschs eiendol11,
hvor Nils Sørensen Rasch bosatte seg i 1646 med borgerskap i Trondhjem
i 1640. Senere igjen nevnes kjøpmann Samuel Bugge Giæver i
Maursund.
Men det var Hav1U1es som i de1U1e tiden seilte opp som det største
og virksomste handelssted i Skjervøy prestegjeld.
HANDELSHUSET RASCH
Om handelshuset Rasch på Skjervøya har Guttorm Friis skrevet en
historikk i anledning firmaets 150-års jubileum i 1949. Denne historikk
blir benyttet her.
Grunnleggeren av handelshuset i 1799 var Henrich Klæboe Rasch
som var f. 1771 på Eidet i Maursund. Hans foreldre var gårdbruker og
jekteskipper Aksel Rasch (1732-1792) og hustru Sidsel Klæboe. Aksel
Raschs foreldre var jektskipper Anders Rasch på Eidet (1711-
1769) og hustru Gretha Cathrina Oderup. Aksel Rasch døde ombord
på sin jekt på Bergensreise. Henrich Rasch fikk sin første opplæring i
handel og jektbruk av sin far, og da han døde satt enken igjen med
flere mindreårige barn. Henrich kom da i lære hos sin onkel, handels-
. mann og gjestgiver Hans Christophersen Klæboe på Lyngseidet. Etter
de første år som læregutt ble han kjøpmalmssvenn med lønn og begynte
å legge kontanter til side for å spare til han en gang kunne starte
sin egen forretning. Etter råd og hjelp av sin onlcel tok Henrich Rasch
sin beslutning i 1789: Han ville begYlme med bondehandel og gjestgi-
297

veri på kirkestedet Skjervøya, og 20. juni samme år skrev han sin
ansøkning til kongen i København om bevilling. Han begrunnet S111
ansøkning slik:
De der måtte have loeal kundskap om en del steger her i fogderiet,
vil visst tilstå at iblant disse er Sehiervøe et sted. hvor det ofte kommer
reisende, og hvor der ennu oftere søker almuesmend til stedet for
at søke deres næring med fiskeri. Såvel de første som de siste er alle
tider utsatt for den uleilighet at der på setedet er intet at få, hverken
til livets ophold eller til fiskerienes drift av årsak at der ingen er på
stedet der kan forsyne reisende eller den fiskende almue, og til det
nærmeste gjestgiveri sønden- eller norden-for er en stor riDl·sk mil,
forbundet med en skarp tur til sjøs, der iH:e sjelden forby der trengende
at komme til disse, særdeles vinters tid når veiret er stormende og
urolig. Aller underdanigst ansøkes derfor Deres Kongelige Majestet om
nådigst tillatelse til at erholde gjestgiver privilegium på Sehiervøe til at
kunde forsyne såvel reisende som den fiskende almue med hvad de
måtte behøve.
Fogden H. Eehorn anbefalte ansøkningen og understreket behovet
for et gjestgiveri og for bondehandel på Skjervøya. Han opplyste at
kirkesøkende folle ofte ble liggende værfast i opptil 8 dager uten å
kunne komme derfra. Presten var den eneste som bodde på Skjervøya
og han måtte ofte strekke seg lenger i sin gjestfrihet enn han maktet
for å skaffe husvær til de kirkes økende som ble liggende værfast der.
Videre skrev han at de nærmest boende gjestgivere kom med full last i
298
Neeolay Lindbolm Rase/;.
Kramboden i Tbeodor Kiils tid.
sine båter til Skjervøya kirkesøndagene. De hadde med seg varer som
de solgte til almuen, bl.a. brennevin, og det hendte at de kirkes økende
var beskjenket da de kom til gudstjenesten. Dette var et onde som det
hadde vært gjort forsøk på å stande, men uten synderlig hell. En fastboende
gjestgiver ville påse at det ikke ble solgt brennevin ukontrollert
og slett ikke før gudstjenesten dor å gjøre ham inngrep i hans næring».
Ansøkningen ble deretter anbefalt av amtmann o. Sommerfeldt og
oversendt til kongen, som 12. oktober 1799 ga Henrieh Klæboe Raseh
bevilling til drift av gjestgiveri og bondehandel på Skjervøya.
Med en fullastet ottring kom Henrieh Raseh seilende til Skjervøya
fra Lyngen, hjulpet ivei av sin onkel på Lyngseidet. Hvordan han skaffet
seg hus i den første tiden er ukjent. Han leide kanskje av presten, eller
benyttet en eller to kirkestuer, men det er sikkert at han fra første tid
handlet på Skjervøyberget, på samme stedet som forretningen fremdeles
er. Ved kontrakt av 4. mai 1804 leide Raseh av proprietær Andreas
Lyng den nødvendige grunn til oppføring av våningshus, fjøsbygning,
pakkhus og sjøhus. Ved skjøte 25. mars 1815 fikk han kjøpe
samme grunnareal for 200 rdl. Samme tid leide han øya Haksten. øst
299

år. Theodor Kiil drev også et anseelig gårdsbruk. I en menneskealder
leiet han prestegårdens jord og han hadde Haksten til sommerbeite for
sauene. På delme øya bygde Kiil en sommerhytte som ble innviet i
1910, bl.a. med en pompøs prolog, skrevet av forfatteren Bernt Lie
som var fast sommergjest hos lensmann Dreyer på Skjervøy. I 1916
døde Theodor Kiil plutselig av hjerteslag og enken fortsatte driften av
firmaet til 1918, med sønnen Nicolay Kiil som prokurist. Kiils svigerinne,
frøken Anna Rasch, hadde i mange år vært en trofast og påpasselig
bokholder og dyktig medarbeider i forretningen. Marie og Theodor
Kiil hadde 7 barn. Det ble sønnene Haakon Rasch Kiil og Otto Kiil
som fra 1918 overtok firmaet. Det var i en vanskelig tid med stigende
konjunkturer, etterfulgt av prisfall og store vanskeligheter for bedrifter
av alle slag. Men ved påpasselighet og iherdig arbeid lyktes det brødrene
Kiil å ri stormene av og bygge firmaet videre opp og fram.
Skjervøy fikk i 1930 privat elektrisitetsverk, men lenge før den
tid hadde firmaet N. Rasch eget motordrevet aggregat. Nå er det en
tilbakelagt tid, Skjervøy forsynes med lys og kraft fra Sikkajokk-anlegget
i Rotsundelv.
I tilslutning til N. Raschs kaianlegg har Statens Agnforsyning oppført
fryseri på firmaets grunn. Firmaet N. Rasch har drevet fiskeoppkjøp,
tidligere foregikk dette kjøpet helst på bruket i Løksund, men har
senere omlagt driften til Skjervøy, der det er innredet et stort moderne
salteri og kaiene er utvidet og forsynt med elektriske kraner. På Skaret
i Løksund er fiskebruket gjenoppbygget etter krigen og eies nå sammen
med firmaets mangeårige faktor, Wilhelm Pedersen. I 1918 startet brødrene
Kiil Skjervøy Mekaniske Verksted, det ble i 1925 overtatt av et
aksjeselskap og er blitt et av stedets største industriforetagender. Firmaet
har vært interessent. i mange fartøyer og også vært eier av noen.
Fra 1942 er Haalwn Rasch Kiil eneilmehaver av firmaet. Filialene
ble nedlagt som ulønnsomme. Etter jubileumsåret 1949 er det utført
stor byggevirksomhet med bl.a. oppførelse av ny forretningsgård med
større og mer moderne butikklokaler, kontorer og for poståpneriet.
HANDELSSTEDET HAVNNES
Når det begynte med handelsvirksomhet på Havnnes er det ikke
lett å komme til klarhet om. Men malmen som hadde utsett Havnnes til
et blivende handels sete er kjent. Samtidig med Heggelund kom det
også en annen danske til Skjervøy, Clemet Rasmussen Oderup fra
Odense. Dette var heller ingen tilfeldighet, begge hadde løst borgerbrev
samme dag, og begge hadde sine planer klarlagt da de kom til Skjervøy.
302
Havnnes handelssted og Havnnes gård.
Foruten å ha løst borgerskap hadde Oderup kongens brev på å være
lensmann i Skjervøy tinglag, som da også omfattet Lyngenfjorden.
Oderup festet Store og Lille Follesøy og i Prestemanntallet 1664-
66 er han kalt Clement Rasmussen, Bergens borger, leier av 2 våger
2 pd. jord. Han holdt to drenger til å drive gården. Hans eldste sønn
Rasmus var da 6 år. Lensmannsbestallingen trådte i kraft i 1665. Follesøy
var en god utgangsposisjon for å overta Rotsund eller Havnnes når
leilighet til det bød seg. Det skjedde i 1672 da tidligere lensmann
Lauritz Nielsen delte gården Havnnes med ham.
Det kan neppe finnes opplysninger som taler for at Oderup drev
noen egentlig handel på Havnnes. Som lensmann hadde han rett til å
holde gjestegiveri og vertshus. Et slikt tilfelle er kjent fra et annet sted,
nemlig i Maursund der postbonden Axel Nielsen i 1702 holdt vertshus
og hadde salg av brennevin. Han drev ildee handel, men «hadde sin
næring av sjøen». Men så filde Oderup en svigersønn i huset, Holger
. Jacobsen Danefær, også en danske, gift med Cecilie Oderup. Lensmannssønnene
Rasmus og Knud Oderup hadde bosatt seg på sør Rotsund
og begge var postbønder, som vil si postførere. Rasmus Oderup
ble lensmann etter sin far og bodde på nord Rotsund etter at denne
storgården ble delt. Holger Danefær nevnes i Justisprotokollen både i
303

kjøpe gårdene, kunne et banklån løst manges problemer og hjulpet de
fleste til å bli selveiere på kortere tid. Men selvsagt var kapitalmangelen
mest følbar for kjøpmennene, de som skulle være mottakere av
varer, selge videre, kanskje foredle råvaren, anskaffe forsyninger til
sitt distrikt og i mange tilfelle borge ut til sine kunder. Kjøpmannen
måtte ha kreditt, for det meste i Bergen, og måtte svi for en høy
provisjon, eller rente, som måtte betales med mange gode skjervøydalere
i årenes løp - penger som kunne kommet bygden til gode om
man hadde en bank. Dette var et forhold de fleste bygder kjente til,
ikke bare i Skjervøy. Men mange bygder hadde gått aktivt inn for å
løse denne oppgave. Således var det i hele landet 90 sparebanker i
1850, og i de neste tiår fra 1850 til 1860 steg antallet til 174 sparebanker.
Skjervøy var fremdeles uten bank.
Utviklingen fra naturalhusholdning til pengehusholdning på landsbygden
i denne tiden kom faktisk snikende smått om senn. Det var
ikke en samfunnsomveltning som skjedde ved en stortingsbeslutning
eller annen offentlig forordning. Et samspill av flere krefter førte til
forandringer på det politiske, sosiale og kulturelle plan, stimulert av
den økonomiske utvikling, som igjen skapte grunnlag for fremgang og
økte muligheter for næringslivet i alle lag i samfunnet. En bank hadde
derfor en viktig plass å fylle i tidens økonomiske struktur. Ikke minst
gjaldt dette en så særdeles driftig bygd som Skjervøy allerede da var.
En mann som bedre enn de fleste forsto betydningen av at det ble
opprettet sparebanker i bygdene var seddelkontrollør O. J. Høyem i
Norges Bank. I et brev datert 5. november 1864 skrev han om konkurransen
mellom by og bygd om den ledige kapital og om mulighetene i
den tid for bygdefolk til å få pengelån i bybankene. Det var et meget
aktuelt spørsmål han behandlet i en tid da naturalhusholdningen var på
avviklingsstadiet og da penger var blitt et ord som alle hadde tatt i
bruk. Noen utdrag av brevet viser hvordan situsjonen var:
«l pengenød vet vi alle at det spørres om lån, for et godt anvendt
lån svarer regning, hvis det ikke fåes på for hårde vilkår. Får jeg ikke
lånet er det slemt straks, får jeg det, men på for hårde betingelser, blir
det galt når det lider om en stund. I vår tid er det vanskelig å få
lån på rimelige vilkår, især for den jordbrukende befolkning. Hvorfor?
Jo fordi den som har penger enten selv legger dem i næringsveier som
svarer bedre renter enn landbruket, eller også låner han dem bort til
folk som vil bruke dem i mer lønnende drift enn landbruket, og hvorved
lånet altså kan svare en høyere rente enn jordbruket tåler å svare.
Og i vår tid blomstrer mange slike næringsveier her i landet, og det er
da grunden til den store vanskelighet som landmannen har for å få lån
306
som han kan være tjent med, men grunden er ileke pengemangel som
mange tror. I byene, hvor det er så store kapitaler blant folle, er det
også mange som må låne. Disse tyr da til banken, men den rekker ikke
til for alle. Hva gjør de så? Jo, de oppretter sparebanker, privatbanker
osv. Når således kjøpmenn har opprettet banken, får kjøpmenn helst
låne, og når håndverkere opprettet en bank får især håndverkere låne
der. Når en bygd oppretter en sparebank, får bygdens folk først og
fremst låne, for en sådan bestemmelse blir tatt når en privat bank
opprettes. Og det er jo rimelig. Når da en bygd ikke har noen sparebank,
så er dens beboere i dobbelt forstand ilde farne, for først har de
fremmede sparebanker lokket de formuende i bygden til å sette sine
overflødige penger dit hvor sjelden og vanskelig et privat lån kan oppnås,
og dernest må de pengeforlegne fra samme bygd stå tilbake for dem
til lån i samme bank mer berettigede! Men hvor er pengene? Jo, hos de
rike og hos de folk som driver de mer lønnende næringsveier, men
hos disse ofte for en stor del som lån».
Dette brevet var en appell til kommunestyrene, men samtidig var det
også en utfordring til fremsynte og driftige menn til å ta seg av saken
- og i mange tilfelle var det bare en mann som gikk i brodden. Og
Skjervøy hadde denne mannen, forteller Guttorm Friis i 100-årsberetningen
for Skjervø Sparebank. Det var lensmann F. M. Hegge, en
initiativrik og sterk personlighet, vel skikket som foregangsmann i en
bygd. Han tok banksaken opp med iver og interesse og han kom på
talefot med alle om saken og han vant både tilhørere og tilslutning til
sin plan. For ham var Finansdepartementets sirkulære av 16. februar
1860, som omhandler Plan for sparebankers indretninger, rettesnoren og
veiledningen han fulgte. Både opplysning og overtalelse måtte han benytte
seg av i sin agitasjon, og så var det å sette igang et iherdig arbeid
for å samle inn penger til banlcens grunnfond, som ved lovs bestemmelse
var fastsatt til et minstebeløp på 300 spesiedaler, som ville si
1200 kroner etter den nye pengeordning. Lensmann Hegge reiste omkring
i prestegjeldet og samlet inn beløpene som ofte var småsummer
og det skulle meget til for å fylle det anselige beløp som 300 spesiedaler
var den gang. Han var utrettelig i sin iver for å bringe banksaken i
havn, men det var slett ingen lett oppgave. Særlig gilek det tungt og
. trådt å få folket i Nordreisen til å være med - der hadde man allerede
innstilt seg på at det kommunale hopehav med Skjervøy måtte gå mot
sin slutt. Selvstendighetstanken var sterkere enn det fellesskap som var
nødvendig for å gå sammen om en bank for prestegjeldet. Tilslutningen
i Skjervøy var bra, der tegnet 25 personer seg på listen for et samlet
307

Lensmann Fr. M. Hegge.
beløp 76 spd 84 skilling. I Kvænangen møtte lensmann Hegge en
enestående interesse: 50 personer skrev seg på innsamlingslisten og
beløpet ble 83 spd 54 skilling. Nordreisen fikk 6 bidragsytere med 5
spd 60 skill. Likevel manglet det adskillig på at grunnfondet var dekket,
men lensmann Hegge regnet med at kommunen ville yte sin del til
slutt. Skjervøy hadde et fond, det ble kalt Fondet til en nyttig indretning,
eller Fondet til nyttige indretninger. Midlene fra dette ble satt i
bankens grunnfond. For å oppnå lil

Bankbygningen på Skjervoy.
for banken og dens kunder. - Andreas Gamst ble ansatt som banksjef .
i Skjervø sparebank i 1955.
I Nordreisen, hvor man stilte seg nokså reservert til opprettelsen av
en sparebank for hele prestegjeldet, ble egen bank opprettet i 1925 og
begynte sin virksomhet 1. mars 1926. Den fikk egen bankbygning i
1935 i Sørkjosen. Skjervø Sparebank hadde da i lang tid vært den bank
folk i Nordreisen stort sett benyttet seg av. Dette gamle fellesskap ble
ytterligere styrket da de to bankene gikk til sammenslutning i 1959 med
navnet Skjervø og Nordreisa Sparebank. Hovedkontoret ble i Sørkjosen
og med avdelingskontor i Skjervøy. I 1963 opprettet banken avdelingskontor
i Kautokeino. For å bedre kontakten med sjømenn i utenriksfart,
utga banken fra april 1963 bladet «Ko-øye» som en gang i måneden pr.
flypost sendes samtlige sjømelUl fra Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen,
Kåfjord og Karlsøy.
Bankens årsregnskap for 1963 viste at den samlede forvaltning passerte
18 mill. kroner.
Kilder: ]. Cook's sjøfartshistorikk i London havnevesens tidsskrift P .A.L.
Monthly, 1968. Kristian Nissen: Hollendernes innsats i utforskningen av de
eldste sjøkarter over Nordsjøen og Norges kys ter. Norge i kart gjennom 400 år.
Waghenar: Thressor der Zee-Vaert. Snorre. Norges gamle lover (1302 ). Retterboten
1308, 1384. Bergenshus lens regnskapsbok 1518-19. Skipsskaten for
312
Trumsen 1563. Skattemandtal 1690. Skifteprotokoll for Troms 1691, 1746. Justisprotokoll
for Troms fogderi, 1. Odense-Recesen 25. juli 1560. Forordning om
handelen 1579. Lover og forordninger: 8/3 1757, 3/7 1758,5/ 9 1787,20/6 1794,
20/ 10 1813 , 3/ 9 1830, 9/ 8 1839, 26/ 5 1866, 28/12 1868, 30/ 8 1873 . Petter Dass :
Nordlands Trompet. Bernt Lie: Nye kræfter. Amtmannens arkiv 1845-90. Schnitlers
grenseprotokoller. Leopold von Buchs reisebeskrivelse. Gustav Peter Bloms
reisebeskrivelse, 1827. Samuli Paulaharju: Ruijan Suomalaisia. Folleetellinger: 1664,
1702, 1801, 1865. Guttorm Friis: Handelshuset Rasch. Guttorm Friis: Skjervø Spa·
rebank 100 år.
313

Skjervøy gamle skole som var i bruk til og med 1952.
virkelig store tiltak etter den tids målestokk, var opprettelsen av et
almuebibliotek og det gikk mange år før en ny sak som angikk hele
bygdesamfunnet igjen kom på tale.
Ved valg av ny ordfører etter sogneprest Schmidt, var det rimelig
at en bygdens mann, og da helst en kjøpmann, kom på tale. Kjøpmannen
var regnskapskyndig og han kunne skrive med stor dyktighet. Han
var i sitt daglige liv vant til å styre og lede andre, altså en administrativ
mann. Som regel var han godt kjent i bygden og hadde med mange
mennesker å gjøre. Dertil kom også at kjøpmennene, når det var flere
av dem i prestegjeldet, betalte det vesentligste av budsjettet i form aven
årlig handelsavgut, som gjerne var på 50 daler på hver.
Det ble kjøpmaIU1 S. Giæver som ble ny ordfører. I ordførergalleriet
er det et tomrom fra 1847 til 1854 som mangler navngitt ordfører.
Arsaleen er at det ikke kan avgjøres om S. Giæver var handelsmann
Samuel Bugge Giæver eller haI1s sønn Simon Kildal Giæver. I Skjervø
Sparebanks forstanderskaps protokoll sees S. Giæver valgt til forstander
og direktør i 1865. I smnme protokoll har han også underskrevet
sitt navn S. K. Giæver. Videre kan nevnes at det i en aulcsjonsprotokoll
fra denne tiden er innført: «Ar 1847, 8. november, ble holdt auksjon
over tiendemål tilhørende Skjervø kirke efter registrasjon fra ordfører
Giæver». Og en lignende protokollførsel 12. september 1852 «efter
registrering fra ordfører, handelsmann S. Giæver». Ved opprettel-
316
I
I
I
I
sen av almuebiblioteket i 1841 var Samuel Giæver et av medleI1U11ene i
styret, og da styret besto av formannskapets fem medlemmer, kan det
være grunn til å anta at Samuel Giæver var en mulig ordførerkandidat
etter sogneprest Schmidt. Det er således ikke noe gtUlU1lag for en sikker
avgjørelse om hvem av disse som var ordfører i nevnte tidsrom.
Skjervøy formannskap var blant de første som opprettet et folkebibliotek
KirkesaI1ger Tveit fremsatte for Stortinget forslag om bevilg­
Iung av 20 spesidaler av Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond til
hvert av landets prestegjelds skolekommisjon til innkjøp av bøker til
follceopplysningens fremme. Ved kongelig resolusjon av 20. februar
1839 filek Kirkedepartementet bemyndigelse til å anvende inntil 2000
spesiedaler av nevnte fond til fordeling mellom prestegjeldene i landdistriktene
til almuebibliotek Grensen oppad for bevilgning til ett prestegjeld
var satt til 50 spesiedaler. I 1841 ble 1695 spesiedaler fordelt på
søkere, og blant disse var Skjervøy formannskap. Resten av statsbevilgningen
ble fordelt i 1843.
Schjervø Almuebibliotek som omfattet prestegjeldet, ble stiftet i
1841. Biblioteket fikk også av Den Nordlandske kirke- og skolekasses
fond 30 spesiedaler årlig i fire år. Fra Oplysningsvesenets fond var
bidraget 25 spesiedaler. Ved utbetaling av Kirkekassen for fire år under
ett, ble det allerede ved starten stillet til bibliotekets styre 145 spd.
til innkjøp av bøker. Det første års regnskap viste imidlertid at bare
omtrent halvparten av beløpet ble brukt straks til innkjøp av bøker, til
innbinding av bøker, til protokoller og lønn til en bibliotekstyrer. Etter
tidens forhold var han godt lønnet for sin bistilling, nemlig 8 spesiedaler
årlig. Almuebibliotekets første styre var handelsmann Johan Rasch,
Baddem, sogneprest Jens Schmidt, Skjervøy, handelsmaI1l1 Peder B.
Lund, Sørkjosen, gårdbruker og fisker M. Angell, Løksund, og handelsmann
Samuel Giæver, Maursund. Det var formannskapet som 'var bibliotekets
styre. Biblioteketts første kasserer var Necolay Rasch, Skjervøy.
Bevilgningen av kirkekassen til biblioteket var hvert år i 1841-45
som nevnt 30 spesiedaler. For 1846 og 1847 ble offerpengene fra
kirkens kommunikanter - altergjestene - gitt som bidrag til biblioteket:
44 spesiedaler, 3 ort og 4 skilling i 1846, og 42,1,2 i 1847. I de
følgende år til 1855 ble utbetalt 30 spd. årlig fra kirkekassen. Det siste
bidrag fra kirkekassen ble bokført for 1881 og så for 1882 det første
kommunale bidrag. Fra samme år begynte også de løpende statsbidrag
til biblioteket. Kommunens bidrag var 5 O kroner årlig til 191 O.
Almuebiblioteket, eller folkebiblioteket, fikk i tiden fra 1911 til
1921 intet kommunalt bidrag. Fra starten til 1920-årene hadde boksamlingen
plass i prestegårdens borgstue, og etter at det nye kommunehu-
317

Rotsul1delv skole. - En av de nye skolene i kommul1en, som el'
bygget i de senere ål'.
set ble bygget, fikk biblioteket eget lokale der og fikk fra samme år
også større statsbidrag. Blant private bidragsytere skal nevnes Skjervø
Sparebank som årlig ytet biblioteket sin støtte. Boksamlingen hadde
430 bind i 1894, 660 bind i 1901 og var i 1926 kommet opp i 900
bind. Nå har samlingen ca. 4000 bind.
To saker som forelå til behandling i herredsstyret i 1884 viste
nokså klart at næringsgrunnlaget var fiske og jordbruk. Fra oppsittere
forelå søknad om opprensing av båtstøer i Årvik og Bankekjeilen. Herredstyret
uttalte at det var ønskelig å få undersøkt samtlige steder hvor
det var aktuelt å forbedre båtstøer før henvendelse til myndighetene om
bidrag ble foretatt. Til slike arbeider var det støtte å få fra Havnevesenet,
men det ble samtidig krevet tilskudd fra de interesserte og fra
kommunen. I tilfelle flere søkte om støtte til båtstøer, ønsket herredsstyret
at arbeidet ble fremmet etter en oppsatt plan. Den neste sak
gjaldt søknad om bidrag til dyreskuer sommeren 1885. Det ble bevilget
20 kroner til et dyreskue for Arnøy og Løkøy, skuet skulle holdes på
tre steder. Til et dyreskue for Oksfjord og Strømfjord, holdt på to
steder, ble også bevilget 20 kroner. Bevilgningene ble gitt under forutsetning
av at Landhusholdningsselskapet ville skyte til 3 ganger så meget,
og dermed kunne disse dyreskuene få 80 kroner til premier.
Herredsstyret fikk ingen samlet plan for båtstøene, men måtte ta
opp disse sakene etter hvert som de ble reist av de interesserte. Og
dyreskuene ble populære blant jordbrukets folk, så de ble arrangert
over alt i bygden etter hvert.
318
Peder B. Lund,
ordfører 1838-40, 1859-60.
Cbristia/1 Magelsen,
ordfarer 1869- 72, 1875-78.
Andreas Qvale,
ordfører 1854-58, 1861-66.
Jobs. H. Giæver,
ordfører 1879-80.
319

Enkelte saker «gilde igjen» i herredsstyret i årevis. En slik sak var
prestegården, hvor reparasjoner av bygningene hadde vært foretatt flere
ganger. Da herredsstyret i 1877 igjen fikk pålegg om å foreta noe med
bygningene for å redde prestegården så den ikke forfalIt helt: uttalte
herredstyret: Reperasjoner av den nuværende hovedbygning bør ikke
fortsette. Det ble valgt en komite som fikk i oppdrag å skaffe tegninger
og overslag til ny hovedbygning, men det gikk 7 år uten at noe ble
gjort med saken. I herredstyrets møte den 13. oktober 1884 tok representantene
en befaring på prestegården etter mange klager over bygningenes
elendige tilstand. Det ble bevilget til ny øvervegg i prestegårdens
kjøkken, for denne veggen var helt råtten. Representantene hadde gått
til påkostningen for å rette opp den verste skavanken, men man var
Idar over at det bare var en foreløbig forbedring. Bygningene var så
dårlige at en hovedreparasjon måtte foretas. Flere av representantene
mente det var lite lønnsomt og bortkastede penger - det ville bli så
kostbart at det kanskje kunne lønne seg å bygge ny prestegård. Sognepresten
var selv talsmann for det syn og lovte i tilfelle å overta vedlikeholdet
for fremtiden. Men tiden gikk og «prestegårdssaken» kom til ny
behandling gang på gang.
Men det kom også opp saker av større omfang og vidløftighet.
Således begynte folket i ytterkantene å reise spørsmålet om deling av
herredet, som de mente var alt for stort. Også de som satt i styrer og
nemnder var klar over at den store kommunen var blitt tungrodd. Representantene
hadde stort bry med å komme til de kommunale møter
til alle årets tider. De som hadde lengste vei, kunne bmke en dag til å
ro til kirkestedet, hvor møtene som regel ble holdt, så satt de i møter
ofte i to dager og den fjerde dagen gikk med til hjemturen. Fulltallig
var herredsstyret så å si aldri når det holdt møte. Men det må samtidig
sies at representantene gjorde sitt beste for å møte fram. Av de 5
formenn, eller formannskapsmedlemmer, møtte oftest 4, aldri ferre,
men at alle møtte inntraff sjelden. Av de 15 representantene kunne 5
være borte og med en eller to varamenn var 12-13 tilstede, en enkelt
gang sees bare 11 å være tilstede ved siden av 4 formenn. Å ilegge en
representant mulkt for fravær ble ikke praktisert, ihvertfall 'ikke på
1800-tallet. Det var derimot helt almindelig f.eks. mange steder i Trøndelag,
hvis representantene ikke hadde saldig grunn for fraværet. Selv
det å innkalle varamenn til å møte, var ofte en vidtløftig sak. Representantene
fikk ofte innkallingen etter flere døgn, kunne han ikke møte,
eller var bortreist på fiske, skulle beskjed gis til ordføreren, om det da
var folle som leilighetsvis hadde Skjervøy tur. Der etter var det så innkalling
av varamann og det kunne ta tid før beskjeden kom til ham.
320
Dette var ikke en foreteelse bare i de første årene etter formannskapslovens
innførelse, men var en konstant hendelse i tiden før det ble tatt
i bmk motor i båtene - da ble det plutselig en stor foranw:ing til det
bedre også på dette området. Et typisk tilfelle når det gjaldt fravær kan
nevnes fra et møte i 1890. Ordføreren beldaget ved åpningen av møtet
at det hadde vært umulig å få bud til Peder Pedersen Strømfjord om
møtet. Representanten Johan Mikal Reiersen Vikan kUl111e fortelle at
Peder Pedersen befant seg på Finnmarksfiske, og at Anders D. Andersen
heller ileke kom til å møte, for også han var «på Finnmarken». Andre
forfall til samme møtet kom fra lensmann Hegge som var syk, og fra
lærer Bæverdal som holdt skole på Rakkenes «hvorfra han vanskelig
kunne komme».
At kommunen var vidstrakt og burde deles, kom således på tale i
1850-årene. Det tok etter hvert til å høres krav om å fra skille Kvænangen,
og det virket slett ikke så urimelig. Samholdet innen kommunen
hadde alltid vært upåklagelig, samarbeidet i det kommunale liv syntes
også å være bra i alle måter, men så røynte det heller ikke så hardt på i
tiden før grendepolitikken begynte tautrekkingen om distriktssakene.
Endelig i 1863 ble Kvænangen ved kongelig resolusjon utskilt som
eget herred. Fremdeles var Skjervøy en stor kommune og den neste
delingen kom på tale i 1877 etter ønske fra Nordreisa. Ved kongelig
resolusjon av 28. januar 1885 ble ny deling av Skjervøy herred stadfestet.
Resolusjonen hadde dette innhold:
1. at Skjervøy herred i Senjen og Tromsø fogderi, Tromsø amt, fra
den tid amtmannen nærmere fastsetter, deles i to herreder, Skjervøy og
Nordreisen, svarende til sognene av samme navn, hvert med sitt eget
fattig- og skolestyre.
2. at delingen iverksettes på de i herredsstyrets møte den 4. oktober
1882 og 10. januar 1883 vedtatte betingelser, dog således at istedetfor
den i sistnevnte møte avgjørende termin med hensyn til spørsmålet om
ervervelse av hjemstavnsrett inden de nye distrikter, 31. desember
1885, blir at sette den dag fra hvilken delingen bestemmes at skulle
settes i kraft.
Det kan i denne forbindelse nevnes at den 18. januar som var
første tingdag i Skjervøy i 1886, skulle det i forbindelse med herredsdelingen
velges to nye formenn og 6 representanter. Det forelå da,
visstnok for første gang, et skriftlig forslag til dette valg. Olaus Arild,
Eidet, og Jakob Jakobsen Klauvnes val' foreslått valgt til fOrmel111 . Til
representanter var foreslått John Andersen, Ravelsnes, Peder Pedersen,
Strømfjord, Johan M. Reiersen, Vikan, Nils Bertelsen Rotsund, Jørgen
Pettersen Årvik og Mikal Hansen BeInes.
21 - Skjervøy 321

322
lalm L. Hagen,
ordfører 1881-92.
P. M. Blytt Daae,
ordfører 1895-96.
Ivar Ltlnd,
ordfø rer 1893-94.
lohan Georgsen,
ordfører 1897-1901.
Den økonomiske fremgang førte med seg en jevn vekst i ervervslivet
og bedret folkets kår. Det førte også til større krav til kommunen,
som fikk flere saker å ta seg av og større oppgaver til løsning. Således
forelå til behandling i herredstyrets møte den 7. september 1890 kirkedepartementets
approberte planer for bygging av nye hus på prestegården.
Ny hovedbygning ville koste 12 500 kroner. Herredstyret hadde
ment at det fikk klare seg med dette byggarbeidet i første omgang, men
departementet forlangte at det skulle oppføres ny fjøsbygning samtidig
og kostnadsoverslaget for den var 3200 kroner. Videre måtte «Nykontor-bygningen»
rives og oppføres som borgstue, det ville koste 1100
kroner. Den samlede byggesum ble således 16 800 kroner, av dette
skulle 14000 kroner dekkes av offentlige midler, og resten, 2800 kroner,
deles mellom de to sogn Skjervøy og Nordreisen. Representantene
i herredsstyret var spendt på hvordan Nordreisen ville stille seg til
dette, for i forrige møte i herredstyret i juni ble det referert brev om at
Nordreisen kommune «intet ville skyte til i driften av Skjervø sykehus».
Kanskje stilte man seg like avvisende til byggearbeidet på prestegården.
Prestegårds saken tok opp mye av tiden i møtet denne dagen, men
representantene kunne ikke reise hjem før de hadde tatt stilling også til
en annen sak: Det måtte nå ordnes med arresthus på Skjervøya. Det
ble enighet om at Ole Johnsens smie, som kommunen var blitt eier av,
skulle settes i stand og gjøres brukbar til arresthus.
Som siste sak ble vannforsyningen på Skjervøya tatt opp. Det var
bare prestegården som hadde innlagt springvann og kommunens tappekran
var tilkoblet ledningen. Nå var det kommet krav om at kommunen
måtte betale en årlig avgift på 5 kroner for denne tilkoblingen, og
samtidig ble det forlangt at det ble foretatt noe med den offentlige
brønnen på stedet, som hadde fått navnet Klokkerbrønnen. Herredstyret
vedtok å betale presten 5 kroner og sakens videre løsning fikk utstå
inntil videre.
Det ble holdt møte igjen 18. oktober, men det var holdt vesentlig
for å velge ordfører og varaordfører. John Hagen ble ordfører og O .l
Reiersen viseordfører. Samtidig ble den nyvalgte representant Karl Johan
Sotnes anmodet om å møte i herredstyret fra 1. januar 1891. En
innviklet og omstridt sak tok opp resten av møtedagen. Fogden hadde
ikke godtatt utligningen på skyldmarken som herredstyret hadde ned­
·satt til 2,50 pr. skyldmark. De siste 5 år hadde det vært utlignet 3,92
pr. skyldmark, som var bestemt av fogden. Herredstyret hadde gått um
for å senke taksten. Dette gikk klart fram av de siste års budsjetter: I
1886 var det utlignet 4,70 pr. skyldmark, 4,20 i 1887 og 1888, så 3,50
i 1889 og 3,00 i 1890. Slo man sammen disse tall, kom man til en
323

middel 3,92 - og det fikk kommunen versågod holde seg til, mente
fogden. Budsjettets utligning var satt opp slik :
På matrikulen 202,06 skyldmark a 2,50 - kr. 505,15.
Utlignet på formue og næring (inntekt) kr. 7046,97. Tilsammen
ble det kr. 7552,12, som herredsstyret lot stå uforandret og gikk hver
til sitt for natten. Og møtet fortsatte neste dag, da herredsstyret igjen
tok fatt på en stor sak: Ny kretsregulering etter den nye skoleloven.
Og flere skolesaker fulgte på løpende bånd. Opplysningstidens fremskrittsvennlige
menn hadde lenge vært på marsj , og mønstret nå også
sine menn i Skjervøy herredstyre. Et lavmål for læreres og lærerinners
lønn skulle fastsettes . Det ble bestemt 12 kroner pr. uke i storskolen
- 4 representanter stemte for 14 kroner - og 8 kroner i småskolen.
Videre ble det vedtatt tillegg tillavmåls lønn for herberge og kosthold
med 6 kroner pr. uke.
Det hadde vært ymtet frempå om at Skjervøy skolestue var kald og
trekkfull. Foreldrene ville ikke lenger finne seg i at barna deres frøs
seg fordervet i skolestuen, og læreren hadde istemt klagen offentlig i
herredstyrets møterom. Det ble enstemmig besluttet å sette inn dobbeltvinduer
i skolestuen, i skolekammeret og på skoleloftet. Skulle noe
gjøres, så skulle det gjøres til gangs.
Omgangsskolens tid var forbi , mente fedrene i herredsstyret. Det
tilhørte en forgangen tid. Derfor opprettet de uten knussel kontrakt med
Edvard Johannessen Taskeby, som hadde forpliktet seg til å skaffe
skolelokale for Taskeby krets i minst 10 år. For å løse oppgaven fikk
han et rentefritt lån på 150 kroner, som han skulle tilbakebetale med
skoleholdet, det ville si som godtgjørelse for lokale, lys og brensel, samt
kostgodtgjørelse for læreren.
I 1891 ble det ikke holdt møte i herredstyret før 15 . juni. Av de 5
formenn og 15 representanter møtte 12. Første sak til behandling var
bygging av bro over Rotsundelva. Den første skrivelse i sakens anledning
var kommet til ordføreren tidlig på året og byggesaken var klar
for bevilgning. Men nå kunne en representant opplyse at det senere
hadde inntruffet omstendigheter som kullkastet byggesaken. Det hadde
skjedd et stort elvebrudd akkurat på brostedet, så saken måtte settes ut
- og herredstyret vedtok: Ingen bevilgning av herredskassen til dette
formål.
Ordføreren hadde fått tilsendt Forandringer i Lofotloven og det ble
en lang lesetime. De fleste av representantene var fiskere, mange også
Lofotfiskere, og de ristet på hodet under ordførerens høytidelige lesning.
Vedtaket til uttalelse var enstemmig: Forslaget ville ikke føre til forbedringer
under Lofotfisket, nærmere ville det innføre lovløshet. Det var
324
uttalelsen fogden, og senere amtmalmen, filek fra Skjervøy herredstyre i
sakens aluedning. Det ble fremlagt flere forandringer, men de faldt
ikke i god jord. Først var det foralldring i de geistliges lønningsmåte.
Herredstyret uttalte: I det av kommisjonen oppstilte forslag, filmes
ikke grunnlag for en forandring. Så var det Forandringer i fattiglovgivningen.
Litt av det kan det være godt å ta med og tenke nærmere
over - i dagens velferdssamfunn. Det lyder slik:
«Arbeidsføre og friske folk og forøvrig enhver som elmu besidder
noget til livets opphold, må ikke tilstås fattighjelp med mindre fattigkommisjonen
efter nøieste undersøkelse finner at vedkommende uten
understøttelse utsettes for alvorlig fare for liv og helbred. Om understøttelse
gives , så må det tas sikkerhet i det han eier og har.»
Dette var hard kost, og ordføreren leste 19 paragrafer i samme stil.
Hundrede år før kunne slikt ha vært godtatt, men ikke i 1891. Forholdet
til medmennesket hadde forandret seg sterkt, og hjelp til selvhjelp,
- som ihvertfall fiskerne hadde vært eksperter til å praktisere
i mange hundre år - sto i skarp kontrast til de oppleste
forandringer i fattigloven. Derfor ble dokumentet stilltiende lagt til
side. Og stemningen ble ikke lysere da ordføreren sa: Så velges 6
medlemmer til at tiltre fattigkommisjonen. Av alle verv var dette det
mest utaldmemlige man kunne få. Det gikk enda an for ham som ble
formann, for han kUlme titulere seg som ordfører - ordfører i fattigkommisjonen,
eller som folle sa i bygden: fattigordføreren. Men de som
ble valgt, måtte bare tie og ta med. Og de valgte var: Mathis Olsen,
Mikkelvik, Anders Andersen, Storeng, Mathis Jensen, Viken, Ole Olsen
Kvame, Rakkenes, David Arild, Rotsund og Karl B. Kristiansen,
Arvik.
Kretsene ville belaste kommunen for renhold, lys og brensel i skolene,
men herredsstyret fastholdt at den gamle ordning med at skolekretsene
selv fikk sørge for det, måtte bli bibeholdt. Tilbud om å
plasere amtsskolen i Skjervøy, ble blankt avslått. Så var det spørsmål
om kommunen i det minste ville betale avgift for tomt til Meiland
skole. Beslutningnn gilde ut på at skolehuset skulle bli stående på Mikal
Nilsens grunn på hans skriftlige betingelser mot 5 kroner i årlig avgift
fra kommunen. Videre ble Edvard Johalmessen Taskebys tilbud om
bygging av skolelokale for kretsen, ordnet ved at kommunen garanterte
for et rentefritt lån i amtsskolekassen på 200 kroner.
Den nye skoleloven stilte store krav. Representantene hadde nå fått
tid på seg til å studere denne loven, og skolestyret hadde sitt forslag
klart til herredstyret. Kommunen søkte om utsettelse med å gjelU1omføre
loven straks. Christian Arild frenUa forslag skriftlig, slik: På
325

grunn av den forøkte skoletid - 98 uker årlig (tilsammen på alle
lærere) - hvorved herredskassens samlede utgifter vil bli så store at
man for tiden ikke makter å bære dem, og at kommunen ennu har
gjeld å betale årlig, og store utgifter ved forestående byggearbeid på
prestegården, og oppførelse og reparasjoner av skolehus, likeså også
hensyn må tas til de mange fattige foreldre og foresatte som vil komme
til å få økte utgifter og tiltrenge kommunens bistand til barnas utrustning
under skoletiden, så formår herredet ikke innen den fastsatte tid,
1. januar 1892, å oppfylle den nye skolelovs bestemmelser i sin helhet.
Man må derfor andra om at det innvilge3 en utsettelse med denne
ordnings fullstendige gjennomførelse til utgangen av 1893. Dette forslag
ble vedtatt mot 3 stemmer. Skolestyret hadde også besluttet å
andra om amtsformannskapets anbefaling til å få Y3 statsbidrag til lærerlønner
m.v. etter skolelovens paragraf 31 mot 1;4 tidligere. Kommunen
hadde vanskeligheter med å ldare utgiftene til skole og lærerlønninger.
Når det var så skralt med kommunens økonomi, berodde det på at
herredsstyret satte budsjettet ned etterhvert som den almindelige velstand
i bygden økte. Til bedre råd folk fikk, til mindre krav regnet
man med at det ville bli stilt til det offentlige. En nokså enkel og
tiltalende betraktning, men den holdt ikke i det praktiske liv. Neste sak
som ble behandlet var i så måte betegnende: Ordføreren ble gitt fullmakt
til å ta opp et lån på 2000 kroner til dekning av det underskudd
herredskassen var kommet i for 1891 - allerede 15. juni! Fra før
hadde kommunen et lån i Bygdemagasinfondet og restgjelden var også
der 2000 kroner. Nå forelå det krav om at restlånet måtte tilbakebetales
over 10 år med 200 kroner årlig. Dette lånet var rentefritt.
Hvor skulle man forresten begynne å spare? Mange sa at Hegge
tjene alt for meget på stillingen som herredskasserer, han hadde 5 % av
innkassert herredskatt. Ordføreren satte derfor fram følgende forslag:
Lensmann Hegge entlediges som innkassator, kasserer og regnskapsfører
for Skjervø herred. I hans sted ansettes på de samme vilkår lærer
Mare. Hansen, dog således at han kun oppebærer 4 % for innkrevningen
av skatten. Hansen skal stille en av formannskapet godkjent kausjon
på 2000 kroner og han skal innfinne seg på Skjervøy kirkested alle
kirkedager og til alle ting for å motta skatt. Forslaget ble forkastet med
9 mot 7 stemmer. Et nytt forslag ble satt fram - og det var ganske
enkelt: Fra 1. januar 1892 tilståes lensmann Hegge som innkassator av
herredskatten 4 % istedetfor tidligere 5 %. Det ble enstemmig vedtatt.
Representantene i herredstyret syntes vel at det «luktet politikk» av
denne saken: Venstreradikaleren Hagen, som var ordfører, og lensmannen
som helst var høyremann. Ihvertfall var Hagen fryktelig hatsk mot
326
sognepresten og skrev nedsettende om høyreprestene i sin avis, Skjervø
Tidende.
Det skulle bringes i forslag tre gode menn, blant dem skulle fogden
peke ut en forlikskommissær og en suppleant. Det har en viss interesse
å vite hvem som var holdt for å være bygdens gode menn, som ofte
ville si bygdenes beste og betrodde menn. Forslaget hadde til resultat:
Kirkesanger O.}. Reiersen, 12 stemmer, Hans K. Mathiassen, Eidet, 10
st., og John Hagen, Skjervøy, 8 st. Videre forslag om tre gode menn,
av dem skulle en utpekes til åstedsforlikskommissær og en suppleant.
Her kom Anton Thomassen, Rotsund, på topp med 15 stemmer, lensmann
Hegge med 14 st., og Jakob Jakobsen Klaunæs med 11 st.
Doktor Lund hadde vært herreds revisor og da han nå ønsket å bli
fritatt, ble Johan Georgsen, Nikkeby, pålagt vervet. Også ha var en av
bygdens gode menn og en av de fremste bygdepolitikere, så han til og
med aspirerte til ordførerstillingen.
I herredstyret neste møte den 12. oktober forelå rundskriv fra
Finansdepartementet om innføring av selvangivelse ved skatteligningen.
Praksis hadde vært at ligningsmennene hadde innsamlet oppgave fra
hver enkelt skattyter og utfylt bestemte skjema til ligningen, og som
regel ble disse oppgavene godtatt av ligningskommisjonen. Og herredsstyret
anførte til slutt i sin uttalelse at «man kan således si å ha
benyttet seg av et frivillig selvangivelsessystem som nu vil få lovs
form.» Samtidig forelå bestemmelse om innføring av felles ligningsregler
for alle skattedistrikt, forsåvidt angikk formue og inntekt av jordbruk.
Herredstyret fant det for å være en nyttig ordning. Jordeiendommenes
verdi måtte da fastsettes ved skjønnsmenn. Inntekten aven ku
måtte ikke settes høyere enn 50 kroner, aven sau og geit 2 kroner.
Korn ble ikke dyrket og poteter settes til 4 kroner pr. tønne.
En sak som ble godt mottatt var forslaget om opphevelse av tollen
på varer fra det nordlige Russland når de innførtes til tuskhandel i det
nordligste Norge. Herredstyret uttalte at denne toll burde oppheves, og
at ihvertfall tolloppsynet kunne avskaffes. Det måtte regnes med at
russerskipene gikk inn til et tollsted for ldaring før det seilte ut i
distriktet.
Det kunne være på tide at skoleverket ble litt utbygd, var det
enkelte som mente, og herredstyret fikk seg forelagt spørsmål om å yte
. 15 kroner til en aftenskole. Det ble avvist, bare 5 representanter
stemte for en slik bevilgning for 1891/92.
Hva herredstyret hadde å rutte med til det nye budsjett, fikk de
beskjed om fra ligningskommisjonen. Herredskatten på matrikulen,
2,40 pr. skyldmark, ble kr. 484,94, og på formue og inntekt ble utlig-
327

net kr. 10096,18. Tilsammen ble det kr. 10581,12 som også ble budsjettes
sluttsum. Noen forhøyelse av skyldmarken ville altså ligningskommisjonen
ikke gå med på. Og så ble restanselisten for 1887 gjennomgått.
Utestående skatter utgjorde kr. 78,67.
Det ble behandlet en masse mindre viktige saker, som det ville
være umulig å komme inn på i hvert enkelt herredstyremøte. Av slike
saker kan nevnes at Tromsø Landhandlerforening sendte ut til alle
herreder en anmodning om å motarbeide skreppehandelen, og at Mikal
Isaksen søkte om å bli fritatt for hundeskatt på Uløy. Bare enkelte
distrikter var pålagt slik skatt, men nå besluttet herredstyret at hundeskatt
skulle betales av alle og i alle distrikt i herredet fra 1892, med 2
kroner årlig. Dette var en upopulær skatt og forslaget ble vedtatt med
9 mot 8 stemmer.
Å kalle sammen til herredstyremøte om vinteren i fiskerisesongene,
var så å si umulig i et distrikt som Skjervøy. Det måtte legges til
sommeren og høsten. I 1892 ble det holdt bare et eneste møte, den 24.
juni, men til gjengjeld ble det et interessant møte med allsidige saker.
Først noen saker som interesserte bonden. Tromsø amts landhusholdningsselskap
tilbød fjøsbefaring til høsten for å rettlede i husdyrholdet,
det anbefaltes på det beste. Videre var det aktuelt med å ansette en
distrikts dyrlege i nordre del av amtet, hvis herredene ville yte bidrag til
dyrlegens lønn. Men Skjervøy herredstyre ville il

Petter E. Pedersen var herredskasserer
fra 1908 til 1936, Trygdekassens forretningsfører
i lang tid fra 1920-årelle.
Under først e verdmskrig forretnIngsfører
i Provianteringsrådet.
med at han hadde kjøpt en bygning som kunne være tjenlig. Kommunen
var villig til å garantere for et byggelån opptil 400 kroner.
I et senere møte samme år ble ordføreren pålagt å sørge for at det
ble satt opp gatestandre på Skjervøya og at kommunens vannkran ble
fjernet. Samtidig skulle levningene av det gamle brønnhuset, Klokkerbrønnen,
rives. Arrestlokalet måtte snarest settes istand, men ovn ville
kommunen ikke koste på å sett opp der. Forslag til opparbeidelse av
båtstø på Fineidet, Skjervøy, ble godkjent og anbefalt satt i stand.
Amtmannen gjorde kjent at det nå var adgang til å opprette kommunalt
fond til jorddyrkningsarbeid, men herredstyret fant ikke en slik
ordning påkrevet. Det var så lett å få lån av Jorddyrkningsfondet at
det var tilstrekkelig.
Lensmann Hegge sa opp posten som herredskasserer fra 1. januar
1894 og O.J. Reiersen ble ansatt, med 120 kroner i årlig lønn, samt 4
prosent av innkassert herredsskatt.
I tillegg til de herredskasserere som er nevnt foran, kan videre
nevnes Johan Pedersen, som fortsatte etter Ole J. Reiersen fram til
1908. Det året ble hans bror Petter E . Pedersen ansatt og man kan si
at han egentlig var den første kommunekasserer i fast stilling med en
årslønn på 600 kroner. De som hadde stillingen tidligere, må vel nærmest
betegnes som skattemottakere i kommunen. Fra 1936 til 1947 var Guttorm
Friis kommunekasserer, nå rådmann i Kongsberg. Tormod Eide
330
var kommunekasserer 1947-59, nå sosialsjef Mosjøen. Nåværende
kommunekasserer er Torbjørn Moberg.
I årenes løp var det mange saker som gikk igjen og det gjaldt også
faste poster, som f.eks. budsjettene. Det vil derfor lette oversikten ved
å følge hver enkelt sak i en tidsperiode for å vise hvordan utviklingen
og veksten i samfunnet foregikk.
Skolen sto i denne tiden i sentrum og det var nødvendig både med
nytenking og en ny innstilling til hvordan denne viktige sektor i samfUlmet
skulle utbygges og utvikles videre i fremtiden. Det er allerede
fortalt hvordan krets etter krets gikk over fra omgangsskole til å ordne
seg med fast skole, enten ved leie av lokale eller bygging av skolehus
etter tiltak av den enkelte skolekrets. Det ble etter hvert klart at
skolen måtte bli et kommunalt anliggende. Det første skritt på denne
vei måtte kommunen ta i 1893. De stadig stigende utgifter til lys og
brendsel ved kretsskolene hadde økt presset på kommunen og i herredsstyrets
møte i oktober fastsattes kommunens takster for disse postene.
Lys og brendsel blir ikke å betale med mer em1 kr. 2,50 pr. uke i
månedene november-februar, og kr. 2,- pr. uke vår og høst, het det
i vedtaket, som sluttet slik: I juli og august bør som regel ikke betales
for lys og brensel.
Et skritt til i denne retning var gjort da herredsstyret i 1894 mottok
en anmodning om å besiktige Oksfjord skolehus. Det ble valgt en
komite til befaringen: Jakob Jakobsen, Mikal Jakobsen og Hans K.
Mathiassen. Kommunen var dermed kommet inn i bildet som engasjert
i nok en skolesak. Komiteen fremla forslag om nødvendige reparasjoner
av skolen og det ville koste 3 il 400 kroner å sette huset i brukbar
stand. Langli skoleeiendom ble i 1896 malt ut- og ilmvendig, veggene
pappslagne og tapetseres. Lærer Daniel Lie fikk tillatelse til å sette inn
et vindu i kammerset ved siden av skolestuen, men det måtte skje uten
utgift for kommunen. Karl Hansen Havn, Oksfjord, hadde oppført nytt
hus, bl.a. for skolen, og i 1896 ba han om restlånet på 400 kroner fra
amtsskolekassen. Mikal Hansen Helnes søkte på vegne av 10 oppsittere
på Helnessiden om å få småskole der i kretsen. Herredsstyret var betenkt
over dette, det ville medføre ansettelse av flere lærere dersom
utviklingen skulle gå i en slik lei. Skolestyret ble gitt i oppdrag å løse
saken på beste måte. Og svaret ble at småskolen i Løksund for fremtiden
skulle alternere mellom Helnes og Nygård annenhver gang.
Lærerne i Skjervøy hadde dannet en forening - Skjærvø lærerlag.
Den første sak derfra til herredsstyret var en søknad i 1897 om 30
kroner i bidrag til et barnebibliotek. Svaret var: For tiden ingen bevilg-
331

ning. I samme møte forelå søknad fra skolestyret om et bidrag på 60
kroner til opprettelse av sløydundervisning ved Langli skole. Saken ble
utsatt, men det var et positivt trekk å se at skolestyret tok et initia:tiv.
En annen sak, som det etter den nye skolelov ikke var mulig å komme
forbi, var en post på 300 kroner til utvidelse av skoletiden fra skoleårets
begynnelse 1898. Dette ble opptatt på budsjettet.
De som ble valgt til skolestyremedlemmer 1898/99 fikk en stor og
omfattende sak til behandling, nemlig en kretsregulering for herredet.
Skolestyrets medlemmer var: Ole Mikkelsen, Raknes, Rikard Edvardtsen,
Langfjord, David Eriksen, Løkslett, lensmann Klaus Dreyer, Skjervøy,
Mathis P. Nilsen, Meiland, Mikal Mathisen, Årvik og Mathis Pedersen,
Kågen. Det ble foretatt befaring i kretsene, lærere og foreldre
fikk gi råd og uttalelser, men skolestyret kom til syvende og sist frem
til at det ikke var særlig store forandringer man kunne gjøre til forbedring
av kretsinndelingen. Skolestyrets forslag for herredstyret var derfor
ganske greit: Skjervø krets søkes bibeholdt som fellesskole, mens
Løksletten krets søkes opprettholdt som todelt skole, og at skolen i
Meiland krets skal en av årets tre omganger holdes på Haukø.
Ole Nilsen Storbukt søkte om 75 kroner som lån for å sette istand
sin stue til skolelokale, og det ble innvilget. Det lappiske barnehjem
sendte skrivelse om at barna der skulle opptas i folkeskolen. I oktober
1899 søkte Hans Andreassen Rekvik om garanti for et lån i amtsskolekassen
på 600 kroner til oppføring av skolelokale for Rekvik krets og
garantien ble gitt.
En sak som dro ut i årevis var bygging av ny prestegård. Hovedbygningen
ble riktignok ferdig i 1893 og sognepresten flyttet inn på
selve julaften, 24. desember. I herredstyrets møte 18. juni 1894 fremla
ordføreren en skrivelse fra Nordreisen formannskap, som bemyndiget
Skjervøy formannskap til å foreta det nødvendige vedkommende prestegårdens
videre bebyggelse. Ordføreren fremla tegninger til nytt uthus,
som måtte bety fjøsbygningen, og kostnadsoverslaget fra landbruksingeniør
Arentz viste et totalbeløp på 8500 kroner. Herredstyret hadde
tidligere bestemt at «Ny-kontorbygningen» skulle ombygges til borgstue,
og dette vedtaket ble fastholdt. Telegrafbestyrer Hagen ble pålagt
å levere tegninger til ombyggingen. I juni 1895 referertes tilbud fra
Johan Kåsen, Burfjordvand, om oppsetting av borgstuebygningen for
1900 kroner i fullt ferdig stand etter ingeniør Brettevilles tegninger.
Arbeidet skulle være ferdig til 1. oktober 1896, unntatt malingen som
ikke var med i anbudet. Både fjøsbygningen og riving av «Ny-kontorbygningen»
som skulle settes opp som borgstue, skulle være ferdig til
1. januar 1895. Fristen var utløpt og herredstyret søkte om ytterligere
332
utsettelse: For borgstuen utsettelse i 3 år og for fjøsbygningen utsettelse
i 5 år. Departementet fastsatte utsettelsen av oppføring av fjøsbygningen
til 1899, da den skulle være ferdig. Borgstuen ble ikke
nevnt. Herredstyret bestemte at det skulle holdes auksjon på prestegårdens
gamle fjøsbygning og borgstue, det måtte vel være «Ny-kotontorbygningen»
som den tidligere ble kalt, og auksjonen skulle holdes omkring
Sankthans 1896. Johan Kåsen skulle bygge helt ny borgstue på
prestegården. I oktober 1897 minte sognepresten herredstyret om tidsfristen
for oppføringen av fjøsbygningen på prestegården og at forberedelser
straks måtte settes igang. Det ble da valgt en ny byggekomite for
å ta seg av oppgaven. Valgt ble Mare. Hansen, Th. Kiil, ordfører
Johan Georgsen og Isak Seppala. I 1898 søkte herredstyret om et lån
av Opplysningsvesenets fond på 5000 kroner, avbetalingstid 40 år, til
«den nu oppførte fjøsbygning på prestegården».
I 1894 ble det referert en skrivelse fra Indredepartementet om
statslån til havfiskerienes fremme. Hvordan en slik sak ble bekjentgjort
i bygden er ukjent, men det var vel slik at representantene i herredstyret
snakket om hva som hadde foregått i møtet, hver i sin krets etter at
de kom hjem. De første som søkte om statslån til anskaffelse av større
båter var M. P. Gaare og Åge Hegge. Det var i 1897 og de søkte om
et lån på 2600 kroner. Kommunen stilte garanti for lånet, men forlangte
betryggende kontragaranti, enten ved kausjonister eller pant i fast
eiendom. Samme året kom lignende søknad fra Anders D . Andersen,
Johannes Andersen Sandelv og Hans P. Johannessen Havn (Oksfjord).
De søkte om 2000 kroner i lån. Fremdeles samme år søkte også Johan
Georgsen, Olaus Arild og Nils Larsen om lån til samme formål. I
1898 søkte Nils Bertelsen, Rotsund og Hans K. Mathisen m.fl. om lån i
Havfiskefondet på 1000 kroner. Ut på høsten samme år søkte også
Johannes Mathisen og Karl Pettersen Nygård om 1500 kroner som lån
i Havfiskefondet. I 1899 forelå bare en slik søknad, nemlig fra Anders
Mathisen Kågen og Nils Bernhard Giæver, Nøisomheten, de skulle anskaffe
sneseilbåt. Og så i 1900, for å ta med de som var først på dette
område, søkte Hans Kiil, Slåttet, og Jørgen Gulbrandsen, Spåkenes, om
henholdsvis 1200 og 1500 kroner i lån, og likeledes lånesøknad fra
Jacob Jakobsen Klauvnes og Johan Fr. Olsen Nygård, hver for seg.
Av andre saker som angikk fiskeriene, kan nevnes opprydding av
, båtstøer. Havnevesenet meldte i 1895 at båtstøene på Arnøya skulle
opp renskes og nye støer måtte anlegges på Nygård, på Helnes, på nordøstsiden
av Helnesodden (Slufsen), i Kvitvik indre, i Rotvåg ved Rekvik
nordre, ved Lyngnes, i Løksund og Fineide på Skjervøya. J. Georgsen
på vegne av 27 personer som rodde fiske fra Nikkeby søkte om
333

kommunens bistand til å få opparbeidet en båtstø i Ramberg. Falch,
Risvær søkte om herred st yrets anbefaling for opprydding av havnen i
Risvær. Det ville være av stor betydning for fiskerne på reise til og fra
Lofoten. Dette forslag fikk herredstyrets fulle tilslutning. Dette var i
1896, og året etter var det oppsitterne i Bankekeilen som søkte om
opprensking av båtstøene for offentlige midler. Det ble anbefalt og
saken oversentes til overingeniør DorfE. Henrik Henriksen Sotnes fikk i
1898 herredstyrets anbefaling for opprensking av støen på Sotnes.
Etterdønninger av diskusjoner i fiskeværene kunne også av og til
ende i herredstyret. To slike saker kom til behandling i 1898. Først en
anmodning fra 27 innbyggere i Skjervøy herred om herredstyrets anbefaling
for en forandring i Lakselovens § 3 for 1891. Anbefaling ble gitt
mot en stemme. I samme forbindelse besluttet herredstyret å inngå til
myndighetene med andragende om at seifisket om høsten ikke måtte
begynne før 20. august, da man hadde dårlige erfaringer for at en
tidligere benyttelse av garn var til stor skade for fiskeriet .
Kommunikasjonsutbyggingen fikk stor tilslutning i 1890-årene.
Først gjaldt det dampskipene. Tromsø Amts dampskipsselskap henvendte
seg i skrivelse i 1895 til herredstyret for å få en uttalelse om
anløp av Løksund i fiskeritiden. Saken ble oversendt til uttalelse av
interesserte i Løksund krets, og det resulterte i at oppsitterne der søkte
om anløp av rutebåt på Nygård under fisket i tiden fra 1. november til
utgangen av april. Johannes Mathisen påtok seg å ekspedere skipene.
Saken ble så oversendt til selskapet med herredstyrets anbefaling. Handelsmann
Gaare på Vorterøy søkte om anløp av rutebåt på Vorterøyskaget.
Med 13 mot 5 stemmer ble saken avvist. Men herredstyrets
representanter, som fikk høre om svaret Gaare hadde fått fra ordføreren
i form aven utskrift av protokollen, syntes det var merkelig. Både
den ene og den andre visste at de hadde stemt for anløp. Så tilbakesente
Gaare saken og forlangte ny behandling, men saken var ganske
enkel: Tallene i protokollen var uriktige, eller ombyttet - det skulle
være 13 som stemte for anløp og 5 som stemte imot!
Prost Magelsen ba om herredstyrets anbefaling i anledning en henstilling
til amtssk,ipenes direksjon om at juleturen i distriktet måtte bli
sløyfet, så skipenes betjening kunne få fri fra julaften ettermiddag og
til 2. juledags ettermiddag. Saken ble anbefalt på det beste. Johannes
Mathiassen søkte i 1897 om anløp av ruteskip i Løksundet hele året.
Det ble anbefalt, og kort tid etter kom en lignende ansøkning fra 28
oppsittere på Arnøya om helårs anløp av Løksundet, og herredstyret ga
sin tilslutning - det kostet så lite å anbefale en sak. K. Dahl, Skorpen,
henstilte til herredstyret i 1898 å sende amtet og poststyret andragende
334
om at hurtigruteskipet opptok Skjervøy som anløpssted og det fikk
støtte av et samlet herredstyre. Samme velvillige mottakelse fikk en
søknad om ruteskipenes anløp av Langli og Rotsund i 1900. Det var
også andre skip som trafikerte her. Johannes Mathiassen Nygård søkte
om at russerne måtte få ligge- og lasteplass i Løksundet i, den såkalte
makketiden, og det ble anbefalt.
Men folket slo seg ikke til tåls med de seire de hadde vunnet.
Hadde de fått rutebåt, så ville de også ha post og posthus, og de ville
ha telefonforbindelse med omverdenen. Skjervøya hadde lenge hatt telegrafstasjon.
I 1895 ble det oversendt telegrafinspektøren utkast til kontakt
mellom Telegrafverket og Skjervøy kommune om opprettelse av
telefonstasjon i Rotsund. Kommunen garanterte for de såkalte frie ytelser,
og handelsmann]. Giæver, Havnnes, regarantere overfor kommunen
de frie ytelser kostende i penger. Etter diverse forhandlinger ble
det bestemt av telegrafstasjonen i Dypvik skulle flyttes til Rotsund når
leiekontrakten utløp i slutten av året.
Tromsø Handelsforening henvendte seg i 1896 til alle herreder om
støtte i søknad om opprettelse aven statstelefon i Tromsø, med sentralstasjoner
i de omkringliggende distrikter. Under behandlingen i Skjervøy
herredstyre satte representanten M. Hansen frem følgende forslag :
Det henstilles til administrasjonen å ta under overveielse om ikke den
påtenkte nye Finnmarkslinjen istedetfor som antydet lagt over Alteidet
- Burfjord - Kvitberg - Skorpen og videre, heller bør gå over
Alteidet - Baddern - Strømsnes og videre landeveien til Nordreisen
og Rotsund, og de dermed innsparte midler anvendes til statstelefon.
Karl B. Lund, samt 41 beboere på Haukø - Meiland og omliggende
distrikt, søkte i 1896 om opprettelse av poståpneri på Haukø.
Johannes Mathisen Nygård søkte i 1899 om opprettelse av poståpneri i
Løksund. Handelens bestyrer S. Aas var villig til å fungere som poståpner.
Og siden gikk det slag i slag med slike andragender.
I et stort og vidstrakt herred som Skjervøy var det mange interesser
som gjorde seg gjeldende. Rutebåt og post for noen, for andre
gjaldt det - veier. Nå begynte det virkelig å spøke for de små budsjetters
menn: Gode tider blant folk flest og lite bruk for kommunal
støtte, og derfor lavt budsjett. Det røynet også på den gamle tids
tenkning om pengeforbruket. Det var ikke uten grunn at herredstyret
ved valg av ordfører og varaordfører for årene 1895---,96 sluttet opp
om finansmannen og forretningsmannen Th. Kiil som varaordfører ved
siden av sogneprest Daae som ordfører. Det var såmenn ikke bare en
følge av at venstreradikaleren telegrafbestyrer Hagen var blitt «forvist»
fra Skjervøy, eller som det het i offentlig tale: forflyttet til Lødingen.
335

det var flere innbyggere i Rotsunddistriktet enn i Løksund, så den nye
kirken måtte bygges i Rotsund. «For 13 år siden uttalte herredstyret
seg for kirke i Rotsund, aldri før i dag har Løksund vært på tale som
nytt kirkested», førte ordføreren i protokollen. Det ble videre anført at
hele befolkningen på syd- og vestsiden av Arnøy hadde fullstendig likeså
lett, om ikke lettere for å søke til Skjervøy kirke som til en kirke
i Løksund, likesom folket i Løksund kom frem og tilbake på en dag
ved kirkesøkning til Skjervøya, men det var umulig for alle i
Rotsunddistriktet. Det ble nå stor aktivitet for å skaffe bevis for
de aktuelle krav og alternativer. Tall og beregninger ble lagt frem for
ordføreren. At Løksund burde få kirke var opplagt. Foruten de fastboende
ble stedet besøkt av anslagsvis 377 fremmede fiskere og offentlig
innhentet melding viste at det dreiet seg om fra 70 til 90 båter. Mot
dette ble det argumentert med at de fremmede fiskere lå i Løksund
bare to måneder i året. Man måtte tenke mer på de fastboende som
hadde behov av kirken hele året. Til dette ble det svart at største delen
av befollmingen i Rotsund med letthet kUlme komme landverts til
Skjervøy kirke, bare med et kort stykke bruk av båt. Det var ikke
tilfelle for folket i Løksund.
Man kom i diskusjonen således helt bort fra Skjervøy kirke og hva
som skulle gjøres med den. Det som var det virkelig store spørsmål: Om
Skjervøy kirke var for liten til menigheten, ville herredstyret ha et greit
svar på. Herredskassereren gjennomgikk sitt regnskap og dokumenterte
med regninger og utbetalinger at skolen hadde vært oppvarmet til kirkelig
bruk 14 ganger i budsjettåret 1898/99. Det ble foretatt oppmålinger
i kirken som viste at det var 412 sitteplasser og det kunne skaffes
ytterligere 54 plasser ved arrangement med løse benker. Noen protesterte,
idet de mente at gangene var for trange som de var, så løse
beriker der kUlme det ikke bli tale om å ta i bruk. Og herredstyret
måtte til syvende og sist støtte seg til sitt første vedtak om å bygge
kirke i Rotsund.
Ved siden av disse større og tidkrevende sakene, behandlet herredstyret
en rekke andre saker som det kan være nyttig å tidfeste for
ettertiden. I 1894 besluttet således Kvænangen herredstyre deling av
Skjervøy lensmannsdistrikt. Skjervøy herredstyres vedtak i saken lød
slik: Skjervøy herred st yre har intet å innvende mot den av Kvænangen
foreslåtte deling, da et av Skjervøy og Nordreisen bestående lensmannsdistrikt
fremdeles blir så stort og må kunne gi en virksom lensmann en
så rikelig inntekt at menn med fremragende dyktighet må antas å ville
søke det. Det kan i denne forbindelse nevnes at lensmann Hegge kort
338
Mare. Hansen,
ordforer 1902-13, 1923-25.
Thv. H. Giæver,
ordforer 1914-22.*)
før denne tid var død, og at Kvænangen ville ha delingen i orden før ny
lensmann ble ansatt.
Av andre saker dette året kan nevnes at Skjervø Skytterlag var
kommet igang og søkte om å få låne kommunelokalet til styremøter og
medlemsmøter. Det ble innvilget. Mare. Hansen søkte om å få låne
kommunelokalet til samtalernøter. De såkalte samtalelag var i den tiden
startet i mange bygder. Johan Pedersen Skjervø fikk leie arrestlokalets
forgang til oppbevaring av forskjellige saker mot å betale 2 kroner i
årlig leie. Jordmor Anna Olsen søkte om å få bo på Lille Taskeby'
istedetfor på Skjervøy, og fikk det med 7 mot 7 stemmer, idet ordførerens
stemme ga utslaget. Det ble etter den dag snaldcet om

Pra det siste møte som det lovlig valgte berredsstyre boldt i 1941.
(Pota G. Pl'iis.)
gårdsveien med to stikkrenner og en avløpsgrøft fra Fineidvannet lød
på 15 kroner og ble utbetalt. Og jordmoren f.eks. hadde et langt bedre
betalt «embete» enn politibetjenten. Hennes lønn ble fastsatt til 250
kroner som fastlønn og 100 kroner året av privatpraksis.
En stor sak var såvisst beslutningen om å søke Medisinalfondet om
snarest mulig bevilgning til oppførelse av et tidsmessig sykehus i
Skjervøy. Tegninger til Skjervøy nye sykehus, signert H. Giæver, finnes i
Tromsø amtmands arkiv, pakke nr. 467. De er antagelig fra 1898.
I 1896 bevilget Skjervøy herredsstyre sitt første bidrag til Norsk
Selskab til Skibbrudnes Redning, med 50 kroner og det skulle gis årlig
for ettertiden. Forsikringsselskapet Samhold fikk også bidrag til sitt
reservefond, 30 kroner en gang for alle. Som økonom ved Skjervøy
sykehus ble ansatt Jonetta Martnes fra Buksnes. Fra dette år ble også
ansatt dørvokter ved Skjervøy kirke med 8 kroner i årlig lønn. Posten
lønninger steg etterhvert. Penger å tjene, alt i rede penger. Og Kvænangen
herredstyre var av ten oppfatning at naturalyteIsenes tid måtte
være forbi, og i den anledning opphevet naturalyteIsen til presteskyssen.
Sognepresten skulle fra Kvænangens kommunekasse få 160 kroner
årlig og så selv sørge for sin skyss på tjenestereiser til Kvænangen.
340
0konomstillingen ved Skjervøy sykehus ble oppslått ledig i 1897 og
det meldte seg 53 søkere. Ansatt ble Harda Steffensen. Distriktslege
Løken meddelte herredstyret at han ikke kunne besøke fiskeværet Løksund
for offentlig regning i fisketiden. Departementet hadde nemlig
nektet å betale skyssutgiftene. Herredstyret vedtok at legen måtte minst
en gang ukentlig besøke fiskeværet i månedene januar og februar. Det
ble anført at Løksund nå var et betydelig fiskevær og at legehjelp der
var høyst påkrevet.
Herredskassereren søkte om å få benytte stedfortreder som vikar i
de 3 første månedene av 1898. Det ble ikke innvilget, og herredskassereren
sa opp stillingen fra 1. januar.
Av behandlede saker i 1898 kan nevnes at Kvænangen formannskap
søkte om Skjervøy ville være med i opprettelsen aven distriktsveterinærstilling
for det nordlige amt. Svaret ble at man kunne være med på det,
dersom amtet bestemte hans bosted, eller at det ihvertfall ble innen
Skjervøy herred. En komite i fiskeværet Breivik søkte om bidrag til
oppførelse av et forsamlingshus, men på grunn av tidens vanskelige
økonomiske forhold ble intet bevilget. Den oppnevnte byggekomite for
Skjervøy nye sykehus ble pålagt å undersøke hos amtmannen om hvem
vedlikeholdet av bygningene skulle påhvile. Arbeidet med byggingen
skulle settes i gang snarest.
Den første sak som ble behandlet i 1899 var delingen av jordmordistriktet.
Arnøy og Løkøy skulle utgjøre et eget distrikt. Politivedtekter
for Skjervøy ble vedtatt likelydende med vedtektene i politimesterdistriktet.
Dorthea Efraimsen ansattes som ny økonom ved sykehuset.
Skjervøy ungdomslag ble gitt et lån på 30 kroner med innbetalingstid
10 år.
Det kan også være av interesse å studere resultatet av et kommunevalg
som ligger litt på avstand - i 1898 f.eks. , da valg ble holdt 15.
og 17. oktober. Forholdstallsvalg ble benyttet. Det er lensmann Klaus
H. Dreyers utskrift til fogden som her presenteres:
1) Mil{al Nilsen Meiland 317 stemmer 2) Johan Georgsen Nikkeby
311 3) Mare. Hansen Nikkeby 310 4) Jørgen Jørgensen Simavåg 302
5) Peder Reiersen Oksfjordvand 163 6) Johannes Mathissen Nygård
160 7) :Mathis P. Nilsen Meiland 159 8) Karl Pettersen Nygård 157
9) Jakob Jakobsen Strømfjord 15610) Per Persen Strømfjord 15511)
John Andersen Ravelsnes 155 12) Ole Jensen Uløbugt 155 13) Karl J.
Olsen Haugnes 152 14) M. Daae, Skjervø 248 15) Daniel Lie, Langli
227 16) Klaus H. Dreyer, Skjervø 174 17) Nils Bertelsen, Rotsund
341

171 18) Th. Kiil, Skjervø 168 19) Johs. H . Giæver, H avnnes 168 og
20) Ole Iversen, Skjervø 91 stemmer.
Supleanter: 1) Johan Pedersen, Skjervø 151 stemmer 2) S. Dalhaug,
Maursund 150 3) Henrik Henrilcsen, Sotnes 149 4) Mikal Jakobsen,
Nøisomheden 83 5) Isak Abrahamsen Rotsund 89 6) Jakob
Jakobsen Klauvnes 87 7) Anders O. Andersen, Sandelv 87 8) Olaus
Arild, Eidet 87 9) Mikal Hansen Helnes 85 og 10) Hans K. Mathissen,
Eidet 85 stemmer.
Ved å sammenligne to budsjettoppstillinger, for 1885 og for 1899,
vil man få et tydelig bilde av den store økning av salær som herred st yret
i denne tiden fikk til behandling og som førte til stadig økte budsjett.
I løpet av disse årene steg budsjettet med vel 50 prosent.
Budsjettet for 1885 ble vedtatt med disse utgiftspostene:
Til fattigvæsenet .. . . . .... ........ . .......... .. kr.
Til skolevæsenet .. . . . .. .. . ............ . ....... »
Til kommunevæsenet . .... .. ... ... ... .. . .... . .. »
Til Skjervø kirkevæsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. »
Til Reisen kirkevæsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. »
Til lønninger og indkassering .. . ... . . . . . ...... ... »
som skulle deldces på følgende måte:
Av fattigvæsenets restanser skulle søkes indfordret
A v skolevæsenets restanser ..... . .... . ... .. . .. .. .
Andre indtægter ved skolevæsenet . . ....... .. .... .
Indtægter ved kommunevæsenet . .. . ........ . . .. .
Indtægter ved Skjervø kirkevæsen ... ............ .
Indtægter ved Reisen kirkevæsen .. . . . ..... .. ... .
Som herreds skatt besluttedes at utligne:
På Matrikulen . .. . ....... ...... .. kr.
På formue og indtægt . . . . . . . . . . . .. »
342
4100,-
4 560,-
1280,-
1234,-
154,-
900,-
Tilsammen kr. 12 228,-
1 390,33
7 196,47
la. 2000,-
» 250,-
» 290,-
» 447,-
» 600,-
» 54,20
» 8 586,80
Tilsammen la. 12228,-
Det kan nevnes at dette budsjett var la. 1 570,-lavere enn budsjettet
for 1884, og redaktør Hagen skrev i Skjervø Tidende følgende
kommentar til budsjettet: «Antagelig er skattene nu så små som det
går an at få dem. »
Budgett for 1899:
A. Utgifter:
1. Regnskabsførerens forskud kr. 0,-
2. Amtskassen · . ....... .... » 612,-
3. Kommunebestyrelsen:
a) Regnskabsførerens løn og
provisjon . . ......... . » 500,b)
Revisorene .. ...... . . . » 50,c)
Udgifter ved ligningen » 120,-
d) Iøvrigt:
L Slaivemateriale ordføreren
· ............ » 50,-
2. Slaivemateriale skolestyret
..... . .... . . » 50,-
3. Slaivemateriale fattigkommunen
........ » 30,-
4. Oppvarmning kommunelokalet
..... .. . .. » 10,-
4. Rets- og politivæsen:
a) Forliksvæsenet o • • ••••• la. 0,b)
Tinghold .......... . .. » 0,c)
Løn til lensmand ..... . » 29,d)
Overformynderiet ..... » 50,e)
Løn til politibetjent » 12,-
5. Veivæsenet .. ... .. ....... la. 0,-
6. Kanal- og elvevæsen ....... » 0,-
7. Færgevæsen · . .. .... . .... » 0,-
8. Det almindelige skydsvæsen » 0,-
9. Sundheds- og medisinalvæsen » 0,a)
Læge .. .. ............ » 0,b)
Jordmødre .......... . » 150,c)
Dyrlæge · .......... .. » 0,-
kr. 1422,-
» 91 ,-
343

d) Iøvrigt: IL Kostgodtgjørelse i 333
l. Sykehus bidrag » 80,- uker al h. 6,- 0.6. » 1 998,-
2. Sundhedstilsynet ... » 10,- Ill. Vedlikehold av skolehus » 33 0,-
3. Vandavgift . . .... . . » 10,- IV. Leie av lokaler . . . ... » 51 0,-
» 250,- V. Lys og brendsel . .. ... » 405,-
10. Geistlighed og kirkevæsen: VI. Bøker og inventar . .. . » 150,a)
Lønninger .. . . ....... . h . 75,20 VII. Iøvrigt, deri til aftenb)
Presteskyds ., ... .. ... » 120,- skoler . ..... . .. .. ... » 156,c)
Udgifter ved prestegården » 130,- » 7 900,d)
Udgifter ved klokkergård » 0,- 12. Bidrag til Folkebiblioteket . . .. .. ... .. .. . » 50,-
(e og futgår) 13 . Fattigvæsenet:
g) Ombygning og udvidelse (a, b og c intet)
kirkegården o • • • • •••• • » 70,- d) Faste fattiglemmer kr. 1345,h)
Vedligehold og assuranse e) Ikke faste fattiglemmer » 1440,kirken
............ . . . » 250,- fl Sindsyke . . . ..... . .. . . » 200,i)
Iøvrigt: g) Sykes kur og pleie . .. . » 300,l.
Kvænangens andel i h) Begravelsesomkostninger » 150,-
Eisketienden . ... o. · » 300,- i) Fattiges understøttelse i
2. Nordreisens andel i andre kommuner .. .. . . » 30,fisketienden
. . ..... » 190,- k) Iøvrigt: Til fattige børns
3. Nordreisens andel i skolegang .. .. . .. . . ... » 200,prestegårdsleien
.. . . » 26,66 » 3 665,-
4. Grundfeste av kirke- 14. Faste eiendommer ..... . ... h . 0,gården
..... ... ... » 4,- 15. Renter av lån ......... .. . » 750,-
5. Kirkens renhold, brød 16. Avdrag av lån .. ... . . .. . . » 1200,og
vin .. . ...... .. . » 80,- (Postene 17-20 utgår )
6. Prestelønning efter lov 2l. Andre tilfeldige utgifter:
av 14/7 1897 § 14 .. » 930,- a) Landhusholdningsselskapet » 10,-
- efter § 20 ... . . . » 432,- b) Uforutsette utgifter . . . . » 97,14
7. Klokkerløn ... .. ... » 657,- » 2 057,14
» 3 264,86
Samlede utgifter h. 18700,-
Il. Skolevæsenet:
I. Lønninger: B. Indtægter:
a) 249 ukers storskole l. Restanser (intet beløp oppført)
al h. 14,- ... . .. kr. 3486,- 2. Herredsskatten:
b) 69 ukers småskole a) Matrikulskatt . . . ... . .. h. 197,23
al kr. 10,- .... . . » 690,- b) Utlignet på formue og
c) 15 ukers småskole næring .. ............ » 12327,27
al h. 11,67 . . . . . . » 175,- kr. 12524,50
344 345

3. Avgift av handelsmend .... kr. 440,-
6. Hundeskatt ... . . . ...... . » 5,-
8. Indtægt av fast eiendom ..
9. Fisketiendeerstatning o
» 80,-
••••• » 850,-
10. Bidrag av offentlige fond:
a) Statskassen for skolevæsenet
.. . . ....... ... ... » 3 174,50
b) Nordlandske kirke- og
skolefond ....... ... .. » 350,c)
Det lappiske barnehjem .. » 126,-
14. Refusjoner:
a) Andel presteskyss
b) Nordreisen, renter og av-
kr. 0,-
drag o
•••• • ••• • •• • ••• » 150,-
c) Av prestegårdshusene ... » 1 000,-
(Postene 4, 5, 7 og 11-13 utgår.)
» 3 650,50
» 1150,-
Samlet indtægt kr. 18700,-
Disse budsjettene avspeiler tiden i slutten av forrige århundre. Det
ble nettopp da reist en rekke samfunnsspørsmål med krav om hurtigere
løsning av flere saker, men kommunens økonomi maktet ikke oppgavene.
Det man spesielt legger merke til ved budsjettet for 1898 er
således de mange ubrukte rubrikker og null-posteringene på budsjettskjemaet.
Bl.a. hadde kommunen ingen utgifter på veier - altså intet
veibudsjett - og fikk det heller ikke på lenge. Det er betegnende hva
amtmannen skrev i 1901: Skjervø herred har ingen landevei. Det var
prosjektert statsvei (riksvei) for 60 000 kroner: Havn - Oksfjordvaten
- Vassbotten, 13 km. Videre var det prosjektert herredsvei for
8500 kroner: Vei over Skjervøen, 1 km. Broer og veiutbedringer langs
Rotsund, 19 km. Vei over Ravelseidet, 1;.2 km. Rideveier: Den almindelige
vei fra Reisen til Rotsundelv fører over Sørkjos til Sildmjok. Fra
Navaren i Nordreisa kunne man med hest, til nød med kjerre,
komme til Flatvold i Nordreisen og derfra med ldøvhest videre langs
Strømfjordens østside til Marasvagge og derfra ned til Oksfjordvatn.
Fra Oksfjordvatn kunne man komme videre med hest over eidet på
Nuovasnjargga over Skartasvarre langs Garbbelokta ned til Strømsnes i
346
Rønning Østgård,
ordforer 1926-45.
Kvænangen. Fra Rotsundelv førte en vei langs Lyngslandet til Djupvik
i Lyngen.
Veisakene som det ble gjort opptak til i herredstyret allerede i
1890-årene, måtte kjempes fram og arbeides for på langt sikt. Statens
veipolitikk langt frem gjennom 1900-tallet gilde ut på at sjøverts trafikk
var den beste og billigste i kystdistriktene. Veier i innlandsbygdene ble
derfor prioritert og det medførte en stillstans i utvildingen i kommunikasjonssektoren
i sjøbygdene.
Den endelige veiplan som kommunen etter krigen har lagt fram vil
når den er realisert omkalfatre kommunikasjonene fullstendig. I løpet
av de tre siste år av 1950-tallet, ble bygd 7,5 km. nye veier. Til dette
formål bevilget kommunen 500 000 kroner, og statens og fylleets andel
sammen med kommunen var 750000 kroner. Den nye kommunikasjonsplanen
omfatter Skjervøy og ytre Kvænangsfjorden. De viktigste
veianlegg i denne planen er : vei og bro og ferge mellom Skjervøy og
riksvei 50. Arnøyveien og vei på Vorterøy, vei Uløybukt ved Nikkeby
- Hellnes, og vei Taskeby og Simavåg. To ferger skal med det første
settes i drift, og bro fra Skjervøya over Skattørsundet står for tur
. til å bygges. Fra Skjervøya vil denne broforbindelsen være av den
største betydning da det videre utbygde veinett med ferge over Maursundet
vil knytte forbindelsen med rilesvei 50 og dermed til landets
veinett. Det arbeides også med plan for vei Akkarvik - Langfjord i
forbindelse med det øvrige veinett på Arnøya. Veiplanen søkes fremmet
347

under den utvidede Nord-Tromsplan. Når disse veiene blir ferdig, kan
det ordnes ruter slik at en båt betjener Arnøydistriktet og ytre Kvænangen
daglig. Fergen over Maursund betjener også Uløy og Vorterøy
til riksveien og Skjervøyveien daglig.
Kommunestyrets arbeide i de to siste tiår av 1800 ble mønster for
fremtiden i ganske mange år. Bygdens oppdrift og en ekspansiv fremgang
avspeilet seg tydelig i 1890-årenes forhandlinger i henedstyret,
men som nevnt strakk ikke kommunens økonomiske evne til å løse
sakene. Her kom et annet trekk skarpt inn i bygdebildet: Det private
tiltak var preget av pågangsmot og vilje til å skape det nye i tiden og
legge forholdene bedre til rette innen de naturgitte næringer. Dette ble
mest overbevisende og klart i fiskerinæringen i begynnelsen av 1900,
og fortsåtte senere for fullt fram til vår tid med store investeringer og
sterk fremgang. I kapitlet om fiskeriene gis det mer detaljerte beretninger
om dette.
I skolesektoren fortsatte overgangen fra omgangsskole og kretsskolehus
til bygging av skoler i kommunal regi. De første skolehusene var
små og preget av tidens nøysomhet. De haddet ett undervisningsrom og
ett eller i beste fall to rom tillærerbolig. Senere i mellomkrigstiden ble
det bygget noen etter den tids forhold større skoler, bl.a. i Oksfjordhavn,
Vest-Uløy, Lauksletta og Haugnes. I noen kretser var det fremdeles
iklce skolehus, det var tilfelle i Arviksand krets og Skjervøya
348
Rasmus P. D yrk aren hal' vært lærer
i Skjervoy i tiden 1928-62, er skoie: ·
inspektør fra 1949 og var ordforer en
kort tid etter frigiøringen.
Lars H allen,
ordfo rer 1946-64.
lalm Steffensen,
ordfører fra 1964.
krets, i sistnevnte krets foregikk undervisningen i et 100 år gammelt
kommunelokale.
Under tyskernes tilbaketog i 1944 ble en stor del av bebyggelsen
brent, deriblant også de fleste skolehus. De som sto igjen var skolehusene
i Rotsundelv, Rotsund, Oksfjordhavn og Skjervøya. De kommunale
myndigheter sto derfor ovenfor veldige oppgaver, og i første omgang
ble provisoriske brakker reist i alle kretser som hadde mistet sine
skolehus. Skolehusene som sto igjen hadde vært brukt av de tyske
okkupasjonstropper og var sterkt ramponert, så de måtte påkostes adskillig
til reparasjoner før de kunne tas i bruk igjen.
Herredet har 19 skolekretser og statistikken for 1960 viste at det
var 896 barn fordelt i 50 klasser. Til undervisningen var det ansatt 33
lærere i folkeskolen, videre var det to framhaldsskoler, på Skjervøy og
i Arnøyhamn. Realskole er senere kommet i tillegg. Etter krigsherjingene
er flere nye og tidsmessige skoler bygget. Det gjelder kretsene
Arviksand, Skjervøy, Arnøyhamn, Akkarvik, Strømsfjord og Vest-Uløy.
, Dessuten er det gamle skolehuset i Rotsund erstattet med nybygg.
I Maursund og på Vorterøy er det ikke bygget nye skoler, det
holdes skole i provisoriske brakker. Barna fra Maursund og Taskeby
skal, når Skjervøyveien blir ferdig, kjøres til Skjervøya skole. Barna fra
Hamneidet kjøres med busser til Rotsundelv skole.
349

Skjervø Tidende
en Avis for Skjervø Herred. Udkommer med 1 No. hver 14de Dag og
koster 80 Øre Aaret.
S ubskri ptionsimzbydelse
Da Undertegnede har erfaret, at Grunden til, at der inden Distriktet
er saa faa, som holder Aviser, for en væsentlig Del er den, at man
synes, at Aviserne er for dyre, og man derfor ikke har Raad til at
lægge saa mange Penge ud, har jeg besluttet at forsøge at udgive en
billig Avis for Skjervø Hened. Jeg tillader mig derfor herved at indbyde
til subskription paa en haandskreven Avis kaldet Skjervø Tidende,
af Stønelse som nærværende Prøvenummer. Avisen, der tænkes
udgiven den lste og 15de i hver Maaned, altsaa med 1 No. hver 14.
Dag, er beregnet at skulle koste 80 Øre for Aaret, eller 20 Øre for
Fjerdingaaret.
Det er Meningen ved Uddrag af andre større Aviser at give kortfattede
Oplysninger om de viktigste Begivenheder baade i vort eget Land
og i Udlandet og derved at erstatte disse, samt at skaffe et Organ,
hvori Distriktets egne Interesser og Forholde kan blive drøftede og
belyste. Da Avisen kun er liden, vil alt selvfølgelig blive affattet saa
kort som muligt, men der vil dog ogsaa blive lagt V ægt paa, a t det
bliver greitt og letfatterligt.
I politiske Henseende vil det blive en Venstreavis.
Saavidt Pladsen tillader, vil Avisen staa aaben for enhver, som ved
indsendte Stykker vil sætte et eller andet Emne af Interesse for Distriktet
under Diskussion.
Det skulde glede mig, om denne lille Avis kunde møde Tilslutning.
352
Skjervø lste December 1883.'
John Hagen.
No. 2, 15de Januar 1884.
Ondsendt ) Et raad til Skjerøværinger .
Man har mærket megen Slid i Søen ved Arnøen og Skjervø og tror,
at Fisken, som nu mærkes at være i Indsig, ikke aItid og allesteds er
ved Bunden. Bedst maa det derfor være, at hver Baad forsyner sig med
«Juksa» og undersøger, hvor dybt Fiskestimerne staar, mens man venter
paa Sættet bortpaa. Kanskje dette ogsaa kan forandre Fiskeantallet
og forskaffe Fiskerne Mod til at bruge Glaskavler eller Dubbel paa
Liner, saa de holdes saa langt ovenfor Bunden som Fisken staar. Jeg
synes, at dette er af en saadan Vigtighed at det er værdt at forsøge det
baade snart, flittigt og af mange. - Ja, ser til at spekulere i den
Retning. Man vil vist høste Nytte deraf. Saa har man gjort i gamle
Dage i Lofoten og kommet til den erfaring, at man fisker nesten aItid
bedst med «Fløitlinen>. Er der en Tosse, som ler til den der først vil
gjøre et Forsøg og er i Begyndelsen uheldig, saa bliv ikke mistrøstig,
men. fortsæt med Forsøget og bed andre at gjøre ligesaa. Saa gjorde
alle de, som spekulerer og opfinder Nyt til manges Gavn.
No. 3, lste Februar 1884.
Der fortælles, at Knud Figenschous Huse i Kjosen nedbrændte i
forgaars. Dampskibet «Tromsø» kunde se Lysningen, da det gik indover
Lyngen Tirsdag. Forhaabentlig var Husene m.m. assurerede.
Da det ikke er saa almindeligt, som det burde være, at Foll

I for anførte Opgave er alene medtaget, hvad der af Fiskerierne er
solgt eller kommet i Handelen enten som Raafisk eller i tørret Tilstand,
altsaa ikke, hvad det af Fiskerne og Familier er forbrugt - den daglige
Kogfisk - der antagelig, dersom nøiaktige Opgaver kunde erholdes,
vilde vise sig at udgjøre en ikke ubetydelig Værdi.
H. .. e.
Skjervø den 1ste April 1884.
De sidste nardovergaaende Dampskibe har været aldeles overfyldte
af Baade og Fiskere, som drager til Finmarken, hvor fisket er storartet.
Paa KarIsø foregaar et rigt Loddefiske. Passagerer, som passerede
KarIsø med Dampskibene, sagde, at Lørdag og Mandag laa der store
Fiskedynge i Fjæren, da man ikke hadde overkommet at tilvirke Fangsten.
Brug af Hval og Fugl skal i forrige Uge været seet udenfor Arnøen,
og fersk Lodde og Sild være fundet i Fisken i Løksund. Lørdag
saaes meget Lodde i Løksund og Kaagesund. Den saaes ogsaa Søndag
og Mandag Morgen, men Mandag havde man endnu ikke faaet fat
paa nogen.
Folk mener, at der er alle gode Tegn til, at der skal blive Loddefiske
ogsaa her iaar.
No. lO, 1ste Mai 1884.
Fisket er nu baade paa Vest- og Østfinmarken slut, saa vore Fiskere
kommer hjem, De, som kom tidlig derop, har pene Lotter.
En af Bygdens ældste Mænd, Hans Petter Giæver, afgik ved Døden
Skjærtorsdag.
Baadstøerne i Rækvik og Molfarvik skal nu snart paabegyndes.
Kommunens Bidrag er allerede udbetalt.
No. 12, 4de Juni 1884.
Søndag før Pinse kuldseilede Jens Johannesen Valan og Kone ved
Nøldandsodden i Kvænangen. Vinden var spag med nogen Underdønning.
Det antages, at de har seilet op paa en Flu, hvorved Baaden er
hvælvet. Baaden fandtes liggende hvælvet - for Dræg - ved SKjærret.
Liget af Konen fandtes ilanddrevet, medens Liget af Manden laa
paa ca 15 Favne Vand. De Afdøde efterlader sig 5 Børn, hvoraf det
yngste omtr. 9 Aar gl.
Første Thingdag - den 12. Juni førstk. Kl. 9 Form. foretages Valg
paa Formænd og Repræsentanter. De, som staar for ToU! til at udtræ
de, er for Skjervø Sogn: Farmand Johan Hagen, Repræsentanterne
O. J. Reiersen, Johannes Mathisen og Jo1m Hansen.
356
For Reisen Sogn: Formann E. Hansen, Repræsentanterne Nils Johannesen,
Johannes Persen (udvandret) og Andreas Bastiansen.
No. 14, 1ste Juli 1884.
Idag blev seet et Luftsyn mot Østsiden af Kvænangen. Iagttageren
kunde tydelig se en By som rak fra Oldereid til Seglvik, med store Hus
og lige Gader. Luftspeilingen varede omtrent et Kvarter.
Fra Floer i Sørvær har Udgiveren modtaget følgende Brev, datert
15de August:
Flere Folk fra Skjervø Sogn har anmodet mig om at underrette dem
om Fiskeriet her. Seien gaar udmerket godt paa de ydre Grunde
(Grundbak) og Smaabaadene trækker Baaden fuld daglig med Torsk
og Sei. Johan Mikal Oxfjord trak igaar for første Gang Garnene med
en Fangst af 600 Stykker Sei. Veiret er brilliant hver Dag. Russ ligger
her.
No. 19, lOde Oktober 1884.
Under sidste Kirkehelg blev flere Tyverier begaaede hersteds. Saaledes
blev en halv Kobbehud stjaa1et fra Kiil, en Kiste med Klæder, m.fl.
Gjenstande. En Person blevarrestered og mulktert for Uorden.
No. 20, 20de November 1884.
Forhenværende Skolelærer Peder H. Pettersen Lillevik bevilges en
Pension af 35 Kr. aarlig. Dersom han dertil ogsaa kan faa pension af
offentlige Midler, vil denne som Lærer saa afholdte Mand vist nok
slippe Næringssorger i sin Aldersdom.
Onsdag i forrige Uge hendte den Ulykke ved Skaarøen i Karlsø, at
to Mænd omkom paa Søen. De reiste ud for at fiske, men kom desverre
ikke hjem igjen. Ud paa Vaagen blæste der op en Nordostkuling,
som ventelig foranledigede deres Undergang.
(Tromsø Stiftstidende )
For nogle Uger siden var Lensmandens Betjent, Klaus Dreyer, meget
nær paa at ill·ukne. Han var paa Forretningsreise paa Vestuløen.
Der blæste meget stærkt, og hans Folk roede med Vinden, men bestemte
sig imidlertid at seile, og Dreyer skulde sætte op Roret for
Baaden. Derunder faldt han overbord. Da Baaden havde stærk Fart, og
Vinden var stærk, tog det nogen Tid, før man file Standse Baaden og
hamle tilbage. Dreyer, der kan svømme, holdt sig oppe paa Vandet og
blev bjerget.
357

No. l, 21de Januar 1885. 2den Aargang.
Skjervø Tidende begynder hermed sin 2den Aargang. Jeg tænkte
paa at slutte Udgivelsen nu, men ved nærmere at overveie Sagen har
jeg bestemt mig til at forts ætte endnu et Aar. Som i No 1 for f.A.
udtalt, er min væsentligste Hensigt med Udgivelsen den at faa Folk til
at interessere sig for Avislesning og dermed oppmuntres til at holde
andre større aviser. Aviser er en Kilde til Belærelse i mange Retninger,
hvilken enhver bør øse af, som paa nogen mulig Maade kan afse saa
mange Penge som Kontingenten kan andrage til. Og vore A viser er
billige - man faar meget for Pengene. Uagtet «Skjervø Tidende» har
havt saa mange Abonnenter, som jeg har kunnet skaffe Exemplarer af
Avisen, har udgivelsen ildee været lønnede for mig, hvilket kan sees af
nedenstaaende Regnskab:
I ndtægl:
Kontingent . . .. . ... Kr. 39,00
Postporto . .. . ... . . » 1 ,00
Avertissementer .... » 2,15
Underballanee .. .. . . » 51,3 3
Kr. 93,48
Udgift:
Autograf . ...... . .. Kr. 42,80
Blæk . . . . . . . . . . . .. » 2,00
Papir. . . . . . . . . . . .. » 23,40
Postporto .. . ... .. . » 7,93
Politiske Telegrammer » , 2,60
Beholdning:
Restance .......... » 14,75
Kr. 93,48
Naar fra Underballancen Kr. 51,33 trækkes Restanee af Kontingent
og Avertissementsgebyr Kr. 14,75, saa bliver mit Rene Pengetab altsaa
Kr. 36,58 og for mit Arbeide faar jeg intet. Desuagtet vil jeg ikke
forhøie prisen, tvertimcd har jeg forskaffet noget større Papir saa der
kan mmmes mere, og Ab01illenterne saaledes faar mer for sine Penge.
Gmnden til, at jeg gjør det paa delille Maade, og saaledes paa Forhaand
ved, at jeg atter kommer til at tabe Penge, er den, at jeg ogsaa derigjelillem
vil forsøge at gjøre Folk begribeligt, hvor viktig Avislæsning i
det heletaget er, og kunde jeg opnaa delille Hensigt, da vilde jeg synes,
at det var vel anvendte Penge og være glad til. Fra en Mand, der ligsom
jeg interesserer sig for Oplysning og Fremskridt, har jeg modtaget et
Ris Papir til «Skjervø Tidende» som Gave.
358
Dem, som ilcke har opsagt «Skjervø Tidende», betragter jeg som
Abonnenter ogsaa for dette Aar.
Idet jeg takker de ærede Læsere for det gamle Aar ønsker jeg dem
et godt Nytaar.
Skjervø 21de Januar 1885.
John Hagen.
No. 2, 4de Februar 1885.
I Løksund fiskes fremdeles meget godt. Lørdag fik man i Løksund
optil 400 og ved Nikkeby optil 200. Ved Ansnæs skulde også Fisket
være upaaldageligt.
Der vil nu være Anledning til at faa fersk Agnsild, da Bogstrand
har stængt Sild i Lyngen og har leiet et Dampskib, som kan bringe
Silden ganske fersk, baade til Løksund og Vest-Finmark.
No. 3, 21de Februar 1885.
Olav Dalsbø fra Maalselven har holdt Foredrag i Tromsø Arbeidersamfunds
Lokale over Samfundsmoral - særlig om Lydighed mod Loven
under Fiskebedriften. Ved de større Fiskerier, navnlig i Lofoten,
skulde Tyveri af anden Mands Fangst og Fiskeredskaber være meget
almindeligt. Skulde Fiskeren vente at erhverve Agtelse for sig og sin
Stand, saa maatte han ikke gjøre sig skyldig i slige Forbrydelser. Opfører
man sig som en hæderlig Mand, bliver man ogsaa anseet som saadan
- kjeltringen bliver anseet som Kjeltring.
Dalsbø er reist til Lofoten for at holde Foredrag om samme Sag.
No. 4, 2den Marts 1885.
Mester Lurifas!
I følge «Tromsø St.» skrives i «Nordkap»:
«l de sidste 2-3 Uger har der opholdt sig en Kvæn paa Alteidet,
der giver sig ud for baade Dyr- og Melilleskelæge, men dog især det
første. Han fortæller de vidunderligste Historier om sig selv. Han giver
sig ud for at hedde Mathias Johannesen Engqvist, og at han er fra
Hammerfest, hvor han skal have Gaard og har boet i 18 år, og at han i de
sid ste 6 Aar har havt 600 Kr. pr. Aar i Løn som Dyrlæge for Byen. Over
Nytaar foregiver han, at han med 2 Sønner og 1 Søn efter Josef Lammijiirvi
reiste paa Baad og skulde til Lofotfisket, men kommen ned til
Græsholmene forliste han der, og kun han blev reddet. Istedetfor at
reise hjem, tog han da en Tur nedover Kvænangen, da han havde hørt,
at der var adskillig Kvegsygdom derinde. Efter disse FolIes Betetning
har han også fundet godt Terræn derinde. Folle tror paa hans Skrøner,
359

· foruden at han tager sig godt betalt, maa de ogsaa hente ham med
Hest, forat faa ham til at øve sin Kunst. Her i Byen (Hammerfest) er
han efter Beretninger kjendt af Kvænerne under Navn af Daniel Hamø,
men om det er hans rette Navn, vides heller ikke. Han skal være stor
Eventyrer og Bedrager, sammenlignes han af dem som kjender ham,
med Stort yven Peter Hurru. Han har opholdt sig meget i Hammerfest,
men er mest kjendt fra Vadsø, og han har gjort Turen sydover til
Maalselv og Senjen og overalt snydt og narret Folk. I Alten skal han
ogsaa være kjendt, især ved en Hestekur han foretog paa Veien til
øvrealten, idet han møtte en Kjører og spurgte ham, hvorfor han
kjørte med en saadan syg Hest. Skjønt Manden ildce vidste, at Hesten
var syg, holdt han dog saa længe paa med at forklare ham om Hesten,
at han fik Eieren til at tro derpaa, og fik 15 Kr. for at gjøre den frisk
igjen. Hesten manglet naturligvis ikke noget.
Dette nedskrives forat advare Folk for denne Person og lignende
Omstreifere, der af Mangel paa Arbeidslyst drager omkring paa Bedrageri
og giver sig ud, snart for Et, snart for et Andet.
Folk paa Landet, som maatte læse dette, anmodes om at underrette
sine Naboer om denne Person, saa at han kan faa en fortjent Modtagelse
paa de Steder, som han herefter maatte optræ paa».
Denne samme Person opholdt sig paa Veien til Kvænangen et Par
Dage her paa Skjervø. Han fortalte, at han boede i Bardo, hvor han
eide en Part af Gaarden Øimo. Da han vidste at fortælle meget nøiaktig
om Folle der nedenfra, blev dette naturligvis troet. Han foreviste en
Attest fra en Mand i Salangen eller Bardo, hvilken han «med Guds
Hjælp» havde kureret for en farlig Sygdom. Forøvrigt havde han flere
udmærkede Attester, men disse havde Doktor Holmboe i Tromsø beholdt,
da han havde vist Holmboe dem, siden han ikke havde havt Tid
til at læse dem strax - altsammen naturligvis bare Løgn og Skrøner.
Han snød forskjellige her paa Skjervø for nogle Kroner.
No. 5, 25de Marts 1885.
Til Abonnenterne!
Med «Skjervø Tidende» følger idag som Tillæg «Folkets Husbondsret»,
et Flyveskrift udgivet af Norges Venstreforening.
Da «Skjervø Tidende» ikke har Plads til nogen grundigere Behandling
aE politiske Spørgsmaal, har jeg troet saavidt muligt at burde afhjælpe
denne Mangel ved at medsende som Tillæg saadanne politiske
Skrifter, som kan egne sig dertil, og som kan være til Oplysning og
Belærelse for Bladets Læsere. Jeg gjør idag en Begyndelse dermed. Med
næste No. vil følge et lignende Skrift om Juryen og muligens senere
360
andre. Det er en Selvfølge, at dette øker mine Udgifter ved Bladets
Udgivelse, da jeg ikke faar disse Skrifter gratis, men da jeg har faaet
dem til den uhørt billige Pris af 5 Øre pr. Stk., haaber jeg, at Abonnenterne
vil godtgjøre mig disse Udgifter. Da det imidlertid ikke er
betinget i Forveien, er det en fri Sag, men jeg tror, at Abonnenterne vil
finde det saa rimeligt, at deres Tab, som ikke vil erstatte mig Udgifterne,
vist vil blive lidet, saa meget mere som man ved at jeg taber
penge paa Avisen og at jeg saaledes ildce udgiver den for egen Fordels
Skyld, men ene og alene af Ønske og Trang til at virke for Oplysning.
John Hagen.
2 Baade fra Balsfjorden forliste ved Silden paa Tour til Finmarken
for 14 Dage siden. I en Snekave seilede de op paa en Grund. Af 9
Mand kom 5 bort. En anden Baad seile de sig paa Land. Alle Mand
bjerget sig, men Baaden gik tabt.
Midfastesøndag havde en Mand næsten druknet her paa Skjervø.
Benjamin Johannesen Oxfjord og en Gut fra Molvik skulde ro iland fra
en Baad med en liden Jolle. Jollen kantrede i Søgangen. Benjamin holdt
sig fast i Jollen, saa han holdt sig oppe, men den anden havde intet at
flyde paa. Før man fik Baad ud, havde han allerede tabt Bevidstheden
og holdt paa at synke. Man fik dog fat i ham, og efterat have faaet
ham i Hus, kom han sig igjen. Benjamin klarede sig godt.
En Jagt fra Bergen kantre de udenfor Baadsfjord i Storm og Snetykke.
Skipperen og 3 aI Mandskabet gik overbord. Fartøiet kom snart
paa ret Kjøl, og det lykkedes 2 af Mandskabet at komme ombord.
Skipperen og en Mand druknede. Fartøiet blev bjerget af Dampskibet
«Finmarken».
No. 6, 8de April 1885.
Fra Gamvik skrives til os :
Fiskeriet er begyndt. Den 30de Marts var første Søveirsdag tilligemed
Dagen efter. Den 30de trale man optil 500 og lidt over. Paa
Grund af Storm fik man blot være en kort Tid paa Søen. Lodde nok
udpaa - Udsigterne gode. Baade at faa leie - saavel større som
mindre - for Folk som reiser hertil med Dampskibene.
Igaar (1ste April) blæste en Storm aE S.O., og derunder iagttog vi
en Baad, som kom seilende vestenfra over Mehavnfjorden. Stormen var
saa voldsom, at han ikke kunde føre Seil, kun af og til saa man en
liden Lap. Udenfor Sletnæsboerne forsvandt Seilet og vi kunde ikke
senere faa Øie paa Baaden gjennom Rokket. Sandsynligvis er Baaden
361

ukket wlder for Stormens Magt, da den ikke vides at være kommen
paa Land, uagtet Stormen aftog strax efter, at Baaden forsvandt for os.
En Baad fra Storfjorden i Lyngen er kuldseilet i Lofoten. Hele
Besætningen omkom.
No. 7, 22de April 1885.
!flg. Tr.St. er en Lappefamilie med Rensdyr, Telt og andet Bohave
nylig passert Tromsø paa Tour til London for at udstilles i Alexander­
Paladsets Have.
Paa Veien til Finmarken skal desværre Nils Thorsen Storvik være
omkommet. Hvem hans Baadkamerater var, vides ilcke.
No. 9, 28de Mai 1885.
Efter at have berettet at der omkring Vardø foregaar godt, tildels
rigt Linefiske, skrives fra Vardø i «Nordposten»:
Siden vi nu beretter om Fiskeriet kunde det have sin Interesse at se
en kort Skidse af en Veteran i Fsikeriets Tjeneste. Kristian Konst Taskeby
af Skjervø Sogn var født 1806 og allerede 1824, altsaa 18 Aar
gl. , reiste han første Gang til Finmarken som Fisker og Høvedsmand,
og har stadig siden drevet Finmarkfisket. I 1845 fandt han en Havgrund,
Brunsraasen kaldet, der ligger 12 Mil til Havs ud for Sørvær
paa Vestfinrnarken. Endnu i Aar, 79 Aar gammel, er han her i Vardø,
fremdeles som Høvedsmand, ser endnu frisk og sterk ud, og synes
endnu ikke at have tabt Mot og Lyst til delU1e hårde Bedrift. Han
akter fremdeles at ville forsøge at gjæste Finnmarken, om Gud giver
ham Liv og Sundhed dertil.
I «Tromsø Stiftstidende» for 17de Mai fortælles fra Tromsøsundet
om en sjelden Maade at fange Nise paa. Nisen Havde nemlig tullet en
Lineile om Snuden paa sig og var saaledes bleven hængende fast. For
nogle Aar siden fik en Fisker i Løkswld en Nise paa Seidorg. Det var
en mindst ligesaa sjelden Maade at fange den paa.
No. 13, 1ste August 1885.
I «Finrnarksposten» for 18de Juli skrives fra Hammerfest:
Seifisket heromkring har hid indtil paa de fleste Steder givet lidet
Udbytte. I nærheden af Byen og inde i Kvalsund har man saa godt som
intet fisket. Ved Refsholmen og især ude paa Eggen, ca. 3 Mil udenfor
Sørøen, har man efter forlydende i de sidste Par Uger fisket noksaa
godt baade med Not og Line.
Forrige Thorsdag overfaldtes pludselig de mange Baade, som laa
ude paa Eggen for at drive Not- og Linefiske, af en voldsom Vesten-
.362
vindstorm, som desværre foraarsaget, at 7 Mand forulykkede. Under
Opseilingen fyldtes eller kantrede nemlig 4 Baade, hvis Mandskaber paa
2 af dem reddedes af Baade, som kom efter, hvorimod Mandskaberne
paa de to andre Baade desværre blev borte. Høvedsmændene for de
forulykkede Mandskaber er opgivet at være Peder Jakobsen Lyngen og
Ole Gottliebsen Rotsund.
No. 14, 13de Oktober 1885.
Til Abonnenterne!
Forrige No. af «Skjervø Tidende» udkom den 1ste August. Grunden
til, at der siden ikke er udkommet noget No. er den, at jeg blev
læns for Papir, og at jeg efter den første Rekvisition fik en feilaktig
Sort, som ikke kunde bruges, og det tog noget længere Tid at faa
rekvirere paa Nyt end paaregnet.
Den lange Udeblivelse bedes undskyldt. Avisen skal herefter udkomme
oftere saa Abonnenterne til Ny tår skal have faaet det bestemte
Antal No.
Det gledet mig at erfare, at Avisen har været savnet i den Tid, den
er udebleven, hvillcet jeg slutter af de mange Forespørgsler, om den
ikke snart skal udkomme.
Gid den Tid snart maatte komme, at man fik saa stor Interesse for
Avislæsing, at «Skjervø Tidende» ikke kunde paa noegn Maade tilfredsstille
Trangen, saa man vilde holde større Blade. Det er «Skjervø Tidendes»
Opgave at vække en saadan Interesse, og kunde dette Maal naaes,
skulde vi, hvor underlig det end høres, med Glæde trække os tilbage.
Udgiveren.
Folk vender tilbage fra Amerika. En Pige herfra Skjervø kom tilbage
derfra inat.
Bazaren til Indtægt for Orgelet i Skjervø Kirke, hvillcen afholdtes
under Konfirmationshelgen, indbragte ialt Kr. 252,89. Udgifterne ved
Indkjøb af forskjellige Gjenstander Kr. 75,59. Altsaa Nettoindtægt
Kr. 177,30. Der mangler nu omtrent Kr. 70,00 paa, at Orgelet er betalt.
Under Bazaren ble bortloddet:
1 Stol for Kr. 58, -vandtes af Mathis Nilsen Stornæs paa No. 177
1 Duldce for Kr. 7,75 vandtes af Kirsten Dahl Skjervø paa No. 27
1 Hus for Kr. 0,55 vandtes af Andreas Høeg Maursund paa No. 3
2 Theskeer for Kr. 8,40 vandtes af Lærer Standahl paa No. 34
6 Æggeglas for Kr. 1,90 vandtes af S. Giæver Alteidet paa No. 17
1 Tørldæde for Kr. 4,30 vandtes af Gunhild Larsen Vasnæs paa
No. 16.
363

er omkommet. Hverken baaden eller noget andet er fundet endnu, da
man paa grund af veiret ikke har faaet søgt efter dem.
No. 2, 19de Januar 1886.
Thomas Gamst Rotsund og, hans pleiesøn var fredag den 15de ds.
ude paa Lyngen for at trække liner. Da han seilede iland, stødte han
vestenfor Havnnæs paa en sten, hvorved baaden kantrede. En mand saa
uheldet fra land og fik varsle paa Havnnæs, saa redning kom i betids.
Baaden var saa liden, at den neppe vilde bære de to mand, og havde
det ikke været saa tidlig paa dagen - Kl. var 2 - kunde en ulykke
her være skeet.
Fisket i Løksund er rigt. Igaar kom baadene fuldlastede paa land.
Paa Skjervø fik man 100-200. En baad fik 350 paa 3300 liner. Prisen
paa fisk er 13 Kr.
No. 3, lste Februar 1886.
Forhenværende skolelærer Peder A. Pedersen skal være afgaaet ved
døden for nogle dage siden.
No, 3, llte Februar 1886.
Ved Oxfjorden, Stornæs og i Nordreisen har der i den første halvdel
af denne maaned foregaaet et ualmindeligt rigt sildefiske, indtil 20
stamper paa 6 garns lænke natstaaet.
Johs. Giæver Havnnæs havde stængt endel sild i Oxfjorden. Under
sydveststarmen i forrige uge mistede han d'cssverre hele indholdet, da
noden gik i drift. Sydvest stormen afbrød ogsaa det gode, tildels rige
torskefiske her og i Løksund. Fiskerne er nu hovedsaglig reist hjem
forat ruste sig til Finmarken.
No. 5, 7de Marts 1886.
Naget at iagttage for enhver.
Kvænindvandringen foregaar iaar i større maalestok. Der kommer
stadig folk fra Finland og svenskesiden, baade løse personer og familier.
Ialfald giver endel sig ud som gifte og lever ogsaa sammen som ægtefolk,
men man gjør bedst i ikke at tro altfor fast paa deres fortællinger.
Det har som oftest vist sig at «rækerkvænernes» angivelser af sin stand
har været mindre korrekte. De, som har udgivet sig for gifte, har været
ugifte. De, som angiver sig for ugifte, har været gifte. I, ærede piger,
faar undskylde, at jeg tager mig den frihed at rette en advarsel mod
disse giftelystne

No. l, 3die Januar 1887.
Til abonnenterne.
«Skjervø Tidende» begynder idag sin 4de aargang. Den kan sammenlignes
med en gammel Kaarkjerring, som man ønsker livet af, men
som netop derfor synes aldrig at vilde dø. Der er ogsaa nogle, som
ønsker, at dette blad engang vilde holde op med sin dordærvelige»
virksomhed, men se, den vedblivel'. Den tilslutning avisen har faaet,
gjør, at jeg fremdeles vil udgive den, uagtet det betydelige arbeide som
er forbundet dermed.
I det forløbne aar har jeg desværre ikke været istand til at udgive
avisen, saa regelmæssig og med saa mange nummere som forudsat, men
dette haabes undskuldt, i betragtning af, at kontigenten næppe dækker
omkostningerne for papir m.m. saa jeg intet har for arbeidet.
I det aar, som nu begynder, vil jeg bestræbe mig, forat opfylde
løftet om en regelmæssig udgivelse, og dersom det iklce skulde lykkes,
bedes de ærede læsere om at tage midt paa træ et dermed.
Forat lette mig arbeidet med at skaffe et passende indhold til avisen,
tør jeg bede læserne have den godhed, at underrette mig om, hvad
der af almindelig interesse forefalder inden distriktet, navnlig anga aende
fiskeriet - dette livsspørgsmaal for os.
Avisen vil sta a aaben for meningsudtalelser om sager af enhver art,
der kan have betydning for distriktets næringsveie, politiske og kommunale
spørgsmaal.
Læserne ønskes et godt og velsignet nytaar.
John Hagen.
Omkring og i Dybvik har i den senere tid raset en meget ondartet
skarlagensfeber, der har bortryldcet en del børn - saavidt vides
9a10. Efter hvad der er os meddelt, har forholdsregler til sygdommens
begrændsning kun i liden grad været foretagne. At alt, hvad gjøres
kunde, har været gjort, synes ikke at kunne siges, hvilket fremgaar af,
at lægen trods vidende om tilstanden, kun en gang har været paa
stedet. Sundhedslovens forskrifter kunde det dertor være betimeligt at
indskjærpe baade hos lægen og de øvrige medlemmer af sundhedskommissionen.
No. 3, 7de Februar 1887.
( Indsendt ) .
Jeg tillader mig herved at bede om plads i «Skjervø Tidende» for
nogle linier om en ulykke, som indtraf ved Follesø torsdag den 2den
ds. Strandsidder Evert Andersen Ravnldoen ved Klaunæs kuldseilede
370
sig med den følge at han selv kom bort, medens hans baadkamerat
Andreas Larsen Uløbugt blev reddet. Da han med andre baade var ude
og trak liner paa Lyngen, røg det ap med en sydvestkuling. Evert var
kommen under land ved Follesø og roede sig op for et næs for at søge
til sit hjem. I det samme han heiste seilet, kom en byge der væltede
baaden. Baaden, en liden treroring, gikk atter rundt et par gange, og
derunder kom Evert bort fra baaden. Da man hørte nødraabet i Follesø,
sprang man først ud paa et næs. Man troede nemlig, at de var
seilet paa land, da de var landet saa nær. Fra næsset kunde man se
hvælvet, hvorpaa der kun var en mand. Fire Mand roede nu ud. Da de
kom til hvelvet, slap taget for Andreas, men man fik dog fat i ham. Han
var meget afkræftet, da det om et øieblilc vilde have været forbi med ham
ogsaa. Evert kunde man da ikke finde, men da man efter et par timers
forløb roede ud for at redde hvælvet, fandt man ham ilanddrevet paa
stranden - død, saa alle oplivningsforsøg var forgjeves.
Evert var gift, og hans kone Tomine sidder igjen med 2 børn i
smaa kaar. Hendes skjæbne har været tung her i verden. Hendes første
mand, Hans Andersen, fik næringssorg og endte sit liv med at springe i
søen. For 3 aar siden mistede hun et barn, der gik sig vild og sulte de
ihjel. For 2 aar siden brændte deres gamme op, hvorved de led skade,
og nu rammedes hun af denne ulykke. Maate Herren være ·hendes
trøster og forsørger.
Vorterø den 24de januar. H. E.
Da Benjamin Angell Langnæs med sine to to voxne sønner ved
middagstid den 24de f.m. kom fra søen, hvor de havde trukket sine
liner, holdt de til lands ved Sandbakken udenfor Nilckeby for at hvile
sig. Sydveststormen var meget stærk saa de var træt af at ro. Mens de
laa der ved landet, kom et sneskred og slag baaden istykker. Benjamin
blev reddet, mens hans to sønner omkom. Ligene af disse samt 70 fisk
af fangsten fandtes først et par dage senere paa ulykkesstedet.
No. 4, 16de Februar 1887.
Veiret har i de sidste 14 dage været uafbrudt stormende, saa at al
fiskebedrift har standset. Naar veiret har været saapas, at man har
vovet sig paa søen, har man i Løksund fisket godt samt faaet ganske
vakkert med sild paa garn.
Uveiret har raset stærkt langs hele kysten nedover. Huse er mange
steder nedblæste, og anden skade skeet. Desværre faar man vel ogsaa
spørge om forlis og andre ulykker, naar efterretningerne indløber. Fra
Lofoten berettes allerede om flere baadforlis. Blandt disse skulde der
371

være en mand fra Rotsund, som mistede sin søn. Manden selv blev
bjerget. Hvem det var, vides endnu ikke.
Der har i den. sidste tid været talt og skrevet saa meget om «hvalspørgsmaalet».
Vi spurgte nylig en af vore mere erfarne fiskere, hvad
han mente derom, og han udtalte, at det var hans og alle andre fiskeres
paa erfaring og kjendsgjerninger støttede formening, at hvalfangsten var
til skade for fiskeriene. Som et exempel nevnte han, et han i mangfoldige
aar havde drevet fiske (loddefiske) paa Finmarken, og naar lodden
kom under land, kunde man ro ud med loddenoten og tage lodde i
loddeknuterne paa havet, tildels langt fra land, men efterat hvelfangsten
begyndte at drives i saa stor utstrækning forekommer ikke disse
«Loddeknuter» oftere, saa det nu ikke længere er anledning til at
skaffe sig agn paa delme maade. Han paastod, at hvalen foraarsagede
disse loddeknuter ved at jage loddestimerne sammen i tætte masser. Nu
kan man ogsaa se lodde paa havet, men spredt - nesten som enkeltvis,
så den ildce kan tages med not ute på havet, og da hvalen heller ikke som
før faar jage den tillands, var loddeagn langt vanskeligere at faa nu end
før.
No. 5, lste Marts 1887.
Skarlagensfeberen i Dybvilc
Som vore læsere vil erindre, fottalte vi for nogen tid siden, at
skarlagensfeberen hadde raset omkring og i Dybvik, og at 9 a 10 børn
var døde. Vi udtalte, at det ildce kmme synes, at alt, hvad gjøres
kunde, var gjort, da lægen da vi skrev kun havde været der en gang:
Herovel' ble doktor Parelius i Lyngen fnysende sint og skrevet brev til
«Nordposten», som havde optaget vart stykke, at han fandt dette letsindigt,
da vot fremstilling skulde være løgnagtig. Forat bevise dette
lavede han selv en historie om sygdommen og sit forhold, men desværre,
denne histotie havde den feil, at den ikke var sandferdig. Han
opgiver dødsfaldene til 6, medens der døde 9. Dcsuden sky der han al
skyld paa folket, selv staar han ren og uden skyld. Vi har i «Nordposten»
svaret doktoren og sagt ham sandheden. Om nævnte sygdom og
hvad dermed staar i forbindelse, har vi nu modtaget følgende:
Herr redaktør.
I anledning distriktslæge Parelius' beklagelse over, at nærmest den
«suverene uvidenhed» fotanledigede skarlagensfeberens store dødelighed
her i Dybvik, maa jeg som den, der ved en ytring til ham personlig
formodentlig foranledige de ham til udtalelsen, bede om plads for nedenstaaende:
Det er kanskje mindre væsentligt, men jeg tager det med: Det var
372
ikke af en tilreisende, at doktoren «tilfældigvis» fik høre om sygdommen,
men af skolelæreren, der reiste ud til ham ene og alene for at
melde sagen.
Doktoren paaberaaber at have meddelt P. Karlsen fornøden instrux
og sendt ham oplag af medie in m.v. Hvorledes det har sig med instruxen
ved vist kun de to, af P. Karlsen hørte vi lidet eller intet. «Oplaget»
af medicin var vi saa frie selv at forsyne os af strax, det blev
udleveret fra poststedet, og bra var det, thi hvad der blev til overs laa
her i Dybvik i 3 dage, før tilsynsmanden P. K. lod det hente, uagtet
han efter doktorens oplysninger vel maatte være vidende om, naar
«oplaget» kom, og han kun var 2 km. fra poststedet. Saavidt huskes,
var P. K. heller ikke her paa stedet i de henved 14 dage, der hengile
mellem doktorens tvende besøg. Denne «tilsynsmand», der synes at
have været til stor betryggelse for doktoren, var i virkeligheden tillidet
gavn fot os. Han er desuden neppe skikket for sit tillidsverv heller, han
kan saaledes ikke læse skrift - en omstendighed, der bl.a. fotanledigede,
at han til den paabudne udrøgning af to smittede huse istedenfor
svovl uddelte gurglepulver, der «it vilde btæn' og it' lokta». Mellem
doktorens tvende besøg var ialt 12 børn og voxne, deriblandt undertegnede
angrebne. Vi nød alle af oplaget og efter forskriften, men da vi
ingen lindring følte og dag for dag gik, uden at vi saa noget til den
forventede læge, greb vi i fortvilelsen til husmidler vi kjendte. Dette
maa vi kunde undskyldes for, især da vi ikke var blevne lidet opskræmte
af doktorens strænge paabud i endel haandskrevne bestemmelser
om afsondring osv. han havde sendt os, og desuden husmidlet efter
vort eget skjøn skaffede den virkning doktorens medicin ildce gav. Ved
sit sidste besøg medhavde desuden doktoren en ny sort mediein og
forbød ytterligere brug af «oplaget». Om oplaget ellers var tilstrældceligt
stort, har jeg naturligvis ingen mening om, men var der tilstrekkelig
til at bjerge livet paa saa mange syge mennesker, maa det vist ha været
svære sager.
Under de 14 dages ængstelige forgjeves venten paa doktoren raadførte
vi os med en af doktor Nissen meget anbefalet sundhedshaandbog,
efter denne kunde vi i stykket om skarlagensfeber ikke finde noget
der passede paa vor sygdomstilstand, hvorimod bogens beskrivelse af
halsesyge til punkt og prikke passede. Undertegnede var saa uheldig at
ytre dette til doktoren, ikke fordi jeg dengang i suveræn uvidenhed
tvivlede paa rigtigheden af doktotens opfatning, men fordi jeg som de
andre tænkte, at i 14 dage kunde mangeslags sygdom udvikle sig paa et
af doktoren som pestbefængt betegnet sted.
Ingen har

veiet ytring kan vel være falden, men dette mua med forholdene for øie
være tilgiveligt. Ogsaa han hører med til de «lovlige autoriteter»? Jeg
kan forsikre at han ikke er blev en hindret i sit «arbeide» af den tilforladelige
grund, at han omtrent intet foretog.
Til bedømmelse af mit og andres forhold til de lovlige autoriteters
arbeide, tror jeg man bør tage i betragtning, hvorledes sindstilstanden
maa være paa en gaard med et halvt snes mennesker liggende i en farlig
sygdom - i 14 dage uden tilsyn af læge, der pligtede at tilse os og
som bor knappe 2 mil herfra.
Doktoren har aItid været betragtet med agtelse og tillid her som
andetsteds i distriktet. Dette ved han visselig, og han har ingen opfordring
til at tro, at vi til sidst handlede paa egen haand af anden grund,
end at hans udeblivelse og deraf følgende motløshed og nød drev os
dertil.
Gambugt pr. Dybvik 21/2 1887. Lars Berg.
No. G, 15de Marts 1887.
Fra Vorterø skrives til os den 10de ds .:
Veiret vedbliver fremdeles at rase. Frost, sne og storm hører til
dagens orden. I den senere tid er der faldt en masse sne, saa det
vistnok bliver en sen vaar iaar. Det skal meget sol og godt veit til forat
tine bort denne snemængde. Det bliver ikke godt for de folk som snart
er høløse. Hvad skal koen æde? Ja, Gud ved, det bliver vel tang, tarre,
ris og løiping, men naar det er saa stygt veil:, bliver det vel smaat af
denne tarvelige og unaturlige kost ogsaa. Maatte folle engang faa øinene
op og indse, at 1 a 2 velfodrede kjør giver mere udbytte end 4 a 6
sultefodrede. De gamle er det vanskeligst at faa til at begribe dette,
men de unge - og selvfølgelig mere oplyste, som sætter bo, maatte
kunde begribe det. Husk det gamle ord: «Kua melker efter mulen».
Fisket er nu ganske bra paa Lyngenfjorden, men det stormende veir
hil1drer. Her faaes fra 40 til 60 paa sild hentet fra Kjosen. Det er smaa
og mager fisk. Af brosme faaes fra 100 optil 200 og 250 paa 800
angler. Det er nu længe siden det har været saameget brosme som iaar.
H. E.
No. 8, 15de April 1887.
I Oxfjorden hendte et sjeldent ulykkestilfælde, idet en baad med
iværende tøi og redskaber til Finmarksfisket brændte op.
Peder Henriksen Strømfjord, Morten Larsen og Peder Samuelsen
Havn havde sin baad ilandsat med iværende «rusk» ved Arildselv. En
liden gut skulde have legt sig i baaden og havt varme i baadovnen. Om
374
morgenen fandtes baadens bagerste halvpart opbrændt tilligemed proviant
og fiskeredskab m.m. Folkene lider et ikke ubetydelig tab, og det
værs te er, at finmarksturen maa opsættes.
No. 9, lste Mai 1887.
(Indsendt). En mistænkelig fyr.
Afvigte høst kom en person over fjeldet fra Kaafjorden"i Lyngen til
NOl-dreisen. Han gav sig ud for snedker og dreier, i hvilke arbeider han
syntes at have havt nogen færdighed. Fyren var meget redd for at
komme sammen med «skikkelige» folk og at færdes paa steder, som var
mere tæt bebyggede. Han holdt sig derfor mæst paa afsides liggende
steder længst oppe i Reisendalen. Her kom han sammen med en mindre
respektabel kvænske. Men da det var smaat med fortjenesten, søgte de
at skaffe sig føde ved kredit og laan. Dette gik en tid, men saa begyndte
sladderen at fortælle, at han var rømt straffange, og da stoppede
kreditten. Flere gik ham'dt paa og vilde ha sit tilgodehavende og
truede endog med lensmanden. Dette havde til følge, at fyren og hans
«kjæreste» forsvandt nat til paaskelørdag. Udrustede med ski og en tre
ugers niste i en kiste, som de drog paa en kjælke, havde de om natten,
uden at nogen vidste om det, taget fra øverste ga ard i Reisen østover '
fjeldet, formodentlig til Sverige eller Kautokeino. Paa grund af det
slemme veir, blev vistnok turen meget besværlig. Manden kaldte sig hr.
Anton Hermandsen, men i Kaafjorden bar han et andet navn. Sandfærdige
folk fortæller, at han bar tydelige spor af haandjern paa armene.
Han talte godt norsk med anldang af svensk. Kvænsk eller lappisk
forstod han ild

tage sit embede. Doktor Lund er anerkjendt for en udmærket læge, saa
nu vil det være forbi med de kostbare reiser til Lyngen og Tromsø.
Det siste eksemplar man på Universitetsbiblioteket hadde av SkjervlJ
Tidende» kom ut den 22. november 1887. Såvidt man kunne se inneholdt
ikke de siste nummer av avisen noe som tydet på at utgiveren og
redaktøren, John Hagen, aktet å slutte med utgivelsen.
Bladet kom ut med to prøvenummer i desember 1883. I 1884 kom
med mer eller mindre jevne mellomrom ,21 nummer, i 1885 21 nr., i
1886 16 nr. og i 1887 16 nr., ialt 76 nummer.
Avisen var skrevet for hånd og stensilert. Formatet var ca. 30x40
cm og sidetallet var 4.
376
I krigstid
Fra eldre tids krigshandlinger finnes ikke annet enn sagn å holde
seg til. Johan Hveding forteller i sin bok «Folkeliv og folketro fra
Hålogaland» noen slike sagn fra de russiske overfall. Syd for Finsnes
ligger to gårder som heter Nord-Russevåg og Sør-Russevåg. Den begivenhet
som ga disse gårdene navn stammer fra tiden omkring 1400-
1500 russere og karelere herjet vilt i det nordligste av landet. Sagnet
forteller at de herjet gård for gård, fra grend til grend, de plyndret og
svidde av alt som kunne brennes. Til slutt grep Gud inn og reddet den
norske befollming ved å synkverve fienden, som da måtte søke på
hjemvei.
Et annet sagn beretter om hvordan nordmennene tok imot russerne
i Lyngenfjorden. I en smal dal hadde nordmennene bygd opp stoH.:er
og stein som ble løsnet og sluppet nedover dalsiden da russerne passerte.
Og sagnet sier at hver eneste russer ble slått ihjel og dalen heter
fremdeles Russedalen. Men slik gikk det ilcke den gang fienden stormet
frem mot Karlsøy. Follcet hadde rømt til en heller på Fugløya, men
fienden snuste dem opp - de hadde hørt en hund som gjødde, forteller
sagnet - og alle nordmenn ble drept i helleren.
I «Norske bygdesagn» av professor L. Daae fortelles det i en samling
«Sagn fra kamper med russerne» om hvordan beboerne på Makaur
i Finnmark slåss mot russere som overfalte dem. De festet tollekniver
til lange staker eller stenger og med disse våpen hugg de ned hver
eneste russer. Stedet der slaget sto heter Russeskaret og der ble også de
drepte russerne gravet ned, sier sagnet .
. ", Så sent S0111 omkring 1840 kmme eldre folk minnes fortellinger de
hadde hørt om at deres forfedre ble overfalt av russere, skriver Fr.
Rode i «Optegnelser fra Finnmark», som utkom i 1842. Et av disse
sagn beretter om russernes overfall på Vardø festning. Det skjedde
mens befolkningen var samlet til gudstjeneste i kirken. En kone som
377

kunne være i tvil lenger om at noe foregikk innenfor Loppahavet - og
da var Arnøya nokså lett å peile inn i dette bilde. Virksomheten fortsatte
hele sommeren 1943 og tyskerne besøkte Årviksand flere ganger, sa
rett ut at en sender var i arbeid der. Men tausheten fra befolkningens
side var det umulig å bryte, selv med trusler eller gode løfter hjalp det
ikke.
Men så slo tyskerne til. De hadde visselig fått mistanken bekreftet.
Saken utviklet seg slile
I august 1943 reiste Alf Jørgensen til Tromsø, og på sitt hotelværelse
ble han arrestert av Gestapo. I åtte døgn ble han underkastet
harde forhør og torturert. Åsmund Henriksen og Reidar Gamst bodde
på samme hotel. På Henriksens bord lå et brev fra Jørgensen til hans
svigersønn Johan Hammer, i det sto det: Alf Jørgensen arrestert av
tyskerne i dag. Av Hammer ble agentene varslet og ellers fikk befolkningen
på stedet beskjed om at nå var det fare på ferde.
En uke senere kom tyskerne - 200 fullt bevepnede soldater. De
hadde også Alf Jørgensen med seg, ham sparket de i land i Arviksand,
stengte ham inne i naboens fjøs hvor han satt lenket hele natten. Noen
tyskere gikk amok i hans hjem. De som bodde der var Hammer og
hans kone Astrid og deres to små barn, Håkon Kristiansen og Petra
Jørgensen. Det ble en uhyggelig natt for dem. Hammer og Kristiansen
ble slått ned, de ble lagt i håndjern og ført til fjøset. Så fortsatte
tyskerne terroren hos Alf Jørgensens brødre, Edvin, Bernhard og Karl
Jørgensen, og deres sønner Ottar, Einar og Sigurd.
Samtidig med denne aksjonen i Årviksand kom en annen avdeling
tyske soldater på 200 mann fra fjellet ned til Nord-Rekvik. Håkon
Kristiansen som bodde der kom seg avsted til hulen for å varsle om at
tyskerne var kommet. Agenten Aspås var syk og måtte hjelpes opp på
fjellet. På stien tilbake møtte Kristiansen en HoIde tyskere - 14 tyske
offiserer og to menige soldater - med Alf Jørgensen foran seg som
veiviser.
Terrenget bortover til hulen var vanskelig, med store steiner og
bergsprekker, bratt og ulendt på alle vis. Alf Jørgensen hadde sin plan
Idar. På det verste stedet av ruten hvor bølgene plasket over det eneste
fremspring som ga fotfeste, og videre vasse forbi en bergpynt med
brådyp rett utenfor, der jumpet Alf Jørgensen plutselig utenfor en skrent
bak en stor stein og var borte. Tyskerne skjøt, skrek og ropte, uten at
det hjalp.
- Jørgensen hadde etter noen byks hit og dit, utenfor tyskernes synsvidde,
senket seg ned i sjøen og inn under en flat steinhelle som stakk
fram fra land. Der lå han med bare ansiktet over vannflaten. Tyskerne
382
forsto nå at de var i livsfare, agentene kunne ligge på lur hvor det
skulle være i dette utilgjengelige terrenget og skyte hver tysker ned på
kort tid. De trakk seg derfor tilbake til sitt kvarter. Jørgensen lå seks
timer under steinhellen, så våget han seg opp, krabbet medtatt, frossen
og våt oppover fjellet. Om natten fulgte han fjellsiden til Årviksand og
lurte seg ned til moloen hvor det var strengt tysk vakthold. I en robåt
lurte han seg forbi de to tyske fartøyene som lå i havnen og forsvant
stille og forsiktig fra Årviksand med Tobbevik som mål. Der bodde
Åsmund Henriksen som hadde bragt Jørgensens brev fra Tromsø til
Johan Hammer. Han filde tørre klær og mat, og Henriksen ordnet med
sengeklær til rømlingen i en hule oppe i fjellet. Henriksen førte hans
båt ut på dypet og senket den, det eneste spor var dermed fjernet.
Jørgensen ble i hulen en uke, så fikk han båt og fiskeredskap av
Henriksen og dro ut på fiske - det skulle tyskerne tro i hvert fall. I
virkeligheten rodde han mer enn han fisket og kom seg over til Nordreisa,
kontaktet folk der og kom seg over til Sverige.
Men i Årviksand fortsatte tyskerne sin tas sia. Alf Jørgensens svigetsønn
og pleiesønn, hans btødte og nevøel', hans kone og dattel' ble
arrestett. Tyskerne i Notd-Rekvik teiste sin vei, bare fite ble igjen på
stedet. Den 25. august arresterte de Simon Albtiktsen og tok ham med
til Rotvåg, hvot de arrestette Otto Jøtgensen og hans sønn Johan
Jøtgensen. Alle arrestette ble føtt til Tromsø.
Ennå en uke gilek og så kom tyskerne til Rotvåg. Der var det bare
to kvinnet og to barn igjen. De to kvinnene val' Johan Jøtgensens kone
og hans søstet Jørghild. Tyskerne kalte Jørghild ned til sjøen og snakket
lenge med henne. Da hun kom opp igjen, val' hun blodig i ansiktet, og
en tysket gikk på hver side av henne. Hun gikk mot fjellet og stien
som føtte til hulen, fulgt aven stor stytke tyskete.
De val' kommet til hulen som el' slik at man enten må hoppe tett
ned i den, ellet Idatte ned. Jørghild Jørgensen hoppet ned og topte at
hun aldri ville komme opp igjen levende. Bare noen sekunder senere
begynte skytingen ha huleåpningen og tyskerne besvarte taskt ilden.
Agentene val' godt beskyttet i hulen og tyskerne kUlme ikke komme
dem på skuddhold uten å stille seg selv i livsfare. Selv om de krøp
ham til hulen kUlme de ikke bli noe almet enn et lett bytte fot agentenes
våpen. Skytingen pågikk i tolv timel', bate avbmtt aven pause
mens noen av tyskerne hentet mel' ammunisjon. Ved middagstid kom
en tysk offiset ned til Notd-Rekvik telefonsentral og ringte til Ttomsø
og ga beskjed om at sjefen for den tyske styrken var falt. Dette var ved
middagstid, og i 6-tiden kom en hurtiggående mototbåt forbi Notd­
Rekvik, like innundet land, med kurs fot Rotvåg. En times tid senete
383

egynte skytingen oppe i fjellet igjen og den ble mer intens, så hørtes
to kraftige drønn. Nå sprengte de hulen, sa folk i Nord-Rekvik. Og så
var det. Jørghild Jørgensen, Ingolf Aspås og den russiske telegrafisten
ble drept.
Det hadde også gått hardt ut over den tyske troppen. Fra Nordreisa
ble det rekvirert 22 bårer. De norske som førte båten ble stengt inn
mens bårene ble ført i land og ombord - de mente det var en død
soldat på hver båre.
Søndagen etter gikk Aksel Larsen i Årviksand opp til hulen. Likene
av de tre var lagt ved siden av hverandre og Jørghild Jørgensen hadde
fremdeles en revolver i hånden. Der ble det også funnet et brev fra
henne som hun hadde skrevet under en pause i skytingen.
To dager etter hendelsen på Rotvågfjellet kom det igjen noen tyskere
til Nord-Rekvik. De samlet alle som bodde der og en sivil tysker
holdt en tale for dem. Nå var agentene døde og det hele var overstått.
Riktignok hadde de mistet Alf Jørgensen, og Jørghild Jørgensen hadde
forent seg med «pakket» i hulen istedenfor å hjelpe tyskerne med å få
istand forhandlinger. Tyskerne var fullt klar over at befolkningen på Ytre
Arnøy hadde kjennskap til agentene og deres virksomhet og stått på
deres side, men tyskerne hadde likevel gått nådig fram, sa tyskeren.
Spionenes virksomhet hadde vært årsak til at tusener av tyske soldater
hadde mistet livet.
Men alt var ikke over. Flere arrestasjoner skjedde på løpende bånd:
Simon Albrigtsens datter og hans sønn Helmer, Karl Lauritzen, Jenvald
Johansen, Håkon Kristiansen, Amandus Pettersen, lensmann Hofsøy
og Øivind Larsen, den siste var kjøpmann i TromsdaJ.en. Blant de ting
tyskerne fant i hulen var en papirpose med hans firmanavn, det var
nok til at han måtte bøte med sitt liv.
Den 20. oktober ble det ved oppslag av røde plakater kunngjort at
dommen var falt. For hjelp til en fiendestat og støtte av agenter ble
disse dømt til døden: Johan Jørgensen Rotvåg, 35 år gammel, bosatt i
Rotvåg, Johan Hammer, 33 år, bosatt i Årviksand. Håkon Kristiansen,
27 år, bosatt i Årviksand. Edelsten Johansen, 22 år, bosatt i Nord­
Rekvik, Helmer Albrigtsen, 24 år, bosatt i Nord-Rekvik.
For hjelp til fiendestat ble dømt til døden Ottar Jørgensen, 19 år,
bosatt i Årviksand. For støtte av agenter, dømt til døden Øivind Larsen,
47 år, bosatt i Tromsdalen. Otto Jørgensen, 66 år, bosatt i Rotvåg.
Dommen over disse 8 ble fullbyrdet ved skyting om morgenen den 23.
oktober.
14 andre ble dømt til 15, 12 og 6 års tukthus i Tyskland, blant
384
dem som fikk 15 år var Petra Jørgensen og hennes datter Astrid. Alle
tysklandsfanger overlevde.
De 8 som ble henrettet og de tre som omkom i hulen ble lagt i en
fellesgrav i Tromsdalen. Det er reist en vakker bauta over dem med
alle navn innhugget.
Tyskerne var så opptatt av Arvilesand og sin «seier» der at de ikke
ofret en tanke på at den norske frihetskamp fortsatte like intenst -
fra et annet og nærliggende sted, nemlig i fjellene i Langefjorden. Den
store tyske slagkrysser «Scharnhorst» hadde søkt dekning i Langefjorden
og ble nøye voktet aven hjemmefrontmann. Den 22. desember
1943 ga han med sin radiosender beskjed til de britiske sjøkrigsenheter
om at «Scharnhorst» hadde heist ankeret og var på vei ut fjorden.
Denne viktige melding ble omgående telegrafert til London og store
styrker av skip og fly ble dirigert nordover.
Arsaken. til at den tyske flåtestyrken stakk til havs, var meldinger
fra tyske fly den 22. og 23. desember om en stor nordgående konvoi.
Meldingene ble også bekreftet av tyske ubåter som patruljerte sydvest
av Bjørnøya. Julenatten ble «Scharnhorst» varslet fra «Oberkommando
der Kriegsmarine» i Berlin. Man antok at konvoien førte krigsmateriell
til Sovjet-Samveldet. Så fulgte dagen etter ordre fra storadmiral Donitz
om å angripe konvoien når den passerte farvannet mellom Bjørnøya og
Nordkapp.
Den 26. desember 1943 utkjempet slagskip, kryssere og jagere den
annen verdenskrigs siste avgjørende sjøslag i polarnatten i sydvest
storm med høy sjø. Kampen gjaldt fra britisk side å ødelegge «Scharnhorst».
Det var slagskipet «Duke og York» som førte an i kampen mot
«Scharnhorst», og ved første salve fra «Duke of York»s kanoner ble
den tyske slagkrysser truffet av granater som voldte stor ødeleggelse
ombord. «Scharnhorst» besvarte skytingen kraftig og satte så opp farten
for å unnslippe fra videre kamp. Men etter et par timer rammet
«Duke of York» igjen sitt mål med en fulltreffer som eksploderte i et
av «Scharnhorst» kjelerom med den følge at slagkrysseren måtte redusere
farten. Flammende ildskjær viste at det var brann ombord. Jagere
,og kryssere gilde til angrep med 50 torpedoer, derav 11 treff, og «Duke
of Y orle» kUlme etter å ha avfyrt 52 salver med ødeleggende virkning
innstille skytingen. Det siste man fra de britiske skipene kunne se av
det tyske slagskip var en veldig tykk røkmasse som veltet opp fra et
glødende inferno. Kraftige eksplosjoner rammet «Scharnhorst» og skipet
sank kl. 19.45 ca. 60 sjømil nordøst av Nordkapp. Det gikk ned
25 - Skjervøy 385

Dette er et foto av «I rmal> på hjemttlr etter evakueringen 1945. Her går den
tit Skagsundet fra H amnøy i Lofoten. «Da vi evakuerte hjemmefra var vi
75 mennesker ombord her i 8 døgn,» forteller eiel'ell Johan Berg, Rotsund.
ken, hvor de gjemte seg bort til tyskerne hadde passert på vei videre til
Troms.
Oberst Dahl ble i London utnevnt til distriktskommandosjef i de
befridde områder i Nord·Norge og kom til Sør-Varanger 10. november.
Han førte kommandoen over 270 ma1U1 av forskjellig militære kategorier.
Russerne hadde da trukket seg ut av Norge.
Dette er i korte trekk frigjøringen av Finnmark og delvis av Nord­
Troms høsten 1944. For å stoppe fienden, eller i hvert fall vanskeliggjøre
forfølgelsen, la tyskerne landet øde etter seg. All bebyggelse ble
brent, mange hus med gru1U11llurer ble kort og godt sprengt i luften.
Broer, kaier, Va1U1- og klo akldedninger , kraftverk og damanlegg ble
sprengt. Kraftlinjer, telefon- og telegraflinjer ble kuttet og stolpene
hugget ned. Undersjøiske telefon- og kraftkabler ble hugget over og
fjernet. Båter og ferger som lå igjen etter sivilbefolkningens evakuering
ble også sprengt. I Kvænangen var skaden og ødeleggelsene 100 %, i
Skjervøy 80 %, i Nordreisen 65 % og i Kåfjord 50 %.
Før razziaen begynte i Skjervøy, rettet N.S.-ministeren Jonas Lie en
henvendelse til den øverste tyske leder om at det måtte tas hensyn til
de fredede hus på Havnnes. Tyskeren skulle da ha spurt om det var de
388
H andelsstedet Lauksletta med en del av den gamle bebyggelse.
hus som var hvitmalte. Dette kjente Lie ikke noe til, men han svarte ja.
Da alle bygningene på H av1U1es var hvitmalte, ble hele bebyggelsen der
spart og dermed reddet fra tilintetgjørelse.
Evakueringen fra Finnmark kom sjøveien og stadig var båter på vei
sørover. Det var passienter fra sykehus, gamlehjem og barnehjem. Sykehusets
og tuberkulosehjemmets passienter i Hom1ingsvåg kom på 4 redningsskøyter.
Videre var det folk i alle aldre fra de forskjellige steder
som rømte bort fra det nordligste fylke i båter av alle slags typer.
Fremdeles tok folket i Skjervøy saken med ro. Men den 3. november
kom ordren også hit: Evakueringen skulle begynne straks. Kvinner,
barn og eldre menn skulle sendes sydover på skøyter, mannfolk i alderen
17·55 år måtte føres til fastlandet og derfra gå videre sørover.
Husdyrene skulle slaktes og så måtte folk ordne seg på å komme seg
med båtskyss sørover. Innen 10 dager måtte alle ha forlatt sine hjem,
for da skulle tyskerne brenne husene etter dem. Så ble det i hast å
samle sammen de kjæreste tingene, for det ble ikke mye de kmme ta
med seg. Sølvtøy, kister og klær ble gjemt i bergkløfter og andre ting
ganske enkelt gravet ned i jorden så betryggende det lot seg gjøre i
farten.
H vor man skulle reise visste ingen. Men skøytene gikk dag og natt
sørover, fullpakket av folle. De var så overlastet at man kunne bare
takke det fine været for at alt gikk så bra og ingen alvorlig ulykke
skjedde. Tromsø ble som en mellomstasjon for de fleste. Der var det en
tid 10 000 evakuerte, og da der var et lignende antall tyskere, var det
389

390
17. mai 1946: - Vi er et fritt folk igjen.
Hjemme igjen - på branntomten etter krigen. Foto fra 1946.
Men så begynte gjenreisingen.
nærmest kaos og virvar i byens gater. Men etter hvert reiste de fleste
videre, mange fra Skjervøy ble boende i Lofoten og Vesterålen, andre
kom helt til Setesdal. Heldigst var de som fikk opphold så nær hjemstedet
som i Karlsøy.
Tyskerne svidde av sted etter sted mens de trakk seg tilbake fra
Nord-Troms. Skjervøya ble spart - det var mange gjetninger om årsaken
til det. Tyskerne fant ut at Skjervøy skipsverft og mekaniske verksted
kunne være tjenelig å ha intakt og 10 mann filek ordre om å holde
verkstedet igang. De ble boende der med sine familier. Kaiene kunne
også være nyttige å ha, derfor ble heller ikke de rasert på Skjervøya,
men sprengladninger var lagt på plass så det kunne være en enkel
oppgave å ødelegge disse om det ble nødvendig. Også kaiene på Havnnes
ble skånet. En annen gtulID til at bebyggelsen på Skjervøya ble
spart, kunne nok være at tyskerne måtte ha et sted å oppholde seg på
- til de kanskje ble nødt til å flykte videre.
Alle regnet med at krigen snart ville være slutt og at evakueringsti-
. den ikke ble lang. Men den ble lang nok - i mai-dagene 1945 kom
fredsslutningen og hjemreisen kunne så smått ta til. De kom til brente
og herjede bygder og de fleste måtte klare seg i provisoriske boliger
både sommeren og vinteren - til gjenoppbyggingen kom igang og
håpet for fremtiden lysnet og ga krefter til ny innsats.
391

Tillegg

Olderfjord Yz v. Iver 30 år, bruker 18 p. Peder 40 år, bruker 18 p., to sønner 21
og 14 år.
Vallen Yz v. Ole Hansen 35 år, bruker all jord.
Meyland Yz v. Edis Nilsen 40 år, bruker 18 p., to sønner 21 og 16 år. Enken
bruker 18 p., to SØlllier 1 og 20 år.
Haukø: Jens Henrigsen 60 år, bruger Yz v. En dreng, Amund 26 år. Knud 40 år.
btuker Yz v. 9. Ernst 40 åt, bruker Yz v. 9.
Strømfiord l iv. Ditzloff Vrangel 60 år, bruker all jord. Drenger: Oluf Pedersen
20 år, Ole 20, Christen 24. Meyland, to husmenn: Lars 38 år, Ivar 32 år.
Lille Taskeby Yz v., Christen Michelsen bruker all jord.
Hagsten Yz v. bruges av Christen Michelsen, dog presten mener sig være nærmere
dertil. (Christen Michelsen, borgeren på kirkestedet.)
Store Taskeby, l v. Jens Substitut, bruker Yz v. Sønn Nils 27 år. Niels 42 år,
sønn Ludvig 20 år.
Eyde 1 v. Fredrich 46 år, bruker Yz v. Christoffer 34 år, bruker Yz v.
Moursund 1 v. 1 p. Jon Nillsen 37 år, bruker 1 p. Knekt Mogens, 28 år. Ole
52 år, bruker 1 p. Sønn Oluff 24 år. Enken, bruger 1 p.
Rafwelseid: Søft-en 50 år, bruker all jord. Erik Husmann, 30 år.
Langslet 1 p. Anders 36 år, bruker all jord.
Hamnæs 1 v. 1 p. Laurits Nielsen 70 år. Sønner Ole 20 år, Nils 18. Husmann
Simon 40 år, sønn Peder 16.
Store og Lille Follesø 2 v. 2 p. Clemet Rasmussen, Bergens borger. Sønn
Rasmus 6 år. Drenger Hans 20 og Anders 19 år.
Worterø, Nils Fredriksen 60 år, bruker 5 p. Sønner: Hans 20, Fredrik 19 år.
Knekt Anders. Husmann Henric 30 år. Ole 40 år, bruker 1 p. Akkerfjord og
Grundfjord. Nils og Ole på Worterø bruger disse plasser for samme leie under
Worterø.
Løgsund, Nils 70 år, bruker 1 p. Haagen 47 år, bruker 1 p. Husmend Christen
30, Anders 30 år. Jacob 40 år, bruker 1 p.
Nil,keby 1 v.lp., Lars 60 år, bruker 2 p., sønn Bent 18 år. Lars Monsen 46
år, bruker 2 p., sønn Erik 29, husmann Peder 37 år. Følger nu de øde plasser
ingen bor på: Dommer. Wengsø. Brevig.
Folketellingen 1702
Skierføe sogn og menigbed i Skier/øe tingsted.
Seigelviken, ringe vilkår.
1. Johan Nilsen, 60 år
2. Hendrich Jensen 46, sønn Jens Hendrichsen 3, fostersøllli Madsz Jørgensen
13.
Olderfjord, ringe vilkår.
1. Olle Pedersen 60, fostersønn Olle Pedersen 14.
2. Jacob Rassmusen 27, sønn Rasmus Jacobsen 1.
Huchøen (Haukø), slette vilkår, dog henter deres underhold fra Bergen.
1. Hendrik Jonsen 46.
2. Peder Erentsen 52, sønner: Erenst Pedersen 12, Nils Pedersen 8, Hans
396
Pedersen 4.
Tjener eller dreng Jens Danielsen 40, født ved Bergen (er senere rettet
i tellingslisten til f. på Helgeland.)
Valen.
Thomes Christensen Arild, lensmann, 40 år. Sønner: Christen Tomesen 11,
Jørgen Tomesen 7. Stesønn Knud Knudsen 14. Fostersønner: Nils Michelsen
23, Per Christoffersen, f. i Findmarken 18, Lasse Eriksen f. i Sverige 26.
Meyland, av ringe tilstand som og hafver sin næring av sjøen.
1. Ditløf Ditløfsen 54, sønn Michel Ditløfsen 14.
2. Peder Larsen 47, sønner: Jon Pedersen 25, Hans Pedersen 12.
Strømfjorden, av ringe tilstand som og har sin næring av sjøen.
1. Trygve Nielsen 36.
2. Jacob Iversen 35, sønn Niels Tygesen 11, stesønner: Hendrich Nielsen 24,
Nils Nilsen 14, fostersønn Nils Iversen 16.
3. Ole Olsen fra Snåsen 51.
Eidet, klokker, forarmet.
Mathias Pedersen 72, fostersønn Erik Jonsen fra Sverige (han visste ikke hvor
gammel han var.)
Rafvelseidet.
Hans Erichen 64, sønner: Hendrich Hansen 28, Erich Hansen 26, Clemit Hansen
22. Fostersønner: Christopher Reyersen fra Bergen 16, Knud Erichen fra
Trondhjem 9, Lars Olsen fra Trondhjem 22.
Langeslet, av slet vilkår dog hafer sin ophold fra Bergen.
Ole Sørensens enke. Drenger: Rubert Olsen fra Bergen 18, John Erichsen fra
Sverige 70.
Hammervig (Kåfjord), hjelper sig nogenlunde av sitt landbruk.
Jon Jonsen Dahl 62. Drenger: Lars Larsen fra Stjørdal 44, Michel Olsen fra
Findmarken 30.
Hamnes, står sig vel og har handel av sin kredit fra Bergen.
Holger Jacobsen Danefær 36. Drenge eller tjenere: Bent Stefensen 60, Michel
Simensen 58, Jens Olsen fra Trondhjem 13 .
Storefollisøen, postbonde, står seg nogenledes som og holder bøgdefar til indbyggernes
fornødenhed og hafer sin handel fra Bergen.
1. Nils Erichsen 36. Drenger: Lars Nielsen fra Bergen 40, Lars Iversen 22,
Anders Jacobsen 30.
2. Suend Erichsen 34, hjelper sig temmelig som hafer sitt ophold fra Bergen
og dis bruk. Drenger: Lars Andersen fra Bergen 15, Ellef Knudsen født
ved Bergen 16.
LilJefollisøe, vilkårene er meget ringe enn nest forrige.
Knud Hansen 30. Drenger: Erich Hansen 20, Nils Andersen 25. Fostersønn
Lars Larsen 13.
Vorterøen, slette vilkår dog crediteres fra Bergen.
Rasmus Olsen 35, sønn Ole Rasmussen 5, dreng Jon Larsen 21.
Grundfjord, ringe tilstand, nærer sig av utror.
1. Lars Larsen 64, stesønn Hendrich Hendrichen 22.
2. Niels Nielsens enke, sønner: Niels Nilsen 28, Peder Nilsen 26, Fredrich
Nilsen 24, Lars Nilsen 12, Jon Nilsen 16.
Akkerfjord, vilkårene ringe nok av deres ringe fiskeri og utror.
1. Lars Olsen 51. Sønner: Ole Larsen 18, Poul Larsen 13. Dreng Anders
Jørgensen fra Bergen 26. '
2. Jens Stephensen 80, sønner: Lars Jensen 23, Mathies Jensen 17.
Skiaavigen, vilkårene som for Akkerfjord.
Jon Johansen 62, sønn Jon Jonsen 9, stesønn Søren Jensen 16.
397

Løchsund.
1. Anders Pedersen 63 , fostersønn Christopher Monsen 10.
2. Lars Andersen 27, sønn Christopher Larsen 2, stesønn Einer Ambrosiussen
8.
3. Ole Olsen 25, sønn Søren Olsen 2.
Nichebye, vilkår som for Løksund.
1. Jon Sivertsen 67.
2. Paul Madsens enke, sønn Mads Pouls en 15.
3. Jens Andersen 34.
4. Simen Huersen (alder ukjent ), sønn Hendrich Simensen 16.
Skierføen, presteresidens, residerende kapellan som står sig meget vel og holder
jegtefar til Bergens brug: Hr. Jørgen Griesz 44. Stesønner: Jørgen Christensen
Heggelund 19, Christen Christensen Heggelund 14. Den første hafr nogen
handel på Bergen, med litet brug her nord. Drenger: Michel Johansen 60, Niels
Olsen født ved Bergen 23, Anders Osmundsen 56, Arne Larsen find 34, Aslach
Hendrichsen find 40, Fostersønn Simen Larsen 8.
Lille Taskeby, øde for folk.
Store Taskeby, står sig temmelig vel, bruger handel og credit fra Bergen.
1. Jens Nielsen 58, sønner: Niels Jensen 27, Christer Jensen 20. Dreng Niels
Nielsen, f. i Ofoten, 30, fostersønn Ludvig Iversen 13.
2. Anders Nilsen 49, postbonde, ringe vilkår, debitor av Bergen. (Skifte etter
ham 14/7 1718) Sønner: Nils Andersen 20, Tyge Andersen 13, Peder An·
dersen 12, Christen Andersen 7, Knud Andersen 4.
Moursund, postbonde, tilstanden ringe med næring av sjøen.
Axel Nielsen 68, Sønner: Niels Axelsen 27, Anders Axelsen 15, Tornes Axelsen
13, Ole Axelsen f. i Trondhjem 8.
H usmænd i Skierføe sogn og tingsted.
Valen.
1. Hendrich Iversen 39, sønner: Iver Hendrichsen 3, Jens Hendrichsen 1.
Fostersønn Hermand H ansen 7. Dreng: Lasse Josepsen fra Findmarken 61.
2. Jesper Olsen, sønn Huer Jespersen 6.
Nechebye.
1. Huer Simensen 62, sønner: Niels Huersen, Hans Huersen 10, Tyge Huersen
4.
2. Olle Ifuersen 29. «Af meget ringe vilkår er disse husmænd.»
Ellers findes efterskrevne finder i forbemeld te Skierføe sogn og tinglag.
«Tilholdende inde i fjordene».
Spilderfjord - «fast nogle stackler er alle disse».
1. Edis Nilsen 57, sønner: NiJs Ediesen 19, Lasse Ediesen 13.
2. Niels Halvorsen 40, sønn Halfour Nielsen 13.
3. Nils Nilsen 60, sønner: Lasse Nilsen 20, Nils Nilsen 13.
4. Anders Gundersen 33.
5. Gunder Gundersen 31.
Iuchelfjord, fattige og usle folk alle sammen som ei hafr andet til næring enn
sjøen.
1. Anit Mortensen 70.
2. Jon Rastissen 36, sønner: Per 10, Gunder 5, Per 5, Anders 2.
398
Altenfjord, tils tand som ovenfor.
1. Morten Andersen 30.
2. Rasti Andersen 48.
3. Morten Olsen Lub 53, sønn Ole 26.
4. Lars Olsen 82, sønner: Lars 18, Ole 15, Per 5.
5. Anders Larsen 28.
Burfjorden.
1. Anders Olsen 32, sønner: Jon 11, Hendrik 9, Anders 4.
2. Anders Olsen Lub 30, sønn Ole 1, dreng Gunde Olsen 11.
3. Aslak Monsen 50, dreng Olse Nilsen 14.
4. Morten Monsen 40.
5. Michel Jacobsen 52, sønn Per 20.
6. Niels Larsen 41, sønn Mons 20, dreng Morten Larsen 12.
7. Suend Mortensen 49. Sønner: Morten 9, Nils 6. Dreng Nils Mathiassen 2
( ?) - «Fattige og usle folk alle sammen som ei ha fr andet til næring enn
av sjøen.»
Badderfjord, tilstand som forrige.
1. Nils Olsen 38.
2. Anders Quivesen 33, dreng Per Persen 4.
3. Jon Quivesen 28.
4. Per Svendsen 26.
5. Siur Olsen, findlensmand , 73. Sønner: Ole 33, Anders 30.
6. Aslak Jonsen 40.
7. Anders Aslaksen 27.
8. Thor Nielsen 28, dreng Olse Nilsen 8.
9. Thor Olsen 30.
10. Nils Persen 39, dreng Per Pedersen 15
11. Ole Nielsen gute 43, sønn Nils 6, dreng Per Olsen 43.
12. Ole Nilsen 32.
13. Niels Nilsen Panche 26.
Strømfjorden.
1. Ole Svendsen 27, sønn Aslak 1.
2. Baar Rastisen 40, sønner: Iver 20, Rasti 18, Anders 14.
3. Per Rastisen 43 , sønn Rast 20.
4. Jon Svendsen 28, sønn Aanit 1.
5. Nils Nilsen 50.
6. Ole Pedersen 100.
7. Anders Andersen 37.
8. Jon Persen 38, sønner: Jakob 9, Nils 6, Nils 3.
I samme fjord, Strømmen.
1. Hendrich Lassesen 95, sønner: Lasse 8, Morten 4.
2. Anders Einersen 33.
3. Jakob Persen 26.
4. Mons Persen 23.
5. Nils Olsen 40, sønner: Ole 11, Quive 4.
Oksfjord - fattige folk alle sammen.
1. Jakob Nilsen 45, sønner: Nils 18, Ole 16, Ole 12, Per 5, Anders 1.
2. Arne Olsen 50, sønn Nils 19, dreng Anders Aslaksen 18.
3. Michel Michelsen Quæn 29.
4. Ole Larsen 40, dreng Nils Larsen 5.
399

5. Nils Olsen 40, sønner: Aslak 10, Ole 9, dreng Per Persen 30.
6. Jon Monsen 54, sønner: Anders 24, Jakob 22, Nils 8.
7. Lasse Persen 70, sønner: Per 30, Jon 18, Ole 15, Nils 12. Dreng Ole
Andersen 33.
8. Rastj Larsen 40, dreng Hans Jonsen 20.
9. Svend Larsen 40, sønn Lars 6.
10. Siur Persen 56.
11. Per Aslaksen 54, sønner: Aslach 16, Svend 8.
12. Gunder Jacobsen 68, sønn Per 22.
Reysenfjord.
1. Morten Persen, sønn Anders 20, dreng Svend Jonsen.
2. Lars Pedereen 36, sønner: Ole 10, Anders 8, dreng Gutorm Persen 21.
3. Reyer Andersen 34, sønner: Omund 7, Arne 5, Claes lYz.
4. Anders Olsen Dansz 69, dreng Ole Persen 17.
5. Ole Olsen 45, sønner: Arne 16, Ole 12, Mons 6, dreng Ole Larsen 20.
6. Niels Persen Kul, eller Lul, 48.
7. Per Persen Kul, eller Lul, 40, sønner: Nils 6, Anders 3, dreng Per Jonsen 14.
8. Anders Omundsen 46, sønn Claes 19.
9. Mathes Andersen 28, dreng Ole Nilsen 30, Per Nilsen 26.
10. Lasse Lassesen 60, sønner: Niels 22, Hendrich 16, Lasse 12, Nils 6, dreng
Per Larsen 20.
11. Per Halfvorsen 32, sønn Gunder 3.
12. Hans Aanitsen 48, sønner: Nils 18, Petter 6, dreng Ole Nilsen 24.
13. Lasse Nilsen 27.
14. Siur Olsen 32.
15. Niels Persen Suchelvig, sønner: Per 13, Hendrich 8, Lasse 10, dreng Per
Jonsen 20.
16. Aanit Mortensen 39, sønn Per 4.
17 . Jon Persen smed 50.
18. Johan Nilsen 27, sønn: Nils lYz.
19. Hendrieh Stephensen 34.
Rotsundfjord - alle usle folk.
1. Ole Mortensen 45, dreng Anders Nilsen 4.
2. Jon Persen 39.
3. Ole Mortensen 70, sønn Morten 24.
4. Arne Olen 35, sønner: Per 10, Ole 8.
5. Rasti Mortensen 40, sønner: Lasse 8, Lasse 1.
6. Nils Iversen 32.
7. Arne Iversen 50, sønner: Ole 10, Kierel 5.
8. Quive Hendriksen 45.
9. Siur Nilsen 36, sønn Nils 5, dreng Adam Svendsen 32.
10. Nils Olsen 36, sønn Ole 1 Yz
Kaafjord.
l. Morten Olsen 48, dreng Hendrich Persen 15.
2. Niels Persen 42.
3. Thomes Mathiesen 60.
4. Ole Olsen 52, sønner: Anders 15, Lars 7, Aslak 20.
5. Lasse Olsen 37.
6. Per Olsen 44, sønn Ole 12, drenger Anders Larsen 20, Nils Mortensen 18,
Ole Olsen 8.
400
7. Lasse Andersen 40, sønner: Jon 13, Lars 10, Ole 9.
8. Hendrich Jonsen 30, sønn Ole 7.
9. Poul Persen 32, sønn Svend 2, dreng Ole Siuendsen 3.
10. Rastj Olssen 35.
Foreskrefne Mandtal at vehre efter Hans Kong!. Majsts. aller naadigste befalning
rigtig forfattet ofuer aldt det Mandskab som i Skierføe sogn og Menighed
efter de der om Bekomne underretninger fjndes og sig tilholder, det vecidnes.
Skierføe Præstegaard d. 4. april 1702.
Jørgen Gries. Jørgen Jørgensen Aarhuus. S. P. Bogøe,
sorenskriver.
Forordnil1g 12/9 1753.
Angaaende Fiskerierne og Fiske-Handelen Norden fields i Norge, samt hvorledes
med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes.
Vi Friderich den Femte, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge de
Venders og Gothers &C.&c. Giøre alle vitterligt: At som Vi ere komne i Erfaring,
og med Mishag have fornummet, hvorledes Fiskerierne Nordenfields i Vort Rige
Norge en Tid lang ikke med den lldfordrende Flid og Agtsomhed ere blevne
drevet, og at Fiske-Vahrene i sig selv i Henseende til deres Tilberedning, Virkning,
Saltning, Nedlegning, Skruvning og Pakning ikke paa den Maade, som skee
kunde og burde, ere behandlede, Saa have Vi, for all Uorden og Svig at forekomme,
og for derimod at befordre alt det, som denne saa betydelige Handels
Opkomst og bestandige Flor kand befordre, til Vores der boendes kiære og tro
Undersaatters sande Velfærdt og Beste, Allernaadigst for got befunden følgende
Anordning at giøre:
lste Capite!.
Hvorledes og paa hvad Tider Torsk, Langer, Brasmer, Sey og deslige herefter
udi et hvert Distriet, og paa hvad Aarets Tider maa tørres, rundflekkes til Rotskier
eller og virkes til salt Fisk eller Klipfisk, samt hvorledes med den skruede
og knippede tør Fisk skal forholc;Ies.
l. Artieu!.
Udi hele Nordlands Arnt samt Nllmmedahlens og Hitterens eller Fosens og
Nordmøers Fogderier, og paa intet andet Stæd længere Sønder efter, maa det være
tilladt at tørre enten til Rundfisk eller Titling efter Fiskens Størrelse all den
Torsk, som fanges i Januari, Februari og Marti Maaneder, saa at ingen Fisk i den
Tid maa flekkes til Rotskiær, men den Fisk, som i de andre 9 Maaneder udi
bemeldte Districter fanges, skal Indbyggerne eller Fiskerne alle tider enten nedsalt
eller virke til Rotskiær og ingenlunde til Rundfisk, hvad Langer angaar, som ikke
menlig falde i de strenge Vinter-Maaneder, da forblivel' det dermed ligesom
hidindtil, nemlig at de flekkes ligesom Rotskiæren, førend de ophænges paa Gielden
at tørres.
2. Artie.
Indbyggerne og de Fiskende eller Virkende i Romsdahlens og Sundmøers Fogderier
Sønder efter i hele Bergens Stift, saavelsom i Stavanger Amt, ville Vi
herved alvorligen have forbuden at tørre rund til Rundfisk eller Titling nogen
slags Fisk, men all den Fisk, som paa disse Stæder hele Aaret igiennem fanges,
401

er anordnet. Skulde nogen Kiøbmand med Nordfahrerne eller andre udenbys Mænd
om Vahrenes Godhed, Virkning Fyldning ikke kunde forenes, da skål de kalde en
eller to edsvorne Vragere dertil, som for deres Umage og Forretning strax, og
førend de gaa fra Stedet, nyde en Mark Danske for Læsten, halvparten af Kiøberen
og halvparten af Selgeren, hvilket er halvdelen imod de Vrager-Penge, som
ellers for Udgaaende efter Ober-Vrageren fra Vores Rente-Cammer un'der 10 Januari
1726 meddelte Instruetions 5te Post skal betales, dog maa det Gods, hvorom
nogen Vrager saaledes ved Indførselen fra første Haand skiønner, ikke pakkes,
merkes eller cireIes, siden dog saadant ufeylbar derefter ved Udførelsen, og naar
Godset udskibes, bør og skal ske, men derimod skal dets befindende Beskaffenhed,
samt hvorledes det er eonditioneret, hvad derpaa til Fyldning bør gotgiøres,
saavelsom Selgerens og Kiøberens Navn, med videre, af de tilkaldte Vragere i
deres hos sig haven de Dag-Bog strax og paa Stedet antegnes, og derom deres
Bevis, om Vedkommende det forlange, udgive. Hvorefter fornævnte Vragere hver
Aften anmelde det for Ober-Vrageren, hvor nogen er, da har med lige Conditioner
og Omstændigheder indfører det ved Dag og Datum, samt af hvilke Vragere
anmeldet, udi en dertil anordnet Bog, som af Stiftsbefalingsmanden skal være
numereret, igiennemdraget, authoriseret og forseglet, paa det at om nogen Trette,
i sær Godsets Eyere kunde være fraværende, maatte reyse sig, da deraf altid kan
det haves tilforladelig Efterretning, om Fyldningen, og ellers i hvad Tilstand · Godset
ved Indførselen fra første Haand sig haver befundet, Men paa det at ingen
herved skal tage Anledning til at behandle de udenbys Fiskende og Virkende paa
nogen utilbørlig, haard og egennyttig Maade, til Fiskeriernes Hinder, saa ville Vi
Allernaadigst have erindret, og alvorligen tilholdet Kiøbmænd, Commissionairs og
alle andre Vedkommende, hvis Pligt det er at forsyne og forsørge Fiske-Leyer og
Stæder, og at lade virke, salte og behandle Fiske-Vahre, at de bruge all mulig
Lemfeldighed i de Ting, som ikke hensigter til Bedragerie og Falskhed, ligesom de
og, i Henseende til Handelens, og deres egen Velfærdts Befordring, skulle tilforbundne
være, den fiskende og virkende Almue ey allene at advare, instruere, og
efter all Mulighed at underrette, om enhver slags Fisks og Silds Sortering, Virkning,
Nedleggning, Saltning og Behandling, saaledes som Vi udi denne Forordning
Allernaadigst anbefalet have, men endog ikke at Lade fattes, at de Fiskende paa
alle Stæder, efter et hvert Stæds Fiskeværs og Lejes Beskaffenhed, med det Behøvende
af gode Vahre, og fornemmelig med got Salt, kand vorde forsynede.
3. Artie.
Lige saa lidet som nogen Norlands eller anden udenbys Mand skal være forbunden
stedse at handle paa en og den selv samme Handels-Stue, eller med en og
den samme Kiøbmand, hans Efterkommere og Arvinger, uagtet han paa det Stæd
længe og i mange Aar kand have handlet, Lige saa lidet skal det være saadan
udenbys Mand tilladt at forlade den Kiøbmand og det stæd, han haver handlet
paa, saa længe han er noget skyldig, og førend Gielden er afbetalt, under saadan
SU'af og Mulet baade for den udenbys Mand og for den Kiøbmand, som hannem
videndes antager, som Dommeren efter Beskaffenheden finder, at de begge kand
have fortient, i hvilket Fald Bergens Bys Privilegier, i sær dessen 3die Post,
striete skal efterleves, dog bør saadan Gield ikke reyse sig af andet, end hvad
Kiøbmanden til udenbys Mandens Nødvendighed af Fiske Redskab og Materialier,
Korn, Brændevin, Kramvahre og deslige fornødne Ting kand have forstrakt, og
ikke af stærkt 011, Vin eller andet saadant, eftersom det forhen er befundet, at i
sær de Contoirske i Bergen villig'en have ladet udenbys Manden disse sisdstbe-
406
nævnte Vahre bekomme, og hvorover Nordlandene i almindelig Gield skal være
fordybede, thi bør enhver se sig for, og il,ke søge sin Debitor paa nogen anden
Maade, end den, Loven om Gield Allernaadigst foreskriver, eftersom Vi Allernaadigs
ville, at enhver Nordlænder eller Fiskende og Virkende, som af noget Contoir
eller Kiøbmand er bleven forstrakt med nødvendige Ting, og til Fiskeriernes Fortsættelse,
skal, naar han enten kand være misnøyet, eller ikke bekommer mere
Assistenee til sit Fiskeries fornødne Brug, og, naar han da samme Gield besørger
afbetalt, være aldeles frie fra det Contoir eller den Kiøbmand, saa at han fremdeles
maa søge, hvem han lyster, uden at tvinges til at blive ved dem, han før
stod i Regning med, om endog et andet Contoir eller anden Kiøbmand, som han i
Fremtiden heller vilde handle med, havede giort ham Forstrækning, til saadan sin
Gields Afbetaling, dog at de Vilkaar, som imellem dem kunde være aftalt eller
indgaaet, efterkommes, og den skyldige Rest betales enten i Vahre efter Markets
Gang, om det saaledes er aeeorderet, eller og i Penge, om Forskuddet reyser sig af
Penge-Laan, Og for at forekomme Uorden og anden Fornærmelse imellem Kiøbmænd
og andre Byens Indvaanere, saa ville Vi Allernaadigst, at alle Bønder og
andre udenbys Folk, som til Kiøbstæderne indkomme med deres Fiske-Vahre og
andre Landets Produeter at selge, skulle, naar de paa Told-Consumption- Aeeiseog
Tiende-Boderne vedbørlig have eIareret, henlægge til de sædvanlige eller dertil
anordnede Stæder, og der, og ikke nogen anden Steds, offentlig faldholde, og søge
at selge deres Vahre, samt saaledes dermed at omgaas, som Lov og Forordninger
befale, og som Omstændighederne efter et hvert Stæds Indretning og Privilegier
medfører.
4. Artie.
Og da Vi Allernaadigst have ladet Os referere, at foruden den foran omtalte
fede Nordlandske Sild, falder endog paa sine Tider af Aaret længere Sønder efter
i Nordmøer og Romsdahls Fogderier i Trundhiems Stift, samt i Sundmøers Fogderi
og de øvrige i Bergens Stift, en stor Mængde af andre Sorter Sild, saasom Vaar­
Straal- og Solhoved-Sild, der mest gaar til i Januari og Februari Maaneder, ligeledes
Sommer-Sild, som begynder ved St. Hans Dags Tider, og Høst-Silden, hvis
Tilgang er almindelig ved Miehels Dags Tider, hvilke Sorter Sild kunde være af
en stor Nytte i Negocen, naar de retteligen bleve medhandlede, i den Sted at de i
nogle Aar, formedelst deres slette Behandling og Virkning, have ey allene været
Vores Undersaatter uden Fordel, men endog for en stor Del bragt de Nordenfieldske
Produeter til stor Skade, Saa ville Vi herved strengeligen have forbudet, at
ingen Sommer-Sild, det være sig af hvad slags det være kunde, Brislinger i beregnet,
maa at Nodten optages, saltes og virkes, førend den, efterat den er stængt,
har gaat 3 a 4 Daage i Nodten, for imidlertid at udskyde den skadelige Aadt.
Hvilken Maade, at lade den gaa i Nodten, skal vedvare fra St. Hans Dags Tider,
da denne Sild begynder, og til Michels Dag, dog maa saa vel denne som all anden
slags Sild gives saa meget Rum, naar Nodten trekkes i Land, at den ikke skal
crepere, men rummeligen kan gaa og vende sig i Nodten, førend den optages,
saasom Vi ingenlunde ville, at denne eller anden Sild maa holdes saalænge i Nodten,
at den crepere førend den kan vorde optagen, ey heller tillade at den Sild som
dør i nodten og falder til Bunds, maa saltes og virkes.
5. Artie.
Og paa det at ikke fersk Sild, med lidet eller meget Aadt udi, eller naar den
er bleven gammel og ankommen, omendskiønt den ikke er stinkende, skal til
Kiøbstæderne vorde indført, og til Handel-Vahre virkes og saltes, saa ville Vi
407

men at den strax og i Førstningen ufeylbar skal gives sit fulde og tilbørlige Salt,
samt at Tønderne er udi behørig Stand, og tæt tilslaaes, at Silden kand beholde
sin første Blodlage, og til Kiøbmands Gods være tienlig, til hvilken Ende Vi
alvorligen vil have forbudet, at ingen Sild, af hvad slags den end maatte være,
maa, som det kaldes, sprænges, eller sprængt til Kiøbstæderne indføres, meget
mindre paa nogen slags Maade i Handelen bruges og udskibes, uagtet den siden
kand være bleven forsynet. Skulde nogen herimod handle, da skal den eller de
med lige saadan Straf og Exeeution ansees, som udi foregaaende 5. og 6. Articler,
om den ferske Sild med Aadt udi, samt om den gamle og ankomne Sild, Allernaadigst
er befalet, ril hvilken Ende Vi Allernaadigst ville, at saa vel Under-Fiske­
Vragerne som under-Fiske-Veyerne skal ved Tiende-Bryggen og Oplosningen, have
nøye Indseende med den Sild, som i Bergens Stift er saltet, og i Tønder eller
andre Fustager indføres, samt Tønderne opslaa, og, naar de da derudi befinder
Sild, som ikkun er sprængt, skal de strax angive det for Politi-Mesteren, paa det
at han dens Udførsel til Udkastelse paa Eyerens Bekostning ufortøvet kand foranstalte,
og skulde nogen Under-Fiske-Vrager eller Under-Fiske-Veyer herudi med
nogen have set igjennem Fingre, da skal de straxen fra deres Embede afsættes.
9. anie
Skulde det, alt dette uagtet, tildrage sig, at sprængt Sild kunde til Kiøbstæderne
vorde indpraetiseret, saa maa den dog ved Udførselen ufeylbarligen opdages
hvorfor Vragerne isærdeleshed alvorligen og strengeligen anbefales, under deres
Embedets ForbrydeIse, og anden vilkaarlig Straf, at naar dennem forekommer nogen
Sild, som forhen haver været sprængt, endskiønt den siden med mere Salt er
bleven forsyned, da maa de ingenlunde tillade den at udskibes, men de skal straxen
angive det for Politimesteren, paa det at han Udkastelsen, som forbemeldt, ufortøved
kand besørge, hvorhos den Kiøbmand, som Silden ved første Virkning,
enten selv haver ladet sprænge, eller saaledes fra de udenbys uanmeldet og uangived
imodtaged, skal derforuden, ligesom Qvantiteten er stor til, bøde fra 10 til 50 Rdlr.,
eftersom Vi alle bedragelige virkede Vahre alvorligen og sttengeligen vil have 'afskaffet
og forbudt, hverken til inden eller uden Rigs Stæder at udskibes, Og paa
det at ingen skal benytte sig af den Undskyldning, at Silden saaledes er virket og
saltet, for at bruges til de Nordenfieldske Bønder, som ilclce vil have den saameget
saltet, saa skal dog saadant Paaskud ikke befde nogen, med mindre Hovederne,
hvor det hidindtil har været brugeligt, er tagen af Silden, ligesom med all den
Fisk sker, som ved dens første Virkning til Bonde-Gods bliver destinered.
10. Artie.
Thi ville Vi derfor Allernaadigst have anordnet og befalet, at saavel Sild, som
alt andet saltet Gods, Tiære ot Tran, hvad enten det er Commissions-Gods, eller
af nogen udskibes for egen Regning, eller selges inden Byen fra en Kiøbmand til
en anden, skal, i følge af den Ober-Vrageren fra Vores Rente-Cammer den 10 Jan.
1726 medelte Instruetion, uden Forskiel ved Udførelsen opslaaes, og af Vrageren
besigtiges, circles og merkes, og hvorudi den med Ober-Vrageren i Bergen den 12
Mani 1731 indgangne Convention ikke skal være hinderlig, saasom Vi samme
hermed aldeles vil have ophævet og annullert, Skulde i øvrigt nogen Kiøbmand
enten selv eller ved sin Tienere understaa sig, at sætte Vrager-Circler eller Merker
paa sine uvragede Tønder, da tiltales og straffes han derfor efter Loven som for
falsk. Ellers ville Vi til Handelens Sikkerhed og Nytte Allernaadigst have befalet
Ober-Vrageren i Kiøbstederne at antage og holde flere under-vragere på det Kiøb-
410
I,
mændene ikke formdelst Mangel derpaa, skulde sinkes og opholdes i deres Handling
og Udskibning, Det samme befales og Ober-Fiske-Veyerne, i Henseende til den
Opsigt Under-Fiske-Veyerne tillige er anbefalet at have med de ferske og saltede
Vahres Indførsel fra Stiftet til Bergen.
11. Artie
Hvad de andre Fiske-Vahre af Torsk, Langer, Sey, Brasmer og deslige angaaer,
hvoraf en Deel (foruden det som under aaben Himmel føres,) med Salt tilbereedes
og virkes, da ville Vi derom saaledes Allernaadigst have anordnet og befalet:
At, naar Torsk, Sey, Langer eller Brasmer til at salte er opskaaren, saaledes at den
dog i Ryggen er sammenhengende og Hovederne fraskildte, da skal Rygbenet,
ligesom i det 1 Capil. 3 Artie. om Rotskiæren er befalet, udskiæres 3 Led neden
for Navlen eller Gatboeren under samme Straf, som bemeldte Capitulog Articul
indeholder. '
Saa skal og den tynde sorte Hinde tillige med Sunde-Maven optages af all
saltet Fisk, imedens den endnu er fersk, under 2 Skillings Bøder for hver Fisk,
den bliver siddendes udi, Derpaa skal Fisken, det allersnareste skee kand, og uden
den Udvanding, som i 1 Capit. 2 Artie. er forbuden, nedlegges, og med skarp
Lage sprænges, og, naar den af Lagen er igiennemtrokken, og faaet sin tilbørlige
Stivhed, skal den igien optages, og henlegges, at Lagen og Fugtigheden kand
afløbe, hvorefter den først i Tønder og mindre Fustager med St. Hubes Salt
indlegges, paa samme Maade, som med denne Fiskes Sprængning, Saltning i tørt
Salt, samt Optagelse og Indlegning i Tønder Allernaadigst er bafalet, skal det og i
alle Maader med Fiske-Ravnens virkning forholdes, dog sættes de ikke ned i
Tønderne i St. Hubes, men Fransk Salt, saa maa ikke heller nogen understaae sig
i Fustagerne at melere det ene iblant det andet, saasom stor Torsk, Langer, Sey og
Brasmer i samme Tønder, som den smaa af samme slags er nedlagt udi, ey heller
skal den udgydede og bløde Ravn indlægges iblant den tidige og stive, langt
mindre maa nogen midt i Tønden lægge Rusk eller andet uduelig Tøy til Opfyldelse,
men alle Vahre, hvad enten de selges til andre, eller for egen Regning
udskibes af nogen, skal virkes, saltes og pakkes ren af sitt eget slags, som den
selges for, uden noegen Beblandelse, Underfundighed, Svig eller Bedragerie, Og
da det er befunden, at naar den tørsaltede Fisk og Ravn er i høyere Pris end
Saltet, da skal endel legge saa umaadelig Salt imelllem hver Laug, at der er lige
saa meget om fast ikke mere Salt, som Fisk eller Ravn, saa ville Vi saadant
Allernaadigst have forbunden, og tiIlige anbefalet, at intet mere Salt imellom Fisken
og Ravnen maa lægges, end just saa meget, som til deres Conservation uomgiængelig
behøves, skulde det ske, at nogen Kiøbmand i saadant eller andet Bedragerie
blev befunden, da skal han første gang bøde fra 50 Rdlr. til 100 Rdlr., sker
det anden gang? da bør han foruden Bøderne efter Loven dømmes og straffes,
som den der selger forfalskede Vahre, i hviIlcen Fald ingen maa skyde Skylden paa
sine Folk og Tienere, saasom Husbonden alle tider slcal svare til Forseelserne, imod
Regres til Tieneren, i Fald han saadant ud en Husbondens Ordre og Vidende
haver begaaet.
Og hvilken Vrager, som vidende og u-anmeldet lader passerere saltede Vahre
af forbemeldte bedragelige Beskaffenhed, skal første gang bøde fra 25 til 50 Rdlr.,
og anden gang miste sit Embede. Og som det for Vragerne ilclce letteligen bliver
mueligt at kunde vide, om Tønderne midt i med utilhørende Vahre, formeget Salt
eller udueligt Tøy ere forfalskede, saa skal det staae dem frit for, naar de en
eneste Fustage af saadan Beskaffenhed antrdfe, af Partiet at oprive 2 a 3 Tønder
411

af hver Læst, hvilket de vil, finder de endda Falskhed? Da maa hele Partiet
oprives paa Selgerens Bekostning, dog maa ingen Vragere af Ondskab, eller for at
eheanere Selgeren, tilføye hannem nogen Skade og Bekostning. Fremdeles befale
Vi Allernaadigst, at baade Ravnen og alle andre tørsaltede Fiske-Vahre skal, førend
de til nogen Kiøbere udleveres, og førend de af nogen, for egen Regning at
skibe, om Bord føres, staae i Tønderne paa den ene Ende i 3 Dage indsaltet, og
før maa de ikke af Vragerne annammes, vrages, pakkes og tilsiaaes, under l Rdlr.
Straf for hver Tønnde, som nogen anderledes vil selge og udskibe, og hvillcen
Vrager, der befindes ikke hermed at have nøye Opsyn, men vidende lader tørsaltet
Fisk og Ravn anderledes og løst pakket passere, skal bøde for hver Tønde l
Rdlr. Dog maa ikke mere i Fustagerne indpakkes end at Bundene beqvemmeligen
kand komme i Krydsningen, ey heller maa Tøndernes Bund giøres større, end at
Staverne gandske tæt formedelst Baandene kand sammendrives.
Hvad sprængt Gods af Torsk, Sey, Langer, Brasmer og Ravn, 50111 fra Nordlandene
og andre Stæder i Stifterne til Kiøbstæderne indkommer, angaaer: da skal
samme ikke under den sprængte Sild, som idette Capituls 8de og 9de Anicler er
forbuden at indføres, være begreben, saasom vi Allernaadigst tillade, at saadan
sprængt Torsk, Sey, Langer, Brasmer og Ravn maa til Kiøbstæderne indbringes og
forhandles, naar de -ellers i andre Maade ere friske, gode og sunde, og saaledes at
de til Kiøbmands Vahre, under Vragers I-Iaand, kand saltes og omvirkes.
Ill. Capitel
Angaaende den fede Nordlandske Sild samt anden Sommmer- og Høst-Sild i
Tønder, Halvtønder og Fierdinger af Ege-Træ, paa den hos andre Nationer brugelige
Maade, at nedlægge, samt hvilke af disse Sorter, der kunde leveres in medio
eller ultimo Oetobris det samme Aar den er fangen, og hvillce i det næste Aar
Maji-Maaned med videre.
1. Artie.
Almuen og alle andre Fiskende og Virkende, skulde med yderste Omhyggelighed,
det meste muligt er, beflitte sig paa, at den første og beste Fangst af den
Nordlandske og Nummedahlske Sild, som falder fedest og best af Styld,er, samt
haver Ister eller Pflomme i Bugen, bliver, efter den hos andre Nationer brugelige
Maade, strax og ved Fangsten i Ege eller Bøge Tønder, halve Tønder og Fierdinger
saltet og virket, saaleedes, at den i førstningen gives sit fulde og behøvdnde
Andel af salt, hvortil skal bruges saadant Salt, som med dens Fedme og Finhed i
Fisken overensstemmer, og i foregaaende 2det Capit. I Art. befaled er, paa det
den ikke formedelst Virkningen skulde vorde forderved, saa skal og Fustagerne
saaledes forsynes , at Silden (ligesom forhen i Almindelighed om ald Silds Virkning
befaled er) kand beholde sin første u'ækkende Blodlage, den øvrige Deel
Sild, som ligeledes ved Fangsten, efter nestforegaaende Maade, bør saltes og virkes,
tillade Vi Allernaadigst i gode og tætte Tønder af Gran og Fyrre-Træ at maa
nedlægges, dog allerhelst i Gran-Tønder, siden Silden i disse eonserveres bedre
imot Harskhed og Afsmag, end i Fyrre Træ.
2. Artie.
Men som Vi Allernaadigst have ladet Os forestille, at det ikke saa letteligen
skal blive muligt, at denne Sild til den Aarsens Tiid af Oetober Maaned kand
forskaffes baade i henseende til Veirliges Vansekelighed og Veyens Farlighed og
Længde, saa faaer det dermed efter Landets Leylighed og Beskaffenhed at forhol-
412
.,,
des, Men som der i Bergens Stift og andre Stæder Nordenfields skal, foruden den
foromtalte Vaar-, Straal- og Solhoved-Sild, endog om Sommeren ved St. Hans Dags
Tider og siden om Høsten tilgaae saadan slags fed Sild, som, naar den vel bliver
virket og handteret, kand komme den Nordlandske meged nær, saa befale Vi
Allernaadigst, at den fedeste og beste af denne Sild, som er frie for det skadelige
Aadt, skal på samme Maade, som om den Nordlandske og Nummedalske Sild i
den nest foregaaende Artieul er befalet, i Ege og Bøge Tønder og halv Tønder
strax ved Fangsten indsaltes og virkes, da det ikke skal være umuligt, at forskaffe
den udført til sine behørige Stæder, ved de Tider af medio eller ultimo Oetobris.
Og som det paa den ene Side er alle og enhver Handlende udi Trundhiems og
Bergens Stifter høystmagtpaaliggende, og deres Velfærdt nær anga aen de, at de af
ald muligste Flid og Nidkierhed antager sig Fiskeriernes alvorlige Drift og Befordring,
saa er det og paa den anden Side tillige høystfornøden, at den Fiskende og
Virkende med alle til Fiskeriernes Opkomst behøvende Ting vorder forsynede, thi
uden saadant bliver den fjskende og virkende Almue efterladen, den rette Tid af
Fiskens Tilgang forsømt, ald god Virkning og Behandling umulig, og Vahrene,
ligesom ofte før skeed er, bedervede og uduelige. Vi ville derfor Allernaadigst og
alvorligen have befaled og erindred, at et hvert Stæds Haandlende lader sig af
yderste Nidkierhed være anliggende at forsyne den Fiskende og alle andre Vedkommende
med gode og oprigtige Vahre til billige Priser, samt med alt hvad der
kand tiene til deres Nødtørft, Fiskeriernes Befordring og Fiskenes gode og forsvarlige
Behandling, Virkning, Salting og Nedlægning, i Følge af denne Vores
Allernaadigste Forordnings Indhold og Bydende, og i Særdeleshed, at Kiøbstædernes
Handlende nøye i agttager, og ingen Tiid forsømmer, ved alle Leyligheder og
paa alle Stæder, hvor Fiskerierne falder, at have det af St. Hubes Salt fornødne
Forraad strax ved Haanden tilstæde, eftersom det er Folkets Velfærdt og Fiskeriernes
sande Opkomst, at derpaa ingen Mangel spørges, Skulde det ske, saa
kand de Skyldige ikke allene forvente sig derfor alvorligen at blive anseet, mens
endog at til Fiskeriernes Opkomst og Befordring andre og fornødne Anstalter
vorder føyede.
VI. Capitel
Hvorefter rigtige og forsvarlige Fustager af den rette Størrelse, efter de om
Vægt og Maal Allernaadigst udgagne Forordninger, samt andre derom giordte
Anordninger, kand vorde forfærdigede, saavelsom hvorledes Kiøbmænd, Vragere
og Bødkere sig herudinden have at forholde.
I. Artic.
Da Vi udi foregaaende Allernaadigst have anordnet og befalet, hvorledes ved
Fiskerierne og med Fiske-Vahrenes tilbørlige Virkning og Behandling skal forholdes,
saa er iligemaade Vores Allernaadigste Hensigt, all Svig og Bedragerie med
urigtige Undermaals Tønder og Fustager aldeles at afskaffe, til hvillcen Ende Vi
hermed Allernaadigst befale og fastsætte: At alle de Tønder i det hele Nordenfjeldske
District, som bruges enten til 0n, Fisk, Rogn, Tran, Smør, Talg, Kiød
eller deslige Vahre, skal efterdags indrettes paa 120 Danske Potter, og dette Maal
skal de uomgiængeligen holde, og ey mindre under den Straf og Mulct, som i
efterfølgende 3die og 4de Anicler om formeldes .
2. Artic.
Og da der udi Stæderne Altona og Itzehoe en anseelig Deel Korn-Brændeviin
brændes, som derfra til første Deels paa Tønder, som holder mindre, til de Nord-
413

enfieldske Stæder skal vorde udskibede, og derefter sammestæds, naar de ere
blevne ledige, bruges og anvendes til at fylde Tran paa, Saa have Vi til saadan
skadelig Misbrug at forekomme ved Forordning af denne Dags dato Allernaatidgst
befalet, at alt det Korn-Brændevin, som udi fornævnte Altona og ltzehoe brændes,
og til Bergens og Trundhiems Stifter paa Tønder udskibes, skal ufeylbar
holde 32 Stiicken eller 120 Danske Potter, under Vahrenes Confiseation og Tøndernes
Cassation for Afsendernes Regning, Og paa det at alle og enhver kan om
Tøndernes rigtighed være forsikrede, saa have Vi end yder mere allernaadigst
befalet at alle de Eege Tønder, som fra benævnte Altona og ltzehoe enten med
Brændevin, Gryn, Meel eller andet bliver til de Nordenfieldske Kiøbstæder udskibet,
skal af Magistraten sammestæds, nemlig:
De fra Altona med (L.S_) .De fra ltzehoe med (L.S.)
som ere disse Stæders Vaaben, være merkede og brændte, samt Forordningens
Aars-Tal derhos ved Siden af Spunset brændt og indtrykket, og ud en hvilke Merker
Tønderne, og hvad i dem befindes, som urigtige skal være forbrudte, Vi have
og tillige Allernaadigst anordnet, at merbemeldte 2de Stæders Magistrater skal
imod Betaling forsyne Bergens og TnU1dhiems Magistrater med et rigtig justeret
Kobber-Sttibken-Maal, hvorpaa samme Merke, Stempel og Aarstal, som paa Tønderne
er ordineret, skal være slaget, paa det at slike Fustager, i Fald nogen Tvivl
om deres Rigtighed skulde bæres, kand vorde eftermaalte.
3. Artie.
Under-Fiske-Vragerne og Under-Fiske-Veyerne paa de Stæder, hvor de ere anordnede,
saavel som Politiets Betiente, eller hvor de ikke ere, da Byens andre
Under-Betiente tilholdes hermed alvorligen, at de under den dennem efter 2det
Capit. 6te, 8de og 9de Artic1er anbefalede Inqvisition efter sprængt og fordervet
Sild, tillige have nøye Indseende med de lægter, Baade og Fahrtøye, som indehave
Tønde-Gods af Sild, Fisk, Rogn, Tiære, Kiød, Tran eller andet, som ikke efter
Vægten selges, at ingen urigtige Tønder, enten med Vallre eller ledige til Kiøbstæderne
indføres, under Vahrenes Forbrydelse og Tøndernes Cassation, samt Een
Rigsdalers Bøder for hver Tønde med Vahre udi, og 16 Skilling for hver ledig
Tønde, de mindre Fustager efter Proportion. Hvilke Bøder skal ud redes og betales
af den udenbyes Mand, som Vahreene enten haver indbragt eller ladet indbringe,
hvad heller Godset og Tønderne ham selv tilhører eller ikke.
4. Artic.
Skulde det befindes, at nogen Kiøbmand haver eolluderet med saadan udenbyes
Mand, om at indpraetieere urigtige Tønder og andre Fustager, eller deslige
Fustager enten med eller uden Vahre stiltiende og uanmeldet imodtaget, da skal
saadanne Vahre og Tønder, hvor de antreffes, det være sig paa hvad Sted det
end maatte være, og ved hvad Leylighed det end kunde ske, være forbrudte, og
Tønderne easseres, samt den Kiøbmand eller anden Kiøbstædernes Indvaaner, som
sig i saa Maade forseet haver, at bøde dobbelt saa meget som den Udenbyes efter
nest forestaaende Articuls lnhold. nemlig for en Tønde med Vahre udi 2 Rdlr.,
og for en ledig Tønde 32 Skilling, de mindre Fustager efter Proportion, saasom Vi
alle urigtige Tønder og Fustager aldeles vil have udryddet og afskaffet, og hvorover
et hvert Stæds Øvrighed og alle andre Vedkommende skal have vedbørlig og
nøye indseende, ligesom Vi og Allernaadigst ville, at naar nogen urigtige Fustager
saaledes hos nogen Kiøb- eller indenbyes Mand treffes, da skal de Udenbyes for
414
Straf og Bøder være befriede, uagtet det sikkert kunde vides, af hvem deslige
Fustager vare indførte.
5. Artie.
Saa skal og Fiske- og Tiære-Vragerne strengeligen være anbefalede, at de med
mere Agtsomhed, end hidindtil skeet er, nøye paaagter, at ingen urigtige Fustager
ved Vahrenes Vragning og Pakning til Udskibning blive brugte, de skulle ikke
heller, for ald Misbrug i saa Maade at hindre, tillade, at deslige urigtige Fustager
bruges til Fyldning, man haar de dennem forekommer, da saadant straxen for
Politimesteren, eller hvor ingen er, da for byfogden anmelde, og ikke bortgaa,
førend Fustagerne af vedkommende Betiente ere imodtagne, hvorefter de med
deres Cassation og Eyernes Straf saaledes skal fOl'holdes, som i nestforegaaende 4
art. Allernaagidst er bafalet, og den Fiske- og Tiære-Vrager, som herudinden med
nogen ser igiennem Fingre, og med sin Forretning skiødesløs og uagtsom omgaaes·,
skal have sit Embede forbrudt.
6. Artie.
Og S0111 Vore Forfædre Salig og Høylovlig Ihuk0111melse noksom Allernaadigst
have indseet, hvad Skade og Ulmpe urigtige Fustager kunde i Handelen foraarsage,
saa have De og til saadant at forekomme adskillige Forordninger ladet udgaa,
saasom Bødkernes Laugs-Artic1er af 2 Maji 1678, dens 16, 21, og 39 Poster,
samt Forordningen av 10 Jan. 1698 i Særdeleshed dens 2 Capitel 6 Artie., med
flere i saa Maade Allernaadigst giordte Anordninger, Thi ville vi samme herved
ikke allene Allernaadigst have igientaget, men end og alvorligen befalet, at derover
nøye og vedbørligen vorder holdet.
7. Artie.
Alle Militaire, hvad enten de virkeligen maatte staa i Vores Tieneste, eller
som Reserver og overcomplette enroullerede, saavelsom alle andre, i hvem det
være kunde i Bergen og de Nordenfieldske Kiøbstæder, hvor Bødkerne have
Laugs-Rettighed, skal aldeles være forbuden at giøre noegen slags Fustager, som i
Negoeen til Øll, Smør, Tran, Fisk, Sild, Kiød, Talg og andre Vahre bruges, undtagen
saadant Arbeyde, som i den efterfølgende 8de Art. dennem uden for Laugene
ere tilladte, befindes nogen herimod at have handlet, da skal Fustagerne være
forbrudte, og den uberettigede, som Arbeydet haver giort, hvad enten det kunde
holde rigtig Maal eller ikke, bøde 4 Rdlr., formaaer han det ikke, da at lide paa
Kroppen. I hvilket Tilfælde vedkommende Officerer skal tilholdne være den dvile
Øvrighed herudinden troligen at assistere. Skulde ellers nogen Kiøbmand, Borgere
eller andre have betinget, kiøbt eller annammet deslige forbudne Fustager, eller
holdt uberettigede i deres Huse til noget nyt Arbeyde at forfærdige, da skal de
foruden den Confiseation og de Bøder, som saadan uberettiget uden dets bør
betale, bøde dobbelt saa meget.
8. Artie.
Og som Vi Allernaadigst have ladet Os referere, at den saltede Fiske-Rogn
indføres fra Nordlandene til Kiøbstæderne i saa slette og brøstfældige Fustager, at
den i samme ikke kand udskibes, men, førend den forsendes, maa udrives, forsees
og omsaltes, saa ville Vi Allernaadigst, at siden Bødker-Lauget, og i Særdeleshed
de i Bergen, deslige Rogn-Tønder ikke forhen af gamle Staver haver villet gjøre
eller forbedre, det da maa være andre uden for Laugene tilladt bemeldte Rogn-
415

skikket vorder, at de den strax til Alles Efterrretning paa behørige Steder lader
læse og forkynde, og sig selv derefter saavidt enhver vedkommer, allerunderdanigst
retter og forholder. Givet paa Vort Slot Jægersborg den 12 Sept. 1753.
420
Under Vor Kongel. I-la and og Signet.
Fl'iderich R.