K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser

KAPITTEL 4
NÅR REGLENE
BRYTES
Kompetansemål (etter 10 trinn) i samfunnskunnskap:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: «utforske
kva som krevst for at samfunn skal kunne
halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire
samfunn.»
Kompetansemål (etter 10 trinn) i samfunnskunnskap:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: «finne
fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål,
skilje mellom meiningar og fakta, formulere
argument og drøfte spørsmåla.»
INTRODUKSJON:
FORBRYTELSE
OG STRAFF
«Hvis ondskap skal
finne sted, er det ikke
nok med en liten
gruppe menneskers
handlinger. Flertallet
av menneskene må
være likegyldige. Det
er noe vi alle er i
stand til å være.»
Tzvetan Todorov,
fransk-bulgarsk forfatter og filosof.
At reglene i krig overholdes er
ingen selvfølge. Tvert imot. I de
fleste væpnede konflikter blir reglene
brutt.
Du tenker kanskje: Er det noen vits
å ha regler i krig når de likevel blir
brutt? Svaret er et klart og tydelig
JA! Det er med krigens regler som
det er med lovene i samfunnet: De
fleste mennesker er lovlydige og
følger reglene. Men det vil alltid
være noen som bryter dem.
Hvorfor brytes krigens regler?
Fordi de som deltar i krigen...
• ikke kjenner reglene
• ikke bryr seg om reglene
• ikke tør nekte ordre fra sjefen
• har fratatt fienden menneskeverdet
• vil ramme fienden så hardt som mulig
«Kunnskap om reglene
må spres – ikke minst
til barn og ungdom som
er morgendagens
politikere, soldater,
journalister og lærere –
morgendagens opinion.
Kunnskap hjelper oss til
å handle med respekt
for reglene og reagere
når vi ser brudd på
dem.»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre,
i en kronikk i Dagsavisen 18. april 2007
Uten regler ville de som deltar i krig
ikke vite hvor grensene går. Og uten
regler ville vi ikke kunnet straffe
dem som forbryter seg mot dem.
Dette kapittelet handler nettopp om
dem som bryter krigens regler. Hva
skjer med dem? Når reglene i krig
brytes, kan statene være forpliktet
til å straffeforfølge disse handlingene.
62 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 63

SOLDATER MÅ TA
VANSKELIGE VALG
Når kampene raser blir
soldatene stilt overfor vanskelige
avgjørelser hver dag. De må
stadig bestemme seg for om hand-
STEMMER
FRA KRIGEN:
«Det skjer ofte at soldater
tar av seg uniformene og
kler på seg vanlige klær i
stedet. Hvordan skal man
da kunne se hvem som
faktisk er sivile? Når du er
med i et angrep på en by, er
du nødt til å skyte på alt som
rører seg.»
En soldat
2 «Vi endte med å angripe
hele familier. Vi gjorde det
fordi de gjorde det samme
mot våre folk: Drepte
spedbarn på helt ned til tre
måneder.»
En tidligere stridende
3 «Når sivile lager mat og
tar den med ut til
soldatene, er de også med
i krigen. Uten mat ville ikke
soldatene ha styrke til å
«Krig er
forlengelsen av
politikk med
andre midler»
Karl von Clausewitz,
tysk general og
militærteoretiker på 1800tallet
64 Røde Kors – Når Krigen Raser
1
lingen de er i ferd med å utføre er
lovlig eller ikke ifølge Internasjonal
humanitær rett. Det er mange konvensjoner,
traktater og protokoller å
kjempe mot oss. De er
soldater alle sammen – uansett
om de bærer uniform
eller ikke. De sivile som lager
mat til soldatene, deltar
også i krigen, selv om de er
ubevæpnet. Og soldater har
rett til å drepe dem.»
En offiser
4 «Mens krigen stod på,
hadde offiseren et klart
definert verdisett, for eksempel:
Dere må aldri ødelegge
folks avlinger. Men
senere forandret tingene
seg. Når vi kjempet var:
«Ødelegg økonomien deres»
vårt første bud, og soldatene
ble beordret til å gå til angrep
på folks private eiendom,
hvis de ikke kunne
få noe annet til å fungere.
«Ødelegg alt – brenn alt
sammen» – var målet når vi
kjempet mot fienden.»
En tidligere stridende
Hvem har ansvaret?
Ansvaret for å overholde krigens
regler ligger hos alle som deltar i
krigen, på alle nivåer. Også hos
den enkelte, menige soldat. Men
det hviler et spesielt ansvar på
militære ledere, som forteller
soldatene hva de skal
gjøre. Fordi soldater er
trent opp til å adlyde ordre,
til å følge sin leder. Derfor
må lederne gå foran med
et godt eksempel.
5 «Angrep på kirker og
andre religiøse steder er
en del av krigen. De
kjempende vet at det er hellige
steder hvor fienden kan
gjemme seg. Jeg sier det
bare: en kirke er ikke en
kirke så lenge det er soldater
i den.»
En soldat
6 «En del av vår oppgave
gikk ut på at vi skulle forgifte
vannet når vi forlot
et område for å dra videre
til det neste. Det var en
del av krigen.»
En tidligere stridende
7 «Jeg mener at
fangene blir grovt
plaget av folk med
svart samvittighet. Da
min svoger var krigsfange,
holde styr på. Og presset er stort.
Ting skjer fort og det kan hende de
bare har sekunder å tenke seg om
på – om enn det. Og beslutningene
er vanskelige å treffe, fordi verden
sjelden er sort-hvit. For eksempel er
det ikke alltid lett å avgjøre forskjellen
på sivile og soldater.
ble fangene ikke behandlet
ordentlig. Fangevokterne er
redde for at fangene en dag
vil fortelle omverdenen hva
som virkelig skjedde. Derfor
blir mange fanger drept.
Bare for å skjule forbrytelsene.»
En enke
«Vi må sikre at
kvinner og menn i
uniform kan dette
(krigens regler
red.anm.), at de
lærer det før de
skal på oppdrag»
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre, i en kronikk i Dagsavisen
18. april 2007
OGSÅ POLITIKERNE
HAR ET ANSVAR!
Det er lett å tenke at de militære, altså soldatene
og sjefene deres, har ansvaret for lovbruddene
alene. Det er jo de som utkjemper krigen på
bakken, som kanskje bevisst dreper sivile eller mishandler
krigsfanger.
Men ansvaret ligger også hos politiske ledere. Selv
om de ikke deltar med våpen i hendene selv, kan
de stå bak planleggingen
og viktige beslutninger
om hvordan krigen skal
gjennomføres. Både et
lands politiske ledere og
de militære kan derfor
straffes når krigens
regler brytes.
Visste du at ... Det er den
norske regjeringen som
har det øverste ansvaret
for at norske soldater
kjenner til og følger
krigens regler – for eksempel
i Afghanistan?
REGLER OG VIRKELIGHET
Regler på papir er ofte greie å
forholde seg til, men hvordan
ser det ut når man skal bruke
dem i virkeligheten? Knut
Fredheim fra det norske forsvaret
gir oss svar på dette.
Hva gjør Forsvaret for at norske
soldater skal være i stand til å ta
riktige avgjørelser i kampens hete?
– For det første, vi må huske hvor
vi er født og vokst opp. Vi er nordmenn,
stort sett fredelige folk, med
positive verdier på andre
mennesker. De fleste har det. Ungdommen
som kommer inn i forsvaret,
som ungdom flest i alderen
19-20 år, har med seg den bakgrunnen
de har fått fra familie og
venner inn i førstegnagstjenesten.
Det norske forsvaret har et grunnleggende
opplæringsprogram hvor
krigens regler er en del av opplæringen,
som alle får i løpet av førstegangstjenesten.
Den holdes av
kvalifisert befal, eller av jurister ansatt
i forsvaret. I tillegg har man et
90 minutter e-læringskurs i krigens
folkerett som alle må gjennomføre.
Når man reiser ut, for eksempel til
Afghanistan, får man opplæring i
ROE – rules of engagement - som er
regler soldatene på oppdrag må forholde
seg til. Denne opplæringen er
det jurister eller, for eksempel, jeg
som sjef som holder. Det er viktig at
en soldat som skal ut til et område
som Afghanistan lærer om regler i
krig av sjefen sin. Disse reglene gir
muligheter og begrensninger i forhold
til maktbruk. Soldatene på
bakken må ta avgjørelser i løpet av
sekunder, og da må de vite at de har
sjefen i ryggen i forhold til hvordan
de skal forstå reglene.
Sjef PRT XIV, Knut Fredheim. FOTO: LARS KRO
Hvordan jobber dere konkret
for at avgjørelser skal bli tatt riktig i
Afghanistan?
– Vi lærer av eksempler på hendelser
som kan skje der vi er. Den
viktigste måten å få erfaring på er å
lære av det andre har gjort før en. Vi
logger og registrerer spesielle hendelser
for å lære av dem og trekke erfaringer.
Hver eneste dag man er i et
område som Afghanistan lærer man
noe nytt. Hver eneste dag står vi
overfor trusler, og de er alltid forskjellige.
Det krever et fokus på krigens
regler også i felt for ikke å trå
feil. Vi viser fram en hendelse på
tavla og diskuterer oss fram til
hvordan den skal håndteres. Dette
er veldig viktig for de som jobber
ute, og som må ta avgjørelser i løpet
av sekunder.
Hva må soldatene tenke på?
– Soldater som er med i utenlandsoperasjoner
skjønner at de kan
komme til å ta liv. Selv om man ikke
ønsker det så skjer det, og da må
det gjøres etter reglene. Det er viktig
å hele tiden tenke på hvordan man
ikke gjør skade på sivile, og vi har
fortløpende diskusjoner på hvordan
vi skal få til det. Vi har et mandat,
eller en oppgave, til å beskytte befolkningen.
Vi lager også soldatkort
som alle har anledning til å studere
underveis. En slags huskeliste. De
skal kunne det utenat, men det er
likevel alltid greit å ha med seg en
slik liste.
Røde Kors – Når Krigen Raser
65

HVA VILLE DU GJORT?
På de neste to sidene
skal du få prøve deg selv – på
å se dilemmaene fra soldatens
synsvinkel. Dette er virkelige
hendelser fra Vietnamkrigen.
HVA GJØR JEG MED DEN
SÅREDE FIENDEN?
En løytnant med ansvar for en
liten gruppe soldater har fått
ordre om å erobre en ødelagt fiendtlig
konvoi på fire båter på en elv.
Ordren sier at de skal ta alle på båtene
til fange og beslaglegge alt
brukbart materiell. Da de nærmer
seg konvoien ser de først bare to av
de ødelagte båtene. Så blir de skutt
på. De må gjengjelde skytingen for
å komme frem til båtene. Samtidig
dukker noen menn frem fra sitt
skjulested langs elvebredden. De
går med hendene over hodet, et
tegn på at de overgir seg.
Løytnanten tar dem til fange. Hva
som har skjedd med de andre to
båtene i konvoien vet han ikke.
En av soldatene i løytnantens
gruppe trekker en av fiendens menn
opp av vannet. En granatsplint har
skåret opp mannens
mage. Han ynker seg. Tarmene
velter ut av magen på ham.
Løytnanten kneler ved siden av
mannen.
– Å gud! Hva gjør jeg nå? Jeg kan
ikke under noen omstendigheter
bare etterlate en såret mann for å
dø ute i det fri, tenker han.
Så vurderer løytnanten mulighetene:
Den fiendtlige soldaten er hardt
såret. Det er ikke mulig å bære ham
tilbake til basen. Han kan tilkalle
legehelikopterne over radioen slik at
de kan hente den sårede
mannen. Men er det trygt for
hans menn å oppholde seg i
området mens de venter på
helikopterne? Løytnanten
vet ikke hvor mange menn
som var på båtene som slapp
unna eller om de har forlatt om-
rådet. Kanskje sitter de gjemt
og venter på en mulighet for
å gå til angrep.
– Det vil sette oss i en sårbar
situasjon hvis de kommer tilbake
for å redde sine kamerater.
Det er bare 15 av oss til å holde øye
med sju fanger, tenker løytnanten.
Det holder på å bli kveld, og
løytnanten og soldatene har verken
ekstra våpen, ammunisjon eller mat.
Bearbeidet fra: Once a Warrior King:
Memories of an Officer in Vietnam,
av David Donovan (1985).
Hva ville du
gjort hvis du var:
• løytnanten?
• en av soldatene
i løytnantens gruppe?
• løytnantens nærmeste
overordnede?
HVA OM HUN
SNAKKER SANT?
a skuddsalvene opp-
-Dhørte, hadde vi omringet
bunkeren. Det var fremdeles
noen der nede. Vi ropte til dem
at de skulle overgi seg. En mann
og en kvinne kom ut med
hendene over hodet, foreteller
en løytnant.
– Da vi gikk inn i bunkeren, fant
vi to døde – samt våpen og forskjellige
dokumenter. Vi var sikre
på at mannen og kvinnen som
hadde overgitt seg, var fiendtlige
stridende. De hadde åpnet
ild fra bunkeren og drept to av
våre menn. Nå hadde disse to
personene blitt tatt til fange –
med våpen som fremdeles var
varme. Mine soldater hadde mest
lyst til å drepe fangene med det
samme. Og selv om jeg hadde kommandoen,
var det vanskelig for meg
å få mennene til å bevare roen mens
de førte fangene tilbake til basen vår.
Senere under forhøret var jeg nødt
til å stoppe sersjanten i å mishandle
fangene.
«Kjenner du ikke til krigens regler?,»
ropte jeg.
Han stirret bare på meg.
«Jeg prøver jo bare å vri sannheten
ut av henne,» sa han. «De fortsetter
med å lyve og har ikke gitt oss en
eneste brukbar opplysning.»
Jeg vet godt at han har rett. Vi har
bruk for de opplysningene som de
to fangene kan gi oss, og når
fangene først er blitt sendt til krigsfangeleiren,
vil vi ikke få mulighet til å
forhøre dem igjen. Vi er nødt til å få
Vietnam 1966. FOTO: ICRC/(DR)
de opplysningene fangene sitter inne
med, og min tilbakeholdenhet forsvinner
som dugg for solen. Jeg tar
den mannlige fangen med ut av bygningen.
Han fortsetter å benekte alt.
Til slutt roper jeg til ham: “Enten
snakker du – ellers dør du!” Jeg
avfyrer et skudd inn i skogen – og får
ham så ført bort. Deretter tar jeg med
meg kvinnen utenfor, setter riflen mot
pannen hennes og sier:
«Vennen din løy, så jeg drepte ham.
Hvis du ikke sier sannheten, dør du
også. Hvor er resten av
geriljavennene deres? Hvor gjemmer
de våpnene sine?»
Kvinnen sier at de bare er fiskere
og har løpt inn i bunkeren for å
komme i sikkerhet fra skytingen.
Tårene renner nedover kinnene
hennes, og hun ser meg rett inn i
øynene mens hun sverger på at
hun er uskyldig.
Vi har tatt kvinnen og vennen
hennes på fersk gjerning. De lukter
skyldige på lang avstand – selvfølgelig
er de skyldige! Men plutselig
er jeg ikke så sikker lenger, forteller
løytnanten.
Bearbeidet fra: Once a Warrior King:
Memories of an Officer in Vietnam,
av David Donovan (1985).
Hva ville du
gjort hvis du var:
• en av fangene?
• sersjanten som
avhørte fangene?
• løytnantens overordnede
i hovedkvarteret?
66 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 67

Presidentpalatset i Lima er vel bevoktet. PERU 2004. FOTO: ICRC/BORIS HEGER
Hva valgte
soldatene å gjøre?
Her kan du lese hva de to løytnantene
faktisk valgte å gjøre. Det er ikke sikkert de
valgte riktig, eller at de ville valgt å gjøre det
samme en gang til. Slik vil det alltid være
når man må handle raskt, under press og
uten å ha all den informasjonen
man trenger for å ta en avgjørelse.
HVA GJØR JEG MED DEN
SÅREDE FIENDEN?
Løytnanten bestemte seg for å tilkalle
legehelikopter og vente på at det kunne fly
den fiendtlige soldaten til feltsykehuset. Han
skrev senere dette:
– Jeg hadde latt hjertet vinne over hjernen.
Jeg visste godt at normal praksis i små enheter
ville ha vært å gå etter båtene, raskt
ransake dem for brukbart utstyr og informasjon
– og så forsvinne fra området så raskt
som om vi hadde fanden i hælene. Likevel
stod jeg der og hjalp til som en annen
Florence Nightingale og satte samtidig mine
menns liv i fare, forteller løytnanten.
Akkurat da helikopteret ankom, døde den
sårede fangen.
– Jeg følte det som om jeg hadde fått et spark
i brystkassen (...) Jeg tenkte som en gal (...)
«Du må ikke dø nå, ikke etter at vi har ventet
her ute sammen med deg. Det er urettferdig!»
(...) Vi etterlot ham på stedet til kameratene
hans eller gribbene – hvem som nå måtte finne
ham først. Mørket hadde omgitt oss, og vi
hadde ikke tid til å begrave ham.
HVA OM HUN
SNAKKER SANT?
– Jeg var helt rystet ved tanken på hva jeg hadde
gjort (...) En strøm av skyld skylte gjennom meg.
Jeg trodde jeg hadde blitt sinnssyk, og ville bort så
raskt som overhodet mulig. Jeg ville ikke se
fangene, jeg ville ikke tenke på dem – jeg ville bare
at de skulle forsvinne ut av syne. I løpet av et par
sekunder gikk jeg fra å være sikker på at alle var
skyldige til å føle en liten, gnagende tvil, og endte
med å være overbevist om at de var uskyldige hele
gjengen. (...) Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller
hvordan jeg skulle oppføre meg. Jeg var forvirret
og ble veldig, veldig redd. Den eneste måten jeg
kunne redde mitt eget skinn på, var å få problemet
til å forsvinne. Så jeg bestemte meg for bare å la
fangene gå, forteller løytnanten.
To uker senere falt en av patruljene hans i et bakhold.
En av mennene ble drept og to ble såret. De
to geriljasoldatene som angrep ble også drept.
Løytnanten husker hvordan det føltes da en av
mennene hans vendte tilbake og fortalte at den ene
av de døde geriljasoldatene var “fiskerens søster”.
Hun hadde fremdeles riflen i hånden – og
magasinet var nesten tomt.
– Blikket hans anklaget meg for å ha sluppet løs en
morder mot ham fordi jeg var mer opptatt av å
overholde fjerne regulativer og av å stelle med
kvinnelige fanger enn sikkerheten til kameratene og
mennene mine. Jeg visste at de syntes jeg hadde
utvist uansvarlighet og likegyldighet overfor vår
sikkerhet da jeg lot fangene gå.
Men så slo en tanke ned i meg. En tanke som
stadig hvisker til meg i drømme: Var hun vår fiende
før hun ble tatt til fange, eller ble hun det først
etterpå?
Bearbeidet fra: Once a Warrior King: Memories of
an Officer in Vietnam, av David Donovan (1985).
68 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 69

HVILKE LOVBRUDD
KAN STRAFFES? HVORDAN STRAFFES
Nasjonale og internasjonale
domstoler kan idømme straff
for tre typer internasjonale forbrytelser:
krigsforbrytelse,
folkemord og forbrytelse mot
menneskeheten.
Krigsforbrytelse:
En krigsforbrytelse er
alvorlige brudd på
Internasjonal
humanitær rett, altså
reglene som gjelder i
Én person blir torturert = krigsforbrytelse
krig. Krigsforbrytelser kan begås
mot både sivile og militære. Eksempler
på krigsforbrytelser er drap
eller mishandling av sivile eller
krigsfanger, bruk av ulovlige våpen,
ødeleggelser på sivile gjenstander
og
tortur.
Visste du at FNs
aller første konvensjon
handlet om
folkemord? Den ble
vedtatt i 1948 og er
en av FNs avtaler om
menneskerettigheter.
Soldater
forkler seg i sivilt tøy.
Illustrasjonen viser hvordan
en enkelt ulovlig handling
starter en kjedereaksjon av
konsekvenser og hendelser.
Folkemord:
Folkemord er målrettet utsletting av
bestemte folkegrupper, som for eksempel
en bestemt religiøs eller etnisk
gruppe.
For å bli dømt for folkemord må den
tiltalte ha hatt en klar hensikt om å
10.000 personer fra en bestemt gruppe blir torturert
= folkemord
Forbrytelse mot menneskeheten:
Forbrytelse mot menneskeheten er
en slags mellomting mellom en
krigsforbrytelse og et folkemord.
Der krigsforbrytelser kan være
tilfeldige og begås mot
enkeltmennesker, er forbrytelser
mot menneskeheten
systematiske overgrep som
omfatter mange mennesker.
Men overgrepene er ikke rettet
mot en spesiell gruppe
mennesker, som en etnisk eller
ødelegge den aktuelle religiøs gruppe, slik de må være for
gruppen sivile. Det er ikke at det skal bli kalt folkemord. Over-
nok å begå
grove overgrep
mot dem, som
for eksempel
utvise eller terrorisere
dem. Den tiltalte må ha 10.000 personer blir torturert = forbrytelse mot
menneskeheten
hatt en klar plan om utslettelse
for at det skal
regnes som folkemord. Nazistenes grepene, som for eksempel drap,
forsøk på å utrydde Europas jøder tortur, voldtekt eller tvangsforflyt-
under Den andre verdenskrig var utning, er rettet mot sivilbefolkningen
gangspunktet for definisjonen av generelt.
folkemord. Folkemord kan skje i
både krig og fred.
Fienden
kan ikke skjelne
mellom soldater
og sivile.
Fienden
får mistanke om at
det også blir brukt andre
forkledninger.
Uskyldige
sivile blir skyteskive
for fiendens
soldater.
Leger, sykepleiere
m.m. og humanitære
organisasjoners personell
blir mistenkt for å være
stridende.
Barn
blir foreldreløse.
Hjelpearbeidet
blir innstilt.
FORBRYTELSENE?
Både nasjonale og internasjonale
domstoler kan rettsforfølge
krigsforbrytelser.
Nasjonale domstoler
Alle land som har forpliktet seg til
Genèvekonvensjonene må ha et
rettssystem som kan straffe dem
som begår krigsforbrytelser. I de nasjonale
domstoler kan landene
tiltale sine egne innbyggere, og
andre som oppholder seg på norsk
territorium. Forbrytelsen trenger
ikke å ha skjedd i det landet hvor
personen blir tiltalt.
Før Den andre verdenskrig var det
bare nasjonale domstoler som
kunne føre rettssaker etter krig. Men
dette fungerte ikke alltid så bra. Ikke
alle regjeringer tok ansvaret på alvor
og mange lot være å etterforske alvorlige
regelbrudd. Slik er det fortsatt.
Det skyldes blant annet at
myndighetene ikke liker tanken på å
tiltale sine egne innbyggere for forbrytelser
begått mot ”fienden”,
spesielt ikke hvis det er høyt-
stående militære eller politikere som
risikerer straff. Å dømme en person
som opprinnelig kommer fra et
annet land kan på sin side føre til
diplomatiske konflikter mellom de to
landene.
Internasjonale domstoler
Utfordringen med å få nasjonale
domstoler til å ta opp
saker, har gjort at man har
opprettet internasjonale
domstoler. De siste tiårene
har disse fått en stadig
viktigere rolle.
De to første internasjonale
domstolene kom rett etter
Den andre verdenskrig:
• Den mest kjente er Nürnberg-domstolen
oppkalt
etter den tyske byen hvor
rettssakene ble holdt. Den
skulle rettsforfølge nazistene
som hadde begått
grove overtredelser mot
krigens folkerett.
• Den andre domstolen var Tokyodomstolen
i Japan. Den skulle
rettsforfølge grove overtredelser
mot krigens folkerett som ble begått
under andre verdenskrig i
Øst-Asia.
Krigsforbryter dømt i Norge
I 2008 ble en mann for første gang siden
Den andre verdenskrig dømt for krigsforytelser
i en norsk domstol. Mirsad Repak
fra Bosnia ble dømt for forbrytelser han
begikk i 1992, under krigen i Bosnia-
Hercegovina. Han fikk fem års fengsel for å
ha sperret 17 sivile serbere inne i en
fangeleir.
Det er to grunner til at han ble dømt i
Norge. For det første fordi han bodde her.
For det andre fordi den norske straffeloven
av 2005 ble endret i 2008. Da ble nye bestemmelser
om krigsforbrytelser innlemmet
i den norske straffeloven, som
gjorde det mulig å tiltale ham.
70 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 71

HISTORISKE
RETTSSAKER
Nürnbergtribunalet 1945-46. Første rad fra venstre; Hermann Göring, Rudolf Heß, Joachim von Ribbentrop, Wilhelm Keitel. FOTO: WIKICOMMONS/U.S FEDERAL GOVERNMENT
Da Den andre verdenskrig tok
slutt i 1945, kunne verden se
tilbake på en krig som hadde
medført enorme tap og lidelser.
Rettsoppgjøret som fulgte var avgjørende
for de krigførende
partenes evne til å fortsette å leve
sammen – i fred og forsoning.
Etter krigen ble det ført saker om
krigsforbrytelser ved de nasjonale
domstolene i blant annet Nederland,
Frankrike og Polen, som
hadde vært okkupert av tyske
styrker. De valgte selv å rettsforfølge
soldatene som hadde begått
krigsforbrytelser i landene deres.
Canada, USA, Kina, Australia,
Filippinene og Nederland førte også
saker mot nazister og japanere som
hadde begått krigsforbrytelser i
andre deler av verden.
Fra 1945-1950 ble omlag 10.000
menige soldater og offiserer av
lavere rang stilt for retten. Senere
ble flere hundre soldater stilt for
retten i tyske domstoler.
Visste du at det var
Nürnbergtribunalet
som for første gang
slo fast at krigs -
forbrytelser begås av
enkeltmennesker?
NÜRNBERG-
TRIBUNALET
Men hvem skulle rettsforfølge
topplederne og de militære lederne?
Storbritannia, Sovjetunionen,
USA og Frankrike, som
vant krigen mot Tyskland, nedsatte
høsten 1945 et tribunal, en domstol,
i den tyske byen Nürnberg.
Tribunalet skulle avgjøre om 22
naziledere kunne dømmes for sine
forbrytelser. Hvert av de allierte
landene stilte med to dommere og
et lag anklagere.
For første gang i historien ble
militære og sivile topplederne stilt til
ansvar for sine gjerninger i en
internasjonal domstol.
Tyske advokater var forsvarere for
de anklagede, som strakte seg en
av de øverste militære lederne, som
Hitlers høyre hånd, feltmarskalk
Hermann Göring, og sjefen for de
væpnede styrkene Wilhelm Keitel,
via utenriksminister Joachim von
Ribbentrop til lavere plasserte embetsmenn.
De tre øverste lederne,
Adolf Hitler, Joeseph Goebbels og
Heinrich Himmler var ikke blant de
tiltalte, fordi de hadde begått selvmord.
De anklagede ble som
enkeltpersoner stilt til ansvar for:
• Forbrytelser mot freden:
planlegging, iverksetting og gjennomføring
av en aggressiv krig.
• Krigsforbrytelser: alvorlige overtredelser
av internasjonal
humanitær rett.
• Forbrytelser mot menneskeheten:
mord, utryddelse,
slaveri, deportasjon og andre
umenneskelige handlinger mot
sivilbefolkningen.
19 av de anklagede ble dømt ved
Nürnbergtribunalet. 12 av dem fikk
dødsdom. Tre ble frikjent.
Etter at de øverste lederne ble
dømt, fortsatt Nürnbergdomstolen å
rettsforfølge en lang rekke soldater,
statsansatte og andre som hadde
begått overgrep. I 1949 tok den
tyske stat selv over rettsforfølgelsen.
72 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 73
FOTO: DEUTSCHES BUNDESARCHIV

STEMMER FRA
NÜRNBERG
På disse sidene kan du lese noen autentiske
uttalelser fra Nürnbergtribunalet:
Bearbeidet fra: The Anatomy of Nuremberg Trials (1992),
av Taylor Telford, Little Brown.
ALLE FOTO: DEUTSCHES BUNDESARCHIV
«Det privilegiet det er å åpne historiens
første rettssak om forbrytelser
mot verdensfreden, er et stort ansvar.
(...) At fire store nasjoner, overveldet av
seier og med åpne sår, roer ned
sin hevnlyst og frivillig
overgir sine fangede
fiender til rettferdighetens
dom, er
en av de største anerkjennelser
makten
noensinne har vist fornuften.»
Høyesterettsdommer og
sjefanklager Robert Jacksons,
i sin åpningstale.
Før sloss soldater
mot soldater. Under
«Jeg fikk anledning til – i atskillige
år av mitt liv – å
arbeide for den største sønn
vårt folk har frembrakt i sitt
fire tusen år lange historie.»
Rudolph
Hess. Hess
var den tredje
på listen over
øverstkommanderende
– og en av de
eldste og
ivrigste av
Hitlers tilhengere.
første verdens-
krig, som
varte fra 1914 til 1918,
lå for eksempel
soldatene i skyttergraver
på hver sin side
av frontlinjen og skjøt
mot hverandre. Under
borgerkrigen i USA fra
1861 til
1865
stormet
soldatene mot
hverandre på store åpne sletter og sloss
«Til minne om tusenvis av uskyldige
ofre for den fascistiske terroren, for
opprettholdelse av freden i hele
verden, for nasjonenes fremtidige
sikkerhet vil vi
presentere de
tiltalte for et
rettferdig og
fullstendig regnskap
som skal
gjøres opp. Det
er hele menneskehetensregnskap.»
Sjefanklager
Roman Rudenko, i
sin åpningstale.
«Jeg trodde, men jeg tok feil, og jeg
hadde ikke mulighet for å forhindre de
tingene som skulle ha vært forhindret.
I dette ligger min skyld. Det er tragisk
å innse at det beste jeg – som soldat –
kunne tilby som soldat – lydighet og
lojalitet – ble utnyttet til å tjene formål
som ikke var synlige på daværende
tidspunkt, og at jeg ikke innså at det er
en grense – selv for en soldats oppfyllelse
av sine
plikter.»
Wilhelm Keitel,
sjef for Tysklands
væpnede styrker.
Ledet de daglige
operasjonene og
var Hitlers øverste
militære rådgiver
under hele krigen.
«Det eneste motivet
jeg hadde, var kjærligheten
til mitt folk,
dets frihet og dets liv.»
Hermann Göring, Hitlers
høyre hånd.
Göring dannet Gestapo
og skapte konsentrasjonsleirene.
«Denne krigen har medført en ufattelig
katastrofe og har ganske avgjort vært
starten på en verdenskatastrofe. Derfor
er det min uangripelige plikt overfor
det tyske folk å påta meg min del av
ansvaret for katastrofen. (...) Jeg tar
derfor, som prominent medlem av
Rikets ledelse, del i det absolutte ansvar
fra 1942 og fremover.”
“(...) Denne rettssaken bør være med
på å forhindre så
perverse kriger i
fremtiden, og fremme
etableringen av et regelsett
som gjør det
mulig for mennesker
fremover å leve side om
side.»
Albert Speer, ansvarlig for
militærets våpenproduksjon.
Han utnyttet blant
annet mennesker som
tvangsarbeidere i produksjonen.
UTDRAG FRA
DOMMENE I
NÜRNBERG
«(...) En plan der flere mennesker
deltar i utførelsen, er fremdeles en
plan, uansett om det bare var én
av dem som fikk ideen. (...)
Hitler kunne ikke ha ført en aggressiv
krig alene. Han var avhengig av
samarbeidet med embetsmenn,
militære ledere, diplomater og forretningsfolk.
Da de – vel vitende
om hva hans plan var – deltok i
samarbeidet, gjorde de seg
samtidig til medsammensvorne i
denne planen. (...) Og at de fikk
oppgavene sine av en diktator,
fritar dem ikke fra ansvaret for sine
handlinger.»
«Mange av disse mennene har
latterliggjort soldatenes løfte om
lojalitet overfor militære ordrer. Når
det passer forsvaret, sier de at de
var tvunget til å adlyde, når de
konfronteres med Hitlers brutale
forbrytelser, sier de at de ikke
fulgte ordren. Sannheten er at de
deltok aktivt i alle disse forbrytelsene
eller satt – tause eller
aksepterende – og bevitnet ordrer
om forbrytelser av en større og
langt mer sjokkerende art enn
verden noensinne har vært ulykkelig
nok til å oppleve. (...) I de
tilfeller hvor fakta gir anledning til
det, (...) bør de som er skyldige i
disse forbrytelsene, ikke unnslippe
straff.»
Visste du at Albert Speer, som
var ansvarlig for nazi-Tysklands
våpenproduksjon, innrømmet
skyld for å ha vært
en høyt plassert embetsmann i
et kriminelt regime, men ikke
tok personli skyld for forbrytelser
utført av ham selv?
74 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 75

Etter Den andre verdenskrig var det seierherrene som opprettet
domstolene som dømte krigsforbryterne. 40 år senere opprettet
FNs Sikkerhetsråd for første gang uavhengige, internasjonale
FN-domstoler: Jugoslavia-domstolen og Rwanda-domstolen -–
som tiltaler og dømmer mennesker for både krigsforbrytelser,
folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Biljana Plavsic var president i den serbiske
delen av Bosnia fra 1996-1998. Hun satt i den
politiske toppledelsen som var ansvarlige for
grove overgrep og etnisk rensing i Bosnia-
Hercegovina. Hun ble dømt til 11 års fengsel for
forbrytelser mot menneskeheten. Plavsic er den
første kvinnen som er blitt dømt for krigsforbrytelser.
Biljana Plavsic ville at den serbiske delen av
Bosnia bare skulle være for serbere. Hun har uttalt
at etnisk rensing er et «naturlig fenomen».
Etter å ha sonet to tredeler av straffen i et
kvinnefengsel i Sverige, ble hun løslatt i 2009.
Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Plavsic eskorteres av en sikkerhetsvakt fra FN under domsopplesningen ved FN
tribunalet i Haag. FOTO: SCANPIX/REUTERS/FRED ERNST/POOL
U nder
FN’S DOMSTOLER
JUGOSLAVIA-DOMSTOLEN:
krigene i de tidligere Jugoslavia
fra 1991 til 1995, begikk partene
mange grove overgrep – som tortur, massakrer
og voldtekt. Krigene var de mest
voldelige i Europa siden Den andre verdenskrig.
Allerede i 1993 opprettet Sikkerhetsrådet
Det internasjonale tribunalet for det
tidligere Jugoslavia, for å dømme krigsforbryterne.
Domstolen er hevet over alle de
nasjonale domstolene i de tidligere jugoslaviske
republikkene. Den har over 1.000 ansatte
og ligger i Haag i Nederland. Fra og
med domstolens opprettelse i 1991 og frem
til 2010 har 60 mennesker blitt dømt.
Mange saker gjenstår.
Livstid for folkemord
Å aktivt gå inn for å drepe
mennesker fra en bestemt
gruppe er, som du leste på
side 72, definisjonen på
folkemord. Men det var først i
10. juni 2010 at den første
dommen for folkemord falt i
Jugoslavia-domstolen. Da ble
Vujadin Popovic og Ljubisa
Beara, som begge var
ledende offiserer i den bosnisk-serbiske
hæren, kjent
skyldige i folkemord – for
massakren i byen Srebrenica i
1995, der nesten 8.000 bosnisk-muslimske
gutter og
menn ble drept.
Dette sier dommen:
«Drapsoperasjonenes omfang
og natur, med det forskrekk-
ende antallet drap, den systematiske
og organiserte
måten den ble utført på, den
målrettede forfølgelsen av ofrene
og den tydelige
hensikten å eliminere hver
eneste bosnisk-muslimske
mann, beviser over rimelig tvil
at dette var folkemord»
«Popovic visste at hensikten
ikke bare var å drepe de som
hadde blitt tatt til fanga av de
bosnisk-serbiske styrkene,
men å drepe så mange som
mulig med det formål å ødelegge
gruppen.»
Den andre folkemorddømte.
Ljubisa Beara, var «drivkraften
bak drapsprosjektet», sier
dommerne.
D et
Hassan Ngeze fra Rwanda var sjefredaktør for
avisen Kangura, samt medeier og journalist i
radio- og tv-stasjonen Mille Collines. Han ble
dømt til 35 års fengsel av Rwanda-domstolen
for medvirkning til folkemordet i Rwanda, fordi
han spredte hatefull informasjon og oppfordret
til drap på tutsier og moderate hutuer.
Hassan Ngeze var en viktig mediemann og i
presidentens nære omgangskrets. Under
folkemordet spilte mediene, spesielt radiosendinger,
en sentral rolle fordi de spredte regjeringens
budskap om at tutsiene var
«kakerlakker» og måtte drepes. Mediene
publiserte til og med navnelister over personer
de mente burde henrettes.
Ferdinand Nahimana, grunnlegger av radio stasjonen RTLM, og Hassan Ngeze, tidligere sjefsdirektør i avisen Kangura i
Rwanda, får overlevert dommen foran ICTR i Arusha, Onsdag den 3 Desember 2003. Nahimana og Ngeze har begge blitt
dømt til livstid for delaktighet i folkemordet i 1994. FOTO: SCANPIX/AP PHOTO/ SUKHDEV CHHATABAR
RWANDA-DOMSTOLEN:
internasjonale tribunal for
Rwanda ble opprettet i 1994 –
etter folkemordet på den etniske
gruppen tutsier i april samme året.
Minst 800.000 mennesker ble drept.
Domstolen ligger i Arusha i Tanzania.
Fra 1994 til utgangen av 2009 er 51
saker ferdigbehandlet. Mange saker
gjenstår.
«Det internasjonale tribunalet for
Rwanda avga den først dommen for
folkemord noensinne i en internasjonal
domstol. Dette er en milepæl i
internasjonal retts historie. For første
gang blir idealene fra FNs folkemordkonvensjon,
som ble vedtatt for 50 år
siden, gjort til virkelighet.»
Tidligere generalsekretær Kofi Annan, 2. september 2008.
I et innlegg på Rwanda-domstolens hjemmeside.
76 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 77

Visste du at den
strengeste straffen en
krigsforbryter kan få i en
FN-domstol er livstid i
fengsel? Dødsstraff er
ikke lov.
EN PERMANENT
DOMSTOL
Hutumilitsleder Georges Rutaganda blir ført inn i rettsalen i mai 1996. Et halv år senere dømmes av et han til livstids fengsel for
sin delaktighet i folkemord i Rwanda. Tanzania, 1996. FOTO: SCANPIX/REUTERS/GEORGE MULALA.
De fire første internasjonale domstolene,
som du har lest om så langt, ble opprettet
for å ta seg av rettsoppgjøret etter én bestemt
konflikt eller krig. De er derfor ment å være
midlertidige.
Dette er dumt fordi domstolene:
• tar lang tid å etablere
• er avhengige av bred politisk vilje
• krever mye penger, som det kan være vanskelig
å skaffe
Ideen om en felles, permanent domstol som
kan ta seg av flere ulike saker har vært diskutert
lenge. Først i 2002 ble det en realitet. Da
ble Den internasjonale straffedomstolen (ICC)
opprettet, for å behandle folkemord, forbrytelser
mot menneskeheten og krigsforbrytelser.
Tanken er at den skal gripe inn i de
sakene der det nasjonale rettsapparatet ikke
er godt nok. En utfordring framover er å finne
ut hva som er et godt nok nasjonalt rettsapparat.
Frem til 2010 har ICC bare jobbet
med saker i afrikanske land. Det har den fått
kritikk for.
Dommer Charles Michael Dennis Byron fra St. Kitts & Nevis i Vestindia.
Byron har vært President av tribunalet (ICTR) siden 2007. FOTO: ICTR.
Nasjonale domstoler har en rolle
Mer enn 100.000 personer er mistenkt i forbindelse
med folkemordet i Rwanda. For å få
til et så omfattende rettsoppgjør brukes både
den internasjonale domstolen og nasjonale
domstoler. I tillegg har Rwanda tatt i bruk
deres tradisjonelle rettssystem, Gacaca. Det
finnes rundt 11.000 Gacaca-domstoler. De
ledes av sivile som er blitt valgt blant lokalbefolkningen.
De tar seg bare av de enkleste
sakene og kan ikke dømme dem som har begått
de groveste forbrytelsene.
78 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser
79

Forsoning =
å gjenopprette et
ødelagt fellesskap
mellom to parter SANNHETS- OG
Det er ikke bare rettsapparatet
som brukes for å ta et oppgjør
etter kriger preget av massive
overgrep. Sannhets- og forsoningskommisjoner
har som mål at
folk skal bli forsont med hverandre
utenfor rettssystemet. Av og til kan
dette være et bedre virkemiddel for
å skape stabilitet og en fredelig
framtid enn rettsoppgjør og straff –
som kan skape mer splid,
hevntanker og dypere sår.
På 1980- og 90-tallet var denne
tanken rådende mange steder.
Spesielt i latinamerikanske land,
som ville har fortgang i overgangen
FORSONINGS -
KOMMISJONER
Tegninger av menneskene som ble drept i landsbyen Accomarca i Peru 14 August 1985 stilles ut i Lima for å markere at det er
25 år siden hendelsen fant sted. Ifølge rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen i Peru ble rundt 70 mennesker drept.
Som et resultat av den langvarige krigen mellom militæret, politiet, opprørsgruppen Shining Path og den revolusjonære bevegelsen
Tupac Amuru døde, eller forsvant nesten 70 000 mennesker i tidsperioden 1980 – 2000. På plakaten er det skrevet: «Massakren
i Accomarca, vi vil ha rettferdighet for de uskyldige ofrene». FOTO: SCANPIX/REUTERS/MARIANA BAZO
fra diktaturer
til demokratisk styre. Derfor ønsket
de ikke rettssoppgjør, til tross for
grusomhetene som var begått. Da
de internasjonale domstolene kom
på 1990-tallet begynte stemningen
å snu litt – rettsoppgjør er viktig og
det kan i seg selv være en vei mot
forsoning. Men det er vanskelig å
si hva som fungerer best. Det
avhenger av landet og hva slags
krig eller konflikt det har vært. Et
hovedspørsmål er uansett hvordan
overgriper og offer skal klare å leve
sammen.
En sannhets- og forsoningskommisjon
undersøker:
• hva har skjedd?
• hvem har gjort hva?
Sannheten skal fram i lyset og det
kan være viktig at de skyldige
kommer med en offentlig unnskyldning.
I rapporter og anbefalinger forteller
kommisjonen hva landets
myndigheter bør gjøre med forbrytelsene.
Fordelen med slike
kommisjoner er at de ofte kan jobbe
raskere enn rettsapparatet, og
dermed kan livet etter en krig
normaliseres raskere.
SØR-AFRIKAS VEI UT AV
APARTHEID
Nelson Mandela, som hadde sittet 27 år i fengsel for sine motstand mot Apartheid-regimet, ble det nye Sør-Afrikas første president i 1994.
NELSON MANDELA FOUNDATION/MATTHEW WILLMAN
Et eksempel på en sannhets- og
forsoningskommisjon er den
som ble opprettet i Sør-Afrika etter
at apartheid-regimet tok slutt – der
landets svarte flertallsbefolkning ble
undertrykket til fordel for det hvite
mindretallet.
Målet var ikke å rettsforfølge forbryterne,
men skape politisk og
personlig forsoning. De som innrømmet
hva de hadde gjort, fikk
amnesti. Det betyr at de ble tilgitt
og frifunnet. Mange mener at sannhetskommisjonen
i Sør-Afrika var
vellykket. Men noen peker også på
at prosessen gikk for raskt. Ofrene
rakk ikke å venne seg til at overgriperne
skulle slippe straff.
80 Røde Kors – Når Krigen Raser Røde Kors – Når Krigen Raser 81

HVA ER BEST
– STRAFF ELLER FORSONING?
CHILE:
TO OFRES SYNSPUNKTER
CHILE
PERU
Santiago
BOLIVIA
ARGENTINA
FAKTA OM
KONFLIKTEN I CHILE
I1973 tok Augusto Pinochet
makten fra Chiles demokratisk
valgte marxistiske president,
Salvador Allende, og innsatte seg
selv som landets leder. I løpet av
Pinochets 17 år lange diktatur ble
over 3.000 mennesker drept eller de
forsvant sporløst. I 1990 avholdt
Pinochet folkeavstemning om sin
ledelse, og tapte. Han fortsatte som
senator på livsstid.
I 1998, da han var 82 år gammel,
ble Chiles tidligere diktator Augusto
82 Røde Kors – Når Krigen Raser
«Uten sannhet og
rettferdighet vil det
ikke bli gjenforening
eller tilgivelse. Vi
har behov for å vite
hvor likene av de
menneskene som
“forsvant” befinner
seg.»
Gladys Diaz, journalist
og i to år politisk
fange i Chile
«Når politikere stilles til ansvar for sine kriminelle
handlinger, blir befolkningen fra de stedene der
overtredelsene har skjedd, tvunget til å granske
sin egen samvittighet.(...) Det chilenske folk
visste utmerket godt at halvdelen av dem hadde
støttet opp om statskuppet.»
Paul Thibaud, forfatter
Pinochet arrestert
i London –
på forespørsel
fra Spania,
som ville stille
ham for retten
for overgrep mot spanske borgere i
Chile. I Chile var han immun, det vil
si at grunnloven sa han som expresident
ikke kunne stilles for
retten – og alle forsøk på å stille
ham for retten hadde strandet. At to
spanske dommere fikk ham arrestert,
var nok en milepæl i interna-
Augusto Pinochet. FOTO: MUSEO HISTORICO NACIONAL, CHILE.
sjonal rett. For første gang ble en
statsleder pågrepet og tiltalt i utlandet
for overgrep han hadde begått
mot sin egen befolkning. Det
viste at ingen statsledere står over
loven. Men Pinochet var for syk til å
stilles for retten og fikk returnere til
Chile, hvor han døde i 2006.
SIERRA LEONE:
TRE INNBYGGERES SYNSPUNKTER
«Benådning vil ikke bare
medføre at dette landets
problemer stadig er uløst,
det vil også opprettholde
den onde sirkelen av vold.
Benådninger virker ikke.»
Abdul Tejan-Cole, advokat
Aminata sliter fremdeles etter volden hun ble utsatt for under
krigen. Sierra Leone, 2001. FOTO: ICRC/ NICK DANZIGER
FAKTA OM KRIGEN I
SIERRA LEONE
januar 2002 tok 10 års borger-
6. krig slutt i Sierra Leone. Krigen
blir sett på som en av verdens mest
Oppgaver kapittel 4
«Jeg er en prinsippfast
mann, og jeg har den
holdningen at kriminalitet
skal straffes. Men hvem
skal dømme hvem?»
Alimonay Koroma, prest
grusomme på grunn av de massive
overgrepene på sivilbefolkningen:
Opprørssoldatene i
Revolutionary United Front (RUF)
hugget av armer og bein, samt be-
1. Mener du det er viktig med regler i krig, selv om reglene brytes?
2. Hvilke regler i krig mener du brytes i eksemplene på side xxx –
stemmer fra krig?
3. Gi eksempler på grunner til at regler brytes i krig.
4. Hva er forskjellen mellom krigsforbrytelser, forbrytelser mot
menneskeheten og folkemord?
5. Kan du komme på eksempler på disse tre forbrytelsene som du
har hørt om?
6. Hva tror du kan være bra med en internasjonal domstol, slik som
den internasjonale straffedomstolen?
7. Hvorfor tror du noen land ikke ønsker en slik domstol?
8. Hvordan/hvem kan man straffe brudd på krigens regler?
9. Hva mener du er den beste måten å håndtere brudd på krigens
regler – straff eller forsoning? Begrunn svaret.
Freetown
«Hva jeg ville gjøre hvis jeg en
dag gikk på gaten og plutselig
møtte de menneskene som
hadde torturert meg? Jeg ville si
til dem at den Allmektige en dag
skal velge mellom deres familier
og min. Flere mennesker vil miste
sine hender hvis vi ikke tilgir.»
Lemain Jusu Jarka, som selv fikk
hugget av begge hendene da en
gruppe opprørere ville straffe ham
for å dekke over datterens flukt.
GUINEA
SIERRA LEONE
LIBERIA
drevsystematiske voldtekter. Over to
millioner mennesker ble drevet på
flukt , og mange barn ble tvunget til
å bli barnesoldater.
Oppsummering av kapitlet:
DET NYTTER!
I dette kapittelet har du lært at verden i dag
har domstoler som kan stille dem som bryter
krigens regler til ansvar. Selv om reglene fortsatt
brytes, har verden gått fremover. Takket
være folkeretten er det i dag høyere terskel
for å begå overgrep i krig og konflikt og
stater og væpnede grupper som ikke følger
reglene må tåle massiv kritikk. Og for
mennesker som bor i landene der krig og
konflikt raser, betyr reglene at de har en
større sjanse for ikke å bli utsatt for overgrep.
Røde Kors – Når Krigen Raser
83