Maleren Philip Henrich Kriebel - Museum Stavanger

Maleren Philip Henrich Kriebel
Av Jan Henrich Lexow
I: Stavanger Museum / Årbok,
årg. 66(1956), S. 95-1 07

MALEREN PHILIP HENRICH KRIEBEL
,4e7 JAN HENDRICH LEXOiY
I 1955 fikk Ledaal et gouachemaleri som gave fra fru Ellen Lund, Sola, og
frk. Signe Monsen, Ogna. Det er malt på papir (37 x 33 cm) og viser sildesjau
i et sjøhus. 8 mannfolk og 7 kvinner holder på med å gane og salte sild i tonner
mens kjøpmannen står og dirigerer arbeidet. Helt ute til venstre kommer en pike
med varm drikke i en kanne. Av arbeidsfolkene er 4 kledt i mensterstrikkete
kufter mens en har selvknappet treye og hey hatt. Langs sideveggene ligger
tennene stablet, og gjennom døråpningen skimtes masteskogen p% havnen. Per-
spektivet har åpenbare feil, ansiktene er stereotype, hendene hjelpeløse, koloritten
tung og klangløs. Komposisjonen er så dilettantisk, stiv og lite gjennomtenkt at
scenen ikke gir noe inntrykk av larm og liv. Billedet har likevel en viss naiv sjarme,
men interesserer mer som folkelivsskildring - den forste kjente fra Stavanger -
enn som kunstverk. Av eldre interiørbillcder fra disse kanter av landet kjennes
bare Prahls litografi fra 1827-30 av en jzrstue etter Jacob Calmeycrs tegning.
I'aleriets bakside har felgende blyantsnotat: ((Skal forestille J. Schanche Monsen
paa Søhuset (Sildesjou). Malet af Kriebel, antagelig omkring 1840. Vundet af
Garver Figved ved Lodkasting. Hans Son Thomas i hvis Residdelse det var,
byttede det mod et andet Billede med mig 1870. M. Gabriel Monsen.*
Jonas Schanche Monsen (1 806-1 864) fikk borgerskap som kjøpmann i
Stavanger 1831 og var 34 år gammel i 1840. Det kan passe bra med kjøp-
mannen på billedet. Peder Guttormsen Figved (1806-1862) var garver i Stav-
anger fra 1835.
Det var en broket skare kunstnere som besekte Stavanger i ferste halvdel av
1800-%rene. Nordmenn, dansker og tyskere - profesjonelle akademikere og
dilettanter - dyktige slitere og rene røvere. Karakteristisk for de aller fleste er at
de bare spiller gjesteroller i byen. Stavanger kunne neppe dengang by en kunstner
levelige kår. I så måte står byen p% linje med de fleste i Norge dengang.

Jnn Hendrich Lexow
Silhouettøren Franz Liborius Schmitz ankom fra København 9. juni 1803
og klippet en rekke silhouetter, bl. a. av familien Kielland, og dro videre til Bergen
etter 14 dagers opphold. Elleve år senere kom han igjen innom byen, og fra dette
besøket er bevart silhouetter av en lang rekke kjente personer. Maleren Knud
Baade kom i 1834, 1826 og 1934 og malte bhde portretter og prospekter. De fleste
av disse billeder er tydelig elevarbeider. Thomas Fearnley malte i 1829 utsiktene
over Bredevannet og fra Ledaal - begge preget av jevn realisme. Maleriene
er ikke oppsiktsvekkende på grunn av sin kvalitet, men bedre billeder ble neppe
malt i Stavanger før 1850. Hans Leganger Reusch har malt 3 billeder fra Stavanger
i 1834, men 2 av dem kjennes bare fra litografiske gjengivelser. Dansken Peter
Christian Frederik Wergmann, som fra 1830 var bosatt i Christiania, besøkte
byen i 1833 og 1834 i anledning illustrasjoner til sitt billedverk ((Norge, fremstillet
i lithograferede Billeder efter Naturen)), som utkom 1836. Fra besøkene kjennes to
litografier. Den tyske landskapsmaler Carl Hummel var innom i 1830-Arene og
gjorde et par raderinger, og fra Tyskland kom i 1842 også arkitekt Franz Wilhelm
Schiertz, hitsendt av J. C. Dahl for å tegne Domkirken. Samme %r kom den
danskfødte Carl Peter Lehmann til høstmarkedet. Han malte portretter (ci den
store Stiil)) og slo mynt på % vise frem hvorledes man lager daguerreotypier. Byen
stiftet altså bekjentskap med denne revolusjonerende nyhet 3 år etter at Daguerre
hadde publisert sin oppfinnelse. Samtidig oppholdt den danske portrettmaler
F. W. Becher seg i byen. Han ble her i hele 6 måneder og reklamerte med at han
var elev av Det kgl. Kunstakademi i København. C. Tostmp ankom fra Hamburg
en uke etter Lehmanns avreise 24. oktober, og han underviste'i frihåndstegning.
15. oktober 1845 kom Mathias Stoltenberg til byen og averterte at han aktet A
tilbringe vinteren her med å male portretter. Vi kjenner imidlertid ingen billeder
av ham fra Stavanger. Joachim Frich malte i 1843 eller 1844 Bredevannet fra det
tradisjonelle sted syd for vannet. Fomten disse 12 som her er nevnt, fikk byen
besøk av forskjellige mer eller mindre obskure tusenkunstnere som fremviste
fiCosmoramaa, som de ogsi kunne kalle ((Kunst-Udstilling). OgsA andre malere,
hvis navn vi ikke kjenner, har besøkt byen. Stavanger Museum eier således en del
usignerte prospekter og portretter som neppe er malt av noen av de ovennevnte.
De omreisende portrettmalerne hørte til et kunstnerproletariat, som filte den
funksjon fotografene senere skulle overta.
Denne knappe oversikt over de kunstmalere som kortere eller lengre tid oppholdt
seg i Stavanger i første halvdel av 1800-årene, viser at besøkene ofte har tilfeldig-
hetens preg. Bare to slo seg til for godt. Bernhard Hanson begynte å undervise

Maleren phi li^ Henrich Kriebel
~ild&au i kjopmann Jonas Sclranche Monrens rjohur i Stavanger ca. 1840.
privat i tegning i juli 1844 ved siden av sitt arbeid som tegne- og skrivelærer ved
Stavanger heyere skole. Han averterte også at han malte portretter. Denne private
tegneskole drev han i noen Ar, men ofret senere sin fritid til sine mange zoologiske
interesser. Hanson hadde vært innom Akademiet i Kebenhavn for å utdanne seg
til landskapsmal$r, men måtte slutte pil grunn av pengemangel. En kan altså med
en viss rett plasere ham blant akademikerne.
Hvor Philip Henrich Kriebel hadde fått sin utdannelse, vet vi derimot ikke.
Kriebel er et hittil lite kjent navn i norsk kulturhistorie. Han nevnes ferste gang
i 1908 av Einar Lexow i artikkelen((Si1houetteuren Franz Liborius Schmitz i Norgeo
7 - Stavanger Museum 97

Jnn Hendnch Lexow
i festskriftet ((Kunst og Kultun tilegnet Lorentz Dietrichson (s. 160). Lexow
siterer en annonse i Trondhjem fra 1805 og sier at et så merkantilt syn på sin egen
kunst skal man lete lenge etter: aPh. Hr. Kriebel maler Portrætter, Miniatur med
Forsikring om den bedste Ligning, saa og historiske og symboliske Stykker. Da
Dagene nu længes, blive ogsaa mine Priser saa meget billigere, etc],. Annonsen
kaller Lexow betegnende for den tid da norsk kunst nærmest var en blanding av
dilettantisme, håndverksmessighet og snurrepiperier.
I aSlægten fra 18140 nevner Carl W. Schnitler at tyskeren Philip Kriebel i
1805 etterfulgte Mathias Ferslew Dalager som tegnelærer ved realskolen og
vaisenhuset. Fyldigst finner vi ham omtalt i Henrik Grevenors lille bokaSilhouettere
(Kria. 1922 s. 67 f). Grevenor har funnet frem 7 andre annonser. Han antar at
Kriebel har klippet silhouetter, men det beror p5 en misforståelse. Ut fra annon-
sene - Grevenor kjente ingen bevarte bilder - feller han en knusende dom: ((Han
er kanskje den av tidens ((kunstnere)) som på den mest ubluferdige måte har forstått
å utmynte sine evner til økonomisk fordel. - Make til grovkornet humbug
i reklameveien skal man lete lenge efter.)) Og det m3 innrømmes at felgende forneyclige
annonse fra 1810 i Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger er ille.
eKiel i Marts 1809. I nogle danske Blade berettes at Hr. Portraitmaleren
Crøger i Kiel har heldigen malet Portraitet af en ded Kone blot efter et Drømmebillede
og det saaledes at enhver gjenkjendte Konen. Som noget der paa en tjern
iMaade grznser til dette, kan nærværende Blads Udgiver melde, at den herværende
Tegnemester Hr. Kriebel, som er en caerdeles heldig Portraitmaler, har
nyeligen malet Portraitet af afdede Hr. Klitzing, hvilken Mand han aldrig har
seet ellcr kjendt. Til Veiledning betjente han sig af den Afdødes Silhouette i Sort,
der kun viser ham en Profil, og rettede sig ellers efter den Beskrivelse som man
gav ham om Mandens Udseende i levende Live. Portraitet, som viser Originalen en
Face, ligner ikke ganske noie, thi dette er en Umuelighed, men det har dog saa
stor Lighed, at Enhver der kjendte den Afdøde, strax gjenfinder ham i Billedet. -
Den samme Konstner har Portraiteret flere Afdode, saa kjendeligen, at de, som
saa dem i levende Live, kjendte dem nu efter mange Aars Forleb igjen.*
Grcvenor slutter av annonser i Bergen og Kristiansand at Kriebel har foretatt
en reise rundt kysten i siste halvdel av 1820-irene. Ingrid Pedcrscns bok ((Litt om
tegne- og arkitekturundervisningcn i Norge for haiskolens tido ('rhm. 1935)
bringer et par nye opplysninger om var maler (c. 41 og 46). Han sies % være fadt
i Wurtemberg og kan påvises i Trondhjem for første gang 13. november 1804.
Videre får vi vitc at han sluttet som tegnelærer ved vaisenhusets skole i 1812 på

Mrleren Philip Henrich Kriebel
.-
grunn av skolens dårlige økonomi, men fortsatte sin undervisning på realskolen
inntil 1822. I 1812 opprettet han en privat tegneskole.
Endelig forteller Joh. E. Brodahl i ((Tre århundres trøndersk malerit) (Trond-
hjems Kunstforening, 90-års skrift 17. desember 1935) at der er bevart et par pros-
pekter av Domkirken, et par religiøse tegninger, noen portretter i pastell (gouache ?)
samt tegninger i sortkritt og farge. (Han representerer lavmålet i denne genre,.
Denne siste knusende dom er den eneste som grunner seg på bevarte arbeider.
Ut fra den foreliggende sparsomme litteratur om Kriebel synes det kanskje være
liten grunn til å trekke hans navn frem fra glemselen. NAr vi i det folgende likevel
vil forsake å danne oss en mere velgrunnet mening om Kriebel som menneske og
kunstner, er det fordi han tilbragte sine siste 12 år i Stavanger som utavende maler.
Vi vet lite om Kriebel før han dukker opp i Trondhjem i 1804. I-Ian er født i
1771, sannsynligvis i Frankfurt a. d. Oder som angitt i kirkeboken ved hans dad,

Jan Hendrich Lcxow
men også Wurtemberg og tcschweinfurt
am Maino (Frankfurt a. M. ?) blir nevnt.
Faren het E. Aug. Kriebel. I Trond-
hjem giftet han seg, uvisst når, med
Else Brun, f. 15. august 1787. Med
henne hadde han ingen barn, men uten-
for ekteskap fikk han i Trondhjem en
sønn, Philip Emil, f. 1815, og en datter
Martha Henrikke, f. ca. 1820. Sønnen
ble snekkermester i Trondhjern og var
særlig kjent for sin distraksjon. En av
dennes døtre, Anna, ble sangerinne og
gjorde en utmerket karriere. Hun ble
gift med en italiensk greve Vanso, som
var musiker.
Kriebel må ganske snart ha gjort
suksess i Trondhjem. I 1805 ble nemlig
Bertha Cederberg (1 785-1838).
M. F. Dalager avskjediget som tegnelærer
ved realskolen og vaisenhuset efor at man kunde skaffe den en bedre
Laerer i Tegning), dvs. Kriebel. Etter at Icriebel måtte slutte på vaisenhusets
skole i 1812, fortsatte undervisningen på realskolen inntil 1822, og han drev
som nevnt privat undervisning ved siden av. Siste gang vi treffer ham i Trondhjerns
Adressecontoirs Efterretninger er 25. februar 1823, der han tilbyr undervisning
i aBlomster-Tegning, Figurer, Landskaber m. m. Alt i flere Manerer;
tillige maler jeg Portraiter i Stort og i Miniatur til billige Priser.* Kort etter
må han ha forlatt Trondhjem, og i 1825 dukker han opp i Bergen, der han
maler miniatyrportretter og tci den større puncter Man6r.o Videre tilbyr han
undervisning i å male landskaper og blomster med vannfarger. Så finner vi
ham i Kristiansand i januar 1827: aundertegnede maler Portraiter i Miniatur
og i den store Punctier-Maneer, Landskaber, Blomster, Frugt og historiske
Stykker. Jeg agter at optagc Stiftstaden Christiansand, hvis dertil findes endeel
Prænumeranter, som maatte ønske at eie dette Prospect. Skulde nogen ønske
sine Landstaeder malede, gode Kobberstykker samt Malerier copierede, da ønsker
jeg mig hertil anbefalet, og forsikrer Enhver, der vil beære mig med sit Arbeide,
at samme paa det bedste skal blive udført. Trondhjem og dens Domkirke, samt
endeel andre skjønne Dele af dens Omegn, saa og Jesu Lidelseshistorie er hos

Maleren Philip Henrich Kriebel
mig at erholde til kjøbs. Ligeledes tilbyder jeg mig mod billig Betaling at give
grundig Underviisning i Tegning, saavel i mit Logie hos Hr. Ole Dahl i Skipper-
gaden No 540, som i Huset hos de, der maatte enske samme. Ph. H. Kriebe1.e
Året etter er han flyttet til madam L. C.. Rehl i Skippergaden No 282. Blant
sine ferdigheter oppgir han at han forskjonner merskums pipehoder og setter
dem i vokstinktur (12. januar og 22. november 1828). I hele 8 år oppholdt han seg
i Kristiansand, men ingen arbeider fra hans hånd er kjent i byen eller distriktet.
11. november 1834 ankommer han til Stavanger fra Kristiansand, tar inn hos
madame Jespersen og annonserer allerede etter 3 dager om {(Portraiter i Miniatur
og den store Fresco-Maneer)) og om undervisning i tegning og maling. Året etter
er han flyttet til Lars Berg i Østervåg nr. 218 og har fått noen elever. Han selger
ferdige billeder og fortsetter med å pynte på pipehoder. Hans annonsering antar
merkelige former. Således rykker han to ganger inn et tysk salmevers.
Wenn Missgeschick dich traurig macht
Und jedes Gluck bleibt dir entsagt,
0, grosser Gott! so bist du ja
Dennoch mit deiner Hulfe da;
Stumt uber dich ein Verfolgungs-Heer
Und was es giebt noch Beses mehr,
So sey getrost, verzage nicht,
Denn Gott ist der, das Urtheil spricht;
Und lasse dich von den truben Stunden,
Die du in dieser Welt empfunden,
Nicht schrecken, deine Feinde lieben
Und Gutes stets an ihnen uben.
Man kan vanskelig tolke verset som annet enn en kamuflert bann om hjelp
til en ulykkelig mann, men det virker usmakelig når han like nedenunder skriver:
((Portraiter males for billig Priis af Kriebelo.
22. august 1836 døde hustruen, men 15. desember 1840 giftet han seg - 68 år
gammel - med piken Anne Christine Michelsdatter Hindal, som han hadde fått
en senn med året etter ankomsten til Stavanger. Hans nye hustru var dept i
Domkirken 11. mai 1806. Hun var datter av matros Michel Christensen Hinda1
og husmannsdatteren Ingeborg Thomasdatter Maldelien. Ekteparet tok inn hos

Jan Hendrich Lexow
Lars Imsland i Vevergaten nr. 294. Etter 3l/, års ekteskap fikk hun brystkreft og
dede 4. august 1845 etter et langvarig sengeleie.
Der lyser naken ned fra Rriebels notiser i Amtstidende fra hans siste leveår.
((Med kummerfuldt Iijerte aflægger jeg til alle de Edle, som så velvillig deeltager
i min Skjæbne, min inderligste Tak. Selv er jeg syg, dog forglemmer jeg min egen
Smerte over min Kones skrækkelige Lidelser, som moder mig i mit 74de Aar.
Hvor Iænge disse Lidelser skal vedvare, er alene Gud bekjendt; til ham vil jeg
opscnde min Bøn for dem, der have hjulpet mig i min store Nsd, og han alene
kan og vil belønne dem derfor.* (23. mars 1845.) Kort etter (14. april s. å.) kommer
felgende :
Hvor skal jeg flyve hen,
I-Ivor skal jeg Redning finde?
Da Nøden er saa stor
Ja større end nogensinde.
Dog Guds Barmhjertighed
Findes i hvert Idand
Og paa hvert Sted,
Det erkjender jeg
Med inderlig Taknemlighed.
Den ulykkelige gamle mann hadde et ulægt smertende sår i foten etter et fall
for ni år siden. Syv måneders nattevak ved hustruens sykeleie svekket ham slik
at han selv ble sengeliggende etter hennes død. Han kunne ikke lenger gå over
gulvet, og etter il ha ligget i 12 uker nesten uten tilsyn og pleie siterer han igjen et
salmevers i avisen, idet han ber om hjelp (28. januar 1846):
Ei Livets Kummer, Jordens moie,
Ei Sorger skal nedtrykke mig,
Jeg vender Tanken til det Heie,
Og raaber, o min Gud til dig!
Ja! kun hos dig mit Hjerte finder
Den sikre 'Trost i al min Nød;
Og kun ved dig jeg overvinder
Sorg, Sygdom, lidelser og Død.
Den 3. mai 1846 dsde Philip Henrich Kriebel. Begravelsen foregikk på fattig-
kirkegården 6 dager senere.

Av Kriebels produksjon fra de 42 år
han tilbragte i Norge, kjennes bare en
bagatell, i alt 23 billeder. Alle disse,
unntatt ett, er malt i gouache-teknikk,
dvs. med dekkende vannfarger. Hans
arbeider er sjelden signerte. Han brukte
da UP. H. Kriebele, {Ph. Hr. Kriebelu
eller bare aKriebe11) og det hender signa-
turen står på baksiden. Han signerer
imidlertid også kopier etter oljemalerier
og stikk. Fra Trondheim kjennes 8
malerier av ham hvorav 6 portretter i
privat eie. De er av stiftsprost Jonas
Angell, stiftamtmann Erik Must Angell
og hustru Anna Marie, f. Lysholm,
Ludvig Must og endelig Fredrik Collin
og hustru Bernhardine, f. Mølman. De b
hlaleren Philip Henrich Kriebel
Kjopmann hirritz ~i//teZm Hansen
to siste er kopier etter rokokkoportretter. (1816-1871).
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
eier to malerier som svarer til dem han byr frem i Kristiansand, nemlig Dom-
kirken sett fra nord og Korsfestelsen, det siste en signert kopi etter ct stikk.
Fra hans opphold i Bergen kjennes ingen billeder, men en gjennomgåelse av
fotografiene fra Bergens Museums portrettutstilling 1911 viste at en miniatyr
(nr. 275) må tilskrives Kriebel. Det forestiller Henrik Meyerhoff Jordan (1787-
1824), sokneprest til Alten-Talvik, Finnmark, og er sannsynligvis malt i Trond-
heim. I Kristiansand kjennes som nevnt intet fra Kriebels hånd.
I den trykte katalog over Stavanger Museums utstilling i 1922 av malte por-
tretter 1600-1850 var fire oppgitt å være av Kriebel. Disse opplysninger grunnet
seg på muntlig tradisjon i eiernes familier, og det var ingen grunn til å betvile dem,
da alle portrettene sikkert nok var utført av en og samme hind. Ett av dem var i
olje, resten gouacher. Karakteristisk for disse er at bakgrunnen består av små
radiært ordnete penselstrek med sentrum midt på modellens bryst. Utover mot
rammekanten tones bakgrunnen msrk. Karnasjonen males på hans ((Puncter-
Maneen). Han unngår helst hender. Når de kommer med, er de oppblåste og struk-
turløse. Med utgangspunkt i disse portrettene lot det seg gjøre A henføre tre til
fra utstillingen 1922 til Kriebel samt tre i Stavanger Museums eie og ett som bare

Jan Hendrich Lexow
Apoteker Egert Nandrup Zetlitr (1 781-1 863). Johanne Anne Albertine Zetlitz.
er kjent fra fotograf Jacobsens platesamling. I alt kjenner vi nå 11 Stavanger-
portretter av Kriebel og listen kan ganske sikkert suppleres. Det ene oljemaleriet
forestiller kjøpmann Andreas Cederberg (1792-1858) og angis malt 1844. 1881
(Tallene i [ ] refererer til den trykte katalog fra 1922.) Kriebel har tidligere
malt ham og hans hustru Berthe (1785-1838) i gouache [101, 1021. Videre
kjenner vi portretter av såpefabrikant Bendix Aske (1809-1883) [90], kjøp-
mann Lauritz Wilhelm Hansen (1816-1871) [99], snekkermester Ole Olsen
Mzhle (1820-1902) [103], blokkmaker Anders Somme (1805-1865) [100], apo-
teker Egert Nandrup Zetlitz (1781-1863) og hans hustru Johanne Anne Alber-
tine, f. Løwold. De to sistnevnte og et av en ukjent ung mann er i Stavanger
Museum. De portrettene som her er nevnt har et tilforlatelig realistisk preg.
Han gjor minutiost rede for biedermeierdraktenes detaljer, og fargen er ikke
uten kvalitet. Ilan er ikke som mange av sine samtidige - f. eks. Carl Leh-
mann - forfallt til ren massefabrikasjon. Han evner å individualisere, men
sjelden A karakterisere.
Stavanger Museum eier et lite interiørbillede fra et skomakerverksted (gouache
22,8 x 17 cm) som på stilistisk grunnlag må tilskrives Kriebel. På baksiden er
skrevet ((Stavanger d. 6te Martz 1846)), og hvis dette daterer billedet, skulle det

Maleren Philip Henrich Kriebel
være malt på Kriebels sykeleie 2 måneder før hans død. Det er imidlertid grunn
til a anta at billedet er noe eldre. I forgrunnen tar mesteren i selvknappet jakke
mål av en kvinnelig kundes fot. 4 svenner er i virksomhet. Intet verksted i byen
hadde så mange. Maleriet er derfor neppe A oppfatte som en realistisk gjengivelse
av et stavangersk skomakerverksted. Motivet på ovnen er for evrig et fantasi-
produkt - en djevel som kjører en amorin i trillebør. Tegningen av rommets
perspektiv lider av de samme alvorlige mangler som karakteriserer sildesjau-
billedet. Er billedet ment som reklame for skomakeren, eller er det kanskje bare
den fattige malers betaling for et par sko?
Kriebels største maleri, aslaget på Stiklestad!), er i privateie i Stavanger. (goua-
che 66 x 48,s cm.) Den nåvierende eiers bestefar kjepte det omkring 1840 av
Kriebel. Såvidt en kan se, er dette første gang siden middelalderen at Hellig Olavs
fall blir skildret i norsk billedkunst. Foranledningen har muligens vært Jacob Aals
nye Snorre-utgave 1838-39. Komposisjonen er teatermessig og ubehjelpelig stiv.

Jon Hcndrich Lexou-
Slaget pa' Stiklestad.
Bendene til venstre er kledd i en slags 1700-tallsdrakter mens kongens soldater
har fantasiuniformer med renessanseinnslag. Hærenes bannere viser den norske
løve og domkirkens våpen. Midt i forgrunnen ser vi Finn Arnesson stikke spydet
i Torstein Knarresmed, som hadde shret kong Olav i kneet med sin øks, og ytterst
til heyre stikker en skulende Tore Hund spydet i kongen. I bakgrunnen ligger
gården til Torgils I-Ialmasson. Solformerkelsen er kommet med, og det stemmer
at de fremste bendene brukte øks. Jo, Kriebel har nok sittet med Snorre foran
seg. De dorske og deigaktige figurene og de grelle lokalfargene avslører fullstendig
hans pinlige mangel på talent. Med alle sine anakronismer har maleriet et skjær
av ufrivillig komikk som likevel kan forsone med mange mangler. Men det morer
oss mer enn det gleder oss.
Hva er så resultatet av denne gjennomgåelse av Kriebels oeuvre?
Med unntak for portrettene må nok Brodahls strenge dom over ham som
kunstner fremdeles ha sin gyldighet. Hans siste levear i Stavanger er en tragedie,

Maleren Philip Henrich Kriebel
men han er ingen tragisk kunstnerpersonlighet, dertil var hans evner for små. Det
er ikke som kunstner, men som handverker Kriebel inntar sin beskjedne plass i
Stavangers kulturhistorie.
KILDER SOM IKKE ER NEVNT I TEKSTEN
Bergens Adressecontoirs Efterretninger 1825 no. 89.
J. A. Bjerkan: Gamle Stavanger-billeder. Stavanger 1921.
Anders Bugge: Norsk kultur i samtidige billeder fra oldtid til nutid. Oslo 1931, 123, 141.
Christiansands Adressecontoirs Efterretninger 1827 3111, 312, 1828 1211, 2211 1.
Axel Kiellands samlinger. Stavanger kommunebibliotek.
Norsk biografisk leksikon.
X. J. Olsen: Klasselr~rer Bernhard Hanson. St. Mus. h b. 1896.
C. W. Schnitler og A. &I. Wiesener: Bergenske malte portretter 1600-1850. Bergens Museum
Arb. 1912.
Stavanger Adresseavis 1834 1411 1, 1835 27 3, 2215, 1017, 3117, 718.
Stavanger Amtstidende 18-44 2514. l845 23h. ly4, 718,1846 28/1.1847 1018.
Stavanger Domkirkes kirkebok for presten. Statsarkivkontoret, Stavanger.
\Vallcms kartotek i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim.
For forskjellige opplysninger takker jeg musikki;ercri~e Almr Josephsen, Stavanger, &d-
bruker Jakob J. Jhthun. Janen. anent Sinurd Knivsbera. Stavanner. direktor Thv. Krohn-Hansen.
~rondheim, biskop K&I ~a;tli~nnusse< Stavanger, postfullmekti& Olaus Schmidt, ~rondheim;
konservator Ragne Bugge Schmidt, Kr.sand og Den ikonografiske kommisjon for Norge.