Bilag til Aftenposten om UMB 2009 (pdf)

FOTO: EVEN BRATBERG
FOTO: HÅKON SPARRE
FOTO: IVAR AASEN
BILAGET ER EN ANNONSE FRA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
fyller 150 år
Fra ost til laks
Betydelige verdier er blitt skapt i
laboratoriene på Ås. Et eksempel
er Jarlsbergosten, der en bakteriestamme
utviklet ved meieriinstituttet
på Landbrukshøgskolen på femtitallet
fermenterer melkas kasein
til et velsmakende produkt. I dag er
osten en viktig eksportartikkel. Storferasen
Norsk rødt fe er en annen av
høgskolens suksesshistorier, drevet
fram i et omfattende dugnadssamarbeid
med husdyrforskere, landbrukssamvirket
og det offentlige.
– Norge trengte en effektiv og robust
melkeku med motstandskraft
mot sykdommer. Norsk rødt fe er
et resultat av en nøktern og pragmatisk
tilnærming til dette behovet,
der produksjonsegenskaper og
helse ble satt høyere enn fokus på
eksteriør, påpeker Hove. Resultatet
står i de fl este norske fjøs og sørger
for melk, smør og ost av høy kvalitet
på norske bord.
Norsk fi skeoppdretts største internasjonale
suksess gjennom tidene,
oppdrettslaksen, har også sin forhistorie
på Ås. Kunnskapene fra foredling
av husdyr ble utvidet til forskning
på laks som oppdrettsdyr, og
man så raskt de mulighetene for avlsfremgang
man kunne få hos fi sk.
– En hannlaks kan befrukte titusener
av egg av gangen. Det gir
mulighet for enormt effektivt avls-
arbeid. Slik ble vårt universitet en
pioner i det praktisk arbeidet med å
velge ut gener som egner seg i oppdrett,
en vitenskapelig videreføring
av det forbedringsarbeidet som alle
jordbrukssamfunn har gjort, påpeker
Hove.
Fra gener til energi
Biomasse er mer enn mat. Det
er også energi. Skogen har alltid
vært viktig i norsk sammenheng,
og vil bli det i fremtiden. Andregenerasjons
biodrivstoff er et av
universitetets satsingsområder, det
samme er utnyttelse av skogen som
oppsamlingssted for karbon.
– Biodrivstoff bør ikke lages av
mat. I framtiden vil skogvirke og
avfall fra skogen spille en vesentlig
rolle, og vårt miljø skal være ledende
i denne utviklingen, slår Hove
fast. Samtidig er rektoren opptatt av
skogen som rekreasjonsområde.
– Forvaltning er en hjørnestein,
og det samme gjelder den estetiske
utformingen av omgivelsene. Få vet
for eksempel at UMB er Europas
eldste lærested for høyere utdanning
i landskapsarkitektur, med en
lærestol etablert i 1919. Vi har en
stor arv å ta vare på, samtidig som
vi skal utvikle oss videre.
Planter i bunn
For et universitet med fokus på mat
FOTO: UMB
FOTO: W.OMSTED
er og blir plantene sentrale. Også
på dette området har Ås-miljøet
stått sentralt, enten det har dreid
seg om å tilpasse kornsorter for å
øke avkastningen under norske forhold,
eller å utvikle nye, lønnsomme
blomster for eksport.
– Den moderne julestjernen er et
resultat av et samarbeid med fagmiljøet
på Ås. Før 1964 var dette
lange og hengslete blomster, men
gartnerpionerer i Lier fi kk fram en
variant som var kompakt og velegnet
som potteplante, i tett samarbeid
med planteforskerne på Ås.
Internasjonalt og kompetent
Rektor Hove er sjef for et miljø
med internasjonalt tilsnitt. Hele 76
nasjoner er nå representert blant
universitetets studenter. Framtidige
matprodusenter og miljøforvaltere
fra hele verden får sin utdanning på
Ås, og kunnskapen kommer hundretusener
til gode.
– Vårt århundre er biologiens århundre,
og i møte med klimatrusselen
vil kunnskapen vi produserer
her på Ås, bli viktigere og viktigere.
Vi vil få muligheten til å løse naturens
gåter på måter som er helt
nye. Dette er en utvikling som vil
komme verden til gode – og vi skal
være med, sier rektor Hove.
Gratulerer
med jubileet
Ås kommune er stolt av å ha UMB i bygda, og ser fram til
nye 150 år med spennende samarbeid.
– Å er’e døm ha fønni på ne’på skol’n nå, spurte naboen
bonden som kom hjem fra en tur på landbrukshøgskolen.
Det som skjedde av vitenskapelige arbeider ved landbrukshøgskolen
møtte både beundring og skepsis i bygda.
Likevel, mange eksempler viser at skolen førte til store
endringer i landbruket i Ås.
I mange år hadde Akershus Amtstidende faste spalter
med gode landbruksråd fra høgskolens eksperter. I juleferiene
ble det holdt populære forelesninger for de lokale
bøndene, som tidlig lå langt framme i moderne landbruk.
På mange måter har forholdet til institusjonen vært litt
delt gjennom tidene. Landbrukshøgskolen fi kk eget elektrisitetsverk,
brannvesen og rikstelefonsentral, og opplevdes
som en stat i staten den gang, men samtidig som at den
”satte Ås på kartet”. I mellomkrigstiden stilte institusjonen
egne lister til kommunevalget og fi kk valgt inn 1–2 representanter
ved hvert valg. I 1934 fi kk Landbrukshøgskolens
liste innvalgt tre representanter. En av disse var Fru Anna
Bremer, som hadde vært vararepresentant i perioden før.
Hun var den første kvinnen i Ås kommunestyre.
I 1947 feiret man at det var 50 år siden skolen skiftet
navn til Norges landbrukshøgskole, og ordføreren skrev i
sin hilsen: ”Norges landbrukshøgskole og dens virksomhet
har vært av den største betydning for Ås kommunes utvikling
og trivsel.” Noe jeg kan slutte meg til også i dag.
UMB med tilliggende institutter er i dag kommunens
største arbeidsplass.
Kulturelt har Ås mye å takke studentene for. Annethvert
år gleder mange seg til Uka i Ås, med sine revytradisjoner
fra 1890-tallet. Mange drar langveisfra for å oppleve revyene,
som også bidrar til å gjøre Ås kommune bedre kjent.
Nå er den ærverdige skolen blitt til et universitet for
miljø- og biovitenskap. Studenter og forelesere fra alle verdens
hjørner beriker kommunen på mange måter. Forskere
fra UMB beskjeftiger seg med de største og mest grunnleggende
utfordringer i vår tid. Dette er vi stolte av.
Gratulerer med 150 år!
Johan Alnes
Ordfører i Ås
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)
5