Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 889 Figur 4. Larve av strandmaurløve (3de stadium). Larver av maurløver kjennestegnes først og fremst ved de kraftige kjevene. Hodet er noe flattrykt og kroppen ovalrund i brunt/beige, med svarte flekker. Ellers har den svart spredt behåring. Foto: Anders Endrestøl 3.2 Levevis og atferd Det er sjelden man finner voksne individer av maurløver. De flyr lite, gjerne i skumringen og om natten, og lever kun en kort periode som voksne. Det er derfor vanskelige å kartlegge og dokumentere arten på dette stadiet. De kan trekkes mot lys, og kan således fanges sporadisk i lysfeller. Man kan også slumpe til å skremme arten opp på dagtid eller slaghåve de i vegetasjon i nærheten av sandforekomsten. De voksne maurløvene er predatorer og livnærer seg av små invertebrater (Greve 1966). Flygetiden i Norden er fra slutten av juni til august med en topp i juli (Meinander 1962). De aller fleste belagte individer av voksne strandmaurløver i Norge er fra slutten av juli og begynnelsen av august, men den er dokumentert fra mai til slutten av august. Spredningspotensialet til strandmaurløve er ikke kjent, men maurløver er ansett for å være dårlige flygere (Greve & Hanssen 1994, Hansen 2000). Fjellberg (1995) nevner for øvrig at kanskje vindspredning er årsaken til at man finner skogmaurløve i innlandet. I Norge er det dokumentert funn av voksne strandmaurløver flere hundre meter inn fra sjøen. Et eksempel her er Huser på Asmaløy i Hvaler, hvor det er dokumentert flere voksne strandmaurløver ca. 700 meter fra sjøen og nærmeste larvehabitat. Det samme gjelder Reff på Kirkøy, hvor det er ca. 700 m til sjøen og rundt 4 km til nærmeste kjente larveforekomst. De voksne strandmaurløvene kommuniserer høyst sannsynlig med kjemiske signaler (feromoner) (Baeckström et al. 1989). Larvene av maurløve har i motsetning til de voksne et iøynefallende og spesielt levevis som gjør at de relativt lett kan påvises på en lokalitet. Larven graver fangstgroper (trakter) i sanden, og plasserer seg selv på bunnen av denne. Traktenes størrelse (diameter) er generelt proporsjonal med larvens størrelse (larvestadium) (Hauber 1999, Scharf et al. 2009), men kan også variere 10
11 NINA Rapport 889 Figur 5. En nyklekt, voksen strandmaurløve. Her ser man tydelig de noe “kølle-formete” antennene. Foto: Hallvard Elven
Page 1 and 2: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 3 and 4: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 5 and 6: Sammendrag 3 NINA Rapport 889 Endre
Page 7 and 8: Innhold 5 NINA Rapport 889 Sammendr
Page 9 and 10: 1 Innledning 7 NINA Rapport 889 Str
Page 11: 3 Biologi og økologi 3.1 Morfologi
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 889 kjevene skiller
Page 17 and 18: 15 NINA Rapport 889 Figur 9. Larver
Page 19 and 20: 4 Utbredelse og bestandsutvikling 4
Page 21 and 22: 19 NINA Rapport 889 Sandbakken (Jom
Page 23 and 24: 21 NINA Rapport 889 Refsholtsanden
Page 25 and 26: 23 NINA Rapport 889 Sandø (Tjøme,
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 889 Lilleskagen (Hv
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 889 Nordre Nesetbuk
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 889 Eldøya (Rygge,
Page 33 and 34: Figur 28. Sandtangen nordøst på E
Page 35 and 36: 33 NINA Rapport 889 Figur 32. Store
Page 37 and 38: ! Husebystranda, Råde, Østfold 5
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 889 Figur 40. Rauer
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 889 Figur 43. Sands
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 889 Figur 46. Parad
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 889 Figur 49. Bratt
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 889 Figur 52. Geitv
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 889 Figur 56. Trakt
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 889 Figur 59. Ørek
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 889 Figur 62. Store
Page 55 and 56: 53 NINA Rapport 889 Stueviksand (S
Page 57 and 58: Fiskekroken [SW], Søndre Sandøy,
Page 59 and 60: 57 NINA Rapport 889 Gjøkvika (Søn
Page 61 and 62: 59 NINA Rapport 889 Reiertangen [N]
Page 63 and 64:
61 NINA Rapport 889 Usikre, potensi
Page 65 and 66:
5 Bestandsutvikling 63 NINA Rapport
Page 67 and 68:
65 NINA Rapport 889 I 1984 ble stra
Page 69 and 70:
6 Årsaker til tilbakegang - påvir
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 889 Figur 81. Trakt
Page 73 and 74:
71 NINA Rapport 889 Figur 82. Rynke
Page 75 and 76:
6.5 Klimaendringer 73 NINA Rapport
Page 77 and 78:
8 Prioriterte tiltak 75 NINA Rappor
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 889 restaurerte san
Page 81 and 82:
11 Referanser 79 NINA Rapport 889 A
Page 83 and 84:
81 NINA Rapport 889 Greve, L. 1966.
Page 85 and 86:
83 NINA Rapport 889 Vedlegg 1. Tota
Page 88:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426- 24
show all

Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?