K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser
K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser
K 4 - Når reglene brytes - Når Krigen Raser
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forsoning =<br />
å gjenopprette et<br />
ødelagt fellesskap<br />
mellom to parter SANNHETS- OG<br />
Det er ikke bare rettsapparatet<br />
som brukes for å ta et oppgjør<br />
etter kriger preget av massive<br />
overgrep. Sannhets- og forsoningskommisjoner<br />
har som mål at<br />
folk skal bli forsont med hverandre<br />
utenfor rettssystemet. Av og til kan<br />
dette være et bedre virkemiddel for<br />
å skape stabilitet og en fredelig<br />
framtid enn rettsoppgjør og straff –<br />
som kan skape mer splid,<br />
hevntanker og dypere sår.<br />
På 1980- og 90-tallet var denne<br />
tanken rådende mange steder.<br />
Spesielt i latinamerikanske land,<br />
som ville har fortgang i overgangen<br />
FORSONINGS -<br />
KOMMISJONER<br />
Tegninger av menneskene som ble drept i landsbyen Accomarca i Peru 14 August 1985 stilles ut i Lima for å markere at det er<br />
25 år siden hendelsen fant sted. Ifølge rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen i Peru ble rundt 70 mennesker drept.<br />
Som et resultat av den langvarige krigen mellom militæret, politiet, opprørsgruppen Shining Path og den revolusjonære bevegelsen<br />
Tupac Amuru døde, eller forsvant nesten 70 000 mennesker i tidsperioden 1980 – 2000. På plakaten er det skrevet: «Massakren<br />
i Accomarca, vi vil ha rettferdighet for de uskyldige ofrene». FOTO: SCANPIX/REUTERS/MARIANA BAZO<br />
fra diktaturer<br />
til demokratisk styre. Derfor ønsket<br />
de ikke rettssoppgjør, til tross for<br />
grusomhetene som var begått. Da<br />
de internasjonale domstolene kom<br />
på 1990-tallet begynte stemningen<br />
å snu litt – rettsoppgjør er viktig og<br />
det kan i seg selv være en vei mot<br />
forsoning. Men det er vanskelig å<br />
si hva som fungerer best. Det<br />
avhenger av landet og hva slags<br />
krig eller konflikt det har vært. Et<br />
hovedspørsmål er uansett hvordan<br />
overgriper og offer skal klare å leve<br />
sammen.<br />
En sannhets- og forsoningskommisjon<br />
undersøker:<br />
• hva har skjedd?<br />
• hvem har gjort hva?<br />
Sannheten skal fram i lyset og det<br />
kan være viktig at de skyldige<br />
kommer med en offentlig unnskyldning.<br />
I rapporter og anbefalinger forteller<br />
kommisjonen hva landets<br />
myndigheter bør gjøre med forbrytelsene.<br />
Fordelen med slike<br />
kommisjoner er at de ofte kan jobbe<br />
raskere enn rettsapparatet, og<br />
dermed kan livet etter en krig<br />
normaliseres raskere.<br />
SØR-AFRIKAS VEI UT AV<br />
APARTHEID<br />
Nelson Mandela, som hadde sittet 27 år i fengsel for sine motstand mot Apartheid-regimet, ble det nye Sør-Afrikas første president i 1994.<br />
NELSON MANDELA FOUNDATION/MATTHEW WILLMAN<br />
Et eksempel på en sannhets- og<br />
forsoningskommisjon er den<br />
som ble opprettet i Sør-Afrika etter<br />
at apartheid-regimet tok slutt – der<br />
landets svarte flertallsbefolkning ble<br />
undertrykket til fordel for det hvite<br />
mindretallet.<br />
Målet var ikke å rettsforfølge forbryterne,<br />
men skape politisk og<br />
personlig forsoning. De som innrømmet<br />
hva de hadde gjort, fikk<br />
amnesti. Det betyr at de ble tilgitt<br />
og frifunnet. Mange mener at sannhetskommisjonen<br />
i Sør-Afrika var<br />
vellykket. Men noen peker også på<br />
at prosessen gikk for raskt. Ofrene<br />
rakk ikke å venne seg til at overgriperne<br />
skulle slippe straff.<br />
80 Røde Kors – <strong>Når</strong> <strong>Krigen</strong> <strong>Raser</strong> Røde Kors – <strong>Når</strong> <strong>Krigen</strong> <strong>Raser</strong> 81