Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet
Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet
Klikk her for å få se hele Yrke nr 3 2007 - Utdanningsforbundet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fagblad om yrkesopplæring<br />
Nr. 3 - oktober <strong>2007</strong><br />
Tema: Snekker´n<br />
<strong>Yrke</strong>sfagutvalget<br />
Søtt og rundt<br />
Maskinen som kan “alt”<br />
12-18<br />
32<br />
8<br />
4
Innhold<br />
Redaktørens spalte 3<br />
Maskinen som kan “alt” 4<br />
Arktisk energi 6<br />
Søtt og rundt og varmt og godt 8<br />
Læreplaner og dannel<strong>se</strong> 11<br />
Tema: Snekker´n 12-18<br />
Europeisk kvalitetssamarbeid 19<br />
<strong>Yrke</strong>sopplæring i Litauen 20<br />
Forbundskommentaren 21<br />
Variert yrke, god lønn 22<br />
Statsr<strong>å</strong>d med fagbrev 25<br />
Nordkapp vgs - verdens nordligste 26<br />
Flott matmagasin med manifest 29<br />
Vil styrke tradisjonelle h<strong>å</strong>ndverksfag 29<br />
Skal ha yrkesopplæring med høy kvalitet 30<br />
Vi skal <strong>for</strong>bedre noe som vi kan være stolte av 31<br />
M<strong>å</strong> jobbe hardt og langsiktig 32<br />
VOX - en p<strong>å</strong>driver og tilrettelegger 34<br />
EL-resolusjon: 6 avgjørende punkter 36<br />
Fagnytt 36<br />
Matsiden 38<br />
Forsidebildet vi<strong>se</strong>r lærling Silje Irene Berg ved Ødegaard Snekkerverksted.<br />
Foto Petter Opperud
Redaktørens Spalte<br />
Bedre fag- og<br />
yrkesopplæring<br />
S<br />
tatsr<strong>å</strong>d Øystein Djupedal har<br />
oppnevnt et utvalg som skal <strong>se</strong><br />
p<strong>å</strong> endringsbehov i fag- og<br />
yrkesopplæringen. Utvalget skal komme<br />
med <strong>for</strong>slag til ”tiltak som vil bidra til<br />
en fag- og yrkesopplæring som har høy<br />
kvalitet og relevans, og som fremst<strong>å</strong>r<br />
som et attraktivt og fremtidsrettet alternativ<br />
<strong>for</strong> utdanningssøkende.”<br />
Utvalget skal ledes av SRY-leder Rolf<br />
Jørn Karl<strong>se</strong>n fra LO. Utdannings<strong>for</strong>bundets<br />
nestleder Per Aahlin er oppnevnt<br />
som medlem av utvalget.<br />
YRKE stiller <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lvsagt svært positivt<br />
til et slikt utvalg. Selv om Norge<br />
p<strong>å</strong> mange m<strong>å</strong>ter kan sies <strong>å</strong> ha verdens<br />
beste yrkesopplæring, s<strong>å</strong> er der helt<br />
klart sider ved dagens system som kan<br />
<strong>for</strong>bedres.<br />
Blant de sterke sidene ved dagens<br />
norske system er at ungdom har<br />
lovfestet rett til opplæring fram til<br />
yrkeskompetan<strong>se</strong>, samt at lærlingordningen<br />
er offentlig støttet. Dette er<br />
internasjonalt enest<strong>å</strong>ende. Dette bør<br />
beholdes.<br />
Men dagens modell har ogs<strong>å</strong> <strong>for</strong>bedringsmuligheter.<br />
YRKE har tidligere p<strong>å</strong>pekt at det danske<br />
systemet synes <strong>å</strong> ha noen <strong>for</strong>deler knyttet<br />
til fleksibilitet. Grovt sagt best<strong>å</strong>r<br />
den danske opplæringen i en rekke<br />
”moduler”, noen i skole, noen i bedrift,<br />
som ungdommene kan ta ettersom de<br />
har lyst og interes<strong>se</strong>. Det er skolen som<br />
har ansvaret <strong>for</strong> <strong>hele</strong> opplæringsløpet.<br />
Et slikt system har sikkert problemer<br />
med <strong>å</strong> ivareta progresjon og planlegging,<br />
men det har noen <strong>for</strong>deler knyttet<br />
til motivasjon <strong>for</strong> ungdom som ikke vil<br />
starte opp fagopplæringa med 2 <strong>å</strong>r med<br />
mye teori.<br />
Et annet hovedspørsm<strong>å</strong>l blir hvem som<br />
skal ende opp med hvilken kompetan<strong>se</strong>.<br />
I dag er hovedmodellen at ungdommene<br />
skal ende opp med fullverdig fagkompetan<strong>se</strong>,<br />
alts<strong>å</strong> fagbrev/svennebrev. S<strong>å</strong><br />
finnes det modeller med delkompetan<strong>se</strong><br />
etter en læreavtale og det finnes andre<br />
særordninger <strong>for</strong> de f<strong>å</strong> som har behov<br />
<strong>for</strong> helt individuelle opplegg. Dette<br />
vil det alltid være behov <strong>for</strong>, men det<br />
m<strong>å</strong> ikke rokkes ved at hovedmodellen<br />
<strong>for</strong>tsatt m<strong>å</strong> lede ungdommen fram til<br />
full fagkompetan<strong>se</strong> innen det yrket de<br />
velger. Norge har ingenting <strong>å</strong> hente p<strong>å</strong><br />
<strong>å</strong> <strong>se</strong>nke dette kravet. Her m<strong>å</strong> man ikke<br />
følge sporene fra høyere utdanning der<br />
den gamle norske modellen som endte<br />
opp med et hovedfag er skiftet ut med<br />
en bachelorgrad med minst ett <strong>å</strong>rs kortere<br />
utdanning.<br />
Et tredje hovedspørsm<strong>å</strong>l blir finansiering,<br />
som er eget punkt i utvalgets<br />
mandat. Mange studieprogram i videreg<strong>å</strong>ende<br />
opplæring krever svært dyrt<br />
utstyr inn i skolene. Og det m<strong>å</strong> skiftes<br />
ut ofte <strong>for</strong> <strong>å</strong> holde tritt med utviklingen<br />
i næringslivet/industrien. Ogs<strong>å</strong> p<strong>å</strong> dette<br />
omr<strong>å</strong>det kan det være noe <strong>å</strong> hente p<strong>å</strong><br />
økt veksling mellom skole/arbeidsliv,<br />
under ett helhetlig opplæringsløp.<br />
Et fjerde hovedspørsm<strong>å</strong>l blir <strong>se</strong>lvsagt<br />
gren<strong>se</strong>ne mellom fagene, studieprogrammene.<br />
Før Re<strong>for</strong>m 94 hadde vi<br />
113 grunnkurs i vgo. Siden har tallet<br />
med noen endringer ligget rundt 13,<br />
men gren<strong>se</strong>ne tøyes stadig i retning<br />
bredere grunnkompetan<strong>se</strong>. Ikke alle<br />
mener dette er bra.<br />
Et femte punkt m<strong>å</strong> bli lærernes og<br />
instruktørenes kompetan<strong>se</strong>. Dette dreier<br />
<strong>se</strong>g b<strong>å</strong>de om fagkompetan<strong>se</strong>n i <strong>se</strong>lve<br />
yrkesfaget, det dreier <strong>se</strong>g om den<br />
pedagogiske kompetan<strong>se</strong>n og<br />
det dreier <strong>se</strong>g om opplegg <strong>for</strong><br />
kontinuerlig kompetan<strong>se</strong>p<strong>å</strong>fyll.<br />
Et sjette og siste punkt<br />
m<strong>å</strong> <strong>å</strong>penbart bli knyttet<br />
til vok<strong>se</strong>nopplæring og<br />
den stadig økende<br />
mobiliteten p<strong>å</strong> arbeidskrafta.<br />
Hvordan skal<br />
vi sikre at innvandret<br />
arbeidskraft gis og avkreves<br />
den kompetan<strong>se</strong><br />
vi <strong>for</strong>venter av norske<br />
fagarbeidere?<br />
Vi ønsker utvalget lykke til!<br />
RedakSjoN<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 3<br />
Ansvarlig redaktør: Petter Opperud<br />
Telefon: 24 14 21 65<br />
Mobil: 959 04 552<br />
E-post:<br />
petter.opperud@utdannings<strong>for</strong>bundet.no<br />
Abonnement: Ak<strong>se</strong>l T. Mehlum<br />
Telefon: 24 14 20 32<br />
Telefax: 24 14 21 50<br />
Utgiver<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
Hausmannsgate 17<br />
Boks 9191 Grønland<br />
0134 Oslo<br />
Telefon: 24 14 20 00<br />
Layout og Produksjon<br />
Grafisk Kommunikasjon AS<br />
Ulf B. Amundstad<br />
Telefon: 73 52 44 00<br />
ISSN 1504-1905
4 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
- denne maskinen har endret undervisningen fullstendig.<br />
det er mye lettere <strong>å</strong> f<strong>å</strong> elevene til <strong>å</strong> <strong>for</strong>st<strong>å</strong> de<br />
grunnleggende fellestrekkene i faget n<strong>å</strong>r vi kan lage<br />
”alt” p<strong>å</strong> samme maskin. Temperatur, trykk, niv<strong>å</strong> og<br />
gjennomstrømning. det er elementene i pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n som<br />
elevene skal lære <strong>se</strong>g <strong>å</strong> kontrollere. S<strong>å</strong> er det r<strong>å</strong>varene<br />
som avgjør om det blir ketchup, lapskaus eller brøddeig.<br />
Tidligere m<strong>å</strong>tte vi til <strong>for</strong>skjellige rom og bruke <strong>for</strong>skjellige<br />
maskiner og da s<strong>å</strong> alt ut som <strong>for</strong>skjellige pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r.<br />
MASKINEN<br />
som kan ”alt”<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
Lag en maskin som kan lage ”alt”.<br />
Det var beskjeden Ottar Isak<strong>se</strong>n<br />
p<strong>å</strong> Glemmen videreg<strong>å</strong>ende skole<br />
ga maskinprodu<strong>se</strong>nten HJM. Fagfeltet<br />
var industriell næringsmiddelproduksjon<br />
og dette feltet g<strong>å</strong>r fra brenning av<br />
kaffebønner og alkohol, via kverning av<br />
korn og erter til produksjon av pøl<strong>se</strong>brød,<br />
is og sjokolade. For <strong>å</strong> nevne noe.<br />
HJM m<strong>å</strong>tte lete lenge, men fant til slutt<br />
fram til den tyske fabrikken GLASS.<br />
De kom med et <strong>for</strong>slag som til slutt ble<br />
et produkt. Produktet st<strong>å</strong>r n<strong>å</strong> i en egen<br />
liten hall p<strong>å</strong> Glemmen videreg<strong>å</strong>ende<br />
skole i Fredrikstad. Ytterveggen m<strong>å</strong>tte<br />
rives <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> inn maskinen, som ikke<br />
er èn maskin, men mange, i alle fall tre.<br />
Men de henger sammen. Den har ikke<br />
noe eget produktnavn, <strong>for</strong> den er den<br />
eneste i sitt slag i verden, men faglærer<br />
Ottar Isak<strong>se</strong>n kaller den Vims, som er<br />
en <strong>for</strong>kortel<strong>se</strong> <strong>for</strong> to lengre produktbeskrivel<strong>se</strong>r.<br />
Men Vims kan ikke riktig alt. For at<br />
den ikke skulle bli <strong>for</strong> kompli<strong>se</strong>rt,<br />
ble det bestemt at den skulle operere<br />
innen<strong>for</strong> det temperaturregisteret<br />
der vanlig næringsmiddelproduksjon<br />
<strong>for</strong>eg<strong>å</strong>r, under kokepunktet og over<br />
fry<strong>se</strong>punktet. Man m<strong>å</strong>tte alts<strong>å</strong> kutte ut<br />
mulighetene <strong>for</strong> <strong>å</strong> brenne kaffebønner<br />
og lage f eks is og destillerte produkter.<br />
Men øl kan den lage, og brøddeig, og<br />
ketchup. Den kan ogs<strong>å</strong> være mølle og<br />
kverne korn til mel.<br />
Mange deler<br />
Hovedbestanddelen i Vims er en kjele<strong>for</strong>met<br />
beholder p<strong>å</strong> ca 20 liter. Denne<br />
har vegger som en kappe der det kan<br />
pumpes inn damp. Dampen kommer<br />
fra en egen dampgenerator som utgjør<br />
en annen hoveddel. Den tredje hoveddelen<br />
er elektronikk og datadelen.<br />
Kjelebeholderen har muligheter <strong>for</strong> innplas<strong>se</strong>ring<br />
av en lang rekke <strong>for</strong>skjellige<br />
verktøy som kan bevege <strong>se</strong>g i mange<br />
mønstre og hastigheter. Beholderdelen<br />
kan tiltes ved hjelp av en egen motor<br />
og lokket har b<strong>å</strong>de mekanisk lukking<br />
og magnetl<strong>å</strong><strong>se</strong>r som skal gjøre det<br />
umulig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> av lokket dersom det f eks<br />
er kokvarm damp under trykk inne i<br />
beholderen. Dampen kan nemlig ogs<strong>å</strong><br />
ledes direkte inn i det som produ<strong>se</strong>res,<br />
ikke bare varme opp veggene. Totalt<br />
kan Vims utføre pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r som brukes<br />
i nesten alle de 20 bransjene som ligger<br />
under matfagene.<br />
Alt utstyret er spesialberegnet <strong>for</strong><br />
undervisningsbruk. Det betyr f eks<br />
at motorene omtrent ikke kan høres.<br />
Til sammenlikning f<strong>å</strong>r vi demonstrert<br />
en ordinær kjøtthakkemaskin i et<br />
naborom. Den lager en ubeskrivelig<br />
støy og Isak<strong>se</strong>n peker p<strong>å</strong> høreapparater<br />
i begge ørene.<br />
- Det var s<strong>å</strong>nn jeg mistet hør<strong>se</strong>len,<br />
roper han <strong>for</strong> at vi skal høre. Her inne<br />
er i alle fall all undervisning umulig.<br />
Tilbake i den rolige hallen hos Vims<br />
f<strong>å</strong>r vi demonstrert dampgeneratoren<br />
nærmere, Den er utstyrt med en rekke<br />
instrumenter som vi<strong>se</strong>r temperatur,<br />
niv<strong>å</strong> og flyt. Isak<strong>se</strong>n mener det er helt<br />
grunnleggende i faget at eleven f<strong>å</strong>r en<br />
<strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong> <strong>for</strong> <strong>se</strong>lve pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n. F eks at<br />
<strong>se</strong>lve framgangsm<strong>å</strong>ten er sammenliknbar<br />
enten man lager kjøttdeig, lapskaus<br />
eller ketchup. Forskjellen ligger i<br />
r<strong>å</strong>varene som brukes, grad av varme<br />
og trykk og hvilke verktøy man velger.<br />
Isak<strong>se</strong>n peker ogs<strong>å</strong> p<strong>å</strong> den nære slektskapen<br />
mellom industriell matproduk-
sjon og kjemi-pro<strong>se</strong>ssfaget. – R<strong>å</strong>varene<br />
og kravene til hygiene er egentlig<br />
<strong>for</strong>skjellen, sier han.<br />
Hygiene<br />
Og opplæringen i hygiene er en viktig<br />
del av undervisningen. Glemmen vgs<br />
er utstyrt <strong>for</strong> undervisning i alle kjøttfagene,<br />
fra slakter via bearbeiding til<br />
butikk. Rommene har <strong>for</strong>skjellige fargekoder<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> minne om hygieneniv<strong>å</strong>ene.<br />
Mottaket er fullt av bakterier. Det har<br />
niv<strong>å</strong> rødt. B<strong>å</strong>de de <strong>hele</strong> dyrene som<br />
kommer inn, emballasjen og pallene er<br />
urene.<br />
Her blir dyrene spylt og vasket etter<br />
alle kunstens regler før de parteres.<br />
Neste hygieneniv<strong>å</strong> er oppbevaring før<br />
bearbeiding, enten kjøl, frys eller<br />
salting.<br />
Anlgget har eget røkeskap og pøl<strong>se</strong>makeri.<br />
Vims er p<strong>å</strong> bl<strong>å</strong>tt niv<strong>å</strong>. Her skal alt være<br />
rent og alle m<strong>å</strong> vaske hender og blir<br />
iført plastikkfrakker, hetter og evnt<br />
annet rent overtrekk.<br />
Høyeste hygieneniv<strong>å</strong> er gult niv<strong>å</strong> som<br />
omfatter bearbeiding til butikksalg,<br />
alts<strong>å</strong> oppskjæring av p<strong>å</strong>legg ol. Hit inn<br />
m<strong>å</strong> man pas<strong>se</strong>re slu<strong>se</strong>r der man skifter<br />
tøy og det er kjølige lokaler.<br />
Anlegget omfatter ogs<strong>å</strong> eget laboratorium<br />
der det utføres b<strong>å</strong>de kjemiske og<br />
mikrobiologiske analy<strong>se</strong>r p<strong>å</strong> produktene<br />
og r<strong>å</strong>varene.<br />
data er tingen<br />
- De unge i dag liker <strong>å</strong> knotte<br />
p<strong>å</strong> en datamaskin, men<br />
de er redde <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong><br />
blod og fiskeslim<br />
p<strong>å</strong> henda, utbryter<br />
Ottar Isak<strong>se</strong>n litt<br />
frustrert. Glemmen<br />
opplever samme<br />
tendens som<br />
YRKE tidligere<br />
har beskrevet<br />
b<strong>å</strong>de fra Rogaland<br />
og Finnmark.<br />
Søkingen til de<br />
litt gri<strong>se</strong>te fagene<br />
stuper. For to <strong>å</strong>r<br />
siden var det en full<br />
fiskefagklas<strong>se</strong> VkI med<br />
16 elever p<strong>å</strong> Glemmen.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 5<br />
Faglærer Ottar Isak<strong>se</strong>n vi<strong>se</strong>r fram maskinen som kan ”alt”.<br />
I dag er det kun 1 elev som vil g<strong>å</strong><br />
videre med fisk fra matfag. Men kokk<br />
vil de bli! Isak<strong>se</strong>n mener dessuten politikerne<br />
styrer elevene mot allmennfag,<br />
<strong>for</strong>di det er billigere <strong>å</strong> tilby.<br />
Uan<strong>se</strong>tt har Vims tatt høyde <strong>for</strong><br />
datanerdene. Den styres fra en touchskjerm<br />
og har inngang der elevene kan<br />
koble inn pc-er, samt uttak<br />
til storskjerm som m<strong>å</strong><br />
til n<strong>å</strong>r gruppene blir<br />
litt store.<br />
Elevene lærer<br />
<strong>å</strong> datastyre<br />
pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>ne<br />
og skal sitte i<br />
klas<strong>se</strong>rom og<br />
lage re<strong>se</strong>ptene<br />
som bestemmer<br />
om<br />
det kommer<br />
ut kjøttdeig<br />
eller brøddeig.<br />
Og sikre<br />
at kjøttdeigen<br />
ikke f<strong>å</strong>r ketchup-konsistens.
6 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Svein Mathi<strong>se</strong>n med skolen til høyre. Gassflammen fra Melkøya er dominerende i bybildet.<br />
Kvalsundbrua.
Arktisk energi<br />
Rektifikasjonsanlegget.<br />
Vannkraft, vindkraft, kraft fra havstrømmer og gass,<br />
i Hammerfest er dette lokale energikilder. der<strong>for</strong> vil<br />
Hammerfest Videreg<strong>å</strong>ende Skole utvikle et faglig<br />
tilbud der elevene f<strong>å</strong>r lære <strong>å</strong> utnytte dis<strong>se</strong><br />
kraftkildene samtidig som elevene lærer <strong>å</strong><br />
beskytte det s<strong>å</strong>rbare arktiske miljøet.<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
S<br />
vein Mathi<strong>se</strong>n er konstituert<br />
assisterende rektor ved<br />
Hammerfest vgs. Han er<br />
ansvarlig <strong>for</strong> prosjektet som <strong>for</strong><br />
tiden kalles Arktisk lærings<strong>se</strong>nter<br />
<strong>for</strong> energi (ALE). Men<br />
han legger ikke skjul p<strong>å</strong> at<br />
prosjektet i lang tid har hatt<br />
rektor Svein Tore Jakob<strong>se</strong>n<br />
som hoveddrivkraft.<br />
- Elevene skal lære <strong>å</strong> samordne,<br />
finne fellestrekk i ting<br />
som har lokal tilknytning.<br />
Dette skal være stedsbundet,<br />
noe særegent, noe vi<br />
gjør sjøl, sier Mathi<strong>se</strong>n. Og<br />
hensynet til det s<strong>å</strong>rbare<br />
arktiske miljøet m<strong>å</strong> være<br />
helt <strong>for</strong>rest i bevisstheten<br />
<strong>hele</strong> tida.<br />
Det siste er ikke minst aktuelt<br />
i Hammerfest akkurat n<strong>å</strong>r dette<br />
intervjuet gjøres, <strong>for</strong> det store gassanlegget<br />
p<strong>å</strong> Melkøya ligger rett bak skolen<br />
og <strong>her</strong> ra<strong>se</strong>r en 60 meter høy stikkflamme<br />
mot himmelen. Og soten daler<br />
ned over <strong>hele</strong> Hammerfest <strong>se</strong>ntrum, til<br />
stor lokal <strong>for</strong>argel<strong>se</strong>.<br />
ALE har vært p<strong>å</strong> prosjektstadiet i noen<br />
<strong>å</strong>r, det har tatt tid <strong>å</strong> f<strong>å</strong> det <strong>hele</strong> skikkelig<br />
i gang. N<strong>å</strong> har kunnskapsløftet ført<br />
med <strong>se</strong>g Prosjekt til <strong>for</strong>dypning, og<br />
det er <strong>her</strong> ALE vil bli et tilbud. I første<br />
omgang har en av lærerne p<strong>å</strong> elektrofag<br />
laget en læreplan som legger<br />
hovedvekten p<strong>å</strong> Arktisk miljø<strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong>.<br />
Arbeidet er gjort i samarbeid med en<br />
miljøvernkonsulent fra Hammerfest<br />
kommune.<br />
- Prosjektet skal ogs<strong>å</strong> omfatte en<br />
værstasjon som skal kunne brukes av<br />
elever fra alle programmene p<strong>å</strong> skolen.<br />
Stasjonen skal kunne m<strong>å</strong>le og registrere<br />
alle sider ved været, vind, nedbør, lufttrykk.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 7<br />
Forberedel<strong>se</strong> til eventyret<br />
- ALE skal <strong>for</strong>berede elevene p<strong>å</strong> gas<strong>se</strong>ventyret<br />
og gjøre dem til gode<br />
ambassadører <strong>for</strong> det miljøet<br />
de jobber i. ALE skal b<strong>å</strong>de<br />
slik det er n<strong>å</strong> og slik det<br />
vil bli i framtida, være<br />
et pluss <strong>for</strong> alle elever<br />
som kommer p<strong>å</strong> Melkøya.<br />
Allerede n<strong>å</strong> er elever fra<br />
kjemi-pro<strong>se</strong>ss, automasjon,<br />
plate-sveis og bygg og<br />
anlegg p<strong>å</strong> praksisperioder p<strong>å</strong><br />
anlegget og lærlingplas<strong>se</strong>ne<br />
øker i antall. Mathi<strong>se</strong>n ro<strong>se</strong>r<br />
samarbeidet med Statoil,<br />
men peker ogs<strong>å</strong> p<strong>å</strong> at konkurran<strong>se</strong>n<br />
om høyt kvalifi<strong>se</strong>rt<br />
arbeidskraft n<strong>å</strong> fører til at det<br />
er vanskeligere <strong>å</strong> f<strong>å</strong> lærere til<br />
skolen. – Av og til m<strong>å</strong> vi samarbeide<br />
med næringslivet og l<strong>å</strong>ne<br />
inn fagfolk til undervisning i bestemte<br />
emner, <strong>for</strong>teller Mathi<strong>se</strong>n. – Men <strong>hele</strong><br />
ALE-prosjektet er totalt avhengig av<br />
samarbeid med næringslivet. B<strong>å</strong>de<br />
Hammerfest Energi, Statoil og andre er<br />
samarbeidspartnere, men noen ganger<br />
f<strong>å</strong>r prosjektet harde slag. Et ek<strong>se</strong>mpel<br />
er at turbinen som til n<strong>å</strong> har produ<strong>se</strong>rt<br />
elektrisitet av strømmen i Kvalsundet<br />
n<strong>å</strong> er solgt til utlandet. Da falt en av<br />
hjørnesteinene i prosjektet bort og blir<br />
vanskelig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> erstattet.<br />
Til gjengjeld har Hammerfest kommune<br />
besluttet <strong>å</strong> bygge et CO2-fritt gassverk<br />
like bak skolen. Dette pas<strong>se</strong>r meget<br />
godt inn i ALE-tenkingen.<br />
Lokalene p<strong>å</strong> skolen st<strong>å</strong>r klar og dis<strong>se</strong><br />
inkluderer blant annet et avan<strong>se</strong>rt rektifikasjonsanlegg<br />
som Mathi<strong>se</strong>n er svært<br />
stolt av. Det er utviklet ved NTNU<br />
p<strong>å</strong> Rotvoll i samarbeid med Statoil og<br />
brukes allerede n<strong>å</strong> av kjemi/pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>levene,<br />
samt at Statoil l<strong>å</strong>ner det til<br />
re<strong>se</strong>rtifi<strong>se</strong>ring av ansatte.
8 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Søtt og rundt og<br />
- konditor er <strong>for</strong> mye pirk, men det er en<br />
ulempe at bakere m<strong>å</strong> s<strong>å</strong> tidlig opp.<br />
- konditorer f<strong>å</strong>r eksperimentere mye,<br />
lage nye smaker og <strong>for</strong>mer med mange<br />
spennende r<strong>å</strong>varer. de 4 guttene p<strong>å</strong><br />
Sørumsand videreg<strong>å</strong>ende hadde<br />
bestemt <strong>se</strong>g <strong>for</strong> hva de ville bli.<br />
og alle fire ville bake, men<br />
bakere bruker gjær, det<br />
gjør ikke konditorer.<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
D<br />
a YRKE ankommer bakesalen<br />
p<strong>å</strong> Sørumsand videreg<strong>å</strong>ende<br />
skole, ligger det fire<br />
nydelige bløtkaker og venter p<strong>å</strong> oss.<br />
To med fargede og dekorerte marsipanlokk<br />
og en stor kremkake som<br />
f<strong>å</strong>r p<strong>å</strong>lagt ytterligere flettverk mens<br />
vi <strong>se</strong>r p<strong>å</strong>. Robin har f<strong>å</strong>tt inn h<strong>å</strong>ndlaget<br />
allerede. Men da vi spør om vi kan<br />
smake, sitter latteren løst hos de 4.<br />
Og lærer Mette Klever <strong>for</strong>teller at dette<br />
er juk<strong>se</strong>kaker og juk<strong>se</strong>krem. Kakene<br />
er av isopor og papp og kremen er<br />
smørkrem. Den er laget av smør og<br />
melis og skrapes av kakene <strong>for</strong> gjenbruk<br />
etter hver time. Kremen holder<br />
ca et skole<strong>å</strong>r.<br />
- Men vi lager ordentlige kaker ogs<strong>å</strong>,<br />
<strong>for</strong>sikrer Klever. Hun har <strong>se</strong>lv svennebrev<br />
som b<strong>å</strong>de konditor og baker og<br />
har jobbet i begge yrkene i mange <strong>å</strong>r.<br />
Robin Bernt<strong>se</strong>n og Paul Kriebel vil bli<br />
konditorer, Paul bestemte <strong>se</strong>g allerede<br />
før han begynte p<strong>å</strong> ungdomsskolen.<br />
Han synes konditor er et<br />
spennende yrke der man kan<br />
eksprimentere mye b<strong>å</strong>de<br />
med smak, <strong>for</strong>m og farge.<br />
Spraymaling<br />
av<br />
marsipa<strong>nr</strong>o<strong>se</strong>r.<br />
Han baker og pynter s<strong>å</strong> ofte han kan<br />
hjemme ogs<strong>å</strong>, men er ikke arvelig<br />
belastet.<br />
Konditorer baker ogs<strong>å</strong>, men ikke<br />
gjærbakst. Brød og boller er<br />
bakernes domene. Men først<br />
og fremst er det sjokolade,<br />
marsipan, gele, melis,<br />
karamell og <strong>for</strong>skjellige<br />
pynteting som<br />
er konditorens<br />
spesialitet. Men de<br />
lager f eks puncheboller, kran<strong>se</strong>kaker,<br />
wienerbrød, konfekt og sukkertøy.<br />
alle f<strong>å</strong>r læreplass, men arbeid…<br />
Mette Klever kan <strong>for</strong>sikre at alle<br />
elevene vil f<strong>å</strong> læreplass. Det er godt<br />
om bedrifter i omr<strong>å</strong>det, men de mellomstore<br />
bakeriene sliter. De sm<strong>å</strong>, der<br />
de som baker brødene ogs<strong>å</strong> st<strong>å</strong>r bak<br />
disken, g<strong>å</strong>r godt. Og de store, Bakers<br />
og andre g<strong>å</strong>r godt. Men de mellomstore<br />
<strong>for</strong>retningene som har bakere
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 9<br />
varmt og godt!<br />
Denne er av<br />
marsipan og g<strong>å</strong>r<br />
IKKE inn i 5-om-dagen.<br />
som baker, ekspeditører som <strong>se</strong>lger og<br />
sj<strong>å</strong>fører som kjører har problemer med<br />
lønnsomheten. Særlig bakere er dyr<br />
arbeidskraft, bl a <strong>for</strong>di de begynner s<strong>å</strong><br />
tidlig p<strong>å</strong> jobben at de mange steder f<strong>å</strong>r<br />
nattillegg hver dag.<br />
Vanlig arbeidstid <strong>for</strong> bakere og konditorer<br />
<strong>her</strong> i landet er 0600 – 1400, men<br />
det er ikke uvanlig <strong>å</strong> begynne tidligere.<br />
Men det skremmer ikke Erland Karl<strong>se</strong>n<br />
eller Stian Luciani Gabriel<strong>se</strong>n, som<br />
begge er helt sikre p<strong>å</strong> at de vil bli<br />
bakere. Og de tror nok de skal f<strong>å</strong> jobb<br />
hvis de bare st<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> litt.<br />
Bakerne tjener 150 kr timen <strong>her</strong> i<br />
landet, 150 kr uka i Polen og 150 kr<br />
m<strong>å</strong>neden i Østen. Der<strong>for</strong> hender det at<br />
norske bakerbedrifter <strong>se</strong>nder oppskrifter<br />
til utlandet og importerer ferdige eller<br />
halvstekte produkter.<br />
Og r<strong>å</strong>varene er ogs<strong>å</strong> dyre, b<strong>å</strong>de de<br />
norske og de importerte. Forklaringen<br />
p<strong>å</strong> at vi i det siste har begynt <strong>å</strong> f<strong>å</strong> kjøpt<br />
brød i butikkene som er stekt p<strong>å</strong> stedet<br />
av halvfabrikata (halvstekte brød f eks)<br />
fra utlandet, er at tollen er langt lavere<br />
p<strong>å</strong> slike produkter.<br />
I teoritimene lærer elevene mye om<br />
arbeidsmiljø, HMS. Mange maskiner<br />
er i bruk i moderne bakerier og Klever<br />
vi<strong>se</strong>r oss brødbakemaskinen som lett<br />
kapper fingertupper. Dessuten m<strong>å</strong> man<br />
lære om r<strong>å</strong>varer og om hvordan man<br />
regner om r<strong>å</strong>varene slik at man ender<br />
opp med det kvantum man skal ha. Pris<br />
skal ogs<strong>å</strong> regnes ut n<strong>å</strong>r det produ<strong>se</strong>res<br />
<strong>for</strong> salg. All maten som lages p<strong>å</strong> Matfag<br />
spi<strong>se</strong>s eller <strong>se</strong>lges p<strong>å</strong> skolen.<br />
Mange brød<br />
Skolens brødbakemaskinanlegg baker<br />
1600 brød i timen. Det er det minste<br />
anlegget som finnes. Man heller ferdig<br />
eltet deig i en stor beholder. S<strong>å</strong> kommer<br />
den ut i pas<strong>se</strong> store klumper som<br />
<strong>for</strong>mes og heves gjennom en lang pro<strong>se</strong>ss.<br />
Skolen har et helt moderne skap<br />
som n<strong>å</strong> ogs<strong>å</strong> brukes mye i bakerier <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
f<strong>å</strong> ned kostnadene til nattarbeid. Skapet<br />
fry<strong>se</strong>r først ned brøddeigen som er<br />
ferdig <strong>for</strong>met til brød. P<strong>å</strong> et innstilt tidspunkt<br />
tines deigen igjen og gis s<strong>å</strong> riktig<br />
hevetemperatur. N<strong>å</strong>r bakerne kommer,<br />
en time før butikkens <strong>å</strong>pningstid, er<br />
brødene ferdig til <strong>å</strong> <strong>se</strong>ttes i ovnene som<br />
ogs<strong>å</strong> har skrudd p<strong>å</strong> <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv slik at de<br />
har riktig temperatur.<br />
Elevene har <strong>se</strong>lvsagt ungdomsbedrifter<br />
som de oppretter og nedlegger i løpet<br />
av <strong>å</strong>ret.<br />
Klever kan ellers <strong>for</strong>telle at konditorer<br />
vanligvis er jenter, mens bakerne er<br />
gutter. Men i <strong>å</strong>r har man alts<strong>å</strong> f<strong>å</strong>tt inne<br />
noen entusiastiske gutter som vil bli<br />
konditorer ogs<strong>å</strong>.<br />
Stian og Paul kan kanskje tenke <strong>se</strong>g <strong>å</strong><br />
starte opp <strong>for</strong> <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv. Men alle 4 er<br />
enige om at man først m<strong>å</strong> samle litt<br />
erfaring fra <strong>å</strong> arbeide i faget.<br />
Erland Karl<strong>se</strong>n og Stian Luciani Gabriel<strong>se</strong>n.<br />
Med Mette Klever ved eltemaskinen.<br />
Robin Bernt<strong>se</strong>n, Mette Klever og Paul Kriebel.
10 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Konditorens<br />
kompetan<strong>se</strong>platt<strong>for</strong>m<br />
daglig arbeid<br />
En fagarbeider i konditorfaget skal kunne<br />
planlegge og gjennomføre produksjonen<br />
i samsvar med bedriftens fastsatte produktspesifikasjoner<br />
og etter kundenes ønsker<br />
og behov. Konditoren skal ha <strong>for</strong>st<strong>å</strong>tt den<br />
økonomiske betydningen av <strong>å</strong> planlegge<br />
arbeide rasjonelt og utføre det effektivt,<br />
nøyaktig og etter fagets beste tradisjoner.<br />
konditoren skal<br />
• ha kunnskaper om og kunne anvende alle<br />
r<strong>å</strong>varer som brukes i produksjonen, deres<br />
bruksmessige og ernæringsmessige egenskaper,<br />
hvilke krav som stilles til r<strong>å</strong>varenes<br />
kvalitet og hvordan de skal lagres<br />
• be<strong>her</strong>ske tradisjonelle og nye tilberednings-<br />
og kon<strong>se</strong>rveringsmetoder, og kunne<br />
velge riktige metoder til produksjonen ut<br />
fra re<strong>se</strong>pt, mengde og tilgjengelig produksjonsutstyr<br />
• kunne planlegge arbeidet ut fra oppsatt<br />
produksjon<br />
• kunne tilpas<strong>se</strong> re<strong>se</strong>pter og produksjonspro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r<br />
etter bedriftens og kundenes<br />
behov<br />
• ha <strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong> av bruken av budsjett og de<br />
bedriftsøkonomiske sidene ved produksjonen<br />
• be<strong>her</strong>ske bruk og enkelt vedlikehold av<br />
maskiner og annet utstyr<br />
• kjenne til lovverket <strong>for</strong> fagomr<strong>å</strong>det<br />
• ha gode kunnskaper om mikrobiologi,<br />
kjenne og følge lovverkets krav til hygiene<br />
ved produksjon, frambud og oppbevaring<br />
av produkter<br />
• kjenne og ivareta lovverkets krav til hel<strong>se</strong>-,<br />
miljø- og sikkerhetstiltak<br />
• kunne anvende in<strong>for</strong>masjonsteknologi og<br />
andre tekniske hjelpemidler<br />
• bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø<br />
• For en konditor er det en <strong>for</strong>del med<br />
gode egenskaper <strong>for</strong> farge, <strong>for</strong>m og<br />
fantasi.<br />
Fagets utvikling og plass i samfunnet<br />
Konditorfaget har lange tradisjoner gjennom<br />
p<strong>å</strong>virkning fra Europa. Faget har f<strong>å</strong>tt<br />
større ut<strong>for</strong>dringer og betydning i tr<strong>å</strong>d med<br />
velstandsutviklingen og globali<strong>se</strong>ringen i<br />
samfunnet. Samtidig er det viktig <strong>å</strong> ta vare<br />
p<strong>å</strong> lokale og nasjonale tradisjoner. Der<strong>for</strong> m<strong>å</strong><br />
det utdannes fagfolk med stor faglig innsikt<br />
og dyktighet.<br />
Likheter og ulikheter i <strong>for</strong>hold til<br />
andre fag<br />
Konditorfaget er nær beslektet med<br />
bakerfaget, og man arbeider ofte sammen<br />
i samme bedrift. Det er der<strong>for</strong> viktig at<br />
konditoren har kjennskap til bakerfaget. Alle<br />
fag som arbeider med mat, har mange felles<br />
trekk med konditorfaget. Produksjon av<br />
næringsmidler stiller i mot<strong>se</strong>tning til mange<br />
andre fag strenge krav til hygienen, behandlingen<br />
av r<strong>å</strong>varer og det ferdige produktet.<br />
Pen, men den kan ikke spi<strong>se</strong>s...<br />
Krokodille av flettverk med brøddeig.<br />
Å jobbe som konditor<br />
aktuelle arbeidssteder<br />
Som konditor kan du f<strong>å</strong> jobb i konditorier og bakerier med produksjon av konditorvarer.<br />
Andre arbeidssteder kan være hoteller, restauranter og andre storhusholdninger.<br />
Sentrale arbeidsoppgaver<br />
• anvendel<strong>se</strong> og lagring av r<strong>å</strong>varer som brukes i produksjonen<br />
• pyntig og sammen<strong>se</strong>tning av alle typer kaker og andre søte bakervarer<br />
• anvende tradisjonelle og nye tilberednings- og kon<strong>se</strong>rveringsmetoder,<br />
• valg av riktige metoder til produksjonen<br />
• tilpassing av re<strong>se</strong>pter og produksjonspro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r etter bedriftens og kundenes<br />
behov<br />
• be<strong>her</strong>ske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr<br />
Personlige egenskaper<br />
En konditor m<strong>å</strong> ha gode fagkunnskaper og kunne arbeide planmessig, rasjonelt,<br />
effektivt, hygienisk og nøyaktig. Det er en <strong>for</strong>del at du har gode egenskaper <strong>for</strong><br />
farge, <strong>for</strong>m, kreativitet og fantasi. Du bør ogs<strong>å</strong> ha godt h<strong>å</strong>ndlag.<br />
Hentet fra www.vilbli.no
J<br />
eg har i over tre <strong>å</strong>r n<strong>å</strong> hatt det<br />
privilegium <strong>å</strong> f<strong>å</strong> jobbe med utvikling<br />
av nye læreplaner <strong>for</strong><br />
grunnopplæringen. Re<strong>for</strong>men Kunnskapsløftet<br />
ble vedtatt av Stortinget i<br />
juni 2004, og <strong>for</strong> første gang i historien<br />
utvikler vi nye læreplaner <strong>for</strong> b<strong>å</strong>de<br />
grunnskolen og videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
p<strong>å</strong> en gang. Det gir oss en enest<strong>å</strong>ende<br />
mulighet til <strong>å</strong> ivareta behovet <strong>for</strong> helhet<br />
og sammenheng i et – <strong>for</strong> de fleste –<br />
13-<strong>å</strong>rig opplæringsløp.<br />
N<strong>å</strong>r vi lager læreplaner <strong>for</strong> fag, bestemmer<br />
vi i realiteten hvilket læringsutbytte<br />
vi ønsker ungdom skal sitte<br />
igjen med etter endt skolegang. Det<br />
p<strong>å</strong>hviler oss et stort ansvar <strong>å</strong> s<strong>å</strong> langt<br />
som mulig sikre at denne kompetan<strong>se</strong>n<br />
er relevant og framtidsrettet og bidrar<br />
til <strong>å</strong> ruste ungdommene til <strong>å</strong> være aktive<br />
deltakere i et stadig mer komplekst<br />
samfunn.<br />
For meg er nettopp ansvar kjernen i <strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong>n<br />
av hva dannel<strong>se</strong> innebærer. Jeg<br />
mener at dannel<strong>se</strong> innebærer <strong>å</strong> <strong>for</strong>st<strong>å</strong> at<br />
alt vi gjør, eller unnlater <strong>å</strong> gjøre, i større<br />
eller mindre grad har betydning <strong>for</strong><br />
andre enn oss <strong>se</strong>lv.<br />
I dis<strong>se</strong> tre <strong>å</strong>rene som har g<strong>å</strong>tt siden vi<br />
startet opp arbeidet med lærepla<strong>nr</strong>e<strong>for</strong>men,<br />
har jeg opplevd denne <strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong>n<br />
av dannel<strong>se</strong>sbegrepet gjennom at<br />
mange hundre enkeltpersoner over <strong>hele</strong><br />
landet har vært med p<strong>å</strong> en nasjonal<br />
”dugnad” <strong>for</strong> <strong>å</strong> sikre at elever og lærlinger<br />
f<strong>å</strong>r opplæring i tr<strong>å</strong>d med læreplaner<br />
av høy faglig kvalitet.<br />
Lærere, instruktører, fagarbeidere,<br />
ledere, bransjer, bedrifter, organisasjoner<br />
og institusjoner har stilt sin egen<br />
eller medarbeideres kompetan<strong>se</strong> og<br />
erfaring til r<strong>å</strong>dighet <strong>for</strong> utdanningsdirektoratet,<br />
og ved <strong>å</strong> gjøre det, har de<br />
alle bidratt til <strong>å</strong> imøtekomme den<br />
enkeltes og samfunnets behov <strong>for</strong><br />
kvalitet i alle <strong>se</strong>ktorer i samfunnet.<br />
Det har vært faglige diskusjoner og<br />
frisk meningsbryting, knappe frister og<br />
krevende pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r, men alle har st<strong>å</strong>tt<br />
p<strong>å</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> sikre at den læreplanen de<br />
jobber med, skal være faglig s<strong>å</strong> god som<br />
overhodet mulig, enten vi snakker om<br />
de kjente, tradisjonelle skolefagene som<br />
norsk, matematikk, engelsk og samfunnsfag<br />
eller fag som gir samfunnet<br />
fagarbeidere som bl.a. hel<strong>se</strong>fagarbeider,<br />
fotograf, kokk, frisør, heismontør eller<br />
brønnoperatør.<br />
Innen<strong>for</strong> de yrkesfaglige utdanningsprogrammene<br />
er <strong>for</strong> ek<strong>se</strong>mpel<br />
noen h<strong>å</strong>ndverksfag svært ”sm<strong>å</strong>” i den<br />
<strong>for</strong>stand at det aldri vil bli mange<br />
yrkesutøvere innen<strong>for</strong> dis<strong>se</strong> fagene,<br />
men det handler om <strong>å</strong> videreføre og<br />
videreutvikle verdifull tradisjon, kultur<br />
og kompetan<strong>se</strong>.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 11<br />
Læreplaner og dannel<strong>se</strong><br />
Om dannel<strong>se</strong><br />
Laila Fossum<br />
avdelingsdirektør og prosjektleder <strong>for</strong> læreplanarbeidet<br />
i Utdanningsdirektoratet<br />
Andre fag og yrker krever læreplaner<br />
og yrkesutøvere som er rustet til raske<br />
endringer i tr<strong>å</strong>d med teknisk og teknologisk<br />
utvikling. For noen fag og yrker<br />
er arbeidsmarkedet internasjonalt og<br />
yrkesutøvel<strong>se</strong>n er underlagt overnasjonale<br />
standarder som vi m<strong>å</strong> sikre at<br />
læreplanen gir rom <strong>for</strong> <strong>å</strong> tilfredsstille.<br />
Noen læreplaner gir grunnlag <strong>for</strong><br />
fagbrev til yrker med særlig store<br />
rekrutteringsut<strong>for</strong>dringer, det gjelder<br />
<strong>for</strong> ek<strong>se</strong>mpel hel<strong>se</strong>fagarbeideren som<br />
er <strong>se</strong>ntral <strong>for</strong> at samfunnet skal kunne<br />
lø<strong>se</strong> oppgaver innen<strong>for</strong> hel<strong>se</strong>- og omsorgs<strong>se</strong>ktoren.<br />
Alle v<strong>å</strong>re samarbeidspartnere i<br />
utviklingen av læreplanene som fører<br />
fram til yrkeskompetan<strong>se</strong>, er bevisst<br />
p<strong>å</strong> at arbeidslivet trenger og krever<br />
yrkesutøvere med solid og relevant<br />
fagkompetan<strong>se</strong>, gode samarbeid<strong>se</strong>vner,<br />
yrke<strong>se</strong>tisk bevissthet og god innsikt i<br />
krav til hel<strong>se</strong>, miljø og sikkerhet. Gjennom<br />
sine bidrag har de alle tatt medansvar<br />
<strong>for</strong> det viktige dannel<strong>se</strong>soppdraget<br />
skolen og lærebedriftene har.<br />
Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet<br />
Samisk omfatter samlet om lag<br />
450 læreplaner <strong>for</strong> fag. Hvis vi regner<br />
et snitt p<strong>å</strong> 3 medlemmer pr læreplangruppe<br />
og legger til deltakere i ressursgrupper,<br />
referan<strong>se</strong>grupper, høringsgrupper<br />
med mer <strong>for</strong> alle fag, kan en danne<br />
<strong>se</strong>g et bilde av hvilket engasjement og<br />
hvilken innsats som er blitt, og <strong>for</strong>tsatt<br />
blir, lagt ned i dette re<strong>for</strong>marbeidet. Og<br />
det er ikke egennytte som driver folk<br />
som st<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> langt ut over den timerammen<br />
de f<strong>å</strong>r godtgjort med statens sat<strong>se</strong>r,<br />
det er ansvarsbevissthet og uttrykk <strong>for</strong><br />
nettopp dannel<strong>se</strong>! Stafettpinnen overtas<br />
av lærere og instruktører n<strong>å</strong>r læreplanene<br />
er fastsatt og klare til bruk, og<br />
jeg vet de er <strong>se</strong>g bevisst det ansvaret og<br />
den betydningen de har <strong>for</strong> den enkeltes<br />
læring og utvikling.
12 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Snekker<br />
Are Thore<strong>se</strong>n og Silje Irene Berg.
verkstedet<br />
i <strong>se</strong>ntrum<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 13<br />
Tema: Snekker´n<br />
de som tror at det ikke finnes sm<strong>å</strong>industri igjen i oslo <strong>se</strong>ntrum tar feil.<br />
I bakgater og bakg<strong>å</strong>rder, ned i kjellere eller opp noen trapper, og vips er du inne<br />
i de mest uventede produksjonsmiljøer. Ødegaard Snekkerverksted a/S, ligger i<br />
Hausmannsgate, vegg i vegg med Utdannings<strong>for</strong>bundets lokaler.<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
I<br />
lokalene har det vært drevet<br />
snekkerverksted siden 1938. I dag<br />
er det Bjørn Ødegaard som er daglig<br />
leder, men hans far overtok bedriften<br />
i 1970. Han kom sammen med 4 andre<br />
fra et annet snekkerfirma som ble nedlagt.<br />
Bjørn Ødegaard<br />
begynte i firmaet i 1987.<br />
Han begynte sin yrkeskarriere<br />
innen kart og<br />
oppm<strong>å</strong>ling, og har ikke<br />
fagbrev som snekker,<br />
men det akter han <strong>å</strong> gjøre<br />
noe med ganske <strong>for</strong>t. Til<br />
høsten begynner nemlig<br />
3. generasjon Ødegaard,<br />
en nevø, <strong>her</strong> som lærling.<br />
– Og jeg skal ha fagbrevet<br />
før han, smiler Ødegaard.<br />
Han regner med at b<strong>å</strong>de<br />
den teoretiske prøven og<br />
svennestykket skal g<strong>å</strong><br />
<strong>for</strong>holdsvis greit etter <strong>å</strong> ha<br />
vokst opp p<strong>å</strong> verkstedet og jobbet 20 <strong>å</strong>r<br />
i bransjen.<br />
Virksomheten er mangslungen. Kiosker<br />
<strong>for</strong> Freia, re<strong>se</strong>psjoner, kopiering av<br />
antikke dører <strong>for</strong> Blindern Studenthjem,<br />
ren møbelproduksjon og noe<br />
restaurering. Firmaet jobber en del<br />
sammen med riksantikvaren og har<br />
bl a restaurert eikedørene p<strong>å</strong> Nasjonalteateret.<br />
Lærlinger har det vært <strong>her</strong><br />
bestandig og Ødegaard <strong>se</strong>r det som en<br />
helt naturlig del av bedriften.<br />
Faglig leder<br />
Siden Ødegaard <strong>se</strong>lv ikke har fagbrev<br />
er det Are Thore<strong>se</strong>n som st<strong>å</strong>r <strong>for</strong> den<br />
daglige opplæringen og oppfølgingen<br />
av lærlingene. Han har fagbrev som<br />
møbelsnekker og har jobbet som det<br />
i 20 <strong>å</strong>r. Nesten <strong>hele</strong> tida har han hatt<br />
ansvar <strong>for</strong> lærlinger og synes det er en<br />
helt grei del av jobben.<br />
- Du merker veldig <strong>for</strong>t om en ny<br />
lærling har anlegg eller ikke, sier han.<br />
- Mye dreier <strong>se</strong>g om <strong>å</strong> <strong>se</strong><br />
løsninger. Om <strong>å</strong> huske<br />
hva du har gjort før og<br />
anvende det p<strong>å</strong> nye oppgaver,<br />
<strong>se</strong>lv om de ikke<br />
er identiske med noe du<br />
har gjort før. Kun 1 gang<br />
har han m<strong>å</strong>ttet gi opp en<br />
lærling, men vedkommende<br />
fikk ny læreplass<br />
i et større firma og fikk<br />
fagbrevet med glans til<br />
slutt. – I et s<strong>å</strong> lite firma<br />
som v<strong>å</strong>rt er det stort<br />
press p<strong>å</strong> produksjonen,<br />
Bjørn Ødegaard.<br />
sier Thore<strong>se</strong>n. – Dersom<br />
en lærling er veldig<br />
avhengig av tett oppfølging og personlig<br />
veiledning <strong>hele</strong> tida, finner opplæringskontoret<br />
et større firma med mer res-<br />
sur<strong>se</strong>r til opplæringsvirksomhet.<br />
Thore<strong>se</strong>n er skeptisk til den endringen<br />
av opplæringen som kom med Re<strong>for</strong>m<br />
94. Han mener de brede grunnkur<strong>se</strong>ne<br />
svekker fagopplæringa. Selv gikk han<br />
tre <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> skole fra grunnkurs møbelsnekker<br />
og fikk fagbrevet etter en ren<br />
møbelsnekkerutdanning. Men han<br />
mener at yrkesteorien er bedre n<strong>å</strong>,<br />
mye mer materiallære bl a. Og s<strong>å</strong> har<br />
<strong>se</strong>lvsagt HMS en helt annen plass i opplæringa<br />
n<strong>å</strong>.<br />
Selv holder Thore<strong>se</strong>n p<strong>å</strong> med de<br />
tidligere omtalte dørene til Blindern<br />
Studenthjem. Og de lages virkelig fra<br />
bunnen av. Man starter med <strong>å</strong> sage<br />
opp bjelker i mindre biter som s<strong>å</strong> limes<br />
sammen til smale plater. Dette gjør<br />
treverket sterkere og mindre utsatt <strong>for</strong><br />
oppsprekking eller vridning. S<strong>å</strong> skal<br />
noe fre<strong>se</strong>s ut og annet limes p<strong>å</strong> før<br />
dørene blir akkurat maken til de gamle.<br />
Det er en del klausuler knyttet til<br />
produksjonen. Dørene skal lages av<br />
malmfuru, males med linoljemaling,<br />
hengsler, h<strong>å</strong>ndtak, kantsk<strong>å</strong>ter osv. skal<br />
være identisk med orginaldører. Det<br />
betyr at beslag m<strong>å</strong> hentes fra Sverige,<br />
England og flere steder i Norge. Dette<br />
er krav som riksantikvaren <strong>se</strong>tter <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
gi tilskudd til dørene.<br />
Snart svenneprøve<br />
Silje Irene Berg har f<strong>å</strong>tt yrkesvalget<br />
gjennom genene. – Hele familien min<br />
liker <strong>å</strong> lage noe med tre, sier hun.<br />
- Bestefar er snekker, en onkel er<br />
tømrer og flere andre i familien er<br />
beskjeftiget i trebransjen.<br />
Silje tok 2 <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> Rud Videreg<strong>å</strong>ende før<br />
hun ble lærling p<strong>å</strong> Christiania Finsnekkeri.<br />
Etter et halvt <strong>å</strong>r startet hun<br />
hos Ødegaard SnekkerverkstedØS, men<br />
jobbet 7 m<strong>å</strong>neder p<strong>å</strong> Kongsg<strong>å</strong>rden først<br />
og jobbet mye med restaurering av<br />
brystpaneler og dører. N<strong>å</strong> er hun <strong>her</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> bredere erfaring. Etter 2 <strong>å</strong>r i<br />
bedrift er det n<strong>å</strong> en m<strong>å</strong>ned til hun skal<br />
ta svenneprøven. Svennestykket blir en<br />
skjenk.<br />
Silje vil g<strong>å</strong> videre med restaurering.<br />
Restaurerer er ikke et eget fag, men<br />
man kan lære det gjennom <strong>å</strong> ta jobb i et<br />
firma som driver mye med <strong>å</strong> restaurere.<br />
Silje er godt <strong>for</strong>nøyd med den opplæringen<br />
hun har f<strong>å</strong>tt. B<strong>å</strong>de den praktiske<br />
delen av Are Thore<strong>se</strong>n og teorien som<br />
Tom Hole ved Oslofjorden Tre<strong>se</strong>nter<br />
st<strong>å</strong>r <strong>for</strong>.<br />
God adres<strong>se</strong><br />
Bjørn Ødegaard <strong>for</strong>teller at firmaet g<strong>å</strong>r<br />
bra. Oppdragene kommer inn uten<br />
at firmaet egentlig driver noen <strong>for</strong>m<br />
<strong>for</strong> markedsføring. Et godt rykte har<br />
tydeligvis festet <strong>se</strong>g i markedet. Men<br />
det hjelper <strong>se</strong>lvfølgelig med en god<br />
webadres<strong>se</strong>. Og det har de:<br />
www.snekkerverksted.no!
14 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Kvikk i hu<br />
- flink med h<br />
- I dette yrket m<strong>å</strong> du være kvikk i hodet og ha godt<br />
h<strong>å</strong>ndlag. det sier snekkermester Svein eckhoff. Han er<br />
daglig leder og eneste faste ansatte i eckhoff H<strong>å</strong>ndverksinteriør,<br />
en bedrift du ikke har sjan<strong>se</strong> til <strong>å</strong> finne<br />
hvis du ikke har vært der før!<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
Rundt en g<strong>å</strong>rdsplass i et gammelt<br />
næringsbygg nederst p<strong>å</strong> Rodeløkka<br />
i Oslo ligger 4 møbelsnekkerfirmaer<br />
i en gammel næringsg<strong>å</strong>rd.<br />
For <strong>å</strong> finne Eckhoff H<strong>å</strong>ndverksinteriør<br />
m<strong>å</strong> du helt innerst i et hjørne p<strong>å</strong><br />
g<strong>å</strong>rdsplas<strong>se</strong>n og s<strong>å</strong> opp en trapp utenp<strong>å</strong><br />
hu<strong>se</strong>t. Ingen skilt før du kommer fram<br />
til døra. Og knapt nok der. Her er ikke<br />
markedsføringen noen <strong>se</strong>ntral del av<br />
virksomheten.<br />
Men inne er det s<strong>å</strong> travelt at YRKE<br />
bare s<strong>å</strong> vidt fikk en halvtime med<br />
mester og lærling midt i produksjonen<br />
av kaffebenker <strong>for</strong> en større Oslobedrift.<br />
Alt lages p<strong>å</strong> bestilling og g<strong>å</strong>r rett ut.<br />
Det fantes ikke et eneste tidligere<br />
produkt som kunne avbildes. Men lærling<br />
Olaf Odin Gonzales Lopez(!) hadde<br />
to bilder av skap han hadde bygd p<strong>å</strong><br />
mobilen sin. De kunne vi f<strong>å</strong>. Lokalene<br />
o<strong>se</strong>r av tradisjoner. – Her har det vært<br />
snekkervirksomhet bestandig, sier<br />
Eckhoff. Han jobbet som ingeniør
e<br />
enda<br />
hos Hov-Dokka og <strong>for</strong>skjellige bedrifter<br />
<strong>for</strong> skipsin<strong>nr</strong>edning før ha etablerte <strong>se</strong>g<br />
<strong>her</strong> <strong>for</strong> 13 <strong>å</strong>r siden. Han ville bort fra<br />
kontorer og avtaler og inn i <strong>se</strong>lve virksomheten,<br />
<strong>se</strong>lve produksjonen.<br />
Solid h<strong>å</strong>ndverk<br />
-Her lages alt <strong>for</strong> h<strong>å</strong>nd og stort <strong>se</strong>tt<br />
alt i ett ek<strong>se</strong>mplar, sier Eckhoff. – Da<br />
blir det dyrere enn p<strong>å</strong> IKEA, men det<br />
pas<strong>se</strong>r der du skal ha det og det henger<br />
sammen n<strong>å</strong>r du f<strong>å</strong>r det.<br />
Det henger til og med godt sammen.<br />
Olaf vi<strong>se</strong>r oss et treningsstykke der<br />
sammenføiningen best<strong>å</strong>r av kone tapper<br />
som pas<strong>se</strong>r inn i utsk<strong>å</strong>rne hull.<br />
Begge deler sk<strong>å</strong>ret eller hugget ut <strong>for</strong><br />
h<strong>å</strong>nd. N<strong>å</strong>r han har dunket delene sammen,<br />
sitter de s<strong>å</strong> godt at han m<strong>å</strong> sl<strong>å</strong><br />
kraftig med hammeren <strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> de fra<br />
hverandre igjen. Tar man da attp<strong>å</strong>til litt<br />
lim p<strong>å</strong>, blir det sterkere enn et katolsk<br />
ekteskapsløfte.<br />
Olaf hadde opprinnelig tenkt <strong>å</strong> bli tømrer,<br />
men i løpet av ungdomskolen gled<br />
interes<strong>se</strong>ne mer over mot finsnekring.<br />
Han liker best <strong>å</strong> jobbe med heltre,<br />
men har ellers ingen spesielle favorittprodukter.<br />
Bedriften lager stort <strong>se</strong>tt fast<br />
interiør, mye skap av alle slag.<br />
Liker <strong>å</strong> ha lærlinger<br />
Svein Eckhoff har alltid hatt lærlinger.<br />
- Man lærer mye av <strong>å</strong> ha lærlinger.<br />
Man m<strong>å</strong> skjerpe <strong>se</strong>g og alltid ha et<br />
gjennomtenkt <strong>for</strong>hold til hvor<strong>for</strong><br />
man gjør tingene slik man gjør,<br />
<strong>for</strong>di man skal <strong>for</strong>klare det til en<br />
annen. S<strong>å</strong> m<strong>å</strong> man være faglig<br />
oppdatert og dessuten er det<br />
viktig <strong>å</strong> sikre jevnt arbeid. Og<br />
alle dis<strong>se</strong> tingene er jo positivt <strong>for</strong><br />
bedriften ogs<strong>å</strong>. Lærlingene m<strong>å</strong> være<br />
teoretisk sterke, kunne regne og <strong>for</strong>st<strong>å</strong><br />
tegninger.<br />
Eckhoff har ikke noe <strong>for</strong>hold til pedagogikk,<br />
den slags overlater han til opplæringskontoret,<br />
Oslofjorden tre<strong>se</strong>nter<br />
som firmaet har et godt samarbeid med.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 15<br />
Tema: Snekker´n<br />
Svein Eckhoff og lærling Olaf Odin Gonzales Lopez.
16 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
oslofjorden tre<strong>se</strong>nter er et opplæringskontor <strong>for</strong><br />
møbelsnekker- og trevareindustri i oslo,<br />
akershus og Østfold. Senteret ble opprettet i 2001<br />
og avløste da Follo Snekkerring som hadde<br />
eksistert i 17 <strong>å</strong>r. det var utvikling innen bransjen og<br />
utdanningssystemene som krevde en omorgani<strong>se</strong>ring.<br />
Oslofjorden<br />
tre<strong>se</strong>nter<br />
O<br />
slofjorden tre<strong>se</strong>nter eies av<br />
medlemsbedriftene og har<br />
i hovedsak samme oppgaver<br />
som de fleste opplæringskontorer.<br />
Siden mange av medlemsbedriftene er<br />
ganske sm<strong>å</strong>, har de vanskelig <strong>for</strong> <strong>å</strong> gi<br />
lærlingene opplæring i <strong>hele</strong> læreplanen.<br />
Det er der<strong>for</strong> opplæringskontoret som<br />
inng<strong>å</strong>r lærekontraktene og sørger <strong>for</strong> at<br />
lærlingene f<strong>å</strong>r veksle mellom bedriftene<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> fullgod opplæring.<br />
Daglig leder Tom Hole rei<strong>se</strong>r mellom<br />
lærestedene <strong>for</strong> <strong>å</strong> følge opp lærlingene<br />
og <strong>for</strong>est<strong>å</strong> opplæringen i teknisk tegning,<br />
økonomi, kalkulasjon, kundebehandling,<br />
HMS, materiellære, overflatebehandling<br />
og arbeidsteknikk. Selv er<br />
han snekkermester og tretekniker og<br />
har arbeid<strong>se</strong>rfaring b<strong>å</strong>de fra bransjen<br />
og fra videreg<strong>å</strong>ende skole. Arbeidet<br />
med lærlinger har han gjort siden<br />
1985.<br />
- Det blir mange timer i bilen, men<br />
lærlingenes alder og bakgrunn er s<strong>å</strong> <strong>for</strong>skjellig<br />
at vi fant ut at fellessamlinger<br />
ble veldig lite effektivt, sier Hole. Selve<br />
opplæringen gjør han n<strong>å</strong> unna p<strong>å</strong> <strong>se</strong>lve<br />
arbeidsstedet, oftest i 1 til 1 situasjoner.<br />
– Pedagogisk <strong>se</strong>tt er dette helt ideelt,<br />
sier Hole.<br />
Mellom besøkene har lærlingene<br />
oppgaver <strong>å</strong> lø<strong>se</strong>, og løsningene skal<br />
<strong>for</strong>trinnsvis <strong>se</strong>ndes inn pr mail.<br />
- Vi har overhodet ikke frafall, <strong>for</strong>teller<br />
Hole. Siden vi startet opp, har vi hatt<br />
en stryk og en som fullførte læretida<br />
men ikke ville ta svenneprøven. Resten<br />
har f<strong>å</strong>tt svennebrevet.<br />
I tillegg til vanlige lærekontrakter gjennomfører<br />
Oslofjorden Tre<strong>se</strong>nter ogs<strong>å</strong><br />
bedriftsintern opplæring <strong>for</strong> voksne<br />
ansatte som ikke har fagutdanning.<br />
Dette er en del av internkontrollen i<br />
bedriftene og det kan f eks legges et<br />
opplæringsløp som ender med svennebrev.<br />
- Og fagopplæring er godt <strong>å</strong> ha <strong>for</strong> det<br />
er ingen som g<strong>å</strong>r ledige med<br />
svennebrev i snekkerfaget,konstaterer<br />
Hole.<br />
Rekruttering<br />
og repre<strong>se</strong>ntasjon<br />
Oslofjorden<br />
tre<strong>se</strong>nter<br />
jobber ganske<br />
mye med<br />
rekruttering.<br />
Skolebesøk, mes<strong>se</strong>r<br />
og konkurran<strong>se</strong>r tas<br />
i bruk <strong>for</strong> <strong>å</strong> sikre bran-<br />
Tom Hole.<br />
sjen jevn og god rekruttering av nye<br />
fagarbeidere. Tre<strong>se</strong>nteret repre<strong>se</strong>nterer<br />
ogs<strong>å</strong> ofte bransjen og medlemsbedriftene<br />
over<strong>for</strong> media og over<strong>for</strong> offentlige<br />
myndigheter i spørsm<strong>å</strong>l om fagopplæring<br />
og lærlinger.<br />
oslofjorden tre<strong>se</strong>nter<br />
Medlemsbedrifter<br />
• Follo Snekkerverksted a/s<br />
• Haaheim & Brynild<strong>se</strong>n a/s<br />
• Snekkeriet Grønlund as<br />
• Soon Snekkerverksted a/s<br />
• Ila Feng<strong>se</strong>l Forvaring og sikringsanstalt<br />
• Oslo Møbelsnekkeri as<br />
• Spesialinteriør og Design as<br />
• ANS-Møbelverkstedet Restaurering<br />
• B Wood Design<br />
• Bache-Wiig & Reitan Møbelsnekkermesterbedrift<br />
as<br />
• C. A. Johansson Snekkerifabrikk as<br />
• Eckhoff H<strong>å</strong>ndverksinteriør<br />
• Den Norske Opera<br />
• Helsfyr Snekkerverksted as<br />
• Knut Nævestad Snekkerverksted as<br />
• Norsk Folkemu<strong>se</strong>um<br />
• NRK-dekorasjonsgruppa<br />
• SJ In<strong>nr</strong>edning a/s<br />
• Treverkstedet as<br />
• Ødegaard Snekkerverksted as<br />
• Løken Trevare as<br />
• Nor-Tre Produkter as<br />
• Tremiljø as<br />
• Natre Skjeberg as<br />
• Strandberg Trevare as
H.C. Thauglands trælast<strong>for</strong>retning:<br />
Størst p<strong>å</strong> list,<br />
best p<strong>å</strong> gulv!<br />
H<br />
C Thaugland er den siste av<br />
de tradisjonelle trevarebedriftene<br />
som <strong>for</strong>tsatt holder til i<br />
Osterhaugsgata i Oslo. Men snart er det<br />
slutt. I løpet av 2 <strong>å</strong>r skal <strong>hele</strong> strøket<br />
omreguleres, b<strong>å</strong>de bygningsmas<strong>se</strong> og<br />
trafikk. Da flytter Thaugland endelig<br />
helt ut. Hovedkvarteret er allerede <strong>for</strong><br />
lengst flyttet til Storo. Her finner vi<br />
Thomas Berger, eier og administrerende<br />
direktør.<br />
- Men jeg er ikke eneeier, sier han.<br />
Det er mange inne med aksjer, men<br />
bedriften er <strong>for</strong>tsatt en familiebedrift,<br />
slik den har vært det fra starten i 1913<br />
gjennom mange generasjoner. Eierne<br />
skiftet likevel navn fra Thaugland til<br />
Berger <strong>for</strong> 2 generasjoner siden, <strong>for</strong>di<br />
Thomas morfar fikk 3 jenter. Thomas<br />
far giftet <strong>se</strong>g inn og overtok og Thomas<br />
fulgte etter. Alle bedriftens ledere fra<br />
første dag har vært faglærte tømrere/<br />
snekkere. Thomas Berger har fagbrev<br />
som tømrer og mange <strong>å</strong>rs yrkespraksis<br />
bak <strong>se</strong>g. – Det var en <strong>for</strong>ut<strong>se</strong>tning <strong>for</strong> at<br />
jeg skulle f<strong>å</strong> overta, <strong>for</strong>teller han.<br />
- Vi legger stor vekt p<strong>å</strong> fagkunnskapen<br />
blant v<strong>å</strong>re ansatte, <strong>for</strong>teller Berger videre.<br />
Alle ansatte f<strong>å</strong>r videreutdanne <strong>se</strong>g<br />
innen faget gratis, enten det gjelder <strong>å</strong> ta<br />
fagbrev eller kortere kurs. I dag er det<br />
tre av de ansatte som har tatt fagbrev<br />
p<strong>å</strong> denne m<strong>å</strong>ten og 3 som holder p<strong>å</strong>.<br />
Bedriften tar ogs<strong>å</strong> inn rene lærlinger fra<br />
videreg<strong>å</strong>ende skole, men dis<strong>se</strong> er ikke<br />
garantert an<strong>se</strong>ttel<strong>se</strong>. N<strong>å</strong>r man har tatt<br />
fagbrevet g<strong>å</strong>r man opp i lønn, ca 1600<br />
kr pr mnd.<br />
om<strong>se</strong>tning: 200 mill<br />
- Vi har n<strong>å</strong> 42 ansatte og vil i <strong>å</strong>r n<strong>å</strong><br />
en om<strong>se</strong>tning p<strong>å</strong> 200 millioner, <strong>for</strong>teller<br />
Berger videre. Vi er <strong>for</strong>tsatt<br />
en trelasthandel, men har ogs<strong>å</strong> stort<br />
utsalg <strong>for</strong> alle slags byggevarer. Thaugland<br />
retter <strong>se</strong>g først og fremst inn<br />
mot proffkunder, 85% av kundene er<br />
h<strong>å</strong>ndverksbedrifter. S<strong>å</strong> er det en del<br />
”<strong>se</strong>mi-proffe” slik som NRK og en del<br />
av teatrene. De har stor virksomhet<br />
knyttet til tillaging av kulis<strong>se</strong>r. Dette<br />
skal ofte rives igjen etter bruk, s<strong>å</strong><br />
materialkravene er ikke de samme som<br />
til ”ordentlige” bygg. Der<strong>for</strong> har f eks<br />
NRK en egen dimensjon p<strong>å</strong> glattkantmaterialer<br />
som ingen andre kjøper. Til<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 17<br />
Tema: Snekker´n<br />
Erik Haukerud er lærling hos<br />
Thauglands trelast<strong>for</strong>retning.
18 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
gjengjeld kjøper NRK s<strong>å</strong> mye, at det<br />
<strong>for</strong>svarer produksjonskostnadene.<br />
Thaugland har et nett av faste leverandører<br />
av varer. Dis<strong>se</strong> har man ofte hatt<br />
<strong>for</strong>bindel<strong>se</strong> med i svært mange <strong>å</strong>r. - Vi<br />
velger leverandører etter kvaliteten p<strong>å</strong><br />
varene, og jeg besøker leverandørene<br />
med jevne mellomrom <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>se</strong> p<strong>å</strong><br />
produksjonen, sier Berger.<br />
opplæring<br />
Det er driftssjef Stig Rindal som er<br />
daglig ansvarlig <strong>for</strong> opplæringen i<br />
bedriften. – Det er en oppgave jeg liker<br />
veldig godt, sier han. Selve opplæringen<br />
skjer i samarbeid med byggskolen p<strong>å</strong><br />
Lillestrøm som fungerer som opplæringskontor<br />
i regionen.<br />
- Vi har ordinære lærlinger og voksne<br />
ansatte som tar fagbrev mens de jobber<br />
<strong>her</strong>, <strong>for</strong>teller Rindal. Dessuten kjører<br />
Thaugland kurs <strong>for</strong> alle byggfagelevene<br />
p<strong>å</strong> Sogn. De er <strong>her</strong> en hel dag og vi in<strong>for</strong>merer<br />
om virksomhet og produkter.<br />
Dessuten tar vi dem med til Rockwool<br />
rett ned i gata der de f<strong>å</strong>r tilsvarende<br />
opplegg. Rindal har <strong>se</strong>lv fagbrev i<br />
trelast-handelfaget.<br />
Erik Haukerud er i gang med fagbrevet.<br />
Han begynte i bedriften som sommerjobb.<br />
Hadde begynt p<strong>å</strong> journalistutdanning,<br />
men trivdes s<strong>å</strong> godt <strong>her</strong> at han<br />
ble, og fikk fast jobb. Faren hans jobber<br />
ogs<strong>å</strong> hos Thaugland som trelastekspeditør.<br />
Erik skal n<strong>å</strong> i gang og bygge<br />
eget hus og tar sikte p<strong>å</strong> <strong>å</strong> gjøre mye av<br />
de innvendige arbeidene <strong>se</strong>lv.<br />
Mange morsomme kunder<br />
Blant de kundene som bare kommer<br />
inn og skal ha en planke, er det en del<br />
som gir opphav til morsomme historier.<br />
Standard er f eks eldre damer som<br />
kommer inn <strong>se</strong>int fredag ettermiddag<br />
og skal ha noen planker til mannen,<br />
men ikke vet hva de skal ha. S<strong>å</strong> har du dama som skulle ha en<br />
planke p<strong>å</strong> 8 meter. Hun kunne ikke<br />
fatte at de ikke hadde det, <strong>for</strong> hun<br />
hadde <strong>se</strong>tt mange trær som var høyere<br />
enn 8 meter. Eller h<strong>å</strong>ndverkeren som<br />
spesialbestilte en 12 meters drager i<br />
limtre. Da han hadde f<strong>å</strong>tt den og betalt,<br />
var det først han gjorde <strong>å</strong> sage den i 2<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> f<strong>å</strong> den p<strong>å</strong> bilen!<br />
Men uan<strong>se</strong>tt om kunden er proff<br />
eller amatør, mener alle de 3 at <strong>se</strong>riøs<br />
kundebehandling er alfa og omega. Fagkunnskaper<br />
er ikke minst viktig <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
rettlede kunder, slik at de kommer ut av<br />
butikken med det de trenger, ikke nødvendigvis<br />
det de trodde de skulle ha.<br />
– Da kommer de tilbake, sier Berger.<br />
Selve fagprøven som Erik skal opp til<br />
er delt i teori og praksis, men <strong>se</strong>ntralt<br />
st<strong>å</strong>r materialkunnskap, kunnskap om<br />
norsk standard, HMS og beregninger av<br />
material<strong>for</strong>bruk og pris. –Dette er en<br />
prøve som g<strong>å</strong>r rett p<strong>å</strong> arbeidsoppgaver<br />
Erik Haukland ved saga. jeg utfører daglig p<strong>å</strong> jobben, sier Erik.<br />
Thomas Berger, Erik Haukland og Stig Rindal.<br />
En del av listelageret.<br />
H.C. Thauglands<br />
Trælast<strong>for</strong>retning aS<br />
H.C. Thauglands Trælast<strong>for</strong>retning<br />
ble etablert 1913 og er en handelsbedrift/detaljist<br />
som i all hovedsak<br />
<strong>se</strong>lger trelast og byggevarer til<br />
proff- og privatkunder. Etter 94 <strong>å</strong>r i<br />
bransjen an<strong>se</strong>r vi oss <strong>se</strong>lv som gode<br />
p<strong>å</strong> det vi holder p<strong>å</strong> med.<br />
Vi kan blant annet tilby et bredt<br />
spekter av listverk i gammel stil med<br />
mange ulike profiler. Et godt samarbeid<br />
med leverandører er viktig da vi<br />
er opptatt av pris og kvalitet. Dette<br />
<strong>se</strong>tter vi høyt p<strong>å</strong> prioritetslisten n<strong>å</strong>r<br />
trelast skal kjøpes inn. V<strong>å</strong>r oppn<strong>å</strong>dde<br />
suk<strong>se</strong>ss i bransjen er et resultat av<br />
dette.<br />
Selskapets slagord er:<br />
STØRST PÅ LISTVERK - BEST PÅ GULV
Europeisk<br />
kvalitetssamarbeid<br />
i fag- og yrkesopplæringen<br />
av astrid kristin Moen Sund<br />
De fleste tiltak som vi i dag arbeider<br />
med innen fag- og yrkesopplæringen<br />
har sitt utspring i<br />
København-pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n (2002). Det er <strong>her</strong><br />
de europeiske utdanningsministrene<br />
ble enig om <strong>å</strong> prioritere arbeidet med<br />
<strong>å</strong> heve statu<strong>se</strong>n til fag- og yrkesopplæringen.<br />
I oppfølgingen av København-pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n<br />
har EU-kommisjonen hatt spesielt fokus<br />
p<strong>å</strong> kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling<br />
innen fag- og yrkesopplæringen.<br />
Vi har i tidligere <strong>nr</strong> av <strong>Yrke</strong><br />
beskrevet arbeidet med kvalitetssikring<br />
i fag- og yrkesopplæringen, et arbeid<br />
som er særlig <strong>for</strong>ankret i ENQA-VET,<br />
eller det europeiske nettverket <strong>for</strong><br />
kvalitet i yrkesopplæringen.<br />
eNQa-VeT<br />
I oktober 2005 etablerte EU-kommisjonen<br />
et <strong>for</strong>melt nettverk European<br />
Network on Quality in Vocational<br />
Education and Training (ENQA-VET).<br />
ENQA-VET er en frivillig sammenslutning,<br />
eller nettverk, mellom<br />
repre<strong>se</strong>ntanter fra de fleste europeiske<br />
landene og repre<strong>se</strong>ntanter fra<br />
arbeidstager og arbeidsgiversiden,<br />
henholdsvis ETUC og Busines<strong>se</strong>urope.<br />
Hensikten med nettverket er <strong>å</strong> etablere<br />
en fast møteplass hvor en kan<br />
utveksle erfaringer, synspunkter, bygge<br />
<strong>for</strong>st<strong>å</strong>el<strong>se</strong> og komme til enighet, samt<br />
<strong>å</strong> bygge <strong>for</strong>melle og u<strong>for</strong>melle nettverk<br />
innen<strong>for</strong> feltet.<br />
Det er to <strong>å</strong>rlige møter, eller general<strong>for</strong>samlinger,<br />
i tillegg til at det er undergrupper<br />
som arbeider med særskilte<br />
tema innen omr<strong>å</strong>det. I 2006 ble det<br />
nedsatt tre tematiske arbeidsgrupper<br />
som har fokus p<strong>å</strong> følgende viktige saker<br />
<strong>for</strong> nettverket:<br />
• <strong>se</strong> p<strong>å</strong> mulige tidlige varslingssystemer<br />
n<strong>å</strong>r det avdekkes svikt i kvalitetssystemene<br />
• kvalitet i <strong>for</strong>hold til kvalifikasjonsrammeverk<br />
og mulige sammenhenger<br />
og samarbeid mellom yrkesopplæring<br />
og høyere utdanning<br />
• <strong>å</strong> videreutvikle et <strong>se</strong>tt av kvalitetsindikatorer<br />
som er <strong>for</strong>esl<strong>å</strong>tt tidligere i<br />
Københavnpro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n<br />
Gruppene skal rapportere til nettverket<br />
innen utgangen av <strong>å</strong>ret.<br />
Norsk deltagel<strong>se</strong> i nettverket<br />
Utdanningsdirektoratet repre<strong>se</strong>nterer<br />
norske myndigheter i nettverket. Fra<br />
v<strong>å</strong>ren <strong>2007</strong> har Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
disponert en av de to plas<strong>se</strong>ne ETUC<br />
har i nettverket. Dette gir oss en unik<br />
mulighet til <strong>å</strong> følge pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n p<strong>å</strong> nært<br />
hold, samtidig som vi har en sjelden<br />
anledning til <strong>å</strong> spille inn direkte i<br />
p<strong>å</strong>g<strong>å</strong>ende, europeiske pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r.<br />
Det legges stor vekt p<strong>å</strong> <strong>å</strong> utveksle<br />
erfaringer og utvikle ny kunnskap i<br />
samarbeid mellom landene innen<strong>for</strong><br />
rammene av ENQA-VET. Blant de<br />
mest <strong>se</strong>ntrale virkemidlene er <strong>for</strong>slaget<br />
om at landene skal etablere nasjonale<br />
knutepunkt. En viktig ambisjon<br />
i denne sammenhengen er <strong>å</strong> utdype<br />
nettverkssamarbeidet til ogs<strong>å</strong> <strong>å</strong> omfatte<br />
flere aktører p<strong>å</strong> nasjonalt, regionalt<br />
og lokalt niv<strong>å</strong>. I den sammenhengen<br />
videreføres peer learning-aktivitene<br />
som n<strong>å</strong> er et velprøvd verktøy. Innen<strong>for</strong><br />
det n<strong>å</strong>værende arbeidsprogrammet<br />
<strong>for</strong> ENQA-VET arrangeres det to<br />
peer learning aktiviteter høsten <strong>2007</strong>.<br />
I Romania i slutten av <strong>se</strong>ptember skal<br />
det <strong>se</strong>ttes søkelys p<strong>å</strong> hvordan lærere<br />
involveres i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.<br />
Her deltar naturligvis<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet.<br />
Sommeren <strong>2007</strong> er organi<strong>se</strong>ringen av<br />
ENQA-VET i noen grad endret. EUkommisjonen<br />
administrerte tidligere<br />
nettverket direkte. N<strong>å</strong> er ansvaret <strong>for</strong><br />
koordinering av arbeidet overført til<br />
den irske offentlige organisasjonen FE-<br />
TAC, som ogs<strong>å</strong> er det irske medlemmet<br />
i nettverket.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 19<br />
Nyttig<br />
h<strong>å</strong>ndbok<br />
Prosjekt til <strong>for</strong>dypning (PTF) er et nytt<br />
fenomen p<strong>å</strong> læreplanen i de yrkesfaglige<br />
studieprogrammene. PTF har<br />
stilt landets videreg<strong>å</strong>ende skoler<br />
over<strong>for</strong> store planleggingsmessige<br />
ut<strong>for</strong>dringer, og har vært gjenstand <strong>for</strong><br />
utallige møter og diskusjoner. Uan<strong>se</strong>tt<br />
s<strong>å</strong> er det der, og det gir nok ogs<strong>å</strong> en<br />
del muligheter <strong>for</strong> opplæringen som<br />
man ikke hadde tidligere.<br />
N<strong>å</strong> har Kyrre Romuld, lektor ved Hafstad<br />
videreg<strong>å</strong>ende skole i Førde laget noe som<br />
nærmest m<strong>å</strong> kalles en h<strong>å</strong>ndbok <strong>for</strong> den<br />
praktiske gjennomføringen av PTF. Om det<br />
er en lærebok, kan vel diskuteres, ettersom<br />
det kanskje kan være vanskelig <strong>å</strong> kalle PTF<br />
<strong>for</strong> et fag.<br />
Boka er rettet til elevene, men er ogs<strong>å</strong><br />
svært nyttig <strong>for</strong> læreren og andre som er<br />
involvert i gjennomføringen av PTF.<br />
”Innholdsdelene” av boka tar svært alvorlig<br />
p<strong>å</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>berede elevene p<strong>å</strong> yrkesvalget<br />
og virkeligheten i arbeidslivet. Viktigheten<br />
av punktlighet, frammøte, <strong>se</strong>lvstendighet,<br />
ansvar og nøyaktighet understrekes ofte.<br />
Eleven blir ogs<strong>å</strong> gjort oppmerksom p<strong>å</strong> sitt<br />
eget ansvar <strong>for</strong> at han/hun faktisk f<strong>å</strong>r noe ut<br />
av prosjektperioden, ansvar <strong>for</strong> egen læring.<br />
Boka inneholder ogs<strong>å</strong> kortfattet stoff om<br />
bakgrunnen <strong>for</strong> prosjektet, b<strong>å</strong>de nasjonalt<br />
og internasjonalt.<br />
Dernest inneholder boka en mas<strong>se</strong> nyttige<br />
skjemaer som kan brukes før, under og<br />
etter prosjektperioden. Her har boka preg<br />
av en arbeidsbok der det er skjemaene i<br />
<strong>se</strong>lve boka som skal fylles ut. Det kan virke<br />
noe overdrevet <strong>å</strong> trykke f eks 1-sides skjema<br />
<strong>for</strong> oppfølgingssamtale 13 ganger eller<br />
arbeidsloggsiden 24 ganger, men det er<br />
kanskje nyttig?<br />
Boka er gitt ut p<strong>å</strong> Fagbok<strong>for</strong>laget. Den er p<strong>å</strong><br />
101 sider og koster kr 168.-.
20 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
<strong>Yrke</strong>sdidaktisk<br />
nybrottsarbeid<br />
”det er behov <strong>for</strong> litteratur om yrkes-<br />
og fagdidaktiske strategier og om<br />
profesjonell lærerkunnskap utviklet<br />
av lærere. denne boka er i s<strong>å</strong> m<strong>å</strong>te et<br />
<strong>for</strong>egangsarbeid.”<br />
dette skriver Hilde Hiim i <strong>for</strong>ordet til<br />
”<strong>Yrke</strong>sdidaktikk <strong>for</strong> grunnutdanning i<br />
Hel<strong>se</strong>- og sosialfag” av Torill ekelund.<br />
Torill Ekelund hadde sammen med Kristin<br />
Støten et le<strong>se</strong>rinnlegg om læreplanen p<strong>å</strong><br />
Vg1 Hel<strong>se</strong>fagarbeider i <strong>for</strong>rige <strong>nr</strong> av YRKE og<br />
de to innledet ogs<strong>å</strong> p<strong>å</strong> et kvelds<strong>se</strong>minar om<br />
samme tema i Utdannings<strong>for</strong>bundet i v<strong>å</strong>r.<br />
Det er stort faglig engasjement som ligger<br />
bak boka, samtidig som boka ogs<strong>å</strong> dokumenterer<br />
stor faglig innsikt.<br />
M<strong>å</strong>lgruppen <strong>for</strong> boka er lærere p<strong>å</strong> Hel<strong>se</strong>- og<br />
sosialfag samt studenter p<strong>å</strong> PPU og i yrkesfaglærerutdanningen.<br />
Boka best<strong>å</strong>r av to deler. Første del handler<br />
om strategier <strong>for</strong> utvikling av nøkkelkvalifikasjoner.<br />
Del to gir en konkret pre<strong>se</strong>ntasjon<br />
av arbeid ut fra dis<strong>se</strong> strategiene.<br />
Boka er skrevet ut fra et <strong>for</strong>skings- og<br />
utviklingsprosjekt knyttet til Høyskolen i<br />
Akershus 2003 – 2005. Prosjektet er inspirert<br />
av britisk <strong>for</strong>skning p<strong>å</strong> læreryrket, der in<strong>nr</strong>etningen<br />
er at kunnskap om profesjonelt<br />
lærerarbeid m<strong>å</strong> utvikles med grunnlag i<br />
profesjonsutøvel<strong>se</strong>n.<br />
Ekelund er særlig opptatt av at den enkelte<br />
elev m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> yrkespraksis tidlig i opplæringen<br />
samt anledning til <strong>å</strong> reflektere over<br />
egen faglig praksis, over <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv som det<br />
viktigste verktøy en ansatt i omsorgs<strong>se</strong>ktoren<br />
har. Eleven m<strong>å</strong> bli <strong>se</strong>g bevisst sin egen<br />
værem<strong>å</strong>te over<strong>for</strong> andre mennesker. Dette<br />
kan bare skje gjennom praksis i yrket og<br />
veiledet refleksjon over denne praksi<strong>se</strong>n.<br />
Utvikling av nøkkelkvalifikasjoner som evne<br />
til omsorg, empati, respekt, samarbeidskompetan<strong>se</strong>,<br />
kommunikasjonsferdigheter og<br />
etisk bevissthet st<strong>å</strong>r <strong>se</strong>ntralt i arbeidet og<br />
i boka.<br />
”<strong>Yrke</strong>sdidaktikk <strong>for</strong> grunnutdanning i hel<strong>se</strong>-<br />
og sosialfag” er gitt ut p<strong>å</strong> Gyldendal akademisk<br />
<strong>for</strong>lag. Den er p<strong>å</strong> 154 sider og koster<br />
kr 298.<br />
<strong>Yrke</strong>sopplæring<br />
i Litauen<br />
I Norge er n<strong>å</strong> h<strong>å</strong>ndverkere fra<br />
de baltiske statene, og særlig<br />
fra Litauen blitt et velkjent syn.<br />
Særlig er det vel de litauiske<br />
tømrerne som har opparbeidet<br />
<strong>se</strong>g et rykte som dyktige<br />
fagfolk. I denne artikkelen vil vi<br />
prøve <strong>å</strong> bely<strong>se</strong> hva slags fagutdanning<br />
dis<strong>se</strong> tømrerne kan ha.<br />
I Litauen starter utdanningssystemet<br />
med en ikke-obligatorisk barnehage.<br />
Her kan barna g<strong>å</strong> fra de er 0 til de er<br />
6 <strong>å</strong>r. S<strong>å</strong> g<strong>å</strong>r de over i grunnskolens<br />
barnetrinn der de er i 4 <strong>å</strong>r til de er 10.<br />
S<strong>å</strong> kommer et ungdomstrinn fra 5. – 10.<br />
klas<strong>se</strong>.<br />
Deretter skiller det litauiske systemet<br />
<strong>se</strong>g fra det norske. For n<strong>å</strong> kan man<br />
velge en allmennfaglig utdanning og g<strong>å</strong><br />
videre 2 <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> et slags mellomtrinn og<br />
s<strong>å</strong> enda 2 <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> videreg<strong>å</strong>ende (gymna<strong>se</strong>t,<br />
som det heter i Litauen). Men p<strong>å</strong><br />
hvert av dis<strong>se</strong> trinnene kan man skifte<br />
over til en yrkesfaglig utdanning.<br />
Litauen har et system <strong>for</strong> yrkesopplæring<br />
som kan minne litt om det<br />
systemet vi hadde i Norge <strong>for</strong> en del<br />
<strong>å</strong>r tilbake, med framhaldsskole og<br />
yrkesskole som et alternativ til realskole<br />
og gymnas. En avgjørende <strong>for</strong>skjell er<br />
likevel<br />
at all yrkesopplæring,<br />
inkluderer fullt<br />
gymnaspensum i allmennfagene.<br />
Systemet er bygget opp av tre niv<strong>å</strong>er.<br />
Niv<strong>å</strong> 1 starter man p<strong>å</strong> n<strong>å</strong>r man er<br />
15, og er <strong>for</strong> de som kommer rett fra<br />
grunnskolen. Har man tatt mellomtrinnet,<br />
s<strong>å</strong> begynner man rett p<strong>å</strong> niv<strong>å</strong><br />
2. Og har man i tillegg tatt det 2-<strong>å</strong>rige<br />
gymna<strong>se</strong>t, s<strong>å</strong> begynner man rett p<strong>å</strong><br />
niv<strong>å</strong> 3. Niv<strong>å</strong> 1 tar 2 <strong>å</strong>r, niv<strong>å</strong> 2 og 3 tar til<br />
sammen 3 <strong>å</strong>r.<br />
I Litauen er yrkesopplæringen delt i 13<br />
programomr<strong>å</strong>der eller studieretninger.<br />
Jeg gjengir <strong>her</strong> de engelske navnene,<br />
<strong>for</strong> jeg kjenner ikke det konkrete innholdet<br />
i hvert programomr<strong>å</strong>de og da<br />
kan videreover<strong>se</strong>ttel<strong>se</strong> være farlig: art,<br />
production, engineering,<br />
computers, architecture<br />
and building, <strong>se</strong>rvices,<br />
<strong>se</strong>curity <strong>se</strong>rvices, social<br />
<strong>se</strong>rvices, health, transport,<br />
business and administration,<br />
agriculture,<br />
in<strong>for</strong>mation<br />
De som ikke har gymnas<br />
m<strong>å</strong> ta gymnaspensum ved<br />
siden av <strong>se</strong>lve yrkesopplæringen.<br />
Opplæringen<br />
avsluttes med en eksamen<br />
som tilsvarer eksamen<br />
fra gymna<strong>se</strong>t og en<br />
eksamen i <strong>se</strong>lve yrkesfaget.<br />
Utenom skole kan man<br />
f<strong>å</strong> arbeidsmarkedsopplæring,<br />
men noen<br />
ordinær lærlingordning<br />
synes ikke <strong>å</strong> være innført<br />
i Litauen.
Forbundskommentaren<br />
av Helga Hjetland, leder i Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
FaFo har f<strong>å</strong>tt i oppdrag <strong>å</strong><br />
evaluere gjennomføringa<br />
av satsinga p<strong>å</strong> etter- og<br />
vidareutdanning i samband<br />
med kunnskapsløftet. og<br />
dette oppdraget er no ein<br />
del av det <strong>for</strong>skingsba<strong>se</strong>rte<br />
evalueringsprogrammet<br />
der ei rekkje<br />
<strong>for</strong>skingsmiljø skal<br />
evaluere ulike sider<br />
ved re<strong>for</strong>ma.<br />
Kompetan<strong>se</strong>utviklingsstrategien<br />
omfattar pedagogisk<br />
personale i b<strong>å</strong>de grunnskule<br />
og vidareg<strong>å</strong>ande opplæring. I tillegg<br />
er instruktørar og faglege ansvarlege i<br />
lærebedrifter ei viktig m<strong>å</strong>lgruppe.<br />
Til no har FAFO levert to evalueringsrapportar.<br />
Eit viktig funn i begge<br />
rapportane er at dei lokale kompetan<strong>se</strong>planane<br />
i <strong>for</strong> liten grad byggjer<br />
p<strong>å</strong> lokale diskusjonar om kompetan<strong>se</strong>behov<br />
p<strong>å</strong> skulane. Grasrota har vore<br />
<strong>for</strong> lite involvert. Dessutan klagar<br />
mange lærarar p<strong>å</strong> at dei har f<strong>å</strong>tt f<strong>å</strong><br />
tilbod om kompetan<strong>se</strong>utvikling innan<strong>for</strong><br />
undervisningsfaga sine. Det er óg<br />
urovekkjande at mange lærarar ikkje<br />
møter fram p<strong>å</strong> kurs der dei er p<strong>å</strong>meldt<br />
<strong>for</strong>di dei ikkje har samvit til <strong>å</strong> vere<br />
borte fr<strong>å</strong> elevane sine n<strong>å</strong>r det ikkje blir<br />
<strong>se</strong>tt inn vikarar ved fr<strong>å</strong>ver.<br />
Endringar i tilbodsstrukturen<br />
innan<strong>for</strong> yrkesfaga fører til at yrkesfaglærarar<br />
i vidareg<strong>å</strong>ande opplæring<br />
f<strong>å</strong>r same type ut<strong>for</strong>dringar ved innføring<br />
av Kunnskapsløftet som ved<br />
innføring av Re<strong>for</strong>m 94. Talet p<strong>å</strong> yrkesfaglege<br />
utdanningsprogram er redu<strong>se</strong>rt<br />
og timetalet til programfag er redu<strong>se</strong>rt.<br />
I sum fører dette til at mange yrkesfaglærarar<br />
m<strong>å</strong> undervi<strong>se</strong> p<strong>å</strong> et breiare<br />
fagomr<strong>å</strong>de enn før. Vi er usikre p<strong>å</strong> i<br />
kva grad dei har f<strong>å</strong>tt tilbod om etterutdanning<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> kunne handtere denne<br />
ut<strong>for</strong>dringa p<strong>å</strong> ein god m<strong>å</strong>te. Men den<br />
generelle tilbakemeldinga om <strong>for</strong> f<strong>å</strong><br />
tilbod innan<strong>for</strong> undervisningsfaga, kan<br />
tyde p<strong>å</strong> at dette behovet ikkje er dekt<br />
p<strong>å</strong> ein god m<strong>å</strong>te.<br />
Innan<strong>for</strong> den økonomiske ramma til<br />
kompetan<strong>se</strong>utvikling i fylkeskom-<br />
Kompetan<strong>se</strong>utvikling<br />
i fag- og yrkesopplæringa<br />
Helga Hjetland<br />
munane, b<strong>å</strong>de statlege og fylkeskommunale<br />
midlar, skal ein óg gi kompetan<strong>se</strong>utvikling<br />
til instruktørar og fagleg<br />
ansvarlege i lærebedrifter. FAFO har<br />
intervjua ansvarlege <strong>for</strong> fagopplæringa<br />
i fylkeskommunane om arbeidet retta<br />
mot denne gruppa.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 21<br />
Svara deira gir grunn til uro, av<br />
fleire grunnar. For det første verkar<br />
det som om fleire fylkeskommunar har<br />
problem med <strong>å</strong> f<strong>å</strong> m<strong>å</strong>lgruppa i tale om<br />
kva slags kompetan<strong>se</strong>behov dei har.<br />
Dette kan ha fleire <strong>å</strong>rsaker, men eg har<br />
ikkje lyst <strong>å</strong> spekulere. Det vi likevel<br />
kan sl<strong>å</strong> fast, er at det vil bli vanskeleg<br />
<strong>å</strong> tilpas<strong>se</strong> eit tilbod om kompetan<strong>se</strong>utvikling<br />
dersom ikkje m<strong>å</strong>lgruppa<br />
gir uttrykk <strong>for</strong> kva dei<br />
treng eller at lærebedriftene og<br />
opplæringskontora ikkje gjer<br />
det.<br />
Nokre fylkeskommunar melder<br />
at delar av m<strong>å</strong>lgruppa har<br />
meldt om behov <strong>for</strong> kompetan<strong>se</strong>utviking<br />
innan<strong>for</strong> didaktiske<br />
emne og n<strong>å</strong>r det gjeld<br />
vurdering. Men sjølv n<strong>å</strong>r ein<br />
har meldt fr<strong>å</strong> om slike konkrete behov,<br />
fins det andre ut<strong>for</strong>dringar. P<strong>å</strong> same<br />
m<strong>å</strong>ten som <strong>for</strong> lærarar blir det meldt<br />
om at lærebedriftene ikkje har, eller<br />
tar <strong>se</strong>g r<strong>å</strong>d til <strong>å</strong> gi instruktørane eller<br />
dei faglege ansvarlege fri til <strong>å</strong> delta p<strong>å</strong><br />
kompetan<strong>se</strong>utviklingskurs.<br />
Summen av slike tilbakemeldingar<br />
kan tyde p<strong>å</strong> at ved <strong>for</strong> mange<br />
lærebedrifter er opplæringsansvaret<br />
<strong>for</strong> l<strong>å</strong>gt prioritert. Det er positivt at<br />
høgkonjunkturen har skaffe oss mange<br />
fleire læreplassar. Men det er viktig at<br />
lærebedriftene tar opplæringsansvaret<br />
p<strong>å</strong> alvor, mellom anna ved at dei som<br />
har det direkte ansvaret, f<strong>å</strong>r høve til <strong>å</strong><br />
vere med p<strong>å</strong> kompetan<strong>se</strong>utviklingstiltak<br />
knytt til innføring av Kunnskapsløftet.<br />
Vi <strong>for</strong>ventar at fylkeskommunane<br />
gjennom tilsyn med lærebedrifter<br />
og opplæringskontor, stiller krav om<br />
gjennomføring av nødvendige kompetan<strong>se</strong>tiltak.<br />
N<strong>å</strong>r m<strong>å</strong>let er auka kvalitet<br />
p<strong>å</strong> yrkesopplærings i bedrift, trur vi<br />
at nærare samarbeid mellom skular<br />
og lærebedrifter er vegen <strong>å</strong> g<strong>å</strong>. Det<br />
gjeld óg samarbeid og samhandling om<br />
kompetan<strong>se</strong>utvikling.
22 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Rørlegger:<br />
Variert<br />
- da jeg hørte hva fetteren<br />
min gjorde p<strong>å</strong> jobben som<br />
rørlegger, og ikke minst da<br />
jeg hørte hva han tjente, s<strong>å</strong><br />
bestemte jeg meg. eivind<br />
Stern Peder<strong>se</strong>n sluttet som<br />
kundekonsulent i Coca-Cola<br />
og begynte i rørleggerlæra.<br />
det angrer han<br />
ikke p<strong>å</strong>.
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 23<br />
yrke, god lønn<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
R<br />
ørlegger er et flott yrke, <strong>for</strong>teller<br />
Eivind. –Det er stor variasjon i<br />
jobbene og det er langt mellom<br />
”drittjobbene”. Det meste g<strong>å</strong>r i nyinstallasjoner<br />
eller rehabilitering av sanitærutstyr.<br />
Overgangen fra kontoret p<strong>å</strong><br />
Coca-Cola var enorm, men positiv.<br />
- I og med at jeg har allmennfag fra<br />
videreg<strong>å</strong>ende skole, s<strong>å</strong> har jeg 4 <strong>å</strong>rs<br />
læretid med et halvt <strong>å</strong>rs fratrekk, <strong>for</strong>teller<br />
Eivind. – Jeg er stort <strong>se</strong>tt ute p<strong>å</strong> jobb<br />
sammen med en eller flere av de andre<br />
fra firmaet, men etter hvert som jeg lærer<br />
f<strong>å</strong>r jeg gjøre ting p<strong>å</strong> egen h<strong>å</strong>nd. Det<br />
største jeg har gjort til n<strong>å</strong> er <strong>å</strong> <strong>se</strong>tte opp<br />
et helt bad med h<strong>å</strong>ndvask, dusj og wc.<br />
Men det er alltid en fagarbeider som<br />
kommer etter og sjekker og godkjenner.<br />
- Variasjonen i yrket g<strong>å</strong>r b<strong>å</strong>de p<strong>å</strong> <strong>se</strong>lve<br />
jobbens innhold og p<strong>å</strong> at man stadig<br />
er p<strong>å</strong> nye plas<strong>se</strong>r. Ofte starter jobben<br />
p<strong>å</strong> kontoret om morgenen, men n<strong>å</strong>r vi<br />
har et større anlegg der vi er i uker i<br />
trekk, s<strong>å</strong> drar vi rett dit. Dette gjør at<br />
jeg trives svært godt b<strong>å</strong>de i firmaet og i<br />
<strong>se</strong>lve yrket.<br />
<strong>Yrke</strong>steorien tar Eivind via et webba<strong>se</strong>rt<br />
e-læringsprogram. Det er Opplæringskontoret<br />
som administrerer<br />
dette. Det er beregnet <strong>å</strong> ta 1 <strong>å</strong>r til<br />
sammen og gjøres unna p<strong>å</strong> kveldstid. Vi<br />
<strong>se</strong>nder ogs<strong>å</strong> inn timelister pr web. S<strong>å</strong> er<br />
det 3-4 samlinger om bestemte temaer i<br />
løpet av <strong>å</strong>ret.<br />
Mester’n<br />
Terje Brodahl er n<strong>å</strong> eneeier av firmaet<br />
Martin<strong>se</strong>n og Brodahl, etter at kompanjongen<br />
trakk <strong>se</strong>g ut til pensjonisttilværel<strong>se</strong><br />
<strong>for</strong> noen <strong>å</strong>r siden. De stiftet firmaet<br />
sammen i 1999, men det har vært<br />
sammenhengende rørleggerfirma <strong>her</strong><br />
siden 1952, under litt skiftende navn,<br />
men med kontinuitet i bemanningen.<br />
– Han lærte opp meg, og han hadde<br />
<strong>se</strong>lv g<strong>å</strong>tt læretida <strong>her</strong>, <strong>for</strong>teller Brodahl.<br />
Samarbeidet med opplæringskontoret<br />
g<strong>å</strong>r fint. Det fungerer slik at lærlingstøtta<br />
overføres dit og de tar fullt ansvar<br />
<strong>for</strong> at lærlingene lærer det de skal.<br />
De sjekker blant annet timelistene og<br />
pas<strong>se</strong>r p<strong>å</strong> at Brodahl f<strong>å</strong>r beskjed om<br />
det er en modul i faget som blir litt<br />
tynn. Da m<strong>å</strong> Brodahl finne jobber<br />
der opplæring mangler. Firmaet er<br />
et ”all-round”-firma, s<strong>å</strong> det er ikke<br />
noe problem.<br />
- Lærlinger har vi alltid hatt <strong>her</strong>, og<br />
det kommer vi alltid til <strong>å</strong> ha. Det er<br />
mangel p<strong>å</strong> fagfolk, s<strong>å</strong> vi lærer opp<br />
v<strong>å</strong>re nye fagarbeidere og alle som har<br />
hatt lærekontrakt <strong>her</strong> har g<strong>å</strong>tt over i et<br />
arbeids<strong>for</strong>hold. Firmaet g<strong>å</strong>r bra, det er<br />
stor tilgang p<strong>å</strong> jobber, s<strong>å</strong> man kan stort<br />
<strong>se</strong>tt velge og vrake.<br />
For ca ett <strong>å</strong>r siden <strong>å</strong>pnet firmaet butikk<br />
ogs<strong>å</strong>, s<strong>å</strong> n<strong>å</strong> er de 11 ansatte: 8 rørleggere,<br />
3 lærlinger, 4 murere, 1 hjelpearbeider<br />
og 3 jenter p<strong>å</strong> kontor/butikk.<br />
Faglig bekymring<br />
Terje Brodahl legger ikke skjul p<strong>å</strong> at<br />
han er bekymret <strong>for</strong> utviklingen innen<br />
faget. – N<strong>å</strong> kan i teorien hvem som<br />
helst kalle <strong>se</strong>g rørlegger, skaffe <strong>se</strong>g en<br />
kas<strong>se</strong>bil og en rørtang og <strong>se</strong>tte i gang,<br />
<strong>for</strong>teller han. – Det er ikke lenger noen<br />
autorisasjon, og det er ogs<strong>å</strong> slutt p<strong>å</strong><br />
”Syning”, nemlig at en person fra vannverket<br />
kom og godkjente en fullført installasjon.<br />
–N<strong>å</strong> skal firmaene godkjenne<br />
<strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv, og det g<strong>å</strong>r jo oftest i orden, sier<br />
han ironisk.<br />
I tilfelle det oppst<strong>å</strong>r en feil f eks en lekkasje,<br />
og det oppst<strong>å</strong>r en <strong>for</strong>sikringssak,<br />
s<strong>å</strong> er mye opp til takstmannen, <strong>for</strong>teller<br />
han.<br />
- Mestermerket er nok <strong>for</strong>tsatt et visst<br />
kvalitetsstempel, men man trenger ikke<br />
lenger være mester <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>se</strong>tte i gang et<br />
rørleggerfirma. Det er opp til kundene <strong>å</strong><br />
velge firma. – De bør sjekke referan<strong>se</strong>r.<br />
Eivind Stern Peder<strong>se</strong>n.<br />
Brodahl legger stor vekt p<strong>å</strong> Laugets<br />
rolle i faget. Han er medlem, om enn<br />
ikke veldig aktiv, og stoler p<strong>å</strong> at lauget<br />
legger premis<strong>se</strong>r i det utdanningspolitiske<br />
og faglige spillet.<br />
Terje Brodahl. Mester og læregutt.
24 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Dette jobber<br />
en rørlegger med:<br />
Sanitær installasjoner<br />
Rørleggeren tegner, beregner og utfører<br />
legging av vann og avløpsinstallasjoner<br />
i boligbygg, skoler, sykehus og næringsbygg.<br />
Han er med gjennom <strong>hele</strong> byggepro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>n<br />
og har ansvaret <strong>for</strong> ledningsnett og<br />
montering av armatur og utstyr.<br />
Varmeanlegg<br />
Rørleggeren har ansvaret <strong>for</strong> alt arbeid<br />
med vannb<strong>å</strong>rne varmesystemer.<br />
Det varme vannet ledes fra kjeler eller<br />
om<strong>for</strong>mere, via et rørnett, til radiatorer,<br />
varmebatterier eller gulvvarmesløyfer<br />
o.l.<br />
kjøleanlegg<br />
Vannb<strong>å</strong>rne kjøleanlegg blir stadig<br />
mer utbredt. Kjøle og fry<strong>se</strong>anlegg blir<br />
montert i <strong>for</strong>retninger, hoteller og<br />
kontorer.<br />
Dette er NRL<br />
etablert:<br />
1913 - Norske Rørleggerbedrifters<br />
Lands<strong>for</strong>ening - VVS.<br />
1963 - Rørleggerbedriftenes<br />
Servicekontor - VVS.<br />
Form<strong>å</strong>l:<br />
NRL er en bransjeorganisasjon <strong>for</strong><br />
rørlegger<strong>for</strong>etak med det <strong>for</strong>m<strong>å</strong>l <strong>å</strong><br />
stimulere til og skape <strong>for</strong>ut<strong>se</strong>tninger <strong>for</strong><br />
lønnsom og samfunnsnyttig næringsvirksomhet<br />
som skal være <strong>for</strong>ankret i<br />
en høy etisk standard og faglig kompetan<strong>se</strong>.<br />
NRL skal videre virke <strong>for</strong> et godt<br />
<strong>for</strong>hold blant Lands<strong>for</strong>eningens medlemmer,<br />
de <strong>for</strong>skjellige Avdelinger, og<br />
mellom medlemmene og deres ansatte.<br />
RS skal fremme fellestiltak <strong>for</strong> medlemmene<br />
n<strong>å</strong>r det gjelder rasjonali<strong>se</strong>ring,<br />
opplæring og markedsføring, samt<br />
<strong>å</strong> yte <strong>se</strong>rvice til medlemmer i <strong>for</strong>bindel<strong>se</strong><br />
med spørsm<strong>å</strong>l av VVS-teknisk,<br />
merkantil og administrativ art.<br />
Servicearbeid<br />
Moderne <strong>se</strong>rvicebiler med in<strong>nr</strong>edet<br />
verksted og mobiltelefon gjør <strong>se</strong>rvicerørleggeren<br />
i stand til <strong>å</strong> takle de fleste<br />
typer oppdrag.<br />
Sprinkleranlegg er en type brannslukkingsanlegg<br />
der vann ledes via<br />
et rørnett frem til rom som krever<br />
hurtig slukking av en oppst<strong>å</strong>tt<br />
brann.<br />
Industriarbeid<br />
Rørleggeren monterer<br />
damp, trykkluft og<br />
gassanlegg <strong>for</strong> sykehus<br />
og industrien.<br />
Medlemsopptak:<br />
Ordinært medlem kan det <strong>for</strong>etak bli<br />
som oppfyller kravene til godkjenning<br />
som ansvarlig utførende rørlegger<strong>for</strong>etak<br />
etter gjeldende bestemmel<strong>se</strong>r i<br />
<strong>for</strong>skriftene til plan- og bygningsloven<br />
og som dessuten <strong>for</strong>plikter <strong>se</strong>g til <strong>å</strong><br />
overholde NRLs etiske regler. Ved<br />
søknad om medlemskap skal <strong>for</strong>etaket<br />
i tillegg vedlegge en skatte- og avgiftsattest<br />
- ikke eldre enn 6 md. - som vi<strong>se</strong>r<br />
at <strong>for</strong>falte, offentlige krav er betalt.<br />
Medlemskap i eksterne<br />
organisasjoner:<br />
NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon<br />
BNL - Byggenæringens Lands<strong>for</strong>ening<br />
GCI-UICP - Genie Climatique International<br />
- Union Internationale de la<br />
Couverture et de la Plomberie<br />
Tariffavtale:<br />
Fellesoverenskomst <strong>for</strong> byggfagene med<br />
Felles<strong>for</strong>bundet.<br />
Fra NRLs nettsider<br />
Rekruttering<br />
Rørleggerbransjen trenger en ny,<br />
ferdigutdannet rørlegger per 10 000<br />
innbyggere per <strong>å</strong>r. Det vil si at det<br />
er behov <strong>for</strong> ca 450 nye rørleggere<br />
i Norge <strong>å</strong>rlig. Rekrutteringsjobben<br />
gjøres av NRLs femten avdelings-<br />
og opplæringskontorer. Nødvendig<br />
rekrutteringsmateriell utvikles og<br />
distribueres fra NRL <strong>se</strong>ntralt. Det er<br />
opprettet et eget prosjekt,<br />
VS/VVS-kompetan<strong>se</strong>, som sørger<br />
<strong>for</strong> finansieringen av materiell,<br />
mes<strong>se</strong>r og andre kostnader i <strong>for</strong>bindel<strong>se</strong><br />
med rekrutteringen. Bak prosjektet<br />
st<strong>å</strong>r de tre markedsleddene<br />
i bransjen, leverandørene (VVP<br />
www.vavvs.no ), grossistene (NRF<br />
www.vvs<strong>nr</strong>f.no ) og installatørene<br />
repre<strong>se</strong>ntert gjennom NRL.<br />
Et av de mest synlige og interessante<br />
rekruttering<strong>se</strong>lementene<br />
er yrkeskonkurran<strong>se</strong>ne. Hvert <strong>å</strong>r<br />
arrangeres det norsk og nordisk<br />
mesterskap i rørlegging <strong>for</strong> lærlinger<br />
og unge rørleggere. Hvert<br />
annet <strong>å</strong>r arrangeres World Skills<br />
eller <strong>Yrke</strong>s-OL der <strong>å</strong>rets norgesmester<br />
deltar p<strong>å</strong> vegne av rørleggerbransjen<br />
i Norge. <strong>Klikk</strong> deg<br />
inn p<strong>å</strong> www.yrkes-ol.no <strong>for</strong> mer<br />
in<strong>for</strong>masjon om dette store<br />
arrangementet.
Statsr<strong>å</strong>d med<br />
fagbrev<br />
endelig har Norge en utdanningsstatsr<strong>å</strong>d med fagbrev.<br />
attp<strong>å</strong>til gjør han en god jobb! dette var blant hovedkonklusjonene<br />
p<strong>å</strong> Los Utdanningskonferan<strong>se</strong> p<strong>å</strong> Sørmarka<br />
20.-21. <strong>se</strong>ptember.<br />
Storsalen p<strong>å</strong> Sørmarka<br />
var tatt i bruk da LO<br />
holdt sin <strong>å</strong>rlige Utdanningskonferan<strong>se</strong>.<br />
LO er en<br />
av de absolutte hovedaktørene<br />
i norsk utdanningspolitikk<br />
og det var<br />
ikke uten <strong>se</strong>lvbevissthet<br />
at LO-<strong>se</strong>kretær Tor-Arne<br />
Solbakken kunne konstatere<br />
fra talerstolen at LOs<br />
politikk har stor gjennomslagskraft<br />
<strong>for</strong> tiden.<br />
Blant hovedpunktene<br />
var Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>ns<br />
innledning om yrkesfagutvalget, statsr<strong>å</strong>d<br />
Øystein Djupedals beretning om<br />
den utdanningspolitiske situasjonen,<br />
Skolenes Lands<strong>for</strong>bunds 25 <strong>å</strong>rs jubileum<br />
og britisk fagbevegel<strong>se</strong> nyvinninger<br />
p<strong>å</strong> utdannings<strong>se</strong>ktoren.<br />
Utvalg<br />
Det var knyttet stor interes<strong>se</strong> til Rolf<br />
Jørn Karl<strong>se</strong>ns innledning.<br />
Hovedpunktene i denne<br />
er gjengitt i eget intervju<br />
annet sted i dette bladet.<br />
Talelista etter innledningen<br />
var lang og det manglet<br />
ikke p<strong>å</strong> tips, helt fra<br />
den mer detaljerte sorten<br />
til de store strategiske linjene.<br />
Karl<strong>se</strong>n minnet om<br />
at Utvalget var i startfa<strong>se</strong>n<br />
enn<strong>å</strong>, men tok med <strong>se</strong>g<br />
alle innspill. Lederne <strong>for</strong><br />
Skolenes Lands<strong>for</strong>bund og<br />
Elevorganisasjonen holdt<br />
svært gode innspill til<br />
innledningen.<br />
Øystein Djupedal kom til sine egne<br />
og ble meget godt mottatt. Her var<br />
det ingen som <strong>for</strong>langte hans avgang,<br />
tvert om var salen full av entusiasme<br />
over alt han hadde f<strong>å</strong>tt til. Den positive<br />
stemningen p<strong>å</strong>virket nok Djupedal som<br />
holdt en inspirert og offensiv gjennomgang<br />
av <strong>hele</strong> det utdanningspolitiske<br />
feltet. Rekken av talere som ville gi<br />
ham noen ord med p<strong>å</strong> vegen var s<strong>å</strong><br />
lang at det var bare s<strong>å</strong> vidt KS-direktør<br />
Eva Lian slapp til. Hun<br />
fikk p<strong>å</strong> sin side korreks <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong>pen sal fra Djupedal som<br />
<strong>for</strong>ventet at kommunenorge<br />
skjerpet <strong>se</strong>g n<strong>å</strong>r det gjaldt<br />
bruk av tildelte midler til<br />
utdanning. En offensiv<br />
ANSA-leder som mente at<br />
den siste utenlandsstudent<br />
snart var død fikk ogs<strong>å</strong> en<br />
vennlig, men klar korreks<br />
fra statsr<strong>å</strong>den.<br />
Siste post før kvelden var<br />
Sverre Worum og Gro<br />
Standnes, de to tidligere<br />
lederne i SL, som pre<strong>se</strong>nterte boka som<br />
er laget i <strong>for</strong>bindel<strong>se</strong> med <strong>for</strong>bundets<br />
25-<strong>å</strong>rs jubileum. Som LOs skole<strong>for</strong>bund<br />
har SL spilt en viktig rolle i utdanningspolitikken<br />
i Norge i dis<strong>se</strong> <strong>å</strong>ra.<br />
Tor-Arne Solbakken.<br />
Utdanningsombud!<br />
Judith Swift fra Unionlearn i England<br />
<strong>å</strong>pnet dag 2 med et meget interessant<br />
<strong>for</strong>edrag om hvordan<br />
britisk fagbevegel<strong>se</strong> har tatt<br />
helt nye grep p<strong>å</strong> opplæringsomr<strong>å</strong>det.<br />
En erkjennel<strong>se</strong><br />
av at mange medlemmer<br />
hadde manglende skolegang<br />
og ofte manglet helt<br />
grunnleggende kunnskaper<br />
innen spr<strong>å</strong>k og matematikk<br />
hadde ført til at TUC<br />
(Britisk LO) n<strong>å</strong> hadde egne<br />
tillitsvalgte som skulle ta<br />
<strong>se</strong>g av kompetan<strong>se</strong>heving<br />
blant medlemmene. Dis<strong>se</strong><br />
tillitsvalgte, opplærings-<br />
Judith Swift.<br />
ombud, hadde samme<br />
rettigheter som øvrige<br />
tillitsvalgte og hadde f<strong>å</strong>tt i stand en<br />
voldsom aktivitet p<strong>å</strong> kort tid. Opplæringsombudene<br />
gikk omkring blant<br />
medlemmene p<strong>å</strong> bedriftene og spurte<br />
om ønsker og h<strong>å</strong>p innen opplæring og<br />
karriere. Svarene kunne være svært <strong>for</strong>skjellige,<br />
men det var en enorm rekke<br />
med kurs og andre skoleringstiltak som<br />
kom ut av dette, ofte i samarbeid med<br />
det ordinære skoleverket. Neste <strong>å</strong>r er<br />
statsstøtten p<strong>å</strong> <strong>hele</strong> 150 mill kroner.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 25<br />
kunst og kultur:<br />
Gir verdifull<br />
ballast<br />
– Med kunst og kultur integrert<br />
i opplæringen f<strong>å</strong>r barn og unge<br />
verdifull ballast i videre utdanning<br />
og deltakel<strong>se</strong> i samfunnet. det<br />
sier kunnskapsminister Øystein<br />
djupedal i <strong>for</strong>bindel<strong>se</strong> med at<br />
regjeringen i dag legger frem en<br />
strategiplan <strong>for</strong> kunst og kultur i<br />
opplæringen.<br />
Det er første gang det blir utarbeidet<br />
en strategiplan <strong>for</strong> dette omr<strong>å</strong>det.<br />
Planen ”Skapende læring” inneholder<br />
27 tiltak som skal bidra til <strong>å</strong> integrere<br />
og utvikle kunsten og kulturens plass<br />
innen<strong>for</strong> opplæringen.<br />
Planens overordnede m<strong>å</strong>l<strong>se</strong>tning er <strong>å</strong><br />
utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk<br />
og skapende kompetan<strong>se</strong> hos barn,<br />
elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring<br />
og høyere utdanning.<br />
Videreutvikling av kulturskolen som<br />
et lokalt ressurs<strong>se</strong>nter <strong>for</strong> barnehage,<br />
grunnskole og videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
og opprettel<strong>se</strong> av en digital<br />
ressursba<strong>se</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> utvikle kunnskap og<br />
bevissthet om kunst og kultur, er to av<br />
tiltakene i strategiplanen.<br />
– For at opplæringen skal kunne ruste<br />
barn og unge <strong>for</strong> fremtiden, m<strong>å</strong> vi<br />
bygge p<strong>å</strong> et bredt kunnskapsbegrep og<br />
gi tilpas<strong>se</strong>t opplæring gjennom varierte<br />
undervisnings<strong>for</strong>mer. God tilgang til<br />
og delaktighet i kunst og kultur kan<br />
bidra til at barn og unge bedre mestrer<br />
tilværel<strong>se</strong>n, sier Djupedal.<br />
Høsten <strong>2007</strong> er det satt av 5,5 millioner<br />
kroner til arbeidet med tiltakene i<br />
strategiplanen. Dis<strong>se</strong> midlene kommer<br />
i tillegg til budsjett <strong>for</strong> demonstrasjonskulturskolene,<br />
tiltak <strong>for</strong> <strong>å</strong> stimulere le<strong>se</strong>lyst<br />
og midler som bevilges til arbeidet<br />
med den kulturelle skole<strong>se</strong>kken.<br />
I februar ble Nasjonalt Senter <strong>for</strong> kunst<br />
og kultur i opplæringen opprettet<br />
og lagt til Høgskolen i Bodø. Strategiplanen<br />
blir et viktig grunnlagsdokument<br />
<strong>for</strong> <strong>se</strong>nterets arbeid.<br />
Lenke: www.regjeringen.no/nb/dep/<br />
kd/dok/rapporter_planer/planer/<strong>2007</strong>/<br />
Skapende-laring----strategiplan-<strong>for</strong>-kuns.<br />
html?id=475298&epslanguage=NO
26 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Nordkapp Vgs. - V<br />
Nordkapp videreg<strong>å</strong>ende skole er verdens nordligste.<br />
Nord <strong>for</strong> Honningsv<strong>å</strong>g er det ikke mye annet enn litt<br />
lavt gress, mo<strong>se</strong>, fjell og Nordishavet. Her kan du<br />
velge opplæring etter Finnmarksmodellen. den gir<br />
deg bred kompetan<strong>se</strong> innen fiskeri og akvakultur og<br />
frister med <strong>å</strong>rslønn p<strong>å</strong> opp mot en million.<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
F<br />
innmarksmodellen er et tilbud<br />
innen utdanningsprogrammet<br />
Naturbruk, sier prosjektleder<br />
Johnny Andreas<strong>se</strong>n. Det er utviklet <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong> gi elevene en bredere kompetan<strong>se</strong><br />
innen totaliteten i fikerifagene enn Vg2<br />
fiske/fangst eller akvakultur gir i dag.<br />
En slik kompetan<strong>se</strong> er etterspurt av<br />
næringen, men den gir ogs<strong>å</strong> elevene<br />
langt bedre grunnlag <strong>for</strong> yrkeslivet i<br />
lokalmiljøet, <strong>for</strong>di det ofte er naturlig <strong>å</strong><br />
skifte mellom en tid p<strong>å</strong> havet og en tid i<br />
land i <strong>for</strong>skjellige livsfa<strong>se</strong>r.<br />
Andreas<strong>se</strong>n peker dessuten p<strong>å</strong> opplæringen<br />
som et virkemiddel <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
minske fraflyttingen fra landsdelen.<br />
Prosjektleder Johnny Andreas<strong>se</strong>n.<br />
Fra skolen <strong>se</strong>r man rett inn Porsangerfjorden.<br />
Finnmarksmodellen gir deg adgang til<br />
yrker der man kan tjene store penger<br />
<strong>for</strong>t, men det er ogs<strong>å</strong> yrker med tunge<br />
løft og hard jobbing i v<strong>å</strong>tt og kaldt<br />
vær. Og n<strong>å</strong>r et fiske først er i gang, da<br />
snakker man ikke om 8-timersdagen.<br />
Vil bli fiskere<br />
Fra Vg1 Naturbruk f<strong>å</strong>r vi med oss 3<br />
gutter ut p<strong>å</strong> gangen. De vil bli fiskere<br />
og vil velge Finnmarksmodellen. Tor<br />
Martin Han<strong>se</strong>n, Odd Helge Amund<strong>se</strong>n<br />
og Vebjørn Hauge har alle fiskere eller<br />
fangstmenn i familien i flere generasjoner.<br />
De visste knapt nok om Finnmarksmodellen<br />
før skolestart, men har<br />
bestemt <strong>se</strong>g.<br />
- Da kan du bli alt innen oppdrett og<br />
fiske <strong>for</strong>di du f<strong>å</strong>r en mye bredere kompetan<strong>se</strong>,<br />
sier Vebjørn.<br />
Og gutta legger ikke skjul p<strong>å</strong> at de høye<br />
inntektsmulighetene frister. –Penger er<br />
godt <strong>å</strong> ha! Og da tenker de ikke bare<br />
p<strong>å</strong> <strong>å</strong>rslønna i yrket etterp<strong>å</strong>, men ogs<strong>å</strong><br />
det faktum at de f<strong>å</strong>r halv lærlinglønn<br />
<strong>å</strong>r 2 og 3 p<strong>å</strong> skolen og garantert<br />
lærlingplass det 4. <strong>å</strong>ret hvis de velger<br />
Finnmarksmodellen.<br />
Alle har prøvd fiske i kortere eller<br />
lengre perioder og de mener det kan<br />
være hardt. Det kan bli lange perioder<br />
uten søvn, samtidig som det er v<strong>å</strong>tt<br />
og kaldt. Og du kjenner det i arma.<br />
N<strong>å</strong>r snurpenota skal opp, er det nok i<br />
hovedsak en maskin som trekker, men<br />
nota m<strong>å</strong> ordnes mens den kommer opp,<br />
slik at bunnen kommer p<strong>å</strong> ene siden og<br />
toppen p<strong>å</strong> den andre. Det er tungt.<br />
Mye praksis<br />
Etter Finnmarksmodellen g<strong>å</strong>r elevene<br />
3 <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> skolen og deretter ett <strong>å</strong>r som<br />
lærling. Men <strong>å</strong>r 2 og 3 p<strong>å</strong> skolen er det<br />
minst 20 ukers praksis pr <strong>å</strong>r. Det er<br />
der<strong>for</strong> elevene f<strong>å</strong>r halv lærlinglønn. Og<br />
det er først <strong>å</strong>r 3 at det kommer inn noe<br />
skille mellom de som velger fiskerveien<br />
og de som velger oppdrett. Men hvis du<br />
vil, kan du f<strong>å</strong> med deg fullt fagbrev i<br />
begge fagene.<br />
Nordkapp vgs er en <strong>for</strong>holdsvis liten<br />
skole med ca 180 elever. Skolen ble<br />
bygget i 1955 som en gave fra Oslo<br />
kommune i <strong>for</strong>bindel<strong>se</strong> med gje<strong>nr</strong>eisingen<br />
av Finnmark etter krigen og den<br />
har alltid hatt en maritim in<strong>nr</strong>etting.<br />
Men Johnny Andreas<strong>se</strong>n <strong>for</strong>teller at<br />
næringen n<strong>å</strong> er inne i en delvis <strong>se</strong>lv<strong>for</strong>skyldt<br />
kri<strong>se</strong>. For <strong>å</strong> øke lønnsomheten<br />
blir b<strong>å</strong>de fiske og oppdrett stadig mindre<br />
ba<strong>se</strong>rt p<strong>å</strong> menneskelig arbeidskraft<br />
og rekrutteringsbehovet har g<strong>å</strong>tt ned,<br />
det har vært vanskelig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> jobb. Da har<br />
ungdommen søkt <strong>se</strong>g andre veier, ogs<strong>å</strong><br />
helt bokstavelig talt, og de veiene g<strong>å</strong>r<br />
ofte sørover. (N<strong>å</strong>r du er p<strong>å</strong> Nordkapp er<br />
det egentlig ingen andre veier <strong>å</strong> dra!)<br />
Men n<strong>å</strong> <strong>se</strong>r bransjen at dette bærer galt<br />
av sted og har satt i gang en rekrut-
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 27<br />
erdens nordligste<br />
Skolens eget fartøy. Foto fra skolen.<br />
teringskampanje. Men det er tungt og<br />
langvarig arbeid <strong>å</strong> snu en trend blant<br />
ungdommen. Der<strong>for</strong> har man m<strong>å</strong>ttet<br />
lage nye tilbud som Finnmarksmodellen<br />
og et opplegg som kalles LOSA<br />
(Lokal Opplæring i Samarbeid med<br />
Arbeidslivet) som betyr at man f<strong>å</strong>r<br />
videreg<strong>å</strong>ende opplæring det første <strong>å</strong>ret<br />
der man bor, men under ansvaret til en<br />
videreg<strong>å</strong>ende skole.<br />
Man har ogs<strong>å</strong> f<strong>å</strong>tt en ny vri p<strong>å</strong> oppdrettsnæringen<br />
som kalles fangstba<strong>se</strong>rt<br />
akvakultur. Du fanger torsk som er<br />
stappfull av f eks lodde. Da er torsken<br />
feit og slapp og kan ikke brukes til noe.<br />
Men du tar ikke torsken opp men slipper<br />
den ut i mærer og lar den g<strong>å</strong> der 5-6<br />
uker. Da har man et flott produkt.<br />
Dette er en variant av næringen som<br />
krever nøyaktig den kompetan<strong>se</strong>n<br />
Finnmarksmodellen gir, kompetan<strong>se</strong><br />
innen b<strong>å</strong>de fiske/fangst og oppdrett. Vebjørn Hauge, Odd Helge Amund<strong>se</strong>n, Tor Martin Han<strong>se</strong>n.
28 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Og <strong>for</strong> den som er villig til <strong>å</strong> st<strong>å</strong><br />
p<strong>å</strong> litt utover det helt gjennomsnittlige<br />
er mulighetene <strong>for</strong> høye<br />
inntekter helt realistiske.<br />
N<strong>å</strong> er alts<strong>å</strong> en del lokal ungdom<br />
i ferd med <strong>å</strong> <strong>se</strong> dette, og Andreas<strong>se</strong>n<br />
h<strong>å</strong>per det vil spre <strong>se</strong>g.<br />
Sikkerhet er en viktig del av opplæringen.<br />
Det <strong>for</strong>eg<strong>å</strong>r b<strong>å</strong>de ved realistiske<br />
øvel<strong>se</strong>r p<strong>å</strong> skolens eget fiskefartøy og<br />
skolens mærer, men skal ogs<strong>å</strong> <strong>for</strong>eg<strong>å</strong><br />
fra en ava<strong>se</strong>rt simultor som n<strong>å</strong> er under<br />
bygging p<strong>å</strong> skolen. Elevene f<strong>å</strong>r sikkerhets<strong>se</strong>rtifikat,<br />
uten dette vil de ikke f<strong>å</strong><br />
slippe om bord p<strong>å</strong> en fiskeb<strong>å</strong>t. Her er<br />
miljøene sm<strong>å</strong> og arbeidet hektisk, og en<br />
del ting m<strong>å</strong> man bare være helt sikre<br />
p<strong>å</strong> at alle kan før de kommer ombord.<br />
Bransjen hadde gjerne <strong>se</strong>tt at antall<br />
praksisuker ble utvidet enda mer, opp<br />
mot 25 uker pr <strong>å</strong>r.<br />
Dette <strong>for</strong>drer imidlertid blant annet at<br />
skolen i tillegg til den utvidete oppdrettskon<strong>se</strong>sjonen<br />
<strong>for</strong> laks og ørret,<br />
ogs<strong>å</strong> f<strong>å</strong>r tilstrekkelige opplæringskvoter<br />
til fylkeskommunens moderne utrustede<br />
opplæringsfartøy. Men <strong>her</strong> har<br />
myndighetene s<strong>å</strong> langt ikke tildelt<br />
tilstrekkelige kvoter. Dette synes Andreas<strong>se</strong>n<br />
er merkelig all den tid regjeringen<br />
i sin Soria Moria- erklæring har<br />
sagt at kompetan<strong>se</strong> er et høgt prioritert<br />
satsningsomr<strong>å</strong>de.<br />
Skal denne delen av erklæringen være<br />
mer enn store ord, bør ogs<strong>å</strong> skolen f<strong>å</strong><br />
de rammebetingel<strong>se</strong>ne som er nødvendig<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> kunne tilby en god fagopplæring.<br />
Andreas<strong>se</strong>n <strong>se</strong>tter sin lit til<br />
at fiskeriminister Helga Peder<strong>se</strong>n og<br />
kunnskapsminister Øystein Djupedal<br />
sørger <strong>for</strong> at kvotene kommer p<strong>å</strong> plass.<br />
I akvakulturfaget samarbeider<br />
skolen med Grieg Seafood,<br />
akkurat som Rygjabø vgs i<br />
Rogaland. I fiske- og fangstfaget<br />
har man inng<strong>å</strong>tt et samarbeid<br />
med Aker Seafood, der<br />
elevene f<strong>å</strong>r opplæring i fangst<br />
og fangstbehandling.<br />
B<strong>å</strong>de innen oppdrett og fiskerinæringa<br />
er det et stort og<br />
vok<strong>se</strong>nde behov <strong>for</strong> kvalifi<strong>se</strong>rt<br />
arbeidskraft.<br />
Langt framme<br />
Utvikling av de nye læreplanene har<br />
skjedd i samarbeid med høgskolen i<br />
Alta. Nordkapp vgs har ogs<strong>å</strong> holdt p<strong>å</strong><br />
med ungdomsbedrifter i mange <strong>å</strong>r og er<br />
med i Ungt Entreprenørskap. Samarbeid<br />
med næringslivet er godt, ogs<strong>å</strong><br />
utenom hovedsamarbeidspartneren<br />
Grieg Seeafood. 3 kystfl<strong>å</strong>terederier tar<br />
inn lærlinger og Aker Seafood har n<strong>å</strong> 10<br />
lærlinger om bord p<strong>å</strong> tr<strong>å</strong>lere. Røkke har<br />
personlig engasjert <strong>se</strong>g i samarbeidet<br />
med skolen. Som alle vet har den karen<br />
en tendens til <strong>å</strong> ane hvor framtida ligger,<br />
s<strong>å</strong> det lover godt.<br />
Honningsv<strong>å</strong>g.<br />
Finnmarksmodellen<br />
2 fagbrev p<strong>å</strong> en gang!<br />
2 <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> skole med mer enn 20 ukers<br />
praksis pr <strong>å</strong>r, deretter ett <strong>å</strong>r som lærling.<br />
• fagarbeider i havbruk og fiskeri<br />
• skipper eller styrmann p<strong>å</strong> fiskeb<strong>å</strong>t<br />
• los, sjøkaptein, matros eller motormann<br />
i innen- og ute<strong>nr</strong>iksfart<br />
• arbeider i offshorenæringa; olje,<br />
supplyb<strong>å</strong>t m.m.<br />
• hav<strong>for</strong>sker, marinbiolog, miljø- og klima<strong>for</strong>sker,<br />
geolog m.m.<br />
• naturressurs<strong>for</strong>valter; trading, trainee,<br />
konsulent m.m. jobber world wide<br />
• veterinær<br />
• fiskeoppdretter eller reder<br />
• stillinger i Kystverket, rederier, havner,<br />
<strong>for</strong>svaret eller annen maritim virksomhet.<br />
Vg 1 Naturbruk fører<br />
fram til praktiske<br />
yrker innen havbruk,<br />
fiske, fangst og<br />
landbruk. Vi tilbyr<br />
et studie der teori<br />
og praksis g<strong>å</strong>r h<strong>å</strong>nd<br />
i h<strong>å</strong>nd. Fiske fra<br />
skolens nye opplæringsb<strong>å</strong>t,<br />
praksis<br />
ved oppdrettsanlegg<br />
og fagturer som<br />
vil gi deg en solid platt<strong>for</strong>m <strong>for</strong> videre<br />
utdanning. Du vil ogs<strong>å</strong> f<strong>å</strong> sikkerhetskurs <strong>for</strong><br />
sjøfolk og b<strong>å</strong>tfører<strong>se</strong>rtifikat (kystskipper).<br />
Fag og time<strong>for</strong>deling:<br />
Engelsk 3 timer/uke<br />
Kroppsøving 2<br />
Matematikk praktisk eller teoretisk 3<br />
Naturfag 2<br />
Norsk 2<br />
Naturba<strong>se</strong>rt produksjon 12<br />
Naturba<strong>se</strong>rt aktivitet 5<br />
Prosjekt til <strong>for</strong>dypning 6<br />
Sum 35 timer/uke<br />
Akvakultur pas<strong>se</strong>r <strong>for</strong> de som vil inn i<br />
havbruksnæringa som fagarbeider og/eller<br />
ønsker faglig bakgrunn innen akvakultur,<br />
eller sikter mot utdanning som fiskeribiolog,<br />
marinbiolog eller veterinær p<strong>å</strong><br />
høyskole eller universitet. Det er svært<br />
gode muligheter <strong>for</strong> læreplas<strong>se</strong>r og jobb i<br />
havbruksnæringa, utstyrs- og eksportbedrifter.<br />
Fiskeoppdrettsnæringen har<br />
behov <strong>for</strong> kvalifi<strong>se</strong>rt personell.<br />
anlegg og teknikk 5<br />
drift og produksjon 7<br />
oppdrett og miljø 5<br />
Prosjekt til <strong>for</strong>dypning 9<br />
FISKE OG FANGST er linja <strong>for</strong> de som<br />
trives p<strong>å</strong> sjøen og/eller tenker p<strong>å</strong> <strong>å</strong> bli<br />
kystskipper. Elevene f<strong>å</strong>r mye praksis p<strong>å</strong> v<strong>å</strong>r<br />
egen fiskeb<strong>å</strong>t med topp moderne utstyr,<br />
redskapsarbeid og gode muligheter <strong>for</strong><br />
læreplass. De f<strong>å</strong>r ogs<strong>å</strong> ROC (radiooperatør<br />
<strong>se</strong>rtifikat). Det stilles stadig strengere krav<br />
til den som ønsker <strong>å</strong> føre og drive et fiskefartøy<br />
i <strong>for</strong>hold til sikkerhet, navigering, instrumentbruk,<br />
kommunikasjon, behandling<br />
av fisk, etc. Utdanningen tar der<strong>for</strong> sikte<br />
p<strong>å</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>berede deg slik at du blir kvalifi<strong>se</strong>rt<br />
til <strong>å</strong> møte dis<strong>se</strong> kravene.<br />
drift av fartøy 12<br />
Fangst og redskap 5<br />
Prosjekt til <strong>for</strong>dypning 9<br />
Skolen har f<strong>å</strong>tt nytt, moderne opplæringsfartøy<br />
M/S FINNMARKSFISK. Fartøyet er et<br />
kombinasjonsfartøy som er rigget <strong>for</strong> fiske<br />
med not og snurrevad.<br />
Fartøyet er ca. 90 fot, er av st<strong>å</strong>l og har en<br />
mengde moderne utstyr om bord. Det har<br />
pr. i dag køyeplas<strong>se</strong>r til 10 personer, <strong>for</strong>delt<br />
p<strong>å</strong> 6 lugarer. Har gode bekvemmeligheter<br />
<strong>for</strong> elever og mannskap og gode sanitære<br />
<strong>for</strong>hold.<br />
Fartøyet skal brukes b<strong>å</strong>de til opptak av<br />
hvitfisk og pelagisk fisk. I tillegg skal det<br />
anvendes til opplæring innen<strong>for</strong> nautiske<br />
fag og sikkerhetsfag. Skolen g<strong>å</strong>r over i ei<br />
ny tid n<strong>å</strong>r det gjelder opplæring og rekruttering<br />
av nye, unge fiskere i Finnmark.
Flott matmagasin<br />
med manifest<br />
N<strong>å</strong>r dette YRKE er hos abonnentene,<br />
ligger <strong>nr</strong> 3 av magasinet NORD i<br />
Narve<strong>se</strong>n. Nr 1 kom i april og lan<strong>se</strong>rte<br />
<strong>for</strong> fullt den nye nordisk mat-trenden<br />
<strong>her</strong> i landet.<br />
Hyllen med mat-magasiner<br />
i Narve<strong>se</strong>n er etter<br />
hvert blitt innholdsrik.<br />
Appetitt, Bedre Mat, Allt<br />
om Mat, Smag og Behag<br />
bare <strong>for</strong> <strong>å</strong> nevne noen av<br />
de jeg pleier <strong>å</strong> bevilge meg<br />
med jevne eller ujevne<br />
mellomrom. N<strong>å</strong>r jeg<br />
umiddelbart merket meg<br />
NORD, var det <strong>for</strong>di layout<br />
var helt annerledes og<br />
pri<strong>se</strong>n <strong>se</strong>nsasjonelt lav, kr<br />
29 <strong>for</strong> et magasin p<strong>å</strong> godt<br />
over 100 sider. Man har<br />
med andre ord lite <strong>å</strong> tape<br />
p<strong>å</strong> <strong>å</strong> prøve bladet.<br />
Og bladet var en svært positiv overraskel<strong>se</strong>.<br />
NORD har alle de lekre<br />
bildene og oppskriftene som man<br />
<strong>for</strong>venter, men fokus er helt klart vridd<br />
fra restaurantene og storbyene over mot<br />
r<strong>å</strong>varene og produ<strong>se</strong>ntene. Her er intervjuer<br />
med kjendiskokker, men de er<br />
annerledes enn i alle de andre bladene.<br />
Formgivingen m<strong>å</strong> ogs<strong>å</strong> nevnes. NORD<br />
Kunnskapsdepartementet bevilger 5<br />
millioner kroner til stipender <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
styrke gamle og truede h<strong>å</strong>ndverksfag.<br />
– Det er viktig <strong>for</strong> kulturnasjonen<br />
Norge <strong>å</strong> beholde dis<strong>se</strong> tradisjonelle<br />
h<strong>å</strong>ndverksfagene. Flere gamle<br />
h<strong>å</strong>ndverksfag er i ferd med <strong>å</strong> <strong>for</strong>svinne<br />
og mange av de gjenværende<br />
yrkesutøverne nærmer <strong>se</strong>g pensjonsalder.<br />
Dette kan føre til at viktig kompetan<strong>se</strong><br />
g<strong>å</strong>r tapt, sier kunnskapsminister<br />
Øystein Djupedal.<br />
Midlene g<strong>å</strong>r til stipendiater hvor lærlinger<br />
og fagarbeidere kan søke støtte <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong> fullføre utdanning og perfeksjonere<br />
<strong>se</strong>g i h<strong>å</strong>ndverksfag. Stipendene vil gis<br />
innen fag som gravørfaget, sølvsmedfaget,<br />
bygningsvern og tredreierfaget.<br />
er trykket p<strong>å</strong> godt tykt papir og har<br />
luft p<strong>å</strong> sidene. Bladet er godt <strong>å</strong> bla i og<br />
inspirerer til innkjøp av gode r<strong>å</strong>varer til<br />
hyggelige stunder ved kjøkkenbenken<br />
og rundt bordet.<br />
P<strong>å</strong> grunn av vinklingen<br />
mot r<strong>å</strong>varer bør bladet<br />
ogs<strong>å</strong> egne <strong>se</strong>g godt i<br />
undervisningen p<strong>å</strong> restaurant<br />
og matfag. Dette<br />
bladet kan godt ligge<br />
p<strong>å</strong> pau<strong>se</strong>rommene og<br />
kjøkkenhyllene p<strong>å</strong> de av<br />
landets skoler som har<br />
en eller annen variant<br />
av matfag.<br />
Bladet NORD føyer <strong>se</strong>g<br />
inn i rekken av tiltak<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> fremme det nye<br />
skandinaviske kjøkken.<br />
I København kan man<br />
finne restauranten NOMA (nordisk<br />
mat) som dessuten har gitt ut kokeboka<br />
med samme navn. Denne boka har<br />
imidlertid ikke samme vinkling som<br />
bladet, og <strong>se</strong>lv om boka har en svært<br />
interessant innledning om prosjektet<br />
nordisk mat og hvordan restauranten<br />
ble til, var oppskriftene noks<strong>å</strong> spesielle<br />
og relativt fjernt fra det man lager<br />
hjemme.<br />
Vil styrke tradisjonelle<br />
h<strong>å</strong>ndverksfag<br />
Naturlige samarbeidspartnere vil være<br />
mu<strong>se</strong>er, fartøyvern<strong>se</strong>ntre eller andre<br />
antikvariske myndigheter.<br />
– I mange <strong>å</strong>r har jeg p<strong>å</strong> grunn av<br />
min bakgrunn b<strong>å</strong>de som litograf og<br />
stortingsrepre<strong>se</strong>ntant hatt et ønske om<br />
hjelpe h<strong>å</strong>ndverksfagene. De st<strong>å</strong>r mitt<br />
hjerte veldig nær, der<strong>for</strong> er jeg meget<br />
tilfreds med <strong>å</strong> kunne bevilge penger til<br />
dis<strong>se</strong> stipendene. Fagene er viktige <strong>å</strong><br />
bevare b<strong>å</strong>de i <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv og som en del av<br />
den norske kulturarven, sier Øystein<br />
Djupedal.<br />
Stipendene vil bli administrert av<br />
Norsk h<strong>å</strong>ndverksutvikling p<strong>å</strong> Maihaugen<br />
p<strong>å</strong> Lillehammer. Midlene er en<br />
engangskostnad som gis til fem stipendiater<br />
over tre <strong>å</strong>r.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 29<br />
Regjeringen<br />
bruker<br />
feil tall<br />
av Stian Skaar,<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundets web.<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet mener ressurssituasjonen<br />
i videreg<strong>å</strong>ende er<br />
langt verre enn regjeringen hevder.<br />
- der<strong>for</strong> tror folk at elevene f<strong>å</strong>r<br />
det tilbudet de har krav p<strong>å</strong>, mens<br />
tilbudet egentlig blir d<strong>å</strong>rligere og<br />
d<strong>å</strong>rligere, mener Per aahlin.<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet krever at<br />
regjeringen an<strong>se</strong>tter flere lærere<br />
og holder løftene fra Soria Moriaerklæringen.<br />
Regjeringen ba<strong>se</strong>rer <strong>se</strong>g p<strong>å</strong> tall fra<br />
Kostra, som vi<strong>se</strong>r 700 nyan<strong>se</strong>ttel<strong>se</strong>r i<br />
videreg<strong>å</strong>ende i fjor, mens Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
mener det riktige tallet er langt<br />
under halvparten (300).<br />
- Her har myndigheter og fylker en felles<br />
interes<strong>se</strong> av <strong>å</strong> skjønnmale et bilde som<br />
er ganske dramatisk, sier Per Aahlin, nestleder<br />
i Utdannings<strong>for</strong>bundet, til NRK.<br />
Ressursknapphet i videreg<strong>å</strong>ende<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet har <strong>se</strong>tt p<strong>å</strong> ressursutviklingen<br />
i videreg<strong>å</strong>ende i 2006 i<br />
temanotat 5/<strong>2007</strong>.<br />
Konklusjonen er at videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
er ”en <strong>se</strong>ktor hvor sterk og vedvarende<br />
elevtallsvekst ikke er blitt møtt<br />
med tilsvarende ressurstilgang, verken<br />
i <strong>for</strong>m av undervisningspersonale eller i<br />
<strong>for</strong>m av økonomiske ressur<strong>se</strong>r generelt.<br />
Resultatet er en tiltakende ressursknapphet<br />
som nødvendigvis m<strong>å</strong> resultere i<br />
svekket undervisningskvalitet”.<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet mener at regjeringsskiftet<br />
i 2005 i liten grad <strong>se</strong>r ut til <strong>å</strong> ha<br />
endret denne langsiktige trenden.<br />
Statistikkproblemet tas ogs<strong>å</strong> opp i<br />
notatet.<br />
- Det bør oppfattes som et alvorlig<br />
problem at en s<strong>å</strong> viktig offentlig <strong>se</strong>ktor<br />
er gjenstand <strong>for</strong> en s<strong>å</strong>pass skjødesløs og<br />
<strong>for</strong>virrende statistikkh<strong>å</strong>ndtering som det<br />
en har opplevd <strong>for</strong> videreg<strong>å</strong>ende opplæring.<br />
Resultatet blir at offentligheten<br />
lett vil feste tillit til det misvi<strong>se</strong>nde bilde<br />
de umiddelbare indikatorene gir, med<br />
oppbl<strong>å</strong><strong>se</strong> tall <strong>for</strong> <strong>å</strong>rsverksveksten og<br />
tilsvarende avdempede tall <strong>for</strong> den økonomiske<br />
ressursnedgangen, heter det.
30 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
Skal ha yrkesopplæring<br />
med høy kvalitet<br />
Regjeringen har i juni nedsatt et utvalg som skal vurdere hvordan fag-<br />
og yrkesopplæringen kan være best mulig rustet <strong>for</strong> <strong>å</strong> møte fremtidens<br />
ut<strong>for</strong>dringer. – det er viktig at vi har en fag- og yrkesopplæring som er<br />
attraktiv og av høy kvalitet, sier kunnskapsminister Øystein djupedal.<br />
H<br />
an vi<strong>se</strong>r til at over halvparten<br />
av norsk ungdom velger yrkesfag:<br />
- Til tross <strong>for</strong> dette har<br />
yrkesutdanningen kommet i skyggen<br />
av andre utdanninger. Dette m<strong>å</strong> vi<br />
gjøre noe med. Fremtidens samfunn<br />
vil trenge denne kompetan<strong>se</strong>n i økende<br />
grad, sier kunnskapsministeren.<br />
Utvalget skal analy<strong>se</strong>re endringer og<br />
utvikling p<strong>å</strong> en rekke felt som vil ha<br />
betydning <strong>for</strong> fag- og yrkesopplæringen,<br />
og <strong>for</strong>esl<strong>å</strong> tiltak knyttet til hvordan man<br />
best mulig møter denne utviklingen.<br />
Utvalget skal ogs<strong>å</strong> orientere <strong>se</strong>g om<br />
internasjonale pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r.<br />
Norge vil st<strong>å</strong> over<strong>for</strong> en rekke ut<strong>for</strong>dringer<br />
knyttet til fremtidige endringer<br />
i arbeidsmarkedet. Teknologisk<br />
utvikling, mobilitet, demografiske endringer<br />
og økende krav til kompetan<strong>se</strong><br />
er bare noen av de ut<strong>for</strong>dringene en<br />
god fag- og yrkesopplæring m<strong>å</strong> <strong>for</strong>holde<br />
<strong>se</strong>g til. I tillegg vil de store nasjonale<br />
og internasjonale miljøut<strong>for</strong>dringene<br />
kreve ny kompetan<strong>se</strong> og endringsvilje.<br />
Det flerkulturelle Norge m<strong>å</strong> ogs<strong>å</strong> gis<br />
gode <strong>for</strong>ut<strong>se</strong>tninger slik at vi f<strong>å</strong>r et best<br />
mulig inkluderende utdannings- og<br />
arbeidsliv.<br />
Forbunds<strong>se</strong>kretær Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n<br />
fra Skien, som ogs<strong>å</strong> er leder <strong>for</strong><br />
Samarbeidsr<strong>å</strong>det <strong>for</strong> <strong>Yrke</strong>sopplæring<br />
(SRY), skal lede det bredt sammensatte<br />
utvalget, som best<strong>å</strong>r av repre<strong>se</strong>ntanter<br />
fra b<strong>å</strong>de nasjonale og internasjonale<br />
<strong>for</strong>skermiljøer, partene i arbeidslivet,<br />
privat og offentlig <strong>se</strong>ktor. De skal levere<br />
sin innstilling innen 1. <strong>se</strong>ptember 2008.<br />
Utvalgets sammen<strong>se</strong>tning:<br />
Forbunds<strong>se</strong>kretær<br />
Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n, leder, Skien<br />
Forskningsdirektør Ida Munkeby,<br />
Trondheim<br />
Student Jan Christian Vestre, Oslo<br />
Dr. scient Jørn Siljeholm, Tønsberg<br />
LO-<strong>se</strong>kretær Tor-Arne Solbakken, Rygge<br />
Avdelingsdirektør Siri Røine, Vestby<br />
Nestleder Per Aahlin, Nittedal<br />
Hel<strong>se</strong>- og sosialsjef Li<strong>se</strong> Tanum Aulie,<br />
Stokke<br />
Fylkesutdanningssjef Marit Schønberg,<br />
Stjørdal<br />
Fiskeoppdretter Lisbeth Berg Han<strong>se</strong>n,<br />
Bindal<br />
Forsker P<strong>å</strong>l Schøne, Oslo<br />
Fagekspert Jens Bjørn<strong>å</strong>vold, Brus<strong>se</strong>l<br />
Direktør Gunn Ove<strong>se</strong>n, Oslo<br />
Senior<strong>for</strong>sker Robert Salomon, Oslo<br />
Professor Thomas Nordahl, Hamar<br />
Daglig leder Dagfinn Haukanes,<br />
Austevoll<br />
Fylkesordfører Kirsti Saxi, Vadsø<br />
Mandat <strong>for</strong> utvalget:<br />
Norge har en liten og <strong>å</strong>pen økonomi,<br />
og vil st<strong>å</strong> over<strong>for</strong> en rekke ut<strong>for</strong>dringer<br />
som følge av framtidige endringer i<br />
arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet vil<br />
i stor grad preges av rask teknologisk<br />
utvikling, økt mobilitet, konkurran<strong>se</strong><br />
og endringer i produksjonsm<strong>å</strong>ter.<br />
Framtidas utdanningssystem m<strong>å</strong> møte<br />
dis<strong>se</strong> ut<strong>for</strong>dringene og dekke behovet<br />
<strong>for</strong> ny kompetan<strong>se</strong>. Den demografiske<br />
utviklingen vil ogs<strong>å</strong> stille nye krav til<br />
fag- og yrkesopplæringen. I tillegg m<strong>å</strong><br />
det flerkulturelle Norge gis gode <strong>for</strong>ut<strong>se</strong>tninger<br />
slik at Norge f<strong>å</strong>r et best mulig<br />
inkluderende utdannings- og arbeidsliv.<br />
Vi vet ogs<strong>å</strong> at behovet <strong>for</strong> ny arbeidskraft<br />
og kompetan<strong>se</strong> er stadig økende.<br />
Å dekke framtidig kompetan<strong>se</strong>behov<br />
innen offentlig tjenesteyting, og spesielt<br />
innen<strong>for</strong> hel<strong>se</strong>- og omsorgs<strong>se</strong>ktoren, er<br />
en ut<strong>for</strong>dring.<br />
Vi st<strong>å</strong>r dessuten <strong>for</strong>an store nasjonale<br />
og internasjonale miljøut<strong>for</strong>dringer,<br />
og dette vil kreve ny kompetan<strong>se</strong> og<br />
endringsvilje i arbeidslivet. Utvikling<br />
av nye produksjonsm<strong>å</strong>ter, miljøvennlig<br />
teknologi og nye næringsveier vil bli<br />
etterspurt.<br />
En attraktiv fag- og yrkesopplæring av<br />
høy kvalitet og med et innhold som<br />
er tilpas<strong>se</strong>t behovene i produksjon og<br />
tjenesteyting (privat og offentlig) er av<br />
avgjørende betydning <strong>for</strong> samfunnsutviklingen.<br />
Utvalget skal<br />
• analy<strong>se</strong>re endringer i arbeidsmarkedet<br />
som følge av den demografiske<br />
utviklingen, større mobilitet over<br />
landegren<strong>se</strong>ne og konkurran<strong>se</strong> om<br />
arbeidskraften, og vurdere hvordan<br />
dis<strong>se</strong> ut<strong>for</strong>dringene best kan møtes i<br />
fag- og yrkesopplæringen<br />
• analy<strong>se</strong>re den teknologiske utviklingen<br />
og kravene til innovasjon<strong>se</strong>vne i<br />
produksjon og tjenesteyting og vurdere<br />
mulige kon<strong>se</strong>kven<strong>se</strong>r <strong>for</strong> fag- og<br />
yrkesopplæringen<br />
• vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen<br />
skal møte ut<strong>for</strong>dringer knyttet<br />
til de store nasjonale og internasjonale<br />
miljøut<strong>for</strong>dringene<br />
• utrede og <strong>for</strong>esl<strong>å</strong> tiltak knyttet<br />
til framtidig kompetan<strong>se</strong>behov<br />
og rekruttering innen offentlig<br />
tjenesteyting, <strong>her</strong>under hel<strong>se</strong>- og<br />
omsorg<br />
• vurdere hvorvidt dagens samarbeid<br />
mellom de ulike aktørene i<br />
fag- og yrkesopplæringen (hovedorganisasjonene,<br />
bransjene, opplæringsmyndighetene<br />
nasjonalt og<br />
regionalt, m.v.) ogs<strong>å</strong> i framtiden vil<br />
bidra til <strong>å</strong> sikre en fag- og yrkesopplæring<br />
som har høy kvalitet og<br />
relevans, og eventuelt fremme <strong>for</strong>slag<br />
om endringer.<br />
• vurdere tiltak som kan ivareta eventuelle<br />
økte kompetan<strong>se</strong>krav og økt<br />
spesiali<strong>se</strong>ring innen<strong>for</strong> enkelte fag,<br />
<strong>her</strong>under overganger til fagskole- og<br />
universitets og høyskoleniv<strong>å</strong>et, uten<br />
<strong>å</strong> vurdere struktur og inndeling i<br />
fagskolene og utdanninger innen<br />
universitets- og høyskole<strong>se</strong>ktoren.<br />
• vurdere tiltak <strong>for</strong> <strong>å</strong> skaffe flere læreplas<strong>se</strong>r,<br />
<strong>her</strong>under utrede muligheten<br />
<strong>for</strong> lovfesting av rett til læreplass.<br />
Analy<strong>se</strong>ne skal gi et grunnlag <strong>for</strong> utvalgets<br />
vurdering av tiltak som vil bidra til<br />
en fag- og yrkesopplæring som har høy<br />
kvalitet og relevans, og som fremst<strong>å</strong>r<br />
som et attraktivt og fremtidsrettet alternativ<br />
<strong>for</strong> utdanningssøkende.<br />
Analy<strong>se</strong>ne utvalget skal <strong>for</strong>eta, krever<br />
et internasjonalt perspektiv. Utvalget<br />
skal orientere <strong>se</strong>g om internasjonale<br />
prosjekter og pro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r av relevans <strong>for</strong><br />
fag- og yrkesopplæringen, bl.a. innen<strong>for</strong><br />
EU og OECD.<br />
Utvalget skal redegjøre <strong>for</strong> de økonomiske,<br />
juridiske, administrative og<br />
eventuelt andre kon<strong>se</strong>kven<strong>se</strong>r av sine<br />
<strong>for</strong>slag, <strong>her</strong>under et <strong>for</strong>slag ba<strong>se</strong>rt p<strong>å</strong><br />
uendret ressursbruk.
Vi skal <strong>for</strong>bedre<br />
noe som vi kan<br />
være stolte av...<br />
- Utvalget skal ikke snu opp ned p<strong>å</strong> alt. Norge har<br />
et fagopplæringssystem som vi kan være stolte<br />
av. Men det kan <strong>se</strong>lvsagt bli enda bedre. Utvalget<br />
skal prøve <strong>å</strong> <strong>se</strong> 8 – 10 <strong>å</strong>r inn i framtida og møte<br />
samfunnets behov. da m<strong>å</strong> fagopplæringa ha god<br />
kvalitet og høy status.<br />
U<br />
tdannings<strong>for</strong>bundets nestleder, Per Aahlin, er oppnevnt<br />
til det offentlige utvalget som skal <strong>se</strong> p<strong>å</strong> <strong>for</strong>bedringsmuligheter<br />
<strong>for</strong> fag- og yrkesopplæring i Norge.<br />
– Jeg er glad <strong>for</strong> at jeg er blitt oppnevnt, sier Per Aahlin. Jeg<br />
skal repre<strong>se</strong>ntere lærere og skoleledere inn i uvalget. Det er<br />
grupper som kan mye om fag- og yrkesopplæring.<br />
Han <strong>for</strong>teller at det er enighet i utvalget om at det p<strong>å</strong> kort<br />
sikt er en kjempeoppgave <strong>å</strong> gjennomføre Kunnskapsløftet ute<br />
i skolene. Den oppgaven <strong>for</strong>purres ikke av det nye utvalgets<br />
arbeid.<br />
8 - 10 <strong>å</strong>r<br />
- Utvalget skal <strong>se</strong> 8-10 <strong>å</strong>r framover. Det er vanskelig, og vi<br />
m<strong>å</strong> unng<strong>å</strong> <strong>å</strong> bli svevende og <strong>for</strong> lite konkrete. Vi vil orientere<br />
oss bredt, samle kunnskaper ogs<strong>å</strong> fra andre land og andre<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 31<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundets nestleder Per Aahlin er oppnevnt<br />
som medlem av fagopplæringsutvalget.<br />
systemer, men samtidig ta vare p<strong>å</strong> de sterke sidene ved det<br />
gode systemet Norge har n<strong>å</strong> og bygge videre derfra. Jens<br />
Bjørn<strong>å</strong>vold fra Cedefop sitter i uvalget. Det er en styrke, <strong>for</strong><br />
han er kunnskapsrik om systemene i mange land.<br />
- Det som er klart er at omstillinger og den teknologiske utviklingen<br />
g<strong>å</strong>r svært <strong>for</strong>t, og det er en felles holdning i utvalget<br />
at vi m<strong>å</strong> skape en fagopplæring som gir de unge en utdanning<br />
som ikke bare gir dem faglig kompetan<strong>se</strong> innen<strong>for</strong> èn spesialitet,<br />
men som ogs<strong>å</strong> <strong>se</strong>tter dem i stand til <strong>å</strong> lære noe nytt etter<br />
hvert som behovene <strong>for</strong> det melder <strong>se</strong>g. Livslang læring vil<br />
<strong>å</strong>penbart bli et viktig perspektiv. Systemet m<strong>å</strong> være robust og<br />
b<strong>å</strong>de gi god faglig ballast og endringskompetan<strong>se</strong>. Elevene m<strong>å</strong><br />
lære <strong>å</strong> lære.<br />
- Et liknende utvalg har nettopp avgitt innstilling i Danmark<br />
og arbeid er ogs<strong>å</strong> i gang i Sverige. Mange land har lang tradisjon<br />
med fagopplæring som vi kan lære av.<br />
Fleksibilitet og nye fag<br />
- Dagens 2+2modell er fleksibel, samtidig som den har en<br />
fast ramme, sier Aahlin. – Mange ber om mer fleksibiltet,<br />
men mener egentlig at mer av fag- og yrkesopplæringa skal<br />
<strong>for</strong>eg<strong>å</strong> i bedrift. Vi m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> anerkjennel<strong>se</strong> <strong>for</strong> skolens viktige<br />
rolle som læringsarena ogs<strong>å</strong> i yrkesfagene. Det kan godt<br />
hende vi m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> til mer veksling mellom læringsarenaene, men<br />
det m<strong>å</strong> i s<strong>å</strong> fall g<strong>å</strong> begge veier.<br />
- Hel<strong>se</strong>- og sosialfagene stiller oss over<strong>for</strong> særlig store ut<strong>for</strong>dringer.<br />
Behovet <strong>for</strong> faglært arbeidskraft er svært stort<br />
og økende, samtidig som dette i stor grad er arbeidsplas<strong>se</strong>r<br />
innen<strong>for</strong> det offentlige der det er lite tradisjon <strong>for</strong> <strong>å</strong> ta inn<br />
lærlinger.<br />
- Noen miljøer <strong>se</strong>r svært tradisjonelt p<strong>å</strong> hva som er fagopplæring.<br />
Vi m<strong>å</strong> <strong>se</strong> i øynene at de tradisjonelle lærefagene i<br />
LO/NHO-systemet ikke er alene lenger og at halvparten av<br />
elevene p<strong>å</strong> yrkesfag n<strong>å</strong> g<strong>å</strong>r p<strong>å</strong> andre utdanningsprogrammer.<br />
Offentlige virksomheter har et stort ansvar <strong>for</strong> <strong>å</strong> framskaffe<br />
læreplas<strong>se</strong>r innen dis<strong>se</strong> fagene.
32 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
M<strong>å</strong> jobbe hardt<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
og langsiktig!<br />
S<br />
kogbruk er en næring der<br />
naturen har lagt inn langsiktighet<br />
som en premiss. Det er mulig<br />
at <strong>for</strong>tida i Skog- og Landarbeider<strong>for</strong>bundet<br />
har lært Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n<br />
noe om perspektiver. For lederen <strong>for</strong><br />
utvalget som skal <strong>for</strong>berede norsk fagog<br />
yrkesopplæring p<strong>å</strong> framtida tenker<br />
langt <strong>for</strong> tida.<br />
Og utdanning er ogs<strong>å</strong> en virksomhet<br />
der langsiktighet burde prege arbeidet.<br />
Men ikke alle politikere har skjønt det<br />
bestandig. – Vi m<strong>å</strong> komme bort fra<br />
skippertakene hvert 4. <strong>å</strong>r, sier Karl<strong>se</strong>n.<br />
– Kunnskapsløftet ble initiert i 2002.<br />
Det tar 14 <strong>å</strong>r <strong>å</strong> utdanne en fagarbeider,<br />
s<strong>å</strong> skal han kanskje være i yrket i 40 <strong>å</strong>r.<br />
- Vi skal <strong>se</strong> p<strong>å</strong> innovasjonstakt, teknologiutvikling,<br />
internasjonale miljøut<strong>for</strong>dringer<br />
samt særlige ut<strong>for</strong>dringer<br />
innen hel<strong>se</strong>- og omsorgsfagene, alt i et<br />
10-<strong>å</strong>rs perspektiv, sier han.<br />
Globale perspektiver<br />
- Hvordan skal Norge posisjonere <strong>se</strong>g<br />
i den internasjonale arbeidsdelinga?<br />
Hva er fag- og yrkesopplæringas plass<br />
i et slikt arbeid? Hvilke miljøkrav blir<br />
stilt til transport, havbruk og olje- og<br />
gassvirksomheten om 10 <strong>å</strong>r? I dag fisker<br />
vi laks i Norge som vi <strong>se</strong>nder til Kina<br />
- Vi har et omfattende mandat og svært kort tid <strong>å</strong> gjøre<br />
jobben p<strong>å</strong>. Utvalget er i <strong>se</strong>g <strong>se</strong>lv faglig tungt, men ut<strong>for</strong>dringene<br />
er enorme. dette blir ikke noe utvalg som drar p<strong>å</strong> mye<br />
studieturer. ekspertene m<strong>å</strong> komme til oss, b<strong>å</strong>de fra Norge<br />
og internasjonale miljøer. Her blir det hardt arbeid i stort<br />
tempo og med god kommunikasjon mellom møtene.<br />
Utvalgsleder Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n.<br />
<strong>for</strong> bearbeiding og tilbake til Norge <strong>for</strong><br />
salg. I framtida kan vi m<strong>å</strong>tte gjøre alt<br />
<strong>her</strong> hjemme sjøl, eller <strong>se</strong>nde fisken ut<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> la den bli der.<br />
- Hvilke bransjer vil ungdommen vende<br />
ryggen til slik at utenlandsk arbeidskraft<br />
m<strong>å</strong> overta? Og hva vil skje n<strong>å</strong>r<br />
velstanden øker i v<strong>å</strong>re nære naboland<br />
i øst og sør? Hvilke krav skal stilles til<br />
arbeidskraft fra Afrika og Asia? Bruken<br />
av utenlandsk arbeidskraft vil garantert<br />
øke og med mange ukjente faktorer.<br />
- Utvalget m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> oversikt over langsik-<br />
tige internasjonale trender b<strong>å</strong>de n<strong>å</strong>r det<br />
gjelder internasjonal arbeidsdeling av<br />
produksjon, mobilitet og ikke minst utdanningspolitisk,<br />
sier Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n.<br />
Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n er ogs<strong>å</strong> leder <strong>for</strong><br />
Samarbeidsr<strong>å</strong>det <strong>for</strong> <strong>Yrke</strong>sopplæring,<br />
SRY og han vil trekke veksler p<strong>å</strong> den<br />
kompetan<strong>se</strong>n som ligger i SRY i utvalgets<br />
arbeid. Han presi<strong>se</strong>rer ogs<strong>å</strong> at SRY<br />
<strong>se</strong>lvsagt ikke vil g<strong>å</strong> i dvale det neste<br />
<strong>å</strong>ret. Det gjenst<strong>å</strong>r <strong>for</strong>tsatt arbeid med<br />
implementeringen av Kunnskapsløftet,<br />
<strong>se</strong>lv om mye er i havn.<br />
Hele tida legger han vekt p<strong>å</strong> at utvalget<br />
m<strong>å</strong> knytte til <strong>se</strong>g eksperti<strong>se</strong> og <strong>for</strong>skere.<br />
– Heldigvis har vi en statsr<strong>å</strong>d som er<br />
opptatt av fagopplæring. Det har gitt<br />
oss et budsjett som har rom <strong>for</strong> dette.<br />
Karl<strong>se</strong>n er ogs<strong>å</strong> svært opptatt av <strong>å</strong> ta<br />
den nye mobiliteten p<strong>å</strong> arbeidskrafta<br />
tungt inn i utvalgets arbeid. Det følger<br />
ingen utdanningsrett med arbeidstillatel<strong>se</strong>n<br />
i dag, sier han. Bransjene roper<br />
p<strong>å</strong> flere fagarbeidere, men tilbyr ingen<br />
opplæring til v<strong>å</strong>re nye landsmenn.<br />
- Det er en sammenheng mellom befolkningsutvikling<br />
og næringsutvikling<br />
<strong>her</strong> hjemme og globalt, sier Karl<strong>se</strong>n<br />
og peker p<strong>å</strong> de kommende bølgene av<br />
høykompetan<strong>se</strong>arbeidere fra India og<br />
Kina.
Han mener ogs<strong>å</strong> det m<strong>å</strong> arbeides mot<br />
at fagarbeideropplæring m<strong>å</strong> f<strong>å</strong> flere<br />
fellestrekk internasjonalt. - Dette<br />
arbeidet er s<strong>å</strong> vidt i gang, men har<br />
kommet veldig kort, sier han og peker<br />
p<strong>å</strong> de store <strong>for</strong>skjellene mellom fagopplæringa<br />
i s<strong>å</strong> nære naboland som<br />
Norge, Sverige og Danmark. Vi m<strong>å</strong> ogs<strong>å</strong><br />
effektivi<strong>se</strong>re systemet som godkjen-<br />
Tradisjonene <strong>for</strong>plikter i Felles<strong>for</strong>bundet.<br />
ner eller sammenlikner opplæring<br />
fra <strong>for</strong>skjellige land. Fagopplæring er<br />
knyttet til arbeidslivet og er der<strong>for</strong> i<br />
sin natur internasjonalt in<strong>nr</strong>ettet <strong>for</strong>di<br />
arbeidslivet alltid har vært det. Akademisk<br />
utdanning kan i større grad være<br />
nasjonalt in<strong>nr</strong>ettet <strong>for</strong>di den retter <strong>se</strong>g<br />
mot nasjonale utdanningssystemer, sier<br />
Karl<strong>se</strong>n, bevisst provo<strong>se</strong>rende.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 33<br />
Status og livslang lærling<br />
- Før tok kvinnene omsorgsarbeidet<br />
hjemme, ulønna. S<strong>å</strong> tok det offentlige<br />
større ansvar og kvinnene fulgte<br />
med inn i omsorgsyrkene med lav<br />
lønn og lav status. N<strong>å</strong> m<strong>å</strong> tilsier den<br />
demografiske utviklinga at vi m<strong>å</strong><br />
framskaffe tu<strong>se</strong>nvis av nye omsorgsarbeidere<br />
<strong>for</strong>t. For <strong>å</strong> f<strong>å</strong> ungdom til <strong>å</strong><br />
velge dis<strong>se</strong> yrkene m<strong>å</strong> yrkene f<strong>å</strong> høyere<br />
status, men dette kan ikke gjøres med<br />
et vedtak. Hvordan skal vi f<strong>å</strong> det til? I<br />
det <strong>hele</strong> tatt m<strong>å</strong> vi f<strong>å</strong> en bedre statusbalan<strong>se</strong><br />
mellom fagopplæring og akademisk<br />
utdanning.<br />
- Og s<strong>å</strong> har du spørsm<strong>å</strong>let om hvilken<br />
spisskompetan<strong>se</strong> som skal utvikles<br />
gjennom fagopplæringa og hvilken<br />
spisskompetan<strong>se</strong> som skal skapes i<br />
<strong>å</strong>rene i arbeidslivet. Hva er utdanningssystemets<br />
ansvar og hva er bedriftenes<br />
ansvar? Dessuten m<strong>å</strong> det være<br />
en balan<strong>se</strong> mellom nasjonale standarder<br />
og lokal handlefrihet. Og det m<strong>å</strong><br />
være en balan<strong>se</strong> mellom næringslivets<br />
kompetan<strong>se</strong>behov og individets behov<br />
<strong>for</strong> kompetan<strong>se</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> kunne utvikle <strong>se</strong>g<br />
videre i det norske samfunnet.<br />
Rolf Jørn Karl<strong>se</strong>n har mange ut<strong>for</strong>dringer<br />
i tida som kommer. Men han har<br />
satt navn p<strong>å</strong> mange av dem og han har<br />
mange med <strong>se</strong>g i arbeidet. Ikke minst<br />
understreker han det gode samarbeidet<br />
han har med SL og Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
b<strong>å</strong>de i SRY og det nye utvalget.
34 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
D<br />
et er spennende <strong>å</strong> jobbe i en etat<br />
som har blikket rettet mot<br />
voksne, sier Turid Kjøl<strong>se</strong>th,<br />
direktør <strong>for</strong> Vox siden starten i 2001.<br />
Vox ble til som en sammensl<strong>å</strong>ing av 3<br />
tidligere statlige etater innen vok<strong>se</strong>nopplæringsfeltet<br />
da kompetan<strong>se</strong>re<strong>for</strong>men<br />
<strong>for</strong> voksne skulle <strong>se</strong>ttes ut i livet<br />
etter tariffoppgjøret <strong>å</strong>r 1999.<br />
Vox er en statlig etat under Kunnskapsdepartementet.<br />
Formelt er det departementsr<strong>å</strong>den<br />
som er Turid Kjøl<strong>se</strong>ths<br />
nærmeste overordnede.<br />
- P<strong>å</strong> vegne av Kunnskapsdepartementet<br />
<strong>for</strong>valter vi drifttilskudd til organisasjoner<br />
og institusjoner. Videre <strong>for</strong>valter<br />
vi midler til læringsprosjekter som<br />
styrker grunnleggende ferdigheter.<br />
Med grunnleggende ferdighter mener<br />
vi lesing og skriving, regning og digital<br />
kompetan<strong>se</strong>.<br />
- V<strong>å</strong>r m<strong>å</strong>lgruppe er primært alle<br />
voksne med lav <strong>for</strong>mell utdanning<br />
og spr<strong>å</strong>klige minoriteter som trenger<br />
førstegangsopplæring i norsk med<br />
samfunnskunnskap. Vox <strong>for</strong>est<strong>å</strong>r ikke<br />
opplæring av dis<strong>se</strong> m<strong>å</strong>lgruppene,<br />
men er en p<strong>å</strong>driver <strong>for</strong> at voksnes<br />
grunnleggende ferdigheter styrkes Vi<br />
legger til rette <strong>for</strong> og utvikler kunnskap<br />
<strong>for</strong> de aktører som skal ha ansvar <strong>for</strong><br />
<strong>se</strong>lve opplæringen.<br />
- Vox skal arbeide <strong>for</strong> økt deltakel<strong>se</strong> i<br />
samfunns- og arbeidsliv ved <strong>å</strong> styrke<br />
kompetan<strong>se</strong>niv<strong>å</strong>et hos voksne med særlig<br />
vekt p<strong>å</strong> grunnleggende ferdigheter<br />
sier Kjøl<strong>se</strong>th<br />
Basiskompetan<strong>se</strong> i arbeidslivet.<br />
Program <strong>for</strong> basiskompetan<strong>se</strong> i arbeidslivet<br />
er et ledd i regjeringens kompetan<strong>se</strong>politikk.<br />
- Vok<strong>se</strong>nopplæring er et stort og mangfoldig felt, til dels<br />
uoversiktlig, sier Vox-direktør Turid kjøl<strong>se</strong>th. – Her er mange<br />
aktører, b<strong>å</strong>de offentlige og private. Hvem g<strong>å</strong>r hvor, hva<br />
gjøres, hva som virker og hva slags kompetan<strong>se</strong> som trengs<br />
er blant v<strong>å</strong>re viktigste oppgaver <strong>å</strong> finne ut av.<br />
Vox – en p<strong>å</strong>driver<br />
og tilrettelegger<br />
Tekst og foto Petter Opperud<br />
Programmet er et tiltak <strong>for</strong> <strong>å</strong> n<strong>å</strong> grupper<br />
som har behov <strong>for</strong> <strong>å</strong> styrke sine<br />
grunnleggende ferdigheter. Denne<br />
satsinga p<strong>å</strong> god og bred basiskompetan<strong>se</strong><br />
i den voksne befolkningen<br />
inng<strong>å</strong>r i arbeidet med <strong>å</strong> virkeliggjøre et<br />
inkluderende kunnskapssamfunn med<br />
høg sys<strong>se</strong>l<strong>se</strong>tting. Programmet retter<br />
<strong>se</strong>g mot virksomheter som har eller<br />
kan tenke <strong>se</strong>g <strong>å</strong> til<strong>se</strong>tte arbeidstakere<br />
som har behov <strong>for</strong> <strong>å</strong> styrke basiskompetan<strong>se</strong>n<br />
sin. Undersøkel<strong>se</strong>r vi<strong>se</strong>r at ca<br />
400 000 voksne i Norge har <strong>for</strong> d<strong>å</strong>rlige<br />
ferdigheter i lesing, skriving til <strong>å</strong> kunne<br />
fungere tilfredsstillende i et framtidig<br />
arbeids -og samfunnsliv.<br />
Virksomheter sammen med en tilbyder<br />
kan søke om midler til opplæring <strong>for</strong><br />
sine ansatte. Vox er operatør <strong>for</strong> programmet<br />
og <strong>for</strong>valter tilskuddmidlene.<br />
Høyt utdannet stab<br />
VOX har ca 100 ansatte, med et vidt<br />
spekter av kompetan<strong>se</strong> som f.eks<br />
pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap,<br />
journalistikk , spr<strong>å</strong>k og realfag.<br />
- Enkelt sagt s<strong>å</strong> arbeider vi med <strong>å</strong> finne<br />
ut hva som skal til <strong>for</strong> at voksne skal f<strong>å</strong><br />
et godt tilbud om kompetan<strong>se</strong>heving.<br />
Dette er viktig kunnskap i den nasjon-<br />
Her holder VOX til.<br />
ale politikkut<strong>for</strong>mingen p<strong>å</strong> omr<strong>å</strong>det;<br />
sier Kjøl<strong>se</strong>th.<br />
Til slutt understreker Kjøl<strong>se</strong>th hvor<br />
viktig det er <strong>å</strong> be<strong>her</strong>ske norsk <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong> lykkes i Norge og at de voksnes<br />
realkompetan<strong>se</strong> m<strong>å</strong> vektlegges n<strong>å</strong>r opplæring<br />
skal tilrettelegges. Det gir <strong>for</strong><br />
ek<strong>se</strong>mpel mange mennesker med store<br />
kunnskaper sjan<strong>se</strong>n til <strong>å</strong> f<strong>å</strong> et fagbrev<br />
eller en eksamen uten <strong>å</strong> m<strong>å</strong>tte starte<br />
helt <strong>for</strong>fra. Dette gjelder b<strong>å</strong>de unge og<br />
gamle, etnisk norske og innvandrere.
Turid Kjøl<strong>se</strong>th er direktør p<strong>å</strong> Vox.<br />
VoX<br />
• Vox er en etat under Kunnskapsdepartementet.<br />
• Vox arbeider <strong>for</strong> økt deltakel<strong>se</strong> i samfunns-<br />
og arbeidsliv ved <strong>å</strong> heve kompetan<strong>se</strong>niv<strong>å</strong>et<br />
hos voksne med særlig<br />
vekt p<strong>å</strong> grunnleggende ferdigheter,<br />
voksnes rett og realkompetan<strong>se</strong>.<br />
• Vox arbeider <strong>for</strong> <strong>å</strong> bedre voksnes<br />
ferdigheter i lesing, skriving, regning<br />
og bruk av ikt.<br />
• Vox har ansvar <strong>for</strong> læreplanen i norsk<br />
og samfunnskunnskap <strong>for</strong> voksne<br />
innvandrere og samarbeider med<br />
andre etater om førstegangsopplæringen.<br />
• Vox <strong>for</strong>valter driftstilskudd til opplysningsorganisasjoner<br />
og fjernundervisningsinstitusjoner<br />
og tildeler<br />
midler til pedagogisk utviklingsarbeid<br />
i de samme organisasjonene.<br />
• Vox <strong>for</strong>valter midler til læringsprosjekter<br />
som styrker grunnleggende<br />
ferdigheter.<br />
• Vox har spisskompetan<strong>se</strong> p<strong>å</strong> voksnes<br />
rett til grunnopplæring og p<strong>å</strong> dokumentasjon<br />
av realkompetan<strong>se</strong>.<br />
• Vox kartlegger og <strong>for</strong>midler ny<br />
kunnskap om voksnes læring.<br />
• Vox arrangerer konferan<strong>se</strong>r og kurs<br />
om voksnes læring, og initierer nettverk<br />
<strong>for</strong> erfaringsdeling og utvikling.<br />
Rett til grunnskole<br />
Voksne over 16 <strong>å</strong>r som trenger grunnskoleopplæring,<br />
har rett til gratis<br />
undervisning. Retten gjelder <strong>se</strong>lv om<br />
grunnskolen er fullført tidligere.<br />
Voksne som ikke har utbytte av det<br />
ordinære opplæringstilbudet, har rett<br />
til spesialundervisning. Det kan <strong>for</strong><br />
ek<strong>se</strong>mpel bety avkortet læringsløp<br />
p<strong>å</strong> bakgrunn av den kunnskapen den<br />
enkelte allerede har.<br />
Opplæringen skal være tilrettelagt <strong>for</strong><br />
voksne og tilpas<strong>se</strong>t den enkeltes behov.<br />
Retten gjelder norske statsborgere s<strong>å</strong><br />
vel som innvandrere og flyktninger.<br />
Rett til videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
Voksne født før 1978 som ikke har<br />
fullført videreg<strong>å</strong>ende skole, har rett<br />
til gratis videreg<strong>å</strong>ende opplæring. Det<br />
kan bety avkortet læringsløpet p<strong>å</strong> bakgrunn<br />
av den kunnskapen den voksne<br />
allerede har.<br />
Utdanningen skal være tilrettelagt <strong>for</strong><br />
voksne og tilpas<strong>se</strong>t den enkeltes behov<br />
og situasjon. Det er fylkeskommunene<br />
som har ansvaret <strong>for</strong> opplæringen.<br />
Den enkelte kan <strong>se</strong>lv ta kontakt med<br />
et fylkeskommunalt <strong>se</strong>rvice<strong>se</strong>nter<br />
eller opplæringsavdelingen i sin<br />
fylkeskommune. Service<strong>se</strong>ntrene har<br />
in<strong>for</strong>masjon om videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
og om opplæringstilbudene<br />
som finnes i fylket. Voksne med rett til<br />
videreg<strong>å</strong>ende utdanning kan f<strong>å</strong> vurdert<br />
og dokumentert sin realkompetan<strong>se</strong><br />
og utarbeidet karriereplan. Realkompetan<strong>se</strong><br />
er all kunnskap som er opparbeidet<br />
gjennom betalt eller ubetalt arbeid,<br />
kurs, skole, fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid.<br />
I enkelte tilfeller, som ved utstedning<br />
av fagbrev, kan det være nok <strong>å</strong> avlegge<br />
avsluttende prøve.<br />
Rett og plikt til <strong>å</strong> lære norsk<br />
Innvandrere som f<strong>å</strong>r oppholdstillatel<strong>se</strong><br />
<strong>for</strong> første gang etter 1. <strong>se</strong>ptember 2005,<br />
omfattes av nye regler <strong>for</strong> norskopplæring.<br />
Innvandrere som har f<strong>å</strong>tt oppholdstillatel<strong>se</strong><br />
<strong>for</strong> første gang etter 1. <strong>se</strong>ptember<br />
2005, og som ønsker <strong>å</strong> søke om bo<strong>se</strong>ttingstillatel<strong>se</strong><br />
og norsk statsborgerskap,<br />
m<strong>å</strong> gjennomføre 300 timer opplæring<br />
i norsk og samfunnskunnskap. 50 av<br />
timene skal være samfunnskunnskap<br />
p<strong>å</strong> et spr<strong>å</strong>k innvandreren <strong>for</strong>st<strong>å</strong>r.<br />
Kommunen skal tilby opplæring innen<br />
tre m<strong>å</strong>neder etter bo<strong>se</strong>tting eller etter<br />
at krav om opplæring er framsatt. De<br />
300 timene m<strong>å</strong> tas ut innen tre <strong>å</strong>r.<br />
Det er mulig <strong>å</strong> f<strong>å</strong> fritak fra plikten<br />
til opplæring ved <strong>å</strong> dokumentere<br />
tilstrekkelige norskkunnskaper.<br />
Det er introduksjonsloven som regulerer<br />
rett og plikt til norskopplæring. Les<br />
mer om introduksjonsloven p<strong>å</strong> IMDis<br />
hjemmesider.<br />
Behov <strong>for</strong> mer opplæring<br />
Deltakere som har behov <strong>for</strong> ytterligere<br />
opplæring kan f<strong>å</strong> inntil 2700 timer i<br />
tillegg til de første 300. Kommunene<br />
har plikt til <strong>å</strong> tilby ytterligere opplæring.<br />
Deltakerne har fem <strong>å</strong>r p<strong>å</strong> <strong>å</strong> ta ut<br />
dis<strong>se</strong> timene<br />
overgangsordning<br />
Deltakere som fikk oppholdstillatel<strong>se</strong><br />
før 1. <strong>se</strong>ptember 2005, følger norskopplæring<br />
etter gammel ordning. Overgangsordningen<br />
varer i fem <strong>å</strong>r, fram til<br />
1. <strong>se</strong>ptember 2010.<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 35<br />
Hva er viktig?<br />
• Åtte av ti ledere mener le<strong>se</strong>ferdigheten<br />
til de ansatte er viktig<br />
• Sju av ti ledere mener regneferdighetene<br />
er viktig<br />
• Problemene med grunnleggende<br />
ferdigheter er størst i virksomheter med<br />
ansatte med grunnskole som høyeste<br />
utdanning<br />
• Bransjer med størst problemer knyttet til<br />
ansattes grunnleggende ferdigheter gjør<br />
minst <strong>for</strong> <strong>å</strong> bedre <strong>for</strong>holdene<br />
• Økte krav til dataferdigheter avdekker<br />
manglende le<strong>se</strong>-, skrive- og regneferdigheter<br />
• Fire av ti ledere sier de har ansatte som i<br />
<strong>for</strong> liten grad tilegner <strong>se</strong>g ny kunnskap<br />
• 70 pro<strong>se</strong>nt av virksomhetene er villige til<br />
<strong>å</strong> la ansatte bruke deler av arbeidstiden<br />
til opplæring i grunnleggende ferdigheter<br />
69 virksomheter fra <strong>hele</strong> landet har f<strong>å</strong>tt i alt<br />
20 millioner kroner i <strong>å</strong>r til grunnopplæring<br />
i lesing, skriving, regning og ikt gjennom<br />
regjeringens Program <strong>for</strong> basiskompetan<strong>se</strong><br />
i arbeidslivet (BKA). Programmet skal sikre<br />
at flere voksne skaffer <strong>se</strong>g nødvendig<br />
basiskompetan<strong>se</strong> <strong>for</strong> <strong>å</strong> mestre dagens krav<br />
i arbeids- og samfunnsliv. M<strong>å</strong>let er <strong>å</strong> hindre<br />
utstøting fra arbeidslivet. Vox har det<br />
faglige ansvaret <strong>for</strong> programmet. 400 000<br />
nordmenn har <strong>for</strong> svake grunnleggende<br />
ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt i<br />
følge den internasjonale undersøkel<strong>se</strong>n.<br />
– Arbeidstakere som har fungert godt <strong>hele</strong><br />
livet, sliter. Nye produksjonsmetoder ba<strong>se</strong>rt<br />
p<strong>å</strong> databruk og store krav til skriftliggjøring<br />
har <strong>for</strong>andret deler av arbeidslivet, sier<br />
direktør i Vox, Turid Kjøl<strong>se</strong>th.<br />
I Vox-barometeret høsten 2006 ble ledere<br />
i norske virksomheter spurt om blant annet<br />
voksnes rett til utdanning. Virksomhetslederne<br />
har d<strong>å</strong>rlig kjennskap til voksnes rettigheter<br />
til opplæring og studiepermisjon.<br />
Virksomhetslederne ble spurt om sitt<br />
kjennskap til voksnes rettigheter til opplæring,<br />
og om hvem som bør finansiere<br />
opplæringen i grunnleggende ferdigheter.<br />
Voksne har, etter nærmere retningslinjer,<br />
rett til gratis grunnskoleopplæring og videreg<strong>å</strong>ende<br />
opplæring. De har imidlertid ikke<br />
rett til utdanningspermisjon med lønn.<br />
• Seks av ti ledere svarte at voksne har<br />
rett til gratis grunnskoleopplæring.<br />
• Fire av ti svarte at voksne har rett til<br />
gratis videreg<strong>å</strong>ende opplæring.<br />
• Tre av ti svarte at voksne har rett til<br />
utdanningspermisjon med lønn.<br />
• F<strong>å</strong> ledere, <strong>se</strong>ks pro<strong>se</strong>nt, sier de har god<br />
eller meget god kjennskap til innholdet<br />
i voksnes rettigheter til grunnskoleopplæring<br />
og videreg<strong>å</strong>ende opplæring.<br />
• Kjennskapen til rettighetene er mest<br />
utbredt blant virksomhetslederne i<br />
undervisning og offentlig <strong>for</strong>valtning, hvor<br />
henholdsvis 29 pro<strong>se</strong>nt og 19 pro<strong>se</strong>nt sier<br />
de har god eller meget god kjennskap til<br />
dis<strong>se</strong> rettighetene. (Fra VOX-web)
36 • YRKE - oktober <strong>2007</strong><br />
eI-resolusjon:<br />
6 avgjørende<br />
punkter<br />
1. Fag- og yrkesopplæring: en effektiv videreg<strong>å</strong>ende<br />
opplæring<br />
(a) Fag- og yrkesopplæringens plas<strong>se</strong>ring og status m<strong>å</strong> være klart<br />
definert i det nasjonale utdanningssystemet.<br />
(b) Utdanningssystemet m<strong>å</strong> <strong>for</strong> det første garantere at unge<br />
mennesker gis en kompetan<strong>se</strong> som sikrer dem en plass i yrkeslivet.<br />
Dernest m<strong>å</strong> det ogs<strong>å</strong> sikre individet et kontinuerlig, helhetlig opplæringsløp.<br />
Fag- og yrkesopplæringas oppgave er der<strong>for</strong> <strong>å</strong> sikre et<br />
tilstrekkelig antall fagarbeidere.<br />
(c) Dessuten m<strong>å</strong> fag- og yrkesopplæringen sikre de unge muligheten<br />
til høyere utdanning.<br />
2. anerkjennel<strong>se</strong> av lærerne<br />
(a) Det m<strong>å</strong> være samsvar mellom yrkesfaglærernes status og<br />
kompleksiteten i den opplæringa de gir. <strong>Yrke</strong>sfaglærerne gir et<br />
viktig bidrag til landets økonomi og det generelle utdanningsniv<strong>å</strong>et.<br />
Ansvaret som dis<strong>se</strong> lærerne har, m<strong>å</strong> gjenspeiles i lønnsniv<strong>å</strong>, arbeidsmiljø<br />
og le<strong>se</strong>plikt.<br />
(b) Lærernes arbeidsvilk<strong>å</strong>r m<strong>å</strong> være slik at yrket blir attraktivt <strong>for</strong><br />
de kommende generasjonene. De grunnleggende delene av lærerutdanningen<br />
m<strong>å</strong> være lik <strong>for</strong> alle typer lærere, og m<strong>å</strong> svare til de<br />
kravene et moderne samfunn stiller til utdanningssystemet.<br />
3. Fritt utdanningsvalg<br />
(a) Et moderne system <strong>for</strong> fag- og yrkesopplæring ak<strong>se</strong>pterer de<br />
unges rett til fritt utdanningsvalg. Det m<strong>å</strong> der<strong>for</strong> tilby et tilstrekkelig<br />
antall elev- og lærlingplas<strong>se</strong>r, god økonomi og tilstrekkelig antall<br />
lærere.<br />
(b) Det offentliges ansvar <strong>for</strong> læreplas<strong>se</strong>r kan deles med<br />
næringslivet, men kan ikke være næringslivets alene. Staten m<strong>å</strong> ha<br />
det endelige ansvaret <strong>for</strong> fag- og yrkesopplæringen.<br />
4. Godkjenning av kvalifikasjoner og grader<br />
(a) I en stadig mer globali<strong>se</strong>rt økonomi, er det avgjørende at kvalifikasjoner<br />
og grader innen yrkesutdanningen godkjennes uten restriksjoner<br />
p<strong>å</strong> arbeidsmarkedet innen økonomiske soner som f eks EU.<br />
(b) <strong>Yrke</strong>sfaglige kvalifikasjoner og grader m<strong>å</strong> ogs<strong>å</strong> gi de unge sjan<strong>se</strong>n<br />
til <strong>å</strong> <strong>for</strong>t<strong>se</strong>tte et utdanningsløp innen høyere utdanning og m<strong>å</strong> være<br />
nasjonalt og internasjonalt godkjent.<br />
5. Fag- og yrkesopplæringen: et helhetlig utdanningssystem<br />
(a) En yrkesfaglig opplæring er et viktig element i et individs personlige<br />
utvikling. I tillegg til <strong>å</strong> tilegne <strong>se</strong>g yrkesrelaterte ferdigheter f<strong>å</strong>r<br />
man ogs<strong>å</strong> videreutviklet de allmennfaglige kunnskapene. Godkjent<br />
fag- og yrkesopplæring skiller <strong>se</strong>g der<strong>for</strong> fra ren arbeidstrening p<strong>å</strong><br />
en arbeidsplass, som utelukkende tar sikte p<strong>å</strong> <strong>å</strong> gi de ferdighetene<br />
som i øyeblikket er nødvendige <strong>for</strong> <strong>å</strong> kunne ut føre en jobb.<br />
(b) En av m<strong>å</strong>l<strong>se</strong>ttingene <strong>for</strong> fag- og yrkesopplæringen er <strong>å</strong> kvalifi<strong>se</strong>re<br />
<strong>for</strong> en jobb, en annen m<strong>å</strong>l<strong>se</strong>tting er <strong>å</strong> kvalifi<strong>se</strong>re <strong>for</strong> et aktivt<br />
samfunnsliv.<br />
6. overgang mellom utdanningsniv<strong>å</strong>ene og muligheten <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
fullføre høyere utdanning<br />
(a) Fag- og yrkesopplæringen m<strong>å</strong> kunne gi de unge kvalifikasjoner p<strong>å</strong><br />
<strong>for</strong>skjellige niv<strong>å</strong>er og gi overgangsmuligheter mellom dis<strong>se</strong> niv<strong>å</strong>ene<br />
og til høyere utdanning.<br />
Rør-i-rør systemet gir falsk<br />
trygghet!<br />
(Fra Norske Rørleggerbedrifters Lands<strong>for</strong>enings nettsider.)<br />
Det gjøres mange monteringsfeil, ogs<strong>å</strong> med rør-i-rør-systemer,<br />
sier Lars-Erik Fiskum ved Sintef Bygg<strong>for</strong>sk. 24. januar arrangerte<br />
NRL Oslo det første av flere gratis rør-i-rør-<strong>se</strong>minarer. B<strong>å</strong>de<br />
rørleggere, kommuneansatte, <strong>for</strong>sikrings<strong>se</strong>lskaper med<br />
flere deltok. Rør-i-rør-patenten kan i følge Oddvar Stensrød i<br />
Gjensidige Forsikring være lekkasjesikker.<br />
Vel <strong>å</strong> merke hvis den monteres riktig. Nesten alle skader<br />
p<strong>å</strong> rør-i-rør-systemer skyldes nemlig monteringsfeil, ikke<br />
produktsvakheter.<br />
Det er ifølge Sintef Bygg<strong>for</strong>sk mange <strong>å</strong>rsaker til at rør-irør-systemene<br />
ikke er s<strong>å</strong> sikre som man antok da de ble<br />
introdu<strong>se</strong>rt <strong>for</strong> rundt 20 <strong>å</strong>r siden. Bygge<strong>for</strong>skriftene gir rom <strong>for</strong><br />
mange tolkningsmuligheter. Kon<strong>se</strong>kven<strong>se</strong>ne av ovennevnte<br />
systemsvakheter er at kunden betaler <strong>for</strong> falsk trygghet, det<br />
vil si <strong>for</strong> et system som ikke fungerer. Forsikrings<strong>se</strong>lskapene gir<br />
rabatt <strong>for</strong> et sikkerhetsniv<strong>å</strong> som ikke er oppfylt. Rørleggeren<br />
kan p<strong>å</strong>dra <strong>se</strong>g regresskrav som følge av feil utførel<strong>se</strong><br />
I følge Sintef Bygg<strong>for</strong>sk kjenner arkitekter og prosjekterende<br />
i <strong>for</strong> liten grad til kravene som Teknisk <strong>for</strong>skrift stiller, <strong>for</strong><br />
ek<strong>se</strong>mpel til utførel<strong>se</strong> av sanitæranlegg (§ 9-5). Her heter<br />
det blant annet at lekkasjer skal <strong>for</strong>hindres mest mulig, at<br />
komponenetene skal være lett utskiftbare, og at lekkasjer<br />
skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig skade p<strong>å</strong><br />
andre installasjoner eller bygningsdeler. Leverandørene<br />
foku<strong>se</strong>rer <strong>for</strong> lite p<strong>å</strong> betydning av produktsamhørighet,<br />
det vil si at sammenblanding kan føre til store skader.<br />
Generelt gir leverandørene <strong>for</strong> lite in<strong>for</strong>masjon. Rørleggere<br />
mangler ansvarsfølel<strong>se</strong> og lider av ”bruksanvisning er feigt”syndromet.<br />
Bygningskontroll er s<strong>å</strong> godt som fraværende, og<br />
kontrollen avdekker ikke monteringsfeil.<br />
Trebjelkelag og betongulv<br />
– er det mulig?<br />
N<strong>å</strong> finnes en sikker løsning ved etablering av v<strong>å</strong>tromsgulv<br />
p<strong>å</strong> trebjelkelag.<br />
Skader kan unng<strong>å</strong>s med den nye Lewis® Svalehaleplaten, en<br />
profilert <strong>for</strong>skalingsplate av st<strong>å</strong>l, som introdu<strong>se</strong>res p<strong>å</strong> det<br />
norske marked av Til-Tak aS<br />
Svalehaleprofilen i platen b<strong>å</strong>de <strong>for</strong>skaler og l<strong>å</strong><strong>se</strong>r/armerer<br />
betongen, s<strong>å</strong> det oppn<strong>å</strong>s et tynt, bærekraftig betonggulv,<br />
som er det beste underlag <strong>for</strong> fli<strong>se</strong>r.<br />
Lewis® Svalehaleplater kan lett legges rett p<strong>å</strong> trebjelkelag<br />
med varierende bjelkeavstand opptil cc/90 uten <strong>for</strong>sterking<br />
av eksisterende bærelag, og samtidig kun bygge 5 cm over<br />
bjelkelaget!<br />
Her sparer man alts<strong>å</strong> flere arbeidsoperasjoner og sikrer<br />
samtidig det beste resultat <strong>for</strong> betonggulv p<strong>å</strong> bjelkelag!<br />
Lewis® Svalehaleplater kommer fra Nederland, og har vært<br />
brukt i mer enn 75 <strong>å</strong>r til renovering av etasjeskiller i eldre<br />
boliger, ved etablering av nye v<strong>å</strong>trom i byg<strong>å</strong>rder med<br />
trebjelkelag, og til bygninger som stiller store krav til brann og<br />
lyd.<br />
Med erfaringen om denne sikre løsningen, blir platene<br />
ogs<strong>å</strong> mye brukt til flislagte gulv/v<strong>å</strong>trom i nye hus og<br />
<strong>for</strong>retningsbygg/offentlige bygninger.<br />
Lewis® Svalehaleplater er velegnet sammen med b<strong>å</strong>de<br />
elektrisk og vannb<strong>å</strong>ren gulvvarme.<br />
For nærmere info, besøk www.til-tak.no
konstruksjonsst<strong>å</strong>l miljødeklarert<br />
Kravene til <strong>å</strong> dokumentere miljøegenskaper til materialer i byggebransjen<br />
er økende. Norsk St<strong>å</strong>l<strong>for</strong>bund har der<strong>for</strong> f<strong>å</strong>tt laget ett <strong>se</strong>tt<br />
med Miljødeklarasjoner type III (EPD`er) <strong>for</strong> st<strong>å</strong>lprodukter til det norske<br />
byggemarkedet.<br />
Miljødeklarasjonene omfatter 4 EPD´er ”fra vugge til port” og 4 EPD´er<br />
”fra vugge til grav”. Deklarasjonene dekker de fleste komponenter<br />
som benyttes i bærende konstruksjoner. De er utarbeidet i tr<strong>å</strong>d med<br />
ISO 14025 (EPD´er type III), ISO 14044 (livsløpsvurderinger) og ISO 21930<br />
(EPD´er <strong>for</strong> byggeprodukter). Miljødeklarasjonene er utarbeidet av<br />
SINTEF Bygg<strong>for</strong>sk p<strong>å</strong> oppdrag fra Norsk St<strong>å</strong>l<strong>for</strong>bund.<br />
Med dette ønsker Norsk St<strong>å</strong>l<strong>for</strong>bund <strong>å</strong> demonstrere st<strong>å</strong>lets gode<br />
miljøegenskaper og vi<strong>se</strong> at bransjen tar miljøet p<strong>å</strong> alvor. Blant de<br />
vanligste byggematerialene er st<strong>å</strong>l det eneste materiale som i<br />
dag gjenvinnes nær 100% og med minst like god kvalitet. Sett i et<br />
livsløpsperspektiv er st<strong>å</strong>l et meget bestandig og miljøvennlig materiale.<br />
Det har lang levetid og er enkelt <strong>å</strong> vedlikeholde, demontere og<br />
resirkulere.<br />
Følgende grupper av st<strong>å</strong>lprodukter er miljødeklarerte:<br />
• Varmval<strong>se</strong>de profiler: IPE 80-600, HEA/B/M 100-600, UNP/UPE 80-400,<br />
L 40-200, L 65x50 - 200x150, T 30-140 og bredflatst<strong>å</strong>l:160-500, t=5-40<br />
• Kald<strong>for</strong>mede sveiste hulprofiler (CFSHS): Firkantede HS: 25x2 -<br />
300x12,5. Rektangulære HS: 50x25x2 - 400x200x12,5 og sirkulære HS:<br />
21,3x2 - 711x60.<br />
• Varm<strong>for</strong>mede hulprofiler (HFSHS): Firkantede HS: 40x3 - 400x20.<br />
Rektangulære HS: 50x30x3,2 - 500x300x20 og sirkulære HS:<br />
21,3x2 - 711x60.<br />
• HSQ, ISQ og HSK profiler laget fra varmval<strong>se</strong>de st<strong>å</strong>lplater, H = 150-600,<br />
B1 = 110-600, B2 = 140-700, d = 5-12, t1/t2 = 6-60<br />
Sverige:<br />
Forbud mot gipsplater<br />
Som en del av nye bygge<strong>for</strong>skrifter i Sverige blir det <strong>for</strong>bud mot <strong>å</strong> bruke<br />
gipsplater i v<strong>å</strong>trom. Dette skriver Per Bjørn Lot<strong>her</strong>ington i ”Byggmesteren<br />
p<strong>å</strong> nett”. Forbudet begrunnes med fare <strong>for</strong> mugg- og soppskader og<br />
bestandighet. Tilsvarende <strong>for</strong>bud er ikke ventet <strong>her</strong> i Norge, men stadig<br />
flere velger andre platetyper.<br />
Svenskene innfører nye bygge<strong>for</strong>skrifter fra 1. juli i <strong>å</strong>r og har ett <strong>å</strong>rs<br />
overgangstid. Blant myndighetskravene som følger med, er at<br />
kartongkledde gipsplater som brukes i dag, ikke kan benyttes i v<strong>å</strong>trom.<br />
I overgangsperioden kan gips <strong>for</strong>tsatt brukes under <strong>for</strong>ut<strong>se</strong>tning av at<br />
vanndampmotstanden p<strong>å</strong> tettsjiktet (membranen) er tilstrekkelig høy,<br />
fastsl<strong>å</strong>r den norske Byggkeramikk<strong>for</strong>eningen i et notat.<br />
Som alternativ til gips <strong>for</strong>esl<strong>å</strong>s bruk av fuktrobuste plater som <strong>for</strong><br />
ek<strong>se</strong>mpel armert polystyren (XPS eller EPS) eller kalsiumsilikatplater.<br />
Byggkeramikk<strong>for</strong>eningen tror ikke et tilsvarende <strong>for</strong>bud er aktuelt <strong>her</strong><br />
hjemme, men har arbeidet <strong>for</strong> at fuktrobuste plater skal brukes mer.<br />
Foreningen registrerer ogs<strong>å</strong> en klar dreining mot bruk av slike plater,<br />
spesielt i v<strong>å</strong>trommets v<strong>å</strong>tsoner. Foreningen har etablert en egen<br />
faggruppe som arbeider med slike plater, heter det i et notat.<br />
Fagnytt...<br />
Revolusjon p<strong>å</strong> gang i norsk<br />
byggenæring<br />
YRKE - oktober <strong>2007</strong> • 37<br />
St<strong>å</strong>l økte globalt og lokalt i 2006<br />
- verdensproduksjon av r<strong>å</strong>st<strong>å</strong>l +8,8%<br />
- import av st<strong>å</strong>l til Norge +13,9%<br />
- hovedbæring st<strong>å</strong>l i yrkesbygg +7,0%<br />
- hovedbæring st<strong>å</strong>l i boligblokker +10,5%<br />
- fabrikasjon av st<strong>å</strong>l til bygg +9,1%<br />
Verdens st<strong>å</strong>lproduksjon pas<strong>se</strong>rte 1,2 milliarder tonn i 2006<br />
Globalt ble det i 2006 produ<strong>se</strong>rt 1.239,5 millioner tonn r<strong>å</strong>st<strong>å</strong>l. Dette<br />
er en økning p<strong>å</strong> 8.8% sammenlignet med 2005. Hoved<strong>å</strong>rsaken<br />
til den store økningen er utviklingen i Kina, men andre land<br />
kommer ogs<strong>å</strong> etter. Kina, verdens største st<strong>å</strong>lprodu<strong>se</strong>nt, økte sin<br />
produksjon med 18,5% fra 353,4 til 418,8 millioner tonn. Dette er<br />
sjette <strong>å</strong>ret p<strong>å</strong> rad at landet har en økning p<strong>å</strong> rundt 20%. I Europa<br />
økte produksjonen i 2006 med 6,2% og endte p<strong>å</strong> 354,4 millioner<br />
tonn.<br />
Norge st<strong>å</strong>r over<strong>for</strong> en kraftig omstilling i byggeindustrien.<br />
en digital fremtid avtegner <strong>se</strong>g. Giganten blant norske bygg<strong>her</strong>rer,<br />
Statsbygg, g<strong>å</strong>r <strong>for</strong>an. P<strong>å</strong> et <strong>se</strong>minar i oslo 30. mai blir de<br />
nye digitale løsningene pre<strong>se</strong>ntert og demonstrert , og nytten<br />
av dem synliggjort.<br />
Statsbygg skal <strong>her</strong>etter sat<strong>se</strong> p<strong>å</strong> bruk av digitale bygningsin<strong>for</strong>masjonsmodeller<br />
(BIM) ba<strong>se</strong>rt p<strong>å</strong> <strong>å</strong>pne internasjonale standarder.<br />
Statsbyggs m<strong>å</strong>l om økt bruk av digitale modeller i planlegging,<br />
prosjektering, bygging og drift er en avgjørel<strong>se</strong> som kan p<strong>å</strong>virke<br />
<strong>hele</strong> den norske bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.<br />
P<strong>å</strong> et <strong>se</strong>minar i Oslo 30. mai blir de nye digitale løsningene demonstrert<br />
og Statsbygg kommer - i spis<strong>se</strong>n <strong>for</strong> en rekke andre <strong>se</strong>ntrale<br />
aktører, <strong>for</strong> <strong>å</strong> <strong>for</strong>telle hvorledes de digitale løsningen kan nyttiggjøres<br />
gjennom <strong>hele</strong> livsløpet til et bygg. Forsvarsbygg, Skanska<br />
og repre<strong>se</strong>ntanter <strong>for</strong> næringen og Byggekostnadsprogrammet<br />
kommer ogs<strong>å</strong>.<br />
Bruk av digitale in<strong>for</strong>masjonsmodeller (BIM) medfører en digitali<strong>se</strong>ring<br />
av planleggings-, bygge- og driftspro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>ne som gjør at<br />
in<strong>for</strong>masjonen i prosjektene kan databehandles effektivt. Det vil<br />
gjøre det mulig <strong>å</strong> utføre oppgavene bedre, og det vil bli mindre<br />
feil. Gevinsten er <strong>å</strong>penbar: Billigere og bedre bygg.<br />
Hjertelig velkommen til <strong>se</strong>minar 30. mai !<br />
P<strong>å</strong>melding <strong>se</strong>ndes post@norskeiendom.com, og program og<br />
beskrivel<strong>se</strong> finnes p<strong>å</strong> http://www.buildingsmart.no/article189.html?<br />
CorepublishSession=e68dd62844a0a681da2b8997155007cb<br />
For ytterligere in<strong>for</strong>masjon:<br />
Daglig leder Øystein Christoffer<strong>se</strong>n<br />
Telefon: 482 14 010<br />
E-post: post@norskeiendom.com
Nyper<br />
Hentet frem fra glem<strong>se</strong>len...<br />
av janne Hvitsand Solstad<br />
Høsten har i alle<br />
tider vært viktig <strong>for</strong><br />
<strong>å</strong> ta vare p<strong>å</strong> vekstene<br />
naturen gir.<br />
Sylting og safting<br />
hører denne tiden<br />
av <strong>å</strong>ret til. jeg skal<br />
ikke <strong>for</strong>telle s<strong>å</strong> mye<br />
om de varene som<br />
syltetøyhyllene i butikken bugner<br />
av, de fleste vet nok at dis<strong>se</strong> varene<br />
lar <strong>se</strong>g tilberede ved kjøkkenbenken.<br />
det er vekster som ble flittig brukt<br />
<strong>for</strong> noen ti<strong>å</strong>r tilbake og som st<strong>å</strong>r i<br />
fare <strong>for</strong> <strong>å</strong> g<strong>å</strong> i glemmeboka, det er<br />
dis<strong>se</strong> jeg ønsker <strong>å</strong> vie litt oppmerksomhet<br />
denne gangen. N<strong>å</strong>r<br />
spiste du sist nypemarmelade?<br />
Nypemarmelade har mange smakt, om<br />
ikke annet i <strong>for</strong>m av babymat. Det er<br />
mye annet godt som nyper kan brukes<br />
til, saft, gele, syltetøy, te og suppe <strong>for</strong> <strong>å</strong><br />
nevne noe.<br />
Skogen, hagen og grøftekanter bugner<br />
av denne vitaminbomben om høsten,<br />
men det er heller sjelden <strong>å</strong> <strong>se</strong> at noen<br />
plukker nyper. Det kan kanskje komme<br />
av at nyper er litt arbeidsomme <strong>å</strong><br />
ren<strong>se</strong>? Vel, resultatet er verdt bryet!<br />
Et lite tips <strong>for</strong> <strong>å</strong> ren<strong>se</strong> nyper er at du<br />
skyver ut frøene med en teskje n<strong>å</strong>r du<br />
har delt den i to.<br />
Saft og purre av nyper er godt i <strong>se</strong>g<br />
<strong>se</strong>lv, men egner <strong>se</strong>g meget godt som<br />
basis <strong>for</strong> litt mer krevende godsaker<br />
som nypesorbet eller nypegele. Nypesorbet<br />
er nydelig i en des<strong>se</strong>rta<strong>nr</strong>etning<br />
og nypegele er smaksrik garnityr til<br />
viltkjøtt.<br />
Nyper har vært brukt i Norge i mange<br />
hundre <strong>å</strong>r, s<strong>å</strong> langt tilbake som p<strong>å</strong> 1700<br />
tallet finner man skrifter som omtaler<br />
anvendel<strong>se</strong>somr<strong>å</strong>der <strong>for</strong> nyper. Det som<br />
er litt <strong>for</strong>underlig er at de <strong>se</strong>nere <strong>å</strong>rs<br />
kokebøker er nyper sjelden nevnt. S<strong>å</strong><br />
n<strong>å</strong> er det p<strong>å</strong> tide <strong>å</strong> «grave» fram denne<br />
fargerike og smakfulle veksten fra<br />
glemmeboken, bruke fantasien og finne<br />
spennende m<strong>å</strong>ter <strong>å</strong> anvende nyper p<strong>å</strong>.<br />
Som en liten kuriositet kan jeg nevne<br />
at oppmalte tørkede nyper ble brukt<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> drøye mel i baksten i riktig gamle<br />
dager. En ide <strong>for</strong> <strong>å</strong> berike brødet med<br />
Vitamin C og antioksidanter?<br />
oppskrifter til<br />
inspirasjon<br />
Nypepuré<br />
Denne pureen kan brukes<br />
som p<strong>å</strong>legg, kakefyll eller<br />
som tilbehør til kjøttretter.<br />
Ingredien<strong>se</strong>r<br />
200 g harde nyper<br />
4 dl vann<br />
3 ss sukker<br />
Framgangsm<strong>å</strong>te<br />
Vask nypene, klipp bort stilk<br />
og rester av blader.<br />
Del dem i to og ta ut frøene.<br />
Kok dem i vannet til alt er<br />
mørt og vannet er <strong>for</strong>dampet.<br />
Hell nypene i en melsikt og<br />
gni dem igjennom, bare<br />
skinnet skal sitte igjen i<br />
sikten.<br />
Rør sukkret inn og la det<br />
lø<strong>se</strong>s opp.<br />
Øs pureen p<strong>å</strong> rene, varme<br />
glass og <strong>se</strong>tt p<strong>å</strong> lokk med<br />
en gang.<br />
Oppbevares kjølig.<br />
Nypesobet<br />
I denne oppskriften er<br />
pureen oven<strong>for</strong> brukt som<br />
basis.<br />
Ingredien<strong>se</strong>r<br />
200 g nypepure’<br />
2 dl halvtørr hvitvin<br />
2 dl vann<br />
2 dl sukker<br />
1/2 vaniljestang eller<br />
stjerneanis<br />
4 ss gluko<strong>se</strong><br />
Saft av 1 sitron<br />
Framgangsm<strong>å</strong>te<br />
Kok lake av nypepureen og<br />
hvitvin.<br />
Kok lake av sukker og vann<br />
sammen med vanilje eller<br />
stjerneanis, ta ut krydderet.<br />
Rør sammen begge lakene.<br />
Bland inn gluko<strong>se</strong> og sitronsaft.<br />
Kjør blandingen i en ismaskin<br />
til sorbet, uten ismaskin m<strong>å</strong><br />
du pas<strong>se</strong> p<strong>å</strong> <strong>å</strong> røre i sorbeten<br />
med jevne mellomrom<br />
under innfrysngen slik<br />
at det ikke dannes «n<strong>å</strong>ler».<br />
A<strong>nr</strong>ettes med andre typer<br />
sorbet som harmonerer i<br />
smak, eller bruk som tilbehør<br />
til smakfulle lakekokte<br />
pærer. Bruk fantasien og<br />
smak deg fram.<br />
Nypesaft<br />
Ingredien<strong>se</strong>r<br />
1 liter nyper<br />
1 1/4 liter vann<br />
ca 375 g sukker<br />
Framgangsm<strong>å</strong>te<br />
Nypene vaskes og ren<strong>se</strong>s<br />
<strong>for</strong> stilk og blomst. Ha i kjele<br />
og hell over vannet.<br />
Kok opp og la sm<strong>å</strong>koke over<br />
svak varme til nypene er<br />
møre (ca 1 – 1 ,5 time). Bruk<br />
et klede og helle saften<br />
gjennom og vri bærene i<br />
kledet til all saften er klemt<br />
ut.<br />
Du kan ogs<strong>å</strong> bruke en<br />
saftkoker, men da blir det<br />
litt mindre smak i saften.<br />
M<strong>å</strong>l opp saften og beregn<br />
sukkermengden.<br />
Til<strong>se</strong>tt sukker i saften og<br />
la det <strong>hele</strong> koke godt til<br />
sukkeret er helt oppløst<br />
(ca 20 min).<br />
Skum godt av.<br />
Hell saften p<strong>å</strong> varme tørre<br />
flasker og kork.<br />
Foto: Marius H. Hu<strong>se</strong>by<br />
Nypegele<br />
Her brukes nypesaften som<br />
basis.<br />
Ingredien<strong>se</strong>r<br />
1 liter nypesaft<br />
1 po<strong>se</strong> Certo fruktpektin<br />
ca 100 g sukker<br />
ca 1 ss sitronsaft<br />
Helt krydder etter fantasien:<br />
Hel kanel, stjerneanis,<br />
einebær, vaniljestang<br />
Framgangsm<strong>å</strong>te<br />
Kok opp saften (med<br />
krydder om du ønsker).<br />
Dryss i pektinpulver og rør til<br />
det har løst <strong>se</strong>g opp.<br />
(Ta opp krydderet).<br />
Smak til med sukker og<br />
sitronsaft. La sm<strong>å</strong>koke til<br />
sukkeret er helt løst opp.<br />
Skum godt av.<br />
Fyll p<strong>å</strong> varme glass og ha p<strong>å</strong><br />
lokket.<br />
La st<strong>å</strong> oppned til glas<strong>se</strong>ne<br />
er avkjølt.<br />
Oppbevares mørkt og kjølig.<br />
Da er det bare <strong>å</strong> sl<strong>å</strong> <strong>se</strong>g løs i<br />
nypebuskene og prøve <strong>se</strong>g<br />
fram til sine egne m<strong>å</strong>ter <strong>å</strong><br />
benytte denne utmerkede<br />
kilde til antioksidanter.<br />
Kroppen din «ruster» <strong>se</strong>nere<br />
med tilfør<strong>se</strong>l av naturlige<br />
antioksidanter.<br />
en smakfull og frisk høst<br />
ønskes alle<br />
Janne Hvitsand Solstad<br />
Faglærer Restaurant og<br />
matfag<br />
Vestby Videreg<strong>å</strong>ende skole<br />
www.vestby.vgs.no
Kurs og konferan<strong>se</strong>r fra Utdanningsakademiet høsten <strong>2007</strong><br />
Prosjekt til <strong>for</strong>dypning<br />
Tid: 15. oktober, frist 28. <strong>se</strong>ptember<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600<br />
Foredragsholder: Kyrre Romuld<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere og skoleledere i videreg<strong>å</strong>ende opplæring<br />
Ledel<strong>se</strong> av tverrkulturell dialog<br />
Tid: 22.–23. oktober, frist 8. oktober<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 2800, ikke-medlem 3500<br />
Foredragsholdere: Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt og Guro Han<strong>se</strong>n<br />
Helskog<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Kur<strong>se</strong>t inng<strong>å</strong>r i Utdannings<strong>for</strong>bundets spesiali<strong>se</strong>ringsutdanning<br />
i PP-r<strong>å</strong>dgivning. Videre er kur<strong>se</strong>t relevant <strong>for</strong> r<strong>å</strong>dgivere, ansatte i<br />
PPT, ved kompetan<strong>se</strong><strong>se</strong>ntre, spesialpedagoger, ansatte ved høgskoler og<br />
universiteter<br />
Den ut<strong>for</strong>drende samtalen – hvordan f<strong>å</strong> til en god<br />
samtale i et vanskelig <strong>for</strong>eldre–lærer-samarbeid?<br />
Tid og sted:<br />
25. oktober (frist 21. <strong>se</strong>ptember), Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen<br />
16. november (frist 12. oktober), Oslo Kongres<strong>se</strong>nter – Sentrum Scene<br />
17. januar (frist 7. de<strong>se</strong>mber), NOVA hotell, kurs og konferan<strong>se</strong>, Trondheim<br />
24. januar (frist 14. de<strong>se</strong>mber), Rica Ishavshotel, Tromsø<br />
Pris: 750<br />
Foredragsholdere: Anne Storrusten, Magne Raundalen, Aslaug<br />
Kristian<strong>se</strong>n, Thomas Nordahl og Terje Overland<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, <strong>for</strong>eldre<br />
Arrangør: Utdannings<strong>for</strong>bundet og Foreldreutvalget <strong>for</strong> grunnskolen (FUG)<br />
Vurdering i skolen – hvordan oppn<strong>å</strong> en mer<br />
læringsstøttende elevvurdering?<br />
Tid: 29. oktober, frist 8. oktober<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600<br />
Foredragsholdere: Lars Helle, Unn Leirv<strong>å</strong>g, Marit Ulvik, T<strong>her</strong>e<strong>se</strong><br />
Nerheim Hopfenbeck<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere og skoleledere, ansatte ved høgskoler og universiteter<br />
P<strong>å</strong>melding og mer in<strong>for</strong>masjon<br />
Utdanningsakademiet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo<br />
Tlf.: 24 14 20 00, faks: 24 14 21 00, e-post: post@utdanningsakademiet.no<br />
Nettp<strong>å</strong>melding og kursprogrammer: www.utdanningsakademiet.no<br />
Kontaktperson: Per Arneberg, 24 14 20 33 / per.arneberg@utdannings<strong>for</strong>bundet.no<br />
Ledel<strong>se</strong> av læringspro<strong>se</strong>s<strong>se</strong>r<br />
– lærerens ut<strong>for</strong>dringer og dilemmaer<br />
Tid: 5. november, frist 15. oktober<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600<br />
Foredragsholdere: Charles Hammersvik, Kristin Helstad, Ruth Jen<strong>se</strong>n,<br />
Kristin Foshaug Vennebo<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere og skoleledere, r<strong>å</strong>dgivere, veiledere, ansatte ved<br />
høgskoler og universiteter<br />
Positiv atferd, støttende læringsmiljø og<br />
samhandling i skolen (PALS)<br />
Tid: 12. november, frist 15. oktober<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600<br />
Foredragsholdere: Terje Ogden, Anne Arne<strong>se</strong>n og Mari-Anne Sørli<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere og skoleledere, r<strong>å</strong>dgivere, veiledere og ansatte i PP-tjenesten<br />
Skolens rolle og kunst- og kulturtilbudene i<br />
Den kulturelle skole<strong>se</strong>kken<br />
Tid: 19. november, frist 15. oktober<br />
Sted: Hausmanns g. 17, Oslo<br />
Pris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600<br />
Foredragsholdere: Li<strong>se</strong> Holland, Ellen Sæthre-McGuirk, Elisabeth<br />
Sørheim, Hilde Mortvedt, Kristin Risan, Merethe Frøyland, Heidi M. Harald<strong>se</strong>n,<br />
Torkel Øien mfl.<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Lærere og skoleledere i grunn- og videreg<strong>å</strong>ende skole,<br />
r<strong>å</strong>dgivere, skole- og kultursjefer kommunalt og regionalt, politikere, kunstnere<br />
og kulturarbeidere<br />
Arrangør: Utdanningsakademiet i samarbeid med Fellesr<strong>å</strong>det <strong>for</strong> kunstfagene<br />
i skolen og ABM-utvikling / Den kulturelle skole<strong>se</strong>kken<br />
Sosial angst og sjenan<strong>se</strong><br />
– en ut<strong>for</strong>dring <strong>for</strong> <strong>for</strong>eldre og pedagoger<br />
Tid: 29.–30. november, frist 26. oktober<br />
Sted: Clarion Hotel Bryggen, Tromsø<br />
Pris: Medlem 2800, ikke-medlem 3500<br />
Foredragsholdere: Anne Storrusten, Kirsten Flaten, Ingrid Lund, Tor<br />
Aune, K<strong>å</strong>re Olaf<strong>se</strong>n, Li<strong>se</strong>-Marit Lønberg<br />
M<strong>å</strong>lgruppe: Kur<strong>se</strong>t inng<strong>å</strong>r i Utdannings<strong>for</strong>bundets spesiali<strong>se</strong>ringsutdanning<br />
i PP-r<strong>å</strong>dgivning. Videre er kur<strong>se</strong>t relevant <strong>for</strong> r<strong>å</strong>dgivere, ansatte i<br />
PPT, ved kompetan<strong>se</strong><strong>se</strong>ntre, spesialpedagoger, ansatte ved høgskoler og<br />
universiteter
B-BLad Returadres<strong>se</strong>:<br />
Utdannings<strong>for</strong>bundet<br />
Postboks 9191 Grønland<br />
NO-0134 Oslo<br />
Tidsskriftet YRke<br />
<strong>Yrke</strong> handler om yrkesopplæring av alle<br />
slag. <strong>Yrke</strong> bringer intervjuer, reportasjer og<br />
artikler fra bedrifter, skoler og institusjoner<br />
der opplæring p<strong>å</strong>g<strong>å</strong>r. <strong>Yrke</strong> g<strong>å</strong>r tett innp<strong>å</strong><br />
<strong>se</strong>lve opplæringsarenaen, men bringer ogs<strong>å</strong><br />
relevant pedagogisk stoff og nyheter om utdanningspolitikk<br />
knyttet til yrkesopplæringa.
Change language