Breidablikk. Et Stavanger-hjem fra 1880-årene - Museum Stavanger

Breidablikk - et stavanger-bjem fra
1880-arene
A v Jan Hendrich Lexow
I: Stavanger Museum / Arbok,
argo 93(1983), S. 5-21

JAN HENDRICH LEXOW
BREIDABLIKK
Et Stavanger-hjem fra 1880-arene
I «Garman & Worse» stiller Alexander L. Kielland opp mot hinannen interiorene
pa Sandsgaard og hos den lettsindige fru Fanny. Hos konsul Garman hersker
klassisismens utsokte, velberegnete harmoni med det fine samspill mellom rom og
Breidablikk in {he 1890s.
Stavanger Museums lIrbok 93, 1983.
Stavanger 1984.
• Foto: Breidablikk
5

8
«Dig Bosses-myr, jeg kjrer for Alting haver,
og Iystes ved at skue Dig igjen,
og dobbelt, da i Vennevold Dig signeL»
Etter Bosses dl?ld ble ll?lkkene festet av kjl?lpmann Gabriel Kirsebom Kielland
(1724-1780) og deretter av hans enke Birgitte Nyrop Petersen von Fyren (1737­
1799). Deretter overtok kg!. agent Gabriel Schanche Kielland festet, og han
overlot fl?lr 1804 festet av ll?lkke nr. 8 til kjl?lpmann Peder Pedersen (1764-1842) som
i 12 ar hadde v

yens f0rste hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co., Arbeidsskolen for gutter
m.m. Han var direkt0r i Stavanger S0assuranceforening, ordf0rer j Det Stavangerske
Dampskibsselskaps f0rste representantskap, bestyrer av Norges Banks Stavanger-avdeling
og i mange ar medlem av b0rskomiteen. Fra 1888 var han britisk
visekonsul og ble 21/1 1890 ridder av St. Olav «for almennyttig virksomhet».
Berentsen hadde tilknytning til det religi0se milj0 i byen. Som ung hadde han
bes0kt herrnhuternes skole i Christiansfeld, og foranledningen var vel at hans mor
tilh0rte Br0dremenigheten. Det gjorde ogsa hans svoger og medarbeider Charles
Racine. Det forteller noe om hans interesser og milj0 at pastor Lars Oftedal i 1881
sendte ham som f0dselsdagsgave O. A. Corneliussen: «Store OpfindeJser» med
versifisert dedikasjon. Pa Breidablikk finnes 17 salmeb0ker utgitt mellom 1848 og
1935, blant disse Lars Oftedals «Basunr0st og harpetoner» fra 1876.
Fra 1879 til sin d0d var han medlem av Stavanger Museums direksjon, dvs. i 17
ar. Her var det han som 1882 tok initiativet til afa reist en egen museumsbygning.
Hans s0nn Erik satt i museets direksjon i 21 ar - fra 1917 til 1938 - som kirkedepartementets
representant. Slekten Bercntsen var saledes knyttet til museets ledelse i
alt i 38 ar.
Lars Berentsen ble 12. mars 1863 gift med Hendrikke Marie Housken (28/8
1840-28/61890) som var datter av skipsf0rer Ole Smith Olsen Housken (1804-1868)
og Berta T0nnesdatter Svege (1800-1857). De fikk i alt 8 barn:
Bertha, f. 16/5 1864, d. 12/6 1893, gift 29/7 1886 med William Borchgrevink
Dietrichson, f. 10/12 1858, d. 2/7 1924.
Rachel, f. 7/3 1866, d. 15/2 1957.
Erik, f. 6/3 1868, d. 25/10 1943.
Ole Smith Housken, f. 14/8 1870, d. 20/5 1871.
Ragna, f. 31/5 1873, d. 9/1 1889.
Olga, f. 16/1 1877, d. 22/7 1965.
Karoline, f. 7/10 1878, d. 10/1 1954.
Lars, f. 14/11 1879, d. 4/11 1880.
25/2 1892 giftet Lars Berentsen seg panytt med Elisa Haaland (19/5 1866-4/11
1933), datter av styrmann Peter Haaland og Marta Larsdatter, og med henne fikk
han s0nnen Lars, f. 22/12 1893, d. 23/3 1940. Han ble 18/12 1935 gift med Marie
Racine Bergesen (8/6 1889-17/12 1962).
I 1896 flyttet Elisa og s0nnen Lars over til Eiganesveien 38 mens de tre gjenlevende
s0sken Erik, Olga og Karoline ble boende i Breidablikk. Fra sitt f0rste
ekteskap med Knud Madsen Strand (16/11889-14/6 1949) medbragte Marie Bergesen
tre barn. Ekteparet var blitt skilt i 1927. Marie Bergesen var datter av skipsreder
Berge Sigval Nathanael Bergesen. Gjennom hennes giftermal med Lars Berentsen
jr. ble det knyttet et nytt band mellom slektene Berentsen og Bergesen.
9

Hennes mormor Marie Racine og hennes farfars f0rste hustru Caroline Bergesen
var nemlig s0stre til Lars Berentsen.
Firmaet «E. Berentsen» ble ledet pa en klok og fornuftig mate slik at det
unngikk a bli rammet av den store 0konomiske krise som rev overende de fleste
ledende firmaer i Stavanger fra 1882 og i de f0lgende ar. Ved arhundreskiftet satt
de tre s0sken pa Breidablikk med den st0rste formue i byen, ialt kr 805 000,- if01ge
ligningen fra 1898. Det var redervirksomheten som utgjorde kjernen i forretningen
som ogsa omfattet skipshandel, reperbanen, agentur- og kommisjonsvirksomhet.
Lars Berentsen satset utelukkende pa seilskip. Hans s0nn avviklet rederiet og
konsentrerte seg om skipshandelen og reperbanen. Skipshandelen er den dag i dag
et av byens store firmaer.
Pa det tidspunkt da Lars Berentsen planla a bygge pa 10kke nr. 8 var der ingen
arkitekt i Stavanger. Gjennom sin medvirkning ved oppf0relsen av Sj0mannshjemmet
i 0vre Strandgate 92 i 1876 og b0rsbygningen i Kirkegaten 1878 var han
kommet i kontakt med arkitekt Henrik Nissen i Kristiania. Det var derfor merliggende
a vende seg til ham nar han na aktet a bygge en representativ villa.
Huset ble oppf0rt i 10pet av 1881 og tatt i bruk aret etter.
F0r panelingen fikk t0mmeret slii og sige. Teak til vinduene og ytterd0rene og
mahogni til de viktigste d0rene i 1. etasje ble innf0rt med firmaets egne skip fra
Siam, og aile ruter var slepet, tykt speilglass. Planl0sningen er kompakt med
hovedinngangen mellom to karnapper og med trappehallen i sentrum. Pa hver side
av hallen ligger dagligstuen og biblioteket mens spisesalen flukter med hallen, og
salongen med r0kev

sen i Baycrn. I reaksjon mot klassisismens overf0ring av arkitektur-detaljer i mur
til tre ville de tyske arkitektene utnytte treets egne muligheter slik en kjenncr det
fra de sydtyske og sveitsiske bondehusene. Linstows eget hus i Wergelands\cien 15
og vaktstuen ved slottet fra slutten av 1840-arene vitner best om den nye retningen
som fikk slik veldig innflytelse pa norsk husbygging. I mange tiar fremover hIe dcn
tyskinspirerte byggematen dominerende for norsk trearkitektur i bade by og bygd. (,
Det var sccrlig de arkitektene som fikk sin utdannelse ved den polytekniske
skolen i Hannover som fikk betydning for spredningen av de nye stilideaJer.
Arkitekt Conrad Wilhelm Base (1818-1902) var den herer som her hadde st0rst
innflytelse. 7 Fredrik von der Lippe var utdannet i Hannover, og argumentene
sterkt for brudd rned klassisismen i en program-erktrering i «Illustreret Nyhedsblad»
1858 til fordel for den nye «Treebygningsstih>. Henrik Nissen var utdannet pa
Bauakademie i Berlin i arene 1869 og 1871-74 hvoretter han apnet egen praksis i
Kristiania. I Ian ble en av periodens mest betydelige og produktive arkitekter.
Mens hans store tegnearkiv er gaH til grunne ved brann er samtlige byggetegninger
til Breidablikk bevart. De viser at han har ansvaret for samtlige detaljer i huset.
n publikasj,on som ettcr all sannsynlighet har gitt Nissen impulser er Paul Due
og Bernhard Steckmest: Samling af Skisser til utf0rte eller projecteredc Treebygninger.
(Chra. 1878.) Her var gjengitt arkitekt Dues store vaningshus fra 1878 for
proprietrer Olaf H. Furuseth, Ophus i 0sterdalen. Ved siden av Breidablikk er
dette huset det best bevarte eksempel pa gjennomf0rt, arkitekttegnet sveitserstil i
landet. Boken har VlEn med til a spre den nye byggeskikken i Norge S Arkitektene
anvendte stilen bade nar det gjaldt villacr. hotelier og jernbancstasjoner, og etter
dem ble sveitserstilen tatt i bruk av byenes og bygdenes byggmestere. Sveitserstilen
ble en folkelig byggekunst. 9
Da Erik Berentsen hadde oppf0rt sin villa pa l0kke A 1 henvendte han scg i 1866
til gartner P. H. Poulsson for a fa en plan for hagen. 10 Poulsson var byens eneste
hagearkitekt og det sa seg derfor selv at Lars Berentsen i 1881 engasjerte ham.
Poulsson tegnet samtidig hagen til Breidablikks nabo mot vest, skipsreder Mons
Gabriel Monsen. 17 ar tidligere hadde han tegnet omlegningen av Ledaals hage
tvers over Eiganesveien fra franskpreget barokkhage til engelskpreget landskapshage.
Poulssons tegning til Breidablikks hage er ikke bevan, men kondukt0r
G. Finnes oppmahng fra 1896 viser at hageplanen med sine slyngete veier er
karakteristisk for Poulssons mate a komponere pil.
En ny oppmaling og registrering foretatt i 1972 av byens parksjef viser at
hageplanen stort sett er bevart intakt med i alt 30 forskjellige sorter treer og busker.
Det ser ut til at samtlige araucariacr (

st0rrelsen: Edelgran, 10nn, kastanjc, graor, araucaria, berberis, bjork, agnbok,
cypress, hassel, mispcl, hagtorn. b0k, gullbusk, kristtorn, ask, gullregn, epletre,
falsk jasmin, gran, s0tkirsebrer, preretre, alperose, rips, sn(lbrer, syrin, barlind, lind
og krossvcd.
Rcsten av 10kkcn ble av Lars Berentsen drevet som regulrert gardsbruk. I
Hannasdal oppf0Fte han et uthus for lagring av h0y, brensel og en del jordbruksredskaper,
og besetningcn i driftsbygningen besto av 9 kyr, 1 okse, 1 kvige, 4
hester, 2 griscr, 40 h0ns og 20 duer. Boopptegnelsen ved hans dod viser at av
kj0ret0yer var her en landauer. en kurvtrille, en jaktvogn, en bredslede og en
melkckjerre. Grasproduksjonen pa 10kkcn har neppe vrert stor nok til besetningen,
sa Berentsen har vrert avhengig av a kj0pe fOr.
Ved innredningcn av sin nye bolig overf0rte Berentsen inventaret fra huset i
hyen, og etter morcns d0d 1884 ble ytterligere eldre m0bler overf0rt, hovedsakelig
i pseudorokokko. Men det aller meste av inventaret og tckstilene ble anskaffct nytt
ved innkj0p dels i Stavanger, dels fra Hamburg. Gamic fotografier og skiftet ettcr
Lars Berentsen viser at de endringer som er skjedd i 1. ctasje m.h.!. mobleringen
Fig. 6. Salongen
The lounge
• Foro: Olav A. Ellingsen
15

Fig. 7. Spisesalen ved H. M. Kongens bes0k 17.9. 1977.
16
• Foto: Leif Berge
The dining room during His Majesty the King's visit 17. Sept. 1977.
er relativt beskjedne. I gangen er der kommet til5 barokkstoler med korsstingsbroderte
trekk utf0rt av Olga Berentsen istedenfor opprinnelig 6 wienerstoler. En
sirkelrund sofa i dagligstuen med stativ i sentrum til blomsteroppsats ble i 1950­

I motsetning til sin far deltok ikke Erik Berentsen direkte i det offentlige liv,
men ofret seg til gjengjeld sa meget mer for foreninger og veldedige organisasjoner
i Stavanger. I 23 ar var han formann i Stavanger Turistforening og ble foreningens

Jacob S0mme, Severin Segelcke, Gudmund Stenersen, Per Gjemre, Emil Abrahamsen,
Sigurd Moe, Thorvald Buch og O. S. Omdahl. Av kunstnere som det
ellers her kan v

furniture and fixtures were bought for the house, and the reverence of Lars Berentsen's heirs toward, their
father's home has left the interior design one of the best preserved from that period in Norway.
The garden, with its meandering paths and exotic trees, designed by P. H. Poulsson, is also well
preserved.
The lot was farmed. Still two more buildings belonged to it, a dwelling and a barn built 1852.
Lars Berentsen had 8 children by his first wife, 4 of whom grew up. He remarried in 1892 and had a son
by his second wife, Elisa Haaland (1866-1962).
His then three surviving children of the first marriage remained at Breidablikk. The son Erik succeded
his father in the firm, but not in public life. He engaged himself in various local societies and institutions,
however.
The house underwent minor alterations shortly after 1896 and the farming was discontinued. The more
spectacular innovation in the interior is the acquisition of approximately 50 Norwegian paintings during a
ten year period following 1896.
1n his will Erik Berentsen bequeathed 250000 Norwegian kroner to develop extensioJl services at
Stavanger Museum. His sister Olga bequeathed the entire property to a legacy with the purpose of
preserving the garden and the family home intact, «in memory of a vanished Cllitural epoch in the town».
The Breidablikk Foundation was established January 1st 1972 and Stavanger Museum was endowed
with the museal responsibility. The ground floor was opened to the public August 1st 1975. The first floor
was opened September 9th 1977 after extensive restoration, and the basement October 10th 1979.
Author's address: Stavanger Museum, Musegt. 16, N-4000 Stvgr.
NOTER
1. Indstillinger med Bilage forelagte Stavanger Representantskab i 1880, s. 127.
2. Lauritz Bernhardt: Hjemmelsdokumenter vedkommende Egenresll1lkkene i Stavanger. Stvgr. 1906,
s. 30 f.
lens Zetlitz: Egenres. Stvgr. 1969, s. 67.
3. ala Aurenes: Berentsen-rellen. Stvgr. 1932, s. 66 f.
M. L. Michaelsen: Stavanger Sjl1lfartshistorie. Stvgr. 1927, s 174 f.
4. Hild Sl1lrby: Bidrag til Stavangers arkiteklUrhistorie. SMA 1973, s. 87.
5. Johan Christian Etdal: Sveitserstilen og kirkene, Fortidsvern, 1, 1984, s. 28.
6. 0ivind Hartman og 0istein Mangset: Norske jernbanestasjoner i sveitserstil. Oslo 1974, s. 96 f
7. Gunter Kokkelink: Die Neugotik Conrad Wilhelm Hases. Hannoversche GeschichtsbEiller, Neue
Foige B.22, Heft 113, Hannover 1968.
8. Hartman & Mangset, op.cit. s. 163.
9. am sveitserstilen i Norge, se Fortidsvern, nr. 1, 1984.
Videre Erik Nordin: Trabyggandet under 1800-talet. Debatt och verklighet. Den nordiska trastaden,
16. Sthlm. 1972.
10. Ingvar Molaug: Gartner P. H. Poulsson. SMA 1971, s. 103.
21