Sannidal og Skåtøy II

(' " .
I
SANNIDAL OG SKÅTØY
SKAT0YBOKA

l
\,
l
SANNIDAL OG SI(AT0Y
-
Bygdebok
BIND Il
SI(Å r0YBOI(A
. UTGITT VED EN KOMITE

SANNIDAL OG SI(ÅT0Y
-
Bygdebok
BIND Il
SI(Å røYBO I(A
. UTGITT VED EN KOMITE

NAPER - KRAGERØ
1 950
ANNET BIND:
GARDS- OG SLEKTSHISTORIE
. FOR SKATØY

INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord .... . ....... ... .. . . ...... .. . ...... ....... .. .
Innledning . . . .... ... ..... .. .. . .. .... . . .. . ..... . . . .
Side
7
21
Kapitler:
I. Arøy ...... .. . . ... . .. . .. . . .. . . .. . ..... .. .. .
Il. BråtØY . .. . .... .. . . .. ... . ... ... . . .. . ...... .
Ill. BærØy . . . ... ..... . .. .. . . . ... . . ... .. .. .. . . .
IV. BØrtØY .... . . .. .... . .. ... ....... .... . .... . .
V. Fossing .......... .. .. .. .. . . ... ... .. . ... . .. .
VI. Furuholmen . . ..... . . . .. ....... . .. . ...... .
VII. Gofjeld .. ... .. . . .. . . . .... . . .. ...... .. .. . .. .
VIII. Gumøy ... . . . .... ...... . . ... ... . . ..... .. .. .
IX. Helle . .. . . ... . . ..... . .... .. . . .. . . .. . . .... . .
X. Jomfruland .. .. . . .. . . .... . ... .. ..... . ..... .
XI. Kalstad .... . . ... ........ . . .. ..... .... . . . . . .
30- :>9
40- f,8
59- 79
80-101
102-136
137-160
161-175
176-202
203-219
220-244
245-322
Huser på Frydensborgsia ... . . ... ... . . . 265-306
Huser p å RØrviksia . . . . ........ . . . .. .. . 306-322
XII. Kirkeholmene . . ...... . . .... ... . ... . . . .. . .
XIII. LangØY . ... ....... .. . . .. . ...... .. . .. . . . .. . .
XIV. LeVa11g ............ . .... ..... . . ... . .. . .. . . .
XV. Lovisenberg og Valberg . ..... .. . . . ....... . .
323-343
344-373
374-410
411-444
Huser på Lovisenbergsia ... . .. .. . . ..... .
Huser på Valbergsia .. ........ ......... .
428--439
439-444
XVI. Myra og Stabbestad .... . . ..... .. . . .. ..... . .
XVII. Oterøy . . ............ . . ..... . . . .... . ... ... .
XVIII. Portør .. . .. . .. . . .. . .. ..... . .. . .. .. .... . .. .
XIX. Rauane ....... . . ... . ... .. . ... . . ..... . .. . .. .
XX. Skarbo ... . . . . . . .. .. . .. . . . . . .............. .
XXI. Skå tøy ....... .. ... . ... .. . .......... ...... .
XXII. Stråholmen .. . .... . ........ . . . .... .. .. . . .
XXIII. StØle og Haslund .. . .. . . . . . . ... . . ..... .. .. .
XXIV. TåtØY ....... . ....... ...... . . . ...... ..... .
XXV. Ørvik og HeibØ . . .. . .. . ... . ..... . . .. .
445-489
490-505
506-521
522-529
530-550
551-615
616-629
630-663
664-716
717-743
XXVI. Østland og Lindtvidt . .... ................. 744-759
Nedlagte bruk 171, 202, 373, 375, 489, 521, 612, 663, 721 og 739
En sang om SkåtØY .. . .. . ....... .. . . . . . . . ..... .... .
Etterskrift og rettelser . . . . .. . .... . . . . ......... . .. .
Register .... . ..... .. . . . .. . . . . ..... . .... . . . . . . ..... . .
Oversiktskart
760
762
763-789
FORORD
Da vi ikke har fulgt den for bygdebokarbeide alminnelige ordning
av stoffet, - og især fordi denne bygdebok omfatter 2 kommuner -
Sannidal og SkåtØY, og kommer ut i 3 Bind, finner vi det nØdvendig å
komme med fØlgende bemerkninger, forsåvidt angår dette Bind:
«SkåtØyboka».
En av vårt lands største autoriteter - når det gjelder bygdebokarbeide
- har uttalt, at enhver som har med dette arbeide å gjøre må
stadig ha for øye: Begrensningens kunst.
Under dette arbeide har det ofte vært spØrsmål om å ta med dette
og dette - bryter den rammen som er bestemt -, men derved vil man
lett komme ut på viddene og den såvidt mulig ensartede omtale av hvert
sted og hver slekt eller familie lett bli forrykket, - og så har man stadig
måttet være oppmerksom på at dette arbeide som regel neppe blir
utført mer enn en gang, iallfall på lang tid. Vi har derfor sØkt å få det
så pålitelig og omfattende som mulig, men vi er fullt oppmerksomme på
at det nok er meget, som - på grunn av manglende opplysninger -
dessverre ikke er kommet med.
Og så, - og det har vi ansett som meget, meget viktig - må en
bygdebok såvidt mulig inneholde historie, og ikke historier.
1. ARBEIDET - KOMITEER
Etterat «Drangedalsboka» i 1924 var utkommet, ble det en del snakk
i Sannidal og Skåtøy om å få skrevet en bygdebok også for disse bygder,
7
.J

" \
,-
I:
I :
l:
" :'
1
li
. ,
titusenvis med tall. Misforståelser og hørefeil ved muntlige samtaler
med vedkommende enten om ham eller henne selv eller om vedkommendes
pårørende kan lett forekomme. Erindringsfeil er jo heller ikke
ukjent. Skrivefeil, avskrivningsfeil og trykkfeil er jo ikke lett å unngå
selv med den størst mulige omhu. For en mengde med muntlige opplysninger
er der sØkt kontroll ved hjelp av DØcts- og Registreringsprotokollene.
Et godt person- og lokalkjennskap har vært til meget god
hjelp ved arbeidet med tidsrommet etter 1900.
Iallfall - det tør vi trygt si - det er ikke med, men mot vår viden
og vilje at feilene har sneket seg inn i boka.
17. DE UTVANDREDE
M. h . t. de utvandrede, har vi - etter å ha gjort oss kjent med de
fortegnelser som Sannidal og SkåtØY Kirkebøker inneholder over de
utvandre de - ikke funnet det nØdvendig å ta med en særskilt fortegnelse
over disse, men henviser til hva der er nevnt under de bosteder,
hvorfra en eller flere er utvandret i de ca. 100 siste år.
18. SLUTNINGSMERKNAD
Til slutt skal nevnes: Da redaktØrarbeidet med denne Bygdebok jo
har pågått i flere år, vil det selvfølgelig forekomme at der siden vi var
i den eller den heim eller fikk de og de opplysninger, er foregått forandringer
som ikke er kommet med. Med dette er det intet å gjøre, for
det er jo helt umulig å ajourføre en Bygdebok til utgivelsesdagen.
20
Rørvik i Skåtøy, 29. juli 1949.
INNLEDNING
Det faller helt naturlig å dele SkåtØY herred i fØlgende 5 hoveddeler:
FossinghalvØya, KalstadhalvØya, Levangheihalvøya, ValberghalvØya
og Øydistriktet. Se vedheftede oversiktskart.
Da der på disse steder er funnet dels Steinalderfunn og dels Vikingetidsfunn,
må busettinga her i Skåtøy være gammel. Se Bind Ill.
Her omtales hver av disse hoveddeler ganske kort, idet der henvises
til hvert enkelt kapitel som er oppfØrt alfabetisk, - likeså bustedene.
FOSSINGHAL VØYA
Denne halvøy grenser mot sydvest til Hellefjorden og Skarholmfjorden,
mot sydøst til Kj øpmannsfj orden, mot øst til Stavnesfjorden
og mot nordøst til Fossingfjorden. Grensen mot vest og nordvest:
Helleelva, Hullvatn, SkjærsjØvatn, litt av Gromstadvatn og Fissingelva.
Halvøya omfatter 5 kapitler i denne bok: Børtøy, Fossing, GOfjell,
Helle ogSkarbo.
Det er 3 skolehuser, 2 bedehuser, Helle og Skarbo og et påbegynt
bedehus i Fossing. I.O.G.T. har på Helle losjelokale. Se Bind Ill.
På Helle, en kjettingfabrikk med eget elektrisitetsverk, - og hvor der
fra siste halvdel av 1500 åra var sagbruk.
I Fossing, et tresliperi, - og hvor der omkring år 1500 var sagbruk.
På BØrtØY, 2 kvartsmøller, -- og på Skarbo, 1 kassefabrikk med sagbruk
og hØvel. Se Bind Ill.
21

!I
fl
.;
il
l!
«Under henvisning til Skåtøy herredsstyres uttalelse av 25. februar
d. å. ang. veianleggets berettigelse, hvilke uttalelser helt ut er tiltrådt
av Sannidal herredsstyre 21. ds., vil vi spesielt påpeke, at dette veikrav,
som er oppstått på grunn av den stedfunne regulering av Kammerfosselva,
må komme i en særstilling og at dersom det ordinære statsbidrag
til amtets veivesen er opptatt, må det sØkes erholdt et ekstraordinært
statsbidrag.
Og vi tror, at når statsmaktene gir tillatelse til å foreta regulering
i. et distrikt, som medfører store ulemper i et annet distrikt, så må det
være rimelig, at staten også yter et bidrag til å avhjelpe iallfall endel
av de ulemper, som er en fØlge av den foretatte regulering.
Som gjennomgangsvei, der foruten å 'forbinde de to herreder også
vil knytte sammen Bratsberg amts veinett med veiene i Søndeled,
Nedenes amt, skulle den vel også være berettiget til statsbidrag.
Vi nærer derfor det sikre håp, at hr. amtmannen og hr. amtsingeniøren
vil yte sin medvirkning til, at dette i aller høyeste grad
berettigede veikrav, blir imØtekommet.»
(Amtsingeniøren imot, idet han ville ha hvert Øre i statsbidrag til
hovedveier, fylkesmannen nærmest for og med støtte av statsminister
Gunnar Knudsen ble Vs-dels statsbidrag gitt).
På den gamle Levangsheivei av omkring 1870, var det mange, lange
og bratte bakker med dårlig underbygning. Den tålte således ingen
tungtrafikk.
Især tollkasserer Ole Halvorsen, som var flyttet til Støle i 1928, tok
opp arbeidet for en ny vei over «Heia.» Han nedla et arbeide så
utmerket, at hans navn som den nye veis far, vil være ulØselig knyttet
til dette store og betydningsfulle anlegg.
Det ble spørsmål om to linjer, «TonstØUinja» og «Myralinja.» Den
fØrste noen hundre meter kortere. Fylkesveivesenets overingeniør og
Ole Halvorsen holdt på «Tonstøllinja» - fra Gunnulfsvatn over
Gjurinsberget til TonstøL Lensmann L. Midgaard holdt på «Myrali,nja»
- fra Gunnulfsvatn nedenom Myragrenna, som kun hadde en dårlig
gårdsvei. Det ble en bitter strid mellom «Tonstøllinjepartieb> og «Myralinjepartiet.»
Midgaard fikk så veidirektØren her ned. Etter foretatt
åstedsbefaring valgte han «Myralinja.» Denne ble siden noe modifisert,
idet den fra Myra skole kom til å gå over det derværende dalsøkk til
TonstØL
26
Dette hovedveianlegg - Sannidal, Skåtøy - SØndeled, - S.S.S.-veien
- ble påbegynt ved Stabbestad i januar 1934 og bygges for statsmidler
med 1,4 refusjon fra fylket og kommunene.
Arbeidet ble fortsatt uavbrudt til det var kommet nesten til
søndeledgrensen, og dermed stopp i 1937. Se Bind Ill.
Av industrielle anlegg er der en feltspat- og kvartsmølle og 1 sagbruk
og kornmølle. Det er 3 kjØpmannsforretninger, 1 på Stabbestad og
2 på Levang.
På Levangheihalvøya var det,. som på Skåtøy i seilskutetiden forholdsvis
mange skipsførere, - og det ble også bygget flere seilskuter
der. Se Bind Ill.
VALBERGHALVØYA
Denne halvøy grenser mot syd til Kalstadhalvøya, mot vest til Sannidal,
mot nord til Fossinghalvøya og mot øst til Skarholmen _ og
Bærøyfj orden.
Såvidt sees, er på det nærmeste hele Valberghalvøya utgått fra Aasen
i Sannidal, og har g.nr. 14 her i Skåtøy.
Gårdsnr. omfatter en rekke jordeiendommer og hus. De største jordeiendommer
er: Lovisenberg, Valberg med Ødegården, Langtangen nedre
og Langtangen øvre, Berg, Bergsvik, Roland og Østland samt et stort
gabrosteinknuseanlegg, «Valberg Hyperithe».
Sorenskriver Christen Odderbech sees å ha kjØpt den allers tørste del
av ValberghalvØya i 1741. Den tidligere eier var Lars Aasen.
Den Øvrige del, Valberg, er utgått fra Søndre Kalstad og Bergsvik og
Østland fra Nordre Kalstad.
Etter O. R. var det gamle navn Warberg, av varde, - og er det trolig
at der på Valbergheia har stått en av de varder som Haakon den gode
(934-961) hadde påbudt. Disse skulle jo tendes når fremmede krigsskip
nærmet seg den norske kyst, eller fiendtlige hærstyrker kom tillands.
Valbergheia har vært og er et kjent sjØmerke, ikke minst for garnmakrellfiskerne.
Fra makrellfisket 1897 kan fra Rauane nevnes:
Om kvelden den 17de mai hadde 9 skØyter seilt ut, idet garnfisket
da ikke begynte før. Litt ut på formiddagen den l8de mai kom Martin
Andreassen først i land. Anders Rauane sprang ut på en fjellknatte og
ropte: «Har du fått noe?» «Ja,» svarte Martin. Anders: «Hvor langt ute
27

, I
I
,I,
II ,
I,
. !
Nedre ArØy
1797, 25. aug. er tinglyst Skiftebrev etter Kirsten Pedersen, Arøy,
skyld 1 hud ble utlagt mannen, Lars Pettersen og barna.
Ved folkeopptellingen 1801 er foruten foran nevnte Lars og Inger og
barna i annet ekteskap også sØnnen Petter LaTsen, f. 1772, jakteskipper
G. m. Sara Johannesen, f. 1777. Barn: Lars, Johannes, Peder, Nils,
Karen og Marie, g. m. Thomas Pedersen, Kirkeholmen. En søstersønn,
John, hadde de tatt til seg. .
Etter gamle Lars Petterzen ble det opptatt skifte 18. april 1805,
avsluttet 27. januar 1807. Skiftet var meget omfattende og utgjør i alt
en protokoll på 104 noenlunde tettskrevne sider. Eiendommen .ble
utlagt sØnnen Petter Larsen som hans odelsgods. «Summa Udlodnmg
1443 rd.
På tinget i Kil 1. juli 1808 meldte Petter Larsen ArØe at hans brØdre
Hans og Halvor for flere år siden var reist utenlands. Senere hadde de
ikke hØrt fra dem. Han hadde med seg flere vitner, der med ed bekreftet
dette.
Petter Larsen, d. 1833, og fikk enken bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Etter hennes dØd 1851 har trolig arvingene delt eiendommen i 4
32
deler. Flere huser var allerede oppført, men Hjemmelsdokumenter ble
først ordnet i 1882. Se nedenfor.
Ved Folketellingen 1865 er disse oppført:
Lars Pettersen, f. 1799, d. 1886. G, først m. Olette Olsen fra Bamble
og igjen g. m. Maren AmbjØrnsen. uten barn ..
Han var nå enkemann og som husholder hadde han sin først avdøde
hustrus søster Lise Olsen, 82 år gl. Lars var også lods, og det fortelles
at han hadde så kraftig røst at han kunne hØres på lang avstand når
han loset skutene.
Johannes Pettersen, f. '1804. G. m. Maren Danielsen, f. 1802. Barn:
Sara, Peter, Daniel, Markus, Martin, Karen, Olette og Anna.
Hos Johannes bodde også hans hustrus far, Daniel Gunsteinsen, 89
år gl.
Peder Pettersen, f. 1806, ugift.
Nils Pettersen, f. 1802. G. m. Berthe Pedersen, f. 1802. Barn: Peder,
Maren, Sara, Niline og Petter, - Kalvetangen.
Næringsvei på Arøy: Jordbruk og fiske.
Først i 1882 ble eiendomsforholdet nærmere ordnet ved Skjøter til
de 4 brØdre Daniel, Petter, Markus og Martin på hver av fØlgende
GARDS- OG SMABRUK
A røy, (østre)
G. 27, b. 7 og 42. Skyldmark 1,07
Denne eiendom er opprinnelig den gamle Arøys gård. Her stod den
Lars Pettersen tilhørende meget store våningsbygning, - vinkelbygning
- med gjennomgang bl. a. flere større rom og en stor sal. Det nåværende
våningshus er en mindre del av den gamle bygning. En del av denne
ble revet ned og solgt til bortflytting, visstnok til Roligheten på Gumøy.
Den nordre flØY ble stående i en lang rekke år og i 1865 bodde her den
forannevnte gamle ungkar Per.
I 1882 fikk Daniel Johannesen SkjØte på eiendommen. Han er f. 1843,
d. 1929. G. m. Kristiane Gunnulfsen, f. på Gumøy, Knuten 1852, d. 1933.
Barn: Maren. Se Bærøytangen. Kathinka. Se Skippervik, Kristian,
Se BrØndaker, Gunda, Se Kalvetangen, Martin. Se Gumøy, Knuten,
Anna og Josef. Utflyttet. Johannes, Elise og Dagny. Se nedenfor.
3 - Sannidal og SkåtØY. Il. 33

Daniel og Kristiane Johannesen Haldor og Sara Abrahamsen
Sammen med Beylegaard var Petter Nilsen ansatt der. Se Fjellheim.
Ole Halvorsen var en tid på Arøy tollstasjon. Se Støle. Likeså i en
lang rekke år Petter Johannesen. Se Arøy nordre.
Ansatt der ved århundreskiftet var Sverre Thornes, f. 1858. Hustru
Lovise, f. 1860.
Nils Skarre f. 1864 var der en lengere tid. Hustru Annie, f. 1860. Barn:
Louis, Anne, Tommy og Harry.
I noen år Anton Gundersen, f. 1867. Hustru Karine, f. 1869. Barn:
Gunda, Sigurd og Astrid.
Fra omkring 1912 noen år Martin Jensen, f. 1880. Hustru Fredrikke
fØdt 1883.
Carl Norberg, f. 1881 var der en lengere tid til hØsten 1922. Hustru
Olava, f. 1881. Barn: Alf, Fritz og Arthur.
Thor Halvorsen f. 1882. Hustru Ragna, f. 1886 var der noen år. Barn:
Birger, Ingrid og Rolf. Han utflyttet i 1929.
Fra høsten 1929 til sommeren 1933 Nils Tollefsen f. 1898. Hustru
Kathinka, f. 1894. Barn: Edvin, Olga, Astrid, Tollef, Gjertrud og Nils.
Johannes Pettersen, Al'øy, der før hadde vært knyttet til tollstasjonen
overtok nå stillingen. FØdt 1881. G. m . enke Astrid Aslaksen, f. 1901.
Barn: Petter og 2 stedbarn: Fritz og Jens. Overflyttet til Krikken
sommeren 1947.
Kåre Danielsen, Arøy, f. 1923, fra i 1947.
Med unntagelse av Petter Nilsen, Ole Halvorsen, Petter Johannesen,
Johannes Pettersen og Kåre Danielsen, er de Øvrige tollfunksjonærer
innflyttere.
38
LANDSTEDER
Bennevik. G. 27, b. 27, Bernhard Grevenor, Oslo.
Granli. G. 27, b. 19, Fru Wettergren og frk. Emilie Larsen, Oslo.
Havsjå. G. 27, b. 20, Hans Borg, Oslo.
Lille Skrue. G. 27, b. 22, Johanne Kars, Oslo.
Fantebukta. G. 27, b. 50. Hans Knudtzon, Oslo.
store Skrue. G. 27, b. 29, Fru Ingrid Jensen, Kragerø.
Solstrand. G. 27, b. 28, Helga og Per Nilsen, KragerØ.
Parisholmen. G. 27, b. 23, Hans Knudtzon, Oslo.
Fjordsjå. G. 27, b. 48, Bjørgulf Hansen, KragerØ.
•
39

KAPITEL Il
Brå tøy
Denne krets eller dette kapitel utgjør den østre del av SkåtØYØya
og omfatter foruten BråtØY, Korset, Høyvarde og holmene nedover Jomfrulandsrenden
til og med Dypsundholmen østre.
BråtØY var i lang tid husmannsplass - den største av ialt 7 plasser
- under Oterøy, som i begynnelsen av 1700 tallet var «Grevegods».
Hadde før vært «BondegOdS», «Kirkegods», «Krongods», «Adelsgods»,
og da «Grevegods» og senere «Byborgergods». Se Jomfruland.
Navnet kommer - iflg. o. R. - «aven bratt helding, brink eller at
sjøen bryter mot land, Braat.»
I 1741 er en Jørgen Martinsen husmann der og omkring 1760 en
Klaus Larsen. En Ole Jensen, Stilnestangen, KragerØ, fikk av Grevskapet
i 1780 Leiekontrakt på BråtØY for seg og sin hustrus levetid.
Etter ham kom i 1797 en Telle! østensen som husmann. Da ble det
fØdd 2 kuer og 6 sauer der. I dette år ble det holdt takst over Oterøy,
hvori var innbefattet husmannsplassene. BråtØY er nevnt med en leieinntekt
av 1 rd. 24 sko Husene tilhørte Tellef østensen.
Aret etter har Johan RentIer, Kragerø, kjØpt Oterøy, og selger i
samme år BråtØY til ovennevnte Tellef østensen. Ved folketellingen
1801 sees han å være oppfØrt som gårdbruker, f. 1764. G. m. Marie
Olsen, f. 1766 - og hennes sØnn Johan, 12 år gammel. De hadde begge
vært gift fØr. Tellef, uten barn.
40
•
BråtØY
I 1803 får en koffardikaptein Jørgen Knutsen, Auksjonsskjøte på
BråtØY. Han forlangte året etter takst over eiendommen, som da hadde
fått en skyld av 9 skinn. Taksten ble på 600 rd.
GARDS- OG SMABRUK
Brå tøy
- G. 30, b. 87. Skyldmark 3,97 -
Nils Jørgensen, BØ - trolig den neste eier - sees å ha fått skjØte
på BråtØY 1840. Han skulle vært kommet til Bråtøy omkring 1810, -
og har antagelig i disse år kun sittet med en utinglyst Kjøpekontrakt.
Han var f. 1769 i Drangedal, d. 1848. G. m. Asborg BØ, f. også i
Drangedal 1781, d. 1867. Barn: Jørgen. Se BråtØY østre, Claus. Heimeværende.-
Knut. Se SkåtØY, Stoppe dalen og Karen. Utflyttet.
Nils Jørgensen var skipsreder og medeier i Bråtøytangens skipsverv.
Han utvidet betydelig det dyrkede areal, - og er det trolig han som
41

i
I
!
I
hadde bygget til og på den nåværende store våningsbygning. Han delte
eiendommen i en større og en mindre del. Den minste del - BråtØY
østre, Bråtøymyr - fikk sØnnen Jørgen Nilsen, og denne ble satt til en
skyld av 4 ort og 5 sko Den største del- BråtØY vestre med en skyld av
2 daler - fikk sØnnen Claus Nilsen, og med føderåd til foreldrene. Knut
og Karen ble utlØst med penger.
Han var f. på BråtØY 1811, d. på Skjørsvik 1870. G. m. Olette Pedersen
f. på Gumøy 1825, d. 1905. Barn: Maren, Nils, Marie, Peder, Andreas,
Claudine. Halfdan Nilsen var først prest i Amerika og senere sogneprest
i Oslo, og Adolf Nilsen, f. 1860. Han var med Fridtjof Nansen på Framferda
mot Nordpolen i 1893-1896. Se Skjørsvik.
Foruten ovennevnte, bodde på BråtØY i 1865 også Claus's mor, 84 år
gammel, samt en lærerinne, Laura Soland, husjomfru Martha Nilsen,
en tjenestegutt, Anders Tellefsen og to tjenestepiker, Aslaug Halvorsen
og Johanne Berntsen, ialt en 15 a 16 personer.
Claus Nilsen flyttet til Skjørsvik i 1866. Mens han bodde på BråtØY,
var han i 3 perioder medlem av Sannidal og SkåtØY herredsstyre. Han
har skjenket alteret - trolig også det meste av inventaret - i
SkåtØY kirke.
På BråtØY fødde de i 18651 hest, 6 kuer og 6 sauer, sådde l/S td. hvete
1 td. bygg og satte 6 td. poteter.
I 1878 selger enka eiendommen til en sørlending, Peder, Pedersen og
hustru Andrine. Deres sØnn, Mathis BråtØY, overtok eiendommen i 1882.
Han var f. 1849, d. 1904. Hans første hustru, Kristiane. Barn: Ole, Hanna,
Kathrine og Peder. Se Nordstrand. Hans anrien hustru, Marie, f. 1872.
Barn: Kathinka, Margit og Trygve. Enka solgte eiendommen i 1911 til
politibetjent Fr. Hansen, Kragerø. Han solgte den straks til emissær
Chr. Engelhus. Han var f. i Avaldsnes 1866. Hustru Ragna, f. 1865 i
Kristiansand. Barn: Josef, Mimmi, Esther og Sverre.
Han var der til 1922 og solgte da eiendommen til SkåtØY kommune,
som i medhold av skolelovsforandring av 1918 ble tvungen til å kjØpe
lærerjord til en av herredets lærere. Etter grundig undersøkelse ble
BråtØY enstemmig - både i skolestyre og i herredsstyre - besluttet
kjØpt. Det var nØdvendig å bygge skolehus i denne krets, og var eiendommen
tilsalgs for en rimelig pris. Den forannevnte store våningsbygning
var etter besiktigelse av skoledirektør Skard godkjent både til
skolelokale og til lærerbolig.
42
Husene, især våningshusbygningen, trengte en betydelig påkostning,
som man nærmest kvidde seg for å gå igang med, - da så direktØr
J. Sejersted-Bødtker, Oslo, sommeren 1925 meget gjerne ville kjøpe
husene, ble det opptatt forhandlinger med ham. Disse endte med at han
fikk overta de gamle husene - våningsbygningen, stab uret og uthusbygningen
- og de nærmest disse liggende jordflekker og de like Østenfor
liggende holme.r samt Korset mot å oppfØre nytt skolehus med uthusbygning
og vedskur på et i nærheten lagligt sted - alt etter tegninger
godkjente av vedk. myndigheter. Det formelle med salget ble ordnet og
godkjent av fylke og departement, - og for kommunen var det en meget
god forretning. Se Bind Ill.
Den del Sejersted-BØdtker fikk, ble ved skylddeling satt i en skyld av
0,83 skyldmark, med bruks navn «Engelhus-Bråtøy», - og komma nens
gjenværende del med Bråtøyskogen hadde igjen 3,14 skyldmark, hvorav
BråtØyskogen 0,86 skyldmark. .
Sejersted-Bødtker benytter stedet som landsted, - og har han foretatt
en omfattende istandsettelse av de gamle husene og foretatt betydelige
beplantninger av frukttrær og bærbusker dersteds.
Under okkupasjonen var han fange først i Akerbergv. så i MØllergt.
og deretter og i den lengste tid på Grini - tilsammen 3 år og 1 måned.
Han ble dØdsdØmt av tyskerne, men etter gjentatte henvendelser til
Himler aven av hans leger, finlenderen, dr. Karsten, ble dØdsdommen
ikke fullbyrdet og han slapp ut av Grini, men fant det tryggest å gå
i «dekning».
Bråtøy (østre)
(Bråtøymyr) .
- G. 30, b. 88. Skyldmark 0,71 -
Som foran nevnt ble denne eiendom i 1845 fraskilt Bråtøy, og fikk
Nils Jørgensens eldste sØnn Jørgen Nilsen denne eiendom. Han var f.
1810. G. m. Karen Hansen fra Bamble f. 1820. Barn: Marie, Jørgen,
Ingeborg og Hans. Etter farens dØd overtok sØnnen Jørgen eiendommen.
Etter noen år solgte han den til Mathis BraatØ. Se Bråtøy. Han var
eier en kortere tid og solgte den til Jens Stavnes. Se Fossing, Stavnes.
Det var også en kort tid han var bosatt der og solgte eiendommen til
43

Arntsholmen
Brattjjellet
- G. 30, b. 263. Skyldmark 0,04 -
Huset er i 1940 bygget av fisker Kåre Kittelsen. Han er f. i Stathelle
i 1907. G. m. Borghild Thoresen f. på Bråtøymyr 1914.
Barn: Ingeborg og Olav.
Grunnleie kr. 25,00.
Dypsundholmen (Burøy)
- G. 30, b. 83 og 84. Skyldmark 0,11'-
Dette hus er bygget av sjømann Ingvald Hansen for omkring 40 år
siden. Han var f. 1875. G. m. Regine Sigurds en, f. i Sannidal 1879. Barn:
Ruth. Utflyttet.
I 1924 kjøpte reparatør Julius Hekseberg Dypsundholmen. Han er f. i
Solum 1882. G. m. Julie Thomasen, f. på Bærø 1891. Barn: Einar, f. 1925.
Ugift og heimeværende.
Selveiertomt.
46
Dypsundholmen (østre)
- G. 30, b. 97. Skyldmark 0,06 -
Dette er utvilsomt et gammelt sted. Mulig at det er bygget aven
Rasmus Knutsen, f. 1798. G. m. Anne Karlsen, f. 1792.
I en lang rekke år bodde fisker Hans Tallaksen, f. 1850 der. Hustru
Maren, f. 1851.
Barn: Ingvald, se Dypsundholmen. Andreas, f. 1880, Severine f. 1887
og Lars f. 1889. Heimeværende.
Hele familien utflyttet og holmen solgt til landsted til konsul E. E.
Lyche, Oslo.
Selveiertomt.
Flatberg
- G. 30, b. 155. Skyldmark 0,03. -
Hvem som har bygget dette hus har det ikke vært mulig å få sikker
rede på.
For omkring 60 år siden bodde en Abraham Olsen og hustru
Ellevine her.
I 1891 kjøpte fisker og fiskekjøper Ole Saamundsen huset. Han var
f. i Kragerø 1857, d. 1904. G. m. Karen Olsen, f. i SØndeled 1858, d. 1927.
Barn: Ole, fisker, ugift, f. 1890. Kaspara, ugift, f. 1901. De er bosatte
i huset, som Ole overtok i 1924.
Grunnleie kr. 8,00.
Granholmen
- G. 30, b. 90. Skyldmark 0,01 -
Dette hus ligger på· HØyvarde-holmene. Det er bygget omkring 1902
av tømmermann og snekker Anders Olsen. Han var f. i Heddal 1856, d.
1931. G. m. Lena Andersen, f. 1845 i Sverige, d. 1931.
Barn: Albert, se HØyvarde. Tobias HØyvarde, kunstmaler. Se TåtØY,
Norheim. Gustav og Lovise er flyttet til Kragerø.
Tobias er nå eier av Granholmen.
Selveiertomt.
47

Høyvarde
- G. 30, b. 89. Skyldmark 0,03. -
Det er omkring 100 år siden dette hus er bygget.
I en årrekke bodde en los Anders Nilsen og hans hustru Karoline der
Han omkom på sjøen idet han skulle entre ombord i en skute som hadde
signalisert etter los i en sterk storm.
Enka og barna flyttet til Stathelle, og solgte huset til los Svend
Pedersen 1887. Se Korset (sØndre). Han var f. på Hasseldalholmen i 1845.
Hustru Maren. uten barn.
I 1898 ble han forflyttet som los i KragerØ, og solgte huset til Peder
Hagen.
Han bodde der i flere år og flyttet til Rauane, Nordbo, og solgte huset
til fisker Albert Olsen.
Han var f. på Skåtøy 1888 og d. i 1916 av blodforgiftning, pådradd ved
skognag i nØytralitetsvakt under forrige verdenskrig.
G. m. Mimmi Engelshus, f. i Porsgrunn 1893. uten barn.
Enka solgte i 1917 HØyvarde til fisker Ole Kittelsen, der siden har eid
og vært bosatt dersteds.
Han er f. i Bamble 1875. G. m. Hanna Hansen f. 1883 i Bamble.
Barn: Anund. Se Solly, Kåre, se Brattfjell. Olaf, utflyttet.
Asta f. 1910 på Jomfruland, Løkstad. Heimeværende.
Selveiertomt
Nordstrand
- G. 30, b. 113. Skyldmark 0,03 -
Snekker Peder BraatØ har bygget dette hus i 1908. Han er f. på
Bråtøy 1874, d. 1928. G. m. Bertha Jakobsen, f. på Skåtøy, Ødegården
1879. Barn: Margareth. Se Solly. SØnnen Birger BraatØ, snekker og båtbygger
er bosatt hjemme. Han er f. 1914. G. m. Marthe Roalstad, f. i
Drangedal 1910. Barn: Peder og Trygve. Heimeværende.
48
Selveiertomt.
Nordstrand
Solly
- G. 30, b. 145. Skyldmark 0,01. -
Huset er bygget i 1933 av fisker Anund Kittelsen, f. i Stathelle 1905.
G. m. Margaret BraatØ, f . 1909.
Barn: Marit, Berit, Liv. Heimeværende.
Selveiertomt.
Solodden
- G. 30, b 248. Skyldmark 0,02. -
Dette hus er bygget i 1939 av fisker Thomas Thoresen. Han er f. 1909.
G. m . Helene LØnne, f. i Sannidal 1916.
Barn: Arnfinn. Hjemmeværende.
Selveiertomt.
Solheim
- G. 30, b. 291. Skyldmark 0,01. -
Dette hus er bygget i 1944 av fisker Svein Thoresen. Han er f. 1906.
G. m. Borghild Gofjeld, f. på Jomfruland 1903.
4 - Sannidal og SkåtØY. IL 49

Barn: Birger, Leif, Thore, Gunvor og Gerd. Heimeværende.
Selveiertomt.
Tangvik
- G. 30, b. 262. Skyldmark 0,01 -
Fisker Sigurd Thoresen har bygget dette hus i 1940. Han er f. 1908.
G. m. Alise StØle, f. på Støle 1916.
Barn: Inger.
Selveiertomt.
Vestheim
- G. 30, b. 115. Skyldmark 0,05. -
Fisker Jørgen Thorsen bygde dette hus i 1908.
Han er f. i Asker 1877. G. m . Anette Olsen, f. i Porsgrunn 1880. Barn:
Arnt, Svein. Se Solheim, Thomas. Se Solodden. Erling f. 1920. Heimeværende.
Elisa. Utflyttet. Magnhild. Se TåtØY, SolhØgda. Evy. Se Tåtøy,
Stensund.
Bosatt i huset er også sØnnen Arnt Thoresen, f. 1903. G. m. Ingrid
Olsen, f. i Sannidal 1903. Barn: Arne, Ingvar, Astrid, Else og Ragna.
Selveiertom t.
Korset
Korset, der utgjør den sydøstre del av SkåtøY-Øya, har i lang tid vært
og er et fiskevær og har vært losstasjon.
Med sin gode havn, især for mindre fartøyer, har stedet vært meget
SØkt.
Det har vært og er delte meninger om hva dette stedsnavn er
kommet av.
En forklaring går ut på: Beliggenheten i forhold til hverandre av de
derværende holmer danner et kors, - og derav navnet.
Står man oppe på den hØyeste heia i Korset, tar fantasien litt til
hjelp, vil en kunne se at de største holmene der ute danner et kors.
En annen forklaring:
Gjennom hele seilskutetiden var det ganske visst en nokså alminnelig
50
Korset
benyttet seilleq gjennom Korset. Det er tilstrekkelig dypt vann, men
vrangt og vrient å komme imellom der, især med større fartØyer, - og
losene sa gjerne at det var «et kors» å komme fram de smale sundene
mellom disse mange holmer dersteds. Derav navnet «Korset.»
De 4 eldste hus i Korset danner ved sin beliggenhet også «et kors»,
nordre, sØndre, vestre og østre hus.
Thue skriver i sin bok 1789 under avsnittet «Fjorder og sund»:
«Paa den østre side av Kragerøfjorden ligger:
1. Et lidet Huus, Korset kaldet, paa et Bierg.
Derved er god Havn for smaae Fartøier.»
Ved folketellingen 1762 er Ole Bendiksen og hans kone nevnt.
Det er ikke sannsynlig at det har vært flere huser i Korset omkring
1780.
I fortegnelsen over begravelser i tidsrommet 1768-1802 sees kun et
dØdsfall i Korset, nemlig i 1801, «Ole Bendiksen, 80 aar gammel.»
Ved folketellingen 1801, kan det ikke sees at Korset er tatt med. Dette
må kunne forklares på denne måte: Ole Bendiksen har ved sin dØd
vært eneboer i 1801 i det av Thue nevnte hus i Korset. Da han sees å
være oppført som den fØrste begravede i Kragerø, Sannidal og SkåtØY
dette år, er han dØd før folketellingens dato, lste februar 1801 - og har
det da ikke vært noen å telle der.
51

Korset
Omkring 1850 kjØpte Peder Pedersen huset. Han var los og f. 1827 på
Hasseldalsholmen, d. 1904. G. m. Marie Rentler, f. på Burøytangen 1828,
d. 1925.
Barn: Peder. Se Korset, nordre, Henrik. Se Arntsholmen, Ingeborg. Se
Korset, søndre, Sofie, nå bosatt i huset. Anton og Lars utflyttet.
Per Korset var kjent som den dyktigste los på strekningen Arendal·
-Larvik. Hans dyktighet til i alt slags vær å kunne komme ombord i
en skute i havsnød og få den i havn mellom «brått og brand» var
enestående. Hans lokalkjennskap og evne til i tåke og snØvær å finne
fram var også enestående.
Som seiler var han landskjent. Tok med glans 1ste premie - et
meget stort sØlvbeslått drikkehorn - i klassen for losbåter ved den
første store landsregatta i Stavanger i 1868.
Losbåten var bygget av hans far, Peder Hasseldalsholmen, og som
mannskap hadde han sine forannevnte 2 gutter, Peder, 17 år gl. og
Henrik, 15 år.
Etter hjemkomsten fra denne strålende seilas, ble det etter innbydelse
fra Kragerøs fØrste menn på skipsfartens område holdt fest for
54
Per Korset med begeistrede taler for den utmerkede måte han hadde
representert sjøfartsbyen Kragerø og hele losdistriktet på. ved denne
store og knivskarpe konkurranse, - og allermest for hans sJelden store
dyktighet som los og den enestående betydning dette hadde for hele
sj ødistriktet. . .
Han var los i omkring 40 år og selv med den meget store seIlskIpSflåte
som da var i Kragerø - i 1885 i alt 176 seilfartØyer - og den nær
på daglige losning, hadde han i hele den lange lostjenestetid ikke et
eneste uhell.
Han «lå aldri i døvannet,» var alltid den første når det gjaldt å redde
menneskeliv fra vrak eller berge skip i havn.
Den iherdighet, snarrådighet, mot og skarpsindighet han utviste, -
og det var alminnelig mening blant folk, at hans los- og redningsarbeide
i mange tilfeller var rene mirakler.
Det så ut som han kunne se både gjennom høstens og vinternattens
mørke og gjennom den tykkeste tåke og det verste snØdrev.
Han måtte ha bedre øyne enn katten, sa sjøfolkene om ham.
Når han ved en behendig manØvrering i hØY sjøgang var kommet
inn til skipssiden, hadde entret ombord fra losbåten og hadde tatt roret,
følte skipper og mannskap seg trygge og var sikre på å komme
velberget i havn.
Etter å være satt ombord i en skute som skulle til Risør og hans
bror Sven og los gutten var gått lengre til . sjøs til en skute som
signaliserte etter los, tok Per en rutebåt som da gikk mellom Arendal
og Skien.
Det blåste en kuling fra sydost, men været var ganske siktbart da de
gikk fra Risør. Kommen omtrent halvveis til Portør, røk det opp med så
tykk snØføyke at det var umulig å se mere enn båtlengden framover,
og vinden og sjøen øket.
Per skjønte straks at båten langsomt svinget mer og mer mot land,
_ mot det «urene farvann» vestenfor Portør. Han sa dette til
kapteinen; men denne var overlegen og avvisende og sa, at han var
godt kjent og hadde gått den ruten så mange ganger at ingen behØvde
å lære ham og la til at han også hadde kompas.
Per sto en liten stund.
Faren økte for hvert minutt, og så tok han kapteinen i skulderen,
ristet ham og sa at nå går vi like inn i bråtta og la til at han var los.
55

.
il
)
' '
i- '
I
58
Rabben, G. 30, b. Lilly Stokke, Oslo.
Havbryn, G. 30, b. 225, Fr. Johnsen, KragerØ.
Havstein, G. 30, b. 236, Hjørdis Cappelen, Trondheim
Munken, G. 30, b. 197, Edvine Levorsen, Oslo.
SolglØtt, G. 30, b. 239, J. Koss, Oslo.
Soløen, G. 30, b. 126, Magrethe Sontum, Oslo.
Granholmen, G. 30, b. Per Klem, Nordrehov.
Ternerike, G. 30, b. 187, Britha Meyer, Oslo.
KAPITEL III
Bærøy
- 2,7 km 2 -
O. R.: «Skrivemåten på navnet: BærØen 1412, Beroenn 1570, BergØn
1585, Berrø 1593, BerrØe 1604, BærØnn med Scharboe 1665 og Berrøe 1723.
Navnet tyder enten bar = naken eller bær av bjørn. Når en ser det
i samband med øyene tett ved - Oterøy og Arøy - tror en helst det
siste - altså BjørnØya.»
Bærøy med Sharboe schauff hadde i 1664 en skyld på 41/2 hud. -
Da hØrte den til Gabriel Marselius - adelsmann - «som fØlger
hann em fri for ald udgift, hvad Privilegier derfor hafues.» Derfor
ble ikke gården videre beskrevet den gang. Bare at der intet «rødningsland»
var. BærØy hørte i 1723 til Greven av Laurvigen. Da ble gården
beskrevet: Det var: Til Bærøy lå 4 plasser. Den ene av dem var «uden
sæd og uden auffling» - antagelig Skarbo skog. De andre tre ga en
årlig avgift av 9 rd. (Antagelig Borteid, Sauøya og Vrangsundtangen) .
Der var skog «til lidet Smaaelast, fæbeder derudi». Der var sandjord,
lettvunnen, uviss til avling. De sådde 1 td. blandkorn, avlet 16 lass hØY,
fødde 1 hest, 2 fe og 4 sauer. Skylden var 4 huder.
Alt i 1412 får vi et lite glØtt av Bærøy. Da var presten og to lag­
. rettesmenn på BærØy og hørte på at Gunleik Toresen vedgik at han
hadde overlatt gården GrØnneberg i Tjølling til Svein BjØrnsen, men
at Ole Olesen var den rette -arvingen hans.
59

med gården. Rentler anket over at husene ikke ble ordentlig holdt ved
like og søkte forgjeves å få dem bort.
RentIer hadde skipsverft på Bærøy. Denne leide Claus Thommesen
for 100 rd. året i 40 år. .
I 1811 solgte Rentler Bærøy til Bastinius Erbo. Han var bosatt på
Bærøy, ugift og hadde i sine yngre dager vært skipsfØrer og eide foruten
Bærøy 2 brigger. Det var en alminnelig mening blant folk både i byen
og i Skåtøy at han var meget rik. Han dØde i 1832, men etterlot seg
ikke formue, kun gjeld. Man trodde han hadde gravd ned sine penger
et sted på Bærøy. I årtider etter hans dØd, ble det gjerne sagt om en
som på kort tid ble rik eller begynte å slå stort på, at han hadde funnet ·
Erbos penger. .
KonsuiO. Duus, KragerØ, kjØpte så Bærøy i 1834. Han hadde takst
over eiendommen, der ble verdsatt til 3000 spd. Han bygde nye huser,
satte i stand den gl. skipsverv og bygde i 1840-1842 Kragerøs fineste
skip, «Columbus».
O. Duus solgte i 1848 en del av den dyrkede jord, det meste av øya
med påstående skog til Alf Olsen, f. i Gjerstad 1805, for 5000 spd.
BærØy ble altså nå delt. Duus beholdt selve hovedbølet - G.nr. 31,
b.nr. 1 - og den utskilte del, som Alf Olsen kjØpte, fikk G.nr. 31, b.nr. 2.
Nessund, Vrangsundtangen, Kollen, Hviteberg m. fl. plasser ble solgt
til kjøpmann L. Larsen, Kragerø.
GARDS- OG SMABRUK
Bærøy, vestre
- G. 31, b. 1. Skyldmark 3,60-
Etter konsul Duus overtok i 1871 hans sØnn, Jens Duus, Bærøy. Han
bodde en del år dersteds og var i en periode medlem av herredsstyret i
Sannidal og SkåtØY. I 1895 solgte han eiendommen til Tom Parker, -
Se Marienlyst, - der igjen i 1896 solgte den til skipskaptein og skipsreder
Hans BØrresen. G. m. Nikoline Jansen. Se Bergland, Kilen. Mens
BØrresen bodde på Bærøy var han medlem av SkåtØY herredsstyre i en
periode. Foruten skipsrederi drev han også isforretning. Skipskaptein
J. Knudsen-Grane kjØpte så BærØy i 1908. Han var f. i Sannidal i 1851-,
62
BærØy
d. 1929. G. m. Marie Farsjø, f. i Sannidal 1852, d. 1934. De hadde 4 barn,
hvorav 2, Jens og forfatterinnen Anna Grane-Stuart er bosatt i utlandet
og 2 bor på og eier Bærøy, nemlig Kate, f. 1885 i Kragerø, (d. 1948) og
Ragna, f. 1891 i Kragerø. De overtok gården i 1925. To av Annas barn
el' oppvokset på Bærøy: Dudley Stuart, politimester på Rjukan og
Douglas Stuart, lege i Kristiansand S.
Bærøy, østre
- G. 31, b. 2 og 39. Skyldmark 7,36. _
Som foran nevnt hadde Alf Olsen kjØpt østre Bærøy i 1848. Han
hugg ut skogen, - og ble det sagt at han alene for bjerkelasten, som
den gang stod i hØY pris, fikk mere enn kjØpesummen for hele eiendommen.
Han anla skipsverv i Bredebugten - nu direktør Berrums
landsted - og bygde def" et par skuter. Skipsvervene på Bærøyer nå
for lang tid siden nedlagte og boldverkene forsvunnet.
Alf Olsen bygde den store toetasjes våningsbygning, dyrket opp adskillig
ny jord, hvor der stod skog og påbegynte oppdyrkingen av de
derværende store myrer.
I 1865 fØdde de 3 hester, 15 kuer og sådde 5 tønner korn og satte 16
tønner poteter.
63

f.
J'
stavern 1869. uten barn. Hun solgte eiendommen i 1919 til grosserer
B. A. GrØgaard, KragerØ og flyttet tilbake til stavern. C. A. Larsen var
medlem av Skåtøy herredsstyre i 4 perioder og ordfører 1912-1918.
Grøgaard benyttet stedet til landsted og solgte det i 1932 til fru
Johanne Pheiffer Gundersen, som bodde der noen år. Hun var f. 1899.
G. m. hvalfanger Alfred Gundersen, f. 1905 .
I 1939 kjøpte direktør Erik Berrum, Oslo, eiendommen. Han oppførte
en moderne våningsbygning i stedet for den nedbrente og benytter
stedet som landsted.
Bærøyholmen
(Kveldro).
- G. 31, b. 16 og 26. Skyldmark 0,06 -
Ved Skjøte fra Peder Bærø ble skipsfører Andreas Therkelsen, Kragerø,
eier av dette sted i 1880. Han påbegynte bebyggelsen.
I 1890 kjøpte skipsreder A. O. Lindvig, Kragerø, den. Han benyttet
den til landsted og kostet meget på både huser og brygger. Han solgte
den i 1922 som landsted til fru Bibbi Reimers, Oslo, som var eier til i
· 1939 og solgte den da til fru Astrid Vogt, f. i Sverige 1906. Hun og
hennes mann, journalist Per Vogt, f. i Aker 1903, var bosatt der. Barn:
Siri, Anni, Sidsel og Tirild.
Hun har vært og er fremdeles eier, og er nå g. m. Dr. chm. Hans
Lorentzen.
De har revet ned den store våningsbygning - sommerhus - og
benyttet materialene til påbygning samt ominnredning av de gamle
våningshus, beliggende nærmere sjøen. Det er meningen at de vil
bosette seg der.
Bærøy skolehus
- Ikke skyldsatt -
Dette skolehus er oppført med lærerbolig i 1897.
Torleif Fosse, som hadde vært lærer i Fossing og LangØY, ble ansatt
i Bærøy og Gumøy i 1893, og var der til sommerferien 1899. Hustru,
Lina. Barn: Torleif, Helge og Marit.
74
Karl Olsen fra Flatanger ble så ansatt hØsten 1899 og var der til· i
1902. Ugift. Anders Sunde var så vikar en tid.
Jens Landaas ble våren 1903 ansatt og var der til hØsten 1920. Han
var også organist ved Skåtøy kirke. Se Kilens skole.
Erling Knoph fra Tistedalen ble så ansatt og var der en kortere tid.
Se Støle skole.
Knut Helle fra Setesdalen ansattes i 1924, og hadde denne posten
til i begynnelsen av1928. Han ble da ansatt ved Skarbo skole. Se der.
Halfdan Lindheim, Ørvik, f. 1903, var så ansatt som lærer der et års
tid og flyttet til Rakkestad. Eksamen fra Notodden lærerskole.
Bj. Moe-Gumø ble så våren 1929 ansatt. Han var da lærer i Oterøy
og Stråholmens kretser. Han er f. i SkåtØY 1902. Underoffiserskole
og eksamen fra Oslo lærerskole.
I 1946 ble han - på grunn av at barneantallet ved Oterøy skole ble
så lite at denne krets måtte nedlegges - overflyttet til Langøy skole.
Han hadde ikke bodd på Bærøy. Se Gumøy, RØnningen.
G. L. Lorentzen ble så - etter at Gofjeld skole ble tillagt lærerposten
på Skarbo - overflyttet i 1946 til Bærøy. Se Fossing.
Grunnleie kr. 15,00 som benyttes til fordel for skolen.
Det bemerkes, at om skolene og lærerne i eldre tid - fØr skolehus.er
var oppfØrt - henvises til Bind Ill.
Bosatt der er kystskipper Magnus Kristiansen, f. på Gumøy, Kjærra
1907. G. m. Ingeborg Moe, f. i Sannidal 1911. Barn: Bjørn og Thor.
Kirkeberg
- G. 31, b. 12. Skyldmark 0,04 -
Dette sted er i Matrikelen oppfØrt med navnet RØnningen vestre,
hvorfra det ved Skylddelingsforretning 1868 er utskilt. Ved Folketellingen
1865 har stedet navnet Kirkeberg.
Da var Amund Thomassen, skipstØmmermann, bosatt der. Han var
f. i Gjerstad 1822. G. m. Ingeborg Tellefsen, f. 1828 i Gjerstad. Barn:
Thomas Amundsen, der overtok eiendommen. Han var f. 1851, d. 1925.
Hustru Karen, f. 1853, d. 1919. Barn: Julie. Se Dypsundholmen og
Andreas Thomassen, f. 1882, overtok eiendommen ved skifte i 1925 og
er bosatt der. Ugift.
Selveier.
75

BØrtØY, østre
Enka sitter i uskiftet bo.
På denne eiendommen er store kvartsforekomster med anlagt kvartsmØlle
som drives av steneksportør Einar Lunøe, KragerØ. Se Bind Ill.
Bakke
G. 23, b. 17. Skyldmark 0,29. -
Dette sted også kalt «Slaatta» - utgått fra BørtØY - er bebygget,
ryddet og dyrket omkring 1850 aven Ole Thomassen. Han var f. i
Drangedal 1792. G. m. Helene Johnsen, f. i Drangedal 1801. Barn: Ole
f. 1842. Hustru Andrea, f. 1846, d. 1926. Barn: Børre, Herman, d., og
Anna. Se Lia. G. igjen m. Ole Olsen (Thorberg) , f. i Bamble 1858, d. 1924.
Barn: Karl. Utflyttet.
Sønnen BØrre Olsen overtok eiendommen. Han var f. 1877, d. 1941.
G. m. Thomine Johnsen, f. på Lia 1875, d. 1920. Barn: Olaf og Trygve,
d. Julie. Se Valberghalvøya, Smiebakken. John f. 1909. Helene f. 1911,
Hermann, f. 1916, Borger f. 1919. Heimeværende. Leif. Fraflyttet.
Eiendommen er nå overtatt av sØnnen John BØrresen.
Bjerketangen
- G. 23, b. 15 og 24. Skyldmark 0,20 -
Denne eiendom er bygd og for det aller meste ryddet aven Ole Sa amundsen
omkring 1860.
82
Han var f. i Gjerstad 1826. G. m. Helene Jensen, f. i Sannidal 1830.
Barn: Jens. Eldste sØnn Jens Olsen f. 1864, d. 1943.
Hans brordatter Olga Saamundsen fikk eiendommen iflg. Testamente.
Hun er f. 1902. G. m. tømmermann Ragnar Ramberg, f. på Helle 1902.
Barn: Olav, f. 1924, elektriker. Heimeværende. Ragnar har vært medlem
av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Blandkjenn
- G. 23, b. 11. Skyldmark 0,26.
Skrivemåten har vært forskJellig. I matrikkelen er skrevet Blandekjenn.
Det har også vært skrevet Blandtjern. Nå skrives det som regel
. Blandkjenn.
Navnet skal komme av at det nede ved Kjøpmannsfjorden var et
meget grunt tjern skilt fra sjøen ved en lav fjellrygg. Ved hØyvanne
med nordøstlig storm og hØY sjø, kom der av og til sjøvann opp i tjernet
- og det ble et tjern med blandet vann.
For en rekke år siden ble tjernet tØrrlagt ved at en grøft ble sprengt
gjennom fjellryggen.
Da Blandkjenn er utgått fra naboeiendommen Skiensund, som igjen
var utgått fra BØrtØY, har Blandkjenn vært «Grevegods».
I 1857 kjøpte tømmermann Halvor Kittelsen Øvre Blandkjenn, som
da var utmark til Skiensund. Han satte opp hus, ryddet og dyrket opp
eiendommen.
Samme år kjØpte en JØrgen Johnsen et utmarksstykke ved KjØpmannsfjorden.
Dette ble kalt Blandkjenn nedre.
Han bygde hus der, men alt i 1864 kjøpte Halvor Kittelsen også dette
sted, og likeså fra BØrtøy parsellene Sæteren, Fløyfjellheia og Myrene,
som igjen ble solgt til anlegg av isforretning. Se Solstrand.
Halvor Kittelsen var f. i Bamble 1821. G. m. Anne Andersen, f. i SkåtØY
1822. Visstnok uten barn.
Det var Halvor Kittelsen som tØrria forannevnte tjern. Jørgen Johnsens
hus ble nedrevet.
I 1889 solgte Halvor Kittelsen eiendommen til arbeider Peder Eliassen.
Han er f. på LangØY 1862, d. 1944. G. m. Gunhild SundbØ, f. i Sannidal
1862, d. 1904. Barn: Anna, Petra og Ragna. Utflyttet. Karen. Se Kirkeholmen,
Bergli og Isak. Se Skarbo.
83

I'
BØrtØY, vestre
Sønnen Elias Pedersen, formann, overtok eiendommen i 1936. Han er
f. 1900. G. m. Gyda Marthinsen" f. i Løiten 1899. Barn: Signe, Birger,
Kåre, Øyvind, AsbjØrn, Ingrid og Gunhild. Heimeværende.
På Blandkjenn er store kvartsforekomster, som av Elias Pedersen er
bortleid til Harald Stange & Co. En stor kvartsmølle er oppført, og er i
drift der. Se Bind Ill.
Børtøy, vestre
- G. 23, b. 1. Skyldmark 1,07 -
Dette er også et gammelt bosted. Såvidt en kan se, var en Thor
Amundsen bosatt her i 1801. Hustru Kirsten. Barn: Marie, Helvig
og Kirsten.
For omkring 90 år siden var en skipsbyggmester Julius Andersen eier
og bosatt der. '
Han var f. i 1813 i Kristiania. Hustru Birte f. i SkåtØY 1817. Barn:
Andreas, Johan, Bent, Nils, Julie, Kristiane og Lovise. Han dreven
skipsverv i Skarbodalen. Siden var det flere eiere, inntil Hans Skarbo
for nærpå 60 år siden kjøpte eiendommen. Omkring 1890 demmet han
opp den største del av den oppdyrke de jorden til istjern og bygde ishus
og drev isforretning der. Både våningshuset og ishuset brente ned i 1903.
Hans Skarbos datter Dagny Skarbo overtok eiendommen, og i 1940
bygde hun nye hus og er bosatt der. Hun er f. 1895. Ugift. Hennes ,?ror
84
Abraham Skarbo bodde også der. Han er f. 1878 d. 1948. Ugift. Asta
Olsen, f. 1909 har i over 20 år vært hushjelp hos Dagny.
Holter
- G. 23, b. 25. Skyldmark 0,15. -
Dette sted - utgått fra BØrtøy - er bebygget, ryddet og påbegynt
dyrket i 1885-åra av Gullik Olsen. Se Nessundholmen.
Han solgte det til skomaker Anders Nilsen, som fortsatte oppdyrkingen.
Han var f. 1848. G. m. Lovise Garnvik, LangØY, f. 1875. Uten
barn. De bodde der i en rekke år, flyttet til Kragerø og solgte det til
kystskipper Gunnar Evensen. Se Kirkeholmen.
Neste eier var arbeider Petter Martinsen, bosatt der noen år. Han var
f. i LØY ten 1874, d. 1942. Hustru Janette, f. i Romedal 1873, d. 1938.
Barn: Sverre. Se Langøy, Gyda. Se' Blandkjenn. Elida. Se Sauøya.
Reidar. Se LangØY. Ragna. Se Helle og Gunvor. Se Skarbo.
Gunnar Evensen ble så eier igjen en kortere tid og solgte det til
arbeider Thoralf Andersen. Se Lindtvedt. Han bodde der noen år og
solgte det til arbeider Ole MØrland, f. i Kragerø 1888. G. m. Lydia Olsen,
f. på Moss 1885. Barn: Lillian, Kristiane, Gunvor, Esther, Ruth, Margit,
Marry, Margaret, Elvira, Johannes, Olaf og Ragna.
Hele familien utflyttet, men han er fremdeles eier av eiendommen.
Bosatt der nå er Sverre Larsen, f. i Fossing, Verven, 1914. Hustru
Anna, f. 1912: Barn: Age, Anne og Eva.
Kjerret
- G. 23, b. nr. 34. Skyldmark 0,25 -
Fra Skotmyr er denne eiendom utgått. Even Gundersens sØnn, Jørgen
Evensen, sjømann, f. 1895, har bebygget og delvis ryddet denne eiendom.
G. m. Olga Bekkevik, Levang f. 1894. Barn: Ester, Karen og Johanne.
Familien er utflyttet. '
Sjømann Einar Jensen, f. 1897, kjøpte eiendommen, da Jørgen flyttet.
G. m. Astrid Enebom, f. 1902 på Skarbo. Barn: Harry, f. 1923, arbeider,
Synøve, Grethe og Aase.
85
I
j
'I
I
t.

Abraham Hansen Hans
Gundersen
Petter. Utflyttet. Hanna. Se Kilen. Anne. Se Eidkilen og og Pauline, f.
1866. Hun ble gift med Abraham Knutsen som før hadde vært gift med
hennes forannevnte søster Anne; f. 1870, d. 1900. Abraham var f. i
Kragerø 1866, d. 1948. Barn: Kathinka, av første ekteskap. Se Sætertangen.
Dora. Se Gumøy, RØnningen og Asta, f. 1909. G.m. arbeider
Ole SØrensen, f. på Helle 1908. Barn: Kåre. De er bosatt der sammen
med enka der sitter i uskiftet bo.
Skarbomyr
- G. 23, b. 9. Skyldmark 0,60. -
Som nevnt under Skarbomyr vestre kjøpte Nils Thorsen Skarbomyr
østre, - og har han trolig påbegynt oppdyrkningen. Han hadde iallfall
bygd seg et lite hus og en bakerovn.
Omkring 1870 kjØpte Peder Hansen, eiendommen. Han var f. i Bamble
1837, d. 1926. En Kittil Johnsen hadde før hatt eiendommen noen år.
Peders hustru Marie, f. i Bamble 1832, d. 1903. De hadde 2 sønner,
utvandret til Amerika. Han hadde satt opp husene.
Tømmermann Hans Gundersen kjøpte eiendommen i 1906 og tok ·
Peder Hansen i føderåd. Hans var f. i Bamble 1857, d. 1926. G. m. Anne
Gundersen, f. i Bamble 1863, d. 1940. Barn. Ole. Se Skarbo, Solfjeld og
Harald Skarbomyr, f. 1898. Han har overtatt eiendommen. Ugift.
I flere år har Marie Bryntesen, hustru, bodd her. Hun er f. i Bamble
1878. Barn: Arthur Bryntesen, arbeider, f. 1917 og Trygve Bryntesen,
f. 1920, sjømann.
88
Skiensund
- G. 23, b. 8. Skyldmark 0,38. -
Dette sted har i matrikkelen hatt navnet Skjensund og Hallen. O. R.
skriver ikke noe om Skjensund, men om Hallen: «Da et til oldn. hallr
m. Helding, svarende Ord ikke synes ha forekommet i det nuv. Folkesprog,
er Navnet visstnok Dat. af Hall. f. Helding, Bakke».
Det har vært påstått at for å komme sjØveien til Skien; må en reise
gjennom dette sundet og derav navnet Skjensund eller som det også
skrives Skiensund. Det gamle navn på dette sund har trolig vært
«Vrangsund». Se Bærøytangen og Korset.
I 1825 sees Leiekontrakt fra «Grevskapet» å være utstedt til en Tarald
Nilsen og hustru for deres levetid.
Skiensund er blitt selveier omkring 1850. Det hadde vært flere leiere
og seinere eiere der.
Omkring 1860 var 3 ugifte sØsken eiere og bosatt der: TØmmermann
Nils Jensen, f. i Bamble 1815. Anne Jensen, f. i Bamble 1811 og Berthe
Jensen, f. i Bamble 1805. Disse bodde der i lengere tid, og Nils og Anne
solgte eiendommen mot føderåd til snekker Halvor Torjussen og hustru
Marie. Deres sØnn sjømann og snekker Theodor Torjusen overtok eiendommen.
Han var f. 1868. G. m. Marie Nilsen, f. i Drangedal 1869. Barn:
Anna, Jul, Sina, Thorleif, Solveig og Einar.
De solgte eiendommen i 1916 til steneksportør Ole Knutsen og familien
flyttet til Kragerø.
Ole Knutsen er f. 1880 på Stabbestad, Sandvik. G. m. Olga RØdsten f.
1887 i Kragerø.
Barn: Birgit. Se Hallen. Einar, adjunkt, Sverre, journalist, Reidun,
Bergljot. Utflyttet. Ragnar, tekniker, f. 1916, Oddvar, sjømann f. 1923
og Signe f. 1919. Heimeværende.
På eiendommen er store kvartsforekomster, som iallfall har vært i
drift siden begynnelsen av forrige verdenskrig. Se Bind. HI.
Skotbekken
- G. 23, b. 22. Skyldmark 0,19. -
Dette antas å være et eldre bosted. I «B1odgangsåreb 1859 var dette
et av de av sykdommen hardest rammede hjem. En Erik Svendsen,
89

'
'I
I
I
[
l
1
' I
'
Sæterheien
- G. 20, b. 4. Skyldmark 0,15 -
Dette sted er utgått fra Tangen i Fossing. Navnet tyder på at det
har vært seter der.
I siste halvdel av forrige århundre de var det 2 eiendommer med huser
der. På den østre eiendom var det et lite hus med tilsvarende uthus.
Der bodde en Knut Olsen - med tilnavnet «Murmester». Han var f.
1828. Hustru Aase, f. 1824. Barn: Ole, Anne, Olette og Karen. , Husene
der ble revet ned og visstnok flyttet.
I det vestre hus, der - etter den tids forhold - skulle være av vanlig
størrelse, bodde i lengre tid en Torjus Torjusen, tømmermann, f. i
Bamble 1816. Hustru Inger, f. 1814. Barn: Torine og Anne. En gammel
snekker, Kristen Olsen bodde også da der.
I 1865 kunne de på hele eiendommen fØ 2 kuer og 6 geiter.
Den neste eier av hele eiendommen var Abraham Eriksen, f. 1827.
Hustru Marthe, f. 1832. uten barn.
Omkring år 1900 kjØpte Hans Skarbo eiendommen, og siden har den
tilhørt gården Skarbo. Det har ofte skiftet med leiefolk der, - og har
også eieren meget brukt eiendommen selv.
Byggmester Ludvig Thorsen og hustru Josefine bodde der en del år.
Se Svarttjerndalen. Etter at Ole Skotmy1' og hustru Ingeborg hadde
solgt Skotmyr, bodde de der til Oles dØd. Se Skotmyr. Den siste som
nå har bodd der - bl. a. under hele okkupasjonstiden - er fhv. skipsfører
Harald Jensen, f. i Kragerø 1880.
Tangen
- G. 23, b. 7. Skyldmark 0,35 -
Denne eiendom skal være kjØpt av Børtøy, bygd, rydda og dyrka av
en Torjus Andersen omkring 1840. Hans hustru het Inger. De var fra
Drangedal. Barn: Nils, Anders. Se Nordjordet, Ingeborg og Tea. Fraflyttet.
SØnnen Nils Torjusen overtok eiendommen. Han var f. 1852, d. 1929.
G. m. Marie Eriksen, f. i Drangedal 1854, d. 1924. Barn: Liv. Se Helle,
Anna. Se Nessundholmen. Ellen. Utflyttet.
SØnnen Knut Nilsen overtok eiendommen. Han var f. 1883, d. 1943.
94
G. m. Anna Knutsen Skarbomyr, f. 1903, d. 1945. Barn: Arne. Umyndig,
men med verge overtatt eiendommen. Bosatt der er: Bent Aagetvedt,
arbeider, f. på Levang 1886. Hustru Ragna, f. 1896 i Sauherad. Barn:
Arne, f. 1922 og Roald. Likeså: Kristian Hansen, arbeider, f. i Skåtøy
1917. Hustru Gudrun, f. i Sannidal 1921. Barn: Berit og Bjørg.
HUSER
Dorankjærr
- Kan ikke sees skyldsatt -
Dette sted er bebygget og ryddet av fraktemann Amund Gundersen.
Han var f. i Bamble i 1863. G. m. Kristine Olsen, f. i SkåtØY 1868. Barn:
Kirsten, Gunnar, Hanna, Olga er utflyttet. SØnnen Ole Gundersen er
nå bosatt der. Han er f. 1908, arbeider. G. m. Alvilde Kristensen, f. på
LangØY 1910. Barn: Lillian og Solveig. Stedet eies av de myndige og
selvskiftende arvinger.
Grunnleie kr. 15,00.
Fjella
- G. 23, b. 41. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygd omkring 1890 av arbeider Nils Halvorsen. Han er
f. 1858, d. 1905. Hustru Anne, f. i Sverige 1840, d. 1902. G. igjen med
Maren Knutsen. uten barn. Etter mannens dØd solgte hun huset til
styrmann Ole Thommesen og utvandret til Amerika. Han er f. på Lia
i 1882. G. m. Helga Johnsen, f. 1885. Uten barn. Hun flyttet etter mannens
dØd tilbake til sitt hjem, Lindstad.
Oles foreldre, Thomas Olsen, Lien, f. 1858, d. 1921, og hustru O line,
f. 1859, d. 1941, var også bosatt der etter de var flyttet fra Gofjeld,
Bratås. Etter Olines dØd kjØpte av dødsboet i 1942 kvartermester Ole
Lindrum huset. Han var f. på Skarbo 1905, d. 1944. G. m. Randi Egeberg,
f. på Horten 1906. Barn: Bjørn, Hans og Olaf. Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
95
I,
;j
,.
\
li ,
,1

j
GARDS- OG SMABRUK
Fossing
- G. 19, b. 1. Skyldmark 5,30 -
I 1762 er Fossing fremdeles «Benefisert Gods» - prestebol - gods
- og da er det dersteds bosatt en Just Nilsen og kone og deres sØnn
Jakob Justesen.
På tinget i Kil 1765 er lest Festebrev fra «Agerhus» slott til en Nils
Hansen, Stafnes på gården Fossing. Han har trolig straks etter kjØpt
eiendommen, for i 1781 sees han å være eier av Fossing.
Noen år etter sees en BØyesen å være eier og i 1801 er Nils Hansen
blitt bruksmann igjen. Han var da 71 år. Hustru Anne. Barn: Amund,
Hans og Gunhild.
I 1830-åra er en Knut. Olsen eier, men selger eiendommen i 1834
til grosserer Abraham RØmer, KragerØ, og som foran nevnt har den
siden vært i RØmer og Schweigaards eie.
I 1865 er en Johannes Bergesen bruksmann. Han var f. 1826 i Holla.
G. m. Ingeborg Madsen, f. i Drangedal 1828. Barn: Mads, Ole, Anders,
Tellef og Kirsti.
På den tid var besetningen: 1 hest, 4 kuer og 8 sauer. Sådde 1 td.
bygg og 1 td. havre og satte 5 td. poteter.
Bosatt der er også en sagmester Knut Tergersen, f. 1817 i Drangedal.
G. m. Tone Nilsen, f. 1811. Barn: Terger, Tone, Thor og Liv.
Likeså: Hans Pedersen, sagmester, f. 1825. G. m. Berthe Halvorsen,
f. 1831. Barn: Halvor, Peder, Karen, Marie, Anne.
Sagarbeider Ole Eriksen, f. 1837. G. m. Guro Torgersen, f. 1838.
Barn: Anne. Likeså sagarbeider Erik Gundersen, f. 1832. G. m. Marthe
Kittilsen, f. 1832, samt hans bror Gunder Gundersen, f. 1842, sagdreng.
Likeså sees bosatt Lars Hansen, f. 1826, bestyrer ved sagbruket. G.
m. Gunhild Tellefsen, f. 1831. Barn: Hans, Tellef, Ole og Anders. Lars
Hansen. Se Løvstad. Hans Larsen, dagarbeider, f. 1791. Hustru Anne,
f. 1790.
I dette århundrede har Lars Fostvedt vært bosatt der, alminnelig
kalt «Verven». Se Huser, Sliperimesterboligen. Han har vært både
bruksmann og smed ved bruket. F. i Bamble 1875. G. m. Anne Jensen,
Laakasken, f. 1877, d. 1948. Barn: Sverre. Borghild, Anne og Pauline
104
Tangen
er fraflyttet. Jens. Se Kaasa og Petter. Se Lindheim. En fostersønn
Arne, f. 1920, arbeider. Ovennevnte Sverre Larsen, f. 1914 har vært
bosatt her. Hustru Anna, f. 1912. Barn: Aage, Anne, Eva og Nils.
Barmen
(Tangen)
- G. 20, b. 1. Skyldmark 1,94 -
O. R. «Barmrinn, (oldn. barmr) bet yder alm. Brem, Kant, men kan
også brukes om brede Viker og om øer. Her formodentlig opr. Navn
paa Barmskilen, som utvider sig sterkt indenfor Mundingen. I denne
ligger BarmsØen, som dog vel har Navn efter Gaarden».
I 1665 tilhØrte Barmen «Agershus Prestebol.» «Føder 1 Ko og 4 Smaaert.
Nogen ringe Schauff. Ingen leilighet til Homble. Intet Rødningsland.
Ligger ved Søen».
Barmen nevnes i biskop Øisteins Jordebok år 1400. Kirkegods.
I 1723 hadde slottspresten i Kristiania leieinntekter av Barmen. Den
årlige avgiften gikk siden over til garnisonspresten i Kristiania, og i de
senere år har den vært betalt til Oslo kirkevesen.
Halvor Tangen benyttet den gitte anledning og innløste avgiften i
1947 med kr. 275,19. Se Fossing.
105

Det var da - 1723 - en husmannsplass «Skoug til lite Smaalast.
Fæbede derudi. Sandjord. Tungvunden. Slett til Affling. Sæd: 1/4
Td. Bl. Korn. Affler, 3 læs HØ, Føder 1 Fæ og 3 Sover».
Det antas at Barmen er det første bosted i Fossingfjorden.
De gamle huser, som for en del år siden er nedrevne, var nok flere
hundre år.
Den første, der sees å være bosatt der, er en Ole omkring 1660. Deretter
en Jens. I 1705 er en Tjololf og så en Halvor.
Nils Jakobsen fikk i 1749 Leiekontrakt på Barmen. Den årlige leie
1 rd. og 20 sko
Etter ham kom en Ole Olsen. Hustru Ingeborg. Barn: Henrik, som
kom til Kalstad, Peder, Tone. Se Stavnes og Ingeborg. Sønnen Ellef
overtok leieforholdet i 1780. Hustru Maren. Barn: Ole, Peder og Ingeborg.
Som bruksmann etter Ellef kom en Klaus Knutsen, f. 1750. G. m.
Marie Ettestad fra Drangedal, f. 1745. Barn: Knut, Erik, Karen, Anne
og Else.
Omkring år 1800 kom det en ny Drangedalsfamilie til Barmen: Gjermund
Traae og hustru Marie stens land. Gjermund var murer og der
skal ennå være murerarbeider etter ham på eiendommene på begge sider
av Fossingfjorden. Barn: Knut, flyttet til SkåtØY, Pompeviktangen.
Noen år etter at Gjermund var kommet, kom til Barmen en annen
DrangedØI, Aasmund Brynjulfsen, Brosdal. G. m. søster til ovennevnte
Marie Stensland og som også het Marie.
Aasmund overtok leieforholdet etter Gjermund, og kjøpte straks etter
eiendommen. Han var eier i 1838, men med en avgift til «Akers prestebol»
som påhvilende heftelse. Barn: Brynjulf og Klaus. Han delte Barmen
i Tangen og Kjærra. Brynjulf fikk Tangen og Klaus fikk Kjærra.
I 1865 er Brynjulf Aasmundsen bosatt på Tangen. Han var f. 1805. G.
m. Ingeborg Kristensen, f. 1826. Barn: Aasmund. Utvandret, og Anne.
En tjenestegutt, Jens Halvorsen og to tjenestejenter, Maren og Anne
Kristensen.
De fødde da 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Sådde 1/2 td. bygg og % td. havre
og satte 3 td. poteter.
Da Brynjulf var dØd, ble Tangen solgt til broren Klaus Kjærra. Han
var etter Matrikulfortegnelsen av 1889 da eier både av Kjærra og
Tangen.
106
BarmsØya
I 1896 får hans sØnn Kristian Klausen, Kjærra, Panterettsutlegg
Tangen.
I 1905 kjØpte Ole Halvorsen, Furuholmen eiendommen. Se der.
Hans sØnn Halvor Tangen overtok eiendommen i 1916. Han er f. 1889
g. m. Margrethe Tellefsen, BarmsØen, f. 1892 i Bamble. Barn: Olav. Se
Solheim, Thora. Se Fjellheim, Thoralf, Se Barmsøya, Tellef, f. 1918,
Hans, f. 1922, Marie, f. 1926, Haldis og Gundolf. Heimeværende.
Barmsøya
- G. 21, b. 3, Skyldmark 0,13. -
Omkring 1868 ble dette sted bygg'et og påbegynt ryddet aven Alf
Nilsen fra Gjerstad. G. m. Stina MØrkevik. Barn: Nils og Kristen. Han
var der noen år, flyttet til Kragerø og solgte øya til Wraal Larsen,
Stavnes, der i 1875 solgte den ig'jen til Johannes Borgersen fra Lunde.
Hustru Ingeborg, f. i Drangedal. Barn: Kirsti. Se Fossing. Ole og
Anders er utflyttet til Bamble.
SØnnen Tellef Johannesen overtok øya i 1894. Han var f. 1861, d. 1935,
18.3. G. m. Marie BusterØd, f. i Bamble 1859, d. 1935, 19.3. Barn: Johan,
Thea og Mathilde utflyttet. Margrethe. Se Tangen.
107

Bjelkevik
Tellef var i en lang rekke år formann ved Barmens isbruk. Se Bind nI.
Han var medlem av SkåtØY herredsstyre i 2 perioder.
Forannevnte sØnn Johan og hans hustru Bertha, f. RingsjØ, Bamble,
overtok øya etter foreldrenes dØd, men solgte den om noen år til blikkenslager
R. Jensen, KragerØ. Han benytter den som landsted.
Dattersønnen til Tellef og Marie, Thoralf Tangen, tok den igjen på
odel i 1945. Han er f. 1924. G. m. Ella Nilsen, Arøy, f. 1922. uten barn.
Bjelkevik
- G. 18, b. 7. Skyldmark 0,31 -
Denne eiendom er gått ut fra Mørkevik. Det er trolig Hans Kristensen
som først har bygget her omkring 1835. Flyttet huset straks til et nærliggende
sted. Braaten. Se der.
Hans halvbror Ole Kristensen overtok så eiendommen og bygde
nye huser.
Han var f. 1825. G. m. Karen Nilsen, f. 1820 i Bamble. Barn: Kristen.
Se Skotmyr. Markus. Se Skotmyr. Margrethe. Se Skarbo. Nils og Ingeborg.
Utvandret.
Ole ble enkemann og giftet seg igjen med Marie Rullemyr. Barn:
Albertine. Ingeborg er utvandret og Marie. utflyttet.
108
Braaten -
Tellef LØvstad bodde på Bjelkevik en tid og hans sØnn Lars Tellefsen
kjøpte eiendommen, men ovennevnte Albertine, som var g. m. Anders
Jensen, Laakasken, tok den igjen på odel og fikk odelsskjØte i 1911.
Anders er f. 1884. Albertine f. 1889, d. 1930. Barn: Hjørdis. Se GOfjell,
Bånn. Agnes. Utflyttet. Mimi, f. 1920, Ragnar, f. 1923, Hildur, f. 1925
og Albert, sjømann. Heimeværende.
Hans bror Thorstein Jensen, f. 1880, ugift er nå bosatt der.
Anders har oppfØrt både ny vånings- og uthusbygning.
Braaten
(Tangebråten) .
- G. 20, b. 3. Skyldmark 0,38.
Dette bosted ble omkring 1870 kjØpt fra Tangen av Lars MØrkevik.
Han fikk Skjøte i 1872, men bebyggelsen var påbegynt i 1869. Han var
f. 1829, d. 1899. G. m . Kirsti Halvorsen, f. 1836, d. 1902. Ikke livsarvinger.
Han hadde vært sjømann i sine yngre år, men især i sine eldre år ryddet
og dyrket opp en del av eiendommen.
109

Brødrene Nils og Jørgen Nilsen kjøpte eiendommen i 1903. Nils overtok
eiendommen alene i 1912. Han er f. 1874. G. først med enke Torine
Ellefsen, Mørkevik, f. 1872, d. 1909. Hun hadde en sØnn, Ellef, og sammen
en sØnn Kristian. Begge er utflyttet.
Nils ble g. igjen med enke Marie Wingereid, f. i Bamble 1883. Hun
hadde 3 sØnner, Lars, Kristen og Hans.
Ovennevnte sØnn Hans Wingereid overtok eiendommen i 1931. Han er
f. i Bamble 1905. G. m. Ingrid Heia, f. i Drangedal 1908. Barn: Olav,
Kaare og Øyvind.
Foreldrene var flyttet til Skotmyr. Se der.
Braaten
- G. 18, b. 15. Skyldmark 0,10.
Det er trolig Hans Kristensen som i 1840-åra har bygget og ryddet
denne eiendom. Han var f. 1803. G. m. Anne Vebrandsen, f. i Sannidal
1796. Hun hadde en sønn, Jakob. Sammen hadde de en datter, der d.
som barn og en sønn, Kristen, sjømann. Ble trolig borte på sjøen.
Ovennevnte stedsØnn, Jakob Rasmussen, overtok eiendommen. G. m.
Gurine Nilsen, Helle. Barn: Anne, Karine, Lina, Knut og Nils. Karine.
Se Lovisenberg, Hvitskjær. Nils. Se Sauholmen.
SØnnen Knut Jakobsen fikk Skjøte på eiendommen i 1905. Han er f.
1871. G. m. Karen Fjeld, fra Rauane, f. 1874.
Barn: Johan, Bjarne, Gunda, Astrid, Lars, Robert, Dagny og Knut.
Bjarne. Se Kilen, Solvang. Robert, f. 1916 og Knut, f. 1921. Heimeværende,
arbeidere. Lars, f. 1908, arbeider, har bygget seg hus på Bråten.
Hustru Anny, f. 1907. uten barn.
De andre er utflyttet.
Knut Jakobsen har i en lang rekke år vært landpostbud Helle -
Fossing.
Baaten
- G. 22, b. 5. Skyldmark 0,31 -
Under henvisning til hva der er nevnt under Soppekilen er dette
heller ikke noe gammelt bosted.
SØnnen Kristian Jakobsen fikk denne del ved Hjemmelsbrev 1888.
110
Han var f. 1863, d. ugift i 1921, - og hadde han bygget og for det
aller meste ryddet . eiendommen. Den ble overtatt av hans brorsØnn
Simon Jakobsen.
Han er f. 1899. Hustru Karoline, f. 1902, d. 1941. Barn: Arthur, f.
1924 og Sigfrid og Irene. Heimeværende.
Dyvik
- G. 22, b. 1. Skyldmark 2, 85. -
I 1585 er navnet: DØuigh, i 1665: Douig, 1723 DØewig, 1838: DØvig,
1889: Dyviken og i de senere år: Dybvik og Dyvik.
I 1665 var Dyvik bondegods. «Skyld 1 hud.- Ligger ved Søen. Saar
intet. Føder 2 Kiør, 1 UngnØd og 3 Smaacret. Haffer endnu no gen
Schauff. Ingen leilighed til Homle. Intet RØdningsland.»
I 1723 også bondegods. «Skoug til lidet Smaae Last, lidet Fæbede
derudi. Sandjord, Baglie, Tungvunden. Saaer 1 Td. Bl. Korn. Affler 12
Læs HØ. FØder 1 Hest, 2 Fæ.
Av de kilder som er om Dyvik, ser det ut som en av de fØrste familiene
som har bodd der ætta fra Holland. Det fremmede mannsnavn Bachen
dukker opp på Dyvik omkring år 1600. Se nedenfor. Likeså en hollandsk
marinekaptein Haxhaus, bosatt i Kragerø.
Til Dyvik hØrte den gang hele sydØstre delen av FossinghalvØya -
fra Barmskilen til Børtøy. Hele dette område skal den gang ha vært
tilvokset med stor skog og forholdsvis lite med dyrket mark.
Haxhaus skulle ha skogsfoLk og hester i Dyvik og drev ut skogen
med sagbruk i Barmen til foredling av tømmeret.
Den første som sikkert var eier og bruker av eiendommen var en Ole
omkring 1636 og en Lars fra 1644 til 1665.
Fra da var en Tjostolf Willumsen, f. 1628. Hustru Ingeborg, f. 1634.
De hadde sØnnene Halvor og Lars.
Tjostolf hadde sak om grensen mot Laakasken. Han møtte på tinget
i 1706 og meldte at hans sØnn Halvor var dØd i krigen og han igjen
hadde overtatt eiendommen. Tjostolf var da 78 og Ingeborg 72 år, så
han orket ikke å drive eiendommen. Han søkte derfor om at hans
annen sØnn, Lars, som også var i krigen, måtte få tillatelse til å komme
heim og drive eiendommen. Tingalmuen støttet dette enstemmig.
111
,
Il
I,
:1
.,

,
Halsen. Han har i den anledning satt opp flere mindre sommerhus.
SØnnen Elling Halsen, f. 1924. G. m. Hardis Tveraaen, f. i Bamble
1928. uten barn.
Kjærra
- G. 20, b. 2. Skyldmark 1,81 -
Som nevnt under Barmen - Tangen - fikk Klaus Aasmundsen
Kjærra. Han var f. 1811. G. m. Anne Tellefsen, f. 1814 i Drangedal.
Barn: Andreas, sjømann, Kristian, Johanne, Andrea, Maren og Karen.
Hans mor, Marie, bodde i 1865 - nærpå 80 år - på Kjærra.
I 1865 fØdde de der 1 hest, 4 kuer og 8 sauer. Sådde 1/16 td. hvete og
lh td. bygg og satte 4 td. poteter.
SØnnen Kristian Klausen overtok eiendommen. Han var f. 1843, d.
1913. G. m. Anne Nilsen, f. i Fjære 1833, d. 1912. uten barn. En sØnn
druknet 12 år gammel i Dyviksundet.
IfØlge Testamente gikk nå eiendommen over til Søren Sollid. Han
overdro den i 1921 til sin svigersØnn Nils Nilsen, f. 1890 i Bamble.
G. m. Anne Sollid, f. 1895. Barn: Sofus. Utflyttet. Harry. Se Sollid og
. Werner. Heimeværende.
Før Fossing fikk skolehus, ble skolen i en rekke år holdt på Kjærra.
Det gamle våningshus ble i 1933 revet ned og nytt våningshus oppført.
Kaasa
- G. 18, b. 18. Skyldmark 0,42 -
Denne eiendom ble utskilt fra Laakasken i Jens Larsens tid. Det var
hans sØnn SØren Jensen som fikk eiendommen og delvis ryddet og har
bebygget denne. SkjØte fikk han først i 1909.
De første oppførte huser stod lengere oppe i lia enn de nåværende
som ble bygget omkring 1923.
Søren var f. 1874 på Laakasken. Fisker og småbruker. Ugift og
døde i 1936.
Eiendommen gikk så over til hans sØsken, som i 1939 solgte den til
søstersønnen Jens Larsen, Verven. Han er f. 1909, sjåfØr. Hustru Milly,
f. i Bamble 1912. Barn: Arvid, Leif,Lillian og Svein.
116
l
LØvstad
LØVSTAD
- G. 18, b. 4. Skyldmark 2,85 -
Tellef Larsen får i 1882 Skjøte på en del av Laakasken. Denne del
fikk navnet LØvstad.
Tellef LØvstad var f. i Lunde 1855, d. 1942. G. m. Margrethe MØrkevik,
f. 1859, d. 1932.
Barn: Lars. Utvandret. Marie, Mathilde, Hans og Ole er utflyttet.
Kristian. Se Gofjeld. Asta. Se Brøløs.
Tellef har både bygget, ryddet og dyrket eiendommen og satt et
større antall frukttrær og bærbusker, - og har han og hustruen for
sitt arbeide fått påskjØnnelse ved SØlvkrus med Diplom fra Telemark
Landbruksselska p.
Tellefs far, fhv. bruksformann ved Fossing Bruk, Lars Hansen, f.
1826 bodde der noen år til sin dØd 1902.
SØnnen Ellef LØvstad overtok eiendommen i 1921. Han er f. 1892.
117
,
l
./
.:

G. m. Agnethe Oseid, Drangedal. Barn: Aasulf, Ole, Lars, Hans, Siri.
Se SkåtØY. Berthe. Se Myra, Løvdalen.
Jens og hans sØnn Aasulf Jensen anla skipsverv og bygde flere skuter
i Fossing. Om skipsbyggervirksomheten i Fossingfjorden. Se Bind Il I.
Aasulf og Ole var ugifte. Hans ble g. m. Marie strømme, Drangedal.
uten barn.
Lars Jensen overtok eiendommen etter broren Aasulf. Han var
skipsbyggmester. G. m. Berthe Bjerkeset fra Bamble. Barn: Jens -
5 år gammel - da faren dØde ved et ulykkestilfelle st. Hansaften 1844.
Han var gått opp i lia for å hente lØV til en lØvsal. En grein han hadde
stått på, var brukket, og han var falt ned i en steinur.
Enka giftet seg igjen og flyttet til Bamble.
Forannevnte bror, Hans Jensen, overtok eiendommen. Han var også
eier aven stor gård, Trosby i Bamble. På Laakasken plantet han ved
hjelp av den her i distriktet - bosatt i Bamble - kjente danske
gartner Brunsted et større antall frukttrær, særlig epletrær. «LaakaskepIene»
var kjente og ettertraktet både i KragerØ og i Langesund og
oppover Skiensfjordens byer.
De fødde da på Laakasken 1 hest og 7 a 8 kuer. Skogen var den
beste i mils omkrets.
BrorSØnn til Hans Jensen, Jens Larsen, overtok eiendommen i 1879.
Han var f. 1839. G. m. Anne Dale, f. i Drangedal 1839. Barn: Laura
og Aslaug, døde unge. Lars og Andreas er utvandret og utflyttet. -
Søren. Se Kaasa. Anne. Se Fossing - Verven. Anders og Torsten. Se
Bjelkevik.
SØnnen Halvor Jensen overtok eiendommen. Han var f. 1869, d. 1939.
G. m. Pernille Halvorsen, f. i Bamble 1868. Barn: Halvard. Se Solglitt.
Anne. Utflyttet. Aslaug. Se Fjordgløtt.
SØnnen Jens Jensen, f. 1904 har i 1940 . overtatt eiendommen. G. m.
Valborg Eriksen, f. 1918. Barn: Paul.
Halvor Jensen har bygd nye huser, - våningshuset i 1923. Det
gamle våningshus som da ble revet ned, var antagelig omkring 300 år
gammelt.
120
Mørkevik
- G. 18, b. 6. Skyldmark 2,24 -
I 1772 sees en Halvor SØrensen å ha kjØpt dette sted. Hustru Inger.
MØrkevik
Barn: Sven, Berthe og Jakob. Allerede i 1778 solgte de eiendommen
og flyttet til Langøy.
Hans Kristensen, Stavnes kjøpte den, og hans sØnn Kristen Hansen,
skipsfØrer, fikk MØrkevik. G. fØrst med Maren Eriksen fra Bamble. .
Barn: Hans, Thora og Erik. Hun dØde 1813.
G. igjen med Anne Ellefsen, østre Fossing. Barn: Ellef. Stina. Se
Barmsøya .. Ingeborg. Se Tangen. Lars. Se Braaten. Ole. Se Bjelkevik
FØrst overtok ovennevnte Hans Kristensen eiendommen. Han skulde
foretatt et betydelig nydyrkingsarbeide dersteds. Hustru Inger.
Barn: Kristen, sjømann. Eier i 1838. Han var liten av vekst, men
navngjeten for sin styrke. Han tok en gang «Lofthaugskjempa» fra
Sannidal i vertshuset Vreen på Helle, løftet ham opp, ristet ham, bar
ham ut og kastet ham bort i en snØfan.
Hans som igjen hadde overtatt eiendommen solgte den i 1850 til
sin halvbror Ellef og flyttet til Braaten. Se der.
Ellef Kristensen var f. 1817. G. m. Karen Pedersen, Grimsrud, Bamble
f. 1829. Barn: Kristen og Margrethe, tvillinger. Peder, Anne og Kristian.
Margrethe. Se LØvstad.
121
I
,:1

Stavnes
- G. 21, b. 1. Skyldmark 3,64 -
I 1665 skrevet: Staffuenes og i 1723: Stawenæs; Skrivemåten senere
har vært dels Stavenes og dels Stavnes.
O. R. «Stavenes, Stavnes er et hyppig forekommende Navn. 1ste
Led, stafr. m. synes tildels at være brugt om langt fremstikkende Halv­
Øer og Nes, som har en saadan Form, at de kunne sammenlignes med
en Stav, og saaledes er vel Navnet at forklare her».
stavnes var i 1665 bondgods med skyld 1/ 2 hud. «Sæden er her Intet
at achte. Føder 3 Kiør og 9 Smaacrt. Ingen Schauff. Ingen Leilighed
til Homble. Intet RØdningsland. Ligger ved Søen».
Bosatt der da var en Anders Nilsen og sØnn Nils Andersen, samt en
Kristen Jensen.
På tinget på Aare 1705 ble det vitna at en Peder Trulsen hadde kjØpt
Stafnes og med sin hustru Anne bodde der, fordi gården lå så nær
Fossingsaga, som Peder Trulsen eide.
I 1723 tilhørte Stavnes med Halsen en Abmham Gregersen.
Det var da «Skaug til lid et Smaae-Last. Fæbede derudi. Sandjord,
Solleie, men Letvunden. Saaer iche. Affler 4 Læs HØ. Føder 1 Fæ».
En Hans Kristensen kjøpte Stavnes i 1752. Han var f. 1696. FØrst
g. m. Kirsten Nilsen. Barn: Peder, som fikk Stavnes. Nils. Se Fossing.
Malene. Utflyttet.
G. igjen med Thora Olsen, Holmen. Barn: Kristen, som fikk
Mørkevik.
I skiftet etter Hans hadde boet både Stavnes og Mørkevik. Besetning:
3 kuer, 4 sauer og 6 geiter.
Ovennevnte Peder Hansen ble g'. m. Ingeborg Ellefsen. Barn: Ellef,
Hans, Jakob og Anne.
På denne tid - omkring 1800 - er trolig eiendommen delt.
I 1801 er det kun en familie på Stavnes, nemlig ovennevnte Anne,
som var g. m. Knut BØ fra Drangedal. Barn: Gunder, Karen, Anne
og Ingeborg.
I 1803 fikk en Knut Klausen Skjøte på den østre del. G. m. Johanne
Jensen. Barn: Johanne, Anne, Klaus og Eline.
Knut Klausen er eier av den østre del i 1834, og en Simon Berntsen
av den vestre del.
124
fu
Knut solgte sin del til Peder Nessund, Kirkeholmen. Sønnen Bertel
Pedersen ble i 1845 utlagt eiendommen, som han straks etter solgte
til Jens Svarvekjærr fra Bamble og reiste til Amerika.
Jens hadde før kjØpt Simon Berntsens del og ble altså eier av hele
Stavnes.
Jens var f. i Bamble 1780, d. 1870. G. m. Ingeborg Kiil fra Bamble.
Barn: Kittil, bosatt på Svarvekjærr. Anders Jensen som fikk Stavnes
østre. Han var f. 1821 i Bamble, d. 1881. G. m. Inger Nilsen, f. i Bamble
1820, d. 1880. Barn: Jens. Se nedenfor. Nils. Se Brøløs. Lars. Utvandret.
Anders. Se Jomfruland, Saltverksmyra. John. Se oterøy. Ingeborg. Se
Bjelkevik. Anne. Se Gofjeld. Marie. Se RisØY og Thea. Se LangØY.
Jens og Ingeborgs barn foruten ovennevnte Kittil og Anders er: John,
Marthe, Anne og Ingeborg. Utflyttet. Jens. Se Holmen.
Jens - Svarvekjærr - ble g. annen gang med Alaug Henriksen, f. i
Sannidal 1798, d. 1878. Barn: Henrik, Elling og Nils som alle var sjømenn.
I 1865 solgte Jens den vestre del til en Wraal Larsen fra Bamble.
Hustru Ingeborg. I salget hadde han forbeholdt fØderåd for seg og
sin hustru.
I 1865 fødde de på vestre og østre Stavnes tilsammen 1 hest, 3 kuer
og 11 sauer. Sådde % td. havre og 5/s td. bygg og satte 7 td. poteter.
I 1870 kjØper Anders, Jensen Wraals del og han flyttet tilbake til
Bamble.
Anders ble dermed eier av hele Stavnes. Han hadde også en del av
Saltverksmyra på Jomfruland og Skauen i Bamble.
Han selger eiendommen Stavnes i 1881 til sin eldste sØnn Jens -
Jens Stavnes. Han var f. 1847 i Bamble, d. 1932. G. m. Marken Eriksen,
f. 1846, d. 1902. Barn: Anders, skipsfører og Nils, lærer, er utflyttet
til KragerØ. Inga er utflyttet til Oslo. Andreas. Se Skippervik.
SØnnen Lars Stavnes, f. 1882, ugift, overtok eiendommen i 1932.
Han har oppført ny uthusbygning.
Til Stavnes hørte i 1870-åra en husmannsplass, Stavneseidet. De
som bodde der da, var en enke Laurine Gutormsen og hennes sØnn
Gunder, - og en Jens LØvegren og hans hustru Aase. Den er forlengst
nedlagt.
125
I'
l
"
,',
,.l
l,
':
"
.'j
" ',:
"
"
, .
I'

Martin og Gurine Lien
Han var f. på Lia, Gofjeld 1859, d. 1937. Hustru Gurine, f. 1856, d.
1939. uten barn.
Han var med og stifta SkåtØY Indremisjonsselskap og var noen år
formann. Han reiste også en del år - etterat isbruksvirksomheten var
opphørt - som emissær både for Skåtøys og for Langesundsfjordens
Indremisj onsselska per.
Han var i 3 perioder medlem av Skåtøy herredsstyre.
Ifølge Testamente arvet deres fosterdatter Elise Solheim eiendommen.
Hun er f. 1887. Ugift.
Bosatt her er også sagbrukseier Olav Tangen, f. 1915 på Tangen.
Hustru Grethe, f. i Bamble 1920. Barn: Håkon og Mary. Heimeværende.
Siden i 1917 har Fossing poståpneri vært på Solheim.
Tranberg
- G. 20, b. 10. Skyldmark 0,05 -
Fra omkring 1926 er dette sted bygget og ryddet av arbeider Alfred
Johannesen. Han er f. i Bamble 1893. G. m. Severine Eriksen, f. 1887.
Barn: Johannes. Se Eikelid. Ingeborg. Utflyttet. Edvard, f. 1918. Else,
f. 1920, Arne, f. 1923 og Leif, f. 1925. Heimeværende.
Alfred og Severine har foretatt en del plantning av frukttrær og
bærbusker.
Severines mor, enke Ingeborg Eriksen - som med held i en lang
rekke år hadde vært hjelpekone i Fossingområdet - var på sine gamle
dage bosatt her på Tranberg. Hun var f. 1853, d. 1943.
132
Alfred Johannesen har i 3 perioder vært medlem av SkåtØY herredsstyre.
BRUKETS HUSER
SLIPERIMESTERBOLIGEN
Like etter at Træsliperiet var bygget 1889-1890 ble også en sliperimesterbolig
oppført på brukets tomteområde.
Det skulle ha stått et hus der før, men nærmere sjøen, der hvor
sliperiet nå står. I 1783 har den daværende eier av sag- og møllebruket,
Halvor Heuch, kjØpt det aven Bøyesen. Det ble nedrevet da sliperiet
ble bygget.
Sliperimesterboligen nedbrente sommeren 1918. En større og mere
tidsmessig våningsbygning ble oppført på samme tomt.
Den fØrste sliperimester var Nils Fostvedt, f. i Nissedal 1843, d. 1924.
G. m. PetTa Bleikelza, f. i Bamble 1848, d. 1908.
Barn: Gunder. Se Tangen. Oskar. Utflyttet. Lars. Se Verven. Andreas.
Se Hasseleidet og Petter Fostvedt.
Han ble sliperimester etter sin far, da han sluttet i 1918 og innehadde
denne stilling til sin dØd. F. 1881 i Bamble. DØde som fØlge av
et ulykkestilfelle da han salutterte 17de mai 1949.
G. først m. Jakobine Jensen, Laakasken, f. 1891 i Bamble, d. 1919.
Barn: Polly. Se Solbakken.
G. igjen m. Sofie Didriksen, f. i Bamble 1896. Barn: Paul, f. 1924 og
Solveig, f. 1924. Heimeværende.
ARBEIDERBOLIG I
Olaf Edvardsen, arbeider, f. 1895. Hustru Martine, f. 1887, d. 1934.
Barn: Ernst, f. 1921. Heimeværende. Magda. Utflyttet. Gjertrud. Se
Eikeli. Ingvard Edvardsen, styrmann, omkom under siste verdenskrig.
Bautasteinen ved kirken. Peder Edvardsen, sjømann, var i utenriks
sjøfart under hele siste verdenskrig. Ble torpedert 2 ganger, men kom
fra det med livet.
133
,
'r
,I

Christen var skipsbyggmester, anla skipsverv og bygde skuter på
Furuholmen. Denne verv lå i bukten utenfor Stenersbo. Eldre Furuholmsfolk
har fortalt, at de i sin ungdom hadde sett restene av denne
skipsverv nede i vannet utenfor Stenersbo.
Skipsverv 'har det' også vært på vestsiden av holmen, nemlig like
vestenfor og i retning med fjellet ved Solfjeld. Det er trolig denne verv,
som Odd Robbestad nevner i sin bok, «Kragerø 1810-1840», - og som
tilhørte Jens Pedersen eller Jens Furuholmen, som han også er skrevet
for. Han var sØnn av Peder Nessund. Se Kirkeholmen. Denne verv skulle
vært større enn verven utenfor Stenersbo. Jens flyttet siden til Skåtøy,
Osviken. På og ved siden av denne skipsverv bygde senere trelastgrosserer
B. A. GrØgaard sin store opplagsplass for skåren trelast fra Manoddens
sagbruk. Etter forrige verdenskrig ble plassen nedlagt, - og
er nå de store bollverker på det nærmeste forsvunne.
Med skipsvervene må der ha fulgt en livlig bebyggelse på Furuholmen.
Ved folketellingen i 1865 er der 21 beboelseshuser og 99 innbyggere.
Ved folketellingen i 1801 er holmen tellet sammen med SØndre Kalstad
og en del av Kragerø, nemlig Havna, Bjørneveien og Maistanga. Det
var på den tid en deloppdyrket mark dersteds.
I 1865 var den dyrkede mark leiet av Ole stenersen. Se Stenersbo.
Han hadde en ku. Den eneste som var på holmen, idet der knapt var
et «kufor».
I en gammel beskrivelse om Furuholmen - uten forfatterens navn
og årstall - står bl. a.:
«Furuholmen» er Navnet paa en lille Øe, der ligger midt i indløpet
til Kiil og omtrent 3/4 Mil utenfor samme. Øen begrenses af steile Fjeld,
der ga ar like i Sjøen. Dens Navn har den fra den Tid, da dens øverste
Del var bevokset med Furuskov.
Indbyggerne ere delte i 2 klasser, af hvilke den ene kaldes «de hvide»
og den anden «de sorte».
Griseavlen dyrkes meget på Øen og der vokser en mengde med Lyng
og Blaabærris.
Paa Østsiden og ret mod KragerØfjorden staar et Hus, der fra gammel
Tid har baaret navnet «Slottet».
Hvad Huset bærer sit Navn fra vides ikke. Huset er et Toetages Hus
hvis øvre Etage er hvid og nedre er rød. Naar Solen i Øster kaster sine
første straaler og beskuer KragerØ og dens Omgivelser, tar «Slottet»
138
på Furuholmen sig ganske vakkert ud for de inda.d Fjorden stevne de
Heiinger.
på Nordsiden og ret mot Skrubbelandet stod et Hus - «Kjisti Fykes
Hytte» kaldet, og som skal være opført av hende selv. Hun er dØd for
mange Aar siden. Huset er i sig selv intet smukt Hus, men har den
merkværdige Egenskab at det naar Nordveststormen pisker Vandet mod
Stranden helder sig indover mod Fjeldveggen og likesom hviler sig paa
de støtter der er opsatt bag Veggen.
Paa Taket er opfØrt et rundt Taarn, der har megen Lighed med det
skjeve Taarn i Pica; men med den ForskjeI, at dette her benyttes til
Skorstenspibe.
Huset beboes nu aven gammel graahaarig Gubbe, der av alle Kragerøfolk
er kjendt under Navnet «Tomte Bisken» og er Enkemand etter
Husets oprindelige Eierske Kjisti og kaldes Peder.
«Bisken» bor der alene, og i mørke HØstaftener, naar der paa Skorstenen
blusser en herlig Stokild og belyser det ret mod Skrubbelandet
værende vindu, tager «Kjisti Fykes» Hytte paa Furuholmen sig ganske
vakkert ud for de etter mørkets frembrud forbi Skrubben roende Kiils
og SandøkedalsbØnder.»
Det foran nevnte hus «Slottet» stod på samme tomt som nå huset
Solberg, g.nr. 13, b.nr. 56.
«Kjisti Fykes» hytte sto like i nærheten av det nåværende hus Næss,
g.nr. 12, b.nr. 147.
Som foran nevnt hØrte Furuholmen til SØndre Kalstad. Da Frydensborg
i 1776 ble fraskilt Kalstad fulgte Furuholmen med, og tilhørte
Frydensborg til 1920. IfØlge «Gavebrev», tinglyst 19.1-1920, fra eieren
av Frydensborg, direktør George Dahll, fikk da Kragerø by Furuholmen.
Den ble særskilt skyldsatt og fikk bruksrtavnet store Furuholmen, med
g.nr. 12, b.nr. 169 av skyld 1,22 mark og med KragerØ kommune som
grunneier.
Det bemerkes, at det - som det viser seg under omtalen av husene
- er flere av disse som har gårdsnr. 13. Dette er en feil som er kommet
inn ved de i sin tid foretagne Skylddelingsforretninger. Gårdsnr. 13 er
nemlig Nordre Kalstad. Som foran nevnt, er Furuholmen gått ut fra
SØndre Kalstad, Frydensborg, der har gårdsnr. 12.
Denne feil har forsåvidt ikke noen betydning.
139
"
i,
" ,
"
I
c

Norhalle
- Under g. 12, b. 169. -
Dette hus sees også å ha fått Grunnseddel i 1826. En Harald Gundersen
har trolig bygget huset.
I 1855 er skipstØmmermann Henrik Olsen eier av huset. Hans hustru
het Dorthea. Barn: Gunnar. Se Lien. Hans. Se SkåtØY, Vinterkjærr,
Abraham. Se Furuly. Maren og Susanne. Se Nordnes.
Hans overtok huset etter sin far. Han solgte det til Thor Mikkelsen.
Se SkåtØY, Blomstad. Han solgte det til sjømann Ingebret og søsteren
Thora Hære, f. henholdsvis i 1881 og 1884. De var bosatt der i flere år,
flyttet til Kragerø, og solgte det til landpostbud Thor Jensen i 1910. Se
Vestli. Han bodde der noen år og solgte det til sjømann Anker Halvorsen,
f. i Brevik 1899. G. m. Agnes Jakobsen, f. 1898 på Vega. Barn: Ole, f.
1920, sjømann, omkom under verdenskrigen i 1942, Bautasteinen ved
kirken, og Aslaug. Heimeværende.
Grunnleie kr. 8,00.
Norheim
- G. 12, b 211. Skyldmark 0,01. -
Huset er oppført i 1935 av sjømann Gunnar Gundersen. Han el· f.
1908. G. m. Gudrun Kristensen, f. i Kragerø 1913. Barn: Gunvor, Harald,
Randi, Ammy, Einar og Fredd. Heimeværende.
Grunnleie kr. 15,00.
Nordnes
- Under G. 12, b. 169 -
Huset er oppført av sjømann Anton Gulleksen omkring 1876. Han var
f. 1849, d. 1935. Han var først g. m. Maren Henriksen. Barn: Henrik,
Gullek og Anton. G. igjen med søsteren Susanne. Barn: Halvor og Maren.
Alle fraflyttet Skåtøy. .
Huset ble etter Antons dØd overtatt av SkåtØY kommune.
I flere år har nå fisker Lars Halvorsen, f. i KragerØ 1899 bodd der.
148
G. m. Anna Jensen, f. i Gjerstad 1902. Barn: Jens, fisker, Lise, Inger,
Harald, Håkon, Johannes, Ole og Tidemand. Heimeværende.
Grunnleie kr. 3,47.
Norli
.- Under G. 12, b. 169. -
Dette hus er også gammelt og hadde opprinnelig stått i Rørvik, men
ble aven Thor Kittilsen flyttet til Furuholmen. Han bodde i huset
noen år.
I 1865 kjøpte han det nærliggende hus Sneaas og solgte Norli til
skipstømmermann Ole Isaksen. Han var f. i Larvik 1840, d. 1914. G. m.
Marie Thorsen, f. i Drangedal 1838, d. 1930.
Barn: Isak. Se Tangen, og Ole.
Ole A. Isaksen har overtatt huset og bor der. Han er f. 1882. G. m.
Petra Larsen, f. 1886.
Barn: Arne. Se Kirkeholmen, Krogstad. Lars. Se Kleiva. Marie. Se
Lindstad, og Omar, f. 1920. Heimeværende .
. Ole A. Isaksen, var 1 periode medlem av SkåtØY herredsstyre.
Grunnleie kr. 10.00.
Næss
- G. 12, b. 147. - Skyldmark, 0,01 -
Huset er oppført av skomaker Albert Gundersen i 1907. Han er f. 1877
j Stavern, d. 1948. G. m. Ingeborg Jakobsen, f. i Seljord 1875, d. 1947.
Barn: Gunnar. Se Norheim, Jakob, sjømann, heimeværende, Inga og
Signe, utflyttet. SØnnen Jakob Gundersen har nå overtatt huset. Han
er f. 1906. Ugift.
Grunnleie kr. 18,00.
Rosland
- G. 12, b. 258. Skyldmark 0,01 -
Grunnsedlen til denne hustomt er utstedt i 1835 til en Ole Nilsen.
Han har da trolig bygget huset. Dette var opprinnelig meget lite.
Kun to rom, kjøkken og stue.
149
" .,

f. 1743, d. 1827. G. m. Kirsten Olsen. De hadde flere barn. - SØnnen
Tellef Knutsen fikk Gofjell. F. 1882. G. m. Helga Moe, f. i Sannidal 1804.
De hadde en datter og en sØnn, Tomas Tellefsen, der ved farens dØd
overtok eiendommen. G. m. Kjersti Haukholt, Sannidal.
Thomas var medlem av Skåtøy herredstyre i 2 perioder.
De reiste til Amerika i 1888 og solgte da Gofjell til Levor Gundersen,
der i noen år hadde vært forpakter for Biørn på Langøy østre. Levor
eide også gård på Jomfruland - G.nr. 29, b.nr. 8. Han var f. i Bamble
1839, d. 1906. G. m. Anne Stavnes, Fossing, f. 1845, d. 1905, begge på
Gofjell. Sønnen Anders Gofjeld, f. 1878 overtok eiendommen i 1897 og
bodde der til 1921. G. fØrste gang m. Kirsten Vingereid, f. i Bamble
1879, d. 1909. En datter, Sigrid. G. annen gang m. Maren Bentsen, f.
i Skien 1882. De har to sØnner, Arne og Sverre. Flyttet til Kragerø i
1921. Foruten Anders hadde Levor og Anne flere barn. Her i Skåtøy
bor Gunder. Se Jomfruland. Karl Johan og Agnes. Se . Skogly. -
Utflyttet er Ragnhild, Marie og Inga.
Da Anders flyttet, solgte han eiendommen til sin svigersØnn, Kristian
Løvstad, f. i Fossing 1894. G. m. forannevnte Sigrid Gofjeld, f. 1902.
Barn: Thoralf, Kåre, Leif, Magnor og Rolf. Heimeværende. Kristian
har flyttet husene, der fØr stod oppe på den høye haugen, ned til Den
Sørlandske Riksvei. Våningsbygningen nar han bygget på og bygget
til. Han driver landhandel der; og har også i nærheten oppfØrt et
sagbruk, først drevet med råoljemotor og nu med elektrisk kraft fra
SkåtØY Elektrisitetsverk.
På eiendommen har det vært adskillig grubedrift - feltspat og
glimme1·.
Lia
- G. 17, b. 6. Skyldmark 0,21 -
Denne eiendom er i den gamle matrikeI oppført med navnet «Ramsdalen».
Martin Lien er den fØrste som bygde, ryddet og bodde der.
Han fikk Skjøte på dette bureisingsstykke i 1898. Se Lien og Fossing,
Solheim. Han solgte eiendommen i 1910 til en Ole Bliksaas, som igjen
straks solgte den til en Hans Thorsen, der i 1912 solgte den til tømmermann
og snekker Ole Johnsen. Han var f. i Drangedal 1872. G. m.
Anna Olsen, f. på Slaatta, BØrteid 1878.
166
De utvidet eiendommen betydelig, dels ved oppdyrkning og dels ved
kjØp aven større myr, Lyngmo, som han dyrket opp.
Han påbygde våningshuset og påbegynte oppførelsen aven ny
moderne uthusbygning, men under dette arbeide fikk han blodforgiftning,
der medførte døden i 1931.
Barn: Olaf. Se Brataas og Skarbo, Bratt. Borghild. Se Fjellbo, John
og Håkon bor på Helle. Trygve har overtatt eiendommen, Astrid, Marit
og Randi er heimeværende. Einar, Johanne og Hedvik er utflyttet .
. Enka er bosatt på eiendommen, men har overlatt denne til forannevnte
sØnn Trygve Lia. Han er f. 1918. G. m. Anna Hegbostad, f. i
Vigmostad 1922.
Ole Johnsen var i 2 perioder medlem av Skåtøy herredstyre.
Lien
- G. 17, b. 4 og G. 18, b. 2. Skyldmark 0,45 -
Har også vært kalt Ramslien og er i matrikelen oppført med dette
navn. Eiendommen skal være ryddet og bygd for over 100 år siden av
en Ole og hustru Marie, begge fra Drangedal. Det fØrste hus var ganske
lite. Ved siden av stod et geitehus, - og det fortelles at en kald vinter-,
natt var skrubben så nærgående, at den hoppet opp på taket og hylte
og forsØkte å komme inn for å ta en geit.
Ole og Marie hadde en sØnn, der også het Ole. Han var f. 1837, d.
1878. G. to ganger. Annen gang med Marte SØrensen, f. i Sannidal
1844, d. på Lien 1945. Hun fikk SkjØte på eiendommen i 1879. Barn:
Martin. Se Fossing, Solheim, Søren. Se Sollid og Anton.
SØnnen Anton Lien overtok eiendommen i 1897. Han var f. 1877.
G. m. Pauline Vaag, f. i Bamble 1878. Han bodde der til sin dØd 1934
og hadde oppført nye tidsmessige huser. Barn: Ole og AsbjØrn. Ole
overtok eiendommen i 1936. Han er f. i 1912. G. m. Kirsten Braaten,
f. i Bamble 1911. Barn: Magnhild. Hans mor bor der, likeså hans
bror Asbjørn.
Myrland
- G. 17, b. 12. Skyldmark 0,06 -
Myrland er utskilt fra Øvre Baann i 1878; Stedet har også vært kalt
RØykjærra. John Gundersen, f. i Drangedal og hustru Anne, f. i Bamble
167
.'
•

Mathisen og kone. Barn: Mathis og Margaretha. På Midt-GumØY:
Kristian Hansen og kone. Barn: Anne og Marie. Rasmus Haaversen
og kone. · På øst-Gumøy: SØren Pedersen og kone. Peder Kristensen
og kone. Barn: Thore, Lars, Torger og Anders. Kristian · Pedersen og
kone. Ingeborg Pedersen, Martha Larsen og Martha Nilsen. Hans
Thorsen og kone. Barn: Anna, - samt Kathinka Olsen, Ole Tellefsen,
Inger Thorsen og Lars Olsen.
F. W. Thue: «Gummøe østre med lille og store Fluer, samt tre Pladse
skylder 2 Huder, har ligeledes været Grev Laurvigs Allodial-Gods. -
Gummøe - Vestre, er mig ubekjendt, hvem tilhører og dens Skyld.
Begge have store Bierge, temmelig Skov, men liden Jordvei. Her er
Jerngruber, hvorpaa en tid dog ei er arbeidet».
Jens Kraft skriver bl. a. om det østre Øydistrikt i SkåtØY, hvor de
er «alle de biergrige Øer beliggende omkring de til Kragerøe forenede
LØb, av hvilke LangØe, der fra den sydlige Gumøe adskilles ved den
merkelige % Mil lange og snevre Langgaardssund, er især bekjendt
av de herværende dels under Bærums, dels under Fritzø Jernværk
hørende betydelige Malmgruber, ligesom paa Gumøe ere mindre vigtige
Gruber».
Av tingbøkene i gammel tid hitsettes bl. a.:
På tinget på RØnningen 1707 hadde velagtede Lauers Abel stevnet
Rasmus Hermansen for 1 skind i Midt-GumØY, Øde gård, til odelsløsning.
Rasmus hevdet at han hadde 'bebodd plassen i 30 år og etter
Landsloven var odelen preskribert på 20 år.
På dette ting møtte i retten Anne Olsen med sin bror, Jakob Olsen,
Gumøy, som for henne irettela stevning angående hennes mann, Jørgen
Bendiksens dødelige bortgang. Almuen vitnet at Jørgen var sjømann
og for 9 år siden dØd og begraven i Hamburg.
Ved ting på Aare 1720 ble fra Grevskapet tinglyst Leiekontrakt til
Jakob Olsen på halvdelen av Gumøe østre, og på den annen halvdel
til Peder Kristiansen.
Ved ting på Helle 1753 fikk SØren Mathiasen tinglyst Leiekontrakt
på KielsØe under vestre Gumøe.
Likeså på Helle 1757: Fogden stevnet SØren Pedersen, Gumøe østre,
for grove beskyldninger mot kongens øvrighet. · Han hevdet at det
var lensmann Sparre som var angiveren i denne sak, så hans vitnes-
178
Gumøy
byrd ikke kunne godtas. Søren skulle ba sagt at Sparre skulle få sitt
liv fullt av hugg.
Ting på Helle 1758: Lars Hansen, Gumøe, hadde stevnet Anne
Geirstad for skjelsord om Lars' kone, Inger. Anne hadde skjelt Inger
for en sladderteve.
GARDS- OG SMABRUK
Gumøy, østre
- G. 25, b. 1. Skyldmark 10,10 -
En Peder Mortensen sees å være bruksmann på halvdelen av denne
eiendom i 1665. Han hadde to gutter, Ansten og Kristen, - og det
er trolig at Kristen hadde blitt bruks mann etter sin far, og hans sØnn,
Peder Kristensen, etter ham. Som foran nevnt fikk han Leiekontrakt
på halve Gumøy østre i 1720. Hustru Kirsti. Barn: Kristen, Lars, Inger
og Ingeborg.
Etter hans dØd fikk sØnnen Kristen Pedersen Leiekontrakt. Hustru
.,
179
.'
r
•
'I , .'
.,

østre Gumøy
Kirsti. Barn: Anne. Etter mannens dØd fortsatte enka leieforholdet
til sin dØd.
En Kristen Eliasen var den siste bruksmann på denne eiendom. -
Hustru Kirsten, som skulde være fra Graaten ved Skien. Barn: Kirsten,
Elias, Gjertrud og Kristine. I 1855 solgte Grevskapet eiendommen, -
og ble han tilbudt å kjøpe den, men turde ikke.
Det ble utenbygdsboende som kjøpte, nemlig Jens og Nils BrØdsjØ,
Jens Aakre og Aslak Moe. Aslak Moe gikk snart ut av selskapet. -
Drangedølene drev ut den store skogen der og solgte til skipsbyggeriene,
og en del av sk.ogen solgte de til uthugst, tilsammen for meget mer
enn de hadde betalt for hele eiendommen.
De bygde store nye huser og begynte en betydelig nydyrkning, men
alt i 1859 solgte de den største delen av eiendommen, nemlig forannevnte,
til Elle! Finbosen, Homlestad. Skjøte av 1860. Han var f. i
Sannidal 1828. G. m. Ingeborg Moe, f. i Sannidal 1836. Barn: Asborg,
Finbo, Anne og Andrea. Han var en tid skipsreder og drev isforretning
ved siden av gårdsbruket. Utfl. til KragerØ på sine gl. dage.
I 1865 fødde de 1 hest, 10 kuer og 15 sauer, sådde % td. hvete, 112 td.
rug, % td. blandkorn og satte 10 tønder poteter.
180
.,
\
Eellef og Ingeborg Gumøy Finbo og Ingeborg Gumøy
Ellef og Inga Gumøy
SØnnen Finbo Gumø overtok eiendommen i 1904. Han var f. 1861,
d. 1931. G. m. Ingeborg Lovisenberg, f. 1865, d. 1947. Barn: Ellef, Jul.
Se Braaten. Borghild. Se oterøy. Karl d. Bjarne. Se RØnningen. Ingrid,
Trygve og Hjørdis er utflyttet.
I 1931 overtok sØnnen Elle! Gumø, agronom, eiendommen. Han er
f. 1890. G. m. Inga Skippervik, f. på LangØY 1896. Barn: Johan, f. 1922,
Finbo, f. 1920, Ellen og Inger. Heimeværende. Han har tilbygget og
betydelig modernisert uthusbygningen.
Ellef Finbosen var medlem av SkåtØY herredstyre i 2 perioder, og
hans sØnnesØnn, Ellef Gumø, i 1 periode.
Eikebraaten
(Haugen)
- G. 25, b. 30 og 40. Skyldmark 0,38 -
En Hans BjØrnsen skal i 1774 ha påbegynt bygging og rydning av
181

Eikebraaten (Haugen)
. Julius og Marie Gunnulfsen
denne eiendom. G. først m. Anne Henriksen. Barn: Henrik og Lars.
G. igjen m. Karine Johnsen. Barn: Bernt Hansen ble på Haugen. G. m,
lnger Pedersen. De bodde der til sin dØd. Den neste eier er en ThorbjØrn
Nilsen og i 1848 selger hans datter Aase eiendommen til svigersØnnen
Gunulf Johnsen. G. m. Maren Olsen. Barn: Josef, Bergitte,
Kristine, Olava, John, Gustav, Kristiane, Julius, Gina, Søren og Elise.
I 1886 overdrar han den til sin sØnn SØren, der straks selger den til
sin bror, skipsfØrer Julius Gunulfsen. Han er f. 1854, d. 1940. Hustru
Marie, f. 1861, d. 1922. ,
182
s
I 1931 overdro han eiendommen til sin søstersønn Martin Danielsen,
ArØY. Han er f. 1898. G. m. Martha Haugland, f. i Drangedal 1902.
Barn: Kristiane.
Eikenes
- G. 25, b. 29. Skyldmark 0,73 -
I 1848 er Aase ThorbjØrnsen også eier av dette sted, som hun hadde
fått av sin far. Se Eikebraaten og Eikenes. I 1857 selger hun eiendommen
til en Nils · Olsen, der igjen selger den til Peder Frantzen. I
1900 er Peder Berntsen eier og han selger den da til Karl Pedersen. Se
portør. I 1923 kjøper Gerhard Pede'rsen den. Han solgte våningshuset
med tilhørende uthus og hagen i 1941 til Bernt Lie, Oslo. Han
benytter det som landsted. '
Gerhard hadde i 1936 kjØpt nærmeste naboeiendom; Eikenes, Knuten.
Se der.
Eikenes
(Knuten)
- G. 25, b. 32, 33 og 34. Skyldmark 0,62 -
Dette sted er også gammelt og eiedes aven ThorbjØrn Nilsen. I 1801
bodde han der og var oppført som «Husmand med Jord». Han kjøper
eiendommen i 1809 av Grevskapet. Han var f. 1751. G. m. Gunhild
Jensen. Barn: Nils, som ble lensmann og bosatte seg i Kil. Se Bind
Ill. Jens, Abraham og Aase.
Jens ThorbjØrnsen fikk en del av eiendommen -
Eikenes. G. 25, b. 31. Han bygde huser der, var sjømann
og ungkar. Abraham druknet i Holland. Aase ble
g. m. Ole Knutsen, Sekkekilen, Bamble. Barn: Maren.
Se Eikebraaten, Marie og Helene.
Etter Aases og Oles dØd har eiendommen skiftet
eiere flere ganger.
I 1876 er en Anne Isaksen eier. Hun selger den da
til båtbygger Lars Larsen - Lars Knuten . . Han var f.
i Bamble 1833, d. 1908. Hustru Ingeborg, f. 1824, d.
Gerhard Pedersen 1908. De hadde en fostersønn Hagbart Halvorsen, som
183

iflg. Testamente fikk eiendommen. Han var utvandret til Amerika i
1924 og solgte i 1936 eiendommen til Gerhard Pedersen.
Han er f. 1878. G. m. Marie Eriksen, f. 1881.
Barn: Sverre. Heimeværende. Mary. Se Myra, Hatteberg. Gudrun.
Se Gumøy, Veggerød. Signe, Karl og Rolf. Utflyttet.
Eikenes
- G. 25, b. 31. Skyldmark 0,34 -
Omkring 1850 var en Jens ThorbjØrnsen eier her. I 1865 sees en
Hans Nilsen å være eier. Hustru Ingeborg. Barn: Ambjørn.
Eiendommen skiftet eiere flere ganger.
I 1900 eies den av Ambortius Sigvaldsen og hustru Ingeborg, f. henholdsvis
i 1830 og 1828. Barn: Sigvarda Sigvaldsen. Hun var f. 1863,
d. 1945.
I 1929 selger hun eiendommen til Sigmund Pedersen. Se Stabbestad,
Solheim.
Han selger den til frøken Johanne Gumø. Se Skåtøy, Kirkesund.
. Hun hadde den i en kort tid og solgte den i 1939 til ingeniør H. Eeg­
Henriksen, som benytter den til landsted.
Fluer
- G. 25, b. 3. Skyldmal1c 0,41 -
For omkring 90 år siden var en Johannes Abrahamsen bosatt som
selveier her. Han var f. 1832. Hustru Marthe, f. 1841. Barn: Kristian
og Elias. Se Lille Fluer, og en fosterdatter, Mathilde.
SØnnen Kristian Johannesen overtok eiendommen en kort tid og
solgte den i 1905 til Johannes Berulfsen. Han var f. 1868, d. 1941. G. m.
Nikoline Johannesen, f. på Arøy 1877. Barn: Berulda. Se Arøy. Petra.
Se LangØY, Rønningen, Borghild. Se LangØY, Skolen, Nils. Se Vest­
Langøy og Ragnar. Se Langøy, Eikelund.
Enka sitter i uskiftet bo, og · bor hos sin sØnn Ragnar på LangØy.
Fluer står f. t. ubebodd.
184
Midt Gumøy
- G. 25, b. 10 - 22. Skyldmark 3,35 -
En Finbo Kalstad bodde på og bruka Midt Gumøy omkring 1650 og
en Halvor· Kristensen j 1665. Barn: Kristen og Jørgen. Kristen Halvorsen
overtok eiendommen etter sin far 1685. Hans datter Anne ble
g. m. en Hans Nilsen. Barn: Kirsten, Lars, Nils og Marie.
Iallfall på denne tid antas eiendommen å være blitt «Selveier-Gods»
og har ofte skiftet eiere. I 1731 sees en Morten Iseberg å ha gitt SkjØte
til en Anders Nilsen og i 1762 er en Kristen Hansen og kone eiere. -
Barn: Anne og Marie. Hartvig Olsen kjØpte eiendommen i 1776. Se
Rønningen. G. m. Karen Jakobsen. Barn: Mm·the. G. m. Peder Hansen.
Barn: Hartvig og Henrik. Marthe hadde en søster, Marie. Se
Roligheten.
Peder var f. 1785, d. 1875 og skulle en tid ha vært lærer.
Midt-Gumøy var på den tid gjestgiversted, - og «Gamlestua», som
ennu står, var den gildeste stue på Gumøy. Embedsfolkene tok inn
der. - Den har i de ca. siste 80 år vært brukt til bryggerhus - og skal
nå være det eldste hus på Gumøy.
Etter en gammel brandtakst - holdt 1870 - var da «Gamlestua»
lenger enn den er nå. Det var på nordre side et tilbygg - «5% alen
langt og av samme bredde og høyde som bygningen». Likeså en svalgang
på «vestre side 2 112 alen bred».
Før Gumøy skolehus var bygd - 1875 - var stua i dette hus i en
rekke år benyttet til skolelokale.
SØnnen Hartvig Pedersen overtok eiendommen. Han var f. 1826, d.
1892. G. m. Ranveig ThorbjØrnsen, f. 1825, d. 1876. Barn: Marie,
Maren, Peder, Thorbjørn og Hartvig. Marie og Maren. Se Stabbestad.
Hartvig Pedersen var medlem av SkåtØY herredstyre i 3 perioder,
hvorav formannskapsmedlem i 2 og ordfØrer i 1 periode, - etter sin
bror Henrik.
Sønnen Peder Pedersen overtok eiendommen i 1891. G. m. Kaja
Jensen, Kjærra. De utflyttet i 1899 og solgte eiendommen til Karl
Bohlin, der fremdeles er eier. Han er f. 1863 i Sverige. G. m. Helene
Eliasen, f. på LangØY, Bjerkhue 1865, d. 1934. Barn: Johan og Elias.
Se LangØY, Kjørebund og Braaten. Karen og otto. Se Bærøy, Muffetangen
og RØnningen. Jul, f. 1903 og Kristian, f. 1905.
185

Som nevnt er nå hans foreldre og broren Bjarne, fisker, f. 1920,
bosatt her.
Det er en noe større tomt, hvor der er plantet en del frukttrær og
bærbusker.
Selveiertomt.
NEDLAGTE BOSTEDER
Følgende bosteder sees nedlagt:
Gangdalen, Hegdebukten, Store Grubebraaten og Tangene.
LANDSTEDER
Bergli. G. 25, b. 60, E. Stokkeland, Aker
Bjørgøya. G. 25, b. 64, K. Vindheim, Oslo
Braaten. G. 25, b. 46, F. Haslund, Oslo
Eikenes. G. 25, b. 31, H. Eeg-Henriksen, Asker
Eikenes. G. 25, b. 29, Nanci Bergesen, Oslo
, Furuli. G. 25, b. 68, Solveig Ruud, Oslo
Gurisholmen. G. 25, b. 65, B. Isdahl, Oslo
Haugland. G. 25, b. 35, M.Skauen, Kragerø
KjelsØY. G. 25, b. 53, Jean Heiberg, ' Oslo
KjelsØY. G. 25, b. 36, Jean Heiberg, Oslo
Krististua. G. 25, b. 75, Kristi Offenberg, Oslo
Kvernkilen. G. Rugseth, KragerØ
Odden. G. 25, b. 66, L. Unkermann, Aker
Schotholmen. G. 25, b. 57, F. Tschudi, Aker
Skutevik. G. 25, b. 6, E. Brinchmann, Oslo
Slotholmen. G. 25, b. 67, H. Heierdahl, Aker
Solodden. G. 25, b. 69, P. Pedersen, Hamar.
Utflukten. G. 25, b. 51, A. Gunulfsen og o. Sterch, KragerØ
Utsida G. 25, b. 78. A. Faye, Oslo.
Vidarhov. G. 25, b. 58, A. C. Carlsen, KragerØ.
202
KAPITEL IX
Helle
O. Rygh skriver: «Strandsted ved den fra Hullvandet kommende
Elvs Munding.»
M. h. t. navnet Helle, og Hellefjorden uttaler han bl. a.:
«Uagtet det mulig har eksisteret et gammelt Fjordnavn Hellir, er
det dog ikke tilstrekkelig Grund til at antage, at Hellefjorden nogensinde
har ba aret dette Navn. Den er benevnt efter Gaarden Helle
(SkaatØ Gr. nr. 15), og det synes ikke rimelig at skille denne Gaards
navn fra de mange andre enslydende Navne, som vel oftes er det gamle
hella for Helle, fladt Berg, flat Klippegrund.»
. . . . . . . . . . . . .. «Det er ogsaa andre Muligheter til Forklaring. Man
kan saaledes tenke paa Sammenheng med Hjallr, ForhØining, Hjall, i
Stedsnavne ofte i Betydning: Terrasse, det dermed beslektede Ord,
Hylla».
Det er jo den derværende elv ' med fossefall og det ovenfor dette
liggende - etter de stedlige forhold - betydelige vannbasseng, Hullvann
4,3 km 2 - som har betinget de anlegg og bebyggelse der er på
Helle, - både på Sannidals- og Skåtøysida av elva.
Da gården Helle og de derværende industrielle anlegg har hørt sammen
og iallfall i de siste ca. 200 år hatt samme eiere, medtas nedenfor
begge deler; men blir en nærmere omtale av sagbruket, møllebruket,
isforretningen og kjættingfabrikken å ta med i Bind Ill.
203
, "
"
; " ,

Helle omkring 1900
Det er betegnende hvilken betydning myndighetene tilla gården Helle
_ tross dens utstrekning er liten - ved at den ikke bare fikk bruks nr.
men også det ved matrikuleringen viktige, gårds nr., nemlig: Gårds nr.
15 og bruks nr. 1.
. Hvem som har ryddet og bygd denne eiendom fra først av, har det
ikke vært mulig å få noen helt sikre opplysninger om. Etter hva som
foreligger må jordeiendommen - «plassen» og sagbruket ha hØrt
sammen.
Om eiendommen ikke nettopp er nevnt i biskop Øisteins Jordebok
år 1400, er det trolig at den har vært Kirkegods. Den må jo være gått
ut fra Skarbo og «BærØ med Skarbo Skov» var «Kirkegods». Den ble
Kronaods ved Reformasjonen omkring 1540. Iallfall var Helle «KrongOdS»!:>
i slutten av 1500-tallet. Sammen med andre eiendommer her i
SkåtØY ble den så «Adelsgods» og siden «Grevegods».
Omkring år 1700 er eiendommen trolig gått over til «Byborgergods»
eller til personer bosatte på Helle.
Fra slekten Biørn overtok eiendommen, har den iallfall vært «Byborgergods»
inntil ingeniør O. W. Spilliaug i 1937 kjøpte den, bygde elektrisitetsverk
og anla kjættingfabrikk der. Se Bind Ill.
Ikke lenge etter at Sannidal og SkåtØY i 1882 var skilt fra hverandre,
ble det omkring 1890 proses om, enten Helle Bruk lå i Sannidal eller
i SkåtØY. Spørsmålet gikk helt til Høyesterett. SkåtØY vant saken.
204
på Helle var det egen bruks skole fra omkring 1850 og ble det fØrste
poståpneri i Skåtøy opprettet der for omkring 60 år siden.
I 1595 var det sagbruk der. Da bodde der på Bærøyen mann, som
hette Olav, og han bruka «Helle Saug». I tiden 1630-1660 nevnes på
BærØyen «Jon Olsøn Bærøen.» Han leidde «Kongens Saugmølle paa
Helle». Lensherren Ove Gedde ga på Kongens vegne i 1648 bevilling til
«ærlige og velagtede Mand Jon OlsØn Bærøen Helle Saug udi brug, og
haf-for han holdt Bygninger, Dammer, Broer og Velte i god stand».
Denne Jon var SkåtØYS største «Jordegodsbesidder blandt BØnder.»
«Han mageskiftet i 1648 sine eiendommer i Brunla, TØnsberg Len og
i Gjerpen til Kongen og fikk 4 Huder i Kalstad og V2 Hud i Strand
igjen». I Strand hadde han 1/2 Hud fra før. «Dog skulle han ikke haffe
anden Rett til Helle Saug end han før havde».
F. W. Thue nevner i sin bok «Beskrivelse over KragerØe 1789» under
«Saugbruksbevillinger» : «Helle 10.000 bord».
For 100 år siden skrev den kjente historisk-topografiske forfatter
Jens Kratt:
«Helle, et Strandsted ved Helle-Fjorden, V2 Miil nordenfor Kragerø,
der beboes av 25 Familjer, som tildeels nære sig ved de derværende to
Helle Sauge, der er ansatte til en SkjØrsel af 400 tylter Tømmer, ligesom
det her er et betydelig og hensigtsmæssigt indrettet Aargangs-Qværnbrug.
En av Oplandsveiene fra KragerØ ga ar til dette Strandsted
tilvands».
Av Tingbøkene i tiden 1674-1849 er om Helle bl. a. nevnt:
1720, 8/8 fikk Hans Heye og Ole Lie på grunn av pengemangel utsettelse
med å lØse odelsgodset «Helle Saugbrug og Qværn».
1742, 3/4: Anders Gimle hadde fått Skjøte på Helle sag i 1701. Torup
framla Skiftebrev etter sin salige bestemor, Anna Juel, som viste at
Anders Gimle «er utlagt» Godset.
Abraham Nilsen påberopte seg pengevanskeligheter, men tapte saka
«da Godset hadde været udenfor Odelslinjen over hevds Aar».
1742, 2/11: Lest ved ting på Aare. Skjøte fra Anders Gimle til Søren
Torup på «2/ 3 av Helle Saug».
1753,26/ 3: Da var det tingstue - tingsted - på Helle og lensmannen
Jørgen Sparre var bosatt der.
1754,9/ 9: Ting på Helle. Lest SkjØte fra Anders Gimle til Jørgen Torup
på «Plassen Helle med LarsØe i Hellefjorden».
205
;1
;1
I I
I'
;j
ri
tI
i
Ir
I I
I '

getangen. G. m. Bergljot Liane, f. i Gransherad 1914. Barn: Solveig.
Ole Isaksen, materialforvalter, f. på Skarbo 1919. G. m. Johanne Liane,
f. 1920 i Sannidal. Barn: Ole.
HUSER
Bakken
- Under G. 15, b. 1 -
I en lang rekke år var sagmester Marthinius Pedersen bosatt der.
Han var f. i Sannidal 1859, d. 1924. G. m. Gurine Jørgensen, f. 1857, d.
1935. Barn: Anna. Se Portør. Olette. Se Hellesund. Inga. Se Skarbo,
Fjellvang, Johanne, Martha, Kristiane og Sigvart er utflyttet. .
I flere år bodde så arbeider Nils Johannesen der. Han var f. 1860, d.
1936. Hustru Olette, f. i Sannidal 1879. Utflyttet.
Mekaniker Hans Jakobsen er bosatt der nå. Han er fØdt iSoppekilen
1904. G. m. Ellinor Nilsen, f. i KragerØ 1913. Uten barn.
Brakka
- Under G. 15, b. 1 -
Dette hus skal være oppført av Biørn omkring 1860. Det har siden
bodd et betydelig antall leieboere her, med det har vist seg vanskelig
å få nøyaktige opplysninger om hvem disse har vært. F. t. bor det 4
familier der:
Enke Liv Gundersen, f. Nilsen, f. i Drangedal 1872. Enke etter TerkeI
Gundersen. Se Sætertangen.
Adolf Pedersen, arbeider, f. 1903. G. m. Ruth Olsen, f. på Kirkeholmen
1901. Barn: Rigmor. Utflyttet. Anna og Egil. Heimeværende.
Konrad Pedersen, arbeider, f. 1902. G. m. Margit Simonsen, f. i Drangeda11903.
Barn: Mally. Utflyttet. Per, sjømann, Simon, Birger, Sverre,
Willy og Solveig . . Heimeværende.
Elise Olsen, f. i Drangedal 1883.
210
,.
"
Isak og Helene Evensen
Bratli
- G. 15, b. 4. Skyldmark 0,01 -
MØller Peder Pedersen har oppført dette hus for omkring 75 år siden.
Han var f. 1829, d. 1902. G. m. Andrea Andersen, f. i BØ 1828, d. 1908.
Barn: Jens, Theodor, Anton, Karen, er utflyttet, Peder. Se Haugland.
SØnnen Matheus Pedersen, arbeider, overtok huset. Han er f. 1866,
d. 1940. G. m. Laurine Salvesen, f. 1862, d. 1945. Barn: Paul, Gunda og
Lilla er utflyttet. Aksel. Se Gofjeld, Lyngfjell. Hans, f. 1894. Borghild,
f. 1899 og Thora, f. 1902. Ugifte og heimeværende. Sønnen Hans Pedersen,
snekker, overtok huset i 1945.
Grunnleie kr. 12,00.
Bukta
- Ikke skyldsatt -
Navnet på dette sted var for 200 år siden Hellestranden .
. Jørgen Span"e, som var blitt lensmann i Sannidal og Skåtøy i 1746,
kJØpte tomt der og bygde seg et større våningshus med tingstue og
arrestrom.
I de 13 år han var lensmann, nemlig til sin dØd i 1759, ble som regel
tingene holdt der. Sparre hadde også Leiekontrakt på BØrtøy; men
såvidt en kan se, bodde han helt på Hellestranden, - og hans enke
Johanne var bosatt der i 1762.
211

Som foran nevnt skal dette hus også være benyttet til bestyrerbolig,
altså før hovedbygningen - senere skolehuset - var bygd og benyttet
til bestyrerbolig. Se Helle.
Tingstua var i vestre enden av huset.
Dette ble revet ned og det nåværende hus oppført aven del av
materialene. Dette er trolig foregått etter at Biørn ble eier av Helle
omkring 1815. - Den siste del av forannevnte er fortalt av nedennevnte
Jens Isaksen, d. 92 år gl. og likeså av Thomine Thorbjørnsen,
89 år gl.
En av de første som var bosatt i det nåværende hus var Isak Evensen.
Han var f. 1820 i Sannidal, d. 1904. G. m. Helene Jensen, f. i Sannidal
1818, d. 1904. Barn: Jens, Knut, Kirsten, Marthe, Even, Karen og Karl.
Even og Karl døde i «Blodsotta».
Sønnen Jens Isaksen ble bosatt i huset. Han var f. 1852, d. 1944. G.
m. Kirsten Aasland, f. i Gjerstad 1844, d. 1932. Barn: Anne, Inga, Elise,
Karsten og Georgine, som alle er utflyttet.
Jens hadde arbeidet i 65 år ved Helle sagbruk.
Knut, bror til Jens, som i ung alder var reist til Amerika, var eier
av huset. I 1938 overlot han dette til sin brors datterdatter Judith
Hansen. Hun er f. i 1903. G. m. Karl Kristensen, f. på Skarbo, Steina,
i 1900. Barn: Kirsten. Heimeværende.
Grq.nnleie kr. 3,20.
Ekelund
- G. 15, b. 3. Skyldmark 0,01 -
Dette er ganske visst et gammelt hus. Det er iallfall bygd før 1859.
På den tid var det en Kristen Olsen som bodde der.
Arbeider Lars Tjostolfsen var bosatt der i 1865; men sees først i 1902
å ha fått tinglyst Grunnseddelog Skylddeling. Han var f. i Sannidal
1816, d. 1905. G. m. Karine Thorsen, f. i Sannidal 1825. Barn: Kristian,
Karl, Anne, Oline og Johanne.
Datteren Johanne Larsen, f. 1868 og Kristian Ekelund er nå bosatt
her. Han er arbeider og f. 1901. Ugift.
Grunnleie kr. 4,00.
212
\
Ekeberg
- G. 15, b. 5. Skyldmark 0,01 -
Omkring 1882 bygde arbeider Nils Olsen dette hus.
Han var f. i Sannidal 1835, d. 1906. G. m. Anne Olsen, f. 1834, d. 1911.
Barn: Andreas. Utflyttet. Inger, fØdt 1865. Gift med Ole Ramberg,
a.rbeider, f. i Numedal 1854, d. 1941. De overtok huset. Barn: Gullik.
Se Skarbo, Slaaesvik. Hilmar. Se Skotbekken og Ragnar. Se Borteid,
Bjerketangen. Trygve og Margit er utflyttet.
SØnnen Andreas Ramberg, f. 1893, sjømann, er bosatt i huset. Likeså
er sØnnen Jørgen Ramberg bosatt der. Han er f. 1900, sjømann. G. m.
Theresie Terkelsen, f. på Børtøy 1904. Barn: · Ingrid, Lillian, Roald,
Børge, Ivar og Ole.
Av Ole og Ingers sØnner var: Gullik, Andreas og Ragnar i utenriks
sjøfart under forrige Verdenskrig, - og nå under den annen Verdenskrig
var også Gullik og Andreas samt Trygve i utenriks sjØfart.
Grunnleie kr. 16,00.
Eikeli
- G. 15, b. 15. SkylclIr1:f!.rk 0,01 -
Bygningssnekker Hjalmar Pedersen har oppfØrt dette hus i 1947. Han
er f. i Sannidal 1906. G. m. Ragna Martinsen, f. i LØiten 1909. Barn:
Ragnar, Gunhild, Inge, Astrid, Sonja og Lill. Heimeværende
Grunnleie kr. 30,00.
Fredheim
- G. 15, b. 12. Skyldmark 0,01 -
Helle Indremisjonsforening bygde dette Bedehus i 1919-1920.
Grunnleie kr. 10,00.
Granknæhøgda
- Under G. 15, b. 1 -
Bosatt her i en rekke år var Peder Gundersen, arbeider, f. i Sannidal
1870, d. 1940. G. m. Jensine Halvorsen, f. i Drangedal 1867, d. 1933.
213

Barn: Gunnar. Utflyttet. Halvor seilte i utenriks sjøfart under hele
forrige Verdenskrig, kom hjem, gikk til sjøs igjen og trolig omkommet.
Adolf. Se Brakka. Hjalmar. Se Eikeli. En pleiedatter JØrgine er
utflyttet. SØnnen Hjalmar Pedersen fortsatte å bo der til i 1948.
Haugland
- G. 15, b. 7. Skyldmark 0,01 -
Den første som skal være bosatt der og som trolig har bygd dette
hus var en Ole Naas og hustru Anne fra Drangedal.
Omkring 1860 bodde tømmermann Jens Jensen, f. i Sannidal 1819
der. G. m. Siri Ellefsen, f. i Drangedal 1821. Barn bosatt her i SkåtØY:
Jens og Anne. Se Solhaug.
Peder Pedersen, f. 1831 i Sannidal. G. m. Andrea Andersen, f. i BØ
1830. Barn: Jens, Peder, Hans og Theodor.
Arbeider Peder Pedersen, f. 1857, d. 1933. G. m. Karen Pedersen, f. i
Sannidal 1870. Barn: Leonard, f. 1891 og Anna, f. 1895. Heimeværende.
Grunnleie kr. 15,00.
Hellemyra
- Under G. 15, b. 1 -
Her bodde i en lang årrekke arbeider Anton Johannesen, f. 1866, d.
1934. Hustru Inger, f. 1864, d. 1931. Barn: Nils, Elias, Jakob og Karen
er utflyttet. Marie. Se Skarbo, Steina, og Dagny. Se Fossing, Soppekilen.
Bosatt der nå er:
Olaf Pedersen, arbeider, f. i Sannidal 1918. G. m. Annie Johansen, f.
1917 i Sannidal. Barn: Odd.
Hans Hansen, maskinstiller, f. i Oslo 1901. G. m. Gullborg Aspelund, f.
1890 i Oslo. Uten Barn. Olaf Pedersen medlem av SkåtØY herredsstyre i
2 perioder, hvorav 1 periode av formannskapet.
214
Hellevang
- G. 15, b. 6. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er oppfØrt i 1914-1915 av Losje Hellefjord av LO.G.T.
Grunnleie kr. 10,00.
I,·
/.
Helle skole
- Under G. 15, b. 1 -
For omkring 100 år siden var den kjente pedagog, forfatter og folkeopplysningsmann
Simon Knutsen lærer på Helle. Se Svarttjerndalen.
I 1861 - da den nye skolelov av 1860 er trått i kraft - sees det å
være holdt et møte av skolestyrets formann, sokneprest Daae og brukseier
Biørn. Disse ble bl. a. enige om «at Skolen bliver fremdeles at
afholde i det hittil benyttede Lokale». I dette lokale eller hus må det
også være lærerbolig for «Læreren har fri Bolig og Brendsel».
Når dette skolehus var oppført kan ikke sees; men det er trolig at
det var det nåværende gl. skolehus. Fru Anna Halvorsen, f. på Helle
1856 og bosatt der nå, har fortalt at hun begynte på skolen i dette
skolehus i 1863 for lærer Vasend.
I 1861 ble en lærer Olaf Omdal fra Lårdal i Telemark ansatt ved
skolen der. Aret etter ble seminarist Aasmund Vasend, også fra Lårdal,
ansatt og var der til omkring 1875. Hustru Anne. Se Svarttjerndalen.
Hans Bakke kom så som lærer til Helle i 1875 og var der til våren
1896. Han ble da lensmann i Skåtøy. Han var f. i Nissedal 1850, d. 1912.
G. m . Aaste Oseid, f. i Drangedal 1843, d. 1926. Barn: Gunhild, lærerinne,
Lars, distriktslege, Hilda, Anna, Nils og Agathe. Alle utflyttet.
Bakke var herredskasserer i Skåtøy i 30 år, og skolestyreformann i 7 år.
Medlem av herredsstyret i 2 perioder.
E. M. Njust fra Odalen ble ansatt våren 1896 og var lærer der til i
1900. Han var f. i Odalen 1859. G. m. Juline Halvorsen, f. 1869. Barn:
Dagni.
Lauritz FjØrtoft fra Harham - før lærer i Gofjeld, Bråtøy og Rauane
kretser - ble så ansatt høsten 1900 og var der til sommerferien 1902.
F. 1877. Eksamen fra Elverum lærerskole. G. m. Anne Schulze. Utflyttet.
Sivert Aklestad fra Hjørundfjord, f. 1876 - før vikar på Tåtøy og'
lærer på Jomfruland og Oterøy - ble ansatt i 1902 og var der til i 1903.
Han gikk da over i tollvesenet. Ugift.
Jon Fjalestad ble fra sommerferien 1903 ansatt soom lærer og var
der i 20 år. Han var den siste lærer ved Helle bruksskole, idet skolen
ble nedlagt fra 15/10 1923 og innlemmet i Sannidal og SkåtØY alminnelige
skolevesen. Se Bind Ill. .
215

Fjalestad hadde sØkt avskjed fra ovennevnte dato. F. i Nissedal 1858.
Han hadde vært g. 2 ganger. Barn i fØrste ekteskap: Gunhild og Niri,
dyrlege.
G. igjen m. IngebjØrg Flatland, f. i Vrådal 1876, d. 1913. Barn: Gunnar
og Olav. Alle utflyttet.
Skolehuset ble solgt til frk. Dagny Skarbo. Se Børtøy. Da ingeniør
O. W« Spilhaug hadde kjØpt Helle i 1937, kjøpte han også skolehuset
tilbake til eiendommen. Han ominnredet det til kontor for Kjættingfabrikken
og til en familiebekvemmelighet.
Bosatt der er verksmester Thoralf Kristoffersen, f. i Krogstad 1896.
G. m. Borghild Pedersen, f. i Ski 1897. Barn: Rolf, f. 1921, elektriker,
Harry, f. 1922 og Thor. Heimeværende.
Kikut
- Under G. 15, b. 1 -
Dette sted er bebygd i 1941 av driftsingeniør Tor Spilhaug. Han er
f. i Asker 1919. G. m. Helle Blakstad, f. i Nedre Eiker 1916. Barn: Trond.
Selveiertomt.
Melberg
- G. 15, b. 13. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er oppført omkring 1890 av Anton Aslaksen. Se Solstad.
Han begynte og drev landhandelsforretning der til sin dØd 1938. Han
var f. 1856. G. m. Mathilde Melberg, f. i Arendal 1860, d. 1940. Barn:
Anna og Birger. Utflyttet. Olga. Se Skarbo, Bratt. Aagot. Se Solstad
og Harald Aslaksen, f. 1899. Han har overtatt og driver forretningen.
Ugift. Frøken Meta Aslaksen, f. 1916. Husbestyrerinne.
Selveiertomt.
Solhaug, vestre
- G. 15, b. 8. Skyldmark 0,02 -
Arbeider Jens Jensen bygde dette hus for omkring 40 år siden. Han
var f. på Helle i 1853, d. 1937. Ugift.
I 1919 overtok hans svoger, arbeider Nils Halvorsen huset. Han er f.
i Sannidal 1864. G. m. Anne Jensen, f. på Helle 1856. Uten barn. .
Grunnleie kr. 14,00.
216
\
I'
!.
Anton og Mathilde Aslaksen Ole Terj esen
Solhaug, søndre
- G. 15, b. 10. Skyldmark 0,03 -
Det gl. navn på dette sted var Granknæet.
I 1860-åra skal dette hus være bygd av Biørn. En handelsforening
hadde lokale der endel år, og Gunder Johnsen hadde landhandel en tid.
Se Tåtøy, Hefte. I huset var det også innredet et forsamlingslokale _
Bedehus. I 1900 leidde O. A. Te1·jesen den del av huset som hadde vært
benyttet til land-handel med beboelsesroni og om noen år kjøpte han
huset. Han var f. i Skåtøy 1867, d. 1930. G. m. Anne Litangen, f. i
Sannidal 1874, d. 1905. Barn: Borghild. Se Klevland. Anne. Utflyttet.
SØnnen Trygve Terjesen har overtatt huset og forretningen, som han
driver. Han er f. i Sannidal 1901. G. m. Alice Nilsen, f. i Oslo 1904.
Uten barn.
Grunnleie kr. 50,00.
Solbakken
- G. 15, b. 9. Skyldmark 0,02 -
Omkring 1899 oppfØrte smed Eilert Jensen dette hus. Han er f. i
Skåtøy 1864, d. 1940. Hustru Maren, f. 1867. Barn: Asbjørn, Dorothea.
Utflyttet. Martha. Se Vreen. Jens, d. og Thora. SØnnen,
snekker AsbjØrn Eilertsen har overtatt huset. Han er f. 1899. G. m.
Ella Venne mo , f. i Gjerpen 1900. Barn: Synnøve.
Grunnleie kr. 16,00.
217

Det sluttet med følgende hyldest til Gyldenløwes komme til Jomfruland:
«Jeg ser en Herreferd iFjorde.
Den store GyldenlØw er uden tvil om borde.
Han her anlange vil, tag hannom vel imod,
Og læg et ydmygt Kys ned paa den Herres Fod.»
Gyldenløwe var virksom:
Han opprettet hesteavlsstasjon på Jomfruland med avlshester fra
Østerdalen. Han ville skaffe til grevskapet større hesterase; han førte
dådyr til øya, han utsatte harer og i dammene kom karusser. Det ble
også sendt ham fisk av ymse slag, østers og jerper fra Jomfruland.
Med Gyldenløwe kom Jomfruland under:
Laurvig Grevskab som således hadde godset i omkr. 100 år. SØnn til
Gyldenløwe Grev Ferdinan Anton Danneskiold Laurvig arvet grevskapet
og dermed også Jomfruland. Han var f. 1688, d. 1754. Søster hans
Ulrikke Antonette Danneskiold Laurvig, f. 1668, d. 1755 ble g. m. Carl
. Ahlefeldt til grevskapet Laugeland. Etter dem arvet slekten Ahlefeldt
grevskapet Laurvigen. De hadde Jomfruland til ca. 1800.
. I grevskapstiden var Jomfruland delt i 3 gårder foruten plassen LØkkstad
(Glykstad). Det var bruksmenn på dem alle. Hver av gårdene
hadde en skyld på 2 huder 8 skind .
. Jens Olsen fra Stråholmen leidde 113 part av Jomfruland. Han dØde
omkring 1720. Konen hans vitna 1722 at «hennes salige Mand Jens
Olsen hadde ryddet og bygd på Stråholmen og at Jens ble borte på
Søen. Aaret før hadde de flyttet til Jomfruland formedelst fiendtlig
overfald.» Konen var Susanne Andersen. De hadde barna: Anne, Ole,
Maren, Kristine og Kirsten.
Jens bruka både Stråholmen og en gård på Jomfruland. De var
formuende folk. De hadde 8112 skinn i Are i Sannidal som Susanne,
etter at hun var blitt enke, ga til sØnnen Ole Jensen.
Datteren Kirsten Jensen, som ble g. m . en Ole Larsen leidde gården.
Kirsten døde 1749 i barselseng da hun hadde fØdt datteren Kirsten.
Ved skiftet etter henne hadde boet intet jordegods. Besetningen var
4 kuer, 2 kalver, 6 sauer, 2 geiter og 1 gris.
Mormor til unge Kirsten, Susanne Jomfruland, levde enda. Hun
226
\.
I ...,
\
\
hadde tatt til seg boets sØlv og andre ting. Retten måtte hente det.
Det var meget sØlv bl. a. merket J.O.G.S.A.D. 1731 - K.J.D. 1722 -
J .O.S, S.A.D. 1729.
Hun hadde flotte gangklær, bl. a. 2 kåper, et par røde sko med hvite
heler, muffe m. v.
Ole Larsen giftet seg igjen med Pernille Nilsen, datter av Nils Pedersen,
Portør. Ole døde i 1774. Deres barn var: Lars, Peder, Kirsten G. m.
Anders Kristensen Portør. - Pernille giftet seg igjen med: Isak Kristensen,
og de hadde barna Ole og Anne, som var hos sin halvsøster
på Portør. Ved skifte etter Pernille hadde boet: Besetning 1 hest, 6 kuer,
7 sauer. SØlv bl. a . en sØlvspiseskje som avdØde hadde fått for å lære
å lese; sØlv bl. a. merk. O.L.N.S.J.P.N.D. 1739. Enkemannen vitna at
«kornavlingen var daarlig paa Jomfruland, saasom de for det meste
ernære de sig af lodsvæsen og fiskeri. Dette aar hadde hans halvbror
som hadde like stor jordvei, ikkun faat 6 tønder.»
Isak Kristensen giftet seg igjen med Maren Nilsen, Jomfruland og
hadde med henne barna: Nils, Anne, Pernille, Kirsten, Katrine, Kirstine
og Kirsten .
Isak fikk leieretten og hadde den fra 1764 til 1797. Han var los. Det
var skifte etter ham i 180l.
En Peder Nilsen fikk 1720 Leiekontrakt på !j3 part av Jomfruland. Han
. var f. 1675 og d. 1747. G. m. Berte Brynildsen, d. 1746. Barn: Anne. G. m.
Nils Pedersen Kjerkholmen. Disse hadde igjen barna: Nils, Pernille, G.
·m. Olav Larsen Jomfruland, og Anne.
Peder Nilsen var etter måten en rik mann.
Han var aktet, - tittelen på ham var alltid «velagte-mand». Han
stevnet 1722 Fredrik Skåtøy og Lars Stråholmen for skade på Jomfruland
brygge. Ved skifte etter Berte hadde boet 3 hester, 10 kuer, 15
sauer og 8 gjeiter. SØlv bl. a.: En sølvkande med forgylt penge i lokket,
beger og skjeer tildels merket: K.B.B.K.H.D - P.N.S. B.B.D. - G.O.S.J.
L.D 1670 - L. C. S. B. E. D.
Tilgode: Av Kristen Haraldsen Haslum 190 rd. Engebret Berulfsen
Våg 99 rd. Ole Tengelsen Aas, Eidanger 99 rd. Erik Hafreda167 rd. Halvor
Lange 1.00 rd. m. v. Dessuten et hus som han hadde kjØpt, og «som nu
beboedes af Schans enke.» I Sannidal kirke 25 rd. Intet jordegods. Til
deling 905 rd.
Grevskapet gav 1757 Leiekontrakt til Nils SØrensen ant. på denne part.
227
J

SØndre Kalstll.d
Eiendommen var i 1665 bondegods. I 1678 gikk den over til byborgergods.
Ved Skylddeling 1723 lå det flere husmannsplasser til eiendommen.
Disse betalte 11 rd. i leie årlig. Flere lasteplasser som betalte
3 rd. Skogen var til «lidet Smaalast». Til eiendommen lå en flomkvern
som det ble gitt en årlig leie av 6 rd. «Jorden var frostendt».
Selve Kalstad var da satt i 3 huder i skyld.
Hvem som har vært eiere av SØndre Kalstad i gammel tid, har det
vist seg vanskelig å få nØyaktige opplysninger om.
I 1528 har en Oluf Pedersen vært eier. Han har da i likhet med
Tormod LangØe gitt bidrag til kongens kroning.
Omkring år 1600 var en Halvor Ellefsen eier. Han var en storbonde
som i slutten av 1500-åra foruten Kalstad var eier av flere eiendommer,
men bodde på Kalstad. G. m. Anne Svenum fra Sannidal. Med henne
fikk han en part i Svenum og Aalstrøm (Km'døla). Barn: Ellef, Vebrand
og Asborg. Vebrand fikk Lofthaug i Sannidal. Asborg ble først g. m.
Aasolf Henneseid og sia med Per Fineid i Drangedal og fikk partene
i Svenum og AalstrØm.
SØnnen Ellef Halvorsen overtok Kalstad i 1636. Han var gift, men
246
"
ri
med hvem, vet vi ikke. Barn: Halvor og Lars. Halvor fikk Kalstad,
men han var en raring. På et ting på Rinde tings tue i 1674 «fremførte
Byfoged Søfren Nielsen en Persohn ved nafn Halvor Ellefsen som var
barnefØdt her i Sognet, hvilken Persohn for nogen Tid siden hafur
antendt Ildebrand paa SØndre Kalstad og ved sitt onde forsett nær
antendt Gaarden udi lys Lue, hvis ikke Gud og Godtfolks hjelp det
hafuer forhindret saa hafde KragerØ Hafn og Bye samt den Kongelige
Gallei ved KragerØe bestaaende det samtlige i Luer med Brand og
Flammer antendt, og saasom berettes at fØr meldte Persohn ikke skal
være ved sin forstand, har han foraarsaget hannem her sine frender
at tilbyde efter Loven, saasom Vebrand Lofthaug som hans Farbror,
om han vilde udi sin forvaring anname.» Til dette svarte Vebrand at
Halvor ikke var gal, men «han hafur et ondt forgiftet Bind som begaaes
udi drukkenskab er den galskab hannem følger.» Han bad fogden ta
Halvor med tilbars til Kragerø. Halvor ser en ikke mere til på SØndre
Kalstad.
Det viser seg en tid etter at kongen har 2 huder, Bamble prestebol
1f2 hud og forannevnte Ellefs arvinger 1f2 hud i Kalstad.
En Finbo Henriksen sees så en tid å være bruksmann på eiendommen.
Han er et søskenbarn av Finbo, Nordre Kalstad. De er innflyttere og
skal de være de første med Finbonavnet i hele Vestmardistriktet.
Omkring 1680 solgte kongen sin del i Kalstad til en Hans Madsen,
en rik KragerØ-kjØpmann. Noen år etter solgte han sin del til Peder
Paulsen, KragerØ-Adelers' svigersØnn. Han kjøpte også den annen 1/3
part og var således eier av hele SØndre Kalstad, som dermed gikk over
til Byborgergods. Eiendommen ble nå i lang tid vanskjøttet. Vi får en
glØtt i dette ved en takst som ble holdt 1719 i dØdsboet etter Jørgen
Pedersen, trolig en sØnn av ovennevnte Peder Paulsen. Her er et utdrag
av taksten: - - «for samme gaard (SØndre Kalstad) med grunnleier
fra Kragerø og alt tilhørende at besigtige og vurder til sie Auksjonholdere:
Husene, som Lars Halvorsen bruger, bestaar af en Dagligstue
og et Kammer med Jernkakelovn, som sal. Jørgen Pedersen har
indsat. Huset er noget gammelt og med Tegl belagt og Svalen ved
Huset noget brØstfeldig. SØndenfor dette Vaaningshus staar et gammelt
forfaldent Hus med bod under og Loftsrum over. Desuden 2 Lader med
Laave imellem og ved enden en Stald og i den anden ende et Fæhus
med Høtrev over, alt i en lengde og bygning. I Ager og Eng er Gaarden
247

meget ringe med en ringe Schaug. Til Gaarden ellers tilligger en
Kværn, hvor Huset, Kværnstenene og Dammen er gamle, saa ikke paa
samme kan males andet end Malt».
Om denne Jørgen Pedersen skriver Ingeborg Flood i sin bok: «Ættegranskning»
- 1943 - bl. a. at han «eide diverse jordegods i Skien,
i Bamble og i nærheten av Kragerø, men her hadde han også vært
hjemsØkt av uhell - både flom og brann, og' gjengir etter Skifteprotokollen:
Søndre Kalstad gaard 3 hudder med bøxel og herlighed, samt dessen
paastaaende huse og (Qvernstøet saasom Qvernhuset udi denne Høstflom
er meget beskadiget og ubrugelig) med ga ardens tilligende pladser
og underhørende Kragerø hafen dess es afgaaendes grundleie og Ringe
penge, uilket efter auctionsskiØdes udvisning af dat. 4. marts 1702 hafur
kostet 2741 rd. saa faar det og for samme summa udj forrige skifte er
anse et og endskiØnt KragerØ by AO 1611 d. 3. febr. ved Ilds-vaade bestedeelens
huuse blev afbrendte, saa ansitte det dog for samme summens
indkjØp 2741 rd.»
Kalstad ble så solgt med alt tilligende ved skifteauksjon til en Nils
Magnusen, for ovennevnte beløp, 2741 rd.
Prost Alstrup kjøpte den i 1723. Han var sogneprest . i Bamble med
Langesund, Kragerø og Sannidal-SkåtØY i tiden 1702-1738, og han
var en veldig pengematador, amtets største kirke- og eiendomsbesitter.
Han var således eier av flere sognekirker og mange annekskirker. Jordog
skogeiendommer eidde han også i flere bygder. Her i distriktet var
han eier foruten av Søn(jre Kalstad og Gunnarsholmen med påstående
sjøboder, også av flere eiendommer i Sannidal, som han solgte omkring
1735.
Kalstad ble mer og 'mer forfallen. Anders Nordre Kalstad vitnet at
han hadde leidd SØndre Kalstad «halvings», men bodde der ikke. Jorda
var dårlig og skogen var aldeles uthuggen. Alstrup sa også, at eiendommen
var så dårlig at han ikke kunne få noen til å svare skatter av
den. Derfor måtte han sette den bort på part til grannene. Husene
var så dårlige at ingen kunne bo der. Derfor hadde gården stått Øde.
Kverna var nesten ubrukelig. Det var bare grunnleiene av KragerØ
og leie av plassene som ga noen inntekt.
Alstrup selger den og den skifter nå eiere flere ganger. Omkring 1750
blir eiendommen igjen «Byborgergods», idet en Kristen Berg, KragerØ,
248
nå var eier en tid, - og i 1761 kjØper byfogd TØnder eiendommen.
Familien TØnder var eier i lengre tid.
Mens TØnder var eier var det på tale at Kragerø skulle kjØpe Kalstad,
eller å få Jens Lauersens legat til å kjøpe. Thue skriver i sin Kragerøbeskrivelse
om dette kjØp: «Især var det at Ønske, at endel av denne
herlige Gave ble anvendt til at kiøbe Gaarden SØndre Kalstad til Byens
Eiendom, hvorved Byens Invaanere ville være ulige bedre tjent end nu,
thi fØrst undgik de at bli chicaneret af en urimelig Grundeier, der, naar
han finner for godt, kan forhøie Grundleien eller Afgiften som ofte er
skeet, fordi de fleste hverken har Opmaalings-Forretning paa deres
tilhørende Tomter, eller Grundbrev, hvori Tomternes Alenemaal ere
indfØrte, men allene simple Qvitteriner for . leien. Dernest vilde dette
foraarsage, at flere av Indvaanerne kunde holde Melkekreature, som
nu maa see sig samme formeent, fordi de ingen Sommer- eller Høsthavn
kan faa til sine Kreaturer. Gaarden har Skovog Udmark nok til
saa mange som Byen behØvede. Om denne Gaards Salg til Byen var
det i min Tid allerede kommet temmelig vidt, men daværende Eiere
av Kalstad, forrige Byfoged TØnders Arvinger, kunde ei herom indbyrdes
blive enige; dog er den siden solgt til Kiøbmand Andreas Rendler
der paa Stedet.»
Det ble også opptatt forhandlinger med RendIer om kjØp ved hjelp
fra Jens Lauersens legat, men noe kjØp ble det ikke av, - og i 1789
solgte Andreas RendIers sØnn, Jørgen, det meste a v SØndre Kalstad til
sagbrukseier og trelasthandler Henrich O. BiØrn, Kragerø. Den samlede
skyld var da 2 huder og 9 skinn. Den del Biørn kjØpte fikk en
skyld av 1 hud og 5 skinn og omfattende selve gården - etter en
nærmere grensebeskrivelse - med påstående huser, tilhØrende skog og
husmannsplassen Braaten, samt 'vervsplassen Tallakshavnen med bolverker,
smidje og matrialbod. Grunnarealene i Kragerø med grunnleier
var ikke med i dette salg. Men Biørn kjØpte siden også disse
grunnarealer m. v., hvis eiere for en del skulle ha vært en lØytnant
Banch og krigs kommissær Klock. Grunnleiene utgjorde da. ca. 500 rd.
årlig.
Som foran nevnt var både jord og huser i meget dårlig stand da
Henrich O. BiØrn kjøpte eiendommen. Det ble av BiØrns bygd nye store
huser og jordarealet utvidet og holdt i utmerket god stand. I 1865
hadde de hØY til 9 kuer og 3 hester og sådde 3 tønner havre og satte 8
249

Søndre Kalstad
- G. 12, b. 27. Skyldmark 8,15-
Etter hva foran i korthet er nevnt, kjØpte i 1947 Jørgen Snøaas SØndre
Kalstad. Han er f. 1906 i Drangedal. G. m. Aslaug Pekeberg, f.
Kvitseid 1911. Barn: Jon, Arvid og Kai. Heimeværende.
Vestre Kalstad
- G. 12, b. 265. Skyldmark 0,72 -
Denne eiendom ble som foran opplyst mens brØdrene Johnsen var
eiere utskilt fra hovedeiendommen. Her sto 2 store karakteristiske toetasjes
våningsbygninger. Begge oppført i familien Biørns tid. Den
eldste bygning nedbrente i 1928 og den annen ble nedrevet i1947. Knut
Johnsen har bygd våningsbygning der hvor den nedbrente stod.
Han har også oppført 2 meget store drivhus og en rekke med drivbenker,
og driver et betydelig handelsgartneri med bl. a. blomsterkultur,
både potteblomster og snittblomster med eget utsalg i Kragerø. Foruten
de gamle frukttrær har han plantet ca. 200 nye epletrær, pærer, plommer
og kirsebær, samt et stort antall bærbusker. Han har også oppført
et større moderne hØnsehus og driver med ·hønsehold. Se Bind Ill.
Han er f. i Kragerø 1907. G. m. Karen Thorsen, f. på Ørvik 1911. Se
Lille Kirkeholmen. Barn: Kari og Brit. Heimeværende.
Kalstadhaugen
- G. 12, b. 296. Skyldmark 0,72 -
Dette er den annen utskilte del, og her oppførte Walther Johnsen i
1947 våningsbygning og ominnredet den gamle gartnerbolig til et
moderne hønsehus og er gått igang med hØnsehold. Likeså med plantning
av et betydelig antall frukttrær og bærbusker.
Han er f. i Kragerø 1903. G. m. Eddel Theil, f. i KragerØ 1910. Barn:
Karl. Heimeværende.
252
Nordre Kalstad
- G. 13, b. 10 - Skyldmark 2,97. -
Det er det samme med Nordre Kalstad som med SØndre Kalstad at
Nordre Kalstad
det har vist seg vanskelig å få nøyaktige opplysninger om, hvem som
har vært eiere i gammel tid.
En Finbo Kalstad sees å ha utfØrt trelast i tiden 1590-1600. Fra
1610 til 1640 eide og brukte Kristen Finbossen Nordre Kalstad. Dertil
var han også medeier av Helle sagbruk. Han dØde omkring 1640. Kristen
hadde sØnnene Finbo, Gunnar og Harald. I 1650 brukte sØnnen Finbo
Kristensen gården. Han var f. 1615. Finbo-navnet var også på SØndre
Kalstad så det er trolig den samme familie. Finbo eide ikke Nordre
Kalstad. Ved farens dØd var det gått over til Jon BærØ, som hadde 2
huder og leieretten og Willum Aasen som hadde 1 hud. Finbo var således
bruker. Men han eide 1/2 hud i Midt-GumØY og 1f2 hud iLaakasken.
I 1664 «skylder Noordre Kaalstad 4% Hud, saaer 3 Tdr. og aufler 7
Tdr. Korn. Føder 1 Hest, 5 Kjør, 2 Ung-NØd og 9 Slnaacreatur. Nogen
Smaaskaug, aufler Humle. Intet RØdningsland. Inted Fischeri. Er
Bondegods med bØksel.»
Finbo brukte Nordre Kalstad til sin dØd omkring 1670. Da skiftet
gården eier. Den rike trelasthandler, Mads Hansen, KragerØ, kjØpte
den og brukte den selv til i 1690-åra. En ved navn Anders kom da som
253
'1
'.
':1
"
"
"
"I
I',
:;1

Frydensborg
og i 1832 får Rentlers svigersønn Johan Dahll Skjøte på Frydensborg.
Dermed er familien Dahll blitt eier og er det fremdeles.
Han var f. i KragerØ 1788, d. 1832. G. m. Maren Rentler, f. i KragerØ
1794, d. 1875. I Matrikulfortegnelsen av 1838 sees enka å være eier,
hvilket hun er til hun i 1866 overdrar eiendommen til sin eldste sØnn
Telle! Dahll.
Ved folketellingen 1865 er foruten enka, Maren Dahll, oppført følgende
Barn: Tellef, Johan og Hanna. (Tre av barna Johanne, Georg og Agathe
var utflyttet). En husjomfru, Anne Nilsen, tre tjenestepiker, Marit
Paulsen, Aslaug og Gunhild Olsen og to tjenestegutter, Henrik Jensen
og Søren Halvorsen.
Der var da 2 hester, 7 kuer og 5 sauer. Sådde 3/8 td. hvete, 1 td.
bygg og 2 td. havre og satte 15 td. poteter.
Som foran nevnt overtok Telle! Dahll eiendommen i 1866. Han var
utdannet bergingeniør og bergmester, f. 1825, d. under en embedsreise
oppe i Telemarken 1893. Ugift. Som sakkyndig på bergvesenets område
har han plass blant de aller første i vårt land .
. Han var medlem av Sannidal og SkåtØY herredsstyre og formannskap
i 4 perioder, hvorav i 2 perioder ordfører.
Ved sin dØd holdt han på å opprette kontrakt om tørrlegging av
Kalstadtjernet ved en tunnel fra indre Kilen gjennom heia til bunnen
av tjernet.
260
ti
Maren Dahll Tellef Dahll
Etter Testamente overtok hans brorsØnn, Ge01·ge Dahll, eiendommen
etter onkelens dØd, - og er han framdeles eier. Se Valberg.
Ved betydelige senkningsar1:ieider av forannevnte Kalstadtjern, har
han utvidet betydelig det dyrkede areal. Han har som regel drevet
eiendommen selv ved gårdsmenn. I den senere tid var i flere år en
agronom A. Kothe Næss gårdsmann der. Han var også i en periode
medlem av Skåtøy herredsstyre. I en lengere rekke år var Andreas
BjØrnsen gårdsmann. Se Lille Bråten.
I de siste· år har- han leiet bort eiendommen. Den bruksmann som
nå er der, er Trygve Trengesdal, f. i Bjerkreim 1912. Hustru Tora, f. i.
1917 i Bjerkreim. Barn: Else, Olav, TØnnes og Terje. Tjenestegutt Odd
Hetland fra Bjerkreim, f. 1921.
I 1937 brente den gl. store hovedbygning ned. George Dahll har på
samme tomt oppført en ny og mere moderne hovedbygning.
Brukseier Joh. Fr. Juel var bosatt i hovedbygningen noen år til sin
d. 1909, og enka, Jenny Juel, fortsatte og bo der i en rekke år. Se Bærøy,
Nessund og Lille Kirkeholmen.
George Dahlls svigermor, Bertha Grung, enke etter arnts ingeniør L.
Grung, var også bosatt på Frydensborg en rekke år til sin dØd, f. 1851
d. 1928. Likeså hennes datter, Harriet Grung, som deltok ikke lite i
gårdsdriften på Frydensborg og er nå bosatt på Valberg.
Driftsingeniør Kaare Varn ved Valberg Hyperite er nå bosatt der.
Han er f. 1913 i Laksevåg. Hustru Borghild, f. 1916 på Stord. Barn:
Bodil, Vigdis og Vidar. .
Kontrollassistent i Sannidal og Skåtøy Kari Lindheimsmoen, f. i Sauherad
1898 har i en lengere rekke år vært bosatt på Frydensborg.
iW'W
261

RØrvik
Rørvik
- G. 12, b. 26. Skyldmark 3, 42 -
Denne eiendom har vært skrevet og uttalt «Røirviken» og «Røirvika».
Første del av plantenavnet røyrr - siv.
RØrvik er gått ut fra Søndre Kalstad. En Rasmus Bertelsen fikk i 1695
Grunnseddel på Rørvik. Det syner seg ved skifte etter hans sØnnekone
i 1741, at det var Rasmus som etter jordbevilgning av «øde skog og
mark» hadde oppdyrket og bebygget Rørvik. Han var gift og hadde en
sØnn Ole. Han fikk eiendommen. G. m. Margrethe Larsen, som det.­
- var holdt skifte etter i 1741. Ole var dØd året før. Barn: Peder, Lars,
Isak, Ingeborg og Sigrid.
Rydningsretten tilhØrte boet og ble satt til 120 rd. Det ble sagt at
Ole og Margrethe hadde forbedret og vedlikeholdt Rørvik. Boet hadde
262
r
3 kuer og 6 sauer. Boets masse var 161 rd. Men det hvilte en pantobligasjon
på eiendommen til en Lars Finbosen på 143 rd.
Lars Finbosen ble nå eier av RØrvik. Han forlarigte i 1743 takst over
de forbedringer han hadde gjort: 1. Stuehuset hadde han skjulkledt og
tekket med tegl, nye vinduer m. m. 2. Bryggerhus, vedskur, svinehus,
fjøs, lØe og låve hadde han tekket med hun. 3. Han hadde bygget nytt
sommerfjøs og kostet nye gjerder. 4. Aker og eng var vannhevdet, stein
og mose ryddet av jordene, men han hadde også ryddet av Øde skog
og brent bråte og tilsådd med vinterrug. Den samlede forbedring ble
satt til 120 rd.
Lars Finbosen solgte Rørvik til en Niels MØller, og fra ham gikk
eiendommen over til hans sØnnesønn Knoph, Kragerø. Han solgte den
straks til justisråd Hans TØnder, KragerØ.
I 1784 kjøpte en Isak Olsen og en Hans Hansen eiendommen. Disse
ble trolig selveiere, idet eiendommen i 1785 ble skyldsatt til 3 skind og
med fØlgende korte grense beskrivelse :
«Byttet går fra gjerdet i Kurdalen langs med fjellveggen av Tyriåsen
til jordet, hvor det faller tvert av til sommerfjØset, langs gjerdet til
Kalstadjordet.»
De kunne da ha 3 a 4 kuer, lite med brenne og havn.
Hans Hansen var g. m. en Barbro Jakobsen. De hadde datteren Barbro.
Hans ble ikke gammeL Enka gifta seg igjen med forannevnte Isak Olsen.
Han var sØnn av Ole Rasmussen og sØnnesØnn av rydningsmannen,
Rasmus. De hadde datteren Andrea. Isak døde i 1800. I det år leidde enka
bort lasteplasser, brygger og boldverker på RØrvik til trelasthandlerne
Thorstensen og Luendorf for 10 rd. året. Kontrakten er medunderskrevet
av datteren som var odelsarving.
I 1804 ble Rørvik ved Skiftebrev overdratt til dattersønnen, Andreas,
der i 1817 solgte eiendommen til en KlØeher. Han solgte den igjen til
en Christian Winther. Ved Auksjonsskjøte i 1831 ble krigskommissær
Tønder eier. Se Tåtøy.
TØnders dØdsbo solgte i 1838 Rørvik til Abraham RØmer, f. 1781, d.
1852. Dermed kom eiendommen til Kragerø-slekten RØmer-Schweigaa1'd,
brukseiere, der uavbrudt var eiere til 1916. SvigerSØnnen T . D. Schweigaa1'd,
f. 1806, d. 1886. G. m. Marie RØmer, f. 1814, d. 1889, fikk Hjemmelsbrev
1871. Hans bror var den kjente jurist, politiker og statsØkonom,
professor Anton Martin Schweigaard. Se Lovisenberg. - Berg. Ved
263

f. 1897. G. m. Signe Eliassen, f. i Onstad 1897. Barn: Margaret, Tordis
og Esther. Heimeværende.
Grunnleie kr. 30,00.
Braaten
- G. 12, b. 141. Skyldmark 0,01 -
Tømmermann og snekker Elling Kiil har .vinteren 1910-11 bygget
dette hus. Han er f. i Bamble 1850, d. 1935. G. m. Maren Larsen, f. i
Bamble 1853, d. i940. Barn: Knut Kiil, snekker, bosatt i huset. G. m.
Olga Gunnulfsen, f. i Kragerø 1891. Barn: Arne. Se Solstua og Einar,
utflyttet. Elling og Marens øvrige barn: Marie. Se Eneberg. Elise, Ole og
Anna, utflyttet.
Huset eies nå av datteren Anna Irgens.
Verkstedseier Trygve Gromstad er bosatt dersteds. Han er f. i Bamble
1909. G. m. Margit Halvorsen, f. i Bamble 1911. Barn: Leif, Reidun og
Solveig.
Grunnleie kr. 20,00.
Lille Braaten
- G. 12, b. 275. Skyldmark 0,04 -
Dette sted er påbegynt bebygget i 1947 av gårdsmann Halvor BjØrnsen.
Han er f. i KragerØ 1893. G. m. Ingrid Tveiten, f. i Bamble 1897. Barn:
Ingrid, f. 1920, Arne, f. 1923, Roar, f. 1927 og Frank. Heimeværende.
Tomta omfatter ca. 1,50 mål dyrket mark, der vil bli beplantet med
frukttrær og bærbusker. Han har oppført et hØnse- og grisehus og driver
med hønse- og grisehold.
Selveiertomt.
Bratten
- Under G. 12, b. 132. Skyldmark 0,01 -
Når dette hus er bygget, har det ikke vært mulig å få nærmere rede på.
Det har ofte skiftet eiere.
HelmeT Gundersen og hustru Karen skal ha bodd der en tid. Se
Frøland. Likeså en Kristen Portør og en Knut Knutsen og hustru Marie, '
268
samt arbeider Ole Helgesen, f. i Bamble 1834. Hustru Karen, f. i Moss
1831. Barn: Anton og Hulda.
De flyttet til Kragerø i 1908 og solgte huset til arbeider Kristoffer
Johnsen. Han er f. på Valberg 1874. G. m. Marie Thorsen, f. i Søndeled
1880. Barn: Borghild, Martha, Agnes, Ester, Elisabeth og Håkon. utflyttet.
Trygve. Se Vårli, Ragna. Se Haakonsplass og Ruth, f. 1917.
Heimeværende.
Grunnleie kr. 4,80.
Bratli
- G. 13, b. 33. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygget omkring 1870 aven Lars Pedersen.
Huset har ofte skiftet eiere. En Johan Nilsen og hustru Marie bodde
der i mange år. .
Den nåværende eier, båtbygger Johan Bohnhorst kjØpte huset i 1925.
Han er f. i Kragerø .1889. G. m. Andrine Ingebretsen, f. 1888. Barn:
Ragnhild og Synnøve. Utflytta. John, f. 1921, emissær og Marit. Heimeværende.
Grunnleie kr. 4,80.
Byholl
- G. 13, b. 36. Skyldmark 0,02
Dette hus er bygget omkring 1883 aven Erik Levorsen. Han solgte
huset til Simon Madsen. Han er f. 1862 i Bamble. G. m. Marie Bryntesen,
f. i Sverige 1862. Barn: Martha, Bernhard, Arne, Markus og Sigfrid.
Hele familien er utflyttet . .
Simon Madsen var autorisert betjent hos lensmann O. B. Olsen i en
rekke år til hans dØd 1893 og fortsatte mens Chr. Olsen var konstituert
lensmann til i 1896.
Madsen solgte huset i 1908 til Olaves Johansen. Se BærØY, Nordli.
Han solgte det igjen straks til sin svigersØnn, arbeider Hans Gulliksen.
Han var f. i Solum 1867, d. 1937. G. m. Johanne Johansen, f. på Bærøy
1878. Barn: Olaf, Anne, Gunda, Gustav og Anker. Alle er utflyttet. Huset
eies nå av sØnnen Olaf, men har hans mor husværsrett der til sin dØd.
Grunnleie kr. 18,00.
269
.'
I
II
:1

Dalgren
- Under G. 12, b. 202 -
Huset er bygget aven skomaker Olaus Jørgensen i 1890. Hustru
Susanne. Barn: Oluf, Jørgen, Helga, Petra og Margit. Alle er utflyttet.
Det var da et lite hus med to rom og kjøkken.
Murmester Johan Dahlgren kjøpte huset i 1911. Han har utvidet
tomta omtrent til det dobbelte ved å leie til og dyrke opp et stykke.
Han har også til- og påbygget huset så der nå er to fulle leiligheter.
Dahlgren er f. i Sverige 1858 og kom her til Norge som ganske ung.
G. m. Augusta aØdeson, f. i Sverige 1867, d. 1948. Barn: Angel, Sally,
Selrna, Agnes, Thora og Ruth. Disse er utflyttet. Fritz. Se Svenum. Edel,
f. 1903 heimeværende. G. m. båtmotormekaniker Arne Pedersen, f. i
Kragerø 1903. Uten barn.
Grunnleie kr. 40,00.
Eikhaug
- G. 13, b. 1. -
Dette hus er bygd i 1947 av tømmermann og snekker Jørgen Schulze.
Han er f. i Sannidal 1911. G. m. HjØrdis Thorsen, f. på Oterhei 1914.
Barn: Irene, Berit, Ragnhild og Thor.
Bosatt her er også Kristian Redal, f. 1917 i SæbØ, møbeltapetserer.
Hustru, Magdalene, f. i Alesund, 1921. Barn: Reidun og Svein.
Selveiertomt.
Fjeldet
- G. 13, b. 61. Skyldmark 0,01 -
Omkring 1884 bygde Lorentz Bruun et lite hus her for sin datter,
enke Christiane SandstrØm.
Hun drev kolonialforretning her til sin dØd 1919. Se Solbakken.
Barn: Angel. Utflyttet. Anna. Se Tolnes og Asta. Se Kilen skole.
Huset ble overtatt av svigersØnnen Arnald RØrholt. Se Tolnes. Han
Han fortsatte delvis kolonialforretningen til 1942 og solgte da huset til
fabrikkeier Thorolf Jørgensen. Se Solvik.
Han bygde til og på huset, moderniserte og ominnredet dette.
270
Huset overdro han i 1946 til sin sØnn jernbanetelegrafist Odd Jørgensen,
f. i Kragerø 1919. G. m. Sollaug Solli, f. i Sannidal 1920.
Uten barn.
Husets opprinnelige tomt er nå utvidet ved innkjøp aven parsell fra
naboeiendommen Solbakken.
Odd Jørgensen var medlem av Skåtøy herredsstyre og varaordfØrer i
forrige periode, og medlem i inneværende periode.
Grunnleie kr. 21,00.
Fjellheim
- G. 13, b. 155. Skyldmark 0,01
Sjåfør Olaves Fjellheim bygde dette hus 1926-27. Han er f. i Kragerø
1904. G. m. Ragna Larsen, f. på Lille Kirkeholmen 1914. Barn: Ingjerd.
Hans mor Karen er også bosatt her. Hun er f. på LangØY 1877.
Dette hus ble rekvirert av tyskerne sommeren 1944 etter at invasjonen
i Frankrike var begynt.
En del av de tyskerne som lå i Kragerø, evakuerte nemlig da innover
til Kalstad, Dalane og Berg. De foretok noen mindre forandringer i
huset. I kjelleretasjen innredet de skomakerverksted og systue. Den
øvrige del av huset ble brukt til beboelse.
Selveiertomt.
Fjellbo
- G. 13, b. 157. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygd i 1945 av arbeider Edvin Helliksen.
Han er f. i Sannidal 1898. G. m. Anthonie Pedersen, f. i Bamble 1900.
Barn: Astrid. Se RØrvik, Bremnes. Ellinor, f. 1922 og Frøydis. Heimeværende.
Grunnleie kr. 40,00.
Fredly
- G. 13, b. 141. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygget i 1926 av emissær Anders Tveit, f. 1896 i Sannidal.
G. m. Kristine Halvorsen, f. på Grønli 1895. Barn: Kåre og Reidun.
271 I
;
I
.1
j "
I
'I
"

Midtre Kilen
og Elsa. Arthur Johansen, verktøymaker, f. 1899 i Narvik. G. m. Martha
Lund, f. i Laksevåg 1895. Barn: Edel. Se Østland. otto, sjømann, f. 1921
og Martha. Heimeværende.
274
John og Randi Jørgensen
Futegården
- G. 12, b. 286. Skyldmark 0,02 -
Dette sted er bebygget i 1947 av lensmann Rolf Hogner. Han er f. på
Nedre Eiker 1908. G. m. Edith Christoffersen, også f. på Nedre Eiker, i
1917. Barn: Hege og Helle.
Han ble lensmann i Skåtøy 1938, ble avskjediget i 1942, deltok så i
Heimefrontarbeidet og _ var områdesjef i 1945 inntil han høsten dette
år igjen overtok lensmannsstillingen. Se Bind Ill.
Grunnleie kr. 150,00.
Granholt
- G. 13, b. 26. Skyldmark 0,09 -
Distriktslege Ths. Thomesen har bygget dette hus omkring 1880. Han
var f. 1819 i Kragerø, d. 1884. G. m. Georgine Dahll, f. 1829. Thomesen
hadde vært distriktslege i Øvre Telemarken. Enka bodde noen år på
Granholt etter mannens dØd og flyttet så igjen til Øvre Telemarken,
Flatdal.
I 1905 ble Granholt kjØpt av bankkasserer, tidligere lærer ved Kilens
skole og kst. lensmann i SkåtØY 1893-1896, Christen Olsen. Han var f.
iLauvdal 1850, d. 1909. G. m. Ingeborg Hunsdal, f. iLauvdal 1848, d.
1908. Barn: Olaf, Johannes og Dina er utflyttet. Ragnvald. Se Solbakken.
Anna. Se Lovisenberg. Inga, realskolelærerinne, f. 1889. G. m. skolebestyrer
og tidligere stortingsmann Haakon Finstad, f. i Rindalen 1860,
d. 1943. Barn: Ingebjørg og Håkon, student. Heimeværende. Ingebjørg
er utdannet til misjonær.
Arvingene hadde huset noen år og så overtok sØnnen Ragnvald det
og var eier til 1931 og solgte det da til søsteren Inga og Haakon Finstad.
Hun er nå eier og bosatt der.
Christen og Ingeborg Olsen
275

På denne tomt står et meget lite hus tilhørende ovennevnte eier.
Dette hus skal være det eldste hus i Kilen.
I en lang rekke år bodde en Haldor Kristensen og hustru Ingrid der.
Siden har det skiftet ofte med leiefolk. Enke Mathilde Andersen bodde
der en tid - og nå har hennes sØnn Godtfred Andersen bodd der i
mange år. Se Knatten.
Grunnleie kr. 45,00.
Knatten
- G. 12, b. 276. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført i 1947/48 av arbeider Godtfred Andersen. Han
er f. på Kirkeholmen 1901. G. m. Kanutha Johnsen, f. på Vega 1904.
Barn: Asborg, Margit, Anders og Viggo. Heimeværende.
Grunnleie kr. 32,92.
Kveldsro
- G. 12, b. 221. Skyldmark 0,02 :--
Huset er fra nytt av oppført i 1940 av kafeeier Fredrik Lundevall.
Han er f. 1879 i Sverige. G. m. Ingeborg RØnholt, f. i Sannidal 1880.
Barn: Arvid, Oskar og Astrid.
Grunnleie kr. 100,00.
Lerberg
--:- G. 13, b. 34. Skyldmark 0,02 -
Omkring 1885 er trolig dette hus bygget.
Det skiftet i de første årene ofte eiere. Bl. a. var den kjente omstreifer
Grippenfeldt eier i flere år. Når han ikke var ute og reiste bodde han
der, og hadde ofte besøk av andre omstreifere. Da var det nok av og
til adskillig uro og klage fra naboene. Fabrikkeier HegstrØm kjøpte så
huset av Grippenfeldt i 1911 og var eier til sin dØd i 1938. Nå er Ragnar
Skarre eier. Se Nygaard.
Bosatt der er nåtlerske ved skofabrikken, fru Karen Knutsen, f. i
Bamble 1887.
Grunnleie kr. 8,00.
280
Lien
- G. 13, b. 29. Skyldmark 0,02 -
. Dette hus er trolig bygget omkring 1881 aven Kittil Kittilsen.
Det har skiftet eiere flere ganger.
En Nils Jørgensen og en Olaf Pedersen har vært eier og senere en
Bernhard Karlsen i flere år. Fritz og Angel Dahlgren kjøpte så huset
og hadde det en tid.
I 1913 kjØpte arbeider Levor Levorsen huset. Han var f. 1876, d. 1917.
G. m. Anna Berg, f. i Kragerø 1883. Hun er nå eier av huset. Barn:
Borghild. Se Nylia og Leif. Se Solvang.
Grunnleie kr. 24,00.
Ljosdal
- G. 13, b. 28. Skyldmark 0,02
Omkring 1875 er dette hus bygget av formannen ved masovnen på
HestØya, John Dahl. Han var f. i Sirdalen. Hustru Martha Nilsen, f. i
Sverige. Barn: Karen, Mikal og Ole. Hele familien utvandret til Amerika
i 1883.
Huset ble da overtatt av telegrafist Rasmus Lea. Huset var ikke da
helt ferdigbygget. Dette besørget Lea. Han var f. i Stavanger 1852.
G. m. Kristina Nilson, f. i Sverige 1855. Barn: Sally og Alma.
Lea kjøpte også det like i nærheten stående hus, som han benyttet
som. bryggerhus. Dette hus var bygget for omkring 80 år siden aven
på den tid især i Drangedal meget godt kjent bjørneskytter fra Vrådal,
Knut Nordskog. Hustru Marie. Han brøt opp det meste av den store
haven og plantet frukttrær der. Især hadde han noen epletrær med
epler større enn en voksen mannsknytrieve. Han fikk - selv på den
tid - opp til 50 Øre stykket for de største. Barn: Halvor, Paul og Ingebret.
Utflyttet. Haakon. Se GrØndalen. Sven.
Lea solgte huset i ·1916 og flyttet til Oslo.
Banksjef Ragnvald Olsen var eier av det en kortere tid og solgte det
til jernbanearbeider Vilhelm DalsjØ, f. i Sverige 1881, d. 1930. Hustru
Kristine, f. 1885. Hun er utflyttet. De hadde en pleiedatter, Valborg,
f. 1915, d. 1933.
281

Lona
Bosatt der er sjømann Johan Johansen, f. i Fredrikstad 1912. G. m.
Lilla SørbØ, f. 1915. Barn: Ole og Johny.
Grunnleie kr. 36,00.
Lona
- Under G. 12, b. 28 -
Dette er en gammel gartnerbolig, bygget av bergmester Dahll for
hans gartner på Frydensborg gård.
En gartner Hægh og hustru Petronelle var bosatt der i en rekke år.
Huset eies nå av direktør George Dahll.
Der har gjennom åra skiftet med leiefolk der. .
I de siste ca. 12 år har skifteformann Karl Thorsen vært og er bosatt
her. Han er f. på Langetangen, Lund 1894. G. m. Agnes Gundersen,
f. på Vegårdsheia 1895.
Barn: Gunnar utflyttet. Irene og Karen. Heimeværende.
Lyngberg
_ G. 12, b. 155. Skyldmark 0,01 -
Båtbygger Thorvald Iversen har bygget dette hus fra nytt av i
1913/ 14.
282
Han er f. 1878. G. m. Nelli Haugland, f. på SkåtØY 189l.
Barn: Thorleif. Se SolglØtt. Karl. Se Lyngaas. Heimeværende: Margit,
Per og Olaf. Utflyttede: Hjørdis, Ase og Solveig.
Grunnleie kr. 40,00.
Lyngaas
- G. 12, b. 277. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygget i 1947 av båtbygger Karl Iversen, f. 1913. G. m.
Evelyn Halvorsen, f. i Kragerø 1913. Barn: Vivi.
Grunnleie kr. 80,00.
Lønholt
- Ikke skyldsatt -
I 1947/1948 ble dette hus bygget av arbeider William Pedersen, f. på
Østland 1908. G. m. Avandla Tellefsen, f. i Kragerø 1913. Barn: Tor
og Nils. Heimeværende.
Grunnleie kr. 28,00.
Løvdal
- G. 13, b. 13. Skyldmark q,26
Våningsbygningen er oppfØrt omkr. 1880 av garvermester E. Drejer,
KragerØ. Det var nærmest som landsted han hadde kjØpt og bebygget
Løvdal. Huset var bygget som vinterhus.
I matrikulen er det oppført med navnet «Øsland». Iallfall i de siste
ca. 60 år er det. kalt LØvdal.
Garver N. O. Olsen, der hadde GrØnlands garveri i Drangedal, kjøpte
i 1887 LØvdal.
Han oppfØrte garveri på den sØndre siden av dalsøkket der, like ved
hovedveien og drev dette til sin dØd.
Han var f. i Onsøy 1844, d. 1910. G. m. Amalie Lindhjem, f. 1845 på
Brunlanes, d. 1929.
Barn: Oluf. Se nedenfor. Maren. Se Kalstad Nordre. Lina, f. 1872, d.
1910. Amalie, f. 1877, d. 1912. Inga, f. 1882, d. 1899. Martha. Se Tåtøy
skole, Marie. Se Rørvik, Steinli.
283

Nils og Amalie Olsen, LØvdal
Olsen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 20 år, hvorav ordfører
i 12 år og medlem av og formann i forliksrådet i 16 år.
I huset var også sØnnen Oluf Olsen, garver, bosatt. Han var f. 1866,
d. 1909. G. m. Mathilde Henriksen, f. på LangØY 1869, d. 1948.
Barn: Hilda .og Arne. Utflyttet. Johannes. Se. Rørvik, Fjelli.
Enka solgte eiendommen i 1912 til Gunnar Knudsen: Se Dalane.
Han solgte den igjen i 1917 til kjøpmann O. H. Laugerud. Han var f.
iSandsvær 1868. Hustru Olette, f. iSandsvær 1870. Barn: Bergljot,
Halvor, Jørgen og Olav. Alle utflyttet.
Laugerud utvidet garveriet og anla lærfabrikk på Løvdal. Han anla
kjørevei opp til Lindtveit vestre, som han kjøpte til bolig for garverimester
og arbeidere.
Lærfabrikken nedbrente i 1919.
Eiendommen ble så i 1921 kjØpt av Peder Rinde. Se Kalstad nordre.
Han kjøpte 2 huser i Kirkebugten i KragerØ - nedrevet i anledning
jernbaneanlegget - flyttet og satt opp på tomta etter den nedbrente
lærfabrikk.
Disse 2 huser - Løvheim og Rindal - har Rinde ved testament av
1935 gitt Løvheim til Sanniqals og Rindal til SkåtØY kommuner, til
bosted for syke og trengende, men ikke forsorgsunderstøttede fra Sannidal
og SkåtØY. Med husene fulgte kr. 10.000,00, der er uangripelige
og rentene utdeles i 3 til 5 porsjoner til hver jul, forsåvidt de ikke går
med til husenes innredning og vedlikehold.
Rinde bodde på Løvdal til sin dØd 1937.
De myndige og selvskiftende arvinger solgte i 1940 eiendommen til
284
søsteren Marie og hennes mann, skipsfører Knut Thorsen. Han er f. i
Kragerø 1877, og hun i Sannidal 1877, d.
Barn: Per, Knut og Thor. Utflyttet.
Løvheim
- G. 13, b. 148. Skyldmark 0,0'1 -
Som foran nevnt er dette hus et av de 2 huser som Rinde omkring
1922 kjØpte i Kirkebugten i KragerØ og som Sannidal kommune fikk.
Det har skiftet meget ofte med leiefolk her .
Bosatt der nå er: arbeider Halvor Barland. Han er f. i Drangedal
1900. G. m. Gudrun Jørgensen, f. i Sannidal 1902. Barn: Inghart, f.
1925, Kristian. Utflyttet. Hanna, Thora, Martha og Gunbjørg. Heimeværende.
Tønimermann Trygve Brynemo, f. 1906 og hustru Gudrun, f. 1907,
var en kortere tid bosatt der.
Etter ham kom Haakon Myhre, snekker, f. 1922 i Sannidal. Hustru
Margot, f. i Solum 1916. Barn: Karin.
Marienlyst
(Nå Kragerø Kom. sykehus.)
- G. 12, b. 59 og G. 13, b. 2. Skyldmark 1,45 -
Omkring år 1800 var en Peder MØller bosatt her. Han var skipsbygger
og skipsreder. F. iSlesvik Holsten 1738. Enkemann. G. igjen med
Johanne Christensen, som var 41 år yngre enn han. Hun var datter
av lensmann Christen Andersen i Sannidal og Skåtøy. I første ekteskap
hadde Møller en sØnn, Jørgen, f. 1778, sjømann. I 2net ekteskap en
datter Karen. Se Lovisenberg. Hun var f. 1800. 1 år var den eldste, og
i lØpet av 12 år fikk de 11 barn til.
På Marienlyst hadde Møller skipsverv. Han bygde flere skuter. Se
Bind HI.
Under krigen 1807--':':"1814 ble en av hans skuter tatt av engelskmennene
utenfor Jomfruland. Den kom fra Danmark med korn. Se
Levang, Nybu. Det er trolig Møller som hadde bygget den store 2-etasjes
våningsbygning som sto der til 1898.
285

mor, Karen Rognli, f. 1917 i Skåtøy, Myra. HjelpesØster Astrid Hammerstad,
f. 1921 i Skåtøy. Kirsten Kristehsen, f. 1927 i SkåtØY, Skarbo.
Kokke Johanne Tyvand, f. i Sannidal 1912. Stuepiker: Gunvor Nilsen,
f. 1925 i SkåtØY, Arøy, Gudrun Moldfjell, f. 1928 i Skåtøy, Fossing og
Irene Thorsen, f. i Skåtøy, Lona 1928.
Sommeren 1949 ble dr. Bentzon avlØst av dr. A. PalmstrØm, kirurg,
som sykehuslege. Han er også stadslege i Kragerø.
Moldfjeld
- G. 12, b. 223. Skyldmark 0,01 -
Huset er bygget aven tømmermann Jørgen Johnsen omkring 1890.
Hustru Marie.
Det ble i 1908 kjØpt av arbeider Julius Moldfjeld og har siden eiet
det og bodd og bor der. Han er f. 1883; Se Solvang. Ugift.
I huset er nå bosatt arbeider Gunhart Gundersen, f. på Langetangen
1894. G. m. Agathe Halvorsen, f. 1893.
Barn: Rolf, f. 1925. Tjenestegjør i Tysklandsbrigaden; Iris, heimeværende.
Grunnleie kr. 14,00.
Moldfjeld, midtre
....:..... Under G. 12, b. 223 :....:....
Dette hus er bygget l 1943 av Julius Moldfjeld.
I huset er nå bosatt brorsØnnen Leif Moldfjeld, arbeider. Han er f.
1916. G. m. Tyra Klausen, f. 1923 i Kragerø.
Barn: Laila og Reidar; Heimeværende.
Moldfjeld, østre
- Under G. 12, b. 202 -
Huset er bygget for omkring 80 år siden aven Aslak Olsen: Hustru
Barbro. Barn: Olava, f. i862.
Hun hadde ved Testament overdnidd huset til Julius MOldfjeld, der
nå er eier.
288
Hans bror, arbeider Aksel Moldfjeld er bosatt der. Han er f. 1878. G.
m. Anna Madsen, f. 1888 i Kragerø.
Barn: Leif. Se Moldfjeld midtre. Lillian. Se Rekevik og Finn. Heimeværende.
..
, Grunnleie kr. 12,00.
Nordhallen
- G. 13, b. 24. Skyldmark 0,02 -
Dette hus var til for ca. 65 år siden skolehus for Kilen og Kammerfoss
skolekrets.
Her var bl. a. Ole Evensen og Haakon Fuglestvedt lærere. Se Bind Ill.
Likeså noen år Christen Olsen. Se Granholt.
Da det så ble bygget nytt skolehus for Kilens skolekrets, ble dette
hus solgt til bergmester Dahll. Han byttet straks med arbeider Gunder
Larsen i et hus, som han hadde i Lona og som Dahll ombygde til gartnerbolig.
'
Skolehuset inneholdt 3 rom, nemlig skolestuen uten gang og 2 små
rom for læreren.
Gunder Larsen var f. i TØrdal 1819, d. 1893. G. m. Sigrid Hansen, f. i
Kviteseid 1829, d. 1914.
Barn: Berte, Lars, Marie og Hans.
Datteren Berte Larsen har vært, og er bosatt i huset, som hun overtok
i 1911. Hun er f. på Drangedals øverste gård, Djuve 1857. Ugift .
Grunnleie kr. 8,00.
Nordskog
- G. 12, b. 163. Skyldmark 0,01 -
Her sto et mindre hus, der i 1869 var bygget av Gunder Larsen. Se
Nordhallen.
Bergmester Dahll var eier av huset i flere år, og' etter hva der er
opplyst, skiftet det fØrst leiere og siden eiere ofte til 1905.
Mekaniker Petter Johnsen kjØpte da huset og bodde der til sin dØd.
Han var f. i Bamble 1870, d. 1922.
G. først med Martha Olsen, f. 1876, d. 1907. Barn: Johan. Se Grøndalen.
Karl er utflyttet.
19 - Sannidal og SkåtØY. II 289
I1
"
"
" I
,
I' ,
".

Skibodden, indre
- G. 13, b. 47. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygget av tømmermann og snekker Jens Jensen for
omkring 40 år siden. Han var f. i Kragerø 1871, d. 1924. G. m. Marie
Olsen, f. i Kragerø 1878, d. 1945.
Barn: Anker, Sverre, Hellen, Einar, Olaf, Alaug og Aagot er utflyttet.
Anny. Se Solheia.
Etter enkas dØd, kjØpte arbeider Thorolf Andersen, Rugset, huset.
Han er f. i Kragerø 1898. G. m. Margit Lindtvedt, Østland, f. 1903. Barn:
Thorleif, Ivar og Ragnhild. Heimeværende.
Grunnleie kr. 20,00.
Skaar
- G. 13, b. '31. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygget omkring 1881 av murer Anders Eneberg, f. i
Sverige 1842, d. 1918. G. m. Marthe Gundersen, f. i Sannidal 1846, d.
1912. Pleiesønn Peder. Se Strand.
Han solgte huset til skipsfører Simon Irgens. Han er f. 1884. G. m.
Anne Kiil, f. 1885. Han bygde til og på huset.
Barn: Margit og Ragnar.
Hele familien er utflyttet.
En tid bodde skolebestyrer Jens Dagestad der. F. på Voss 1880. G. m.
Gunda Dalholt, f. 1880 iLandvik.
Barn: Olaug, Knut, Arnhild og Snefrid.
Flyttet til KragerØ.
I 1938 kjøpte stålgravør Aksel Samuelsen huset og er bosatt der. Han
er f. 1892 i Oslo. G. m. Signe Iversen, f. 1900 på RodØY. uten barn.
Grunnleie kr. 25,00.
Skjoldhaug
- G. 12, b. 166. Skyldmark 0,01 -
Omkring 1920 ble dette hus oppført av båtbygger Adolf Hetland.
Hans mor Grethe -- enke etter seilmaker Adolf Hetland, f. i Egersund
1847, d. 1896 - f. i Tvedestrand 1850, var bosatt der til sin dØd
1937.
294
I
JJ
Barn: Mikal, Dorothea, Nils, Paul, Elevira, Aleksia, Johanne er alle
utflyttet. Thorstein. Se Stranna.
Bosatt nå og eiere av Skjoldhaug er Adolf, f. 1886 i Kragerø og Kristiane,
f. 1898 i Kragerø. Begge ugifte.
Grunnleie kr. 35,00.
Skoglund
- G. 12, b. 187. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er oppført i 1924 av arbeider Anton Clausen og han har
siden bodd der. Han var f. i Kragerø 1884, d. 1947. G. m. Hanna Gun- .
dersen, f. på Valberg, Malmhella, 1888. Barn: Erling, f. 1918, Karl,.2 t..bu-cf'­
Thore og Rolf. Heimeværende. Rolf, f. 1915. G. m. Lilly Pedersen, f. på
Østland, Vest jordet 1917. Uten barn.
Clausen har også oppført et større tidsmessig grisehus, murhus, med
rom både for avls- og slaktegriser.
Grunnleie kr. 50,00.
Skolehuset i Kilen
- Ikke særskilt skyldsatt -
Denne skolekrets hadde før navnet Frydensborg krets. Dette skolehus
ble besluttet oppført i 1876. Skolekommisjonen anfØrer overfor amtsformannskapet
for å få bidrag, at det er nØdvendig å bygge et større
skolehus her, da

tid og solgte den i 1913 til skipsfører Philip Svendsen. Han var f. i
KragerØ 1874.
G. først m. Jakobia Jakobsen, f. i KragerØ 1874, d. 1912. Barn: Philip
og Randi. utflyttet. G. igjen m. Martha Gullerud, f. i Oslo 1893. Barn:
Trygve, Margrethe og øystein.
Hans søster, Severine Svendsen, f. i KragerØ 1877 var også en lengere
tid bosatt der som husbestyrerinne. I 1936 utflyttet Svendsen og solgte
huset til banksjef Ragnvald Olsen. Han var f. 1884, d. 1946. G. m.
Arnolda Ottesen, f. i Kragerø 1893. Barn: Gerd, utflyttet. Ragnhild, f.
1917 og Reidun, f. 1925. Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
Steinvik
- G. 12, b. 189. Skyldmark 0,02 -
Det under omtalen av Skibodden nevnte annet hus fra gl. tid, stod
her på denne tomt.
I 1865 bodde her en tømmermann Ole Olsen, f. i Bamble 1817. G. m.
Kari Nilsen, f. i Seljord 1825. Barn: Ole og Nils.
En Anders Pettersen og hustru Kaisa - begge f. i Sverige, bodde
også her.
De hadde flere barn, der etterhvert som de ble voksne, døde av
tuberkulose.
Huset, der var meget lite og dårlig, ble brent.
Nytt hus - flyttet fra Valberg - ble på tomta oppført av arbeider
Laurensius Pettersen. Han var f. i Bamble 1862. Hustru Anna, f. 1868,
dØd 1922.
Barn: Lauritz, Petter, Karoline, John, EIma, Tholine, Trygve og
Elenora. Mannen og barna er utflyttet.
ThorbjØrn Johansen, arbeider, kjøpte så huset i 1921. Han er f. på
Lovisenberg 1887. G. m. Kitty Pettersen, f. på Kirkeholmen 1893. Barn:
Margot, barnepleierske, f. 1921, Gerd, f. 1926 og Arne, lærer, utflyttet.
I huset er datteren Gerd bosatt. G. m. disponent Olaf Karlsen, f. i
Kragerø 1922. uten barn.
Grunnleie kr. 30,00.
298
Strand
- G. 13, b. 6. Skyldmark 0,04 -
Dette hus er bygget i 1869 av arbeider Jakob Olsen. Hustru Kari.
Barn: Anders, Nils, Lars, Ellen, Anna og Maren. Hele familien utflyttet.
I 1912 solgte han huset til murer Peder Eneberg. Han er f. i Froland i
1876. G. m. Marie Kiil, f. i Bamble 1883, d. 1943.
Barn: Lilla. Utflyttet. Laura. Se Furulund og Erling, f. 1916, postbud.
Heimeværende.
Grunnleie kr. 16,00.
Stranna
- G. 12, b. 179. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er flyttet fra Furuholmen i 1921 av Laurensius Pettersen.
Se Steinvik.
Han solgte det straks til Erik Andersen. Ved hans dØd tilfalt det
Peder Normann. Se Bergland.
Hans dØdsbo solgte huset i 1935 til vaktmester Thorstein Hetland,
som fremdeles er eier. Han er f. 1883 i KragerØ. G. m. Marie Irgens, f.
på Valberg 1887. Barn: Juranda, utflyttet. Nils, bilreparatør, heimeværende.
G. m. Emmy RØd, f. 1915 i Arendal.
Barn: Thor og Grethe. Huset er til og påbygget.
Grunnleie kr. 45,00.
Stranden
- G. 13, b. 35. Skyldmark 0,02 -
Trolig er dette hus bygget for omkring 80 år siden aven Halvor
snekker og hustru Anne.
I 1872 kjøpte arbeider John Ingebretsen huset. Han var f. i Lunde i
1844, d. 1917. G. m. Andrea Jaren, f. i Vrådal 1854, d. 1937. Barn: Kristoffer.
Se Bratten. Jørgen f. ,1880. Elevira, f. 1892, Tekla f. 1897. Heimeværende.
Augustine, Andine, Otine, Gunda, John, Marie. Fraflyttet.
Ingebret og Karl.
Huset eies nå av sØnnen Jørgen Johnsen.
Han var tilsjøs i utenriks sjØfart under forrige verdenskrig og ble
299

John og .Andrea Ingebretsen
torpedert utenfor Irlands kyst. Kom forholdsvis heldig fra det den gang.
Han var også tilsjØs under siste verdenskrig, og da gikk det verre. Han
var også da i utenriks sjØfart og ble torpedert aven tysk undervannsbåt
utenfor innseilingen til New York. Ble da betydelig skadet og måtte
ligge på sykehus i over 5 måneder og helt arbeidsudyktig i over 1 år, -
og er ikke helt arbeidsdyktig ennå . .
Grunnleie kr. 10,00.
Stenberg
- Under G. 12, b. 202 -
Huset er bygget av Peder Nilsen. Se Sunde.
For ca. 60 år siden kjØpte sjømann Axel Stenberg huset. Han var f. i
Finnland 1859, d. 1927. G. m. Karen Levorsen, f. 1865, d. 1937. Barn:
Oskar og Karl. Utvandret til Amerika. Datteren Leonora er nå eier av
)< huset. Hun er f. 1893. G. m. Nikolai Nilsen, f. i Kragerø 1892, d. 1945.
Barn: Kate. Utflyttet. Roar, f. 1925, f. t. i Tysklandsbrigaden og
otto, sjømann. Gerd. Heimeværende.
Grunnleie kr. 16,00.
Solberg
- G. 13, b. 19. Skyldmark '0,02 -
Dette skal være et av de eldste hus i Kilen. Antagelig bygget aven
Lars Andersen, fra Sannidal Siden bodde en Lars Eliassen der en tid og
så skomaker Even Smith. Se Karlberg. Han foretok endel innrednings-
300
\
1
arbeider, bl. a. av den vestre stue og bygde kvist på huset. Han solgte
det til en John Johansen, der kort tid etter i 1884 solgte det til jordarbeider
Morten Hansen. Han er f. i Sverige 1835, d. 1920. G. m. Bengta
Hansson, f. i Sverige 1846, d. 1939.
Barn: Mette, Karen, Hans. Utflyttet. Datteren Anna overtok huset.
Hun er f. 1879. G. m. skomaker August Fredriksen, f. i Sverige 1875.
Uten barn. De har tatt til seg som sitt eget barn en brorsØnn av mannen,
Folke Fredriksen, f. i Sverige 1919. Hustru Margit f. i Drangedal 1928.
Barn: Kjell.
Grunnleie kr. 8,00.
Solstua
G. 12, b. 278. Skyldmark 0,01 -
Dette huset er bygget i 1946 av' ekspeditør Arne Kiil, f. 1920. G. m .
Marit Amundsen, f. på Stråholmen 1923. Uten barn.
Grunnleie kr. 28,00.
Sten
- G. 13, b. 30. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygget aven Lars Larsen for omkring 80 år siden og
skal være et av de eldste huser i Kilen.
Huset har skiftet eiere flere ganger. En Anders Andersen og hustru
Johanne bodde der for ca. 73 år siden.
I 1887 kjØpte arbeider Johan Andersen huset. Det var da kun et rom
og kjøkken. Han bygde på og til huset. F. i Sverige 1859, d. 1908. G. m.
Hanna Sigvaldsen, f. i Solum 1863, d. 1902.
Barn: Anders, Syvert, Anna, ElIa og Adolf. Alle utflyttet.
Huset ble så solgt til en Brede Larsen, f. 1880 og hustru Olette, f. 1884.
De bodde der noen år, utflyttet og solgte det i 1920 til rentier Anders
Kristoffersen, - Anders Amerikaner - hadde bodd i en lang rekke år
som farmer og fårehyrde i Amerika. Han var f. på Valberg i 1860, d.
1937. Ugift.
Huset ble så kjØpt av hans dØdsbo av maskinist Kristen Kristiansen,
f. i Oslo 1881. G. m. Gunhild Ellefsen, f. 1888. Se Svenum.
Barn: Leif, Olaf og Hans. Bor av og til i Skåtøy.
Grunnleie kr. 31,00.
301

Solheia
- G. 12, b. 287. Skyldmark 0,01 -
Byggmester Halvor HØimyr har oppført dette hus i 1947/1948. Han
er f. i Sannidal 1895. G. m. Anni Jensen, f. i Kragerø 1904. Barn: Jens.
Heimeværende.
Bosatt her er også møbelsnekker Ansgar Thomassen, f. 1912 i Holt.
G. m. Signe Olsen, f. i Tvedestrand 1919. Barn: Kjell. Heimeværende.
Grunnleie kr. 37,00.
Solhagen
- G. 13, b. 159. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygget i 1945/46 av gartner Anders Steen. Se Sten, men
bor nå i Kragerø.
Bosatt der nå er boktrykker BjØrn Arnesen, f. i Oslo 1922. G. m.
Elinor Saanum, f. i Mandal 1923. Barn: Erik.
Huset eies nå av radiotelegrafist Alf Johansen, f. 1906 i Sem. G. m.
Olga Olsen, f. 1913 i Sem. Barn: Unni.
Grunnleie kr. 137,00.
Strømsund
- G. 13, b. 137. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygget i 1923 av snekker Bernhard SØrbØe. Han var f.
i 1881. G. m. Anna Jørgensen, f. 1892. Se Stenli.
Han solgte huset før det var riktig ferdig til jernbanearbeider Johr
Johannesen, f. 1879. Hustru Ragnhild. Barn: Magna, Reidar, Arnt, Solveig.
Alle utflyttet.
Huset ble så i 1933 solgt til elektriker Theodor Halvorsen. Han er f.
1902. G. m. Ruth SØrbØe, f. 1901. Barn: Elinor og Einar. Utflyttet. Arnt,
f. 1925, med i Tysklandsbrigaden. Leif. Heimeværende.
Halvorsen har innredet loftsetasjen samt bygget kjeller og uthuser.
302
Grunnleie kr. 39,00.
Solstad
- G. 13, b. 135. Skyldmark 0,02 -
Dette huset er opprinnelig bygget til kontor og laboratoriebygning
for masovnanlegget på Hestøya av Johan Dahll. Se Bind Ill.
Stuert Arthur Arnoldsen kjøpte huset i 1922 og har ominnredet det
til leilighet. Han er f. på Valberg 1897. G. m. Marie Thorsen, f. på
Lund 1897.
Barn: Esther og Rino. Utflyttet. Egil, f. 1922 og Telly. Heimeværende.
Grunnleie kr. 30,00.
Solvang
- G. 12, b. 156. Skyldmark 0,02 -
Det største av disse huser - nr. 1 - er bygget omkring 1873, og
det neststørste - nr. 2 - omkring 1876 av strandsitter SØren Halvorsen
fra Seljord, d. 1879. G. m. Bergitte Kittilsen, f. i Seljord 1844, d. 1923.
Barn: Dordi, f. 1872. G. m. Kristian Østland, f. i Bamble 1868. Han
oppførte Bakeribygningen i 1896 og drev foruten bakeri også i en lengre
rekke år landhandel dersteds. Barn: Bibbi, Dagny og Bjarne. Se østland.
Ester. Se Østland, Haugen. Peder og Gerd er utflyttet. Hilda og
Solveig. Se nedenfor.
Kristian og Dordi har for noen år siden flyttet til Østland til sin
sØnn Bjarne.
I en årrekke var sjømann Jakob Olsen, f. i Bamble 1850 bosatt i hus
nr. 1. Hustru Oline, f. i Bamble 1848, d. 1923. Olsen omkom i 1888 ved
skipsforlis i utenriks sjøfart. Barn: Anna, Ole, Olga, Hartvig og Amanda
er dels utvandret til Amerika og dels utflyttet. Aksel og Julius. Se
Moldfjeld.
Kristian Østlands svigersØnn, arbeider Harald MasterØd, er bosatt
i dette hus. Han er f. i Sannidal 1901. G. m. Hilda Østland, f. 1902.
Barn: Arne. Heimeværende. I første etasje her har arbeider Leif Levorsen
bodd en tid, f. 1915. G. m. Edel Johansen, f. i Stavanger 1920. Barn:
Egil og Thorleif. Hele familien er utflyttet. Nå er Olav Fostvedt bosatt
der. Se Østland, Lund.
I hus nr. 2, hvor der gjennom åra har vært flere leieboere, er nå
303
i
" 'I
II
,I
I;
il
I

svigersØnnen, arbeider Sverre MasterØd bosatt. Han er f. i Bamble 1905.
G. m. Solveig Østland, f. 1905. Barn: Karen og Kjell. Heimeværende.
Sverre Masterød har vært medlem av SkåtØY herredsstyre og formannskap
i forrige og denne periode, - og har vært og er ordfører
siden begynnelsen av 1946.
I en leilighet i Bakeribygningen, hvor bl. a. treskjærerkunstnerparet
Breisand en tid var bosatt - Se Stabbestad østre - er nå arbeider
Bjarne Braaten bosatt. Han er f. i Fossing, Braaten 1901. G. m . Anna
Valberg, f. på Lovisenberg 1899. Barn: Karen og Laila. Heimeværende.
Grunnleie kr. 32,00.
Solvik
- G. 13, b. 152. Skyldmark 0,01 -
Fabrikkeier Thoralf Jørgensen bygget dette hus i 1940.
Han er f. 1895. G. m. Karen Pedersen, f. i Kragerø 1898. Barn: Odd.
Se Fjeldet. Maria, f. 1923. Heimeværende. Thorleif, flyskoleelev.
Sønnen Rolf, møbelsnekker bor også i huset. Han er f. 1917. G. m.
Anna Solberg, f. 1920. Barn: Thoralf og Kari. Heimeværende.
Grunnleie kr. 67,65.
Svennum
- G. 12, b. 192. Skyldmark 0,02 -
Hvem som har bygget dette hus, har det vist seg umulig å få sikre
opplysninger om. _
John Jørgensen var eier i lengere tid og drev landhandelsforretning
der. Se Furulund.
I 1903 kjøpte Kristoffer Abrahamsen og hustru Gurine stedet. Se
Svarttjerndalen. Han dØde 1910, og , i 1915 solgte enka, eiendommen til
Fritz Dahlgren, murmester, og flyttet til KragerØ. Han er f. 1888. G. m.
Betzy Bentsen, f. i Kragerø 1893. Barn: Fritz. Utflyttet, Per, kontorist,
f. 1917. Heimeværende. Det er 2 våningshus, - og i ca. 23 år drev Dahlgren
landhandelforretning dersteds.
I en lengere rekke år var arbeider Ole Ellefsen bosatt der. Se Kalstad
sØndre. Han var f. i Seljord 1849, d. 1940. G. ffi. Anne Klausen, f. i Holla
304
c
Midtre Kilen
Ole og Anne Ellefsen
1853, d. 1936. Hun utfØrte rengjøringsarbeidet ved Kilens skole i 27 år.
Barn: Marie, Ellef, Anne, Ingeborg og Karen er utflyttet. Gunhild.
Se Sten.
Grunnleie kr. 40,00.
20 - Sannidal og SkåtØY. II 305

Tolnes
- G. 12, b. 129. Skyldmark 0,01 -
Omkring 1906 ble dette hus bygget av snekker Arnold RØrholt, f. i
Bamble 1867. G. m. Anna Sandstrøm, f. i KragerØ 1880.
Barn: Willy, Karla, Arnold og Anders. Alle barna utflyttet.
Grunnleie kr. 50,00 -
Vervlund
- G. 12, b. 188. Skyldmark 0,01 -
Arbeider Aksel Moldfjeld oppførte dette hus omkring 1926. Se Moldfjeld.
Den nåværende eier og bosatt der, er arbeider Wiggo Endresen. Han
er f. i KragerØ 1914. Hustru Thora, f. i Sannidal 1915. Barn: Svein.
Grunnleie kr. 50,00.
Vårly
- G. 12, b. 285. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført i 1947/ 48 av arbeider Trygve Kristoffersen. Han
er f. 1904. Se Bratten. G. m. Helga Johannesen, f. 1905 på Gumøy, Fluer.
Barn: Margit, Birger og Arnfinn. Heimeværende.
Grunnleie kr. 44,00.
HUSER
(Rørviksia) .
Austli
- G. 12, b. 238. Skyldmark 0,01 -
I 1945 er dette hus flyttet fra KjølebrØnn, Sannidal, påbygget og
ominnredet av fisker Jon Skjultangen. Han er f. i Sannidal 1913. G. m.
Sigrid Andersen, f. i Oslo 1907. Barn: Astrid og Berit.
Grunnleie kr. 40,00.
306
Bergly
- G. 12, b. 255. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er i 1947 oppført av arbeider Jørgen Halvorsen. Han er f.
i Lindvika 1921. G. m. Oddrun Nestangen, f. i Drangedal 1920. Barn:
Anne og Bjørg.
Bosatt der er også hans bror arbeider Knut Halvorsen, f. i Lindvika
1921. G. m. Synnøve Sageidet, f. i Drangedal 1926. Barn: Haldor.
Grunnleie kr. 40,00.
Bremnes
- G. 12, b. 241. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført av snekker Einar Bremnes. Han er f. i Kragerø
1918. G. m. Astrid Helliksen, f. 1922 i SannidaL Barn: Eina.
Grunnleie kr. 40,00.
Eiketun
- G. 12, b. 246. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført i 1947 av tømmermann og snekker Knut Buen.
Han er f. på Notodden 1916. G. m. Randi Olsen, f. i Kragerø 1920.
Barn: BjØrn.
Bosatt der er også bakermester Roy Tellefsen, f. i Kragerø 1922. G.
m. Randi Kristensen, f. på Rjukan 1922. uten barn.
Grunnleie kr. 60,00.
Fjeldli
- G. 12, b. 204. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er flyttet fra Tåtøy omkring 1870 aven Erik Andersen.
Det ble straks kjØpt av Schweigaard til bolig for RØrvik sagbruks fyrbøtere.
Av disse bodde Karl Henriksen der i en lang årrekke. Han var
f. i RØrvik 1869, d. 1927. G. m . Kjersti Sagaasen, f. i Gjerstad 1870.
En datter, Anna. Enka og datteren fraflyttet SkåtØY.
I 1928 ble huset kjØpt av styrmann Johannes LØvdal, nå lagersjef.
Han har oppført et tilbygg samt grunnmur med innredning av brygger-
307

hus og kjeller. Han er f. i Kilen 1896. G. m. Margit Engebretsen, f. i
KragerØ 1893. Har 2 barn: Marianne og Elsa. Utflyttet.
LØvdal har erholdt gullmedalje for å ha vært med å redde et amerikansk
skipsmannskap.
Grunnleie kr. 30,00.
Grønli
- G. 12, b. 196. Skyldmark 0,01 -
Bygget i 1880 av A. Schweigaard. Den første som bodde der i noen
år var en Sigvald Andersen, der arbeidet på Rørvik sagbruk. Er fraflyttet
SkåtØY for lang tid siden. Flere av de ugifte sagbruksarbeidere
bodde der i kortere tid. Iallfall to av gårds mennene i RØrvik bodde der,
nemlig Gullek HeibØ, f. i Nissedal 1867. G. m. Fredrikke Andersen, f. i
Kragerø. Er med familie fraflyttet Skåtøy. Likeså bodde Karl Bryntesen
der i endel år, f. i Sverige 1876. G. m. Karen Gundersen, f. i Bamble
1873. De hadde flere barn og er alle flyttet fra SkåtØY. Steineksportør
Georg Tveit bodde der i endel år, f. i Lunde 1889. G. m . Hansine Hammerstad,
f. på Skarbo 1886. Barn: Gunvor, Reidar, Odd. Er flyttet til
Kragerø. K. Salvesens gartner i Rørvik, Eilert Støen, f. i Sannidal 1893.
G. m. Astrid Rangaard, f. i Sannidal 1894, bodde på GrØnli noen år.
Barn: Solveig. De flyttet tilbake til Sannidal i 1922.
Etter å ha leiet huset i ca. 1 år, kjøpte stuert Jacob Nicolaysen det i
1925. Han er f. på TåtØY 1893. G. m. Olette Halvorsen, f. i Drangedal
1887. De er uten barn.
Jacob Nicolaysen var i utenriks sjøfart under begge Verdenskrigene.
Under forrige Verdenskrig seilte han mest med en engelsk båt i krigssonen
mellom England og Frankrike. De gikk i konvoi, og båter ble
senket rundt dem, men den båt han var med gikk klar.
Under siste Verdenskrig var han først med D/ S «Far» fra Farsund
i trelastfart fra Amerika til England. De gikk alltid i konvoi. På hver
tur, især i førstningen, ble konvoiene splittet av tyske undervannsbåter
og ble flere båter torpedert.
Med D/ S «Ask» av Bergen var han med under invasjonen i Frankrike,
der begynte 4/6 1944. Han var med på første tur etter en tid å ha
308
1
r
ligget seilklar i Southampton. De var lastet med
ammunisjon. De gikk i konvoi.
Båter ble bombet fra fly både foran og bak «Ask».
Det norske krigsskip «Svenør» ble bombet like foran
dem. Denne fart fortsatte uavbrudt til 24/10 1944, -
og var de hele tiden lastet med ammunisjon. På hver
tur ble båter bombet.
Det forekom nesten ikke torpedering fra undervannsbåter.
I begynnelsen var det en del «V»-bomber.
Jacob Nicolaysen Den største ødeleggelsen var fra flybombingen. «Ask»
gikk heldigvis klar.
Grunnleie kr. 30,00.
Stedet, hvor disse to huser står samt Steinli, har fra gammel tid vært
kalt «Tjerehaugen». Ved foretatte skylddelinger har de fått navnene
Fjeldli, GrØnli og Steinli.
Havsjaa
(Skåtøy prestegård).
- G. 12, b. 186. Skyldmark 0,02 -
SkåtØY prestegård eies av Staten. Oppført i 1923 ved byggmester
Ludvig Thorsen etter tegning av arkitekt otto Scheen.
Før denne tid var Skåtøy-prestene bosatte i Kragerø.
Den første som flyttet inn i prestegården, var sokneprest L. D. Zwilgmeyer.
F. i HØyland 1886. G. m. Maren Jensen, f. i Arendal 1888. I 1929
flyttet de til Notodden. Kom til SkåtØY 1922. Barn: Ludvig, Petronelle,
Anni, Maren, Alfhild og Wenche.
Zwilgmeyer var i to perioder medlem av SkåtØY herredsstyre.
Deretter kom sokneprest L. B. AsbjØrnsen, f. i Rygge 1900. G. m.
Magdalena ThorbjØrnsen, f. på Madagaskar 1902. Barn da de i 1937
flyttet til Nesodden: Sigrid, Dagrun, Odd og Lars. Kom til Skåtøy 1929.
Fra 1/7 1938 var sokneprest Karl J. GrØnhaug bosatt der. F. i Bergen
1900. G. m. Else Tredal, f. i Lavik i Sogn 1901. Barn: Arne og Karl.
GrØnhaug dØde under et ferieopphold i Sogn 1948.
Under ledigheten, henholdsvis i 1929, 1937/1939 og i 1948/ 1949 ble
embedet bestyrt av følgende prester:
309

Prestegården
Haakon Frivold, f. 1892 på TjØmØY. Ugift.
Ivar Aartun, f. på Notodden 1905. G. m . Asta Lunde, f. 1902 i Stavanger.
Barn: Astrid.
Arnfinn Andersen, f. i Skien 1918. Hadde noen år vært ungdomsprest
i Kragerø, Sannidal og SkåtØY. G. m. BeTtha Smith, f. i 1922 i Skien.
Barn: Arnfinn.
Som sokneprest kom så fra 1. juli 1949 Leif FrØyland. Han er f. på
Lista 1902. G. m . Berly WaarØ, f. i Farsund 1906. Barn: Einar, Tor, Else
og Jakob. Frøyland er cand. theol. 1932. Har vært sjømannsprest i Durban
i 11 år og kst. som sokneprest i Farsund i ca. 3 år.
Selveiertomt.
Kikut
- G. 12, b. 212. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppfØrt i 1936 av overrettssakfØrer Egil Midgaard ved
byggmester Olaf LIa.
310
r
I
.
Egil Midgaard, f. på TåtØY skole 1908. G. m . Aasta Siljan, f. i Skien
1908. Barn: Gro, Unn og Geirr.
Grunnleie kr. 30,00.
Sin sakførerforretning har han hatt og har i KragerØ.
Kokken
(Bellevue) .
- G. 12. b. 138. Skyldmark 0,04 -
Huset er bygd av P. C. RØmer omkring 1850 som gartnerbolig og
bodde etter hvert flere gartnere der. Deretter bodde bruksformann
Halvor Kallestad fra Solum der i lengere tid, hvoretter han flyttet til
Kragerø. Huset dersteds ble så påbygd, tilbygd og ominnredet av A.
Schweigaards svigersØnn, disponent Sverre Heiberg, som så bodde der
noen år. F. i Oslo 1878. G. m . Johanne Schweigaard, f. i Kragerø 1881.
To barn. Flyttet til Kongsberg.
I 1911 kjøpte skipsreder K. Salvesen Kokken og var bosatt der i en
rekke år. F. i KragerØ 1881. G. m. Borghild Wallin, f. i Eidanger 1889.
Han kjøpte også i 1916 RØrvik gård. Barn: Julie, Kristian, Aase, Erik,
Borghild, Petter, Grethe og Kate.
I 1921 flyttet de tilbake til Kragerø. Salvesens far, L. Salvesen, bodde
også noen år på Kokken, hvoretter han flyttet tilbake til KragerØ.
SkipsfØrer Gerhard Reiehelt, f. i Kragerø 1885. G. m. Maria Wallin,
f. i Eidanger 1888, bodde her en tid.
Barn: Borti, Erik, Bitterna og Tutte.
Gerhard Reiehelt krigsforliste ved tysk torpedering 1941 og sØnnene
Borti og Erik ble etter en tid å ha sittet på Grini skutt av tyskerne,
henholdsvis i 1944 og 1943.
Datteren Bittema var først på Grini, hvor hun ble mishandlet ved
slag med gummitamper så hun besvimte 2 ganger, - og ble også dradd
over gulvet etter håret. Hun ble også sendt til fangenskap i Tyskland.
Hun sto mishandlingene over og kom hjem etter frigjøringa.
G. m. o.r.sakf. Johannes Knutsen jr., Porsgrunn. Se Skarbo, Tangen.
Distriktslege Kinck, BØ i Telemark, kjøpte Kokken i 1926 og er fremdeles
eier av den. Han har den hele tid hatt leiefolk dersteds. I flere år
bodde ingeniør B. Kolsrud der. F. i ø. Toten 1897. G. m. Thea Aas, f. i
Sauherad 1901. Barn: Knut og Birger. Deretter bodde overingeniør E.
311

RØrviklandet, indre
JØrstad der noen år. F. på Hitra 1889. G. m. Solveig Pettersen, f. i Askvold
1885. Barn: Ingrid, Nils og Arne. Begge jernbaneingeniØrer, flyttet
fra SkåtØY med familier, henholdsvis til Drammen og Kristiansand S.
Nå har skogeier otto BiØrn bodd der i flere år. Se LangØY: G. 24,
b. 1, 8, 11, 27, 31 og 36. F. i Kragerø 1877. G. m. Jenny Paus Knudsen,
f. i Kragerø 1891. Barn: Randi, Henrich, Jenny, Ellen og Else.
Eira Engebretsen har nå kjØpt huset. Se Skarbodalen.
Selveiertomt.
Korslund
- G. 12, b. 197. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygd av RØmer-Schweigaard i 1871 til maskinistbolig.
En av maskinistene, Halvor Christensen, kom i Rømer-Schweigaards
tjeneste i 1871, var i en lap.g årrekke maskinist ved RØrvik dampsag
og bodde i dette hus i 55 år til 1926. Han var f. i Mo i Telemark 1841,
312
'(
l,
r
,
$
d. i Kragerø 1935. G. m. Kari Svendsen, f. i Lunde
1844, d. 1894. De hadde flere barn. Bosatt her i
Skåtøy var datteren Kristine. Se Kirkeholmen, Askheim.
Frk. Maren Skaattet, f. 1869, var husbestyrerinne
hos ham i 33 år. Hun er nå bosatt i Kragerø.
En annen av maskinistene, Johan Eriksen, bodde
også i en årrekke dersteds, hvor der er to leiligheter.
Christiansen Han var f. i Bamble 1840, d. 1901. G. m. Jakobine
Halvor Hansen, f. i Bamble 1839. De hadde 6 barn. Enka og
barna fraflyttet Skåtøy.
Brynte Olsen, f. i Sverige 1839, bodde på Korslund i mange år til sin
dØd 1931. G. m. Katrine Olsen, f. i Sverige 1841, d. 1917. De hadde flere
barn. De er flyttet fra Skåtøy. Datteren, Alma Bryntesen, f. i Sverige
1874, kjØpte sammen med bruksformann R. Hammerstad Korslund i
1926. Han er f. i Kragerø 1901. G. m. AastaEvensen, f. 1890 på ø. Toten.
uten barn. Alma Bryntesen, der i flere år var tilflyttet Kragerø, er
igjen delvis bosatt på Korslund. Hammerstad har overtatt huset.
Grunnleie kr. 25,00.
Lindvika
- G. 13, b. 88. Skyldmark 0,06 -
Dette er et gammelt bosted. En av de fØrste som har vært bosatt der,
er Ole Salvesen, f. i Grepstad 1736. Hvor lenge han har bodd i Lindvika
er der ikke noen opplysninger om. Hans sønnesØnnssønns-sØnn er fhv.
statsråd A. O. Lindvig. Han drev i en årrekke en betydelig isutskipningsvirksomhet
her i Skåtøy. Var bl. a. eier av Skarbo store isbruk og
hadde landstedet «Schrøder» på Bærøy.
Ole Salvesens eldste brors sØnnesØnn, Terkel Salvesen, f. 1802, g. m.
Gunhild Kristensen Stilnestangen, begge f. i Kragerø, sees i 1825 å ha
fått av Laurvigs Grevskaps eier Festeseddel på LJndvika for seg og sin
hustrus levetid for en årlig grunnleie av 1 spd.
Da ble stedet skrevet «Linnevig». Han hadde 5 barn. Den eldste,
Ambortius Therkelsen, overtok Lindvika. Han hadde også flere barn.
313

RØrviklandet, ytre
fredet i 1944. Men høsten 1946 brakk under en voldsom regn og kastevindbØye
den største og mest karakteristiske gren, som hadde en omkrets
ved stammen av 1,36 m.
Selveiertomt.
Søndre Dagheim
- G. 12, b. 303. Skyldmark 0,02
Dette hus er oppført i 1948/49 av materialforvalter Christian Bothner.
Han er f. i Oslo 1919. Ugift.
Her bor også hans foreldre, T. Bothner, f. 1887 på Halden. G. m. Ragna
Gengenlach, f. i 1888 på Halden. Christians søster Mette er også bosatt
her, og likeledes hans annen søster Kari til hun nylig ble g. m. o.r.sakfører
Einar Gramstad og utflyttet til Sandnes. -
Grunnleie kr. 120.00.
320
Tangen
- G. 13, b. 84. Skyldmark 0,17 -
Dette er utvilsomt et av de eldste bebodde steder her i SkåtØY. Belig-
genheten har alltid vært ideell ved Kammerfosselvens - «Totkas» -
utløp i sjøen. Rikelig med saltvanns- og ferskvannsfisk og jaktterreng,
- forholdsvis lett å forsvare seg mot mulig fiendtlig angrep fra sjØsiden.
Særlig det ene av de 2 derværende våningshuser er ganske sikkert meget
gammelt, - det skal iallfall være over 300 år.
For omkring 150 år siden bodde der en Anders Taraldsen, f. 1741.
Hustru Anne, f. 1727. SØnnen Ole Andersen, f. 1770. Hustru Marie. Barn:
Anders, Mathis, Karen og Anne.
I 1865 bodde det dersteds ialt 14 personer. Leieren var også da en
Ole Andersen, f. 1820. Hustru Marie, f. i Sannidal 1825. Barn: Ole,
Mathias og Marie, samt en fØderådsmann Anders Olsen, f. i 1792. Han
er trolig en sØnnesØnn til forannevnte Anders og Anne.
Da var visstnok det annet våningshus bygget. En Jens SØrensen bodde
der også da. Han val: f. i Sannidal 1824. Hustru Marthe, f. i Sannidal
1830. Barn: Søren, Anders, Ole, Bent, -et drengebarn, samt en fØderåds
kone, Inger Jensen, 80 år gammel.
Inntil 1866 var også dette sted - som tilhØrende Nordre Kalstad _
grevegods. Se Nordre Kalstad. Peder Tvedt solgte det i 1870 til ovennevnte
Ole Andersen, f. 1820, og siden har det vært selveiere der.
I 1882 kjØpte gruveeier Mikal Pedersen eiendommen. Han var f. i
Furnes ved Hamar i 1843, d. 1917. G. m. Karen Nilsen, f. i Ringsaker
1846, d. 1922. Barn: Kristian og Adolf er utvandret til Amerika, Olaves,
militærkaptein, og Agnes utflyttet til Kragerø, Julie. Se Skåtøy, Bm'øytangen
og Peder.
SØnnen Peder Tangen overtok eiendommen en tid fØr farens dØd og
bar siden vært og er bosatt dersteds. Han er f. 1873 i Sannidal. G. m.
Gunhild Hansen, f. i Sannidal 1874. Barn: Henny, Arthur, Mary, Karin
og Gudrun og Olaf er utflyttede og Ester f. 1913 og Mauritz, f. 1915 er
heimeværende.
Mikael Pedersen og hans sØnn Peder var de første som her i distriktet
begynte med den især for SkåtØY så Økonomisk fordelaktige eksport av
feltspat og kvarts. Denne eksportvirksomhet begynte de i 1888 og ble
uavbrudt fortsatt fra Tangen til krigen kom. Se Bind Ill.
Ven aas
- Ikke skyldsatt. Under G. 13, b. 85. -
Dette hus er bygd omkring 1895 av arbeider Kittil Venaas. Han var f.
21 - S annidal og Skåtøy_ II 321
i \
" "I
I
'1
I
I
"

d. 1850. Han var sØnn av Jens TonstØI, der var fra Drangedal og var i
familie med fru Heuch. Se TonstØl.
Peder Jensen hadde bodd en tid på Nessund, BærØY, før han kjØpte
Kirkeholmen. Han ble gjerne kalt Peder Nessund. G. først med Anne
Dobbe fra Sannidal. Barn: Jens. Se Furuholmen, Stenersbo og SkåtØY,
Knut. Se også Furuholmen, Halvor og Thomas. Han ble gift igjen med
Annes søster Helga Dobbe. De hadde 4 barn som etter hvert døde før
de ble 1 år gl. To barn, Bertel og Marie vokste opp. Se Stavnes.
Peder Jensen var en framifrå skipsbyggmester. Det samme var
tilfelle med et par av sØnnene hans. De er nevnt i «SjØfartens historie».
Peder hadde forestått bygningen av et stort antall fartøyer ved
forskjellige verver. Se Bind HI.
Han var 2 ganger i Kjøbenhavn og var med i krigen 1801-1807. Han
ble en formuende mann og lånte ut penger.
Hans sØnn Thomas Pedersen overtok eiendommen etter sin far. F.
1808, d. 1896. G. m. Marie Pettersen., Hun var f. på ArØy 1812, d. 1885.
Thomas var også en meget dyktig skipsbyggmester og fortsatte sin fars
virksomhet på Kirkeholmens skipsverft. Barn: Petter, Anne. Se Tonstøl.
Lars. Se Bergli, Thomine. Se Krogstad. Andreas. Se Nordstrand og Sara
f. 1841, d. 1922. Bosatt på Kirkeholmen. Ugift.
Petter Thomassen overtok eiendommen i 1881 og fortsatte også som
skipsbyggmester. Han var f. 1838, d. 1893. G. m. Marie Salvesen, f. på
Ekerne på Levangsheia 1848, d. 1896. Barn: Thomas, der overtok eiendommen
1897, Salve, Ingeman og Peder. Fraflyttet Skåtøy. Marie, f.
1880, pensjonert lærerinne, nå i de senere år dels bodd i SkåtØY og dels
i KragerØ.
Thomas Thomassen, f. 1873, d. 1944. G. m. Agnes Gundersen, f. i
Portør 1879. Han fortsatte med skipsverven så lenge seilskutetiden
varte. Siden drev han ved siden av gårdsbruket også som landhandler.
Denne forretning fortsettes av enka.
Barn: Peter, Mathilde. Se Levang, Solvik. Astrid, Else, Anders. Heimeværende.
Ingrid, Anna, Signe og Tone er utflyttet fra SkåtØY.
SØnnen Peter Thomassen har i 1945 overtatt eiendommen og hjelper
til med landhandlerforretningen.
Han er f. 1906. G. m. Sigrid Holte, f. i Drangedal 1920. Uten barn.
Bosatt der:
326
Thomas · og Marie Pedersen Petter og Inger Thomassen
Leif Markussen, arbeider, f. 1902. G. m. Bertha Ask, f. i Rørvik,
Skottet 1904. Barn: Anne, Gunvor, Randi, Svein, Aase, Else og Heidi.
Heimeværende.
Thomas og Agnes Thomassen
HUSER
Askheim
- G. 12, b. 243. - Skyldmark 0,01. -
Dette sted er antagelig bebygget omkring 1845. Grunnseddel er
utstedt i dette år til en Jørgen Helgesen. -
I 1872 oppførte Hans Andersen det nåværende hus. Han er f. i Sande
1836, d. 93 år gl. i 1929. De hadde 8 barn: Her i SkåtØY er nå kun sØnnen
Carl Hansen, arbeider, bosatt og er eier av huset.
327

Hans og Ola va Andersen Carl og Kristine Hansen
Han er f. på Kirkeholmen 1865. G. m . Kristiane Christiansen, f. i
Lunde, 1870, d. 1940. Barn: Oskar. Se Kalstadkilen, Furuholdt. Klara,
f. 1899. Heimeværende.
Carl Hansen har vært medlem av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder,
hvorav 1 periode medlem av formannskapet.
Grunnleie kr. 8,00.
Bergli
- G. 12, b. 119. - Skyldmark 0,03. -
Omkring 1843 ble det aven Nils Johnsen bygget et lite hus på denne
tomt, men det ble revet ned og flyttet til Morholmen 1871. Samme år
ble det nåværende hus oppfØrt av Lars Thomassen f. 1843, d. 1876. G. m .
Elise Pedersen, f. på StØle 1852, d. 1932. uten barn.
Huset ble i 1904 kjØpt av skipsfører Eilert Haaversen, f. i Steinsund
1860. G. m. Helene Pedersen, f. på Tonstøl 1859. De hadde flere barn:
Karen, Tom, Petra. Hele familien utvandret til Amerika i 1908. Datteren
Karen kom hjem igjen i 1912. Hun var f. 1883. G. m . fabrikkeier John
Holtane, f. på TåtØY vestre 1883. Barn: Elonora, Hellen, Harry og Georg.
Han var medlem av Skåtøy herredsstyre i en periode. Reiste tilbake til
Amerika i 1922.
Huset ble så kjØpt i 1924 av kystskipper og skipsbygger Gunnar
Evensen, f. på Skotmyr, Skarbo, 1891. G. m. Karen Pedersen, f. på
Blandtjern, Borteid, 1892. De har 9 barn: Disse 8 er bosatt her i Skåtøy.
Knut, kystskipper, Se Østland, Tåtøy, Karen. Se Tåtøy østre. Gunhild,
Per , Johanne, Even, Karl og Bjørg. Eva er utflyttet.
328
l ,
.
Bratsberg
- G. 12, b. 55. - Skyldmark 0,02. -
Etter Grunnseddel av 1846 er dette hus oppført på denne tid aven
Peder Halvorsen, der sees å ha eiet huset også i 1867.
I det år er en Ole Hære blitt eier og hadde det i ca. 10 år. Lars
Johannessen kjØpte så huset i 1876. Han var f. i nærheten av Larvik i
1837, d. 1902. G. m. Anne Aasen, f. i Sannidal 1849, d. 1898. Et barn der
er reist til Amerika.
Huset var, da Lars Johannesen kjØpte det, ganske lite. Han foretok
en betydelig til- og påbygging.
I 1900 kjøpte sagmester Gunnar Markussen huset og har siden bodde
der. Han er f. i Sannidal 1869. G. m . Johanne Olsen, f. i Sannidal 1875.
De har 9 barn, hvorav fØlgende er bosatte her i SkåtØY: Leif. Se Kirkeholmen
.. Agnes. Se Fredheim; Astrid. Se Kalstadkilen, Sørli; Arne. Se
TåtØY, Manheim; Gudmund, arbeider og Ruth, sykepleierske. Heimeværende.
Gudrun. Se Ormebukten. - Magda og Thora er utflyttet.
Gunnar og Johanne Marcussen·
Markussen har vært medlem av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder og
av SkåtØY skolestyre i 30 år og den meste av denne tid formann i TåtØY
skoles tilsynsutvalg.
Grunnleie kr. 10,00.
329

Breidablikk
- G. nr. 12, b.nr. 56. -- Skyldmark 0,03. -
Når dette hus er bygget, foreligger · der ikke noen nærmere opplysninger
om. Det antas å høre til et av de eldre huser på Kirkeholmen.
Det er både tilbygget og påbygget. .
For omkring 90 år siden bodde en Knut Jakobsen og hustru Susanne
der. De hadde en datter, Karen. Se Skotmyr og en datter, Pauline. Se
Stabbestad, Haugen. .
Thomas Pedersen, se foran, hadde huset endel år og solgte det til
Severin Torjussen, Kragerø, der igjen omkring 1890 solgte det til Hans
Haakonsen, arbeider, f. på Eiker 1857. G. m. Thomine Torjusen, f. i
Sannidal 1861. Barn: Thorvald, f. 1885. Hustru Hanna, f. 1882, Edvard,
Martha, Tom.
Alle fraflyttet SkåtØY·
Hans Haakonsen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 3 perioder.
Vafos Bruk eide huset i en årrekke. Dets formann og tømmermerker,
Peder Thorsen, f. 1870, på Furuholmen, var bosatt der i denne tid. Ugift.
Utflyttet til Sannidal. Eier av huset i en kortere tid var skipsfØrer Knut
Jensen. Se Kokkejordet. Den nåværende eier er Fjellvik Steinmølle. I
lengere tid har kystskipper Karl Nilsen vært bosatt i huset.
Han er f. i Risør 1896. G. m. Julie Larsen, f. i Bjelkevika 1898. Barn:
Kristian, f. 1920, Per, f. 1921, heimeværende og Kaare reist til Amerika.
Selveiertomt.
Fredheim
- G. 12, b. 75. - Skyldmark 0,01. -
Dette hus er bygget i 1841 aven Isak Halvorsen, der i 1854 solgte det
til Nils Olsen og flyttet til Skarbo. Nils Olsen var f. 1823, d. 1903. Hans
hustru het Olava og hadde han vært enkemann i mange år.
Isak Olsen, arbeider, kjøpte huset av dødsboet og flyttet dertil i 1904
og har siden bodd dersteds. Han er f. på Furuholmen 1868. G. m. Anna
Bjerkeset, f. på Furuholmen 1867, d. 1895. Et barn. Olaf. Se Strandbo.
G. igjen med Olette Thorsen, f. på Furuholmen 1870, d. 1933. Barn:
330
Isak og Olette Olsen
Elise flyttet til Kragerø og Sverre, der nå har overtatt huset. Han er
sjømann, f. 1905. G. m. Agnes Markussen, f. 1906.
Et barn: Thor.
Grunnleie kr. Hi,OO.
Furulund
- G. 12, b. 136. - Skyldmark 0,02. -
Dette hus er oppført av arbeider Karl Herlufsen. Han er f. i Drammen
1854. G. m. Kristine Fredriksen, f. på Øvre Eiker 1855, d. 1919. Barn:
Bertine, Helrna, Bernhard, Kristian og Henrik. Ingen nå bosatt i Skåtøy.
Karl flyttet til Sauda og solgte huset i 1932 til arbeider Sverre Steffensen,
f. på Tåtøy, Østli 1909. G. m. Ingrid Knutsen, f. i Kragerø 1910.
Barn: Inger. De solgte huset igjen til hans bror Eivind Steffensen, f. på
Tåtøy, Østli 1904. G. m. Helga Jørgensen, f. i Honningsvær 1905.
Et barn: Helge.
Grunnleie kr. 12,00.
Haugen
- G. 12, b. 239. - Skyldmark 0,01. -
Dette huset er flyttet fra Skåtøy i 1852 aven Ole Olsen, der da fikk
Grunnseddel på tomta, der fikk navnet Haugen.
Hans hustru het Maren. De hadde flere barn: Kristiane. Se Solli.
Mathilde f. 1863, d. 1943. G. m. tømmermerker Halvor Pettersen, f. i
Bamble 1866, d. 1940. Barn: Karen. Se Strandbo. Henrik i Amerika og
331

Kirkeholmen, sydsiden
Olaf Kirkholm, kunstmaler, f. 1898. G. m. Aslaug Lundheim, f. 1910.
Barn: Marit, Ester og Olaug. Heimeværende. Kirkholm overtok huset
i 1945.
Da huset ble flyttet fra SkåtØY, var det en liten stue og kjøkken.
Det er så siden tilbygget 2 værelser. Han har nå påbygget % etasje,
hvor han har innredet atelier.
Grunnleie kr. 8,00.
332
Halvor og Mathilde Pettersen
Kunstmaler
Olaf Kirkholm
•
Holms tad
- G. 12, b. 58. - Skyldmark 0,03. -
Dette er et av de eldste hus på Kirkeholmen. Det er antagelig bygget
i 1838 aven Peder Tellefsen. Han sees i dette år å ha fått Grunnseddel
på denne hustomt. Huset var da ganske lite, og har visstnok skiftet
eiere flere ganger inntil 1876. Da ble lærer AsbjØrn Olsen eier. Hustru
Ingeborg. Se Bind Ill. Han er f. i Drangedal 1822. Hun f. i Bamble 1828.
Barn: Anne og Augustine. Se SkåtØY, Helleseng: Han bygde til huset
2 rom og gang.
Sønnen Martin AsbjØrnsen overtok huset omkring 1886. Han var f.
1864 i SkåtØY. G. m. Kristiane Nielsen, f. i KragerØ 1868.
I 1893 flyttet han til Tåtøy som sagbruks- og hugsteplassformann for
B. A. Grøgaard. Se Solhaug'.
Huset solgte han til arbeider Erik Olsen, f. i TØrdal 1868. G. m.
Klaudia Johnsen, f. på TåtØY 1872. De bodde der i en rekke år, og han
drev i flere år landhandel dersteds.
Barn: Gunda, Ole, Johan, Inga, Alfred, Inger, Karl og Arne er
utflyttet.
Døtrene Gerthe. Se Skåtøy, Bråtane, Ruth. Se Helle og Klaudia, f.
1893. G. m. styrmann Johan Larsen, f. i Bjelkevik 1893. Disse har
overtatt huset. Barn: Karin, flyttet til Kragerø, Einar, arbeider, f. 1918,
heimeværende og Gerd, f. 1923. G. m . fisker Josef Thorsen, f. på Gumøy,
Kjelsøy. 1915. Barn: Arvid og Inger. Bosatte i huset. .
Grunnleie kr. 12.00.
I lengere tid bodde her Klaudines far, KlcJ,Us Johnsen. Han var f.
i Sannidal 1833, d. 1920. G. m. Inger Halvorsen, f. i Drangedal 1831, d.
1889. Barn: Foruten ovennevnte datter Klaudine, er Anne, Gunhild og
Elise utflyttet, og Halvor. Se TåtØY, Eikeland.
Klaus var gift 2 ganger. Annen gang med enke Gina Olsen. Se
TåtØY, Askelund.
Kokkejordet
- G. 12, b. 182. Skyldmark 0,02. -
Huset er oppført av Jens Hansen og hustru Anne omkring 1848.
I noen år bodde Petter Thomassen og hustru Marie der. Se foran.
333

•
Lille Kirkeholmen
I 1831 kjøpte skipsreder Claus Thomesen, Kragerø, holmen og i 1863
var Jens Thomesen eier. Han solgte den da til drammenserne Juel,
Lorentzen og Murer.
Disse begynte straks med anlegg av dampsagen og oppførelse av
arbeiderboliger.
At dette arbeide er fremmet på en beundringsverdig kort tid, fremgår
av Folketellingen 1865. Denne viser at det da ialt var oppført 4 huser
og 1 brakke med 46 «lndvaanere» og 8 husholdninger. Av disse var 26
fra Eiker - Øvre og nedre - og 7 fra Larvikskanten. Altså fra daværende
sagbruksdistrikter .
Maskinisten Georg Koock var engelskmann.
Der ble fortsatt med å bygge flere huser. Ialt ble det bygget 7 hus
med - etter den tids bruk - rom for 2 familier og 2 brakker, hver med
rom for flere familier.
Innbyggertallet var på det hØyeste oppe i nær på 100, fordelt på 17
husholdninger.
Der var i mange år egen skole - «Bruksskole». - Denne ble nedlagt
338
i 1894 og barna overflyttet til den nærliggende TåtØY skole, der da var
nyoppført.
Lille Kirkeholmen har ofte skiftet eiere.
I 1879 ble den solgt til «Drangedal Herreds Trælastbolag», der var
eier til 1895. Johan F. Juel kjøpte da holmeri og hadde den til 1907,
solgte den til sin bror Anders Juel, der hadde den en kort tid og solgte
den. til sin bror Einar Juel. Han solgte den igjen til N. Young Fearnly i
1917. Einar Juel opprettet i 1916 et legat «Lille Kirkeholmen Legabtil
fordel for sagbruksarbeiderne og deres familier. Se Bind Ill.
I 1939 ble AlS Nye Kirkeholmen Dampsag ved direktør Ivar B . Lyche
eier av ·sagbruket og omkring 1f2 del av holmen. Ved den avholdte skylddeling
fikk denne del . navnet «Lille Kirkeholmen østre» med gnr. 12,
b.nr. 219. Skyldmark 0,44.
På den vestre del av holmen er det husbebyggelsen har vært.
Den ene av brakkene nedbrente omkring 1870 og siden er den annen
brakke nedrevet og flyttet. Det er nå igjen 4 huser, hvorav iallfall det
ene er solgt til fraflytting.
Sagbruket er i de siste år modernisert. Se Bind Ill.
Av de mange familier som i disse 82 år har vært bosatt på Lille Kirkeholmen,
skal især nevnes de som - etter hva der er opplyst - har
bodd der lengst.
Amund Klausen, arbeider, f. på Eiker 1840, d. 1908. Hustru Elisabeth
f. på Eiker 1842. Hun fraflyttet SkåtØY.
De hadde flere barn: Edvard, misjonær, Se TåtØY, Orebukten. Alfred,
Se TåtØY, Fjeldstad og Julie, Se TåtØY, Breibukten. Ellevine og Marie
fraflyttet.
Thor LyngstØl, ·f. i Gjerstad 1831. G. m. Ingeborg Olsen, f. i Gjerstad
1835. Han var i en rekke år mens brødrene Juel var eiere, formann ved
sagbruket. Barn: Christian, Se TåtØY, Holte. Thorbjørn, Se nedenfor.
Elise, Se TåtØY, LyngstøI, Aase, Se Strandbo. Ole og Oskar, flyttet
sammen med foreldrene til Kragerø.
Nils Hansen, arbeider, f. i Drammen 1844. G. m . Helene Nilsen, f. i
KragerØ 1848, d. 1888.
Barn: Anna og otto. Se Tåtøy, Breibukten. Nikoline og Bernhard.
Se nedenfor. '-----
Nils Hansen flyttet til Kragerø.
339

KAPITEL XIII
Langøy
6.6 km 2 •
Tydningen av dette navn sier seg selv: Lang og forholdsvis smal øy.
Skrivemåten har vært: I 1550 : Østherlangøenn og WesterlangØenn.
I 1585: LangØnn. I 1604: Langøe, østre og vestre, - og såvidt sees LangØ
i forrige århundre de og begynnelsen av dette inntil det ble LangØY.
I 1528 sees LangØY nevnt, idet der da bodde en mann dersteds som
het Tormod. Han ga et lodd sølv til kongens kroning. Det er trolig hans
sØnn Ansten som i 1599 utførte trelast over Vest-Kils tollsted.
På den tid er det på LangØY selveiere. Fra 1600 til 1636 er en Aasulf
eier av

«Jakob Helle og Niels Langøe.» Ved en lysning annet steds i sognet er en
av vitnene ganske enkelt kalt «Lars Snekker.» - - «Det sier seg selv
at en ikke av de etterfølgende årstall kan slutte seg til de enkelte boplassers
alder. FØr året 1767 var den daværende soknepresten ikke
kommet i gang med å skrive boplassens navn foran «Langøe». Og så
dukker jo ikke de enkelte stedsnavn opp i kirkeboken for en familiebegivenhet
som dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse, hadde gitt
presten anledning til innskrivningen.
På denne måten blir «Biel-vig» (eies nå av Bernhard Hansen), som
i kirkebøkene er det eldste angitte stedsnavn på LangØY. Det skjer i
begravelses rubrikken : «20. Fabruares 1768. Erik Larsens Beilvigs Kone
66 Aar».
I 1762 sees LangØY østre fremdeles å være «Selveiergods». LangØY
vestre var da blitt «Grevegods».
På LangØY østre bodde Ansten Larsen og kone. uten barn. Kristen
Larsen og kone. Barn: Lars og Kristen, og 2 tjenestepiker, Johanne
Andersen og Inger Knutsen. Bærums Verk hadde da vært eiere av
gruvene i over 100 år, og mere fast knyttet til disse sees å være:
Ole Ulriksen, stiger, Erik Taraldsen og kone, Søren Larsen og kone,
Halvor Andersen og kone. Kristen Hansen og kone, SØren Nilsen og kone
Lars Eriksen og kone, Henrik Nagler og kone, SØren Thorsen og kone,
Kristen Johannesen og kone.
På LangØY vestre bodde:
Johan Reichelt og kone og en tjenestepike, Maria Knutsen, samt Jens
Eriksen og kone. Barn: Elling, Siri og Kari, og Tellef Haaversen og kone.
I de nå påfølgende 40 år sees gruvedriften å ha øket meget og dermed
også folketallet.
I 1801 er det på LangØY østre et folketall på 148, hvorav flertallet er
oppført med livsstilling: «Bjergbrytere». Noen få «Husmænd», «Jagteskippere»,
«Daglønnere» og «Strandsiddere».
Nå er hustruens navn oppført, men ikke bosted.
Det er oppført en stiger, Peder Falkenberg og hustru Britha.
I 1805 ble det anlagt og innviet kirkegård på LangØY og i 1807 gir
Peder Anker klokke til kirkegården med følgende inskripsjon: På siden
som vender mot vest:
østre LangØe (Ved siden av disse 3 linjer står et anker).
Peder · Anker
1807.
346
"
I
i
På siden mot øst: Gloria æx Amore Patria.
(Anbrakt bueformet) . Rundt klokkens rand
øverst: Erich Schmidt i Christiania 1807.
På LangØY vestre er folketallet 30. Ialt
på LangØY 178. Foruten en stiger Michael
Reichelt og hustru Aase er omtrent alle hovedpersonene
«Bjergbrytere».
Da det jo er jernforekomstene på LangØY
som helt har vært grunnlaget for den -
etter Skåtøyforhold - så store folkemengde
dersteds, vil gruvedriften bli mere utførlig
behandlet i Bind HI, - men finner vi også
her å burde ta med følgende etter Helland
«Bratsberg Amt»:
«Det vigtigste erts drag gaar midt · paa
LangØ fra Vestre og østre Bjørnaas. Et andet
drag gaar over Høimyraasen. Isolert
ligger Kaasefjeld grube samt P. Ankers Kirkegårdsporten
grube.
Ertsen paa den store grubelinje er magnetjernsten, undertiden med
jernglimmer.
En stoll nærved østre Langø gaard løser gruberne lige til grevinde
Wedels grube.
HØymyrås grube ligger på et erts lag i hornblindeskiffer. Ertsen
er på denne linje jernglands og magnet jern, og malmen er, i motsetning
til den forrige linjes, kvartsrig.
Grubene har tilhørt dels FritzØ og dels Bærums jernværk.
Driften i Langø gruber stansedes i 1868 efter en produksjon fra aaret
1790 av 428 407 tØnder eller ca. 200 000 tons malm a 45 %-50 % jern».
Og især etter forannevnte artikkelrekke av Sigvard Strandsted:
«Malmen fra LangØY hadde godt ry, for den var fosforfattig, betingelsen
for å få godt jern og stål i en tid da smelteriene neppe kjente
noen metode til å skille ut fosforet. Jerngehalten, visstnok fra 43 til
opp til nesten 60 prosent, var også god. Ellers hadde det ikke vært noen
mening i å frakte malmen med jakter fra LangØY inn til Christianiakanten
for Bærums og Dikemark jernverkers vedkommende.» - - -
«Christian IV hadde allerede tidlig hentet tyske bergfolk til Norge for
347

særlig i det sØndenfjeldske å lete etter malm og erts. Daværende «Amtmand
i Bratsberg», Alexander Raab von Papenheim fikk i 1618 brev
fra Kongen hvori denne ber om at Papenheim «paa enhver Maade
understøtte de Berggeseller paa de Reiser, som de gjøre efter deres
bestillings Indhold og Formelding.» Og i 1624 skriver kongen: «- -
. at eftersom vi Gud være lovet, farfarer, at udi vort Rige Norge paa
adskillige Steder findes Jernmalm og Erts».
Det er sannsynlig at malmfeltene på LangØY ble oppdaget i denne
tiden da kongens tyske «Berggeseller» var på farten. Men rapportene
gikk antagelig gjennom statsholderen, hin pengegriske Hannibal
Schested. Og malmfunnene på Langøy er neppe nådd fram til kongens
øre, for ellers hadde han vel ikke mageskiftet disse «ringe Pladser» mot
annet jordegods. Sannsynligvis for at ikke kongen skulle falle på den
tanke at det var malm på Langøy, var det Hannibal Schested og ikke
jernverkseieren Marselius som mageskiftet med kongen». Se Bind Ill.
I første halvdel av 1800 fortsatte gruvearbeidet på LangØY, og ved
Folketellingen 1865 er det 224 innbyggere ·med 48 husholdninger.
I lang tid var det egen skole på LangØY i skolehus oppført av Peder
Anker.
I 1864, 2/7, sees holdt et møte mellom skolekommisjonens formann,
Daae og bestyreren, Paasche i an!. spm. om at foreldre - som ikke
hadde arbeide ved grubene - kunne få sende sine barn til Langøy skole.
Som forholdene var, så bestyreren seg nødsaken til å nekte dette.
Skolehuset står fremdeles og benytter den nåværende eier, otto Biørn
det som landsted.
Folketallet har nå - etter folketellingen 1946 - minket med nær
på 1/3 del, - og er mindre enn det var i 1801.
Som foran nevnt stoppet arbeidet i 1868; men ble av AlS Norske
Mineraler gjenopptatt i begynnelsen av dette århundre, - og fortsatte
arbeidet til etter første verdenskrig.
Hadde det vært elektrisk kraft å få, hadde trolig driften blitt fortsatt,
idet denne jernmalm skal være bra for elektrisk smeltning.
Steineksportør Einar LunØe har i år med en 10-12 mann begynt -
nærmest som forsøksdrift - arbeide ved «Fru Ankers Grube».
M. h. t. selve eiendommen LangØ østre sees at i tiden 1793-1820
har statsminister Peder Anker fått SkjØte på flere deler av Langøy
østre - gl. matr.nr. 37 - nå br.nr. 1. Den øvrige del av matr.nr. 37
348
Det gamle skolehuset
er nåværende br.nr. 3 (Grev Wedel Jarlsbergs hustru var f. Anker).
Hans våpenskjold er anbragt over hovedbygningens inngangsdør.
I 1848 er grev Peder Anker, Wedel Jarlsberg og baronene Harald samt
Herman Wedel Jarlsberg eiere.
Harald Wedel Jarlsberg blir om noen år eneeier og selger i 1882 eiendommen
til Henrich BiØrn jr. - og i 1929 får hans sØnn otto BiØrn
Skjøte på LangØY østre og har siden vært og er eier.
En arnts forvalter Michal Falch og kjØpmann Mathias Sartz sees å
være eiere av LangØY vestre omkring 1818. Etter 1834 er så statsråd
Michal Treschow eier og selger i 1856 eiendommen til baron Harald
Wedel Jarlsberg.
I 1882 kjøper Henrich BiØrn jr. også LangØY vestre som så i 1929 i
likhet med Langøy østre ble overtatt av sØnnen otto BiØrn, der nå
er eier.
Han har fra begge eiendommer solgt fra det meste av den dyrkede
mark med tilhØrende huser. Se nedenfor.
349

Den gamle hovedbygningen
GARDS- OG SMABRUK
Langøy, østre
- G. 24, b. 1. Skyldmark 21,74 -
Dette har fra gammel tid vært jordeiendommen på LangØY østre.
Det er trolig her Tormod LangØe bodde i 1528 og såvidt sees var den
også «Bondegods» i 1665.
Som foran nevnt fikk Peder Anker SkjØte 1793 og siden er det jo
familien Anker - Wedel Jarlsberg - som er eiere til 1882.
I 1865 er bestyreren av LangØY gruver, Carl Paaske, bosatt der med
ialt 17 personer.
Carl Paaske, f. 1827. G. m. Ka7'oline Nilsen, f. 1833. Barn: Anna,
Helga, Johan, Jacob, Karoline, Marie, pleiedatter, Hanne Hansen, lærerinne,
Knut Lien, lærer, Kristian Halvorsen, tjenestekarl, tjenestepikene
Maren Jørgensen, Andrea Abrahamsen og Dotothea Hansen. Enke
Aase Jensen og hennes sØnn Jens og datter JØrgine.
350
c
Den gamle gård med huser
Det var da 2 hester, 6 kuer og 3 sauer. Sådde 5/6 td. hvete og 3/4 td.
bygg, 4 td. havre og satte 4 td. poteter.
De få år fra Pa aske - en av vårt lands mest kjente. bergingeniører
- og ble bergmester ved Kongsbergs sølvverk og senere bergmester i
Det Vestlandske distrikt - flyttet, og til Biørn kjØpte eiendommen
var det bruksmenn. Trolig den lengste tid Levor Gundersen og hustru
Anne. Se Gofjell. De var der også i flere år etterat BiØrn hadde kjØpt
eiendommen.
En kort tid var så Knut Johnsen, LangØY vestre og hustru Thea der.
De flyttet til Bamble.
Etter ham også for en kort tid Johannes Wiik og hustru. Se Nystad.
Carl Bohlin og hustru Helene var så der i en rekke år. Se Midt-Gumøy.
Den som har vært lengst som bruksmann er Bernhard Hansen og
hustru Maren, - i 32 år. Se Bjelvik.
I 1941 selger otto Biørn jordbruket og husene med en del skog til
ingeniØr Hugo Borgen, Oslo. Ved den foretatte skylddeling fikk denne
del bruksnavn LangØY hovedgård, G. 24, b.nr. 35 og 40. Samlet skyldmark
4,80.
351

Bjelvik
Arne Grønaasen fra Sannidal var så gårdsmann der noen år, - og
er nå som bruksmann med Leiekontrakt for flere år Ernst Halvorsen.
Han er f. i Larvik i 1904. G. m. Ruth Ekenes, f. i Larvik 1907. Barn:
Bjarne, Helge, Unni og Kjell.
Bjelvik
- G. 24, b. 39. Skyldmark 0,60 -
I 1762 er en Erik Larsen og hustru bosatt der. Likeså - så vidt sees
- deres sØnn Lars Eriksen og hustru. Trolig hans sønn, Erik Larsen,
i 1801. Hustru Ellen. Barn: Nils, Søren, Lars, Ole, Maren og Kristine.
Likeså en SØren Trondsen og en Søren Larsen, nær 80 år gammel.
I 1860-åra er så en Anders Pedersen, stiger, f. på Modum 1815,
bosatt der. G. m. SØrine Andersen, f. 1832. Barn: Karen og en pleiedatter,
Oline.
Etter at han flyttet ser det ut til at dette sted har vært ubebodd
noen år. I begynnelsen av dette århundre de er sjømann Amund Aagetvedt,
f. 1877 og hans mor, Andrea Aagetvedt, f. 1858, bosatt der en
tid, og i 1914 kommer formann og tømmermerker Lars Larsen som
352
leilending. Han var f. 1856. Hustru Maren, f. 1867. Barn: Anna, Ingeborg,
Jenny og Lilly.
Han flyttet til Sannidal i 1929.
Inntil eiendommen ble solgt i 1941 bodde i noen år fisker Lars Halvorsen
der. Se Furuholmen, Nordnes, og etter ham arbeider Bernt Aagetvedt
en kortere tid. Se Børtøy, Tangen. Forøvrig ubebodd.
I 1941 kjØpte den mangeårige bruksmann på LangØY hovedgård,
Bernhard Hansen eiendommen av otto Biørn. Hansen er f. i Portør i
1873. G. m. Maren Larsen, f. i Bamble 1870. Barn: Asta og Henny er
utflyttet. Inga, f. 1903, Bjarne, f. 1905 og Einar, f. 1907. Heimeværende.
Han har foretatt en del ominnredning av våningsbygningen.
Bjerkhue
-:- G. 24, b. 41. Skyldmark 0,08 -
En Elias Aslaksen er bosatt på Bjerkhue i 1809. Hustru Anne. Barn:
Søren, Andreas, Eilert, Karen og Inger.
I 1825 sees at Grevskapet har utstedt «Festebrev» til SØren Eliasen
og kone på livstid på «Bjerkehovedet», mot arbeid i gruvene samt betaling
av diverse avgifter og innhegning av plassen med forsvarlig steingjerde.
- De på plassen værende huser tilhører festeren og må i fratredelsestilfelle
bortflyttes, såfremt Grevskapets eiere ikke vil kjØpe
husene. Fri havn i gårdens utmark for plassens kreaturer, samt brenne
og gjerdefang etter utvisning.»
Vi har tatt med så pass meget av dette Festebrev, idet vi antar at
Festebrevene på de mange andre plasser på Langøy er likelydende.
Søren Eliasens far, Elias Aslaksen, hadde trolig bodd der før og
mulig satt opp de nevnte huser. Elias er f. 1767. Hustru Anne, f. 1764.
Barn: SØren, Andreas, Eilert og Karen.
SØren Eliasen var f. 1788, d. 1851. Hans hustru Ingeborg dØde i 1875.
Nytt Festebrev er så opprettet med sØnnen Elias SØrensen «i like
oppadstigende linje så lenge de står i LangØY gruvers tjeneste». Dette
Festebrev er siden ombyttet med en alm. Leiekontrakt "med årlig leie
i penger.
Han var f. 1827. Hustru Karen, f. 1829. Barn: Mathilde, Søren. Se
SkåtØY, Fjella, Elise, Peder. Se Børtøy, Blandtjern, Julie og Lovise,
samt brordatteren Karen. Se Kjerringholmen.
23 - Sannidal og Skåtl'lY. Il 353

Mens Erik Olsen var leilending ble der bygget nye huser, - både
våningshus og uthuser.
Is nes tangen
- G. 24, b. 25. Skyldmark 0,15 -
I siste halvdel av år 1700 er her bosatt en «Husmand med Jord» Nils
BjØrnesen. Hustru Maline. Trolig uten barn. I 1801 er han 70 år gl. og
enkemann. En Ingeborg Abrahamsen, 25 år gl., er tjenestepike hos ham.
Hvem som kom etter Nils, er det ikke noen opplysninger om; men i
1860-åra er gruvearbeider Hans Eriksen bosatt her. Han var f. i Bamble
i 1820. G. m. Anne Gundersen, f. i Skien 1814. Barn: Karl, Elise, Gustav
og Karoline.
Hans ettermann er Ole Amundsen, f. i Lesja, Gudbrandsdalen 1832.
G. m. Bendikte Berntsen, f. på Lista 1840. Barn: Anton. Se NØttebakken.
Bernhard, f. 1875, d. 1935, Nilsine, f. 1880 og Jakob, f. 1883,
d. 1945.
Etter farens dØd overtok sØnnen Bernhard Olsen leieforholdet. I 1930
kjØpte han eiendommen ved hjelp av Jordloven. Han var ugift og hans
søster Nilsine Olsen har vært hjemme og stelt for ham den hele tid.
Hun har nå iflg. Testamente overtatt eiendommen og er bosatt der.
Broren Jakob Olsen var i Amerika i ca. 22 år og kom hjem i 1936.
Da han kom hjem, bygget han på huset en 112 etasje og panelte huset
innvendig. Bernhard hadde bygget nytt bryggerhus.
Kjørebund
- G. 24, b. 19 og 20. Skyldmark 0,90 -
Dette er utvilsomt et av de gamle bosteder på LangØY. En Andreas
Eliasen, f. på Bjerkhode i 1792, sees å være bosatt på KjØrebund omkr.
1860. Hustru Inger, f. 1794. Barn: SØren Andersen, f. 1829. Han har
utvilsomt overtatt leieforholdet etter sin far.
Smed Andreas Hansen, (Auren) fra Sannidal, f. 1865 og hustru
Thomine, f. 1867, bodde der endel år. De hadde en sønn, Hans, f. 1893.
Både han og hans hustru Magrethe, f. 1886, dØde straks etter hverandre
under spanskesyken. Etterlot seg 2 små barn, som besteforeldrene tok
360
\
seg av. De hadde også barna: Aase og Karen og flyttet til Sannidal
i 1921.
Det ser nå ut som dette sted har stått øde i noen år inntil Johan
Bolin omkring 1930 flyttet dertil, fØrst som leieboer, og i 1940 kjøpte
han eiendommen av AlS Norske Mineraler, som hadde vært eier iallfall
siden 1914. Han er f. 1892, arbeider. G. m. Agnes Nilsen, f. 1899. Barn:
Karl, sjømann, f. 1925, Marry. Utflyttet. Oddvar, Astrid, Ragnhild og
Karin. Heimeværende.
Johan Bolin har bygget nytt 1% etasjes våningsbygning og nytt
bryggerhus.
Medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Kjørebund, østre
- Under G. 24, b. 1 -
Etter Strandsteds opplysninger hadde en Ole Olsen og hustru Helga,
Kjørebund østre, en barnedåp i 1803. Han ma være nylig kommet til
Langøy for i Folketellingen 1801, sees han ikke oppført.
I 1860-åra er så på østre KjØrebund bosatt en Tellef Tellefsen, f. 1813.
Hustru Gunhild, f. i Drangedal 1819. Barn: Thomas. Se Svaneflekken.
Sofie og Berthe.
Datteren Sofie, f. 1854, d. 1932, ble g. m. Anders Jensen, f. 1854, d.
1939. De fortsatte leieforholdet til sin dØd. Barn: Gunhild, Tollef, Ole
og Thomas.
lJ!'l, er arbeider Ingvald Skauen bosatt der. Han er f. 1907. G. m. Lulli
Martinsen, f. 1918. Barn: Kjell.
Langøy, østre
- G. 24, b. 3. Skyldmark 2,72 -
Denne eiendom har såvidt sees vært «Bondegods».
En Ansten Halvorsen var eier og bosatt der fra 1688 til 1730. Hustru
Aase. Barn: Lars, som fikk det meste av eiendommen. I skifte etter
Ansten hadde boet igjen 3 skinn i eiendommen og en jernmalmskute,
samt endel snekkerverktøy. Boet hadde et godt overskudd.
SØnnen Lars Anstensen var fØrst g. m. Kristine Andersen. Barn:
Erik, som fikk eiendommen. G. igjen med Karen Olsen. Barn: Anstein
361

og Kirsten. I skifte etter Karen i 1747, «hadde boet 1/8 part av den
Jernmalm som var brent, % Hest, 2 Kuer, 3 Sauer og en brun Bokk
og lidt Tømmer».
Erik Larsen, odelsmannen til eiendommen, ble gift med Ellen Olsen.
Barn: Lars, Ole, Anders og Marie. Eiendommen ble delt mellom de 2
eldste sØnnene Lars og Ole.
Den del som Lars Eriksen fikk, solgte han i 1787 til en Jens Rasmussen
og han overlot den om 3 år til sin sØnn Jacob Jensen, og han
solgte den igjen om 3 år til statsminister Peder Anker. Se G. 24, b. l.
Ole Eriksen, som fikk den annen del, ble g. m. Kirstine Halvorsen.
Barn: Ellen. Hun ble gift med en SØren Larsen. Barn: Erik, Maren,
Kirsten, Severin og Marie.
I 1791 fikk sØnnen Erik SØrensen SkjØte på eiendommen. G. m. Ellen
Sørensen. De hadde flere barn. Datteren Maren Eriksen ble g. m. stiger
Arne Larsen Lundgren, f. i Sverige. Barn: Erik. I 1833 får han fra sin
svigerfar Skjøte på eiendommen og er i Matrikulfortegnelsen av 1838
oppfØrt som eier. Han døde i 184'7 og året etter får sØnnen Erik Arnesen
SkjØte på eiendommen.
Han var f. 1825. G. m. Maren Pedersen, f. i Bamble 1826. Barn: Arne,
Anne, Peder, Elise, Jakob, Ellen, Johan og Laura. Datteren Laura, f.
1868, d. 1945 var g. m. Johan Skippervik, f. i Fossing 1865.
I skifte i 1903 etter Erik Arnesen og gjenlevende enke, Maren, fikk
svigersønnen Johan Hjemmelsbrev på eiendommen.
Barn: Inga. Se Gumøy. Margit. Utflyttet. Agnes, d. og Lovise, f. 1894.
G. m. Karl FinstrØm, f. i Bamble 1894. Barn: Reidun. Se Bærøy, Rønningen.
Talma og Ragnar er utflyttet. Eva, heimeværende.
362
Erik og Maren Arnesen
Johan Skippervik har oppført den nåværende våningsbygning. Det
gamle våningshus, som nå brukes til bryggerhus, skal være over 200
år gammelt.
Langøy, vestre
- G. 24 b. 11. Skyldmark 11, 63 -
Under henvisning til hva foran er nevnt var Langøy vestre allerede
i 1665 blitt «Adelsgods», og både da og i 1762 er det kun noen få personer
bosatt der.
I 1801 er der bosatt 30 personer, hvorav på hovedeiendommen 12:
Mical Reichilt, stiger og hustru Aase. Barn: Johanne, Simon, Marie,
Andrea, Mette og Dorthe. Tjenestekarlene: Guttorm Efraheimsen og
Knut Eilertsen, og tjenestepikene Marthe Andersen' og Grethe Larsen.
Det bor 4 familier til, men uten stedsangivelse.
Bosatt der i 1865 er:
John Johnsen, leilending, f. i Bamble 1825. G. m. Mette Knutsen, f. i
Bamble 1836. Barn: Jens, Knut, Se Langøy østre, Ingeborg og Anders
og en tjenestepike Karen Knutsen.
SØnnen Jens Johnsen overtok leieforholdet etter sin far og var der
en del år.
Etter John kom trolig Ole Bjerva og var der i 36 år. Han var f. i Lunde
1854, d. 1930. G. m. Marie Vefald, f. i Drangedal 1855, d. 1936. Barn:
Ole f. 1888, d. 1918. Karen. Se Gumøy vestre. Anne, Knut og Randi
utflyttet.
Ole Bjerva var medlem av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder.
Petter Martinsen og hans hustru var der noen år etter Bjerva. Se
BØrtøy, Holter.
I 1939 solgte otto Biørn den dyrkede mark med påstående huser,
samt en del skog og skogmark til Ragnar og Nils Fluer. Se Ekelund.
Ved den foretatte Skyldfordelingsforretning fikk denne del bruksnavn
Vest-Langøy med G. nr. 24, b. nr. 32. Skyldmark 2,70.
Nils Fluer er f. på Gumøy 1910. G. m. Esther Skauen, f. 1903. Barn:
Ivar og Helge.
Han rev ned den gamle 2-etasjes våningsbygning og oppfØrte en
1% etasjes bygning med kvist.
363
)1

I 1865 sees 2 familier å være bosatt der, nemlig:
Gulbrand Jensen, f. på Modum 1825. G. m. Thorberg Svendsen, f. i
Drangedal 1839. Barn: Ellen, Nils, Jens og Lauritz.
Aslak Olsen, f. i Drangedal 1836. G. m. Barbro Ingebretsen, f. i Froland
1833. Barn: Ase og Elise.
Den neste leieboer er trolig Thomas Tellefsen. Han er f. 1851, d. 1935.
Hustru Thomine, f. 1858. Barn: Anna. Utvandret. Jørgen, d., Tellef Anders
og Lovise og enka er utflyttet.
Stedet står nå øde.
Ødegården
- G. 24, b. 34. Skyldmark 1,80 -
På denne eiendom sees å ha bodd i 1860 åra 4 familier: SØndre Olsen,
f. i Seljord 1830. Hustru Anne, f. i Vinje 1829. Barn: Anne, Ole og Elias.
Peder Smith, f. 1824. Hustru Ingeborg, f. 1822. Barn: Johannes, Karl
og Elias.
Nils Nilsen, f. i Bamble 1829. Hustru Elise, f. i Bamble 1830. Barn:
Nilla, Nils, Andreas, Thomas og Martin.
Lars Pedersen, f. 1826. Hustru Margrethe, f. i Kragerø 1828. Barn:
Ingeborg, Karen og Peder.
Det har utvilsomt vært flere våningshuser eller en brakke der, som
nå er nedrevet.
Den neste som var bosatt der er en Gunder Hegrefjeld og hustru Marie.
Etter ham en Gunder Andersen, skogsarbeider, f. 1854. Hustru Karen,
fØdt 1871.
En kort tid var også Johannes Wiik bosatt der. Se Nystad.
Etter ham kom Hans Berntz som var leieboer i 33 år til i 1938. Da
kjøpte hans sØnn, misjonær Oscar Berntz Lenz eiendommen.
Hans Berntz er f. i Bamble 1866. G. m. Salvine Gundersen, f. i Sannidal
1876. Barn: Georg og Gudrun er utflyttet. Oscar, f. 1899. Bosatt
i Afrika, Durban. G. m. en fransk dame, Margrethe Lenz. Barn: Ruth
og Esther. Reidun er også bosatt i Durban. Synnøve, bosatt i Sveitz.
Olaf. Se Bærmyra. Marie, f. 1901. Harald, f. 1926 og Ivar, f .. 1927.
Heimeværende.
Harald Berntz har tilbygget og ominnredet våningshuset.
368
Det nye skolehuset
HUSER
Langøy skolehus
(Solvang)
- G. 24, b. 29. Skyldmark 0,06 -
I 1928 ble Langøy skolekrets - som før i lang tid hadde vært sammen
med Fossing og da i en del år med Gofjell - fraskilt denne krets.
Gunhild Dalen - før Gofjell og LangØY - ble ansatt på Langøy, hvor
hun var til i 1946, idet hun da ble ansatt ved Kragerø folkeskole.
Hun er f. i Drangedal 1901. Eksamen fra Notodden lærerskole. G. m.
Kristian Berg, f. i KragerØ 1884. Uten barn.
På grunn av det synkende barnetall på LangØY ble i 1946 denne krets
slått sammen med Gumøy med Bj. Moe-Gumø som lærer.
Inntil i 1939 hadde skolen på LangØY vært holdt i leiet lokale. Først
etter at verkets skole var nedlagt - i hovedgården og i de senere år
på Bærmyra.
I .det nye skolehus er innredet lærerbolig og slØydlokale og med
24 - S annida l og SkatØY. Il 369 11. 1
I
;':!
::'1
" I
,Il
"

Lærerinne Gunhild Dalen Berg bodde der noen år til LangØY nye
skole var oppført. Se der.
LangØY Pinsemenighet har kjØpt huset og tingstua blir nå penyttet
til møterom.
Nå er arbeider Karl Skauen bosatt der. Han er f. 1902. G. m. Ingrid
Eriksen, f. 1913. Barn: Kåre, Finn og Torild.
Solhaug
- G. 24, b. 30. Skyldmark 0,04 -
Kjøpmann Christian Wiik kjøpte i 1909 et hus på Gumøy, Ramsdalen,
og flyttet hertiL I 1915 bygget han til og på huset og satte opp et bryggerhus,
hvori han driver landhandelsforretning.
Han er f. 1883 på Furuholmen. G. m. Agnes Abrahamsen, f. 1884.
Barn: Alma, sykepleierske, Karl, agronom, Signe, Ingrid og Ragnar
er utflyttet. Mary, f. 1918, Ella, f. 1919 og Johannes, f. 1920 er heimeværende.
Grunnleie kr. 20,00.
Strandsted
- G. 24, b. 42. Skyldmark 0,04 -
Dette sted er for noen år siden leiet med vanlig Arvefestegrunnseddel
av journalist Sigvard Strandsted.
Han er f. 1887. - Etter mange års opphold i utlandet,
som korrespondent til forskjellige aviser, og 5 års
jangenskap under siste verdenskrig, har nå slått seg
ned her på Strandsted, - et meget gammelt brukt
navn på denne strekning på LangØs nordside.
Han har bygget et større bryggerhus og påbegynt
grunnarbeidene til våningsbygningen.
Tomta - ca. 5 mål med tilhørende strandlinje -
er for en stor del dyrkbar mark, - og har han alt
ryddet og dyrket en del, hvor han på kyndig gartner- l:ligv. strandsted
messig måte har anlagt blomster- og grønnsakhage,
samt plantet noen frukttrær og satt poteter.
Grunnleie kr. 100.00.
372
c
NEDLAGTE BOSTEDER
Ialt sees nedlagt fØlgende bosteder:
Bergsbakken, Bjørnsbud, Brakka, Bringebærkastet vestre, Bringebærkastet
østre, Bryggen, Garpevik, Græsholmen, Kulbunnbraaten, Tjæret,
Rulleboden, Vavika og ørnemyr, samt Ole Amundsens bosted. Se Strandsted.
Før grubene ble nedlagt i 1868 var ialt bosatt på disse steder omkring
60 personer. I Tjæret og på Kulbundbråten var det bosatt 2
familier.
Såvidt sees er sist nedlagt: ørnemyr og Bringebærkastet østre. De
siste som bodde på ørnemyr var Anders SØrensen og hustru Bertha. Se
TåtØY, Løvåsen. På Bringebærkastet brente våningshuset ned høsten
1940. Klaus Eriksen og hustru Karoline som da bodde der med flere
barn, flyttet til Bamble.
AlS Norske Mineraler - se foran - hadde oppført en Brakke for
«Fru Ankers Grube» og en Brakke ved «Grevinde Wedels Grube».
Disse brakker er solgt, nedrevet og flyttet fra LangØY.
Trolig er disse bosteder nedlagt før 1865: Kirkeholmen, Svineholmen
og Træskallen. Kirkeholmen er nå igjen bygget til landsted.
LANDSTEDER
Bjerkehue. G. 24, b. 41. Anna Olsen, KragerØ.
FjordglØtt (Kirkeholmen) G. 24, b. 21, Kitty Jonas, Oslo.
FjordglØtt (Kirkeholmen) G. 24, b. 21. Dalen Portland Cementfabrikk,
Eidanger.
Holmen. G. 24, b. 10. N. Tambs, Ruth Thrane, Oslo og Skoger.
Kaffestua. Ikke skyldsatt. Thora Hartwig, Kragerø.
Kveldsro. G. 24, b. 43. Hugo Modum, Kragerø.
Solhaug. Ikke skyldsatt. Martin Pedersen, Skien.
Sommerstua. G. 24, b. 28. Margit Holmen, Gulskogen.
Testholmen. G. 24, b. 49. H. Haneborg Hansen, Oslo.
373
i!'
"I
I,
i!!
'I
"

KAPITEL XIV
Levang
Som foran anført har skrivemåten på denne eiendom, som på de fleste
andre eldre eiendommer her i Skåtøy, vært forskjellig til de forskjellige
tider. Omkring 1800 var skrivemåten Leifanger og i 1838 Lefang.
Etter biskop Øisteins Jordebok var eiendommen i år 1400 «Kirkegods».
Det ser ikke ut til, at den har vært «Adelsgods» eller «Grevegods», og
heller ikke «Byborgergods» av noen varighet. Har kong Dags datter,
Liv, og kong Halvdan bodd der, var den en tid «Kongseiendom», og er
siden trolig blitt «Bondegods», førenn den ble «Kirkegods». Ved reformasjonen
ble den «Krongods», og er så igjen blitt «Bondegods», iallfall i
1665. Se «Innledningen».
I dette år er det bosatt 3 familier der: Anders Gudbrandsen og hans
sØnn Wellek Andersen, Kristen Ellingsen og Kristen Nilsen. Navn på
hustruene er ikke oppskrevet.
Om eiendommen da er det nevnt: «Saaer 4 Tdr. Aauffler 10 Tdr. Korn.
Føder 2 heste, 6 Kjør , 4 UngnØd, 12 Smaacret. Ingen dØchtig Schauff.
Ingen leylighed til Homble. Intet Rødningsland. Er nu Bondegods. Ligger
ved sjøen.»
Hele eiendommen hadde en skyld av 8 huder.
Den er fØrst delt i 2 deler, Levang og Fiane, og er etterhvert blitt oppdelt
i en rekke særskilt matrikulerte eiendommer.
I den gamle matrikeI er benyttet Levang «vestre» og «østre». Dette
passer ikke så helt med de stedlige forhold - med beliggenheten -, og
374
gårdsnummerne 6 og 7. Fiane som nr. 6 og Levang som nr. 7 har sine
greie grenser. De ligger på hver sin side av den ytre Levangskilen og
Finsbudalskilen, men de enkelte bruksnummer under hvert g.nr. ligger
for en rekke nr.s vedk. helt om hverandre. Denne feil er gammel og
utvilsomt eldre enn Matrikuliortegnelsen av 1838.
For identifisering av de forskjellige eiendommer er det uten betydning,
men sammenlignet med de øvrige 28 gårdsnr. her i SkåtØY, er det
forskjell. Vi har derfor her funnet det rettest under «Gårds- og Småbruk»
å ta G. 7, b. 1 og G. 6, b. 2 fØrst uten hensyn til den alfabetiske
rekkefølge.
Ved en i 1723 foretatt Skyldfordelingsforretning på Levang, er det
nevnt 3 eiere: Mads Andersen, Knut ThorbjØrnsen og Sara Jakobsen,
Fiane. De eiendommer som da var gjenstand for Skyldfordelingsforretning,
var utvilsomt bebygget og er trolig de samme eiendommer som
var betrodd i 1665.
Det skal også ha vært sjefsgård på Levang, nemlig på Ekrene. Det
ser ut som at både major Friis og oberst Eppingen har bodd der før de
kom til Ørvik.
En major Ste_en skal også en tid ha vært bosatt dersteds.
Omkring 1760 er det ialt bosatt 15 familier på «vestre» og «østre».
De forskjellige personer i hver familie er såvidt mulig tatt med under
nedenanførte «Gårds- og Småbruk».
I Levangområdet er det gjort mange steinalderfunn.
På en stor del av dette område har det vært en betydelig «teigblanding».
Dette er i stor utstrekning rettet på ved to i den senere tid
avholdte Utskiftningsforretninger.
En mindre ble holdt i 1915. Den omfattet en del innmark tilhørende
eiendommene Ekrene og Nybu. Denne forretning ble påanket til OVerutskiftning,
som ble avholdt i 1916. Skifteplanen ble opprettholdt.
I 1930 ble en etter Skåtøy-forhold stor utskiftning avsluttet. Den
hadde især omfattet Braaten, Levang- og RØnningeiendommene og
gjaldt både innmark og utmark samt litt skog og beiterettigheter.
NEDLAGTE BRUK
Likesålitt som vi har funnet - især p. g. a. manglende opplysninger
- å kunne ta med nedrevne eller flyttede hus, har vi som regel ikke
tatt med noen nærmere omtale av nedlagte småbruk.
375
.
I
"
, I
.' ,
.1
, "
,','
"
. '
"
J
Id l,.
I. ,
l'
I,
l
','1 ,

påsto å være beste odelsmann, mente taksten var for stor, - 400 rd.
måtte være nok. Erik, halvbroren, påsto at han var odelsmannen, da
faren var g. m. hans mor. I retten møtte også Ole Andersen, Støle, på
vegne av sin sØnn Hellek, og meldte sin odel til eiendommen, som hadde
. vært hans fars odelsgods, men var tvangssolgt fra ham. Retten fant
at Knut Jensen var beste odelsmann. Han delte eiendommen med sin
bror, Tallak Jensen og solgte straks sin del til sin halvbror, Erik Jensen.
Knut var også eier av Juklerød i Drangedal og bodde der. Hans sØnn,
Knut Knutsen, reiste odelssøksmål mot Erik Jensen. Det ble vitnet at
Erik hadde opparbeidet eiendommen, dyrket meget og bygget nytt
fehus, og til slutt ble det forlik. Erik skulle få 350 rd., bo der i 6 år og
ha lov til å hogge 16 tylfter tømmer om året, - «det som skogen kan
taale». -
Erik Jensen flyttet til Smifet. G. m. Inger Madsen. Barn: Jens, Torje,
Ingeborg og Anne.
I 1762 bodde en «skoleholder» Nils SØrensen på Levang.
En Ole Johnsen kjøpte i 1760 Levang. G. m. Ingeborg Eriksen. Barn:
John, Knut, Anders og Maren. Det var skifte etter Ingeborg; bl. a. var
det endel sØlv merket O.J.S:.J., A. o. 1727. Besetning: 1 hest og 5 kuer . .
Deres sØnn Anders Olsen var sjømann og med i krigen. Han satt i
fangenskap i flere år i England; men kom hjem og d. ugift 1859. -
Bautasteinen ved kapellet. -
SØnnen John Olsen overtok eiendommen. G. m. Ase Nilsen. Barn:
Anne, Ingeborg, Maren.
John Olsen møtte på tinget i 1784 sammen med sin hustru Ase og
flere andre fra Levang, Haslund og Myra. De meldte at de hadde fått
vite at Ases bror, Thorbjørn Nilsen, som på kommando reiste fra sitt
fødested Levang for 8 år siden, nå var dØd. Han hadde stått ved det
Københavnske kommandodistrikt. Hvilken divisjon eller kompani visste
de ikke. De meldte seg som arvinger.
I 1789 meldte han på tinget, at det «2 uker før paaske opkom en
heftig ildebrand i hans soveværelse og husene blev fortæret i en hast
paa hans gaard Levang. Han hadde mistet indtil sidste brØdbiten.»
Aret etter vitnet almuen på tinget at gården var bygget opp igjen.
Både John og Ase d. 1812. Han var med Mogens Thoresen og utførte
heltedåden ved Stangnes 1809, da Thoresen og 4 Levangsheikarer overmannet
engelskmennene og gjenerobret fartøyet «Enterprise» med sin
378
verdifulle last av matvarer. Se Ekrene og Nybu og Bind Ill. Mogens
Thoresen. - Bautasteinen ved kapellet.
Eiendommen skifter nå ofte eiere, og i 1824 ble den kjØpt aven
skipsfører ThorbjØrn ThorbjØrnsen fra Drangedal. Etter Matrikelfortegnelsen
1838 var han eier både på Levang og Nybu. G. in. Asle Knutsen.
uten barn, men en pleiesØnn, Jakob Holst. I skifte etter ThorbjØrn
i 1845 fikk enka utlagt eiendommen Levang, og pleiesØnnen, Nybu.
Thorbjørn ble gjerne kalt « Gulltorbj ørn». Han var kaperkaptein og
skulle ha en masse penger. Det gikk rykte om at han skulle ha gjemt
gullstykker i tørrerstokkene i det gamle Levanghuset. Da dette ble
revet i 1890-åra, fant man navarhull i stokken, - men ikke gull. «GulltorbjØrn»
ble på sine gamle dager noe uklar og gikk ofte og leita i lier
og urer nær husene. Dette kunne tyde på at han hadde gravd ned
verdisaker.
Ingeborg Kolstangen var som ung på RØnningen i våronna. Hun
satte poteter i et jorde ved Leirdalen, og for moro skyld leita hun inne
i lia. Der fant hun en mugge full med sØlvdaler, ca. 100 daler. Dette
var antagelig i 1880-åra.
Enka etter ThorbjØrn hadde eiendommen til 1869. Hun solgte den
da til en Ole Tengelsen, men forbeholdt seg føderåd for livstid. Hun
d. 1868. (?) Ole, f. 1811. G. m. Severine Tengelsen, f. 1824. Barn: Inger,
Theresie, Thomine og Jens, og en pleiesØnn Thomas Holst. De hadde 2
tjenestepiker, Agathe Hansen og Karen Olsen.
Etter Oles dØd satt enka med eiendommen en tid, og solgte den til
lærer Aagetvedt. Se Levang skole. Han solgte den i 1887 til skipsfører
Ole Halvorsen. Han var f. på RØnningen 1859. G. m. Silena Salvesen,
f. 1861. Barn: otto, sogneprest i Oslo og Ellen. Han oppførte nytt
våningshus på Levang, og i 1897 solgte han eiendommen til Halvor
Lindheim. Deretter flyttet han til Vedalen, som han da hadde kjØpt.
Halvor Levang, som han skrev seg for, var f. i Sannidal 1868, d. 1937.
G. m. Marie Ørsvik, f. 1872, d. 1947. Barn: Halvard. Utflyttet. Knut.
Se Støle skole. Jens. Se Fjellbo. Ellen, Kåre og Anna. Heimeværende.
Sønnen Trygve overtok eiendommen i 1936.
Halvor Levang har ombygget og tilbygget uthusbygningen, til- og
ombygget våningsbygningen, oppført nytt stort bryggerhus etter et
som brente ned i 1932, foretatt betydelig utvidelse av det dyrkede jordareal
og tilkjØpt det meste av forannevnte nærmeste naboeiendom,
379

Ekrene
nydyrkning og tilkjØp utvidet eiendommen meget betydelig. Han har
oppført nytt våningshus og ny uthusbygning. .
.1 1945 solgte han eiendommen til Thorleif BjØrkkjærr, f. 1919. Ugift.
Ekrene
- G. 7, b. 6 og 7. Skyldmark 5,07 -
Denne eiendom må ha vært den sjefsgård som er nevnt foran, og
som da var fri for skatter og avgifter. Dette var - såvidt sees - i siste
halvdel av 1600-åra.
Den forannevnte Knut ThorbjØrnsen, var eier i 1723. l 1762 er han
også eier og enkemann. Han hadde vært gift med Boel Ulfsen. Barn:
Nils, som fikk RØnningen, Jens, Abraham og Anne.
l skifte etter Boel viser boet seg å ha meget fiskeredskap, 1 hest, 5
kuer, 2 kviger og geit. Huser: «Et toetages stuehus med kakkelovn og
skorsten. Kjøkken med skorsten. Tegelbelagt. Bryggerhus med skorsten
og bakerovn. Tekket med never og torv. Lade, laave, (løe), fjØs og stal,
tekket med never og torv. Jordveien med havebruk og husene i god
stand.»
Sønnen Jens Knutsen fikk eiendommen, og Knut flyttet til Ellingsvik.
384
c
Anders og Maren Salvesen
Jens varg. m. Torgei Eriksen, Smifet. Barn: Knut, Erik, Aslaug, Ingeborg
og Ole. Se Bruntangen.
Den neste eier er en Nils SØfrensen. G. m. Ingeborg Jensen. Hun ble
enke og g. igjen m. Salve Knutsen, Ellingsvik. Barn: Anders, Knut og
Anne.
SØnnen Anders Salvesen overtok eiendommen. Han d. ugift i 1831.
Han var med Mogens Thoresen ved Stangnes. Se Levang.
Ekrene gikk da over til hans brorsØnn Salve Knutsen, f. 1800. G. m.
Gunhild Gunleksen, f. 1806. Hun var enke og selveier i 1865. Barn:
Anders, Gullek. Se Kjendal, Anne. Se Ørsvik. Knut. Utvandret til
Amerika og Kirsten. De fødde da 1 hest, 8 kuer og 10 sauer. Satte 8
tdr. poteter og sådde 2 tdr. korn.
Eiendommen ble delt mellom Anders og Gullek, som overtok den del
som nå kalles Kjendal, og han fikk - av Salve Knutsens bo - Skjøte
på denne eiendommen i 1875. He Kjendal. SØnnen Anders Salvesen
overtok Ekrene i 1874. Han var f. 1838, d. 1886. G. m. Maren Ørsvik,
f. 1849, d. 1931. Barn: Ole, f. 1876, Karen, f. 1886. Heimeværende og
ugifte. Andrea. Se Finsbudalen og Knut. Utvandret. Hushjelp: Mathilde
Jakobsen.
Eiendommen eies nå av de myndige og selvskiftende arvinger.
Einarsholmen
- G. 6, b. 14 og 16. Skyldmark 1,45 -
Omkring 1750 er en Knut Thorbjørnsen bosatt der. Han hadde 2
sØnner, JEms og Abraham. Jens overtok fØrst eiendommen, men solgte
25 - S annid a l o g Skå tøy. Il 385
. ,
I ,
, ,
'd:
,.,
'1
·l
'I'
•
'If
'It'

osatt der. En kort tid var også Nils Ellingsen bosatt der. Se Nygaard og
Stian Lundereid fra Sannidal. I 1897 kjøper så Alf Mostad fra Gjerstad
eiendommen, men allerede i 1901 selger han den til Torgrim Tallaksen,
f. i Gjerstad 1882. Ugift. Han d. i 1903 og hans far Tallak Torgrimsen
overtar den. Han var f. i Gjerstad 1857, d. 1921. G. først med Thorine
Bjelaas, f. 1861. Barn: Sveinum og Anna. Utvandret og Severin
og Anne. Utflyttet. Tengel. Heimeværende. G. igjen m. Ingeborg Olsen,
f. i Gjerstad 1855, d. 1939. uten barn.
SØnnen Tengel Nybu overtok eiendommen i 1918 med føderåd til sin
far og stedmor.
Han er f. 1899. G. m. Anna Nygaard, f. 1907. Barn: Thore og Aase.
Heimeværende.
Våningshuset er oppført av Tallak, men innredningen fullført av
Tengel. Han har også foretatt en del senkings- og tørrleggingsarbeid er
av og ved Nybutjernet.
Tengel Nybu var medlem av SkåtØY herredsstyre i 2 perioder.
Nygaard
- G. 6, b. 6. Skyldmark 1,64 -
Såvidt sees var ved årsskiftet 1800 en Knut Hamldsen bosatt her, og
han hadde eiendommen til sin dØd 1836. Hans dØdsbo gir i 1837 Skjøte
til Ole Jensen. I 1865 er Lars Johannesen bosatt der. Han var f. 1827, i
Skien. G. m. Karen Evensen, f. 1830 i Siljan. Barn: Ingeborg, Even og
Elise. En tjenestepike Anne Sørensen. En kort tid var så en Nils Ellingsen
fra Drangedal eier. Hans enke solgte i 1889 eiendommen til Jørgen
Paulsen. Se Rødal. Utskiftningsformann Jakobsen, Skarbodalen, var
også eier noen år.
Arbeider Andreas Johnsen kjøpte den i 1902. Han er f. på TåtØY, LØkken
1. G. m. Aase Bmaten, f. i Nissedal 1879. Barn: John. Se Langkjærr.
Harald. Se Haslund. Ole. Se Myra. Anna. Se Nybu. Gudrun. Utflyttet.
Margit og Per er heimeværende. SØnnen Bjarne, f. 1917, kjøpte eiendommen
i 1947. Andreas Johnsen f. 1880.
Andreas Johnsen har, dels ved nydyrking og dels ved senking av
Nygaardstjernet, utvidet det dyrkede jordareal meget betydelig.
SØnnen Bjarne har latt oppføre nytt våningshus.
398
c
Rødal
- G. 6, b. 22. Skyldmark 0,62 -
Rødal var bebygget omkring år 1800. En Ole Terjesen var bosatt der i
lste halvdel av 1800-tallet. G. m. Anne Gundersen. Det var skifte etter
ham i 1851. Enka og barna, Terje og Gunhild, fikk eiendommen.
SØnnen var sjømann og omkom tilsjøs. Han var g. m. Andrea Knutsen.
Da hun var blitt enke, ble hun g. m. Knut Hove, KjølebrØnd, og flyttet
dit. Omkring 1877 kjøpte Paul Jørgensen fra Lunde eiendommen. Han
var f. 1845, d. 1885. G. m. Anne Olsen. Barn: Jørgen, Severine og Helene.
Jørgen Paulsen overtok eiendommen. Han var f. 1860. Hustru Anne.
Barn: Maren. Se Braaten. Pauline. Se Østland, Solberg. Aasta.
Han solgte eiendommen til Johannes Andersen. Se Korsmyr. Jørgen
flyttet til Langetangen, G. 14, b. 30. Han var der som bruksmann noen
år og utflyttet.
Den norske sendemann i Polen, A. Danielsen, kjøpte eiendommen
og benytter den som landsted.
Rønningen
- G. 6, b. 9. Skyldmark 1,74 -
Omkring 1800-tallet er en Knut Jensen bosatt der. Hans enke er eier
i 1838. En Kristen Beilegaard er eier i 1848.
Han selger da eiendommen til Halvor Kjeldsen, Eidet, f. 1807 i Sannidal.
G. m. Elen Andreasen, f. 1825 i Eidanger. Barn: Anne, Kjeld og
Ole. Se Levang.
Sønnen Kjeld Halvorsen overtar eiendommen. Han var f. 1852, d. 1922.
G. m. Maren Pedersen. Se Hove. (Haslund) f. 1863, d. 1933. Barn: Halvor
Karen, Kristen og Magdalena. Utflyttet. Elly. Se Portør. Thomas. Se
Gjernesmyr.
Kjeld Halvorsen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 2 perioder.
SØnnen Peder RØnningen overtok eiendommen i 1922. Han er f. 1890.
G. m. Thom Nygaard, f. i Sannidal 1898. Barn: Maren. Utflyttet. Kjellfr
id og Ellen. Heimeværende.
Han har oppført ny uthusbygning og utvidet det dyrkede jordareal
endel.
399
",
, I
,
I" , . ;'
I".
. 1
,
"
r
1,

Thorsdal
deled 1853, d. 1918. G. m. Maren Ellingsen, Nygaard. Barn: Signe, f. 1880,
Elise, f. 1887, Alfhild, f. 1892 og Arnold Pettersen, f. 1893. Ugift. Han
har overtatt eiendommen, hvor også hans søstre bor.
Den nåværende våningsbygning er oppført av Anders Jensen.
Thorsdal
- G. 7, b. 16. Skyldmark 3,28 -
Da denne eiendom ikke er oppfØrt i Matrikkelfortegnelsen av 1838,
antas det ikke å være mer enn omkring 100 år siden den ble bebygget
og påbegynt oppdyrket.
I 1860-åra er en Knut ThorbjØrnsen bosatt der. Han er f. 1811, d.
1882. G. m. Alet Olsen, f. 1817, d. 1904. Barn: ThorbjØrn, Ole, Knut,
Kristian, Ingeborg, Inger og Aase. E1"ik Knutsen bodde der da som
fØderådsmann. Se om den nedlagte eiendom Espedokken. Han var trolig
den første som bosatte seg der. I 1849 solgte han eiendommen til Knut
Tho1"bjØrnsen og forbeholdt seg føderåd.
I 1865 fødde de på Thorsdal 1 hest, 6 kuer og 6 sauer. Sådde 3/8 td.
hvete, 1/ 2 td. rug, 11/ s td. bygg og 1 td. havre og satte 71/2 td. poteter.
402
Vedal
Knut Tho1"bjØrnsen var medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre
i 2 perioder.
Hans sØnn Christian Thorsdal, skipsfører, overtok eiendommen. Han
var f. 1862, d. ved et ulykkestilfelle tilsjøs med bark «Aurora» i 1906.
G. m. Inga Lehman, f. 1870 i Drøbak. Barn: Knut, Ingeborg, Kristiane,
Olga, Harriet, Margit og Marie.
Hun flyttet tilbake til Drøbak i 1908 og solgte eiendommen til Ole
Knutsen - Ole Thorsdal. Haner f. i 1885 av foreldre styrmann Anders
Knutsen, Hellemyr, f. 1850, d. 1885. G. m. Karen Bruntangen, f. 1853, d.
1946. Ole er g. m. Gunda Nilsen, f. i Kragerø 1884. Barn: Borgny, Gunnar
og Arne. Utflyttet. Se Huser: Myrene. G. 7, b. 73.
I 1948 solgte han eiendommen til Josef Hansen, f. i Kragerø 1888,
oppvokset på SkåtØY. Se Hamre, Skåtøyroa. Han har vært sjømann og
har i 40 år vært bosatt i Stavanger. G. m . Laura Aarvik, f. 1889. En sønn,
Erik Aarvik-Hansen skal overta eiendommen. Han er f. i Stavanger 1910.
G. m. Gerda Hansen, f. i Drammen 1913. Barn: Marie og Else.
Vedal
- G. 6, b. 19. Skyldmark 1,04 -
Det kan ikke sees at denne eiendom er medtatt i Matrikkelfortegnelsen
av 1838.
403

Den første vi treffer som eier er en Jens Jensen. Han selger iflg. Skjøte
tgl. 1862 til Abraham Sørensen. Han er f. i Risør 1825. G. m. Magrethe
Jensen, f. 1828. Barn: Severine. En tjenestepike, Anne Thorgrimsen var
bosatt der i 1865. Abraham Sørensen var også eier i 1889. Han hadde
vært i Amerika på gullgraving og skulle ha mange penger etter de
daværende forhold. Den nåværende våningsbygning er oppført av harp.
omkring 1870. Grunnmuren, av det gl. våningshus kan en se ennå. Han
hadde også oppført en mindre uthusbygning. Hans datter, Severine
f. 1861, ble g. m. en Severin Thorsen. Barn: Thora og Abraham, som var
sjømann og omkom tilsjØs. Severine ble' tidlig enke og g. m., Halvor
ThorbjØrnsen. Se Ødegården vestre på SkåtØY. Abraham og Margrethe
flyttet også dit. De solgte i 1896 eiendommen til Ole M. Halvorsen. Se
Levang. Han solgte eiendommen i 1904 til Henrik Olsen og flyttet til
Nesodden.
Henrik Vedal er f. i RØdenes 1871. G. m. Anne Ørsvik, f. 1870 d. 1937.
Barn: Olav, Sigurd og Jens. De 2 sistnevnte er utflyttet.
Henrik var i 17 år veivokter på Levangsheia og i 1 periode medlem
av Skåtøy herredsstyre. Han var også opphavsmann til og leder av et
betydelig senkningsarbeide som er foretatt ved utløpet av Trollvatn.
Herved ble ca. 40 mål jordmark tørrlagt. Interessert i dette arbeide var
foruten Vedalen, også BjØrkkjærr, Ellingsvik og Einarsholmen. Sammen
med sin sØnn Olav har han plantet et større antall frukttrær og
bærbusker samt til- og påbygget uthusbygningen.
SØnnen Olav Veda l, agronom, overtok eiendommen i 1940 med fØderåd
til sin far. De har og'så sammen med Furumyr og Gjernesmyr og
tildels Ellingsvik utbedret gårdsveien fra Levang, så denne nå kan
kjøres med bil.
Han er f. 1902. G. m. Mariken Langvarp, Ørvik, f. 1918. uten barn.
Olav Vedal er i inneværende periode medlem av SkåtØY herredsstyre
og formannskap.
Vinterkjærr
(Lauvbakken) .
- G. 6, b. 600. Skyldmark 0,04 -
Da denne eiendom ikke sees å være medtatt ved Folketellingen 1865,
antas det at den - utskilt fra Donavold - er bebygget etter den tid.
404
På Donavold bodde da en enke, Inger Jensen. Hennes sØnn, Jens
SØrensen, solgte Donavold omkring 1868 og bosatte seg på Vinterkjærr.
Han var f. 1835, d. 1874. G. m. Marie Larsen, f. 1836, d. ' 1917. Barn:
SØren, Lars, August og Inger. Fra- eller utflyttet. Jens. Se Furuholmen,
Vestli. SØnnen SØren, f. 1864, ugift, overtok eiendommen og solgte den
til naboen Lars Donavold. Denne solgte igjen den dyrkede mark til
Peder RØnningen, men beholdt skogen.
Peder RØnningen solgte igjen en del av den dyrkede mark til Amund
Amundsen, f. 1920. Han og hans far, Waldemar, har oppført nytt
moderne våningshus og ny moderne uthusbygning.
Ødegaarden
- G. 1, b. 1. Skyldmark 0,85 -
I lengere tid i fØrste halvdel av 1800-åra var en Daniel ThorbjØrnsen
og hustru Mari bosatte der. (Denne eiendom var gått ut fra Matr.nr.
34 i Sannidal og hadde LØpe nr. 125 c. Ved innførelsen av den nye
matrikul med betegnelsen: Gårds nr. bruks nr. måtte man begynne i
en av endene i bygda og valgte Ødegaarden. Den fikk da Gårds nr. 1
og bruks nr. 1, og så fortsattes rundt hele bygda til man kom til Bærøy,
som fikk Gårds nr. 31. Det høyeste Gårds nr. i SkåtØY. Se denne boks
Forord).
Daniel solgte eiendommen i 1852 til en ThorbjØrn Tellefsen. Han var
f. i SØndeled 1804. G. m. Marie Nilsen, f. i Sannidal 1804. Barn: Nils,
Kristoffer, Aleth, Anne og Kristian.
Nils Torbjørnsen overtok eiendommen som eldste sønn. Han var f.
1838. Ugift. Han solgte den i 1878 til Anders Andersen, gråsteinsmurer,
f. i Sverige 1840, d. 1915. Ugift. I 1905 solgte han den til Thorgrim
Messel fra Gjerstad, som var der et par år og solgte den til August
Jensen, Vinterkjærr, f. 1867. Hustru Elisabeth, f. 1861. Utflyttet.
Han bodde der til i 1917 og solgte eiendommen til Karen Svenes.
Hun er f. i Drangedal 1877. G. m. Stian Voje, f. i Drangedal 1857, d.
1933. Barn: Olette. Johanne og Kristine er utflyttet.
Under okkupasjonen var Sigurd Ask, rørlegger, bruksmann der. Han
er f. i Rørvik, Skottet, 19000. Hustru Thora, f. i Drangedal 1901. Utflyttet.
Nå er Aage Kvihaugen bruksmann der. Se Kvihaugen.
405
.
;'
'[
,.

Ørsvik
Ørsvik
- G. 7, b. 12, 13 og 14. Skyldmark 2,56 -
I siste halvdel av 1700-åra er en Ole Jensen bosatt der. G. m. Aaste
Andersen. Barn: Jens og Anders. Sønnen Jens overtok eiendommen.
Han var f. i 1766. G. m. Anne Markussen. Barn: Ole og Markus. Eiendommen
går nå over til en ny slekt. En Kla'lls Johnsen får Auksjonsskjøte
i 1810. G. m. Anne Nilsen. Om få år er det igjen en ny eier der,
- Jens Thorsen. G. m. Karen Nilsen. Barn: Thor, Nils, Ole, Knut og
Jens. Jens døde i 1820. Enka ble sittende i uskiftet bo og var eier i
1838. Sønnen Ole Jensen overtok eiendommen i skifte etter moren. G.
m . Anne Knutsen. Barn: Jens, Knut og Karen.
I 1865 har sØnnen Jens Olsen, skipsfører, overtatt eiendommen. Han
hadde da sin søster, Karen Olsen som husholderske, og en tjenestepike,
Maren Olsen. Han var f. 1841, d. 1916. G. m. Anne Ekrene, f. 1842, d.
1920. De hadde 9 barn, 4 gutter og 5 jenter. Guttene dØde etter de var
blitt voksne. Jentene: Anne. Se Vedalen. Marie. Se Levang. Kristine,
lærerinne utflyttet til Kragerø. Datteren Inga Ørsvik, f. 1876, overtok
eiendommen. Ugift. Gunhild, f. 1886, d. 1947.
406
c
Jens og Anne Ørsvik
Ingas søsterbarn, Kaare og Ellen Levang overtok eiendommen i 1948.
De er f. henholdsvis 1911 og 1906. Ugifte.
Jens Olsen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 6 perioder.
Karl Jakobsen, f.1900, har vært tjenestegutt der i ca. 35 år.
HUSER
Bekkevik
- G. 6, b. 36. Skyldmark 0,18 -
Dette hus skal være bygget omkring 1880 av Inger Einarsholmen.
Se Furumyr.
Neste eier var fisker Ole Thomassen, f. 1859 i Holla, d. 1935. Hustru
Nikoline, d. 1903. G. igjen m. Andrea Einarsholmen, f. 1861, d. 1940.
Det nåværende hus ble bygget av Ole i 1914.
Eier nå er Leif Træn, Tinn, som benytter det som landsted.
Selveiertom t.
Bergstad
- Ikke skyldsatt -
Omkring 1940 ble dette hus oppført av fisker Ole Bmntangen. Han
er f. 1908. G. m. Elly Thorsen, f. på Braatøymyr 1917.
Selveiertomt.
407
.
.'

Solvik
- G; 7, b. 65. Skyldmark 0,08 -
Dette sted er bebygget i 1943 av byggmester og båtbygger Edvin
Strand. Se Støle, Stranden. Han er f. 1901. G. m. Mathilde Thomassen,
Kirkeholmen, f. 1908. Barn: Aud.
Han driver landhandel der. Det hører et stykke jord til, som han
har beplantet med frukttrær og bærbusker.
Selveiertomt.
Stein bo
- G. 7, b. 66. Skyldmark 0,02 -
Landhandler og landpostbud Sigurd Westgaard har bygget dette hus
i 1945. Han er f. på Støle 1907. G. m. Esther Bentzen, f. i Kragerø 1911.
Barn: Else, Berit og AsbjØrn. Heimeværende.
Selveiertomt.
Veibø
I 1906 oppførte enkefru Karoline Matson dette huset. Se Levang
skole. Hun er f. 1863 på Kolstangen.
Til huset er et større stykke jord, som hun har beplantet med frukttrær
og bærbusker. Selveiertomt.
410
LANDSTEDER
Bekkevik. G. 6, b. 58, Leif Træn, Rjukan.
Brendsundholmen. G. 7, b. 70, Erling Sundfær, Skien.
Breidablikk. G. 7, b. 54, H. M. Andersen, Oslo.
Finsbu. G. 7, b. 71, Leo Lyche, Oslo.
Hollenderholmen. G. 7, b. 52, Ragnhild Hedeberg, Oslo.
Levangsdalen. G. 6, b. 13, Adolf Nilsen, Porsgrunn.
RØdal. G. 6, b. 22, Alfred Danielsen, Polen.
Strandtjern. G. 7, b. 50, D. Sibbern, Notodden.
Urholmen. G. 7, b. 53, Johan Bugge, Notodden.
Vesterstrand. G. 7, b. 51, Fridtjof Knoph, Oslo.
Vesterstrand. Under G. 7, b. 5, Kristian Halvorsen, Kragerø.
Vesterstrand. Under G. 6, b. 18, Jon Svenson, Oslo.
$
KAPITEL XV
Lovisenberg og Valberg
GARDS- OG SMABRUK
Lovisenberg
- G. 14, b. 1. Skyldmark 8,19 -
Hvem som har begynt å bygge, rydde og dyrke dette sted foreligger
der ikke noen nærmere opplysninger.
Sorenskriver Odderbech hadde som nevnt foran kjØpt den allers tørste
del av Valberghalvøya og dermed også Langetangen i 1741.
Hvorledes han fikk tak i Lovisenberg som da kaltes «Braaten» og
fremdeles tilhørte Lars Aasen, Sannidal, er fortalt:
En dag skrivaren gikk under Aasheia i Sannidal, veltet Aasbonden
en stor stein ned over lia mot ham. Da bonden kom ned og skulle se
hvordan det var gått, lå Odderbech flat i veien. «Ja visst fikk jeg deg
au da», sa bonden. Men da reiste Odderbech seg opp og sa: «Ja, det
skal du bli var, at du fikk meg». Og så måtte Aasbonden gi fra seg det
stykket som nå er Lovisenberg. - Etter Tingprotokollen av 1741 var
det på det nåværende Lovisenbergområde 3 plasser: «Braaten», «Hvitskjær»
og' «TØmmerbukten». -
Dette foregikk trolig omkring 1750.
I 1757 solgte Odderbech eiendommen til grosserer Halvor Heuch,
411
"
"
,
l ,
,.'
l
" .'
l i
I
' l
. .
,l
.,1
I
I
\1
,
l
"
il
. ,
, I
"
"
---J "

På Berg hadde hun gjennom sitt lange liv med megen stor omhu
oppbevart slektens verdifulle innbo og lØsøre - bestående bl. a. aven
mengde gamle malerier, gammelt sjeldent porselen, tinn- og messinggjenstander
og gamle møbler.
Med sin forståelse av og interesse for gamle verdifulle gjenstander
hadde hun også samlet adskillig her fra distriktet.
Hun var uten livsarvinger og etterlot seg Testamente, hvori det bl. a.
er bestemt:
a. Det er mit Ønske og min vilje, at alt hvad jeg eier og efterlater mig
paa min eiendom Berg av lØsØre - deriblandt indbo, service m. v.
- som har antikvarisk eller historisk værdi eller interesse ved min
dØd skal tilfalde Kragerø by og SkaatØy herred i forening, eller en
af disse, hvis nogen av dem ikke vil modtage gaven, for at derved
kan dannes et grundlag og begyndelse til en samling eller et museum
for gjenstander av lignende art eller interesse fra Kragerø
og omegn.
b. Videre skal min eiendom «Berg» i SkaatØy ved min dØd tilfalde
Kragerø by og Skaatøy herred i forening eller en af disse hvis
no gen av dem ikke vil modtage gaven, idet det er mit Ønske og
vilje, at Bergs hovedbygning og haveanlæg skal bevares mest mulig
uforandret og i bygningen skal anbringes, opbevares og udstilles
mit ovenfor testamenterte løsøre og samlingerne senere
tilflytende gjenstande.
Bergs hovedgård skal ikke kunde selges eller overdrages til private
personer.
c. Skulde mot formodning hverken Kragerø by eller Skåtøy herred
vilde modtage her nevnte testamentariske gaver, skal disse tilfalde
Norsk Folkemuseum og undergives dettes bestyrelse. I dette
tilfelde skal dog mit danske porselæn tilfalde og tilstilles Kristiania
Kunstindustrimuseum.»
Skifterettens behandling og avslutning av dette dØdsbo ble meget
forsinket ved at tyskerne våren 1944 rekvirerte Berg, - og dermed
måtte innboet evakueres. Dertil kom at sorenskriver Wangen etter en
lengere tids sykdom avgikk ved dØden.
Vinteren 1947 oppnevntes o.r.sakfører Egil Midgaard til bestyrer av
boet. Kommunene ble så med en bestemt frist for svar tilspurt om de
ville motta gaven. Disse opptok så seg imellom forhandlinger om og
utredning av saken ved en felleskomite.
416
t
Innen Skåtøy var den alminnelige mening:
1. at med de samlinger som var på, Berg og de
museumsgjenstaNder KragerØ hadde samlet, vil dette
museum bli et utpreget bymuseum.
2. at Berg passet meget godt som utfartssted for
byen, men dertil vil enerådighet over eiendommen
være av stor betydning.
3. at det sannsynligvis vil oppstå adskillige vanskeligheter
ved at museet og eiendommen skal admini­
Henriette Homann streres såvel økonomisk som kulturelt aven by- og
en landkommune.
Det ville derfor passe best at en av kommunene overtok gaven. Denne
oppfatning deltes også av Skåtøy herredsstyre.
I møte 1ste juli 1947 ble mot 3 stemmer vedtatt sådan beslutning:
«SkåtØY kommune gir avkall på de rettigheter den har i frk. Henriette
Homanns dØdsbo, ifølge testament, til fordel for Kragerø.»
Kragerø bystyre vedtok i møte den 18de juli 1947 mot 1 stemme å
motta gaven ifl. frk. Henriette Homanns testament.»
Denne beslutning ble godkjent av Justisdepartementet den 3dje
februar 1948.
Den - som i Kragerø har vist den største interesse og nedlagt det
beste arbeide for at byen skulle overta Berg - er brukseier T. D.
Schweigaard. Han foranlediget også at Berg fikk den meget gamle
kornbod på øya, matr. 14, tilhØrende Skåtøy kommune, og som gave.
Cand. philos. Carsten Hopstock har også nedlagt et meget betydelig
arbeide ved ordning og katalogisering av det store innbo med antikvarisk
og historisk verdi.
Gårdsbestyrere.
Det har ikke vært mulig å få rede på hvor mange og hvem som har
vært gårdsbestyrere på Berg.
I 1770 var det en som hette Nils El{efsen. Etter ham kom Olav Tjostolfsen
G. m. Karen Tellefsdatter. De døpte i 1781 sØnnen Tellef. Så er
det en lang tid hvorom det ikke er noen opplysninger å få.
I 1865 ble en Vensents Olsen bestyrer i 2 år.
Gården hadde i 1865 en skyld på 4 skinn og fØdde 1 hest, 5 kuer,
sådde 1J2 td. korn og satte 4 td. poteter.
27 - Sannidal og SkåtØY, II 417

Fagerheim
- G. 14, b. 45. Skyldmark 0,01 -
Huset er påbegynt oppfØrt i 1943 av iseksportØr Harald Skauen, f.
1906. G. m . Ingeborg Auråen, f. 1908.
uten barn. Har tatt til seg en gutt. Ivar.
Selveiertomt.
Fjel/stad
- G. 14, b. 46. Skyldmark 0,06 -
Dette sted er bebygd omkring 1840 aven Peder Thomassen. Han fikk
da _ leiet tomta på livstid av Nils Christensen, Langetangen, for
«1 Spd. 60 /:» i årlig leie.
I 1864 kjøper tømmermann Peder Halvorsen huset og får av den
daværende eier av Langetangen, Anders Salvesen leiet og utvidet tomta
for en årlig leie av 2 spd.
Han var f. i Drangedal 1814, d. 1892. G. m. Kari Andersen, f. i Drangedal
1806, d. 1884. Barn: Ole og Marthe.
Sønnen, formann Ole Pedersen overtok huset.
Dette var lite, og for ca. 50 år siden rev Ole dette ned og bygde det
nåværende våningshus.
Han var f. 1847, d. 1930. Hustru Johanne, f. 1854, d. 1930.
Barn: Peder, Anders. Se Helle, Vreen. Halvor. Se Helle, Solstad. Kari
og Kornelius. Utflyttet. Lars, omkom ved kullseiling på Hellefjorden
og Trygve, f. 1896, d. ved ulykkestilfelle under tremasselastning på
Strand 1920. Hustru Martha. Se Helle, Vreen.
SØnnen Peder Olsen, f. 1879, snekker, overtok huset etter foreldrenes
dØd. Ugift.
Han kjøpte tomta, - og har nå i flere år sammen med en brorsØnn
Trygve Olsen drevet og driver trevarefabrikk på Fjellstad. Se Bind Ill.
Bosatt i huset er nå ovennevnte Trygve Olsen, snekker, f. 1920. G.
m. Nelly Halvorsen, f. 1920 i Sannidal. Uten barn. Likeså Odd Olsen,
snekker, f. 1928. G. m. Randi Kristoffersen, f. 1926 i Oslo. Barn: Torhild.
Ole Pedersen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 4 perioder.
Selveiertomt.
430
I
J
Lovisenberglandet
Nedre Fjeldstad
- G. 14, b. 58. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er trolig bygget for omkring 100 år siden aven Ole Hansen,
f. i Nissedal 1798.
Etter ham ble en John Jørgensen og hustru Karen eiere. Siden en
Karl Olsen og hustru Karoline. I en lengre årrekke var sjømann Gustav
Abrahamsen bosatt der. Han var f. i KragerØ 1877, d. 1938. Hustru
Karen, f. i Sannidal 1873, d. 1933. Etterlot seg illlie barn.
Den nåværende eier er Peder Olsen. Se Fjellstad.
En kort tid bodde maler Erling Solberg der. G. m. Signe Svendsen.
Se Skarbo, Vadalen.
I flere år har fru Harda Nicolaysen bodd der. Hun er f. i Skien 1902.
Barn: Henry, Edgard og Margaret. Heimeværende. Se Gofjell RØnning.
Selveiertomt.
Hvitskjær
- G. 14, b. 43. Skyldmark 0,02 -
«Jernringodden» var det gamle navn på dette sted. Ved den foretatte
Skylddeling ble det kalt Hvitskjær.
431
, • ;
" (
,
.
,.
"
•
l°

Arbeider Karl Valberg, f. i Sverige 1853 var i lang tid eier og bosatt
der til sin dØd 1933. Hustru Elisabeth også f. i Sverige 1853. Barn:
Hartvik, Elise, Olga og Tilla er utflyttet. Johan og Marie. Se Østland.
Mathilde. Se Helle.
I 1937 kjøpte arbeider Thorvald Thorsen huset. Han er f. 1897. G. m.
Lovise Dybvik, f. 1904. Barn: Solveig og Sverre.
Grunnleie kr. 10,00.
Hvitskjær( odden)
- Ikke skyldsatt -
Hvitskjær er et meget gammelt bebygget sted. Se Lovisenberg. Husene
sto da lengre oppe mot skoglia. I 1762 er en Rasmus Thorsen stevnet
til tings for ikke å ha betalt skyldig leie for Hvitskjær og for å ha hogd
tømmerstokker og ved i sorenskriver Odderbechs skog. Også huset tilhørte
Lovisenberg og sto der til høsten 1890. Eieren av Lovisenberg,
Søren Monsen, solgte det til nedrivning.
Den siste som bodde der, Andreas HVitskjæT, hadde flere år i forveien
leiet tomt og bygget hus på Hvitskjærodden.
Hans sØnn Johan Andreassen, der hadde vært med å koste huset
oppført, overtok dette. Han var f. 1870, d. 1947. G. m. Karine Jakobsen,
f. 1865. Barn: Andreas, Helga og Asta. Fraflyttet. Karl og Gerda, f. 1900.
G. m. Einar Kjølberg, f. 1890. uten barn.
Enka er bosatt der.
Grunnleie kr. 10,00.
Kiil
- G. 14, b. 32. Skyldmark 0,25 -
Dette sted - utgått fra Langetangen nordre - har også vært regnet
for et meget lite småbruk.
I 1892 kjøpte Thomas Kiil dette utmarkstykke som han bebYpde,
ryddet, dyrket og anla en frukthage. Våningshuset oppførte han i 1893.
Han var så noen få år gårdsbestyrer på Berg. Etter i 1897 å ha sluttet
der, flyttet han tilbake til Kiil og bodde der til i 1916. Han solgte da
eiendommen til slakter SiveTtsen og flyttet til Kragerø.
432
Thomas Kiil, f. i Bamble 1859. G. m. Marie Langetangen, f. 1865.
uten barn.
Sivertsen der drev slakterforretning i Kragerø, benyttet eiendommen
nærmest som landsted.
I 1921 solgte han den til Johan østensen, (Sanders). Han hadde i en
lengere årrekke vært bosatt i Syd-Afrika. Etter at han var kommet
hjem som enkemann, giftet han seg med Lovise Johnsen, f. 1883. Han
var f. i 1844 i KragerØ, d. 1941. Barn: Richard og Johan.
Enka er bosatt der, og sØnnen Johan har overtatt eiendommen.
Han er f. 1921.
Sønnen Richard bor der også. Han er f. 1913. G. m. Johanne Bentsen,
f. i Skien 1913. Barn: Inger, Jan og Eva.
Dette sted har også vært nevnt som et lite småbruk.
Kronborg
- G. 14, b. 8 og 42. Skyldmark 0,05 -
Omkring 1850 er dette hus bygd av tømmermal!n Nils Jørgensen. Se
Kilen, Norhallen.
I 1882 er PedeT Johannesen eier. Menighetsforstander Amund Vaag
var eier i flere år og bygde hus til boktrykkeri der. Han var f.
1864, d. 1900. Hustru Ragna, f. 1866. Utflyttet. Huset ble etter Vaags
dØd overtatt av menighetsforstander Olaf Melby. Han var f. 1877.
Hustru Ragna, f. 1866. Utflyttet og solgte huset i 1915 til Ole Brubakken,
som igjen solgte det til emissær Hans Tveitan. Han var f. i Holla
1872. Hustru Birgitte, f. 1875 i BØ. Barn: Abraham, Astrid og Alise.
Han med familie utflyttet i 1925 og solgte huset til arbeider PedeT
Øverland, f. i Sannidal 1881. G. m . KaToline GundeTsen, f. i Drangedal
1884. Barn: Gunnar. Se Østland, Stenberg. Margot. Se Bærøy. Olaug.
Utflyttet. Ester, f. 1917, Arvid, f. 1919, sjømann og Karen. Heimeværende.
Selveiertomt.
Langetangverven
- Ikke skyldsatt -
Dette skal være et av de eldste - mulig det eldste hus på Langetangen.
28 - Sannidal og SkåtØY. Il 433
'.
" ,I
•
'I,
.. '
t'
" l
"
I,'
"
•
,
" "
III
',,"
·
.'

Solheim
- G. 14, b. 50. Skyldmark 0,05 -
Dette sted het opprinnelig «Femmarkstykkeb>.
Det er fortalt at sorenskriver Odderbech hadde kjØpt et stykke
utmark av Lars Aasen nedenfor Braaten - Lovisenberg - og betalte
stykket med 5 mark. «Faar jeg først foten iland skal jeg nok faa mer»,
sa han, - og slik gikk det. Se Lovisenberg.
Det har vært delte meninger om hvor dette stykke lå, enten det var
«TØmmerbukta» eller en def av «Femmarkstykket.» Det sist nevnte
sted er vel det mest sannsynlige, idet man får holde seg til navnet.
Stedet er neppe bebygget før lang tid baketter.
Det er trolig en sjømann Thorbjørn ThorbjØrnsen som har bygd dette
hus for nærpå 100 år siden.
Han var f. i Nissedal 1825. G. m. Ingeborg Olsen, f. i Gjerstad 1820.
Barn: Ingeborg, Kathrine og Theodor.
Datteren Kathrine overtok huset. Hun var f. 1855, d. 1916. G. m.
Johan Johansen, f. i Sverige 1853, d. 1941. Han var kommandersersjant
i Frelsesarmeen. Barn: Johannes. Se Østland, Ramberg. Pauline og
Agnes, utflyttet. Theodora. Se TåtØY, 'Sagaas. Thorbjørn. Sle Kilen,
Steinvik. Borti. Se Tåtøy, Ormebugta. Hilma. Se Skarbo, Fredheim
og Godtfred. Han krigsforliste under forrige Verdenskrig ved torpedering
av tyskerne i NordsjØen.
Sønnen Olaf Johansen, arbeider, har overtatt huset. Han er f. 1898.
G. m. Asta Endresen, f. i Kragerø 1904. Barn: Leif, Kaare og Dagny.
Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
Tømmerbukta
- Ikke skyldsatt -
Dette hus er meget gammelt. Trolig bygget før 1741. Se Lovisenberg.
Det skal være det samme hus som står der nå.
Hus og grunn har tilhØrt Lovisenberg til 1940. Hvem som i denne
lange tid har bodd der foreligger det lite med opplysninger om.
I 1800-åra bodde en Ellef Mortensen der. Han var f. i Drangedal 1816,
436
Langetanglandet, indre
tømmermann. G. m. Susanne Hansen, f. i Drangedal 1820. Barn: Hans,
Morten, Ole, Karen og Elevine.
Arbeider Jakob Johannesen, f. 1870, hustru Anna, f. 1865, bodde der
i lang tid. uten barn.
Sjømann Johan Karlsen bodde der en kortere tid. Se Østland, Strand.
Etter ham bodde arbeider Johannes Kristensen, f. 1872 der noen år.
Fraflyttet.
Karl Johnsen, Hvitskjær, har bodd der i de ca. 20 siste år. Siden 1940
som eier av huset.
Han er f. 1896. G. m. Hilda Jensen, f. på Skarbo 1896. Barn: Hjørdis.
Utflyttet. Hildgard. Se Sollid og Arthur, heimeværende.
Grunnleie kr. 50,00.
Vervaker
- G. 14, b. 6. Skyldmark 0,26 -
Dette sted - som vel også kan regnes som et meget lite småbruk
- antas å være meget gammelt.
Bruksbestyrer Nils Eilertsen, f. i Kragerø, hadde kjØpt dette sted og
flyttet dit på sine gamle dager fra Helle.
437
•
t.
'i
•
i
"
"
"
r'
".

Hans sØnn arbeider Eilert Nilsen overtok for omkring 100 år siden
huset etter farens dØd og kjøpte i 1866 til en del udyrket, men dyrkbar
mark, som han ryddet og dyrket så de kunne fØ en ku.
Han bygde også til huset en stue. Det var før kun en stue og kjØkken.
Hagen utvidet han også og plantet en del frukttrær og bærbusker.
Han var f. 1822 og d. 1900. G. m. Marthe Olsen, f. 1822, d. 1878.
Barn: Nils Eilertsen, arbeider, f. 1846, d. 1895, var neste eier. G. m.
Anne Abrahamsen, f. 1852, d. 1897.
Barn: Anton og Alfred er utflyttet. Eilert, arbeider, f. 1878, Abraham,
f. 1879, Marie, f. 1883 og Elise, f. 1890. :Ugifte og heimeværende.
SØnnen Abraham Nilsen, maskinist, er nå eier, og har dette sted også
vært nevnt som et lite småbruk.
Verven
- G. 14, b. 35. Skyldmark 0,06 -
I 18f)0 kjøpte arbeider Thor Kittilsen et lite hus som sto der med
kjøkken og en liten stue. Han bygde til- og på huset.
Thor var f. i Bamble 1833, d. 1913. G. m. Alet Halvorsen, f. i Bamble
1826, d . 1910.
Barn: Halvor. Utflyttet. Gunnar. Se Langetangen Øvre og Karl.
Se Langetangen.
SØnnen Kittil Thorsen, formann, overtok huset. Han er f. 1861, d.
1939. G. m. Andrea Pettersen, f. 1873, d. 1938.
Barn: Thorvald, Kristian, Arne og Marie. Karen. Utflyttet.
SØnnene Arne og Kristian overtok eiendommen etter sine foreldre.
Arne Thorsen, sagmester, f. 1905. Ugift.
Kristian Thorsen, arbeider, f. 1902. G. m. Anny Nilsen, f. i Stensund
1907. Uten barn. Datteren Marie bosatt der. Hun er f. 1908. G. m .
arbeider Kristian Johansen, f. 1906. Barn: Karin og Lisa.
Dette sted er også nevnt som et lite småbruk.
Werven
- Ikke skyldsatt -
Dette hus er trolig bygd i 1826 og er et av de eldste på Langetangen.
Den som bygde det, het Hans Olsen og har vært skrevet med dobbelt w.
I 1868 er John Jørgensen, sjømann, bosatt der, f. i 1840. G. m. Karen
Olsen, f. 1843. Barn: Karoline.
438
Malmhella
Den neste eier er arbeider John Olsen. Han var f. 1831, d. 1903. Hustru
Marie, f. 1829, d. 1901.
Barn: Andrea, Marie. U.tflyttet. SØnnen Olaves Johnsen overtok 1903
huset og bygde til og på dette. Det var fØr bare kjøkken og stue.
Han er f. 1864, d. 1943. G. m. Marie Berntsen, f. i Bamble 1863.
Barn: Marius. Se Skarbo, Fredheim, Martha. Utflyttet. Thora. Se
Østland, Lintveit. Olaf. Se Brattli. Hans. Se Skarbo og Anna. Heimeværende.
Enka sitter i uskiftet bo og er bosatt i huset.
HUSER
(Valbergsia)
Bergsmyr
- G. 14, b. 47. Skyldmark 0,02 -
Huset på Bergsmyr var skolehus til Kilen nye skole ble bygd, og barna
fra de fleste bosteder på Valberghalvøya var overflyttet dit. Se Bind lII.
439

Før det var kjØpt, tilbygd og ominnredet til skolehus var en Hans
Niresen, f. 1792, bosatt der. Han hadde en datter Severine. G. m. Ole
Hansen. Se Østland, Røberg.
Etterat skolen var nedlagt, kom stedet til å høre til Langetangen
Øvre og fulgte med da fru Laura Dahll i 1905 solgte Langetangen til
Ole Bakken.
I 1912 kom enke Maren Thorsen fra Bringebærkastet på LangØY som
leieboer til Bergsmyra.
Hun var f. 1865, d. 1933. G. først m. tømmermann Elias Hansen, f.
på LangØY 1851, d. 1902. Barn: Oskar, d., Hanna, Elise, Anna, utflyttet.
Peder. Se Østland. Martin. Se Brønholmen. Hans. Heimeværende. G.
igjen med stuert Knut Thorsen, f. på SkåtØY 1851, d. 1911 ved forlis i
utenriksfart. Barn: Klara, Astrid og Trygve. Utflyttet.
Sønnen Martin Hansen kjøpte huset i 1920 og solgte det igjen til sin
bror Hans Hansen, som er eier og bosatt der.
Han er arbeider, f. på LangØY 1901. Ugift.
Files tad
- G. 14, b. 41. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført av Mads Thorsen fra Drangedal. Hustru Anne
fra Drangedal. De hadde flere barn: Thor, Halvor, Ole og Olette. SØnnen
Halvor var med og bygde dette hus. Han reiste i ung alder til Amerika.
likeså Thor. Olette er d.
En annen sØnn Ole Madsen, sjømann, f. 1863, d. 1944. G. m. Mathilde
Falch, f. 1863, d. 1943. Disse overtok huset.
Barn: Masine, Othilde og Harry er utflyttet. Thora er utvandret.
Kristoffer Falch, maskinist. Heimeværende, f. 1902. G. m. Magdalena
Jensen, f. i Porsgrunn 1908. Barn: Jorund, JOl'anda, f. 1897. Heimeværende.
G. m . Olaf Fjeldstad, f. i Holla 1909, arbeider. uten barn.
Klaudia. Se Buholmen, Oterøy.
Haakonplads
- G. 14, b. 36. Skyldmark 0,01 -
Etter Grunnseddel av 1805 antas dette hus å ha vært bygd på den
tid. Grunnsedlen er utstedt til en Anders Nilsen, som har overdradd
huset til en Nils Kittelsen.
440
I
Den neste eier var Christoffer Haakonsen, f. 1815, d. 1878. G. m.
Helene SØrensen, f. 1817, d. 1859. De hadde en datter. Sofie Christoffersen,
f. 1844, d. 1913. G. m. skipsfører Jens Nilsen, f. 1840, d. 1916.
Uten barn.
Huset var noen år før Jens's dØd overtatt av hans søstersønn skipsfører
Theodor Arnoldsen, f. 1870. G. m. Andrea Bjerkeseth, f. på Furuholmen
1872, d. 1946.
Barn: Olaf. Se Skåtøy, Aas. Arthur. Se HestØya. Gunhild, f.
1908, Astrid, f. 1913 og Klaus Arnoldsen, skipstømmermann, og nå eier
av huset, f. 1904. G. m. Ragna Johnsen, f. 1906 i Kilen. Barn: OVe.
Her var det ferjested for veien Drangedal-Østre Sannidal-Helle­
Langetangen-Kragerø.
I gammel tid har det også vært brent trekol der. Kolmilestedet var
litt lengre inne i bukten, like nedenfor huset.
Det var opprinnelig et lite hus, men ble til- og påbygd av Jens Nilsen.
Grunnleie kr. 5,60.
Lie
- G. 14, b. 44. Skyldmark 0,05 -
Her sto et gammelt lite hus, som tilhØrte Hilmer og hustru Karen
Gundersen. Se Kilen, Frøland. I 1918 kjØpte papirhandlerske Kristiane
Johnsen, Kragerø, dette hus, rev det ned og oppførte et større moderne
våningshus. Det var nærmest tenkt som sommerlandsted, men bygd
som vinterhus.
Etter hennes dØd har flere familier bodd der, bl. a. Richard østensen.
Se Kiil. Harry Johnsen var eier og bodde der i flere år. Han er f. i Kragerø
1894. G. m. Sofie HedsØe, f. i Stavanger 1900. Barn: Bjørg og Hellen.
Han solgte det til en Oslomann, og i 1947 kjøpte elektrisitetsverksbestyrer
Steinar Reite stedet. Han er f. 1894 i Volda. G. m . Olivia østgaard,
f. 1905 i Sunnylven. Barn: Ivar, Kjell, Eli, Erling og Inger.
Selveiertomt.
Solheim
- G. 14, b. 52. Skyldmark 0,02 -
Her sto et lite, meget gammelt hus. Dette ble nedrevet omkring 1896
og Theodor Arnoldsen bygde det nåværende hus. Se Haakonsplads.
441

Arbeider Hartvig Gundersen kjØpte så huset i 1924 etter å ha vært
leieboer et par år og har siden vært eier og bodd der.
Han er f. 1895. G. m. Julie Olsen, f. i Bamble 1896.
Barn: Erna, f. 1922.
Grunnleie kr. 2,40.
Stein
- G. 14, b. 37. Skyldmark 0,01 -
Dette er et gammelt hus. En Amund Pedersen har fått Grunnseddel
i 1827. Tomta er utvidet og ny Grunnseddel utstedt 1865. En Maren
Jørgensen og sia en Aasmund Arnesen har bodd der. Sjømann Karl
Hansen kjøpte så huset i 1885. Han var f. i Bamble 1859, d. 1927. G. m.
Hansine Syversen, f. 1861, d. 1946.
Barn: Oluf, KJara, utflyttet. Severin. Se Lovisenberg, Bergan og
Hulda Helgesen, f. 1888. G. m. maskinist John Helgesen, f. i Kvinherred
1890. Omkom under krigsforlis våren 1941. Bautasteinen ved kirken.
Barn: Andreas, f. 1918, sjømann, Helge, f. 1920, sjømann, Kaare, f.
1925, sjømann, Esther, f. 1922 og Bjarne. Heimeværende. Og 2 døtre
utflyttet.
Dette hus var opprinnelig stue og et lite kjøkken. Karl Hansen har
bygd til en stue og gang.
Hulda er nå eier av huset, kjØpt ved skifte i 1943 etter sin avdØde mor.
Grunnleie kr. 8,00.
Sørli
- Under G. 14, b. 2 -
Dette hus er utvilsomt meget gammelt. Hvem som har bygd det og
hvem som har bodd der, har det vist seg omtrent umulig å få noen
nØyaktige opplysninger om.
Omkring 1880 skal en Isak Ellefsen ha bodd der og sia en Lars Bakke,
tilflyttet Kragerø.
I 1912 kjøpte arbeider Laurensius Pettersen huset. Se Kilen, Steinvik.
Han bodde der til 1919 og solgte det til sjømann Benjamin Benjaminsen,
f. i Sandherred 1874. Hustru Kristiane, f. i Sverige 1887. Barn: Alf,
Elvira, Anna, Emma, Karl og Gustav.
442
1
J
Han bodde der en kortere tid og solgte huset til fragtemann Paulus
Andreassen. Han var f. i 1857 i Eidanger, d. 1924. Hustru Ingeborg, f.
i Bamble 1860, d. 1942.
Barn: Ingvald Andreassen, arbeider, overtok huset etter morens dØd
og er bosatt' der. Han er f. i Bamble 1891. Ugift.
Grunnleie kr. 4,86.
Sørstrand
- Under g.nr. 14, b.nr. 2 -
Dette hus er også gammelt - iallfall en del av det. En Knut BØØker
har fått Grunnseddel på denne hustomt i 1857.
Trolig er en del av huset bygd på den tid, men er siden tilbygd og
påbygd.
En Tellef Thorsen har bodd der. En sØnn av ham Thor Tellefsen var
eier i 1871. Han var f. 1843, sjømann og ugift. I 1871 ga han huset til
sin bror Thomas Tellefsen, f. 1850. G. m. Johanne Tjostolfsen, f. 1850
i Kragerø, d. 1925. Thomas var også sjømann og d. i Amerika. De hadde
2 døtre og en sØnn, arbeider Oskar Thommesen, som overtok huset etter
sin mor. Han var f. 1876, d. 1934. G. m. Kaia (Karine) Nilsen, f. i Tørdal
1881. Barn: Arve, Thomas, Aasta og Tordis er utflyttet. Johanne, f.
1909. Heimeværende. G. m. Rolf Irgens, f. 1910. Uten barn. Finn, arbeider,
f. 1921. Heimeværende.
Grunnleie kr. 8,00.
Urland
- G. 14, b. 38. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er visstnok et av de eldste på Malmhella. Det er trolig bygd
i 1784 aven Thor Gundersen. Han etterfulgtes som eier aven Ole Gundersen
og Nils Halvorsen, som solgte huset til Nils ThorbjØrnsen. Se
Kilen, Furuholdt.
Han bodde der i lengre tid og solgte huset i 1906 til enke Elise Pedersen,
f. 1867. G. m. Peder Gundersen, f. Sannidal 1866, d. 1898. Barn:
Hartvig. Se Solheim og Arne. Se Østland, Steinli. Hun ble g. igjen med
Karl Johansen, f. i Sverige 1876, d. 1926. Barn: Kristian. Se Lovisen-
443
I
f'
. ,
, :
I ' . '
I 1
,
j

erg, Verven, og Evald Johansen, snekker, f. 1907. G. m. Ruth Jensen,
f. 1911, på Gumøy, Kjeholmen. Barn: Bjørg, heimeværende.
De har overtatt huset og hans mor bor hos dem.
Huset er nå påbygd til 1 1 /2 etg. med kvist og ominnredet og modernisert.
.
Grunnleie kr. 8,00.
Aasen
- G. 14, b. 40. Skyldmark o,m -
Dette hus skal være flyttet fra Hegrefjeld, Borteid i 1865 aven Torjus
Arnoldsen. Huset skiftet ofte eiere.
En Laurits Olsen og en Ole Andersen skal ha vært bosatt der i kortere
tid, likeså en Julius Nilsen, f. 1863. Hustru Kristine, f. 1860. De bodde
der i lang tid og solgte huset i 1911 til arbeider Gunder Knutsen, f. i
Tørdal 1842, d. 1927. G. m. Anna Halvorsen, f. i Skoger 1865. Barn:
Susanne. Se Myra, Fjeldheim og Gunda. Se Rosvika.
Han hadde vært g. først med Susanne Olsen. Barn bosatt her i
SkåtØY: Anna. Se Portør.
Enka er bosatt i huset, som nå eies av datteren Gunda.
Grunnleie kr. 12,00.
444
Henriette Homann
KAPITEL XVI
Myra og Stabbestad
Dette kapitel eller denne krets omfatter: Gårdsnr. 9, Myren med utskilte
bruksnr., gårdsnr. 10, Løvdalen med utskilte bruksnr. og gårdsnr.
11, Stabbestad med utskilte bruksnr.
Det har vist seg vanskelig med noenlunde sikkerhet å tidfeste bostedet
Myra.
I 1585 er stedet nevnt, - og var det da og er det hele tiden siden vært
skrevet Myren eller Myhren - og sannsynligvis som nå, gjerne vært
uttalt Mym og visstnok også Myrsla. I den senere tid er det som
regel overensstemmende med uttalen skrevet Myra.
Såvidt sees har det aller meste av Myra hele tiden vært selveier eiendomme,
- og således neppe «Kirke, Kron-, Adels- eller Grevegods», -
men en del «Byborgergods».
Den første som har bosatt seg på Myra, skal ha vært en Even Tho1·grimsen
fra Gjerstad. Dette var visstnok i begynnelsen av år 1600. Han
bygde et toetasjes hus, hvorfra man i annen etasje kunne se sjøen. Dette
hus har - så vidt man vet - stått der hvor nå Fjellheim er bygget, og
før tilhørt Kartmyreiendommen. Slektninger etter ham er fremdeles
bosatt på Myra.
11665 er stedet i Matrikkelfortegnelsen oppført som «Bondegods». Ved
matrikuleringen da ble det en skyld på 11/2 hud. Det er anført: «Sæden
er her intet at acte. Føder 1 Hest og 2 Kjør ingen ung NØd, 8 Smaa Cre-
445
I '
I I
. ,
\ .
I
• 1
I
, .
I'

atm'er. Nogen ringe Smaa-Schauff. Ingen Homle. RØdningsland eller
Fiskeri.»
Eiendommen ble i 1707 delt i to parter, og hver part skiftet visstnok
ofte eiere.
Ved tinget på Helle tings tue 21.7-1749 er tinglyst Pantebrev fra
Anders Myren til Kragerø Kirke med pant i 9 skind i Myra.
I 1761 ble den ene halvpart av Myra «Byborgereiendom». Ved tinget i
Kil 16.1-1761 sees tinglyst Skjøte til byfogd TØnder på denne halvpart.
Den ble kjØpt tilbake allerede 6 år etter av Ole Evensen, Myra.
I 1801 var han enkemann, 77 år gammel. Han solgte sin del til sin
bror, Thor Evensen.
Ved folketellingen 1801 er det oppført 3 familiefedre: Forannevnte
Ole Evensen, Nils Knutsen og Thor Evensen.
Thor. G. m. Marthe Andersen. Barn: Even og Anne. SØnnen, Even
Thorsen overtok eiendommen. G. m. Anne Thorgrimsen. Barn: Anne,
Thor, Thorgrim og Anders. Even solgte en del av eiendommen til en
Eilert Pedersen. Anne satt en tid med eiendommen som igjen ble delt
mellom henne og sØnnen Torgrim, der sees å være eier i 1865.
Den forannevnte Nils Knutsen, - hustru Aslaug, hadde bygget et
lite hus mellom G. 9, b. 5 og G. 9, b. 8. Huset er nedrevet og skal være
flyttet som bryggerhus på G. 9, b. 4. Stedet, hvor huset sto, kalles
«Gamlestuetuneb. Dørhella ligger enda der. Barn: Knut, John og
Anne. Se LØvdalen, Plassen.
For å få nyttiggjort seg det store areal myr som utgjør den allermeste
del av den oppdyrkede mark på Myra har oppsitterne, især på
den vestre del dersteds, foretatt et meget betydelig kanaliseringsarbeid.
Om den del av denne krets som vender mot Kragerøfjorden har F. W.
Thue bl. a. skrevet:
«Ved denne Inseiling fra Kragerø-Gabet er aa agte, at ingen indeller
udgaaende Skibe driste sig til at løbe derigjennom uden Loser,
formedelst de mange blinde Skier der findes, saavel ude i Gabet som
inde i Fjorden, der efter Byen kald es Kragerø-Fjorden. Paa Siden av
denne Fjord er at merke, nemlig paa vestre Side:
1. Rabetangen. Strax in den for staar et Qværnhus, hvor der dog nuomstunder
intet males.
2. SkiØrsvigen, en gaard med lid en Skovog Jordvei, har god Ankerhavn
for Skibe og flere Qværnhuser som male for Byens Indvaanere.
446
s
3. Bjelkevigen, en liden Gaard med Qværnhuser, der male for Byens
Indvaanere.
4. Stabbestad, ogsaa en Gaard med bedre Skovog Jordvei, har tre
Qværnhuse og en Grynmølle. Her er bygget to Skibe for Hr. Halvor
Heuch»
GARDS- OG SMABRUK
Bakke
- G. 11, b. 10. Skyldmark 0,22 -
Dette var nærmest en plass under Stabbestad. Våningshuset er opprinnelig
oppfØrt av Heuch. Det var halvdelen av et hus som sto på
Stabbestadmyra.
Da Elling Ellingsen i 1864 kjØpte Stabbestad, leidde han noen år
senere bort Bakke til arbeider BjØrn Olsen. Han bygde til huset og satte
opp uthus er og ryddet og dyrket opp det meste av eiendommen.
Han var f. i Seljord 1847, d. 1921. G. m. Margit Tjostolsen, f. i D'rangedal
1838, d. 1917. Barn: Karin og Marie. Utflyttet. Knut. Utvandret.
Kristine. Se Ørvik. Sønnen Ole BjØrnsen kjØpte eiendommen i 1907 og
solgte den igjen i 1913 til Martinius Jakobsen. Ole er nå bosatt på Skotmyr.
BjØrn Olsen bygde seg hus på Stabbestad - Aasheim, G. 11 , b. 12,
hvor han og hans hustru bodde til sin dØd.
Martinius Jakobsen er f. 1866. G. m. Johanne Tobiassen, f. 1874. Barn:
Jul, Trygve og Eilert. Utvandret. Thoralf og Mary. Utflyttet. Jens. s.e
Myra. Leif. Se Skiensund. Gudrun. Se Kirkeholmen. otto f. 1918. HeImeværende.
Bekkevik
- G. 9, b. 2. Skyldmark 0,26 -
Der hadde her stått et lite hus omkring 1830, - og hvor en Anders
K1"isten bodde; men den som har bygget, ryddet og dyrket dette sted
omkring 1850, er sjømann Thomas Johannesen.
Han var f. i Kragerø 1820, d. 1908. Hustru Marie, f. 1834, d. 1898. -
Hans svigermor Berthe Jensen, f. 1784 var bosatt der til sin dØd 1867.
Barn: Sofie. Utflyttet. Johan. utvandret. Thomine. Se Skåtøy. Eikeli.
447
o.
I ·
I
::1
I '
. j
:'1
,
,.
, ;
, , ,
o.
, l
, ' o
o I ,
. !
'I
"I
il

Lorentz Olsen var g. m. Siri Halvorsen. Barn: Nils og Kristina. Olsen
solgte i 1793 Løvdalen og Bjelkevik til Tyge Hansen fra Drangedal. Han
solgte straks Bjelkevik til Jakob Jensen. Se Bjelkevik.
Tyge var g. m. Marthe Sigvaldsen. Barn: Hans, Sigvald og Karen.
En tid etter at Tyge Hansen kom til Løvdalen lot han avholde takst
på eiendommen av hensyn til mulige odelssøksmål, - og hvortil alle
odelsberettigede var innkalt.
Det ble vitnet at Tyge hadde bygget nytt stuehus, 21 fot langt og
140mkvarv hØyt, 2 fag vinduer, kjeller under, tegl på taket, svinehus,
ildhus med skorstein og bakerovn. Videre hadde han lagt 400 alen grøfter
51h fot dype og 6 fot brede på LØvdalsmyra og satt opp 30. favner steingjerder.
SkjØnnet fant at husene var påkostet 250 rd. og jordveien med
grøfter 300 rd. De gamle huser sattes til 33 rd. Det var ingen skog.
Like etter at Tyge var dØd - år 1800 - fikk enka odelsstevning fra
Lorentz Olsens sØnn Nils. Tyge hadde forbedret eiendommen så meget
at de mente den var verd 1600 rd. Det ble forlik og betalt 180 rd. i
odelspenger .
Sønnen Hans Tygesen overtok gården i 1806. Han var umyndig, og
hans onkel Klaus Henneseid var formynder for ham.
Ved folketellingen i 1865 var Hans 73 år gl. G. m. Berthe Laakasken,
Barn: Anne og Berthe. De fØdde da 1 hest, 5 kuer, 4 sauer og sådde 11/2
td. korn og satte 1 td. poteter. Det stod også da et kværnhus, idet der
til eiendommen hørte en gårdskvern.
Døtrene Anne og Berlhe overtok eiendommen. De var f. henholdsvis i
1827 og 1835 og ugifte. Berthe levde lengst og d. i 1902. Ved Testamente
hadde hun bestemt at fostersønnen, Erik Pedersen, skulle være hennes
456
Torje og Karen LØvdalen
,.
/ -
Myra
enearving. Se SkjØrsvik, som han kjøpte i 1911, og solgte LØvdalen i
1914 til Torje Amundsen, Heibø. (Torje LØvdalen) . Han er f. i SØndeled
1878. G. m. Karen Knutsen, f. på Tåtøy, Hegna 1883. Barn: Sigrid,
Amund, Astrid, Synnøve. Utflyttet. Borghild, f. 1913, sykepleierske, Knut,
f. 1918 og Gunvor, f. 1923, lærerskoleelev. Heimeværende. Bosatt der er
også en datterdatter, Sigrid.
Torje Løvdalen har tilbygget våningshuset og øket den dyrkede jord
fra ca. 22 til ca. 50 mål.
Torje LØvdalen har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 2 perioder.
Myren
(Kartmyr)
- G. 9, b. 1, 14, 15, 16 og 17. Skyldmark 1,0.0. -
På dette sted er det, som foran nevnt, trolig at den første bebyggelse
på Myra er foregått. Det har nemlig på denne eiendom stått en toetasjes
bygning, hvor man fra annen etasje kunne se sjøen.
En ubrudt rekkefølge i slekter har det ikke vært mulig å finne. I 1801
er en Ole Evensen, 77 år og en Thor Evensen, 74 år gammel bosatt på
Myra, - og i 1865 Th01'grim Evensen. G. m. Anne Johansen, Barn:
457

SØnnen Jørgen Andreassen overtok eiendommen og etter ham Anund
Andreassen. Han er f. 1866, d. 1920. G. m. Lovise Nilsen, f. i Sannidal
1869.
Barn: Petrea. Se Støle, Myrene, Andreas, Marie, Lydia, Anna, Bertha
og Karen. Utflyttet.
Knut Pedersen var så eier av eiendommen en rekke år og var også
bosatt der. Se Portør.
Ole Nygaard kjøpte eiendommen i 1942. Han er f. på Levang, Nygård,
1913. G. m. Nelly Nilsen, Myrstrand f. 1917. Barn: Oddvar, Aase, Nils,
Else og Helge.
Nygaard har påbegynt betydelige dyrkningsarbeider på eiendommen.
Myren
(Hauane).
- G. 9, b. 7. Skyldmark kr. 1,00 -
For omkring 100 år siden var her bosatt en enke, Anne Knutsen, og
i 1860 åra en Telle! Knutsen. Hustru Severine. Barn: Knut, Halvor,
Gunhild, Anne og Thea.
SØnnen Knut Telle!den overtok eiendommen. Han var f. 1843, d. 1925.
Hustru Johanne, f. 1853, d. 1924. Uten barn.
I 1923 solgte han eiendommen til Karen Bryntesen og Eivind Øia.
Bryntesens bodde der noen år. Mannen, Karl Bryntesen, f. i Bamble
1876. Hustru Karen, f. i Bamble 1873. Barn: Bjarne og Elisabeth. Hele
familien er utflyttet.
I 1942 kjøpte lærer Thorvald Halvorsen eiendommen. Han er f. i
Gjerpen 1889. G. m. Ingeborg Lindhagen, f. 1896. Barn: Haavard, f. 1926,
student, Ingrid og Karin. Heimeværende.
Halvorsen har tilbygget, ominnredet og istandsatt det gamle våningshus,
samt påbegynt forbedring av jordeiendommen.
Myren
- G. 9, b. 8, 9, 10 og 27. Skyldmark 1,33 -
HustØmmermann Knut Eilertsen, Haslund kjøpte flere jord- og skogstykker
på Myra, bygde nye huser omkring 1855. Han var f. 1830, d.
460
1900. G. m. Kirsten Jakobsen, f. 1839, d. 1931. Barn: Jakob, Eilert og
Elise.
Sønnen Jakob Knutsen overtok eiendommen. Han var f. 1865, d. 1941.
G. m. Laura Tobiassen, f. 1879, d. 1932. Barn: Eilert og Tobias.
Eilert f. 1914. Heimeværende. G. m. Margit Klausen, f. på Skarbo
1915. Barn: Nora, Elise og Laila. Heimeværende.
Tobias Knutsen, f. 1916 også heimeværende.
De myndige og selvskiftende arvinger har og bruker eiendommen.
Myren
- G. 9, b. 21, 28 og 31. Skyldmark 1,22. -
Skips tømmermann Tobias Halvorsen, f. 1833, har oppfØrt de nåværende
huser. G. m. Marie Olsen, Furuholmen, f. 1840, d. 1921. Barn:
Halvor, Thora, Utvandret. Laura. Se G. 9, b. 8 og Thea. Se Slaataas.
Johanne. Se Bakke. SØnnen Halvor Tobiassen overtok eiendommen. Han
er f. 1864, d. 1929. G. m. Oline Svendsen, f. på Furuholmen 1872, d. 1898.
G. igjen m. Joranda Larsen, f. 1886, d. 1939. Uten barn. Barna etter
første ekteskap: Marie. Se Solvang og Kristian Tobiassen, som har overtatt
eiendommen. Han er sjømann, f. 1897. G. m. Julie Pedersen, Portør,
f. 1899. Barn: Arne. Se Gullbergmyr og Margot. Heimeværende.
Myren
- G. 9, b. 22. Skyldmark 0,86 -
Husene på denne eiendom skal være oppført aven Lars Olsen, f. i
Kragerø 1798. Hustru Johanne, f. i SØndeled 1797. De hadde flere barn.
Sønnen Jakob Larsen overtok eiendommen. Han var f. 1832, d. 1902.
Hustru Ingeborg, f. 1828, d. 1870. Han hadde solgt eiendommen til
Lars Jakobsen, Hasseldal, f. 1864, d. 1908. G. m. Elise Knutsen, f. 1858,
d. 1920. Barn: Kristian, Joranda og Jakob.
Kristian, f. 1888, d. 1919. G. m. Marie Tobiassen, f. 1895. Joranda.
Se G. 9, b. 21.
SØnnen Jakob Larsen, f. 1892 overtok eiendommen etter morens dØd.
Han er g. m. enka etter sin bror. Barn: Edgar. Utflyttet.
I 1948 solgte han den dyrkede mark og husene samt en del av skogen
461
· .. 1
, ,
4
"I
, I
, l
• It'!
, ·'1
I
I • I
, I I
,
\ t"l
; " l
,l ,

Rognli
halvsøster Aslaug Knutsen. Se Kirkeholmen. John Knutsen, f. 1843,
d. 1916. Bertel, f. 1849, d. for lengre tid siden. Da John var d: flyttet
Anne Knutsen til KragerØ og solgte eiendommen til los Jens SØrensen
og kontorfullmektig Joh. aØthesen. Disse benyttet den som landsted.
I 1927 kjøpte læreren ved Myra skole, Arne Midgaard, Plassen og
var bosatt der til i 1940. Se Kilens skole. Han har tilbygget våningsrhuset
3 rom og bygget frostfri kjeller.
Arlig leie kr. 18,00.
Rogn li
- G. 10, b. 17. Skyldmark 0,18-
Det var en John Knutsen som for omkring 75 år siden begynte å
bygge og rydde .her. Han var f. 1826, d. 1901. G. m. Siri Pedersen, f.
1824 på Støle, d. 1909. Barn: Martin. Se Hatteberg. Dorthea. Se Skjørsvik.
Thor. Se Lia, og Ingeborg. G. m. Kittil Knutsen, Kragerø. Etter å
være blitt enke flyttet hun tilbake til Rognli. Barn: Johanne. Se Sandvik
vestre. Sigrid. Se Aasen. Sønnen Knut Rognli overtok husene i 1901
og kjøpte eiendommen i 1911. Den hadde vært leiet av LØvdalen. Skyld-
464
deling av 1912. Han er f. 1887. G. m. Maren Lindhagen,
f. 1888. Barn: Eilert. Utflyttet. Ingeborg. Se
Sandvik. Kittil og John, maskinmestere, f. henholdsvis
i 1915 og 1920. · Karin, Hjørdis og Signe, f. henholdsvis
1917, 1923 og 1925. Delvis heimeværende.
Hans mor Ingeborg, f. 1852, d. 1940 h,ar vært bosatt
hos ham.
Hans sØnn John var under siste Verdenskrig til sjøs
i utenriks sjøfart. Han ble torpedert en gang på Afrika-
Siri Rognli kysten, litt sØr for Gibraltar. De gikk i konvoi og ble
der ofte senket båter. Han fikk flere brannsår, men
kom forøvrig uskadd fra den farefulle seilas.
Knut Rognli har bygget til og på våningshuset, satt opp ny moderne
uthus-bygning samt bryggerhus.
Kittil og Ingeborg Knutsen Knut og Maren Rognli
Han har vært medlem av SkåtØY herredsstyre og formannskap i 2
perioder.
Skjørsvik
- G. 10, b. 11 og 15. Skyldmark 7,09 -
Under henvisning til hva der foran er nevnt om Bjelkevik og LØvdalen,
er skipsreder og postmester J. C. Barth, Kragerø, blitt eier av
Skjørsvik i 1792.
Til Skjørsvik hØrte også et underbruk Lauvik.
30 - Sannidal og SkåtØY. Il 465
"
J '
,
"
,.
: :;.
I

Ved tinget 20/10 1705 på Aare tingstue hadde Simon Pedersen stevnet
Rasmus Hermandsen for, at han forleden år hadde tatt hØyet på Taterbakken
ved Lauvik eller Skjørsvik og fraktet dette til sitt hjem. Rasmus
Pedersen mente, at han for 2 år siden hadde oppryddet av øde skog
og mark dette stykke jord, Taterbakken kaldet, - og hadde han derfor
rett til hØyet. Simon Pedersen hadde stevnet ham av gjerrighet og
avind, mente han, og påført ham tids- og pengespilde. Det fØrtes flere
vitner. Saken ble opptatt til doms. Hva dommen ble, ingen opplysninger.
TorgTim Gundersen og kone, som i 1762 bodde på Løvdalen, hadde
også bodd i flere år fØr i Skjørsvik, hvor i 1765 Nils Gundersen og kone
- trolig hans sØnn - bodde samt en tjenestepike, Ingeborg Olsen.
Postmester Barth ble som foran nevnt eier i 1792 og det var han også
i 1838 etter den daværende Matrikulfortegnelse. Den store derværende
våningsbygning skal være oppført av ham. Han bygde også flere skuter
i Skjørsvik.
Eiendommen har så skiftet eiere flere ganger.
Ole Tvedt fra Drangedal og en Lars Olsen har vært eiere og bodd der
og i 1865 er Nils ThorbjØrnsen, Baann, eier. Han var f. 1820-. G. m. Aase
Nilsen, f. i SØndeled 1823. Barn: ThorbjØrn, Nils, Ingeborg, Nikoline,
Gunhild og Kristine. Han flyttet til Brunlanes.
Som leieboer bodde også da hustømmermann Lars Nilsen, f. i Bamble
1824. G. m. Anne Nilsen, f. i Bamble 1822. Barn: Nils, Nilla, Karl, Laura,
Jørgen og Ludvig.
Da fødde de 2 hester, 10 kuer og 6 sauer og sådde % td. havre, 2 td.
bygg og satte 20 td. poteter.
(Denne betydelige fØdsle og utsed må skyldes, at det var endel dyrket
mark som da bruktes på de siden utskilte eiendommer, Hatteberg og
Storemyr) .
I 1865 kjøper Claus Nilsen, Braatøy, eiendommen. Se Braatøy. Etter
hans dØd i 1870 satt enka - Olette Nilsen - i uskiftet bo en del år og
overtok sØnnen Adolf Juel eiendommen. Se BraatØY. Han solgte den til
en P. A. Pettersen, men kjøpte den snart tilbake. Han hadde den noen
år og solgte den til Nils Ellingsen, Stabbestad.
En stor del av den dyrkede mark var eller ble nå ved oppdemning
satt under vann og et større isbruk anlagt der.
Eiendommen skiftet nå eiere flere ganger. Bl. a. var Thorsdals Iskom:"
pani, Augusta Lackland Alcock eier og Nicolay Wiborg. Se Bind Ill.
466
I
r
Wiborg solgte eiendommen i 1911 til Erik Løvdalen. Han er f. i Bjelkevik
1872, d. 1938. G. m. Dorthea Johnsen, f. på Rognli 1867, d. 1945.
Barn: Inga. Utflyttet. Joranda. Se Stabbestad, Fjeldstad. Trygve og
Martin. Utvandret. SØnnen Lauritz LØvdal overtok eiendommen i 1933
og er bosatt der. Han er f. 1898. Ugift. En søstersønn Ole Sandvik samt
husbestyrerinne Kristiane Klausen, f. på Langøy 1910. Likeså er bosatt
der båtbygger Oskar Jensen, f. 1884. Husbestyrerinne Martha Sigvaldsen,
Bjørnemyr, f. 1895.
Da isutskipningen var brudt sammen, tØrria Erik LØvdalen det oppdemte
og før dyrkede jordareal.
Erik Løvdalen har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Slotaas
- G. 9, b. 32. Skyldmark 0,35 -
Denne eiendom er ryddet, bebygget, dyrket og beplantet av tømmermann
og snekker Ingbortius Jakobsen.
Han er f. 1877. G. m . Thea Tobiassen, f. 1885, d. 1921. Barn: Einert
og Ingvarda. Utflyttet. Ingolvt, f. 1918. Heimeværende. Tommy, f. 1915
var i utenriks sjøfart under siste Verdenskrig. Omtrent hele tiden seilte
han mellom Amerika og England. Ble syk ombord i juli 1944 og bragt
i land i New York, hvor han døde. Bautastein ved kirken.
Stabbestad
- G. 11, b. 8. Skyldmark 5,94 -
O. R.: Skrivemaaten har vært: I 1585 Stobestad, 1593 Stabestad og
1665 Stabestad. 1723 Stabbestad. Gl. norsk. «Stabbostader af stabbe m.
Stok, nu om et Stykke aven tyk Træstamme, der benyttes til Huggeblok
o. lign.»
I første halvdel av 1600-åra var Stabbestad en «øde plass» under
Ørvik.
I 1665: Ørvik med Stabestad. Bondegods. Stabbestad var da husmannsplass
med en Erik Jonsen som husmann.
Hofskui Ørvik var eier og bruker til i 1670. Deretter sØnnen Geirulf
Hofskulsen Ørvik. Se Ørvik. I 1674 var det prosess mellom Geirulf og
Oluf Aasen i Sannidal, som var gift med Geirulfs søster. Oluf hadde
467
"
:1
lfl
"
:1
"'. '

stabbestad
med henne fått 3 skinn i Stabbestad. Dette ville han få utskiftet. Dommen
gikk ut på at etter forordningen måtte ikke så små parter av
gården skiftes ut selv om denne var større. Geirulf ble tilkjent å nyte
følge, bruke og beholde Stabbestad hvori han hadde anamrriet sitt åsede.
Noen år etter har hans bror TjostØl Hofskulsen der da hadde overtatt
Stabbestad stevnet en Halvor RØdning for 1/ 3 part i en kværn på Stabbestad
som Halvor hadde tatt seg til å selge. TjostØI påsto også å ha
. fri maling på kværnen, ogat han ikke hadde nytt fri maling på Stabbestad
siden det år Kong Kristian var her i landet. Halvor RØdning
ba bevise at han hadde solgt noe r Stabbestad kværn som c tilhørte
TjostØI. Saken ble utsatt.
Omkring 1690 gled Stabbestad ut som Bondegods og ble det fØrst
igjen i 1865.
Det var slektene Adeler, Paulsen og Heuch som nå etterhvert ble eiere.
Først var den mektige Niels Søfrensen Adeler eier og deretter en
Peder Poulssen, der var inngiftet i Adelers familie. -
I 1768, 25/8 ble rett satt på Stabbestadkværnene for å besiktige
samme. :Eier: .Nicolai Adeler Paulsen. Kværnene besto av 3 kværner til
sammaling og 1 til maltmaling. Mølleren, Ole Anundsen, erklærte at
han svarede 30 rd. åriig på vilkår at eieren skulle bekoste vedlikehold.
468
,
l.
Både kværnene og dammen var brøstholdige og mølleren mente det nå
ville gå 20 rd. årlig til reparasjon. Dammen var for 14 år siden bekostet
av Peder Paulsen for 400 rd. Det var lite vann til 3 kværner, og i år
hadde dammen vært full bare en gang. Lagretten mente at dette bruk
drives med flomvann fra åsene og kunne derfor ikke anse det av så
stor betydning, at det kunne lØnne seg å koste på, hvis det ikke var
i en formuende manns hender. Avgiften til Kongens kasse sattes til
18 sko
Nicolai Adeler Paulsen gir på tinget i Kil 20/5 1770 SkjØte på Stabbestad
til Halvor Heuch, f. 1721, d. 1785, og dermed kom Stabbestad i
familien Heuchs eie i en tid av nærpå 100 år.
Den toetasjes våningsbygning på Haugen antas enten oppført i
Adelers- Poulssens tid - eller av Halvor Heuch.
Han anla en større skips- og kjølhalingsverv på Stabbestad, hvor der
ble bygget flere og reparert en rekke større og mindre skuter.
I skifte etter Halvor Heuch ble blant de mange eiendommer han
hadde, også Stabbestad utlagt til hans sØnner Peter og Georg. I 1790
selger Georg sin 1f2 part til Peter Heuch, f. 1756, d. 1825. G. m. Marie
Solberg, f. i Drangedal 1759, d. 1841.
I 1792 er ved sommertinget i Kil lest en Delingsforretning mellom
Stabbestad og Myra.
Om Heuch og Stabbestad skriver Krog Steffens bl. a.:
«Ved Skjøte af 22de Mai 1770 blev den med Kværnebrug solgt til
Prokurator og Saugebrugseier i KragerØ, Halvor Heuch og kom fra
ham til hans Sønn Trelasthandler P. A. Heuch, der her lod opfØre et
herligtSommersted, som han paa det herligste prydede og smykke de
med kinesiske Møbler og Porscellæner, taget hjem med Firmaets egne
Skibe, alle de Adlerske og Poulssenske Slægtsportrætter og mange
andre Herligheder, og her førtes et gjestfrit Hus i stor Stiil efter
Datidens Skik og Sæd.
En ulykkelig Ildebrand i Begyndelsen af 1850 Aarene ødelagde den
hele Herlighed. Møbler, Portrætter og andre Kunstskatte strøg med.»
Huset blev gjenopført av r. C. Heuchs Enke, og ved denne gjenopføreIse
blev bl. a . benyttet Paneler fra det gamle Adlerske Hus i Kragerø.
P. A. Heuch fikk navnet «Ridder» og var en meget rik og åndelig
framragende mann. Fruen var kjent for å være en særs godgjørende
kvinne.
469
, I
, I
I
I..
/
' .
. ,
i ;
I

Stabbestad brygga
Hans sØnn I. C. Heuch overtok bl. a. eiendomme også Stabbestad.
Han var f. 1794, d. 1843. G. m . Christine Bonnevie, f. 1803, d. 1863.
Heuchs bodde meget på Stabbestad. De hadde også TåtØY, men der
bodde de mindre.
En av sØnnene til l. C, Heuch og hustru Christine var den landskjente
og avholdte biskop her i Agder bispedØmme Johan Christian
Heuch. Etter hva der fortelles skal han være fØdt på Stabbestad, i 1838,
d. 1904 i Kristiansand.
Om en av disse Heuchene - som stadig hadde flere arbeidere på
Stabbestad - er det fortalt, at en vinterdag kom hans formann på
Stabbestad til ham i byen og sa at nå måtte vel arbeiderne gå. Det var
ikke mere å gjøre førenn det iallfall ble mildere i været.
Heuch svarte: «De får hugge ved». Formannen: «Dette er gjort, men
det er ikke mere rom til å stable veden inn i.» Heuch: «Legg i ovnene
og brenn opp så meget ved dere kan. Vi må la folkene få arbeide.»
Ved fru 1. C. Heuchs dØd ble det bestemt at firmaets mange eiendommer
skulle selges.
Stabbestad ble solgt til Elling Naas fra Drangedal i 1864.
Han var f. 1829, d. 1901. G. m. Liv Voje, f. i Drangedal 1832, d. 1906.
Barn: Elling, Anne, Nils, Gunnar, Thomas, Lars, Peder, Aslaug og Gunnar.
Alle unntagen Nils er enten døde som unge eller utflyttet. Elling
Stabbestad fortsatte noen år med å bygge og reparere skuter ved den
470
Elling og Liv Stabbestad
Bestyrer Thor Øisang Marie Dahle, bestyrerinne
av Heuchene anlagte og vedlikeholdte skipsverv. Det var da som regel
1 hest og 6 kuer og satt 5 td. poteter på Stabbestad.
Han anla også isbruk på Stabbestad ved å foreta oppdemning av
«istjern» oppe på Stabbestadmyra.
Han var i 6 perioder . medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre og
1 periode av SkåtØY herredsstyre.
SØnnen Nils Stabbestad overtok eiendommen. Han var f . . 1859, d.
1933. G. m. Maren Pedersen, lærerinne, f. på Midt-GumØY i 1859, d.
1926. uten barn.
Han solgte eiendommen i 1900 til Anund Taraldsen, HeibØ. Før var
Stabbestadmyra med tilliggelser og Haugen overtatt av hustruen
Maren, der hadde særeie.
Nils Stabbestad var medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Anund Taraldsen var f. i Sannidal 1853, d. 1904. G. m. Siri Terjesen,
471
1.

f. i KragerØ 1851, d, 1932, Barn: Torje, Se Løvdalen, Thomas, Se Fjeldstad
og Tolma, Se Gumøy østre. Ole, Alfred og Gunnar er utflyttet.
I 1904, den 11/5, kjøpte Skåtøy kommune Stabbestad til gamlehjem.
En komite - Eilert Lindhagen, Chr. Halvorsen-Gumø og L. Midgaard
- ble valgt til · å utarbeide forslag til ordensregler, foreta nØdvendig
ominnredning og anskaffelse av inventar, besetning og gårdsredskaper
m. v. Allerede samme hØst ble hjemmet åpnet.
Den første bestyrer var Johs. Monsen, f. i Sverige 1852 og hans hustru
Wilhelmine som bestyrerinne, f. i Sverige 1856.
I 1912 kom Ellef Hagen, f. i Sauherad 1883 som bestyrer og hans
hustru Marie som bestyrerinne, f. 1887 i Drangedal. Barn: Inga, Olav
og Nils.
Etter ham, våren 1919 kom Olav Flaaten, f. i Vinje 1879 som bestyrer
og hans hustru Gunda, f. i Kristiansand 1890 som bestyrerinne. Barn:
Alma, Johan, Jørgen og Harald.
Fra våren 1922 har agronom Thor øysang vært bestyrer. Han er f. i
Risør 1891. Se Hjemly.
Frøken Maren Aasoldsen, f. 1865, var bestyrerinne fra 1921 til 1931.
Hun ble da avlØst av frøken Marie Dahle, som bestyrerinne - og er
hun der fremdeles. Hun er f. 1898 i Drangedal.
Om gamlehjemmet forøvrig. Se Bind Ill.
Stabbestadmyra
(SOLHEIM)
- G. 11, b. 14 og 15. Skyldmark 2,62 -
Denne eiendom er omkring' århundreskiftet utskilt fra Stabbestad,
G. 11,h. 8.
En større del av den dyrkede og dyrkbare mark var som foran nevnt
satt under vann til istjern. Eiendommen ble nå igjen tØrrlagt.
Nils Stabbestads hustru, Maren, var eier til 1920. Hun solgte den da
til John Johnsen fra Risør.
Han solgte den snart til smed Johan KTistoffersen, KragerØ. Han var
f. 1871, d. 1935 på Ekelund, hvortil de var flyttet. Hustru Nikoline, f. i
Asker 1875. Barn: Ruth, Thorleif, Rakel, Hjalmar, Esther, Reidar, Synnøve.
Alle utflyttet.
Han solgte den tilbake til John Johnsen, som i 1934 solgte den til
472
l '
l'
norskamerikaneren Sigmund Pedersen. Han er f. på Gumøy, Knuten,.
1885. G. m . Asta Olsen, f. på Vestre Gumøy 1901, d. 1940. Barn: Evelyn,
Odd og Marie. Heimeværende.
Han har foretatt tilbygning av uthusbygningen.
Storkjærr
- G. 9, b. 19. Skyldmark 0,09 -
Dette sted er bebygget, ryddet og dyrket for omkring 75 år siden av
mØller Magnus Larsen, f. i Larvik 1827, d. 1892. G. m. Gunhild Tellefsen,
f. 1840, d. 1922. Barn: Thea. Se Hasseldal. Datteren Helga Magnussen
har overtatt eiendommen. Hun er f. 1884. U.gift.
Bosatt der er også nå kjØpmann Birger Andersen, Portør, f. 1918. G.
m. Gunhild Hasseldal,f. 1919. Barn: Olav.
Sto remy r
(KOKKEJORDET)
- G. 10, b. 13. Skyldmark 1,53 -
Denne eiendom sees i 1890 å være utskilt fra Skjørsvik, som da eiedes·
av Adolf Juel.
473·
i
I
!
il
\
,
'1

storemyr
Det var skips tømmermann Nils Jensen, Kirkeholmen, Kokkejordet,
som var kjøper. En Martin Hagen hadde påbegynt oppførelse av huser
dersteds. Han hadde ikke noe med jord eller skog å gjøre. Det hadde
fØr vært en plass der. Denne var nedlagt.
Nils Jensen fullførte arbeidet på våningshuset og oppførte det allermeste
av uthusbygningen.
Han er f. 1852, d. 1912. G. m.Oline Jansen, f. i Sannidal 1862. Barn:
Marthinius. Knut. Se Kirkeholmen, Kokkejordet, John. Se Kirkeholmen,
Kokkejordet, Nikolaus. Utvandret. Marie og Inga. Utflyttet.
474
Nils og Oline Jensen, storemyr
. "
±
. Eldste sønnen, Jens Nilsen, hvalfanger, overtok eiendommen i 1930 .
Han er f. 1885. G. m. Anna Sevik, f. i SØndeled 1891. Uten barn. Jens's
mor, Oline, er som fØderådskone bosatt dersteds.
Aasen
- G. 10, b. 16. Skyldmark 0,15 -
Arbeider Ole Olsen påbegynte oppførelse av huser, rydning og dyrkning
av denne eiendom for omkring 75 år siden. Han var ikke selveier.
Jord og skogmarka tilhørte LØvdalen, der hadde årlig leie. "
Ole var f. 1851. Hustru Salmine. Barn: Fridtjof, Henriette og Oluf.
I 1911 kjØpte Johan Edvardsen både huser og jord. Skylddeling av
dette år. Han er f. i Bamble 1881. G. m. Sigrid Rognli, f. 1890. Barn:
Knut og Astrid er utflyttet. Yngvar og Birgitte, f. henholdsvis 1915 og
1917. Heimeværende.
Edvardsen har fortsatt oppdyrkningen og fullførelsen av husene.
HUSER
Bergdal
- G. 11, b. 18. Skyldmark 0,06 -
Dette hus er bygget i 1927 av sjømann Anton Nilsen.
Han er f. på Skarbo, Sæterheia 1895. G. m. Pauline Aasolfsen, f. i Langesund
1905. Barn: Robert.
Grunnleie kr. 30,00.
Braaten
- G. 10, b. 5. Skyldmark 0,21 -
Dette sted er bebygget, ryddet og dyrket av Nils Jakobsen for nær på
100 år siden. Se Bjelkevik. Hans svoger Ole Bjelkevik var så eier en lang
rekke år, - og i den tid bodde i lengere tid fraktemann Paulus Andreassen
der. Se. Valberg, Sørli. Oles sØnn, elektriker Johan Bjelkevik, overtok
stedet som han hadde noen år og solgte det til Aksel WikstrØm i 1924.
Han har benyttet det som landsted.
475
:1
: ,
Ij
·1
"
I,
:i
'.
i l
",
il
I
I
J
'l

Agnes og Astrid er utflyttet. Knut. Se SkåtØY, Nordli. Johan. Se Kirkeholmen,
Holmstad, og Julie. Se Kirkeholmen, Breidablikk.
Enka, der satt i uskiftet bo solgte huset i 1929 til fhv. kirkesanger i
Skien Harald KjØnaas, f. i Lunde 1859, d. 1941. G. m. Marie Pedersen,
f. på Midt-GumØY 1857, d. 1934.
De hadde flere barn: Fast bosatte her i SkåtØY er sØnnen, ingeniØr
Hartvig KjØnaas. Han er f. i Skien 1891. G. m. Auguste Stenmann, f. i
'Tyskland 1890. Barn: Rossi og Solveig. Se nedenfor. Randi. Utflyttet.
Gro, Anne, Elisabet og Reiny. Heimeværende. SØnnen Harald KjØnaas
har nå overtatt huset. Ugift.
Bosatt her er datteren Rossi, f. 1918. G. m. sjømann Kaare Nilsen, f.
1917 i Sannidal. Uten barn. Datteren Solveig, f. 1924 er også bosatt her.
'G. m. kontormann Jens Lindhagen, f. i Kragerø 1922. Barn: Jan.
. Siden KjØnaas kjØpte huset, er der dels av ham og dels av hans sØnn
Hartvig foretatt en del ominnredning av dette, samt utvidelse og beplantning
av den store hagen.
. Selveiertomt.
Hjem ly
- G. 11, b. 20. Skyldmark 0,01
Bestyrer Thor Øisang har oppført dette hus i 1934. Han er f. i l1isØr
1891. G. m. Marie Falkenberg, f. i Sannidal 1892. Barn: Thorleif, lærer
i Oslo, Kaare, politikonstabel i Skien og Aasmund, student. Heime­
-værende.
Huset står på Stabbestads grunn.
Øisang har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 7 perioder.
Hvidsten
- G. 10, b. 21. Skyldmark 0,06 -
Skipstømmermann Peder Eriksen har bygget og ryddet dette sted for
,omkring 90 år siden. Han var f. 1827 i Sannidal. G. m . Inger BØrresen,
f. på SkåtØY 1832. Barn: Berthe, Johanne og Erik. Se Skjørsvik.
Ole Bergsmyr bodde der i lengere tid. Se Østland; Røberg. Marinekaptein
BjØrseth kjøpte huset, rev dette ned og bygde et nytt hus til
landsted. Den nåværende eier, er skipsfører H. Stidahl, Kragerø. Han
har det også som landsted.
480
J
"
e
Klevene
- Ikke skyldsatt -
Dette bosted er utvilsomt gammelt. Det sies å være over 100 år. En
Tyke Olsen, fisker og ungkar bodde der hele sitt liv. Han var f. 1834.
I 1865 losjerte han hos en enke Gro Halvorsen, som antas da å være
eier av huset. Hun var f. i 1801.
Nils Olsen og hustru Marie bodde der i en rekke år til omkring 1870.
Se Ny tomt.
Nils Tellefsen og hustru Marie bodde der i en rekke år. Se Furuholmen,
Kleiva.
I de siste over 30 år har Knut BjØrnsen, f. 1879 og hustru Lovise f.
1882 vært eiere og har nærpå den hele tid vært og er i Amerika.
I en del år bodde Hans Thorsen og hustru Olga der. Se Fredly.
I de siste ca. 16 år har sjømann Ole Tangen jr. bodd der. Han er f.
på Furuholmen 1903. G. m. Henny Andersen, f. i KragerØ 1908. Barn:
Arvid.
Ole Tangen var i utenriks sjøfart under hele siste verdenskrig. Ble
torpedert og var i livbåt i 9 dØgn, - kom fra det med livet og tok ut
igjen med en annen båt.
Grunnleie kr. 12.00.
Kværnene
- G. 11, b. 6. Skyldmark 0,04 -
En Halvor Kværnene skulle ha bodd der i 1800 åra. Det var da en
mindre stue og et større uinnredet rom. Det tilhØrte da Heuch og var
bosted for mølleren, ved de like ved værende møllebruk.
Omkring 1870 kjøpte tømmermann og snekker Aron Jakobsen stedet
og innredet huset. Han var f. i Sverige 1847, d. 1917. Se Heibø, Solberg.
G. fØrst med Anne Tellefsen, f. på Myra 1850, d. 1881. Barn: Tellef. Se
Morholmen. G. igjen med Brita Olsen, f. i Sverige 1863, d. 1946. Barn:
Marie, Inga og Alfred. Utflyttet. Olaf. Se Tåtøy, Fredheim. Arne. Se
Heibø, Solberg.
SØnnen Johan Jakobsen overtok eiendommen i 1938. Han er arbeider,
f. 1891. Ugift.
31 - Sannldal og SkåtØY. Il 481
.'
.,
.i
'I
1
•
'1 .'

Siden 1882 har fisker Nils Andersen bodd og bor der. Han er f. 1865
i Sverige. Ugift. Selveiertomt:
Lia
- Ikke skyldsatt -
Dette hus er bygget, tomten ryddet og delvis beplantet for ca. 53 år
siden av arbeider Thor Johnsen. Han var f. på storemyr 1861, d. 1938.
G. m. Mathea Olsen, f. på Skåtøy, Krikken 1867. Barn: Olette og Martha.
Utflyttet. Håns. Se Fredly og Harry, arbeider, f. 1912. Heimeværende.
Grunnleie kr. 20,00.
Bjelkevik, vestre
(Lillevika ) .
- G. 10, b. 29. Skyldmark 0,04 -
Dette sted skal være bebygget av John Knutsen, Rognli for omkring
90 år. siden. En Tellet Berntsen var bosatt der i en lengere tid. Han var
f. i Bamble 1828, d. 1911. Hustru Marie, f. 1830, d. 1883. Barn: Tolesius,
Karl, Bernt, Ole, Tobias, Anders og Lovise. De er alle enten utvandret
eller utflyttet.
I 1905 overtok båtbygger Thomas Bjelkevik huset. I 1907 nedbrente
dette, og han oppførte det nåværende hus samt satte opp en stor båtbyggerbod.
I 1927 flyttet han til SkåtØyroa. Se dersteds. Han solgte det
et par år etter til maler Hans Thorsen. Han bodde der en del år og
flyttet til Fredly. Se dersteds.
Det ble så kjØpt aven telemarking Hellek SØnstebØ. Han hadde det
et par år, men bodde ikke der, - og solgte det til kjøpmann A. Ødegaard,
Kragerø, i 1947. Han fikk utvidet tomta, avholdt Skyldfordelingsforretning
og foretok en betydelig ominnredning og modernisering av
huset samt ombygget brygga til beskyttelse mot især nordvestvinden.
For ham er det landsted.
482
. Myra skolehus
(Myrvang)
- G. 9, b. 38. Skyldmark 0,03 -
Dette skolehus er oppfØrt i 1927 i stedet for det gamle hus fra 1871.
I
I>
I
.)
\
Myra
I 1923 ble Myra skilt fra StØle, og lærer Halvorsen overtok storskolen.
Se Jomfruland skole. Det nye skolehus ble i likhet med skolehuset på
Gofjell rekvirert av tyskerne, - og disse satte merker etter seg - -.
Lærer ved denne skole fra i 1924 var Arne Midgaard. Se Kilens skole.
I hans tid ble Myra en egen lærerpost.
Hans HØivoll fra Kristiansand, ble etter ham ansatt i 1940, og var der
til sommerferien 1946. Student med lærerskoleeksamen. Han hadde
permisjon 1943-1944, og var da Tobias Gausdal - også student med
lærerskoleeksamen - vikar. Student Olav Krager var i tiden etter
HØivolds fratreden vikar i et skoleår, og ble det ordnet med at læreren
ved StØle skole har overtatt storskolen.
Kristine Knudsen fra Mandal, f. 1865, var fra sommerferien 1891 til
utgangen av skoleåret 1927 lærerinne i denne krets og i Støle og Levang
kretser i denne lange tid.
Ny tom t .
- G. 10, b. 4. Skyldmark 0,02 -
Formann hos Simon Wiborg i over 30 år Nils Olsen oppførte dette hus
omkring 1870.
483
)
."
.!
I
,
.' \.

Han var f. i 1842 i Sverige, d. 1901. G. m. Marie Andersen, f. i Sverige
1838, d. 1919. Barn: Edvard Nilsen, sjømann, overtok eiendommen ved
farens dØd. Han er f. 1874. G. m. Jakobine Pedersen, f. på Levang, RØnningen
1878. Barn: Marie og Martin. Utflyttet. Trygve, f. 1915. d. 1941.
Edith, f. 1913. Heimeværende.
Edvard Nilsen var under forrige verdenskrig ute i utenriks sjØfart i
ca. 15 måneder. Først mellom England og Frankrike og siden mellom
England og Amerika. Under siste verdenskrig seilte han først mellom
Frankrike og Amerika og mellom Amerika og England. Gikk i konvoi.
Foretok flere turer mellom England og Vestindien. I slutten av 1941
måtte han p. g. a. sykdom gå i land i Cape Town, - og ble der tili
krigens slutt. Han fikk ikke lov til å ta til sjøs igjen på grunn av sin
alder.
Grunnleie kr. 10,00.
Rosvik, østre
- G. 11, b. 4. Skyldmark 0,21.
Dette hus er bygget og ryddet enten i Halvor eller P. A. Heuchs tid
til gartnerbolig. Se Stabbestad.
En gartner Thorgrim Sigvaldsen bodde der omkring 1820. Han var
gartner, f. 1770. Hustru Mette f. 1779. Barn: Margrethe.
Omkring 1850 var som gartner en Ole Andersen bosatt der. Han var
f. i BØ 1830. G. m. Berthe Nilsen, f. i Slemdal (Seljan) 1819. Barn:
Anton og Ingeborg.
Da Elling Naas i 1864 kjøpte Stabbestad, fulgte Rosvik østre med, og
han hadde stedet til i 1875. En Tellet Gundersen kjøpte det da og var eier
til i 1895. Se Rosvik vestre. ThorbjØrn Kristensen overtok da eiendommen.
Se HeibØ. Han solgte den i 1906 til Knut ThorbjØrnsen. Se Støle.
Hagen. SØnnen Ole Knutsen, f. 1875 overtok eiendommen i 1910. Hustru
Ingeborg, f. 1878. De utvandret og solgte eiendommen til sin svoger
Ingvald Lindhagen, Myra, f. 1885. G. m. ovennevnte Knuts datter,
Kathinka Knutsen, f. 1880. Barn: Elinor, Eberhart, Irene og Frank.
Hele familien utvandret til Amerika, men er eier av eiendommen. Det
har skiftet leiefolk der. Bl. a. har herredskasserer Einar Olsen og hustru
en kortere tid bodd der. Se Rørvik, Solheim.
484
I
I'
I
Nå er enka Gunda Berntsen bosatt der. Hun er f. på Valberg 1894.
G. m. August Berntsen; f. i Søndre Land 1880, d. på Myra 1939. Barn:
Borghild, Gunnar og Anker er utflyttet. Hans f. 1924, arbeider, Gunnar
og Thor sjømenn. Datteren Agnes, f. t. bosatt der. G. m. Oddvar Lunde.
Barn: Arenstein og Martin.
Sandvik
- G. 11, b. 5. Skyldmark 0,11 -
Dette hus er oppført av Halvor Heuch til bolig for sin skipsbyggmester
og sin gårdsformann.
Da han var eier av Stabbestad fra 1770 til 1786 må dette hus være
bygget på denne tid. Se Stabbestad.
I 1801 er det bosatt dersteds en Gullek Haraldsen og hustru Brite
Andersen. Barn: Nottov, Harald og Thone. Likeså Gilius Amundsen og
hustru Anne MØller og hans mor Sissel.
I 1860 åra er en Aslak Kittilsen bosatt der. Han omkom ved vådeskudd
på tiurjakt. Han var f. i Drangedal. Hans enke Kari Olsen, f. i
Holla fortsatte å bo i huset. Barn: Kittil, sjømann og omkom til sjøs.
Karine. Se TåtØY, Hegna. Martine og Ole Aslaksen, tømmermann og
snekker.
Han kjøpte huset med tomt i 1879 og bodde der til sin dØd 1929. Han
var f. 1849. G. m. Nikoline Nilsen, Ørvik, f. 1849, d. 1930. Barn: Karen
og Nils. Utflyttet. Martha. Se StØle, g. 4, b. 6. Helena. Utvandret. Anna,
f. 1877, d. 1943. G. m. Nils Valle, f. i Gjerstad 1876, d. 1915. Barn: Karl.
Utvandret. Valborg. Se SkåtØY, Ødegården. v. Ole, skomaker, f. 1901,
Ole og Nikoline Aslaksen
485

strømtangen
Strømtangen fyr
- G. 10, b. 10. Skyldmark 0,06 -
Strømtangen fyr er bygget i 1874 med bolig for fyrvokter.
Den første fyrvokter antas å være O. F. Jahnsen. Han er f. 1838. G.
to ganger. Hans første hustru Birgitte. I dette ekteskap 12 barn: Jahn,
Kaia, Marie, Kirsten og Lovise. Disse er utflyttede og de Øvrige døde
mens de var små. G. igjen med Karen Hvistendahl, f. 1879 på SkåtØY
BurØytangen. Barn: Ingar, Birgit, Stella og Vera.
Jahnsen var fyrvokter til 30.6-1918, - 80 år gammel. Han med
familie flyttet da til KragerØ.
Hans ettermann 1918-1925 var Ole Olausen, f. i Onsøy 1854. Hustru
Anna, f. 1853 i Onsøy. Barn: John. Se Stavseng fyr.
Etter ham kom Just Henriksen, f. på Hvaler 1864. Hustru Anna f. på
Hvaler 1876. Barn: Arvid og Judit.
Som hans ettermann kom Hans Wraamann, f. i Bergen 1880. Hustru
Rikke, f. i Mandal 1890. Barn: Ellen. Wraamann d. 1941.
I 1942 kom som fyrmester Joachim Andersen, f. i HØyvåg 1892. G. m.
Alfhild Tobiassen, f. i Oddernes 1895. Barn: Randi og Anne er utflyttet.
Bjarne, flymekaniker og Finn. Heimeværende.
488
11
I
>J
Aasheim
- G. 11, b. 12. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført i 1908 av BjØrn Olsen. Se Bakke. Bjørn og hans
hustru bodde her til sin dØd.
Arvingene solgte huset til fhv. kirkesanger Harald KjØnaas. Se Haugen
Han solgte det igjen i 1933 til skipsfører Ingvald Haslund. Han er f.
på Haslund, Støle, 1899. G. m. Sigrid Bentsen, f. i Skien 1905. Barn: Gerd.
Haslund har påbygget og ominnredet huset samt satt opp et nytt
mindre våningshus.
Selveiertomt.
NEDLAGTE BRUK
Storemyr vestre og Vosve.
LANDSTEDER
Bjelkevik. G. 10, b. 8 og 19, Ekholt, Oslo.
Blaaskjell. G. 9, b. 45, E. Andersen, Kragerø.
Braaten. G. 10 b. 5., A. Wichstrøm, Eidanger
Furuli. G. 10, b. 18. B. Hornsrud, Eidsvold.
Granli. G. 11, b. 32, Marie Pettersen, Porsgrunn_
Havkjeften. G. 10, b. 25, Einar LunØe, KragerØ.
Hvitsten. G. 10, b. 21, H. Stidal, KragerØ.
Veslebu, G. 9, b. 42, Lillemor Amble, Oslo
Roa. G. 11, b. 25, Laura Straume, Lunde.
Lillevika, G. 10, b. 29. A. Ødegaard, KragerØ.
489

KAPITEL XVII
Oterøy
-1,2 km 2 -
oterøy kommer som nr. 6 i stØrrelse av Skåtøys mange øyer.
Skrivemåten har vært meget forskjellig. I 1520, Ottherøenn, 1585,
otterønn, 1593, Otterø, 1604 er den igjen skrevet OttherØenn, 1665,
otterøn med Studsholmen, Brottøen og Buerøen, 1723, Otterøen og
sees denne skrivemåte brukt iallfall til omkring 1860. Etter den tid
og til 1889 dels Otterøen, Otterøe, Otterø og så Oterø. Siden 1917
oter øy. Det kommer av dyrenavnet oter.
Oterøy hadde som de øvrige øyer i SkåtØy vært «Kirkegods», «Krongods»,
«Grevegods» og «Byborgergods». Til Oterøy hørte bl. a. plassene
- hvorav det i alt en tid var 7 - BråtØY og BurØy på Skåtøy og så de
nærmest omliggende holmer.
I begynnelsen av år 1600 var det «Krongods» og hadde øya med tilhørende
plasser da en skyld av 3 huder.
I 1665 var adelsmann Gabriel Marselius eier og han var fri for skatt.
Kanselieråd Nils Adeler var eier i slutten av 1600 åra, og ved en
i 1723 holdt Skylddelingsforretning sees øya å tilhøre «Laurvig Grevskab».
Skylden ble da foreslått satt ned til 1 hud og 9 skinn; men
ikke godkjent.
«Det var Sandjord, tung vunden. Skaug til lidet Smaae Last.
Fæbede derudi. Udsed 3 Td. Bl. Korn, Avling 12 Læs HØ. Fødde 4 Fæ
og 6 Sover».
490
'I
..
De forskjellige eiere hadde alltid bruksmann på oterøy og etter 1686
var det 2 bruksmenn der.
På oterøy bodde i 1589 en bruksmann Ellef Otterøe. Han sees å ha
utskipet trelast over Kils tollsted. Hans sØnn John Ellefsen var bruksmann
fra 1611 til 1640, John hadde 2 sØnner, Even og Hans. Even
Johnsen fortsatte som bruksmann til i 1650. En kort tid var så en
Jens Tollskriver der og så ble forannevnte Johns sØnn, Hans Johnsen,
bruksmann i en · del år. Hans bror Even bodde der også. På tinget i
Kil 1686 vitnet han - på foranledning av spørsmål fra Adeler, som
var tilstede - at «oterøy hadde fra Arilds tid betalt «Landskyld» -
leieavgift - in natura: korn, smør, huder, fisk m, m., som senere ble
avløst med pengeytelser - og at hans salige fader John Ellefsen og
hans bestefar Ellef otterøe all sin tid hadde betalt den på oterøy og
underliggende Studsholmen, som kun var et strandsted og svarede sin
skyld til Oterøys oppsidder med en halv fjerding makrell. De hadde
gjerne sådd 2 td. korn, men at det da ikke kunne såes for mulvarpen
og floden med hØyt stormende vann. Det var ganske og aldeles ingen
skog på Oterøy og knapt hØY til 2 kjør».
Som foran nevnt ble det i dette år 2 bruksmenn på Oterøy. Trolig
selve Oterøy med de på nordøstsiden hørende holmer og Oterøytangen
med Hasseldalsholmen med tilstØtende holmer.
DEN ØSTRE DEL
En Ole Nilsen var bruksmann fra 1686 til 1720. Sønnen Peder Olsen
fortsatte etter faren. Hustru Susanne. Barn: Jens, Ole, Nils, Magrethe
og Barbro.
Det var smått for disse bruksfolkene. I skifte etter Peder, d. 1780,
ble løsØret taksert til 19 rd. mens gjelden var 100 rd. og skyldtes leie
for 4 år.
SØnnen Jens Pedersen, f. 1743 ' overtok leieforholdet etter sin far
ifølge Leiekontrakt fra Grevskapet tgl. 1780, og var der til eiendommen
ble solgt i 1798. Hustru Maren, f. 1739. Barn: Ole.
Denne del av oter øy hadde nå skiftet eier og kom ofte til å skifte
eiere.
Grevskapet hadde solgt den til en Johan RentIer, Kragerø og han
solgte den straks -- i 1798 til en Ole Jørgensen. Han var f. 1752. Hustru
Aase, f. 1768. Barn: Peder, Gunder, Jørgen og Ingeborg.
t W_
491

Ole solgte straks fra RØsholmen til en Alf Knutsen, Studsholmen til
Jørgen Pedersen, Kreierholmen til Knut Olsen, Jesper, Granholmen
til Peter Hvistendahl, Buholmen til Peder Nilsen, BurØY, Dypsundholmen
og Hefteholmen til Søren Knoph, KragerØ. Bråtøy var ikke
med ved forannevnte kjØp. Se Bråtøy.
Selve eiendommen solgte han til en Kristen Henriksen og beholdt
og bosatte seg på Buholmen selv.
Han solgte den til G. J. Dahl, KragerØ, og han solgte den til Peder
Knoph, Kragerø.
DEN VESTRE DEL
Som foran nevnt ble der i 1686 2 bruksmenn på Oterøy. Mens Ole
Nilsen var den fØrste bruksmann på den østre del, ble en Anders
Thorsen bruksmann på denne del. Han var der en kort tid og overtok
forannevnte Hans Johnsens sØnn, Lars Hansen, leieforholdet til sin
dØd i 1763.
Nå ble det 2 bruksmenn på denne del, nemlig Nils Rubenson og
Mathias Sørensen.
Nils Rubenson var f. 1726 og ble gift 3 ganger, men uten barn.
Mens han var bruksmann, kjØpte en Else Dahl, Kragerø, denne del.
Han d. 180:5. Ved skifte etter ham viste det seg at han eide 2 kuer og
1 sau og ble det samlede lØsØre taksert til 57 rd., men Else Dahl hadde
en fordring på 50 rd.
Mathias SØrensen som var bruksmann på den annen del varf. 1732
og var gift 2 ganger. I fØrste ekteskap 4 barn: SØren, Marie, Liv og
Anne. I annet ekteskap uten barn.
Han kjøpte om noen år denne del, men i 1803 solgte han den til
forannevnte Else Dahl. Hun ble således eier av halve Oterøy.
GARDS- OG SMABRUK
Oterøy
- G. 26, b. 1, 7, 9, 10 og 11. Skyldmark 6,58 -
I 1836 ble Oterøy igjen «Bondegods». En Ole SØrensen kjøpte først
den østre del og så den vestre del. I Matrikulfortegnelsen av 1838 er
han eier av oterøy med en skyld av 1 hud og 1 7 / 8 skinn. Det bemerkes,
492
J
oterøy
at det da var solgt og i alt skyldsatt fra følgende 9 større og mindre
eiendommer: Hasseldalsholmen, Studsholmen, Kreierholmen, Røsholmen,
Slåtholmen, og på Skåtøy: Bråtøy, BurØY, Jesper og NØysomheten,
- nå under g.nr. 30.
Ole Sørensen var d. før 1865. Hans enke Inger var da eier av eiendommen
og 72 år gl. Hun hadde en tjenestegutt, ThorbjØrn Thorsen
og to tjenestepiker, Karen Larsen og Gerthi Jensen. På den tid hadd.e
hun på Oterøy 1 hest, 10 kuer og 6 sauer, sådde 3/ s td. havre, 1 td.
rug, 1 td. bygg og 1fz td. hvete og satte 11 td. poteter.
De var uten barn. Eiendommen ble i 1867 overtatt aven brorsØnn
til Ole, Johan SØrensen.
Noen år etter at Sørensen hadde kjØpt Oterøy, kom det en større
hval svømmende inn i det smale sund forbi Oterøy nåværende skolehus.
Hvalen gikk seg helt fast i indre del av sundet, og ble drept, og
det allermeste av utbyttet tilfalt Oterøys eier.
Han var f. påLangøy 1837, d. 1898. G. m. Cathrine SØrensen, f. 1841
på Jomfruland, d. 1929. Barn: Johan Søhr, cand. jur. En tid sjef for
493
"
;
'I
I,
"
·1
.,
!!
'I
, I
i'
,
:!
11
,I
" ,
'I
" ,
" "
li
:i
,
:i

John og Elise stavnes
oppdagelsespolitiet i Oslo og deretter politimester i Aker, Inga. G. m.
Dr. A. Dahle, KragerØ, Olaf, Johanne, Bergitte, Kristian, Anna, Martha
og Marie er utflyttet.
Johan Sørensen bygget til og på og ominnredet våningsbygningen,
oppførte den store uthusbygning samt bygget nytt bryggerhus.
Han var i 2 perioder medlem av Sannidal og SkåtØY herredsstyre.
Enka utflyttet og solgte i 1900 eiendommen til .norskamerikaneren
John Stavnes. Han var f. i Fossing 1865, d. 1936. G. m. Elise HØen, f. i
Bamble 1872. Barn: Andrew, Hilborg, d., Ingvarda, Hjørdis og Ester
er utflyttet.
SØnnen Andrew Stavnes overtok eiendommen i 1930. Han er f. 1903.
G. m. Borghild Gumø, f. på Gumøy ø. 1909. Barn: John, Borgny og
Marit. .
John Stavnes var medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode og
Andrew Stavnes i inneværende periode.
Buholmen
- G. 26, b. 4. Sk-yldmark 0,15. -
Klaus Klausen har for omkring 100 år siden bygget og ryddet denne
eiendom. Han var f. i Sannidal 1804. G. m. Anne Nilsen også f. i Sannidal,
1811. Barn: Ingeborg, Nils, John, Jørgen og Klaus.
SØnnen Nils Klausen, f. 1842, overtok eiendommen. G. m. Methe
Halvorsen, f. 1853 i Sande. Se SkåtØY, Dønnevik. Barn: Andrine. Se
DØnnevik. Sønnen Klaus Klausen, overtok eiendommen i 1920. Han er
f. 1886. G. m. Karine Karlsen, f. i Sande 1880, d. 1939. uten barn.
494
...
l
I
I 1948 solgte han husene med en del jord til Sigurd Jakobsen, Oslo.
Han benytter disse som landsted.
Klaus Klausen beholder en del av innmarka og utmarka og er
flyttet til Kilen.
Buholmen
- G. 26, b. 14. Skyldmark 0,60. -
Denne eiendommen antas å være adskillig over 100 år gammel. Omkring
1830 er en Peder Nilsen bosatt der, og i 1846 selger han eiendommen
til en Kristen Falk. Han var f. 1802. G. m. Maren Knutsen, f.
1828. Barn: Marthe, Anna, Mathilde. Se Valberg og Marie.
Datteren Marie Falk overtok eiendommen. Hun var f. 1871, d. 1947.
Ugift. I 1941 overdrar hun eiendommen til sin sØsterdatter Claudia.
Hansen, f. på Valberg 1891. G. m. Anton Hansen, f. i Kragerø 1882.
Uten barn. I første ekteskap hadde han sØnnen BjØrn Hansen, f. 192L
Omkom under siste verdenskrig - 1942. Bautasteinen ved kirken.
I over 50 år har Nils Hagen vært gårdsgutt hos Marie Falk og er
fremdeles bosatt på Buholmen.
Gjeitholmen
- G. 26, b. 3. Skyldmark 0,12 -
Omkring 1850 var her bosatt en Mikal Jensen, skipstømmermann. F.
1819 i Bamble. G. m. Anne Eriksen, f. i Sannidal 1824. Barn: Jens, Karen,.
Maren, Hans og Kristine.
Sønnen Jens Mikalsen overtok eiendommen i 1873. En Ole Hansen.
var eier en kort tid og så for nærpå 50 år siden kjØpte fisker Ole M. Olsen
holmen og var bosatt der til sin dØd. Han var f. 1858, d. 1946. Hans fØrste
hustru, T01·berg, f. 1854, d. 1914 og annen hustru, Mathilde, f. 1866.
Barn: Anton, f. 1893, Inger, f. 1896. Heimeværende. Inghart. Se Fjeldheim,
og Kornelius. Se BærØY, Nessund.
. Sønnen · Anton Olsen, styrmann, overtok eiendommen i 1944. Ugift.
Bosatt der er enka og frØken Inger Olsen.
495·
.1
.'
I
.j
I
°l
i
'1
.j
' I

RØsholmen
Oterøytangen
- G. 26, b. 5. Skyldmark 0,26 -
I 1877 ble dette sted også kalt «Slaatta» solgt til en Ole Stiansen, -
og i 1882 kjøpte Knut Olsen eiendommen. Han var f. på Gumøy 1846,
d. 1918. Hustru Thorine, f. på Halsen i Fossing 1853.
Barn: Bertha. Se Skåtøy, Kirkesund. Olga, Gustine, Kornelius, Thorvald.
Alle dels utflyttet og dels utvandret.
Datteren Anna Olsen, f. 1881 er bosatt på eiendommen. Ugift.
Røsholmen
- G. 26, b. 15. Skyldmark 0,11. -
Den første som kan sees å ha vært bosatt her er Bendik Jensen. Han
fikk leiekontrakt på denne holmen i 1751. Han var gift. Et barn, Jens.
Ved hans dØd kom som bruksmann en Knut Knutsen fra Holt. G. m.
Gunhild Alfsen. Barn: Alf og Karen.
Etter Knuts dØd fortsatte enka leieforholdet; men i 1798 kjøpte
sØnnen Alf Knutsen holmen. G. m. Ingeborg Arnoldsen. Barn: Knut,
som ved skifte etter sin far ble utlagt eiendommen. Samme år 1843, ble
den kjØpt av Peder Knoph, Kragerø.
496
Han solgte den til Gunder Jensen i 1851 og han var der til i 1872, solgte
den da til Jakob Eriksen og flyttet til Jomfruland. Se dersteds.
Jakob Eriksen var f. i Sverige 1838, d. 1902. G. m. Johanne Larsen, f.
i Bamble 1840, d. 1916. Barn: Peder, Kathrine, Elise. Utvandret. Edvard.
Se Stussholmen og Lars Jakobsen, som overtok eiendommen.
Da Eriksen kjØpte holmen var det 1 våningshus der med uthuser.
De fØdde da 3 kuer der.
Eiendommen ble straks delt i 3 deler, idet Midtholmen og Vestreholmen
ble solgt fra. Se nedenfor.
Sønnen Lars Jakobsen overtok hovedeiendommen og ble foreldrene
fortsatt boende der til sin dØd.
Lars Jakobsen er f. 1880. G. m. Ellen Gundersen, f. i Brevik 1877. Uten
barn. En pleiedatter, Ethel, f. 1906. G. m. Johan Johannesen, Kragerø.
Barn: Bjørg og Elisabeth. Utflyttet.
Bosatt der nå er fisker Thoralf Hansen, f. 1910. Hustru Ester, f. 1914.
Lars Jakobsen var 1 periode medlem av SkåtØY herredsstyre.
Røsholmen
(Midtholmen)
- G. 26, b. 17. Skyldmark 0,11. -
Som foran nevnt ble RØsholmen delt i 3 deler. Ovennevnte del ble i
1882 kjØpt av Jens Larsen, fisker, som ble borte på sjøen utenfor Jomfruland
sammen med sin sØnn Lars 12.2 - 1892.
Enka Olette og de Øvrige barn reiste til Amerika og kjøpte Lars
Olsen, fisker, eiendommen. Han var f. på Hasseldalsholmen 1857, d. 1916.
Amund og Ingrid RØsholmen
32 - S annida l og Skå tØY . II 497
" I
I
:1
I I
'I

Likeså Robert østrem, tollroskarl, f. i Kragerø 1834. G. m. Ingeborg
Jensen, f. 1840 i Risør. Barn: Jens.
Robert var eier av huset.
Tollvakten ble senere flyttet til Arøy. Se Bind 1II.
I 1898 sees en Laurit,z Thorsen, 'f. på Nøtterøy 1848, d. 1930 å ha fått
SkjØte på Studsholmen. Hustru Berthe, f. 1848, d. 1928. Barn: Johan,
Olaf, Severin. Se BraatØymyr og Einar. Se Lille Kirkeholmen.
Ovennevnte hus, hvori tollvaktene hadde bodd, ble overtatt av Lauritz
Thorsen og hustru, som solgte det noen år fØr sin dØd. Huset eies nå
av apoteker O. Østvedt, Solør, som benytter det som landsted og har
fått navnet Havbryn.
Eiendommen hadde Karl Halvorsen kjØpt. Han var f. 1875, d. 1922.
Hustru Marie, f. i Stathelle 1879. Barn: Halvor, Anton, Kristian, Thorvald
og Marie. Hun flyttet til Stathelle og solgte huset til Edvard
Jakobsen i 1923. Han er f. 1874. Hustru Pauline, f. i Fedje 1878. Barn:
Emil, Janna, Johny. Se Jomfruland, Sollid, Thora, Karsten og Thom.
Han er bosatt der, fisker, f. 1922. G. m. Liv Halvorsen, f. 1922 i RØrvik,
Lindvik. Barn: Marie.
Edvard Jakobsen har oppført ny våningsbygning der og plantet en
del frukttrær og bærbusker.
HUSER
Bukten
- Ikke skyldsatt -
Dette sted er ryddet og bebygget aven Halvor Pedersen for over 80
år siden. Han var f. i Drangedal 1828. G. m. Aase Knutsen, f. i Gjerstad
1836. Barn: Anne. Se Espevik. Karen og Peder. Helene. Se Langøy. Karl
Se Studsholmen.
Sønnen Peder Halvorsen, fisker og slakter, overtok eiendommen. Han
er f. 1868. G. m. Kathrine Thorsen, f. i Asker 1870. Barn: Lilly, f. 1896,
Halfdan, f. 1898. Paul, f. 1905, Harald, f. 1911 og Andreas, f. 1914.
Guttene er fiskere. Heimeværende. '
500
Grunnleie kr. 90,00.
/'
c
Fjeldheim
- G. 26, b. 40. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er for noen år siden bygget av fisker Inghart Olsen, Gjeitholmen.
Han er f. 1896. Ugift.
Selveiertomt.
Gjeitholmen
- Ikke skyldsatt -
Dette sted er trolig bebygd av Lars Skomarker. Hustru Maren.
Uten barn.
Georg Pedersen, fisker, f. 1869. Hustru Kirsten Jensen, f. 1868, d. 1942.
De kjøpte stedet omkring 1912. Barn: Marie og Olga. Utflyttet. Gunda.
Se Østland, Røberg. Jens og JØrgine er utvandret. Oskar og Søren.
Heimeværende og er fiskere.
Kirsten Pedersen utførte rengjøringsarbeidet ved Oterøy skole i omkring
25 år.
Grunnleie kr. 0,67.
Gjeitholmen
- G. 26, b. 41. Skyldmark 0,03 - ,
En Ole Halvorsen, f. 1823 og hustru Kristine, f. 1825 var bosatt
her noen år.
I omkring 40 år har fisker Olaves Hansen vært bosatt her. Han var
f. 1877, d. 1939. Hustru Marie, f. 1877. Barn: Kathinka. Se Gumøy,
GrØnli. Hans. Utvandret. Olaf. Se SkåtØY, Ødegården østre. Hanna, Leif
og Kristian.
Kreierholmen
- G. 26, b. 23. Skyldmark 0,06 -
Som foran nevnt kjØpte en Knut Olsen denne holme i 1798. Da var
der bosatt en Peder Simensen. Det ble opplyst at han hadde betalt en
årlig leie av 2 rd., formedelst et slags kroerhold og en god båthavn.
Om Knut Olsen og hvor lenge han var bosatt der, har vi ingen
opplysninger.
501

Det har trolig skiftet ofte eiere der.
I 1860 åra er en Hans Johannesen, sjømann, en tid bosatt der.
Hustru JØrgine. Barn: Anders og Henriette. Se Studsholmen.
Fra omkring 1880 bodde en Gunder Tovsen, fisker, der. Han · var f.
1838, d. 1896. Hustru Anne, f. 1837, d. 1918. Barn: Theodor, fisker, f.
1861, d. 1925 og Gustav, f. 1875. Utflyttet.
Holmen ble i 1925 solgt til en advokat J. M. Johannesen, Oslo, som
foretok endel byggearbeider og benyttet den som landsted.
Dr. Horn, Oslo, er nå eier og benytter den også som landsted.
Lille Slaatholmen
- Ikke skyldsatt -
Dette sted er trolig bebygget for over 100 år siden aven Hasle Jensen
og hustru Kirsti. Barn: Jens.
Jens Haslesen overtok eiendommen. Han var f. 1824. Hustru Karen,
f. i Drangedal 1848. Barn: Hans. Se Øygaarden. Kirsten og Marie er
utflyttet. Kristian. Se Dønvik. SØnnen Harald Jensen, f. 1890. Ugift.
Grunnleie kr. 18,00.
Oreholmen
- G. 26, b. 31. Skyldmark 0,06 -
På denne holme har det utvilsomt vært en meget gammel bebyggelse.
Dette viste det i 1937 nedrevne våningshus.
For over 100 år siden var en Ole Stiansen, fisker, bosatt der. Han var
f. 1806. Hustru MaTen, f. 1811. Barn: Abraham, Gunder og Maren.
Hustruens mor, Ase Johansen, 82 år gl. var også bosatt der.
SØnnen Gunder Stiansen overtok eiendommen. Han er f. 1851, d. 1935
G. m. Sofie Amundsen, f. i Bamble 1851, d. 1894. Barn: Ole. Se TåtØY,
Eikehaugen. Maren. Se Skåtøy, Furuheim. Julie. Se Jomfruland. Abraham.
Se TåtØY, Stensund. Amund. Se Skåtøy, Fugleøy. Gunda. Se TåtØY,
Fredtun. Ingrid, Marie og Jensine er utflyttet.
Holmen ble i 1937 kjØpt av ingeniør Falkenberg, Oslo. Han oppførte
nye huser og benyttet den som landsted. '
. Han solgte den i 1943 til Egil Beck, Oslo, som også brukte den som
landsted - likeså den nåværende eier P. Egeberg Gjertsen, Oslo.
502
"
Oterøy skolehus
- Ikke skyldsatt-
Dette skolehus er oppfØrt i 1894. Ikke lærerbolig, men et rom som
kan benyttes av læreren. Det ble innredet til et klasseværelse, da det
var så mange barn på Oterøy at skolen var 2-delt. Dette har ikke vært
nØdvendig på mange år og nå er kretsen midlertidig nedlagt på grunn
av for få barn. Se Jomfruland, Gofjeld, Myra og Stråholmens skoler,
hvormed - fra tid til annen - denne krets har vært sammensluttet.
Mens skolen var 2-deIt, var Inger Halvorsen lærerinne der. Se Skåtøy
skole. En kortere tid også Marie LØvdal, og Agna Andersen, Stråholmen.
Grunnleie kr. 15,00, som skolen har fordel av.
Lille Røsholmen
- G. 26, b. 24. Skyldmark 0,02 -
Denne holme antas å være bebygget fØr Røsholmen.
For omkring 100 år siden bodde en Ole Pedersen der. Han var fra
Borre og fisker. Hustru Anne. Barn: Peder og Elias.
Forannevnte Jakob Eriksen var også en tid eier av denne holme.
Hans sØnn Edvard Jakobsen var bosatt der en tid. Se Studsholmen.
Han solgte Lille RØsholmen til ingeniØr R. Hoff, Aker. Han har ombygget
det gl. hus og bygget et sommerhus og benytter holmen som
landsted.
Sto tangen
- G. 26, b. 8. Skyldmark 0,06 -
Snekker Hans Mikalsen var bosatt her i en rekke år. Han var f. 1856,
d. 1902. Hustru Hanna, f. 1858, d. 1902. Det var ca. 1 måned mellom
disse dØdsfall, og de etterlot seg 7 barn. Det eldste 21 og det yngste V2 år.
Huset ble overtatt av fisker Ole Halvorsen, f. 1862. Hustru Kristiane,
f. 1860. De hadde en sØnn, som døde ung.
Hustruen d. 1932 og han fraflyttet, d. 1935 .
Nils Johannesen, Arøy har overtatt huset med stor tomt.
Grunnleie kr. 50.-.
503

østre Studsholmen
- Ikke skyldsatt -
Dette er ikke så gammel bebyggelse som på de to øvrige steder på
Studsholmen.
Fisker og fiskeoppkjøper Hans Larsen var bosatt der i lang tid. Han
var f. i Asker 1845, d. 1931. G. m. Karoline Thorsen, f. i Aker 1852, d.
1918. Barn: Ludvig. Se Bråtøymyr. Kristian og Marie er utflyttet. Thor
fisker, f. 1882 og Hanna, f. 1885. Ugifte og heimeværende, og har
overtatt huset.
øyvang
G. 26, b. 44. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er oppført 1946-47 av fisker Arne Kristiansen. Han er f. på
Gumøy, Kjærra 1909. G. m. Margrethe Eikeland, f. påØrvik, Rosvik 1916.
Denne tomt er forholdsvis meget stor, - og er der påbegynt planting
av frukttrær og bærbusker.
Barn: Helge.
Selveiertomt.
504
LANDSTEDER
Bjerkholmen. G. 26, b. 28, Ingrid Meyer, Oslo.
Bergodden. G. 26, b. 51, Odd Koldrup, Lillehammer.
Bergviken. G. 26, b. 52, Odd Koldrup, Lillehammer.
Buholmen. G. 26, b. 50, S. Jacobsen, Oslo.
Emsen. G. 26, b. 34, G. Giverholt-Hansen, Oslo.
GlØtt. G. 26, b. 30 H. SØraas, Asker.
Hasselodden. G. 26, b. 46, Wenche Hasselgren, Sverige.
Hasseldalsholmen. G. 26, b. 2, Eli Krog, Oslo.
Havbryn. G. 26, b. 25, Ole Østtvedt, Solør.
Jakobsskjær. G. 26, b. 27. Alfred HØY, Kobberaa.
Knatten. G. 26, b. 45. Ranvei Aanerød, Oslo.
Kreierholmen. G. 26, b. 23. Henriette Mostue, Oslo.
Lille Hasseldalsholmen. G. 26, b. 19, Gunnar Johnson, Oslo.
Lyskulen. G. 26, b. 38, Bernh. Brynhildsen, Solum.
LØvlØs. G. 26, b. 29, Birger Knutsen, Aker.
\
Orholmen. G. 26, b. 31, P. Egeberg Gjertsen, Oslo.
Rasmusholmen. G. 26, b. 33, R. Wiik, KragerØ.
Ravnholmen. G. 26, b. 21, Thor Paulsen, Oslo.
Røsholmen, lille, G. 26, b. 24, Robert Hoff, Aker.
Studsholmen, G. 26, b. 26, Olaf Røer, Asker.
Vestheim. G. 26, b. 53, Odd Koldrup, Lillehammer.
Vestholmen. G. 26, b. 16, Henny Tanberg, Skoger.
505·

KAPITEL XVIII
Portør
I Snorres Kongesagaer er det visstnok første gang at dette sted er
nevnt og da kalt Partyrja.
Navnet kommer antagelig av det lat. porta, port, portus, havn (O.R.)
Fra eldgammel tid har stedet vært kjent som en sjelden god havn,
der har inn- og utløp både fra nord og syd med den forholdsvis hØye
«Urholmen» og «Portør-Varden» som utkikksteder.
I 1135 kom Sigurd Slembe, der var utdannet til prest og viet til diakon
og hadde i en årrekke vært utenlands bl. a. steder i Det Hellige Land,
tilbake til Norge. Han påsto å være en uekte sØnn av Magnus Barfot
og krevde å bli godkjent som arveberettiget til Norges krone.
Han kom til Portør i 1137. Herom skriver Snorre:
«Sigurd la bort og styrde nord (vest) i Viken og rante vide. Han lå
i Portyrja på Landgardssiden og lurte etter skiper som for til eller fra
Viken og rante disse.
Tunsbergmennene sendte en hær imot dem og kom uventet over dem,
mens Sigurd og hans menn var på land og skiftet sitt hærfang. Nagle
av hæren kom fra land over dem, mens nogle la skipe tvers over havnen
uten for dem, Sigurd lØp på sitt skip og rodde ut imot dem, men Vatnarms
skip var nærmest, og han lot det sige akterover. Men Sigurd rodde
ut forbi dem og kom unna med et skip.»
Om Vatnorm, som var fører for hæren, ble det sagt, at han ikke hadde
hell med seg i «Portyrja.»
«Kleint var det, dei fekk spyrja om Vatnorm i Portyrja.»
506
Portør
P. A. Munch, «Det Norske folks historie»: «Da seilte de (Erling Steinvegg
og baglerne) igjen vestover fjorden til Vrengen, - og kom lørdag
8de april til Portyrja.»
Aret etter - 1207: «De (Niklas på Lister og baglerne) seilte nå hele
natten østover, så de om morgenen kom til Portyrja og la inn i havnen.
Det var sterk tåke så at man ei kunne se langt fra sig, og de merkede
således intet til birkebeinernes flåte fØrenn de med et så den seilte forbi
havnen og styrte østover mot Neset. Dei skynte seg avsted alt hva de
kunne, for å komme dem i forkjøpet, tok tjeldene ned og satte kursen
innenfor Aur (Jomfruland) og tvers over Langesundsgapet.»
Tue skriver:
«Portøer, tre fjerdingsvei fra Byen, er en av de beste og navnkundigste
Ankerpladse for store og smaa Skipe. Her boe meget gode Lodse.
som se elden give sig af med andet end Lodseriet.
HØ- og Kornavlingen er her meget ringe, da Stedet meget bestaar af
høie Fjelde, hvorfor og i Krigens tid her var anrettet Ved-Varder, eller
Fyr som ble antændt, hvoraf endnu det høieste Fjeld har navnet af
Portøer-Varden.»
507

Fredrik Lentz, f. i stavanger 1907. Barn: Edvard og Solveig. Heimeværende.
Som foran nevnt var dette hus 2 etasjes med sal og svalegang. For
omkring 70 år siden lot Klaus Kristensen det ombygge til en-etasjes
hus, som det nå er.
Selveiertomt.
Korsholmen, nordre
- G. 6, b. 30. Skyldmark 0,02 -
Tolloppsynsmann Knut Gundersen, d. omkring 1870, har antagelig
bygget dette hus. Huset ble ved hans dØd overtatt av hans svigersØnn
Anders Gundersen. Se Kringsjå. Han solgte huset til fisker og fiskehandler
Peder Andersen. Han var f. 1865. Hustru Andrea, f. 1859. Barn:
Karen, Kristiane, Pauline, Birger, Kristen, Marie og Jens. Han flyttet
til KragerØ i 1906 og solgte huset til Jakob Jakobsen. Han er f. i Spind
1866. G. m. Ingeborg Larson, f. 1874. Barn: Hjalmar. Se Utsikten. Jenny.
Se Bergli. Thorvald, fisker, f. 1910. G. m. Astrid Klausen, f. 1917. Heimeværende.
Nelly. Se Bekkevik. Karl, utflyttet.
Grunnleie kr. 3,20.
Korsholmen, søndre
- G. 6, b. 31. Skyldmark 0,02 -
En del av dette hus har stått der hvor Hjalmar Jakobsens hus «utsikten»
nå står.
Det er antagelig Kristen Andersen som har flyttet og tilbygget dette
hus.
Han var f. 1830. G. m. Helene LundstrØm, f. i Sverige 1842. Barn:
Aleksander, Peder. Se Korsholmen nordre, Kristine. Se Støle, Byttingsmyr.
Nils. Se Solheim. SØnnen Aleksander Andersen overtok huset. Han
var f. 1863, d. 1928. G. m. Anna Gundersen, f. 1870 på Valberg, d. 1941.
Barn: Kristen. Se Øveraas og Gunnar, utflyttet til KragerØ.
Huset eies nå av sØnnen Gunnar Andersen, Kragerø.
Alekander Andersen var medlem av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder.
Grunnleie kr. 3,20.
516
Anders og Mathilde Gundersen
Kringsjå
- G. 7, b. 58. Skyldmark 0,01 -
Huset er flyttet fra Studsholmen i 1874 aven Robert østrem. I 1877
kjøpte tolloppsynsmann Anders Gundersen huset. Han var f. i Vestre
Moland i 1835, d. 1917. G. m. Mathilde Knutsen, f. 1840, d. 1908. Barn:
Alette, f. 1865, Maren, f. 1866, Anders, f. 1869, flyttet til Helgeroa,
Gustav, f. 1871, Adolf, f. 1873, Inga, f. 1876 og Agnes. Se Kirkeholmen.
Huset eies nå av disse barn. Gustav og Adolf er pensjonerte tolloppsynsmenn.
Gustav Gundersen har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 1
periode.
Grunnleie kr. 10,00.
Odden, nordre
- G. 7, b. 38. Skyldmark 0,02 -
Dette hus er bygget av los Jens Olsen. Han var med i krigen i 1807,
var i København da hele den dansk-norske krigsflåte ble tatt av engelskmennene
og satt i engelsk fangenskap - «prisonen» - i 2 år. Han kom
hjem og d. 1867. G. m. Marthe Falkenberg. Jens Olsen. Se Bautasteien
ved kapellet.
De hadde flere barn, og var besteforeldre til de 2 kjente loser Jens
Sørensen. Se Baggen og Marthinius Sørensen. Se Odden søndre.
Huset ble overtatt først av sØnnen Ole Jensen, ugift og derpå av brorsØnnen
Lauritz Nilsen, Brunsvik. G. m: Ingeborg Haslund. Huset eies nå
517

Portør
av Adolf Gundersen, som kjØpte det i 1929 av Karl Klausen. I huset
driver nå Birger Andersen landhandel.
Grunnleie kr. 5,00.
Odden, søndre
- Ikke skyldsatt -
SØren Jensen, los, f. 1821, d. 1900, bygget dette hus. G. m. Martha
Leivand, Sannidal. De hadde flere barn. Sønnen Marthinius overtok
huset etter faren. Han er f. 1858. G. m. Ingeborg Thorvaldsen, f. 1863.
Barn: Søren Sørensen.
Marthinius ble forflyttet som los til Kragerø.
Huset ble først kjØpt av Aleksander Andersen i 1907. I 1909 av los
Kristian Klausen, f. i KragerØ 1884. Hust:ru Anna, f. i Sannidal 1885.
Barn: Anny, Petter, Esther, Bjarne, Einar og Helene. Han ble forflyttet
i 1928 til Stavern. .
Den nåværende eier er Kristian Olsen, som kjøpte huset i 1928. Han
er f. i Bamble 1885. G. m. Marie Klausen, f. 1890. Barn: Helga, Gerda,
Olaf, f. 1921, og Lilly. Utflyttet.
Grunnleie kr. 5,00.
518
Portør skolehus
..---: Ikke skyldsatt -
Dette skolehus ble oppført i 1895. Et lite rom til læreren.
Har i en lang rekke år hatt lærer sammen med Levang, men i de
senere år vært en hjelpelærerpost, hvor lærerinne Agna Andersen, Stråholmen,
lærer Thv. Halvorsen, Myra har vært lærere, - og nå student
Olaug Matson, Levang.
Sjøbo
- G. 7, b. 59. Skyldmark 0,01 -
Los Petter Klausen bygde dette hus i 1893. Han var f. 1853, d. 1937.
G. m. Helene Olsen, f. i Korset 1852, d. 1939. Barn: Kristian og Marie.
Se Odden sØndre. Konrad. Se Skarbo og Harald Klausen, f. 1895, los i
Portør. G. m. Elly RØnningen, Levang, f. 1893.
Harald har overtatt huset og bor der nå.
Barn: Elsa og Kjell. Heimeværende.
Grunnleie kr. 8,00.
Solglimt
- Ikke skyldsatt -
Los Nils Kristensen har flyttet dette hus fra Haugane. Se Portør
nordre. Det kaltes der «Gamle Steen». Han var f. 1808. G. m. Karen
Evensen, Levang, f. 1811. Barn: Kristen, Edvard, Karl, Lovise og
Mathilde. Sønnen Edvard Nilsen overtok huset. G. m. Marthine Bjelkevik.
Han solgte huset til en Karen Johnsen, der igjen solgte det til
BjØrn Johnsen, f. 1855 i Nissedal. G. m. Mar'the Klausen, f. 1859. Barn:
Johan, Karen, Knut, Karoline og Bianka.
Hele familien er flyttet til Kragerø.
. Den nåværende eier av huset, Olaf Hansen, - sØnn av Edvard Hansen,
Fjordglimt - er bosatt i Kragerø.
Solheim
- G. 7, b. 41. Skyldmark 0,01 -
Dette huset er bygd i 1912 av Nils Andersen, f. t. Amerika, f. 1878.
519

G. m. Elisabeth Klausen, f. 1885. Barn: Hilmar, tilflyttet Kragerø, Petra.
Se BråtØY, Korset østre, Elly, f. 1914, Henry, f. 1916, styrmann, Birger,
f. 1918, kjøpmann og Dagny, f. 1920. Heimeværende. .
Grunnleie kr. 10.-.
Utsikten
- G. 6, b. 42. Skyldmark 0,01 -
Hjalmar Jakobsen bygde dette hus i 1935. Han er f. 1900. G. m. Agnes
Taraldsen, f. i Søndeled 1907. Barn: Arne og Jonny. Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
Øverås
- G. 7, b. 45. Skyldmark 0,01 -
Bygget i 1926 av Kristen Andersen. Han er f. 1900. G. m. Magdalena
Bruntangen, Levang, f. 1903.
Barn: Alex. Heimeværende.
Grunnleie kr. 18,00.
Gamle Portør
Inne i Stølefjorden - Levangskilen - ligger Portørengene, «Gamle
Portør».
Det er mulig at det her har vært et eller to huser. Disse må for lang
tid tilbake enten være brent eller nedrevet og flyttet.
Den nå 93 årige los Jens Sørensen har intet sett eller hørt .om noe
hus i «Gamle Portør» og den 88 år gamle fru Lyng, f. i Portør, kan
huske at hennes far rodde hØY derfra. Det var i hennes barndom en
utslåtte, ikke noe hus.
Inn til Portørengene er det grunt vann, men litt lengre innenfor
mellom de derværende små holmer og fastlandet er det god havn, -
«Gamle Portør havn».
I 1917 bygde Kragerø Seilforening sin store Seilerhytte på fastlandet
dersteds.
Da det viste seg at den lå noe langt fra byen og med utsatt farvann
- forbi Rapen - ble hytten i 1925 flyttet til Sauøya i Skåtøysundet.
520
'!
NEDLAGTE BRUK
Brunsvik var et gammelt bosted, som nå i en rekke år har vært
nedlagt.
Omkring 1800 var en Jens Olsen bosatt dersteds. Bautasteinen ved
kapellet. I 1865 Nils Jensen og hustru Ingeborg. 1889: Nils Jensens enke
og i 1905 Adolf og Gustav Gundersen, der også nå er eiere. Se Kringsjaa.
LANDSTEDER
Portør. G. 7, b. 29. Harald Grieg, Oslo.
Han bor som regel flere måneder av året i Portør. Under okkupasjonen
var han i ca. 1% år fange i Møllergaten og på Grini.
Breibukten. G. 6, b. 41. Thor Amble, Oslo.
Havbua. G. 6. b. 59. Solveig Eriksen, Oslo.
Korsholmen. G. 6, b. 31. Gunnar Andersen, Kragerø.
Martesmyr. G. 7, b. 49. Søren Sørensen, Kragerø.
Lille Portør. G. 6, b. 63. Knut Knutsen, Oslo.
521

1872, d. 1942. G. m. Maren Martinsen, f. 1880, d. 1930. Barn: Magnus,
Oluf, Sigrid og Solveig. Alle utflyttet.
Huset som er til- og påbygget og modernisert, eies nå av sØnnen
, o
Magnus Markusen, fyrmester, f. 1897. G. m. Aagot Simensen, f. 1898 pa
SkåtØY. Barn: Alf. .
Magnus, der nå er ansatt ved Færder Fyr, benytter huset som landsted.
Nils Markusen var medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Flatodden
- Under G. 30, b. 66. -
Johan Fjeld, murer og fisker, kjøpte dette hus omkring 1886 aven
Harald Hansen, der hadde bygget det.
Johan Fjeld var f. i HobØl 1849. Han hadde vært med å bygge KragerØ
kirke. G. m. Anne Knutsen, .f. 1842, d. 1908. Barn: Johanne. Se Kirkeholmen.
Karen. Se Fossing, Braaten. Knut. Se Øybo. Johan. Se Havglimt.
Johanne, Lovise og Bernt utflyttet. -
Bernt og Johan hadde huset en tid. Omkring 1920 kjøpte fisker Henry
Williams huset, har siden eiet og bodd der.
Han var f. 1889. G. m. GudTUn Hagen, f. 1898. Barn: Harry, f. 1919,
Per f. 1920, d. 15.1-1940, - omkom under fiske. Karen, f. 1925, heimeværende.
Henry Williams omkom 6.11-1945 under reise fra KragerØ til Rauane.
SØnnen Harry Williams var ute under hele Verdenskrigen. FØrst med
en svensk dampbåt. Med denne var det mange harde tØrninger. De gikk
i konvojer og på hver tur over Atlanterhavet ble båter senket både
foran og etter den båt han var med.
Etter litt over 2 års sjøfart, gikk han i land i Kanada
og meldte seg til den norske flyverskole derstedt med
Riiser Larsen som øverste sjef.
Han var der i ca. 8 måneder og ble så sendt til England.
Deltok der i flystyrkene som bakkemannskap.
I 1944 den 1.8 ble han og en del andre norske flymannskaper
sendt til Frankrike.
Han var så med i kampene i Frankrike, Holland og
sluttet i Vest-Tyskland 8de mai 1945 ved tyskernes Harry Williams
524
kapitulasjon. De oppholdt seg på 9 forskjellige flyplasser og bodde
i telter.
Under hele oppholdet på fastlandet, var det - som det jo er i krigen
- hver dag å sette livet inn.
Herunder var de ved Maarselven omringet av tyskerne. Det ble en
hard kamp - med betydelig mannefall - å bryte igjennom.
Etter tyskernes kapitulasjon gikk det tilbake til England, og derfra
hjem til Norge. Han fortsatte ved flyvesenet, fØrst på Fornebu og deretter
på Gardemoen, hvorfra han ble demitert 15. februar 1946.
Harry ble i Belgia g. m. Doris Lingser, f. 1923. Barn: Sonja.
Fjeldet
- G. 30, b. 65. - Skyldmark 0,01. -
Dette hus ble delvis bygget for ca. 60 år siden av Anders Rauanes
bror, Nikolai Olsen, fisker. Han var f. 1848, d. 1896. Hadde vært gift
2 ganger. Hans fØrste hustru het Andrea og den annen Elevine, der
utflyttet til KragerØ.
Huset ble så solgt til fisker Inghart Jensen. Se Skåtøy, Lillebraaten.
Huset eies nå av Anders Rauanes sønn, Andreas Olsen. Se Rauane.
Havglimt
- G. 30, b. 279. - Skyldmark 0,01 -
Dette hus er fra nytt av bygget i 1916 av fisker Johan Fjeld, f. i
KragerØ 1882. G. første gang m. Marie Jakobsen, f. på Levangsheia,
1878, d. 1935. Barn: Arne, f. 1912 og Borghild, utflyttet til KragerØ.
G. igjen med Kathinka Pedersen, f. på Arntsholmen 1887, d. 1944.
uten barn.
Grunnleie kr. 10,00.
Liland
- G.30, b. 287. - Skyldmark 0,01 -
Fisker Halvor Liland har i 1946-47 bygget dette hus og bestemt seg
for å bosette seg fast på dette gamle fiskevær for dermed å fortsette
den dertil hørende næringsvei.
525

Abraham og Anne Skarboe Hans og Margrethe Skarboe
Han ble sjømann, 12 år gammel. I krigsårene 1807-1814 foretok
han med mindre seilbåter i alt 8 eventyrlige reiser til Danmark for å
hente kornvarer. Ble flere ganger etterstrebt av engelske krigsfartØyer,
men kom fra det med sin dyre last. Han ble skipsfører 1816 og fortsatte
så det meste til sjøs til han overtok Skarbo. Han var medlem av Sannidal
og SkåtØY herredsstyre i 12 år fra og med 1839 - og som ordfØrer
i 10 år. Ble losoldermann i KragerØ 1851. Barn: Halvor og Morten.
Halvor Bentsen var f. 1825. Etter å ha vært sorenskriverkontorist i et
par år, gikk han i 1845 tilfots fra Skarbo til Oslo og tok etter 14 dagers
opphold præliminær eksamen, - og tok så etter 2 års opphold ved
Universitetet juridisk eksamen og ble sakfører i Kragerø. I 1865-1873
stortingsmann fra KragerØ og 1879-1885 fra Bratsberg - Telemark
fylke. I 1880-åra var han Odelstingspresident, - og ved siden av Johan
Sverdrup en av lederne i vårt lands store og seierrike kamp for folkeog
flertallsstyret. Se BØrtøy, Skarbodalen.
Abraham Hansen kjØpte Skarbo av Arnold Bentsen i 1861 og bodde
der til sin dØd. Han var f. i Sannidal 1825, d. 1906. G. m. Anne Humlestad,
f. 1822 i Sannidal, d. 1897. Hun var enke etter Nils Farsjø, Sannidal.
Barn: Gurine. Se Svarttjerndalen, Nelia. Se Skotmyr og Hans.
Abraham Skarboe var medlem av Sannidal og Skåtøy herredsstyre i
2 perioder.
I 1865 fØdde de 1 hest, 5 kuer og 7 sauer på Skarbo. Sådde % td. bygg,
1/ 2 td. blandkorn og satte 4 td. poteter.
SØnnen Hans Skarboe overtok eiendommen i 1884. Han er f. 1854,
d. 1917. G. m. Margrethe Skotmyr, f. 1857, d. 1933. Barn: Abraham.
Se Børtøy vestre. Olaf. Se Klevland, Dagny. Se Børtøy vestre. Harald,
532
ø
Marie og Hardis er utflyttet. Harald Skarboe - var i flere år bosatt i
Solum - overtok eiendommen i 1934. Abraham Hansen har vært medlem
av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder.
Harald var f. 1885, d. 1934. G. m. Jonny Rosland, f. i Ski,en 1887.
Barn: Margrethe, Oddny og Rigmor er utflyttet. Kåre heimeværende.
Lisa, f. 1916. G. m. Francis Nilsen, f. 1916 er bosatt der. Barn: Tove.
Hans Skarboe bygde til og på våningsbygningen, oppfØrte en . stor
tørkebod og dreven tid isbruksforretning, som han hadde anlagt på
BØrtØY. Se der og Bind Ill.
Han var medlem av SkåtØY herredsstyre i 3 perioder.
HUSER
Apalstø
- Ikke skyldsatt -
SkipstØmmermann John Tellefsen fra Drangedal bygde dette hus for
nærpå 80 år siden. Hustru Liv. De hadde mange barn. Se BØrtØY, Lindstad.
SØnnen Peder Johansen overtok huset.
Han er f. 1870. G. m. Maren Kristensen, f. 1879, d. 1914. Barn: Konrad.
Se Helle, Brakka. Liv. Utflyttet. HjØrdis. Se Slarve og Helene. Se
Myra, Lindhagen.
Grunnleie kr. 8,00.
Arnestad
- G. 16, b. 19. Skyldmark 0,07 -
Dette hus antas oppført aven Karl Nilsen omkring 1870. I fra fØr
1900 var arbeider Thor Jørgensen eier og bosatt der. Han var f. 1862 i
Bamble, d. 1941. G. m . Marie MOldfjeld, f. i Bamble 1857, d. 1940. Barn:
Arthur og Astrid, som begge var d. fØr foreldrene.
Av dØdsboet kjØpte så Han'y Haraldsen huset i 1942. Han er f. 1918
i Tinn. G. m. Gerd Olsen, f. i Oslo 1920. Barn: Jofrid og Vivian.
Grunnleie kr. 8,00.
533
'.'
"I
'j
, ..
,

Skarbo (Tagane)
har overtatt huset, som både han og hans far tilbygde og ominnredet
en del. G. m. Ingrid Pedersen, f. i Sannidal 1917. Barn: Anne og Jorund.
Heimeværende.
En større tomt med frukthage.
Grunnleie kr. 8,00.
Hellesund
- G. 16, b. 24. Skyldmark 0,02 -
Brukseier Lars Jørgensen oppfØrte dette huset i 1927. Han er f. i
Svarttjerndalen 1879. Se der. G. m. Olette Pedersen, f. på Helle, Bakken.
1886. U'ten barn. Om hans derværende sagbruk, hØvleri og kassefabrikk.
Se bind Ill.
Lars Jørgensen har vært medlem av Skåtøy herredsstyre i 6 perioder,
hvorav 6 perioder formannskapsmedlem og i 7 år ordfører.
540
Selveiertomt.
Klevland
- ' G. 16, b. 29 og 33. Skyldmark 0,03 -:-
Her stod et gl. lite hus, som var flyttet fra Vreen, Helle. Det gamle
navn var «Kleiva». I 1850 åra var en Jørgen Larsen og hustru Marthe
bosatt der. De dØde begge i «Blodgangsåret» 1859.
BØrsesmed Halvor Olsen fra Drangedal var så i mange år bosatt der
fra 1862. G. m . Anne Hansen fra Sannidal. Barn: Hans og Aslaug.
Utflyttet.
Siden har det ofte skiftet med leiefolk der. Hus og jord hØrte til
Skarbo gård.
Omkring 1920 overtok Olaf Skarbo stedet, rev ned det gl. hus og
oppførte et større våningshus. Han oppførte også et større hØnsehus og
har drevet hØnseri. Han er f.1889. G. m. 'Borghild Terjesen, f. på Helle,
Solhaug 1898. Barn: Anne og Hans er utflyttet. Ase. Se Stensland.
En større tomt med en del frukttrær og bærbusker.
Grunnleie kr. 30,00.
Kullbunn
- Ikke skyldsatt -
På dette sted har det trolig vært brent trekull i likhet med på Valberg
og Østland. Eilert Olsen og hustru Kirsti bodde der i mange år. Barn:
Kirstine, Olette, Helene og Ole. Datteren Kirstine overtok huset. Hun
var f. 1868, d. 1903. G. m. arbeider Tellef Johnsen, f. 1866. Se BØrtØY,
Lindstad. Barn: John Tellefsen, fisker, f. 1901 er nå bosatt der. G. m.
Gunda Gundersen, f. i Sannidal 1907. Barn. Kristine, Gerd, Else, Thomas,
Helge og Ellen. Heimeværende.
Grunnleie kr. 4,80.
Sunne
- G. 16, b. 52. Skyldmark 0,02 -
IngeniØr Vidar Spilhaug har oppført dette hus i 1946. Han er f. i
Nord-Odal 1907. G. m. Else Knutzen, f. i østre Aker 1913. Barn: Wenche'
og Eva.
Selveiertomt.
541
. L:
> I
'.,
' I

Mindrebø
---,- G. 16, b. 31. Skyldmark 0,03 -
Lærer Anton Vige har oppfØrt dette hus i 1925. Se Skarbo skole. Etter
å ha sØkt avskjed bodde han der til sin dØd 1931. Enka bodde der noen
år, flyttet til Solum og solgte huset til sjåfør Arne Kristensen. Han er
f. 1910. G. m. Borghild Auråen, f. 1911. Barn: Miriam, Eva og Per.
Han utflyttet til Gjerstad og solgte huset i 1945 til smed Jens Isaksen,
f. 1922. G. m. Margaret Borgen, f. 1922 i Tveit. Barn: Ole, Kjell, Borghild.
Heimeværende.
Grunnleie kr. 25,00..
Skarbu
- Ikke skyldsatt -
Dette hus skal være ett av de eldste steder på Skarbolandet. Mens
Skarbo var seter under Bærøy, skal det være her sæteren lå - og at den
senere oppdyrke de jord hadde vært sætervold.
For over 100 år siden var her bosatt en som hette Ole Nilsen. Han var
gift 2 ganger. Med sin fØrste hustru Kari, hadde han en sØnn, Nils, som
reiste til Amerika. Hans annen hustru hette Anne. Barn: Nils.
Sønnen Nils Olsen, f. 1857, d. 1904. G. m. Jørgine . Andreassen, f. i
Bamble 1861. Barn: Olette, Amalie, Pauline, Julie er utflyttet. Ole. Se
Fjellbakken. Harald, f. 1900, d. 1937, og Nathalie f. 1898. Heimeværende.
Enka sitter med huset, og tross sin høye alder, sitter hun daglig
enten ved rokken eller i veven.
Grunnleie kr. 20.00.
542
Nils og Gina Olsen
Skarbolandet (Skarbo skole)
Skarbo skolehus
- Ikke skyldsatt -
Dette skolehus er oppført i 1892 med lærerbolig.
Anton Vige, som før hadde vært lærer også i Fossing og på LangØY
hvor han var ansatt i 1885, hadde i 1890 ved kretsregulering overtatt
Skarbo og Gofjell kretser og hadde Gofjell til i 1894. Etter den tid hadde
han Skarbo krets til han etter avskjedsansøkning sluttet i begynnelsen
av 1928. Han var f. i Kristiansand S. i 1863, d. 1931. Eksamen fra Kristiansands
seminar. G. m. Andrea Johannesen, f. på Helle 1872. Barn:
Reinhart, Sverre, Hedvig og Ole. Se MindrebØ.
Vige var medlem av Skåtøy herredsstyre i 4 perioder hvorav 2 perioder
i formannskapet.
Knut Helle - før siden 1924 lærer i Bærøy og Gumøy kretse - ble
ansatt her ved utgangen av 1927. Han er f. i Hyllestad 1898. Landbruksskoleeksamen
og lærerskoleeksamen fra Notodden. G. m. lærerinne Inga
Barland, f. i Sannidal 1901. Eksamen fra Notodden lærerskole. Hun er
nå lærerinne ved Skarbo skole.
Barn: Anlaug, Liv og Torild.
HØsten 1947 overtok han storskolen ved Gofjell skole.
Grunnleie kr. 15,00., som skolen skal ha fordel av.
543
, I
"
, ,
" fl"
" .
,
"'I
."
" ,
'I.,
,I \
"1
.,
"
,I
'"
-,
"
Il"
:1
I
,
·1
,a.
I!r
tI 1,1
II '"
, ,
,
, ,
l' I
j

Skjørkjernbånn
- G. 16, b. 4. Skyldmark 0,02 -
Dette har vært en gammel husmannsplass under Skarbo. De hadde
gjerne 2 kuer der. I «Blodgangsåret» var en Lars Skjørkjernbånn med
familie bosatt der. De dØde nesten alle sammen. En sØnn Ellef Larsen,
som var flyttet til Solum i Sannidal, har ifølge fru B. Hellesnes bok
«Blodgangsepidemien 1859» fortalt følgende om hans fars begravelse
på Skjørkjernbånn. «Jeg var flyttet til Solum fØr sotten kom til fars
hjem, ellers hadde vel jeg også fått den. Men da far var dØd, var jeg
med i begravelsen. Da sto det ille til i huset. Far dØd, mor i seng og
barna gikk for lut og kaldt vatn, syke de også. Jeg kan huske Jørgen
Larsen, Kleiva var med og fikk far i jorden. Han bar seg ille for magen
·og skyndte seg hjem. Få dager etter var også han dØd. » Se Bind HI.
Fra 1860 var en Tolf Borgersen, sagmester, bosatt der. Han var fra
Holla og hans hustru Marken Knutsen fra Drangedal. Barn: Knut og
Ase. Bosatt der i 1880 åra var tømmerfløter Isak Simensen, f. 1842.
Hustru Anne, f. 1848. De bodde der i en lang rekke år og likeså en Karen
Baann f. 1846.
I de siste over 30 år har arbeider John Baann, f. på Baann, Gofjell
1883 og hustru Agnes f. i Sannidal, 1885 vært bosatt , dersteds.
uten barn. Grunnleie kr. 4,00.
Steinene
- G. 16, b. 8. Skyldmark 0,01 -
Arbeider Gunder Davidsen har bygd dette hus i 1850 åra. Hustru
Marken. Han var bosatt der i en rekke år. Barn: Karen, Severine, Stina,
Marie og Sofie. Datteren Sofie, f. 1869, d. 1933. G. m. Kristen Kristoffersen,
arbeider, f. 1870, d. 1942. Barn: Gunder, sjømann. Omkom ved
et ulykkestilfelle i utlandet. Ovidia d. Kristoffer. Se Tangen. Karl. Se
Helle, Bukta. Asmund og Arne utflyttet. Martinius, sjømann. Omkom
ved forlis.
Sønnen Kristian Kristensen har overtatt huset. Han er f. 1893, arbeider.
G. m. Marie Johannesen, f. på Helle 1896. Barn: Gudrun f. 1921
og Rikard f. 1925. Heimeværende.
Grunnleie kr. 4,80.
544
Solberg
- G. 16, b. 9. Skyldmark 0,01 -
Dette hus skal være omkring 100 år gammelt. I 1890-åra var
arbeider Mathias Simonsen bosatt der. Se Furuholmen, Strand. Etter
ham Kornelius Kristoffersen i 1900. Se TåtØY. Enke Martha Nilsen var
så bosatt der en tid og er eier av huset. Se Skotmyr.
Arbeider Anders Halvorsen, f. 1901. G. m. Liv Johnsen, Apalstø, f. 1904
har bodd der en del år. Barn: Halvor, student. Maren, Martha og Per.
Hele familien utflyttet.
Bosatt der nå er arbeider Karl Nilsen, f. 1912. G. m. Else Olsen, f.
1911. Barn: Kåre og Svein. Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
Solstad
- G. 16, b. 32. Skyldmark 0,01 -
Dette hus var bygd av A. O. Lindvig som kaffehus for Skarbo isbruk.
Auksjonarius John Larsen kjøpte det av Lindvig. Han har ikke bodd
der. Siden isbruket ble nedlagt etter forrige verdenskrig, har arbeider
Albenius Klausen med familie bodd der. Han var f. 1874, d. 1930. G. m .
Nikoline Kristensen, f. 1884. Barn: Kristiane, Se Skjørsvik. Margit. Se
Myra. Arthur, f. 1919. Heimeværende.
SØnnen, Karl Klausen, f. 1913 kjøpte huset i 1946 og er bosatt der.
Likeså hans mor.
Grunnleie kr. 10,00.
Solfjeld
- G. 16, b. 39. Skyldmark 0,01 -
Dette hus skal være meget gammelt og antas oppført aven Ole Terkelsen.
Hustru Signe. Barn: Thomas og Halvor. De skal alle ha utvandret
til Australia. Det har skiftet ofte med eiere. En Ole Lauvåsen bodde
der en tid.
Omkring århundreskiftet bodde arbeider Rasmus Jakobsen der. Han
var f. 1826, d. 1911 og hustru Marie, f. 1832 d. 1919. Huset ble så kjØpt
av formann Ole Hansen. Se Skarbomyr. Han var f. 1892 d. 1943. G. m.
35 - Sannidal og Skåt ØY. II 545
'I
"I
,
I'

Skarba (Salvik)
Josefine Jensen, f. i Sannidal 1899. Barn: Karin. Utflyttet og Harry, f.
1926 har overtatt huset. Ugift. Han har påbygd 2 kvister og foretatt en
del ominnredningsarbeider i huset.
Grunnleie kr. 10,00.
Solhaug
- G. 16, b. 53. Skyldmark 0,01 -
TØmmermann og snekker John Lia bygde her i 1948. Han er f. 1908.
G. m. Kathrine Schulze, f. i Sannidal 1909. Barn: Bjørg. /
Grunnleie kr. 50.00.
Solvik
- G. 16. b. 10. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er oppført av arbeider Karl Ehnebom omkring 1880. Han
var f. i Sverige 1841, d. 1920. G. m. Elisa Johansen, f. i Sverige 1847, d.
1938. Barn: Maselius og Jonatan. Utvandret. Sønnen MaseZius Ehnebom,
arbeider f. i Sverige 1878 fikk huset. G. m. Hansine Klausen, f. 1878, d.
546
$
1946. Barn: Karl. Se Tangen. Astrid. Se Borteid, Kjærret. Harald. Se
Slarve. Klaudia, Håkon, HjØrdis og Nelly er utflyttet.· Johanne, f.
1918. Heimeværende. Thommy, f. 1916, sjømann. Han var i utenriks
sjøfart under hele siste verdenskrig til han omkom i 1944. Bautasteinen
ved kirken. ·
Grunnleie kr. 8,00.
Slaasvik
- G. 16, b. 20. Skyldmark 0,01 -
Her sto det fra gammel tid et lite rØdt hus, hvor arbeider Kristen
Kristoffersen hadde bodd i mange år. Se Steinene.
I 1902 kjØpte Tellef Brøløs stedet. Se Brøløs. Han bygde til og på
huset, visstnok med tanke på å begynne landhandel der. Ved Tellefs
dØd i 1909, overtok sØnnen Klaus Tellefsen huset og bodde der til i 1913.
Ugift. Han solgte det da til skipsfører GuZZik Ramberg. Han er f. på
Helle, Ekeberg 1882. G. m. Marie AabØe, f. i Drangedal 1884. Se Lovisenberg,
Smibakken. Barn: Doris f. 1912 og Karin f. 1917.
Han seilte i utenriksfart under begge verdenskrigene. Under forrige
verdenskrig var han fører av DIS «Ada» fra Kragerø. «Ada» ble torpedert
og senket utenfor den engelske kyst hØsten 1916 aven tysk undervannsbåt.
Mannskapet kom seg i livbåtene og ble reddet aven engelsk torpedojager
som også senket undervannsbåten.
Under den annen verdenskrig førte han DIS «Torelise» fra Arendal.
På veien fra Preston i Skotland til Norge med kull, ble 3 skip som var
i følge for å slutte seg til en konvoi, angrepet 20.3 1940 av 7 tyske fly.
En bombe traff hans båt. Alt ovenbords ble smadret
og han, som sto på kommandobroen, ble fryktelig tilredt.
Begge styrmenn og en matros ble drept og 5
mann av mannskapet såret. Fra konvoyen kom en
styrmann ombord og fikk båten inn til Kirkwall.
Ramberg ble i sterkt lidende - ofte bevisstlØs - tilstand
brakt til et hospital, hvor han ble liggende i 13
måneder, men var enda på langt nær bra. Han ble
så brakt til Aberdeen og innlagt på et hospital der,
hvor han var i en kortere tid og ble så overfØrt til et
Gullek R a mberg annet hospital i en av nabobyene, hvor han var
547

i 6 måneder. Etter enda å ha vært på et par hospitaler, ble han overflyttet
til et militærhospital, hvor han ble operert 2 ganger av norske
leger. Han var der i alt i 3 år, - og hvorfra han sommeren 1945 ble
sendt hjem. Han er enda ikke på langt nær bra.
Siden han kjØpte forannevnte hus, har han ominnredet og modernisert
dette.
Grunnleie kr. 10,00.
Slarve
- Ikke skyldsatt -
Dette hus er bygd omkring 1880 av arbeider ThorbjØrn Andersen,
f. 1824, d. 1921. Hustru Anne, f. 1822, d. 1903. Barn: Ole og Anders.
Neste eier var Leander TØrn, f. i Sverige. Hustru Anne, f. 1885, d. 1929.
Barn: Johan. Se Bratås og Jonny. Utflyttet.
Arbeider Harald Ehnebom, f. 1904 kjøpte huset for noen år siden. G.
m. HjØrdis Johnsen, f. på ApalstØ 1907. Barn: Oddvar, Roal, Erna, Anne
og Rakel.
Grunnleie kr. 10.00.
Stens land
- G. 16, b. 28. Skyldmark 0,03 -
Sagmester Salve Jørgensen skal ha bygd hus her i 1850-åra. Han
var f. 1822 i Sannidal. G. m. Gunhild Gundersen, f. 1826. Barn: Jørgen,
Ingeborg, Anne og Laurine. Han bodde der noen år, bygde seg et, hus­
Bufjeld like i nærheten og flyttet dit, og solgte Stens land til Hans
Sivertsen fra Bamble, f. 1836. G. m . Anne Halvorsen, f. 1841. Barn: Sivert.
Mathias Simensen og hustru Anne bodde der noen år. Se Furuholmen,
Strand. Huset ble så kjØpt av brukseier Lars Jørgensen. Han bodde der
noen år, og solgte det til Olaf Simensen til nedrivning. Han benyttet
endel av materialene til bygging av sitt hus på Bergstad.
Lars Jørgensen oppførte så i 1947 det nåværende våningshus. Bosatt
der er hans brorsØnn Jørgen HeibØ, f. i Sannidal 1923. G. m. Aase
Skarboe, f. 1916. Barn: Ingunn.
Selveiertomt.
548
I
Skarbolandet
Tangen
- G. 16, b. 17. Skyldmark 0,0.1 -
Dette hus skal være oppført av Johannes Samuelsen, f. i Sverige 1821,
d. 1898. Hustru Anna. Barn: Elisabet. Se Lovisenberg, Hviteskjær. Eva
og Marie utflyttet. Datteren Adela, f. 1859 overtok huset. G. m. Knut
Knutsen, f. i Bamble 1837, d. 1909. Barn: Johannes, o.r.sakfører i
Porsgrunn. Tilla, Ole, Jens, Elise, Agathe, Valborg, Solveig er utflyttet.
Likeså deres mor Adela. Datteren Anna. Se Østland, Strand.
SØnnen Karl Knutsen, sjømann, overtok huset, var bosatt der noen
år, flyttet til Østland, Dorholt og solgte det til arbeider Kristoffer Kristensen.
Han er f. 1896. G. m. HjØrdis Schulze, f. i Sannidal 1900.
uten barn. Grunnleie kr. 8,00.
Tangen
- G. 16, b. 27. Skyldmark 0,02 -
Dette hus skal være bygd i 1880 åra aven Trygve Evensen og hustru
Ingeborg. De bodde der i en rekke år. Arbeider Thor Ellefsen bodde der
549
. I

også i lengere tid. Han var f. 1828, d. 1905. Hustru Ingeborg, f. 1837, d.
1914. uten barn.
Huset skiftet så eiere flere ganger til skomaker Anders Larsen kjØpte
det i 1920. Han er f. 1886 i Bamble. G. m. Gunda Pedersen, f. på BrØnholmen.
Barn: Lars, Ruth og Martha. Han med familie flyttet i 1935 til
KragerØ og solgte huset til brukseier L. Jørgensen, som siden har
vært eier.
Bosatt der nå er Karl Ehnebom, f. 1907. G. m. Anna Jensen, f. i Sannidal
1907. Barn: Karsten.
Selveiertomt.
Vadalen
- G. 16, b. 23. Skyldmark 0,01 -
En Thor Simensen skal fØrst ha satt opp et lite hus her. Han solgte
det til Johannes Vada l en og hustru Anne. Barn: Ingeborg og Jakob.
Jakob f. 1870, flyttet til Lovisenberg, Tømmerbukta.
Neste eier - fra omkring 1910 -var Hartvig Karlsen. Han er f. på
Lovisenberg, Hviteskjær 1890. G. m. Marie Pettersen, f. 1882. uten barn.
Han bygde til og på huset. Han var der til i 1917 og byttet med Anton
Svendsen i Skotbekken på Borteid og flyttet dit.
Motormann Anton Svendsen er f. 1888. G. m. JØrgine Jørgensen, f. i
Sannidal 1892. Barn: Rolf og Randi er utflyttet. Arne, student. Bjørg er
heimeværende. Datteren Signe, f. 1917. G. m. snekker og kunstmaler
Erling Solberg, f. på Solberg, Ørvik 1917. De er bosatt der i et nytt hus
som er oppført av Anton Svendsen. Barn Inger, Halvor og Margrethe.
Grunnleie kr. 25,00.
550
LANDSTEDER
Sundet. G. 16, b. 25. Anne Strand, Kragerø.
Fjellstua. G. 16, b. 56. Olaf Hansen, Oslo.
I
KAPITEL XXI
Skåtøy 7,7 km 2
SkåtØY er den største øya i herredet, som har fått sitt navn av øya.
Skrivemåten har - som på de andre større og mindre øyer - vært
forskjellig. I 1400, SkotØY, 1550, Skodøen, 1593, SkoddØen, 1604, SkoddØenn,
1665, Schaadoen med HestØe og Fitie øde og i 1723, Schaadøen.
Siden har også skrivemåten skiftet både på øya og bygda. Omkring år
1800 og utover er det i gamle dokumenter alminnelig skrevet Skaadøe
og i Matrikulfortegnelsen av 1838, SkodØ. I siste halvdel av 1800, SkaatØ
og i siste ca. 30 år SkåtØY·
O. R. mener at første delen av navnet skotn, betyr «Fremspring av
Land, især hØyt Land». En annen forklaring har vært fremholdt, nemlig,
at navnet kommer av å skåte - det motsatte av å ro - seg fram i de
mange smale sund, viker og bukter.
Ved velvillig imØtekommenhet av stadsingeniør Erik Fjeld, KragerØ
som har landsted på SkåtØY, har vi fått følgende forklaring gitt aven
islandsk sakkyndig, Jonas Gudmundsson. Forklaringen er nedskrevet av
Fjelds sØnn, kontorsjef Johan Fjeld. Etter ved hjelp av et riss å være
gjort bekjent med hvorledes øya med sine smale sund, bukter og viker
så ut, sa han: «Navnet kommer sikkert av øya med de mange bukter og
innskjæringer. Vi har samme navn på øyer og land på Island, når det
er mange helst trange sund og bukter i terrenget, - og da uttaler vi
navnet med «lang å» slik som I gjør det i Norge og ikke som «skott» med
kort å-lyd. Ordet er gammel norsk, norønsk».
.'
551
'1 I

Fisker og gårdbr. Ole Knutsen kjøpte så eiendommen og bodde der
til 1920. Han var f. på Skarbo 1882. Hustru Gunhild, f. 1883. Barn:
Konrad, Harry, Arne, Ingeborg. Hele familien utflyttet.
Eiendommen ble så kjØpt av ingeniør Alfred Jackwitz, f. i Kristiansund
1860. Hustru Amanda, f. 1870. Barn: Anders. Han var bosatt der
i en rekke år.
Den nåværende eier er Hans BØrsting, der benytter eiendommen som
landsted.
Burøytangen
- G. 30, b. 95 og 96. Skyldmark 0,67 -
En Lars Hvistendahl hadde jo i 1801 kjØpt Burøytangen, b.nr. 95 og
trolig også Nøysomheten, b.nr. 96. Hertil hørte også Jesper.
Lars Hvistendahl skal ha bebygget eiendommen.
Hans sØnn skipsfØrer Kristian Hvistendahl overtok eiendommen etter
sin far. Han var f. 1831. Hustru Inger, f. 1838. Barn: Kristine, Martine,
Lars, Georg og Karen.
I 1917 nedbrente husene - da en meget stor våningsbygning.
Hvistendahl med familie utflyttet og solgte eiendommen til en Gunva
Ld Damsgaard. Nye huser ble ikke oppført. Dr. med. Reidar
Gording kjøpte eiendommen i 1933. Han bygget seg først landstedshuser
ute på Tangen mot Jomfrulandsrennen. Senere har han bygget
våningshus og uthuser i nærheten hvor de gamle huser hadde stått.
Han har også ryddet, tØrrlagt og dyrket opp en del av den tidligere
dyrkede mark.
Eiendommen har nå i flere år vært bortforpaktet til Johannes Hagen,
der også har utført forannevnte arbeider.
Han er f. i Øvre · Sandsvær 1889. G. m. Julie Tangen, f. på Tangen
ved Dalane 1886. Barn: Dagny, f. 1917. G. m. arbeider Reidar Thorsen,
f. i Kragerø 1918.
Buviken
- G. 30, b. 55. Skyldmark 0,90 -
Dette var - i Grevskapets tid som eier - en plass.
I 1801 var en Kristoffer Nilsen leier av Buviken. Hans sØnn Lars
Kristoffersen fortsatte leieforholdet. Hustru Karen. Hun ble enke og
558
giftet seg igjen med en Nils Jørgensen. Han kjØpte Buviken omkring
1830, etter å ha vært leier fra 1826. Hans sØnn Lars Nilsen ble så en
tid eier.
I 1851 er hans sØnn Ole Larsen eier av eiendommen. Han var f. 1825,
d. 1865. G. m. Anne Olsen, f. 1831, d. 1890. Barn: Dorothea, Kathrine.
Se Burøy og Olette.
I 1865 var der 3 kuer og 1 gris og ble sådd % td. hvete og satt 6 td.
poteter.
Den nåværende våningsbygning ble oppfØrt i 1869 av enka Anne.
Datteren Dorothea, f. 1858, d. 1932 var eier av eiendommen en tid og
solgte den i 1908 til skipsfører Ole Aadnesen. Han var f. i KragerØ 1863.
G. m. ovennevnte datter Olette, f. 1864. Ole omkom i november 1911
ved forlis med SIS «Waalund».
Barn: Olaf, f. 1901, fisker og gårdsarbeider, Leif, f. 1904, fisker og
gårdsarbeider. Heimeværende. Marie også heimeværende, f. 1902. G.
m. motormann Eugen Langeland, f. i Sun 1900. uten barn.
Enka sitter i uskiftet bo og er eier av eiendommen.
Darefjell, vestre
- G. 30, b. 12. Skyldmark 0,40 -
O. Rygh uttaler at dette navn mulig på en eller annen måte står i
forbindelse med verbet dadra (dara) skjelve, dirre, beve.
Denne forklaring er naturlig. Disse to eiendommer ligger forholdsvis.
hØyt og er meget sterkt utsatt for snart sagt all slags vind.
Denne eiendom ble av smedmester Lars Tellefsen kjØpt omkring 1830av
Lauryig Grevskab.
Han ryddet, dyrket og bebygget eiendommen. Den omfattet da den
nordvest re del av Skåtøy til og med Lillebraaten. Han solgte sia Darefjell
østre fra til Ivar Thorbjørnsen.
Lars var f. i 1804 i Oddernes. G. m. Elisabeth Johansen, f. i 1812 i
Kristiansand.
Barn: Tellef, Anne, Anstein, Inghart, Kristoffer, Anund, Sophie,.
Laurine og Sophus.
Eiendommen ble overtatt av datteren Laurine, f. 1850. G. m. skipsfØrer
L. Paus Halvorsen, f. på Jomfruland 1850.
Barn: Harald. Se RØnningen og Agathe. Se Skåtøyroa.
I
559'

Kittil Jørgensen Jørgen DØnnevig Christian og HjØrdis GierIØff
Han er f. i Kragerø 1879. G. m. HjØrdis Nielsen, f. i Oslo 1889. Barn:
Else, f. 1917 i Oslo. G. m. ingeniør Arne Hollum, f. 1914 i Aure. Barn:
. Arne, Jørgen og Henrik. Harald, f. 1923, stud.mag.art og gartner. SØlvi,
f. 1928, stud.mag.art. Delvis heimeværende.
Gierløff har foretatt betydelige forandringer og forbedringer med
husene på Dønnevig og har dersteds ganske visst en av de største private
boksamlinger som er her i landet.
Bosatt der er nå arbeider - Hydropensjonist - Ingbortius Jakobsen
Ødegården østre, f. 1878. G. m. Ingeborg Johannesen, f. i Sannidal
1876. I en årrekke var de bosatt på Rjukan. Barn: Jørgen, f. 1903.
Dønvik
- G. 30, b. 8. Skyldmark 0,53 -
Dette skal være et gammelt bosted. Trolig påbegynt bebygget og
ryddet omkring 1800 av Jens Evensen. Det var et lite rØdt våningshus
der fra gammel tid.
I 1850-åra er en Gunlek Jakobsen bosatt der. Han var f. 1812 i Kragerø.
G. m. Inger Tengelsen, f. 1805. Barn: Anne, Tengel, Jakob og
Jensine.
SØnnen Jakob Gunleksen overtok eiendommen. Se Ødegården østre.
Han solgte den til sine sØnner Ingbortius og Jens. Se Øctegården
østre.
I 1915 kjøpte sjømann Kristian Jensen eiendommen. Han er f. på
Lille Slotholmen 1886. G. m. Andrine Klausen, f. på Buholmen 1888,
d. 1943. Barn: Esther. Se RØsholmen. Betzy, f. 1909, Dagmar, f. 1918,
562
Ruth, f. 1919, Konrad, f. 1922, Arne, f. 1925, fiskere og Else. Heimeværende.
Kristian l?-ar foretatt betydelige forandringer og påkostninger på
husene. .
I en rekke år var hustruens foreldre bosatt der, nemlig: Nils Klausen,
Buholmen, f. 1842, d. 1929. Hustru Mathea, f. i Sande 1853, d. 1942.
Eidbråten
- G. 30, b. 7. Skyldmark 0,92 -
,
Datteren av Ellef Torbjørnsen, Ødegården østre, Inger Ellefsen fikk
av sin far Eidbråten i 1840. Hun var f. 1820. G. m. styrmann Lars
Halvol'sen, f. 1824. Barn: Johanne, f. 1847, d. 1921. Halvordine, f. 1856,
d. 1941, Ellef, styrmann, f. 1852, d. 1915 og Ingeborg, f. 1860, d. 1933 .
Disse var ugifte og bodde til sin dØd på Eidbråten. Datteren Inger var
flyttet til og gift i Kragerø. Hennes sØnn Thomy Johnsen, maskinist,
f. i KragerØ 1889 overtok eiendommen i 1933. G. m. Sigl'id Gundel'sen,
f. i Kilen, Norhallen 1898. Barn: Eva, f. 1925, sykepleierske, Robert og
Hans. Heimeværende.
Thomy Johnsen omkom ved tyskernes torpedering av DIS «Eika»
29/1 1940 på vei fra Spania til Norge med saltlast. Bautastein ved
kirken.
Espevika
- G. 30, b. 46. Skyldmark 0,55 -
I 1855 har en Peder Larsen vært eier og overdro da eiendommen til
Lars Nilsen og hans søster JØl'gina. Ugifte. Deres mor Karen bodde
også der i 1865. Etter den tids jordbruksforhold drev disse en ikke liten
blomster- og grønnsakdyrkning til torgsalg.
Lars var f. 1827, d. 1903 og Jørgina, f. 1829, d. 1905.
De hadde overdradd iflg. Testamente, eiendommen og tatt fØderåd
hos Martin Hansen, f. 1864. Hustru Martine, f. 1865, d. 1904. Barn:
Julie, Marie, Gerhard. Alle utvandret til Amerika.
I 1917 solgte han eiendommen til brødrene Georg og Arthur Larsen,
KragerØ. Disse benyttet stedet som landsted. I 1919 kjøpte kunstmaler
Hemik Lund Espevika. Han var f. i Bergen 1879, d. 1935. Etter eget
563

av og formann i forliksrådet, og i 11 år formann i Telemark fylkes
hagebrukslag .
Hesttangen
(Skjelsvik)
- G. 30, b. 4. Skyldmark 0,30 -
Fra gammelt er Hesttanghalvøya i matrikkelen oppført med G. 30
b. 4 og navp. Skjelsviken med Langslaat og senere Hesttangen med
Skjelsviken og en skyld mark 0,94, samt Hestebraaten, G. 30, b. 45,
skyldmark 0,21. I de senere år er det på denne halvØya foretatt flere
Skylddelinger .
Navnet kommer trolig av fjellet Hesthue, der ligger ved indre eller
vestre enden av Hesttanghalvøya. Hesthue kommer av at fjellet har
form som et hestehode.
Hesttangen var plass under SkåtØY til 1838. Det ble da særskilt
skyldsatt. Eieren var Daniel Gunsteinsen, "SkåtØY. Han solgte det da
til sin svoger, los Jens Ellefsen fra Løkstad på Jomfruland.
o Han var f. 1783, d. 1884. G. m. Else Gunsteinsen, f. 1781 og ble 95
ar gammel. Barn: Ellef, Kristine, Gunder, Karen, Elise, Regine og Anne.
SØnnen Ellef Jensen, los, overtok eiendommen i 1848. Han var f. 1822.
G. m. Alet Olsen: f. 1826. Barn: Jens, Alette og Oskar: Jens, sjømann.
Omkom ved forlIS 1895. Alette og Oskar overtok eiendommen. Hun
utflyttet i 1909 og solgte sin del til sin bror Oskar Jensen.
Han var styrmann, f. 1867, d. 1932. G. m. Kristine Kittelsen, f. i
566
Elise Gunstensen Jens Ellefsen Alet Jensen
s
Fossing 1872, d. 1918. Barn: Astrid, Fanny, Karen og Anton. Utflyttet.
Jens. Se Korset. Ellef, d. og Karl.
I 1934 overtok Anton, Jens og Karl eiendommen.
Karl Jensen er nå bosatt der, nemlig på den del som nå kalles
Skjelsvik.
Han er f. 1913. G. m. Bjørg Kjernlie, f. i Stange 1912. Barn: Marit.
Heimeværende.
Hesttangen
(Hestbraaten)
- G. 30, b. 45. Skyldmark 0,21 -
Som foran nevnt overtok Jens Ellefsens døtre Stina, Kathrine og
Gina denne eiendom. De bodde på Hesttangen til sin dØd. Våningshuset
dersteds skal være omkring 300 år gammelt og flyttet fra Sauøya.
Gina (Regine) levde lengst og d. 1910, 89 år gammel. Hennes søster
Karen hadde vært g. m. en skomaker, Hans Guldal, fra Røros. De hadde
2 døtre,Emma og Hanna. Disse tok Gina til seg og ved hennes dØd,
overtok disse Hesttangen ifl. Testament.
Hanna Guldal hadde tatt til seg en gutt, Anund Olsen, da han var
8 måneder gammel, - og i ovennevnte Testament var det bestemt at
han skulle ha kr. 500,00. Emma var flyttet til KragerØ.
Hanna, f. 1860 og Anund i 1889. De bruka så eiendommen til i 1920,
og solgte den til utenrIksminister, Dr. juris. Arnold Restad.
Hanna flyttet til KragerØ til sin søster og Anund til sin mor på
LangØY. Se Garnvik.
Dr. Restad benyttet eiendommen som landsted inntil sin d. 1945. I
1941 - Ils - beslagla tyskerne hele HesttanghalvØya, altså Hesttangen
og det allermeste av Skjelsvik.
De begynte anlegg av festningsverker med bunkers, bombesikre rom,
kanonstillinger, brakker m. v. Dette arbeide holdt de på med nærpå
til frigjøringen. Det meste av tiden - etterat de nØdvendige brakker
var bygget - var der til stadighet et større belegg med tyske soldater.
Til dette anlegg skal det være medgått en 12 a 15 millioner kroner.
Hesttangen eies nå a7 ingeniør G. Kure som benytter det til landsted.
567

Ole og Anne Aanonsen
Helleseng
- o G. 30, b. 37. Skyldmark 0,14 -
Dette sted er trolig for over 100 år siden påbegynt bygget og ryddet
aven Gunlek Jakobsen. G. m. Inger Tengelsen. Barn: Anne, Thorine,
Jakob, Marie, Tengel og Jensine. Disse er fraflyttet. Den neste eier er
Ole Aanonsen, f. 1803. G. m. Anne Jakobsen, f. 1809. Barn: Inger, Anon,
Jakob og Kristiane.
Eiendommen ble overtatt av sØnnen Aanon Olsen, f. 1840, d. 1895.
Hustru Anne, f. 1836, d. 98 år gl. Barn: Olaf og Kathrine.
SØnnen Olaf Helleseng overtok eiendommen. Han var f. 1879, d. 1912.
G. m. Anne AsbjØrnsen, f. på Kirkeholmen 1876, d. 1943. Barn: Asbjørn
og Olaf.
AsbjØrn Helleseng overtok eiendommen.
Han var f. 1909, d. 1945. G. m. Elisabeth Ringdal, f. i Oslo 1916. Barn:
Arvid og Anne.
Bosatt der er også Augustine AsbjØrnsen, f. på Kirkeholmen 1872.
Ugift.
Eiendommen var solgt til Amandus KØhler, Kragerø, men tok forannevnte
Anne den igjen på odel og solgte en mindre del av eiendommen
og våningsbygningen til fru Inger Ozane, Paris. Hun benytter det
som landsted.
Kirkesund, nedre
- G. 30, b. 38. Skyldmark 2,00 -
Kirkesund var i Grevskapets tid en meget stor plass med en skyld
av 1 hud.
568
Kirkesund
I 1800 fikk en Lars Jensen Lofthaug Leiekontrakt på denne plass.
Han var f. i Sannidal 1764, d. 1850. G. m. Randi ThorbjØrnsen, f. på
Skåtøy 1772, d. 1842. Barn: Jens kom til Gumøy v. og Barbro til Stråholmen.
Karine og Marie kom til Jomfruland. Ole og Thorbjørn kjØpte
i 1838 Kirkesund for 1000 rd. De delte eiendommen mellom seg. Thorbjørn
ble på nedre og Ole på Øvre Kirkesund.
I 1865 var det 1 hest, 3 kuer, 6 sauer og 1 gris på denne gård. Sådde
1/6 td. hvete, % td. bygg og satte 6 td. poteter.
ThorbjØrn Larsen, f. 1797. G. m. Ingeborg Andersen, f. på Stråholmen
1801. Barn: Lars og Liv.
SØnnen Lars ThorbjØrnsen overtok eiendommen. Han var f. 1836, d.
1888. G. m. Ingeborg Knutsen, f. på Gumøy 1845, d. 1919.
Barn: Knut. Se Kirkesund øvre. Thorbjørn og Jul. Heimeværende.o
Thora, Inga og Olga. Utflyttet.
ThorbjØrn og Jul overtok eiendommen.
Jul, ugift, f. 1884, d. 1932.
ThorbjØrn Larsen, f. 1879, ugift, overtok så eiendommen i 1936. Husbestyrerinne
er hans kusine Johanne Knutsen, Gumøy.
På Kirkesund har der fra gammel tid vært og er en Primstav _
569,

Kirkesund
«Messedagsstav», eller kalender før almanakker kom i bruk. Den er innrisset
på en lang smal trefjel.
Kirkesund, øvre
- G. 30, b. 31, 100 og 129. Skyldmark 2,15 -
Som foran nevnt delte brØdrene Ole og Thorbjørn Kirkesund mellom
seg i 1838.
Ole LaTsen bygget huser og foretok endel rydning og oppdyrkning
på sin del. I 1865 var det ingen hest der, men 3 kuer, 6 sauer og 1 gris.
Det var sådd og satt litt mer, nemlig % td. hvete og 1fz td. bygg og 7
td. poteter.
Han var f. 1809. G. m. Johanne Stiansen, f. på SkåtØY 1805. Barn:
Lars, Stian og Marie.
Etter foreldrenes dØd overtok Lars Olsen og Stian Olsen eiendommen.
Lars, f. 1838, d. 1930. Stian, f. 1841, d. 1925. Begge ugifte.
De hadde ved Testamente overdradd eiendommen m. v. til sin brorsØnn
Knut.
Knut LaTsen hadde overtatt eiendommen og flyttet dertil en tid før
Stian døde.
570
Korsundmarka
Knut, f. 1875. G. m. BeTtha Olsen, Oterøy, f. 1881, d. 1947.
De har tatt til seg som adoptiv-barn, gutten Knut Kirkesund, som
nå er bosatt der og landbruksskoleelev.
Lars Olsen var medlem av Skåtøy herredsstyre i 2 perioder.
Korssundmarka
(Maurbraaten)
- G. 30, b. 54 og 158. Skyldmark 0,56 -
Dette er et gammelt bosted. En GundeT LaTsen var bosatt der omkr.
1760, - og såvidt sees fortsatte denne familie som leiere og skifter
med Lars og Gunder.
I 1843 er LaTS Gundersen blitt eier og han selger den til en Ole LaTsen,
der igjen i 1849 selger den til Nils LaTsen, Malmhella.
Han er i 1865 bosatt der. F. 1809. G. m. Ingeborg Gunleksen, f. 1804.
Barn: Laurine, Berte, Maren og Lars, sjømann. Omkom til sjøs. Døtrene
overtok eiendommen i 1878 etter sin far og solgte den i 1885 til enke
Tonje Thorsen, Ødegården vestre. Hennes mann Thor Thorsen, var
f. 1813, d. 1881. Hun var f. 1821, d. 1905.
571

I 1886 ovetdro hun eiendommen bl. a. mot føderåd
til sin sØnn Karl Thorsen. Han var f. 1860, d. 1912.
G. m. Anna Hagen, f. på Skratta 1865. Barn: Jørgen,
Oskar og Karl. Utflyttet. SØnnen Thorvald overtok
eiendommen i 1920. Hans mor ble g. igjen og utflyttet
til Langesund.
Karl Thorsen var medlem av Skåtøy herredsstyre i
3 perioder.
Thorvald Korsund, løytnant, f. 1889. G. m. Nanna
Hansen, f. i Sem 1895. Barn: Tonje. Hun er f. 1923. Thonje Thorsen
G. m. Gunnar Gautefald, arbeider, f. 1918. Barn:
Thorvald. Heimeværende.
Det nåværende Korssundmarka har vært 3 eiendommer som er sammenføyet
til b.nr. 54 og Thv. Korsund har tilkjØpt et utmarkstykke,
der har fått b.nr. 158. Han har bygget et mindre våningshus med sval-
gang, stor peisestue med langbord. 0
-
En ættetavle omfattende både fars- og morssiden - gar meget langt
tilbake - har han besørget utarbeidet.
Korsund deltok som lØytnant i kampene i Oslofjorden 1940, da
«Blycher», «Albatros» og flere tyske krigsskiper ble senket.
Nepeløkken
- G. 30, b. 47. Skyldmark 0,55-
I likhet med Haugen antas dette bruk å være et av de eldste
på Skåtøy.
Leilending der for 150 år siden var en Gunstein Danielsen, f. 1748.
G. m. Karen Mortensen, f. 1752. Barn: Daniel, Morten, Ole, Nils, Lars,
Aslaug og Else.
SØnnen Lars Gunsteinsen overtok eiendommen. Han var f. 1791. G.
m. Berthe Jørgensen, f. 1801. Barn: Marie, Johanne, Inger og Gunstein
som var styrmann og antas omkommet til sjøs i ung alder. Marie og
Inger ble på eiendommen, og Johanne. G. m. Nils Haslesen, Saltskjærholmen.
Lars Gunstensen var blitt selveier og av hans ovennevnte arvinger
kjøpte gartner Paul Nilssen eiendommen i 1898 og var uavbrudt eier
572
c
Ole og Kirsten Knutsen
og med unntagelse av noen få år bruker av eiendommen til i 1946. Han
solgte den da til kystskipper Anton SØrensen Braatane.
Nilsen plantet ut en større frukthage på Nepeløkken og som han på
gartnermessig måte vedlikeholdt.
Nyland
- G. 30, b. 49 Skyldmark 0,51 -
En skomaker, Knut Olsen, har trolig for omkring 100 år siden kjØpt
bebygget, ryddet og oppdyrket denne eiendom.
Han var f. i Drangedal 1805. G. m. Marthe Olsen, f. i Drangedal 1808.
Barn: Ole Knutsen, som overtok eiendommen. Han var f. 1841, d. 1929.
G. m. Kirsten Stiansen, f. 1844, d. 1924. Barn Andreas, Maria og Bertha.
Datteren Bertha, f. 1874. G. m. styrmann Petter Simensen, f. i Kragerø
1871. Disse bodde der en tid. Barn: Aagot. Se Rauane, Bukten. Margot,
Borghild, Anna, Leif og HjØrdis. Utflyttet.
En kortere tid var agronom Arnljot Kothe-Næss eier. Han var 1 periode
medlem av Skåtøy herredsstyre. F. 1901, utflyttet og solgte eiendommen
til brødrene Bernhard og Leif Jensen. Se Lille Braaten.
De solgte den til en Gunnar Rasmussen, f. 1886. Hustru Margit, f.
1885. Barn: Aase. Alle utflyttet.
Denne eiendom grenser også inntil DØnnevig og er kjØpt av Chr.
GierlØff.
573
I '
, I
I
:,1
- I

På SkåtØY er dette sted et av de første hvor det ble bygd og bodd.
Eiendommen var ikke stor. I 1865 var der 2 kuer.
I 1700-åra kom en Kristen Thorsen til Stavseng. Hustru Aase. De
hadde bl. a. sØnnen Thor, som overtok leien etter faren.
Til tinget i 1722 var Kristen stevnet for gjeld til Simen Pedersens
dØdsbo.
Thor var g. m. Ingeborg Haavarsen. Barn: Kristen og Knut. I 1751
hadde lensmannen utpantning hos ham. Thor, som var los, nektet
utpantningen og krevde at spørsmålet ble lagt fram for loskommandøren.
Sønnen Knut rauk på lensmannen og fikk ham under seg på
gulvet. Det endte med at lensmannen beslagla et vinfat. Thor fortsatte
leieforholdet til sin dØd 1767.
Sønnen Kristen fikk da Leiekontrakt på Stavseng. Han var også los.
Som los ble han i 1778 tiltalt for tollsvik med kontrabande. I et skur
utenfor huset ble det funnet: 1 anker vin, 1 anker genever, og 1 anker
fransk brennevin. De beslaglagte varer ble ved auksjon solgt for 50 rd.
Det viste seg at det hadde vært flere med på denne affære og Kristen
ble dømt til ved ed å fri seg for saken. Dette gjorde han.
Nå gikk leieforholdet over til en styrmann John Johnsen. G. m. Alette
Harchow.
I 1801 var det bosatt 2 enker dersteds. Karen Thorkildsen, f. 1730 og
Malene Olsen, f: 1754. Barn: Anders og Kirsten. ,
I 1816 kjøpte presten Fredrik Dreier Stavseng av Laurvig Grevskab.
Enka hans solgte i 1848 eiendommen til Knut Dobbe. Se Vennevik.
Det er trolig hans sØnn den Anders Knutsen, som i 1865 eide Stavseng.
Han var f. 1835. G. m. Karen Nilsen, f. 1829. uten barn.
Etter ham kom skipsfører Jørgen Thomesen som eier. Han var f. i
1823, d. 1904. Hustru Kirsten, f. i Sannidal 1825, d. 1897. Barn: Thomes.
Se Stenklev sØndre. Johanne. Se Stenklev. Jørgen, Kornelius og Karl
er utflyttet.
SvigersØnnen, skipsfører W. Paust Andersen, bodde der så noen få
år. Se Stenklev .
Eiendommen ble derpå solgt til skipsfører Johannes Ingvoldsen, f.
1842. Hustru Anne. Barn: Johannes, Astrid og Bernhard. Utflyttet.
I 1912 kjøpte så skipsfører N. O. Nilsen Stavseng. Se Storemyr.
Han var f. 1844, d. 1932. G. m. Inger Stians en, f. 1844. Barn: Inga,
Lovise og Jørgine. Utflyttet .
. 580
r
Olaves og Inger Nilsen
Oscar Semb kjØpte så eiendommen, der siden er benyttet som landsted.
Etter tyskernes forferdelige herjinger og ødeleggelser i Finnmark og
Nord Troms og befolkningens evakuering, var en familie derfra en tid
bosatt på Stavseng. (1944-1945).
Stenklev
- G. 30, b. 75. Skyldmark 0,47 -
Mens Grevskapet var eier av Skåtøy, var Stenklev en større plass.
Den hadde en skyld av 6 skinn. 1865 fødde de der: 1 hest, 3 kuer og 1
gris. Sådde 1 td. korn og satte 7 td. poteter.
En Stian Amundsen leide i 1781 Stenklev. Han var f. 1733, d. 1795.
G. m. Marie Nilsen, f. på Svenum i Sannidal.
Da faren dØde, fikk sØnnen Amund Stiansen leid eiendommen. Han
var f. 1767, d. 1830. G. m. Marie ThorbjØrnsen, f. 1776 på Skåtøy. Barn:
Stian, Olav, Thorbjørn og Marie.
SØnnen Stian Amunc..'"..Jen overtok i 1825 leieforholdet etter faren.
Hustru Gunhild. Barn: Anund, Halvor og Anne.
I 1851 var han eier. Han hadde trolig omkring 1830 kjØpt eiendommen.
På den tid solgte jo Grevskapet etterhvert hele Skåtøy.
Stians sØnn Amund Stiansen, ugift, f. 1834, var eier i 1865. Hans mor
hadde føderåd hos ham og hans søster, Anne, var husholder. Han hadde
en pleiedatter, Kristine Ellefsen.
Eiendommen var da delt. Broren Halvor Stiansen bodde på Stenklev
sØndre, som han trolig hadde bebygget.
581

Amund Stians en var eier til 1883. Han solgte da eiendommen til skipsfØrer
W. Paust Andersen, f. 1849, d. 1937. G. m. Johanne Thommesen f.
1854, d. 1946.
Barn: Markus, Jørgen, Haakon, Thomas, Johanne, Kirsten, Willy
og Ole.
Eiendommen eies nå av de myndige og selvskiftende arvinger, der
alle er utflyttet unntagen sØnnen O. Paust Andersen, farmasøyt, f. 1888.
Ugift og bosatt der. Husholderske Jensine Eriksen, f. i Drangedal 1903.
O. Paust Andersen har vært medlem av Skåtøy herredsstyre i 3 perioder,
hvorav 1 periode formannskapsmedlem og forliksrådsformann i en
rekke år.
Storemyr
- G. 30, b. 28. Skyldmark 1,51 -
Storemyr er trolig kjØpt av Laurvig Grevskab og påbegynt bebygget,
ryddet aven ThorbjØrn Ellefsen omkring 1838.
I 1844 blir Jørgen Nilsen eier. Se Bråtøy. G. m. Karen Gunstensen.
.\ , Barn: Nils, Thea. Se Storemyr sØndre, Julie. Se Ødegården, Nikoline og
Jørgen er utflyttet. -
Ved. skifte i 1859 etter Jørgen ble eiendommen utlagt til sØnnen Nils
Nilsen, der da var 13 år.
Hans mor ble g. igjen m. skipsfører Kittil Jørgensen, DØnnevik. Hun
og barna flyttet til DØnnevik.
Inntil Nils selv kunne overta eiendommen var en skipstømmermann
ThorbjØrn ETiksen, f. 1811 bosatt der. Hustru Anne, f. 1818. Barn: Erik,
Ole og Halvor.
Da Nils ble voksen, flyttet han tilbake til Storemyr. Han solgte i 1877
omtrent halvdelen av eiendommen til sin svoger Knut Gundersen. Den
frasolgte del fikk navnet Storemyr sØndre. I 1898 solgte han også den
gjenværende halvdel til Knut Gundersen. Se Storemyr sØndre.
Knut Gundersens sØnn Karl, der hadde overtatt både Storemyr
søndre og nordre, solgte i 1925 hele Storemyr nordre samt en del av
Storemyr søndre til norskamerikaneren Ole Pedersen, Portør. Han er
f. Søndeled 1884. Hustru Marie, f. i Tustna 1890. Barn: Karl. Se Portør,
Myrtel. Se Haugen S., Karen. Se Fredly. Arne, Magnar, kystskipper og
Synnøve. Heimeværende.
582
Andreas og Marie Nielsen
Stoppedalen
- G. 30, b. 30. Skyldmark 2,83 -
Denne eiendom har også vært skrevet Stokkebergdalen. Hva dette
navn er kommet av er tvilsomt. O. R. antar at det er oppstått av Stokkebu,
- en av tømmerstokker oppført bod, som altså først har stått der.
For omkring 100 år siden er denne gård bebygget, ryddet og dyrket
av skipsfører Knut Nilsen. Se Bråtøy. Han var f. i 1816, d. 1865. G. m.
Johanne Olsen, f. i PorLØr 1825, d. 1911. Barn: Marie, Johannes, f. 1851,
d. tilsjØs (forlis), Jørgine, Se Steinkleiv. Martha, f. 1861, ugift, d. 1925
på Stoppedalen. Pauline. Se DØnnevik og Kathinka, f. 1865, ugift, bosatt
på Stoppedalen.
Den eldste datteren, Marie, f. 1848, d. 1911 var g. m. skipsfører N. A.
Nilsen, f. på Ørvik 1845, d. 1918. De var eiere av Stoppedalen til sin
dØd. Uten barn. Hadde adoptivdatteren Kirsten Thomesen, f. i StenkIev
1879. G. m. skipsfØrer Emil Olsen, f. i Sandefjord 1873, d. 1935.
uten barn.
Enka er bosatt og eier av eiendommen. Hennes mor, Jørgine Thomesen
var også bosatt på Stoppedalen på sine gamle dager til sin
dØd 1934.
N. A. Nilsen var medlem av Skåtøy herredsstyre i 5 perioder, hvorav
4 perioder medlem av formannskapet.
Strandmyr
- G. 30, b. 21. Skyldmark 0,11 -
Dette småbruk er bebygget og oppdyrket av fisker og los Jens Olsen.
583

,seg annen gang med Wilhelmine Rosenblad. Barn: Inger, Johan, Ragnhild
og Olava.
I 1839 kjøpte skipsbyggmester Julius Andreassen Ekeli. Han fikk
Skjøte 1849 og da ble også eiendommen skyldsatt.
Ved folketellingen 1865 er en skipstømmermann ThorbjØrn Amundsen,
f. 1805, bosatt der. G. m. Dordi Iversen, f. 1813. Barn: Ivar ThorbjØrnsen,
f. 1843, skipstømmermann. Se Darrefjeld.
I 1881 er bådsmann Anders ThorbjØrnsen eier. G. m. Maren Johnsen,
f . i Bamble. Barn: Anna, Olette, Hans. Utflyttet, og Kristian. Utvandret.
SØnnen Thomas Andersen overtok Ekeli i 1891. Han var fisker, f. 1
1862, d. 1926. G. m. Tomine Bekkevik, Myren, f. 1864, d. 1933. Barn:
William og Ellen. Utflyttet. Kristian, f. 1901, d. 1927. Sofie, se Darrefjeld.
Thommy og Martha.
Eiendommen eies nå av de myndige og selvskiftende arvinger.
Datteren Martha, f. 1903 og sØnnen Tommy Ekeli, styrmann, f. 1893
er bosatt der. Han er g. m. Ingeborg Hansen, f. i KragerØ 1899.
uten barn.
I Anders Thorbjørnsens tid - 1883 - nedbrente huset, og han oppfØrte
det nåværende våningshus. Dette er siden utvidet og modernisert.
Eik ilen
- G. 30, b. 35. Skyldmark 0,09
Dette sted kan ikke sees å være betraktet som nåe småbruk, men er
nevnt som en plass. I jordbrukstellingen i 1865 er ikke oppført husdyr,
heller ikke utsed av korn, men der er satt 3 td. poteter.
I slutten av 1700 åra bor der en leilending, Ole AmbjØrnsen. Han var
f. 1739. G. m. Anne Eriksen, Aase, f. i Drangedal 1847. Barn: Erik, Anne,
Marie og Anders Olsen. Trolig ugift og er nevnt som strandsitter:
Han får i 1825 av Laurvig Grevskab «Fæsteseddel» på plassen Eichielen
_ og i 1855 er en Skyldfordelingsforretning holdt over «Plassen Eikilen»
.som en Ole Andersen har kjØpt av M. Treschow.
Neste eier er en Julius Andersen og så en ThorbjØrn Nilsen. Han gir i
1890 Skjøte til sin sØnn Halvor ThorbjØrnsen. I 1895 kjøper Abraham
Knutsen eiendommen. Se Bortøy, Skarbomyr. Han selger den til sin
bror Ole Knutsen. Han var bosatt der en kortere tid og solgte den til
agent Hans GrØgaard, Kragerø. Han benyttet den som landsted.
.592
I 1923 ble Eikilkanalen besluttet bygget og ble ferdig våren 1926.
Grunnavståelsen ble ordnet ved forlik med Grøgaard. Se Bind Ill. Han
hadde eiendommen til i 1934 og solgte den til grosserer A. steen,
Kragerø, som også benyttet den som landsted og satte den derværende
jord i meget god stand,
Høyesterettsadvokat A. Vis lie, Oslo, kjØpte den i 1944. Han har foretatt
en betydelig ominnredning i våningsbygningen og benytter den også
som landsted.
Fagerli
- G. 30, b. 137. Skyldmark 0,02-
Dette hus er oppført av snekker og tømmermann Mikal Hansen. Han
var f. 1881. G. m. Anna Knutsen, f. 1877. Barn: Hanna. Delvis heimeværende.
Fjella
- G. 30, b. 72. Skyldmark 0,04 -
Dette hus var opprinnelig bygget omkring 1885 som kaffehus til en
av Ths. Wiborg anlagt isforretning ved Darrefjeld.
Det ble straks kjØpt av skips tømmermann SØren Eliassen og til- og
påbygget samt ominnredet.
Han var f. 1855 på LangØY, d. 1927. G. m. Sofie Jakobsen, f. i Kragerø
1852, d. 1914.
Barn: Karen. Se Kjærringholmen. Jakob, Karoline, Inga, Elisa og
Helene er utflyttet.
SØnnen, arbeider Elias SØrensen har overtatt huset.
Han er f. 1892. G. m. Johanne Olsen, f. 1902, i Sannidal.
Barn: Sofus, f. 1925 og Elise. Heimeværende.
(Dette sted har også vært kalt Sandbugten, men har iallfall i de siste
over 40 år vært kalt «Fjella»).
Grunnleie kr. 10,00 .
Fredly
- G. 30, b. 192. Skyldmark 0,03 -
Dette hus er i 1930 flyttet fra Kirkeholmen av skipstømmermann
Ole Kvalnes. Huset ble da både til- og påbygget og ominnredet.
38 - Sannida l og SkåtØY. Il 593
' I
'.
, :
,. .'
"I
I"

Anna Johannesen, f. på Stråholmen 1862, d. 1935. Barn: Elisabeth,
'Thoralf, Johannes, Ragnar, Hjørdis.
Taranger søkte av helbredshensyn avskjed i 1922. Hele familien
utflyttet.
Andreas Karstad ble så sommeren 1922 ansatt som lærer og klokker.
Eksamen fra Notodden lærerskole. F. i Nausdal1894. G. m. Ølgaar Apeseth
f. i Vefring 1884. Barn: Magne, Jostein og Øistein. Oppsa sin post
høsten 1935 og flyttet til Haus.
Trygve Ljosland - før fra 1929 vikar og lærer i Oterøy og Stråholmens
kretser - ble så ansatt. Eksamen fra Oslo lærerskole og 1 år ved lærerhøyskolen.
Hen er f. i SkåtØY, Støle 1905. Hustru Thora Ormestad, f. 1904.
Barn: Sigurd, Marit og Astrid. Han var også klokker ved Skåtøy kirke
og i 1 periode medlem av Skåtøy herredsstyre. Oppsa sin post i 1946 og
flyttet til Sandar.
Petter Amundsen - før for flere år siden vært vikar en kort tid her
i SkåtØY ble så i 1946 ansatt som lærer og klokker. Eksamen fra Oslo
lærerskole og statens gymnastikkskole. Han er f. i SkåtØY, Stråholmen,
1895. G. m. Mari Dalen, f. på Notodden 1903. uten barn.
Skolen her på Skåtøy ble 3-delt i 1895. Som lærerinne ansattes Inger
Halvorsen fra SØndeled. Hun hadde også Oterøy krets. F. 1856 og var
lærerinne i disse kretser til hun på grunn av sykdom søkte avskjed i
1919 og flyttet tilbake til SØndeled.
Ved denne skole har det vært dårlig med lekeplass. I 1937 ble der i
nærheten kjØpt et større utmai'ksstykke til lekeplass, - og om det blir
.spørsmål om nytt skolehus, også plass til dette med gymnastikklokale.
Selveiertom t.
Solvik
- G. 30, b. 143. Skyldmark 0,01 -
Jens P. Amundsen, skipsfØrer, f. 1838, d. 1911. Se Stråholmen. Han
bodde her en del år. Sjømann Peder SØrensen hadde dette sted en tid.
Han var f. 1876, d. 1930. Hustru Hanna, f. 1870, d. 1922. uten barn.
Huset ble så solgt til fylkesskogmester O. Drangeid, der har benyttet
det som landsted, men har også hatt leiefolk der.
I flere år har nå fisker Halfdan Hagen bodd der. Han er f. på Høyvarde
1899. G. m. Sally Myrane, f. 1904. Barn: Nora. Heimeværende. Solveig.
Se Bråtane og Randi, fabrikkarbeiderske. Heimeværende.
{j08
Sørli
- G. 30, b. 284. Skyldmark O, -
Dette hus er oppfØrt i 1947-48 av snekker og tømmermann Reidar
Clausen. Han er f. på Rankilen 1919. Ugift.
Selveiertomt.
Stenk lev, søndre
- G. 30, b. 76. Skyldmark 0,14 -
. Som foran nevnt var · Stenklev sØndre utskilt fra Stenklev trolig
omkring 1860.
Halvor Stians en var bosatt der i 1865. Han er f. 1838. G. m. Anne
Paulsen, f. 1839. Barn: Kristian og Hanna.
I 1880 kjøpte skipsfører Thomas Thomesen eiendommen. Han var f.
1848, d. 15.2-1882, - kullseilte ved Saltneven. G. m. JØrgine Nilsen, f.
1855, d. 1934. Barn: Helga, d. og Kirsten. Se Stoppedalen.
SkipsfØrer Mathias Nilsen kjØpte eiendommen og var eier og bodde
der til sin dØd 1942. Han var f. på Marienlyst 1866. G. m. Sophie
Strandmyr, f. 1869.
Barn: Margit. Utflyttet. Karl. Se Haugen og Trygve. Se Haugen s.
Sigrid, f. 1902, d. 1928.
Enka sitter i uskifta bo og er bosatt på eiendommen.
Storemyr
- G. 30, b. 42. Skyldmark 0,56 -
Denne eiendom er bebygget, delvis ryddet og dyrket av skipsfører
Knut Gundersen.
Knut og Thea Gundersen
39 - S annida l og Skå t ØY. Il 609
l ,l
i'
I
.;
:r
it·
. '
"

Hans bror, sjømann Bernhard Jensen bodde der noen år. Se Lille
Braaten.
Han solgte huset i 1946 til Harald Amundsen, Skien, som benytter det
som landsted.
Vaftvik
- G. 30, b. 117. Skyldmark 0,04 -
Dette sted er trolig bygget og ryddet av fisker Anton SØrensen, omkring
1875. Han var f. 1847. Ugift.
Hans bror, styrmann Martin SØrensen, var bosatt der i lengere tid.
Han var f. 1858, d. 1905. G. m. Sofie Eliassen, f. på LangØY 1863. Barn:
Sofus, Aksel og Kathinka. Enka og barna utflyttet til KragerØ.
I 1909 ble eiendommen skyldsatt, - og straks etter kjøper urmaker
L. C. Svendsen, KragerØ den. Han benyttet den som landsted til sin dØd.
RØnnaug Fjeld, Oslo, kjØpte så eiendommen i 1933, og har den som
landsted. Hennes foreldre, fhv. stadsingeniør Erik Fjeld og hustru
Karen har hvert år i lengere tid om sommeren, vært bosatt der.
NEDLAGTE BOSTEDER
Såvidt sees er disse bosteder nedlagt på SkåtØY: Langholmen, Langslått,
Saltneven, Skåtøyrohalsen og Vennevikkjærr.
På Langholmen (

stråholmen
kjØpt LØpe nr. 266 e, Stråholmen. Såvidt sees ej( denne eiendom sammenføyet
med LØpe nr. 265 a og 266 b, som nå etter den nye matrikkel
er G. 28, b. 1. Ved utskiftningen ble jo denne som de øvrige eiendommers
grenser betydelig forandret.
Våningshuset er bygget av Jakob Andersen, men hØrte ikke til jordeiendommen.
Ludvig har kjØpt dette og hos ham bodde hans far til
sin dØd i 1911.
Hans søster Elise og svoger Knut bodde også dersteds. Hun var f.
1863, d. 1943. G. m. Knut Andersen, skipsfører, f. 1863. Omkom ved
skipsforlis i England - ved Cardiff - i desember 1900. uten barn.
Ludvig Amundsen Amund Larsen Elise Andersen Kristoffer Ingvaldsen
624
En søsterdatter Marie Knutsen, f. i Bamble 1894 bodde også i en
rekke år der til hun døde i 1946.
Som husbestyrer hos Ludvig er nå Inger Hafsund, f. i Bamble 1892.
Stråholmen
(Vestgård) .
- G. 28, b. 2. Skyldmark 1,75. -
På denne eiendom sto det fra gammel tid et meget lavt, men nokså
langt våningshusme.d. små - især lave --:- vinduer. Her bodde de forannevnte
2 søstre, Elen og Anne Berntsen.
Huset var dårlig og etter søstrenes dØd ble det av lærer Nils Taranger
- som hadde kjØpt eiendommen . .:.......:. oppført det nåværende våningshus.
Taranger solgte eiendommen til Karl SørbØe og Knut · Knutsen fra
Brevik i 1894.
I 1907 kjøpte så los Josef Johannesen eiendommen ved auksjon. Han
var f. 1845, d. 1908. Hustru Mathilde, f. i Bamble 1843, d. 1913. Barn:
Johannes Josefsen. Han er f. 1878 og overtok eiendommen etter sine
foreldre. G. m. Andrea Hansen, f. i Skåtøy 1875. uten barn. I en rekke
år har også svigermoren Ingeborg Hansen, f. 1843, d. 1937 og svigerinnen
Helga Hansen, f. 1873, vært bosatt der.
Stråholmen
(Norheim)
- G. 28, b. 3 og 8. Skyldmark 1,62 -
I 1846 har Anders Johannesen kjØpt denne eiendom. Se foran. SØnnen
Ole Andersen overtok den etter farens dØd. Han solgte den i 1888 til
Anders og Anne Jakobsen Jakob Andersen
40 - Sannidal og Skå tØY. Il 625

Han solgte eiendommen til Lars Olsen. Han var f. i SØndeled 1838.
Hustru Kristine, f. 1842, d. 1905. Barn: Lars, sjømann, f. 1868, d. 1903.
I 1912 solgte Lars eiendommen til steinhugger Martin Andreassen.
Bautasteinen ved Kapellet har han hugget.
Martin Byttesmyr er f. i Sverige 1877. G. m. Kristine Andersen,
Portør, f. 1872. Barn: Jul, f. 1913. I 1945 overdro han eiendommen til
,sin sØnn Jul Byttesmyr. Ugift. Husholderske Borghild Gundersen f. 1912.
Martin har oppfØrt et mindre våningshus omtrent midt mellom
nedre og Øvre Byttesmyr, - og bor han og hans kone dersteds. Han
har på Byttesmyr utvidet det dyrkede jordareal betydelig.
Byttesmyr
- G. 5, b. 8. Skyldmark 0,68 -
For over 100 år siden var en Halvor Halvorsen eier.
Han har trolig solgt eiendommen til en Halvor Johnsen og hustru
Kirsten. Barn: John og Hans. SØnnen John Halvorsen overtok eiendommen.
Hustru: O line. Barn: Kristian og Thora.
SØnnen Kristian Johnsen overtok eiendommen. Han var f. 1874, d.
1931. G. m. Marie Larsen, f. 1881, d. 1931. Barn: John, Kristine. Utflyttet.
Magnhild, f. 1917 og Lars, f. 1922. Heimeværende. Ingrid. Se TåtØY.
Eikeland. Sønnen John overtok først eiendommen. Han utvidet det
dyrkede areal en del. Han solgte eiendommen til sin bror Lars Johnsen,
.og han har påbegynt en betydelig påkostning på husene.
Guramyr
- G. 4, b. 17. Skyldmark 1,09 -
Etter de Dokumenter som foreligger, antas denne eiendom å være
påbegynt dyrket og bebygget for noe over 100 år siden.
Skjøte fra eieren av StØle til Jens Kristoffersen, HeibØ er av 1832.
Han solgte den allerede i 1838 til en Nils Kristensen fra Gjerstad. G.
m. Helga Ottersen. Han overdro den til sØnnen Otter Nilsen, som i 1885
solgte den til en Tjostolf Evensen, der hadde den i 3 år og solgte den til
otters bror Kristian Nilsen.
Han var f. i Sannidal 1833, d. 1911. G. m. Inger Olsen, f. 1833, d. 1912.
Barn: Nikoline, Nils og Ole. Da Nils d. som barn og Ole, sjømann om-
634
t
Guramyr
kom tilsjØss i ung alder, overtok datteren Nikoline eiendommen. Hun
var f. 1864, d. 1945. G. m. Eilert Jakobsen, Myren, styrmann, f. 1862,
omkom ved forlis i 1895 med bark «lsbåten».
Barn: Nilsine, f. 1888. Kristine, f. 1893 og Eilertine, f. 1895. SØnnen
Jakob Guramyr, f. 1890 overtok eiendommen i 1934. Ugift. Han har tilog
påbygget uthusbygningen og ved kjØp aven del skog og jord utvidet
eiendommen og erholdt gullmedalje for grØnnsakdyrking .
Jakob Guramyr har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Eilert og Nikoline Jakobsen
635

Haslund
Det gamle navn har vært Hasleimr. Har i 1585 vært skrevet Haslim:
I 1665 og i hele det 18de og til omkring midten av det 19de århundre de
har det vært skrevet Haslem og tildels Hasleim. I siste halvdel av det
19de århundrede, iallfall fra omkring 1880, gjerne vært skrevet Haslum
og uttalt Haslom.
I den senere tid har det vært alminnelig å skrive Haslund. Etter O. R.
antas dette å være det retteste, i det navnet kommer av trenavnet
hassel - en lund av hasseltrær.
I 1665 er Haslund selveiende Bondegods. Bosatt der da er Kristian
Gundersen, Jens Thorsen og Berulf Olsen.
Disse 3 var lagrett es- og skjØnnsmenn i 1674 i en rettssak mellom
Geirulf Hoffschulsen på' Ørvik og Oluf Willumsen på Asen i Sannidal
ang. flere spØrsmål vedk. Stabbestad.
En Harald Kristensen får i 1711 AuksjonsskjØte på 11/2 hud i Haslund.
På tinget på Aare 1712 møtte Kristoffer Haslums hustru Aase og førte
vidner på at hennes mann som var matros på Kongens flåte, var ved
døden avgangen. Hun bad om månedspenger og om hva var etter ham.
I 1729 selger en Lisbet SØrensen til en Knut Tjostolfsen en del av
Haslem og i 1736 får en Nils Knutsen SkjØte på en del. I 1751 gir en
Kristen Haslem SkjØte til Nils Svendsen på en del i Haslem, og var hans
sØnn Svend Nilsen stevnet for slagsmål, men ble frikjent.
Ved folketellingen 1762 er det også bosatt 4 familier på Haslund:
Knut Haslem og kone. Barn: Maria. Ole Thorsen og kone. Tjenestepike
Helje Olsen. 'Hans Abrahamsen og kone. Barn: Isak,Jakob og Kari.
Harald Nilsen og kone. Tjenestepiker: Kari Mikkelsen og Tone Andersen.
- (navnet på konen og barn under 12 år er ikke oppfØrt) -.
I 1776 får en Kristoffer Nilsen Skjøte på en del av Haslem, og i 1790
hadde eieren av Haslemstranden, SØren Nilsen, havt offentlig takst for
å få, lån. Takstmennene sa at Haslemstranden var en meget god jordvei,
hvorpå kunne fødes 7 fækreaturer og 20 sauer, har ingen betydelig
skog, men der kan hugges til skatter og avgifter og har nødvendige
vånings- og uthuser. Takst 700 rd.
638
I
,
På tinget i Kil 1793 bekreftet almuen at det på bygdesagene på
Haslem, KurdØl og Farsjø ikke ble skåret annet enn vannkantede bord.
Omkring år 1800 er der igjen foregått deling på Haslund så der da
er bosatt følgende 5 familier:
Knut Jakobsen. G. m. Karen Olsen: Barn: Ole, Ingeborg, Anne og
Karen.
Anders Hansen. G. m. Gunhild Andersen. Barn: Gro.
Kristoffer Nilsen. G. m. Marthe Geirulfsen. Barn: Nils, Geirulf, Inger
og Anne.
Haaver Herjusen. G. m. Ales Anunsen. Barn: Kittil, Herjus, Ole og
Ane.
SØren Nilsen. G. m. Tonje Olsen. uten barn.
I 1805 selger SØren Nilsen Haslemstranden til Jakob Jakobsen og
Nils Knutsen, Portør og et jordstykke under Haslem.
Samme år er der avsluttet skifte etter Marthe Geirulfsen og hvorved
hennes part i Haslem er utlagt enkemannen Kristoffer Nilsen og
sØnnene Nils og Geirulf og døtrene Inger og Anne.
Aret etter får sØnnen Nils SkjØte på eiendommen. Han overdrar den
til sin sØnn SØren, som har den noen år.
På tinget på Svenum 1829 utsteder SØren Nilsen Skjøte til Eilert
Thomassen på Haslemstranden med forbehold om føderåd for seg og
sin hustru.
I MatrJortegnelsen ved utgangen av 1838, finner vi igjen flere av
forannevnte eiere eller deres sønner. Dette er ogsa tilfelle ved Folketellingen
1865. Endel inn- og utflytning er jo foregått, likeså deling
av flere eiendommer.
Også her i Haslundgrenna var det en betydelig «Teigblanding». For
å få rettet på disse uholdbare forhold ble en stor utskiftningsforretning
påbegynt. i 1928 og avsluttet i 1933. Utskiftningen omfattet mer
eller mindre - og nærpå - alle eiendommer under gårds-nr. 5, - og
både innmarken og skogen.
Omkring 1920-åra er det av eierne av flere av Haslundgårdene foretatt
et meget betydelig tørrlegnings- og nydyrkningsarbeide i et nærliggende
område, - HØydalen - hvorved tilsammen er innvunden ca.
60 mål meget god jord.
De nå bebodde eiendommer er oppført etter gjeldende Matr. fortegnelse.
639:
' l
.,
'" ,
';

Hasl undgrenna.
Datteren Ingeborg overtok eiendommen. Hun var f. 1865, d. 1936.
G. m. August Nilsen, f. 1865, sjømann, - enten omkommet til sjøs eller
d. i utlandet. Barn: Nils, f. 1890, d. 1919. G. m. Rakel Traukjær. Utflyttet.
Alfred, f. 1893, d. 1914, ugift. SØnnen Olaf Haslund har overtatt
eiendommen. Han er f. 1898. G. m . Mally Steinbru, f. 1900. Barn: Alfred,
f. 1925, sjømann, Sverre, f. 1929, sjømann, Ingar, Anna, Anders, Ingeborg
og Olaug. Heimeværende.
Haslund
- G. 5, b. 6. Skyldmark 2,67 -
Dette er også et gammelt bosted. Det var her forannevnte Haaver
Herjusens sØnn Ole Haaversen podde. Han var f. 1781. I Matrikulen
for 1838 er han eier av denne eiendom og· et jordstykke. Husene sto
da lengre oppe.
Det er skipsfører Knut Olsen som har flyttet enten de gamle husene
eller bygget nye huser der som de nå står.
642
l
Johan og Thea Haslund
Han var f. 1819. G. m. Ingeborg Eilertsen, f. i Kragerø 1821. Barn:
Inger, Karen og Ingeborg. .
I 1870 flyttet han til Langholmen. og solgte eiendmnmen til kobbersmed
Nils Johannesen, f. 1835 i Flekkefjord. G. m. Henriette Jakobsen,
f. i KragerØ 1850, d. 1906. Barn: Johan. Heimeværende, Petter og Jensine
er utflyttet. Olaves. Se Haave og Emilius. Se Hagen.
SØnnen Johan Johannesen overtok eiendommen i 1891. G. m. Thea
Jakobsen, Stranna, f. 1867, d. 1948. Barn: Andreas, f. 1895, d. 1928,
Oskar, f. 1897, sjømann. Omkom til sjøs 1914. Ingvald. Se Stabbestad.
Henrik. Se Fiane. Emilie. Se Hampemyr. Inga. Se Langkjærr, Hjalmar.
Se Haslund, Ole, mekaniker, f. 1913. Heimeværende.
SØnnen Theodor Haslund overtok eiendommen i 1937. Han er f. 1903.
G. m . Magdalena Fiane, f. 1903. Barn: Ingrid og Johan. Heimeværende.
Hove
- G. 5, b. 7. Skyldmark 1,13 -
Dette sted har vært skrevet Hove og Hovet, Haave og Haavet. I Matr.fortegnelsen
1838 er det skrevet Hove. O. R. skriver bl. a.: «Hovet» findes
som Stedsnavn især i Bratsberg og Nedenes Amter. Det maa være den
best. Form av Subst. Hov, som brukes paa fl. st. i Betydningen: Forhøining,
liten Haug».
Dette passer utmerket her. Husene ligger på en haug. Noe «hedensk
Tempel» eller Hov for Tor eller noen annen av våre forfedres guder
har det neppe vært her.
643
. .. l.:

Hovet
Bebyggelsen her antas å være begynt etter år 1801. Ved Folketellingen
da er dette sted ikke nevnt. . .
Det var iallfall huser her i 1832. Det er nemlig pa dette flate fjellstykke
utenfor inngangsdøren til våningshuset hugget bokstavene «T.T.H.
1832». I ovennevnte Matr.-Fortegnelse fra 1838 er som eier av Hove
oppført ThorbjØrn Tellefsen. Hans hustru: Maren. .
Den neste eier er hans sØnn, sjømann Peder ThorbJØrnsen. Han er
f. 1818, d. 1906. G. m. Karen Olsen, f. 1825, d. 1912. Barn: Thomas .. Se
Haslund, Maren. Se Levang, RØnningen, Pauline. Se Stavseng. Thomme,
Se TonstØl, Olette, f. 1856, d. 1930 og datteren Thea, f. 1871, d. 1909.
G. ni. Olaves Johannessen, Haslund, f. 1878. De overtok eiendommen i
1909. Barn: Peder. Utvandret. Asta. Utflyttet. G. igjen m. Magdalena
Langkjær, f. 1887. Barn: Magnor, sjømann, f. 1915. Heimeværende.
Margit. Se Bekkevik, Hedvig, Nora og Kitty er utflyttet. Sønnen Alfred,
f. 1917. G. m. Kari Arnesen, f. i Oslo 1923. Barn: Marianne. Er bosatte
på Hove.
Olaves har ombygget og ominnredet våningsbygning og utvidet det
dyrkede areal endel.
644
I
I
b
Kjærremyr
- G. 5, b. 13. Skyldmark 0,15 -
Dette er et forholdsvis nytt bosted.
Anna Nilsen, Haslund, fikk omkring 1905 dette sted, nærmest et
dyrktbart utmarksstykke. Hun påbegynte bebyggelse og oppdyrking.
F. 1872. G. m. Nikolai stensund, f. på TåtØY 1887. Uten barn.
Foruten rydnings- og dyrknings arbeidet har de også foretatt endel
planting av fr"ukttrær og bærbusker.
Langholmen
- G. 5, b. 11 og G. 4, b. 15 og 18. Skyldmark 2,33 -
De første. som det er noen pålitelige opplysninger om var bosatt her
for omkring 150 år siden. Det var forannevnte Søren Nilsen, f. 1762,
G. m. Tonje Olsen, f. 1765. Uten barn. Begge var f. i Sannidal.
På sine gamle dager overdro de - omkring 1825 - eiendommen
mot føderåd til en Eilert Thomassen, f. 1797 i Sannidal. G. m. Karen
Thommesen, f. i Kragerø 1797. Barn: Johanne og Thomine. Utflyttet.
Kristian. Utvandret. Karen. Se Hagen og datteren Ingeborg ble g. m.
Knut Olsen, som fØrst bodde på Haslund og flyttet så her til Langholmen.
Foruten de 3 døtre de hadde før de flyttet, fikk de 3 døtre
etter de flyttet, nemlig Olette og Elise som utflyttet og Andrea, f. 1849,
d. 1918. G. m. skipsfØrer Kristian Eilertsen, Kragerø. Etter mannens
dØd overtok hun eiendommen. Barn: Marie, f. 1877, Thomas, f. 1881,
Knut, f. 1884, Reinhart, f. 1886, Ole, f. 1888, d. 1947, Kristiane, f. 1891.
Alle ugifte og heimeværende.
Eilert Thomassen oppførte det nåværende våningshus og et uthus.
Unntagen det gamle steinfjøs fra bestefarens tid, har de nåværende
sØsken bygget nytt uthus og et sommerhus, samt utvidet endel det
dyrkede areal.
Langkjærr
- G. 5, b. 3 og 4. Skyldmark 0,51 -
Da denne eiendom ikke sees å være oppfØrt i Matr.-fortegnelsen 1838,
antas den å være påbegynt bebygget og opp dyrket siden.
645

Myrene
Den som trolig har bodd først her, er en Stian Ingebretsen, f. 1785.
Hustru: Bodil Nilsen, f. 1798.
Omkring 1860 er en Nils Tellefsen bosatt der. Han var f. 1824. G. m.
Berthe Knutsen, f. 1834. Barn: Knut, Inger, Kristian er utvandret.
Martinius og Thea er utflyttet. Anders. Se TåtØY. MidtbØ.
Nils Thorsen kjøpte eiendommen omkring 1917. Se TåtØY, Sørli. Han
solgte den i 1928 til Johan Haslund. Se Haslund. Hans sØnn Hjalmar
Haslund, maskinist, overtok den i 1938. Se Stabbestad, Solhaug.
Han solgte eiendommen i 1942 til John Nygaard. Han er f. på Levang,
Nygaard 1910. G. m. Inga Haslund, f. 1910. Barn: Trygve, Einar, Arvid
og Rino.
Han har oppført ny våningsbygning og foretatt en del forandringer
med uthusene.
Myrene
- G. 4, b. 5. Skyldmark 0,26 -
For over 100 år siden antas denne eiendom å være påbegynt oppdyrket
og bebygget. Skylddelingsforretning av 1848.
646
l
! I
I
I
(
Det er da en Torjus Andersen som er eier. I 1850 selger han eiendommen
til en Amund Olsen. I 1860-åra er en Jens Gundersen eier. Han
f. 1797. G. m. Tone Evensen, f. 1807. Barn: Jens, Even og Anne.
Den neste eier er Anders Olsen, f. 1826, d. 1906. Hustru: Anne, f. 1834,
d. 1898.
Hans dØdsbo solgte eiendommen til Jens Jensen, f. 1873. Hustru Elise,
f. 1872, d. 1908. Se Furuholmen, Vestli.
Eiendommen skiftet så eiere flere ganger inntil 1923. Da kjØpte Olaf
Line, pensjonist, Kragerø den. Han er f. 1894, bosatte seg der, drev
med hØns, ender og gjess. Hans bror Einar, f. 1902 og hans søster Kirsten,
f. 1898 var også tildels bosatt dersteds.
I 1946 kjØpte sjømann Erling Storemyr eiendommen. Han er f. i SØndeled
1922. G. m. Magdalena Hagen, f. 1921. Barn: Ole.
Erling Storemyr var ute i utenriks sjøfart under hele den siste Verdenskrig.
De fØrste krigsår på AmeriKakysten og de siste krigsår i fart
mellom England og Amerika. Han var heldig og kom fra denne seilas
uten skade å nevne for.
Bosatt her er også hans svigerforeldre, skomaker Martin Hagen, f.
1891 og Petra Andersen, f. på Myra 1891. Barn: Magdalena.
Stavseng
- G. 4, b. 2 og 7. Skyldmark 1,33 -
Dette er et gammelt bosted. Omkring 1670 var en Ole Nilsen bosatt
der. Hustru Anne. I 1697 var det skifte etter Ole. Foruten en del løsøre
var også boet eier aven skute, og eiendommen var etter den tids forhold
ikke liten, idet besetningen var 3 kuer, 6 sauer og 6 geiter. I det
følgende århundre har det vært mange bosatte der. Således en Kristen
Thorsen og hustru Aase. Deres sØnn Thor og hustru Ingeborg.
Barn: Kristen og Knut. Kristen ble bosatt der, og i begynnelsen av år
1800 er Thorgrim Tallaksen blitt eier. Se StØle.
Som foran nevnt fikk Tallak Thorgrimsen denne eiendom. G. m.
Karen Halvorsen. Barn: Thorgrim, Anne, Torje og Tore. - Bautasteinen
ved kapellet.
Thorgrim Tallaksen overtok eiendommen. Han var f. 1823, d. 1902.
G. m. Karen Halvorsen, f. 1824, d. 1901. Barn: Anne, der d. som ung.
Hans søster Torje - Torje LØnne - solgte i 1850 et mindre jord-
647

1933. Han er f. 1898. Ugift. Han har oppført ny uthusbygning. Som
hvalfanger kunne han ikke komme hjem under siste Verdenskrig og
sluttet seg til de norske stridskrefter i England.
Støle
- G. 4, b. 6. Skyldmark 2,59 -
Den forannevnte Gunder Larsen sees i 1792 å ha kjØpt denne eiendom
- siden er den delt. Den tilhørte en Isak Pedersens (Andersens)
dØdsbo.
I 1804 solgte han igjen eiendommen til Mads Halvorsen, der var g.
m. hans foster datter Marie.
Noen år senere ble det opprettet Føderådskontrakt til fordel for
Gunder, som da var 69 år gammel og enkemann.
Til tross for at det er liten plass til avskrift av gamle Dokumenter,
gjøres en unntagelse for denne Kontrakt, der må ansees som en gjennomsnittskontrakt
fra den tid og forresten med mindre eller større
forandringer også for tiden siden, nærpå til Alderstrygden ble innfØrt.
«Jeg underskrevne Mads Halvorsen StØle tilstaar herved og gjør
bekjent at ha med Gunder Larsen Støle indgaaet efterskrevne Folloug
CONTRACT
Jeg Mads Halvorsen som efter Skjøde fra Gunder Larsen utst. 26de
Januar 1804 er bleven Eier af 5 13 / 32 Skind i Gaarden StØle i Sannikedals
Prestegjeld forplikter mig herved til at forskaffe min Kones Fosterfar
Gunder Larsen saa lenge han lever fr it og ud en Udgift for ham
aarlig 2 TØnder Byg, 1 TØnde Havre, 5 TØnder Poteter, % TØnde Rug,
% Tønde Malt, l/ S TØnde Gryn, 26 beter Tobak, 1 Skjeppe Salt, samt
aarlig at fØde for ham 1 Ko og 2de Sauer Vinter som Sommer, da jeg
vedligeholder og paapasser som mine egne til hans frie Afbenyttelse,
desuden leverer ham 1 Sp.daler, er en Specie aarlig i Penge tillige med
fr it Kammer og Brænde, ligesom besørger at Kammeret vaskes, saa
forpligter jeg mig ogsaa til at besØrge hans Klæder vasket og forbedret
samt levere ham frit de nødvendige Gangklæder. I Svagelighedstilfælde
forpligter jeg mig til at holde· ham fri Pige til Opvartning, tilligemed
650
l
/
særlig Rimelighed med maden ifald NØdvendighed utfordrer det. Sengeklæderne
beholder han selv saalenge han lever, nemlig den Seng han
daglig brug er og desforuden 1 Dyne, 2de Sengeklæder og 2 Lakener i
sin Klædeskiste og Gangklæder kan han i levende Live bestemme til
hvem han finder forgodt. Jeg forbinder mig ogsaa til at besØrge hans
hæderlige og efter Bygdens Skik brugelige Begravelse. Jeg forpligter
mig endvidere til efter Gunder Larsens DØd at udb.etale til dennes
Broders Barn 50 Spd., siger Halvtresentyve Speeiedaler, norsk. Dette
vedtages i alle Dele af mig som den der mottager Forloug».
Mads Halvorsen var med i krigen 1807-1814. - Bautasteinen ved
Kapellet. - Hustru Marie.
Han hadde 2 sØnner Halvor og Anders. Disse delte eiendommen mellom
seg. Anders fikk W estgaarden.
Halvor Madsen var f. 1807. G. m. Kari Thorsen, f. i Drangedal 1805.
Barn: Kirsten, Maria, Thorine og Markus.
SØnnen Markus Halvorsen overtok eiendommen. Han var styrmann,
f. 1848. Omkom ved «Dinnas» forlis i 1885. Se Bind UL G. m. Anne
TonstØI, f. 1850, d. 1937. Barn: Karen. Se TåtØY, MidtbØ, Marie, G. m.
lærer S. Ljosland. Se Støle skole og er utflyttet. Markus. Se Tåtøy,
Støle. SØnnen Peder StØle overtok eiendommen i 1908. Han er f. 1880.
G. m. Martha Sandvik, Stabbestad, f. 1882. Barn: Marie. Se Ørvik,
Alise. Se BraatØy, Tangvik, Astrid, f. 1920. Heimeværende.
, Sønnen Olav StØle, f. 1918 har overtatt eiendommen. G. m. Karin
Pedersen, f. i Portør 1922. Barn: Anne.
Peder Støle har vært medlem av SkåtØY herredsstyre i 1 periode.
Markus og Anne Halvorsen
651

KAPITEL XXIV
Tå tøy
1,1 km 2 •
I året 1400 skrevet ThotkØi, 1577 ThottØen, 1585 TottØnn og i 1665
Taadøen. Navnet har trolig sin opprinnelse fra Tokevatn i Drangedal.
Elva derfra skal ha hett Totka. Straks den kommer i sjøen, støter den
jo mot øya TåtØY, der så har fått navnet ThotkØi. I år 1300 er nevnt
laksefiske ved Totkas utlØp i sjøen, og i gammel tid var der laksefiske
ved TåtØyodden og ved Orebuktodden på Tåtøy.
TåtØY har i likhet med flere andre øyer i SkåtØY, vært Kirkegods.
Den er i år 1400 nevnt i biskop Øisteins Jordebok. Har siden vært Krongods,
Adels- og Grevegods, KjØpstadsborgergods og så igjen Bondegods.
Ved kongebrev 1647 ble statholder Hannibal Sehested, der også hadde
Jomfruland, eier av Bærøy, Gumøy, Langøy, Skåtøy og TåtØY. I kongebrevet
står bl. a. at disse øyer «skulle være no gle ringe Pladser, hvoraf
Vi og Kronen en saare ringe aarlig Indkomst skal have, eftersom de
Bønder derpaa boende ernære sig ved deres Baade og Snører udaf Hav
og Fiskeri.»
TåtØY hadde 1 hud i Skyld. I 1667 var en Hans Madsen bosatt der og
noen år senere en Peder Jakobsen.
«Det var skog til vedbrenne og avlede 10 la ds hØ og fØdde 4 fæ.» Til
sammenlikning kan nevnes, at F. W. Thue i 1789 skriver:
«Indenfor KragerØe kan endnu anmærkes Øen TaadØe. Den har betydelig
Skov, især av Eg, hvori Trær har vært hugget mange Aar, saa og
664
god Jordvei og Havn.» I 1865 fØdde man der 3 hester, 13 kuer, 29 sauer
og sådde 3 tdr. f orn og satte 6 tdr. poteter.
Omkring 1680 er TåtØy kommet i den store Adeler-Poulssen­
Heuch-TØnderslekten.
Den første eier var Niels SØfrensen Adeler, d. 1694. Han var bror til
den kjente sjøhelt Cort Adeler. Neste eier var Niels Adelers svigersØnn,
Peder Poulssen. G. m. Anna Adeler. Han d. 1699. Enka fortsatte som
eier av TåtØY inntil sØnnen, Nils Poulssen, overtok eiendommen. F. 1690,
d. 1757. Han var kjøpmann i KragerØ. Hans sØnn Henrich Poulssen
hadde ved skifte fått utlagt TåtØY i 1757. Hans far hadde mange eiendommer,
og i skiftebrevet er Tåtøy oppført som nr. 9. I dette står bl. a.:
«Gaarden TaadØe skylder en Huud har væred stedse brugt til
Avelsgaard af mig og Forfædre, dog af mig kjØpt efter SkjØde av 12.
Sept. 1731, fra hvilken Tid samme baade paa Huser, Jord og Skog er
meget forbedred i særdeleshet afvigte Aar 1756, opbygget eet nyt Brøger­
Hus med derudi indsat sto er ny Kobber-Keidel og saaledes med den nye
opbygede Kranbrygge og dertil hØrende Redskap». Denne kran er også
nevnt som «en priviligeret Skibskran og fornØdne Pakboder til samme.»
Henrich Poulssen var canselliråd og sorenskriver. Han var fØrst g. m.
Marie Hoff fra Toten og etter hennes dØd med Johanne Heuch, Kragerø.
Han oppførte en stor 1 % etasjes våningsbygning et stykke ovenfor eiendommens
hovedbygning og øvrige huser.
Etter slekten Adeler - Poulssen kom så TåtØY først i slekten Heuchs
eie 1783 og deretter TØnders eie. Henrich TØnder, f. 1782, d. på Tåtøy
1834, G. m. Pauline Heuch, f. 1792, d. 1834, datter av P. A. Heuch, Kragerø's
rikeste mann. Hun arvet TåtØY sammen med forannevnte Johanne
Heuch-Poulssen. Hadde vært gift 3 ganger. Først med Henrich Poulssen,
så med en hofagent Bøckmann og så med fogd Thornsohn. Hun ble
nå igjen delvis bosatt på Tåtøy.
Henrich TØnder var cand. jur. kjøpmann og stadshauptmann i Kragerø.
Han ble landkrigskommissær i Kristiansands distrikt og bodde
dels i Kragerø og dels - og visstnok mest på TåtØY.
I 1814 ble han valgt som stortingsmann fra Kragerø og RisØr til det
overordentlige storting. Stortingsmann fra Bratsberg (Telemark) 1821
og også på det overordentlige storting 1822. Medlem av Riksretten 1821
-1822. Han gjorde seg straks gjeldende på stortinget; ble sekretær i
lagtinget, medlem av ialt 10 komiteer og sekretær i flere av disse, bl. a.
665
\
:1
;
"

TåtØY, vestre
seg like godt nå som for over 100 år siden i krigskommissær TØnders
dager.
Bosatt her på Tåtøy er Karsten Amundsen, arbeider, f. på Fjeldstad
1916. G. m. Karin Evensen, f. på Børteid, Holter 1919.
Barn: Jorun og Rolf.
Etter tyskernes forferdelige herjinger og Ødeleggelser i Finnmark og
Nord-Troms og befolkningens evakuering, var en familie derfra en tid
bosatt på Tåtøy østre. (1944-45).
Tå tøy, vestre
- G. 12, b. 3. Skyldmark 5,20 -
Ole BjØrn Thorsen, f. 1825, G. m. Anne Bergitte Bustrak, f. 1826 i
Drangedal. De eide også Holtane, G. nr. 13, b.m. 1 i Sannidal og bodde
delvis på begge gårdene inntil 1885. De overlot da Tåtøy til sin eldste
sØnn, sersjant Thor Holtane og flyttet med sine øvrige 4 barn til
Sannidal.
Ole BjØrn hadde i 2 perioder vært medlem av Sannidal og Skåtøy
herredsstyre
670
Thor og Kirsten Holtane Knut og Stina sØstrand
Thor f. i 1852 i Drangedal, d. 1900. G. m. Kirsten Gromstad, f. i Bamble
1854. Barn: Ole, Bergitte, John, Adolf, Albert, Theodor, Aslaug og Georg.
Ved siden av gårdsbruket drev han også trelastforretning og isforretning.
Han hadde flere kommunale tillitsverv, bl. a. herredsstyrernedlem i
1 periode og formannskapsmedlem og viseordfører i 1 periode.
Etter enka i 1906 hadde solgt gården til Knut SØstrand, utvandret
hun til Amerika med alle barna unntagen datteren Bergitte. Se Rørvik,
Steinli. Sønnene Ole og John kom hjem igjen en kortere tid. Se Ormebukten
og Kirkeholmen, Bergli.
SØnnen Georg deltok både i den forrige verdenskrig, kjempet mot
tyskerne, og nå i den siste verdenskrig. Var med i kampene i Stillehavet
og ved Japan. Ble såret 2 ganger, siste gang meget alvorlig, men kom
da fra det med livet, og visstnok uten noe varig men.
Den nye eier, Søstrand, f. i Drangedal 1866. G. m. Stina Merkebekk,
f. i Sannidal 1863. Barn: Arne, løytnant, Stian, lærer, Dagny og Aasta.
Han dreven del år trelastforretning ved siden av gårdsbruket og
flyttet i 1930 til Kragerø, hvor han drev kjøpmannsforretning.
Her i Skåtøy hadde han flere tillitsverv. Han var bl. a. medlem av
herredsstyret i 4 perioder, hvorav 3 perioder medlem av formannskapet
og viseordfører. På foranledning av ham ble våningshuset på Tåtøy
vestre i 1924 fredet.
Jens Gjerde, f. i Sannidal 1879, kjøpte gården i 1930, flyttet dertil og
har siden vært bosatt der. Ugift.
Den tid Gjerde har vært eier, har Anna Messel, f. {Gjerstad 1898 vært
husbestyrerinne på vestre TåtØY.
671
,.
'i
".
.,
":i ,
,:
,
"
i ., ,.
i'
-,'
.l
. I

ni,ngshus. Dette var oppført av krigskommissær TØnder til bosted for den
mann der hadde tilsyn med hans laksegarn.
Det skulle nemlig på Tønders tid være et meget godt laksefiske fra
vestre Orebuktodden med «garnsett» i retning mot de «Gule skjær» på
Stabbestadlandet.
HUSER
Bortleie av hustomter, bebyggelse av disse, - og den store innflytning
- for ikke å si innvandring - til TåtØY er ikke gammel.
Den begynte først for ca. 85 år siden, etter at TåtØY var kjØpt av
brødrene Ole og Ole-Bjørn Thorsen i 1864.
Da var det foruten gårdens huser, bare huset ved Tåtøybrygga
«Bratt», et lite hus «Stranden» i nærheten av Manoddbrygga og to 2-etasjes
huser i Steinsund, nemlig der hvor huset «Fredheim» og huset
«Steinsund» nå står, samt de to huser i Orebukten. Dis?e :puser stod
ikke på bortleide tomter, men tilhØrte eiendommen. .
De forrige eiere hadde ikke villet leie bort hustomter, unntagen at
Heuch hadde leidd bort hustomta «Stranden» til sin gårdsmann.
Innflytningen og byggingen av disse huser - helt privat - stod i
forbindelse med og var en direkte følge av oppfØrelsen av Kirkeholmens
Dampsag i 1864, av Drammenserne Juel, Lorentzen og Murer, og Manoddens
Dampsag i 1870 av Risørmannen J. B. GrØgaard 'og RØrvik
Dampsag 1871 av Kragerøgrossererne RØmer og Schweigaard.
Aftensol
- G. 12, b.nr. 222, Skyldmark 0,01 -
Skomaker Albert Gundersen har bygd dette hus omkring 1904. Se
Furuholmen, Næss.
Huset ble noen år etter kjØpt av Ole Breimyr. Han hadde bodd der i
en rekke år. Se Morholmen.
Blikkenslager Karl Fr. Karlsen, f. 1874 og hustru Mina f. 1869 var
så bosatt der i noen tid. uten barn. Utflyttet.
Jakob Breimyr kjøpte så huset og bodde der en lengere tid. Se Haugstranden.
Han solgte det i 1940 til lærerinne Birgit Lyche, Oslo, som har
det som landsted.
Grunnleie kr. 16,00.
674
Arnvik
- G. 12, b. 264. Skyldmark 0,01 -
Når dette hus er bygd foreligger det ikke noen sikre opplysninger om.
Det skal være bygd aven «Jens Snekker».
Det skal ha skiftet ofte eiere, inntil Albin Olsen kjØpte det i 1902. Se
0rvik. Han solgte straks huset til sjømann Knut Olsen, f. i Stensund,
Nygaard 1873. G. m. Anne Nilsen f. 1874.
Barn: Olava.
De flyttet i 1914 til Rjukan og solgte huset til arbeider Klaus Thorsen,
f. i Sannidal 1883. G. m. Agnes Nilsen, f. 1893. Se Eikehaugen.
Barn: Kristoffer, se Eikehaugen østre, Arne. Se SolhØgda. Olav, Se
Kjellvik. Else, Se Solglimt. Sigurd, Astrid og Lars. Heimeværende. Kitty,
Se Kjellvik.
Huset eies nå av Agnes Thorsen (Nilsen) .
Grunnleie kr. 16,00.
Askelund
- G. 12, b. 24. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygd omkring 1870 av Helge Olsen, f. i Skauger 1832.
G. m . Gina Olsen, f. på Eiker 1841.
Barn: Helmik. Se Norheim, Elise, Anna, Olava og Gustav. Utflyttet.
Huset solgte de til Thor Aslaksen, f. 1866 i Drangedal. Hustru Helene,
f. 1871 på Kirkeholmen.
Barn: Olaf.
De bodde der i mange år, solgte det til Alf Thorjusen og flyttet til
Notodden.
Alf Thorjusen var f. i Sannidal 1848, d. 1911. Hans hustru Maren, f.
i Sannidal 1849, d. 1917.
Huset ble overtatt av datteren Olga, f. i Sannidal 1888 og svigersØnnen
Kristian Pedersen, f. i Rekevik 1892, d. 1922. Uten barn.
Enka reiste til Amerika og solgte huset i 1923 til sjømann Gustav
Johannesen, f. i Sverige 1871, d. 1933. G. m. Anna Haakonsen, f. i Kragerø
1874 og bor på Askelund. Uten barn.
Hennes bror, arbeider Kristian Haakonsen, ugift, f. i Rosvik 1877,
var også bosatt der. D. 1948.
Grunnleie kr. 12,00.
675
j
" ,

Austad
- G. 12, b. 248. Skyldmark 0,01 -
Dette hus var det gamle skolehus på TåtØY. Da det omkring 1893 ble
spørsmål om å bygge nytt skolehus, kjøpte kjøpmann Anders Knutsen
det gamle huset og flyttet det ned der hvor det nå står.
Han er f. i Gjerstad 1851. G. m. Johanne Kulrenden, f. i Sannidal 1859.
Barn: Knut og Ingeborg. - Datteren døde i ung alder, og sØnnen var
katolsk prest og bodde i Rom, hvor han d. 1949. Han opprettet et Legat.
Anders solgte huset i 1912 til John Austad og flyttet til KragerØ, hvor
han også fortsatte som kjøpmann.
Austad er f. 1869 i Tørdal, d. 1944. G. m. Andrea Olsen, f. i Tørdal 1871.
De har fortsatt kjøpmannsforretningen.
Barn: Ole f. 1902 og Dagny f. 1907. Heimeværende. Ole Austad. G. m.
Johanne Andersen, f. 1914. Barn: Eva.
Grunnleie kr. 35,00.
Bakken
- G. 12, b. 205. Skyldmark 0,01 -
Bygd i 1894 av arbeider John Aasland, f. 1857, d. 1928. G. m. Marie
Olsen, f. på TåtØY 1863, d. 1922. Barn: Petter, Birgit, og Olaf. Alle er
utvandret til Amerika. _
Huset ble i 1929 solgt til arbeider Bernt Olsen, f. på SkåtØY 1899. G. m.
Johanne Iversen, f. 1895 på TåtØY, Norberg.
Barn: Ivar, Olaf og Leif. Heimeværende.
Bernh. Olsen er medlem av SkåtØY herredsstyre i inneværende periode.
Grunnleie kr. 15,00.
Bedehuset
- Under G. 12, b. 1 -
Huset er forholdsvis stort og var beregnet på to familier. Det er bygd
omkring 1880 aven Halvor Torgersen.
En del år bodde Ole Andersen der. Se Steinsund.
Arbeider John Lindheim kjøpte huset i 1897 og bodde der til i begynnelsen
av forrige verdenskrig. Han flyttet til Rjukan.
676
Vestenfor Manodden sagbruk
Han var f. i Sannidal 1846. Hustru: Ingeborg, f. 1851.
Barn: Karen, Ingeborg, Asborg, Peder, Johanne, Gunhild og Martha.
Formann Ole Nilsen m. fl. kjØpte huset for å innrede dette til bedehus.
Det ble særlig tatt hensyn til dets sentrale beliggenhet, ikke bare for
TåtØY, men også for Furuholmen og Kirkeholmen.
De samlede utgifter til kjØp og ominnredning ble forholdsvis meget
rimelige.
Grunnleie kr. 20,00.
Berg
- G. 12, b. 64. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygd omkring 1870 av Karoline Pedersen, f. 1834 d. 1911.
Hun var fØrst g. m. Klaus Pedersen.
Barn: Karl. - Ble igjen gift med Ole Wraaldsen. Barn: Olivia. Fraflyttet
SkåtØY.
SØnnen, lagermann Karl Klausen, overtok huset, som nå er både påbygd
og tilbygd.
677
"
"
-I
".

Fjeld
- G. 12, b. 127. Skyldmark 0,01 -
Oppført av arbeider Peder Gade omkring 1880. Han var f. på Nedre
Eiker 1843. G. m. Anne Jensen, f. i Gjerstad 1847. De hadde flere barn.
Han flyttet til Sannidal i 1894. Huset ble da kjØpt av arbeider Oluf
Iversen, f. på Lille Kirkeholmen 1876. G. m. Agnethe Mittag, f. 1877
i Kragerø. De har sia bodd der.
De har 7 barn: Angel, Helene, Olaf, Albert, Ivar, Harald er utflyttet.
Ragna, meierske, er f. t. heimeværende.
Grunnleie kr. 14,00.
Fjeldly
- G. 12, b. 232. Skyldmark 0,01 -
Huset skal være bygd omkring 1870 aven Gunder Knutsen.
Skipsfører Haaver Kittilsen kjøpte det straks etter. Han er f. på
Haslund 1818, d. 1906. Hustru Karen, f. 1823.
Barn: Eilert. Se Kirkeholmen, Bergli og Thea. Se Fossing skole, og
Kittil, Knut, Thomas, Andreas, Hans og Karen. Utflyttet.
Huset ble kjØpt av arbeider Fridtjof Olsen, f. i Kristiansand 1873. G.
m. Berthe Larsen, f. 1875. Uten barn. Fraflyttet.
Han solgte huset i 1942 til Kaare Bentsen, f. 1915. G. m. Esther Nilsen;
f. i Kragerø 1920. Barn: Kai og Vigdis.
Han har nå bygd på og ominnredet huset.
Grunnleie kr. 12,00.
Fjeldstad
- G. 12, b. 217. Skyldmark 0,01 -
Bygd av arbeider Nils ThorbjØrnsen omkring 1865. Han var f. i
Tørdal 1835 og var bosatt på Fjeldstad til sin dØd 1918. G. in. Marjethe
Hansen, f. i Tinn 1837, d. 1903. Hun var i en lang årrekke en meget
benyttet hjelpekone, især i SkåtØY, men også i KragerØ.
De hadde 2 gutter. De reiste som ganske unge til Amerika.
Nils Thorbjørnsen solgte huset i 1908 til arbeider og tømmermerker
684
Alfred Amundsen, f. på Lille Kirkeholmen 1882, d. 1939. G. m. Elevine
Thorsen, f. på TåtØY, Nesland 1886.
De har 6 barn, bosatt i Skåtøy og heimeværende er: Thoralf, f. 1909.
G. m. Sofie SØrensen, f. i Kragerø 1915, 1 barn Marit, og Amund, f. 1924.
Karsten. Se Tåtøy østre. Arne, Eleonora og Erling er utflyttet.
Grunnleie kr. 14,00.
Flatland
- G. 12, b. 134. Skyldmark 0,01
Dette hus er bygd i 1901 av Ole Knipemyr for arbeider Gjermund
Olsen, f. i Seljord 1878. G. m. Karen Jensen, f. 1868. Barn: Ingeborg og
Mimmi. I 1914 fraflyttet de Skåtøy og solgte huset til arbeider Steffen
Kristoffersen, f. på Lille Kirkeholmen 1888. G. m. Agnes Olsen, f. 1894.
Barn: Astrid, Kitty, Solveig og Ingrid. Alle fraflyttet SkåtØY.
Grunnleie kr. 12,00.
Fredheim
- G. 12, b. 181. Skyldmark 0,02 -
Skipstømmermann Peder Olsen har bygd dette hus omkring 1872.
Han var f. på Heibø, Deplemyr 1850, d. 1943. G. m. JØrgine Torgrimsen,
f. på Myra 1854, d. 1908. Barn: Marie. Se Solheim og Johan. Se Orebukten.
Ole, Thora, Else, Olaves, Peder, Elling og Andrea. Utflyttet.
Peder flyttet på sine gamle dager til Orebukten.
I 1921 kjØpte sjømann Karl Nilsen huset, f. 1885. Hustru Agnes,
f. 1889.
Barn: Vilfred.
Han bodde der noen år, utflyttet og solgte huset til arbeider Richard
Kristensen, f. 1904. Hustru Elna, f. 1906. Utflyttet til KragerØ.
Barn: Rolf.
Fisker Olaf Jakobsen kjøpte huset i 1937. Han er f. på Stabbestad,
Kvernene 1887. G. m. Elevira Langkjær, f. 1893 på Tåtøy.
Barn: Borghild, f. 1917 og EIna f. 1920. Heimeværende.
Grunnleie kr. 10,00.
685 ."
-;,
I"

G. m. Maren steffensen også f. på ø. Eiker i 1856. Begge bodde på
Norberg til sin dØd henholdsvis 1911 og 1927.
. Barn: Oluf, Anna, Karl, Sofie, Anders, Steffen, Oskar, Johanne og
Margit.
Av disse er 4 utflyttet. Bosatt her på Tåtøy er: Oluf, se Fjell. Sofie, Se
Lund. Andreas, Se Norbø. Johanne, Se Bakken. Steffen Iversen, arbeider,
f. 1891 og Margit er bosatt på Norberg. Oskar bor i KragerØ. Margit, f.
1899. G. m . fisker SverTe Eriksen, f. 1890 i KragerØ.
Barn: Harry. Heimeværende.
Grunnleie kr. 12,00.
Norheim
- G. 12, b. 224. Skyldmark 0,01 -
Huset er oppfØrt omkring 1880 av Peder Isaksen, f. i Drammen 1833, d.
1914. Hans hustru hette Maren. De hadde flere barn og flyttet i 1899
til Skiensfjorden. '
Helmik Helgesen, fyrbøter, kjØpte da huset. Han var f. 1864 på Tåtøy,
d. 1930. G. m. Johanne Eriksen, f. i Sverige 1866. Barn: Gina, Henry,
Helga og Gerthi.
Enka og alle barna er utflyttet . .
Sjømann Nils Kristoffersen, f. på TåtØY 1899 kjØpte huset i 1941. G. m.
Pauline Omland f. i Kmgerø 1893.
Barn: Randi.
Solgte igjen huset i 1943 til fisker Thoralf Thorsen, f. på KjeldsØY
1909. G. m. Anne Abrahamsen, f. 1911 på Notodden.
Barn: Erna og Thore.
De har foretatt en betydelig til- og påbygging av huset. Kunstmaler
Tobias Høivarde, f. i Skåtøy 1886 er bosatt der.
Grunnleie kr. 14,00.
Nygaard
- G. 12, b. 270. Skyldmark 0,01 -
Dette hus skal være bygd av sjømann Ole Knutsen, f. 1835, omkom
ved forlis 1884. Hustru Mette, f. 1838, d. 1914. De er begge f. på Levangsheien.
Mette på Levang, Nygaard.
Barn: Knut og Ole.
696
Enka bodde i huset til sin dØd.
I noen år var arbeider Herman Lieberg bosatt der. Han var f. 1853 i
Sverige, d. 1909. G. m . Emilie Anderson, f. i Sverige i 1852. Barn: Agur,
Ester, Eva. Se Stensund, Gerda, Hulda, Herbert, Judit og Bernhard.
Han hadde bygget seg eget hus like i nærheten av Manoddens sagbruk.
Enka der satt i uskiftet bo, fortsatte og bo der en del år etter mannens
dØd, og flyttet så sammen med de barn, som ikke før var utflyttet, til
Kragerø. Huset ble nærmest benyttet som landsted inntil det i 1924
nedbrente.
Ole M. Olsen, skipsfører, f. 1874 overtok huset omkring 1900. Hustru
Dagmar, f. i Narvik 1883.
Barn: Rolf, Gerd, Leif og Betzy.
Etter å ha bodd noen år i KragerØ utvandret familien til Amerika
i 1936.
Olsen førte båt i krigssonen - England Frankrike - under forrige
verdenskrig, og var da ikke utsatt for noen krigsskade eller uhell.
Under den siste verdenskrig var han også tilsjøs omtrent hele tiden.
I 1943 ble han torpedert. Kom fra det med livet og tok ut igjen og
fortsatte til krigen sluttet.
I 1934 kjøpte sjømann Halvard Nilsen huset. Han er f. i Kragerø 1902.
G. m. Eddy Bentsen, f. 1904.
Barn: Dagfinn, Odd, Eva og Marit. Heimeværende.
Grunnleie kr. 18,00.
Olstad
- G. 12, b. 262. Skyldmark 0,01 -
Dette hus er bygd av Ole Vråldsen. Se Berg.
I 1889 ble det kjØpt av tømmermann og snekker Ole Knipemyr, f. på
HeibØ 1860, d. 1910. G. m. Kathrine Andersen, f. i StØlestranden 1868,
d. 1944.
Barn: Olivia, f. 1891. G. m . sjømann Hans Kristoffersen, f. 1886, d.
Amerika. Barn: Olaf. Bor f. t . i KragerØ. Agnes f. 1894. G. m. Steffen
Kristoffersen. Se Flatland,
Disse to søstre er nå eiere av huset, og Olivia bor der. Hun har i 29 år
hatt rengjøringsarbeidet ved TåtØY skole.
Grunnleie kr. 12,00.
697

I 1877 selger han eiendommen til en Nils Halvorsen - Nils BjØrnstad.
En kubbestol fra Johans tid og hvorpå står innskåret I.C.I.S.ø. 1870
har siden fulgt eiendommen.
Nils Halvorsen var fra Gjerstad. G. m. Anne Knutsen. Barn: Ingeborg,
Helene, Anna, Knut og Halvor. Han bodde der i ca. 10 år og solgte eiendommen
til skomakermester C. A. Nielsen, KragerØ og kjøpte «Gaarden».
Han var der til 1898, solgte den til Anders Lindheim, og utflyttet
til Drangedal.
Nils Halvorsen var i en periode medlem av SkåtØY herredsstyre.
Da C. A. Nielsen kjøpte eiendommen, var det dårlig med huser der.
Han bygde våningsbygning, uthusbygning, bryggerhus, stolpebod og
sjø- og lagerbod.
Hans eneste sØnn Nils Nilsen overtok eiendommen, og flyttet dertil
i 1887. Han var f. i Drøbak 1861, d. 1940. G. m. Kjærsti Lunden, f. i
Gjerstad 1859, d. 1927. Barn: Karl.
Nils Nilsens eneste søster, Kathinka, bygde seg et mindre våningshus
der - av tømmer fra det gamle våningshus, der hadde 4 gulver på
hverandre og i underste gulv trenagler - hvor hun av og til bodde.
Huset hører nå til eiendommen.
Nilsen anla omkring 1890 en meget stor frukthage med mest innførte
trær fra Danmark. For ca. 50 år siden var dette den største frukthage
her i Telemark fylke nest etter Gunnar Knudsens hage på Borgestad.
I 1900 fikk han både bronse- og sølvmedalje ved landsutstillingen i
Sverige, - og har fått en rekke med medaljer fra utstillinger her i landet.
Sønnen Karl Ørvik, agronom og gartner, har overtatt eiendommen.
Han er f. 1890. G. m. Lydia Larsen, f. i KragerØ 1893. Barn: Nils, cand.
724
Nils og Kj ærsti Nilssen, Ørvik
phil. stipendiat, f. 1918. Han var med i kampene i Valdres våren 1940.
En tid krigsfange på Hvalsmoen, og da studentene i 1943 skulle arresteres
for å sendes til Tyskland, kom han seg over til Sverige, hvor han
var til frigjøringa og ble sersjant i de norske polititropper. IngebjØrg,
student. Utflyttet. Kjærsti, gartner, f. 1920. G. m . student og lærer
Tobias Gausdal. Heimeværende og Karl, kontorist. Heimeværende.
Karl Ørvik har i 9 perioder vært medlem av SkåtØY herredsstyre. Derav
7 perioder medlem av formannskapet og ordfører 1933-1940 og i
1945. Han er og har vært ligningssekretær siden 1930 og formann i
jordstyret siden 1921.
Ørvik
- G. 2, b. 5, 8 og 9. Skyldmark 2, 48 -
Denne eiendom kalles' gjerne «Espehalsen». Et sted bevokset med
«espi» - asp, osp. (O. R.) Det gamle navnet var Ørvik i 1838.
Erik Gundersen var i 1820 åra og utover til omkring 1845 eier av
denne eiendom. G. m. Anne Nilsen. Barn: Gunder, Nils, Abraham, Else,
Ranvei og Marie.
Hans skip ble kapret og fØrt til Gøteborg. Han fikk rømt og reddet
seg.tilbake til Norge. Bautasteinen ved kapellet.
Hans datter Marie ble g. m. en Hans Hansen, f. i Risør 1815, d. 1894.
Hun d. ung og etterlot seg en sØnn, Hans, som utvandret til Australia.
Hans far ble g. igjen m. Berthe Heistad, Heibø, f. 1823, d. 1859 av «Blodsotta».
Barn: Berthe, Marie, Anne, Thea, Ole og Margrethe. Se Rydningen.
Det var skifte etter henne i 1864. Hans ble g. for tredje gang
med Inger Jakobsen, f. i Drangedal 1833, d. på TonstØl 1913. Barn:
SØren, d. som barn og Karen. Se TonstØl.
Sønnen Ole Hansen, etter annet ekteskap, skipsfØrer, overtok eiendommen.
Han var f. 1853, d. 1941. G. m. Siri Halvorsen, f. 1846, d. 1900.
Uten barn. Se Stråholmen. I 1917 solgte han eiendommen til skipsreder
K. Sandaas, Kragerø. Han hadde eiendommen i ca. 10 år og bygde ny
uthusbygning, men var ikke bosatt dersteds. Han bygde et større sommerhus
på eiendommen, Kveldsol, som han i noen år benyttet som
landsted og så ga som et legat til sommeroppholdssted for gamle,
bosatte i KragerØ. Etter en del års forløp solgte legatet Kveldsol til
boktrykker Ragnar Naper, KragerØ. Han har igjen solgt den til en
725
. ;,
·'1
" Il'
, \I"
\ ':
,,'i.
', .. ':

KAPITEL XXVI
Østlands grenda
Østland og Lindtvedt
I den eldre Matrikkel hvor dette navn forekommer flere steder, er
det skrevet Øsland.
Etter O. R. var uttalen Øssland. Han opplyser også «at Stedet ikke
fin des nogensteds i den ældre Tid».
Uttalen og skrivemåten nå er Østland.
Da dette område tilhørte Nordre Kalstad og ligger nærmest på østsida
av denne gård, er det trolig at navnet kommer av beliggenheten i
forhold til hovedgården. På dette har en eksempler også fra andre
bygder. Området omfatter jo Lindtvedt og Østland.
I 70-åra var Kristen Simonsen, Langetangen, eier av Østland.
Det skulle da stå stor skog der. Denne har han så hugget ut fØrenn
han i 1868 begynte å leie bort hustomter. Se Røberg.
Trekolmilebrenning hadde før foregått der hvor nå husbebyggelsen
er, nemlig på tomta til det nåværende hus .Lindtvedt.
744
Østland
GARDS- OG SMABRUK
Østland
- G. 13, b. 8, 8, 92 og 115. Skyldmark 2,14 -
Denne gård er ikke gammel. Etter de opplysninger som foreligger
er den bebygd og påbegynt, ryddet og opp dyrket og en større frukthage
anlagt omkring 1880 av kjØpmann Nils ATnesen, Kragerø.
I 1892 kjøpte Telle! Østland eiendommen og bodde der til sin dØd.
Han var f. Bamble 1855, d. 1932. Ugift.
Kristian og Dordi Østland
745
"
, "
,'.:
,.". I
,.'
.: I
',"1

ETTERSKRIFT OG RETTELSER
Om noen bosteder skulle være uteglemt eller «falt ut,» vil disse bli
medtatt i Bind Ill. Etter hva der er meddelt fra Sannidal, vil de dersteds
ordne seg på samme måte.
Ved den foretatte fotografering av hus samlinger er dessverre enkelte
hus på grunn av beliggenheten ikke kommet med. Disse vil også bli
sØkt medtatt i Bind Ill, - og likeså andre feil som ikke er medtatt i
nedenanførte rettelser:
Side 130. Sauholmen, Nilsen Gunnar, fisker. Se RisØY ø. På Gumøy
vestre er bildene dessverre forbyttet. Bildet som står på side 188, skulle
stått på side 186 og omvendt. Bildet av østre Gumøy som står på side
180, skulle stått på side 189 eller 190. Side 259. Frydensborg. I annet
ledd første linje står Kalstad, skal være Kragerø. Side 267. Bjerkelund.
Jørgensen Tordis, student. Side 297. Solbakken, Olsen Ragnhild, barnepleierske
og Reidun, student. Side 300. Stenberg Nilsen Roar, arbeider.
Side 315. Oakhill, Salvesen Einar, kand. jur. Side 318. Solhaug, SØgård
Kåre, student og journalist. Side 320. Dagheim, Bothner, Mette, student
og Kari, student. Side 327. Kirkeholmen, Markussen Anne, student.
Side 328. Bergli, Evensen Karl, student. Side 444. Bildet av frk. Homann
med sin hund, skulle ha stått på side 417 eller 418. Side 601. Nordre
SkåtØyroa, Bangor Inger, student. Side 685. Fredheim. Dette sted var
i gl. tid kalt «Bulderaa». På Ørvik står bildet av gården på side 734,
skulle stått på side 721 eller 722.
Som nevnt i «Forordet» beklager vi meget at det har sneket seg så
mange feil inn i boka. Det er ikke med vår viten og vilje, og må sees
som et hendelig uhell. Vi må også beklage at flere av bildene ikke er
så gode som de burde ha vært.
762
Arøy
ArØy, østre
Arøy, nordre
Arøy, vestre
Kalvetangen
Vesterstrand
Huser.
Brøndaker
Fjellheim
Homlevik
Landsteder
BråtØY
BråtØymyr
østre BråtØymyr
Brå tøy skole
Huser.
,Arntsholmen
Brattfjell
REGISTER
Bosteder - Hovedpersoner
(J 946, 1947, 1948)
l. ARØY
- Gårds- og Småbruk -
Side
...... . ... . . .. . ... .. . . ... .. . . . .. ... ..... .. .. 30-33
Johannes Danielsen .. . .... .. . .. .. .. . .. .. . . .. .
Berulda TØrn .. .. .. .. . . . .. ... .. .. .. . . .. .. ... .
Peder Johannesen ... . . . .. .. . . .. . ..... .... . .
Georg og Gunda Nilsen . . . . .. ..... ... . . . .. . . .
Anders og Marie Nilsen . ...... . . . . .. . . . . . . .. .
Kristian og Jensine Danielsen .... . . ....... . . .
Sara Abrahamsen ....... . . . .. .. ... . . . . . .. . . . .
Kåre Danielsen . .... . ... .... ... . .. . .. . .. . ... .
... . . ... .. . .... . .. . .. . . . .. . . .. . ..... ... . . .. .. .
II.BRÅTØY
33
34
35
34
36
36
36
37
39
- Gårds- og Småbruk -
Nå landsted .... .. .. . . .... . ... . . . .... .. .. . 40--41
Aase Hansen . . . .. .. . . ... .. .. . .... . . .. ... . . . . 43
Severin og Ingeborg Thorsen .. ... . . ... .. ... . 44
Lars og Karen Nedland . . . .. .. .. . . .. . .. ... . . . 44
J ens og Ragna Jensen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
Kåre og Borghild Kittilsen . . . . .. .... . . . . .. .. 46
- -------- -
763
-------- - - - ._- _.-
----- ----

Dypsundholmen
Dypsundholmen, ø
Flatberg
Granholmen
HØyvarde
Nordstrand
Solly
Solodden
Solheim
Tangvik
Vestheim
Korset, sØndre
Korset, nordre
Korset, vestre
Korset, østre
Orkjærr
Landsteder
BærØy
BærØY, vestre
BærØY, østre
BærØytangen
'J Dalgård
f-,eirdalen
Muffetangen
Muffetangen
Muffetangen
Nessund
Nessund og Kollen
Norheim
Norli
RØnningen, Øvre
RØnningen, nedre
Saltskjærholmen
Sauøya
Sylvskar
Videberg
Huser.
Bredbukten
BærØyholmen
764
Julius og Julie Hekseberg .. . . ... . ... . . . .. . .. .
Nå landsted . . .............. .... .... . ... .. .. . .
Ole Olsen .. ... . . ..... .. ...... . .. . . ... .. . .... .
Tobias HØyvarde ................. . .... .. ... .
Ole og Hanna Kittilsen . ................. ... .
Bertha BraatØ ... . . . . ....... .. ..... .. .. .... .
Amund og Margareth Kittilsen ... .. ..... ... .
Thomas og Helene Thorsen ....... ..... . .... .
Svein og Borghild Thorsen .... . ... . .... . .. . .
Sigurd og Alise Thorsen . . . .. . .. . . . ... .. . ... . .
Jørgen og Anette Thorsen .. . . .. . ...... . ..... .
Marie Kristoffersen ............... . .. . . .... . .
Peder Pedersen .... . . . . .. .... ..... . .... .... . .
Marie Pedersen . ....... ... ... .... .... .. ..... .
Klaus og Petra Hagen ....... . .. . .. .. ....... . .
Karl og Thora Mikalsen .. .. ............ .. ... .
lII. BÆRØY
Gårds- og Småbruk
Ragna Knudsen Grane .. . ... . ..... . .... .. .. .
Carl Carlsen . . .... ... ... . ..... .... .. ... .... .
Harald og Marie Haraldsen . ..... ... . .. . ... . .
Nicolai og Helene Strandmyr . .. ..... ... .... .
Nå landsted ..... . .... . . . . .. .. . ..... . . ... .. .
Louis og Margit Muffetangen ...... . . .. . .... .
Kristian og Karen Muffetangen .. . . .. ... .... .
Gustav og Anna Muffetangen . . ........ . . . . . .
Nå landsted ........ . . .. . ... ... ... .. .. . .. . . .. .
Nå landsted ........ .... . . . . ...... . . ... . . .. .. .
Olav og Astrid GrØnnerØd . .. . .. ... .. . .... .. .
Martin og Laura Johansen .. ... ...... . ..... .
otto og Reidun Bohlin . . . ... .. .. ..... .. . . .. .
Ma thias Krafft ........... .. .... . .. .. . . . . . . . .
Nå landsted ........ ..... .... .. . .. .. .... .... . .
Hans og Elida Kristoffersen . . . ..... .. .. .. ... .
Nå landsted . . ... ..... , '" .... , . . ..... . ... . .. .
Karl og Thomine Berentz
Side
46
47
47
47
48
·18
49
49
49
50
50
52
53
53
53
57
57
59-62
62
133
65
65
136
66
67
fl6
137
68
68
69
70
71
71
72
72
73
Nå landsted
73
Hans og Astrid Lorentzen .. ..... . .... . ....... 74
BærØy skole
Kirkeberg
Nessundholmen, vestre
Veske Nessund
Nessundholmen, østre
Skiensund
Solli
Sollidholmen
Landsteder
BØrtØY og BØrtØY, østre
Bakke
Bjerketangen
Blankkjenn
BØrtØY, vestre
Holter
Kjærret
Kj erringholmen
Lindstad
Nordjordet
Skarbomyr, østre
Skiensund
Skotbekken
Skotmyr, vestre
Skotmyr, midtre
Skotmyr, østre
Sollid
Sæterheien
Tangen
Huser.
Dorankjærr
Fjella
Granholttangen
Granholtet
Hallen
Haugen
HØimyr
Orebukten
G. L. Lorentzen ...... . . , ... . . . ..... . . .... . .. .
Andreas Thomassen ... ......... ... ......... . .
Abraham og Anna Nessundholmen .... ... .... .
Kornelius Olsen .. ... . ......... . .. ..... .. . . . . .
Nils og Andrine Olsen .. . ... .. . .......... .. . . .
Nå landsted .... ..... ... .. . ... .. . . . . .. .... . . . .
Nå landsted . . . . .... ... . . . .. .. . .... .. . .. . . .. . .
Ellen Hassel . . . . .... ..... . ... . . . . .. . . .... .. .
................ . . . . . .. . .. . ... .... .. . .. ..... ..
Side
74
75
76
76
77
77
77
78
7&
IV. BØRTØY
- Gårds- og Småbruk -
Karen Olsen . . . . .... .. .. .. ............ .. . . 80-81
John BØrresen ....... . .... . . . .. ... .... . . . .. .
Ragnar og Olga Ramberg . ..... .. .. . .. . .... . .
Elias og Gyda Pedersen ... .. ...... . .. . ..... . .
Dagny Skarboe .... .. . .. .... .. . ... . . . .. .. ... .
Ole og Lydia MØrland .. .. ... .. ....... . .... .. .
Einar og Astrid Jensen . . .... . . ... . ... ...... .
Lovise Helgesen og Karen Eliassen ... ... . .. .
Hans og Tellef Johnsen .... . ..... . .... .. .. . . .
Ingeborg Andersen ...... . . ...... . ... . . ..... .
Abraham og Pauline Knutsen . ... . ...... .. .
Harald Skarbom:vr .. . ....... . .. .. . . . . .... .. .
Ole og Olga Knutsen .. . .. .... .. . ... . . . ..... .
Hilmar Ramberg . . .. .. ... ... . ........... .. . .
Ole og Elise BjØrnsen . ....... . .. ... . . ... .. .. .
Even Gundersen . ........ . . ...... .. . . ..... . .
Nils og Marie Bråten .. ...... . . . .. .. . . . .. .. . .
SØren Sollid . ... .. .. ....... ... ... .... . ... .. . . .
F. t. ubebodd ....... .... ......... . . . ...... . . .
Bent og Ragna Aagetvedt . ..... . .. .. . ... .... .
Ole og Alvilde Gundersen ... .. ...... ... .. . .. .
Randi Lindrum . .. .. .. .. . .... . . . .. . . . ....... .
Ellef Ødefjeld . ..... .. ... . ..... .. . ... .... . . . . .
Nå landsted . ........ . . . .... ..... .. .. .. . .. ... .
Leif og Birgit Jakobsen .... ... ... . .... .... .. .
Olaf og Anka Ramberg .... .. . . ...... . .. ... . .
Gunda Berntsen .... . .... .. ......... ..... .. .
Arthur og Margit Klausen ........ . . .... .. . .

sørstrand
Tangen
Tisland
Uberg
Varden
Vestli
VeibØ
Vinje
Landsteder
Gofjell
BrØIØs
Baann
Baann
Baann
Gofjell
Lia
Lien
Myrland
Oterhei
Svarttj erndalen
Rullemyr
Huser:
Brataas
Braaten
Gofjell skolehus
Gofj elltangen
Fjellbu
Lyngfjell
RØnning
Skogly
Strandbakken
Landsteder
Gumøy
Gumøy, østre
768
Nå landsted . . . .. . . . ..... . . . ... . . .. ... .. .... . .
Harald og Mary Olsen . . . ..... . . . .. . . .. . ... .
Kåre og Thorborg Jørgensen .. . . . .... . ..... .
Nils og HjØrdis Halvorsen . ................. . .
Martinius og Oline Simensen . . ... . . .... . ... .
Jens M. Jensen . .. . ... . .. . .... . .. .. ... . . . .. . .
Edvarda Jørgensen . .. .. . .. .. . . ... .. . . .. .... .
Gunerius Larsen ... .. .. . ..... .... . .. . .. . ... .
VII. GOFJELL
- Gårds- og småbruk -
Trygve og Asta Auraaen . . .. . . . ..... . . .. . . ... .
Ole Baann ...... . . . . ..... . ..... . . ... . ...... .
Jul og HjØrdis Baann . .. . . .. . ... . ... .. ... . .. .
Lars og Karen Baann . ... . . . ........ . : .... . . .
Kristian og Sigrid LØvstad .. ... ..... ... . . .. . .. .
Trygve og Anna Lia . . . . . ... . .. . .... . . .... . .
Ole og Kirsten Lien . ..... . . .. ........ .. .. . . . .
Sigurd og Klaudia Myrland . .......... . .. ... .
John Nilsen . .. . .... . . . . . ....... . ... ......... .
Knut og Klara Svarttjerndalen . . .. . ... . . ... .
Nedlagt . . . . ..... . .... . .... . . . . .. .. ... . .... .
Jakob og Karoline Thorsen .. . ... .. . ... . . .. . .
Ole og Maren ThorbjØrnsen .. .... .. ..... .. . . .
Se Skarbo skole ..... . ...... . .. . ..... . ....... .
Nils og Nanna Nilsen ... . . . . ....... ......... .
Arne og Borghild Pettersen ...... . .... .. .. . . .
Aksel og Martha Pedersen . . ...... . ... .. ... .
Henry og Marit Nikolaisen ... . .... . .. . . . . . . .
Karl J. GOfjeld ... . . . . . . ....... .. ..... .. . .. . .
Elling og Ragna Ellingsen .......... .. .. ... .
Side
155
156
156
137
158
158
159
159
160
161
161
163
164
164
lG5
166
167
167
168
169
171
1'12
172
1'13
173
174
174
174
174
175
175
VIII. GUMØY
- Gårds- og småbruk -
. .... . . . . . ...... .. . . . . . . . .. .. .. . . ... ... . 176-179
Ellef og Inga Gumø ..... ..... . . . . .. .. ... . . . .. 179
•
Eikebraaten
Eikenes
Eikenes
Eikenes
Fluer
Midt Gumøy
Gumøy, vestre
Gumøy, vestre
Gumøy, østre
Gumøy, østre
Gumøy, østre
KjelsØy
Kjærra
Melkertangen
Repsbraaten
Roligheten
RØnningen
Veggerø
Huser:
Braaten
Braatane
Fjeldstad
Fluer, lille
Furuli
GrØnli
Gumøy skole
Haukeberg
Haugland
HolmarØY
Kjeholmen
Nesbugten
Steinbo
Nedlagte bruk
Landsteder
Helle
Helle
Huser:
Bakken
49 - S annida l og Skåtøy. li
Martin og Martha Danielsen ..... . .... , . . . . .
Nå landsted ..... . . . . .. . .. .... . .. . ..... . ... .
Gerhard og Marie Pedersen . .. ...... . .. . .... .
Nå landsted ....... .. .. . ............... . . , ..
F. t . ubebodd ..... . . . .. ..... . ..... . .... . .... .
Karl Bohlin
Lars Jensen
Adolf og Karen Jensen .. . .. . .. . .. .. . . . . . . .. .
Knut og Tolma Gumø . . . . ...... . .. . . . . . . .. .. .
Jens og Thomine Ellefsen .... . .. . . , . .. . .... . .
Knut og Marie Gumø . .. . .. . .. .... .. . . . . .. . . .
Nå landsted . . . .. .... . . .......... . ....... . . .
Thor . og Randi Kristiansen .. . . .. . ...... . .. . .
Nå landsted . . .. .. .... . ........ . .. . .... .. . . .
Gerthi Pedersen . ..... . ..... . ........ . .. . .. .
Lars og Hj Ørdis Brekke ... . . ....... . .. . . . . . . .
Bjarne og Dora Moe Gumø .. ... . . . .. . .. ... . .
Martha Abrahamsen . .. . . ... . . . . ..... ... . .. .
Jul Gumø . .. .... .. .. . ... . .. .. . . . . . . .. . . . . .. . .
Nå landsted . . .. . .. . .. .. .. . . . .... . . . . . .. .. . .
Marie Pedersen Fjeldstad .. .. . .. . .. . . . . . . . . . .
F. t. ubebodd ..... . . . .. . . . ... . ... . .. . . . ..... .
Nå landsted
Anders og Kathinka Kristiansen .. . .... . . . ... .
Ikke lærerbolig .. . . . . . .... . . . . .... . . ...... . . .
Martini us og Inga Tallaksen . .. . . .. . .... . . . .
Nå landsted ... . . .. . . . . . . .. . ... . . .. .. . . . .. . .. .
Ansgar og Inga Larsen . . . ... . .. , .. . .. . . .. . . .
Robert og Karen Jensen ... .. . . . .. . ... . . . .. .
Anne og Marie Olsen ... . .. . .. . . .. .. .... . ... .
Kristian og Maren Thorsen . ........ .. .. . .. . .
Side
181
183
183
184
184
185
186
187
138
190
190
191
192
193
193
194
195
196
197
197
198
199
199
199
199
200
200
200
201
201
201
202
202
IX. HELLE
- Gårds- og småbruk -
203-208
Oskar W. og Maren Spilhaug . .. . . . . .. . .. . . . . . . 208
Hans og Ellinor Jakobsen 210
769
-,Il
"
'I
"1
\

Granholt
Granli
GrØndalen
GrØnli
Hauge
Haugstrand
Hjemly
Holte
Kalberg
Knatten
Kveldsro
Lerberg
Lien
Ljosdal
Lona
Lyngberg
Lyngaas
LØnholt
LØvdal
LØvheim
Marienlyst
Moldfjeld
Moldfjeld (midtre)
Moldfjeld (Østre)
Nordhallen
Nordskog
Nygaard
Nylia
Rindal
SjØli
Skibodden
Skibodden (indre)
Skaar
Skjoldhaug
Skoglund
Skolehuset i Kilen
SolglØtt
Solbakken
Steinvik
Strand
Stranna
Stranden
772
Inga Finstad ....... .... . . . . . . . .. . .. .. . .. . .. .
Brynjulf og Lovise Tyssen ... . . . . .. . . .... . . .. .
Johan og Marie Pettersen . .. . . . . . . . .. . .. . . .. .
Ingeborg Halvorsen .. .. . . . . .. ... ... . . . .. . ... .
Jakob og Kitty Svendsen . . .... ... .. . . .... .. .
Jakob og Gunda Breimyr .... . .. . . . . . . .. . .. .. .
John og Anna Endresen . . . .. . . .. . .. . .. ... . .
Anders og Marie Nikolaisen . . . . . . ... .. . .. ... .
Ingeborg Hansen .. ........... .. .... . ... . . . . .
Godtfred og Kanutha Andersen . .... ...... . . .
Fredrik og Ingeborg Lundevall .. ........... .
Karen Knutsen . . . . . . . . ..... . .... . . . . . . . .. . . .
Anna Levorsen . . .. . . ..... ... . .. . .. .. ... .. .. .
Johan og Lilla Johansen ..... .. .. . .. . .. . ... .
Karl og Agnes Thorsen . .... .. .. . . ... . . . . ... .
Thorvald og Nelly Iversen ....... .. .. . . . . . . .
Karl og Evelyn Iversen ... ... .. . . .. .. . . ... . . .
William og A vandIa Pedersen .. . .. . . . ... . . . .
Knut Thorsen .. ..... .. . .... . . . .. ..... . .. .. .
Halvor og Gudrun Barland . . . .. . . .... ... ... .
Josefine Benjaminsen . . .... .. . ... . ... ..... .
Julius Molfjeld .... .. ... ... .... . . . .... . . .... .
Leif og Tyra Moldfjeld . .. . .......... .. . .. . . .
Aksel og Anna Moldfjeld . . . .. . .. ... .. ... .. . .
Berta Larsen .. . . .. .. . .. . . .. . . . .... . ... . . .. . .
Anna Jensen ... ...... .. . . . ... . . .. . .. . . .. . .. .
otto og Ada Skarre .. ... . .. .. . .. . .. . . . . . ... . .
Halvard og Borghild Halvorsen ... . ... . . . .. . .
Fredrikke Jonassen . . . . . .. ......... . ...... . . .
Angel og Astrid Iversen . .. .. . .... . .... ...... .
Olga Knutsen . . . . . . . ..... . . .. . . . ..... ... . . . . .
Thorolf og Margit Andersen . . . .. . . . . .. .. . . .
Aksel og Signe Samuelsen . .. . . .. . . .. . . . . . . . . .
Adolf Hetland .. ..... .. . . . ....... . . . . .. ... . .
Hanna Clausen . . . ... ...... . . .. . . . . . . . .. .... .
Arne og Halldis Midgaard ... . . .. .... . . ... . .. .
Thorleif og Solveig Iversen . ... . . .. .... . . .. . .
Arnolda Olsen . . . .. ..... . . . . ..... . .. .... .. . .
ThorbjØrn og Kitty Johansen . . .. . .. . . .. .. . . .
Peder Eneberg ...... . . . . . ........... .. . . ... .
Thorstein og Marie Hetland ..... ... .. . . .. .. . .
Jørgen Johnsen .. . ... ... .... .... . .. . .. . ... . . .
SIde
275
276
276
277
277
278
278
279
279
280
280
280
281
281
282
282
283
283
283
285
285
288
283
288
289
289
290
291
292
292
292
294
294
294
295
295
297
297
293
299
299
299
J J.
f \
4
I
Stenberg
Solberg
Solstua
Sten
Solheia
Solhagen
StrØmsund
Solstad
.solvang
Solvik
Svenum
Tolnes
Vervlund
Vårly
Austli
Bergly
Bremnes
Dagheim
Eiktun
Fjeldli
GrØnli
Havsjå
Kikut
Kokken (Bellevue)
Korslund
Lindvika
Oakhill
Rekevika
Roheim
Sola as
Solhaug
Solsund
Solheim
Steinli
Tangen
Venås
Landsteder
Leonora Nilsen .. . .... . . .. .. . . . . . . . . . . .. ... . .
August og Anna Fredriksen . .. . .. . . .. ... .... .
Arne og Marit Kiil . . ..... . .. . . .. . ..... . ... . .
Kristen og Gunhild Kristiansen ... .. .. .. .. . . .
Halvor og Anny HØimyr .... . . .. .... .... .... . .
Alf og Olga Johansen . . . . ... . . .. . .. .... . .. . . .
Theodor og Ruth Halvorsen . ... .. . . . . . ... . .. .
Arthur og Marie Arnoldsen .. . ....... .. . .. .. .
Sverre og Solveig MasterØd . . .... .. .. ... .. .. .
Thoralf og Karen Jørgensen .. . .. . . .. . ... . . .
Fritz og Betzy Dahlgren ..... ... . . .... . .. . . .
Arnold og Anna RØrholt . .. . . .. . ........ .... . .
Wiggo og Thora Endresen . .. .. . . .. ..... .. . .. .
Trygve og Helga Kristoffersen . .. . . ... . . . .. .
Huser på RØrviksia - .
John og Sigrid Sjultangen ...... . .... . . .. . . .
Jørgen og Oddrund Halvorsen .. .. .. .. . . . . .. . .
Einar og Astrid Bremnes . . . ... . ....... .. . . . .
Trygve og Ragna Bothner . .. . .... ........ . .
Knut og Randi Buen .. .. .. .... . . . . . . . . ..... .
Johannes og Margit LØvdal ............. . . . . .
Jacob og Olette Nicolaysen . ..... . .. . . . . . .. . .
Karl og Else GrØnhaug . .......... .. .. .. ... . .
Egil og Aasta Midgaard ... ... . ... . . .. . . .. .. . .
Otto og Jenny BiØrn ... .. .. ..... . . . . .. . . . . . .
. Ragnar og Aasta Hammerstad ........ .. . . . .
Halvor og Aasta Halvorsen . . ... . ... .. . . . .. . .
Thorolf og Ingeborg Mylius .. .... . .... . . .. . . .
Knut og Lillian Breimyr . . .. . .. . . .. . . . . . ... .
Bjarne og Johanne Kvam ... . ... . . . .. . ... . . . .
Signe Halvorsen .. . .... .. . .. . ....... ..... . . .
Gustav og Anna SØgaard ... . . ... ...... . ... . .
Ole Nilsen . .... . .. . .. . .... . . ... ... . .. . .. . .. .
Einar og Karen Olsen .... . .. .... . .. . ..... ... .
Lars og Marie Midgaard . .. . .•. . ...... . .. . . . . .
Peder og Gunhild Tangen .. . . . . ..... ... ..... .
Anton og hans søster Ragna Ven ås ..... .. . . .
S Ide
300
309
301
301
302
302
302
303
303
304
304
306
306
306
306
307
307
320
307
307
308
309
310
311
312
313
314
315
317
317
318
319
318
319
320
321
322
773

MindrebØ
Skarbo skole
Skarbu
Skj ørtj ernbaann
Steinene
Solberg
Solstad
Solfjeld
Solhaug
Solvik
Slaasvik
Slarve
Stensland
Tangen
Tangen
Vadalen
Landsteder
SkåtØY
Ødegården
Blomstad
Bråtane
BråteJ;l.
BurØy
BurØY, sØndre
BurØytangen
Buviken
Darefjeld, vestre
Darefjeld, østre
DØnnevigen
DØnvik
Eibraaten
Espevika
Espevika, lille
Fredheim
FjordglØtt
Hesttangen
Hesttangen
Helleseng
Kirkesund
782
Side
Jens og Margaret Isaksen . . . . ... .. . ... .. .... . 542
Knut og Inga Helle. .. . . . . . . . ... . . .. .... . .... 543
JØrgine Olsen .. . . . . .. . . . . . . ..... .. .. .. ..... .. 542
John og Agnes Baan .. .... . ' " . . . .. . . . . . . .. . . . 544
Kristian og Marie Kristensen .. . . . . .. .. .. .... 544
Karl og Else Nilsen .. . ... ... .. . .. .. .. ... ... 545
Nikoline Klausen .. . .. ... . . . .. ... .. ... ... .. . . 545
Josefine Hansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 545
John og Kathrine Lia .. . . . ... .. . . ..... . .. . . 546
Maselius og Hansine Ehnebom .. . . . . .. . .. . .. 546
Gullek og Marie Ramberg ....... .. ... . ..... 547
Harald og HjØrdis Ehnebom . . . . . ... . .. . .. ... . 548
Jørgen og Aase HeibØ . .. . .. .. . . .. .. .. . . ..... . 548
Kristoffer og HjØrdis Kristensen ... ... . .. .. . 549
Karl og Anna Ehnebom .... ........ . . . .. . .... 549
Anton og JØrgine Svendsen . . ......... . .. . . .. 550
..... . .. .. . .. . . ....... .. ... ... . ......... .. . .. . 550
-
XXI. SKATØYØYA
Gårds- og småbruk -
... .. . . . . .. . . . .... . . . .. .. . . . . ....... ... . 551-553
Marie TØrresen . .. .. .. . . . . . .... . ... .. . .. .. . . . 553
Nå ubebodd . . . . .. . . ... . .. . ..... . .. .. . .. . .. . . . 555
Anton og Gerthy SØrensen ... . .... ... . .. ... . 555
Nå landsted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 556
Per og Borghild Rosenqvist .. .. . .. . .......... 556
Nå landsted .. .... . ... . ...... .. . . . . ... . . . . . . 557
Johannes og Julie Hagen.. . .. . .... . .. . . .. .. . 558
Olette Aadnesen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 558
Nå landsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 559
Carl og Sofie Jensen ... . . ... . ... .. .. . . . .... . 560
Christian og HjØrdis GierlØff . . . . . . . . . . . . . . . . . . 560
Kristian Jensen . . . . .... ... . . .. ... . ... .. ... .. . 562
Sigrid Johnsen ... ... ........ .. . .. . .. ... .. . . . 563
GunbjØrg Lund ........ . .... . . . . . . . . .. .. .. . .. 563
Adolf Dippner . . . . ... . .. . . . .. ..... .... . .. . . . 564
Nå landsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 564
Paul og Anda Nilssen . . .. . . ... . . . . ... . . . . .. . . 565
Karl og BjØrg Jensen .... . ....... . .. ...... . .. 566
Nå landsted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 567
Elisabeth Ringdal . .... . . .. . . . . . . . .. .. .. . . . .. . 568
ThorbjØrn Larsen .... . . . ... . .... . .. .. .. . .. . . . 568
\
. t.
Kirkesund
Korsundmarka
NepelØkken
Osviken
Nyland
Postmyr
Rankilen
RØnningen
Saltbutangen
Saltbutangen
SkåtØY
SkåtØY
Stavseng
Stenklev
Storemyr
Stoppedalen
Strandmyr
Vennevik
Venneviken
Vinterkjærr
Ødegården, østre
Ødegården, østre
Ødegården, vestre
Ødegården, vestre
Ødegården, vestre
JAas LAasvik
Huser:
Breidablik
Bredli
Eikli
Eikilen
Fagerli
Fjella
Fredly
Fjellheim
FuglØ
Furuheim
FjeldhØY
Granli
Haugland
Side
Knut Kirkesund . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 570
Thorvald og Nanna KOl'sund . . . .. . .. ... . ... . 571
Nå ubebodd . . .... . . . . .. . ..... .. . .. . . .. . ... ... 572
Olga Olsen .... . ... .... ...... . .... .. . . . .. . ... 574
Nå ubebodd . ...... . . . .. .. . ... .... . . . . . . .. .. .. 573
Thora Postmyr ........ .. ... . .. . . ........ .. .. 574
Nils og Severine Clausen .. . '.' . . . . . . . . . . . . . .. 575
Harald Holst Halvorsen . . ...... . ........... .. 576
Einar og Margit Holm . . . . . . .. ... . . . . . . . . . . . 576
Anna Jensen ... . .... . ..... . .. .. .... . . . ...... 578
Albert Jensen .. . . ....... . .. .. . . ....... .. . ... . 578
Trygve og Aagot Nielsen .. .. ... .. . .. .. . . . . .. 579
Nå landsted ............... . . . . ... . .. . .. . ..... 579
O. Paust Andersen ... .... . ... .... . .. . . . .. . . . 581
Ole og Marie Pedersen .. . ... . . .. . . . .. . . . . ... 582
Kirsten Olsen . . .. .. ... . ... .. .. .. . .. ... .. .. .. . 583
Magnus og Hildur Strandmyr .... . ...... . . .. . 583
Georg og Bertha Michalsen . ... . . .. ... ... . . . . 584
Helene Hvistendahl . . ..... .. . .. . .. . .. . . . . . .. . 585
Nå landsted .... .. .... ..... .. . . .. . .... . ... .. . . 586
Olaf og Johanne Hansen . . .... . .. .. . .. . . .... 586
Jens og Olga Jakobsen . . . . .. .. . . .. . . . . .. . . . . 588
Louise BØe .. . ... . ... ... . . ..... .. .... . .. . . . . . 587 .
Thora Thorsen .. . . .. . . . . . . .... . ..... ... . .... 587
Karl og Valborg Jensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 588
Olaf og Aagot Arnoldsen .. . . .. . . . . . . . .. . .. . . 589
Trygve og Ester og Harald Aasvik ... ... . .... . 590
Edelgunde Erichsen ... .. .. .. .. . ..... . . . .. . . .. 591
Sigurd og Tonna Pedersen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 591
Tommy og Ingeborg Eikeli .. .. . ... .... . . . . . . . . 591
Nå landsted .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 592
Anna Hansen . ... .. ... . ........ .. . . . . .. ..... . 593
Elias og Johanne SØrensen .. .. ... . .... . . . . . . 593
Johannes og Karen Jensen ...... . . . ... .. . .. . 593
Nå landsted ...... . ..... . . . ..... . . .. . . . . .. . .. . 594
Amund og Kirsten Gundersen ..... .. ...... .. . 594
Maren Markussen . . ... . . . .. . . . . ...... ..... .. . 594
Olaf og Henny Helleseng . . . ... . . .. .. . . .. . .. . 594
Harald og Martha Jensen . .. . ..... . .... . . .. .. 595
Leif og Thomine Gofjeld .. ..... . .. .... .. .. .. 595
783

Heistua
Hamre
Haugen, sØndre
Jesper
Krikken
Krikken
Krikkholmen
Kalvenes
Lille Braaten
Nordre SkåtØyroa
Nyheim
Norli
Norvik
Osvikkjærr
Pumpeviktangen
Rognhaug
stavseng fyr
Solli
Solhaug
SkåtØyroa
Skå tøyrotang'en
SkåtØY skolehus
Solvik
SØrli
Stenklev
Storemyr
Stoppedalen, østre
Sandtorp
Tangen
Utsikten
Vattvik
Nedlagte bruk
Landsteder
Stråholmen
Solhaug
MidtbØen
Norheim
Nygård
'784
Side
Jenny BØe .. . . .. . . . . .. . . ...... . . .. .... . . .. . . 595
Nå landsted .. . . ... ... . .. . . . .. . .. . ... . . .... . . . 595
Karl og Myrthel Nilsen ...... . .. . . .... . ... .. . 596
Nå landsted ..... ..... .... ....... . .. ....... .. . 596
Johannes og Astrid Pettersen .. . . .. ... . . ... . .
Helga Olsen ... . .. . . ....... . . . . . . . . .. .. .. . . . . '.
597
598
Jørgen Knutsen ... . . . .. . .. . .. .. . . .. . . . . . .. .. . 599
Nå landsted o •• • • • • •• ••• • ••••• ••• •• • • •• ••••• • • 599
Bernhard og Ruth Jensen .... . .. .... . . '" . . . . 599
Reidar og Agathe Bangor ....... . .. . .. .... .. . 600
Andreas og JØrgine Olsen ... . . .. . . . . . . . ... . . . 601
Knut og Anna Larsen .. ..... . .... ... . .... . . . . 602
Karen Olsen ............ ..... .. .. . . . ... . .. . . 602
Nå· landsted ... .... ...... ... ... ... .... ....... . 602
Halvor og Gunvor Johnsen . . . ....... . .. ... . . 603
Josef og Klara Rogn . .. . .. .. . ......... .. . .. . 603
John og Alfhild Se em ann .. .. .. ... .. . . . ..... . 604
Nils og Anna Knutsen .. . . . . ....... .. .. .. ... . . 604
Karen Fekete .. . . .... .. . . . .. .. ...... . ... . . .. . 605
Thomas og Gunda Bjelkevik .. . . . . .. ...... . .. . 605
Nå landsted o • • ••• • • •• ••• •• • • • •• ••• • • •••• • ••• • 607
Petter og Mari Amundsen .. .. . . . . . . . .. .. .. . . . 607
Halvdan og Sally Hagen .... .. .. . . . . . . .. .. . . 608
Reidar Clausen .. ..... ...... ....... ......... . 609
Sophie Nielsen ... .... . . .... .... ... . .. . ..... . 609
Wally Gundersen .. . . . .... . .. . ... . . ........ . . 609
Anna Haugland . . . ...... . . . . . . .. ... ........ . . 610
Peder Kristoffersen .. . . . ..... . ... .......... . . 610
Peder og Petra Pedersen ..... . .. ............. . 611
Nå landsted . . ... . . .... .. .... . . .. . ....... . .. . . 611
Nå landsted . . ..... . .. . .. ... . .. .......... . ... . 612
. .... . .... .. . . ... ........ . .. .. .... .. .......... 612
.. .. . . .. .. . ... . .... ... .. . .... .. .. ... . ... 613-615
XXII. STRÅHOLMEN
- Gål'ds- og småbruk -
. . ......... ....... . . .. .. ... . . . . .. . . . . ... 616-623
Ludvig Amundsen .. .. . . . .. . . . ... . . . . . . . . . . . . . 623
Einar Pedersen . .. . . .. .. . .... ... . ............ 626
Anders Jakobsen . . .. ..... .... . ... . . . ... . .... 625
Petter og Mari Amundsen . . .. .. ... ..... . ..... 628
l
. )
1
l
Nyland
Sørstrand
Vestgård
Solheim
Landsteder
StØle og Haslund
J Dalane
Byttesmyr
Byttesmyr
Guramyr
Hagen
Hagen
Hampemyr
Haslund
Haslund
Haslund
Haslund
Hove
Kjærremyr
Langholmen
Langkjærr
Myrene
Stavseng
StØle
StØle (Vestgård)
StØle (Steinbru)
StØle
StØle (Typeheimen)
Stranden
Strandmyr
Stølestranden
TonstØI
'I'onstØI
Ødegaarden
Huser:
Øvre Stavseng
Solli
StØle skole
Ole og Laura Johansen ........ .. . . . .. . . .. . . .
Lars og Karoline Amundsen . . .. . ..... . ..... . .
Johannes og Andrea Josefsen . .. . ... . . . .. . .. .
Nå landst ed . . .. . .... ... . . ........ . .. . . . ... . . .
. ... . .. . ......... . . .. . .... .. ... . .. .. . .. . .... ..
Side
623
627
625
629
629
XXIII. STØLE OG HASLUND
- Gål'ds- og småbruk -
. . . . .... . . . ..... . .. . . . .. . .. . . . 630-633-638-639
Nå landsted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 633
Lars Johnsen .. . . . . .. . . .. . ... . . .. . .. ... .. ... . 634
Jul Byttesmyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 633
J akob Guramyr . ... ... . .... .. . . .. .. . . . .. ... . . 634
Marie Hagen ... . ... . . ..... . . ... ...... . .. .. .. 635
Johan Hagen .. .. .. . . ... . .. . . . .. . . . ..... .. .. . 635
Kristoffer og Emilie Lundheim . . . . . . . . . . . . . . . . 637
Gunnar og Andrea Haslund . .... .. . . ....... .. 640
Tellef Haslund . . . .. ..... .... . .. . ... .. . ... . . . 640
Olaf og Mally Haslund . .. . ...... . ... . ...... . 641
Theodor og Magdalena Haslund . . ....... . . . .. 642
Olaves Hove . . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 643
Nikolai og Anna Nilsen ..... . .. . .... . .. .. .. .. 645
Knut og Andrea Eilertsens barn . .. . .. . ..... .. 645
John og Inga Nygaard . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 645
Erling og Magdalena Storemyr .. .. . . .... ... . 646
Konrad Stavseng .. . .... .. .......... .. . . . .... 647
Ole og Olette Valle . . .. .. .. .. . .. . .. .. . . . ... . . 649
Ole Westgaard ........... .... .. ... .......... 649
Aage og Lydia Steinbru ... . .. . . . . . ......... . . 654
Peder og Martha StØle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 650
KragerØ typografiske forening . .. . .. . . .. . . . ... 652
Arne og Svanhild Mattsen ........ .. . ..... .. 654
Anstem Strandmyr . . . . . ............ . . . .. . . . . 655
Karl Stølestrand . . .. ... . ..... .. ....... . . . ... 656
Jens og Anne Tonstøl . ... . ... . .. . . . . ... .. .. . . 657
John Heistad .. ... ..... . . .. . ..... .... ..... .. . 658
Thea og Margrethe Ødegaarden . . . . .. . . . . . .. . 660
Bernhof og Bertha Stavseng.. . . . . . . . . . . .. . . .. 661
Harry og Thelma Kverndal .. . ... .. . . .. . . . .. . 661
Knut og Magnhild Levang. .. ... . . . .. . . . . . . . . . 661
50 - S annidal og SkåtØY. il 785

Byttesmyr
Nedlagte bruk
Landsteder
TåtØY
TåtØY, østre
TåtØY, vestre
Orebugten
Huser:
Aftensol
Arnvik
Askelund
Austad
Bakken
Bedehuset
Berg
Bjerka
Bratt
Breibukten
Breidablik
Eikehaugen, vestre
Eikehaugen, østre
Eikeland
Fjeld
Fjeldly
Fjeldstad
Flatland
Fredheim
Fredtun
Hagen
Hefte
Hegna
Holte
Holter
Kringsjaa
Kjellvik
Li
Lund
786
Side
Martin og Kristine Byttesmyr .. .... .... ... ... 634
.. ..... .. ... . . . .. . . ... .... . . . ..... .... .... . . .. 663
. .... . . ... .. . ............ . .... .. . . ...... . ..... 663
XXIV. TATØY
- Gårds- og småb1'1lk -
.. . ... .. ... . . .. .. .. .. .. . . . .. . .. .. .... . . . 664--668
Alf og Else TåtØY . . . . .. ........... .. ... ...... 668
Jens Gjerde .... . ...... . ..... . ... :......... . . . 67ll
Johan Pedersen .. .. .. . .... . . .. . ...... ...... . . 672
Nå landsted
Agnes Thorsen . .......... ..... . . .......... . .
Anna Johannesen .... . . ' .... . .. ... .. .. .. .... . .
John og Andrea Austad ..... . ..... . ..... . ... .
Bernt og Johanne Olsen .. ................ . .
Ubebodd ..... . .......... ...... . . ... . . . .. . .. .
Karl og Henriette Klausen .... .. . . ... .... .. .. .
Nå landsted . . . ... . .. . ... .. . .... .... .. .... .. . .
Petter og Agnes Pettersen . ........ . .. ..... .
otto og Julie Nilsen . ..... .. .... . .... . .. ... .
Peder og Anna Engebretsen .. ........ . . . . . .. .
Ole , og Kristine Gundersen .. ........ . ...... .
Kristoffer og Evy Thorsen . . . ............ .. .
Anders og Ingrid Eikeland ..... ...... .. ...... .
Oluf og Agnethe Iversen . . . .. . . .. .. . .... ... .
Kåre og Esther Bentsen ................. .. .
Alfred og Elevine Amundsen .. .. ....... . ... .
Steffen og Agnes Kristoffersen . .. . ......... .
Olaf og Elvira Jakobsen .. ....... ............ .
Fritz og Kathrine Fredriksen ... .. ....... . . . .
Bernhard og Hedvig Paulsen . ............. .. .
Gunder Johnsen ..... ....... ...... .. .... .. . .
Liv og Olivia Knutsen . ...... ... . ..... .... . . . .
Inger LyngstØi . .... .... . .. . ................ .
Stina Nilsen . .......... . . .. ....... ......... .
Julius og Elevine Pedersen .. ............. .. .
Olaf og, Marie Thorsen ... . . ....... .. . .. , .. . .
Sverre og Signe Blankenberg ............... .
Anton og Johanne Eriksen ... ..... ......... . . .
674
675
675
676
676
676
677
679
679
680
681
682
682
683
684
684
684
685
683
686
687
688
688
689
689
691
690
691
692
'l
J
LyngstØi
LØkken
LØvaasen
Manheimen
Marum
MidtbØ
Nesland
NordbØ
Norberg
Norheim
Nygaard
Olstad
Ormebugten
RØed
RØnningen
Sagaas
Sneaas
Solberg
Solfjeld
Solglimt
Solhaug
Solheim
SolhØgda
Sollid
Steinsund
Sten
Stensland
Stensrud
Strandli
Strand
Stranden
StØle
SundbØ
SØrli
SØrvik
Tveit
Tåtøy skole
Vold
Øsland
Østby
Østli
\! Aashaug
Side
Arnfinn og Hanna Almankaas .... . .. . ... ... 692
Kristine Johansen .. .. . . .. .. .. . ... ... . .... .. 693
Bertha SØrensen . ..... .. .... .. . . .. . ... . . .. .. 693
Erling og Josefine Olsen .... . .. . . . ... . ... . . 693
Jakob og Alise Langkjær .. .... . . .. . .. . . ... . . 694
Karl og Karen Jakobsen .... .. .. . ... ........ 694
Thomine Nesland . . .......... .. . . .. . .... ,.... 695
Andreas og HjØrdis Iversen .. . , . . .. ... .. ... . . 695
Steffen Iversen ... .. .... ..... . . .. . ... .. ... .. . 695
Torleif og Anna Thorsen ... . . ....... . . . . . . .. 696
Halvard og Eddy Nilsen . .. ....... ... ... ... . 696
Olivia Kristoffersen . .... . ....... .. .... . .. ' ... 697
Elias og Gudrun Aspeflaaten . .. .. ... . .. .. .... .
Per og Karen Norin . . . .... . . ...... . . .. . . . . .
Margrethe Gj ermundsen ........... . ... ' . . . .
Halvor og Theodora Bentsen . . . ... . ... .. .. ... .
Lars og Karen Nilsen .. ........ . . ..... .... .. .
Levine Halvorsen . .. . ....... .. .... . ..... . .. . .
Nils og Andersine Langkjær . . ..... . . . .... . .. .
Ole Bentsen ... . ..... ........ .. . . .. . ..... . . .
Leif og Margit Eriksen ... . .. . ......... . ... . .
Ole og Marie Breisand . .. .... . .. .. . .. . . . . . . .
Arne og Magnhild Thorsen . ..... . ........ .. .
Ingeborg Knutsen ........... .. . . .... ... .. . .. .
Ole Andersen . ................ . ...... . ...... .
Lars og Eva Bentsen ... ...... .. . .. . ..... .. . .
Hans og Bertha Vebrandsen .... ... .. . . .... .
Abraham og Kirsten Gundersen .... . .. . . .... :
Harry og Helene· Bentsen .......... . . .. ..... .
Anders og Kristine Terjesen .. . . ............. .
Simon og Kristine Sigvaldsen .... . .. ... : ... . .
Ingeborg StØle . ....... .. ..... . .... . .. . .. . . . .
Jens og Anni StØle . .. . . ..... .. ... . ..... . . .. .
Nils Thorsen ..... .... ............. . .. ... .. . .
Johannes Kristensen . .......... . . . .. . .. . . .. .
Ubebodd ....... . .. ....... .. ....... ..... . . . . .
Ottar og Borgny Gynther .... . . . .... . .... ... .
Johanne Eriksen .. ................. ..... .. . .
Knut og Lonni Evensen . .. . .. .. . ..... ... . . .. .
Gerhard og Valborg Østby . . .. ... . . .. ... . .. . . .
Hans Steffensen . ... ........... . . .. .. . . . ... .
Jørgen og Anna Blankenberg ... . . . ...... ... .
698
699
699
700
702
703
704
704
704
705
705
705
706
707
707
708
708
709
709
710
711
711
712
712
700
713
713
713
714
714
787

'J Aas
. VAasland
Landsteder
Ørvik
Ørvik (Garden)
Ørvik (Hasleidet)
Ørvik (Espehalsen)
Ørvik
Ørvik (Nordjordet)
Langevarp
Rosvik
Rydningen
HeibØ
Heistad
Solberg
Solli
Huser:
Leaaker
Solberg
Tangen
Ørvik skolehus
Landsteder
ØstIand og Lindtvedt
Østland
Lindtvedt, østre
Lindtvedt, vestre
Lund
Solberg
Huser:
Almedalen
-J Dalen
788
Ellef og Fernanda Norin .... . .... .... ... . .. .
Jarl og Frida Olsen .. ............ ... ... . . . .. .
Side
715
716
716
xxv. ØRVIK OG HEIBØ
- Gårds- og småbruk -
717-721
Isak og Anne Lindheim ... .... . ..... . .. ... . .. 721
Karl og Lydia Ørvik ....... ............... .. 723
John og Martha FrØvik ... ......... . ..... .... 725
Sigrid Engebrethsen .. . ....... .. ... . ..... . .... 727
Halvor og Marie Lindheim . . ..... . ... .. ..... 728
Knut Langevarp ... . . . ... . .. .. . . .. . .. ... . . .. 729
Thomas og Olga Eikeland . ....... .. . . .. ...... 730
Thomas RØnningen .. .......... .. ....... . .... 732
Kristen og Borghild Bj Ørnstad .. . . .... . . .... 735
John og hans søster Marie Johnsen .... . ..... 740
Arile og HjØrdis Jakobsen ...... . . .. . . . . .. .. 741
Thoralf og Jenny Nilsen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 741
Ingeborg Lindheim ........... . . . ... . .... .. . .
Halvor Solberg . .. ......... . . .. ...... . ..... . .
Kristine Olsen ... ..... . .. .. .. .. . . . . ....... . .
Ubebodd ........ .. . . .. .. ....... .. .. . . .. .. . . .
XXVI. ØSTLAND OG LINDTVEDT
- Gårds-. og småbruk -
••••••• : ••••• • • • 0 " 0 •• • ••• • •••••• •• •••••••••• • • •
Bjarne og Tordis Østland ...... . . . . . .. . .. ... .
Olav og Gunhild Lindtvedt .... . .... . ..... .. .
Haakon og Aslaug Irgens . . ... . . . .. . . .. .. ... .
Ingeborg Fostvedt . ........... . .. . ... . ... . ... .
Pauline Kristensen . ...... . ..... .. .. ...... .. .
732
733
'733
'733
734
744
745
747
748
749
750
Hjalmar Johansen .... . ...... .. ...... . .. . . .. 750
Ingeborg Gundersen ............... . .. ... . . . 751
'.
Dorholt
Dyrendal
Haugen
Lindtveit
Ranberg
Rugset
RØberg
Solhaug
Sollid
Steinli
Stenberg
Strand
Sunde
Vest jordet
Østlid
Side
Bjarne og Elly Brubakken ... .... ... . .. .. ... 751
Thor og Asborg VØllestad ..... .... .. . . .. .. . .. 752
Sigvard og Ester Thorsen . .. . . . . . . .. .. ... .. . . 752
Peder og Thora Eliassen .......... .. .. . . . . .. 753
Johannes og Margrethe Johansen . . ...... .. . . 753
Johan og Anne Andersen . . . . . .. ........ . . . .. 754
Olaf og Gunda Thorsen .. . .. . . . .. .. ........ 754
Peder MasterØd . ....... .. .... .. .. ....... . .... 755
Petra Jensen . ........... . . . . .. . .. . . .. .. . .... 756
Arne og Hardis Gundersen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 756
Amandus og Gunhild Olsen ... ............... 757
Anna Karlsen . ... . .... .. . .. .. .... . ........ . .. 757
Oskar og Johanne Nilsen .. .. .. . .. . .... . ... . . 758
Nils Pedersen . .. .. . . . .. . . . .. . . . ..... ....... .. '758
Gudmund og Asta Tveit .. ... . . ............. 759
789