Skatterett - Energi Norge

energinorge.no

Skatterett - Energi Norge

Skatterett – en ajourføring

Energi Norge, 18. oktober 2012

Advokat Morten Fjermeros (mfj@thommessen.no)

Advokat Bendik Christoffersen (bch@thommessen.no)

Advokat Sigve Braaten (sbr@thommessen.no)

Advokatfullmektig Petter A Bjørklund (pab@thommessen.no)


Innledning

• Nye lovbestemmelser:

– Eiendomsskatteloven

– Lite annet

• Noen relevante dommer:

– Skagen-dommen (8. mai 2012)

– Elkjøp-dommen (15. mars 2012)

• Noen avgjørelser

• GKRS uttalelse 20. september 2012 regnskapsføring av utdelinger fra

aksjeselskap

2


Skagen-dommen – Faktum

• Fondsforvaltningsselskapet Skagen AS inngikk avtaler med SOS-barnebyer og

CARF

• Avtalene nokså tilsvarende. SOS-avtalen:

– Skagen betaler kr 4 000 000

– 90 % avgiftsfri prosjektstøtte

– 10 % avgiftspliktig sponsoravgift

– SOS pliktet å profilere Skagen som hovedsponsor

– Skagen fikk rett til å benytte SOS sin logo og annet medlemsmateriell i markedsføring

• Selskapet krevde fradrag tilsvarende til en tredjedel av de samlede kostnadene

inklusive mva

• Skatt vest nektet fradrag for den delen av vederlaget som var definert som

prosjektstøtte – måtte anses som en gave eller sponsorkostnad uten

reklameverdi

3


Skagen-dommen – Høyesteretts premisser

• Fradragsregelen i skatteloven § 6-1:

”Det gis fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre

skattepliktig inntekt”

– Prosjektstøtte var en kostnad

– Forelå tilstrekkelig tilknytning til inntekt ?

4


Skagen-dommen – Høyesteretts premisser

• Skattyters formål slik disse objektivt fremstår, er relevant

• ”Det er etter min oppfatning ikke anført noe som rokker ved utgangspunktet som

fremgår av de objektive kjensgjerninger, nemlig at formålet har vært å berike

organisasjonene. Fraværet av motytelser som lar seg verdsette, fører til at det er

vanskelig å etablere den type tilknytning mellom kostnaden og sikring mv. av

skattepliktig inntekt som § 6-1 krever. Det er jo ikke avtalt at mottaker skal

prestere noe som kan gi giveren grunnlag for inntekt. Tilknytningen mellom

kostnaden og en potensiell inntekt blir med andre ord svært løs – om noen

tilknytning overhodet.”

• Fradrag nektet

5


Skagen-dommen – Høyesteretts premisser

• Skattedirektoratet 22. juni 2012 i domskommentar:

– Kostnad ikke fradragsberettiget selv om denne gir positiv omdømmeeffekt /

assosiasjonsverdi som motytelse

– Inntektsutsiktene for fjerne

– Krever motytelse i form av markedsføring- eller reklametjenester

6


Elkjøp-dommen – faktum

• Elkjøp byttet til seg en tomt som skulle benyttes til et forretningsbygg for sin

avgiftspliktige handelsvirksomhet

• Som motytelse ga Elkjøp fra seg en tomannsbolig på en annen tomt

• Spørsmålet var om Elkjøp kunne kreve fradrag for inngående mva på

kostnadene til oppføring av tomannsboligen

7


Elkjøp-dommen – generelt om fradragsrett

• Rettslig utgangspunkt merverdiavgiftsloven § 8-1

”Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på

anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.”

• Vilkår for fradragsrett at anskaffelsen er relevant for virksomheten og har en

tilstrekkelig naturlig å nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

• En rekke dommer om temaet; Sira Kvina, Norwegian Contractors, Halliburton

m.fl.

• Formålet med anskaffelsen på anskaffelsestidspunktet avgjørende.

8


Elkjøp-dommen – Høyesteretts oppfatning

• Flertallet, dissens 3-2, la til grunn:

• ”Ved fastleggelsen av hvilke transaksjoner som inngår i den avgiftspliktige

virksomheten , kan de enkelte transaksjonene ikke vurderes isolert, men må ses i

sammenheng. …..Det må etter mitt syn være en grunnleggende forutsetning for

at en enkeltstående avgiftsfri transaksjon skal bli ansett som en særskilt

virksomhet, at transaksjonen har en egenverdi for den avgiftspliktige. Hvis

transaksjonen ikke utgjør en selvstendig målsetning for den avgiftspliktige, men

bare inngår som et middel i å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige

virksomhet, kan transaksjonen etter min oppfatning ikke betraktes som egen

virksomhet, men må anses som ledd i den avgiftspliktige virksomhet.”

• For Elkjøp var oppføringen av boligen ikke en selvstendig virksomhet, men et

middel for å fremme handelsvirksomheten. Derfor fradragsrett.

9


Fradragsrett - typetilfeller

• Fradragsrett for inngående mva på vederlag for anskaffelser til

• Sikringshandel

• Låneopptak

• Emisjonskostnader

• Kjøp av aksjer/andeler/innmat

• Salg av aksjer/andeler/innmat

– Tilbakesøkningskrav, foreldes etter 3 år

10


Eiendomsskatt


Kommunestyrets vedtak om eiendomsskatt

• Kommunestyret vedtar året før skatteåret om det skal utskrives eiendomsskatt

• Kommunestyret fastsetter blant annet:

– Hvilke typer av eiendommer det skal utskrives skatt på

– Hvilken sats som skal benyttes, maks 0,7 %

• Fylkesmannens lovlighetskontroll

12


Utskriving og innkreving etter gjeldende regler

• Kommunen har ansvaret for å fastsette og kreve inn eiendomsskatten.

• Utskrivingen foretas av eiendomsskattekontoret på bakgrunn av en takst (for

vannkraftanlegg – ligningsverdi året før skattåret)

• Gjeldende regler: Forvaltningsloven gjelder ikke, jf. esktl. § 31. Alminnelige

forvaltningsrettslige prinsipper gjelder

• Enkelte saksbehandlingsregler i esktl. Eks. § 14: Frist for utskriving 1. mars

13


Nye regler om saksbehandlingen - hovedregelen

• Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde i saker om eiendomsskatt. Motsatt

utgangspunkt fra tidligere

• Forslaget omfatter ikke verdsetting av vannkraftanlegg

• Klargjøring og utvidelse av skattyters rettigheter

14


Konkrete saksbehandlingsregler – habilitet,

veiledningsplikt og taushetsplikt mv

• Habilitet:

– I dag: Ingen regler satt i kraft, men enkelte begrensninger følger antakelig av allmenne

forvaltningsprinsipper

– Nye regler: Forvaltningsloven kapittel II + spesialbestemmelse om at medlem av

formannskapet ikke kan være med i eiendomsskattenemnder

• Veiledningsplikt, rett til å bruke advokat:

– Nye regler: Reglene i forvaltningsloven kapittel III om veiledningsplikt og rett til å bruke

advokat skal gjelde i all hovedsak

– Innebærer først og fremst en klargjøring av rettstilstanden.

• Taushetsplikt:

– Ingen endring: Likningsloven § 3-13 skal fortsette å gjelde

– Uttrykker at alle opplysninger om ”(…) noens formues- eller inntektsforhold eller andre

økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold (…)” omfattes av

taushetsplikten.

15


Nye saksbehandlingsregler – medvirkningsplikt

• Medvirkningsplikt:

– Gjeldende regler: Ikke generell medvirkningsplikt for skattyter

– Ny § 31:

”(1) Eigedomsskattekontoret kan påleggje eigaren (skattytaren) å gje særskilde

opplysningar som trengst til utskriving av eigedomsskatten.

(2) Eigar (skattytar) og brukar av en eigedom har plikt til å medverke til synfaring av

eigedomen ved taskering etter § 8 A-3”

- Plikten omfatter alle typer opplysninger som kan ha betydning for skatteutskrivingen

- Eiendomsskattekontoret kan sette frist for å gi opplysningene – ikke under 4 uker

- Forsinkelsesavgift ved brudd på plikt.

- I utgangspunktet 0,5 promille av skattegrunnlaget når forsinkelsen ikke er over én måned. 1

promille hvis overstiger

16


Varsling før vedtak

• Varsling før vedtak:

– Nye regler: Forvaltningslovens regler om varsling og kontradiksjon skal gjelde

– Forvaltningsloven § 16:

• ”Part som ikke allerede (…) har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve

til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.”

– Ikke nødvendig med varsel i forbindelse med den årlige utskrivingen, bare i

forbindelse med takseringen

17


Nye saksbehandlingsregler – innsyn og begrunnelse

• Rett til innsyn:

– I dag: innsynsrett følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper

– Nye regler: Skal følge reglene i forvaltningsloven § 18 flg

– Innsyn i sakens dokumenter, men ikke interne dokumenter

– Ingen realitetsendring

• Begrunnelse:

– Gjeldende rett: Høyesterett slått fast krav om ”stutt grunngjeving”, jf. Rt. 1987 s. 1166

– Nye regler: Forvaltningslovens regler om klage innføres, men

• Kravet om ”stutt grunngjeving” beholdes

• Bare i forbindelse med taksten og ikke den årlige utskrivingen det er nødvendig med

begrunnelse.

– ”Stutt grunngjeving”: Kan likevel ikke være kortere enn det som er nødvendig for at

skattyter kan forstå hvordan skattegrunnlaget er fastsatt, jf. forarbeider

18


Nye saksbehandlingsregler – Utvidet klageadgang

• Nye regler: Kan klage på eiendomsskattetakst hvert år.

– Forutsetning: ikke klaget på samme grunnlag tidligere

– Innebærer utvidelse av klageadgang

• Klagefrist er seks uker fra det seneste tidspunktet av:

– Kunngjøring om at eiendomsskattelisten er lagt ut, og

– Skatteseddelen ble sendt

• Klageorgan: Nemnd som velges av kommunestyret

• Vannkraftanlegg: Klage på verdsettelsen følger reglene i likningsloven, se § 9-4

19


Nye saksbehandlingsregler – omgjøring

• Fremover i tid – kan rettes

• Bakover i tid til ugunst for skattyter:

– Hovedregel: Innen 1. mars året etter utskrivingen

– Unntak: 3 år fra utgangen av skattåret. Manglende oppfylling av medvirkningsplikt.

• Bakover i tid til gunst for skattyter – 3 år fra utgangen av skattåret

• Reglene i likningsloven gjelder for omgjøring av verdsettelsen av vannkraftanlegg

20


Takseringsreglene

• Regelen om å benytte ligningsverdi ved fastsettelse av eiendomsskatt – kun

iverksatt for vannkraftanlegg

• Takseringsreglene i byskatteloven av 1911 gjelder for annen eiendom.

• Nye regler: Reglene om taksering i byskatteloven skal inntas i

eiendomsskatteloven.

– Ny og mer moderne språkdrakt

– Ingen realitetsendringer

21


Takseringsreglene

• Hovedregel : Omsetningsverd

– I budsjettet for 2013 foreslått å benytte formuesverdiene som grunnlag for boliger

• For ”verk og bruk” herunder vindkraftanlegg og nettanlegg fastsettes verdien som

gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde

• Ingen avklaring mht hva som inngår i takseringsgrunnlaget

– Hvilken sammenheng skal det være for maskiner m.v. inngår i

eiendomsskattegrunnlaget

– Krav om fysisk integrasjon

22


Takseringsreglene – særlig om kraftnett

• Tidspunktet for taksering som utgangspunkt hvert tiende år

• Eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd:

”Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si

innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege

salstilhøve ved fritt sal.”

• Verdsettelsesregelen anvendt på kraftnett, jf. Statnett-dommen (Rt. 1999 s. 192):

– Hovedregel: Kostnadene til gjenanskaffelse av anlegget med fradrag for slit, elde og

utidsmessighet.

– Er fradragene for slit, elde og utidsmessighet tilstrekkelige i takstene?

23


Takseringsreglene – særlig om kraftnett

24


Søksmålsfrist og domstolenes prøvingsrett

• Søksmålsfrist 6 måneder

– Fristen regnes fra sending av skatteoppgjør eller når det er truffet vedtak i klagesak

• Domstolenes prøvingsrett:

– Full prøvelsesrett mht takstnemndas bevisvurderingen

– Verdsettelsesskjønnet : SEB saken Rt. 2009 side 105 avsnitt 96 gir tilslutning til Skogli

Rt. 2008 side 1307:

”Det vil uansett måtte vises tilbakeholdenhet ved prøvingen, og det er som

førstvoterende i saken om Firda Sjøfarmer understreker - ikke aktuelt å sette skjønnet

til side dersom dette er vel overveid og godt begrunnet.”

– Tungtveiende hensyn tilsier at prøvelsesretten går like langt i eiendomsskattesaker

• Fagkyndige meddommere

• Dom for hvordan taksten skal fastsettes

25


Falleie og grunnrenteskatt


Gjeldende rett

• Fra 2011 – Ikke fradrag for ”kostnader til leie av fallrettighet”, jf sktl § 18-3 (3)

bokstav a nr 1, sjette pkt

– Definisjon av falleie (Prop 1. LS s 199) ”kostnader som reelt er vederlag for at

kraftverkseier får tilgang til fallrettighet og vannressurs.”

– Kontantvederlag og naturalytelser

– Løpende vederlag, for- og etterskuddsbetaling og motregning

– Vederlag for både evigvarende og tidsbegrensede rettigheter

• Avgrensning mot ”kostnader som pådras ved utnyttelse av leide fallrettigheter,

eksempelvis erstatninger mv. til grunneiere etter vassdragslovgivningen.”

– Grensegang mot:

• Vederlag for/erverv av reguleringsrett

• Erstatninger for skader på fiske, ferdsel, gjerdehold, grunnvannstand, brygger

osv

– Tidligere skjønns- og avtalepraksis skiller ikke alltid mellom erstatning for fall og

erstatning for andre skader

27


Sak 2008-076SKN; Falleie og grunnrenteskatt

• Grunnrenteskattepliktig kraftverk nektet fradrag for falleie i grunnrenteinntekten

for 2008

– Ligningen påklaget 11. november 2009

– Sentralskattekontoret avslo klagen 21. juli 2010

– Avslaget påklaget 12. august 2010

– Vedtak i skatteklagenemnda 27. juni 2012

• Skatteklagenemnda henla saken, jf lignl § 9-5 nr 7 annet punktum

– Skattyter ble innvilget fradrag

• Henlagt på grunn av manglende likebehandling

– SfS hadde bekreftet at denne saken var den eneste som var tatt opp, samt at det i SfS

var en oppfatning om at det forelå fradragsrett for kostnader til leie av vannfall

– Det foreligger ligningspraksis som kan forstås slik at det foreligger fradragsrett og

skattyter har forholdt seg til dette

• Nemnda bemerker at det ”antakelig må legges til grunn at gjeldende rett ikke

hjemler fradragsrett” , men uten å gå inn i skattyters argumentasjon

28


Oppsummering – status

• Det må legges til grunn at det nå ikke vil bli tatt opp saker om dette fra før 2011

• Fra og med 2011 gis det ikke fradrag for falleie

– Kan diskuteres om dette i realiteten var en lovendring som burde blitt gitt begrenset

tilbakevirkende kraft på linje med fjerningen av friinntekt på fallrettigheter

– Skattyter må identifisere og skille ut vederlag/erstatninger til grunneiere som knytter

seg til annet enn tilgang på naturressursen

• Regelen gjør det enda mer gunstig å bygge kraftverk under 5 500 kVA, selv om

de kunne vært bygget langt større

29


Grunnrenteskatt – industrikraft til utlandet


Industrikraft til utlandet – SKD uttalelse 19.04.2012

• Grunnrenteinntekt fastsettes som utgangspunkt med bakgrunn i spotprisverdien

av den produserte kraften, jf sktl § 18-3 annet ledd bokstav a.

• Blant annet unntak for kraft levert til kraftkrevende industri (NACE rev 1. koder

20, 21 24, 27) på nærmere angitte vilkår, jf 18-3 a) nr 2 og FSFIN § 18-3-10 (2), jf

§ 18-3-4

– Da benyttes faktisk kontraktspris

• Uttalelsen bekrefter at leveranse til industrivirksomhet som fyller vilkårene for

registrering i nevnte NACE-koder kvalifiserer for verdsettelse til kontraktspris,

uavhengig av om industrivirksomheten befinner seg fysisk i Norge eller utlandet

• Forutsettes at kraftselger innhenter dokumentasjon som det normalt påligger

kraftkjøper å gi skattemyndighetene

31


Havvind og petroleumsskatt


Petroleumsskatteregimet

• Særlig skatteregime for petroleumsvirksomhet, jf petroleumsskatteloven.

– Alminnelig inntektsskatt med skattesats 28%.

• Beregnes med utgangspunkt i skattelovens ordinære bestemmelser, men med særlige regler

for inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, jf. petrsktl §§ 3 og

4.

– Særskatt med skattesats 50%.

• Beregnes med utgangspunkt i skattelovens ordinære bestemmelser, men med særlige regler

for inntekt fra utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum, jf. petrsktl § 5.

• Petroleumsskattelovens virkeområde

– Geografisk avgrensning

– Funksjonell avgrensning

• utvinning, behandling og rørledningstransport

• undersøkelser

• virksomhet som skjer i tilknytning til undersøkelse etter eller utvinning av petroleum

33


Petroleumsskatteregimet (forts)

• Særlige regler for fastsettelse av alminnelig selskapsskatt og særskatt

– Normpris for petroleum, jf petrsktl § 3 a) og § 4

– Avskrivningsregler for rørledninger og produksjonsinnretninger mv, jf. petrsktl § 3 b)

• Kostpris avskrives lineært med 16 2/3 % pr år (dvs. over 6 år)

• Avskrivninger fra det tidspunkt kostnader er pådratt (regnskapsmessig aktivering)

– Gevinst og tap ved realisasjon av driftsmiddel, jf. petrsktl § 3 f)

– Fordeling av netto finansposter mellom sokkel- og landdistriktet, jf. petrsktl § 3 d)

– Behandling av underskudd, jf. petrsktl § 3 c)

• Særlige regler for fastsettelse av særskatt

– Friinntekt, jf. petrsktl § 5, 3. ledd

• Beregningsgrunnlag er investeringer som avskrives etter petrsktl § 3 b)

• Friinntekt utgjør 7,5% pr år av investeringer som omfattes av petrsktl § 3 b) i fire år (totalt

30%). Investering i slike innretninger kommer dermed til fradrag med 130% i særskattepliktig

inntekt.

• Rett til fremføring av ubenyttet friinntekt med rentetillegg.

34


Forhåndsuttalelse 13. april 2012

• Uttalelse fra Oljeskattekontoret etter konkret spørsmål fra utbyggingsselskap

– Ikke bindende forhåndsuttalelse

– Formelt fordi skattyter (utbyggingsselskapet) verken var eller kunne bli

særskattepliktig som følge av transaksjonen

• Faktiske forutsetninger

– Utbyggingsselskapet bygger og eier et havvindanlegg

– Anlegget leies ut til et utvinningsselskap (særskattepliktig) over 25 år

• Tilsvarende anleggets økonomiske levetid og konsesjonsperiode

– All produsert elektrisitet fra anlegget forutsettes kontraktsmessig å være forbeholdt

utvinningsselskapets energibehov ifbm drift av plattformer

– Av tekniske årsaker mates kraften inn på det alminnelige kraftnettet, slik at

utvinningsanleggene til enhver tid får dekket sitt kraftbehov fra sentralnettet

– Oljeskattekontoret forutsetter at leieavtalen i innhold og utstrekning vil være så

omfattende at leieforholdet skattemessig anses som eiendomsrett

35


Forhåndsuttalelse 13. april 2012, forts.

• Oljeskattekontorets vurderinger

– Basert på de angitte forutsetninger anses utvinningsselskapets investering i

vindkraftanlegget for å inngå i særskattepliktig virksomhet

– Kostnader ved utbygging av vindkraftanlegget undergis avskrivninger og friinntekt iht

petrlsktl §§ 3 b og 5

– Kostprisen antas å kunne settes til summen av fremtidige leieforpliktelser etter

leieavtalen

36


Konsekvenser for havvind

• Havvindanlegg som eies eller leies (på vilkår som i uttalelsen av 13. april 2012)

av utvinningsselskaper inngår i petroleumsskatteregimet

– Vindkraftanlegg – flytende og bunnfaste – i indre farvann og utover kan omfattes

• Nåverdien av investeringskostnaden etter skatt (inkl forserte avskrivninger og

friinntekt av investering) må sammenlignes med:

– Nåverdien av utvinningsselskapets fremtidige kraftkjøpskostnader fra land etter skatt

– Nåverdien av investeringen etter skatt (inkl ordinære avskrivninger) av vindkraftanlegg

som ikke inngår i særskatteregimet

• Landbasert vindkraft

• Havvind som ikke eies/leies av utvinningsselskap

• Nåverdieffekten av forserte avskrivninger i et særskatteregime med høy

marginalskatt vil kunne gjøre det mer lønnsomt å investere i havvind som inngår i

petroleumsskatteregimet enn i tilsvarende fornybar prosjekter som ikke gjør det

• Elsertifikater mottas av den som disponerer anlegget, dvs utvinningsselskapet

– Sertifikatinntekter inngår i særskatteregimet og beskattes med 78 %

37


Konsekvenser for landbaserte kraftverk

• Kan petroleumsskatteloven også komme til anvendelse på landbaserte kraftverk?

– Vindkraft

– Vannkraft

• Landbaserte anlegg kan omfattes av petroleumsskatteloven

– Virksomhet som angår rørledningstransport fra områder innenfor geografisk

anvendelsesområde og virksomhet ved mottaks- og utskipningsanlegg som ledd i

utvinning/rørledningstransport

– Anlegg som er ”en del av eller tilknyttet” rørledninger og produksjonsinnretninger

(herunder mottaks- og utskipningsanlegg)

• Antagelig krav om nærmere fysisk tilknytning enn kontraktsmessig forpliktelse og

leveranser via sentralnettet

38


Elsertifikater


Bakgrunn

• Felles norsk/svensk elsertifikatmarked trer i kraft fra 1. januar 2012

• Ny fornybar energiproduksjon vil kvalifisere for elsertifikater basert på faktisk

produksjon

– Lov om elsertifikater 24. juni 2011 nr 39 – ikke i kraft

– Forskrift om elsertifikater – på høring

• Elsertifikater utstedes løpende av registeransvarlig (Statnett SF)

– Basert på rapportering i forbindelse med regulerkraftavregningen, forskrift om måling

og avregning § 5-4

– Sertifikatene utstedes hver 14. dag – dvs noe tid etter at kraften ble faktisk produsert

– Utstedes til produsentens ”sertifikatkonto” (administrert av Statnett SF)

• Elsertifikater realiseres ved

– Salg

– Annullering for å oppfylle kvoteplikt

40


Alminnelig inntekt

• Utstedelse av et elsertifikat anses som fordel vunnet ved virksomhet og derfor

skattepliktig (sktl § 5-1)

• Innvinning og tidfesting skjer på utstedelsestidspunktet (registrering på konto)

• Verdien av sertifikatet på utstedelsestidspunktet settes til markedspris

– Pr i dag ingen offisiell markedsplass for elsertifikater

• Store aktører for svenske sertifikater er SKM (Svensk Kraftmäkling) og ICAP

• Nasdaq OMX Commodities har signalisert at de vil ta en rolle i 2012

– All omsetning av elsertifikater skal registreres i sertifikatregisteret med angivelse av

pris, jf elsertl. § 11 (1) og § 12 (1)

– Registeransvarlig Statnett SF skal fortløpende offentliggjøre informasjon om

overdragelser (herunder tidspunkt og vederlag) og volumveid gjennomsnittspris siste

12 måneder, jf elsertl. § 15 og forskriften § 29

– Det vil bli vurdert en regel om at verdien skal settes til gjennomsnittelig pris på

elsertifikater som omsettes den dagen sertifikatet registreres på elsertifikatkontoen

– Status: Produsenten må ta stilling til markedspris ved innlevering av selvangivelsen,

men kan nok normalt legge Statnett SF sine tall til grunn

41


Alminnelig inntekt, forts…

• Gevinst/tapsoppgjør ved senere salg/annullering

– Inngangsverdi

• Utstedte sertifikater = beskattet verdi

• Kjøpte sertifikater = kjøpesum

– Utgangsverdi

• Salg = salgssum

• Annullering = 0

• Sertifikater som utstedes og omsettes i samme inntektsår beskattes således i

realiteten basert på salgsprisen

• Gevinst/tapsoppgjør for sertifikater som ligger over årsskifter

• Hvilke sertifikater er realisert?

– Alle elsertifikater er identifiserbare

– Antagelig FIFU (”Først Inn, Først Ut”)

42


Grunnrenteinntekt

• Grunnrenteinntekt fastsettes på utstedelsestidspunktet tilsvarende som for

alminnelig inntekt

– Markedspris

• Ikke noe gevinst/tapsoppgjør ved senere realisasjon

– Gevinst/tap ved senere salg/annullering er uten betydning for grunnrenteinntekten fra

sertifikatene

Grunnrenteinntekt

• Markedsverdien på utstedelsestidspunktet er avgjørende for grunnrenteinntekten

43


Særlig om leide og deleide kraftverk

• Elsertifikater utstedes til innehaver av produksjonsanlegg, jf elsertl § 6

• Kun én innehaver pr produksjonsanlegg

– Leietager kan være innehaver

– I deleide verk må ett subjekt utpekes som innehaver

• Skattemessig eier anses som subjekt for beskatning av elsertifikater som

utstedes for anlegget

– Innehaver (mottager) kan være en annen enn skattemessig eier (skattyter)

– Lovgiver forutsetter privatrettslig etteroppgjør mellom innehaver og skattemessig eier

• Viktig å regulere avtalerettslig

– Utleide kraftverk

– Husk eventuell skatteeffekt i oppgjørsbestemmelsene (justeringsbeløp som dekker

grunnrenteskatt må grosses opp for å opprettholde skattemessig nøytralitet)!

44


Merverdiavgift

• Elsertifikater ansett som avgiftsplikt tjeneste etter merverdiavgiftsloven og

omsetning av disse er derfor avgiftspliktig

• Ikke mva ved utstedelse eller annullering, da dette skjer vederlagsfritt

• Elsertifikater ansett for fjernleverbar tjeneste

– Elsertifikater kan selges avgiftsfritt til næringsdrivende hjemmehørende i utlandet

– Norske næringsdrivende/offentlig virksomhet må beregne mva ved kjøp av

elsterifikater fra utlandet (omvendt avgiftsplikt)

45


Direkte utgiftsføring eller aktivering


Direkte utgiftsføring eller aktivering - oversikt

• Fradragsrett ut fra to hovedsynsvinkler

1. Direkte fradrag - grensedragning mellom vedlikehold/påkostning

2. Avskrivninger - verdireduksjon som følge av slit og elde

• Spørsmål om periodisering

• Rettslig utgangspunkt – vedlikehold/påkostning

– Skatteloven § 6-1

” kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt” er

fradragsberettiget

47


Direkte utgiftsføring eller aktivering - oversikt

• forts. skatteloven § 6-1 - to hovedvilkår

1. oppofrelse av en fordel

- Foreligger det reduksjon i skattyters formuesstilling (fradragsrett) eller har kostnaden en varig

verdi med betydning for inntektsskapningen senere år (aktivering)?

2. tilknytning til inntektsskapende aktivitet (tilknytningskravet)

• Aktivering

- behandles ikke nærmere

– Skatteloven § 6-10 første ledd

”Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på

betydelige driftsmidler, jf. § 14-30 flg”

48


Direkte utgiftsføring eller aktivering - oversikt

• forts. aktivering

– Direkte utgiftsføring av anskaffelseskost

• To hovedvilkår:

– Driftsmiddelet verdiforringes ved ”slit og/eller elde”, jf skatteloven § 6-1

– Driftsmiddelet er ikke-betydelig (under kr 15.000) eller ikke-varig (under 3 år), jf skatteloven § 14-40

– Avskrivning etter saldometoden, jf skatteloven §§ 14-30 flg

– Lineære avskrivninger for særskilte driftsmidler i kraftanlegg, jf skatteloven § 18-6

første ledd

– Lineære avskrivninger etter skatteloven § 14-50 (for eksempel tidsbegrensede

rettigheter, aktiveringspliktige leietakertilpasninger over restleieperiode)

– Særregler innenfor petroleumssektoren (lineære avskrivninger over 6 år)

– Utgiftsføring først ved realisasjon (gevinst- og tapsoppgjør)

• Restsaldo inngår i gevinst/tapsoppgjør

• Utgiftsføring av anskaffelseskost som ikke er avskrivbar

– for eksempel tomt, bolig, kunst, andre immaterielle eiendeler enn forretningsverdi hvor verdifallet ikke

er åpenbar mv

49


Vedlikehold eller påkostning

• To sentrale spørsmål

1. Ett eller flere driftsmidler (dekomponering)?

• Avgjøres ut fra en samlet helhetsvurdering av hva som naturlig utgjør en enhet, hvor både

fysiske og funksjonelle momenter inngår i vurderingen, jf blant annet Alcoa-dommen (Utv

2011 s. 1512)

• ”større enhet” normalt lettere å argumentere for at utskifting av komponenter skal anses

som vedlikehold

2. Hvilken standard skal man sammenligne med?

• Kostnader som bringer gjenstanden tilbake i den samme (relative) standard den opprinnelige

hadde (lav, middels, høy standard) = direkte utgiftsføring

• Standardforbedringen = aktivering

50


forts. vedlikehold eller påkostning

• Forutsetning - samme gjenstand før og etter arbeidene

– Foretas omfattende endringer (renovering mv) hvor det kan sies ikke være samme

gjenstand blir hele kostnaden aktiveringspliktig (Christensen-dommen (Rt. 1999

1303))

• Endringsarbeider (uavhengig av verdiøkning) er etter ligningspraksis betraktet

som en aktiveringspliktig påkostning (for eksempel flytting av vegger og vinduer)

– Men, fradragsrett for ”tenkt vedlikehold” (kostnader som dekker opp

vedlikeholdsbehovet gjenstanden uansett hadde før endringen),jf blant annet Lignings-

ABC s 2011/12 s. 1453 pkt 5.4

51


forts. vedlikehold eller påkostning

• Nettselskap

1. Dekomponering:

• Hvert nettnivå anses som ett driftsmiddel, jf Lignings-ABC 2011/12 s. 769 pkt 4.7

2. Utskiftning som bringer nettet tilbake til samme (relative) standard som ved

anskaffelsen

• Oppgradering av transformatorer for å unngå havari mv (og tilhørende bygningsmessige

endringer)

• Løpende vedlikehold av nettet for å motvirke strømbrudd mv (selv om høyere ytelse og økt

levetid?)

• Rydding av linjegater

• Økt kapasitetsbehov som følge av økning i antall innbyggere/folketall?

3. Aktivering

• Økt kapasitetsbehov som følge av nye boligfelt og ny industri mv?

• Helt nye linjer

• Utvidelse av linjegater

52


Forts. vedlikehold eller påkostning

• BFU 12/12, avgitt 8. mai 2012

– Utskifting av strømmålere hos nettselskapenes sluttbrukere med ny (digital) målertype

• Ny strømmåler med kommunikasjonsdel og bryter (Avansert Måle- og Styringssystem (AMS))

- endring i ”avregningsforskriften” vedtatt av NVE

• Strømmålere avskrives normalt i saldogruppe d (”maskingruppen ” - 20 %) og henføres ikke

til saldogruppe g sammen med ”nettet” ( ”elektroteknisk utrustning” - 5 %)

• Problemstilling – direkte fradragsrett eller (helt eller delvis) aktiveringsplikt

– Dekomponering

• Hver enkelt måler ble betraktet som ett driftsmiddel

– ikke grunnlag for å skille mellom målfunksjon, innsamling-/rapporteringsfunksjon og strupefunksjon ut

fra en fysiske og funksjonelle kriterier

– Nye målere betraktet som èn ny beholding,

» Hver måler med en anskaffelseskost lavere enn kr 15 000, jf ”betydelighetskravet”, men ikke

fradragsrett pga ”en beholding”

53


forts. vedlikehold eller påkostning

• forts. BFU 12/12

– Vedlikehold?

• Ikke godkjent som vedlikehold av eksisterende beholding

• kostnadene aktiveres i sin helhet som ”ny beholding”

– Innvendinger

• Gradvis utskifting over flere år tilsier vedlikehold av eksisterende portefølje

• Kommunikasjonsdelen som utgjør ”standardforbedringen”

54


forts. vedlikehold eller påkostning

• Kraftanlegg og dekomponering

– Annen vurdering for kraftanlegg enn hva som følger av de alminnelige

retningslinjene utledet av rettspraksis mv, jf blant annet Alcoa-dommen (Utv 2011 s.

1512)?

• Særskilt avskrivningsgrupper i skatteloven § 18-6 første ledd

– kun angivelse av eksempler på driftsmidler som inngår i avskrivningsgruppene , jf uttrykket

”følgende særskilte driftsmidler” i skatteloven § 18-6 første ledd.

blant annet Alcoa-dommen (Utv 2011 s. 1512)

• Forarbeider, overgangsregler til kraftskattereformen

– ikke klar

– De alminnelige retningslinjene gjelder (trolig) og inndeling i særskilte

avskrivingsgrupper ikke avgjørende for driftsmiddelinndelingen

55


forts. vedlikehold eller påkostning

• forts. kraftanlegg og dekomponering - eksempel

– Oppgradering av turbin og generator i aggregat - separate driftsmidler eller kun en

komponent/del av aggregatet?

• Vedlikeholdsbehov

– Generator, for eksempel utskiftning statorhus og/eller vikling og isolasjon på rotor

– Turbin, for eksempel turbin, aksling, lager mv

• Fysisk integrasjon, for eksempel:

– unikt tilpasset hverandre (ytelse mv)

– spesifikk tilpasset det enkelte anlegg

• Funksjonell integrasjon, for eksempel:

– Generatoren og turbinen omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi

– øvrige delene av kraftanlegget fører vannet til turbinen og den elektriske energien fra generatoren

– Turbin og generator to komponenter i ett og samme driftsmiddel – aggregatet

• kjent med at skattekontoret er av et annet syn

56


forts. vedlikehold eller påkostning

• Vedlegg til selvangivelsen

– Bevisvurdering/utøvelse av skjønn

– tilleggsopplysninger om hvilke retningslinjer/prinsipper som er fulgt ved

grensedragningen mellom vedlikehold/påkostning i et eget vedlegg til selvangivelsen (i

tillegg til de ”nakne” tall i næringsoppgave mv)

• Endringsadgang begrenses til 2 år (hovedregel 10 år)

• Ikke grunnlag for tilleggsskatt

57

More magazines by this user
Similar magazines