Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 889 Endrestøl, A. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve Myrmeleon bore – NINA Rapport 889. 84 s. Oslo, november 2012 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2488-8 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Anders Endrestøl KVALITETSSIKRET AV Erik Framstad ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Østfold KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Ottar Krohn FORSIDEBILDE Larve av strandmaurløve Myrmeleon bore. Foto: Anders Endrestøl NØKKELORD - maurløve - Myrmeleon bore - Neuroptera - sandstrand - handlingsplan KEY WORDS - Antlion - Myrmeleon bore - Neuroptera - Norway - Beach-habitat - Action plan KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 www.nina.no NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 2 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15
Sammendrag 3 NINA Rapport 889 Endrestøl, A. 2012. Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve Myrmeleon bore – NINA Rapport 889. 84 s. Strandmaurløve Myrmeleon bore (Tjeder, 1941) tilhører orden “Egentlig nettvinger” (Neuroptera, tidl. Planipennia). Vi har 57 arter innen denne ordenen i Norge. Strandmaurløve tilhører familien Myrmeleontidae, hvor vi kun har to arter i Norge; skogmaurløve (Myrmeleon formicarius) og strandmaurløve (Myrmeleon bore). Strandmaurløve ble skilt fra skogmaurløve og vitenskapelig beskrevet som egen art av Tjeder i 1941. De voksne individene av strandmaurløven er relativt store, flygende insekter som kan minne om øyenstikkere. Forskjellen er blant annet at maurløvene har lange klubbeformete antenner og at vingene er taklagte over kroppen når dyret er i hvile. De voksne maurløvene flyr i skumringen og på natten og er dermed ikke så lette å få øye på. Larvene har derimot et meget karakteristisk levevis. Larvene av strandmaurløve lever i bunnen av trakter som de har konstruert i løs sand. Der sitter de og venter på at et byttedyr skal passere og havne ned i trakta. Larven av strandmaurløve har kraftige kjever som den bruker for å få tak i byttedyrene med, og som skiller ut både toksisk paralyserende væske og fordøyelsesvæske. Strandmaurløve er knyttet til varme, kystnære sandstrender, et habitat som både har begrenset utbredelse i Norge, og som er under press. Strandmaurløve har en meget begrenset utbredelse i Norge langs kysten fra Telemark til Østfold. Den finnes ikke i indre Oslofjord, men gjør et sprang fra Vestfold og over til Østfold. Vi kjenner i dag til 20 sikre lokaliteter av strandmaurløve i Norge, én i Telemark (Sandbakken, Jomfruland), tre i Vestfold (Sandø, Lilleskagen og Ula) og 16 i Østfold (Søndre Sandøy, Kirkøy, Asmaløy, Åven, Nordre Nesetbukta, Rauer, Store Sletter og Eldøya). Habitatene hvor strandmaurløve finnes, er avhenging av en form for forstyrrelse. Dette kan være av naturlige faktorer som vær og vind, men det kan og være i form av beite og slått eller annen menneskelig aktivitet. Truslene mot maurløvene er knyttet til at disse forstyrrelsene enten blir for intensive, noe som hindre at maurløven får konstruert trakter og jaktet, eller at de blir for ekstensive, altså at arealene gror igjen og at maurløven ikke lenger finner åpne sandarealer. Strandmaurløve er derfor naturlig sjelden med begrenset utbredelse samtidig som den er truet. Arten er derfor rødlistet som sterkt truet (EN) i Norge. For å sikre robuste populasjoner av strandmaurløve på den enkelte lokalitet må man kartlegge hver enkelt lokalitet med tanke på lokal utbredelse og aktuelle trusler. Ved høy slitasje vil det være aktuelt å kanalisere og styre ferdselen av publikum utenom de viktigste maurløveområdene. Dersom hovedtrusler er knyttet til gjengroing, bør man vurdere tiltak som lett beite, blottlegging av sand og fjerning av vegetasjon. Det foreslås en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Hovedmålsetningen med handlingsplanen må være å sikre en langsiktig overlevelse av strandmaurløve i Norge. Ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen er lagt til fylkesmannen i Østfold. Første fase av planen vil være kartlegging av utbredelse og trusler samt utarbeidelse av lokale skjøtselsplaner. Neste fase inneholder en kartlegging av potensielle lokaliteter, samt en overvåking av skjøtselseffekter på kjente lokaliteter. Siste fase inneholder evaluering og videre anbefalinger. Anders Endrestøl, NINA, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo, anders.endrestol@nina.no
Page 1 and 2: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 3: Faglig grunnlag for handlingsplan f
Page 7 and 8: Innhold 5 NINA Rapport 889 Sammendr
Page 9 and 10: 1 Innledning 7 NINA Rapport 889 Str
Page 11 and 12: 3 Biologi og økologi 3.1 Morfologi
Page 13 and 14: 11 NINA Rapport 889 Figur 5. En nyk
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 889 kjevene skiller
Page 17 and 18: 15 NINA Rapport 889 Figur 9. Larver
Page 19 and 20: 4 Utbredelse og bestandsutvikling 4
Page 21 and 22: 19 NINA Rapport 889 Sandbakken (Jom
Page 23 and 24: 21 NINA Rapport 889 Refsholtsanden
Page 25 and 26: 23 NINA Rapport 889 Sandø (Tjøme,
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 889 Lilleskagen (Hv
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 889 Nordre Nesetbuk
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 889 Eldøya (Rygge,
Page 33 and 34: Figur 28. Sandtangen nordøst på E
Page 35 and 36: 33 NINA Rapport 889 Figur 32. Store
Page 37 and 38: ! Husebystranda, Råde, Østfold 5
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 889 Figur 40. Rauer
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 889 Figur 43. Sands
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 889 Figur 46. Parad
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 889 Figur 49. Bratt
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 889 Figur 52. Geitv
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 889 Figur 56. Trakt
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 889 Figur 59. Ørek
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 889 Figur 62. Store
Page 55 and 56:
53 NINA Rapport 889 Stueviksand (S
Page 57 and 58:
Fiskekroken [SW], Søndre Sandøy,
Page 59 and 60:
57 NINA Rapport 889 Gjøkvika (Søn
Page 61 and 62:
59 NINA Rapport 889 Reiertangen [N]
Page 63 and 64:
61 NINA Rapport 889 Usikre, potensi
Page 65 and 66:
5 Bestandsutvikling 63 NINA Rapport
Page 67 and 68:
65 NINA Rapport 889 I 1984 ble stra
Page 69 and 70:
6 Årsaker til tilbakegang - påvir
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 889 Figur 81. Trakt
Page 73 and 74:
71 NINA Rapport 889 Figur 82. Rynke
Page 75 and 76:
6.5 Klimaendringer 73 NINA Rapport
Page 77 and 78:
8 Prioriterte tiltak 75 NINA Rappor
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 889 restaurerte san
Page 81 and 82:
11 Referanser 79 NINA Rapport 889 A
Page 83 and 84:
81 NINA Rapport 889 Greve, L. 1966.
Page 85 and 86:
83 NINA Rapport 889 Vedlegg 1. Tota
Page 88:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426- 24
show all

Faglig grunnlag for handlingsplan for strandmaurløve ... - NINA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?