KORS PÅ HALSEN

KORS PÅ HALSEN
Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom ÅRSRAPPORt 2011
«Foreldrene mine er ikke glade i meg fordi eg ikke
er perfekt og fordi et eg fikk tilig i år vite at eg hadde disleksi ».
«Jeg trenger hjelp! jeg er så og si avhengig av chatroulette. jeg er innpå der hver dag, og jeg viser til og med ting
jeg ikke bør vise.»
«Jeg trenger noen å snakke med.. men Barnevernet og Bup vil ikke snakke med meg... har jeg rett til noen å snakke med?»
” Jeg er 15 år og har veldig lyst på en piercing i ansiktet. Jeg får bare ikke lov av mamma. Hvor gammel må man
være for å bestemme det selv og ta det uten at foreldrene har noe å si?”
www.korspahalsen.no

2
kors på halsen - årsrapport 2011
Forord
I 2011 har frivillige i røde kors besvart over 28.000
telefoner, 1400 mailer og 1000 chatter fra barn
og ungdom over hele landet gjennom samtaletilbudet
kors på halsen. på en vanlig dag besvares
rundt 100 henvendelser, muntlig eller skriftlig.
Den frivillige som tar opp telefonrøret eller åpner en mail eller chat
vet ikke hva som venter i den andre enden. omtrent halvparten av
henvendelsene som kommer via telefon, er det som kalles kontakt-
søkende samtaler. Det vil si at den som ringer ikke nødvendigvis
trenger hjelp til å løse et problem, men bare trenger noen å dele
tanker med. på mail derimot har de fleste henvendelsene mer
konkrete problemstillinger.
tilbudet om chat kom for alvor i gang i 2011, og i løpet av året er det
utvidet fra èn til tre åpningskvelder i uka. Dette er et tilbud som de
unge har tatt godt imot, og det er stor pågang og ofte kø på chatten.
Det er lav terskel for å ta kontakt, og gjennom chatten kommer vi
ofte bort i vanskelige temaer som depresjon, mobbing og konflikter
i familien. Det er krevende for de frivillige å skulle møte barn og
ungdom som har det vondt. samtidig er det godt å se at vi gjennom
denne kanalen når frem til flere som kan ha bruk for vår støtte.
2011 ble et spesielt år også i røde kors. etter de tragiske hendelsene
i oslo og på Utøya 22. juli, holdt kors på halsen ekstraordinært åpent
noen helger, og var for øvrig i beredskap i forhold til å ta imot henvendelser
fra barn eller ungdom som trengte noen å dele tankene sine
med. De første ukene var det flere titalls henvendelser som handlet
om det som hadde skjedd. Vi møtte sinne, redsel, undring og sorg
hos de som kontaktet oss. Det vi også la merke til var at mange av
de som skrev eller ringte til oss hadde stort behov for å snakke om
seg selv og sine egne problemer, men opplevde at det var vanskelig
fordi alle andre var opptatt av det som hadde skjedd.
hos kors på halsen er det barna og de unge selv som setter agendaen.
De får lov til å kontakte oss om alt, og de frivillige gir oppmerksomhet
til den ene, akkurat der og da. De frivillige tar på alvor at barn har rett til
å si sin mening og bli hørt. De som kontakter oss er helt anonyme, men
kontakten med en røde kors-frivillig kan kanskje være det som peker
ut retningen for en vei videre, gir mot til å oppsøke hjelp eller gir en
bekreftelse på at de er gode nok akkurat slik de er.
åsne havnelid
Generalsekretær, norges røde kors
SIde 04, TeMa:
om Kors på halsen
SIde 16, TeMa:
samtaler på nett
SIde 22, TeMa:
stadIg ForbedrIng
SIde 26, TeMa:
FrIvIllIghet
Innhold
04 Om kOrs på halsen
Informasjon om tjenesten.
kors på halsen - årsrapport 2011 3
06 Lavterskeltilbud – hva innebærer det?
hva har barn og unge vært opptatt av?
10 Tall og tendenser
statistikk 2011.
12 Samhold i vanskelige tider
kors på halsen økte beredskapen etter 22. juli.
14 Kors på halsen følger Røde Kors-prinsippene
røde kors’ verdier spiller en viktig rolle.
16 samtaler på nett
kors på halsen er opptatt av å være til stede i de kanalene
barna selv bruker for å kommunisere med hverandre.
18 Chat; mediet og metoden
litt om samtalemetodikken på chat.
20 Filosofiske samtaler i en virtuell buss
Filosofiske samtaler med ungdom på habbo.no.
22 stadig fOrbedring
kors på halsen er opptatt av å være så gode som mulig.
Vi søker derfor stadig hjelp og råd fra andre.
23 Barn og unge er eksperter på egne liv
kors på halsen har fått et eget ekspertpanel.
24 Samarbeid over landegrensene
Internasjonalt samarbeid med andre hjelpetelefoner.
26 frivillighet
27 Hvordan bli frivillig i Kors på halsen?
Veien til å bli frivillig.
28 Intervju med Marit Nøstdal
frivillighetskoordinator i kors på halsen.

4
om kors på halsen
om Kors på halsen
Fns barnekonvensjon hevder barns rett til å si sin
mening og til å bli hørt i saker som angår dem.
hos kors på halsen kan barn uttrykke seg gjennom
kanaler de er fortrolige med og få bekreftelse og
støtte fra trygge voksenpersoner.
• Informasjon om tjenesten
• Kors på halsen følger Røde Kors-prinsippene
• Lavterskeltilbud – hva innebærer det?
• Tall og tendenser
• Samhold i vanskelige tider
InFormasjon om tjenesten
røde kors har som mål å bidra til trygge
oppvekstsvilkår for barn i norge, og da med
særlig fokus på barn og unge i vanskelige
livssituasjoner. kors på halsen er røde kors
sitt landsdekkende samtaletilbud for barn
og ungdom. Vi er tilgjengelige på telefon,
chat og mail.
kors på halsen er en støttespiller i barn og ungdoms hverdag.
Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse ved å være trygge
voksne som har tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige
samtalene. målet vårt er at de som kontakter oss skal få støtte
og bli sett, og at de som har behov for det får hjelp til å forandre
en vanskelig livssituasjon.
tilbud uten timebestilling
kors på halsen er et lavterskeltilbud der barn og ungdom opp
til 18 år får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt
og helt gratis. Det er den unge som bestemmer hva de vil snakke
om. I møte med røde kors kan målgruppen fortelle om og
reflektere over sin egen situasjon. Vi informerer også om hvilke
rettigheter de som kontakter oss har og hvilke muligheter som
finnes innenfor det offentlige hjelpeapparatet.
Det viktigste våre frivillige bidrar med er å være til stede og ta
imot det som er vanskelig. på telefonen læres de frivillige opp
til å være der innringer er – lenge nok til at den som ringer tør
stole på at vakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk har
det. Det å lytte med et trent øre er avgjørende. De frivillige som
rammer fOr arbeidet vårt
• Vi er anonyme og de som kontakter oss er anonyme
• Vi er trygge, ansvarlige voksne
• Vi møter barn og ungdom der de er
• Vi er ikke terapeuter,eksperter,oppdragere eller kompiser
• Vi formidler ikke private, religiøse eller politiske syn
• Barna snakker med Kors på halsen som tjeneste, ikke med
én bestemt frivillig
om kors på halsen 5
svarer på chat og mail må lære å «lytte» gjennom skrift og å
møte den som skriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord,
både på telefon og nett, er å bekrefte og støtte den som tar
kontakt.
når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og
problemer, er ofte vår funksjon å være en førsteinstans. I slike
samtaler forsøker vi å motivere barna til å ta kontakt med
personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk, eller til å
snakke med lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Vi har et
godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å
gripe inn ved akutte situasjoner, eller når barnet selv oppgir sin
anonymitet.
alle som ringer, sender mail eller chatter med oss er garantert
anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se
nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen
registreres på fakturaen fra telefonoperatøren.
de frivillige er bærebjelkene
Frivillighet er et av de sju grunnprinsippene til røde kors. hele
organisasjonen er tuftet på den innsatsen de frivillige gjør, uten
å få betalt for det, men med ønske om å være et medmenneske.
Ved utgangen av 2011 var det omtrent 150 frivillige knyttet
til kors på halsen. De er i alderen 22 til 70 år, og med et vell av
ulike livserfaringer og kunnskap. alle frivillige går gjennom 30
timer med opplæring i kommunikasjon og samtalemetodikk,
og mottar veiledning når de er på vakt. en frivillig tar vakter
på telefon, mail eller chat minst 2 ganger i måneden. I løpet av
året er det lagt ned minst 8000 timer frivillig arbeid på kors på
halsen. Det tilsvarer mer enn 5 fulltidsstillinger.
Vi får jevnlig tilbakemeldinger fra barn og ungdom om at det
betyr mye at dem de snakker med gjør det av egen fri vilje,
bare basert på et oppriktig ønske om å være tilstede. hadde
det ikke vært for innsatsen de frivillige legger ned, kunne vi
ikke ha tilbudt «den gode samtalen».
• Telefon 800 333 21 er åpen alle hverdager fra kl 14–20,
også høytids- og helligdager
• Chatten er åpen tirsdag–torsdag kl 17–20
• Mail besvares innen 48–72 t
åpningstider
• I diskusjonsforumet publiseres nye innlegg i løpet av 24 t
• Filosofiske gruppesamtaler på nettstedet Habbo
to ganger i måneden.
• I forbindelse med dramatiske hendelser har Kors på halsen
mulighet til å utvide åpningstidene

6
om kors på halsen
lavtersKeltIlbud – hva innebærer det?
kors på halsen inviterer barn og ungdom til
å snakke med oss om det de har på hjertet.
Det er ikke først og fremst en krisetelefon.
De frivillige på kors på halsen må kunne
lytte til det som opptar de unge. Det som
er viktig for dem er viktig for oss. temaene
kan være varierte.
kors på halsen inviterer barn og ungdom til å snakke med
oss om det de har på hjertet. Det er ikke først og fremst en
krisetelefon. De frivillige på kors på halsen må kunne lytte til
det som opptar de unge. Det som er viktig for dem er viktig
for oss. temaene kan være varierte. alt fra en vaffeloppskrift til
samtaler om selvmord. på telefonen registrerte vi at omtrent
hver femte samtale i bunn og grunn handlet om kjedsomhet.
en 14 år gammel gutt fortalte at han kjedet seg fordi han var
barnevakt for broren sin, og derfor ikke kunne gå ut med
vennene sine. en jente ringte inn for å fortelle at hun hatet å
vente på vennene sine. hun var alltid presis og nå syntes hun
det var kjedelig å vente på dem, derfor ringte hun bare for å
ha noen å snakke med.
I likhet med andre lavterskeltilbud vet vi at mange som
henvender seg til kors på halsen kan bruke litt tid før de tør å
snakke om det som kanskje opptar de mest. Da kan de ringe
sammen med venner og teste ut om kors på halsen er et trygt
sted hvor de blir tatt på alvor. Vår erfaring er at de tar kontakt
igjen når de selv føler seg trygge, og da kan temaene være
noe helt annet enn det var første gang de tok kontakt.
når hjelp ikke er nOk
mange av dem som kontakter oss har kontakt med det offentlige
hjelpeapparatet. De bruker kors på halsen til å snakke om
sine følelser rundt dette og som en samtalepartner som er der
mellom timene med for eksempel psykolog eller helsesøster.
et eksempel på dette er da ei jente ringte inn for å fortelle om
sin erfaring med psykologen sin. hun følte at hun ikke fikk
hjelp fordi psykologen misforsto henne.
en av fem som henvender seg til oss på chat og mail skriver
om psykiske helse, hvor temaene er selvskading, selvmord,
depresjon, spiseforstyrrelser og lavt selvbilde. Disse temaene
kan være utfordrende å snakke og skrive om. på telefonen er
det færre som snakker om psykisk helse, men samtalene er
ofte lange og varer over 30 minutter. på chat varer over halvparten
av slike samtaler over 30 minutter, mens på mail tar det
ofte mer enn en time å analysere og besvare mail om psykisk
helse. ofte skriver de unge lange meldinger til kors på halsen,
hvor de beskriver situasjoner og forteller om følelser.
et eksempel fra mail er: «… det er tungt å stå opp, mest av alt
har jeg lyst til å ligge under dyna og trekke gardinene for
vinduet ... Ser ikke noen grunn til å leve lenge … prøver å gråte,
men tårene kommer ikke, føler meg bedre når blodet renner ned
armen…»
en krOpp i fOrandring
å være i puberteten fører med mange endringer både fysisk
og psykisk, og dette er noe de unge lurer på. mange av
om kors på halsen 7
spørsmålene kan være vanskelige å snakke om med de nærmeste,
og da kan det å ringe inn anonymt være løsningen for å få
svar på de mange spørsmålene som knytter seg til forandringene.
Når er det vanlig å få mensen? Hvor lenge er det vanlig å
ha mensen? Hva er normal størrelse på pupper? Hvorfor kommer
gutter i stemmeskifte? Hvorfor er jeg så mye lavere enn de andre
guttene i klassen? Dette er noen eksempler på spørsmål de
frivillige får på vakt. Gjennomsnittsalderen til de som kontakter
kors på halsen er 14 år, og det er naturlig å undre seg over
endringene som skjer i kroppen.
12 % av alle henvendelser var om fakta om kropp og pubertet.
mange av de som ringer inn for å snakke om kropp er jenter
med en form for spiseforstyrrelse. De snakker om vekten sin,
og hvordan de kan bli tynnere. Bakgrunnen for spiseforstyrrelsene
er ofte mobbing av andre jevngamle samt mediebildet
om hvordan en jente skal se ut. Gutter er opptatt av hvordan
de kan få større muskler og om jenter er mer opptatt av kropp
enn personlighet.
I puberteten skjer det noe med følelseslivet. Dette gjør at
vennskap kan forandre seg. mange blir i tillegg forelsket for
første gang. Det kan være en utfordring fordi følelsene, som
ofte er nye, kan være litt uhåndterlige og ikke minst svingende.

8
om kors på halsen
Det kan være en god følelse, men også en vond følelse å være
forelsket, som da ei jente ringte inn og fortalte at hun ikke
visste hvordan hun skulle klare seg nå som hun var forelsket.
tankene gikk til gutten hele tiden, og det var vanskelig å
konsentrere seg om annet. hun var hele tiden bekymret for
at forelskelsen ikke var gjensidig. en annen jente beskrev sin
forelskelse slik: «..du blir gladere, og lykkeligere og det føles som
du går på rosa skyer». I alt 5,5 % av alle henvendelser handlet
om forelskelse og kjærlighet.
relasjOner Og sterke følelser
om andre relasjoner var det flere som nevnte konflikter med
foreldre og uenigheter med venner. mange følte at de ikke ble
hørt eller forstått av sine foreldre som de mente ikke innså at
de var blitt eldre og mer selvstendige. De unge ytret ofte at
de ville ha mer frihet og ansvar for sine egne liv og være med
på å bestemme i familien. et eksempel er ei jente på 14 år
som ønsket å overnatte borte en helg, men hvor moren nektet
fordi hun ikke ønsket å stå opp om natten dersom jenta
ombestemte seg.
«
Jeg er en gutt på 13,
snart 14 år, som er som
alle andre tenåringer. Jeg har ikke
få venner, og blir heller ikke ofte
mobbet, men føler meg egentlig
veldig ofte skikkelig nedfor og
deprimert for tida.
«
Jeg trenger noen å snakke
med.. men Barnevernet
og Bup vil ikke snakke med meg...
har jeg rett til noen å snakke med?
«
Jeg er 15 år og har veldig
lyst på en piercing i
ansiktet. Jeg får bare ikke lov av
mamma. Hvor gammel må man være
for å bestemme det selv og ta det
uten at foreldrene har noe å si?
«
jeg er ei jente på 13år og
har sykt med fritids-
sproblemer, jeg har over 2 hobbyer
og foler fortsatt at jeg magler
noe, som en kjerste eller nr jeg har
dyr og et flott set å bo på men
føler meg så jævli tom inni har
dere noen råd?
«
Heihei! Jeg er en gutt på
14 år som går i 9 klasse.
Jeg vet ikke hvorfor, men min mor
og min far gjør meg utrolig sint
– så sint at jeg får lyst til å slå.
Er dette normalt?
«
Har fått høre av vennene
mine at jeg har små pupper.
Er jo ikke helt ferdig utviklet enda,
så det er vel helt normalt. Men litt
bak ligger jeg jo, ikke at jeg byr meg
selv. Bryr dere gutter dere om
puppestørrelse?
om kors på halsen 9
et annet eksempel er gutten på 15 år som ønsket å sitte oppe
lenger i helgene, men ikke fikk lov fordi da fikk ikke foreldrene
tid for seg selv. Dette syntes han var urettferdig siden han tross
alt ønsket mer tid sammen med foreldrene sine.
I mange tilfeller er det vanskelig å definere et bestemt tema
eller en problemstilling for henvendelsen. Da forsøker vi å
beskrive følelsen eller stemningen som barnet eller ungdommen
var i. 10 % av alle henvendelser til kors på halsen handlet om
følelser. majoriteten snakket om det å være trist eller nedstemt.
på telefon opplever de frivillige at flere unge er ensomme selv
om de har mange venner og et godt nettverk. en gutt beskriver
tilværelsen sin slik: «..på skolen står jeg sammen alle guttene og
vi prater og har det gøy, likevel er det noe som mangler. Jeg føler
meg så alene, kan ikke snakke med dem om hvordan jeg egentlig
har det hjemme…» Det å være ensom har ikke nødvendigvis
noe ansiktsuttrykk, derfor er det også vanskeligere å se hvem
som føler seg ensom. årsakene til ensomhet er mange.
De unge nevner blant annet at de er alene etter skoletid, har
ingen å snakke med på skolen, ingen å kunne dele en
opplevelse med som for eksempel dødsfall i familien eller
at ingen er interessert i hvordan de egentlig har det.
kors på halsen er interessert i hvordan barn og ungdom i
norge har det. Vi er her nettopp som en ekstra samtalepartner
når temaene blir for pinlige til å ta opp med foreldre, for
kompliserte til å ta med venner eller så vonde at de ikke vil at
noe de kjenner skal vite om det.

10
om kors på halsen
tall og tendenser I 2011
Vi inviterer barna til å snakke med oss om det de har på hjertet, og ser at målgruppa
virkelig innlemmer oss i et stort spekter av problemstillinger. på telefonen karakteriserer
vi ca ¾ av henvendelsene som kontaksøkende eller utprøvende. Det vil si at de
som kontakter oss ikke ønsker hjelp til å løse et problem eller få svar på et spørsmål.
De ønsker rett og slett noen å snakke med, å lufte tanker og følelser, og å teste ut
hva det er kors på halsen kan tilby dem.
antall statistikkførte henvendelser:
telefon mail Chat Diskusjonsforumet
12579 samtaler på telefon
1010 samtaler på chat
1436 besvarte mail
3922 innlegg på diskusjonsforumet
kjønnsfOrdeling:
henvendelsens karakter på :
telefon mail Chat
HeNveNdeLSeNS KaRaKTeR TeLeFoN MaIL CHaT
om kors på halsen 11
kontaktsøkende 6673 (53 %) 310 (22 %) 539 (53,5%)
Utprøvende 3448 (27 %) 8 (3 %) 40 (4 %)
Veiledning 2137 (17 %) 928 (65 %) 327 (32,5%)
krisepreget 321 (3 %) 150 (10 %) 104 (10 %)
de vanligste temaene på:
gutter: Chat 11,3 %
jenter: Chat 88,3 %
gutter: mail 8,8 %
jenter: mail 91,1 %
gutter:
telefon 38,5 %
jenter: telefon 58,6 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Fordi vi er en anonym tjeneste er det ikke alltid vi vet kjønnet på den som tar kontakt.
telefon mail Chat
TeLeFoN HeNveNdeLSeR MaIL HeNveNdeLSeR CHaT HeNveNdeLSeR
Fritid 4539 (36 %) psykiske helse 294 (20 %) psykiske helse 232 (23 %)
seksualitet 1696 (13 %) egen kropp 235 (16 %) relasjoner 148 (15 %)
egen kropp 164 (7,7 %) relasjoner 227 (16 %) Familie/hjem 109 (11 %)
Følelser 1303 (10 %) Følelser 163 (11 %) egen kropp 106 (10 %)

« For
oss har det vært viktig at barn og unge
får en opplevelse av at det de vil snakke
om er viktig, og at de føler seg hørt og sett.
samhold I vansKelIge tIder
Kors på halsen økte beredskapen etter 22. juli
Frivillige stilte villig opp, mange kontaktet oss allerede fredag
kveld 22. juli og sa de kunne bidra. andre ønsket å avbryte
ferien for å være tilstede den første helgen. til sammen stilte
over 1/3 av våre frivillige opp i tidsrommet 23.-31. juli. engasjementet,
det humanitære arbeidet, og ikke minst det utrolige
gode samarbeidet som oppsto på vakt, var helt fantastisk.
Vi var usikre på hvordan pågangen fra barn og unge kom til å
bli etter de dramatiske hendelsene, men syntes at det uansett
var viktig at vi var tilgjengelige for de som ønsket noen å snakke
med. I rolige perioder brukte vi tiden til å reflektere rundt det
som hadde skjedd, og snakket sammen om hvordan vi kunne
møte barn og unge, uansett om de var berørt, eller om de
hadde spørsmål om det som hadde skjedd. For oss har det
vært viktig at barn og unge får en opplevelse av at det de vil
snakke om er viktig, og at de føler seg hørt og sett.
Vi håper at den relativt lave pågangen sier noe om at de fleste
barn hadde tilgang til voksne de kunne snakke med.
hendelsene 22. juli har vært et sentralt tema hele høsten 2011,
og vi vet at det blir et tema i lang tid fremover. For noen vil
tankene fortsette å kverne selv om det ikke lenger er så mange
som snakker om det. etter tsunamien i 2004 så vi dette tydelig;
vi fikk ikke så mange henvendelser med det samme, men flere
kontaktet oss lang tid etter at katastrofen var over og mediene
hadde roet seg.
tall fOr periOden
helgen 23.-24. juli var det ca 60 henvendelser på telefon og
mail. De fleste var fra voksne som kontaktet oss på telefon.
mange ønsket å bidra med noe. andre hadde spørsmål om
hvordan de kunne snakke om det som hadde skjedd med
barna sine. Vi hadde en liten økning i henvendelser etter
hendelsen. Det vil si at det ble litt mer pågang enn vi hadde
hatt tidligere på sommeren, men mindre enn vi har normalt.
Fra mandag 25. til fredag 29. juli var det ca 230 henvendelser
på telefon og chat hvor ca 15 % handlet om hendelsene på
om kors på halsen 13
røde kors besluttet å holde telefon- og mailtjenesten til kors på halsen åpen lørdag
23. og søndag 24. juli fra kl. 12-18. I tillegg hadde vi åpent helgen etter. mange barn
og unge hadde behov for å bli sett og hørt i en dramatisk periode for landet.
Foto: røde kors, olav saltbones
Utøya og i oslo. Uka etter hadde vi også ca 230 henvendelser
hvorav ca 10 % handlet om hendelsene 22. juli.
tema blant barn Og unge denne periOden
Vi så at de unge fortsatte å ha de samme spørsmålene som
tidligere, om kropp og utseende, konflikter i vennegjengen
og egne psykiske problemer. Vi la merke til at ungdommen
fortsatt hadde behov for oppmerksomhet om seg og sitt, selv
om alles blikk var rettet mot ofre og pårørende i oslo og på
Utøya. egne utfordringer blir ikke nødvendigvis mindre selv
om det skjer en katastrofe i samfunnet.
Vi oppdaget at samtalene handlet om mye forskjellig; alt fra
kropp til skolestart, men underveis i samtalene kunne også
temaer rundt terrorangrepene dukke opp. Vi så også en tendens
til at unge som hadde det vanskelig fra før opplevde at
utfordringene i hverdagen ble enda større.
når det gjelder angrepene på Utøya og i oslo reagerte barn og
ungdom på veldig ulike måter. Flere tok kontakt fordi de var
redde og engstelige, og fortalte at de ikke fikk sove. andre var
sinte og frustrerte, og lurte på hvordan dette kunne skje. noen
fortalte om dårlig samvittighet fordi de fortsatt tenkte på egne
problemer, mens andre ønsket veldig sterkt å gjøre noe for å
hjelpe ofre og pårørende.
hva fOrmidlet kOrs på halsen til barn Og unge
Frivillige formidlet at alle reagerer på ulike måter, og at ingen
reaksjon er feil. Det var også nødvendig å få fram at det alltid
er viktig å snakke med en trygg voksen når det skjer ting man
ikke helt forstår.
I møte med barna har de frivillige trygget dem på at det er
helt greit å ikke være lei seg hele tiden. lek og bevegelse, og
å tenke på andre ting samt å tillate seg å ha det morsomt, kan
være viktig for mange. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om
det som har skjedd.

14
om kors på halsen
humanitet
Vi er her for barn og unge som trenger en voksen å dele sine
innerste tanker med, sine frustrasjoner, seire og nederlag.
Vi vil møte disse med omtanke. Vi ønsker å gi håp, hjelp og
støtte til barn og unge slik at de selv kan gjøre noe med sin
egen situasjon.
upartiskhet
Vi er alltid på kontaktsøkers parti. Det er henne vi lytter til
og bekrefter. Vi skiller ikke mellom sinte, glade, utenlandske
eller norske barn. Vi møter alle som om det var for første
gang, med et åpent, interessert og fordomsfritt sinn.
nøytralitet
Vi er verken religiøse eller politiske på noen som helst
måte, og formidler ikke våre personlige meninger om disse
temaene. Vårt fokus er den kontaktsøkende og dennes
behov.
uavhengighet
røde kors er en uavhengig organisasjon og er ikke
forpliktet av annet enn våre egne prinsipper og norges
lover. Dette gjør oss ekstra godt i stand til å være nøytrale
og opptre upartisk i møtet med barnet.
Kors på halsen
FøLgeR Røde KoRS-pRINSIppeNe
kors på halsen omfattes av røde kors sitt verdigrunnlag, som innebærer med-
menneskelighet overfor alle mennesker uansett bakgrunn. Dette er formulert som
sju prinsipper: humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet
og universalitet.
Vi i kors på halsen jobber for at dette skal ligge til grunn for hver enkelt samtale vi
har med barn og unge, uansett om det skjer på nett eller telefon. Vi har formulert
det på følgende måte:
frivillighet
Vårt frivillige engasjement gjør at vi kan møte barn og unge
med en helt spesiell integritet. Vi gjør dette fordi vi har lyst
og fordi vi synes det er så viktig at vi vil bruke fritiden vår på
dette. Dette gjør oss til et unikt supplement til det
profesjonelle hjelpeapparatet.
enhet
Det er bare ett røde kors. selv om vi er mange frivillige, er vi
frivillige i det samme røde kors. Utad skal vi oppfattes som
en enhet. Derfor er det viktig at vi alle forstår røde korsprinsippene
og hva de krever av oss.
universalitet
røde kors-bevegelsen finnes over hele verden, og alle
nasjonalforeninger bygger på de samme prinsippene.
noen barn og unge har erfaringer med røde kors som
gode hjelpere i et annet land. Vi må møte disse med det
samme verdigrunnlaget.
Diktet er hentet fra «Det kreative hjørnet» på diskusjonsforumet til kors på halsen.
En god tanke
En god tanke jeg en gang har tenkt
er hvor lite smerte jeg egentlig har fortjent
tanken om død og fred i sjelen springer i mitt hode
leter etter den forsvunne fluktkode
men da er det godt å vite
at tanken er der fordi jeg er god
den er der fordi jeg får mindre enn fortjent
og all lykke i verden er egentlig ment
for denne skjøreste lille jente
det eneste hun må gjøre er å sitte å vente.
Ginny
om kors på halsen 15

16
samtaler på nett
samtaler på nett
tema:
– kors på halsen er opptatt av å være tilstede i de
kanalene barna selv bruker for å kommunisere med
hverandre. Vi har etter hvert fått gode erfaringer
med å chatte med barn og unge.
• Vellykket gjennomføring av chatprosjekt
• Chat; mediet og metoden
• Filosofiske samtaler i en virtuell buss
« Chat
et medium barn og unge trives i og
føler seg komfortable med. det gjør det
også egnet til forebygging og samtaler om de
store temaene i livet.
vellyKKet
gjennomFørIng
av chatprosjeKt
kors på halsen fikk i 2009 tildelt midler fra helse og rehabilitering
for å starte opp et chattilbud. telefonnummeret til kors
på halsen har eksistert siden 1984. Ønsket om å tilby chat,
grunnet i erkjennelsen om at barn og unge i dag bruker flere
nye kommunikasjonskanaler. målet med chat var altså å fange
opp barn og unge gjennom de kanalene de befinner seg i. alle
kors på halsens linjer bemannes av frivillige voksne med god
opplæring.
arbeidet med prosjektet startet i januar 2010. I oktober 2010
var vi for første gang tilgjenglig på chat. Før vi kunne gå online
med tilbudet måtte to sentrale elementer være på plass:
en teknisk løsning, og et kursopplegg og opplæring av frivillige.
I perioden september 2010 til september 2011 har vi gitt åtte
kurs og utdannet om lag 100 frivillige i samtalemetoden vi
benytter på chat. I løpet av 2011 har vi besvart om lag 1000
chatter. etterspørselen er stor og vi har måttet utvide tilbudet.
Vi startet med én åpningsdag i uka i 2010, utvidet til to dager
i februar 2011 og til tre dager i oktober 2011. I tillegg har vi
utvidet med ytterligere én linje. Fra og med januar 2012 går
chatten over i vanlig drift.
Vi kan trekke to konklusjoner etter å ha holdt åpent i over et år:
Chat et medium barn og unge trives i og føler seg komfortable
med. Det gjør det også egnet til forebygging og samtaler om
de store temaene i livet. Videre er problemene og spørsmålene
vi møter via chat ofte er mer alvorlige enn de vi møter via telefon.
samtaler på nett 17

18
samtaler på nett
chat;
medIet og metoden
Chat er et kjekt medium. Hvordan fungerer
det til samtaler om selvmord og selvskading?
målet for enhver chat røde kors gjennomfører, er å bidra til
refleksjon og endring hos barnet i den andre enden. et slikt
mål krever klare midler, valg og rammer.
ti prosent av alle chattene vi besvarte i 2011 var krisepreget.
mange av de tunge samtalene røde kors har med barn og
unge er knyttet til konflikt; konflikt med seg selv, konflikt med
familien eller konflikt med det offentlige hjelpeapparatet.
De er i en situasjon de ikke vet hvordan de skal takle eller komme
seg ut av. med dette som utgangspunkt var det naturlig å
bygge chatmetode rundt konflikthåndtering.
tre elementer ved konflikthåndtering gjør det spesielt egnet
til bruk i chat. For det første er det en nøytral, vennlig
kommunikasjon. For det andre er målsetningen å få en framdrift
i situasjonen. sist, men ikke minst, er målet om å nå tak i
roten til problemet eller den grunnleggende følelsen
for at situasjonen har blitt fastlåst.
konflikthåndtering på individnivå handler i stor grad om å
tørre å stille vanskelige spørsmål, unngå å plassere skyld,
reflektere sammen over hva som har egentlig har skjedd og
å skape mulige scenario for framtiden. Det handler også om
å tillate sinne, frustrasjon og sorg. I en samtale med kors på
halsen er partene likeverdige. Den frivillige er ikke aktiv part
av konflikten, men vet heller ikke mer enn den unge velger å
fortelle. Dette betyr i praksis at den frivillige tar rollen som nøytral
tredjepart i alle samtaler. oppgaven blir derfor å forsøke å forstå,
og å få den unge til å reflektere over situasjonen, årsaker og
virkninger. et viktig poeng er også, i mangel av et godt norsk
ord, empowerment; at barnet selv kan bidra for å påvirke
utfallet av situasjonen.
begrense tematikken
alle chatter begynner med at det lages en «kontrakt» for
samtalen, mer presist om hva tematikken skal være. I enhver
konflikt er det et poeng å identifisere elementene av konflikten
(Christy 2003:18). Dette kan i seg selv være en utfordring.
å bli enige om rammene for samtalen, kan gjøre det lettere.
når livet oppleves kaotisk, kan det være vanskelig for de fleste
å skille ett element fra et annet. Ved mentalt å separere delene
av livet blir det også en mer håndgripelig masse å forholde seg
til (jeg slåss med broren min, foreldrene mine reagerer ikke,
ingen liker meg, skolen går dårlig og dessuten har hunden min
blitt syk). summen av problemer blir en uformelig masse, mens
henvendelsens karakter på :
Type SaMTaLeR I deT vIRKeLIge LIv (IRL) TeLeFoN CHaT
samtaler på nett 19
Sanser se, lukte, høre, føle høre se (skriften)
Non verbal info kroppsspråk nei nei
veiledning nei til dels Ja
henvendelsens karakter på :
FøLeLSeSMeSSIg TILSTaNd Se og HøRe eTTeR HøRe eTTeR SpøRRe eTTeR
Terskel for kontakt høy middels lav
Terskel for kontakt høy middels lav
stykkevis og delt kan én og én ting håndteres. objektivt sett
virker en slik vinkling åpenbar. når det gjelder eget liv, kan folk
flest, voksne og barn, ha store vansker med nettopp dette.
kOntrOll, rammer Og struktur
at den unge bestemmer tema, betyr ikke at vi lar han eller
hun kontrollere samtalen. en dialog fordrer likeverdige parter.
Den frivillige sjekker ut tematikken, blir enig med barnet om
avgrensing og sørger for framdrift. å skape rammer og struktur
i samtalen er helt sentralt for å gi rom for alle elementer innen
et tema. avgrensning åpner for å gå i dybden.
et eksempel:
• Du vil snakke om at du krangler med broren din? Er det riktig?
• Ja.Og at hunden min er syk.
• Er det ok om vi starter med å snakke om at du og broren din
krangler?
• Ok
brutalt ærlig – på en gOd måte
som et ansiktløst og stemmeløst medium har chat klare
begrensninger. Det er for eksempel umulig å være helt sikker
på tilstanden til personen i den andre enden. Imidlertid åpner
begrensningene også for muligheter. Fraværet av stemme,
blikkontakt og kroppsspråk gir samtalene en helt annen karakter
enn andre typer samtaler. Dialogen blir mer konkret.
For å unngå misforståelser, som lett kan oppstå, blir språket
svært direkte. Det er kun skrift man forholder seg til og det
er heller ikke rom for lange resonnementer. Den åpenbare
anonymiteten åpner opp for større grad av utlevering eller
ærlighet. Dialog om vanskelige tema blir derfor mer konkret
i chat enn i andre typer samtaler. man må aktivt spørre etter
sinnstilstand. Det er lite potensial for tolkning. Det blir dermed
mer stuerent og naturlig å stille de vanskelige spørsmålene.
I tillegg går samtalene relativt sakte som gjør det lett å følge
en tanketråd. summa summarum blir terskelen for å åpne seg
svært lav.
aktiv rOlle i eget liv
kors på halsen jatter ikke med barn og unge. Unge forventer
at voksne kan hjelpe. Det er imidlertid sjelden kors på halsen
setter i gang konkrete tiltak for å hjelpe barn.Både de frivillige
og de unge er anonyme. Ja, hva gjør vi egentlig da? styrke
selvfølelse, økt tro på egne evner og styrker, åpne øynene for
muligheter, er det vi gjør. mange trenger mer, men alle trenger
dette. hvis vi kan bidra til at én bit av livet er lettere å takle
etter en samtale, har vi kommet et langt steg.
målet med samtalene er altså å gjøre problemene mer
håndterlige samt å bevisstgjøre barn og unge på egne
ressurser. Det er i tråd med tankegodset og de juridiske linjene
som ligger i barnekonvensjonens artikkel 12. man kan bruke
tid til å reflektere over hvorfor så mange barn ser seg som ute
av stand til å påvirke eget liv. å se seg selv som en aktiv part,
erkjenne at man har mulighet til å påvirke er av stor verdi.
Det kan innebære å gå fra et tankesett som offer til et tankesett
der barnet ser egne muligheter.

20
samtaler på nett
FIlosoFIsKe samtaler I en vIrtuell buss
annenhver onsdag har Kors på halsen filosofiske samtaler med barn og ungdom på
Habbo. Målet er å hjelpe barn til å bli flinkere til å tenke selv.
Om habbO
habbo er et sosialt nettsted myntet på ungdom mellom 13–18 år.
nettstedet er laget som et virtuelt hotell, og brukerne lager
seg en figur som går rundt på hotellet og deltar i forskjellige
aktiviteter. Brukerne bestemmer selv hvordan figuren skal se
ut, og hvilke klær og utstyr den skal ha. Dette gjør at figurene
får et personlig preg. hver figur har også sitt eget rom, som
brukeren kan møblere selv. habbo er et populært hotell, med
210 000 unike besøk fra norske brukere i måneden. 80% av
brukerne er mellom 13-16 år.
siden 2006 har kors på halsen hatt filosofiske samtaler i «den
hemmelige hagen» på habbo. I hagen står en hvit buss med
det røde korset på taket. Foran bussen er det et køsystem, og
det slippes inn sju personer av gangen. hver samtale varer i
20 minutter. temaer som har vært diskutert i 2011 har blant
annet vært: når bør man få stemmerett, hva er lek, når slutter
man å være barn, er det alltid riktig å være snill, hva er en venn.
Om å filOsOfere med barn
å filosofere med barn handler om å la barn og voksne undre
seg sammen. Den voksne fremstår ikke som noen ekspert, og
sitter heller ikke med svarene. Dette er i stor kontrast til slik
barna vanligvis forholder seg til voksne. Både i kontakt med
foreldre og på skolen er utgangspunktet at de voksne sitter
med en masse kunnskap som barna skal ta til seg. matthew
Lipman, leder for bevegelsen «Philosophy for Children», har
sagt at barn i stor grad blir fortalt hva de skal tenke, mens
målet i en filosofisk samtale er å lære barna hvordan de skal
tenke.
Dette tydeliggjøres allerede i starten av samtalene på habbo
ved at filosofen (den voksne som leder samtalen) stiller et
spørsmål istedenfor å komme med en påstand. Filosofen
beholder den spørrende holdningen også videre i samtalen.
på denne måten får barna selv bestemme hvilke svar som blir
gjeldende. Dette betyr ikke at et hvilket som helst svar blir
godtatt. Filosofens rolle er også å få barna til å argumentere
for sine påstander, og få dem til å utforske flere sider av en sak.
et annet mål i samtalen er å lære barna å gjøre det samme
som filosofen, nemlig å stille gode spørsmål. I en virkelig god
samtale går diskusjonen av seg selv, og filosofen kan nøye seg
med å observere.
Ved å delta i en filosofisk samtale vil barna få en mer reflektert
holdning til egne oppfatninger. De vil være bedre i stand til
å begrunne sine meninger, samtidig som de også vil kunne
erfare at det ofte kan være mange måter å tenke om en
ting på. Det er ganske vanlige at en deltaker uttrykker at
utgangsspørsmålene er «dumme», fordi de selv har en klar
ide om hva svaret må være. når de da, etter samtalens slutt,
forteller at det har vært en veldig bra samtale, er det nettopp
fordi de har oppdaget dette mangfoldet i måter å betrakte et
spørsmål på.
et sted man kan spørre «hvOrfOr det? »
hvordan får man så til en god filosofisk samtale? De viktigste
holdningene hos en som deltar i en filosofisk samtale er
nysgjerrighet og åpenhet. Filosofen gjør dette selv ved å stille
spørsmål til alle påstander, samt være åpen for at selv gitte
sannheter ikke nødvendigvis er riktige. et eksempel på dette er
samtalen vi holdt med utgangsspørsmålet: «Er det alltid riktig å
være snill?». Ikke bare fant vi ut at svaret på dette ikke
nødvendigvis er «ja», men vi så også at det ikke alltid er så
lett å vite hva det vil si å være snill.
« det
å spørre om hvorfor blir ikke bare
legitimert, men betraktet som veldig
nyttig. Spørsmålet «Hvorfor det?» er selve
kjernen i filosofisk tankegang.
en annen viktig side ved en filosofisk samtale er fokuset på
resonnering og argumentasjon. hvis noen setter frem en påstand
vil de bli bedt om å begrunne denne. Videre kan det være at de
kan bli bedt om å begrunne sin egen begrunnelse. slik kan man,
i visse tilfeller, grave dypere og dypere i et gitt tema.
et annet virkemiddel er å komme med et moteksempel til det
som blir sagt. når noen hevder at en familie består av mor, far
og barn, så kan filosofen spørre: «Men hva med familier der det
bare er en far og et barn?». Dette tydeliggjør ofte mangelen på
nyanse i et utsagn, og kan være et godt utgangspunkt for å
fokusere på de små variasjonene i språket vårt.
Vi fokuserer også en del på det språklige i samtalene på
habbo. mange ord kan forstås på forskjellige måter og i mange
tilfeller kan det oppstå misforståelser hvis man bruker disse
ordene uten å bli enig om en felles definisjon. Dette kan man
enten komme frem til sammen, eller filosofen kan peke på at
det allerede finnes ord som kan forklare en nyanseforskjell. I en
diskusjon om ensomhet er det relevant å spørre om hva som
er forskjellene på ordene «ensom» og «alene». For noen har
disse ordene samme betydning, men for andre betyr de veldig
forskjellige ting. For at alle skal forstå hverandre er det derfor
viktig å klargjøre dette. Vi behøver ikke nødvendigvis å finne
en allmenngyldig definisjon av ordene, så lenge vi blir enige
om hvordan de skal brukes i samtalen som finner sted der og da.
samtaler på nett 21
I tillegg er det viktig å belyse at de fleste setninger utelater
meningsinnhold. ofte ligger det en del antakelser bak en
ytring, og det er ikke sikkert alle er enige disse antakelsene.
når et barn sier: «Det er greit å snike i køen på badeland.
Det gjorde pappa», så legges det til grunn at alt pappaer gjør
er greit. Dette kan filosofen peke på, og spørre om de andre
er enige.
samtalene på habbo har en generell karakter og er på den
måten lite personlige. Dette gjør at barna i større grad kan
fokusere på argumentasjon og refleksjon. De behøver ikke å
være redde for å avsløre personlige detaljer fra livene sine, eller
for å såre de andre hvis de stiller spørsmål ved det som blir sagt.
mediets utfOrdringer
å holde en filosofisk samtale på habbo byr på noen utfordringer.
en av disse er at det er veldig mange som vil være med. køen
foran bussen er ofte full lenge før vi i det hele tatt har satt i
gang. For å holde en form for orden og et visst fokus slipper vi
ikke inn flere enn sju personer av gangen. For at vi skal rekke
å få pratet med så mange som mulig har vi derfor valgt å ha
ganske korte samtaler, på 20 minutter hver.
Dette er i utgangspunktet veldig kort tid, og tiden kan fort bli
enda mer begrenset hvis ikke alle i rommet er fokuserte. I praksis
har vi funnet ut at det fungerer godt å ha en «medhjelper» som
kan holde orden, gi ros, rettlede barna i forhold til å holde seg
til tema, samt i noen tilfeller å kaste ut personer fra bussen.
en annen utfordring er at man ikke kan skrive mer enn 100
bokstaver av gangen. Dette gjør at man må formulere seg kort
og presist. Dette kan være vanskelig i kompliserte spørsmål,
men er samtidig veldig nyttig. Ved å formulere seg kort og presist
er sannsynligheten for misforståelser litt mindre. Det gjør det
også lettere å holde fokus på de riktige delene av samtalen.
til tross for utfordringene tror vi at barn og unge på habbo
både har glede og nytte av samtalene i røde kors-bussen.
Vi får mye positive tilbakemeldinger etter hver samtale, og vi
ser at det er mange av de samme brukerne som er innom
hver gang bussen er åpen.
fremtiden tilhører de frivillige
Vi i kors på halsen ser på samtalene vi har på habbo som en
viktig del av tilbudet vårt. Vi tror at barn og ungdom som lærer
å reflektere også vil være i bedre stand til å tenke over, og finne
løsninger på, egne problemer. på denne måten henger samtalene
vi har på habbo sammen med resten av kors på halsen sitt tilbud.
til nå har samtalene på habbo blitt gjort av ansatte. Vi har
veldig lyst til at dette i fremtiden skal bli gjort av frivillige, på
samme måte som de frivillige betjener de andre delene av
kors på halsen. Vi jobber derfor med et kursopplegg i metoden
vi bruker på habbo, og håper vi kan tilby dette i løpet av våren.

22
STaDIg ForBeDrIng
stadIg ForbedrIng
– kors på halsen er opptatt av å være så gode som mulig.
Vi søker derfor stadig hjelp og råd fra andre, enten det er
fra andre hjelpetelefoner eller fra barn og ungdom selv.
• Barn og unge er eksperter på egne liv
• Samarbeid over landegrensene
• Barn og unge er eksperter på egne liv
• Samarbeid over landegrensene
barn og unge er
eKsperter på egne lIv
I kors på halsen ønsker vi å ta barn og
unge på alvor. sentralt i arbeidet vårt
er barnekonvensjonens artikkel 12 som
hevder barnets rett til å si sin mening og
til å bli hørt. kors på halsen har i hele 2011
jobbet med dette i form av å møte barn
og unge direkte gjennom våre kanaler på
telefon, chat og mail, og det er barnet som
har stått i fokus. nå går vi nye veier for å
høre barn og unge.
artikkel 12 i barnekOnvensjOnen er grunnlag
fOr kOrs på halsen sitt arbeid
norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991 og den ble inkorporert
i norsk rett i 2003. I følge artikkel 12 skal konvensjonslandene
garantere at et barn som er i stand til å danne seg
egne synspunkter, fritt får gi uttrykk for disse i spørsmål som
vedrører det og samtidig gi barnets synspunkter behørig vekt
i samsvar med dets alder og modenhet (CrC 2009 Komiteen
for barnets rettigheter 2009). Det skal med andre ord legges til
rette for barn og unges deltakelse i samfunnet.
når norge hvert femte år rapporterer på gjennomføring av
konvensjonen i landet, leverer Forum for barnekonvensjonen
(bestående av et nettverk av organisasjoner og institusjoner)
en supplerende rapport. sammen med Fns egne kommentarer
til norges rapport, utgjør de en kritisk og granskende tilnærming
til statens oppfatning av hvor godt barnekonvensjon er
implementert i landet.
Den siste rapporten fra både Fn og Forum for barnekonvensjonen
sier bl.a. om implementeringen av artikkel 12 at det
er bekymringsverdig at forskjellen mellom ideal og praksis er
stor med tanke på at det i mange tilfeller blir lagt til rette for
de unges meningsytringer, men at disse ofte ikke tillegges
særlig vekt når endelige beslutninger tas. Det blir kritisert at
mye skjer på de voksnes premisser: «Barn og unge inviteres til
å delta, men innenfor svært begrensede rammer og strukturer
som de ikke har innflytelse over» (Forum for barnekonvensjonen
2009:12). I norge snakkes det altså mye om viktigheten
av at barn skal høres, men muligheten til faktisk å bli hørt og
samtidig ha en reell mulighet til å påvirke i de saker de høres
etterfølges ofte særdeles dårlig. kirsten sandberg, nordens
STaDIg ForBeDrIng 23
representant i Fns barnekomité, kommenterer dette faktum på
følgende måte: «I anbefalingene etter Day of General Discussion
(Barnekomitéens årlige diskusjonsmøte red. anm.) høsten
2006 bruker Fns Barnekomité formuleringen å snakke, å delta,
å få sine meninger tatt hensyn til. Dette omtales som de tre
fasene i gjennomføringen av retten til deltakelse fra et praktisk
synspunkt… når det gjelder barns demokratiske deltakelse
– deres medbestemmelsesrett i samfunnsspørsmål – er vi i
norge bare i starten av prosessen» (sandberg 2008:96). Det er
altså en stor forskjell mellom å ha en rettighet og å få innfridd
en rettighet. Det foreslås følgelig i begge nevnte rapporter at
det arbeides videre med dette.
« i
2012 sparker derfor kors på halsen i
gang prosjektet 'barn og ungdom er
eksperter på egne liv’.
barn Og ungdOm sOm eksperter i kOrs på halsen
kors på halsen er en del av røde kors. som landets største
humanitære hjelpeorganisasjon og som støtteaktør til norske
myndigheter ser røde kors og kors på halsen sitt ansvar til å
være med å jobbe mot at norge oppfyller Fns krav til en
helhetlig implementering av barnekonvensjonens artikkel
12. I 2012 sparker derfor kors på halsen i gang prosjektet
«Barn og ungdom er eksperter på egne liv».
Gjennom prosjektet sikter vi mot å involvere barn og ungdom
i videreutviklingen av kors på halsen. Vi vil skape en arena for
deltakelse der målgruppen kan si sin mening i form av arbeid i
et ekspertpanel og i workshops. hensikten er at kors på halsen
skal bli et tilbud som gjenspeiler barn og unges behov, som de
selv har vært med å definere.
fundamentet fOr prOsjektet ble lagt i 2011
I 2011 har vi lagt grunnlaget for prosjektet. I november utlyste
vi stillinger som ungdomseksperter til vårt ekspertpanel.
stillingen ble utlyst gjennom korspåhalsen.no og våre
Facebooksider samt at vi har rekruttert ungdom gjennom
skoler, ungdomsklubber og de lokale ungdomsrådene i oslo.
etter å ha fått inn søknader fra interesserte, kalte vi inn til et
jobbintervju. siste ledd i prosessen var å få godkjennelse fra
ungdommenes foreldre og til slutt valgte vi ut ekspertene som
skal representere kors på halsens målgruppe i et år. alle ungdommene
som skal være med i ekspertpanelet gjør jobben
som frivillig. Vi har også engasjert en frivillig prosjektmed-
arbeider som skal være med å utvikle prosjektet det kommende
året. Vi gleder oss til å gå nye veier i 2012 og forhåpentligvis
videreutvikle kors på halsen i tråd med målgruppens ønsker.

24 STaDIg ForBeDrIng
STaDIg ForBeDrIng 25
samarbeId over landegrensene
Hjelpetelefoner og samtaletilbud for barn og ungdom finnes i mange land over hele
verden. Kors på halsen er del av to internasjonale nettverk; Child Helpline International
og Insafe. gjennom disse nettverkene har vi mulighet til å hente kunnskap og dele
erfaringer med andre som jobber med det samme som vi selv gjør.
HjelpeteIefonen til nobody’s Children Foundation i Polen er
bekymret for at så mange barn rapporterer om mobbing.
The Smile of the Child i Hellas merker finanskrisen. Her i norge
registrerer kors på halsen at svært mange barn og ungdom
sliter med psykiske problemer og syns det er vanskelig å
snakke med noen om det.
Det felles målet for hjelpelinjer for barn og ungdom er at barn
skal ha et sted å henvende seg, et sted hvor de blir hørt og tatt
på alvor. selv om noen utfordringer er kulturspesifikke, har
barn i europa mye til felles.
felles innsats fOr å styrke barns rettigheter,
Child helpline internatiOnal
Kors på halsen har siden 2005 vært medlem av Child Helpline
International (CHI), som forener og støtter hjelpetelefoner for
barn over hele verden. I 2011 deltok vi på det regionale møtet
for barnetelefonene i europa som ble arrangert i aten. noen
av temaene for konferansen var arbeidet med felles standarder
for rapportering og hvordan man kan styrke barns deltagelse i
organisasjoner som jobber med barns rettigheter.
CHI jobber systematisk med å innhente data og kunnskap fra
de ulike hjelpetelefonene. kunnskapen legges til grunn for
politisk påvirkningsarbeid for å styrke arbeidet med barns
rettigheter. I norge kan vi bruke de europeiske tallene til å få
en pekepinn om hvilke problemstillinger som rører seg også
blant norske ungdommer, og på den måten videreutvikle
tjenesten vår til stadig nye behov. I november deltok vi på et
seminar som tok for seg bruk av ny teknologi for og nå frem til
nye grupper av ungdom.
For kors på halsen er det både inspirerende og nyttig å se
hvordan andre lands hjelpetelefoner jobber med å involvere
barn og ungdom direkte i sitt arbeid. land som spania og
Child helpline internatiOnal insafe
• en sammenslutning av 133 barnetelefoner over hele
verden
• jobber med felles standarder for og kvalitetssikring
av hjelpetelefoner for barn
• jobber politisk for å sikre barns rettigheter og at barns
stemme blir hørt
• fikk i 2011 status som rådgiver for Fn’s økonomiske
og sosiale råd
england har gått opp løypa, og nå kommer flere og flere land
etter. som du kan lese mer om på side 23, starter kors på halsen
nå opp et eget arbeid med barns deltagelse gjennom
opprettelsen av et ungdomsekspertpanel.
fOkus på ungdOms bruk av digitale medier, insafe
kors på halsen og tilsvarende hjelpetjenester for barn, ønsker
å holde seg oppdatert på ny teknologi, nettopp fordi ungdom
raskt tar i bruk denne teknologien. I november 2010 inngikk
medietilsynet og røde kors en avtale om et nært samarbeid
mellom Kors på halsen og Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt.
kors på halsen sin rolle er å ta imot henvendelser som handler
om bruk av Internett og andre digitale medier. Gjennom
Trygg Bruk-prosjektet er vi en del av nok et europeisk nettverk,
kalt Insafe.
På samme måte som CHI, tilbyr Insafe en arena for å dele informasjon
og erfaringer med hjelpetjenester i andre europeiske
land. Det er mange av de samme organisasjonene vi møter
igjen i de to nettverkene.og der CHI snakker generelt om barns
rettigheter og kommunikasjon med barn, fordyper Insafe seg i
problemstillinger som omhandler bruk, og misbruk, av digitale
medier.
I 2011 har kors på halsen deltatt på to europeiske konferanser
hvor vi sammen med de andre medlemslandene utvekslet
erfaringer fra arbeidet med trygg nettbruk. Gjennom å følge
denne typen seminarer, kan vi holde oss oppdatert på hva
som skjer på feltet, og har muligheten til å drøfte våre egne
utfordringer med andre som jobber svært likt som vi selv gjør.
• et europeisk nettverk av kompetansesentre i 27 land,
som fremmer trygg, ansvarlig bruk av digitale medier
blant ungdom
• er delvis finansiert av eU-prosjektet «Safer Internet
programme»
• Medietilsynet er ansvarlige for det norske Trygg Bruksenteret,
mens kors på halsen er «hjelpelinjen for trygg
nettbruk» i norge
kors på halsen har også deltatt på et regionalt Insafe møte, der
deltagere fra våre nærmeste naboland møttes.
ulike land, like tjenester
kors på halsen som tjeneste er unik i sitt slag i norge. Vi tilbyr
barn og ungdom en arena der de kan snakke med en voksen,
anonymt og uforpliktende, uten at vi har definert på forhånd
hva samtalene eller mailene bør eller skal handle om. Dette
byr på helt spesielle utfordringer.
Vi henter mye erfaring og kunnskap fra samarbeidspartnere
i norge – både fra andre hjelpetelefoner, med ulik målgruppe
og tematikk– og fra andre organisasjoner som jobber med
barn. Det er allikevel særdeles inspirerende å treffe og jobbe
sammen med tjenester som har så likt nedslagsfelt som vi
selv har. mange av hjelpetelefonene for barn i europa har den
samme lavterskel-profilen, det samme humanitære grunnlaget,
den samme bruk av frivillige og den samme tematiske vinklingen
som kors på halsen har. I samarbeid med de andre barnetelefonene
får vi ikke bare nye ideer til eget arbeid, men vi
jobber sammen om å samle kunnskap, videreutvikle metodikk
og påvirke myndigheter og andre til å sette barn og ungdoms
behov og rettigheter på dagsorden.
ny teknologi gjør både europa og resten verden lettere
tilgjengelig for barn og ungdom. Både ved å reise og gjennom
bruk av Internett blir de kjent med andre land og kulturer.
Vi voksne som har som mål å fremme barnas rettigheter, må
sørge for at vi også kjenner hverandre og kan jobbe mot de
samme målene på tvers av landegrenser.

26
FrIVIllIGhet
FrIvIllIghet
– Frivillighet er et av røde kors-prinsippene, og heller ikke
kors på halsen ville kunnet fungere uten den fantastiske
innsatsen til alle de frivillige.
• Hvordan bli frivillig i Kors på halsen
• Jeg vet ikke om jeg har vært noen ildsjel
hvordan blI FrIvIllIg I
Kors på halsen?
Før frivillige møter barna på chat, telefon
eller mail må alle gjennomføre kurs og
opplæring. Dette er viktig for at barn og
ungdom skal bli møtt der de er på en så
god måte som mulig. Frivillige som søker
seg til kors på halsen har ofte til felles en
interesse for å gjøre en forskjell for barn
og unge.
på kors på halsen tror vi at barna har ressurser til å finne egne
løsninger. Den frivillige skal være en trygg voksen som lytter
med åpenhet, genuin nysgjerrighet og respekt. små steg kan
være vel så bra som de store, kanskje enda bedre. Bare ved at
den frivillige lytter aktivt og er helt til stede i samtalen, kan han
eller hun være med og skape en forskjell for barnet.
noen får høre om oss gjennom infomøtene til oslo røde kors,
andre ser en annonse i aftenposten eller blir tipset gjennom
kjente som allerede er frivillige. Det hender også at det kommer
personer som selv ringte inn til kors på halsen som barn, og
som husker oss fra den gangen.
mOtivasjOn!
når noen har meldt interesse, får de en mail fra våre koordinatorer
med informasjon om kursdatoer, og med et motivasjonsbrev
som skal fylles ut og sendes tilbake. I dette informasjonsbrevet
etterlyser vi å få vite litt mer om bakgrunnen til vedkommende:
har personen erfaring med å jobbe med barn? er det noe
spesielt som gjør at det er akkurat dette hun har lyst til å gjøre?
noen forteller om sin egen barndom, kanskje har det vært en
spesiell hendelse eller livserfaring som er en ekstra motivasjon
for å gjøre noe for barn og unge.
når motivasjonsbrevet er kommet tilbake til koordinatorene,
blir personen invitert til et intervju. Der spør vi om personlige
egenskaper og motivasjon for å jobbe som frivillig. Vi ønsker å
bli kjent med personen utover jobberfaring og utdannelse.
kurs – samtalemetOdikk Og øvelser
Det er mye en frivillig skal igjennom på kurset. hvordan snakke
med barn som forteller om selvmordstanker eller hvordan
stille spørsmål som gjør at de finner løsningen selv?
Grunnkurset foregår over fem eller seks kurskvelder og varer
i ca. 30 timer. kurset er basert på kommunikasjonsmetodikk,
FrIVIllIGhet 27
og er laget med bakgrunn fra blant annet gestaltveiledning,
konflikthåndtering og løsningsfokusert rådgivning. på kurset
går gruppa igjennom ulike rollespill og øvelser, og frivillige
utfordres til aktiv deltakelse. på den måten får deltagerne
prøve ut de fleste situasjoner i selve kurset før de tar opp røret
på telefontjenesten eller setter seg foran skjermen på chatten.
Opplæring
etter gjennomført kurs skal alle ha en lyttevakt og en opplæringsvakt
på telefon. Første vakta lytter den frivillige til en
erfaren frivillig. etter hver samtale reflekterer de sammen over
hva som skjedde for å lære mer om metoden og bli bedre kjent
med de ulike kommunikasjonsverktøyene fra kurset. Under
opplæringsvakten sitter den ferske frivillige selv på telefonen,
og får veiledning av den erfarne med fokus på opplevelsen av
samtalen, og hvilke veivalg som ble gjort.
med fOkus på faglighet Og vekst
etter at kurset og opplæringen er gjennomført kan den nye
frivillige starte. han er ikke utlært, for ingen samtaler eller mailer
er like. Det vil alltid være ny ungdom med ulike utfordringer
hvor den frivillige må kontinuerlig øve på å lytte, være tilstede i
samtalen, og sammen med barnet finne de små stegene videre.
kors på halsen legger vekt på formøter før selve vakta starter.
Da sitter alle frivillige sammen, og snakker om hvordan det er
å komme på vakt. De legger fra seg sin hektiske hverdag for å
«tune» seg inn på det de skal gjøre de neste tre timene. etter
vakt har vi nok et møte hvor vi snakker om hvordan vakta har
gått. Da kan vi også fange opp om det er noen frivillige som
trenger å snakke mer om opplevelsene.
ulike Oppgaver Og utfOrdringer innad i tjenesten
Det finnes ulike oppgaver for frivillige som ønsker å lære mer
om veiledning eller om selve tjenesten. Da er det mulig å bli
vaktansvarlig. Vaktansvarlig har ansvaret for teamet som er på
telefon, chat eller mail. kors på halsen gir vaktansvarlige seks
ekstra kurskvelder i året med fokus på å lære mer om lederverktøy
og om hvordan skape gode og trygge team på vakt.
Frivillige kan også ta på seg oppgaven som gruppeleder.
Dette passer for dem som blant annet ønsker administrative
oppgaver på kors på halsen, eller bidra til samarbeid og utveksle
erfaringer med andre hjelpetelefoner rundt om i verden.
I kors på halsen ønsker vi hele tiden å bli bedre på det vi gjør.
Vi har erfart hvilken forskjell det er når frivillige har kommunikasjonsredskaper,
og ekstra faglig trygghet på at de kan møte
barn og ungdom uansett hva de har på hjertet. Frivillige er ikke
terapeuter eller eksperter, og det legger vi også vekt på. De
er trygge voksne som går sammen med barnet i tykt og tynt
for den lille timen eller halvtimen barnet er i kontakt med oss.
som en frivillig sa etter å ha gjennomført kurset: «til sist så er
det ikke alle teknikker og metoder som gjelder, men meg i møte
med deg!»

28
FrIVIllIGhet
Røde kors har mange ildsjeler, og det er mange frivillige som har vært
i Røde Kors i årevis. Marit Nøstdal slår de fleste. Frivillighetskoordinatoren på
Kors på halsen har vært frivilllig i Røde Kors i 30 år og ansatt i 14 år.
Men noen ildsjel vet hun ikke om hun har vært.
Det er mye kunnskap og mange historier i hodet til marit.
Hun begynte som frivillig i Bønes røde Kors i Hordaland i 1968,
hvor hun satt som leder i lokalforeningsstyret i 15 år. I 1988
flyttet familien til lørenskog i akershus hvor hun raskt ble
tillitsvalgt og leder i lørenskog røde kors i 1993-1995. I 1995,
fortsatt som frivillig, ble hun leder for barnehjelpen og kontakttelefonen
for barn og unge, i tillegg til at hun var medlem av
distriktsstyret. I 1998 ble hun fast ansatt som daglig leder av
kontakttelefonen i akershus. I 2007 ble hun med på lasset da
telefonene i oslo og akershus ble slått sammen og fortsatte
som frivillighetskoordinator i oslo.
mange baller i luften
– Det beste med å flytte fra akershus til oslo var å få flere
kollegaer, sier hun. – I akershus var jeg eneste ansatt på kontakt-
telefonen og hadde ansvar for kursing, temakvelder, oppfølging
av frivillige, veiledning, skolebesøk og økonomi. mye av tiden
gikk til å skaffe midler til drift, og vi hadde både kronerulling,
kontakt med næringsliv og det offentlige og vi solgte bilder.
Det ble en belastning å ha så mye fokus på økonomi og
administrasjon og det var en lettelse å få en kollega i 2004.
Denne kollegaen heter Marianne Børke og er i dag leder for
kors på halsen. – Da jeg var alene ble det for lite tid til det som
er viktig, nemlig innringerne og de frivillige, sier hun. – heldigvis
møtte vi stor velvilje både i akershus røde kors og i næringslivet,
og det var et godt kollegialt nettverk blant ansatte.
I tillegg til å være primus motor for kontakttelefonen deltok
marit ved oppstarten av prosjektet Ferie for alle, et tilbud til
barn i familier med dårlig råd. – I begynnelsen inkluderte dette
bare barna, ikke foreldrene, sier marit, og vi måtte rekruttere
«
jeg vet IKKe om jeg
har vært noen Ildsjel
frivillige som kunne være med barna på ferie til haraldvangen
og eidene en uke av gangen.
Organisering Og OmOrganisering
Fra 1994 var det en kontakttelefon i hvert fylke. Dette skapte
nærhet til lokalmiljø og skoler, samtidig som det var en stor
utfordring for de frivillige, og for innringerne, å ikke knytte
nære bånd til hverandre. – Vi fikk mye kunnskap om enkeltskjebner,
forteller marit, særlig siden vi var mye på skolebesøk
og fikk kjennskap til problemer og utfordringer på de enkelte
skolene. skolebesøkene var viktige for oss. Vi hadde stands og
deltok på ulike arrangementer for barn og ungdom. Den biten
savner jeg nå. telefonen var kjempepopulær i akershus, og vi
hadde skikkelig travle dager.
Det var hovedsakelig økonomiske årsaker til at de ulike
telefonene ble lagt ned og senere samlokalisert til fem byer
i landet. Disse sentrene ble lagt ned i 2008, da tjenesten som
helhet ble samlet i oslo. – nå har vi ikke samme nærhet til
innringerne, på godt og vondt, sier marit.
OrganisasjOn med integritet
marit trekker fram det sosiale nettverket, takhøyden og
romsligheten som viktige grunner til at hun har blitt så lenge
i røde kors. – Grunnverdiene til røde kors er viktige for meg,
forteller hun. – Jeg er takknemlig for at jeg har fått være frivillig
og ansatt i en organisasjon med så mye positivitet og rom for
alle. – selv om det har vært diskusjoner har det vært lite krangel
og uenighet i organisasjonen. når jeg ser tilbake på årene som
har gått tenker jeg mer på fellesskapet og følelsen av å gjøre
noe meningsfylt.
« Jeg
FrIVIllIGhet 29
er takknemlig for at jeg har fått
være frivillig og ansatt i en organisasjon
med så mye positivitet og rom for alle.
Marit Nøstdal, Frivillighetskoordinatoren på Kors på halsen

30
FrIVIllIGhet
tillit Og bekreftelse
så hva har drivkraften vært i alle disse årene? hva har gjort at
du har valgt å vie livet ditt til dette? – Det viktigste for meg
har vært tilliten vi får fra brukerne våre. Det har vært flott å få
gi alle mulighet til å bli sett og hørt, enten vi har snakket om
problemer, 17.-maitaler eller vitser. Det har vært viktig for meg
å gjøre en forskjell for noen, og å vite at jeg har vært med på å
gjøre hverdagen litt lettere og tryggere for mange. De tilbakemeldingene
vi får om at vi har vært nyttige for noen er veldig
viktige for meg. Jeg har også satt enorm pris på samarbeidet
med de frivillige. Jeg har lært masse, og blir stadig overrasket
over hvilke ressurser røde kors og kors på halsen har i de
frivillige som er hos oss.
både kvalitet Og kvantitet
noe av det som gjør røde kors til et spesielt og unikt sted å
jobbe er alle de frivillige som engasjerer seg. – Det har vært
fantastisk lærerikt og engasjerende å få jobbe med så mange
forskjellige mennesker, sier marit. hun forteller at selv om de
frivillige er ganske like i dag som for 30 år siden er kravene til
de frivillige skjerpet. Det er mye mer kursing og skolering nå
enn det var tidligere. – Det er flott å treffe andre mennesker
som har et genuint ønske om å være tilstede for barn og unge
som trenger noen. noen ganger kommer det frivillige som
ønsker å redde verden, og da er det opp til oss og meg som
ansatt å fortelle at det nødvendigvis ikke er poenget, men å
være til stede for barna når de trenger noen. Det er viktig med
kursing, veiledning og samtaler for å gjøre de frivillige trygge
og sikre i rollen, og det har jeg satt enorm pris på å få være
med på.
kikk i spåkula
Det er naturlig å snakke om hvor kors på halsen er på vei i
årene som kommer. – Jeg tror vi er på riktig vei, sier marit. Vi er
allerede tilgjengelige i flere kanaler, og vi er på de arenaene
hvor ungdom treffes. hvis vi skal gjette hvor vi er om fem år vil
vi oppleve en dreining fra telefon til chat. Dette ser vi allerede.
Jeg mener imidlertid at det er sentralt at telefonen består. Det
er viktig at barn og unge lærer seg å sette ord på det de tenker
på, og at det blir lettere å ta kontakt med andre i nærmiljøet
eller i hjelpeapparatet etter at de har snakket med oss.
her har nok telefonen sin styrke, tror marit.
« det
er også viktig at vi fokuserer på
markedsføring, og at vi husker at stadig
nye årskull trenger å få vite om kors på halsen
og blir kjent med tilbudet vårt.
mimremaskinen er i gang, og det kommer mange historier
om fruene i Bønes røde Kors, om salg av bilder i akershus
røde kors og turer til ukjente hjørner i inn- og utland. men til
sommeren er det slutt. marit går av med pensjon i juni. – Jeg vil
aldri forlate røde kors, sier hun, men jeg vet ikke hvordan jeg
vil involvere meg videre. Det som er sikkert er at jeg kommer til
å savne kontakten med innringere, frivillige og kollegaer.
Vi på kontoret lurer på hvordan det kommer til å gå når hun
som sørger for flyten på kontoret, hun som vanner blomster,
rydder kopper og gjør det hyggelig her uten at noen ser det
blir borte. Det som er sikkert er at vi har store sko å fylle.
åsne havnelid
Generalsekretær, norges røde kors
morten støldal
landsråd omsorg, norges røde kors
trond Johannesen
Distriktsstyreleder, oslo røde kors
Marianne Børke
leder, kors på halsen
kors på halsen - årsrapport 2011 31
kOrs på halsen
Postadresse: Chr. Krohgsgt. 15
pb 3 Grønland
0133 oslo
Besøksadresse: Lybekkergata 2
0184 oslo
ISBn: 978-82-7250-098-5
Utgiver:
røde kOrs
redaktør: Jan-Fredrik Braseth
design: Factorydesign, kai holmen
foto: margrethe myhrer,
Foto side 10: olav saltbones
Foto side 29: ellen rykkja Gilbert
opplag: 2000
mars 2012
alle bildene av barn og ungdom er kun
illustrasjoner og har ingen kobling til
innholdet.

KORS PÅ HALSEN
Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom
KORS PÅ HALSEN
Røde Kors’ samtaletilbud for barn og ungdom
Postadresse:
Kors på halsen
Oslo Røde Kors
Postboks 3 Grønland
0133 Oslo
E-post:
post.korspahalsen@rodekors.no
Sentralbord Røde Kors:
05003
www.korspahalsen.no/Start_side_voksen/
www.rodekors.no
www.korspahalsen.no
ÅRSRAPPORt 2011