Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF

Naturvern virker: 

WWF-seire 2010 

Uganda: Olje 

for utvikling 

Semuliki: Sammen om 

vannforvaltningen 

WWFs naturmangfoldskortstokk 

UtgiS av WWF-NOrge Nr 4/2010 - 25. ÅrgaNg

Naturvern virker: 

WWF-seire 

2010 

side 

Naturmangfold: 

Optimisme etter 

Japan-avtale 

side 

Naturvernområdet: 

Serengeti 

side 

Uganda: 

Olje for 

utvikling 

side 

Semuliki: 

Sammen for 

vassdraget 

side 

Julegavetips: 

WWFs naturmangfoldskortstokk 

side 

8 

12 

14 

16 

20 

• I Norge konsumeres det om lag 

105 000 tonn sjømat hvert år. 

Motbakke til Mexico 

• Mange fiskebestander er truet 

Klimatoppmøtet i Cancun i Mexico blir en tung øvelse 

for hundrevis av slitne byråkrater. Stadig mer desillu- bifangst. 

sjonerte etter at en sammenhengende serie for-, toppog 

ettermøter gjennom de siste to årene i økende grad 

har skjøvet den internasjonale klimaagendaen bakover 

heller enn forover. Det store nederlaget kom, som vi 

husker, i København for et år siden. Da var planen å 

spikre ferdig reisverket til en ny, global klimaavtale 

for perioden etter at Kyotoavtalen utløper i 2012, og 

denne gangen med USA, Kina og de fleste andre land 

ombord. I stedet endte Københavnmøtet med kaos og 

en erklæring som skapte mer splid enn forpliktelser. 

I høst har vi fått vite at vi ikke får noen fellesavtale 

i Cancun heller. WWF-nettverket begynte å legge 

om planene for vårt internasjonale klimaarbeid allerede 

etter København. På kort sikt ligger de beste 

mulighetene for å redusere klimagassutslipp i landene 

selv eller ved at grupper av land blir enige seg i mellom 

om utslippskutt og satsing på fornybar energi, 

slik for eksempel EU begynte med allerede for noen 

år siden. Det betyr, blant annet, at også Norge må 

begynne å ta utslippskuttene selv, hjemme. I tillegg 

ligger det muligheter for store utslippskutt i enkelte 

sektorer, som for eksempel ved stans i avskoging. Statsminister 

Stoltenberg, som ellers får mye og velfortjent 

klimakritikk av WWF, har sammen med miljø- og utviklingsminister 

Solheim satt igang et meget viktig 

internasjonalt samarbeid om dette. Mens oljeland, med 

ISSN-0810-633x 

Ansvarlig utgiver: WWF-Norge 

Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo 

E-post: info@wwf.no 

Hjemmeside: www.wwf.no 

Telefon: 22 03 65 00 

Telefaks: 22 20 06 66 

Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A 

Bankgiro: 9046.11.07175 

Redaktør: Signe Prøis 

Layout: Fernando del Valle 

Annonser: Eivind Sørlie 

Tlf.: 93 06 41 78 

av overfiske. Andre fiskes på 

en ødeleggende måte slik at 

korallrev knuses, havskilpadder 

og sjøfugl drukner i fiskegarn, 

eller hai og småfisk tas som 

Administrasjon/fundraising: 

Generalsekretær: Rasmus Hansson 

Adm.sjef: Anette Holen 

Markedssjef: Eivind Sørlie 

Kommunikasjonssjef: 

Kathrine Kjelland 

Fagprogrammene: 

Fagsjef: Nina Jensen 

Internasjonal avdeling: 

Andrew Fitzgibbon 

Leder for klima- og energiprogrammet: 

Arild Skedsmo 

Saudia-Arabia i spissen, økosystemer driver åpenlys klimasabotasje 

og USA fortsatt er •kidnappet Sikre bærekraftig av bruk sine av mest forstokkede 

fornybare naturressurser 

innenlandske interesser, suser Kina opp i ledelsen av 

• Bekjempe forurensning og 

overforbruk av ressurser 

fornybar-arbeidet. Kina er vel å merke fortsatt verdens 

Ønsker du å bli støttemedlem i 

største utslippsland WWF? og åpner Se wwf.no et nytt kullkraftverk i uka, 

MiljøMerking: 

WWF anbefaler alle 

men landet øker samtidig andelen fornybar fiskeprodukter energi- som er 

produksjon i rekordfart og satser voldsomt på produk- 

WWF Norge 

Kristian Augusts gate 7A • PB 6784 st. Olavs plass 

sjon av klimavennlig 0130 Oslo teknologi. • Tlf.: 22036500 • info@wwf.no Det er en type satsing 

facebook.com/WWFNorge 

som kan tvinge andre land med på fornybarkarusellen, 

ikke fordi de har tatt til klimavett, men av rene konkurransehensyn. 

Og snart kommer de virkelig gode lavutslippsbilene. 

Det finnes mange eksempler på at slike 

teknologiskift kan rive med seg både marked, lovverk 

og vaner mye raskere enn noen hadde drømt om. Tenk 

bare på mobiltelefoner og bærbare pc’er. 

Dette blir hovedsporet for WWFs klimaarbeid framover. 

Spørsmålet er fortsatt ikke om vi kan stanse den 

globale oppvarmingen. Det blir vi nødt til. Spørsmålet 

er bare når og hvordan, og hvor store skadene og kostnadene 

blir først. Enkelttiltak og enkeltavtaler kommer 

heller ikke til å til å være nok. WWF holder fast ved at 

verden, til syvende og sist, blir nødt til å få på plass en 

eller annen form for forpliktende fellesinnsats. 

WWF var blant dem som prøvde å holde på en 

viss optimisme da vi oppsummerte Københavnmøtet. 

Noen synes kanskje det var naivt, men vi er mindre 

opptatt av Dommedag enn enkelte vil ha det til. Det er 

ikke så mye vits i å være pessimist, lissom. n 

• Oppdrettfisk kan være en trussel 

mot villfisk og miljø, ved at parasitter 

og forurensning spres 

• Fisk er sunt og godt og WWFs 

mål er at også framtidige 

generasjoner skal kunne spise 

havets delikatesser. 

MSC er et miljømerke som garanterer 

at produktet kommer fra et bærekraftig 

fiske. MSC-merket hjelper deg til å velge 

miljøvennlige sjømatprodukter. 

WWF arbeider for å stanse 

dagens naturødeleggelser og å 

skape en framtid der mennesker 

lever i harmoni med naturen, 

ved å: 

• Verne mangfoldet av arter og 

«WWF holder fast ved at verden, 

til syvende og sist, blir nødt til å 

få på plass en eller annen form for 

forpliktende fellesinnsats» 

Rasmus Hansson - generalsekretær 

Bærekraft: 

WWF jobber over hele 

verden for en bærekraftig 

forvaltning av havet og 

alle de fantastiske artene 

som lever der. 

miljømerket med MSC. 

Disse norske fiskeriene er 

MSC-sertifiserte: Sei, sild 

og makrell, samt hyse og 

torsk fra Barentshavet. 

Medlemskap: 

Støttemedlem kr 395 per år 

Pandamedlem kr 200 per år 

Spørsmål om medlemskap og gaver: 

medlem@wwf.no 

Trykk: EcoPrint, Latvia 

Papir: Cyclus Print 115 gr 

(FSC-godkjent) 

Forsidefoto: En oppdatert Rødliste 

over truede arter kom i oktober 

og hubroen er sterkt truet i Norge. 

Bildet av hubroungen på forsiden er 

tatt i Sleneset. Foto: Wild Wonders 

of Europe/Staffan Widstrand/WWF. 

SMarte fiSkeredSkaPer: 

WWF støtter utviklingen 

av smarte fiskeredskaper 

som minsker faren for 

unødig bifangst og 

miljøødeleggelser. 

Pirater: 

Piratfiske foregår på 

alle verdens hav. Nær en 

tredel av all fiskefangst 

blir høstet ulovlig. WWF 

jobber for å hindre dette. 

På www.wwf.no/sjomat finner du mer informasjon 

© Siv H. Johansen Foto: © 2010, Norwegian Seafood Export Council og © M. San Felix 

SJØMATGUIDE 

2010-11 

Velg mat 

fra havet! 

Spis fisk med 

grønn 

samvittighet! 

Spis så mye du vil av torsk fra Barentshavet, 

blåskjell og 11 andre typer fisk og 

skalldyr. Med WWFs sjømatguide er det 

enkelt å handle miljøvennlig sjømat! 

I denne guiden, som har kommet oppdatert for tredje år på rad, finner 

du alle de vanligste artene av fisk og skalldyr som selges i Norge 

plassert på grønt, gult og rødt etter hvor miljøvennlig eller ikke fangsten 

eller produksjonen av dem er. 

Alle artene som er plassert på grønt kan du nyte med god samvittighet: 

Ta gjerne for deg av fisk som er merket MSC; miljømerket 

som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. Artene 

på gult bør du derimot være kritisk til. Still spørsmål til din 

fiskehandler om miljøeffektene av oppdrett eller fiskeredskapene 

som er brukt før du handler. De 14 artene som er satt på rødt, vil 

WWF at du styrer unna. Dette er sjømat som kan være overfisket 

eller oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Norsk hummer 

er ett eksempel, en art som i dag er på et historisk lavt nivå. 

WWF vil at norsk hummer totalfredes i ti år, så bestanden får bygget 

seg opp igjen. Kjøp heller kanadisk hummer! 

Du finner utfyllende informasjon og begrunnelser for artenes 

plassering på WWFs hjemmesider. Evalueringene av artene er 

basert på råd fra International Council for the Exploration of the Sea 

(ICES), Havforskningsinstituttet og Artsdatabanken. n 

Bidragsytere 

INGEBORG 

WESSEL FINSTAD 

jobber som rådgiver 

i WWF-Norges biomangfoldavdeling, 

med 

spesialkompetanse på 

rovdyr. Hun er utdannet 

biolog med studieretning økologi og zoologi. 

I tillegg har hun tatt praktisk pedagogikk, hvilket 

gjør at hun også er lektor med opprykk. I okto- 

ROBERT DDAMULIRA 

Robert Ddamulira jobber 

for WWF i Uganda som 

prosjektleder for olje- og 

energiprogrammet deres, 

med særlig fokus på arbeidet 

for å styrke sivilsamfunnet 

og sivilsamfunnets rolle når Uganda nå skal utvikle seg 

som oljenasjon. Robert har bred praktisk og faglig erfaring 

fra arbeid med bærekraftig energiutvikling, ressursforvalt- 

Vi har plukket en Sjømatguidevennlig oppskrift 

som kan være et lett og miljøvennlig alternativ 

til all julematen som står for døra: 

Røykt kolje - hyse i ovn 

En enkel rett med kolje og grønnsaker. Husk at røykt fisk er saltet, 

så ikke tilsett noe ekstra salt. 

Ingredienser ( 4 Porsjoner) 

n 600g røykt kolje/hysefilet 

n 1 finhakket hvitløkbåt 

n 1 ss hakket gressløk 

n 4 vårløk i biter 

n 2 store tomater i båter 

n 1 ss smør 

n Sett stekeovnen på 225 grader. n Legg koljefileten i et ildfast fat. 

n Legg grønnsakene ved siden av fisken i fatet, dryss gressløk over. 

n Fordel smøret over fisken. n Dekk fatet med aluminiumsfolie 

eller lokk og stek fisken i stekeovn ca 20 minutter eller til den er 

gjennomkokt. n Server den med kokte poteter til. Kilde: Godmat.no 

STEFAN NORRIS 

Stefan Norris er rådgiver 

i WWF-Norges 

Klima- og energiprogram 

med ansvar for prosjektene 

innenfor Olje for 

Utvikling-satsingen i Sør. 

Stefan har faglig bakgrunn fra Universitetet i Oslo og 

Universitetet for Miljø- og biovitenskap i Ås. Før han 

gikk over til å jobbe for Klima- og energiprogrammet, 

ber var hun en del av den norske delegasjonen ning og lobbyvirksomhet. Han har en bachellor i miljøfor- jobbet han i WWFs Arktisprogram og er å regne blant 2010 - 

på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Derfra valtning og en master i miljø- og forvaltningsvitenskap veteranene i Pandahuset i Kristian Augustsgate.. I dette 4 

forteller hun om de tøffe forhandlingsrundene fra Makerere-universitetet i Uganda. I dette nummeret nummeret av Verdens Natur setter han Ugandas enorme NR. - 

som krevdes, men også om gleden som sto i av Verdens Natur deler han håpløsheten han følte i møtet utviklingspotensial i en sammenheng som viser hvordan 

taket da landene, i den syvende time, ble enige med lille Esther. Hun måtte bøte med livet fordi sykehu- en bærekraftig utvikling som oljenasjon også krever mye NATUR 

om en historisk avtale som sikrer alle land rettigset i det potensielt ressursrike Uganda ikke hadde råd til å av både myndigheter og sivilsamfunnet, for at utviklin- 

28 hetene til sine egne naturressurser. 

betale medisiner for henne. 

gen skal bli bærekraftig og komme alle til gode. 

VERDENS 

Oppskrift 

3

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 

4 

WWF Aktuelt 

Motorvei vil ødelegge Serengeti 

Myndighetene i Tanzania har gitt grønt lys for planleggingen av en kommersiell vei 

tvers gjennom økosystemet og nasjonalparken Serengeti. WWF får støtte fra Utviklingsminister 

Solheim i at planene er ekstreme. 

WWF har overfor tanzanianske myndigheter gått 

ut mot den planlagte veien, som skal strekke seg 

over 480 kilomenter fra Arusha i Tanzania til 

Musoma ved Viktoriasjøen. Motorveien vil særlig 

ramme bestanden av gnu og sebra som hvert år 

migrerer i millionvis fra Serengeti til Masai Mara 

i Kenya på jakt etter friskt vann. Dyrevandringen 

er et skue som tusenvis av turister fra hele verden 

besøker nasjonalparken for å se hvert år. Man er 

redd for at forstyrrelsen motorveien vil utgjøre, 

kan bety at antallet gnu reduseres fra 1.3 millioner 

i dag, til bare 200 000 dyr i fremtiden. 

Serengeti er livsviktig for økonomien i regionen. 

Allerede i 2005, genererte turismen til området hele 

824 millioner dollar til Tanzania, hvilket er 23 % av 

landets totale inntekter og 6.3 % av alle arbeidsplasser 

i Tanzania. Den samme industrien forutsetter å 

fremskaffe 2 milliarder dollar til Kenya i 2012, først 

og fremst fra turisme til den kenyanske nasjonalpar- 

ken Masai Mara, hvor man kan se verdens største 

konsentrasjon av dyreliv og dyremigrasjonen fra 

Serengeti. Dette har gjort Mara-parken til det fjerde 

mest ettertraktede turistmålet i verden. 

Presidentens vei, en vei som skal koble Tanzanias 

kyst til Victoria-sjøen og Uganda, Rwanda, 

Burundi og DR Kongo, har allerede blitt diskutert 

i et par årtier. I månedene før valget i Tanzania i 

31.oktober har presset for å komme i gang med 

byggingen økt, særlig som resultat av de stadig 

voksende utenlandske interessene i denne, naturressursrike 

delen av Sentral-Afrika. Hvis planene 

gjennomføres, vil det medføre betydelig skade på 

dyrelivet og lokalbefolkningens levekår i den verdensberømte 

nasjonalparken. Den vil også føre til 

store CO 2 -utslipp fordi det uberørte økosystemet 

Serengeti er et naturlig karbonlager. 

Mens stemmene etter valget I Tanzania fortsatt 

ble talt opp, uttalte den sittende president Jakaya 

Soloppgang i Serengeti. 

Kikwetes talsperson Salvator Rweyemamt til den 

lokale avisen Business Daily at: «Avgjørelse er allerede 

tatt. Hvis den sittende regjeringen vinner valget, 

hvilket vi kommer til å gjøre, vil denne veien bli bygget.» 

President Kikwete ble da også gjenvalgt. WWF 

og vårt nettverk ber nå tanzanianske myndigheter om 

å velge en alternativ rute som ikke vil skade naturen. 

Ved å bygge en vei sør for natuvernområdet Ngorongoro 

vil dette ikke bare minimalisere skadevirkningene 

på naturen og turismen i området. En alternativ 

vei vil også maksimere de potensielle verdiene for 

folks utvikling og infrastruktur. n 

Av: Demmelash Mengistu, rådgiver i WWF-Norge. 

Ny art hver tredje dag i Amazonas 

WWF la frem rapporten «Amazon Alive!» på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Rapporten viser at det på 

bare ti år, fra 1999 til 2009, er oppdaget minst 1220 nye arter i Amazonas. Det tilsvarer en ny art hver tredje dag! 

Rosa elvedelfin 

Blant alle disse artene finner vi 637 planter, 

257 fisker, 216 amfibier, 55 reptiler, 16 fugler 

og 39 pattedyr. I tillegg kommer mange 

tusen nyoppdagede virvelløse dyr (eks. bløtdyr). 

De er ikke dekket i detalj i rapporten, 

rett og slett fordi det er så veldig mange av 

dem. Blant de mange fantastiske funnene 

er en blind, rød fisk, en rosa frosk, en fire 

meter lang anakonda (kvelerslange) og en 

boliviansk, rosa elvedelfin. 

Arter utryddes før de oppdages 

Rapporten ble lagt fram under FNs naturtoppmøte 

i Japan i oktober. Den viser hvor viktig 

livet i Amazonas er. Men rapporten viser også 

hvor lite vi fortsatt vet om det enorme dyre- og 

planteriket i dette området. 

Det sier Arild Skedsmo, som leder Klima- og 

energiprogrammet i WWF-Norge. Han mener 

det er på tide å skjerpe den statlige eierskapspolitikken 

når det gjelder klima og miljø. 

Staten er Norges største selskapseier. Helt eller 

delvis eier staten en portefølje på 50 selskaper. 

Næringsminister Trond Giske arbeider nå med en 

ny stortingsmelding om statlig eierskap. WWF 

Ennå skraper vi bare i overflaten, men på 

grunn av ødeleggelse og utvikling som ikke 

er bærekraftig, risikerer vi at artene utryddes 

lenge før vi har fått oppdaget dem, sier 

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF. 

Statseide selskaper 

må følge FNs klimamål 

mener den må inneholde nye retningslinjer for 

eierskapsstyring. 

– Norske statskontrollerte selskaper har vært 

sentrale i arbeidet med å løfte Norge fra et fattig 

jordbruksland til et av verdens mest velstående 

og beste land å bo i. Underveis har også 

selskapene selv blitt store og mektige og skal gi 

overskudd for staten som aksjonær. Men med stor 

Verdens største regnskog 

Amazonas er verdens største regnskog, den 

strekker seg over et område som er om lag 

tjue ganger så stort som Norge, den dekker 

områder i ni ulike land og utgjør over halvparten 

av jordas gjenværende regnskogområder. 

Minst 17 prosent av Amazonas er 

allerede helt eller delvis ødelagt. Det har 

bodd mennesker her i 11.000 år, men disse 

ødeleggelse har skjedd i løpet av de siste 

femti årene. 

WWF har arbeidet med å bevare regnskogen 

i Amazonas i 40 år. Vi har støttet 

opprettelsen av nasjonalparker og naturreservater, 

Vi jobber for en miljøsertifisert 

tømmerproduksjon i Peru, Bolivia og Guyana 

og vi jobber med lokalsamfunn som 

kjemper mot oljeutvinning i Peru. n 

– Statseide selskaper som Statoil og Statkraft må sørge for at deres virksomhet bygger opp under viktige samfunnsmål. 

For eksempel må de bidra til å nå FN-målet om at den globale oppvarmingen skal øke med maksimalt to grader. 

makt følger også stort ansvar. I den nye stortingsmeldingen 

må Giske slå fast det selvfølgelige; at 

selskaper staten kontrollerer må bidra til, eller i 

hvert fall ikke motvirke, sentrale deler av statens 

politikk. På områder som arbeidsforhold, korrupsjon 

og åpenhet har dette lenge vært en selvfølge. 

Det må bli like selvfølgelig når det gjelder klima 

og miljø, sier Skedsmo. n 


5

E/S OrcELLE rEprESEnTS 

WWL’S AmbiTiOn FOr A ZErO 

EmiSSiOnS vESSEL 

Zero 

ambition 

From low emissions to no emissions 

Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the 

environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce 

emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of 

government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions 

vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean. 

When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition. 

To find out more, visit our website at: www.2wglobal.com 

En del av 

din hverdag 

I over 50 år har nordmenn funnet Elopak’s kartonger på frokostbordet. 

I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden 

over. Vi jobber i hele verdikjeden – fra skog til gjenvinning – for 

å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer. 

Elopak’s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare 

ressurser. WWF og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig 

skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold. 

Mindre CO 2 

utslipp for 

mer bærekraft 

og miljø 

www.elopak.com


8 

Effektivt naturvern i 2010 

WWF jobber hardt 

for å bevare natu- 

ren sammen med 

menneskene i hele 

verden. I et tilbake- 

blikk på året som 

har gått, er det 

gledelig å se hvor 

effektivt natur- 

vernet vårt er! 

Tekst: Nina Jensen, 

fagsjef i WWF-Norge 

WWF sikret null vekst 

for oppdrettsnæringen! 

Enda mer fisk i laksemerdene er det 

samme som å be om større miljøproblemer. 

Næringen har ettertrykkelig 

vist at den ikke har kontroll med lakselus, 

og det er fortsatt alvorlige problemer 

med rømming og ikke minst skadene 

det påfører villaksen og sjøørreten. 

Vi har 1000 oppdrettslaks for hver 

villaks, og det er tydelig at villaksen 

ikke tåler dette. Det var derfor en skikkelig 

gladnyhet da fiskeriministeren i 

oktober frøs all vekst i oppdrettsnæringen 

til lakselusmengden kommer 

under kontroll. 

Økt motstand mot tjæresand 

WWF og Greenpeace har drevet en intens 

kampanjevirksomhet for å få Statoil 

til å trekke seg ut av tjæresandproduksjon 

i Canada. Utvinning av tjæresand 

er giftig, forurensende, klimaskadelig, 

og ødeleggende både for naturen og for 

Canadas urfolk. Under slagordet «Vi 

eier Statoil» har storaksjonærer, enkeltpersoner, 

partier og organisasjoner 

blitt oppfordret til å støtte kravet om å 

få Statoil ut av tjæresandproduksjon. 

Til tross for at vi fremdeles ikke har 

nådd helt frem med kravet, har vi klart 

å tidoble motstanden siden generalforsamlingen 

i fjor. Det er et stort skritt 

i riktig retning, og det er trolig bare et 

spørsmål om tid før Statoil vil måtte 

trekke seg ut av dette skitne «industrieventyret». 

Klimaengasjementet lever 

Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess. 

Over hele verden viste folk sitt 

engasjement for klimaet og slukket 

lyset en symbolsk time. I Norge gikk 

strømforbruket denne timen ned med 

250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6 

millioner lyspærer. Rundt halvparten 

av Norges befolkning deltok i markeringen 

for å vise sitt klimaengasje- 

ment. Alle pessimister som tror at folk 

har sluttet å bry seg om klima må tenke 

om igjen. 

Norge er verdens største tilbyder 

av miljømerket fisk med MSC 

Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i 

Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis 

representerer dette om lag 25-30 

prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier. 

WWF etablerte MSC i sin tid, og 

har vært en aktiv pådriver for å styrke 

norsk fiskeriforvaltning og for å få norske 

fiskerier inn i MSC-systemet. Med 

slik sertifisering forplikter fiskerinæringen 

seg til et bærekraftig fiske, og det 

innebærer blant annet en fortsatt kamp 

mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter, 

full innsats for å begrense skadelige 

fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst 

av sjøfugl og småfisk. Norsk 

vårgytende sild, nordsjøsild og makrell, 

som er blant verdens største fiskerier, er 

nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk 

vårgytende sild er et fantastisk eksempel 

på at gjenoppbygging av fiskebestander 

er mulig. Bestanden av norsk 

vårgytende sild kollapset på 1970-tallet, 

og har siden blitt gjenoppbygget 

til en av verdens største fiskebestander. 

MSC-sertifisering av norske fiskerier 

har blant annet bidratt til etableringen 

av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken, 

krav om fullstendig bifangstdokumentasjon 

i det norske seifisket, 

og til kartlegging av effektene krillfisket 

i Antarktis har på økosystemet. 

Og snart kommer miljøsertifisering 

for fiskeoppdrett 

WWFs laksedialog «Salmon Aquaculture 

Dialogue» lanserte det første utkastet 

til en internasjonal miljøstandard for 

oppdrettslaks i 2010. Det har tatt seks 

år med dialog og hardt arbeid å komme 

hit. I løpet av disse årene har forskere, 

næring og ulike interesseorganisasjoner 

møttes jevnlig for å komme frem 

WWFs globale bevegelse jobber med effektivt naturvern over hele verden. 

til målbare og troverdige miljøstandarder. 

Flere enn 500 personer har deltatt i 

denne prosessen og norske aktører som 

Marine Harvest, Skretting og FHL har 

vært med hele veien. Målet med standarden 

og sertifiseringen, er å sikre at 

laksenæringen får minimal virkning på 

miljøet. 

Et skritt tilbake 

for bærekraftig skogbruk 

Det ble dessverre brudd for miljøsertifisering 

av skogbruk i 2010. WWF og 

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold 

(SABIMA) har jobbet hardt og 

forhandlet lenge med skognæringen om 

miljøsertifisering. Vi har strukket oss 

langt fordi vi mener samarbeid er bra for 

norsk skognatur. Men skogeierne får aldri 

vår støtte til næringsutvikling basert 

på mer naturødeleggelse. Bruddet kom 

som følge av at Skogeierforbundet og 

Norskog krevde at sertifiseringsordningen 

«Levende Skog» skal tillate massiv 

nyplanting av gran på Vestlandet og i 

Nord-Norge, og utenlandske treslag. 

WWF mener at framtidig utvikling og 

inntjening for skognæring må baseres 

på kvalitet og innovasjon, ikke på økt 

naturkonsum. 

Milepæl for marine 

verneområder 

Marine verneområder er viktige for å 

bevare naturverdier og økosystemer i 

havet og langs kysten. I dag er bare 1 

prosent av verdens åpne havområder 

vernet. WWF mener at dette arbeidet 

må trappes opp og arbeider for at 20 

prosent av havmiljøet skal være vernet 

innen 2020. Et viktig skritt på veien 

var opprettelsen av fire internasjonale 

marine verneområder gjennom OSPAR 

(Oslo-Pariskonvensjonen om vern av 

det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). 

Alle svært viktige områder for en rekke 

fiskearter, koraller og marint liv generelt. 

WWF har jobbet hardt for etable- 

ring av marine verneområder, og ga 

den prestisjetunge WWF-prisen «Gift 

To The Earth» til OSPAR for denne 

viktige milepælen. 

Partnerskap med næringslivet 

gir mer naturvern 

WWF samarbeider bevisst med næringslivet 

fordi vi er overbevist om at 

vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom 

å jobbe sammen. Det gjelder også 

for de selskapene som kan gjøre størst 

forskjell, som Marine Harvest, Statkraft, 

Elopak og Aker for å nevne noen. 

Samarbeidet med Marine Harvest i 

Norge har bidratt til flere konkrete resultater 

i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt 

og internasjonalt. At regjeringen 

har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett 

og vedtatt en nullrømningsvisjon, 

at Marine Harvest foreslår strengere tiltak 

for å hindre lusespredning og rømning 

enn det regjeringen gjør og vil ha 

ny produksjonsstruktur for næringen, 

➤➤ 


9


10 

og at de forplikter seg til at alle de marine 

råstoffene i fôret selskapet bruker 

skal være bærekraftige, har atskillig 

sammenheng med WWFs målrettede 

arbeid med å få regjering, næring og 

andre til å ta miljø mer alvorlig innen 

oppdrett. WWF vil fortsette å arbeide 

for at selskapene skal påta seg konkrete 

miljøforpliktelser. 

Styrket kartlegging og forskning 

i Arktis og Antarktis 

Antarktis er et av de mest fantastiske 

stedene på jorden, fullstendig omringet 

av det ville Sørishavet, dekket av is og 

med noe av verdens mest spektakulære 

dyreliv. WWF er bekymret for effekter 

av klimaendringene og effekten av 

krillfisket på dyr som er avhengig av 

den. Norge er i dag den desidert største 

nasjonen i krillfisket, og norske myndigheter 

har med det et spesielt stort 

ansvar. Derfor er WWF svært fornøyd 

med at samarbeidet med norske myndigheter 

og Aker BioMarine har bidratt 

til å styrke forskningen og langtidsovervåkingen 

i Antarktis. Som følge av 

WWFs arbeid har myndighetene vedtatt 

å gjennomføre nye biomasseundersøkelser 

for krill i 2011. Gjennom 

samarbeidet med Aker BioMarine om 

krillfiske, har vi sikret 100 % uavhengig 

observatørdekning, det elektroniske 

skipsovervåkningssystemet Vessel 

Monitoring System (VMS), «real-time» 

rapportering, og betydelige bidrag 

til forskning gjennom etableringen 

av et eget forskningsfond i Antarktis. 

Aker BioMarine er også den eneste 

operatøren i krillfisket som ikke har 

noen bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl 

og pingviner. Gjennom lobbyarbeid 

og politiske innspill har WWF sikret at 

arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan 

for Svalbard er igangsatt, at det er 

blitt bevilget midler til økt samarbeid 

med Russland, og at forvaltningen av 

nordområdene, oljevern og slepebåtberedskapen 

er styrket. Det er også 

bevilget mer penger til overvåkingsprogrammet 

BarentsWatch og til kartlegging 

av naturmangfoldet på havbunnen 

gjennom Mareano-programmet. 

Ny naturindeks for Norge 

Som et av de første landene i verden, 

lanserte Miljøverndepartementet 

en nasjonal naturindeks for Norge 

23. september i år. Naturindeksen 

skal vise tilstanden til det biologiske 

mangfoldet i norsk natur, fordelt på ni 

økosystemer. Naturindeksen ble opprinnelig 

utviklet av WWF, basert på 

WWFs Living Planet Index, og presentert 

i 2005. WWF arbeidet hardt for 

at den rød-grønne regjeringen skulle 

forplikte seg til å utvikle en nasjonal 

indeks. Den nye indeksen bidrar til å 

bedre forståelsen av hvordan det står 

til med den norske naturen. Samtidig 

skal styrke kunnskapsgrunnlaget som 

måler måle om vi når målsetningen 

om å stoppe tapet av biologisk mang- 

fold. Skal vi klare det, må naturindeksen 

brukes aktivt. Eller som professor 

og forfatter Sigmund Hågvar har sagt: 

«Framtidas generasjoner vil nok heller 

ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse 

av hvordan den forsvant.» 

Viktig hubrolokalitet reddet 

Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter 

i vingespenn, er hubroen Europas 

største ugle. Samtidig er den også 

«Alle pessimister som tror at folk har sluttet 

å bry seg om klima må tenke om igjen.» 

Vellykkede kampanjer i året som gikk var blant annet arbeidet for å få Statoil ut av tjæresandproduksjon 

i Canada og Earth Hour, som ble støttet av nesten halve Norges befolkning. 

en av de mest truede fugleartene 

våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter 

i arealplanleggingen og 

manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker, 

er viktige årsaker til artens 

tilbakegang. Men det finnes lyspunkter! 

WWF klaget på reguleringsvedtaket 

om en foreslått trasé for riksvei 

714 på Hitra som ville bli liggende 

nær en viktig hekkeplass for hubro, 

og sendte samtidig en bekymringsmelding 

til miljøverndepartementet 

om saken. I sommer kom gladnyheten 

da miljø- og utviklingsminister 

Erik Solheim sa nei til den planlagte 

veien på Hitra. En viktig hekkeplass 

kan nå fortsatt produsere små 

hubrounger og bidra til at en sårbar 

bestand kan ta seg opp igjen. 

Viktig støtte til sør - og ren energi 

Videreføringen og styrkingen av den 

tunge, norske regnskog-klima-satsingen 

gjennom etableringen av REDD+ 

er viktig i seg selv, men får også stadig 

større betydning ettersom andre deler av 

de internasjonale klimaforhandlingene 

står i stampe. Dette er et klimapolitisk 

prosjekt som det har stor internasjonal 

betydning at Norge opprettholder. Forslaget 

til statsbudsjett i høst, som signaliserte 

en betydelig økt innsats for å 

fremme ren energi i utviklingsland, kan 

også få stor positiv verdi. Det er helt 

avgjørende for det globale klimaet at 

land i utvikling velger en klimavennlig 

energistrategi. WWF jobber direkte 

med denne problemstillingen gjennom 

Olje for Utvikling-programmet i 

Uganda, Mosambik og på Madagaskar, 

og gjennom Ren energi-programmet 

i Uganda og Mosambik. Lenger bak 

i Verdens Natur kan du lese mer om 

hvordan WWF jobber med Olje for Utvikling 

i Uganda. 

Ulv ulv… 

WWF er bekymret over at regjeringen 

bruker store summer på å erstatte døde 

dyr, i stedet for å satse mer på belønning 

av effektive skadeforebyggende 

tiltak. Regjeringen må komme i forkant 

av problemene, fremfor å videreføre 

dagens utfordringer i beitenæringen. 

Norge er forpliktet til å ta vare på de 

store rovdyrene sine! n 

Foto: Arne Nevra 

Fremtiden trenger mindre 

fossil energi. Derfor utvikler 

vi saltkraft på Hurum. 

De europeiske landene har nå 

satt seg høye mål om å redusere 

sin avhengighet av fossil energi. 

Det er gode nyheter for Norge, 

fordi vi er et av de landene 

i verden som har lengst erfaring 

med å produsere fornybar kraft. 

Statkraft har i over 100 år 

produsert ren vannkraft, og 

i dag er saltkraft en ny og 

spennende mulighet. Saltkraftverk 

utnytter trykkforskjellen 

mellom ferskvann og saltvann til 

Det er mulig å se lyst på fremtiden. 

Den fineste arv 

du kan etterlate, 

er en levende jord 

å produsere strøm, og vi bygger 

nå verdens første prototype på 

Hurum i Buskerud. Prosjektet 

har allerede skapt stor interesse 

internasjonalt. Statkraft er i dag 

Europas største produsent av 

fornybar kraft, og siden verdens 

behov for ren energi bare blir 

større og større, ser vi ingen 

grunn til å stoppe der. Les mer 

om hvordan saltkraftverket 

virker på statkraft.no 

Over hele kloden er natur 

truet; av miljøgifter og 

skograsering, av overfiske, 

klimaendringer og mye 

annet. Mange steder er 

naturødeleggelsene en 

direkte årsak til sykdom, 

fattigdom og død. 

En testamentarisk 

gave til WWF hjelper 

oss med å ta vare på 

naturen som vi er så 

glade i. 

Kontakt oss gjerne på: 

WWF-Norge 

Tlf: 22 03 65 00 

kbergwitzlarsen@wwf.no 

wwf.no 

DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson


12 

En lysere 

naturfremtid 

Nagoya, Japan: På overtid, etter to ukers intense forhandlinger under FNs naturtoppmøte i 

oktober, ble 193 nasjoner enige om hvordan jordens genetiske ressurser skal fordeles på rettferdig 

måte. Til stående applaus, klemmer og tårer kunne den historiske avtalen se dagens lys. 

– Nå håper vi at det sterke engasjementet 

og løftene fra Nagoya blir tatt 

med videre til de enkelte landene og 

til klimaforhandlingene, sier rådgiver 

i WWF, Ingeborg Wessel Finstad, 

som var til stede i Japan som del av 

den norske delegasjonen. 

FN-møtet er det tiende i rekken 

som skal følge opp konvensjonen for 

biologisk mangfold. I tillegg til å få 

på plass en avtale om tilgang til og 

fordeling av genetiske ressurser, ble 

det vedtatt nye naturvernmål for det 

kommende tiåret. Det ble også satt 

opp en finansieringsplan som skal 

hjelpe u-landene med å nå de ambisiøse 

målene. 

Etterlengtet avtale 

Mange av jordas naturressurser finnes 

i verdens fattige land. Samtidig 

er det de rike landene som har teknologien 

og kompetansen til å utnytte 

u-landenes genetiske materiale til å 

utvikle for eksempel medisiner, kos- 

metikk og andre produkter. Dette er 

med andre ord stor industri for de 

rike landene, og ikke for u-landene 

som stadig tappes for sine naturressurser. 

Et av FN-konvensjonens hovedmål 

er nettopp rettferdig fordeling 

av jordas ressurser. Denne skjevfordelingen 

har fått leve i beste velgående 

i lang tid. Og til tross for at 

man har forhandlet om temaet over 

mange år, har man altså ikke klart å 

enes om hvordan tilgangen til naturressursene 

og utbyttet fra dem skal 

fordeles mellom nord og sør. 

Ikke før natt til 30.oktober, i FNs 

naturmangfoldår 2010, da 193 nasjoner 

endelig kunne reise seg i stående 

applaus. Til tross for at mange land 

måtte fire på sine krav, vil denne juridisk 

bindende avtalen sikre at deler 

av verdiskapningen, ved utnyttelsen 

av genetiske ressurser, går tilbake til 

opprinnelseslandet, sier Finstad. 

Den nåværende avtalen, som for- 

ventes å tre i kraft om to år, danner 

det juridiske rammeverket som det 

enkelte land nå forplikter å følge opp 

i sitt nasjonale regelverk. I fremtiden 

må selskaper som ønsker å utnytte 

genetiske ressurser, inngå avtale 

med landet de henter ressursene fra 

og avklare hvordan utnyttelsen skal 

reguleres og hvordan utbyttet skal 

fordeles. 

Noen av punktene som skapte 

størst diskusjon under forhandlingene, 

handlet om hvordan produkter 

som er avledet av det genetiske materialet 

skal behandles, spørsmålet 

om tilbakevirkende kraft og hvordan 

avtaler mellom landene skal håndheves 

og overvåkes. Norge har vært et 

foregangsland på dette området og 

fungert som brobygger mellom de 

rike og de fattige, forteller Finstad. 

I tillegg ga den nye, norske naturmangfoldloven, 

Norge en særegen 

rolle under forhandlingene, siden 

den allerede krever at brukerland må 

følge lover og regler i opprinnelseslandet. 

Fortsatt kritisk for naturen 

Det er nesten ti år siden de 193 

partlandene ble enige om at tapet 

av biologisk mangfold skulle 

reduseres betydelig innen 2010. 

De europeiske landene, inkludert 

Norge, gikk enda lengre og lovet 

å stoppe tapet. Men i det vi går ut 

av naturmangfoldåret, har fortsatt 

ikke ett eneste land oppfylt disse 

løftene. Det pekes på manglende 

politisk vilje til virkelig å gjennomføre 

nødvendige endringer. 

Samtidig advarer forskere fra hele 

verden mot at presset på naturens 

mangfold fortsatt er så stort at vi 

nærmer oss farlige vippepunkter 

der hele økosystemer kan kollapse. 

– Dersom det tipper over, vil 

det være ekstremt vanskelig å snu. 

Slike katastrofale endringer i naturen 

får ikke bare konsekvenser for 

mangfoldet av planter og dyr, det 

rammer også vårt eget livsgrunnlag, 

sier Finstad. 

Nye mål for 2020 

Et av hovedtemaene under FN-møtet 

var å få på plass en plan med målsetninger 

og tiltak som gjør landene i 

stand til å stanse det alvorlige naturtapet. 

Det var lange og harde dragkamper 

under noen av punktene, for 

eksempel under spørsmålet om hvor 

mye av naturen vi skal verne. Forslagene 

til vernemål på land varierte fra 

10 til 20%. Til havs var striden enda 

sterkere; Kina ønsket ikke mer enn 

6% vern frem til 2020, mens andre 

land gikk for 20. Norge støttet 20% 

på land og 10% til havs. 

Etter mange forhandlingsrunder 

forpliktet landene seg til slutt 

å verne 17 % av land- og ferskvannsområder 

innen 2020 og 10% 

av hav- og kystområder. 17 % er 

bare en moderat økning i forhold 

til dagens vernenivå på 12 %. 10% 

-målet til havs viderefører dagens 

målsetning, noe WWF mener er for 

lite ambisiøst, sier Finstad. 

Bla opp! 

En annen hovedutfordring under 

forhandlingene var å bli enige om 

en finansieringsplan. U-landene var 

klare på at dersom ikke i-landene 

stiller med penger, er de ikke villige 

til å vedta ambisiøse mål. Denne floken 

forble en uløselig knute frem til 

sluttforhandlingene, da avtalen om 

genressurser kom på plass. Allikevel 

synes WWF det ble fremskaffet 

skuffende lave bidrag på finansieringsfronten. 

Vertslandet Japan 

lovet friske midler, 2 milliarder dollar 

de neste tre årene. – Men bortsett 

fra dette og noen andre, få initiativ, 

så det ut til at finanskrisen fortsatt 

skremmer mange i-land. Hovedargumentet 

fra deres side var imidlertid 

at man fremdeles ikke vet hva det vil 

koste å nå oppsatte mål, forteller Finstad. 

Til slutt ble landene ihvertfall 

enige om en prosess som skal beregne 

hva det vil koste å gjennomføre 

avtalen i tiden fram mot 2012. 

Hva nå? 

193 land har forlatt Nagoya med en 

avtale om en ny retning for hvordan 

vi skal sikre vårt livsgrunnlag. 

Nå er tiden kommet for virkelig å 

gjøre ord til handling. WWF-Norge 

vil arbeide for at norske myndigheter 

følger opp det de forpliktet 

seg til i Japan. 

I tiåret som kommer, må Norge 

øke de marine verneområdene drastisk, 

for på det området henger vi 

langt etter 10 % -målet. Dessuten er 

det på høy tid at myndighetene fjerner 

alle miljøfiendtlige subsidier i 

skogbruket, avslutter Finstad. 

På www.wwf.no kan du lese 

mer om avtalene som ble gjort på 

konferansen i Nagoya. n 

Naturvernere fra hele verden var samlet i Japan i oktober. 

alle foto: inGeborG Wessel finstad. 

FAKtA 

FNs konvensjon 

om naturmangfold 

FNs konvensjon om naturmangfold 

er en internasjonalt 

juridisk bindende avtale som 

har tre hovedmål: bevaring 

av naturmangfoldet, 

bærekraftig bruk av mangfoldsressursene 

og rettferdig 

fordeling av godene fra 

naturens genetiske ressurser. 

Målet er at alle land som har 

knyttet seg til konvensjonen, 

skal utvikle nasjonale 

strategier for bevaring og 

bærekraftig bruk av sin natur. 

2010 har vært FNs offisielle 

naturmangfoldsår. 


13


14 

Naturvernområdet Aktivist 

Serengeti 

Nasjonalpark i Tanzania 

Står på UNESCOS liste over verdensarv 

På masai språket betyr 

siringutu «stedet der landet 

forsvinner ut i evigheten». Masaiene 

har gjetet kveget sitt på de 

store, gresskledde slettene gjennom 

generasjoner. Økosystemet 

Serengeti er et av de eldste på 

kloden. Bortsett fra tidlig på 90 tallet 

da antall dyr viste en nedgang, 

har kjennetegnene ved dets klima, 

vegetasjon og fauna har knapt 

nok forandret seg på en million år. 

I dag truer en planlagt motorvei, 

tvers gjennom de nordlige delene 

av Tanzania, Serengetis tradisjonelle 

dyrevernshistorie og er til 

stor bekymring for naturforskere 

verden over. Dette har vi skrevet 

litt om på våre Aktuelt-sider lenger 

foran i bladet. 

Serengeti er Tanzanias 

eldste og mest populære nasjonalpark 

og ble etablert i 1951. Området 

er 14.763 km2 stort, hvilket 

er på størrelse med hele Sørlandet, 

og strekker seg fra Arusha i sør, 

nordover til Kenya og til Lake 

Victoria i vest. 

Det er antagelig den enorme, 

årlige dyremigrasjonen som 

har gjort Serengeti mest berømt. 

En bestand på 1.3 millioner gnu, 

som øker med ca. 8000 kalver 

hver dag, sprer seg fra områdets 

nordlige åser mot slettene i sør 

og nyter den korte regntiden der 

i oktober og november. Deretter 

vandrer de videre vest og nordover 

der det er regntid i april, mai og 

juni hvert år. Så sterk er deres 

eldgamle intuisjon om å migrere 

at til nå har ikke en eneste tørketid 

eller elv med krokodiller klart å 

holde dem tilbake. De får følge av 

rundt 200 000 sebraer og 300 000 

Thompson-gasseller på vandring 

etter friskt gress. 

I tillegg til å utgjøre den siste, 

store dyremigrasjonen i 

verden, står Serengeti oppført på 

UNESCOS liste over verdensarv. 

De nesten 8 millionene hovenes 

vandring over slettene ble nylig 

erklært for en av ABCs 7. verdensunder. 

Og selv når migrasjonen 

ikke finner sted, er Serengeti 

Afrikas flotteste sted for å se på 

dyreliv, store bøffelflokker, mindre 

grupper av elefanter og giraffer, 

og tusener på tusener av impalaer, 

gaseller og andre antilopearter. 

Demmelash Mengistu, 

rådgiver i WWF-Norges 

internasjonale avdeling. 

I hvert nummer 

av Verdens Natur 

presenterer vi et 

naturvernområde 

hvor WWF er aktiv 

samarbeidspartner. 

n Navn: Jackson Kiplagat 

n Rolle i WWF: Koordinator for program for 

styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner i Kenya 

n Tilholdssted: Nairobi, Kenya 

Kan du fortelle oss om din 

bakgrunn? Jeg har en master i 

miljøstudier fra Kenyatta-universitetet 

her i Nairobi. Da jeg var 

ferdig med studiene jobbet jeg i 

sju år med å lære bort miljøvern 

til barna som er tilknyttet Kenya 

Wildlife Clubs, som er Kenyas 

eldste, statlige ikke-kommersiell 

organisasjon. 

Etter å ha jobbet med barna, jobbet 

jeg i lokalsamfunnene med bevisstgjøring 

om arbeidet til Forest 

Action Network, en interesseorganisasjon 

som jobber med bevaring 

Kenyas skoger. I dag er jeg inne i 

det andre året som WWF Kenyas 

sivilsamfunnskoordinator. 

Hvordan ble du en 

del av WWF-nettverket? 

Jeg bestemte meg for at jeg ville 

bli en del av WWF allerede på 

90-tallet mens jeg var student 

og søkte på en turnusstilling i 

WWFs Lake Nakuru-bevaringsprosjekt. 

Jeg fikk imidlertid aldri 

den jobben. Mange år senere 

ble jeg bedt om å bistå WWF i 

et prosjekt for sertifisering av 

kenyansk skog mens jeg fortsatt 

jobbet i Forest Action Network. 

Slik ble jeg kjent med organisasjonen 

og fikk stillingen som 

koordinator da den ble utlyst. 

På hvilken måte er naturen 

og miljøet viktig for deg? 

For meg utgjør naturen «hengslene» 

i livet og derfor er det så viktig 

å sørge for at den blir tatt vare på 

til enhver tid. Jeg prøver å hjelpe 

til ved å motivere lokalsamfunnene 

her til å protestere mot både 

private og institusjonelle overgrep 

mot naturen. Overgrep som ikke 

bare skader mangfoldet, men som 

er selve eksistensgrunnlaget til 

våre egne lokalsamfunn. 

På hvilken måte kan 

WWF gjøre en forskjell? 

Jeg mener at WWF har en sterk 

posisjon som gjør at vi kan engasjere 

folk på alle nivåer i samfunnet. 

Vi er jo faktisk et digert globalt 

nettverk bestående av lokal og 

internasjonal ekspertise! 

Har du en spesiell naturopplevelse 

som du vil dele med 

våre lesere? Jeg har lyst til å 

fortelle at jeg har utviklet programmet 

«Trær for Arbeid» her i 

Kenya, og det er jeg utrolig stolt 

av. I dag er programmet blitt et 

nasjonalt beplantningsprosjekt 

som støttes av både regjeringen 

og deres samarbeidspartnere og 

som gir arbeidsplasser til mange 

kenyanere lokalt. n 

PANDABRØD 

SMAKER GODT - GJØR GODT 

TO BRØDTYPER: 

• Panda Grovt 

• Panda Ekstra 

Grovt 

Pandabrødet bakes 

av miljøbevisste bakere 

og kan kjøpes i bakerier 

og enkelte dagligvareforretninger 

over hele 

landet. 

A/S Pals, Billingstadsletta 38, Kundeservice, tlf. 66770600, 

1396 Billingstad 

fax 66770637, e-mail: kundeservice@pals.no 

Postboks 214, 1377 Billingstad www.pals.no 

- for de profesjonelle


16 

Antilope-typen Uganda kob (Kobus kob thomasi) på savannen 

i Uganda der omfattende oljeutvinning nå står for døren. 

Svart gull i Edens hage 

biologiske og genetiske ressurser. 

Tilbake etter ti dager i Uganda er jeg full 

av inntrykk og blandede følelser. Uganda er et 

fantastisk land. Ikke så stort, i afrikansk målestokk, 

men landet fanger mange av de enorme kontrastene 

som store deler av Afrika konfronteres med i dag. 

Tekst og foto: Stefan Norris, seniorrådgiver i 

Klima- og energiprogrammet i WWF-Norge 

Ugandas naturressurser er store, verdifulle 

og langt på vei uutnyttet, og 

mange store aktører banker på denne 

døren og vil inn. Artsmangfoldet er så 

rikt og spesielt at det setter landet i 

en særklasse i verdens-sammenheng. 

Naturressursene representerer gedigne 

potensielle verdier, for eksempel i 

form av turisme, internasjonale finansiering 

av naturvern og god forvaltning 

finansieringsmekanismer, og 

patentering og bærekraftig bruk av 

Stort trykk på ressursene 

Alle disse mulighetene, som en god 

forvaltning av de rike naturressursene 

gir, utfordres fra flere hold. Uganda 

ble i høst rangert helt i toppen på 

FNs liste over land med høyest befolkningsvekst, 

og dette i et land som 

allerede har 33 millioner innbyggere, 

(åtte ganger Norges befolkning), på 

236.000 km2, som er 2/3 av Norges 

areal. Over halvparten av uganderne 

er under 18 år, og hver kvinne i 

Uganda føder mellom 6 og 7 barn - i 

snitt, i følge Unicef. En raskt voksende 

befolkning legger nødvendigvis 

press på landets muligheter til 

å skaffe land, mat, jobb, skolegang 

og helsetjenester til alle. I tillegg er 

Uganda relativt nylig ute av en lang 

periode med brutal undertrykkelse 

og interne konflikter; vi husker alle 

Idi Amins herjinger på 70-tallet. 

Og fremdeles utfordres Uganda av 

spente forhold med enkelte av naboene, 

og av den pågående, interne 

konflikten nord i landet. 

Dette er kjente problemstillinger 

i mange afrikanske land. En fordel 

Uganda imidlertid har er at store deler 

av landet er spesielt frodig, med 

godt jordsmonn og nok nedbør for 

jordbruksproduksjon. Uganderne er 

dermed relativt velfødd. Landet har 

også hatt en stabil og ganske forut- 

sigbar regjering de siste tjue årene, en 

regjering som for eksempel har klart 

å håndtere HIV / AIDS mer effektivt 

enn i en rekke andre afrikanske land. 

I tillegg er utdanningssystemet og 

pressefriheten bedre enn det som er 

vanlig i regionen. 

Jeg sitter altså igjen med bildet 

av et land som sliter med sitt, men 

som på en del områder har bedre forutsetninger 

for å takle utfordringene 

enn andre. 

FAKtA 

UGANDA 

n Statsform: 

Republikk i Afrika 

n Areal (km²): 241 040 

n Innbyggertall: 

33 398 700 (2010) 

n Innbyggere per km²: 

138,6 

n Hovedstad: Kampala 

n Offisielt språk: 

Engelsk 

n Religion: Katolsk og pro- 

testantisk kristendom, islam 

n Nasjonaldag: 9. oktober 

n Statsoverhode: 

Yoweri Kaguta Museveni 

n Mynt: Shilling à 100 cents 

Landet ble selvstendig fra Storbritannia 

i 1962, etter å ha vært et britisk protektorat. 

Etter et militærkupp i 1971, da 

Idi Amin kom til makten, gjennomgikk 

Uganda halvannet tiår med økonomisk 

nedgang, hovedsakelig som følge av de 

politiske forholdene. I første halvdel av 

1980-årene var det borgerkrig i landet, 

til Yoweri Museveni grep makten i 

1986. Deretter ble Uganda styrt med 

folkevalgte representanter uten partitilhørighet; 

partier ble ikke forbudt, 

men kunne ikke stille kandidater til 

valg som representanter for partiet. 

Uganda er fruktbart, og er selvforsynt 

med mat. Industrien er ikke stor, men 

en gjenoppbygging har pågått siden 

slutten av 1980-årene. Også den tidligere 

viktige turistindustrien har vært 

under rehabilitering i 1990-årene, og 

landet har et betydelig turismepotensial. 

Kilde: Store Norske Leksikon. 

Oljejokeren 

Midt i alt dette dukker så Ugandas joker 

opp, i form av enorme oljeressurser. 

Anslagene tilsier at det kan finnes 

opp mot to milliarder fat drivverdig 

tungolje i reservene som er oppdaget 

dypt nede i bakken, under den geologiske 

strukturen som kalles The 

Albertine Rift, helt vest i Uganda, 

mot grensen til Kongo. Til sammenlikning 

har Norge rundt 30 milliarder 

fat igjen. De ugandiske områdene har 

➤➤ 


17


18 

altså noen av de mest lovende funnene 

i fastlands-Afrika de siste tiår 

– sett med oljenæringens og myndighetenes 

øyne. Over 40 letebrønner er 

blitt boret de siste årene. I ni av ti 

tilfeller finner de olje, hvilket er en 

uvanlig høy «treff-prosent». 

Det er helt klart at Uganda kommer 

til å pumpe opp og utnytte denne 

oljen. For uavhengig av hva man 

måtte mene om oljen som klimaversting 

og forurensningsfare; et land 

som Uganda vil naturligvis hive seg 

på muligheten av å sikre seg store 

inntekter i hard valuta og samtidig 

kunne dekke landets raskt voksende 

energibehov. Slike inntekter vil, 

igjen om forvaltet fornuftig, langt på 

vei kunne gjøre Uganda gjeldsfritt 

og uavhengig av bistand. 

Det store spørsmålet er imidlertid 

om myndighetene i Uganda klarer å 

forvalte ressursene og de store pengestrømmene 

på en måte som kommer 

landet og hele folket til gode på sikt. 

Erfaringene viser dessverre, og ikke 

bare i Afrika, men i de aller fleste 

land med store petroleumsressurser, 

at de store og raske pengestrømmene 

lett blir en svøpe og ikke den velsignelsen 

folket forventer. Korrupsjon, 

konflikter, skakkjørte økonomier, 

inflasjon, og massive skader 

på natur og fornybare ressurser som 

fisk, skog, viltbestander og turisme 

er stikkord for denne svøpen. 

Natur eller olje 

– eller ja takk begge deler? 

I tillegg har Uganda en kjempeutfordring 

i forhold til hvor oljen 

finnes. Det er nemlig nesten 100% 

samsvar mellom hvor oljen finnes 

og hvor de mest artsrike og verneverdige 

områdene i Uganda ligger. 

Disse områdene er ikke bare verneverdige 

i ugandisk sammenheng, 

de er noen av de rikeste og mest 

artsrike områdene i verden. Likevel 

gir ugandiske myndigheter oljeselskapene 

tillatelse til å prøvebore, 

selv om boreriggene, rørene, og 

anleggsveiene legges midt i nasjonalparker, 

viltreservater, og internasjonal 

verneverdige våtmarksom- 

«Jeg sitter igjen med bildet av et land 

som sliter med sitt, men som på en del 

områder har bedre forutsetninger for 

å takle utfordringene enn andre» 

En lokal partner foran et bilde av en prøveboringsstasjon ved Lake Albert. 

Bassenget under skal lagre vann- og boreslam fra eventuelle utvinninger. 

råder langs Nilen. Den forventede 

verdien av oljen er så stor at alle internasjonale 

prinsipper og forpliktelser 

settes til side. Myndighetene 

mener potensialet må utredes, og 

oljeselskapene er selvsagt mer enn 

villige til å bore. 

Fremdeles er det ingen kommersiell 

produksjon i Uganda – det 

ventes oppstart først et stykke ut i 

2011 – så belastningen på miljøet 

og lokalbefolkningen er foreløpig 

begrenset. Men det haster med å få 

på plass regelverk, kriterier, avtaler 

og rutiner som sikrer at, i alle fall 

de mest sårbare og verdifulle områdene 

beskyttes mot de største inngrepene, 

og at pengestrømmen som 

snart renner innover landet faktisk 

kommer folket i de oljeutsatte områdene 

til gode. Afrika har ikke råd 

til et nytt Nigeria, og Uganda vil 

ikke havne i samme uføre – det har 

myndighetene klart uttalt. 

Det viktige sivilsamfunnet 

Det er her rollen til et aktivt, opplyst 

og engasjert sivilsamfunn kommer 

inn. Noen må tale naturens og lokalbefolkningens 

sak når myndigheter 

og selskaper har klampen i bånn for 

raskest mulig å se inntekter av oljeressursene. 

WWF jobber for at utnyttingen 

av den ikke-bærekraftige 

ressursen som oljen utgjør skal konverteres 

til noe bærekraftig, i form av 

investeringer i god miljøforvaltning, 

helse, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse. 

Først da vil Uganda virkelig 

kunne glede seg over sine store 

verdier, i lang tid framover. 

Norske myndigheter investerer 

store summer i Uganda gjennom 

programmet Olje for utvikling, for å 

bidra til at landet unngår «det svarte 

gulls svøpe». Lærdommer fra den 

norske modellen for petroleumsforvaltning 

danner grunnlaget for programmet, 

gjennom tre hovedpilarer: 

1) finansiell forvaltning, 2) ressursforvaltning, 

og 3) miljøforvaltning. 

WWF-Norge er samarbeidspartner 

innen miljøpilaren, og jobber med å 

bygge opp, støtte og styrke sivilsamfunnet 

i Uganda. Vi sørger for at organisasjoner 

og grupper som berøres 

og er opptatt av oljeutviklingen, skal 

ha tilgang til informasjon og skal ha 

kunnskap og virkemidler nok til å bli 

effektive deltakere i utviklingen. 

Denne norske modellen, som UD 

og Norad har i ryggen, bygger på 

prinsippet om at et sterkt, kompetent 

og aktivt sivilsamfunn vil følge med 

og ha et kritisk, men konstruktivt 

blikk på utviklingen. På den måten 

får sivilsamfunnet også muligheten 

til å komme i viktig og direkte dialog 

med både næringslivsaktører og 

myndigheter. Siden 2008 har WWF, 

sammen med partnere i Uganda, 

gradvis samlet og bygget opp et nettverk 

av slike organisasjoner. Det har 

vært en lang og tung vei å stake ut. 

I Uganda er håndtering av verdifulle 

naturressurser i utgangspunktet er 

et strengt statlig bevoktet ansvarsområde. 

Det er tradisjonelt ingen 

kultur for en åpen offentlig debatt, 

eller deltakelse fra sivilsamfunnet 

i viktige beslutningsprosesser av 

denne typen. Men ved å satse på 

konstruktiv og kunnskapsbasert 

engasjement, og arbeid gjennom 

lokale partnere som kjenner kultur 

og framgangsmåte for å unngå ødeleggende 

konflikt og mistillit, har 

vi lykkes med å åpne mulighetene 

for en mer konstruktiv og åpen dialog 

mellom myndigheter, næringsliv 

og sivilsamfunn, som alle har 

interesse av Ugandas oljerikdommer. 

I dag inviteres representanter 

Esther – en skjebne 

fra fortidens Uganda 

I oljerike Uganda dør barn fordi det ikke finnes 

penger til å betale for medisin til dem på sykehusene. 

Tekst: Robert Ddamulira, WWF-Uganda 

fra The Civil Society Coalition on 

Oil in Uganda (CSCO), som WWF 

var med å opprette, regelmessig 

til møter, debatter og talkshows 

på riksdekkende tv i Uganda. I 

oktober var WWF vertskap for 

det internasjonale seminaret «Pan- 

African Workshop on Oil, Gas and 

Mining» i Entebbe, rett utenfor 

hovedstaden Kampala. Temaet var 

styrking av dialog og utveksling av 

informasjon og erfaringer mellom 

sivilsamfunnsaktører i Afrika. Del- 

Tidlig i 2009 møtte jeg en jente som skulle komme til å forandre 

livet mitt. Hun het Esther Kyosaba og vi møttes på et uvanlig sted 

– på distriktssykehuset i Buliisa i midtvest-Uganda. Esther var 

fjorten måneder gammel. Hun hadde aldri truffet faren sin og moren 

hadde forlatt henne i en jordhytte. Noen naboer fant henne der og 

ga henne videre til den polygamiske bestefaren. Han sørget for at 

hun ble forlatt for andre gang, denne gangen på Buliisa-sykehuset 

under oppsyn av hans yngste kone. 

Hun lå på en papyrusmatte med et håndkle som var brettet i 

to over seg som et slags teppe. Sykehuset hadde ingen barnesenger, 

myggnettinger eller insektskjermer til å dekke vinduene med. 

takerne representerte både myndigheter, 

donorer, finansieringsinstitusjoner 

og næringsliv, i tillegg til 

lokale og nasjonale organsasjoner 

fra sivilsamfunnet. 

Noe sånt hadde ikke vært mulig 

for bare noen få år siden, og 

er en stor seier for WWF og våre 

partnere. Denne seieren er et lyspunkt 

i den ellers farefulle tunellen 

som Uganda er på full fart inn 

i – som ny oljenasjonen på verdenskartet. 

n 

Landskapet rundt Albertine 

Rift Lake hvor man planlegger 

prøveboringer. Robert Ddamulira 

har ansvaret for WWF Ugandas 

Olje- og energiprogram. 

Esther var alvorlig underernært og led av marasmus-kwashikor, en 

sykdom som kan bekjempes med en type kosttilskudd som koster 

2000 ugandiske shilling, eller en dollar, per dag i fjorten dager. I 

følge sykepleieren Annette hadde sykehuset verken kosttilskuddet 

tilgjengelig eller penger til å skaffe det. Sammen med noen kollegaer 

samlet vi inn det som skulle til for å kjøpe Esthers medisiner 

den sammen dagen. Samtidig sørget vi for at hun ble flyttet hjem 

til sykepleieren, og betalte en pleier for å stelle henne. De første tre 

dagene viste Esthers tegn til bedring. Men den fjerde dagen døde 

hun. Vår hjelp hadde kommet en liten uke for sent. 

Esther døde i et distrikt som har en tredjedel av Ugandas samlede 

oljeressurser. Det til tross; det var ikke penger til å betale medisin 

til henne. Hennes død er et symbol på ansvaret det er så viktig 

at vi dyrker frem. For hvis vi makter å forvalte våre naturressurser 

på riktig måte, kan det gi håp til tusener av «Esthere» i Uganda, som 

dør hver eneste dag fordi de som skal beskytte dem, fra foreldre til 

helsesystemet, ikke har midlene som skal til, altfor ofte som resultat 

av mislighold og misbruk av ressursene. 

Oljeutvinning er nøkkelen til vår egen utvikling og det gir oss en unik 

mulighet til å stå sammen som et medbestemmende og sterkt sivilsamfunn 

i denne viktige perioden i Ugandas historie. Støtter du oss? n 


19

VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010 

20 

tekst: 

e-mail: 

Det ugandiske vassdraget Semuliki og dets bielver 

gir vann til både mennesker og industri i vest-Uganda 

og også på den kongolesiske siden av grensen. 

Semuliki: mange bekker små 

I Uganda jobber WWF med å 

samle alle som har interesse 

av vannet fra Semuliki-vassdraget. 

For gjennom samarbeid 

forvalter man naturressursene 

best. 

Tekst og foto: Signe Prøis 

Bilen har snirklet seg tvers gjennom 

Uganda, gjennom frodige kontraster 

av irrgrønn vegetasjon, leirerød jord og 

mennesker i fargerike klær i gang med 

sitt daglige virke. Vi har kjørt fra hovedstaden 

Kampala ved Victoriasjøen og nabolandet 

Kenya i øst, og rett vestover til 

Kasese, en gammel gruveby som ligger 

mot grensen til DR Kongo. Her holder 

WWF Ugandas regionskontor til. Bak 

kontorbygningene ruver de majestetiske 

Rwenzori-fjellene, hjem for både regnskog, 

nasjonalpark og de legendariske 

fjellgorillaene. Men vi har kommet for 

å snakke om vann. 

I starten av 2008 tok WWF initiativ til 

å sette i gang med å dokumentere konsekvensene 

av det store ressurstrykket på 

Semuliki, et livsviktig vassdrag for folk, 

økosystemer og næringsinteresser i denne 

delen av Uganda. Semuliki har tre 

undervassdrag som direkte berører områdene 

rundt Kasese; Mubuku/Nyamwamba, 

Ntungwa Mitzano og Lamya. 

En del av dokumenteringsjobben, var å 

komme i kontakt med alle som har nytte 

av undervassdragene, både mennesker 

og industri som henter vann derfra hver 

eneste dag. 

Overføringsverdi 

Ivan Ebong er koordinator for Semulikiprosjektet 

og forteller at de igangsatte det 

hele med en studietur til nabolandet Kenya, 

for å lære mer om hvordan de har lykkes 

med vannressursforvaltning der. En 

kenyansk suksesshistorie er for eksempel 

ressursforvaltningsprosjektet tilknyttet 

Mara-elva, hvor WWF samarbeider med 

Mara River Water User’s Association. 

Organisasjonen var blant vinnerne av den 

prestisjetunge Equator Prize tidligere i år, 

for sin ivaretakelse av lokale vannressurser. 

– Det er store forskjeller mellom Kenya 

og Uganda, forteller Ivan. – Det kenyanske 

reformarbeidet har kommet langt, 

og lokale brukerorganisasjoner i Kenya er 

anerkjent og støttet av myndighetene. Så 

langt har man ikke kommet i Uganda. 

Allikevel hadde erfaringene fra besøket 

god overføringsverdi til ugandiske 

➤➤ 

VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010 

21


22 

forhold og situasjonen knyttet til 

Semuliki. Rundt 180 sivilsamfunnsorganisasjoner 

er aktive i 

de 18 områdene som berøres av 

Semuliki og sideelvene, forteller 

Ivan. – Blant disse har vi identifisert 

12 organisasjoner som skal 

jobbe sammen med oss i etableringen 

av prosjektet, og først og 

fremst med bevisstgjøring av folk 

i sine lokalsamfunn. Målet er at de 

skal få styrket kompetanse om hva 

som er godt naturvern der de bor. 

Sånn kan de bli bærekraftige brukere 

av vannressursene, sier han. 

Etablerte strukturer 

Ugandas juridiske og administrative 

inndeling er etablert på 

en måte som ligger til rette for 

grasrotbevegelser å være medbestemmende 

i politiske prosesser. 

Sett nedenfra begynner det 

FAKtA 

Vassdraget SEMULIKI 

Semuliki-elva er blant sentral- 

Afrikas viktigste vassdrag. 

Den renner nordover fra Lake 

Edward, inne i Kongo, over den 

ugandiske grensen og gjennom 

vest-Uganda til Bundibugyo, 

Kaseses nabodistrikt helt på 

grensen til DR Kongo. Derfra 

renner den videre ut i Lake 

Albert, som er en del av den 

øvre Nilen, og som bidrar til at 

Semulikis ressurser er viktige 

også utover kongolesiske og 

ugandiske områder. På noen 

steder angir Semuliki den faktiske 

statsgrensen mellom DR 

Kongo og Uganda. I2009 ble 

det tilløp til grensetvist, da elva 

plutselig endret kurs. 

Men uansett på hvilken side av 

grensen den renner; Semuliki 

med landsbyer, så sokn, deretter 

underfylker, fylker, distrikter og 

på toppen selveste staten. Underfylkene 

samler råd og planer 

fra nivåene under seg og har 

myndighet til å vedta lokallover, 

lovverk som ofte får større betydning 

for folk flest enn avgjørelser 

tatt på høyere nivå. WWF 

jobber med underfylkene i sitt 

arbeid med Semuliki. 

Et eksempel på et underfylke 

er Bugoye, som samler 5 sokn og 

35 landsbyer med til sammen 32 

500 mennesker. – Vi er håpefulle. 

gir liv til natur, dyr og mennesker 

langs sine bredder, og til 

lokal og internasjonal industri, 

som gruveselskaper og kraftstasjoner, 

som alle henter vann fra 

vassdraget til sin produksjon. 

Totalt påvirker Semuliki et 

område på 33.487 km 2 , som er 

på størrelse med Belgia og med 

en stor befolkningstetthet. 

WWF jobber med å utvikle en 

integrert forvaltningsplan for de 

tre, utvalgte bielvene Mubuku/ 

Nyamwamba, Ntungwa/Mitaano 

og Lamya, med støtte fra 

Norad. Som et viktig verktøy i 

arbeidet, har man opprettet et 

teknisk råd (Tecnical Advisory 

Committe – TAC), bestående av 

ti medlemmer i tillegg til WWF, 

og blant andre den ugandiske 

ministeren for vannforvaltning. 

Vi håper dette samarbeidet kan 

bidra til at vi har gode vannressurser 

for fremtiden, sier Aprunale 

Bwambale, som er formann 

i Bugoye-administrasjonen. 

– Vi trenger all den hjelpen vi 

kan få med å lære innbyggerne 

våre om hvordan de best tar vare 

på vannet. WWF har også hjulpet 

«Strømprodusentene bygger anlegg i 

elva vi lever av, men gir ingen støtte 

til folket som lever her.» 

Bugoye med å utarbeide en helt 

ny naturvernplan, som særlig ser 

på problemet med skogbrenning, 

forteller han. 

Bwambale mener dessuten at 

vannet blir stadig mer foruren- 

set. Forurensningen kommer fra 

jordsmonnet, eller som resultat 

av at folk for eksempel vasker 

klærne sine i elva. Det finnes 

ingen gode regelverk på høyere 

nivå, bare på landsbynivå. Derfor 

trenger vi hjelp til å dokumentere 

disse mønstrene, så vi kan etablere 

lovverk på underfylkeskommunenivå, 

sier Bwambale. 

– Vi ber de lokale landsbylederne 

om å samle folkene sine og fortelle 

dem at de vil bli straffet hvis 

de ikke tar vare på vannet. Og så 

må de be folk om å koke vannet sitt 

eller, hvis de har mulighet, bruke 

det som finnes av rensetabletter. 

Myndighetene jobber med rørlegging 

av drikkevann her, men det 

tar tid, forteller de. 

trøndervirksomhet 

Men det handler ikke bare om 

å ta vare på vannkvaliteten, det 

handler også om mengder. Administrasjonsledelsen 

i Bugoye 

forteller at folk melder om stadig 

mindre vann i elva. Før fosset 

vannet nedover, nå kan man 

gå tørrskodd over flere steder. 

Bwambale mener endringene 

henger sammen med industriutviklingen 

i Semuliki-området. 

En stor konsument av vann 

fra vassdraget er norske Trønder- 

Energi. I 2009 startet de byggingen 

av et digert vannkraftverk i 

Bugoye med støtte fra den norske 

utviklingsbanken Norfund. På 

TrønderEnergis hjemmesider beskrives 

prosjektet først og fremst 

som lønnsomt, med målsetting 

om å bidra til lokal utvikling på 

sikt. Utviklingen skal være bærekraftig, 

da selskapets vannkraftverk 

bygges for å bli helt forurensningsfritt 

og med en grønn 

profil, heter det på nettsiden. 

– De kommer hit for å tjene 

penger, sier Samuel Bwambu 

Thembo, som er leder for sivilsamfunnsorganisasjonen 

i lands- 

byen Ruboni, som ligger helt ved 

inngangen til Rwenzori-parken. 

Rubonigruppen er blant WWFs 

12 samarbeidspartnere til Semuliki-prosjektet 

og fungerer som 

et slags kollektiv hvor innbyggerne 

deler ansvaret for å drifte 

en restaurant og et enkelt hotell. 

Midlene de tjener, fordeles blant 

medlemmene av kollektivet, og 

deler går til å kjøpe opp land og 

verne dette landet ved å plante 

trær. Rubonigruppen har mottatt 

støtte fra WWF siden 1998, da de 

ble invitert med på en reise rundt 

i regionen for å lære hvordan sivilsamfunn 

kan organisere seg. 

– Strømprodusentene bygger 

anlegg i elva vi lever av, men gir 

ingen støtte til folket som lever 

her. I tillegg opplever vi at det er 

mindre vann nå enn før de kom, 

forteller Samuel. En forsvinnende 

liten prosent av befolkningen i 

Bugoye har strøm. Trønder Energi 

har heller ingen sivilsamfunnskontakt 

i sitt virke i Bugoye. Men 

til tross for alt det negative; både 

Bugoye-formannen og Samuel 

Ivan Ebong er koordinator for WWFs arbeid med en 

forvaltningsplan om Semuliki. I Bugoye er de politiske 

lederne veldig glade for initiativet som er tatt for å 

sikre vannressursene for fremtiden. 

mener det er bedre å ha selskap 

som TrønderEnergi der enn å 

ikke ha dem der. De skaper sårt 

trengte arbeidsplasser. 

Gruveforfall 

Det er flere som får merke industriens 

trykk på vannressursene. 

Kamba Ezra Kule er formann 

i Kilembe-underfylket og 

i Kilembe ligger en kjempegruve 

for utvinning av kobber. Hele 

Kasese bygget seg opp rundt 

denne gruvedriften da den ble 

åpnet for produksjon av Idi Amin 

på 60-tallet. Men i 1983 ble driften 

for dyr, og siden har gruven 

stått uvirksom. Regjeringen har 

lagt den ut for salg, men på de 

28 årene er det ingen som har 

villet kjøpe Kilembe. Fremdeles 

er 350 arbeidere fulltidsansatte 

for å holde gruvene rene og pene 

om en kjøper skulle dukke opp. 

Vannet som slippes ut etter rengjøringener 

fullt av kobber og 

sendes rett i jordsmonnet, forteller 

Kule. Et besøk til gruven 

viser da også klart det han er be- 

FAKtA 

WWF-Norges internasjonale 

avdeling driver 34 miljøutviklingsprosjekter 

i Afrika og 

Sør-Amerika, og 8 

prosjekter i Øst-Europa 

og Sentral-Asia. Semulikiprosjektet 

er et eksempel 

på hvordan vi arbeider for å 

ta vare på naturen sammen 

med menneskene i utviklingsland. 

➤➤ 


23


24 

Samuel Bwambu Thembo og 

hans kone Edith i Rubonigruppen 

er opptatt av hvordan lokalbefolkningen 

kan bidra til å få på plass 

en god forvaltining av vannet 

de er så avhengige av. 

FAKtA 

WWF i Kasese 

I tillegg til vannforvaltningsprosjektet 

rundt Semuliki, 

jobber WWF i Kasese med å 

sikre de store naturverdiene 

i Rwenzorifjellene. Sammen 

med Uganda Wildlife Authority 

(UWA), som er formelt ansvarlig 

for nasjonalparkforvaltningen, 

lokale myndigheter, lokalsamfunn 

og andre organisasjoner, 

kymret for; turkist vann fosser ut 

av gangene og går rett i elva. 

– Det er ikke enkelt, dette, sukker 

formannen. – Vi har ødelagt 

ressursene her uten engang å vite 

om det. Tenk at fabrikkene har 

skylt avfallsstoffene rett ut i elva, 

uten at noen har sagt noe. Så jeg 

er veldig glad for at vi gjennom 

jobber WWF for å bygge opp en 

fungerende og kompetent parkforvaltning. 

Arbeidet har støttet 

byggingen av et hovedkvarter 

med strøm, vann, kommunikasjonsmuligheter 

og grunnleggende 

fasiliteter for en mer effektiv 

parkforvaltning. Vi jobber 

også for å skaffe nødvendig basisinformasjon 

for parkforvalt- 

samarbeidet med WWF om hvordan 

vi kan ta vare på fossene og 

strykene og våtmarkene våre, sier 

han alvorlig. 

– Men du vet, mennesket er så 

sta! Vi kan fortelle folk hvor de 

burde og ikke burde plante trærne 

sine, men hvis de opplever at 

det vokser bedre der de er vant til 

å plante, selv i et ulovlig område, 

ja, så vil de fortsette å ha trærne 

sine der. Og så er folk flinke til å 

reprodusere seg her. Det kan jeg 

nesten ikke gjøre noe med, men 

det medfører jo et stadig større 

trykk, ler Kule. 

Sterkest sammen 

Det er ingen grunn til å tro at tryk- 

ningen og øke kompetansen i 

staben til UWA innen en rekke 

områder. Sammen med lokale 

myndigheter og lokalsamfunn 

sørger v for at lokale grupper 

skal få tilgang til deler av parken 

som er kulturelt og religiøst 

viktig for dem, og at folk skal 

kunne høste noen ressurser 

inne i parken på bærekraftig 

ket på Semulikis ressurser skal 

bli noe mindre. Kilembe-gruven, 

TrønderEnergi, Ruboni-gruppen, 

Det ugandiske vanndirektoratet, 

Ugandas Wildlife Authorities, 

underfylkesadministrasjonene i 

Bugoye og Kilembe og de mange 

sivilsamfunnsorganisasjonene er 

alle interessenter til Semulikis 

vannressurser. På forskjellige 

måter bidrar vassdraget til deres 

livsopphold. Gjennom WWFs 

prosjekt må de nå vise at de kan 

samarbeide om å redde Semuliki 

for fremtiden, for naturen og for 

seg selv. Det vil ta tid og penger 

og kompromisser fra alle parter. 

Men det er jo også sånn, at mange 

bekker små blir til stor å. n 

vis. På basis av kartlegging 

av naturressursene i parken 

er det forhandlet fram avtaler 

mellom lokale grupper og UWA 

om regelmessig uttak av noen 

ressurser som lokalsamfunnet 

har prioritert. Du kan lese mer 

om WWFs arbeid i Kasese og 

i andre utviklingsland på våre 

hjemmesider: www.wwf.no 

«Vi har ødelagt ressursene her 

uten engang å vite om det. 

Fabrikkene har skylt avfallsstoffene 

rett ut i elva, uten 

at noen har sagt noe.» 


25

Bok 

VERDENS VERDENS NATUR - NR. 2 4 - 2010 

26 

Kulturhjørnet 

Tigerjakt 

– en sann historie om 

overlevelse og hevn 

«En månesigd henger i trekronene som om den er fanget 

der. Det bleke månelyset kaster skygger i snøen nedenfor 

og gjør skogen enda mørkere. En mann tråkler seg bortover, 

like mye ved å føle seg fram som ved å se. Han går til fots. 

Hans eneste selskap er en hund som løper i forveien, ivrig 

etter endelig å komme hjem…» 

Forlaget Spartacus har gitt ut 

den dokumentariske thrilleren 

Tigerjakt, skrevet av amerikanske 

John Vaillant. Mannen som 

var på vei hjem i skogen, blir 

senere funnet død. Handlingen er 

i Sørøst-Russland. Det er nesten 

ingenting igjen av ham. Han 

er drept av en tiger. Men tigre 

dreper ikke mennesker. Så hva 

er det egentlig som har skjedd? 

Tigerinspektør Jurij Trusj blir satt 

på saken. Det mest foruroligende, 

synes han, er at det utrolig nok 

virker som om drapet er nøye 

planlagt, som om tigeren søkte 

hevn. Kort tid etter slår tigeren 

til igjen, og dermed starter jakten 

på villdyret i den særegne og 

ugjestmilde naturen. 

Denne dokumentaren er ikke 

bare spennende som en thriller, 

den gir et unikt innblikk i samfunnsutviklingen 

i Russland de 

siste tjue årene, og demonstrerer 

hvilke økologiske omveltninger 

menneskelig inngripen i naturen 

kan føre til. n 

Klimapolitikk 

er bare for sosialøkonomer 

I den ferske intervjuboka 

«Klimaparadokset. Jens 

Stoltenberg om vår tids 

største utfordring» legger 

statsministeren ut om sin 

klimapolitikk. Den består 

av en lang rekke argumenter 

for å få verden med på 

å bruke sosialøkonomiske 

styringsinstrumenter som 

klimakvoter for å stanse 

klimaendringene. 

Jens Stoltenberg er en av verdens 

viktigste klimapolitikere. Akkurat 

nå leder han en FN-oppnevnt 

gruppe som skal finne 100 

milliarder dollar til klimatiltak i 

utviklingsland. Her hjemme har 

Stoltenberg dominert klimapolitikken 

siden den ble oppfunnet. 

Den nye intervjuboka er blitt 

til gjennom en serie samtaler 

mellom statsministeren og 

Dagens Næringslivs kommentator 

Kjetil Bragli Alstadheim. 

Boka viser oss en statsminister 

med en visjon: Stoltenbergs mål 

er at internasjonal handel med 

CO 2 -kvoter skal utløse nok privat 

kapital til å «finansiere en ny 

industriell revolusjon – en grønn 

industriell revolusjon – for det er 

det vi trenger.» 

Helst vil Stoltenberg ha et 

system der hver innbygger i 

verden har samme rett til å 

forurense. Så må vi som forurenser 

mer kjøpe kvoter av fattige 

land som forurenser mindre, inntil 

teknologiske framskritt og andre 

omlegginger gradvis vil utjevne 

forskjellene. Det er et radikalt 

budskap og en sympatisk tanke. 

Men forutsetningen er altså at 

verdens land blir enige om et 

globalt system basert på ganske 

bestemte sosialøkonomiske styringsinstrumenter. 

Ting kan vel 

tyde på at det er et stykke fram 

dit. Mildt sagt. Og hva gjør man 

i mellomtiden? I mellomtiden, 

mener statsministeren, ville det 

være usolidarisk om Norge ikke 

skulle pumpe olje… 

Man kan like det eller ikke, 

men alle som vil noe med norsk 

klimapolitikk må klare å klemme 

forslagene sine gjennom hodet 

til Jens Stoltenberg. «Klimaparadokset» 

er en nyttig veiviser 

til tankegangen hans. Boka er 

lettlest og noen ganger morsom. 

Til det siste bidrar ikke minst 

statsministerens egne, håndtegnede 

diagrammer og figurer. n 

Jon Bjartnes 

© Inter IKEA Systems B.V. 2009 

Vi har bestemt 

oss for å ... 

... bidra til å skape en bedre 

verden der vi tar mer hensyn 

til miljøet, jordens ressurser 

og hverandre. 

Vi vet at vi noen ganger kan 

være en del av problemet. 

Derfor arbeider vi hardt for å 

bli en del av løsningen. 

Vi veier fordeler og ulemper 

opp mot hverandre, 

analyserer tingene og 

gjør endringer der det 

er nødvendig. Alle disse 

grepene, innen en lang rekke 

områder, blir til noe stort og 

merkbart. 

Arbeidet har allerede begynt, 

og det er uendelig. Følg 

utviklingen vår på skiltene i 

varehuset, og på 

www.IKEA.no/den_uendelige_listen 

Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider 

og andre sunne ingredienser for helsen. 

Aker BioMarine og WWF Norge samarbeider 

for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk. 

Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til 

høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd. 

www.akerbiomarine.com 

det UENDELIGE 

arbeidet 

FORBEDRING 

# 4 

Biter av bjørk, som ellers 

kunne blitt avfall, får nytt liv 

i IKEA PS KARLJOHAN bord i 

massivt tre. Å bruke materiale 

som ellers kunne blitt kastet 

hjelper til med å spare store 

mengder trær årlig. 

FORBEDRING 

# 68 

Et trebord med solid utseende som 

veier mye mindre og derfor krever 

mindre drivstoff for å fraktes. IKEA 

PS BRUSE kaffebord, med ekte 

trefiner over en bokskonstruksjon 

som holder vekten nede, forhindrer 

formendring og sparer mange trær. 

Se hele Den uendelige listen på www.IKEA.no/den_uendelige_listen

VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010 

28 

Spill for 

naturens fremtid! 

I anledning FNs naturmangfoldsår har WWF lagd en helt egen kortstokk 

som representerer vår vakre, men sårbare natur! Den skal vi gi til 

politikerne når de nå skal legge budsjettkabalen, for at de ikke skal 

glemme artsmangfoldet når pengene skal fordeles. 

Samtidig kan kortstokken bistå deg i ditt engasjement for den norske naturen– 

visste du at 2400 arter står oppført som truede på Artsdatabankens rødliste? 

WWF-kortstokken presenterer én norsk, rødlistet art for hvert tall – i alt 13 truede 

arter fra norsk natur. Hver art er merket med hvilken kategori den tilhører, 

fra sårbar til kritisk truet, og på jokerkortene er de ulike kategoriene forklart. 

Kategoriene som brukes i Norge: 

n Kritisk truet (CR): Arten har ekstremt høy risiko for utryddelse 

(50 % sannsynlighet for utryddelse innen 3 generasjoner for arten, 

det vil si innen minimum ti år). 

n Sterkt truet (EN): Arten har svært høy risiko for utryddelse (20 % sann- 

synlighet for utdøing innen 5 generasjoner for arten, minimum tjue år). 

n Sårbar (VU): Arten har høy risiko for utryddelse (10 % sannsynlighet 

for utryddelse innen hundre år). 

ULV (Canis lupus) 

Kategori: Kritisk truet (CR) 

Leveområder: Barskog, løvskog. 

Derfor er den truet: I tillegg til skadedyrsfelling og trafikkdød, 

utgjør tjuvjakt og innavl de største truslene for 

den norske ulvebestanden. Det finnes 31-37 ulver i norske 

skoger. Disse er en del av en felles skandinavisk stamme på 

omlag 250 individer. Hele den sørskandinaviske ulvebestanden ble etablert 

av bare tre individer og er derfor sterkt innavlet og sliter med for eksempel 

deformert ryggrad og manglende testikler. Norske myndigheter har for lave 

målsettinger for å bevare den sørskandinaviske ulvebestanden. 

EURASISK OtER (Lutra lutra) 

Kategori: Sårbar (VU) 

Leveområder: Ferskvann, i strandkanten og i jordbrukslandskap. 

Derfor er den truet: Endrede forhold i leveområder som 

følge av vannstandsregulering, mindre fisketetthet, bifangst, 

drukning i fiskeredskap, utslipp av miljøgifter, oljeutslipp og 

annen forsuring er alle forhold som påvirker oteren. Før var bestanden utbredt 

over hele landet, men i dag er det uvisst om det i det hele tatt finnes faste 

bestander av oter i store deler av sør og sørøst-Norge. 

KLIPPEBLåVINGE (Scolitantides orion) 


Leveområder: På svaberg og ved kysten der vertsplanten 

smørbukk vokser. 

Hvorfor den er truet: På grunn av arealpåvirkninger 

som gjengroing og utbygging, har arten gått kraftig tilbake 

og finnes i dag bare i to vidt atskilte områder; ett i 

Tvedestrand og ett i Halden. Arten er gått kraftig tilbake også i Finland og 

Sverige, og skulle den dø ut i et av landene, er det liten sjanse for at den 

vil rekolonisere seg fra nabolandet. 

åL (Anguilla anguilla) 


Leveområder: Ferskvann, brakkvann og saltvann, 

langs kysten i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. 

Derfor er den truet: Ålen trues av arealpåvirkninger 

som overfiske, taretråling, petroleumsaktivitet, vassdragsreguleringer 

og påvirkning fra fremmede arter. Ålen 

reproduserer ikke før den er 20 år, og er derfor også sårbar for overfiske. 

Ålen er utrydningstruet både på internasjonale og norske rødlister, og ble 

fredet i Norge i 2009. Det at import av ål fra Europa er lovlig, demonstrerer 

derfor en alvorlig brist i Norges forvaltning av arten. 

RØD SKOGFRUE (Cephalanthera rubra) 

Kategori: Sterkt truet (EN) 

Leveområder: Kalkfuruskog og beslektet vegetasjon 

på Sørøstlandet. 

Derfor er den truet: Selv om den er fredet i Norge har 

arealpåvirkninger i skogen som flatehogst, treslagskifte, 

skogplantning, utbygging og florakriminalitet ført til at12 

forekomster av arten er forsvunnet. I dag er det 23 forekomster igjen i 

Norge, og den totale populasjon var kun 25 individer i 2005! n 

WWF-kortstokken er en super julegave til familie og venner! 

Du finner den i nettbutikken på wwf.no/pandashop! 

VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 2010 

29

f 

f 


30 

Naturvennlige julegaver! 

En julegave fra WWF er til glede både for den som gir, den som får 

– og for naturen. Unn deg en enkel og meningsfull julehandel i år! 

WWF Kortstokk 

I anledning FNs mangfoldsår har 

WWF lagd en egen kortstokk som 

representerer våre truede dyrearter. 

En morsom og tankevekkende 

julegave – visste du f.eks. at vi har 

hele 2400 arter som er truet i Norge? 

kr 99 * 

f 

Årets flotteste 

julekort? 

Nemi-tegner Lise Myhre har illustrert disse 

kortene spesielt for WWF. Kortene er trykket 

på miljøvennlig papir. Innvendig står det en kort 

tekst om WWFs arbeid, og det er god plass til å skrive 

inn egen hilsen. Kortene passer fint til jul, men kan 

gjerne brukes hele året. 

3-pakk doble kort 

med konvolutter 

kr 60 * 

f 

f 

f 

f 

f 

f 

Isbjørnsmykke 

Arts and Crafts har designet 

dette elegante isbjørnsmykket 

til inntekt for WWFs arbeid. 

Smykket er laget i sølvplatert 

nikkelfritt materiale og vises 

her i full størrelse. Lengden 

på kjedet er 90 cm. 

kr 398 * 

Herlige WWF-kosedyr 

f 

De fløyelsmyke WWF-bamsene er laget i topp miljøvennlig kvalitet. 

Størrelsen varierer fra ca 23 til 33 cm. Du får dyrene sammen med et 

hyggelig WWF gavekort, som forteller litt om arten og WWFs arbeid. 

I nettbutikken ser du hele utvalget av WWF-kosedyr! 

Fra kr 159 * 

Gratis handlenett 

Når du bestiller varer fra 

nettbutikken i desember, får 

du med et gratis handlenett 

i økologisk bomull. 

Foto: istock.com 

DU HAR FÅTT ET 

NESHORN 

Alle verdens fem neshornarter 

regnes som truede. Neshornet er 

offer for krypskytteri. Heldigvis 

kan trenden snus; i Namibia samarbeider 

WWF og lokalbefolkningen 

om et stort naturvernprosjekt, som 

har ført til at landets bestand av 

svart neshorn er fordoblet på 20 år. 

f 

f 

f 

Bestill og se hele 

utvalget på 

wwf.no/pandashop. f 

Vi setter stor pris på at du 

bestiller direkte i nettbutikken! 

f 

Men dersom du ikke har tilgang 

til internett, kan du ringe oss 

på telefon 22 03 65 00. 

Du har fått et 

neshorn 

Til: ....................................................................................................... 

Fra: ..................................................................................................... 

Hvorfor vi er her 

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer 

- og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. 

* Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller. 

f 

f 

f 


31

f 

f 

▼ 

Gi et medlemskap i julegave! 

Et medlemskap i WWF er en hyggelig gave som varer 

hele året. Du kan velge mellom vanlig WWF-medlemskap 

og Pandaklubben, WWFs egen klubb for barn. 

WWF GAVEMEDLEMSKAP 

Gaven inkluderer: 

• WWF kalender 2011 

– en flott julegave i seg selv 

• Et fint gavekort du kan fylle 

ut og gi til mottakeren. 

• Bladet Verdens Natur kommer 

fire ganger i året, med fyldige 

artikler fra hele verden. 

WWF Kalender 2011 – Årets WWF-kalender feirer naturens mangfold gjennom 

flotte fotografier av dyreunger fra hele verden. Inspirerende bildetekster 

forteller litt om artene og hvordan WWF tar vare på mangfoldet. Kalenderen 

er trykket på miljøvennlig papir og praktisk utformet med god plass til egne 

notater. Kan også bestilles separat i vår nettbutikk: wwf.no/pandashop. 

Bla om for flere 

miljøvennlige 

gaveidéer fra 

WWFs nettbutikk 

Kaukasus: 

Naturvern for fred 

Costa Rica: 

Engasjert naturvern 

Kongekrabber: 

Dagens røde armé 

Naturen i fokus 

UTGIS AV WWF-NORGE NR 3/2010 - 25. ÅRGANG 

Skogens 

spøkelse i 

faresonen 

f 

B-BLAD Retur WWF-Norge 

Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

WWF gavemedlemskap 

koster kr 250 og 

Pandaklubben kr 200. 

Bestill på 

wwf.no/gavemedlem, 

eller send oss en e-post: 

medlem@wwf.no. 

PANDAKLUBBEN GAVEMEDLEMSKAP 

Gaven inkluderer: 

• Velkomstpakke med siste utgave av bladet, fine 

dyreklistremerker og vår populære isbjørn-nøkkelring. 

• Pandaklubbens eget blad fire ganger i året, med 

morsomt og lærerikt stoff om verdens natur og dyr. 

• Det følger alltid med dyreklistremerker eller en 

annen overraskelse med bladet. 

Foto: Martin HARVEY / WWF-Canon 

Nr 1 – 2009 

Møt fjellgorillaen 

en familie- 

kjær kjempe 

Velkommen til 

Pandaklubbens 

eget blad! 

PANDAKLUBBEN 1-2009.indd 1 02-03-09 22:36:40 

klubben klubben 



Velkomstpakken inneholder 

blader, klistremerker og vår 

søte isbjørn-nøkkelring. 

f 

f 

f 

f

Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?