Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 9 - Skretting

kvalitetskontroll 

kvalitetskontroll, også kalt skretting fQ, gir oversikt over fett- og 

fargeinnhold i fisken underveis i produksjonen, slik at du når ønsket kvalitet ved slakt. 

9.1 innfarging 

Laksefisk kjennetegnes av den røde muskelfargen. Verken 

laksefisk eller andre høyerestående dyr har evne til å produsere 

denne fargen selv. Farge må derfor tilføres via fôret. 

Fargestoffene har fellesbetegnelsen karotenoider. Astaxanthin 

er den mest dominerende karotenoiden i både ferskvanns- 

og marine organismer, og er også fargestoffet det er 

mest av i laksefisk. Canthaxanthin er den andre karotenoiden 

som noen ganger brukes til pigmentering i akvakultur. 

Per i dag brukes ikke canthaxanthin som pigmentkilde i 

Norge, men brukes i begrenset dose sammen med astaxanthin 

til laks i Storbritannia, Chile og Canada. 

9.1.1 metoder for måling av Pigment 

I laksefisk kan det kjemiske innholdet av pigment måles 

med ulike metoder. Svaret oppgis i mg/kg, enten som rent 

astaxanthin eller som totalpigment/kjemisk pigment. 

Det er viktig å være klar over hva som er hva: 

1. Astaxanthin (mg/kg) måles med HPLC, eller hurtigmetoder 

kalibrert mot HPLC. Ettersom astaxanthin er det 

eneste røde pigmentet som tilsettes i fôr til laksefisk i 

Norge i dag, kan man si at astaxanthin i fisk er et mål på 

mengde røde pigmenter i fisken. 

2. Totalpigment, eller kjemisk pigment (mg/kg), er summen 

av astaxanthin og eventuelle andre karotenoider, for 

eksempel zeaxanthin og lutein som er tilstede i muskelen. 

Disse vil forekomme i små mengder avhengig av for 

eksempel bruk av råvarer som rapsolje og maisgluten. 

3. Som en grov tommelfingerregel kan man si at forskjellen 

mellom astaxanthin og totalpigment i en prøve ligger 

rundt 0,7 mg/kg, der totalpigment er høyest. Dette vil 

imidlertid kunne variere. 

I rapporten fra Skretting ARClaboratoriet gis verdier på 

både mengde astaxanthin og totalpigment. Det gjør det 

mulig å sammenligne med analyser av fisk ved andre laboratorier. 

9.1.2 Pigmenteringsstrategi 

Pigmentanbefalinger vil aldri kunne inneholde garantier, all 

den tid vi har med biologi å gjøre. Det hadde vært enkelt 

om en gitt mengde astaxanthin i fôret alltid hadde gitt 

samme mengde astaxanthin i fisken. Slik er det dessverre 

ikke. 

Grunnlaget for valg av pigmenteringsstrategi vil alltid være 

hvilken farge man har som mål på slakteklar fisk. Målene 

vil igjen være basert på hvilke krav til farge markedet som 

skal motta fisken har, samt om fisken skal videreforedles 

eller ikke. Hele tiden må man sørge for balanse mellom at 

målene skal nås og økonomi. 

Fôring i dybden 2009 53

9.1.3 markedskrav 

Ulike markeder og kunder har ulike krav til hvor rød 

laksen skal være. Fra et krevende japansk marked eller 

kresne franske røykerier til russiske markeder uten spesielle 

kravspesifikasjoner. Felles for de fleste markeder er 

imidlertid forventningen om at produktet skal inneholde 

minimal variasjon både mellom individer og i hver filet. 

Ulike markeder og kunder har ulike krav til hvor rød laksen skal 

være. Her fra markedet i Riga. 

9.1.4 variasjon i Pigmentering 

Variasjonen i pigmentering innen og mellom fisk er et tema 

av økende viktighet, spesielt ved større andel prosesserte 

produkter. 

Den naturlige variasjonen i muskelpigmentering er alltid 

til stede i alle grupper av fisk. Det er imidlertid viktig å 

sikre så godt det er mulig at variasjonen er innenfor et område 

der de dårligst pigmenterte individene tilfreds stiller 

kravet til farge. Høye verdier vil kunne løfte snittet og gi 

lavere variasjon, men kan aldri garantere at all fisk når et 

minimumskrav. Begrensninger i fordøyelse, absorpsjon, 

blodtransport og deponering på individnivå kan resultere i 

avvikende farge uavhengig av dose. 

Økende dose pigment i fôr vil øke pigmentinnholdet i 

muskelen, og direkte påvirke det visuelle inntrykket. Når 

54 Fôring i dybden 2009 

pigmentnivåene i fiskefileten når konsentrasjoner over 

68 mg/kg astaxanthin har det menneskelige øyet mindre 

muligheter for å skille mellom fargene (Sinnott, 1989). 

Dette indikerer at variasjonen i den visuelle fargen også 

reduseres på disse nivåene. 

9.2 fôring og kvalitet 

Det er en kjent sak at det lettere oppstår kvalitetsavvik med 

tanke på farge og konsistens på fisk som har vokst hurtig i 

forhold til mer langsomt voksende fisk. Velger en fôr som 

har lavere innhold av protein enn det fisken trenger kan det 

resultere i uønsket høyt fettinnhold i fisken. 

9.2.1 farge 

Frisk fisk med god appetitt som vokser over tabell er lett å 

røkte og kjekk å jobbe med. Vær likevel klar over at tømmingshastigheten 

til fisken er konstant, slik at jo mer fisken 

spiser, jo fortere går fôret gjennom tarmen. Dette gjør at 

asta-fordøyeligheten går ned når utfôringen går opp. Da er 

det viktig å sikre at det tilføres nok pigment til den raskest 

voksende fisken. Det minsker risikoen både for bleik fisk og 

for ujevn farge. 

Ved mistanke om kvalitetsproblematikk kan det være en ide 

å ta et prøveslakt, og gjerne prøverøyke fisken før den tilbys 

det kresne røykerimarkedet. 

Fileten vil bli fastere og fargen vil jevne seg noe ved lang 

sulting før slakting, men økonomisk er ikke dette noen 

optimal strategi. 

I de tilfeller denne type kvalitetsproblematikk observeres, 

gjelder det som oftest den første fisken av en generasjon 

som skal slaktes. Den har vokst fortest og hatt kortest tid til 

å la fargen sette seg. Utover i slaktingen blir tilbakemeldingene 

at fisken er fin. 

Det kan derfor lønne seg å være ekstra påpasselig når en 

begynner på en ny gruppe fisk, slik at en ikke ødelegger et 

godt rykte med å tilby feil fisk til feil kunde. 

Hvis fisken har nådd målet på kjemisk astaxanthin, 

men fortsatt skårer lavt visuelt, kan et slaktefôr være et 

alternativ.

9.2.2 fett 

Fisk er vekselvarm, og mengden energi som er nødvendig 

til vedlikehold er kun en liten del (520%) av det en ser hos 

pattedyr. Dette forklarer den relativt lave effekten av sulting 

eller restriktiv fôring. Energibehovene for vedlikehold er 

temperaturavhengig. Laks bruker mindre energi i kaldt 

vann, slik at effekten av sulting og restriktivt fôring blir 

mindre. 

Fettprosenten kan være høyere på fisk som har hatt ekstra 

hurtig vekst, i forhold til fisk som er fôret mer restriktivt. 

Det viser seg også å være vanskelig å få redusert fettinnholdet 

i fileten. Et forsøk gjennomført av Skretting ARC 

viser at utfôringen må reduseres drastisk over lang tid for 

å oppnå endringer i filetfett. I forsøket måtte utfôringen 

reduseres til 50% i 680 døgngrader før effekt på filetfett, 

og effekten er den samme uavhengig av fettinnhold i fôret. 

Ubalanse i næringssammensetningen av fôret kan påvirke 

fettinnholdet i laksefisk. Et overskudd av fett i forhold til 

andre næringsstoff kan gi økt fett-deponering. Dette kan 

eksempelvis være for lave nivåer av enkelte aminosyrer 

eller en ubalanse i aminosyresammensetningen. Med andre 

ord, for lite protein gir feitere fisk. Liten fisk trenger mer 

protein pr kg fôr enn stor fisk, derfor deler vi inn fôrtypene 

i forhold til fiskestørrelse. 

Fettinnholdet i fôret påvirker fôrfaktor mer enn fettinnholdet 

i fisken. En tommelfingerregel er at en økning på 1 

MJ fordøyelig energi i fôret gir en økning på 0,25% i filetfett. 

Dette er verdier som er funnet i forsøk, og som også 

bekreftes i erfaringstallene i Skretting FQ-databasen. 

Fettsyreprofilen i fisken gjenspeiler innholdet i fôret. 

9.3 oPPfølging av fett og farge 

Skretting FQ er et oppfølgingsprogram som gir mulighet 

til å ha kontroll med fett- og fargeinnhold i fisken gjennom 

hele produksjonen. Fra fisken er mellom 10001500 gram 

og fram til slakt tas det jevnlig ut fiskeprøver som sendes 

til Skretting ARClaboratoriet for fett og fargeanalyse. 

9.3.1 uttak av fiskePrøver 

For å lette denne jobben har Skretting laget en verktøykasse 

Skrettings verktøykasse for FQ-kunder inneholder det meste som 

behøves for uttak av fiskeprøver. 

med nødvendig utstyr, som er tiltenkt alle Skretting sine 

FQkunder (inneholder ikke vekt). 

Det er anbefalt å ta ut fisk fra samme fiskegruppe til 

Skretting FQ fem ganger i løpet av produksjonen. Ved 

10001500 gram, 2000 gram, 3000 gram, 4000 gram og før 

slakt. Ved første uttak ved 10001500 gram bør det sendes 

inn 20 fisk. De andre gangene holder det med 10 individer. 


• Velg den mæren dere vil skal representere fiskegruppen 

(=referansemær). Ta alle fargeprøvene fra denne mæren 

ved hvert prøveuttak, da kan dere følge utviklingen. 

Andre mærer kan kontrolleres med Colour On Site eller 

andre hurtigmetoder. 

• Til referansemær velges den mæren i fiskegruppen som 

går best; er størst ved utsett, ble tidligst satt ut, vokser 

best. Denne fisken krever mest farge i fôret. 

• Ta ut prøvefisk med samme snittvekt som snittet i mæren 

på prøvetidspunktet. 

• Ikke ta med fisk som er mye større eller mindre enn 

snittet i mæren. Disse er ikke representative for fiskegruppen, 

og vil forårsake støy i resultatet. 

• Ikke bruk svimere eller dødfisk til innsending av fett og 

fargeprøve. 

• Bruk helst ”orkastnot” ved uttak av fisk. Da får en ofte 

mer fisk å velge mellom. 

• Ta opp fisk om morgenen før den er mettet opp med fôr, da 

unngår dere å bare få den største og mest glupske fisken. 

• Drep fisken med et kakk i hodet. Bløgg den og la den blø 

ut i rikelig med sjøvann. 

• Hvis dere skal ta prøver fra flere mærer, merk stampene 

godt slik at dere unngår forveksling/ombytting eller 

usikkerhet om hvor fisken hører hjemme. 

9.3.2 behandling 

og innsending av Prøver 

Skriv ut skjema fra kunde nettet til Skretting. Logg på med 

brukernavn og passord for aktuell lokalitet. Gå inn på 

Verktøy/Skretting FQ/Registreringsskjema. 

Noen opplysninger ligger inne automatisk, resten fyller dere 

ut. Husk å skrive e-post adres sen til dem som skal ha kopi 

av resultatene. 

Dette arket fylles ut, legges i en egen pose som knyttes godt 

igjen og legges sammen med fiskeprøvene: 

• Lag en merkelapp til hver fisk (kan fåes hos Skretting) 

der det noteres mærnummer og fiskenummer fra 1 til 10 

(evt. 20). 


• Vei fisken rund, noter på arket. Det er lurt å veie alle 

fiskene runde og legge dem ved siden av hverandre. Da 

får en et godt system å jobbe ut fra, og merkelappene 

kan legges på til slutt (fører til mindre surr og søl). 

• Mål lengden på fiskene og noter på skjema, lett når alle 

fiskene ligger på rad. 

• Sløy fisken, noter kjønn. Hvis det er store gonader bør 

de veies (bruk gramvekt). Ta bort blodrand og tørk bort 

rester av slo og blod inni buken på fisken. Vei fiskene 

sløyd uten blodrand.

9.3.3 nQC-kuttet 

Av praktiske grunner er det kun et standardisert kutt, NQC 

(Norwegian Quality Cut), fra fisken som skal sendes inn til 

analyse. Det er viktig at dette kuttet blir tatt på rett plass, 

ellers vil ikke analyseresultatene være sammenlignbare og 

representative. 

NQCstykket skjæres ut ved to vinkelrette kutt på sidelinjen. 

Det ene like bak ryggfinnen og det andre ved gattåpningen. 

Avlesing av visuell farge: 

Les av fargen med ROCHE SalmoFan vifte på den fremste 

snittflaten av NQCstykket, rett over sidelinjen på fiskens 

venstre side. Dette gjøres helst i en lysboks og av to personer. 

Begge resultatene noteres i registreringsskjemaet. 

9.3.4 Pakking og merking 

Prøvene pakkes enkeltvis slik: 

Merkelappen til fisken med fiskenummer og mær nummer 

(omtalt tidligere) legges på NQCstykkets skinnside og 

puttes i en pose. Det er viktig at merkelappen er skrevet 

med vannfast tusj eller blyant, på vannfast papir, slik at 

merkingen ikke forsvinner. 

Prøvene fra samme mær legges i en stor pose. Skjemaet 

som hører til prøvene legges i en egen plastpose og legges 

sammen med fiskeprøvene i den store posen. Har en prøver 

fra flere mærer gjør en tilsvarende med dem og legger alle 

de store posene i en sekk, slik at det bare er et kolli per 

lokalitet. 

9.3.5 innsending: 

Prøvene sendes fersk eller fryst, med post eller båt. Velg det 

som passer best, men meld ALLTID fra til laboratoriet om 

at en ny prøve er på vei. 

1. Fersk på is, pakket i isoporkasse, sendes med postens 

”Ekspress over natten”pakke (kategori 1 pakke). Pakken 

merkes fiskeprøver. Dette er aktuelt for prøver der det 

haster med resultatene, for eksempel til dokumentasjon ved 

slakt der forrige prøve er for gammel. Da er det best å ringe 

på forhånd til ARC laboratoreiet og avtale analysetidspunkt. 

2. Fryst, pakket i isoporkasse, sendes med postens ”Ekspress 

– over natten” pakke (kategori 1 pakke). Pakken merkes 

fiskeprøver. Passer best for anlegg som har fullservice eller 

ligger i deler av landet der det ikke er mulig å sende med 

fôrbåt. (NB! Tidlig i uken for å unngå helg og forsinkelse 

som fører til tinte prøver). 

3. Fryst med fôrbåten, enkelt og greit. Unngå å sende med 

fôrbåten dersom det haster med resultatene! Meld fra til 

labben om at prøve er sendt, oppgi dato og båt! 


9.3.6 analyser 

og vurdering av resultat 

Når laboratoriet har mottatt prøvene går det inntil 7 dager 

før analyseresultatene er klare. Da blir rapport og analysebevis 

sendt via e-post til de som er oppført som mottaker 

i vår database, pluss til e-post-adressene som er ført på 

skjemaet 

Første side av rapporten med analyseresultatene. 

Kundekonsulenten som har ansvar for oppfølging av anlegget 

får en kopi av rapporten fra Skretting ARClaboratoriet. 

Konsulenten kan etter avtale lage en ColourSimrapport. 

9.3.7 Coloursim 

ColourSim er et verktøy til å optimalisere bruken av pigment 

og oppnå den mest kostnadseffektive innfarging av fisken. 

Til dette brukes matematisk modellering med kjente parametere 

i et regneark. Det utarbeides en rapport som sendes 

kunden på mail til avtalt adresse. 


I ColourSim tar vi hensyn til effekt av: 

• smoltstørrelse 

• dato for utsett 

• høst eller vårsmolt 

• fargemengde i fôr brukt fram til prøvedato 

• temperaturprofil i regionen eller fra anlegget 

• fiskens veksthastighet 

• mål for farge ved slakt 

I ColourSimrapporten gir Skretting råd om fargenivå i 

fôret til fisken videre i produksjonen og blant annet graf 

over prøveuttak under produksjonen, i eksempelet under 

gjenstår prøve før slakt. 

Fish ax (mg/kg) 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

0 1 0 0 0 2 0 0 0 3 0 0 0 4 0 0 0 5 0 0 0 6 0 0 0 7 0 0 0 

Graf over hvor analyseresultatene ligger i forhold til forventet 

9.3.8 Colour on site 

Colour on Site er et patentert konsept som er utviklet for 

å kunne gi oppdrettere et raskt og enkelt svar på fargeinnholdet 

i fisken. 

Dette gjøres ved bruke et colorimeter.Det håndholdte instrumentet 

er enkelt å bruke og godt egnet for for analyse 

av fisk på mærkanten. Med internett-oppkobling har man 

resultater på farge i fisken kort tid etter at fisken er tatt opp 

av sjøen. 

Et colorimeter analyserer farge og beskriver denne vanligvis 

med tre verdier, der L* er lyshet, a* er rødhet og b* er 

gulhet. Disse verdiene gir imidlertid ikke noen direkte 

mening for laksefisk. Her bruker vi som kjent kjemisk 

pigmentinnhold og en visuell farge fra skalaen 

2134 på SalmoFan for å beskrive fargen.

Colour On Site er derfor utviklet for å oversette L* a* b*verdiene 

til verdier som gir mening for laksefisk. Verdiene 

du får med Colour on Site er derfor visuell farge på skalaen 

2134, samt kjemisk farge oppgitt som astaxanthin i mg/kg. 

Colour On Siteanalysen gjøres av en kundekonsulent fra 

Skretting. Fisken veies rund, lengdemåles og sløyes som i 

Skretting FQ, videre må den fileteres. Da er den klar for 

analyse. Registreringene sendes via Skretting sitt kundenett 

til Skretting ARC laboratoriet. Her blir resultatene beregnet 

og en rapport blir innen kort tid (ca 510 min) sendt tilbake 

til kunden. 

9.4 oPPsummering: 

• Pass på at fisken til enhver tid får korrekt fôrtype som har 

balansert innhold av næringsstoffer ut fra fiskestørrelse, 

årstid og fiskens spesielle evner og behov. 

• Det er stor variasjon i fiskegruppenes evne og mulighet til 

å ta opp farge fra fôret, dette avhenger av helsestatus, 

arv og miljø. 

• Gi fisken fôr med korrekt fargeinnhold ut fra ønsket 

fargenivå i fisken ved slakt. 

• Følg med underveis i produksjonen hvordan hver 

fiskegruppe utvikler seg, for å unngå unødvendige 

fargekostnader eller for lav fargebruk som kan føre til 

reklamasjoner og i den forbindelse tapte inntakter. 

• For å kunne styre fargenivået i fisken mot et mål må en 

måle fargenivået med jevne mellomrom. 

• Skretting anbefaler en fargeprøve for hver kilo fisken 

vokser. 

• Start når den runder 1 kg, fortsett ved 2kg, 3kg og 4kg og 

avslutt med prøve til dokumentasjon av slaktfisken. 

• VIKTIG! Ta ut minimum 10 fisk pr fiskegruppe, alle fra 

samme mær, og analyser dem enkeltvis. 

• VIKTIG! Ved ny prøve; ta ut fisk fra samme mær som 

forrige gang, utviklingen sier noe om den aktuelle fiskens 

evne til fargeopptak, og vi kan gi råd om videre innfarging. 

• VIKTIG! Ta kontakt med laboratoriet slik at de vet at 

det er prøveforsendelse underveis. 

• Skrettingkonsulenten er behjelpelig med å tolke 

resultatene og kan gi råd om videre fargenivå i fôret.

Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 9 - Skretting

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?