Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 889 1 ! 2 ! 18 3 4 ! ! 5 ! 6 ! ! 7 9-11 ! ! 8 12-14 5 Kjente lokaliteter av strandmaurløve i Norge 0 2,25 4,5 9 13,5 18 22,5 Km ! ! 15-16 17-20 Figur 11. Kartet viser de 20 sikre lokalitetene til strandmaurløve. For lokalitetsnavn, se tabell 1 under. Kilde: Norge digitalt. Kart: Anders Endrestøl Tabell 1. Liste over de de 20 sikre lokalitetene til strandmaurløve i Norge. Lok. nr. Fylke Kommune Lokalitet 1 Telemark Kragerø Jomfruland, Sandbakken 2 Vestfold Larvik Ula, Refsholtsanden 3 Vestfold Tjøme Hvasser, Lilleskagen 4 Vestfold Tjøme Sandø 5 Østfold Rygge Eldøya 6 Østfold Rygge Nordre Nesetbukta 7 Østfold Råde Store Sletter 8 Østfold Råde Åven, Husebystranda 9 Østfold Fredrikstad Rauer, Rauerkalven 10 Østfold Fredrikstad Rauer, Skytebanen 11 Østfold Fredrikstad Rauer, Paradisbukta 12 Østfold Hvaler Asmaløy, Brattestø 13 Østfold Hvaler Asmaløy, Geitvikskjær 14 Østfold Hvaler Asmaløy, Åsebu 15 Østfold Hvaler Kirkøy, Ørekroken 16 Østfold Hvaler Kirkøy, Storesand 17 Østfold Hvaler Søndre Sandøy, Stueviksand 18 Østfold Hvaler Søndre Sandøy, Fiskekroken [SW] 19 Østfold Hvaler Søndre Sandøy, Gjøkvika 20 Østfold Hvaler Søndre Sandøy, Reiertangen [N] Arealet som oppgis for lokalitetene er basert på en skjønnsmessig vurdering og digitalisering fra ortofoto, samt feltvurderinger. Arealet representerer derfor et subjektivt, men nokså relativt mål på den samlede sandforekomsten, men som verken representerer strandmaurløvens utbredelse eller potensielle habitat på lokaliteten, siden den ofte har en snevrere utbredelse på lokalitetene en sandforekomstens utbredelse. Soneringen (vegetasjon) er basert på Lundberg & Rydgren (1994). !
19 NINA Rapport 889 Sandbakken (Jomfruland, Kragerø, Telemark) Omtale: Sandbakken naturreservat ligger på Jomfruland i Kragerø kommune (Figurene 12-13). Øya er en del av en endemorene som ble avsatt for omkring 12 000 år siden. Øya er derfor karakteristisk med sine sandavsetninger og rullesteinsstrender (Gea Norvegica Geopark 2010). Selve naturreservatet består av en langstrakt sandstrand tildels med flyvesand og havstrandenger med variert vegetasjon (bl.a. fuglevikke, strandnellik, strandsmelle, melde-arter, strandarve, sodaurt, bukkebeinurt, engstorkenebb, marehalm (eneste i Telemark), østersjørør, strandrug, strandkveke, sandstarr, strandflatbelg, asparges, strandtorn) (DN 2001). Forekomsten av strandmaurløve i Sandbakken naturreservat er kartlagt av Endrestøl (2008). Her ble det dokumentert at forekomsten var nokså snevert utbredt, men med stor tetthet (Figur 14), hvor omtrent halvparten av bestanden (utbredelse totalt ca 1.1 daa) lå utenfor naturreservatet. Forekomsten er godt beskyttet både gjennom lovverk og ferdselsreguleringer. Strandmaurløve ble først dokumentert herfra i 1917 (leg. Ruud) (Figur 78). Lokaliteten utgjør norsk sør- og vestgrense. Areal: ca. 18 500 m 2 (Figur 12). 32VNL3491526790 Vernestatus: Sandbakken ble vernet 30.06.2006 gjennom Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan Telemark (vedlegg 24, fredning av Sandbakken naturreservat, Kragerø kommune, Telemark) (Lovdata 2006a). Hanssen & Hansen (1998) angir Jomfrulands nordlige del (heriblant Sandbakken) med meget høy entomologisk verneverdi (****). Det vernede området dekker et totalareal på ca. 3000 m 2 . Av formålet fremgår følgende; “Formålet med fredningen er å bevare et naturområde med sitt biologiske mangfold i form av spesielle naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig verdi som nasjonalt referanseområde for sørlig, varmekjær sandkyst-vegetasjon og er egenartet i form av en stor, velutviklet sandstrand med forekomst av flere sjeldne arter av planter og insekter.” Sonering: Ålegras-s -> naken sand -> tangmelde/strandmelde-s-> strandarve-s -> strandkveke-s -> marehalm-s -> tørrbakkevegetasjon -> furuskog Påvirkningsfaktorer: Hanssen & Hansen (1998) påpeker tråkk på sandstrendene som trusler på Jomfruland. Etter at Sandbakken ble vernet som reservat har lokaliteten blitt mer skjermet og beskyttet mot høy menneskelig aktivitet. Likevel er det noe menneskelig aktivitet i området, både i reservatet og direkte utenfor, hvor man også finner strandmaurløve (bl.a. sandvolleyballbane). Motorisert ferdsel er også påvist (Fylkesmannen i Telemark 2010). Gjengroing er kanskje den største trusselen for denne lokaliteten på lang sikt både av naturlig vegetasjon som furu og osp, men også av rynkerose som er påvist her (Fylkesmannen i Telemark 2010). Aktuelle tiltak: Noen forslag til tiltak er nevnt i Endrestøl (2008). Dette gjelder først og fremst for å sikre og øke bestanden av strandmaurløve ved å blottlegge mer naken sand på de indre slettene. Siden lokaliteten er nokså stor, men forekomsten av strandmaurløve er nokså begrenset, ville man gjennom et slikt tiltak få økt utbredelsen av maurløven og dermed også økt robustheten i forhold til påvirkning. Dette må i så fall gjøres i samråd med botaniker for ikke å ødelegge verdifullt botanisk mangfold. Skjøtselstiltak og bevaringsmål er forøvrig presentert i forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat (Fylkesmannen i Telemark 2010). Hensyn vedrørende forekomsten av strandmaurløve er således godt innarbeidet både i forhold til skjøtsel og bevaringsmål på Sandbakken. Sandbakken, Kragerø, Telemark 0 50 100 5 200 Meter Figur 12. Flyfoto over Sandbakken, Jomfruland (Kragerø). Rød strek avgrenser sandarealet og gul prikk indikerer hovedutbredelsen for strandmaurløve. Kilde: Norge digitalt. Kart: Anders Endrestøl
Page 1 and 2: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 3 and 4: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 5 and 6: Sammendrag 3 NINA Rapport 889 Endre
Page 7 and 8: Innhold 5 NINA Rapport 889 Sammendr
Page 9 and 10: 1 Innledning 7 NINA Rapport 889 Str
Page 11 and 12: 3 Biologi og økologi 3.1 Morfologi
Page 13 and 14: 11 NINA Rapport 889 Figur 5. En nyk
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 889 kjevene skiller
Page 17 and 18: 15 NINA Rapport 889 Figur 9. Larver
Page 19: 4 Utbredelse og bestandsutvikling 4
Page 23 and 24: 21 NINA Rapport 889 Refsholtsanden
Page 25 and 26: 23 NINA Rapport 889 Sandø (Tjøme,
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 889 Lilleskagen (Hv
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 889 Nordre Nesetbuk
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 889 Eldøya (Rygge,
Page 33 and 34: Figur 28. Sandtangen nordøst på E
Page 35 and 36: 33 NINA Rapport 889 Figur 32. Store
Page 37 and 38: ! Husebystranda, Råde, Østfold 5
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 889 Figur 40. Rauer
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 889 Figur 43. Sands
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 889 Figur 46. Parad
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 889 Figur 49. Bratt
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 889 Figur 52. Geitv
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 889 Figur 56. Trakt
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 889 Figur 59. Ørek
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 889 Figur 62. Store
Page 55 and 56: 53 NINA Rapport 889 Stueviksand (S
Page 57 and 58: Fiskekroken [SW], Søndre Sandøy,
Page 59 and 60: 57 NINA Rapport 889 Gjøkvika (Søn
Page 61 and 62: 59 NINA Rapport 889 Reiertangen [N]
Page 63 and 64: 61 NINA Rapport 889 Usikre, potensi
Page 65 and 66: 5 Bestandsutvikling 63 NINA Rapport
Page 67 and 68: 65 NINA Rapport 889 I 1984 ble stra
Page 69 and 70: 6 Årsaker til tilbakegang - påvir
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 889 Figur 81. Trakt
Page 73 and 74:
71 NINA Rapport 889 Figur 82. Rynke
Page 75 and 76:
6.5 Klimaendringer 73 NINA Rapport
Page 77 and 78:
8 Prioriterte tiltak 75 NINA Rappor
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 889 restaurerte san
Page 81 and 82:
11 Referanser 79 NINA Rapport 889 A
Page 83 and 84:
81 NINA Rapport 889 Greve, L. 1966.
Page 85 and 86:
83 NINA Rapport 889 Vedlegg 1. Tota
Page 88:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426- 24
show all

Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?